#2/2011 Arbeidslivets spilleregler

Ledere må kunnehåndtere reglene

: arbeidsmiljø

Nødvendig overvåking

SIDE 7: Det er forholdsvis enkelt å overvåke både med- arbeidere og bygninger i Norge. Man trenger ingen til-latelse fra Datatilsynet, men alle må melde fra om at overvåkingsutstyr er montert og at regelverket om infor-masjon er fulgt.

: sykefravær

Lederne tar feil!

SIDE 8: Bare 13 prosent av norske næringslivsledere tror de siste innstrammingene i sykefraværsreglene vil ha betydelig effekt på fraværet. Både Liv Ragnhild Teig, NHO og Erik Jullumstrø, Infotjenester hevder at lederne tar feil og at systematisk oppfølging vil få fraværet ned.

Ansvarlig redaktør: Thorfinn Hansen

Redaksjon: Infotjenester / Glomma Media ASLayout og design: Glomma Media AS

Trykk: Møklegaards Trykkeri ASDistribusjon: Posten Norge ASOpplag: 20.000

#2 / 2011Et informasjonsmagasin fra:

Infotjenester ASPostboks 11131710 Sarpsborg

Tlf: 07505

www.infotjenester.no

MILJØMERKET

241 Trykksak 72

3

Stort behov for oversikt

Ledere må kunne håndtere reglene

Uheldig at forbrytelser kan lønne seg

Overvåking må være “nødvendig”

Lederne tar feil

Bedrifter kan ha aldersgrense

Ønsker mer fleksible regler

1 av 3 dropper revisjon

Spørsmål og svar

Supportsider

34-5

67

8-910111213

14-15

Datatilsynet frykter nordmenn får inntrykk av illusorisk person-vern etter GPS-dommen i Nord-Troms. Dommen ga arbeidsgiver rett i å si opp en medarbeider etter å ha brukt en GPS-logg i dokumentasjonen.

Se side 6

Bare én av tre nyetablerte virksomheter dropper revisor, mens etablerte selskaper er mer forsiktige, selv om det kan være titusener å spare hvert eneste år.

Se side 12

En høyesterettsdom tillater bedriftsinterne aldersgrenser lavere enn 70 år, uten at reglene er diskriminerende. En ansatt i Gjensidige tapte nylig kampen om å få fortsette i jobb utover 67 år.

Se side 10

70 prosent av norske bedrifts-ledere ønsker seg mer fleksible arbeidstidsregler og tror de ansatte ønsker det samme. Samtidig øker dispensasjons-søknadene til Arbeidstilsynet.

Se side 11

Arbeidsgivers oppfølgingsplikt etter arbeidsmiljøloven består så lenge arbeidsforholdet består, og arbeidsforholdet består fram til en oppsigelse.

Kamille Lunde SørliRådgiver iInfotjenester

Side 14 og 15

3

Om rutiner, admin-istrasjon og verdi-skapningVi spurte nylig 600 ledere hvor mye tid de brukte på rutineoppgaver og administrasjonsarbeid. Vi ble over-rasket da vi leste at lederne i under-søkelsen bruker 12,5 timer eller 1/3 av en normal arbeidsuke på slikt arbeid. For enkelte bransjer er tallet langt høyere. Det medgår altså mye tid til slikt arbeid. Mange ledere hevder at disse timene i stor grad logges på fritiden, og at de ikke bruker 1/3 av arbeidstiden på rutiner og adminis-trasjon. For en leder spiller det vel liten rolle når på døgnet arbeidet gjøres. Poenget er at det må gjøres og at tiden din brukes til det som gir best effekt for virksomheten. Om det er verdiskapende aktivitet eller å ivareta et privatliv og egen helse.

I samme undersøkelse spurte vi om de nye reglene for oppfølging av sykmeldte ville bidra til lavere syke-fravær. I likhet med mange eksperter er lederne skeptiske til endring-ene. 3 av 4 ledere tror endringene vil ha liten effekt på sykefraværet. Parad-okset med de nye reglene er at ledere og mellomledere får flere oppgaver knyttet til oppfølging av sykmeldte, men de tror ikke at jobben de er satt til å utføre har effekt.

Rutineoppgaver og administrasjonsar-beid inngår selvfølgelig som en del av ledergjerningen. Arbeidsgiverne bør sørge for at lederne har verktøy som forenkler dette arbeidet slik at de kan bruke mer tid sammen med ansatte og kunder i verdiskapende arbeid.

PÅ SIDEN :::ThorfINN haNSEN

adm. dir. i Infotjenester

77.000 distribuerte brosjyrer

Stort behov for over-sikt over nye reglerInfotjenesters skje-matiske oversikt over oppgaver, ansvar og frister i nye regler for oppfølging av sykmeldte blir revet bort. Nå er den distribuert til nærmere 80.000 personer.

– Brosjyren er en skjematisk oversikt over oppfølgingsløpet etter endringene 1. juli, forteller Irene Fossen, markedskoordinator i Infotjenester. Brosjyren er utformet slik at oversikten kan henges som en plansje på veggen i A3-format.

– Førsteopplaget på 20.000 brosjyrer ble sendt til kundene våre. Allerede dagen etter at brosjyren ble sendt ut fikk vi de første henvendelsene fra bedrifter som ønsket flere. Vi er overrasket over hvor stort behov det tydeligvis er for å synliggjøre ansvar og plikter ved sykefravær, sier Fossen.

De som bestiller flere eksemplarer uttryk-ker begeistring for den enkle og oversiktlige fremstillingen av et omfattende og kom-plisert regelverk.

– Vi synes det er svært positivt at virksom-heter setter fokus på korrekt oppfølging av sykmeldte, sier Fossen.

– Vår oversikt er likevel kun en oversikt over jobben som skal gjøres. Til virksom-heter som virkelig ønsker å ta sykefravær på alvor, anbefaler vi å se nærmere på vårt elektroniske oppfølgingssystem som blant annet sender automatiske påminnelser på e-post til ansvarlige og gir faglig veiledning i hvordan oppgavene skal utføres.

Det er fortsatt mulig å bestille brosjyrer på våre nettsider: www.infotjenester.no/OAS

aBC for ledereInfotjenester lanserer i høst Daglig Leders ABC. Målet er at travle småbedriftsledere skal få raskere hjelp med hverdagslige problemstillinger. - Ni av ti bedrifter med ansatte har mindre enn 20 årsverk. I mange av disse må daglig leder selv ta hånd om detaljer ledere i større bedrifter kan delege-re bort. Det er mye ansvar, og få å sparre med, sier avdelingsleder Tor Arne Furuseth i Infotjenester. Daglig Leders ABC vil være et webprodukt hvor lederen finner kortfattet og overordnet hjelp med alle de ulike områdene en leder må befatte seg med. I tillegg til regelstyrte fagområder som ferieavvikling, oppfølging av sykmeldte og personaljuss får lederne støtte i det viktige arbeidet med markeds-føring, produktutvikling, kostnadskontroll.

- Med vårt konsept er det mulig å kjøpe tilgang til de fagområdene du trenger hjelp med, forklarer Furuseth. Hvert fagområde kommer med supporttjeneste og tilgang til en stor base med maler, skjemaer og andre hjelpeverktøy. Alt er fortløpende oppdatert, inkludert satser og regler. Gjennom hele produktet er det lagt stor vekt på å hjelpe lederen med å få overblikk og rask hjelp.

4

«Reglene i arbeidslivet må du som leder kunne håndtere»

Da Kongsvingermannen Lars Joramo kom til Stabburet i Fredrikstad som nyansatt fabrikksjef i 2007, lå sykefraværet i bedriften på 16 prosent. Fagforeningen hadde møter ukentlig og medarbeiderundersøkelser viste at misnøyen var stor. Kollegaer hilste ikke på hverandre blant de gule leverposteiboksene i Fredrikstad. I fjor fikk bedriften IA-prisen i Østfold, sykefraværet lå på 5,4 prosent og Stabburet ble kåret til årets bedrift i Fredrikstad. Aldri har medarbeiderne trivdes så godt som nå, viser den siste medarbeider-undersøkelsen.

I lokalpressen har Joramos inkluderende og synlige lederstil blitt nevnt som en av faktorene for Stabburets suksess. At den nye fabrikksjefen kom på jobb klokka syv på morgenen, møtte opp ute i fabrikken og pra-tet med de ansatte i produksjonen, hadde ikke de ansatte opplevd på mange år.

– For meg ligger det nok naturlig å prate med kollegaer. Jeg er glad i mennesker og mener at kommunikasjon og involvering er nøkkelen til å få ned blant annet syke-fraværet og ellers i utøvende ledelse, sier Joramo.

StORE ENDRINgERHan tok grep da han ble ansatt i 2007. Ledergruppen ble halvert fra 13 til 7. Antall teamledere/skiftledere ble redusert fra 18 til 5. Dermed ble ansvarsfordelingen enda mer tydelig for hele bedriften og ledergruppen

Tilstedeværelse og kom-munikasjon er to av de viktigste ledestjernene til fabrikksjef Lars Jo-ramo ved Stabburets produksjonsanlegg i fredrikstad. rutine- arbeidet gjør han på fritiden.

5

«Reglene i arbeidslivet må du som leder kunne håndtere»

Mye tid på rutine- arbeidLedere bruker mye av arbeidstiden på rutinepregede ad-ministrative oppgav-er. 14 prosent bruker over 20 timer i uka på rutinearbeid.

I samarbeid med NORSTAT har Infotjenester gjennomført en un-dersøkelse blant 600 ledere i norske virksomheter. Et av spørsmålene var hvor mye tid ledere bruker på administrative og rutinepregede op-pgaver. Gjennomsnittet for alle de 600 spurte, er at de bruker 12,5 time per uke til rutinepregede, administrative oppgaver.

Rådgiver innen ledelse ved Infotjen-ester AS, Erik Jullumstrø, er ikke overrasket over tallene og mener det er tre elementer som må på plass for at ledere skal få en mer effektiv hverdag.

- Slik jeg ser det, må ledere ha kompetanse og ferdigheter på tre områder for å få frigjort tid til ledelse av medarbeidere og dermed redusere tidsbruk på rutinepregede oppgaver, sier Jullumstrø.

De tre områdene er juridiske sider, samspill og kommunikasjon og sys-tematikk i arbeidet gjennom bruk av systemer og teknologi.

- Slikt sett er historien fra Stabburet imponerende. Her kommer det frem at det er systematikk, ledere kurses og det legges ned mye ressurser i samspill og kommunikasjon. Jeg skjønner godt at Stabburet blir truk-ket frem som et godt eksempel for andre, sier Jullumstrø.

Du kan lese mer om hvordan du kan bli en effektiv hverdagsleder påwww.infotjenester.no

kan kalles inn til møter på kort varsel.

– Teamlederen er mellomledere og den vik-tigste ressursen til at vi skulle få ned syke-fraværet og at de ansatte trives på jobb. De er spydspissen som jobber i front og de som kjenner sine kollegaer. Det er de som skal kunne alt av lover og regler som påvirker vår hverdag. Når en kollega spør om ferieloven er det nærmeste leder som skal kunne svare, ikke de tillitsvalgte, sier Joramo.

gOD ORKLa-åNDDerfor må mellomlederne ta eierskapet til de ulike problemstillingene og det har Stab-buret i Fredrikstad jobbet mye med. Alle mellomledere har vært på kurs, blant annet om regelverket i arbeidslivet.

– Reglene i arbeidslivet må du som leder kunne håndtere. Folk er jo veldig opptatt av rettferdighet og at ting blir gjort likt for alle. Da må du som leder være oppdatert på kunnskap om lover og regler, slik at de ansatte nettopp opplever rettferdighet, sier Joramo.

De tillitsvalgte er nå trukket mye mer med i arbeidet med å forme bedriftens fremtid enn tidligere. I følge Joramo er det det i dag et veldig godt samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte.

– Det er jo i god Orkla-ånd at det er et utstrakt samarbeid mellom ledelse og de tillitsvalgte. De tillitsvalgte skal involveres i å forme bedriftens framtid, sier Joramo.

RutINEaRbEID på fRItIDENDet er en kjensgjerning at en del av opp-gavene til en leder er rutinearbeid. En undersøkelse Infotjenester har gjennomført i samarbeid Norstat, viser at ledere i norske virksomheter benytter rundt 30 prosent av tiden sin til rutineoppgaver og administra-sjon.

Fabrikksjefen på Stabburet kjenner seg igjen i disse tallene, og tar fritiden til hjelp.

– Arbeidsoppgaver som attestering og annet rutinearbeid tar jeg på fritiden. Jeg har som mål at innboksen min skal være tom når jeg kommer på jobb om morgenen, sier Joramo.

Også mellomlederne bruker mye tid ute i produksjon.

– Jeg vil anta at mellomlederne våre

bruker så mye som 95 prosent av tiden sin i produksjon. Deres hovedfokus skal være tett kontakt og service overfor sine medar-beidere, sier Joramo.

KaptEIN på SKutaJoramo prater mye i bilder. Fabrikkanlegget sammenlignes med en båt, hvor mannskap-et har forskjellige roller, og alle vet hvor de skal og hva de skal gjøre. Oppslagstavler er satt ut i anlegget hvor det meste av det som diskuteres i ledergruppen gjøres kjent. Over-sikter og mål. Sykdom og fravær. Produsert mengde og avvik.

– Vi har laget en masterplan for hvor vi skal. Hvordan vi skal bli den beste og mest effek-tive bedriften i Stabburet, opplyser Joramo.

Markedet er krevende og i konstant endring og skal man bli den beste avdelingen i Stab-buret, må hele organisasjonen stå bak.

– I høst har vi satt av tid til faste forbed-ringsprosjekter i arbeidstiden. De ansatte in-volveres i dette og vi håper dette skal bringe oss videre mot målet. Det viktigste er at den beste løsningen vinner, sier Joramo.

DELEgERENDE LEDER Han karakteriserer seg selv som en delege-rende leder. Et typisk ja-menneske og han har jobbet mye med løsningsfokusert ledelse ved Stabburet. Samtidig er han fast bestemt på å nå målene de har satt seg.

– Jeg ønsker å sluttføre når jeg har satt i gang noe, avslutter fabrikksjef Lars Joramo ved Stabburet i Fredrikstad.

TEKST::: PÅL MarThINSENfoTo::: GEIr-oVE haUGE

: Lars Joramo• 47 år og fabrikksjef ved Stab- buret i Fredrikstad siden 2007.

• Styreleder i ishockeyklubben Stjernen i Fredrikstad.

• Opprinnelig fra Kongsvinger og jobbet tidligere i Maarud AS og Kraft Foods AS, hvor han også var styremedlem.

6

Ulike reaksjoner på mulige konsekvenser etter GPS-dommen:

– uheldig at forbrytelser kan lønne segDatatilsynet frykter et inntrykk av illusorisk per-sonvern, mens Nho ikke tror GPS-kjennelsen vil få konsekvenser i fremtidige saker. reaksjonene på at retten tillot bruk av ulovlig ervervet bevis i den såkalte GPS-saken er forskjellige.

MaRI HERSOug NEDbERg, fagaNSvaRLIg fOR aRbEIDSLIv, DatatILSyNEt: – Kjennelsen er uheldig på flere måter. Den viser at forbrytelser kan lønne seg, og den kan skape inntrykk av et illusorisk person-vern. Vi har spilt inn problemstillingen til Arbeidsdepartementet, men tiden vil vise om dette var et enkelttilfelle, eller om flere arbeidsgivere vil bruke dokumentasjon fremskaffet på ulovlig vis mot sine ansatte. Det er uansett et problem at en arbeidsgiver som bryter regelverket kommer gunstigere ut av enkelte situasjoner enn pliktoppfyll-ende virksomheter. En slik utvikling bør vi unngå. Likevel ønsker vi ingen innskjerpelse av regelverket nå.

KJEtIL EDvaRDSEN, aDvOKat, fagfORbuNDEt: – Arbeidsgivere og arbeidstakere kan etter denne kjennelsen legge til grunn at dersom arbeidsgiver har tilgang til informasjon, må arbeidstakere forvente at den kan anvendes til disiplinære reaksjoner uansett hva det opprinnelige formålet med informasjons-innhentingen var. Bruken vil regelmessig være ulovlig i forhold til personopplysning-slovens regler, men sanksjonene knyttet til brudd på disse er så marginale at interessen for å benytte tilgjengelig informasjon vil overskygge dette.

MaRgREtHE MEDER, aDvOKat, aRbEIDSREttSavDELINgEN, NHO: – Vi er helt uenige i Fagforbundets syn på dette. Kjennelsen om å kunne bruke GPS-opplysningene gir ikke arbeidstaker automatisk rett til å benytte alle person-opplysninger i oppsigelsessaker. Kjennelsen vil imidlertid danne presedens i en even-tuelt lik sak i fremtiden. Men alle saker er forskjellige, så jeg ser ingen vidtrekkende konsekvenser av dette. Retten vil også i fremtidige saker måtte gå inn og vurdere spørsmålet om bruk av slike opplysninger fra sak til sak.

TEKST::: PEr-Kr. aaSEN

Mari hersoug Nedberg, Datatilsynet

Det må da være en enklere måte å gjøre dette på…De aller fleste av oss benytter Microsoft Office daglig på jobben. For de som arbeider innen lønn og regnskap er spesielt Excel et viktig verktøy. Mange av oss har lært oss å bruke programvaren etter «learning by doing» prinsippet. Når vi sitter der med våre kalkulasjoner eller tabeller tenker vi: Det må da være en enklere måte å gjøre dette på! Kurset «Excel for lønnsmedarbeideren» har nå blitt kjørt i to sesonger. De mange fornøyde deltakerne gir entydige tilbake-meldinger om at dette er en kursdag som raskt betaler seg i mer effektive arbeids-dager. Kursdagen er fylt med gode tips fra en svært pedagogisk og underholdende kursleder.

I høst lanserer vi «Tips og triks i Microsoft Office». Her får du gode råd om hvordan du kan utnytte Outlook bedre, hvordan du kan utnytte mer funksjonalitet i Word og Excel og hvordan du kan lage mer spennende og gode presentasjoner i powerpoint. Vi lan-serer også kurset «Excel videregående lønn/regnskap». Her forutsetter vi at du kan en del Excel og ønsker å lære mer.

Snart tid for lønnsinnberetning!Når nettene blir lange, gjør lønnsmedar-beiderne seg klare for årets innberetning. Over tusen av disse velger å delta på Infotjenesters lønnsinnberetningskurs for å være forberedt. De vet av erfaring at dette betaler seg i en enklere jobb i etterkant. Fra

midten av november til inn under jul arran-gerer våre lønnsrådgivere 37 kurs i 27 byer fra Alta i nord til Kristiansand i sør. Velkom-men på Infotjenesters mest populære kurs!

Populært kurs om merverdiavgiftSvært mange regnskapsmedarbeidere og regnskapsførere har allerede deltatt på kurset «Merverdiavgiften 2011» tidligere i år. På kurset får du oversikt over den nye loven. Du lærer hvordan regelverket har blitt enklere å bruke, og du får selvfølgelig en faglig oppdatering om behandlingen av merverdiavgift.

7

Hovedregelen for å kunne kameraovervåke egne medarbeidere er at det skal være «nød-vendig». Det er virksomheten som avgjør hva som er nødvendig. Ønsker arbeidsgiver å hindre svinn og hærverk kan det monteres overvåkingsutstyr i tråd med regelverket. Datatilsynet er enig i at relativt mange, med loven i hånd, på denne måten kan montere kameraer for kontroll og overvåking av ansatte.

få bLIR tatt – Det er en misforståelse at man må søke Datatilsynet og få en godkjennelse før man kan montere overvåkingsutstyr. Men det må meldes fra, slik at vi kan registrere det. I tillegg må Arbeidsmiljølovens kapittel 9 om drøfting, informasjon og evaluering følges.

baSERt på tILLItKontrollkapasiteten til Datatilsynet er beg-renset, og risikoen for å bli tatt for å bedrive ulovlig overvåking er relativt liten. Marit Hersoug Nedberg understreker likevel at regelverket er basert på tillit, og at de fleste arbeidsgivere tross alt følger det. – Vi får mange henvendelser fra arbeids-takere og gir råd slik at mange saker løser seg.

TEKST::: PEr-Kr. aaSEN

: faktaAvfallsservice AS i Troms ble tidligere i år saksøkt av Fagforbundet etter oppsigelsen av en medarbeider i 2010. Årsaken til oppsigelsen var at vedkommende hadde tatt for lange pauser og deretter arbeidet unød-vendig overtid. Arbeidsgiver benyttet en GPS-logg og timelister for å avdekke forholdet.

Bruk av GPS-loggen og timelistene ble betraktet som brudd på Person-opplysningsloven av både Datatil-synet og Hålogaland lagmannsrett. Avfallsservice fikk likevel medhold av både lagmannsretten og senere Høyesterett til å bruke dokumenta- sjonen under saken mot den opp-sagte medarbeideren. Avfallsservice vant fram med sitt syn i Nord-Troms tingrett. Medar-beideren fikk ikke jobben tilbake, men ble i stedet dømt til å tilbake-betale overtidslønn.

Dette mener Datatilsynet er ok:1. OvERvåKINgSKaMERa:Hovedregelen er at det skal være nødvendig. Typisk grunn er sikring av bygninger, eller å hindre svinn og hærverk. Det er ikke tillatt med kontinuerlig overvåking av noen ansatte på arbeidsplassen, og områder som toaletter, pauserom og garderober skal ikke overvåkes. Ansatte må informeres på forhånd i henhold til Arbeids-miljøloven.

2. E-pOSt:E-post-direktivet fra 2009 gir i utgangspunktet ikke rett til innsyn i ansattes e-post. Men når det er nødvendig for å ivar-eta driften, eller det forelig-ger mistanke om lovbrudd, vil man kunne få innsyn. Prosedyrereglene for dette er svært klare. Ansattes post-kontoer skal for øvrig alltid avsluttes den dagen vedkom-mende slutter i jobben og ikke overdras til andre ansatte.

3. INtERNEtt:Arbeidsgiver har ikke rett til å loggføre ansattes surfing på nettet. Datatilsynet råder alle til å ha klare retningslinjer på dette området, med for eks-empel totalforbud mot bruk av Facebook og andre konkrete nettsteder.

4. SpORINgStEKNOLOgI (f.EKS. gpS)Arbeidsgivers behov for kon-troll må tydelig veie tyngre enn hensynet til personvern. Arbeidsgiver må informere ansatte om at det blir hentet inn opplysninger, om formålet og hvem som vil ha tilgang på opplysningene.

Overvåking må være «nødvendig»I kjølvannet av den såkalte GPS-saken i Nord-Troms stiller mange seg spørsmål om hva som egentlig er tillatt når det gjelder overvåking av ansatte. Svaret er ganske mye. arbeids-giver trenger ikke søke Datatilsynet, men plikter å informere ansatte på forhånd.

8

SE vårt brede KURSTILBUD!

www.infotjenester.no/kurs

Fraværsekspertene slår tilbake:

- Lederne tar feil! – Sykefraværet vil nærme seg målet på 5,8 prosent i løpet av inneværende Ia-periode, sier avdelingsdirek-tør Liv ragnhild Teig i Nho til Kompetanse. hun har stor tro på at de nye reglene om tettere oppfølging av sykmeldte vil virke. – Jeg deler ikke skepsisen som kommer frem av Infotjenesters undersøkelse. Tvert imot tror jeg fraværet vil gå ned som følge av de nye reglene, men det forutsetter at alle involv-erte parter følger dem, sier Liv Ragnhild Teig. Hun får medhold av psykolog og HR-rådgiver Erik Jullumstrø hos Infotjenester. Han mener lederne tar feil om virkningen av systematisk oppfølging av sykmeldte.

NøKKELEN ER SyStEMatISK OppføLgINg – Systematikk i oppfølgingen har to effek-ter. Den viktigste er at at kontakten mellom arbeidssted og den sykemeldte opprettholdes. Det gjør det lettere å komme tidlig tilbake i full jobb. De med langtidsfravær har også en økt tendens til nye fravær, noe som også reduseres ved systematisk oppfølging. Dernest har noen av en lavere terskel for å føle seg syk. Ved tettere oppfølging og utnyttelse av reglene knyttet til tilretteleggingsplikten, vil en med stor sannsynlighet se at fravær, som ofte kan oppleves som unødvendig eller ren skulking, vil bli redusert, sier Jullumstrø.Han legger til at Infotjenester gjennomfører 200 bedriftsinterne kursdager i år. Kursene har som mål å redusere sykefraværet hos disse bedriftene. – Vi ser at bedrifter som setter fokus på op-pfølging av sykmeldte, har god effekt av dette, sier Jullumstrø.

SINtEf-pROSJEKt pågåRNå tyder også ny forskning på at de to har rett. Solveig Ose ved Sintefs arbeids- og helse-avdeling i Trondheim er midt i et prosjekt, men letter litt på sløret. – Det er ikke så mange resultater ennå, men min foreløpige konklusjon er at tidlig oppføl-ging fra arbeidsgiver sannsynligvis kan påvirke sykefraværet til den enkelte, sier hun. - Men man må sette fraværsarbeidet i et gjennomarbeidet system og være dedikert oppgaven. Tar alle sitt ansvar og er lojale mot regelverket tror jeg vi kan nå målet på 5,8 prosent fravær innen utløpet av denne IA-perioden, sier Liv Ragnhild Teig. Hun under-streker at NHO fortsatt er imot innføring av karensdager.

RESpEKt fOR LEDERNES bEKyMRINgDet er viktig at ledernes bekymringer blir tatt på alvor. Ledere og bedrifter er allerede pålagt mange rutiner og rapporteringer som den enkelte bedrift ikke ser umiddelbar effekt av. Derfor er det nødvendig å legge til rette for så en enkel oppfølging av sykmeldte som mulig. NOU’en som omhandler sykefravær anbefaler alle bedrifter over en viss størrrelse å investere i elektronisk system for oppfølging av syke-fravær.

TEKST::: PEr-Kr. aaSEN

tror ikke på nye fraværs-reglerNorske næringslivs-ledere har liten eller ingen tro på at tettere oppfølging av syk-meldte vil gi store resultater. Bare 13 prosent av de spurte tror reglene som trådte i kraft 1. juli 2011 vil ha noen som helst effekt.

Dette kommer frem i en under-søkelse Norstat gjennomførte for Infotjenester i sommer. Størst er skepsisen i bransjer som transport og lagring, faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting, samt omset-ning og drift av fast eiendom. Størst tro på at innskjerpingen vil hjelpe er det blant vann, avløp og renovasjon, samt overnattings- og serverings-steder.

MINSt NEgatIvEDet er lederne i små og mellomstore bedrifter som har minst tro på at kravet om tettere oppfølging vil ha betydelig effekt på fraværet. I virk-somheter med mer enn 50 ansatte er ikke optimismen veldig stor, men her svarer hver tredje leder at tiltakene i det minste vil ha begrenset effekt. Det er bedrifter på Sørlandet, Tele-mark og i Oslo som er minst negative til endringene.

9

SE vårt brede KURSTILBUD!

www.infotjenester.no/kurs

- Virksomheter som har gode systemer på oppfølging av sykmeldte vil få effekt av det nye regelverket, sier avdelingsdirektør Liv ragnhild Teig i Nho.

De nye reglene innebærer at arbeidsgiver må reagere raskere og arbeide mer systematisk med oppfølging av sykmeldte. Her er de vik-tigste punktene:

• Frist for utarbeidelse av oppfølgingsplan endres fra 6 til 4 uker

• Det skal gjennomføres dialogmøter med alle sykmeldte - også de med gradert sykmelding

• Dialogmøte 1 fremskyndes fra 12 til 7 uker

• Dialogmøte 2 i regi av NAV senest uke 26 videreføres

• Dialogmøte 3 innføres som nytt møte-punkt mellom aktørene (arbeidsgiver, sykmeldt, sykmelder/lege og NAV) i tilfeller hvor det anses som hensikts-messig A

Du kan lese mer om endringene og om oppføl-ging av sykefravær på www.infotjenester.no

1. kvartal 2010 1. kvartal 2011 Endring

Legemeldt sykefravær 5,80 % 6,10 % 5,60 %

Egenmeldt sykefravær 1,20 % 1,20 % 0 %

Statlig sektor 5,10 % 5,60 % 9,60

Kommunal forvaltning 7,50 % 8,10 % 8 %

Privat sektor 5,5 % 5,70 % 3,60 %

Totalt 7 % 7,30 % 4,90 %Det er bare tatt med legemeldt sykefravær for de tre sektorene.

10

En tidligere ansatt i Gjensidige Forsikring ASA gikk til sak mot arbeidsgiveren. Ved-kommende mente at arbeidsgiveren ikke hadde rett til å avslutte arbeidsforholdet ved 67 års alder og at det var i strid med diskrimineringsbestemmelsene i arbeids-miljøloven.

– Høyesterett fastslo at dersom det forelig-ger avtaler og lang og konsekvent praksis for aldersgrenser i virksomheten, blir ikke dette rammet av diskrimineringsreglene, sier jurist og rådgiver Torgeir A. Bjørnland hos Infotjenester AS. Dermed faller disse inn under unntaksregelen i diskriminerings-direktivet i EU som er tatt inn i arbeids-miljøloven.

bøR INN I avtaLEREn nystartet bedrift har naturlig nok ikke en lang og konsekvent praksis. Da er det viktig at bedriftsintern aldersgrense avtales, enten i tariff-, ansettelses- eller pensjonsavtalene i bedriften. – Det er også viktig å huske at andre momenter drøftes i dommen. Nemlig at aldersgrensen på 67 år er basert på sosial-politiske formål akseptert av myndighetene, sier Bjørnland. - Også hensynet til at det skapes forutberegnelighet for arbeidsgiverne

med en bedriftsintern aldersgrense på 67 år, er tatt med i drøftingene i dommen, opp-lyser Bjørnland.

aNNERLEDES utfaLL MED DåRLIgERE pENSJONSORDNINg?I dommen står det at det er «lagt betydelig vekt på at aldersgrensen er kombinert med en meget god tjenestepensjon, og at en aldersgrense på 67 år er relativt høy i euro-peisk sammenheng.» Arbeidsgiveren har en av landets beste pensjoner for sine ansatte. Dermed kan man spekulere i om dommen hadde vært annerledes om tjenestepensjon-en ikke hadde vært så bra.

IKKE OvERRaSKEtDommen er avsagt på grunnlag av dagens regelverk. I forbindelse med innføringen av den nye pensjonsreformen, er det åpnet for at arbeidstakere kan stå lenger i arbeid for å få bedre pensjon. Vil dommen få kon-sekvenser for fremtidig lovgivning?

– Så vidt vi kan bedømme er Høyesteretts vurdering og avgjørelse i tråd med lovfor-arbeidene til arbeidsmiljøloven og gjen-nomføringen av EU-direktivet om forbud mot aldersdiskriminering. Vi tar sikte på å komme tilbake med vurderinger av alders-

grensene når arbeidet med pensjonsrefor-men avsluttes, sier statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet.

TEKST::: PÅL MarThINSEN

arbeidsmiljøloven sier at du kan stå i jobb til du er 70 år, mens mange kan gå av med pensjon langt tidligere. Nå har høyesterett avsagt dom som sier at bedrifter kan ha bedriftsinterne aldersgrens-er lavere enn 70 år, uten at reglene er diskriminerende.

bedrifter kan ha aldersgrense i forbindelse med pensjonsavgang

Statssekretær Jan-Erik Støstad i arbeidsdepartementet.

Nyhet: Personal-system for små bedrifterInfotjenester lanserer i høst et fullver-dig personalsystem tilpasset bedrifter opp til 25 ansatte. Systemet har fått navnet HRessurs Basis og inneholder moduler som forenkler sykefravær-soppfølging, ferieplanlegging og kom-petanseregistrering. HRessurs person-alsystem har flere hundre fornøyde kunder og er godt mottatt i markedet. Nå kan de litt mindre bedriftene også få fordelene av et fullverdig personal-system.

11

Norske bedriftsledere mener at arbeidstids-bestemmelsene er for rigide. Et stort flertall ønsker “mykere” grenser og større fleksibilitet.I den såkalte Adeccosaken, som ble rullet opp på nyåret 2011, innrømte sykehjems-kjeden Adecco Helse å ha latt ansatte ved flere sykehjem jobbe så lange vakter at det brøt med loven. I kjølvannet av saken har flere tatt til orde for at arbeidstidsbestem-melsene er for firkantede og lite fleksible.

øNSKER OppMyKNINgI en fersk undersøkelse gjennomført av Norstat Norge sier over 70 prosent av de spurte lederne seg helt eller delvis enige i at det er nødvendig å foreta en oppmykning i arbeidstidsreglementet. Nesten like mange tror at også deres ansatte vil være positive til en slik oppmykning. Oppfatningen er overraskende lik på tvers av bransjer, be-driftenes størrelse og beliggenhet.

fLERE SøKNaDER – Antallet søknader om dispensasjon fra arbeidstidsreglene har nok økt noe de siste årene. Vi har ikke mye tallgrunnlag om akkurat dette, i og med at disse søknadene blir mottatt og behandlet i en av våre syv regioner, og ikke sentralt, sier Toril Berge i Arbeidstilsynet. – De sikreste tallene har vi fra og med 2009, hvor det i alt ble registrert 1637 søknader om dispensasjon fra arbeidstidsreglementet. I 2010 mottok vi 1946 slike søknader, mens det fram til midten av august i år var regi-strert 1345 søknader.

StOR fLEKSIbILItEt – Hva er søknadene begrunnet med? – Regelverket er i utgangspunktet ganske fleksibelt og gir arbeidsgiver og arbeidstaker mange muligheter til å tilpasse arbeidstiden individuelt. Søknadene vi får gjelder i all hovedsak forhold som ikke kan løses frivil-lig på arbeidsplassene. I de fleste tilfellene handler det om utvidet bruk av overtid i henhold til arbeidsmiljølovens paragraf 10.6.6 eller bruk av gjennomsnittsberegnet arbeidstid i henhold til paragraf 10.5.3.

aRbEIDSINNvaNDRINg – Ser dere noen tendens til hvem som søker om slike dispensasjoner? – Det kan virke som om virksomheter med

Fakta om arbeidstid• Arbeidsmiljøloven definerer den tiden som arbeidstaker står til disposisjon for

arbeidsgiver.

• Lovens grenser for alminnelig arbeidstid er 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av 7 dager.

• For arbeidstakere med belastende arbeidstidsordninger, er det fastsatt kortere ukentlig arbeidstid. Det kan også avtales kortere arbeidstid gjennom tariffavtale.

• Reglene om arbeidstid gjelder i utgangspunktet for alle arbeidstakere. Det er imidlertid unntak for blant annet ledende stillinger og stillinger hvor arbeidstak-erne selv prioriterer sine oppgaver og selv bestemmer hva de skal gjøre.

• For visse typer arbeid og arbeidstakergrupper er arbeidstidsreglene i arbeids-miljøloven helt eller delvis erstattet av egne forskrifter. Dette gjelder blant annet sjåfører innenfor vegtransport, enkelte stillinger innenfor omsorgssek-toren, samt ungdom under 18 år.

stor grad av arbeidsinnvandring oftere søker dispensasjon enn andre. Dette kan dreie seg om arbeidstakere som ønsker å jobbe mye og intensivt i en begrenset periode, for så å reise tilbake til hjemlandet, men også

arbeidstakere som både er vant til og på mer permanent basis ønsker å jobbe mer enn de rammene som Arbeidsmiljøloven setter, sier Toril Berge.

Ønsker mer fleksible arbeidstidsregler

12

Nyetablerte benytter muligheten

1 av 3 dropper revisjonEtablerte bedrifter er langt mer forsiktige med å kutte ut revisoren sin.

137.000 norske bedrifter kan velge bort revisjon fra regnskapsåret 2011, men under 3 prosent har hittil gjort et aktivt valg om å si opp kundeforholdet til sin revisor, ifølge tall fra Foretaksregisteret per medio august.

• 3.500 eksisterende selskaper har meldt fra til Foretaksregisteret om at de her-etter ikke vil ha revisor. Bedrifter innen eiendom, håndverk og skjønnhetspleie skal være godt representert, ifølge Bedre.net.

• Foreløpige tall viser at mellom 30 og 40 prosent av nyregistrerte selskaper velger ikke å ha revisor. I Sverige er andelen som starter opp uten revisor hele 70 prosent.

MuLIgHEt fOR REgNSKapSføREREFor regnskapsførerne handler det om en nyvunnen mulighet til å få monopol på å levere økonomitjenester til kundene.

– Bortfall av revisjonsplikt er ikke uteluk-kende positivt for vår bransje eller for alle typer kunder. Små, enkle, lønnsomme AS med sunn drift kan kutte revisjon uten negative konsekvenser, mens andre absolutt bør beholde revisor av årsaker som kom-pleksitet, risiko, finansiering eller usikker drift. Kuttes revisor, må vi sørge for at opp-gavene revisor har utført blir ivaretatt som en del av vår leveranse, sier leder Nina Beck Pettersen i Consis Øst.

ENDRER øKONOMIbRaNSJENPettersen mener bortfallet av revisjonsplikt fører til store endringer i økonomisektoren:

• Regnskapskontorene kan få utvidet leveranse til sine kunder

• Regnskapskontorene får revisjons- bransjen som direkte konkurrenter

• Bransjeglidning – NARF har stor pågang av revisorer som vil bli autoriserte regnskapsførere

• Revisjonsfirmaer etablerer regnskaps-kontorer

• Regnskapsbransjen ansetter revisorer

Pettersen i Consis mener at regnskapsfører-firmaer med tyngre fagkompetanse vil kunne ivareta oppgaver revisor tidligere har utført.

baNKER KaN KREvE REvISOR – Banken har ikke noe absolutt krav om revisor. Som hovedregel kan du si at jo mer kompleks forretningsvirksomheten er, desto større er sannsynligheten for at banken vil sette krav om revisor, sier Trygve Einerkjær som leder bedriftsavdelingen i Bien Spare-bank.

Infotjenester deltar i årets gaselle- konferanserInfotjenester er en av Dagens Nærings-livs samarbeidspartnere når årets Gaseller skal kåres utover høsten. Fra 26.oktober til 8. desember skal det gjennomføres 15 konferanser over hele landet. – Våre kunder vil få mulighet til å delta på konferansen i ”sitt” fylke. I tillegg vil vi invitere kundene våre til et kostnads-fritt lederseminar i tilknytning til Gas-ellekonferansene, forteller markedssjef Gard Rønning. Han oppfordrer kunder som ønsker å delta til å følge med i Dagens Næringsliv og på Infotjenesters nettsider. – Vi vil selvfølgelig også sørge for en mer formell invitasjon til kundene våre, slik at alle som ønsker å delta får anledning til å melde seg på, avslutter Rønning.

Nina Beck Pettersen i Consis Øst.

: support Hver dag besvarer Infotjenesters rådgivere hundrevis av spørsmål.

Kundene stiller spørsmålene via telefon (07505) og Infotjenester.no.

På de tre neste sidene trekker rådgiverne fram aktuelle problemområder.

Når oppstår ny rett til sykepenger fra arbeidsgiver og fra Nav der en arbeids-taker er tilbake i jobb etter å ha mottatt sykepenger i ett år? Ny rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden er opptjent etter at arbeidstaker fysisk har gjenopptatt sitt fulle arbeid, og vært frisk/ arbeidsfør i minst 16 kalenderdager. Ny rett til sykepenger fra folketrygden er opptjent når det har gått 26 uker siden arbeidstaker sist fikk sykepenger fra NAV. Dette forutsetter at det ikke har blitt utbetalt andre ytelser etter folketrygden i denne perioden. I opptjeningstiden til NAV, ses det bort fra sykepenger som kun utbetales innenfor rammen av arbeids-giverperioden.

Må de arbeidstakerne som har utsatt sommerferien på grunn av sykdom avvikle denne ferien i høst?Ja, dersom arbeidstaker kommer tilbake i jobb, helt eller delvis, må den utsatte ferien avvikles før nyttår. Det er bare i de tilfellene der arbeidstaker kommer tilbake så sent på året at det ikke er praktisk mulig å avvikle ferien før nyttår, at disse dagene kan utbetales i stedet for å avvikles. Det er arbeidsgiver som bestemmer tidspunktet for av-viklingen av denne ferien. Arbeidstaker og arbeidsgiver har imidlertid på vanlig måte adgang til å inngå avtale om å overføre ferie til neste år.

::: øIvIND ELvEStaD rådgiver i Infotjenester

plikter arbeidsgiver å betale for skader på arbeidstakers privatbil når skaden oppstår på en yrkesreise?Det er ingen bestemmelser i arbeidsmiljøloven som pålegger arbeidsgiver å dekke kostnader ved slike skader.

Staten har en ordning som sier at ansatte får dekket summen av bonustap og egenandel eller kostnaden for reparasjon dersom det er gitt tillatelse til å benytte bil i tjenesten. Der-som bilen har vært benyttet bare fordi det har vært ansett mest praktisk, har ikke erstatning vært gitt.

Kostnader til utbedring av bilskade eller egenandel/bonustap ved skade som oppstår under yrkesreiser der arbeidsgiver har utbetalt trekkfri bilgodtgjørelse, kan refunderes trekk- og avgiftsfritt. Slik refusjon er ikke lønnsinnberetningspliktig.

I andre tilfeller blir arbeidsgivers dekning av kostnader ved slike skader trekk- og arbeids-giveravgiftspliktig. Fordelen innberettes i kode 111-A.

::: HaNS gJERMuND gauSLaa rådgiver i Infotjenester

: support14

TIPS fra :::haNS PETTEr aNDErSENrådgiver i Infotjenester

arbeidsretttherese gram

LønnArnstein Aarum

arbeidsrettTorgeir A. Bjørnland

RegnskapHans Petter Andersen

arbeidsrettHans Gjermund Gauslaa

HR og ledelseErik Jullumstrø

Ny aksjelov – redusert krav til aksjekapital

I forslaget til ny aksjelov er kravet til aksjekapital redusert fra 100  000 kro-ner til 30  000 kroner. Der-som forslaget vedtas, vil det sannsynligvis føre til at flere enkeltmannsforetak og Norsk Utenlandsk Fore-tak, såkalte NUF, endrer sel-skapsform til aksjeselskap.

Det er i tillegg foreslått endringer i kravene til styre og den daglige ledelse.Det foreslås at aksjeselskap ikke lenger trenger en dag-lig leder og at styret kan bestå av en eller to per-soner.

– Forslaget gir en større fleksibilitet ved organiser-ingen av selskapets ledelse og mulighet til å tilpasse styresammensetningen til det enkelte selskaps behov, heter det i utredningen fra tidligere i år.

Resultatene fra høring-srunden tidligere i år er nå til behandling i Justis- departementet som skal legge frem et nytt lovforslag til Stortinget

info

tjene

ster

.no

: support 15

Arbeidsavklaringspenger er en aktuell ytelse for arbeidstakere som etter ett års sykefravær fortsatt har redusert ar-beidsevne og er i behov for vi-dere behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging før de er tilbake i jobb. Det har vist seg at det er en del spørsmål som reiser seg der arbeidstaker gjenopptar arbeidet sitt delvis, og kombinerer dette med ar-beidsavklaringspenger fra NAV:

HvEM HaR OppføLgINgS-aNSvaREt? Arbeidsgivers oppfølgningsplikt etter arbeidsmiljøloven består så lenge arbeidsforholdet består, og arbeidsforholdet består fram til en oppsigelse. NAV har også et oppfølgingsansvar, og ar-beidstaker har en lovfestet rett til å utforme en aktivitetsplan i samarbeid med NAV. I praksis vil dette kunne med-føre at arbeidstaker har to plan-er: en oppfølgingsplan hos ar-beidsgiver med interne tiltak og en aktivitetsplan hos NAV med tiltak i NAVs regi. Deltidsarbeid

hos arbeidsgiver vil kunne være en del av aktivitetsplanen hos NAV.

HvEM avgJøR HvOR MyE aRbEIDStaKER KaN JObbE?De fleste med denne ytelsen vil ha et ved-tak med rett til 100 prosent arbeidsavklar-ingspenger. Det vil ikke fremgå noen uføregrad i vedtaket, og det er ikke leng-er en anbefalt s y k m e l d i n g s -grad fra lege å legge til grunn. Det er arbeidsgiver og ar-beidstaker som må bli enige om hvor mye arbeid arbeidstaker kan utføre. Arbeidstakers ar-beidsevne og tilstedeværelse på arbeidsplassen må avklares, og det bør lages en skriftlig avtale. Deltidsfraværet kan gyldig dok-

umenteres med kopi av vedtak om arbeidsavklaringspenger fra NAV. Arbeidsgiver kan ikke kreve at den ansatte søker permisjon i en slik situasjon.

HvIS aRbEIDStaKER bLIR SyK I DELtIDS-StILLINgEN, HaR HaN REtt tIL SyKEpENgER fRa aRbEIDSgIvER?Har arbeidstaker del-vis har gjenopptatt arbeidet sitt er sva-ret NEI. Arbeidsgiver stanser lønn fra første dag i sykefraværet. Arbeidstaker fører ikke arbeidstimer på meldekortet og får utbetalt 100 % ar-beidsavklaringspenger.

Blir opprinnelig arbeidsforhold avsluttet og arbeidstaker ansatt i ny deltidsstilling, vil svaret bli JA. Arbeidsgiver skal da betale sykepenger i arbeidsgiverperi-oden til arbeidstaker. Dette forutsetter at arbeidstaker job-ber fullt i deltidsstillingen og

har vært arbeidsfør i 16 kalen-derdager i ny stilling. Så lenge arbeidstaker mot-tar arbeidsavklaringspenger opptjenes ikke ny sykepengerett hos NAV. Arbeidsgiver må der-for stanse lønn etter utløpet av eventuell arbeidsgiverperiode.

Hva SLagS DOKuMENtaSJON ER NøDvENDIg vED SyKE-fRavæR på pLaNLagtE aRbEIDSDagER I DELtIDS-StILLINgEN?Arbeidstaker har meldeplikt ved sykefravær ovenfor arbeidsgiver, og fraværet må dokumenteres med gyldig dokumentasjon. Der arbeidstaker ikke har sykepengerett er det er opp til arbeidsgiver å definere om fraværet skal dokumenteres med legeerklæring eller om arbeidstaker selv kan melde seg syk. Det benyttes her ikke egenmelding i folketrygdens forstand.Der arbeidstaker har sykepenge-rett stilles ordinære krav til do-kumentasjon i arbeidsgiverperi-oden.

Arbeidsavklaringspenger og delvis tilbake i jobb – en grei kombinasjon?

faGEKSPErTEN SVarEr:::KaMILLa LUNDE SØrLIrådgiver i Infotjenester

FAgsUppOrt & 07505

trygderettBerit Stokstad

trygderettKamilla Lunde Sørli

LønnTor Arne Furuseth

trygderettAnne Cathrine Strekerud Gjøs

trygderettAtle Torp

LønnJohnny Nymark

LønnØivind Elvestad

HMS Anne Sandtorp

B

Returadresse: Infotjenester AS Postboks 1113, 1705 Sarpsborg

UNIKT SYSTEM FOR OPPFØLGING AV SYKMELDTE

NETTBASERT - INGEN INSTALLASJON!

SYSTEMET- VITE hVA DU ER PåLAGT å GJØRE, NåR, OG hVORDAN• oppgavepåminnelser på e-post• trinn-for-trinn veiledning• maler og ressursbibliotek• oversikter og rapporter

TRYGGHETEN- VITE AT DU GJØR DET RIKTIG• alltid oppdatert i henhold til

gjeldende lov- og regelverk• veiledninger og lovforklaringer

levert av fageksperter• faglig lederstøtte også i tilfeller

som krever mer av leder

NYE REGLER FRA

1.JULI 2011

MER INFORMASJON:

www.infotjenester.no/sykefravær

SE PRODUKTVIDEO: