Hans Martin Storø

Økt produksjon av bioenergi i Namdalen

Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer

2006

Tittel : ØKT PRODUKSJON AV BIOENERGI I NAMDALEN

Forfatter : Hans Martin Storø

Notat : 2006:10

Prosjektnummer : 1604

ISSN : 0809–9634

Prosjektnavn : Økt produksjon av bioenergi i Namdalen

Oppdragsgiver : Næringsdrivende innenfor skognæringa i Namdalen og Bindal,med Namdal Skogselskap som koordinator

Prosjektleder : Hans Martin Storø

Layout/redigering : Solrun Fossum Spjøtvold

Referat : Gjennomføring av nettverksbygging, kompetanseoppbygging og markedskartlegging, med formål å realisere en sterkere satsning på bioenergi i regionen

Emneord : Bioenergi, Skogbruk, Vannbåren varme

Dato : Oktober 2006

Antall sider : 33

Pris : 50,–

Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 4057 - Nordsia, 7726 STEINKJER telefon 74 13 46 60 telefaks 74 13 46 61

i

FORORD Prosjektet "Økt produksjon av bioenergi i Namdalen" har blitt gjennomført etter initi-ativ fra mange forskjellige aktører i næringskjeden i kommunene i Namdalsregionen. Deres representanter har igjennom prosjektets styringsgruppe foretatt de nødvendige beslutninger vedrørende prosjektets framdrift.

Prosjektet har igjennom hele prosjektperioden vert ledet av Nord-Trøndelagsforskning (NTF) med Hans Martin Storø som prosjektleder. Etter at hele prosjektets aktivitet var gjennomført, ble NTF omdannet til selskapet Trøndelag Forskning og Utvikling AS pr. april 2006, og de gjennomførte aktivitetene i prosjektet blir derfor rapportert med et notat fra Trøndelag Forskning og Utvikling AS.

I forbindelse med prosjektavslutningen vil jeg benytte anledningen til å takke pro-sjektets styringsgruppe for et godt samarbeid og faglig dialog igjennom prosjekt-perioden. Dessuten vil jeg benytte anledningen til å rette en spesiell takk til Andreas Aavatsmark, som bidro med et sterkt engasjement for å få samlet aktører i Namdalen som var engasjert for å få realisert en bioenergisatsning i regionen, i et felles forpro-sjekt. Uten hans engasjement ville det ikke vært mulig å få realisert prosjektet.

Steinkjer, oktober 2006

Hans Martin Storø prosjektleder

iii

INNHOLD

side

FORORD i INNHOLD iii FIGURLISTE iv TABELLER iv SAMMENDRAG v

1. INNLEDNING 1

2. GJENNOMFØRINGEN AV PROSJEKTET 3 2.1 Markedskartlegging for salg av vannbåren varme og pellets 4

2.1.1 Vannbåren varme 4 2.1.2 Ovnsvarme 5 2.1.3 Felles for begge varmekilder 5 2.1.4 Kompetanseoppbygging og nettverksbygging 5

2.2 Aktuelle produksjoner 6

3. MARKEDSKARTLEGGING 7 3.1 Namdalen 7 3.2 Innherred 11 3.3 Konklusjon markedskartleggingen 14

4. KOMPETANSEOPPBYGGING OG NETTVERKSBYGGING 15 4.1 Studiereise til Østlandet 16 4.2 Studiereise til Sverige 17 4.3 Møteaktivitet 19

5. KONKRETE UTBYGGINGSPROSJEKTER 21

6. KONKLUSJON 25

iv

BILDELISTE

Bilde side

4.1: Skogsmaskin laster opp hogstavfall, for transport til varmekraftverk 17 4.2: Råstofflogistikk ved Jemtkraft sitt varmekraftverk i Østersund 18 4.3: Kraftgeneratorer ved Jemtkraft i Østersund 19

TABELLER

Tabell side

3.1: Resultat for Namsos kommune 8 3.2: Resultat for Overhalla kommune 9 3.3: Resultater Grong kommune 9 3.4: Resultater for Snåsa kommune 10 3.5: Resultater Verdal kommune 12 3.6: Resultater for Stjørdal kommune 13

v

SAMMENDRAG Prosjektet "Økt produksjon av bioenergi i Namdalen", har blitt gjennomført som et felles forprosjekt for forskjellige aktører med planer eller interesse for bioenergi-satsninger i Namdalsregionen. Formålet med et slikt felles forprosjekt har vært å sam-ordne forskjellige prosjektideer via nettverksbygging, og gi dem en best mulig sjanse for å lykkes, med bl.a. kompetanseoppbygging og markedsanalyser.

I prosjektperioden har det blitt gjennomført flere fagmøter og to lengre studieturer for de deltakende aktørene. Disse ble lagt til Østlandet og Midt-Sverige. Studieturene ga til sammen et godt innblikk i produksjonsteknologi og kompetanseutviklingen innen-for de forskjellige bioenergiproduksjonene. Studieturene hadde også relativt god del-takelse fra de aktørene som deltok i prosjektet.

I forbindelse med markedskartleggingen, ble det gjennomført undersøkelser for å klarlegge hvilke markedsmuligheter som eksisterte for leveranse av bioenergi som vannbåren varme i de fleste kommuner i Namdalen, og i kommunene Steinkjer, Ver-dal, Levanger og Stjørdal. Dette ga et resultat hvor det største potensialet for et stor-skala biobrenselanlegg var i Namsos, mens det også var betydelige markedspotensial for mindre satsninger i de andre kommunen som ble kartlagt.

Dette resulterte i at prosjektet i avslutningen besluttet at man skulle arbeide for å vide-reføre aktiviteten igjennom realisering av konkrete utbyggingsprosjekter i Namsos, Grong og Kolvereid/Rørvik. Dette arbeidet ble for lokaliseringsalternativene i Namsos og Grong avsluttet i forbindelse med gjennomføringen av arbeidet med å organisere nye prosjekter, da det ble avklart at forprosjektets innsats ikke ville få noen betydning for om dette arbeidet ville bli videreført eller ikke. For Grong sin del kom et oppføl-gingsprosjekt i gang med NTE som samarbeidspartner, mens i Namsos var strategiske valg til store aktører som Moelven Van Severen AS og Skogeierforeninga Nord av-gjørende for realiseringa av en slik satsing.

I Ytre Namdal ble det derimot lagt ned et stort arbeid for å samle aktørene om en fel-les satsning på bioenergi. Dette lyktes ikke pga for store interne motsetninger mellom de forskjellige aktørene i regionen. Et kompetansemeglingsprosjekt rettet mot bygde-mobiliseringsgruppen ved Værum skolekrets i Nærøy ble derfor det eneste resultatet av dette arbeidet.

Som konklusjon må det imidlertid kunne fastslås at forprosjektet har bidratt til at bio-energisatsning har kommet i fokus hos flere viktige aktører i Namdalen, og de samme aktørene har blitt tilført viktig kunnskap og kompetanse via prosjektets virksomhet. Det må derfor kunne fastslås at målsetningen med prosjektet er oppfylt.

1

1. INNLEDNING Skognæringen har i de senere årene slitt med redusert lønnsomhet, som spesielt er forårsaket av problemer med lave priser på råvarer til treforedlingsindustrien. Prisene på massevirke og industriflis har blitt dramatisk redusert målt i faste kroner, samtidig som kvalitetskravene til virket som treforedlingsindustrien etterspør har blitt fort-løpende skjerpet.

Med den utvikling som skogbruket har opplevd i sin volumproduksjon i de senere årene, har derfor en stadig større del av virket blitt usalgbart. I eldre bestand består en større andel av virket av tørrgran og rotråte, en effekt som sammen med skjerpede kvalitetskrav gir en dramatisk økning i volumet av mindreverdig virke. Tynnings-drifter for uttak av massevirke vil dessuten være svært ulønnsomme med dagens mas-sevirkepris, og aktualiserer behovet for alternativ avsetning for dette virket.

Den lave prisen på industriflis i kombinasjon med høye kvalitetskrav, har dessuten gjort produksjon av flis ulønnsom for små sagbruk. Investeringsbehovet for barke-anlegg og flishogger som tilfredstiller kvalitetskravene til flisa, krever betydelige skurkvantum for at investeringen skal bli lønnsom med dagens flispris. Trelast-industrien og treindustrien har dessuten en del andre biprodukter som bark, sagflis, høvelspon og avkapp, som det er dårlig marked for. Totalt er det derfor betydelige kvanta med biprodukter som får en dårlig utnyttelse i trelastindustrien og treindustrien.

For Namdalen er dette viktig for verdiskapning og sysselsetning, med den store betyd-ningen som skogbruket og virkesressursene har for regionen. Flere aktører i skog-næringen i regionen har derfor tatt initiativ til et arbeid for å initiere til ny satsning på bioenergi. En slik utnyttelse av råstoffet vil kunne omfatte både de forskjellige bi-produktene fra industrien, og mindreverdig virke fra skogbruket. Med mulighet for leveranse av grønnflis vil lønnsomheten i skogkultur også kunne økes, ved at virket kan kjøres direkte til flis i forbindelse med tynning og ungskogpleie.

Ønsket om satsning ble vurdert til å omfatte hele næringen, slik at det ble vurdert som hensiktsmessig at arbeidet ble innledet med et samlet forprosjekt. Forprosjektet kunne deretter samordne en del tiltak som er nødvendig for å sikre en vellykket satsning.

3

2. GJENNOMFØRINGEN AV PROSJEKTET For å få til en samordnet satsning på bioenergi, ble det avholdt et oppstartsmøte på Aavatsmarka gård den 11.12.2002. Her ble det besluttet at et felles forprosjekt for de forskjellige aktørene var den beste framgangsmåten for at en slik satsning skulle få en vellykket start. Slik kunne man skaffe seg felles kunnskap om marked og produk-sjonsteknologi, som siden kunne brukes i mange forskjellige prosjekter. Produsenter kunne også knyttes sammen i et nettverk, slik at de i fellesskap kan påta seg større leveranser.

Følgende aktører sa seg interessert i å delta i forprosjektet:

• Andreas Aavatsmark/Aavatsmark sag • Norske Skog Skogene • Ove Johan Romstad • Elg Elstad • Jostein og Svein Arne Ringstad • Daniel Gåsbakk • Knut Eide • Erling Moe • Gåsbakk og sønner • Buvik Sag • Moen Sag • Lillebærre Sag • Lund Sagbruk • Vikan Trelast AS • Li Bjørk • Namdal Skogselskap • Inn-Trøndelag Skogselskap • HiNT • Grong kommune • Bindal kommune • Nærøy kommune • AS Bindalsbruket • Plathes Eiendommer • Fred Olsen & Co • Ole Bangstad • Arne Hildring • Bindal Skogeierlag

4

Aktørene vurderte markedskartlegging som det viktigste i forprosjektet. I forbindelse med bioenergisatsningen vil det dessuten være svært nytting å inneha markeds-kunnskap for på et tidlig stadium vurdere i hvilken form for bioenergi prosjektet burde ta utgangspunkt i. Slik kan utredning av produksjonsmetoder mer målrettes mot den formen som er aktuell av flis, pellets eller briketter. Likeledes bør man få avklart om man må levere energien som ferdig vannbåren varme, eller om markedet for bioråstoff som flis og briketter er tilstrekkelig.

Arbeidet med kompetanseheving rundt bioenergi, spesielt med henblikk på produk-sjonsteknologi ble igangsatt delvis parallelt med markedskartleggingen. De avgjø-rende valg rundt hvilken produksjon som kunne prioriteres i aktuelle delprosjekter måtte imidlertid foretas etter at man var blitt kjent med de nødvendige resultater fra markedskartleggingen. Nettverksbygging blant aktuelle leverandører og kompetanse-miljø, kunne imidlertid gjennomføres parallelt med markedskartleggingen.

2.1 Markedskartlegging for salg av vannbåren varme og pellets

Trevirke til oppvarming er billigere enn olje, og dermed et framtidsretta alternativ. Eksempler på uforedlet, fast biobrensel er ved, flis, bark og halm. Faste foredlede biobrensler er mer bearbeidet, og råstoffet blir hogd eller kvernet/malt til flis og tørket før briketter, pellets eller pulver kan produseres. Råstoff brukt til framstilling av faste, foredlede biobrensler kan være avfallsvirke fra sagbruk og tre-bearbeidende industri, bark fra skogindustrien, skogflis og halm.

I Namdalen er det stort potensial for levering av råstoff til flis, pellets og briketter. For å vite om det vil være lønnsomt å etablere bearbeidende enheter, ønsker vi å kartlegge muligheten for å leveranse av fyringsflis, pellets og briketter.

2.1.1 Vannbåren varme Fyringsflis og briketter kan brukes til vannbåren varme.

Flis og briketter er forholdsvis plasskrevende, og transportavstand fra produksjonsledd til marked er en begrensning. Vi valgte derfor å begrense markedskartleggingen til Nord-Trøndelag for disse produktene. Markedet deles opp i Namdalen og Inn-Trøn-delag, slik at vi får mulighet til å sammenlikne resultatene i de to forskjellige om-rådene og eventuelt velge ut det mest aktuelle markedet. Vi ønsket å kartlegge antallet bygg over en viss størrelse som har oljefyring med mulighet for omlegging til flis eller briketter, og antall planlagte nye bygg med vannbåren varme som oppvarmingskilde.

5

Metode • Kontaktet utvalgte kommuner i de forskjellige områdene:

1. Namdalen: Grong, Namsos, Snåsa, Vikna, Overhalla, Lierne, Høylandet og Nærøy

2. Inn-Trøndelag: Steinkjer, Verdal, Levanger og Stjørdal Få oversikt over kommunenes bruk av vannbåren varme som oppvarmingskilde i egne bygg, andres bygg og i framtidig byggeprosjekt i kommunene.

• Kontaktet NTE for å kartlegge hvilken informasjon de hadde når det gjelder markedet for leveranse av fyringsflis og briketter.

• Kontaktet Enova for å kartlegge hvilken informasjon de hadde når det gjelder markedet for leveranse av fyringsflis og briketter.

2.1.2 Ovnsvarme Vi ønsker i tillegg å kartlegge det nasjonale markedet på pellets og briketter til bruk i pelletsovner.

Metode • Kontaktet produsenter av pelletsovner for å få informasjon om antall solgte

ovner, samt forventet salg de nærmeste årene. • Kontaktet leverandører av briketter og pellets i dag for å få informasjon om

deres erfaringer når det gjelder markedet for disse produktene. • Kontakte Enova for å kartlegge hvilken informasjon de innehar når det gjelder

markedet for leveranse av pellets og briketter. • Kontakte Norsk Bioenergiforening for å kartlegge hvilken informasjon de

hadde når det gjelder markedet for leveranse av pellets og briketter.

2.1.3 Felles for begge varmekilder I Sverige har man kommet lengre når det gjelder bruk av biobrensel enn vi har i Norge. Vi ville derfor i tillegg forsøke å skaffe opplysninger om svenske erfaringer angående leveranse av fyringsflis, briketter og pellets.

Til slutt ville vi forsøke å kartlegge eventuelle konkurrenter innenfor produksjon av fyringsflis og briketter i Nord-Trøndelag, og produsenter av pellets og briketter nasjo-nalt.

2.1.4 Kompetanseoppbygging og nettverksbygging I arbeidet med å bygge opp et bioenergimiljø i Namdalen var tilføring av kompetanse om bioenergiproduksjon til skognæringen i regionen et prioritert arbeidsområde. Be-tydningen av kompetanse ved oppstart av en ny næring, er et svært viktig område.

Nettverksbygging er viktig som virkemiddel for å bygge et fagmiljø, samt å føre potensielle leverandører sammen for å kunne legge forholdene til rette for aktuelle

6

fellestiltak. Igjennom samarbeidstiltak vil mulighetene for de forholdsvis små leveran-dørene til å påta seg relativt større oppdrag være tilstede.

For at oppslutningen om slike tiltak skal bli optimal, vil det være hensiktsmessig å samordne det faglige og sosiale i dette arbeidet. Aktørene knyttes sammen ved at fag-møter gjennomføres i et sosialt fellesskap, hvor kontakter knyttes mellom aktuelle leverandører. For at deltakerne skulle kunne skaffe seg tilfredstillende kompetanse om produksjon av bioenergi, ble det lagt opp til at aktuelle produksjonsanlegg ble besøkt. Igjennom slike reiser er mulighetene til å bygge nettverk også store. I denne forbin-delsen vil studieturer til Østlandet og Sverige være aktuelle.

2.2 Aktuelle produksjoner Etter at markedskartlegging og kompetanseoppbygging/nettverksbygging var gjen-nomført, ble det vurdert aktuelle driftsprosjekt. Kompetansen og kontaktnettet som ble bygget opp igjennom forprosjektet, kunne utnyttes til å vurdere hvilke produksjoner som var aktuelle og hvor stort de kunne dimensjoneres. Aktørene kunne så avgjøre hva som det var hensiktsmessig å satse på, større anlegg i fellesskap eller mindre an-legg hos den enkelte leverandør.

Når disse forholdene var vurdert ville aktiviteten kunne konsentreres i nye prosjekt, hvor utbygging av produksjonsanlegg hos den enkelte produsent, leverandør eller produksjonsnettverk prosjekteres og gjennomføres. Aktiviteten overføres da til nye prosjekt. Forprosjektet har hatt som klar målsetning at satsningen skulle videreføres med minimum et konkret bioenergiprosjekt, som omfatter hele verdikjeden fra virkes-leverandør og fram til forbruker.

7

3. MARKEDSKARTLEGGING I forbindelse med arbeidet for å gjennomføre markedskartleggingen slik det var skis-sert, ble først Skogeierforeninga Nord, Enova og NTE kontaktet. Noe som var forut-sagt pga. at disse institusjonene selv hadde klarlagt at de satt på betydelige kunnskaper om bioenergi og mulighetene for en større satsning i Nord-Trøndelag.

Kontaktene med Enova og Skogeierforeninga Nord ga imidlertid et relativt magert resultat. Det var her snakk om lister på 10–12 prosjekter som de hadde støttet økono-misk eller deltatt i med faglig bistand. Det meste av dette hadde imidlertid ikke blitt realisert. For NTE var det imidlertid snakk om en del arbeid som var gjennomført i egen regi og i prosjekter sammen med andre. Denne informasjonen har gitt en del nyttig bakgrunnskunnskap, men ga ikke konkret informasjon om hvilke markeds-muligheter som ligger i vårt nærområde.

Etter at det ble gjennomført kontakt mot Namsos kommune, Overhalla kommune, Høylandet kommune, Grong kommune, Lierne kommune, Snåsa kommune, Vikna kommune, Nærøy kommune, Steinkjer kommune, Verdal kommune, Levanger kom-mune, Stjørdal kommune og bedriftene Miljøutvikling AS i Namsos og Biovarme AS, fikk vi imidlertid en del informasjon om forekomsten av vannbåren varme i Nord-Trøndelag. Fra kommunene har imidlertid informasjonen vært svært varierende, som i hovedsak skyldes store variasjoner i hvordan kommunene har systematisert sin infor-masjon, og i hvor stor grad de tilsatte i kommunene har en faglig interesse i forhold til temaene bioenergi og energiforbruk.

For en del kommuner krever en utlevering av opplysninger at alle regnskapsbilag gjennomgås, som vil kreve store administrative ressurser. Imidlertid utmerket kom-munene Namsos og Stjørdal seg med å yte stor velvilje til prosjektet, og organisere nødvendig kunnskap om sitt energiforbruk på en bevist og strategisk måte.

3.1 Namdalen For Namsos kommune sine bygninger er resultatet av undersøkelsen som følger:

8

Tabell 3.1: Resultat for Namsos kommune

Bygg Oljeforbruk (liter) 2002 Tilfeldig kraft (kWh) 2002 Namsos Barneskole 7 000 96 919

Oasen Svømmehall 32 004 732 765

Høknes Barneskole 23 600 640 516

Bangsund Skole 28 928 212 269

Brannstasjonen 23 573 Ikke el-kjel

Namsos idrettshall 13 061 154 660

Klinga Bo og Servicesenter 15 136 160 913

Namsos sykeheim ** 28 000 181 213

Gamle namsos bs- senter 0 467 478

Vestbyen Skole 8 000 233 237

Skogtun/Åketun *** 13 000 0

Bjørkly skole 15 000 78 829 Nye Namsos bs- senter (Østre Omsorgssenter)* 16 410 37 595

Gamle "Gymnaset" (nye Høknes u-skole) 46 692 251 881

Otterøy Bo-og Servicesenter 9 706 Ikke el-kjel

Namsos bydrifts servicebygg i Hestmarka 17 000 ukjent forbruk * Bygget ble tatt i bruk i des-02.

** Utbygging 2003/-04

*** Utbygging 2003/-04

Når vi tar hensyn til at "Nye Namsos bs- senter" ble tatt i bruk i desember 2002, kan vi estimere et årlig energiforbruk for disse kommunale bygningene på 347 000 liter fyringsolje og 3 248 275 kWh i elektrisk kraft. Det er usikkert om alt dette kan erstat-tes med bioenergi, da driften av el-kjelene i hovedsak er forårsaket av kortsiktige svingninger i energibehovet, med dertil hørende problemer med å tilpasse oljefor-bruket til behovet. Vi kan imidlertid fastslå at oljeforbruket og en del av el-forbruket kan erstattes.

I tillegg til de kommunale bygg, har følgende bygninger med private eller andre offentlige eiere sentralfyring i Namsos kommune:

• Sykehuset Namsos • Olav Duun vgs • Gilde Bøndernes Salgslag • Tine (Namdalsmeieriet) • Bjarne Wist • Amfisenteret (Rema) • Namsos Samfunnshus • Sentrumskvartalet • Nava • Havnegata 1 (Gamle Jernvaren)

9

• Telebygget • Fokus bank • Domus • "Ullvaren" • Otto Moe • Industribygget • Felleskjøpet • "Gamle Central Hotell"

I Overhalla kommune har følgende bygninger vannbåren varme, med oppgitt energi-forbruk:

Tabell 3.2: Resultat for Overhalla kommune

Bygg Oljeforbruk (liter) 1999 Tilfeldig kraft (kWh) 1999 Rådhuset 10 000 262 453

Overhalla Barne- og Ungdomsskole 12 000 305 845

Hunn skole 225 826

Sykeheimen 20 000 500 000

Dette gir et årlig energiforbruk til vannbåren varme på 42 000 liter olje og 1 294 124 kWh i elektrisk kraft, for Overhalla kommune. I tillegg til dette har to bygg ved Olav Duun vgs avd. Barlia vannbåren varme, men den blir produsert med bioenergi fra Midtre Namdal Avfallselskap (MNA).

I Grong kommune har følgende bygninger vannbåren varme, med oppgitt energi-forbruk:

Tabell 3.3: Resultater Grong kommune

Bygg Oljeforbruk (liter) 2001 Tilfeldig kraft (kWh) 2001 Grong Barneskole ? 225 000

Grong samfunnshus ? 1 224 000

Harran Oppvekstsenter ? 387 000

Grong kommunehus ? 347 000

Grong syke og aldersheim ? 1 550 000

Ekker Barnehage ? ?

Opplysningene fra Grong kommune skiller ikke ut noe oljeforbruk, slik at det er usik-kert om de bare har installert elektrokjeler, eller om oljeforbruket er omregnet i kWh. Uansett gir dette 3 733 000 kWh i totalt energiforbruk, samt forbruket til Ekker Barnehage som ikke er oppgitt.

I Høylandet kommune har følgende kommunale bygninger vannbåren varme:

• Høylandet Barne- og Ungdomsskole

10

• Høylandet sykeheim • 5 boliger

Det er ikke oppgitt noe energiforbruk for disse bygningene.

I Lierne kommune har følgende kommunale bygninger vannbåren varme:

• Samfunnshuset • Stortangen skole • Sørli skole • Lierne helsetun • Sørlihallen • Gamle Herredshuset

I tillegg har eiendommen "Granbakken" som er solgt, vannbåren varme.

Totalt for disse bygningene er forbruket i perioden 1.1.03–3.12.03 på 176 000 liter olje og 176 000 kWh.

I Snåsa kommune har følgende bygninger vannbåren varme, med oppgitt energi-forbruk:

Tabell 3.4: Resultater for Snåsa kommune

Bygg Oljeforbruk (liter) 2002 Tilfeldig kraft (kWh) 2002 Herredshuset 2 000 170 000

Brede skole og samfunnshus 3 000 104 000

Sameinternatet 3 000 133 000

Sameskolen 0 197 000

Dette gir et totalt energiforbruk på 8 000 liter olje og 604 000 kWh elektrisk kraft for Snåsa kommune. I tillegg til dette har bedriftene Øverbygg og Snåsa skifer installert vannbåren varme utvunnet fra bioenergiressursen i biproduktene fra Øverbygg sin produksjon.

I Vikna kommune har følgende bygninger vannbåren varme:

• Rørvik sykestue (eier Vikna kommune) • Vikna aldershjem (eier Vikna kommune) • Rørvik svømme- og idrettshall (eier Vikna kommune) • Søsterskipet (eier Siva) • Kysthotellet • Gamle Telenor (eier Innovasjon Rørvik) • Rørvik sanitetsforenings boliger (17–18 stk)

11

Det har ikke vært mulig å skaffe opplysninger om energiforbruket ved disse bygning-ene.

I Nærøy kommune har følgende bygninger vannbåren varme:

• Eldste fløy av Rådhuset (250 kW i kapasitet) • Kolvereid Barneskole (300 kW i kapasitet) • Kolvereid Barnehage (Bare El kjel) • Nærøy Bo og Behandlingssenter (400 kW i kapasitet) • Kolvereid Fjordhotell • Hagan Gartneri

Opplysninger om energiforbruk har ikke blitt klarlagt til nå.

3.2 Innherred I Steinkjer er markedet noe mindre, men følgende bygninger og andre anlegg har sen-tralvarme:

• Deler av rådhuset (281 000kWh) • Delvis Steinkjer skole • Skarpnes skole (61 000kWh) • Røysing skole (33 000kWh) • Ogndal eldresenter • Steinkjer eldresenter (110 000kWh) • Steinkjer sykehjem (55 000kWh + bioenergi fra Inntre) • Brannstasjonen (435 000kWh) • Kvam eldresenter • Gamle Lysheim skole (14 000kWh) • Idrettshallen på Gullbergaunet (Bioenergi fra avfallsanlegg) • Gressmatta på Gullbergaunet (Bioenergi fra avfallsanlegg) • Kasernene på Sannan • Skogskolen • Statens Hus • Steinkjer samfunnshus • Steinkjer vgs • Dampsaga (Kjøpesenter, kulturhus og badeanlegg) (Bioenergi fra Inntre)

Samt at følgende bygninger sannsynligvis også har vannbåren varme:

• Veikontoret

12

• Egge vgs • HiNT • Mære landbruksskole • Grand Hotell • Tingvold Hotell

Det ser derfor ikke ut til at Steinkjer er et like stort marked for bioenergi, da fore-komsten av bygninger med vannbåren varme ikke er like stor som i Namsos, samt at flere store anlegg alt har satset på bioenergi.

I Verdal har følgende bygninger vannbåren varme, med oppgitt energiforbruk:

Tabell 3.5: Resultater Verdal kommune

Bygg Oljeforbruk (kWh) 2002 Tilfeldig kraft (kWh) 2002 Verdalsøra Barneskole 222 000 335 000

Verdalsøra Ungdomsskole 270 000 1 235 000

Vuku skole 104 000 917 000

Vinne gamle skole 0 91 000

Verdal Bo og helsetun 215 000 1 117 000

Ørmelen Bo og helsetun 315 000 755 000

Stikket omsorgsboliger 115 000 735 000

Herredshuset 117 000 166 000

Brannstasjon 30 000 146 000

Vuku Bo og helsetun 70 000 202 000

Dette gir et totalt energiforbruk på 7 157 000 kWh for oppvarming av vannbåren varme i kommunale bygninger i Verdal.

I Levanger har følgende bygninger vannbåren varme:

• Rådhuset (opprinnelig del) • Levanger skole • Brannstasjon • Breidablikktunet + 2 boliger • Nesheim skole • Skogn Helsetun (delvis) • Skogn Barne- og Undomsskole • Herredshuset Skogn • Herredshuset Ytterøya • 2 trygdeboliger Åsen • Mule skole • Frol Ungdomsskole/Hegle Barnehage • Bakken Trygdebolig

13

• Røstad Næringsbygg (forsynes av firmaet Biovarme) • HiNT (forsynes av firmaet Biovarme)

Firmaet Biovarme forsyner 5 bygninger på Røstad (HiNT og Næringsbygget) med bioenergi, som representerer 2 500 000 kWh varme. For de andre kommunale byg-ningene i Levanger har vi ikke mottatt noen informasjon om størrelsen på energi-forbruket. Vi har heller ikke klart å skaffe tilveie informasjon om private og andre offentlige bygninger med vannbåren varme i Levanger.

Alt tyder imidlertid på at det er et betydelig potensial for bioenergi i Levanger.

I Stjørdal har følgende kommunale bygg vannbåren varme, med oppgitt energiforbruk:

Tabell 3.6: Resultater for Stjørdal kommune

Bygg Oljeforb. (kWh) 2002 Tilfeld. kraft (kWh)

2002 Fjernvarme (kWh)

2002

Stjørdal Rådhus adm. del 47 642 41 850 1 112 000

Stjørdal folkebibliotek 0 78 120 0

Ungdommens hus 0 29 679 0

Stjørdal kommunale kino 0 112 662 0

Stjørdalshallen 0 313 722l 0

Svømmehallen 0 627 445 0

Fosslia skole 58 600 176 011 0

Halsen Barneskole 13 394 309 700 272 000

Hegra Barneskole 18 108 155 300 0

Lånke skole 138 000 277 272 0

Skatval skole/hall/helsesenter 91 799 297 825 0

Skatval Bosenter 48 529 305 837 0

Fosslia Bosenter (Helårsvirkning) Ca. 250 000 Ca. 260 000 0

Halsen Sykehjem 147 500 367 150 0

Stjørdal Sykehjem 215 485 629 216 291 000

Dette gir et totalt energiforbruk på 6 685 846 kWh til oppvarming av de kommunale byggene med vannbåren varme.

I tillegg til de kommunale byggene, har følgende bygninger på Stjørdal vannbåren varme:

• Trondos • Torgkvartalet • Ole Vig vgs

14

• Postbygget • Værnes Flystasjon • Statoil

En betydelig del av denne vannbårne varmen benytter fjernvarme som energikilde. Fjernvarmen utvinnes fra havet med varmepumper. Flere bygg med vannbåren varme har imidlertid en beliggenhet som muliggjør tilkobling til fjernvarmenettet, men det er ikke tilstrekkelig kapasitet på det eksisterende fjernvarmeanlegget. Utviding med et bioenergianlegg som ekstra energikilde for fjernvarmeanlegget, vil derfor være en svært aktuell løsning.

3.3 Konklusjon markedskartleggingen Den kartleggingen som er utført viser at de opplysninger som er gitt om energiforbruk ved kommunale bygninger i Nord-Trøndelag, utgjør et energiforbruk 23,9 mill kWh (+573 000 liter olje). Dette tilsvarer ca. 35 000 m3 fast målt energiflis dersom dette ble omlagt til bioenergianlegg. Av dette er ca. 9 mill kWh i Namdalskommunene (+ fyringsoljen, ca. 13 000 m3 fast mål).

Når vi inkluderer private og andre offentlige bygninger i Namsos og bygningene i Nærøy, Vikna og Høylandet, som vi ikke har opplysninger om energiforbruket til, kan vi anta at en omlegging til bioenergi i alle disse byggene vil kreve anslagsvis 30 000 – 50 000 m3 trevirke.

15

4. KOMPETANSEOPPBYGGING OG NETTVERKSBYGGING

Kompetanseoppbygging og nettverksbygging har vært en viktig del av dette bioener-giprosjektet. Prosjektet hadde sin basis i aktive ressurspersoner som deltar i tilgren-sende næringer i dag, eller innehadde et betydelig engasjement for å delta i utviklingen av kommersiell bioenergiproduksjon i regionen. Noe som medførte at de aktivitetene som ble gjennomført i prosjektet var et resultat av de prioriteringer som de forskjellige næringsaktørene gjorde ut ifra hva de vurderte som mest nyttig utifra de behov for kompetanse som de hadde.

Det ble gjennomført et forberedende møte den 11.12.2002 på Aavatsmark gård, hvor følgende personer deltok:

Jostein Ringstad, Elg Elstad, Erling Moe, Ove Romstad, Andreas Aavatsmark, Anders Aavatsmark og Hans Martin Storø.

Her ble det drøftet og gjennomgått hvilke aktiviteter som burde prioriteres i et slikt prosjekt, og deriblant ble kompetanseoppbygging vurdert som svært viktig, for å skaffe seg kunnskap om hva som skjedde av nyutvikling på fagområdet. Likeledes ble nettverksbygging vurdert som avgjørende for at større utbyggingsprosjekter kunne bli realisert. Her var det en klar erkjennelse av at på dette området måtte næringen løfte i flokk dersom bioenergiproduksjon skulle kunne utvikles i stor skala av skognæringen i Namdalen. Dette ble vurdert som like avgjørende for en mulig realisering av en ny næring, som markedskartlegging og arbeid med konkrete utbyggingsprosjekter.

Dette møtet ble senere fulgt opp med et formelt oppstartsmøte på Skogmo Gjestgiveri, hvor flere av prosjektets deltakere deltok. Her ble det foretatt formelle beslutninger, om hvilke oppgaver som skulle prioriteres i prosjektet, og prosjektets styringsgruppe ble valgt. I den forbindelse ble det lagt vekt på at de forskjellige typer prosjekt-deltakere skulle være representert i styringsgruppen. Namdal Skogselskap påtok seg ledervervet som ble vurdert til å kunne komme til å kreve noen arbeid som det ikke var mulig å kompensere innenfor prosjektets budsjett. Ellers ble Jon Nesser (opprin-nelig Knut Berger, men han trakk seg etter at han fikk permisjon fra stillingen i Norske Skog når han ble valgt til ordfører i Namsskogan høsten 2003) valgt som representant for storskogbruket, mens Jostein Ringstad og Arne Hildring ble valgt inn som representanter for gårdskogbruket. Samtidig som Arne Hildring og Jostein Ring-stad representerte Bindal og Lierne som har store næringsmessige utfordringer, og utgjør geografiske ytterpunkter i henholdsvis Ytre og Indre Namdal. Ellers represen-terte Erling Moe skogsentreprenørene i styringsgruppen.

På oppstartsmøtet ble det lagt opp til en prioritering hvor to lengre fagreiser skulle bidra til at deltakerne kunne få se hva som foregikk innenfor bioenergiproduksjon andre steder. Dermed kunne de med selvsyn se hvilke aktiviteter der er som foregår innenfor energiproduksjon med skogsvirke som råstoff, og hvilke tekniske løsninger

16

som benyttes i forbindelse med foredling av råstoffet, transport og energiproduk-sjonen.

Dette er helt avgjørende for at potensielle etablerere at de kan foreta en fornuftig av-veining om hvilke produkt, produksjonsteknologier og omfang på produksjonen som er mest hensiktsmessig i forhold til de rammebetingelser som de arbeider under. For at det skal kunne etableres tilstrekkelig med bioenergiproduksjon for å realisere en nød-vendig omlegging av landets energiproduksjon slik at den baseres på fornybare res-surser og ikke medfører netto utslipp av drivhusgasser, er man avhengig av at de etableringer som foretas er velfundert og gir et økonomisk tilfredsstillende resultat til eierne. Skal man etablere en ny næring, må det være attraktivt å gå inn i en slik pro-duksjon med tilfredsstillende økonomisk avkastning og en nødvendig anerkjennelse fra samfunnet.

4.1 Studiereise til Østlandet Den første fagturen ble arrangert den 1. og 2. desember 2003, og den besto i et variert opplegg på det sentrale Østlandet, hvor følgende bioenergiprodusenter/institusjoner ble besøkt:

• Fjernvarme Øst (Gardemoen) • Gran Tre AS • Brandbu videregående skole • Energigården (Hadeland) • NoBio (Norsk Bioenergiforening i Oslo)

Dette ble gjennomført med følgende deltakere i tillegg til prosjektleder som var reise-leder for turen:

• Arne Hildring, Bindal Skogeierlag • Egil Solstad, Nærøy kommune • Jan Svenskerud, Foldereid Skogeierlag • Olav Wassås, Foldereid Skogeierlag • Elg Elstad, Gorng og Harran Skogeierlag • Trond Sagmo, Namdal Skogselskap • John Nesser, Norske Skog Skogene/Ulvig-Kjær AS • Knut Eide • Atle Brobakken, Vikan Trelast AS • Gisle Westrum, FMLA i Nord-Trøndelag • Geir Rannem, Nord-Trøndelag fylkeskommune

17

4.2 Studiereise til Sverige Den andre fagturen ble arrangert den 15. og 16. november 2004, og ble gjennomført med en reise til Østersund og Örnsköldsvik. Vi hadde her følgende fagopplegg:

• Befaring av maskinell samling av hogstavfall til energivarmeproduksjon. • Besøk hos Jemtkraft, som er et stort varmekraftverk med el produksjon. • Besøk hos Jemtlamell, som har pelletsproduksjon i stor skala. • Besøk ved pilotanlegget for etanolproduksjon i Örnsköldsvik.

Dette ga en mulighet til å sette seg inn i de forskjellige delene av en sammenhengende næringskjede, igjennom befaringen av forskjellige produksjonsledd fra innsamling av råstoff, og til ferdig produksjon av varme, el kraft, pellets og biodrivstoff. For øvrig var det svært nyttig å få innblikk i Svenske forhold og Svenske satsninger innefor bioenergi, da Sverige på de fleste områder innefor bioenergi har kommet betydelig lengre med å utvikle næringen, enn det vi har klart i Norge.

Bilde 4.1: Skogsmaskin laster opp hogstavfall, for transport til varmekraftverk

18

Bilde 4.2: Råstofflogistikk ved Jemtkraft sitt varmekraftverk i Østersund

19

Bilde 4.3: Kraftgeneratorer ved Jemtkraft i Østersund

Følgende deltakere ble med på turen i tillegg til prosjektleder, som også denne gangen fungerte som reiseleder:

• Trond Sagmo, Namdal Skogselskap • Oddbjørn Riseth, Namsos kommune • Elg Elstad, Grong og Harran Skogeierlag • Ørjan Avdem, Li bjørk AS • Alf Gåsbakk, Gåsbakk & Sønner AS • Daniel Gåsbakk • Knut Eide

4.3 Møteaktivitet Styringsgruppen har hatt fire møter, og alle møtene har vært avholdt ved Kvatningen planteskole i Overhalla. Styringsgruppen har drøftet de forskjellige problemstillinger som prosjektet har stått ovenfor igjennom prosjektperioden, og har fattet beslutninger om de forskjellige prioriteringer som har blitt foretatt.

Styringsgruppens sammensetning har medført at møteaktiviteten i styringsgruppen også har bidratt til nettverksbyggingen i prosjektet. Ellers har selvsagt studieturene gitt

20

betydelige bidrag til kontaktskaping og nettverksbygging mellom de aktørene som deltok på turene.

I tillegg til dette ble det arrangert et fagmøte i Kvatninga den 8.1.2004, hvor følgende deltok:

• Trond Sagmo (Namdal Skogselskap) • John Nesser (Ulvig-Kiær AS) • Erling Moe (Skogsentreprenør) • Andreas Aavatsmark (Namdal Skogselskap/Aavatsmark Gård) • Elg Elstad (Grong og Harran Skogeierlag) • Erik Seem (Grong kommune) • Gunnar Eliassen (Grong kommune) • Frithjof Plahte jr. (Plahte´s Eiendommer) • Egil Solstad (Nærøy kommune) • Olav Wassås (Foldereid Skogeierlag) • Hans Martin Storø (Prosjektleder NTF)

Her ble nytte og erfaringer fra fagturen til Østlandet diskutert, og resultatene fra mar-kedskartleggingen ble fremlagt. Dette resulterte i at møtet besluttet at prosjektet i av-slutningen skulle konsentrere sin aktivitet innenfor tre konkrete prosjektalternativer, for å forsøke å bidra til at tre konkrete utbyggingsprosjekter ble realisert. Dette dreide seg om prosjekter knyttet til lokalisering i Namsos, Grong og Kolvereid/Rørvik.

21

5. KONKRETE UTBYGGINGSPROSJEKTER Etter at prosjektdeltakerne hadde konkretisert ut tre forskjellige anleggsalternativer, konsentrerte prosjektleder og styringsgruppen prosjektets aktivitet i sluttspurten om å stimulere til at det ble realisert konkrete utbyggingsprosjekter der. I den forbindelsen ble det varierende grad av deltakelse fra prosjektets side, men målsetningen for pro-sjektet har fra starten av vært å stimulere til aktivitet, slik at det ikke er nødvendig å delta i forberedelsene til et konkret utbyggingsprosjekt dersom dette kan gjennomføres av aktørene ved egen hjelp. Prosjektets målsetning var å bidra til nødvendig kompe-tanse og nettverksbygging til at konkrete bioenergiprosjekter kunne realiseres, ikke en konkret deltakelse i realiseringen.

Namsos Lokaliseringsalternativet i Namsos er det av de alternativer som prosjektet har arbeidet med som har det største potensialet. Det er desidert mest bygningsmasse med fjern-varme i området, med Sykehuset Namsos og Olav Duun vgs som de største enkelt-anleggene. I tillegg ligger det meste av denne bebyggelsen i stor nærhet til bykjernen. I sentrum av dette området ligger Moelven Van Severen AS sitt sagbruksanlegg, som det desidert største sagbruksanlegget i Nord-Trøndelag.

Det er heller ikke utbygd fjernvarmeanlegg med bruk av bioenergi eller andre forny-bare energikilder, slik det er gjennomført for deler av den aktuelle bygningsmassen i Steinkjer, Levanger og Stjørdal. Mulighetene for å ta store grep ligger derfor hoved-sakelig til rette i Namsos.

For dette alternativet ble det fra prosjektets side gjennomført møter med Namsos kommune, og samtaler med Moelven Van Severen AS, Skogeierforeninga Nord og flere aktuelle eiere av eksisterende næringsbygg og bygg som var planlagt oppført i Namsos. Dette resulterte imidlertid ikke i noe konkret prosjekt da Moelven Van Severen AS ikke ville gå inn i et slikt prosjekt uten deltakelse fra Skogeierforeninga Nord, og skogeierforeninga ville ikke delta i et slikt prosjekt før det var avklart om det var aktuelt å etablere en trepelletsfabrikk i Namsos. De vurdering som styringsgruppe og prosjektleder foretok på bakgrunn av dette, var at det da ikke var noen hensikt i å jobbe mer med prosjektet.

De aktørene som alt var i posisjon til å kunne etablere et bioenergianlegg i Namsos hadde en tilstrekkelig tyngde både faglig og økonomisk til at de kunne realisere slike planer helt uten videre hjelp fra prosjektet. De ble tilført den kunnskap som vi hadde fremskaffet, og både markedsmuligheter lokalt og utvikling av næringen i andre deler av Norden, slik har prosjektet bidratt til å stimulere til at et slikt prosjekt realiseres ved å bidra med informasjon og sette saken på dagsorden overfor de aktuelle aktørene. I ettertid ser vi også at dette kan bli realisert av disse aktuelle aktørene slik det er beskrevet i NA den 2.9.2006.

22

Grong Når det gjelder lokaliserings alternativet i Grong var det stor lokal interesse, og et aktivt samarbeid mellom de lokale aktørene og prosjektet ble planlagt. Omtrent på samme tid fikk imidlertid Grong kommune tilbud fra NTE om å gå inn i et stort pro-sjekt med formål om å realisere en fjernvarmeutbygging i Grong sentrum, og gikk da inn i dette fellesprosjektet med stor slagkraft. Et videre samarbeid mellom de aktuelle aktørene og dette forprosjektet ble da uaktuelt, da NTE som prosjektdeltaker alene hadde tilstrekkelige ressurser til å etablere dette prosjektet.

Imidlertid har dette forprosjektet også for Grong sin del bidratt til å gi nødvendig inn-formasjon og kunnskap om bioenergi til aktørene, samt å sette bioenergiutbygging på dagsorden for de aktuelle aktørene.

Kolvereid/Rørvik Når det gjelder lokaliseringsalternativet Kolvereid/Rørvik ble arbeidet imidlertid bety-delig mer omfattende enn det som var forutsatt i prosjektbudsjettet i forhold til de tre aktuelle lokaliseringsalternativer for konkrete anlegg. Imidlertid stemmer den totale ressursbruk for tre konkrete prosjekter godt overens med det som ble budsjettert.

Det ble for Ytre Namdalsalternativet gjennomført flere møter mellom de forskjellige aktørene, og mange enkeltstående samtaler med hver enkelt av dem for å få en felles prosess på "skinnene". Dette ble imidlertid svært vanskelig pga. store interne motset-ninger imellom de forskjellige aktørene.

Arbeidet med å realisere en bioenergisatsning i Ytre Namdal ble forsøkt dratt i gang med et møte mellom de forskjellige aktørene på Kolvereid den 15.4.2004. Her deltok følgende:

• Egil Solstad, Nærøy kommune • Håvard Hernes, Nærøy kommune • Ivar Saus, Bindal kommune • Frithjof Plahte jr, Plahte´s Eiendommer • En representant fra Bindal Skogeierlag • Hans Martin Storø, NTF

Vikna kommune og Foldereid Skogeierlag hadde forfall til møtet.

Det ble her utmeislet en strategi hvor skogbruket i Bindal og Nærøy skulle skaffe til-veie bioenergiressurser, mens Nærøy og Vikna kommuner skulle legge forholdene til rette for en samordnet ubygging av vannbåren varme i Rørvik og Kolvereid. Arbeids-oppgavene med nødvendig informasjonsinnhenting for å få igangsatt arbeidet med et slik prosjekt ble fordelt.

Den videre oppfølging av delprosjektet skapte imidlertid en del problemer. I det videre arbeidet med aktørene i Ytre Namdal, ble det klart at interessen og engasjementet i

23

prosjektdeltakelsen fra flere aktører var blitt klart redusert. Samtidig som det ble registrert at det ble arbeidet for å realisere prosjekter og satsninger innefor energi-området fra enkelte aktører, som klart var i strid med intensjonen om å samhandle om et felles bioenergiløft i regionen.

Det ble tatt kontakt med de forskjellige aktørene etter hvert som det ble avdekket at de ikke fulgte opp de tiltak det tidligere hadde blitt enighet om, da det fra prosjektets side ble vurdert som den beste mulighet for å lykkes med en slik satsning i regionen, der-som de forskjellige aktørene samhandlet. Tilbakemeldingen var imidlertid nedslående, flere forskjellige aktører avslo da å bidra til å videreføre delprosjektet. De oppgitte motivene virket i hovedsak å være "rene ord for pengene", og ga klare indikasjoner om at motivene var å sikre seg en større gevinst med å ikke samhandle med andre aktører, og at de langt på vei hadde falt ned i "gamle skyttergraver" i regionen.

På samme tid ble prosjektleder kontaktet av en bygdemobiliseringsgruppe fra Værum skolekrets i Nærøy (Hummulen), hvor hovedbudskapet var at de var interessert i å vurdere etableringen av en pelletsfabrikk i Eidshaug/Måneset området. Dette resulterte i en dialog mellom NTF og bygdemobiliseringsgruppen med Næringshagen i Nærøy som tilrettelegger, hvor konklusjonen ble at det som i første omgang trengtes for å gå videre med planene var en markedsanalyse. For å kunne finansiere et slikt prosjekt, ble det vurdert som i hovedsak egnet for ordningen med kompetansemegling.

Da de andre aktørene ikke klarte å ferdigstille sine respektive deler av utrednings-arbeidet innenfor de frister som var fastlagt, eller gi noe klart svar om når de hadde kapasitet til det, ble arbeidet i Ytre Namdal avsluttet når bygdemobiliseringsgruppen ved Værum skolekrets hadde fått på plass sitt kompetansemeglingsprosjekt. Kompe-tansemeglingsprosjektet resulterte for øvrig i en konklusjon om at det ikke var grun-nlag for noen pelletsfabrikk i Eidshaug/Måneset området, men at forholdene lå godt til rette for leveranse av vannbåren varme i Ytre Namdal basert på flisfyring.

25

6. KONKLUSJON Det må kunne konstateres at forprosjektet "Økt produksjon av bioenergi i Namdalen" har vært vellykket i den forstand at det har lyktes med å sette bioenergisatsninger på dagsorden og bidra med kompetanse til forskjellige aktuelle aktører i regionen. Spesi-elt i og med at det også resulterte i konkrete oppfølgingsprosjekter og utbyggings-planer på de forskjellige lokaliseringssteder, som på grunnlag av prosjektets arbeid har blitt avklart som de mest egnede for slike satsninger.

Det er ikke negativt for prosjektet at aktører fant andre samarbeidspartnere for å reali-sere de konkrete prosjektene, da forprosjektet var et kompetanseutviklingsprosjekt og nettverksbyggingsprosjekt. Med begrensede ressurser ville det uansett måtte skaffes andre samarbeidspartnere for å sikre en vellykket realisering av disse konkrete pro-sjektene. Imidlertid må vi kunne konstatere at den kompetansetilførsel som for-prosjektet har bidratt med via markedskartleggingen og studieturer/fagmøter, har blitt tilført de som har arbeidet videre for å realisere disse prosjektene, og dermed er med på å bidra til at de kan resultere i en vellykket satsning.