Vedlegg 1

Kommunal planstrategi 2015 – 19 og planprogram for rullering av kommuneplanens samfunns- og arealdel.

Bakgrunn Etter reglene i PBL § 10-1 om Kommunal planstrategi skal Kommunestyret minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi.

Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Strategien skal utformes i forhold til kommunens eget behov og omfatte strategiske valg m h t utviklingen av kommunesamfunnet.

Planstrategien bør inneholde: • redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø • drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi (prinsipper for romlig utvikling, både

for å ivareta samordning, utbygging og vern av områder) • vurdering av virksomhetenes oppgaver og planbehov • vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens

samfunnsdel og arealdel • retningslinjer for langsiktig arealbruk

I arbeidet med planstrategien skal kommunen innhente synspunkter fra nabokommuner, statlige og regionale organer. Samhandling skal kunne bidra til å få en god dialog, identifisere og avklare om planbehov som følge av felles utfordringer.

Hurum kommune har et stort antall planer. I arbeidet med kommunal planstrategi skal Kommunestyret gå gjennom kommunenes samlede planbehov. Planbehovet skal vurderes i sammenheng og strategien kan dermed være et viktig effektiviseringsverktøy, dersom den har en god politisk forankring. Planstrategien kan gis en mer helhetlig tilnærming til planbehovet hvor også kommunens tjenester får en mer sentral plass og beskriver hvordan kommuneorganisasjonen bør utvikles for å understøtte overordnede mål og strategier. Strategien skal bl a avklare om gjeldende kommuneplan rulleres eller videreføres. Reglene tillater at det kan gjennomføres delvis revisjon, f eks at det bare er samfunnsdelen eller arealdelen som revideres. Grunnlaget for å vurdere om kommuneplanen skal revideres er knyttet til erfaringene med gjeldende kommuneplan, utviklingstrekkene framover og de utfordringene kommunen har som samfunn og organisasjon, samt i hvilken grad det nye kommunestyret ønsker en ny eller endret politikk for kommunen. Dersom situasjonen er oversiktlig, kan planstrategien gis et innhold og en behandling som tilfredsstiller kravene til planprogram for kommuneplanen.

Gjeldende kommuneplans samfunns- og arealdel Kommuneplan for Hurum kommune 2015 – 27 ble sluttbehandlet og vedtatt av kommunestyret i møte 16.6.2015. Planens visjon: Hurum – muligheter mellom to fjorder Planen består av to deler, som begge skal bygge opp under visjonen:

• Samfunnsdel (mål og strategier) • Arealdel (arealplankart med bestemmelser)

Samfunnsdelen omhandler langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen er bygd opp rundt målområdene:

• Befolkningsvekst og kommunale tjenester • Nærings- og boligutvikling • Det gode lokalsamfunn • Kommunikasjon og samferdsel

Under hvert målområde er det tatt inn hovedmål, delmål og strategier som bygger opp under planprogrammets føringer om en sterk vekst og utvikling mot et lokalsamfunn hvor innbyggerne opplever at det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring.

Arealdelen består av et arealkart med tilhørende planbestemmelser. Planen bygger på samfunnsdelens mål og angir den fremtidige arealdisponeringen i kommunens ulike områder. Samlet er det innarbeidet areal som vil romme om lag 3000 nye boliger i planperioden, når reserven i eksisterende byggeområder regnes inn. Dette er mer enn behovet som følger av ønsket vekst (2 % pr år/30 % i perioden), men vil gi fleksibilitet for strategiske valg. Rekkefølgebestemmelsene forutsettes å styre utviklingen i forhold til kapasitet. Det innarbeidet nærmere 1700 daa næringsareal, som tilsvarer om lag 300 nye næringstomter á 5 daa. Det er innarbeidet 7 områder for ny fritidsbebyggelse, i hovedsak knyttet til områder hvor en finner en etablert og aktiv reiselivsnæring. I småbåthavnene åpnes det for utvikling og økt havnekapasitet. Samlet gir planen rundt 2000 nye småbåtplasser.

Sætre og Tofte er definert som lokalsenter 2 som betjener innbyggerne i egen kommune. Alle kommunens tettsteder har funksjon som nærsentre. Nærsentrene betjener de nære boligområdene og innbyggerne i det tilhørende omlandet

Utviklingstrekk og utfordringer I arbeidet med planstrategien skal kommunen vurdere planbehovet som følger av nasjonale føringer og regionale utfordringer. Statlige samferdselssatsinger, regionale planer og oppgaver vil kunne ha innvirkning på kommunens planbehov innenfor både samfunn og arealforvaltning. Kommunereformen vil også kunne ha betydning for planstrategiarbeidet. Nasjonale forventninger Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging kommer hvert 4 år. Etter reglene i plan- og bygningsloven skal disse legges til grunn for fylkestingenes og kommunestyrenes arbeid med

planstrategier og planer. De nasjonale forventningene samler mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at blir retningsgivende og tillagt særlig vekt. Regjeringens forventningsdokument er ment å skulle bidra til en bedre sammenheng mellom nasjonal, regional og kommunal planlegging. Forventningene skal gjøre planleggingen mer forutsigbar og målrettet. Forventningene er ikke uttømmende for alle oppgaver og hensyn som partene skal ivareta etter plan- og bygningsloven. Dokumentet må derfor sees i sammenheng med gjeldende regelverk og veiledning. De nasjonale forventningene er knyttet til temaene:

gode og effektive planprosesser

bærekraftig areal- og samfunnsutvikling

attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder spesielt

I dokumentet framgår viktige utviklingstrekk og regjeringen redegjør for hva som er forventet regionale og lokale myndigheter innenfor de enkelte temaene. Link til dokumentet: https://www.regjeringen.no/contentassets/2f826bdf1ef342d5a917699e8432ca11/nasjonale_forventninger_bm_ny.pdf Foreliggende utkast til planstrategi følger opp regjeringens seks tema og de nasjonale forventningene. Kommunereformen I arbeidet med planstrategien skal kommunen samarbeide med nabokommuner for å identifisere og

avklare interkommunale planoppgaver i planperioden. Arbeidet med kommunereformen ble satt i gang i 2014 og varer fram til det er fattet nasjonale vedtak. Regjeringens mål for reformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Arbeidet med kommunereformen kan sette kommunens utfordringsbeskrivelse i et videre perspektiv som igjen gir nye utfordringer og andre planoppgaver. I Hurum vurderes følgende alternativer:

Hurum alene

Vestfjordalternativet

Fjordbyalternativet I Hurum er det lagt til rette for en rådgivende folkeavstemning. Kommunestyret er forutsatt å fatte vedtak til kommunereformen innen juni 2016.

Statlige planretningslinjer, mv Samordnet areal- og transportplanlegging. Samordner planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem for å oppnå effektiv, trygg og miljøvennlig transport og slik at transportbehovet kan begrenses. Viktige tema er kollektivdekning, gode forhold for bruk av sykkel, hensyn til gående og bevegelseshemmede, tilknytning til hovedveinettet, grønnstruktur, biologisk mangfold og estetiske kvaliteter. Barn og unges interesser. Synliggjør og styrker barn og unges interesser i all planlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene er ment å ivareta at arealer som brukes av barn og unge sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Videre skal det sikres varierte og store nok arealer til lek og opphold i nærmiljøet samt tilstrekkelige arealer for barnehager. Ved omdisponering av slike arealer skal det skaffes fullverdig erstatning. Kyst- og sjøområder i Oslofjorden. Innenfor virkeområdet skal naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen i dag og

i fremtiden. Retningslinjen definerer 4 områdekategorier, byggeområder, åpne områder, strandsone og sjøområder. Inndelingen i kategorier forutsettes gjort i kommuneplan. Klima- og energiplanlegging. Kommunene skal gjennom planlegging og annen myndighetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Universell utforming. Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming sikter mot å bedre tilgjengeligheten for alle og har særlig fokus på personer med nedsatt funksjonsevne. Dette inkluderer funksjonsnedsettelser knyttet til syn, hørsel, bevegelse, forståelse og følsomhet for miljøpåvirkning. Folkehelseloven. Grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet:

Utjevne sosiale helseforskjeller

Helse i alt vi gjør

Bærekraftig utvikling

Føre var- prinsippet og medvirkning Helsehensyn skal integreres i alle sektorer i kommunen og sees i langsiktig perspektiv. Regionale rammer

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen er under revisjon og sendt ut på høring. Revidert forslag til viderefører gjeldende strategis hovedprinsipper om en flerkjernet by- og tettstedsstruktur som er knyttet sammen i et nett med ulike roller og funksjoner. I revidert forslag ligger en kursendring for å nå nasjonale og regionale klimamål. Samferdselsperspektivet er utvidet fra IC-trianglet til den såkalte «Østlandsstjerna». Næringslivets behov for transport og internasjonale forbindelser prioriteres, samtidig konkretiserer helhetlige og klimavennlige mobilitetsløsninger for byer og tettsteder. Blant annet framgår at behovet for tilstrekkelig kapasitet i kollektivsystemet i «Oslonavet» er løftet frem.

I KVU Oslo-Navet utredes transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo. I utredningen vurderes hvordan en forventet trafikkvekst kan håndteres best. Utredningen bygger på det overordnede politiske målet om at veksten i persontransport skal skje med kollektivtransport, sykkel og gange kan innfris. Endelig utredning vil inngå i grunnlaget for Regjeringen arbeid med NTP 2018 – 2029. KVU for kryssing av Oslofjorden gjelder valg av trase/konsept for kryssing av Oslofjorden. Kystverket,

Jernbaneverket og Statens vegvesen har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utredet to hovedspørsmål:

Konsepter som kan redusere Oslofjorden som barriere for transport

Om bru kan være et alternativ til å utvide RV 23 Oslofjordtunnelen

Utredningen anbefaler på kort sikt forbedret fergetilbud Horten – Moss. Samtidig anbefales videre utredning av en fast veiforbindelse i korridoren Moss – Horten. Det følger av anbefalingen at RV 23 Oslofjordforbindelsen fortsatt skal gå i korridor ved Frogn/Hurum, samtidig som det framgår at en bruløsning her vil ha større samfunnsnytte. Endelig valg av konsept forventes skje i 2016.

Planstrategi for Buskerud 2013 – 2016, vedtatt av Fylkestinget i møte 6.12.2015. I strategien prioriterer Fylkestinget arbeidet med fire nye planer/strategier:

regional areal- og transportstrategi (herunder også godstransport)

regional plan for kulturminnevern (fokusområde verdiskaping)

regional plan for næringsutvikling og verdiskaping

regional plan for kunnskapssamfunnet

Arbeidet med regional areal- og transportstrategi for Buskerud er igangsatt. Plantemaene er knyttet til 10 fokusområder:

jernbaneutvikling

samordnet kollektivtransport

næringslivets areal- og transportbehov

senterstruktur - avgrensing og stedsutvikling

arealbruk og – vern

smart transport

vinteråpne fjelloverganger

gods- og annen næringstransport

masser – transport og deponi

Buskerud som del av Osloregionen Fokusområdene anses å gi viktige innspill til endelig areal- og transportstrategi.

Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud, vedtatt 2003, er forutsatt revidert gjennom ny regional areal- og transportstrategi. I gjeldende fylkesdelplan er Tofte og Sætre er definert som lokalsenter II. Tofte har senterfunksjoner for søndre del av Hurum, dvs nærsentrene Tofte, Filtvet, Kana, Holmsbu og Rødtangen. Sætre har senterfunksjon for tettstedene i nordre del av kommunen. Stedet betjener et omland som omfatter Åros i Røyken, Storsand, Klokkarstua/Verket og sommertrafikken i Vestfjordbassenget.

Arbeidet med regional plan for kulturminnevern er igangsatt. Etter vedtatt planprogram er hovedtemaene for planarbeidet:

synliggjøring av de viktigste kulturmiljøene i Buskerud - oversikt over kulturmiljøer som forteller hovedtrekkene i fylkets historie

kunnskapsgrunnlag og kompetanse i kommunene

formidling av kulturarv

kulturarv som ressurs i samfunnsutvikling

regionale samhandlingsarenaer og styrking/etablering av regional kulturminnekompetanse

Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling ble vedtatt av Buskerud fylkesting i 2014. Planen er utarbeidet i samarbeid med partene; næringslivet, virkemiddelaktører, kompetansetilbydere og offentlig sektor. Hensikten med planen er å legge til rette for en fremtidsrettet og bærekraftig næringsutvikling i Buskerud. Planen skal være førende og angi prioriteringer for arbeidet innenfor næringsutvikling. Planen bygger på en visjon om nyskapning, samspill og globale vinnere. Det synliggjøres et hovedmål om økt verdiskapning og produktivitet. Videre er det delmål innenfor områdene vertskapsattraktivitet, kompetanse, klynger og nettverk, entreprenørskap, FOU og innovasjon samt samferdsel.

Arbeidet med Regional plan for kunnskapssamfunnet i Buskerud er igangsatt. Planprogrammet er vedtatt i 2014. Formålet med planen er å sikre en best mulig tilpasning mellom tilbud av og etterspørsel etter kompetanse, samt å bidra til et høyere utdanningsnivå i befolkningen. Det framgår at hele

utdanningsløpet skal ses i sammenheng. Hovedfokus legges på videregående opplæring, men samtidig skal grunnskole, høyere utdanning og voksenopplæring være sentrale tema. Kommunale planer og styringsdokumenter Plan og budsjettforutsetninger 2015 – 2019 presenterer viktige strategiske valg knyttet til hovedopplegget for kommunekassen, foreløpige drifts- og investeringsrammer for virksomhetene. Budsjettet angir satsningsområder:

• Barn og unge; ny skole/idrettshall på Tofte, barnehage og spesialpedagogisk tilbud, økt bruk av digitale verktøy i Hurumskolen.

• Helse; økte ressurser til forebyggende arbeid. • Eldre; nye eldreboliger og ny institusjon • Sentrumsutvikling i Sætre. • Implementere hverdagsrehabilitering i ordinær drift. • Infrastrukturtiltak; vei, vann og avløp. • Eiendom; styrket vedlikehold av kommunens bygningsmasse. • Organisasjonsutvikling.

Energi og klima I flg Asplan Viak ASs analyse av klimaregnskap representerer kommunens egen virksomhet i 2014 et utslipp på drøyt 7,3 kt CO2 ekv. Dette tilsvarer 786 kg pr innbygger, noe som ligger godt under snittet for fylket og Norge som helhet. Samtidig framgår at det har skjedd en betydelig økning i innbyggernes klimafotavtrykk siden 2001 (607 kg pr innbygger). En skal imidlertid være forsiktig med å trekke for bastante slutninger basert på enkelt år.

Etter energi- og klimaplan vedtatt 2008 skal kommunens planlegging og virksomhet innrettes slik at lokalsamfunnet ikke belaster kloden mer enn det som er bærekraftig. Det er satt mål om å redusere lokale klimagassutslipp og energiforbruk, som igjen er utdypet innenfor områdene areal og transport, partnerskap og frivillig samarbeid samt kommunens egen virksomhet. Lokale klimagassutslipp er

redusert med 4 % i perioden. Imidlertid har man ikke nådd mål som gjelder forbruk av energi og utslipp fra veitrafikken i Hurum.

Folkehelse Lov om folkehelsearbeid trådde i kraft i 2011 og gir kommunen større ansvar på dette området. Formålet har vært å bidra til en samfunnsutvikling som fremme folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelse skal inngå i kommunens planarbeid og sikre at kommunen kan iverksette nødvendige tiltak for å møte utfordringene innen folkehelse. Kommunen har god kunnskap og opplysning om helsetilstand i befolkningen. Kommuneplanens samfunnsdel gir føringer om samhandling og tverrfaglig arbeid som også gjelder folkehelse. Folkehelseprofil for Hurum 2015 synliggjør følgende indikatorer for Hurum:

Befolkning: Andelen aleneboende i aldersgruppen 45 år og eldre er lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt er som landsgjennomsnittet.

Levekår: Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn

landsgjennomsnittet. Miljø: Andelen personer som får vann med tilfredsstillende kvalitet fra rapporteringspliktige

vannverk er høyere enn landsgjennomsnittet. Skole: Trivsel blant 10-klassinger i Hurumskolen ligger noe over landsgjennomsnittet.

Samtidig registreres at frafallet i videregående skole er noe over landsgjennomsnittet. Andelen 5-klassinger som ligger på laveste mestringsnivå i Nasjonale prøver er over landsgjennomsnittet.

Levevaner: Materialet gir ikke grunnlag for å si noe om nærmere om befolkningens kosthold, fysisk aktivitet, bruk av tobakk, alkohol og rusmidler i forhold til landsgjennomsnittet.

Helse/sykdom: Forventet levealder for kvinner er ikke entydig forskjellig landsgjennomsnittet. Forventet levealder i forhold til utdanningsnivå er ikke entydig forskjellig

landsgjennomsnittet. Andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen 15 – 29 år er høyere enn

landsgjennomsnittet. Andelen som legges inn på sykehus med hjerte- og karsykdom er ikke entydig

forskjellig landsgjennomsnittet.

Samferdsel og kommunikasjon Utvikling innenfor kommunikasjon og samferdsel har stor betydning for kommunens utvikling. RV 23 Oslofjordforbindelen knytter Hurum til regionen. Veien er etter regional plan for areal og transport i Osloregionen en transportkorridor «på tvers» i regionen. Samtidig vil arbeidet med

konseptvalgutredning for kryssing av Oslofjorden kunne gi nye forutsettinger.

Fylkesveien følger kyststripen Hurum rundt og er bindeledd mellom kommunens tettsteder. Veien er også en del av nærmiljøet i tettstedene. For befolkning og næringsliv har veiens framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø vesentlig betydning. Det er foreslått etablering av et miljøvennlig båttilbud på Oslofjorden som betjener Hurum. Dette anses å være et godt supplement til andre transportformer. Kollektivtrafikkens evne til å betjene befolkningen har stor betydning oppnåelsen av klimamål. Gang- og sykkelveitraseer inn mot tilrettelagete holdeplasser, knutepunkt og sentrumsområder vil gi økt bruk av sykkel og gange. Samtidig har Hurum et stort innslag av områder med spredt bebyggelse hvor bil også framover vil stå for deler av transportarbeidet. Tilrettelagt parkering sammen med god kvalitet på kollektiv-trafikktilbudet vil gi redusert kjørelengde og bruk av bil.

Det er igangsatt arbeid med en strategisk plan for parkering som avklarer nærmere om lokalisering og utvikling av parkeringsarealer for bruk av sentrumsområder, kollektivknutepunkt, viktige/sentrale friluftsområder, mv.

Næring og sysselsetting

Tall fra Telemarksforskning viser at arbeidsplassene i Hurum hører til basisnæringene (landbruk, industri, mv), reiseliv-/besøksnæringer, regionale næringer (bygg og anlegg, tjenesteyting, transport, mv) lokale næringer (barnehager, helsetjenester, mv) samt kommunale og statlige offentlige virksomheter. En finner flest sysselsatte innenfor gruppene basisnæringer og kommunale offentlige virksomheter. Hurum er del av Osloregionen og inngår dermed i et felles bolig- og arbeidsmarked. 65 % av befolkningen i yrkes før alder er i arbeid. I følge folke- og boligtellingen for 2011 (SSB) var det registrert 2858 sysselsatte som hadde arbeid i Hurum. Det framgår at det totalt er 4572 sysselsatte som bor i Hurum. 2449 eller 54 % av de sysselsatte har dermed arbeid utenfor kommunen. Hurum har ikke spesielt høy arbeidsledighet og andelen uføre, mv ligger på landsgjennomsnittet.

Strategisk næringsplan er vedtatt i 2008. Planen omhandler mål og strategier for næringsutvikling og arbeidet ble gjennomført i samarbeid med Hurum Næringsråd. Planen er senere ikke oppdatert, men ble videreført i forbindelse med vedtak av kommunal planstrategi i 2012.

Hurum 2020 - Omstillingsplan for Hurum ble vedtatt av kommunestyret i 2014. I planen er det er pekt ut to sentrale mål for arbeidet:

• Flere nye arbeidsplasser • Økt befolkningsutvikling

Planen synliggjør innsatsområder som skal gi økt antall arbeidsplasser. Innsatsområdene er knyttet til reiseliv og opplevelser, bedriftsutvikling, tilrettelegging for næringslivet, grønn vekst, omdømme og bomiljø.

Kommunedelplan for landbruket i Hurum ble vedtatt i 2005. Her framgår at næringen skal drives bærekraftig og allsidig. Næringen skal:

Ta vare på de naturgitte ressursene og ha et strengt jordvern.

Utvikle arbeidsplasser innen og i tilknytting til landbruket.

Produsere matvarer, skogsvirke og vilt av høy kvalitet.

Gi befolkningen gode rekreasjonsmuligheter og friluftsopplevelser.

Verne om miljøet, kulturlandskapet og sikre biologisk mangfold. Planen definerer nærmere om målområder og utfordringer.

Befolkningsvekst

SSB har laget befolkningsframskrivinger fram til 2040 for kommunene. SSBs prognoser bygger på framskriving av historiske data. Prognosene synliggjør at Hurum er forventet å få en lav befolkningsvekst i perioden. Samtidig framgår en endring i befolkningens sammensetting hvor gruppen over 67 år øker med omtrent det dobbelte. SSB presenterer tre alternative prognoser for befolkningsveksten. Alternativet MMM er SSBs hovedalternativ. Det redegjøres også for et lavt og et høyt alternativ hvor fruktbarhet, levealder og innvandring er h h v lavt og høyt.

Hurum kommunes mål om en sterk befolkningsvekst (2 % pr år/30 % i perioden) vil kunne motvirke den uheldige skjevheten i befolkningens sammensetting som SSBs prognoser viser, dersom utviklingsmålene oppnås.

0

5 000

10 000

15 000

2014

Vekst etter Kommuneplan

Vekst etter SSB (MMMM)

SSB: 2016

SSB: 2032

SSB 2016

For å oppnå ønsket sterk vekst må Hurum tilrettelegge aktivt for å ta i mot en stor andel av den regionale tilflyttingen.

Migrasjonen til Europa og Norge har økt. I Hurum er det registrert en økt innvandring som bidrar til en ønsket befolkningsvekst. Samtidig vil utviklingen kunne gi virkninger og behov for planlegging knyttet til integreringstiltak, bolig, utdanning, jobb, mv

Samfunnsutvikling Hurum kommune er definert som fire lokalsamfunn (kommunedeler); Klokkarstua/Verket, Holmsbu/Rødtangen/Kana, Tofte/Filtvet og Sætre/Storsand. De enkelte tettstedene er hver for seg egne nærmiljøer/-senter, men en ser samtidig at flere av disse

utfyller og styrker hverandre. Sætre har i dag funksjon som lokalsenter for kommunens nordre del, mens Tofte har lokalsenterfunksjoner for søndre del. Lokalsentrene betjener først og fremst innbyggerne gjennom et tilbud av de vanligste offentlige og private servicefunksjonene

kommunale tjenester

enkelte tilbud innen kultur, rekreasjon, mv

kollektivtilbud Alle kommunens tettsteder har funksjon som nærsentre. Disse betjener de nære boligområdene og innbyggerne i det tilhørende omlandet/kommunedelen med:

servicetilbud (dagligvarer, kiosk, mv)

forsamlingslokale, m.m.

kollektivtilbud

Kommunen er involvert i flere store plan- og utviklingsprosjekter. I kommunens nordre del gjelder dette Sætre sentrum hvor det gjennom regulering er tilrettelagt for utvikling med handel, næring og bolig. Videre åpner kommuneplanens arealdel for å vurdere å knytte del av industriområdet på Engene til sentrum som et framtidig sentrumsrelatert byggeområde.

Næringsarealer langs RV 23 Oslofjordforbindelsen vil kunne gi rom for etablering av næringer med et regionalt nedslagsfelt. I området Storsand er det åpnet for utbygging av om lag 700 boliger foruten sandtaksområdet hvor det er igangsatt regulering som tilrettelegger for ny bruk med boliger og maritim næring. På Klokkarstua er det innarbeidet nye boligfelt, videre er det tilrettelagt for næringsutvikling rundt «Fina»-krysset. I kommunens søndre del gjennomføres et stedsutviklingsprosjekt som bl a omfatter skoleutbygging og en oppgradering av «gata» gjennom Tofte. Reguleringsplan for området Tofte Strand tilrettelegger for omdanning av det

tidligere industriområdet for ny utvikling med næring, bolig, fritid og rekreasjon. Området Oredalen er tilrettelagt for videre næringsutvikling basert på virksomheter innen materialgjenvinning, avfall, energi og miljøteknologi. Holmsbu- og Rødtangenområdet er viktige områder for reiseliv og turisme. Næringsarealene på Kana er tilrettelagt for økt næringsutvikling, primært innen bygg og anlegg, VVS, elektro, mv.

Områdeutvikling følger av kommuneplanens føringer og tilrettelegging. I arealdelen er det innarbeidet rekkefølgekrav og hjemmel for å kreve utbyggingsavtale om forhold som har betydning for områdeutviklingen. Stedvis inngår kommunens eiendommer i utviklingsområdene. Kommunens eiendommer forvaltes av Hurum Eiendomsselskap KS. Eiendommene ligger i hovedsak på Rødtangen, Klokkarstua (Hovtun vest), Sætre sentrum og Storsandområdet. Der kommunens eiendommer har betydning for utviklingen brukes disse som strategisk virkemiddel i en ønsket samfunnsutvikling, enten det gjelder stedsutvikling, næringsutvikling, boligpolitiske hensyn eller andre formål. Hurum Eiendomsselskap KS har en rolle som redskap for gjennomføring av Hurum kommunes utviklingsmål og skal gjennom bygging, kjøp, salg, mv bidra til ønsket utvikling.

Utvikling etter kommuneplanen skal styrke tettstedsstrukturen og redusere presset på viktige arealer for landbruket, rekreasjonsområder langs sjøen og i marka. Fortetting og bedre arealutnytting skal tilrettelegge for utbygging som ivaretar klima- og energimålene bedre. Tilrettelegging for at flere kan gå og sykle til sine målpunkt vil bidra til økt folkehelse. Grunnlaget for bruk av kollektivtrafikk skal styrkes, noe som igjen vil dempe presset på veinettet. Kollektivtrafikken i Hurum har i dag få brukere og lav rutefrekvens. Kollektivtrafikktilbudet kan gjøres tilgjengelig for flere brukere ved å tilrettelegge for et tilbringersystem til sentrale holdeplasser, basert på matebuss, privatbil, sykkel og gange. Økt bruk vil igjen kunne gi grunnlag for økt rutefrekvens. Hoveddelen av boligbebyggelsen i tettstedene ligger innenfor 1 til 2 km avstand fra sentrum som er betjent med kollektivtrafikk. For boligbebyggelsen i spredt bygde områder, langs hovedvei er det 5-400 m avstand til kollektivtrafikklinjene.

Ønsket utvikling og vekst må ses i sammenheng med kapasiteten i det kommunale tjenestetilbudet. Tjenestetilbudet må være tilpasset veksten med tilhørende utvikling i befolkningens sammensetting. I tiden framover vil dette stille store krav til tjenestenes omfang og ressurser, foruten evne til nyskaping, fleksibilitet og effektivitet. På vann- og avløpsiden ble det vedtatt hovedplan i 2008. Vekst i flere av kommunedelene vil kreve investeringer i infrastruktur for vann og avløp. Viva iks har igangsatt arbeid med ny hovedplan som vil avklare nærmere om investeringsbehov og utbyggingsrekkefølge. Planarbeidet er forutsatt gjennomført i inneværende år. Innenfor oppvekstsektoren er barnehage- og skolebehov vurdert. Det følger av skolebruksplanen at Tofte barneskole må bygges ut og utbygging er igangsatt. Helse og omsorgssektoren arbeidsområde har stor betydning for innbyggernes helse og livskvalitet. Sektoren er i dag vært organisert rundt de to helsetunene på Filtvet og Klokkarstua. Disse har også vært base for hjemmetjenesten i nord og sør. Ny plan for helse og omsorgsektoren ble vedtatt av

Illustrasjon: 1 og 2 km avstand til sentrum 2 x 400 m langs hovedvei

kommunestyret i 2015. Planen anbefaler forebygging sammen med kvalitets- og kompetanseheving, innovasjon og bruk av velferdsteknologi. I forlengelse av planen er det tilrettelagt for utbygging av nytt omsorgssenter i Sætre, jfr reguleringsplan for Sætre sentrum. Ny bruk av helsetunene på Filtvet og Klokkarstua vurderes. Sektoren Kultur, idrett og friluft representerer et bredt spekter av tjenestetilbud med stor betydning for utviklingen av innbyggernes nærmiljø, trivsel og livskvalitet. Virksomheten har bl.a. ansvar for utvikling og tilrettelegging for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, drift og utvikling av kulturarenaer og møteplasser, bibliotek og kulturskole. Kultur og idrett har en sentral rolle i å skape levende, aktive og gode lokalsamfunn. En viktig bidragsyter i arbeidet med folkehelse, integrering og omdømmebygging.

Virksomhetenes planbehov Det vises til vedlagte oversikt over plan- og strategidokumenter samt føringer i Plan- og budsjettforutsetninger 2015 – 19. Enkelte av virksomhetenes planlagte utvikling forutsetter arealmessige tilrettelegginger som vil kunne medføre behov for endring av eller utarbeiding av arealplaner. Under følger en redegjørelse basert på dokumentet Plan- og budsjettforutsetninger 2015 – 19 og virksomhetenes innspill til arbeidet med planstrategi.

Kommuneplan, samfunns- og arealdel, 2015 – 27 er vedtatt 16.6.2015. Planen gjelder langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Planen består av samfunnsdel og arealdel. Behovet for en revisjon av kommuneplanens samfunns- og arealdel er vurdert. Det er konkludert med å igangsette arbeid med en begrenset rullering av arealdelen knyttet til:

o Sentrumsutvikling - avgrense sentrum og styrke disse. Spesielt Sætre og Tofte o Næringsutvikling – områdene ved «Fina-krysset» og Oredalen. Tilrettelegging i

forhold til kommunikasjon (vei).

Strategisk plan for grunnerverv og eiendomsutvikling. Hurum Eiendomsselskap KF forvalter kommunens eiendommer. Selskapet er også ment å ha en rolle som redskap for gjennomføring av Hurum kommunes utviklingsmål. Selskapet skal gjennom bygging, kjøp, salg og rehabilitering av eiendommene sørge for at eiendomsmassen utvikles i samsvar med kommunens målsettinger for servicenivå bidra til ønsket områdeutvikling. En strategisk plan for grunnerverv og eiendomsutvikling vil kunne bidra til gjennomføring av kommuneplanens mål om utvikling av sentrum- og næringsområder. Kommunen skal sikre og tilrettelegge for en sosial boligutvikling. Kommunens rolle som sosial boligutvikler bør avklares gjennom en helhetlig boligplan.

Kommunedelplan for trafikksikkerhetstiltak, 2013-2016 omhandler langsiktige mål, prioritering av strategier og tiltak for økt trafikksikkerhet, bl a for å sikre trygge og gode lokalsamfunn /oppvekstsvilkår. Det er igangsatt arbeid med rullering av trafikksikkerhetsplan for perioden 2017 - 20. Planen utarbeides av Viva Iks, i nært samarbeid med kommunen. Planen forutsettes å være forankret i nasjonale og fylkeskommunale føringer hvor satsningsområdene vil være samordning av aktører, barn og unge samt tilrettelegging for at alle kan sykle og gå mer. Planarbeidet vil drøfte og eventuelt tilrettelegge for innføring at Trygg Trafikks opplegg «Trafikksikker kommune». I trafikksikkerhetsplanen tilrettelegges for prioritering av trafikksikkerhetstiltak som gjennomføres langs kommunale veier i perioden. Videre vil planen gi underlag for innspill til regionale myndigheters arbeid med trafikksikkerhet.

Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen ble vedtatt i 2009. Planen omfatter egne delrapporter for de enkelte samarbeidskommunene.

Det er igangsatt arbeid med rullering av felles hovedplan for vann og avløp. Planen vil ha forankring i kommunenes utviklingsmål og utarbeides av Viva Iks, i nært samarbeid med kommunen. Formålet med arbeidet er å sikre at hver av de tre kommunene Hurum, Lier og Røyken har en oppdatert hovedplan som legges til grunn for langsiktig styring av vannforsyning, vannmiljø og avløpshandtering (herunder også overvann). En felles hovedplan vil samtidig være et ledd i å effektivisere tjenesteområdene (forvaltning og drift) innen vann og avløp i kommunene.

Arbeid med felles hovedplan for veg påregnes igangsatt av Viva Iks i 2017. Planarbeidet vil bli gjennomført i nært samarbeid med de tre kommunene Hurum, Lier og Røyken. Planen vil være en temaplan med forankring i kommuneplanens utviklingsmål. Planen vil legges til grunn for Viva Iks arbeid med utvikling, forvaltning og drift av det kommunale veinettet. Planen vil foruten kjøreveier også omhandle gang- og sykkelveier som gjør at flere kan gå og sykle til sine målpunkt, parkeringsarealer som tilrettelegger for bruk av sentrum, kollektivtrafikk og utfartsmål. Kommunen har mottatt et innspill om å utarbeide plan/strategi for sykkelveier i Hurum. I innspillet er det redegjort for at det kan skapes et sikkert, rimelig og helhetlig sykkelnett ved å koble sammen eksisterende småveier, skogsbilveier, mv. Strekningsvis vil det være behov for nyanlegg. I innspillet er det pekt på at sykkelnettverket vil være et gode for barn og unge, på samme tid som det vil representere et alternativ til bruk av bil. Det er i innspillet vist at sykkelnettet kan kobles til tilsvarende traseer i Røyken og dermed være en trase rundt Hurumhalvøya. Innspillet anbefales vurdert nærmere i tilknytting til hovedplan for vei.

Kommunen vedtok temaplan for energi og klima i 2008. Planen er felles for kommunene Hurum, Lier og Røyken og omhandler langsiktige utfordringer, mål og strategier for bærekraftig utvikling. Det er igangsatt arbeid med å utarbeide egen klima og energiplan for Hurum. Program for planarbeidet er vedtatt.

Strategisk plan for barn og unge er prioritert i økonomi- og handlingsplan for 2016 – 19. Planen vil være en overordnet, helhetlig plan for politikk- og virksomhetsområdene som berører barn og unge. Planen vil representere et samordnet grunnlag for handlingsplaner innenfor fagfeltene skole, barnehage, kultur og idrett.

Kommunen vedtok kommunedelplan for universell utforming i 2011. Planarbeidet ble igangsatt med bakgrunn i lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Hensikten med planarbeidet var å formidle kunnskap om problematikken, gi føringer og bidra til gjennomføring av tiltak i lokalsamfunnene og kommuneorganisasjonen på tvers av fagområder.

Kommunen har etter Plan- og bygningsloven ansvar for å sikre at det utarbeides regulering der dette følger av loven eller Kommuneplanens arealdel. Videre følger det av loven at tiltak som kan ha vesentlig virkninger for miljø og samfunn ikke kan gjennomføres uten at dette følger av plan. Lovreglene og interesse for å utvikle områder i Hurum har medført både nye private forslag til regulering og søknader om dispensasjon. Kommuneplanens arealdel åpner for arbeid med flere større reguleringsplaner. I Sætre er områdene Engene – Kongsdelene båndlagt i påvente av regulering. Planarbeidet er igangsatt. På Storsand tilrettelegger kommuneplanen for omdanning av sandtaksområdet. Arbeid med områderegulering er igangsatt.

Det er igangsatt arbeid med områderegulering for del av Rødtangen sentrum. Regulerings- og bebyggelsesplaner, vedtatt etter PBL av 1985. Det bør vurderes i tilknytting til Kommunal planstrategi/rullering av Kommuneplanens arealdel om enkelte av disse skal oppheves eller endres. Utbygging og utvikling etter eldre planer kan gi konflikter i forhold til ønsket samfunnsutvikling.

Planstrategi - Kommunale planer og styringsdokumenter

Ansv: PB – plan og bygg, KIF – kultur, idrett og frivillig,

HO – helse og omsorg, OU – oppvekst og utdanning.

Kommuneplan, jfr PBL § 11-15

Kommentar Ansv Planen videreføres

Planen oppheves

Arbeid igangsettes

Kommuneplanens samfunnsdel Sist vedtatt 16.6.2015.

Langsiktige mål og strategier for kommunen som helhet og kommunen som organisasjon.

PB x

Kommuneplanens arealdel Sist vedtatt 16.6.2015.

Hovedtrekkene i arealdisponeringen, rammer og betingelser for hvilke nye tiltak/arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene.

PB x

Temaplaner, mv Kommentar Ansv Planen videreføres

Planen oppheves

Arbeid igangsettes

Trafikksikkerhetsplan Sist vedtatt 2012.

Langsiktige mål og prioritering av tiltak for økt trafikksikkerhet, bl a for å sikre trygge og gode lokalsamfunn/oppvekstvilkår. Viva IKS har fått oppdrag fra kommunene Lier, Røyken og Hurum om å utarbeide felles trafikksikkerhetsplan. Arbeidet er igangsatt.

Viva Iks x

Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Sist vedtatt 2014.

Langsiktige mål og prioritering av tiltak for allmenn og organisert aktivitet, bl a for å sikre bedret helse i befolkning og gode oppvekstvilkår. Arbeid med rullering er igangsatt.

KIF x

Kulturminner og –miljøer Sist vedtatt 2006

Langsiktig plan for forvaltning og sikring av kulturminner og -miljøer.

KIF x

Brannplan Holmsbu Sist vedtatt 2016

Plan for sikring av liv, helse og verdier. Avklarer om avbøtende og konsekvensreduserende tiltak.

HB x

Landbruk Sist vedtatt 2005.

Langsiktige utfordringer, mål og strategier for næringens utvikling.

Landbr x

Klima og energi Sist vedtatt 2008.

Langsiktige utfordringer, mål og strategier for bærekraftig utvikling. Arbeid med rullering er igangsatt. Planprogram vedtatt.

PB x

Universell Lov om likestilling og antidiskriminering. HO x

utforming Sist vedtatt 2010.

Plan skal sikre god tilgjengelighet og likeverdig deltagelse for alle.

Vann og avløp Sist vedtatt 2009.

Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen. Planen omhandler felles mål/ambisjoner for miljø, brukerinteresser, sikkerhet, mv. Egen delrapport gjelder for de enkelte samarbeidskommunene. Viva IKS har fått oppdrag fra kommunene Lier, Røyken og Hurum om å utarbeide felles hovedplan for vann og avløp. Arbeidet er igangsatt.

Viva iks x

Vei Ikke utarbeidet. Viva IKS har fått oppdrag fra kommunene Lier, Røyken og Hurum om å utarbeide hovedplan for vei. Arbeidet påregnes igangsatt 2017.

Viva Iks x

Næringsplan. Sist vedtatt 2009.

Mål og strategier for næringsutvikling i kommunen. I tilknytting til planen er det utarbeidet egen delplan for reiseliv.

Rådm x

Grunnerverv og eiendomutvikling

Strategisk plan for grunnerverv og eiendomsutvikling. Avklare prinsipper for eiendomsforvaltningen, prioritering og kriterier for erverv og utvikling av eiendomsporteføljen.

HEKF x

Helse og omsorgsplan Sist vedtatt 2015.

Planen omhandler langsiktige mål og rammer for utvikling av kommunens tjenester til mennesker med behov for pleie, omsorg, rehabilitering og habilitering.

HO x

Habiliteringsplan Handlingsplan som omhandler kommunens tjenester og tilbud til mennesker med medfødt eller tidlig ervervet sykdom.

HO x

Rusmiddelpolitisk handlingsplan

HO

Boligplan Helhetlig plan som avklarer kommunens rolle i boligutviklingen og sikrer boligsosial utvikling.

HEKF /HO

Boligsosial handlingsplan

HO x

Plan for lokalt kriminalitets-forebyggende arbeid

HO x

Pandemi HO x

Risiko og sårbarhet

ROS-analyse knyttet til kommunens virksomhet. Anbefaler avbøtende og konsekvensreduserende tiltak.

Rådm x

Kulturplan for Hurum

Erstatter tidligere Kultur i Hurum. Omfatter underliggende planer for kulturskole, bibliotek, frivillighet, kulturminnevern, kunst, barn og unge, allmenn kultur, idrett-, friluftsliv- og naturforvaltning.

KIF x

Geodataplan Hurum kommune skal som organisasjon PB x

og samfunn ha et kart og geodatatjenester som er fremtidsrettet, kostnadseffektivt, pålitelig og allment tilgjengelig. Planen er forutsatt rulleret etter behov

Barn og unge Etter økonomi- og handlingsplan 2013 – 16 er arbeid med strategisk plan for barn og unge forutsatt i perioden.

BU x

Skolebruksplan Sist vedtatt 2009.

Handlingsplan for grunnskolen OU x

Barnehageplan Handlingsplan for barnehager, perioden 2013 - 16. I handlingsplanen er det synliggjort behov for å regulere området rundt Slingrebekken barnehage.

OU x

Områdeplaner etter PBL § 12-2

Kommentar Ansv Planen videreføres

Planen oppheves

Arbeid igangsettes

Engene og Kongsdelene

Hensikten med planarbeidet er å følge opp kommuneplanen hvor området er båndlagt i påvente av felles regulering for eiendommene. Reguleringen skal avklare om arealbruk, samt gi rammer og betingelser for denne. Planarbeidet er varslet igangsatt. Det er inngått intensjonsavtale om regulering mellom partene Orica Norway AS og Hurum kommune. Planprogram er vedtatt i 2015.

PB x

Storsand sandtak

Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for områdeutvikling etter kommunedelplanens mål. Planarbeidet er varslet igangsatt. Det er inngått intensjonsavtale om regulering mellom partene Storsand Utvikling AS og Hurum kommune.

PB x

Del av Rødtangen

Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for områdeutvikling etter kommunedelplanens mål. Planprogram er vedtatt i 2012. Forslag til regulering er lagt fram til første gangs politisk behandling i 2015. Utvalget vedtok råd til bearbeiding av planforslaget.

PB x

Detaljplaner etter PBL § 12-3

Detaljplanene videreføres slik det framgår av Kommuneplanens arealdel, bestemmelser og retningslinjer pkt 1.11. Oversikten over detaljplaner ligger tilgjengelig på kommunens nettside, under dokumentet «gjeldende bestemmelser», vedlegg 3: http://webhotel3.gisline.no/webplan_hurum/gl_planarkiv.aspx?knr=0628&planid=1010 Detaljplaner som ikke videreføres er følgende:

Planid 5120 - Eklund

Vedlegg 2

Planprogram for arbeidet med rullering av kommuneplan Kommuneplan for Hurum kommune, samfunns- og arealdel ble vedtatt i møte 16.6.2015.

Samfunnsdelen omhandler langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen er bygd opp rundt målområdene:

• Befolkningsvekst og kommunale tjenester • Nærings- og boligutvikling • Det gode lokalsamfunn • Kommunikasjon og samferdsel

Under hvert målområde er det tatt inn hovedmål, delmål og strategier som bygger opp under planprogrammets føringer om en sterk vekst og utvikling mot et lokalsamfunn hvor innbyggerne opplever at det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring.

Samfunnsdelen er drøftet i forhold til utviklingstrekk og utfordringer. Samfunnsdelens mål for utvikling av Hurumsamfunnet er vurdert og forutsettes videreført. Samfunnsdelen er ikke vurdert i forhold til en framtidig kommunereform. Det lagt til grunn at Kommunestyret vil fatte vedtak til kommunereformen innen juni 2016 og at det er forventet at kommunesammenslåingene først vil bli iverksatt fra 2020.

Det åpnes ikke for innspill til endringer av Kommuneplanens samfunnsdel i forbindelse med høring av kommunal planstrategi. Arealdelen er et av kommunens viktigste virkemiddel for å sikre bærekraftig utvikling. Gjeldende arealdel er vedtatt etter en grundig prosess. Samtidig er det pekt på at det er et grunnlag for å drøfte enkelte arealplanspørsmål grundigere. Hensikten med revisjonen er å sikre at arealdelen gir klare og entydige forutsetninger for kommunens utvikling og at planen:

fungerer som overordnet politisk og administrativt styringsverktøy både på lang og kort sikt legger til rette for utvikling av Hurum til et lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og

drive næring bidrar til økt forutsigbarhet, konsistens og tydelighet bygger på regionale mål og strategier for en konkurransedyktig og bærekraftig region

Hovedtrekkene i gjeldende arealdel forutsettes videreført, men med bakgrunn i føringene som er gitt fra Kommuneplanutvalget vurderes revisjon knyttet til følgende:

Sentrumsutvikling:

Sentrumsutvikling i Sætre gjelder spørsmål om langsiktig utbyggingsretning. Sentrumsarealet i Sætre har begrenset utstrekning. Gjennom gjeldende arealdel er området Engene – Kongsdelene båndlagt for regulering hvor det etter bestemmelsene skal avklares nærmere om bruk av nordre del av Engene til sentrumsformål. Flere forhold kan innvirke på i hvilken grad dette kan gjennomføres og en nærmere avklaring om alternative utviklingsretninger bør gjøres som del av rulleringen.

Sentrumsutvikling i Tofte gjelder

Næringsutvikling:

Næringsutvikling ved området Fina-krysset bygger på planutvalgets foreløpige vurderinger knyttet til private forslag om reguleringsplaner etter vedtak av kommuneplanens arealdel.

Idrettsanlegg i områdene nord for Oredalen, mot Fuglemyr bygger på Kommunestyrets vedtak 28.10.2014 til temaplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet å vurdere lokaliteter for motorsport.

Kommunikasjon/transport:

Det framgår av Kommuneplanens samfunnsdel at kommunikasjon er har vesentlig betydning for kommunens utvikling. I tilknytting til konseptvalgutredning for kryssing av Oslofjorden har kommunen anbefalt en løsning med ny vei- og jernbanetrase mellom E-6 og E-18 over Hurum. Videre vises til kommunens høringsuttalelse til konseptvalgutredning for Oslo-navet hvor det åpnes for en framtidig forlengelse av Spikkestadbanen mot Tofte. I forbindelse med revisjon av arealdelen bør det vurderes samferdselskorridorer slik disse ikke bygges igjen over tid.

Ny/endret arealbruk:

I Kommunestyrets vedtak til kommuneplanen i møte 16.6.2015 framgår et punkt om å vurdere endret arealbruk for et område ved Morskogen på Sagene som skal vurderes til boligformål, et område for fritidsbebyggelse ved Sand gård som skal vurderes endret slik at det også tillates boliger og et område ved Eineråsen som skal vurderes til boligformål.

I etterkant av Kommunestyrets vedtak til kommuneplanens arealdel har det kommet et innspill fra historielaget om å endre avgrensing av området A1, avsatt til offentlig eller privat tjenesteyting slik at områdegrensen samsvarer med planlagt bruk.

I etterkant av Kommunestyrets vedtak til kommuneplanens arealdel har det kommet et innspill om sykkelveier i Hurum/Hurum rundt. Vurderes nærmere i tilknytting til hovedplan vei.

Vurdere avgrensing av avsatt areal for offentlig eller privat tjenesteyting ved Slingrebekk barnehage. I handlingsplan for barnehager er det pekt på behov for å regulere området for å tilrettelegge for regulering/videre utvikling av barnehagen.

Det kan åpnes for innspill til endringer av kommuneplanens arealdel i forbindelse med høring av kommunal planstrategi og planprogram for arbeidet med rullering av arealdelen. Innspill skal være begrunnet og gjelde føringene som er gitt for arbeidet. Eventuelle forslag til endringer i arealdelen skal foruten begrunnelsen også inneholde:

Beskrivelse av forslagets arealformål og innhold (som antall boliger, boligtyper og m² næring)

Kartfesting av foreslåtte omdisponerte arealer

Beskrivelser av arealenes beskaffenhet og innhold Behov for utredninger Ved rullering av kommuneplanens arealdel skal planens konsekvenser for miljø og samfunn utredes. Loven setter konkrete rammer og krav til innhold i denne utredningen. Alle eventuelle forslag som spilles inn i forbindelse med høring av forslag til planprogram for arbeidet med rullering av arealdelen og som blir tatt inn for nærmere vurdering skal derfor vurderes.

Følgende temaer bør bli lagt til grunn ved utredning og vurdering av foreslåtte arealendringer:

Transport og trafikksikkerhet med fokus på kollektivdekning. Næringsutvikling Sentrumsutvikling/-struktur Infrastruktur og kommunale tjenester Risiko og sårbarhet (herunder bl a følger av klimaendringer, grunnforhold) Samfunnssikkerhet Økonomi/ressursbruk Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Jord- og skogbruksressurser/arealregnskap Støy Biomangfold, naturverdier, vassdrag

Friluftsliv, rekreasjon og grøntstruktur Klimagassutslipp og forurensning, ytre miljø Energiøkonomisering

Planprosessen, medvirkning og informasjon Planprosessen vil følge ordinær prosedyre for planforslag med konsekvensutredninger i henhold til plan- og bygningsloven. Planprogrammet legges ut på høring med frist for uttalelser på minimum 6 uker. Innkomne merknader til planprogrammet gjennomgås, herunder også relevante merknader som er mottatt til tidligere høring av Kommunal planstrategi. Innkomne merknader vurderes og sammenstilles i eget dokument hvor det redegjøres for hvordan merknadene er vurdert. Nødvendige endringer innarbeides i planprogrammet og legges deretter fram for sluttbehandling. Utredninger og analyser utarbeides på bakgrunn av vedtatt planprogram. Forslag til plankonsept utarbeides på bakgrunn av utredninger, analyser, mål og hensikt med planarbeidet. Forslaget legges fram for Kommuneplanutvalget til behandling. Med bakgrunn i utvalgets vedtak til plankonseptet utarbeides forslag til kommuneplan, samfunns- og arealdel. Vedtatt planforslag sendes på høring sammen med underliggende dokumenter. Innkomne merknader til planforslaget vurderes og sammenstilles i eget dokument hvor det redegjøres for hvordan merknadene er vurdert. Nødvendige bearbeidinger innarbeides i planforslaget og legges deretter fram for sluttbehandling.

Trinn i planprosessen Tidsplan

Vedtak om igangsetting av planarbeid og tilhørende planprogram 2. kv 2016

Høring/offentlig ettersyn av planprogram 2 - 3. kv 2016

Behandling av høringsuttalelser, innspill. Vedtak av planprogram 3. kv 2016

Utredninger og analyser. Utarbeiding av plankonsept 3 - 4. kv 2016

Utarbeide planforslag med tilhørende dokumenter 4. kv 2016

Politisk behandling 4. kv 2016

Høring/offentlig ettersyn 1. kv. 2017

Behandling av høringsuttalelser 2. kv 2017

Bearbeide planforslag (herunder avklarende møter, mv) 2. kv 2017

Sluttbehandling, kunngjøring 2. kv 2017