Kommunedelplan for idrett og friluftsliv

2010-2013

Lørenskog kommune

LØRENSKOG KOMMUNEKulturtjenesten

Særutskrift av møtebok

Til:Arkivsak

Saksbehandler: Berit Vangen Direkte telefon: 67 93 44 50

Vår ref.: 08/3750 - 11/09/35276 Klassering: 143, D00 Dato: 14.10.2009

KI 076/09 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2010-2013 - 2.gangs behandling

Det er fattet følgende vedtak:

Rådmannens forslag til vedtak:

Kultur- og idrettsutvalget anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak:

1. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2010-2013, godkjennes.2. Tiltaksdelen i kommunedelplan for idrett og friluftsliv, vedtas som retningsgivende for

perioden 2010-2013. Tiltaksdelen rulleres hvert år.3. Ethvert enkelttiltak som fordrer kommunal finansiering eller delfinansiering, må være

vedtatt i kommunens budsjett før igangsetting finner sted.

12.10.2009 Kultur- og idrettsutvalget

Forslag framsatt i møte:

Ingen.

Votering:

Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

Side 2 av 2

KI-076/09 Vedtak:

Kultur- og idrettsutvalget anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak:

1. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2010-2013, godkjennes.2. Tiltaksdelen i kommunedelplan for idrett og friluftsliv, vedtas som retningsgivende for

perioden 2010-2013. Tiltaksdelen rulleres hvert år.3. Ethvert enkelttiltak som fordrer kommunal finansiering eller delfinansiering, må være

vedtatt i kommunens budsjett før igangsetting finner sted.

Rett utskrift bekreftes:

Berit Vangenutvalgssekretær

Forord I Kultur- og kirkedepartementets rundskriv V-35/93 ble kommunene med virkning fra og med 1996 pålagt å utarbeide en tematisk kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. I forbindelse med søknad om statlige spillemidler, er det et krav at kommunen skal rullere planen hvert år, i tillegg til en hovedredigering av planen med handlingsprogram hvert fjerde år. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2010-2013, Lørenskog kommune, vil avløse Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv 2005-2008. Lørenskog kommune startet planprosessen for kommunedelplan for idrett og friluftsliv ved kunngjøring av planarbeidet i februar 2009. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i lokalavisen – Romerikes blad – og på kulturtjenestens internettsider. Planen er utarbeidet av kulturtjenesten, med kultursjefen som hovedansvarlig og fagsjef idrett/friluftsliv som saksansvarlig. Kulturtjenesten håper med dette at kommunedelplan for idrett og friluftsliv i Lørenskog vil bli et nyttig styringsredskap for utviklingen av kommunen innenfor denne sektoren. Det er også ønskelig at planen skal bidra til økt innsikt i kommunens situasjon og utfordringer innen fagområdet de neste fire årene, og at den vil gjenspeile den satsingen man ønsker å gjennomføre på ungdom og tilrettelegging av anlegg for mosjonister i planperioden. Lørenskog Mai 2009 Torkel H. Sveinhaug Magne Kjensli kultursjef fagsjef idrett/friluftsliv

3

Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn ............................................................................................................................. 4

1.1 Formålet med planen: ................................................................................................... 4 1.2 Definisjoner og klargjøring av begreper:...................................................................... 5 1.3 Søknadsgrupper for spillemiddeltildeling..................................................................... 5

2 Evaluering av forrige plan ................................................................................................... 7 3 Ny plan for perioden 2005-2008 ......................................................................................... 8

3.1 Planprosessen................................................................................................................ 8 3.1.1 Brukerne .................................................................................................................... 8

3.2 Forholdet til andre kommunale planer.......................................................................... 9 3.2.1 Planlegging og sikring av arealer .............................................................................. 9 3.2.2 Finansiering av utbyggingskostnader ........................................................................ 9 3.2.3 Akershus fylke, sektorplan for idrettsanlegg........................................................... 10

4 Status ................................................................................................................................. 11 4.1 Befolkningsstruktur..................................................................................................... 11

4.1.1 Planlagte ekspansjonsområder................................................................................. 11 4.2 Medlemsutvikling ....................................................................................................... 11 4.3 Anleggssituasjonen ..................................................................................................... 13

4.3.1 Anleggsmasse .......................................................................................................... 13 4.3.2 Anleggsdekning ....................................................................................................... 14

4.4 Vedlikeholdssituasjonen ............................................................................................. 15 5 Visjoner, satsingsområder og målsettinger........................................................................ 17

5.1 Overordnet nasjonal visjon ......................................................................................... 17 5.2 Visjoner for Lørenskog kommune .............................................................................. 17 5.3 Satsingsområder.......................................................................................................... 18 5.4 Målsettinger ................................................................................................................ 19

6 Prioriterte tiltak.................................................................................................................. 20 6.1 Idrett ............................................................................................................................ 20 6.2 Friluftsliv..................................................................................................................... 20 6.3 Fysisk aktivitet ............................................................................................................ 21 6.4 Utbyggingskostnader 2005-2008 ................................................................................ 22 6.5 Drift og vedlikehold.................................................................................................... 23

7 Tiltaksplan ordinære anlegg 2005-2008. ........................................................................... 28 8 Tiltaksplan nærmiljøanlegg 2005-2008............................................................................. 30 9 Uprioriterte anleggsprosjekt (langsiktig del) ..................................................................... 31 10 Beskrivelse av prosjektene i tiltaksplanen.................................................................... 32 11 Vedlegg.............................................................................................................................. 39

4

1 Bakgrunn Kommunedelplanen imøtekommer et krav fra Kultur- og kirkedepartementet (rundskriv 35/93) med pålegg til alle kommuner om utarbeidelse av kommunedelplaner for anlegg og områder for idrett og friluftsliv i 1994. Hensikten med plankravet er at Kultur- og kirkedepartementet mener det er behov for en bedre styring med bruk av spillemidler. Det kreves at kommunestyret har vedtatt en plan for utbygging av idretts- og friluftslivsanlegg, dersom en ønsker å søke om tilskudd fra spillemidlene. Godkjenningsmyndighet er delegert til fylkeskommunen, som også er behandlende instans for de aller fleste spillemiddelsøknader. Stortingsmelding nr. 14 (1999-2000) ”Idretten i endring” Denne stortingsmeldingen understreker nødvendigheten av og behovet for kommunale/fylkeskommunale planer for fysisk aktivitet. Ved siden av å være et styringsredskap ved tildeling av spillemidler, er det i stortingsmeldingen lagt vekt på at dette ikke skal være ensidige anleggsplaner. I Stortingsmelding. nr. 14, blir idrett og fysisk aktivitet for alle definert som den overordnede visjonen for den statlige idrettspolitikken. Det sentrale er at befolkningen som helhet skal gis mulighet for å drive idrett og fysisk aktivitet. Det betyr at statlige midler til idrettsformål må fordeles slik at de både kommer den frivillige, medlemsbaserte idretten til gode, og at de stimulerer og styrker muligheten for utøvelse av egenorganisert fysisk aktivitet. Selv om idrett og fysisk aktivitet for alle kan synes som et for visjonært og langsiktig mål til å kunne være norm for konkret prioritering på kommunenivå, anser kultursjefen det likevel for å være en god veiledning for utforming av mål, strategier og tiltak for kommunens engasjement i utbygging og drift av idretts- og friluftslivsanlegg. Som nevnt gjelder denne politiske målsettingen også den delen av fysisk aktivitet som foregår i mer uorganiserte former, herunder kommer blant annet friluftslivet. Både idrettsaktiviteter og friluftsliv har betydelig egenverdi, blant annet gjennom at de dekker naturlige behov for fysisk aktivitet, gjennom de opplevelser og gleder aktiviteten gir, og gjennom den sosiale kontakten som oppnås. Naturen er den viktigste arena for fysisk utfoldelse. Det er likevel slik at en rekke aktiviteter ikke lar seg gjennomføre uten fysisk tilrettelegging i form av anlegg. Denne planen prøver i stor grad å følge opp og vektlegge de samme områdene som St. meld. nr 14. Det betyr altså at forholdene skal legges slik til rette, at hele kommunens befolkning skal kunne drive fysisk aktivitet i sitt nærområde, det vil si innenfor kommunens grenser. Det må i denne sammenheng poengteres at det er noen målgrupper som vil bli prioritert fremfor andre. Det gjelder først og fremst barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) på anleggssiden. På aktivitetssiden prioriteres de over tretti år, men med hovedvekt på den eldste delen av befolkningen. 1.1 Formålet med planen: Målet med planarbeidet er at kommunen i samarbeid med ulike brukergrupper skal få en oversikt over behovene for anlegg og områder for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Det er disse behovene for fremtidig utbygging som skal prioriteres og danne grunnlaget for bevilgninger og arealplanleggingen de kommende år. I tillegg er formålet med planen at den skal motivere til samarbeid om utarbeidelse av en mer helhetlig politikk for fysisk aktivitet og folkehelse i kommunen.

5

Kommunedelplanen for idrett og friluftsliv i Lørenskog kommune skal bidra til å:

• Gjennomføre en plan- og målstyrt utbygging av anlegg og tilrettelegging av områder for fysisk aktivitet.

• Sikre arealer for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og samordne behovene for disse. • Registrere ønske om nye anlegg. • Registrere behov for rehabilitering av eksisterende anlegg. • Utarbeide mål og strategier innenfor områdene tradisjonell idrett, friluftsliv og fysisk

aktivitet i et helseperspektiv. • Informere planens lesere om idretts- og aktivitetstilbud i kommunen. • Innspill til kommunens årsbudsjett og økonomiplan.

1.2 Definisjoner og klargjøring av begreper: Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av konkurranse eller trening i den organiserte idretten. Friluftsliv Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden, med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse. Kultur- og kirkedepartementet har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er egenorganisert trenings- og mosjonsaktivitet, herunder friluftsliv og lek. I denne planen benyttes fysisk aktivitet i flere tilfeller som en felles betegnelse for både idrett og friluftsliv. Folkehelsearbeid Samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som virker positivt og svekke faktorer som medfører helserisiko, og arbeid for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helse. Idrettsanlegg Kultur- og kirkedepartementet opererer med følgende klassifisering av idrettsanlegg:

• Nærmiljøanlegg • Ordinære anlegg • Nasjonalanlegg (vil ikke bli omtalt i denne planen)

Ordinære anlegg Kategorien ordinære anlegg omfatter alle anlegg til idretts- og friluftsformål. Tidligere ble denne type anlegg kategorisert som henholdsvis kommunale og fylkeskommunale anlegg. Kultur- og kirkedepartementets oppfatning er at denne inndelingen ikke lenger er formålstjenlig. Nærmiljøanlegg Dette er et enkelt anlegg for fysisk aktivitet som ligger i eller i direkte tilknytning til et boligområde, og som en integrert del av dette. Balløkker, sykkelbaner og turstier er eksempler på nærmiljøanlegg. 1.3 Søknadsgrupper for spillemiddeltildeling Spillemidler til anlegg og områder for idrett og friluftsliv tildeles følgende søknadsgrupper: Ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Kriteriene for tildeling, økonomiske totalrammer og tildelingssats varierer fra gruppe til gruppe.

6

Ordinære anlegg Denne gruppen anlegg omfatter alle nye anlegg og rehabilitering av anlegg til idretts- og friluftsformål. Anleggene må bygges i henhold til Plan- og bygningsloven og etter forskrifter og bestemmelser fra Kultur- og kirkedepartementet. Spillemidlene utgjør 1/3 av godkjent kostnadsramme, inntil kr 700.000, eller satser gjeldende for den enkelte anleggstype. Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg er enkle anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, beliggende i eller i direkte tilknytning til boområder. Nærmiljøanleggene skal ikke dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinære konkurranser i idrett. Spillemidlene utgjør 50% av godkjent kostnadsramme inntil 200.000 kroner. Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg Samme definisjon som på nærmiljøanlegg, men gjelder bare anlegg med kostnad inntil 80.000 kroner. Spillemidlene utgjør 50% av godkjent kostnadsramme inntil 40.000 kroner. Disse søknadene behandles fortløpende gjennom hele året. Inntil 6 ukers behandlingstid.

7

2 Evaluering av forrige plan Den forrige kommunedelplanen for anlegg og områder for idrett og friluftsliv ble utarbeidet i 2005. Planen ble vedtatt av kommunestyret som gjeldende for perioden 2005 – 2008. Ved utarbeiding av dokumentet ble det blant annet lagt særlig vekt på å gi en objektiv og grundig beskrivelse av dagens situasjon, både hva angår anleggssituasjon og den aktivitet som foregår i disse anleggene. Dessuten ble det utarbeidet detaljerte befolkningsprognoser for planperioden, dette som grunnlag for de behovsvurderinger som ligger til grunn for planens handlingsprogram. Gjennomførte og igangsatte prosjekter i perioden 2005-2008 I tabellene nedenfor finnes en oversikt over gjennomførte eller igangsatte prosjekter fra planens opprinnelige tiltaksdel 2005-2008. Kostnad for prosjektene er oppført med utgangspunkt i kostnadsoverslag oppgitt i kommunedelplanen. Ordinære anlegg

Prosjekt foreslått i perioden 2005-2008 Prosjekt påbegynt og fullført i perioden 2005-2008

24 prosjekt ( total kostnad kr 64.568.000,-) 19 prosjekt (total kostnad ca. kr 59.518.000,-) I tillegg til prosjektene i kommunedelplanens handlingsprogram, har følgende ordinære anlegg blitt bygd/påbegynt i planperioden: Kjennhallen, flerbrukshall med styrketreningsrom. Rehabilitering av Skårerhallen. Grusbanen på Rolvsrud stadion har i tillegg blitt ombygd til kunstgressbane. I henhold til planen skulle imidlertid dette bare vært en rehabilitering av grusbanen. Nærmiljøanlegg

Prosjekt foreslått i perioden 2005-2008 Prosjekt påbegynt og fullført i perioden 2005-2008

11 prosjekt (total kostnad kr 2.830.000,-) 3 prosjekt ( total kostnad kr 1.080.000,-) I tillegg sto 30 anlegg på en uprioritert liste over anleggsprosjekter (10-års plan). Kommentar og vurdering

• Anleggene i tiltaksplanen har i stor grad blitt gjennomført. De anleggene som ikke har blitt gjennomført, skyldes i hovedsak eksterne årsaker, eller rett og slett at prosjektene er skrinlagt.

• Måloppnåelsen i planen må betraktes som bra. Mange av målene er nådd, og målene i planen ligger til grunn for vedtakene som blir fattet på fagområdet.

• Planens kartdel er mangelfull. • Den nye kommunedelplanen kan ta utgangspunkt i eksisterende plan med hensyn til oppsett

og utforming. • Planen må gjøres tilgjengelig på kommunens internettsider.

8

3 Ny plan for perioden 2010-2013 Forrige planprosess og erfaringen i løpet av planperioden har gitt kunnskaper som det er ønskelig å benytte på en positiv måte. Ved utarbeiding av dette plandokumentet er det derfor foretatt en del endringer både i arbeidsprosess og presentasjon i dokumentet. De siste årene har det blitt større og større fokus på forebyggende helsearbeid. Når man vet hvor stor rolle fysisk aktivitet har i dette arbeidet, kan man ikke komme utenom dette i arbeidet med ny kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Tilrettelegging for utsatte grupper vil derfor ha høy prioritet i denne planperioden. Lysløypene, folkebadet, turveiene og badeplassene er populære arenaer for disse gruppene. Til nå har det i stor grad vært konkurranseidretten som har blitt tilgodesett med anlegg og anleggsmidler. I tiden fremover vil utfordringen bli å imøtekomme kravene fra andre grupper i større grad, det tenkes da først og fremst på anlegg for ungdom og mosjonsanlegg. I tillegg til forebyggende helsearbeid må man også ha med seg at det i Lørenskog drives idrett på høyt nivå innenfor flere grener, det er et mangfold av idrettslag og foreninger. Det er viktig at den organiserte idretten har gode anlegg. Det er gjort mye på dette området de siste årene, men det må ikke bli en sovepute. Flere idretter mangler fortsatt gode anlegg til å utøve sin idrett. 3.1 Planprosessen Planarbeidet ble startet i februar 2009 og ble avsluttet mai 2009. Kulturtjenesten har vært administrativt ansvarlige for gjennomføringen av planprosessen, for bearbeidelse av data og for utarbeidelsen av selve plandokumentet. Plandokumentet er behandlet etter bestemmelsene i PBL paragraf 20-5 og er i overensstemmelse med de krav som er nedfelt i Kultur- og kirkedepartementets plankrav per 31.05.99. Oppstarten av planarbeidet ble kunngjort i lokalavisen – Romerikes Blad – og på kommunens internettsider. Alle lag, organisasjoner og velforeninger ble innkalt til et folkemøte for å drøfte planens innhold. 4 organisasjoner møtte. I arbeidet med visjoner, satsingsområder og mål for planen har det blitt tatt utgangspunkt i de sentrale og lokale myndigheters overordnede mål for idrettssektoren. Visjoner og satsingsområder er i stor grad videreført fra forrige planperiode og samkjørt med målene og visjonene for folkehelseplanen. 3.1.1 Brukerne Brukermedvirkningen ble ivaretatt gjennom et folkemøte, samt at planarbeidet har blitt annonsert i Romerikes blad og på kulturtjenestens nettsider. På folkemøtet var det først og fremst den manglende hallkapasiteten som ble kommentert. Tilbakemeldingen fra de oppmøtte var at det er et stort behov for flere haller i Lørenskog kommune. Både vanlige flerbrukshaller og spesialhaller som turnhall, ishall og svømmehall. Foruten innspill på folkemøtet, har Fjellhamar fotballklubb meldt inn et behov om nye garderober på Fjellhamar stadion.

9

3.2 Forholdet til andre kommunale planer Arbeidet med å innarbeide konsekvensene av handlingsprogrammet i det øvrige kommunale planverk vil bli påbegynt umiddelbart etter at kommunestyret har vedtatt kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2010-2013. Dette gjelder først og fremst arealdelen i kommuneplanen og økonomiplanen, samt at driftskostnader må innarbeides i de årlige budsjettene for perioden 2010 – 2013. 3.2.1 Planlegging og sikring av arealer Arealdelen i kommuneplanen med tilhørende reguleringsplaner er juridisk bindende for arealbruken i kommunen. Arealbehov for idrettsformål som dokumenteres gjennom planarbeidet, må derfor innarbeides i kommuneplanens arealdel og i de aktuelle reguleringsplaner. For styring av anleggsutbygging er det derfor viktig, at det i kommuneplanens langsiktige del blir avsatt tilstrekkelige arealer for å dekke fremtidige behov også for denne sektoren. Den kortsiktige del av kommuneplanen inneholder et samordnet handlingsprogram for alle sektorers virksomhet de nærmeste år. Sektorprogrammene forutsettes å gi oversikt over utbyggingsoppgaver innen den enkelte sektor, og samarbeidsbehovene med andre sektorer. For Lørenskog kommune vil arbeidet med å sikre områder til utbygging av idretts- og friluftslivsanlegg være spesielt viktig i kommende planperiode. En del områder i kommunen er regulert til friområder, og disse kan benyttes til idretts-, aktivitets- og friluftsformål. De områdene som er mest aktuelle til dette er Østliajordet ved Røykås, Søndre Vallerud, området inntil jordene ved Skårerødegården (må avklares i forbindelse med reguleringsplanen for området). I tillegg har det kommet flere innspill om Nordlimyra, nord for riksvei 159 og området i tilknytning til Lørenskoghallen. Lørenskog ishockeyklubb har et ønske om å bygge ny ishall under eksisterende parkeringsplass til ishallen. Det har vært gjennomført befaring på områdene, og de har blitt tatt hensyn til ved vurderingen av hvor det skal settes i verk tiltak for planperioden. 3.2.2 Finansiering av utbyggingskostnader Lørenskog kommune står for hovedkostnadene ved bygging, rehabilitering og drift av idretts- og friluftslivsanlegg i kommunen. Det betyr at arbeidet opp mot økonomiplanen, og årlig rullering av denne, blir viktig i arbeidet med å få gjennomført foreslåtte tiltak i kommunedelplanen for idrett og friluftsliv. I eksisterende tiltaksplan samt vedtatt økonomiplan/kommunestyrevedtak ligger det føringer som får betydning for handlingsrommet i en ny plan. Gjennom tildeling av spillemidler ligger den økonomisk sett viktigste styringsmulighet for kommunal påvirkning med hensyn til hvilke anlegg/anleggstyper som skal prioriteres. Tildeling av spillemidler skjer til den enkelte søker, men kanaliseres til søker via kommunen. Men den påvirkningsmulighet som ligger nedfelt i statuttene for tildeling av spillemidler innebærer også et ansvar: Tildelte spillemidler kan bli inndratt, dersom betingelsene for tildeling ikke blir overholdt. I slike tilfelle risikerer kommunen å bli holdt økonomisk ansvarlig, dersom byggherre selv ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser.

10

3.2.3 Akershus fylke, sektorplan for idrettsanlegg Akershus fylkeskommune har en egen sektorplan for idrettsanlegg. Den gir en analyse av situasjonen på anleggssektoren i fylket. Videre gir den signaler om hvilke konkrete større anlegg som på visse betingelser vil bli tilgodesett med spillemidler i perioden. I tillegg til at den gir signaler til kommunene og idretten om nærmere definerte innsatsområder som vil bli prioritert/ikke prioritert med spillemidler i gjeldende planperiode. Det er derfor viktig at kommunen forholder seg til denne sektorplanen.

11

4 Status Som innledning til statusbeskrivelsen, er det tatt med en kortfattet oversikt over utviklingen de senere år. Beskrivelsen omfatter utviklingen av medlemstall for idrettsorganisasjonene, innbyggertallet i kommunen fordelt på ulike aldersgrupper og anleggsstatus. 4.1 Befolkningsstruktur Til grunn for all offentlig planlegging finner vi et fundament bestående av forventninger om utviklingen av folketallet, gjerne spesifisert etter ulike aldersgrupper, der gruppeinndelingen er tilpasset det aktuelle planformål. Tabell 1 viser en oversikt over befolkningen fordelt etter ulike aldersgrupper. Tabell 1: Befolkning etter alderANTALL INNBYGGERE (1.1.2009)

ALDERSGRUPPE ANTALL ANDEL AV TOTAL

ENDRING SIDEN 2003

0-5 år 2.455 7,6 % +7 6-15 år 4.520 14 % +290 16-24 år 3.541 11 % +337 25-49 år 11.469 35,5 % -75 50-66 år 6.980 21,6 % +966 67 år og eldre 3.335 10,3 % +555 SUM 32.300 100% +2080 4.1.1 Planlagte ekspansjonsområder Hovedtyngden av boligproduksjonen i Lørenskog de neste 10 årene vil skje i Lørenskogs sentralområde. Først og fremst i Lørenskog nye sentrum og i Lørenskog sentrum vest. I tillegg vil det skje en større utbygging i området Lørenskog stasjon - Skårerødegården. Variasjoner i boligbygging innen kommunen vil få konsekvenser for de tiltak som skal iverksettes for idrettssektoren, og i særlig grad for mindre lokale anlegg som aktivitetsanlegg, balløkker, og ulike friluftstilbud. Ved etablering av nye boligområder, vil alderssammensetningen blant de som flytter inn ofte tilsi at vi her har å gjøre med noen av de mer aktive brukergrupper av tilbud som omfattes av plandokumentet. 4.2 Medlemsutvikling Tabell 2 viser utviklingen i medlemstall i 3-årsperioden 2002-2004. Tabell 2: Medlemsutvikling 2005-2008ANTALL ORGANISERTE MEDLEMMER

LAG/ORGANISASJON 2005 2006 2007 2008 Antall organiserte medlemmer idrettslag

11.423 11.772 11.902 11.797

12

Medlemstallet har økt kraftig fra 2002 og frem til i dag. Størst var økningen de første årene, og de siste tre årene har økningen flatet ut, og faktisk hatt en liten nedgang i 2008. Tabell 3 viser hvordan klubber og medlemmer fordeler seg etter de 16 største idrettsgrener. Tabell 3: Medlemmer etter idrettsgrenETTER ANTALL KLUBBER OG ANTALL MEDLEMMER (31.12.08)

IDRETTSGREN ANTALL KLUBBER

ANTALL MEDLEMMER

Fotball 4 1.981 Golf 1 1.450 Turn og gymnastikk 3 1.181 Håndball 2 785 Orientering 1 143 Ishockey 2 492 Tennis 1 407 Dans 2 1.226 Karate 1 97 Skytterlag 5 425 Ski 1 540 Friidrett 1 297 Svømming 1 425 Basketball 1 116 Bordtennis 4 49 Badminton 2 76 Øvrige idrettsgrener 23 2.107 SUM 55 11.797 Aktivitetsoversikten i tabell 3 viser at fotball er den største idrettsgrenen, med sine 1.981 medlemmer etterfulgt av golf, dans og turn. Tabell 4 viser hvordan medlemmer i klubbene fordeler seg etter medlemmenes kjønn og alder. Tabell 4: Medlemmer etter kjønn og alderPROSENTVIS FORDELING (31.12.08)

KVINNER MENN TOTALT ALDERSGRUPPE ANT % ANT % ANT % Under 13 år 2.182 18,5 1.995 17 4.177 35,4 13 – 19 år 998 8,4 1.120 9,5 2.118 18 19 år og over 2.031 17,2 3.471 29,4 5.502 46,6 SUM 5.211 44,1 6.586 55,9 11.797 100 Tidligere var det en stor dominans blant gutter innen idretten. Nå ser man at denne forskjellen snart er utliknet. Blant de yngste barna er det faktisk flere jenter enn gutter

13

som er medlem i idrettslag. Dette er noe spesielt for Lørenskog, og skyldes i stor grad den sterke posisjonen som turn, dans og håndball har i kommunen. Kvinnenes totale andel av medlemmene i idrettslag har økt fra 36,7% til 44,1 prosent fra 2004 og frem til i dag. Hvis en ser alle medlemsskapene i idrettslagene under ett i forhold til kommunens befolkning, vil det si at omkring 36,5 % er medlem av et idrettslag. Nå vil ikke dette tallet være helt korrekt, for det er enkelte personer som er medlem av flere idrettslag og dermed telles med flere ganger. Det vil være påkrevet en vesentlig utbygging og rehabilitering av nærmiljøanlegg i kommunen dersom befolkningsutviklingen vedvarer. Dekningsgraden for nærmiljøanlegg er i dag forholdsvis lav sammenlignet med andre anleggstyper i kommunen. 4.3 Anleggssituasjonen For Lørenskog kommunes vedkommende omfatter anleggsregisteret (KRISS) til sammen 127 eksisterende anleggsenheter (pr 01.05.2009). Denne anleggsmassen skal betjene en befolkning som per 01.01.2009 er på ca. 32.300 innbyggere. 4.3.1 Anleggsmasse Oversikt over anleggsmassen forteller hvor mange anleggsenheter som finnes av hver type i kommunen. Dette betyr at man ikke har tatt hensyn til variasjoner i kapasitet på det enkelte anlegg. Anleggsmassen i Lørenskog kommune er fordelt i ulike anleggsgrupper: Hovedgruppene er:

FRILUFTSLIVSANLEGG Dette er en gruppe som omfatter alle typer anlegg og annen tilrettelegging beregnet for friluftsliv; som turstier, badeplasser, brygger, osv.

HALLER

Dette er en gruppe som omfatter alle typer haller som er beregnet for aktivitet; som idrettshaller, kunstishaller, bowlinghaller, innendørs skytebaner, alle andre typer av spesialhaller, osv.

AKTIVITETSANLEGG

Aktivitetsanlegg er anlegg som er beregnet på uorganisert aktivitet i nærmiljøet.

IDRETTSBYGG

Gruppen omfatter ulike typer bygg med idrettsfunksjoner, men som ikke er beregnet for aktivitet.

SKIANLEGG OG LØYPER

Denne gruppen omfatter alle anlegg for skiaktiviteter; hoppbakker, alpinanlegg, langrennsanlegg, lysløyper og lignende. Preparerte tur- og mosjonsløyper er inkludert der de er registrert i anleggsregisteret.

14

FOTBALLANLEGG Gruppen omfatter utendørs anlegg og baner for fotball, håndball, friidrett, skyting, tennis og skøyter. Fotballbaner er de dominerende enkeltanlegg i denne gruppen.

BAD- OG SVØMMEANLEGG Gruppen omfatter alle offentlige svømmebasseng i kommunen, uavhengig av størrelse.

ØVRIGE ANLEGGSTYPER Alle anlegg som ikke faller inn under noen av de andre kategorier er plassert i denne gruppen.

Denne gruppering av anleggsenhetene følges konsekvent gjennom hele behandlingen i plandokumentet. De fleste anlegg er dessuten registrert på kart som er vedlagt dette plandokumentet. Tabell 5 viser hvordan anleggsmassen i Lørenskog fordeler seg etter anleggstype. Tabell 5: Oversikt over anleggsmasse ANTALL ANLEGG TOTALT

ANLEGGSTYPE ANTALL Friluftslivsanlegg

8

Haller 10 Aktivitetsanlegg 33 Idrettsbygg 8 Skianlegg og løyper 17 Fotballanlegg 10 Bad- og svømmeanlegg 4 Øvrige anleggstyper 37 SUM

127

4.3.2 Anleggsdekning Anleggsdekning er beregnet som antall anleggsenheter per 1.000 innbyggere. Hvis vi ser på anleggsdekningen for kommunen totalt, sett i forhold til alle typer idrettsanlegg blir den på 3,93 enheter per 1000 innbyggere. Dette er en liten nedgang siden 2004. Ser vi anleggsdekningen i forhold til antall medlemmer i idrettslagene blir den på 10,8. Dette er også en nedgang fra 2004. Befolkningsveksten i Lørenskog er med andre ord større enn økningen i antall idrettsanlegg. Det verdt å merke seg at det er en del anlegg som benyttes av befolkningen i kommunen uten at de behøver å være medlem av noe idrettslag. For nærmiljøanlegg er dekningsgraden på 1,02 enheter per 1000 innbyggere. Dette er en markant nedgang fra forrige måling i 2004. Dette er et viktig tall med tanke på fremtidig innsats innen anleggssektoren - kanskje særlig fordi forutsetningen for nærmiljøanleggene er at tilbudet skal være lett tilgjengelig for brukerne. Det finnes undersøkelser som viser at publikum er lite mobile når det gjelder å utnytte spesielle aktivitetstilbud; særlig gjelder dette den egenorganiserte del av befolkningen. Vi har derfor grunnlag for å tro, at primærbrukere av et anlegg bor innenfor en relativt liten radius. Dette bør tilsi at tettheten av nærmiljøanlegg bør være stor. Når det gjelder

15

ordinære idrettsanlegg er både mobiliteten blant brukerne og som oftest kapasiteten på anleggene noe større. Ser vi på utviklingen i befolkningsmønsteret, så er det en markant vekst i aldersgruppen over 50 år. Dette er en utvikling som mest sannsynlig vil vedvare i mange år. Det er derfor viktig å ta hensyn til dette når en planlegger nye idretts-/aktivitetsanlegg i den neste 4-års perioden. Anlegg som er spesielt egnet for denne aldersgruppen er mosjonsanlegg som svømmebasseng, turveier/turstier og skiløyper. 4.4 Vedlikeholdssituasjonen Kommunen har gjort et kjempeløft på anleggssiden de siste årene ved rehabilitering av lysløypa fra Vallerud til Mariholtet, omlegging av fotballbanene til kunstgress, nytt vant i ishallen, utbedring av bryteloftet og en generell rehabilitering av Skårerhallen. Flere av friluftslivsanleggene har også blitt rehabilitert de siste årene. I tillegg er også lysløypa på Kurland i ferd med å bli utbedret. Vedlikeholdsbehovet på idretts- og friluftslivsanleggene kan deles inn i to kategorier. Det er større rehabiliteringsoppgaver som har sin plass i kommunens investeringsbudsjett (de som omtales i dette kapitlet), også er det de mindre vedlikeholdsoppgavene som bør søkes løst over driftsbudsjettet (omtales senere i planen). Fjellhamarhallen har et stort behov for rehabilitering. Der må gulvbelegget skiftes ut snarlig. Det er i dag til dels stor skaderisiko ved aktivitet i hallen. Man har forsøkt å utbedre gulvet, men uten hell. Det må med andre ord legges nytt gulv der. Skårerbadet har vært stengt i flere år, men det vi mest sannsynlig bli utbedret i løpet av 2009. Nærmiljøanleggene er generelt også i en dårlig forfatning. Det er stort behov for nye mål og utbedring av spilleflaten på de fleste løkkene. Lysanleggene må også utbedres. Når det gjelder turstier og andre anleggstyper er det varierende grad av rehabiliteringsbehov, men de fleste har et middels behov for rehabilitering. Med utgangspunkt i egen kartlegging kan anleggssituasjonen i Lørenskog kort beskrives slik: Fotball Fotballen har fått en stor nivåheving de siste årene som følge av kunstgressutbyggingen og treningsfeltet til Lørenskog idrettsforening på Hammer. Det er per i dag ingen store vedlikeholdsbehov på fotballanleggene. Svømming Kjenn folkebad er rehabilitert og fremstår i dag som et helt nytt anlegg. Det er også to 12,5 meters basseng i kommunen. Skårerbadet og på Fjellhamar skole. Skårerbadet vil mest sannsynlig bli utbedret i løpet av 2009. I tillegg til de nevnte bassengene er det også tre mindre basseng på Finstad skole, Kurland skole og på Rolvsrudhjemmet. Kvaliteten på svømmeanleggene med unntak av Skårerbadet betraktes som god. Det er imidlertid ønske om et trenings- og konkurranseanlegg for de aktive svømmerne.

16

Idrettshaller Kommunen eier i dag tre flerbrukshaller med til sammen fem ordinære spilleflater (20x40), en ishall, en bordtennishall samt treningslaboratorie, gymsal, brytesal m.v. Lørenskoghallen, ishallen, og bordtennishallen har god standard. Fjellhamarhallen har behov for nytt gulv og lager. Treningslaboratoriet i Lørenskoghallen har behov for rehabilitering. I løpet av 2009 vil Skårerhallen være ferdig oppusset. Hallkapasiteten i kommunen anses også som for liten. Skiløyper/ turveier Lørenskog kommune har hevet standarden på løypenettet betraktelig de siste årene. Skiløypene og turveiene i kommunen er av god standard, men det er fortsatt behov for rehabilitering av enkelte løyper og opparbeidelse av noen nye løyper. De viktigste traseene i så tilfelle er lysløype på Kurland (rehabilitering påbegynt), Losbylinja (påbegynt) og forbindelsesløype øst-vest i kommunen. I tillegg er det stort ønske om turvei rundt Langvannet (påbegynt sti på vestsiden av vannet) og bedre forbindelser fra tettstedet og ut til marka. Øvrige idretter Friidretten har fått et nytt trenings- og konkurranseanlegg på Lillestrøm, men det er også ønskelig med et rekrutteringsanlegg for friidrett i Lørenskog. Planleggingen av dette anlegget er igangsatt, og er vedtatt plassert på kastanlegget på Rolvsrud. Nærmiljøanlegg Det er et generelt ønske om flere og bedre nærmiljøanlegg i hele kommunen. Det er spesielt stort behov for ungdomsanlegg. Det være seg skateanlegg, snowboardanlegg eller liknende. Det er planlagt et skateanlegg utenfor Kjennhallen, men dette er foreløpig ikke finansiert.

17

5 Visjoner, satsingsområder og målsettinger I målsettingsarbeidet har det vært lagt betydelig vekt på å utvikle en målstruktur som er preget av en logisk sammenheng hele veien, fra de overordnede føringer og helt til disse konkretiseres i et praktisk handlingsprogram. Den målsettingsmodell man har endt opp med, består av tre ulike målsettingsnivåer: visjoner, satsingsområder og målsettinger. Dette bunner til slutt ut i konkrete tiltak i handlingsplanen. Dessuten har man ønsket å understreke sin tilslutning til hovedinnholdet i idrettsmeldingen, gjennom formulering av visjoner for den langsiktige utvikling i kommunen. Gjennom visjonene understrekes samtidig at anleggsutvikling i seg selv ikke er det endelige mål, derimot er anlegg et nødvendig virkemiddel for å legge til rette for aktivitet. 5.1 Overordnet nasjonal visjon Kultur- og kirkedepartementet og Norges Idrettsforbund og Olympiske komité har følgende overordnet visjon for befolkningen i Norge:

Idrett og fysisk aktivitet for alle

Formuleringen ovenfor innebærer at aktiviteten er det endelige mål for anleggsutviklingen, samtidig som man har ønsket å understreke at andre former for fysisk aktivitet enn de som omfattes av idrettsbegrepet også skal tilgodeses. Visjonen er ambisiøs, idet den klart sier at alle grupper av befolkningen på sikt skal kunne finne et tilbud som er tilpasset deres behov, ønsker og forutsetninger for å drive fysisk aktivitet. Visjonen gjenspeiler de føringene som ligger i St.meld. 14 Om idrett, jf. innledning, som setter fokus på at også andre grupper enn de som driver organisert idrett skal tilgodees med midler og anlegg. 5.2 Visjoner for Lørenskog kommune

Lørenskogs kommunes visjon er todelt: • Fysisk aktivitet • Anlegg

I kommunens visjoner videreføres hovedbudskapet fra Kultur- og kirkedepartementets og NIFs visjon om at fysisk aktivitet er overordnet og at anlegg er et middel for mer og bedre aktivitet.

18

Fysisk aktivitet

Lørenskog kommune skal stimulere flest mulig til fysisk aktivitet ut fra den enkeltes interesser og forutsetninger, og legge forholdene til rette for allsidig fysisk aktivitet.

Anlegg

Lørenskog kommune skal bygge og utvikle idretts- og friluftslivsanlegg som ivaretar den enkeltes behov for frilufts- og mosjonsaktivitet, toppidrett og allsidig fysisk aktivitet, og som er tilrettelagt med full tilgjengelighet for funksjonshemmede. Formuleringen «flest mulig» indikerer at man ser det som problematisk å realisere visjonen om et fullverdig tilbud til alle. I erkjennelsen av dette har kommunen innsett at de begrensede ressurser som er til rådighet tilsier en prioritering på noen satsingsområder. Det vil sette fokus på den anleggsutvikling og de tiltak som er nødvendig for å nå de målene som blir skissert i dette plandokumentet. 5.3 Satsingsområder Valg av satsingsområder for planperioden 2010 –2013 er gjort med utgangspunkt i vedtatte satsingsområder i kommuneplanen 1997 – 2008, og gjeldende virksomhetsplaner for kulturtjenesten, samt vedtak i økonomiplan for gjeldende fireårs periode. I tillegg er det lagt vekt på føringer i St. meld. nr. 14 (1999) ”Idrettslivet i endring” og fylkeskommunale plandokument for perioden som trekker retningslinjer for anleggssektoren. Lørenskog kommune har med utgangspunkt i nasjonale og fylkeskommunale føringer valgt følgende satsingsområder: • Barn og unges oppvekstmiljø • Tilrettelegging for funksjonshemmede og grupper med spesielle behov • Fysisk aktivitet • Breddeidrett • Forebyggende helsearbeid • Miljø og miljøutfordringer Barn og unges oppvekstmiljø Lørenskog kommune vil i perioden satse på å utvikle anlegg som ivaretar tilbud både for organiserte og egenorganiserte barne- og ungdomsgrupper. Tilrettelegging for funksjonshemmede og grupper med spesielle behov Lørenskog kommune ser det som viktig å gjøre alle anleggstyper tilgjengelig for funksjonshemmede. En standardheving av anleggene i forhold til disse gruppene kommer alle brukerne til gode. Fysisk aktivitet I forbindelse med utbyggingen av sentrale områder i Lørenskog er det svært viktig å ivareta innbyggernes behov for fysisk aktivitet. I den forbindelse er det viktig å sikre at for eksempel turveier, turstier og nærmiljøanlegg blir tatt med i utbyggingsplanene. I tillegg er det viktig å sikre gode adkomstveier fra tettstedet til marka. Lørenskog kommune ligger sentralt i forhold til bruk av naturområdene innover Østmarka. Friluftsområdene i Østmarka brukes av store

19

deler av befolkningen i Lørenskog og omliggende kommuner som rekreasjonsområde. Disse områdene må sikres og utvikles slik at de kan tåle den store belastningen dette påfører naturen. Breddeidrett Lørenskog kommune ser det som viktig at breddeidretten blir prioritert ved anleggsutvikling og tildeling av treningstider i kommunen. Dette satsingsområdet står i nær sammenheng med vektleggingen av barn og unges oppvekstmiljø. Forebyggende helsearbeid Lørenskog kommune ser på fysisk aktivitet som en sentral faktor i arbeidet med forebyggende helsearbeid for alle grupper av befolkningen. Fysisk aktivitet kan fremme livskvalitet og helse. De vanligste helseproblemene som befolkningen står overfor i dag er muskel- og skjelettlidelser, hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser og forskjellige former for kreft. Aktiv egeninnsats, deriblant regelmessig fysisk aktivitet vil virke forebyggende for flere av disse sykdommene. Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv handler om å gi muligheter til hverdagsaktiviteter for alle grupper. I tillegg kommer muligheter for organisert og egenorganisert aktivitet i fritida. Lørenskog kommune vil i størst mulig grad bidra til at innbyggerne har disse mulighetene i Lørenskog. Miljø og miljøutfordringer Ved all anleggsutvikling skal man i størst mulig grad tilpasse anleggene eksisterende miljø. Utformingen av anleggene skal tilpasses omkringliggende bygningsmasse. Det søkes å tilrettelegge anleggene med driftstekniske løsninger som ivaretar miljøet på en best mulig måte. 5.4 Målsettinger De ulike satsingsområdene resulterer i følgende målsettinger for Lørenskog kommune: • Utvikle aktivitets- og anleggstilbud som er tilpasset barn og ungdoms behov for

spennende utfordringer. • Alle anlegg skal i perioden gis en standardheving for å sikre funksjonshemmede god

tilgang til anleggenes aktivitetsflater og servicefasiliteter. • Vedlikeholde og utvikle anlegg som ivaretar og øker muligheten for fysisk aktivitet

for alle deler av befolkningen. Det tenkes da spesielt på nærmiljøanlegg for ungdom og friluftslivsanlegg.

• Sikre breddeidretten tilgang på kommunens idrettsanlegg. Stimulere breddeidretten i form av driftstilskudd og tildeling av treningstider.

• Stimulere flest mulig av innbyggerne i kommunen til å utøve fysisk aktivitet ved hjelp av innbydende anlegg som er tilpasset alle gruppers behov for fysisk aktivitet.

• Ved rehabilitering og nybygging skal anlegg og driftskonsept tilstrebes en optimal miljømessig drift og utforming.

20

6 Prioriterte tiltak Tiltaksdelen omfatter ressursdisponering for planperioden i form av et tiltaksprogram for anleggsutbygging for planperioden 2010 - 2013, samt en oversikt over langsiktige behov basert på en sammenstilling av innmeldte anleggsprosjekt som har falt utenfor prioriteringen ved denne anledning. 6.1 Idrett Hallkapasiteten i kommunen er sprengt. Dette skyldes i hovedsak fire faktorer: Antall medlemmer i hallidrettene øker, kravet til treningsmengde i de ulike idrettene øker og ikke minst har tradisjonelle utendørsidretter (barmarksidretter) blitt helårsidretter og krever hallplass på lik linje med de tradisjonelle hallidrettene i vinterhalvåret. Det siste momentet i denne saken er gratisprinsippet. De fleste klubbene i Lørenskog har gratis halleie, noe som utvilsomt har betydning for klubbenes ønsker om treningstid. Lørenskog har svært mange turnere i kommunen. Turn er en utstyrskrevende idrett, der rigging og nedrigging av apparater tar svært mye tid. Det er heller ikke alle øvelser som kan utføres i en vanlig flerbrukshall. Det er derfor behov for en egen turnhall i kommunen. En hall der apparatene kan stå fastmontert til enhver tid. En turnhall med tilhørende hallflate vil også kunne bedre hallkapasiteten i kommunen betraktelig. Det er også behov for et rekrutteringsanlegg for friidrett i kommunen. Selv om man har bygget det interkommunale friidrettsanlegget på Lillestrøm, bør man også ha et mindre anlegg i Lørenskog der barn kan få en innføring i friidretten. Dersom det ikke finnes noe tilbud i nærområdet vil det kunne bli vanskelig å rekruttere nye medlemmer til friidretten i Lørenskog. Lørenskog kommune ønsker i samarbeid med Lørenskog cykleklubb å se på mulighetene for å bygge en BMX-bane på Sørlihavna. Dette er et anlegg som passer godt inn i profilen på Sørlihavna, men som også kan brukes som trenings- og konkurranseanlegg. En BMX-bane vil være et godt ekstratilbud til ungdom i kommunen. Utover disse anleggene har Fjellhamar fotballklubb spilt inn ønske om nye garderober på Fjellhamar stadion, og Lørenskog ishockeyklubb ønsker seg en ekstra hallflate. Det er et mål for Lørenskog kommune at alle nye idrettsanlegg og eksisterende idrettsanlegg i kommunen skal tilrettelegges for funksjonshemmede. 6.2 Friluftsliv Lørenskog kommune har i likhet med de andre kommunene i Oslo-området gode forutsetninger for å tilrettelegge for friluftslivet. Det er mange gode friluftslivsanlegg i Lørenskog, men friluftsliv er noe mer enn anlegg. Friluftsliv er opplevelser i naturen. Selv om det er viktig å kanalisere ferdselen i marka i de mest folkerike områdene, er det like viktig å gi folk muligheter til å oppleve naturen utenom de tilrettelagt anleggene. Det blir derfor en viktig utfordring for kommunen å stimulere til dette. Den viktigste utfordringen i så måte er å gjøre folk oppmerksomme på mulighetene som finnes i marka, og ikke minst sikre god og sikker adkomst til marka fra tettstedet. Det har i flere år versert ønsker om å bygge et skiskytteranlegg i Losby. Dette anlegget bør også kombineres med et langrennsanlegg. Det er muligheter for å bygge flotte traséer i området rundt skytebanen. Noen av traséene bør tilrettelegges som helårstraséer med asfalterte rulleskiløyper. Det bør også bygges en trasé som binder sammen dette anlegget med det øvrige løypesystemet i Losby og lysløypa mellom Vallerud og

21

Mariholtet (øst-vest traséen). Foreløpig er det usikkert om den nye Markaloven vil tillate en slik utbygging. Losbymarka er det mest brukte friluftsområdet i kommunen, men til tross for at svært mange mennesker bruker området i dag, er det fortsatt behov for utbedringer for friluftslivet der. Det er viktig å se Losby som helhet i utviklingsplanene for stedet. Man må få et samspill mellom Losby besøksgård, Losby gods, Losby golfklubb og friluftslivet. De viktigste tiltakene i Losby er en generelt bedre tilrettelegging for friluftsaktiviteter i området rundt Losby besøksgård. Da tenker man både sommer- og vinteraktiviteter. En forbindelse mellom øst og vest i kommunen bør også utredes. Dette med sikte på både å gi innbyggerne på vestsiden av kommunen en trygg adkomstvei til Losbyområdet og å knytte turvei-/løypesystemene på de to sidene av Losbydalen sammen. Dette ville vært et svært viktig løft for friluftslivet i kommunen. 6.3 Fysisk aktivitet Begrepet fysisk aktivitet er et overordnet begrep for både idrett og friluftsliv, men i denne sammenhengen er det brukt med tanke på de gruppene som faller utenfor begge disse gruppene. Det tenkes da i første rekke på barn, uorganisert ungdom og mosjonister som heller ønske å benytte tilbud i tettstedet enn i marka. Nærmiljøanlegg for ungdom er noe som bør prioriteres. Det er svært vanskelig å utvikle anlegg for ungdom da trendene i denne aldersgruppen kan snu fort. Det som er viktig når man skal anlegge denne typen anlegg er at ungdommen selv får være med å bestemme hvordan anlegget skal se ut. Anlegget bør bygges opp rundt en møteplass, med noen faste elementer og andre elementer som lett kan byttes ut ettersom trendene endrer seg. Det bør bygges anlegg i sentrumsområdet som tilfredsstiller ungdoms krav til aktivitet både om sommeren og vinteren. I tilknytning til Kjennhallen planlegges det et skateanlegg. Det hadde også vært ønskelig med en syntetisk isflate i tilknytning til hallen. Deler av akebakken ved rådhuset bør tilrettelegges for snowboardaktiviter om vinteren. Man bør kjøpe inn elementer som kan settes frem om vinteren, og fjernes om sommeren. Fysisk aktivitet for barn skjer først og fremst i nærområdet. Barna har lav grad av mobilitet. Anleggene for denne gruppen må derfor ligge der barna bor. Anleggene trenger ikke være veldig avanserte, men må være lett tilgjengelige. Mosjonistene er en stor gruppe som må tas på alvor. De fleste i denne gruppen klarer seg ofte med enkel tilrettelegging, men ved å gjøre anleggene noe mer attraktive øker motivasjonen betraktelig, og enda flere vil melde seg inn i denne kategorien. Turvei rundt Langvannet og langs Losbyelva over Nordlimyra er eksempler på turveier som blir mye etterspurt. Kjenn folkebad er et attraktivt anlegg for mosjonister. Rehabiliteringen har vært en suksess, men allerede nå er det mange som etterspør en utbygging med plaskebasseng for barn og boblebasseng for de litt eldre. Med de besøkstallene man har på anlegget i dag, så er dette noe som bør vurderes en gang i fremtiden. Dette vil øke kapasiteten på anlegget betraktelig og trenger ikke å medføre nevneverdige ekstra netto driftsutgifter. Som en del av folkehelsesatsingen ønsker man også å bygge en utendørs styrketreningspark. Denne bør ligge i tilknytning til et utfartsområde, slik at det blir

22

naturlig å enten starte eller avslutte sin mosjonsøkt med trening i styrkeparken. Sørlihavna er sett på som et område som egner seg godt til denne typen anlegg. Dette anlegget vil også være et viktig tilskudd til kommunens arbeid med forebyggende folkehelse. 6.4 Folkehelse Den viktigste arena i det helsefremmende arbeidet er lokalnivået. Folk må nås i dagliglivet. De sunne og gode tilbud som samtidig oppfattes som enkle og naturlige må derfor utvikles på dagliglivets arenaer - slik kan alle nås. Skole, arbeidsplasser, bomiljø og nærmiljøet bør prioriteres. Fysisk aktivitet, ernæring, overvekt/fedme, tobakk og alkohol/rusmidler bør være nøkkelord i denne sammenheng. Fysisk tilrettelegging av områder som innbyr til aktivitet og mosjon samtidig som de skal være åpne for alle, uten begrensninger i forhold til kapasitet og timebestillinger, er svært viktig i folkehelsearbeidet. Dette punktet må formidles videre til alle enheter i kommunen slik at de tar det med i sine fremtidige planer. Informasjon om den helsemessige betydningen av regelmessig fysisk aktivitet, at mosjon er viktig for å vedlikeholde og forbedre helsen, og at tilpasset fysisk aktivitet kan brukes i opptrening etter sykdom eller skade er viktig. Det er også viktig å informere om andre faktorer som har betydning for helsen, som kosthold, røyking osv. Kommunens innbyggere må bli kjent med de tilbudene som finnes, og disse tilbudene må fokusere på mulighetene hos den enkelte deltager, ikke på begrensningene. Tro på egen mestringsevne bør stå sentralt i en motivasjonsprosess. Følelsen av og lykkes er særdeles viktig. I Lørenskog bør det være en målsetting om å bygge opp allianser/partnerskap og samarbeidsarenaer mellom offentlige, frivillig og eventuelt privat sektor for dette arbeidet. Meningen er å koordinere felles arbeidsoppgaver og ressurser på en mest mulig rasjonell måte. Folkehelsearbeidet i Lørenskog bør søkes organisert gjennom partnerskapsavtaler med fylkeskommune, frivillige organisasjoner og privat/kommersiell sektor. En kopling av kommunale ressurser gir mer enn summen av enkeltbidragene. 6.5 Utbyggingskostnader 2010-2013 Tabell 6 viser hvordan de foreslåtte prosjekter fordeler seg etter anleggsgruppe. Tabell 6: Anleggsprosjekter etter anleggstypeKOSTNADER I KRONER

ANLEGGSTYPE ANTALL KOSTNAD KOMM.ANDEL Friluftslivsanlegg 6 17.470.000 9.247.000 Haller 3 134.000.000 94.400.000 Aktivitetsanlegg 7 11.650.000 8.484.000 Idrettsbygg 6 16.800.000 11.384.000 Skianlegg og løyper 3 14.000.000 12.100 Fotballanlegg 2 12.000.000 9.000.000 Bad- og svømmeanlegg 2 31.000.000 27.566.000 Øvrige anleggstyper 2 28.000.000 0

23

Tabell 7 viser hvordan de prioriterte prosjektforslagene fordeler seg etter anleggsgruppe. Tabell 7: Prioriterte utbyggingsoppgaver 2010 - 2013KOSTNADER I KR

ANLEGGSGRUPPE ANTALL KOSTNAD KOMM ANDEL Ordinære anlegg 29 264.520.000 174.298.000 Nærmiljøanlegg 3 2.900.000 1.800.000 SUM 30 267.420.000 176.098.000 6.6 Drift, vedlikehold og utstyr på idrettsanlegg i Lørenskog Lørenskog kommune står for det meste av drifts- og vedlikeholdskostnadene på anleggene som er i kommunal eie. Fjellhamar fotballklubb, Kurland fotballklubb og Lørenskog idrettsforening har overtatt driften av sine respektive hjemmearenaer, men mottar driftsstøtte fra kommunen for dette. Det samme gjelder Lørenskog ishockeyklubb og B-72 som har overtatt driften av henholdsvis Lørenskog ishall og Bordtennishallen. Det blir en utfordring for kommunen å opprettholde forsvarlig drift og vedlikehold på anleggene i økonomiske nedgangstider. I så henseende blir kommunedelplanen for idrett og friluftsliv et viktig styringsredskap for å forvalte de kommunale ressursene på en best mulig måte. Ved nybygging av anlegg er det viktig å være oppmerksom på, og ha en gjennomgang av følgende tre punkter før man begynner å bygge.

• Sikre en forsvarlig driftsøkonomi på eksisterende anlegg. • Gjøre grundige analyser av driftskostnader på nybygg før disse effektueres. • Sikre seg at man har penger til å gjennomføre denne driften.

Det er viktig at kommunen har en gjennomgang av eksisterende driftsformer på anleggene, for om mulig å kunne effektivisere og/eller forbedre driften. I Lørenskog har det vært en suksess å sette bort driften av enkelte anlegg til klubbene. Dette er avtaler som både klubb og kommune er fornøyde med. Slike avtaler må vurderes også i andre tilfeller enn de avtalene man har inngått i dag. Drifts- og vedlikeholdskostnadene i tabellen nedenfor er for nybygg/rehabiliteringer og gjelder bare anlegg som er med i kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2010-2013. Driftskostnadene er satt med utgangspunkt i erfaringstall fra tilsvarende anlegg i egen og i andre kommuner.

24

ANLEGGSPROSJEKT Drifts-/vedlikeholdsutgifter per år (i kr) * Garasjeanlegg Lørenskog skiklubb 20.000 * Kunstgress Fjellhamar stadion 450.000 * Badebrygge/rullestolbrygge Mønevann 10.000 * Kunstgress Rolvsrud 450.000 * Idrettshall Kjenn 1.500.000 * Lysløype Sørlihavna-Losby 30.000 * Diverse turstier/turveier 15.000 * Turvei Sørlihavna-Losby 50.000 * Interkommunalt friidrettsanlegg 80.000 * Rehabilitering Skårerbadet 1.000.000 O1 Servicebygg Sørlihavna 100.000 O2 Skateboardanlegg Rådhusparken 25.000 O3 Turnhall/aktivitetshall 1.500.000 O4 Lysløype Kurland 20.000 O5 Friplassen 25.000 O6 Styrketreningspark 25.000 O7 BMX-bane Sørlihavna 30.000 O8 Stall Losby 60.000 O9 Ridebane Losby 20.000 O10 Tilbygg Fjellhamarhallen 10.000 O11 Tilbygg Kjenn folkebad 80.000 O12 Langrenns-/skiskytteranlegg Losby 100.000 O13 Poststien 20.000 O14 Garderober Fjellhamar stadion 35.000 O15 Garasjeanlegg Blåkollen 30.000 O16 Ridehall Losby 30.000 O17 Orienteringskart Knuttjern 3.000 O18 Garderober Torshov 45.000 O19 Orienteringskart Andersen/ Linfjell 3.000 N1 Snowboardelementer (Langvannet) 20.000 N2 Aktivitetsanlegg Kurland vel 5.000 N3 Diverse nærmiljøanlegg, Lørenskog kommune

50.000 SUM 5.821.000

* Betyr at det allerede er bevilget midler til prosjektet, men at det per i dag ikke har blitt søkt om, eller har mottatt spillemidler. Lørenskog kommune ved kulturtjenesten vil sikre at drifts- og vedlikeholdskostnadene til de ulike anleggene blir tatt hensyn til i fremtidige behandlinger av økonomiplaner og årsbudsjetter. I tillegg til driftskostnader på nybygg har også kulturtjenesten et betydelig etterslep på vedlikeholdet av eksisterende anlegg. I tabellen nedenfor finner man behovet for vedlikehold og innkjøp av utstyr på idretts- og friluftslivsanleggene i kommunen. Kostnader som er med i tiltaksplanen for investeringer er ikke tatt med i tabellen.

25

Anlegg Vedlikeholds-

behov Utstyrsbehov Kostnad Sum

Lørenskoghallen V1: Rehabilitere treningslabben

U1: Utstyr treningslabben

V1: 30.000 U1: 180.000

210.000

Fjellhamarhallen Investering U1: Fornyelse idrettsutstyr U2: 3 nye resultat-klokker

U1: 55.000 U2: 105.000

260.000

Skårerhallen Investering U1: Fornyelse idrettsutstyr

U1: 85.000 85.000

Skårerbadet Investering U1: Fornyelse idrettsutstyr

U1: 30.000 30.000

Kjenn folkebad U1: Fornyelse idrettsutstyr

U1: 15.000 15.000

Lørenskog ishall V1: Generelt vedlikehold

V1: 50.000 50.000

Lørenskog bordtennishall

V1: Generelt vedlikehold

V1: 20.000 20.000

Garasjer Sørlihavna

Rolvsrud stadion U1: Nye fotballmål

U1: 55.000 55.000

Fjellhamar stadion U1: Nye fotballmål

U1: 30.000 30.000

Kurlandsparken U1: Nye fotballmål

U1: 15.000

15.000

Torshovbanen U1: Nye fotballmål

U1: 30.000 30.000

Hammerbanen V1: Lysanlegg V1: 25.000 25.000Fjellsrudbanen V1: Lysanlegg V1: 25.000 25.000Gartnerløkka V1: Grøfting/

oppretting V1: 9.500 7.500

Vittenbergløkka U1: Nye fotballmål

U1: 15.000 15.000

Haukeveien V1: Oppretting ballplass

V1: 6.000 6.000

Finstad skole Løkenåsen skole Tiff-løkka V1: Grøfting/

oppretting V1: 9.500 9.500

Kurland skole U1: Fotballmål

U1: 15.000 15.000

Vallerudbingen V1: Bytte ut kunstgress

V1: 125.000 125.000

Rolvsrud friidrett V1: Kastering V2: Hoppegrop V3: Grusing

U1: Tilløpsmatte lengdegrop U2: Diverse utstyr

V1: 15.000 V2: 4.000 V3: 45.000 U1: 5.000 U2: 5.000

74.000

Njåls vei

26

Ekerudmyra V1: Oppretting/

grøfting V1: 13.000 13.000

Mønevann V1: Male toalettanlegg innvendig V2: Ny sand V3: Rehabilitere informasjons-tavle

V1: 7.000 V2: 12.000 V3: 3.000

22.000

Finnland V1: Male toalettanlegg innvendig og utvendig

U1: 4 nye søppeldunker U2: Informasjons-tavle U3: Bord og benker

V1: 6.000 U1: 20.000 U2: 10.000 U3: 15.000

51.000

Geiterudtangen U1: 3 nye søppeldunker

U1: 15.000 15.000

Åmotdammen U1: Bord og benker

U1: 15.000 15.000

Lysløypa Vallerud- Mariholtet

V1: Grusing/ planering (siste 700 m mot Mariholtet) V2: 4 drensrør V3: Bytte lysarmaturer

V1: 154.000 V2: 12.000 V3: 600.000

766.000

Lysløype Kurland Investering Skiløype Sørlihavna-Kurland

V1: Rehabilitere/ utvide broer

V1: 50.000 50.000

Skiløype Ekerud- Bjørndalen- Mariholtveien

V1: Rehabilitere broer V2: Oppretting av trasé

V1: 10.000 V2: 10.000

20.000

Skiløype Sørlihavna- Ragn Sells

V1: Utbedre broer

V1: 5.000 5.000

Turvei Bjørndalen- Mariholtveien

Turvei Skihytta- Sandbekkstua

V1: Grusing V1: 30.000 30.000

Turstier generelt V1: Skilting V2: Klopping V3: Rydding

V1: 15.000 V2: 10.000 V3: 10.000

25.000

27

Maskiner idrett/friluftsliv

V1: Rehabilitering vannvogn

U1: Ny løypemaskin U2: Ny snøscooter U3: Utstyr snøscooter U4: Ny bil idrett U5: Ny Wille U6: Redskap traktor U7: Ny båttilhenger U8: Flishugger

V1: 17.000 U1: 1.500.000 U2: 140.000 U3: 70.000 U4: 250.000 U5: 1.000.000 U6: 25.000 U7: 25.000 U8: 140.000

3.167.000

Verktøy/redskaper idrett/friluftsliv

U1: Diverse U1: 35.000 35.000

SUM 5.316.000

KO

MM

UN

EDELPLA

N FO

R ID

RETT O

G FR

ILUFTSLIV 2010-2013

LØR

ENSK

OG

KO

MM

UN

E - KU

LTUR

TJENESTEN

TOTAL TIDSPUNKT/FINANSIERINGSKILDE KOSTN 2010 2011 2012 2013 ANLEGGSPROSJEKT 1000 kr KT SM EK KT SM EK KT SM EK KT SM EK * Garasjeanlegg Lørenskog skiklubb 250 83 167 * Kunstgress Fjellhamar stadion 6.000 5.000 1.000 * Badebrygge/rullestolbrygge Mønevann

220 147 73

* Kunstgress Rolvsrud 6.000 4.000 2.000 * Idrettshall Kjenn 60.000 31.400 8.600 20.000 * Lysløype Sørlihavna-Losby 2.500 1.800 700 * Diverse turstier/turveier 1.500 1.000 500 * Turvei Sørlihavna-Losby 9.500 8.100 700 * Interkommunalt friidrettsanlegg 27.000 27.000 * Rehabilitering Skårerbadet 21.000 18.766 2.244 O1 Servicebygg Sørlihavna 10.000 8.750 1.250 O2 Skateboardanlegg Rådhusparken

3.500 2.800 700

O3 Turnhall/aktivitetshall 70.000 63.000 7.000 O4 Lysløype Kurland 1.500 1.000 500 O5 Friplassen 4.000 3.300 700 O6 Styrketreningspark 650 434 216 O7 BMX-bane Sørlihavna 600 400 200 O8 Stall Losby 1.000 333 667 O9 Ridebane Losby 1.000 333 667 O10 Tilbygg/ gulv Fjellhamarhallen 3.500 1.800 700 667 333 O11 Tilbygg Kjenn folkebad 10.000 8.800 1.200 O12 Langrenns-/skiskytteranlegg Losby

10.000 9.300 700

O13 Poststien 6.000 700 5.300 O14 Garderober Fjellhamar stadion 800 266 534 O15 Garasjeanlegg Blåkollen 1.250 834 416 O16 Ridehall Losby 4.000 1.200 2.800 O17 Orienteringskart Knuttjern 150 50 100

Tiltaksplan ordinære anlegg 2010-2013

O18 Garderober Torshov 2.500 1.800 700 O19 Orienteringskart Andersen/ Linfjell

100 33 67

Sum 151.697 27.832 48.501 18.934 3.282 5.834 1.867 3.133 1.800 783 167 SUM 264.520 228.030 28.050 5.000 2.750

TILTAKSPLAN 2010-2013: ORDINÆRE ANLEGG LØRENSKOG KOMMUNE KT = kommunale tilskudd SM = spillemidler EK = byggherres egenkapital Oppstillingen viser en oversikt over investeringer i nyanlegg de neste 4 år; periodisert, og spesifisert etter anleggsprosjekt og finansieringskilde. * Disse anleggene er ikke lenger med i den prioriterte listen, da de allerede har fått bevilget midler og enten er ferdigstilt, igangsatt eller i prosjekteringsfasen. Grunnen til at de fortsatt er med i tabellen er at de ikke har blitt tildelt spillemidler.

TOTAL TIDSPUNKT/FINANSIERINGSKILDE KOSTN 2010 2011 2012 2013 ANLEGGSPROSJEKT 1000 kr KT SM EK KT SM EK KT SM EK KT SM EK N1 Snowboardelementer (Rådhusparken)

600 400 200

N2 Aktivitetsanlegg Kurland vel 300 150 150 N3 Diverse nærmiljøanlegg, Lørenskog kommune

2.000 400 400 400 400 200 200

550 350 400 400 400 400 200 200 SUM 2.900 900 800 800 400

TILTAKSPLAN 2010-2013: UTBYGGING AV NÆRMILJØANLEGG LØRENSKOG KOMMUNE KT = kommunale tilskudd SM = spillemidler EK = byggherres egenkapital Oppstillingen viser en oversikt over investeringer i nærmiljøanlegg de neste 4 år; periodisert, og spesifisert etter anleggsprosjekt og finansieringskilde.

KO

MM

UN

ED

EL

PLA

N FO

R ID

RE

TT

OG

FRIL

UFT

SLIV

2010-2013 L

ØR

EN

SKO

G K

OM

MU

NE

- KU

LT

UR

TJE

NE

STE

N

Tiltaksplan næ

rmiljøanlegg 2010-2013

Uprioriterte anleggsprosjekt (langsiktig del)

FRILUFTSANLEGG

PROSJEKTNAVN FORSLAGSSTILLER BELIGGENHET KOSTNAD Skiløype Skulerud – Losby Skiforeningen Skulerud/Losby 10.000 Skiløype Røyrivann – Mariputten

Skiforeningen Østmarka 10.000

Turvei Bjørndalen - Igletjern

Lørenskog kommune Østmarka 300.000

Turvei Pålerud/ Røykås Skiforeningen Bjørndalen/ Røykås

30.000

Turvei Vallerud/ Mønevann Skiforeningen Vallerud/ Mønevann

20.000

Skiløype Valstad Næss Skiforeningen Østmarka 60.000 Turveier/turstier i Lørenskog

Lørenskog kommune Lørenskog 6.025.000

Tverrforbindelse Losby – Mariholtet

Lørenskog kommune Østmarka 4.000.000

IDRETTSANLEGG

PROSJEKTNAVN FORSLAGSSTILLER BELIGGENHET KOSTNAD Interkommunal skøytebane Lørenskog kommune Hammer 40.000.000 Ny fotballbane Røykås Lørenskog kommune Røykås 3.000.000 Hopp- og alpintanlegg Rælingen kommune Marikollen - Idrettsanlegg Rasta Lørenskog kommune Rasta 4.300.000 Idrettsanlegg Skårerødegården

Lørenskog kommune Skårerødegården 4.300.000

Trialanlegg Lørenskog kommune Nesåsen 100.000 Curlinghall Privat Lørenskog 15.000.000 Sykkelspeedway Sørlihavna Lørenskog kommune Sørlihavna 200.000 Liten flerbrukshall Steinerskolen Vallerudtoppen 12.500.000 Fotballhall Lørenskog kommune Lørenskog - Nærmiljøanlegg i Rødovreveien

Beboer Rødovreveien Rødovreveien 120.000

Innendørs skyteanlegg Kjenn Lørenskog - Nærmiljøpark Vallerud Lørenskog kommune Vallerud 800.000 Nærmiljøpark Fjellhamar Lørenskog kommune Fjellhamar skole 1.500.000 Vesletjern miljøpark Lørenskog kommune Vesletjern 150.000 Ballplass Tunveien Tunveien velforening Tunveien 70.000 Aktivitetsanlegg Røykås Røykås vel Røykås 30.000 Skitrekk Kjennbakken Beboer Kjennveien Kjennbakken - Cricketbane Rasta Cricketklubb Lørenskog - Skytteranlegg Lørenskog skytterklubb Losby - Interkommunalt svømmeanlegg

Lørenskog idrettsråd Lørenskog -

ATV-bane Sørlihavna Lørenskog kommune Sørlihavna -

32

10 Beskrivelse av prosjektene i tiltaksplanen.

PROSJEKTNAVN Garasjeanlegg Lørenskog skiklubb BYGGHERRE Lørenskog skiklubb BELIGGENHET Skihytta TOTALKOSTNAD 250.000 KOMMUNAL ANDEL 0 TIDSRAMME Ferdigstilt PRIORITET * BEGRUNNELSE PROSJEKTNAVN Kunstgress Fjellhamar stadion BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Fjellhamar stadion TOTALKOSTNAD 6.000.000 KOMMUNAL ANDEL 5.000.000 TIDSRAMME Ferdigstilt PRIORITET * BEGRUNNELSE PROSJEKTNAVN Badebrygge/rullestolbrygge Mønevann BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Mønevann TOTALKOSTNAD 220.000 KOMMUNAL ANDEL 147.000 TIDSRAMME Ferdigstilt PRIORITET * BEGRUNNELSE PROSJEKTNAVN Kunstgressbane Rolvsrud BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Rolvsrud TOTALKOSTNAD 6.000.000 KOMMUNAL ANDEL 4.000.000 TIDSRAMME Ferdigstilt PRIORITET * BEGRUNNELSE PROSJEKTNAVN Idrettshall Kjenn BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Kjenn TOTALKOSTNAD 60.000.000 KOMMUNAL ANDEL 31.400.000 TIDSRAMME 2009 PRIORITET * BEGRUNNELSE PROSJEKTNAVN Lysløype Sørlihavna - Losby BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Sørlihavna - Losby TOTALKOSTNAD 2.500.000 KOMMUNAL ANDEL 1.800.000 TIDSRAMME 2007-2009 PRIORITET * BEGRUNNELSE PROSJEKTNAVN Diverse turveier/turstier BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Marka

33

TOTALKOSTNAD 1.500.000 KOMMUNAL ANDEL 1.000.000 TIDSRAMME 2009-2011 PRIORITET * BEGRUNNELSE PROSJEKTNAVN Turvei Sørlihavna - Losby BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Sørlihavna - Losby TOTALKOSTNAD 9.500.000 KOMMUNAL ANDEL 8.100.000 TIDSRAMME 2007-2009 PRIORITET * BEGRUNNELSE PROSJEKTNAVN Interkommunalt friidrettsanlegg BYGGHERRE Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune BELIGGENHET Lillestrøm stadion TOTALKOSTNAD 27.000.000 KOMMUNAL ANDEL TIDSRAMME Ferdigstilt PRIORITET * BEGRUNNELSE PROSJEKTNAVN Rehabilitering Skårerbadet BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Skårerhallen TOTALKOSTNAD 21.000.000 KOMMUNAL ANDEL 18.766.000 TIDSRAMME 2009-2010 PRIORITET * BEGRUNNELSE Anlegget er fullstendig nedslitt og har vært stengt i flere år. Det er stort

behov for en totalrehabilitering. PROSJEKTNAVN Servicebygg Sørlihavna BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Sørlihavna TOTALKOSTNAD 10.000.000 KOMMUNAL ANDEL 8.750.000 TIDSRAMME 2010 PRIORITET 1 BEGRUNNELSE Dagens servicebygg på Sørlihavna er i svært dårlig forfatning.

Utredninger viser at det ikke lenger lønner seg å reparere på bygget. Når Lørenskog hus åpner mister mannskapet som jobber på uteanleggene sine garderobefasiliteter. Garderober til mannskapet blir integrert i nybygget på Sørlihavna. Etter at turveien fra Sørlihavna til Losby står ferdig vil Sørlihavna bli et av de mest populære utfartsområdene, sommer som vinter. Det er viktig å imøtekomme den økte trafikken fra turgåere på en god måte.

PROSJEKTNAVN Skateboardanlegg Rådhusparken BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Kjenn TOTALKOSTNAD 3.500.000 KOMMUNAL ANDEL 2.800.000 TIDSRAMME 2010 PRIORITET 2 BEGRUNNELSE Det er mangel på gode ungdomsanlegg i Lørenskog. Det er viktig å ha

denne typen anlegg plassert sentralt i kommunen. Det vil også bidra til at Kjennhallen og området rundt blir et mer helhetlig aktivitetsområde.

PROSJEKTNAVN Turnhall/aktivitetshall BYGGHERRE Lørenskog kommune

34

BELIGGENHET Hammer TOTALKOSTNAD 70.000.000 KOMMUNAL ANDEL 63.000.000 TIDSRAMME 2010-2011 PRIORITET 3 BEGRUNNELSE Hammer turn et stort idrettslag i Lørenskog. Per i dag har de ikke et

godt nok tilbud til sine medlemmer innen apparatturn. Både med bakgrunn i Hammer turns behov, og den generelle hallkapasiteten i Lørenskog kommune er det viktig å bygge en egen turnhall.

PROSJEKTNAVN Lysløype Kurland BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Kurland TOTALKOSTNAD 1.500.000 KOMMUNAL ANDEL 1.000.000 TIDSRAMME 2008-2010 PRIORITET 4 BEGRUNNELSE Lysløypa er delvis rehabilitert, men lys og deler av strekningen

gjenstår fortsatt. PROSJEKTNAVN Friplassen BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Rolvsrud TOTALKOSTNAD 4.000.000 KOMMUNAL ANDEL 3.300.000 TIDSRAMME 2010 PRIORITET 5 BEGRUNNELSE Friplassen er et rekrutteringsanlegg for friidrett, og skal være en

erstatning for dagens anlegg på Rolvsrud som skal nedlegges. PROSJEKTNAVN Styrketreningspark BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Sørlihavna TOTALKOSTNAD 650.000 KOMMUNAL ANDEL 434.000 TIDSRAMME 2010 PRIORITET 6 BEGRUNNELSE I forbindelse med folkehelsesatsingen i kommunen er det ønskelig å

anlegge ulike aktivitetsområder, både til bruk i organisert trening, men vel så viktig er det at mosjonistene i kommunen får et tilbud. Parken er tenkt etablert i forbindelse med starten av turveien på Sørlihavna, slik at den kan benyttes som innledning, avslutning på turen.

PROSJEKTNAVN BMX-bane Sørlihavna BYGGHERRE Lørenskog kommune (samarbeid med Lørenskog Cykleklubb) BELIGGENHET Sørlihavna TOTALKOSTNAD 600.000 KOMMUNALANDEL 200.000 TIDSRAMME 2010-2011 PRIORITET 7 BEGRUNNELSE Det er ønskelig med en oppgradering av hele uteområdet på

Sørlihavna. BMX-banen er en del av dette prosjektet. Lørenskog Cykleklubb har også et stort ønske om å få en BMX-bane på Sørlihavna. Banen kan etter planen kombineres med en ATV-bane. På den måten vil man også videreutvikle motortilbudet på Sørlihavna. Banen vil ikke gå utover dagens trialanlegg.

PROSJEKTNAVN Stall Losby BYGGHERRE Nitor BELIGGENHET Losby TOTALKOSTNAD 1.000.000 KOMMUNALANDEL - TIDSRAMME 2009

35

PRIORITET 8 BEGRUNNELSE Stallen er gammel og nedslitt og har stort behov for rehabilitering. PROSJEKTNAVN Ridebane Losby BYGGHERRE Nitor BELIGGENHET Losby TOTALKOSTNAD 1.000.000 KOMMUNALANDEL - TIDSRAMME 2009-2010 PRIORITET 9 BEGRUNNELSE Losby ridesenter har stort behov for å oppgradere rideanlegget. I så

henseende er det viktig med en ny ridebane som blir flyttet bort fra tunet.

PROSJEKTNAVN Tilbygg/nytt gulv Fjellhamarhallen BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Fjellhamarhallen TOTALKOSTNAD 3.500.000 KOMMUNAL ANDEL 1.800.000 TIDSRAMME 2011 PRIORITET 10 BEGRUNNELSE Gulvet i Fjellhamarhallen er fullt av luftbobler, og det kan være

forbundet med fare for skader å utøve aktivitet der. Gulvet må byttes ut. Fjellhamarhallen er bygd uten noen former for lager. Dette setter store begrensninger på bruk av hallen, og er også et stort problem for renhold. Utstyret som er i hallen slites også ut langt fortere enn nødvendig.

PROSJEKTNAVN Tilbygg Kjenn folkebad BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Kjenn TOTALKOSTNAD 10.000.000 KOMMUNAL ANDEL 8.800.000 TIDSRAMME 2011 PRIORITET 11 BEGRUNNELSE Kjenn folkebad har bare et 25-meters basseng. Dette bassenget er

verken ideelt for barn, eller for kombinasjon av småbarn som leker og mosjonssvømmere. Ved å bygge et barnebasseng og en liten relaxavdeling vil tilbudet bli langt mer attraktivt enn i dag. Man vil nesten kunne doble antall besøkende uten at kostnadene økes i på langt nær samme grad.

PROSJEKTNAVN Langrenns-/skiskytteranlegg Losby BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Losby TOTALKOSTNAD 10.000.000 KOMMUNAL ANDEL 9.300.000 TIDSRAMME 2011 PRIORITET 12 BEGRUNNELSE Det er et politisk ønske om å bygge et skiskytteranlegg i Losby. Dette

anlegget bør i så fall kombineres med et langrennsanlegg. På denne måten kan man unngå en del av konfliktene som er i lysløypa per i dag. Anlegget vil da være et trenings- og konkurranseanlegg for begge grenene. Deler av traséene bør opparbeides for helårsbruk.

PROSJEKTNAVN Poststien BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Kjenn-Robsrud TOTALKOSTNAD KOMMUNAL ANDEL TIDSRAMME 2008-2010 PRIORITET 13 BEGRUNNELSE Poststien vil bli en idyllisk tursti midt i Lørenskog. I tillegg til

36

naturopplevelsen vil det også bli en viktig forbindelsesåre mellom Posten og Lørenskog sentrum.

KOMMENTAR Finansieringen av stien er i orden og arbeidet igangsatt, men man må avvente flere grunneieravtaler før arbeidet kan fullføres.

PROSJEKTNAVN Garderober Fjellhamar stadion BYGGHERRE Fjellhamar fotballklubb BELIGGENHET Fjellhamar TOTALKOSTNAD 500.000 KOMMUNAL ANDEL 0 TIDSRAMME 2011 PRIORITET 14 BEGRUNNELSE Øke garderobekapasiteten på anlegget. PROSJEKTNAVN Garasjeanlegg Blåkollen BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Blåkollen TOTALKOSTNAD 1.250.000 KOMMUNAL ANDEL 833.000 TIDSRAMME 2009-2011 PRIORITET 15 BEGRUNNELSE Kommunen skal rive de gamle blikkhallene på Blåkollen for å få nye

mer tidsriktige garasjer. Idrett/friluftslivs andel av dette anlegget utgjør 1.250.000 kr.

KOMMENTAR Kommunen har bevilget 1.250.000 kr til nytt garasjeanlegg på Blåkollen for idrett/friluftsliv i 2007.

PROSJEKTNAVN Ridehall BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Losby TOTALKOSTNAD 4.000.000 KOMMUNALANDEL 2.800.000 TIDSRAMME 2012 PRIORITET 16 BEGRUNNELSE Losby ridesenter har stort behov for å oppgradere rideanlegget. I så

henseende ville en ridehall vært ideell. PROSJEKTNAVN Orienteringskart Knuttjern BYGGHERRE Østmarka orienteringsklubb BELIGGENHET Østmarka TOTALKOSTNAD 150.000 KOMMUNAL ANDEL 0 TIDSRAMME 2012 PRIORITET 17 BEGRUNNELSE Det er behov for et nytt og oppgradert konkurransekart for området.

Det har skjedd store endringer i området siden forrige kart ble utgitt. PROSJEKTNAVN Garderober Torshov BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Lørenskoghallen TOTALKOSTNAD 2.500.000 KOMMUNAL ANDEL 1.800.000 TIDSRAMME 2013 PRIORITET 18 BEGRUNNELSE Torshovbanen er mye brukt, men i dag har ikke fotballspillerne andre

garderober enn inne i Lørenskoghallen. I forbindelse med arrangementer i hallen medfører dette et kapasitetsproblem. I tillegg er det uheldig at man bruker samme garderober til ute og innebruk, da dette medfører mye ekstra skitt inne i hallen, noe som igjen vil føre til økt slitasje.

PROSJEKTNAVN Orienteringskart Andersen/Linfjell BYGGHERRE Østmarka orienteringsklubb

37

BELIGGENHET Østmarka TOTALKOSTNAD 100.000 KOMMUNAL ANDEL 0 TIDSRAMME 2013 PRIORITET 19 BEGRUNNELSE Stort behov for et konkurransekart i området Andersen/Linfjell

38

Nærmiljøanlegg PROSJEKTNAVN Snowboardelementer Rådhusparken BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Rådhusparken TOTALKOSTNAD 600.000 KOMMUNAL ANDEL 400.000 TIDSRAMME 2010 PRIORITET 1 BEGRUNNELSE Gi barn og ungdom et spennende og allsidig

aktvitetstilbud i sentrumsområdet. PROSJEKTNAVN Aktivitetsanlegg Kurland BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Kurland TOTALKOSTNAD 300.000 KOMMUNAL ANDEL 150.000 TIDSRAMME 2010 PRIORITET 2 BEGRUNNELSE Skape møte- og aktivitetsplass for barna i nærområdet. PROSJEKTNAVN Diverse nærmiljøanlegg Lørenskog kommune BYGGHERRE Lørenskog kommune BELIGGENHET Lørenskog TOTALKOSTNAD 2.000.000 KOMMUNAL ANDEL 1.000.000 TIDSRAMME 2011-2013 PRIORITET 3 BEGRUNNELSE Gi barn og ungdom et spennende og allsidig

aktvitetstilbud.

Forside kommunedelplan.doc196732_1_A.pdfKommunedelplan-del1.doc1 Bakgrunn1.1 Formålet med planen:1.2 Definisjoner og klargjøring av begreper:1.3 Søknadsgrupper for spillemiddeltildeling

2 Evaluering av forrige plan3 Ny plan for perioden 2010-20133.1 Planprosessen3.1.1 Brukerne

3.2 Forholdet til andre kommunale planer3.2.1 Planlegging og sikring av arealer3.2.2 Finansiering av utbyggingskostnader3.2.3 Akershus fylke, sektorplan for idrettsanlegg

4 Status4.1 Befolkningsstruktur 4.1.1 Planlagte ekspansjonsområder

4.2 Medlemsutvikling4.3 Anleggssituasjonen4.3.1 Anleggsmasse4.3.2 Anleggsdekning

4.4 Vedlikeholdssituasjonen

5 Visjoner, satsingsområder og målsettinger5.1 Overordnet nasjonal visjon5.2 Visjoner for Lørenskog kommune5.3 Satsingsområder5.4 Målsettinger

6 Prioriterte tiltak6.1 Idrett6.2 Friluftsliv6.3 Fysisk aktivitet6.4 Folkehelse6.5 Utbyggingskostnader 2010-20136.6 Drift, vedlikehold og utstyr på idrettsanlegg i Lørenskog

Ordinære anlegg 2010-2013.docTILTAKSPLAN 2010-2013: ORDINÆRE ANLEGG

Nærmiljøanlegg.docUprioriterte anleggsprosjekt.docUprioriterte anleggsprosjekt (langsiktig del)FRILUFTSANLEGGIDRETTSANLEGG

Kommunedelplan-del2-alta.doc10 Beskrivelse av prosjektene i tiltaksplanen.