Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017 - 2020 Averøy kommune

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Vedtatt i Averøy kommunestyre,

utvalgssak 79/2016, 15.12.2016.

1

1 Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................ 5

1.1 Planforutsetninger/krav .......................................................................................................... 5

1.2 Formål/avgrensninger av planen ............................................................................................ 5

1.3 Planprosessen .......................................................................................................................... 6

2 Føringer for planarbeidet ................................................................................................................ 7

2.1 Statlige føringer/anleggspolitikk ............................................................................................. 7

2.2 Frivillighetsperspektivet .......................................................................................................... 8

2.3 Idrett og fysisk aktivitet, mer enn bare det fysiske ................................................................. 9

2.4 Folkehelse .............................................................................................................................. 11

3 Definisjoner og utfordringer .......................................................................................................... 13

3.1 Statlig idrettspolitikk og planer ............................................................................................. 13

3.2 Areal ...................................................................................................................................... 13

3.3 Barneidrett ............................................................................................................................ 14

3.4 Ungdomsidrett ...................................................................................................................... 14

3.5 Anlegg .................................................................................................................................... 16

3.6 Friluftsliv ................................................................................................................................ 16

3.7 Tilskudd til spillemidler .......................................................................................................... 17

3.8 Andre aktuelle tilskudd ......................................................................................................... 17

4 Tiltak det kan søkes spillemidler til ............................................................................................... 18

4.1 Ordinære anlegg .................................................................................................................... 18

4.2 Nærmiljøanlegg ..................................................................................................................... 18

5 Vi tar tempen på idrett og friluftsliv i Averøy ................................................................................ 19

5.1 Hvordan står det til med idrettslagene i Averøy kommune? ................................................ 19

5.2 Organisering av idrettsvirksomheten i Averøy kommune .................................................... 21

5.3 Drift og vedlikehold ............................................................................................................... 21

5.4 Årlige driftstilskudd til lag og foreninger i Averøy ................................................................. 22

5.5 Leieinntekter i kommunale anlegg ........................................................................................ 22

6 Resultatvurdering av Kommunedelplan 2008 – 2012 og litt for perioden 12-16. ........................ 23

6.1 Administrativ evaluering ....................................................................................................... 23

6.2 Delmål 1 - Anlegg ................................................................................................................... 23

6.3 Delmål 2 – Bredde og mangfold ............................................................................................ 23

6.4 Delmål 3 – Rammevilkår ........................................................................................................ 24

6.4.1 Idrettsrådet og kommunen ........................................................................................... 24

2

6.4.2 Raskere saksgang ........................................................................................................... 24

6.4.3 Bedre kompetanse ........................................................................................................ 24

6.4.4 Økonomiske rammevilkår ............................................................................................. 24

6.5 Delmål 4 - Tilbud til funksjonshemmede ............................................................................... 25

6.5.1 Friidrettsanlegg og terapiridning ................................................................................... 25

6.5.2 Turstier .......................................................................................................................... 25

6.5.3 Svømmehall ................................................................................................................... 25

6.5.4 Ledsagertilbud ............................................................................................................... 25

6.5.5 Generell tilkomst til anlegg............................................................................................ 26

6.5.6 ”Inn på tunet” ................................................................................................................ 26

6.5.7 Fiskeplass for funksjonshemmede ................................................................................ 26

6.6 Delmål 5 - Kompetanse – trenere og ledere ......................................................................... 26

7 Fremtidsdelen ................................................................................................................................ 27

7.1 Visjon ..................................................................................................................................... 28

7.2 Mål ......................................................................................................................................... 28

7.2.1 Rammevilkår .................................................................................................................. 28

7.2.2 Anlegg ............................................................................................................................ 29

7.2.3 Turstier .......................................................................................................................... 29

7.3 Strategier ............................................................................................................................... 29

7.4 Utfordringer knyttet til fremtidige prosjekter ....................................................................... 29

7.4.1 Mangfold og anlegg der folk bor ................................................................................... 29

7.4.2 Den egenorganiserte ungdomsaktiviteten .................................................................... 30

7.4.3 Økonomiske prioriteringer ............................................................................................ 30

8 Referanseliste ................................................................................................................................ 31

9 Vedlegg .......................................................................................................................................... 31

9.1 Måloppnåelse nærmiljøanlegg – gjennomførte .................................................................... 31

9.2 Måloppnåelse nærmiljøanlegg – ikke gjennomført .............................................................. 31

9.3 Måloppnåelse ordinære anlegg – gjennomførte .................................................................. 31

9.4 Måloppnåelse ordinære anlegg – ikke gjennomført ............................................................. 31

9.5 Kart – idrettsanlegg.no – ortofoto - oversikt over Averøy .................................................... 31

9.6 Kart – idrettsanlegg.no – oversikt over Averøy ..................................................................... 31

9.7 Oversikt over anlegg og anleggseiere – ref kart .................................................................... 31

9.8 Oversikt over anlegg og anleggseiere – sortert på eiere ....................................................... 31

9.9 Aktivitetstall 2015 - IR ........................................................................................................... 31

3

9.10 Aktivitetstall 2015 – Averøy .................................................................................................. 31

9.11 Analyse oppstartsmøtet 14. april 2016. ................................................................................ 31

9.12 Handlingsplan 2017-2020 Rammevilkår ................................................................................ 31

9.13 Handlingsplan 2017-2020 Anlegg .......................................................................................... 31

9.14 Handlingsplan 2017-2020 Turstier ........................................................................................ 31

Universell utforming: Svevestien rundt Sør-Eldhusøya. Sør-Eldhusøya er statlig sikret friluftsområde.

4

PÅ LAG MED HELSA

Vi er så forskjellige vi mennesker. Noen liker lagidrett, mens andre liker en tur i fjellet. For noen er

lykken en tur i kajakk, mens andre blir euforiske av ballspill. Listen over det folk liker å gjøre, er

kjempelang. Og utømmelig.

Men det er hele poenget. For det spiller ingen rolle hva du gjør. Det viktigste er at du gjør noe. Og

at vi alle sammen får rørt på oss, ut fra de forutsetningene vi har. At vi alle finner noe vi kan drive

med. Som gir glede, og er lystbetont. Som gir det lille ekstra i hverdagen, og gjør at vi blir i bedre

form. Selv elsker jeg å danse. Og gå tur. Begge deler gjør meg i godt humør, og jeg kjenner at jeg

har godt av det. Jeg håper du også har funnet det du liker best. Som gir deg helsegevinst og gjør deg

glad.

Denne planen skal gi en oversikt over alle aktiviteter, anlegg og områder vi har i Averøy. Og være til

inspirasjon for alle. Den skal favne bredt, grave dypt og sikte høyt. Den skal være en veiviser, og gi

oss noe å strekke oss etter. Den skal gi klare mål for hva vi ønsker å oppnå. For hvordan ting skal se

ut i fremtiden. Det skal være ei levende og aktiv plan. Stadig i bruk, og stadig til diskusjon. På den

måten sikrer vi fremdrift. Ei plan for aktivitet, skal aldri ligge i ro. Vi skal ha store ambisjoner for

planen.

For vi skal være på lag med helsa. Og den gode helsa starter, når vi tar det første steget.

Det har vi gjort med denne planen.

Ingrid Ovidie Rangønes ordfører i Averøy

5

1. Innledning

1.1 Planforutsetninger/krav Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 er en etterfølger av Kommunedelplan for

idrett og fysisk aktivitet 2008-2012. Forrige delplan ble vedtatt i Averøy kommunestyre 18.12.2007

sak 112/2007.

Delplanen er ikke juridisk bindende i seg selv. Planen må knyttes opp mot kommuneplanens arealdel,

reguleringsplaner og økonomiplaner.

Planen kan således være et viktig verktøy for eksempel ved avsetting og sikring av areal til idrett og

friluftsliv til ny arealplan, og den kan gi viktige signaler om hvilke investeringsrammer som forventes

på idrettsområdene kommende år.

1.2 Formål/avgrensninger av planen Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er primært et verktøy for å styre utbygging av større og

mindre anlegg for idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftslivsanlegg. Riktig prioritering og utbygging

av anlegg er kanskje den viktigste rammeforutsetningen for at det kan drives fysisk aktivitet som del

av kommunens folkehelsearbeid.

I Averøy skal det legges sterk vekt på behovsvurdering til det enkelte anlegg. Det skal også være et

reflektert forhold til drift og vedlikehold av anlegg og finansiering av dette.

Idrett og friluftsliv er en viktig del av livet til svært mange mennesker. Deltakelse i idrett og fysisk

aktivitet er en kilde til glede, overskudd og mestring. Idrett handler også om sosiale fellesskap, om

gode oppvekstvilkår og om god helse. Dette er verdifullt for den enkelte og for samfunnet.

Tilrettelegging og utbygging av ulike anlegg er viktig for å skape engasjement og muligheter for å

drive fysisk aktivitet for alle, uavhengig av interesser, alder og bosted.

Kommunedelplanen er en tematisk plan som må knyttes opp til kommuneplanens arealdel for å få

juridisk hjemmel for den foreslåtte areal-disponeringen. Denne koblingen mellom ønsket avsatt areal

og reelt avsatt areal til idrett og friluftslivsformål er svært viktig for å oppnå ønsket anleggsutvikling.

Kort oppsummert skal planen være:

Veiledende for kommunens planlegging.

Rettesnor for en planmessig og samordnet anleggsutbygging.

En oversikt over ønskede og planlagte idretts- og friluftslivsanlegg som ønsker å søke om

spillemidler i kommende planperiode.

En rettesnor for kommunen ved behandling og prioritering av søknader om spillemidler.

Et grunnlag for en plan. Og målstyrt anleggsutbygging.

Et utgangspunkt for sikring av arealer for leik, friluftsliv og idrett, både organisert og

egenorganisert.

Forutsigbar i forhold til kommunens- og organisasjonenes oppgaver, ansvar og økonomiske

forpliktelser ved planlegging, finansiering, bygging og drift av anlegg.

6

1.3 Planprosessen Plandokumentet er utarbeidet i nært samarbeid med Averøy idrettsråd. Referansegruppen har

bestått av representanter for idrettsrådet, Kommunalt råd for funksjonshemmede, Stavnesets

venner og ordfører. Barn og unges representant har i tillegg fulgt prosessen. Planprosessen har vært

åpen og favnet bredt. Både fastboende og fritidsboende har hatt anledning til å være deltakende i

prosessen og komme med innspill.

Revidering av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ligger i kommunal planstrategi med revidering i 2016. Averøy kommunes planstrategi 2016-2019 er vedtatt i kommunestyret 20.06.2016 i utvalgssak 47/16.

Oppstart av revideringsarbeidet er kunngjort på kommunens hjemmeside og i Tidens Krav. Oppstartmøtet og Fremtidskvelden ble det invitert til via kunngjøring på kommunens hjemmeside og facebook-side, reportasjer i Tidens Krav og direkte invitasjoner til idrettslag. Til fremtidskvelden ble det også sendt ut direkte invitasjon til dem som var til stede på oppstartsmøtet.

14. april 2016 Oppstartsmøte. Prosessen ble ledet av Møre og Romsdal idrettskrets ved Karsten Ølstad og Vegard Rangsæter. 19 representanter fra idrettsråd, idrettslag, frivillige lag, politiske partier og kommunen møttes for å ta pulsen på idrett og friluftsliv i Averøy. En god og nyttig start på planprosessen. Noe av innholdet i denne planen relateres til det som kom fram under oppstartsmøtet.

10-06-16 sendt ut epost til alle eiere og drivere av anlegg registrert i idrettsanlegg.no med svarfrist 20. august. Hensikten var å få en oppdatering av eksisterende anlegg og kunnskap om planer og ønsker for nye/rehabilitering av eksisterende anlegg.

Referansegruppa: Bak f.v. Per Dagfinn Fagerli (Averøy idrettsråd), Ingrid Ovidie Rangønes (ordfører), Ragnhild Sophie Berthinussen (adm.), f.v: Tonje Folland (Averøy idrettsråd), Inger Aasen (Stavnesets

venner) og John Erich Karasch (Kommunalt råd for funksjonshemmede).

21.06.16 Møte 1 i referansegruppa. Viktig å sikre innsyn og engasjement i planarbeidet. Det ble lagt

ut en sak på kommunens hjemmeside, 27.06. 16 se http://bit.ly/29mbnyo og samme sakene er publisert på kommunens Facebook-side.

7

23.08.2016 Møte 2 i referansegruppa. Her hadde vi en gjennomgang av plandokumentets kapittel

1,2,3,4 og 6.

01.09.2016 Fremtidskveld om handlingsplan for planperioden 2017-2020. På fremtidskvelden hadde

vi en gjennomgang av analyse av forrige planperiode og resultatoppnåelsen. Vi tok utgangspunkt i

dette og i skissen til handlingsprogram som var utarbeidet på oppstartsmøtet. De fremmøtte brukte

om lag to timer i møtet til å jobbe seg frem til det handlingsprogrammet som Kommunedelplan for

idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 har.

12.09.2016 Endelig utkast til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 drøftes i

referansegruppa.

23.09.2016 Planforslaget ble av Livsløpsutvalget vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i seks (6) uker

med høringsfrist 07.11.2016.

2 Føringer for planarbeidet

2.1 Statlige føringer/anleggspolitikk Fysisk aktivitet i befolkningen er viktig både i forhold til den enkeltes opplevelse av glede og velvære

og i forhold til de positive effekter trening har for den mentale og fysiske helse. Fysisk aktivitet har

stor betydning for utvikling av barns motoriske ferdigheter. Staten har som overordnet mål å legge til

rette for at:

1.Alle som ønsker det skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon.

Friluftsliv for alle

2. Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikres gode rammevilkår for å gi grunnlag for et

omfattende og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til

barn og ungdom.

3. Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet

(Meld. St. 26 (2011-2012), s. 13).

8

De sentrale målgruppene for den statlige virkemiddelbruken er barn og ungdom, personer med

funksjonsnedsettelser og inaktive. Gjennom rammefordeling av spillemidler til fylkeskommunene,

søker departementet å legge til rette for at det skal være tilnærmet lik tilgang på anlegg for

befolkningen, uavhengig av bosted.

Hvilke anleggstyper som bygges vil i første rekke være et resultat av lokale og regionale behov og

prioriteringer. Fra statlig hold er det ønskelig at det satses på anleggstyper som kan brukes av mange

og som gir mulighet for egenorganisert fysisk aktivitet.

Selv om den primære målgruppen er barn og unge, er det viktig også å legge til rette for voksne, og

for den eldre delen av befolkningen, som blir en stadig større og mer fysisk aktiv gruppe.

(Kulturdepartementets veileder Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet Revidert utgave

2014 s. 15).

Det er også viktig at anleggene fungerer som gode møteplasser i lokalsamfunnet. Spillemidler til

bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial, samt

nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri de statlige målene på anleggsfeltet (KUD (2016):

Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet s.7).

Bremsneshatten kultur- og friluftsområde.

2.2 Frivillighetsperspektivet Frivillig innsats er av uvurderlig verdi i samfunnet. Det er en offentlig oppgave å legge til rette for en

aktiv frivillig sektor. Frivillig aktivitet foregår først og fremst i lokalsamfunnet, altså i kommunene.

Relasjonen og samhandlingen mellom frivillig og offentlig sektor handler i stor grad om relasjonen

mellom den enkelte kommune og de frivillige organisasjonene.

Mange kommuner har vedtatt en frivillighetspolitikk og utformet en strategi for utvikling av

relasjonene mellom kommunen og de frivillige organisasjonene. KS sier i sine strategier for 2008–

9

2012 at det skal utarbeides en frivillighetspolitikk i alle kommuner (NIF og KS (2009): Når en pluss en

blir mer enn to. En veileder for samarbeid mellom kommune og idrettsråd s.7).

I Averøy har vi samarbeidsavtale mellom kommunen og idrettsrådet. Avtalen regulerer rammer for

samarbeid, arenaer og ansvarsfordeling.

Deltakelse i frivillige lag og organisasjoner er helsefremmende. Det er i underkant av 100 frivillige lag

og organisasjoner i kommunen, og det er stort engasjement og aktivitetsnivå i de aller fleste.

Gjennom folkemøtene som har vært arrangert i forbindelse med kommuneplanarbeidet har vi fått et

godt innblikk i hva som skjer og hva som tilbys i de ulike nærmiljøene i kommunen. Det er stor

variasjon og bredde i tilbudet, både for unge og eldre. (Kommuneplanen s. 30).

2.3 Idrett og fysisk aktivitet, mer enn bare det fysiske I alle kommuner er det en stor andel av befolkningen som driver idrett og fysisk aktivitet i regi av

idrettslag, friluftslivsorganisasjoner og andre. Andelen er størst blant barn og ungdom. I en typisk

norsk kommune er det om lag ett idrettslag per 1.000 innbygger (St.meld. 39 Frivillighet for alle. s.

111).

I Averøy er det i 2016 elleve idrettslag: Averøy Cykleklubb; Averøy Hestesportklubb; Averøy

håndballklubb; Averøy motorsportklubb; Averøy svømmeklubb; Averøy volleyballklubb;

Havørn/Averøy IL; I.L. Averøykameratene; IL Grykameratene; Kårvåg/Havørn fotball og Kårvåg IL.

Ved inngangen av 2016 var vi 5.826 averøyinger. Dette gir ett idrettslag per 530 innbygger.

Vintercamp: Mange barn og unge fra Averøy har vært med på Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal sin vintercamp på

Silsethytta i Gjemnes. Foto: Hugo Tingvoll.

10

Det arbeidet som legges ned innenfor idretten, friluftsliv og andre frivillige organisasjoner er en

uvurderlig samfunnsressurs. Det er derfor særdeles viktig at det gis gode rammebetingelser slik at

den frivillige innsatsen innen idretts- og friluftslivsorganisasjoner har gode vekstvilkår. En forvitring

vil ikke averøysamfunnet være tjent med.

For å beskrive frivillighetens betydning sies det i Stortingsmelding om frivillighet KKD St.meld. 39

(2006-2007), Frivillighet for alle, at idrett og frivillighet både har en egenverdi og en nytteverdi:

Med idrettens egenverdi menes gjerne den opplevelsen som idrettsaktiviteter gir, som glede,

mestring og det å holde seg i form. Samtidig utøves aktivitetene innen den organiserte

idretten som oftest i samkvem med andre, og lokale idrettslag har en viktig funksjon i å skape

sosiale fellesskap, trygge oppvekstmiljøer og levende lokalsamfunn.

Idretten har også en nytteverdi gjennom helsefremmende effekter av at befolkningen driver

idrett. Forskning og erfaring viser at det er en god sammenheng mellom det å være i god

fysisk form og det å utvikle psykisk helse og sosiale ferdigheter (St.meld. 39 s. 111f.).

For å skape disse verdiene er organisasjonene avhengig av støtte fra stat og kommune, men det er de

frivillige selv som står for det største bidraget.

For å synliggjøre frivillighetens innsats i lys av idrettslag i Averøy:

2014 2015

Idrettsråd 1 1

Idrettslag 12 11

Medlemskap 1.343 1.040

Innbyggere 5.687 5.794

Oppslutning i % 24 18

Frivillig produksjon 9.264.000 7.173.937

Forhold off. bevilgning/frivillig produksjon 01:06 01:04 Tabell 2.1. Idrettslagenes frivilligproduksjon i Averøy 2014 og 2015.

Oppslutning i prosent blir misvisende da en person kan inneha flere medlemskap. Dette jobbes det nå med å synliggjøre. Vil

mest sannsynlig ikke blir tilgjengelig før om et par år gr. Innkjøringsutfordringer i idrettens nye system.

Tall for hva kommunen går inn med av NOK er hentet fra KOmmune-STat-RApportering (KOSTRA)1 fra

post 380 og 381.

Tall fra idretten er hentet fra Møre- og Romsdal idrettskrets og den årlige rapporteringen idretten

selv gjør.

Frivillig produksjon: Hopkins modellen2; Medlem i IL * 0,016 = antall frivillige årsverk *

Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn kr. 431.126 = Frivillig produksjon.

1 Kommuner og fylkeskommuner rapporterer regnskapsinformasjon og informasjon om tjenester til staten ved SSB. Data som er rapportert inn, blir publisert på SSBs nettsider om KOSTRA som grunnlagsdata eller satt sammen og publisert som nøkkeltall. 2 For mer om Hopkinsundersøkelsen og Hopkins modell, se St.Meld. 39 s. 25ff.

11

Medlemstall i idretten og frivillighetsregnskapet henger sammen. Vi ser fra tabell 2.1 at frivillighetens

innsats er gått ned. I 2014 viser tallene at der kommunen gikk inn med 1 kr. gikk idretten inn med 6. I

2015 er forholdet endret til 1:4.

2.4 Folkehelse Kommunene har fått spesielt ansvar for folkehelsen gjennom Folkehelseloven som trådte i kraft 1.

januar 2012. Kommunene skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler

kommunen er tillagt, herunder lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting (§4). Dette

betyr blant annet å fremme befolkningens helse, bidra til forebygging av sykdom og til utjevning av

sosiale forskjeller. Folkehelse skal være et gjennomgående tema i vår planlegging. Det handler både

om å holde seg frisk som et personlig ansvar og om hvordan offentlige myndigheter tilrettelegger for

folks helse. Folkehelse omfatter psykisk helse, fysisk aktivitet, rusforebygging, tobakksforebygging,

kosthold og sosialt fellesskap/mobilitet (utjevning av sosiale helseforskjeller) Kommuneplanen s. 12

Det er fastsatt mål og strategier for folkehelse i kommuneplanen. Kommunestyret vedtok “Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer” våren 2016. Ungdata-undersøkelsen 2015 (ungdomsskole) er inkludert i rapporten. Oversikten gir opplysninger om og vurderinger av:

- Befolkningssammensetning

- Oppvekst- og levekårsforhold

- Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

- Skader og ulykker

- Helserelatert atferd og helsetilstand

Vedtak: Averøy kommunestyre tar “Folkehelseoversikt for Averøy kommune 2016” til orientering og ønsker videre oppfølging av utfordringene i kommunens øvrige planverk.

Averøy kommune skal styrke samarbeid/koordinering mellom frivillig sektor og næringsliv.

Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som øker livskvaliteten,

fremmer helsen, hindrer sykdom og ulykker for den enkelte innbygger.

Fysisk aktivitet er grunnlaget for et godt liv. Det å drive med idrett eller annen fysisk aktivitet er meget viktig i et samfunn, både helsemessig og økonomisk. Idrett og aktivitet er en viktig del av hverdagen for svært mange av våre innbyggere. Spesielt er barn og ungdom aktive i ulike idrettsgrener, og mangfoldet/tilbudet er stort. Mange av kommunens innbyggerne bruker også tilbud i nabokommunene. Idrett og fysisk aktivitet utgjør en viktig del av det forebyggende arbeidet i kommunen. For å kunne gi dette tilbudet, er Averøy kommune avhengig av den frivillige dugnadsinnsatsen som ungdom, foreldre og ledere/laget legger i idretten. I tillegg er det viktig at det finnes gode muligheter for uorganisert fysisk aktivitet. Kommunen har en viktig rolle som tilrettelegger, ikke minst i et forebyggende perspektiv. I tråd med gjeldende kommuneplan har det vært satset ytterligere på idrettsanlegg/aktivitetstilbud i

kommunesenteret. Anleggene på skoleområdet på Bruhagen gir både barn, ungdom og voksne gode

arenaer for fysisk aktivitet; svømmehall, idrettshall, kunstgressbane, barneskolens uteområde med

varierte muligheter og nytt nærmiljøanlegg i tilknytning til ungdomsskolen. Det er også planlagt et

mindre nærmiljøanlegg (binge) i nærheten av barneskolen.

12

I samarbeid med frivillige lag og organisasjoner bør det legges til rette for flere nærmiljøanlegg rundt

om i kommunen.

Friluftsliv bygger både på naturopplevelser og spor etter tidligere tiders aktivitet i landskapet. Ofte er det samspillet mellom natur- og kulturkvalitetene som gir de gode turopplevelsene. Disse opplevelsene kan igjen styrke identitet, tilhørighet og interessen for å ta vare på det. I et folkehelseperspektiv gir friluftsliv store helsemessige gevinster, og er en aktivitet som krever lite tilrettelegging og organisering. Svært mange bruker naturen på denne måten.

Stavneset. Foto: Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal.

Allemannsretten etter friluftsloven er helt sentral i friluftslivet, spesielt i de privateide områdene.

Allemannsretten er særlig knyttet til utmark. Når områder bygges ut og gjøres om til innmark,

svekkes allemannsretten. Strandsoneforvaltning påvirker også friluftsliv og allemannsretten. (Jf.

Kommuneplanens samfunnsdel, kapittel 2. 6. s. 33f.) Viser også til at vern/bevaring av de hvite

sandstrendene i kommunen, som nevnt i denne sammenhengen, og sammenheng med

naturmangfold og vassdrag. Plan og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for å styre denne

utviklingen.

Averøy kommune er medlem i Friluftsrådet for Nordmøre og Romsdal, og har tatt del i turkassetrimmen “Stikk-ut” i flere år. Det er flotte og varierte turområder rundt om i kommunen. Tilrettelegging av disse er et viktig arbeid for å få både innbyggere og tilreisende til å få gode natur- og turopplevelser i kommunen. Utfordringene blir å legge turstiene slik at de også tar hensyn til flora og fauna. Viktig at ikke fugler forstyrres i hekketiden og at oppholdsområder for ulike arter blir forringet.

13

Statlig sikrede friluftsområder I Averøy er det fem statlig sikrede friluftsområder: Omfarøya (kommunalt eie), Fårøya,

Orøya/Rotholmen, Sør-Ildhusøya og Rangøya. Det er også satt i gang arbeid med statlig sikring av

området rundt Bremsneshatten. Kommunen har ansvar for drift og vedlikehold av de sikrede

friluftsområdene og skal utarbeide nye forvaltningsplaner.

3 Definisjoner og utfordringer

3.1 Statlig idrettspolitikk og planer Idrett og fysisk aktivitet

I St. Meld. nr. 26 (2011-2012) Den norske idrettsmodellen, benytter departementet uttrykket

«organisert» idrett og «egenorganisert fysisk aktivitet» for å forklare idrettsbegrepene. Friluftsliv går

inn under begrepet fysisk aktivitet.

Idrett

Med idrett forstås «aktivitet i form av trening eller konkurranse i den organiserte idretten».

Fysisk aktivitet

Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- eller mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og

aktiviteter preget av leg. Se KUDs veileder for planlegging idrett og fysisk aktivitet.

Idrettsbegrepet har forandret seg mye bare de siste årene. Fra å være ganske altomfattende der

fysisk aktivitet, friluftsliv, lek og aktivitet med helsefremmende mål var en del av begrepet, har en de

siste årene spisset idrettsbegrepet til i hovedsak å gjelde idrettslagsorganiserte aktiviteter.

Begrepene friluftslivsaktiviteter, lek og forebyggende helserelatert mosjonsaktivitet er nå samlet

under begrepet fysisk aktivitet. En skiller da klart mellom den organiserte og den egen organiserte

delen av aktiviteten.

Staten vektlegger at planene er viktig og ikke minst prosessen bak planene.

3.2 Areal Sikring av arealer for idrett og fysisk aktivitet en er forutsetning for videre utbygging og

tilrettelegging med hensyn til hovedmålsettingen Idrett for Alle. Dette må skje gjennom kommunal

planlegging i samarbeid med organisasjonene og i samsvar med idretten og friluftslivets målsettinger.

Det er behov for arealer som avdekkes gjennom planarbeidet, og de behov idrettens organisasjoner

fremlegger, må sikres gjennom kommuneplan, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Spesielt er

det viktig at det i forbindelse med utbygging av nye boligområder, skoler, barnehager og institusjoner

blir avsatt områder til lek, idrett og friluftsliv. Disse områdene skal utformes etter prinsippet om

universell utforming.

Tiltakene som er fremmet i handlingsplanene er gjennomgått og drøftet med arealplanlegger. Noen

av tiltakene kan komme i konflikt med andre interesser. Eksempelvis gjelder dette tursti rundt

Follandsvatnet og tiltak i tilknytning til Gammelfossen. Det er viktig at tiltakshaver på et tidlig

tidspunkt i planleggingen tar kontakt med kommunen slik at vi får avdekket eventuelle utfordringer.

14

3.3 Barneidrett Norges idrettsforbund definerer barneidrett som idrettsaktiviteter for barn til og med det året de

fyller 12 år.

I 2015 reviderte Norges idrettsforbund Idrettens barnerettigheter. Bestemmelser om barneidrett.

Med de vedtatte bestemmelsene ønsker norsk idrett fortsatt at barn skal stå i sentrum med sine valg,

at mestring og allsidighet skal gå foran prestasjonskrav, og at tilrettelegging av allsidige treningsmiljø

er riktigere enn tidlig ensidig trening.

Flere steder registreres det at barneidretten blir mer og mer lik voksenidretten i graden av

organisering og krav til tilrettelegging på utstyrs- og anleggssiden. Det at barneidrettens krav til

anlegg både utendørs og innendørs er endret, gjør at det oppstår større behov for anleggsflater og

treningssaler tilpasser de yngste.

Det drøftes på flere hold hvorvidt voksenstyringen er et gode. Det vi ser er at det er fordeler og

ulemper med det meste. Fordelene kan være økt fokus på at barn og unge bør være aktive, da mye

av hverdagsaktiviteten er forsvunnet og barn og unge dermed er blitt mer passive. Det å gå og sykle

til skole og trening er redusert til et minimum. Samtidig vet vi at hverdagsaktiviteten er svært viktig.

Det bør derfor legges mest mulig til rette for at barn og unge kan ferdes trykt til og fra skole og ulike

aktiviteter. Drøftingene og fokus på én times fysisk aktivitet i skolen hver dag støtter og opp om økt

aktivitet.

På matta i KHF-hallen Foto: Angel Smenes

3.4 Ungdomsidrett Over 90 prosent av norske barn og unge trener eller mosjonerer minst én gang i uka. Om lag 85

prosent av alle barn har i løpet skoletiden trent eller konkurrert i et idrettslag, og gjennomsnittlig

startalder er 7 år. Idrettslagsdeltakelsen er avtagende med stigende alder i ungdomstiden, med et

markert frafall i den eldste ungdomsgruppen (16-19 år). Dette gjelder for begge kjønn. Likevel er

organisert idrett den viktigste organiserte fritidsaktiviteten for ungdom. For ungdom blir

treningssentre og ulike former for egenorganisert trening og mosjon viktigere treningsarenaer. (KUD

2016: Statlig idrettspolitikk inn i en ny tid s. 28.)

I 2011 ble ungdommens retningslinjer vedtatt i idrettsstyret. Idrettsorganisasjonen definerer

ungdomsidrett som idrett for aldersgruppen 13-19 år. Norsk idrett jobber for at flest mulig ungdom

15

er aktive i idrettslagene lengst mulig, som utøvere, trenere, ledere, dommere, organisatorer og

frivillige.

Idretten skal

tilby et fleksibelt og variert aktivitetstilbud i tråd med ungdommens ønsker og behov.

gi ungdom som ønsker å satse innen en idrett utviklingsmuligheter i tråd med egne

ambisjoner.

tilrettelegge for at ungdom kan ta eierskap over egne aktivitet og få tilbud om utdanning.

Signaler fra ungdom tyder på at voksne ikke er flinke nok til å lytte til ungdommens ønsker og behov.

Voksens ønsker om å toppe lag, prestere best og vinne går tidvis på bekostning av unges glede over å

være aktive i et fellesskap ut fra ungdommens egne premisser og ønsker3.

En positiv trend vi har sett de senere årene er at stadig flere unge velger å bruke Friluftsliv i form av

turer i skog og mark som sine aktiviteter.

3 Under ungdoms-OL på Lillehammer 2016 og på Idrettskretstinget 2016 til Møre og Romsdal idrettskrets fikk vi innsyn og

innsikt i den frivillige innsatsen ungdommene Inger-Johanne Berntzen Warholm og Runa Møller Tangstad legger for dagen.

http://bit.ly/29sHDNs Begge representerer Nordland idrettskrets ungdomssatsning Young Activ.

16

3.5 Anlegg En stadig voksende sans for sunne miljøbetingelser og betydningen av helse og sosiale verdier vil

kreve nye former for idrett og endrede krav til idrettsanlegg. En grunnleggende faktor i så henseende

vil være å få en differensiert og fleksibel anleggsutbygging hvor en legger større vekt på lokalisering,

flerbruk og universell utforming. Dette bør være utfordrende og interessante anleggstyper som

multianlegg for ungdom, down-hilløyper for sykkel, arena for basket, paintball, parkour og liknende.

Slike anlegg må lokaliseres til boområder og/eller til skoler i kombinasjon med andre anlegg.

Dersom idretten og friluftslivet gjennom flere anlegg og bedre tilrettelegging av det fysiske miljøet i

nærområdene kan nå flere av den inaktive delen av befolkningen, vil det utvilsomt være god

helsegevinst og samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Hustadvika Modellflyklubb. Foto: Bent Håkon Botten.

3.6 Friluftsliv Friluftsliv er en viktig del av befolkningens hverdag med tanke på fysisk aktivitet. Friluftsliv er definert

som Opphold og aktiviteter i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.

I St. meld. Nr. 40 Om friluftslivet heter det at friluftslivspolitikken bør legge hovedvekt på en kjerne

av ikke-konkurransepregede ikke-motoriserte fritidsaktiviteter som drives på allment tilgjengelig

naturlige områder.

Tilretteleggingen for friluftsliv har to hovedmålsettinger:

Minske de fysiske barrierene for friluftsliv og dermed legge til rette for økt friluftslivsaktivitet.

Hindre at friluftslivet fører til unødvendig slitasje og forstyrrelser på plante- og dyrelivet.

Averøy kommune har siden 2007 vært medlem av Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal (FRNR).

Medlemskapet har bidratt til et større fokus på de mulighetene Averøy kommune har gjennom

tilrettelegging for bruk og utnytting av kommunens naturgitte kvaliteter. Friluftsrådet har bidratt i

arbeidet med flere av de statlig sikrede friluftslivsområdene og vært en pådriver for tilrettelegging av

17

Stikk ut! Gjennom deltakelse i FRNR styre har kommunen mulighet til stadig å forbedre samarbeidet

og utnytte tilgjengelige ressurser innen Friluftslivsområdet.

Averøy kommune har et stort potensiale i arbeidet med friluftsområder gjennom samarbeid med

frivillige. Kommunen har i dag avtale med Averøy idrettsråd om samarbeid og tilrettelegging av Stikk-

UT! -turmål.

3.7 Tilskudd til spillemidler Det er et viktig mål ved revideringen å oppfylle Kulturdepartementets plankrav for tildeling av

spillemidler til anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Etter gitte kriterier gis det statlig støtte i

from av spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg.

Det gis støtte til

Ordinære anlegg

Nærmiljøanlegg

Søknad om spillemidler går via kommunen til fylkeskommunen. Frist for å søke spillemidler i Averøy

er satt til 1. september.

Søknadene må være forhåndsgodkjente og være prioritert i delplanens handlingsprogram. Dette

gjelder både nybygg, rehabilitering og ombygging. Orienteringskart er unntatt krav om

idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning.

Søknader om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning behandles fortløpende i Averøy. For planer som

skal behandles av departementet må man påregne inntil to (2) måneders saksbehandlingstid.

Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning har gyldighet i to år fra godkjenningsdato. Innen dette

tidspunkt må byggearbeidene være igangsatt. Godkjenning kan fornyes. Godkjenning gir ikke garanti

for tilskudd.

Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning må foreligge før byggearbeidene igangsettes. Dersom

arbeidene er igangsatt før idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning foreligger, er det avslagsgrunn og

godkjenning kan ikke gis.

Mer om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning: se www.idrettsanlegg.no og V-0732 eller kontakt

kommunens saksbehandler for spillemidler.

3.8 Andre aktuelle tilskudd Via Møre og Romsdal fylkeskommune er det ulike tilskuddsordninger en kan søke om støtte til.

Eksempler på dette er:

Tilskudd til friluftslivstiltak

Tilskudd til statlig sikrede friluftslivsområder

Tilskudd til enkle friluftstiltak

Tilskudd til lavterskel fysisk aktivitet

For mer informasjon, se http://mrfylke.no/Tilskot

18

4 Tiltak det kan søkes spillemidler til

4.1 Ordinære anlegg Med ordinære anlegg menes anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet samt egenorganisert fysisk

aktivitet.

Det kan søkes om tilskudd til bygging og/eller rehabilitering av idrettsanlegg som er åpne for allmenn

idrettslig virksomhet (idrett og fysisk aktivitet for alle), og som ikke er underlagt fortjenestebaserte

eierformer.

Tilskuddene er knyttet direkte opp mot aktivitetsareal med nødvendige tilleggselementer, f.eks.

garderober, lys m.v

4.2 Nærmiljøanlegg Med nærmiljøanlegg menes utendørsanlegg for egenorganisert, fysisk aktivitet, beliggende i

tilknytning til bo- og/eller aktivitetsområder.

Nærmiljøanlegget skal være fritt, allment tilgjengelig for egenorganisert, fysisk aktivitet, først og

fremst for barn og ungdom (6-19 år), men også for lokalbefolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegget kan

unntaksvis brukes til organisert, idrettslig aktivitet, men egenorganisert, fysisk aktivitet skal ha

førsteprioritet.

Averøy hestesportsklubb. Foto: Line Kristiansen Cancino.

19

5 Vi tar tempen på idrett og friluftsliv i Averøy

5.1 Hvordan står det til med idrettslagene i Averøy kommune? Den organiserte idretten i Averøy er i bevegelse. Forrige planperiode var lang. Vurderingen som ble

gjort på både i folkemøtene knyttet til kommuneplanen og folkehelse, og nå oppstartsmøtet og

fremtidskvelden for kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet er at tilbudet i Averøy vurderes

som bredt og variert. Det er et stort engasjement knyttet til de tilbudene som finnes i kommunen. Vi

finner alt fra skytterlag og modellflyklubb til handball, fotball og svømming. Mellom der er det mange

ulike muligheter. Men ikke alle tilbudene er like godt kjent.

Det er andre enn den organiserte idretten som også tilbyr ulike former for organiserte fysiske

aktiviteter. På kommunens hjemmeside finnes en oversikt over flere av disse. Felles her er at

kommunen ikke har statistikk over de ulike typene aktivitet, hvor mange som er engasjert og hvilken

alder de er i. Eksempler på organisasjoner som tilbyr aktiviteter er Averøy ungdomsklubb, Bremsnes

KM-speidere, Barnas turklubb og ulike velforeninger.

Mangfold og bredde i aktivitetstilbudet var et satsningsområde i forrige planperiode. Dette har ulike

lag og foreninger grepet fatt i og det er kommet til nye aktiviteter i kommunen. Det jobbes stadig for

nytenking og videreutvikling både i idrettslag og i andre frivillige organisasjoner.

20

1. juli 2016 var det 5.854 innbyggere i Averøy. Med stadig utvikling og vekst er nytenking og

tilrettelegging for nye/andre aktiviteter absolutt et gode. Med en målsetting om idrettsglede for alle

forplikter idrettslagene seg til å strekke seg for å favne og gi rom for alle som ønsker å være med,

uavhengig av funksjonsnivå, alder og kjønn. Dette gir spennende muligheter og utfordringer.

Anleggssituasjonen har i planperioden på noen områder blitt bedre. Det har skjedd mye i

Bruhagenområdet, på Mork og på Kårvåg. Vi ser at samlokalisering av ulike idretts- og

nærmiljøanlegg, gjerne med ei turløype eller tre i umiddelbar nærhet, har skapt mer aktivitet på

tvers av alder og kjønn. Områdene tiltrekker seg flere og ulike brukere.

Det trekkes frem at det er mangel på tilrettelegging og anlegg for vinteraktiviteter, og behovet for

nærmiljøanlegg er kommunisert i flere sammenhenger. Med vinteraktiviteter tenker en fortrinnsvis

aktiviteter knyttet til snø, eksempelvis skiløyper og skileikbakker. Nå er ikke Averøy kjent for å ha

stabilt gode snørike vintre, heller tvert om. Men tilrettelegging når mulighetene er der kan

etterstrebes. Det kan også tenkes helårsaktivitet når en tenker aktiviteter for et område. Et eksempel

på dette er Grykameratenes planlagte nærmiljøanlegg for basketball og skøyteaktiviteter.

På friluftslivssiden har det nærmest skjedd en eksplosjon. Folk har alltid gått på tur; brukt sjøen,

strandsonen, utmark, ferskvann og fjell til rekreasjon av ulik art. I planperioden har vi fått et større

fokus på turgåing og tilrettelegging av stier og løyper til turmål. Stikk-UT! som Friluftsrådet Nordmøre

og Romsdal står bak, og som koordineres av Averøy IR og driftes av lokale lag, organisasjoner og

privatpersoner, er en suksess. En utfordring er ofte manglende tilrettelegging for parkering for de

som kommer med bil, jf. Kommuneplanens samfunnsdel s. 48. Overbelastning og erosjon av stiene

kan også være en utfordring. I perioder med mye nedbør velger folk andre traseer til turmålet sitt, og

en får områder med relativt bred belastning i stedet for at en tilrettelegger traseen. Stikk UT! har

eksempelvis ført til at en har ledet en stor mengde mennesker inn i et område som kanskje ikke var

tilrettelagt for så stor belastning.

Svømmeopplæring. Averøy svømmeklubb. Foto: Leif Andersen

21

5.2 Organisering av idrettsvirksomheten i Averøy kommune I Averøy var det ved medlems- og aktivitesregistreringen for 2015 elleve idrettslag i Averøy

Idrettsråd. Se vedlegg 5.

Vi ser av rapporteringene for 2014 og 2015 at det er en nedgang på 303 medlemskap i idretten i

Averøy. Se tabell 2.1 og vedlegg 6.

Dette er tall man kan vurdere å se nærmere på og å følge med på utviklingen. Fra 2016 har NIF

innført nye løsninger for registrering og rapportering. Nedgangen kan være et resultat av det nye

rapporteringssystemet. Man kan dog ikke se bort ifra at det er en nedgang i antall medlemskap. Med

stadig økt folketall og en nedgang i antall medlemskap i idretten er dette noe IR bør vurdere å se

nærmere på.

I svevet. Foto: Hugo Tingvoll. Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal.

5.3 Drift og vedlikehold På oppstartsmøtet ble det pekt på manglende vedlikehold av anlegg, at lag og organisasjoner ikke er

god nok til å samarbeide og manglende koordinering av knappe ressurser.

Vedlikehold av anlegg koster. Dette er påpekt både under planleggingsprosess av nye anlegg og ved

søknadsrunder for spillemidler til idretts- og nærmiljøanlegg. Det er fokus på FDV og det etterspørres

femårsplaner for FDV. Samtidig er det påpekt at det skal driftes og vedlikeholdes i 10-30 år, og at

dette er anleggseiers ansvar. Dette gjelder kommunens som anleggseier så vel som idrettslag eller

andre frivillige organisasjoner.

Knappe ressurser gjelder både økonomiske- og menneskelige ressurser. Kommunalt tilskudd har gått

rett nedover i planperioden. Dette har gitt mindre økonomisk støtte til lagene. Idrettslagene

konkurrerer om de samme medlemmene. Her er det vurdert til at idretten kan bli bedre til å

samarbeide på tvers av idrettslag, sågar kanskje vurdere å slå seg sammen.

22

På oppstartsmøtet ble det påpekt at det er vanskelig å inkludere nye landsmenn og at det i noen

idretter er lav/dårlig rekruttering. Dette er utfordringer idretten må sette på dagsorden.

Hvordan skal idretten i Averøy inkludere nye landsmenn?

Hvordan vurderer og handterer idretten i Averøy lav/dårlig rekruttering?

5.4 Årlige driftstilskudd til lag og foreninger i Averøy Averøy kommune yter årlig tilskudd til lag og foreninger i kommunen.

Kommunalt driftstilskudd på kr. 100.000,- tilskuddet fordeles til lag og organisasjoner ut fra søknad

og gitt per medlem under 18 år.

Kommunen har en driftsavtale for Omfarøya statlig sikrede friluftsområde. Bådalen helselag mottar i

henhold til avtale med kommunen årlig kr. 10.000,- for forvaltning, drift og vedlikehold av området.

Averøy idrettsråd har et avtalebasert tilskudd i forbindelse med FDV av Stikk UT! og mottar årlig kr.

1.000,- per turmål kommunen har med i Stikk UT! for inneværende år. Vanligvis 10-12 turmål.

5.5 Leieinntekter i kommunale anlegg Averøy kommune har leieinntekter på de kommunale idrettsanleggene:

Leieinntekter kommunale idrettsanlegg i Averøy 2015

Idrettshall 255 000

Kunstgressbane 157 000

Svømmehall 108 000

Sum leieinntekter 520 000

Bildet på driftsutgiftene til de samme anleggene:

Driftsutgifter kommunale idrettsanlegg i Averøy 2015

Brutto driftsutgifter eks avskrivninger 1 090 696

Avskrivinger 984 036

Sum 2 074 732

Leieinntekter 520 000

Momskompensasjon 250 953

Sum 770 953

Netto 1 303 779

Dersom inntekt fra momskompensasjonsordningen holdes utenfor blir netto driftsutgift 1 544 000

23

Gullkista: Under regnbuen over Ristuva. Foto: Ole Gammelsæter.

6 Resultatvurdering av Kommunedelplan 2008 – 2012 og litt for

perioden 12-16.

6.1 Administrativ evaluering Averøy kommune har i perioden 2008-2016 hatt hand om idrett og friluftsliv selv eller leid inn

ekstern kompetanse på feltet.

Kommunedelplan 2008-2012 hadde fem delmålsettinger:

6.2 Delmål 1 - Anlegg 1. Måloppnåelse nærmiljøanlegg se vedlegg 1 og 2.

2. Måloppnåelse ordinære anlegg se vedlegg 3 og 4.

6.3 Delmål 2 – Bredde og mangfold Det har vært tenkt bredde og mangfold ved etablering og videreutvikling av anlegg og aktivitetstilbud. I planen het det at man må etterstrebe at alle aktiviteter tilpasses folk med ulike funksjonsnivå. Det har i planperioden vært et ønske om at en skulle være bevisst på at man legger til rette for aktiviteter som tiltrekker seg jenter. Samlokalisering har vært og vil fortsatt være viktig i årene fremover. Kommunen har jobbet bevisst med en samlokalisering av anlegg i tilknytning til skolene i Bruhagen. Alle barn og unge i Averøy skal innom Bruhagen for en kortere eller lengre periode i skolekarrieren sin. Bruhagen er og bussknutepunk. Det at det er gode anleggsfasiliteter i sentrum har vært prioritert. Et annet viktig eksempel er Bremsneshatten kultur- og friluftslivsområde. Her er det tilrettelagt for turgåing og klatring. Bremsneshatten er bare delvis realisert, selv om kommunen sammen med frivilligheten er kommet langt og området er svært godt brukt. Et viktig neste punkt i tilretteleggingen vil være sanitæranlegg. Frivilligheten samler også sine anlegg og bygger mangfold. Et glitrende eksempel på dette er IL Grykameratene utvikling av anleggene på Mork.

24

Mork idrettspark. Sandvolleyballbanene.

6.4 Delmål 3 – Rammevilkår

6.4.1 Idrettsrådet og kommunen Averøy idrettsråd og Averøy kommune har inngått samarbeidsavtale. Både Averøy idrettsråd og kommunen anser samarbeidet som svært godt.

6.4.2 Raskere saksgang Det er ikke presisert i planen hva en forstår med raskere saksgang. Det som er gjort fra

administrasjonens side er en tydeliggjøring i forhold til frister og et mer systematisk arbeid opp mot

lag og foreninger knyttet til idrett og fysisk aktivitet.

6.4.3 Bedre kompetanse Det påpekes i delplanen at kompetansen i kommunen må bli bedre, slik at lag og organisasjoner lettere kan få den bistand de trenger. Det er administrativt lagt til rette for å imøtekomme dette. Man har, kan hende, ikke lyktes 100 % gjennom hele perioden, men innenfor de gitte økonomiske rammer og politiske vedtak som foreligger mener administrasjonen at vi har kunnet levere relativt god og riktig kompetanse.

6.4.4 Økonomiske rammevilkår De økonomiske rammevilkårene kan sies å ha vært stabilt dårlige i perioden. Kommunen har vært gjennom svært tøffe økonomiske innstramminger, og det har feltet idrett og fysisk aktivitet også fått merke. Ut fra gitte kr. 0,- å bidra med til lag og organisasjoner i forbindelse med bygging av anlegg er det derfor svært viktig at administrasjonen kan stille med tilstrekkelig fagkompetanse og muligheter for god veiledning undervegs i prosessene.

Gapahuken til Blindtarmen velforening.

25

6.5 Delmål 4 - Tilbud til funksjonshemmede Innledningsvis er det viktig å presisere at funksjonshemming er mer enn det å sitte i rullestol.

6.5.1 Friidrettsanlegg og terapiridning I planperioden er ikke løpebanen ferdigstilt. Ei heller et rideanlegg. Men på hestesportsiden har de

frivillige gjort flere gode grep ut fra de rammene de har hatt til rådighet.

Beeelllllliiiiisssssssiiiiiiimaaaaaaaaaaaaaaaaa!

6.5.2 Turstier

Det er lagt til rette for flere turstier tilpasset ulike funksjonsgrader. Dette er utført både i kommunal-

og frivillig regi. Et eksempel er på Omfarøya statlig sikrede friluftsområde. Et annet eksempel er

turstien ut til Stavneset.

6.5.3 Svømmehall

I tilknytning til ungdomsskolen og idrettshallen finnes det svømmehall. Her må det legges til rette for

trening i varmere vann til faste tider. Kommunen i samarbeid med svømmeklubben arbeider videre

med dette, og målet er å få i stand en slik trening i løpet av 2008. Dette målet er ikke innfridd.

6.5.4 Ledsagertilbud

Det må satses på utdanning og lønn til ledsagere, slik at man er sikret et stabilt og godt tilbud. Averøy

kommune videreutvikler tilbudet. Dette må skje i planperioden.

Averøy kommunes ledsagerordning, se: http://www.averoy.kommune.no/nyheter-

hjelpemeny/arkiv/andre-hjelpeordninger.10319.aspx. Det er gjerne støttekontaktene som er

ledsagere og disse er lønnet.

26

6.5.5 Generell tilkomst til anlegg

Ved oppgradering, rehabilitering, og nybygg av anlegg, skal det sørges for at området er tilgjengelig

med rullestol og at skilting/merking er tilstrekkelig og tydelig. Her må anbefalinger fra ulike

foreninger følges. Dette følges opp kontinuerlig av anleggseiere og offentlige myndigheter.

6.5.6 ”Inn på tunet”

Kommunen i samarbeid med tilbydere må videreutvikle tilbudet som allerede eksisterer.

Tilbudet må omfatte ulike former for fysisk aktivitet. I løpet av 2008 må dette tilbudet være på plass.

Averøy kommune har i dag to “Inn på tunet” tilbud i kommunen, som benyttes av både

hjemmetjeneste, Botjeneste og skolene.

6.5.7 Fiskeplass for funksjonshemmede

Fiskeplassen på Smenessundet er ferdigstilt og det er fiskeplasser på Rangøya kystfriluftsområde. I

tillegg er det opparbeidet en fiskeplass på Atlanterhavsvegen i regi av Nasjonal turistveg og

fiskebruene er og tilgjengelige.

6.6 Delmål 5 - Kompetanse – trenere og ledere Det er gjort mange grep nasjonalt, regionalt og lokalt for å legge til rette for kunnskap- og

kompetanseheving både på individ, klubb og organisasjonsnivå.

- Idretten har aldri hatt bedre muligheter for kursing og organisasjonsutvikling enn det den har

nå, sier Per Dagfinn Fagerli, leder for Averøy idrettsråd.

Idrettslag tilbys jevnlig kurs i regi av Møre og Romsdal idrettskrets. Oppslutningen fra idrettslagene varierer. I tillegg tilbyr særidrettene kurs. Mange kurs er gratis å delta på, men noen av kursene er og betalingskurs. For noen idretter gir dette økonomiske utfordringer. Man ønsker å kunne kvalifisere trenere, men kostnaden ved å kvalifisere er for høy til at klubben kan prioritere der. Det er og knapphet på menneskelige ressurser.

27

Kårvåg IL har laget o-kart for mange områder i kommunen.

7 Fremtidsdelen Delplanen utleder tiltak fra hovedmål og strategier vedtatt i kommuneplan. Dette gjelder i hovedsak

mål i Kommuneplanens kap. 3.5. Kultur og identitet:

Averøy har varierte og gode kulturtilbud, sterk lokal identitet og et positivt omdømme.

og Kommuneplanens kap. 3.6. Folkehelse:

Innbyggere i Averøy skal oppleve flere leveår med god helse og reduserte sosiale

helseforskjeller.

Forebyggende arbeid blant barn og unge skal prioriteres.

(Kommuneplanens samfunnsdel s. 47 f.f.)

Videre tas inn i delplanen aktuelle tiltak fra delplan 2008-2012 som ikke er gjennomførte og som

fortsatt er aktuelle. I tillegg tas det med de innspill som en har fått gjennom avholdte folkemøter

undervegs i planprosessen og innsendte innspill fra ulike lag og organisasjoner.

I denne planen presiserer vi viktighet av ei klargjøring av hvem som skal være eier og driver av nye

anlegg/tiltak. I gjennomgang av forrige plan konstaterte vi at det var fremsatt flere ønsker om tiltak

og anlegg uten at det var drøftet og konkludert med eierskap til tiltak/prosjekt.

For tiltak og prosjekter der kommunen er ført som eier og/eller driver er det viktig at kommunestyret

har vedtatt dette og at det følges opp med økonomiske prioriteringer slik at en sikrer muligheten for

faktisk realisering.

28

Glasskulen: Hvordan ser fremtiden ut? Foto: R.S. Berthinussen.

Averøy kommune har de siste årene rullert handlingsplanen årlig, og revidert handlingsplanen om

innspillenes omfang har krevd det. Begrunnelsen for dette har vært at kommunen ønsker fortrinnsvis

å styre på plan, men at vi skal være åpne for gode og gjennomførte tiltak i regi av frivilligheten når de

kommer.

Kommunen vedtar årlig prioritering av handlingsplanen. Prioriteringene gjøres med utgangspunkt i

uttale fra Averøy idrettsråd og status for prosjektene.

7.1 Visjon «Aktivitet for alle!»

7.2 Mål I Averøy kommune skal vi alle få anledning til å røre på oss, ut fra de forutsetningene vi har. Vi skal

alle finne noe vi kan drive med. Aktivitet som gir glede, og som er lystbetont. Som gir det lille ekstra

i hverdagen, og gjør at vi blir i bedre form.

Det er for perioden 2017-2020 tre satsningsområder:

7.2.1 Rammevilkår

Utfordringer knyttet til manglende menneskelige ressurser, koordinering og økonomi har gitt flere

punkter å handlingsplanen. Se vedlegg 8.

29

7.2.2 Anlegg

Det er videreført to anlegg som har ligget i plan fra 2008. Her er det spesielt friidrettsanlegget som

engasjerer flere, både i og utenfor kommunen. Kårvåg IL blåser liv i friidrettsgruppa si igjen, og det er

antydet idrettsfaglig bistand fra nabokommuner. Samarbeid på tvers av kommunegrensene har

Averøyingene drevet med i alle år, noe som gir vinn-vinn situasjoner på flere plan.

Se vedlegg 9. På handlingsplanen er både tiltak i regi av lag og organisasjoner og Averøy kommune.

7.2.3 Turstier

Fokus på turstier er stor. Det er ønskelig at alle skal ha en tursti i gåavstand fra der en bor. Det

påpekes viktigheten av å koordinere arbeidet, slik at en sikrer god tilrettelegging godt fordelt i

kommunen.

7.3 Strategier Utvalgte strategier for å nå disse målene:

Sørge for gode parkeringsmuligheter i forbindelse med turstier/turmål.

Tilrettelegge/utbedringer av fasilitetene ved Røsandstranda – bedre

parkeringsforhold/sanitær.

Fullføre sentrumsplanen og lage tilholdssted/aktiviteter for ungdom.

Bidra til et aktivt idrettsråd og god dialog rundt foreldre/barn for deltakelse og trivsel i

forbindelse organiserte aktiviteter.

Godt samarbeid mellom kommunale tjenester, frivillige lag og organisasjoner og næringsliv

Gode møteplasser, lekeplasser, arenaer, områder og anlegg for fysisk aktivitet

Bli bedre på inkludering og sørge for deltakelse – uavhengig av sosiale, kulturelle og

økonomiske forhold.

Hensynet til gående og syklende må vektlegges i alle sektorer.

(Kommuneplanens samfunnsdel s. 47 f.f.)

7.4 Utfordringer knyttet til fremtidige prosjekter Averøy kommune har ambisjon om folkevekst. Det legges til rette for boligbygging, barnehage- og

skoleutvikling og for eldreomsorg. Et relevant spørsmål å stille er om man i planlegging tar høyde for

behov for idrettsanlegg, friluftsområder, anlegg for uorganisert aktiviteter for barn og unge og anlegg

i folkehelseperspektiv?

7.4.1 Mangfold og anlegg der folk bor

Lekestativ og ballbinger alene løser ikke utfordringene og behovene befolkningen har knyttet til

idrett og fysisk aktivitet. Innbyggerne ønsker nærmiljøanlegg og turstier der de bor. Mangfold bør

være et nøkkelbegrep i planperioden, likeså anlegg der folk bor.

30

7.4.2 Den egenorganiserte ungdomsaktiviteten

Det er viktig å ha med i planleggingen den egenorganiserte aktiviteten.

Satsing på ungdom som ønsker å organisere sin egen aktivitet, gjennom anlegg tilrettelagt for deres

behov, har ikke væt spesielt prioritert i Averøy. Det vi eksempelvis ser fra Bruhagen sentrum er at

etter det nye kommunehuset ble bygd og de grep som ble tatt rundt huset er det blitt mer aktivitet i

regi av ungdom. En handfull ungdommer skater og noen bruker det enkle parkour-anlegget som står

foran kommunehuset.

7.4.3 Økonomiske prioriteringer

Handlingsplan for planperioden viser mange tiltak. Gode behovsanalyser bør legges til grunn når det

skal prioriteres. Finansiering er også en forutsetning for søknad om spillemidler. Kommunal økonomi

er stram, og tiltak må drøftes og evt. prioriteres i forbindelse med det årlige budsjett- og

økonomiplanarbeidet. Jeg vil at det skal skje i går

Koordinering og gode behovsanalyser er viktig å holde fast ved. Det er også viktig å ha fokus på FDV

både på eksisterende anlegg og fremtidige prosjekt. I Averøy er vi åpne for nytenking, og vi er gode til

å snu oss når samfunnsendringer krever det. Samtidig har lag og organisasjoner brukt tid og energi på

å analysere og drøfte hva vi mener er viktig for denne planperioden. Da er det også viktig å være tro

til planen og de vedtak som er gjort.

31

8 Referanseliste Averøy kommune (2007): Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2008-2012. Vedtatt i Averøy

kommunestyre 18.12.2007 sak 112/2007.

Averøy kommune (2015): Kommuneplanen. Samfunnsdel.

http://www.averoy.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=631&AId=255

NIF og KS (2009): Når en pluss en blir mer enn to. En veileder for samarbeid mellom kommune og idrettsråd.

KUD (2014): Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet.

KUD (2016): Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet.

KUD (2016): Statlig idrettspolitikk inn i en ny tid.

St.meld. 39 (2006-2007): Frivillighet for alle.

St.meld. 26 (2011-2012): Den norske idrettsmodellen

St.meld. 40 (2000-2001): Om friluftslivet

9 Vedlegg

9.1 Måloppnåelse nærmiljøanlegg – gjennomførte

9.2 Måloppnåelse nærmiljøanlegg – ikke gjennomført

9.3 Måloppnåelse ordinære anlegg – gjennomførte

9.4 Måloppnåelse ordinære anlegg – ikke gjennomført

9.5 Kart – idrettsanlegg.no – ortofoto - oversikt over Averøy

9.6 Kart – idrettsanlegg.no – oversikt over Averøy

9.7 Oversikt over anlegg og anleggseiere – ref kart

9.8 Oversikt over anlegg og anleggseiere – sortert på eiere

9.9 Aktivitetstall 2015 - IR

9.10 Aktivitetstall 2015 – Averøy

9.11 Analyse oppstartsmøtet 14. april 2016.

9.12 Handlingsplan 2017-2020 Rammevilkår

9.13 Handlingsplan 2017-2020 Anlegg

9.14 Handlingsplan 2017-2020 Turstier