Fra: Marius Hvitmyhr (MHvitmyhr@eurojuris.no)Sendt: 11.01.2019 13:21:56Til: Postmottak.Plan-ByggKopi: 'Hans Erik Rødby'; Else Marie Rødby; . Stubberud

Emne: Merknader til reguleringsplanforslag AvgrunnsdalenVedlegg:Miljødirektoratet%20opprettholder%20Fylkesmannen%20i%20Oslo%20og%20Akershus'%20vedtak%20(L)(5231453) (1).pdf;Høringsuttalelse Avgrunnsdalen.pdf

Hurum kommune,

På vegne av grunneierne Hans Erik Rødby, Else Marie Rødby og Erling Stubberud oversendes merknader til reguleringsplanforslagfor Avgrunnsdalen.

Med vennlig hilsen

Marius HvitmyhrSenioradvokat

mob. +47 924 22 353

https://www.svenssonnokleby.no/ | https://www.linkedin.com/company/svensson-n%C3%B8kleby-advokatfirma-ans/ |https://www.svenssonnokleby.no/no/aktuelt-nyhetsbrev/motta-nyhetsbrev-fra-oss/Medlem av

Med mindre annet er skriftlig avtalt er våre tjenester omfattet av våre standardvilkår som er tilgjengelige påhttps://www.svenssonnokleby.no/no/om-oss-standardvilkar/standardvilkar/

CONFIDENTIALITY NOTICEThis communication is aimed at the intended addressee(s). The information it contains is legally privileged and confidential. Pleasenotify the sender and delete this e-mail and its attachments if received in error.

Hurum kommune, plan og bygg

v/Hiwa Suleyman Dato:10/1 2019

Høringsinnspill Avgrunnsdalen

Vi er rettighetshavere på grunneiendom 15/10 – Avgrunnsdalen samt at vi eier omliggende eiendom på alle sider av området. Vi representeres også av Svensson og Nøkleby v/advokat Marius Hvitmyr.

Vi har flere bemerkninger og spørsmål vedrørende forslaget til detaljregulering for Avgrunnsdalen.

Rettigheter:

Avgrunnsdalen ble kjøpt av forsvaret i 1917-18 fra grunneiendommene 15/1, 15/3 og 16/1 (dagens g.nr. og b.nr.) Visse rettigheter ble værende igjen på våre områder. Disse knytter seg til jaktrett, beiting og rett til fri framdrift av tømmer over eiendom 15/10. Rettighetene er tinglyste og jevnlig benyttet i årenes løp. Jaktretten i dalen benyttes i hele jaktperioden. Fremdrift av tømmer/veiretten benyttes ved behov. Dette forekommer ikke årlig. Beiteretten i og rundt dalen ble benyttet fram til ca 1990 før den igjen ble tatt i bruk sommeren 2018. Da gikk ca 300 sauer på streifbeiting i- og rundt dalen.

Forsvarets bruk av området har latt seg kombinere med våre rettigheter fordi forsvaret kun har drevet periodisk aktivitet i dalen, en hovedøvelse vinter og sommer samt noen kortere øvelser. Disse har i stor grad blitt varslet i forkant. I tillegg har vi siden begynnelsen av 90 tallet hatt en detaljert avtale med forsvaret om totalt fravær av aktivitet en uke før oppstart av elgjakt samt under jakta. Dette kan bevises.

Hva gjelder beiting i området er det litt uklart hvordan dette foregikk i starten, men kjøpekontrakten sier klart at dyrene skal sankes før skyteaktiviteter begynner og at dette ansvaret påhviler dyreeier. Samtidig står det at all gjerdeplikt «påhviler militæretaten alene.» Vi tolker det derfor dit hen at skyting kun har foregått i perioder, og at det ellers har vært anledning for streifbeiting i områdene. Dette er også i tråd med det tidligere eiere i området forteller om utmarksbeiting.

Årets tørkesommer aktualiserte bruk av utmarksbeiter på ny. Vi tilbød utmarksbeiter til en av kommunens større sauebruk, drevet av Ekkehard Reinprecht og Heidi Akselsen Reinprecht. Deres erfaring med utmarksbeitene var positiv og de ønsker å benytte seg av disse i fremtiden. Dette er ønsket av oss og er i tråd med endrede sentrale føringer for sauedrift.

Vi mener regulering av området til sivil skyteaktivitet med utstrakt og ukentlig bruk ikke er forenelig med våre rettigheter og bruk av området. En slik regulering vil medføre både praktiske og økonomiske sider, hjemlet i våre servitutter i Avgrunnsdalen. Det vises til servituttlova av 1968 og bestemmelser om bruksretter i skog, omskiping og avskiping, samt avhending og forkjøp i den forbindelse. Dersom kommunen ønsker å fullføre arbeidet med og tilrettelegge områdene for sivil skyting, må servituttene innløses etter nærmere avtale om økonomisk vederlag i henhold til gjeldende lov.

Ukentlig skyteaktivitet vil også påvirke våre eiendommer som ligger rundt dalen. Dette vil åpenbart få både praktiske, økonomiske og juridiske konsekvenser, også for kommunen.

Rettighetene er som nevnt avtalt med Forsvaret og tinglyst på 15/10. En slik bruk av Avgrunnsdalen vil innebære et avtalebrudd fra kommunens side som eier av eiendommen. Bruken vil ytterligere være i strid med servituttloven § 2. Det fremkommer der at «korkje

rettshavaren eller eigaren må bruka rådveldet sitt over eigedomen såleis at det urimeleg eller

uturvande er til skade eller ulempe for den andre». Det er vanskelig å se hvordan disse rettighetene kan praktiseres samtidig med etablering av en sivil skytebane.

Etter vårt syn er det vanskelig å komme utenom at rettighetene (bruksrettene/servituttene) eksproprieres eller innløses frivillig, jf. plan- og bygningsloven § 16-1 dersom planen gjennomføres etter sitt innhold.

Vår erfaring med kommunens saksbehandling:

Våre tinglyste rettigheter i Avgrunnsdalen, våre tilgrensende naboeiendommer og ikke minst det faktum at flere politiske vedtak i kommunen fastslår at vi skal tas aktivt med i planleggingen av området for videre bruk, tilsier at kommunen må ta oss med i dialogen rundt- og planleggingen av området. Vi mener dette ikke har skjedd og mener å kunne bevise det med «tidslinjeoversikten nedenfor, hvor første brev til kommunen vedrørende saken sendes til daværende ordfører Roger Ryberg (2003-2007).

Sommeren 2011

Vi oppretter kontakt med forsvaret og Skifte eiendom sommeren 2011. Partene var ikke klar over oss. Dette skjer etter påtrykk fra daværende rådmann Gudmund Notøy og Anne Berit Sørli som har blitt informert om våre rettigheter og vårt ønske om informasjon og medvirkning knyttet til det som skal skje med Avgrunnsdalen fremover

24. juni 2013

Første møte med kommunen avholdes 24. juni 2013. Til stede fra kommunen er daværende kommunalsjef Morten Dyrstad, tidligere leder av Hurum Eiendomsselskap (HEKF) Guri Fuglesang og ordfører Monica Vee Bratlie. Her informerer vi om våre rettigheter, vår bruk av området, våre ønsker for videre bruk samt ønske om aktiv deltakelse knyttet til etterbruk. Tidligere eier av eiendom 16/1, Ole F. Rødby var og til stede.

24. august 2014

Vi leverer høringsinnspill til plan og bygg ved Sverre Wittrup vedrørende kommuneplanen for 2015-2027. Her får kommunen på ny all info om våre rettigheter, vår bruk og våre betraktinger om etterbruk.

21. september 2014

Kommunen inviterer aktuelle fremtidige brukere og interessenter fra lag og foreninger for å avdekke interesser og drøfte hva arealet kan benyttes til. Vi blir ikke invitert og får heller ikke referat fra møtet. På telefon begrunner Anne Berit Sørlie manglende invitasjon med at hun ikke visste om oss rettighetshavere. Vi kan ikke forstå annet enn at det må ha vært feil. I seinere møte mellom oss og kommunen får vi opplyst fra kommunalsjef Morten Dyrstad at

kommunen ikke definerte oss som interessenter/aktuelle brukere av området. Vi og vår advokat finner dette underlig.

8. mars 2016

Vi sender et orienteringsnotat til formannskap sak 13/16 og planutvalg sak 11/16. Dette fordi vi mener saksfremlegget om framtidig bruk av Avgrunnsdalen er mangelfullt all den tid det ikke berører temaet om våre rettigheter og vår bruk.

5. april 2016

Det gjøres vedtak om Avgrunnsdalen i kommunestyret. Det vedtas at «Avgrunnsdalen skal benyttes til skytebane med også muligheter for tilrettelegging av andre aktiviteter.» Det vedtas blant annet også at aktivitetene ikke skal forringe eller begrense naboforhold og rettigheter samt at Hurum Eiendomsselskap (HEKF) skal opprette dialog med bl.a. naboer og rettighetshavere med tanke på utvikling av området.

23. september 2016

Vi hører ingen ting fra HEKF før vi selv kontakter dem per brev denne datoen. Her informerer vi om rettigheter og bruk samt stiller flere konkrete spørsmål. Dette gjøres fordi det kommer oss for øret at HEKF er i ferd med å inngå en intensjonsavtale med Hurum Sportsskytterklubb (HSSK) om bruk av Avgrunnsdalen til sivil skyteaktivitet. Dette bekreftes i svarmail fra daværende eiendomsforvalter Håkon Veseth. Han skriver at det etter vedtak i kommunestyret og dialog med flere interessenter «nå er avgjort at Hurum Sportsskytterklubb vil inngå en leieavtale med HEKF. Han inviterer videre til møte mellom HEKF og oss. HEKF sier i seinere mailer og møter at det ikke har vært snakk om noen leieavtale. Kun et utkast til leieavtale. Da HEKF unnlater å besvare de konkrete spørsmålene vi stiller i første brev, stiler vi et nytt brev hvor vi ytterligere presiserer våre anførsler i saken samt varsler at vi nå ser oss nødt til å engasjere advokat da vi ser det ikke nytter å oppnå en dialog om etterbruk med kommunen.

22. november 2016

Planutvalget behandler sak 67/16 – Forespørsel om oppstart av reguleringsarbeid for Avgrunnsdalen. I vedlegg til saken nevnes hverken vi, våre rettigheter eller vår bruk med ett ord. Utvalget slutter seg til rådmannens innstilling og vedtar igangsetting av regulering.

Desember 2016

Første møte mellom vår advokat, oss og kommunen avholdes i desember 2016. Det avholdes også møte på nyåret 2017. Vi redegjør for våre rettigheter og vår bruk. Kommunen har tolket vår kontrakt for å klargjøre innhold og finne ut av gyldighet. Spørsmålet om leieavtale med HSSK blir igjen tatt opp. De står på at det aldri har vært snakk om å inngå leieavtale, kun arbeidet med et utkast hvor HSSK ønsker å leie militærets gamle forlegningshus til klubblokale samt, om mulig, oppføre en skytterhall. Disse møtene er det ført referat fra.

I lys av ovenstående «tidslinje» mener vi det er på sin plass å stille spørsmål ved kommunens saksbehandling. Etter år med informasjon om våre rettigheter, vår bruk og vårt ønske om aktiv deltakelse knyttet til etterbruk av Avgrunnsdalen, kan vi ikke se det annerledes enn at kommunen rent faktisk har oversett det vi har lagt fram og ikke ønsker å ta hensyn til våre anførsler. Det vi reagerer særlig sterkt på, er at kommunen unnlater å nevne at det er tilliggende rettigheter til et område som skal reguleres til et særskilt formål, og at vi som

grunneiere til naboeiendommene til Avgrunnsdalen ikke en gang får informasjon om fremdriften i saken, på lik linje med de som er interessert å i bruke området. Kommunen må gjerne ha en annen mening, og være uenig med oss i saken og bruken av området, men denne ensidige fremstillingen mener vi er feil, i beste fall kritikkverdig.

Forurensing – avrenning og støy

Som kjent ligger det mye tungmetallforurensing i Avgrunnsdalen. Vi viser til COWI rapport fra forsvarets tid (2012) og fagnotat om forurensing i presentasjon av detaljregulering for området, Golder Associates AS (16/10 2018).

Forutsetningene som lå til grunn for risikovurderingene forsvaret og Cowi gjorde i forkant av sanering var følgende:

- Området skal benyttes til friluftsliv - Området skal ikke benyttes til matproduksjon eller beiteområder for husdyr - Området har avrenning til Rødbyvann. - Det er ingen viktige vannressurser i umiddelbar nærhet til området. - Området ligger i et større område som benyttes til friluftsliv, men selve skyte- og

øvingsområdet fremstår som et mindre attraktivt friluftsområde fordi det ligger i en trang dal dominert av myr.

(Avgrunnsdalen skyte- og øvingsfelt. Tiltaksplan med risikovurderinger, Forsvarsbygg/COWI, 2012, s 33)

Golder Associates tar i kortere trekk for seg mye av det samme som Cowi-rapporten gjorde, men konkluderer med at dagens forurensningssituasjon ikke vurderes som hinder for den planlagte reguleringen.

Vi stiller spørsmål ved denne vurderingen, og vil bemerke følgende i den forbindelse:

- Det lå klare forutsetninger til grunn for etterbruk av området i COWI rapporten. Både risikovurderingen gjort i 2012 og områdesaneringen i etterkant blir etter vår vurdering tilsidesatt dersom kommunen regulerer området til sivil skytebane. Vi mener det er åpenbart at sivil skyting ikke kan sidestilles med friluftsliv, når vi vet at å opparbeide sivile skytebaner krever omfattende skytetekniske installasjoner og stiller tydelige krav til oppfanging av tungmetaller og forurensing. Dette mener vi COWI-rapporten er helt tydelig på, og reagerer derfor på at kommunen synes å ha kommet til motsatt konklusjon når de skal vurdere reguleringsspørsmålet.

Skyting som sådan synes heller ikke å være i tråd med hvordan det offentlige definerer begrepet friluftsliv: I Stortingsmelding nr.39 2000-2001 er friluftsliv definert slik: «Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på

miljøforandring og naturopplevelse.»

Dette er siste gang friluftslivsbegrepet er definert offisielt, og denne definisjonen legges til grunn for offentlig forvaltning, tildeling av spillemidler etc.

Utenfor det vedtatte friluftslivsbegrepet faller motorisert ferdsel i utmark og på vassdrag, idrett (inklusive organisert trening) og andre konkurranse- og prestasjonspregede aktiviteter og utendørs aktiviteter i hager, parker og urbane strøk.

Videre er områdene i og rundt dalen tatt i bruk som utmarksbeiter i senere tid og for øvrig regulert av våre rettigheter og beiteloven, Rødbyvann er driftsvann for landbruk og således en viktig vannressurs for oss både praktisk og økonomisk. Store deler av Avgrunnsdalen har blitt tatt i bruk til friluftslivsaktivitet som ligger innenfor offentlig definisjon av begrepet. Dette mener vi burde borge for en ny utredning knyttet til forurensingen i dalen og hvilke aktiviteter som kan – og bør - tillates der.

- Nye baner til sivil skyting vil medføre utslipp av tungmetaller både ved standplass og skivemål. Skal dette fanges opp må det nødvendigvis etableres skyte – og avrenningstekniske installasjoner som medfører grave- og oppfyllingsarbeider i en allerede forurenset grunn. Cowi-rapporten slår fast at masseforflytning i de forurensede delene av dalen bør unngås. Fagnotatet fra Golder Associates slår i konklusjonen fast at dersom det skal gjøres grave- eller oppfyllingsarbeider, må det gjennomføres nye vurderinger. Vi forutsetter at anleggelse av flere skytebaner i området, må foregå ï tråd med fastsatte regler for sivile skytebaner. Vi er i den forbindelse kjent med at nyetableringen av Vestmarka skiskytteranlegg i Bærum ble underlagt svært strenge krav for etablering og drift av både fylkesmann og Miljødirektoratet (Se vedlegg). Slike regler vil medføre grave – og oppfyllingsarbeider og vi kan ikke se av planforslaget at dette er drøftet skikkelig. Det vises kun til at «dagens sivile skytebaner kan anlegges med metoder som skaper svært lite lokal

forurensing.» (Forslag til detaljregulering Avgrunnsdalen, 2/10 2018, s. 5). Selv om rekkefølgekrav legges til grunn for arbeidsprosessen har vi vanskelig for å se at et anlegg av denne dimensjonen kan anlegges uten utstrakt anleggsvirksomhet – graving i grunn og innkjøring av masser i terreng, med de utfordringer dette skaper.

- Golder Assocaites har ikke foretatt noen ny undersøkelse av området med henblikk på å avdekke utviklingen av forurensning, men bygger på COWI-rapporten. Videre fremheves det, som nevnt ovenfor, at det må gjøres nye vurderinger ved grave- og oppfyllingsarbeider. Det kan vanskelig sees at ny bruk av eiendommen til sivil skyting ikke vil medføre grave- og oppfyllingsarbeider. Når ikke faren for forurensning ved slike arbeider er vurdert, og det heller ikke er utført nye undersøkelser, anser vi at planen ikke er tilfredsstillende utredet, jf. forvaltningsloven § 17.

Som tidligere påpekt fra vår side, er heller ikke planen konsekvensutredet. Selv om ikke planen omfattes av noen av KU-forskriftens alternativer, mener vi at planen har såpass stor innvirkning på området at konsekvensutredning må anses som nødvendig, jf. forvaltningsloven § 17 og plan- og bygningsloven § 4-2 og naturmangfoldloven § 9.

- Vi ønsker videre å bemerke at store mengder vann renner ned i – og gjennom Avgrunnsdalen. Dette skyldes et stort nedslagsfelt. Ved kraftig regnvær oppstår flomlignende tendenser flere steder i dalen og spesielt ved nedre myr, gjennom sedimenteringsdammen og ut av området. Film tatt under kraftig regnvær 11/11 2018 viser dette tydelig. Filmen kan ses ved å gå inn på følgende adresse:

https//www.dropbox.com/s/5zftzd5lwth1f61/avgrunnsdalen_film.mp4?dl=0 (kopier linken og lim den inn i nettleserens adresselinje)

På opptakstidspunktet hadde det regnet i litt over et døgn med ca. 40-50 millimeter i døgnnedbør. Altså ikke ekstreme nedbørsmengder. Store vannmasser vil nødvendigvis

føre med seg forurensing ut av området. Vi er bekymret for spredning av tungmetaller til omkringliggende områder hvor dyr beiter og videre ned i Rødbyvann som er driftsvann for landbruket og evt. prosessindustri på Tofte. Båndlegging av Rødbyvann som følge av blyforurensing vil få store praktiske og økonomiske konsekvenser for oss. Vi ønsker rutiner for prøvetaking og oppfølging av vassdraget ned mot Rødbyvann dersom området reguleres til sivil skyteaktivitet. Dette for å sikre at ikke beitedyr og landbruksproduksjon blir eksponert for tungmetaller og forurensing. Rekkefølgeplanen krever godkjent plan for miljøoppfølging. Dette er bra, men vi skulle ønske man avklarte miljøoppfølging knyttet til tungmetallavrenning før man igangsetter detaljregulering.

- Støyforurensingen inn mot våre områder ved Langvann vil bli påtagende. Det samme vil gjelde for tilgrensende områder nede ved det planlagte skyteområdet samt det planlagte grøntområdet i selve dalen. Dette vil uten diskusjon forringe den friluftsmessige bruksverdien på vår eiendom og ikke minst friluftslivsopplevelsen til de mange som bruker områdene i dalen, rundt Rødbysætra, Prekestolåsen, Rødbykollen og Veståsen med omkringliggende områder. Stier i området indikerer at disse brukes mye. De er også aktivt brukt til jakt. Vi kan ikke se av planforslaget hvorvidt standplasser planlegges med støydempende overbygg, men forutsetter at det planlegges for god støydemping, bl.a. med lydisolerte standplassoverbygg siden det i planforslaget vedgås at hele 800 daa vil få støy over grenseverdiene som er anbefalt for friluftsområder. At forsvaret, som drev på en eldre konsesjon, i perioder fikk drive skyteaktivitet uten støydempende standplassoverbygg mener vi ikke kan føres som argument for at et sivilt anlegg hvor det legges opp til 72 timer ukentlig skyting kan gjøre det samme. Belastningen på omkringliggende områder vil bli en helt annen. Tar man med at Fuglemyr skytebane kun ligger et hundretalls meter unna Avgrunnsdalen samt at de søker om utvidede skytetider og økt antall skudd, vil støyforurensingen over anbefalt grense for friluftsliv dekke store og sentrale friluftslivsområder på søndre Hurum.

Vi viser til at planforslaget legger opp til at grenseverdiene for støy, etter retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, overskrides i friluftsområdene. Dette kan ikke aksepteres. Det fremkommer også av reguleringsbestemmelsene at retningslinjen skal følges. Alternativt må det inntas konkrete bestemmelser om ivaretagelse av støy og støydempende tiltak i reguleringsbestemmelse, som rekkefølgekrav.

Sikkerhet:

- I planforslaget legges det opp til skyting på lengre hold med rifle. Av sikkerhetsmessige årsaker vil vi sterkt motsette oss dette. Det legges opp til skyting i dalens lengderetning fra laveste punkt og opp mot høyeste. I sikkerhetsreglene for etablering av langholdsbaner settes det store krav til bakgrunnssikring på slike baner (Justisdepartementet, 1988). På 500 meters hold vil en slik bakgrunn være mange meter høy, samt at det stilles krav til at stein og fjellmasser som ligger i dagen dekkes med minimum 50 cm løsmasse for å unngå rikosjettering fra kuler. Det skisseres sidespredningssoner i planen, men vi kan ikke se at det på en god nok måte drøftes hvordan man skal sikre bakenforliggende områder. Vi har erfaring med området fra

den tid forsvaret leide ut til Hurum Sportsskytterklubb. Under jakt opplevde en av jegerne å bli skutt på når en av klubbens daværende medlemmer bedrev langholdsskyting. Jegeren satt på post godt innenfor de baner som nå er planlagt og hørte hviningen fra kuler tett på kroppen. Saken ble anmeldt og kan således dokumenteres.

- Hva angår risikoområde for leirduebanen strekker denne seg godt inn på Prekestolåsen. Vi minner om at denne åsen er i utstrakt bruk til friluftslivsformål samt at Rødbysætra Aktivitetssenter bruker områdene regelmessig i sin drift og aktivitet. Det er faste posteringer på åsen under elgjakt samt at vi opplevde at noen beitedyr trakk opp mot åsen sommeren 2018. Skyting mot disse områdene er i beste fall uheldig, men vil også kunne skape farlige situasjoner.

Rødlistede arter i området

Vi ser av dokumentene i saken at rapport om biologisk mangfold fra 2003 legges til grunn for skjøtselsråd i spesielt nordre del av området (BM rapport nr. 49-2003, Avgrunnsdalen). Denne gjør rede for mye av det biologiske mangfoldet og gir gode skjøtselsråd. Den er imidlertid 15 år gammel og henviser til bl.a. rødlistearten nattravn. Planen bygger således ikke på oppdatert kunnskap, og man kan derfor legge til grunn at forvaltningslovens og naturmangfoldlovens prinsipper ikke er fulgt. Det vises særlig til naturmangfoldloven § 8:

Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på

vitenskapelig kunnskap om arters2 bestandssituasjon,3 naturtypers4 utbredelse og økologiske

tilstand,5 samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig

forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

Av lovforarbeidene (Ot. prp. nr. 52 (2008-2009) s. 379 fremkommer

Første ledd første punktum pålegger myndighetene å bygge på vitenskapelig kunnskap når det

treffes beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet. Dette gjelder i utgangspunktet

kunnskap som allerede er tilgjengelig. Det kan også omfatte kunnskap som ev. må

fremskaffes. Med «fremskaffes» menes både innhenting av eksisterende kunnskap som er

vanskelig tilgjengelig eller ikke kjent for forvaltningsmyndigheten, og ny kunnskap

Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at siste revidering av rødlista ble foretatt i 2015. På denne lista er nattravnen tatt av. Imidlertid har to fugletyper som er lokalisert i Avgrunnsdalen kommet inn med status som nær truet. Dette gjelder gulspurv og gjøk. Gulspurven er sågar observert på nedre myr, midt i rifleskytebanen og rett under planlagt standplass for leirduer. Gjøken er observert på Rødbykollen. I tillegg er plantene Kåltistel, Myggblom og Smalmarihånd lokalisert i Avgrunnsdalen. Kåltistel og Myggblom henholdvis i skyteområdene og rett bak skiver for riflebane (Nibio.no/gardskart, søk eiendom 15/10) Vi kan bare se at kåltistel er nevnt i sakens dokumenter og mener at truede arter som er observert sentralt i en planlagt skytebane bør levnes omtale og drøfting.

Vedlegg:

1. Uttalelse fra miljødirektoratet vedrørende Vestmarka skiskytteranlegg i Bærum2. Film fra Avgrunnsdalen under regnvær:

https://www.dropbox.com/s/5zftzd5lwth1f61/avgrunnsdalen_film.mp4?dl=0&fbclid=IwAR0IZP0kyrt5IGDRFVM5DS8xcDk2nXMiqPGGD6DAQfr_5IUIKsThs4nrOn8

Kildeliste:

- Lovdata på nett, www.lovdata.no Forurensingsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-03-13-6?q=Forurensingsloven

Grannelova/naboloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-06-16-15?q=Grannelova

Servituttloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1968-11-29

Naturmangfoldsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100?q=naturmangfoldsloven

Forvaltningsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10?q=forvaltningsloven

- Stortingsmelding nr.39 2000-2001

- Forsvarsbygg/Cowi, 2012, Avgrunnsdalen skyte- og øvingsfelt. Tiltaksplan med risikovurderinger.

- Forsvarsbygg/Asplan Viak, 2003, BM rapport nr 49, Biologisk mangfold på Avgrunnsdalen skyte- og øvingsfelt, Hurum Kommune, Buskerud Fylke

- Justisdepartementet, 1988, Forskrift om anlegg av, kontroll med og godkjennelse av sivile skytebaner av 1. juli 1988

- Nibio på nett: www.nibio.no, 2018, Gårdskart, g.nr.15, b.nr.10

Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Grensesvingen 7, 0661 Oslo| Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no

1

Avgjørelse i klagesak – Franskleiv skiskytteranlegg i Bærum kommune

Miljødirektoratet har vurdert klager på Fylkesmannen i Oslo og Akershus' vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Franskleiv skiskytteranlegg. Etter en samlet vurdering er det vår konklusjon at vi opprettholder Fylkesmannens vedtak om tillatelse. Samtidig tar vi klagene delvis til følge ved at vi skjerper og presiserer enkelte av vilkårene for tillatelsen.

Vår avgjørelse er endelig og kan ikke påklages.

Vi viser til klage 17. oktober 2016 fra Asker Elveforum og klage 20. oktober 2016 fra beboere og grunneiere på Fylkesmannen i Oslo og Akershus' vedtak 30. september 2016 om tillatelse etter forurensningsloven til etablering og drift av Franskleiv skiskytteranlegg i Bærum kommune. Klagesaken ble oversendt til Miljødirektoratet fra Fylkesmannen i brev 18. januar 2017.

Vi viser også til brev av 13. februar 2017, 10. august 2017, 14. september 2017, 18. september 2017, og til øvrig dokumentasjon i saken.

Miljødirektoratet var 30. november 2017 på befaring av området.

Sakens bakgrunn Bærum Skiklubb og IL Jardar søkte 24. november 2015 Fylkesmannen i Oslo og Akershus om tillatelse etter forurensningsloven til etablering og drift av Franskleiv skiskytteranlegg i Bærum kommune. Fylkesmannen ga i vedtak datert 30. september 2016 slik tillatelse. Det ble satt vilkår i tillatelsen om blant annet:

- tett dekke ved standplass og skyteskivene. - at alt potensielt blyforurenset overflatevann ledes via en membran til en kombinert

sedimentasjons- og prøvetakingskum som er utformet slik at forurensede partikler rekker å sedimentere før vannet går videre til nedstrøms vanndam.

- prøvetaking: sediment- og vannprøve i kummen, samt grunnvannsprøve.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO 08.05.2018

Deres ref.: [Deres ref.]

Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/11131

Saksbehandler: Nina Holteberg

2

- at overskridelse av en grenseverdi på 5 µg/L medfører at aktiviteten ved banen må stanses og avbøtende tiltak iverksettes, samt at vannet ikke kan brukes til snøproduksjon.

Det aktuelle området er regulert av kommunen til skianlegg og skiskytterbane. Reguleringsplanen for området ble stadfestet av Klima- og miljødepartementet 29. juni 2015. Skiskytterbanen er nå etablert, og ble for første gang tatt i bruk i februar 2017. Det er tale om en 50 meters bane med 20 skiver, hvor det skytes med blyholdig ammunisjon (kaliber 0.22 LR) på elektroniske blinker. Like nedenfor skytebanen er det anlagt en dam som skal brukes til kunstsnøproduksjon.

Tillatelsen fra Fylkesmannen ble påklaget av henholdsvis Asker Elveforum og berørte beboere og grunneiere i brev 17. oktober og 20. oktober 2016. Det klages på at selve tillatelsen til drift av Franskleiv skytebane ble gitt og på vilkårene i tillatelsen. Hovedtrekkene i klagene er at drift av skytebanen vil medføre blyholdig avrenning, med påførende forurensning av grunnvannsbrønner, vassdrag og nærområdet ellers.

Klagernes anførsler

Klagen fra grunneiere og beboere i området Klagerne klager prinsipalt over at det er gitt tillatelse etter forurensningsloven til drift av skytebane ved Franskleiv, og subsidiært over at vilkårene i tillatelsen ikke er tilstrekkelige til å hindre forurensning av tungmetaller fra prosjektilene og hylsene.

Som begrunnelse for den prinsipale klagen viser klagerne til høringsuttalelsene grunneierne kom med i brev datert 26. februar 2016, brev datert 8. april 2016 og brev datert 10. mai 2016. I en sammenfatning av det siste brevet lister klagerne opp grunner for hvorfor Fylkesmannen skulle avslått søknaden om tillatelse. Disse inkluderer:

at det erfaringsmessig ikke er forskjell på spredning av knuste og fragmenterteblyprosjektiler under, foran og bak blinkene på elektroniske blinker sammenlignet medtradisjonelle blinker.

at elektroniske blinker ikke har innvirkning på spredning av bly på og rundt standplass. at det planlagte anlegget ikke vil kunne samle opp alt blyet som forventes brukt årlig. at det i lys av praksis ved tre andre skiskytebaner (Fossum, MjøsSki og Jordbru) ikke

kan forventes at tomhylser fortløpende blir fjernet og håndtert. at det er sannsynlig at bly vil spres med avrenning til bekken, infiltreres i grunnen og

medføre forurensning av drikkevannsbrønner, blant annet via bekken som renner overskytebanen.

at det er sannsynlig at blyholdig vann vil tilføres Stokkerelva og renne gjennom Åstadnaturreservat og videre nedover Neselva, som er gyteelv for sjøørret og rødlistet ål.Klagerne påpeker at det til tross for konklusjoner i konsekvensutredningen om fraværav fisk i anleggets nærmeste resipient, Haugsvollbekken, er og alltid har værtbrunørret der.

at området som skal dekkes med kunstsnø benyttes som beiteområde for sau og storfe. manglende utredning av sikkerhet ved anlegget i konsekvensutredningen. manglende trafikk- og parkeringskapasitet i Vestmarkveien og ved skiskytteranlegget. at Fylkesmannen i sitt vedtak ikke har nevnt eller drøftet Grunnloven § 112 og

Høyesteretts dom i Lunner Pukkverk-saken.

3

I dokumentene vedlagt klagen trekkes spesielt følgende punkter frem: membranen skal kun dekke 4 meter foran skyteskivene, til tross for at klager har vist

til Forsvarsbyggs dokumentasjon på at knuste blyfragmenter kan spres opp til 9 – 10 meter tilbake og utover sidene fra skyteskiver.

som følge av at kulefangerne består av stålplater bak skivene, vil kulene knuses ogbidra til spredning i tillegg til det som knuses i møte med selve skyteskiven. Klagerne viser til fotodokumentasjon fra skytebanen til MjøsSki hvor det tydelig kan observeres treff på stålrammen rundt skyteskivene.

klagerne betviler at sedimenteringskummen vil ha kapasitet til å fange opp alt vannsom renner fra skytebanen ved nedbør og snøsmelting, og påpeker at den åpne bekken vil renne direkte ned i vanndammen og at forurensning derfor kan spres over hele anlegget gjennom kunstsnø.

klagerne påpeker at det foran standplass skal legges asfalt, som ikke kan regnes somen vanntett membran, samt at det renner en åpen bekk foran en del av standplassene.

Fylkesmannen har ikke stilt krav om vanntett membran i vanndammen, og heller ikketil materialene i sedimentasjonskummen.

Selv om Fylkesmannen har stilt strengere vilkår enn hva tiltakshaver søkte om, er klagerne bekymret for at disse vilkårene ikke vil bli fulgt tilstrekkelig opp av tiltakshaver eller kommunen. I tillegg mener klagerne at Fylkesmannens krav om å legge membran og føre dette vannet til kummen ikke er blitt utført.

Klagerne trekker videre frem sakkyndighetserklæringen fra geolog Ingolf J. Rui. De mener at det er nødvendig å legge en tett membran i vanndammen, fordi grunnvannet ligger i dagen i myrområdet hvor skytebanen skal anlegges og at berggrunnen er oppsprukket. Klagerne opplyser om at anleggsfirmaet har meddelt at membran uansett ikke legges fordi vanninnsig da vil komme under membranen. Derfor mener klagerne at Fylkesmannens vedtak er basert på at vannet i dammen vil trenge ned i grunnen og infiltrere grunnvannet som leder til grunnvannsbrønnene som benyttes av naboene til anlegget. Klagerne ber Miljødirektoratet stille krav til en vanntett membran under dammen, samt til materialvalg, utforming og plassering av kummen, dersom direktoratet opprettholder tillatelsen. Miljødirektoratet bes om å kreve overvåking av antimon og sink, og sette grenseverdier for disse.

Klagen fra Asker Elveforum Asker Elveforum klager på Fylkesmannens vedtak fordi det ikke oppnås nullutslipp av bly til Neselva. De mener den tekniske løsningen ikke er tilstrekkelig, og at miljørisikovurderingen for Neselva ikke fremgår av saksdokumentene. Elveforumet mener videre at effekten på laks og ørret i Neselva ikke er beskrevet. De stiller også spørsmål ved om den frivillige innsatsen ved anlegget vil kunne følge opp kravene Fylkesmannen har stilt.

Asker Elveforum har kommentarer og spørsmål til den tekniske løsningen og til miljørisikovurderingen. Elveforumet stiller følgende spørsmål:

- hvordan grenseverdien på 5 μg/L bly er satt og hvordan denne skal defineres mht. vannføring og nedtapping før regnskyll.

- om det er mulig å ha kontinuerlig overvåking for å fange opp høye konsentrasjoner. - om det kan benyttes alternativt vann til snøproduksjon, i og med at vanndammen

kan inneholde bly. - om vann av høy blykonsentrasjon i kummen vil pumpes ut før neste regnskyll.

4

- hvordan akutt forurensning skal kunne avdekkes. - om målefrekvensen kan økes og det kan tas prøver i bekken nedstrøms anlegget. - om deler av anlegget kan legges under tak for å redusere avrenning.

Fylkesmannens vurdering av klagene Fylkesmannen mener at fordelene ved skytebanen er større enn ulempene, og at tillatelse etter forurensningsloven derfor skal gis. Ifølge Fylkesmannen vil ikke skytebanen medføre uakseptabel forurensning dersom banen driftes i tråd med vilkårene stilt i tillatelsen. Fylkesmannen mener at vilkårene vil bidra til at skytebanen ikke vil redusere den biologiske og økologiske funksjonen i området i nevneverdig grad. I oversendelsen av klagen fremhever Fylkesmannen følgende:

- Avrenning fra skytebanen: grenseverdien for bly i vann (5 µg/L) er satt til halvparten av

drikkevannsforskriftens grenseverdi (10 µg/L). Eventuelle overskridelserkrever at aktiviteten ved banen må stanses og avbøtende tiltak iverksettes.

alt overflatevann som kommer i kontakt med blyholdig avfall skal føres tilen sedimentasjons- og prøvetakingskum.

- Spredning av blyforurensning til vassdraget og i grunnen: NVE støtter tiltakshavers konklusjon om å ikke legge tett duk i

vanndammen. En slik duk kan gi fare for skader på anlegget fordi grunnvannvil presses opp i dammen.

hyppigere prøvetaking enn hver 3. måned anses foreløpig som en urimeligkostbar løsning i forhold til nytteverdien.

tiltakshaver må selv vurdere behovet for ugjennomtrengelig dekke understandplass.

skal følges opp med tilsyn.- Konsekvenser for det biologiske mangfoldet:

overvåkingsprogram og avbøtende tiltak vil forhindre avrenning tilvassdraget. Fylkesmannen anser det derfor ikke som nødvendig eller rimeligå kreve ytterligere miljørisikovurdering for avrenning til Neselva.

prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 er lagt til grunn gjennom vilkårenestilt i tillatelsen, basert på vurderinger fra fagkyndige og kunnskap omområdet.

- Forhold til gjeldende reguleringsplan: trafikk er veid inn i beslutningsgrunnlaget for reguleringsplanen som ble

stadfestet av Klima- og miljødepartementet. Departementet mente ved stadfestelsen av reguleringsplanen at

reguleringsplanen på en tilfredsstillende måte ivaretok sikkerheten vedanlegget.

Oppsettende virkning Det følger av forvaltningsloven § 42 at klageinstansen kan avgjøre at et vedtak ikke skal settes i gang før klagefristen er ute eller klagen er avgjort (oppsettende virkning), og at det kan settes vilkår for utsettingen. Oppsettende virkning er i første rekke aktuelt i saker der oppstart av tiltaket vi gi irreversible konsekvenser som gjør klagemulighetene lite reelle. Klagesaken ble oversendt til Miljødirektoratet fra Fylkesmannen i brev 18. januar 2017. Miljødirektoratet ga ikke klagen oppsettende virkning, fordi drift av banen i perioden saken er under klagebehandling etter vår vurdering ikke vil medføre nevneverdige

5

irreversible miljøkonsekvenser. Vi viser til at det er den langsiktige blyforurensningen fra skytebanen som er det sentrale vurderingstemaet i denne saken. Miljødirektoratets vurdering Som klageinstans skal Miljødirektoratet se til at Fylkesmannen har fulgt de lover, forskrifter og saksbehandlingsregler som gjelder på området. Miljødirektoratet kan under behandling av klagen prøve alle sider av Fylkesmannens vedtak, også de skjønnsmessige vurderingene Fylkesmannen har gjort, jf. forvaltningsloven § 34.

Forurensning er i utgangspunktet forbudt, jf. forurensningsloven § 7 første ledd. Når forurensningsmyndigheten skal avgjøre om tillatelse til forurensning skal gis, skal den legge vekt på forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven § 11 siste ledd. Videre følger det av forurensningsloven § 11 fjerde ledd at forurensningsspørsmål skal søkes løst under ett og på grunnlag av oversiktsplaner og reguleringsplaner. Som en del av vurderingen etter forurensningsloven § 11 skal det også foretas en vurdering av om det konkrete tiltaket vil virke inn på om miljømålet i vannforekomsten nås eller ikke, jf. vannforskriften § 12. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal avgjørelsen også vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12.

I kommunens reguleringsplan for det aktuelle tiltaksområdet, stadfestet av Klima- og miljødepartementet 29. juni 2015, er området avsatt til skianlegg og skiskytterbane. Vi legger til grunn at miljøulemper knyttet til økt trafikk som følge av skiskytteranlegget, samt trafikk- og parkeringskapasitet i Vestmarkveien og ved skiskytteranlegget, ble vurdert ved utarbeidelsen av reguleringsplanen. Utredningen av sikkerhet ved området i konsekvensutredningen har blitt vurdert av politiet og er ikke relatert til forurensningsfare.

Etter en samlet vurdering finner Miljødirektoratet å kunne stille seg bak konklusjonen i Fylkesmannens vedtak om tillatelse, og det meste av innholdet i dette vedtaket. Når de forurensningsmessige ulempene ved skiskytterbanen sammenholdes med fordeler og ulemper tiltakene vil medføre, er det vårt syn at vedtaket om tillatelse opprettholdes, men med en del skjerpende vilkår. At vi finner grunn til å skjerpe enkelte vilkår skyldes at det er forhold ved saken som etter vårt syn tilsier en særlig forsiktighet for å forhindre uakseptabel blyforurensning av grunn, overflatevann og grunnvann. Vi viser til at beboere i området har drikkevannsbrønner som eneste mulige drikkevannskilde. Videre skal det produseres og spres kunstsnø fra potensielt blyforurenset vann fra dammen anlagt like nedenfor skiskytterbanen. I tillegg vil avrenning fra dammen ledes til Haugsvollbekken og dens resipient Stokkerelva som tre km nedstrøms leder inn i Årstad naturreservat. Med bakgrunn i at tiltakshaver ikke er en profesjonell aktør, har vi i denne saken funnet grunn til å spesifisere de skjerpede vilkårene noe nærmere i form av stille spesifikke krav som minst må oppfylles. Vi understreker at dette nettopp er minimumskrav, og at tiltakshaver er ansvarlig for å gjøre ytterligere tiltak dersom dette er nødvendig for å unngå forurensning.

Vurdering av potensialet for blyutslipp Bly er et svært giftig stoff som kan gi mange alvorlige effekter i mennesker og dyr. Stoffet står på listen over prioriterte miljøgifter der det er nasjonal målsetning om at utslipp skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2020.

Blyprosjektilene som brukes på skytebanen består av en blylegering med noen få prosent antimon (Sb). Hylsene rundt ammunisjonen består av en kobber- og sinklegering med inntil

6

38 % sink. Tomhylser kan inneholde blystøv og medføre blyavrenning dersom de ikke fjernes fra bakken. Avfyring av skudd medfører også utslipp av små mengder blydamp og fine blypartikler, ifølge klagernes vedlagte dokumentasjon om Fossum skiskytteranlegg (KConsult, 2015). Dersom det avfyres 400 000 skudd per år med en legering av 2,52 g bly (97 %) og 78 mg Sb (3 %) per prosjektil, vil det til sammen benyttes like i overkant av 1 tonn bly og 31,2 kg Sb per år ved Franskleiv skiskytteranlegg.

Bruk av elektroniske blinker og kulefangere gjør at mesteparten av blyprosjektilene vil fanges opp bak skyteskivene. En betydelig mindre andel prosjektiler vil treffe metalloverflate, med påfølgende fragmentering og rikosjettering, enn ved bruk av tradisjonelle selvanvisere. Betongdekket ved blinkene skal også jevnlig støvsuges for blyrester. Ifølge tiltakshavers vedlagte opplysninger fanges mesteparten av kulene i kulefangerne, mens en liten andel av skuddene treffer metalloverflate. Etter befaring på anlegget mener vi at dette ser ut til å være et sannsynlig anslag. Vi legger til grunn at den helt dominerende andelen av det årlige ca. 1 tonn blyet og 31,2 kg antimonet i prosjektilene ender opp i kulefangerne.

Vurdering av avrenning av bly fra skytebanen Foran skyteskivene er det 1 meter med betongdekke før en membran på 4 x 54 m som skal føre avrenning av blyfragmenter og blystøv til en sandfangskum noen meter til side og nedstrøms for membranen. Lengden og bredden på membranen er besluttet av tiltakshaver.

I rapporten "Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov knytt til grunnforureining ved skytebaner" (Forsvarsbygg, 2014) vises det til målinger ved skiskytteranlegget på Skjerve, Voss, der det ble funnet metallfragmenter spredt 8-9 m foran og 5-10 m til side for skyteskivene (selvanvisere). Etter vårt syn er 4 m med membran sannsynligvis utilstrekkelig for å fange opp alle blyfragmenter og blystøv rikosjettert fra stålrammen rundt de elektroniske blinkene ved Franskleiv skiskytterbane. Basert på informasjonen i den ovennevnte rapporten og opplysningene i saken ellers, mener vi at det er behov for å anlegge vanntett membran med en bredde på minst åtte meter ut fra betongdekket ved målskivene for å minimere risiko for spredning av bly. En tilstrekkelig membran er i denne saken særlig viktig på grunn av blys giftighet og de langsiktige og potensielt betydelige negative miljøkonsekvensene som kan oppstå dersom bly spres fra skytebanen og ut i dammen og området rundt.

Standplass består av betongdekke. Foran standplass er det anlagt et 1,5 meters nedsenket betongdekke. Gjennom et internkontrollsystem har tiltakshaver etablert rutiner for manuell oppsamling av tomhylser, og gjenliggende tomhylser skal samles opp av en kostemaskin på bart føre. Fylkesmannen har stilt krav om tett dekke ved standplass, og mener at tiltakshaver selv må vurdere behovet for ugjennomtrengelig dekke under standplass. Samtidig stiller Fylkesmannen krav om at alt potensielt blyforurenset vann, inkludert vann som har vært i kontakt med tomhylser og finpartikulært blystøv, ledes til en sedimentasjons- og prøvetakingskum. Slik standplass er utformet i dag, kan vi ikke se at vann som har vært i kontakt med tomhylser og blyforurensning fra avfyring ledes til en kum.

Resultater fra undersøkelser ved Fossum skiskytteranlegg (KConsult, 2015) påviser tydelig blyforurensning av grunnen to meter bak og fire meter foran standplass. Forurensningen antas i rapporten å skrive seg fra tomhylser og utstrømningsprodukter (blydamp og fine blypartikler). Forskjeller i utforming og rutiner på Fossum og Franskleiv skiskytteranlegg

7

gjør det imidlertid vanskelig å sammenlikne forurensningssituasjonen ved standplass. Likevel mener vi at undersøkelsene ved Fossum og opplysningene i saken ellers i tilstrekkelig grad sannsynliggjør at også området foran og bak standplassen ved Franskleiv skiskytterbane risikerer å bli blyforurenset slik den er utformet per i dag. Derfor er det etter vår oppfatning nødvendig å spesifisere utformingen av standplass for å få kontroll på tilførsel av potensielt blyholdig vann fra standplass til vanndammen. Basert på informasjonen fra Fossum mener vi at det må anlegges en vanntett membran langs hele standplassen med en bredde på minst fire meter foran og minst to meter bak standplass for å fange opp potensielt blyholdig avrenning herfra. Avrenningen skal føres til en egen sedimentasjons- og prøvetakingskum dimensjonert for avrenningen fra standplass.

Vurdering av sedimentasjons- og prøvetakingskummen Sandfangskummen som anlagt ved skyteskivene er på 1 m3. Ifølge tiltakshaver er dette vanlig kumstandard. Det synes ikke å være gjort beregninger for å undersøke om kummens dimensjonering er tilstrekkelig for å kunne håndtere vannmengder ved sterk vannføring uten at avrenning utenom kummen forekommer. Fylkesmannen har stilt krav om at kummen må utformes slik at vannet får tilstrekkelig oppholdstid for at forurensede partikler sedimenteres før vannet føres videre til dammen. Tiltakshaver mener imidlertid at det er unødvendig med lang oppholdstid for vannet i kummen, fordi blys egenvekt gjør at det raskt vil synke til bunnen. Kummens dimensjonering med tanke på dens funksjon som sedimenteringsbasseng for blyfragmenter og partikulært bundet bly har derfor tilsynelatende ikke blitt vurdert av tiltakshaver.

Vi mener at plasseringen av kummen er hensiktsmessig, og vi ser det ikke som nødvendig å stille krav til materialvalg av kummen. Det er imidlertid vårt syn at det knytter seg en ikke ubetydelig usikkerhet til om dimensjoneringen av kummen er tilstrekkelig til å hindre avrenning av blyforurenset vann. Vi stiller derfor vilkår om at tiltakshaver skal beregne om kummen er tilstrekkelig dimensjonert for å oppfylle sitt formål, og sende disse beregningene til Fylkesmannen for videre oppfølging. Vi forutsetter at Fylkesmannens følger opp beregningene i kraft av å være myndighet for skytebanen. Vi legger til grunn at Fylkesmannen da vurderer hvorvidt dimensjoneringen av sandfangskummen ved skyteskivene er tilstrekkelig for å fange opp vann ved sterk vannføring, og vurderer dens funksjon som sedimenteringsbasseng for bly.

Fylkesmannen har stilt krav om at det tas én årlig sedimentprøve, og vannprøver minimum hver 3. måned fra kummen det første driftsåret. For å fremskaffe informasjon om mengdene partikkelbundet bly og bly løst i vannfasen i kummen, mener vi bly bør analyseres i både ufiltrerte og filtrerte vannprøver. Grenseverdien satt av Fylkesmannen (5 µg/L) vil gjelde for filtrerte vannprøver. Vi støtter Fylkesmannen i at prøvetaking hyppigere enn hver 3. måned foreløpig anses som urimelig kostbart i forhold til nytteverdien. Vi forutsetter at Fylkesmannen basert på resultater fra 2018 vurderer videre prøvehyppighet av vann i kummen.

Risikovurdering av spredning av bly til omgivelsene og grunnvann

Dammen Dammen utgjør en miljørisiko både på grunn av fare for spredning av potensielt blyforurenset kunstsnø på stadion og i lysløype, og som følge av spredning av potensielt blyforurenset vann fra dammen til Haugsvollbekken og Neselva. I lys av dette mener vi at det skal tas en årlig vannprøve av dammen for å vurdere miljørisikoen den utgjør. I tillegg

8

er det vårt syn at sedimentene i dammen skal overvåkes gjennom prøvetaking hvert 3. år.

Grenseverdien satt av Fylkesmannen (5 µg/L) er basert på risiko for helse gjennom inntak av blyholdig drikkevann. Vi anser imidlertid risikoen knyttet til spredning av bly fra dammen hovedsakelig å være miljørelatert med hensyn til miljøkvalitet i Haugsvollbekken. Derfor endrer vi grenseverdien for dammen til vannforskriftens AA-EQS-verdi (annual average environmental quality standard) for bly i ferskvann, på 1,2 µg bly/L. Dersom sedimenteringskummen fungerer som forutsatt vil dette være uproblematisk å oppnå. En overskridelse av 1,2 µg bly/L (filtrerte vannprøver) krever at Fylkesmannen varsles slik at hensiktsmessige avbøtende tiltak kan iverksettes i samråd med Fylkesmannen.

Det skal produseres kunstsnø av vann fra dammen som er anlagt nedstrøms skytebanen. Det fins ikke kommunalt vann i området. Uttak av vann fra Haugsvollbekken for snøproduksjon ville fått negative konsekvenser for vannføringen, og anses derfor ikke som et alternativ til vannkilde for snøproduksjon. I planbeskrivelsen oppgis det et behov for 5440 m3 (5 440 000 L) vann for å produsere snø som vil dekke stadion og lysløype. Bruk av vann til snøproduksjon med en konsentrasjon på 1,2 µg bly/L vil spre en samlet mengde på 6,5 g bly gjennom kunstsnø i sesongen. Vi anser dette som forurensning uten nevneverdig betydning som ikke vil medføre negative konsekvenser for beitedyr eller for naturmangfoldet i området. Vi mener at snøproduksjon av vann fra dammen er uproblematisk hvis vilkårene i tillatelsen overholdes og vi setter derfor ingen ytterligere grenseverdier for blyinnhold i vannet brukt til snøproduksjon.

Haugsvollbekken og Neselva Vannprøver av Haugsvollbekken, tatt i juni 2015, tyder på at det ikke er andre aktive kilder til nevneverdig blyforurensning i området. Lav pH og høyt innhold av organisk karbon (TOC) øker faren for utlekking av bly til grunn og resipienter. Resultatene av disse to parameterne i Haugsvollbekken tilsier at faren for utlekking av bly er mindre enn fryktet, fordi bekken har en relativt høy pH (pH 7,4-7,5) og normal konsentrasjon av TOC (3,5 til 4,3 mg/L).

Fylkesmannen har i tillatelsen lagt til grunn prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12. Vi er enig med Fylkesmannen i at det ikke er nødvendig med ytterligere miljørisikovurdering for Neselva, i og med at overvåkning og avbøtende tiltak skal forhindre avrenning av bly til vassdraget. Imidlertid informerer både tiltakshaver og grunneiere i området om tilstedeværelse av brunørret i Haugsvollbekken. Risiko for brunørret er tilsynelatende ikke vurdert av Fylkesmannen, da brunørret ikke er omtalt i konsekvensutredningen i saken (Multiconsult 2014). Vi mener derfor at det er behov for å prøveta Haugsvollbekken. Prøvetakingen skal foretas årlig i en treårsperiode når tilførselen av vann fra dammen er som høyest. Resultatene skal rapporteres årlig til Fylkesmannen. Blykonsentrasjonen i bekken bør ses opp mot referanseverdien fra 2015 (0,006 µg bly/L).

Grunnvannet Grunneierne er bekymret for forurensning av drikkevannet sitt gjennom infiltrasjon av blyholdig vann fra dammen og gjennom avrenning og infiltrasjon av blyholdig vann fra skytebanen. Fylkesmannen har stilt krav om årlig grunnvannsprøvetaking og at overskridelse av 5 µg bly/L i grunnvannet medfører at aktiviteten ved banen må stanses og avbøtende tiltak iverksettes. Som det fremgikk ovenfor, har vi funnet grunn til å sette ny grenseverdi for dammen (1,2 µg bly/L). Dette medfører lavere risiko for forurensning også for grunnvannet.

9

I notatet "Skiskytterbane og forurensning" (Multiconsult, 2014) beskrives det at rombeporfyr, som berggrunnen i området består av, kan inneholde sprekker og hulrom slik at overflatevann kan infiltrere grunnvann. I samme notat antas det imidlertid at grunnvannet i området er nokså lite følsomt for påvirkning fra overflatevann, på grunn av tilstedeværelsen av flere større og mindre bekker, samt at myrlendt terreng i området viser at grunnen er nokså tett slik at nedbør hovedsakelig dreneres bort som overflatevann.

Tiltakshaver og NVE beskriver at det ved gravearbeidet i anleggsfasen ble observert flere kildeutspring i området der den kunstige dammen er anlagt. Fagkyndige ved NVE mener derfor at det under en eventuell duk i bunnen av dammen lett vil oppstå vanntrykk med fare for skader på anlegget. NVE støtter tiltakshavers beslutning om ikke å anlegge duk under dammen. I lys av dette finner vi ikke grunn til å stille vilkår om membran på bunnen av dammen.

Vi mener at tiltak mot blyforurensning i grunnvann må skje på et tidligere tidspunkt enn ved overskridelse av grenseverdien satt av Fylkesmannen (5 µg bly/L). Foreliggende informasjon om området tilsier ikke at vi kan konkludere med at grunnen er tett, og vi baserer vår vurdering på at overflatevann vil infiltrere grunnvannet. Vi stiller derfor krav om at det gjøres en årlig vurdering av om konsentrasjonen av bly i grunnvannet er stigende eller stabil. Dersom blymengden i grunnvannet øker1 skal Fylkesmannen varsles og avbøtende tiltak iverksettes. En første grunnvannsprøve skal tas så raskt som mulig i 2018.

Antimon og sink Grunneierne ønsker overvåking av og grenseverdier satt også for antimon (Sb) og sink. I Bærum kommunes forslag til prøveprogram er analyse av Sb og sink i kumvann og grunnvann inkludert. Vi mener det må analyseres for disse to tungmetallene i vannprøvene også fra dammen og Haugsvollbekken. Vi ser foreløpig ikke behov for å sette grenseverdier for Sb og sink, fordi det forventes kun små utslippsmengder av disse tungmetallene. Imidlertid kan Fylkesmannen basert på fremtidige prøvetakingsresultater vurdere behovet for fastsettelse av grenseverdier for Sb og sink.

Konklusjon Miljødirektoratet opprettholder Fylkesmannens vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Franskleiv skiskytteranlegg. Samtidig tar vi klagene delvis til følge i form av at vi skjerper og presiserer enkelte vilkår i tillatelsen. Med de endrede vilkårene om oppsamling av potensielt blyforurenset avrenning og overvåking av forurensning, vil drift av skiskytterbanen etter vår vurdering ikke medføre fare for uakseptabel forurensning. Ved overskridelse av grenseverdiene for bly i kummene eller dammen, eller påvisning av økende årlig blykonsentrasjon i Haugsvollbekken eller grunnvannet, skal Fylkesmannen varsles og avbøtende tiltak iverksettes.

Vedtak Miljødirektoratet opprettholder Fylkesmannen i Oslo og Akershus' vedtak, men skjerper og presiserer enkelte av vilkårene i vedtaket om tillatelse. Dette gjelder følgende punkter i Fylkesmannens vedtak:

1Med økning mener vi en økning som kan anses som reel etter at man har tatt hensyn til naturlig variasjon i prøven og usikkerheten i analysen.

10

- 3.3 Membran med oppsamling av vann fra skytebanen o Membranen for oppsamling av blyforurensning utover fra betongdekket ved

skyteskivene skal utvides fra dagens 4 meter slik at den går minst 8 meter utfra betongdekket. Ytterligere utvidelse skal gjøres dersom det er nødvendigfor å unngå forurensning.

o Det skal anlegges en vanntett membran minst 4 meter foran og minst 2meter bak standplass. Avrenning fra denne vanntette membranen skal førestil en egen sedimenterings- og prøvetakingskum som skal prøvetas på liklinje med kummen ved skyteskivene.

o Det skal foretas beregninger for å undersøke om dimensjoneringen avkummen ved skyteskivene er tilstrekkelig for å romme vannmengder vedsterk vannføring. Dette for å hindre avrenning utenom kummen. Resultateneav beregningene av om kummens dimensjonering er tilstrekkelig til åfungere som sedimentasjonsbasseng for blyfragmenter og partikulærtbundet bly skal sendes Fylkesmannen for videre oppfølging.

- 5 Utslipp til vann og grunn og 6 Utslippskontroll og måleprogram o Det skal tas representative vannprøver i sedimentasjons- og

prøvetakingskummen ved skyteskivene minimum hver 3. måned i 2018. Bådeufiltrerte og filtrerte vannprøver skal analyses for bly, antimon og sink. Vedoverskridelse av en grenseverdi på 5 µg bly/L skal Fylkesmannen varsles ogavbøtende tiltak iverksettes. Det skal i tillegg tas en årlig sedimentprøve foranalyse av bly, antimon og sink. Basert på resultatene fra 2018 vilFylkesmannen vurdere videre prøvehyppighet.

o Det skal årlig tas en representativ vannprøve i dammen for analyse av bly,antimon og sink (filtrert prøve). Ved overskridelse av en grenseverdi på 1,2µg bly/L skal Fylkesmannen varsles og avbøtende tiltak iverksettes. Det skali tillegg tas en sedimentprøve i dammen hvert 3. år.

o Det skal årlig tas en vannprøve av Haugsvollbekken når tilførselen av vannfra dammen er som høyest. Vannprøven skal analyseres for bly, antimon ogsink (filtrert prøve). Resultatene av blykonsentrasjonen skal ses opp motreferanseverdien tatt i 2015 (0,006 µg bly/L). Ved økning av årligblykonsentrasjon i bekken skal Fylkesmannen varsles og vurdere å kreveavbøtende tiltak.

o Det skal årlig tas en grunnvannsprøve for analyse av bly, antimon og sink(filtrert prøve). Dersom den årlige blykonsentrasjonen i grunnvannet erstigende skal Fylkesmannen varsles og avbøtende tiltak iverksettes. Enførste grunnvannsprøve skal tas så raskt som mulig i 2018.

- 9 Rapportering til Fylkesmannen o Ved overskridelse av grenseverdiene i kummen (5 µg bly/L) eller dammen

(1,2 µg bly/L) skal avbøtende tiltak iverksettes og Fylkesmannen varsles.Påvisning av økende2 blykonsentrasjon i bekken eller grunnvannet skalrapporteres til Fylkesmannen omgående og avbøtende tiltak iverksettes.

o Alle resultatene fra prøvetaking (kum, dam, bekk og grunnvann) skalrapporteres årlig til Fylkesmannen. Basert på tre års overvåkning kanprøvetakingsprogrammet vurderes på nytt og Fylkesmannen kan beslutteendringer i f.eks. prøvetakingshyppighet.

2Med økning mener vi en økning som kan anses som reel etter at man har tatt hensyn til naturlig variasjon i prøven og usikkerheten i analysen.

11

Hjemmel for vårt vedtak er forvaltningsloven § 34 fjerde ledd. Vårt vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Hilsen Miljødirektoratet

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur

Marit Kjeldby Thomas Hartnik Avdelingsdirektør seksjonsleder

Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-Boks eller Digipost på www.norge.no.

Kopi til: Asker Elveforum c/o Unn Orstein, Billingstadsletta

25 1383 ASKER

Bærums skiklubb Postboks 81 1339 VØYENENGA Lars Holo Vestmarkveien 198 1341 SLEPENDEN Bærum kommune 1304 SANDVIKA Advokatfirmaet Seland Orwall DA Postboks 1938 Vika 0125 OSLO

bfk.no Side 1 av 2

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postadresse: Postboks 3563 NO-3007 Drammen

Besøksadresse: Hauges gate 89, Drammen E-postadresse postmottak@bfk.no

Telefon +47 32 80 85 00

Bankkonto 2200.07.13523 Foretaksregisteret NO 964 951 373

Avgrunnsdalen - gnr 15 bnr 10 - Hurum kommune - detaljregulering - offentlig ettersyn - uttalelse om kulturminner

Vi viser til offentlig ettersyn av planforslag for Avgrunnsdalen i Hurum kommune, jamfør pbl § 12-10. Dette er en kulturminnefaglig uttalelse til planforslaget.

Kort om planen Planområdet er på cirka 700 daa og er avsatt til fremtidig idrettsanlegg i kommuneplanens arealdel. Formålet med planen er å regulere gnr 15 bnr 10 til skytebane og tilrettelegge for aktiviteter som ikke gir ulemper eller skadevirkninger for viktige hensyn som friluftsliv, biologisk mangfold, forurensing, nabohensyn, etc.

Arkeologiske kulturminner Utviklingsavdelingen i Buskerud fylkeskommune har gjennomført arkeologisk registrering i deler av det planlagte reguleringsområdet. Det er ikke påvist automatisk fredete arkeologiske kulturminner innenfor plangrensen. Videre mener vi at hensynet til automatisk fredete kulturminner er tilstrekkelig ivaretatt gjennom planens reguleringsbestemmelser. Vi har derfor ingen merknader til planen.

Bygningsvern og etterreformatoriske kulturminner Vi har ingen merknader til planforslaget når det gjelder verneverdige bygninger eller andre etterreformatoriske kulturminner.

Med vennlig hilsen

Turid Kolstadløkken Lars Hovland fylkeskonservator rådgiver arkeologi

Hurum kommune Att. Hiwa Suleyman Nordre Sætrevei 1 3475 Sætre

Vår dato: 18.01.2019 Vår referanse: 2017/16615-11 Våre saksbehandlere: Deres dato: 15.11.2018 Deres referanse: 17/2394 Lars Hovland, tlf. 32 80 86 64

Tora Flovik Aune, tlf. 32 80 88 18

UTVIKLINGSAVDELINGEN

Side 2 av 2

Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur

Hvis du ønsker å svare elektronisk: www.bfk.no/edialog (kan også benyttes til sensitive opplysninger). Eventuelt www.bfk.no – under kontakt oss.

Kopi til: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Statens vegvesen Region Sør Serviceboks 723 4808 ARENDAL

Fra: Bjørn Hagen (Bjorn.Hagen@akh.no)Sendt: 15.01.2019 21:50:27Til: Postmottak.Plan-ByggKopi:

Emne: Høringssvar avgrunnsdalenVedlegg: IMG_0637.JPG;IMG_0638.jpg;IMG_0573.JPG

HeiSender over ett høringssvar til planutvalget ang sak 64/18Avgrunnsdalen.

MvhBjørn HagenEkveien 33480 Filtvet91398635

Videresendt melding:Fra: Kaja Hagen <mailto:kaja.hagen34@gmail.com>Dato: 15. januar 2019 kl. 20:54:16 CETTil: Bjørn Hagen <mailto:bjorn.hagen@akh.no>Emne: Fwd:Høringssvar sett med jeger øyne.

Jeg har jaktet elg i og på området nord for Avgrunnsdalen i 25 år.I 1998 hadde vi en episode der jeg ble skutt etter. Det var et medlem av HSSK, som var i Avgrunnsdalen og skøyt på blink. Det stodskrevet i reglementet at det var skyting forbudt fra 1.10 til 31.10 pga. elgjakt. Det var også skiltet ved bommen angående forbudet.Oppsatt av kommandanten på Oscarsborg. Vi anmeldte saken.

Dette er en bekreftelse på anmeldt forhold. Selve anmeldelsen er borte politiets arkiv. Dette utgjorde en stor fare for jaktlaget somutnyttet ressursene på sine eiendommer. Ved en eventuell elgjakt fremover i tid vil det omfatte alle eiendommene nord forAvgrunnsdalen, ikke bare gårdsnummer 15 / bruksnummer 10 pga. sikkerhet. Angående gjerding av området, så må vi se i forhold tildet eksisterende gjerde som er der per i dag. Hvis man følger gjerde så ser man at dyr har hengt på gjerde, og det utsetter dyrene forlidelser. En eventuell større inngjerding vil i tillegg til lidelser dele av området på lik linje som på E134 deler Hurum i dag, men dogmindre skala. Området vil bli totalt ubrukelig som jaktterreng. Ser man på deres illustrasjonsplan ønskes det å anlegge leirduebanermot vestre side av dalen. Her har elgen ofte vinterbeite, og det er her vi skyter ca 50% av dyrene våre. En sikkerhetsfaktor er jo nåruvedkommende kommer inn fra Rødbymyrene fra vest,

da går man rett inn i sikkerhetssonen til banene. Se det skraverte feltet på bildet.

I deres vedlegg 3, presentasjon av planforslaget punkt 2.3.1. Samt arkeologisk rapport fra Buskerud fylkeskommune, står det angkulturminner at det henvendes til arkeologisk rapport av 17.08.18 at planen ikke har noen konsekvenser for kulturminner/kulturmiljø.Og si at det er ikke kulturminner i området er feil.

Det er flere tilfeller av byggverk som dette, men jeg har bilde av denne ene "vollen". Selvfølgelig skal vi ha baner for skyting, menhvorfor skal vi ha to store anlegg liggende med 600 meter mellomrom? Etter deres skisse så ønskes det og skytes på 350 meter hold.Jeg har tidligere skissert løsning av fuglemyr skytebane, hvor den kan utvides med med (to leirdue baner, en kortholds pistolbane,samt en rifle bane med 350 meters hold). Den siste nevnte banen legger beslag på 200 meters banen ved bruk, mens de andre eruavhengig med hverandre. Jeg har også skissert avrenningsbasseng i Fuglemyr. På Fuglemyr faller dette avrenningsbassengetnaturlig i terrenget, mens i Avgrunnsdalen er utløpet mot Kastebekken nærmest flatt og kostbart mtp og få høyde til etavrenningsbasseng. Når det gjelder tunge metaller har den tidligere eier av dalen så fremgår dette av rapporter som ligger iplanforslaget fra Asplan Viak fra 2006 og fra Cowi i 2012, samt brev fra fylkesmannen ang. inngrep og tiltak av avrenning av tungemetaller. Der fremgår det at de råder til og la massene i dalen ligge urørt. Man stiller seg spørsmål om hvorfor man skal ha flereskyteanlegg. Det må da være best løsning og samarbeide og utvikle et anlegg. Plan skissen viser en bane på 500 meters hold. Dettevil forringe bakgrunnen og marka ytterligere ved at man må hever børsepipen opp og sikkerhetsavstanden nordover må økesytterligere. Skissen viser også pistolbane / leirduebane på østsiden av dalen, når dette brukes kan man av sikkerhetsmessige grunnerikke bruke langholdsbanen. Dermed har man en disens for brukerne langt mer enn hva det er/kan bli på Fuglemyr.

Mvh Jaktleder i Rødby jaktområdet, Bjørn Hagen

E-postadresse: fmovpost@fylkesmannen.no Sikker melding: www.fylkesmannen.no/melding

Postadresse: Pb 325 1502 Moss

Besøksadresse: Moss: Vogts gate 17 Drammen: Grønland 32 Oslo: Tordenskiolds gate 12

Telefon: 69 24 70 00 www.fylkesmannen.no/ov

Org.nr. 974 761 319

Vår dato: Vår ref:

09.01.2019 2019/4958

Deres dato:

15.11.2018

Deres ref: 2017/2394

Saksbehandler, innvalgstelefon

Marte Hakavik Braarud, 32 26 66 41 Hurum kommune Nordre Sætrevei 1 3475 SÆTRE

Hurum kommune - Uttalelse til høring og offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan for skytebane - Avgrunnsdalen

Fylkesmannen viser til brev av 15. november 2018 med offentlig ettersyn av reguleringsplan for Skytebane i Avgrunnsdalen. Hensikten med planen er å legge til rette for skytebane med tilhørende anlegg og grønnstruktur. Planforslaget åpner for bygging av skytehall på inn til 875m2.

Eiendommen har over flere år og fram til 2003 vært i bruk av forsvaret til ulike typer skytebaner. Planområdet er på ca 700 daa og er avsatt til fremtidig idrettsanlegg i gjeldende Kommuneplan for Hurum 2015 – 2027. Videre er eiendommen omfattet av gjeldende reguleringsplan Fuglemyr og Avgrunnsdalen, hvor området er avsatt til skytebane.

Vi uttalte oss til varsel om oppstart av planen 26. oktober 2017, der vi ba om at forhold knyttet til naturmangfold, landskap, friluftsliv, støy og forurensing blir tilstrekkelig ivaretatt i tråd med nasjonale føringer.

Fylkesmannen anser planarbeidet til å være tilfredsstillende utredet, der det er utarbeidet rapporter til de fleste overnevnte forholdene. Vi har følgende kommentarer knyttet til støyforhold og forurensing:

Støy Fylkesmannen anser utarbeidet støyrapport til å tilfredsstille kravene for beregning av støy for skytebane etter Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Beregningene viser at ingen støyfølsomme bygg får støybelastning over grenseverdiene for gul eller rød støysone. Videre er det positivt at det er satt begrensing for skytetider i planbestemmelsene i tråd med retningslinjens anbefalinger.

Rapporten viser videre at det er ca 800 daa utenfor planområdet som har høyere støybelastning enn anbefalt grenseverdi og at det ikke er gjort andre vurderinger knyttet opp til støybelastningen for friluftsområdene. I veilederen T-1442/2016, defineres områder som er egnet til rekreasjonsaktivitet utenfor tettstedsbebyggelse som områder hvor støynivået er under Lden 40 dB. Vi viser til at områder som er vurdert til å være friområder, frilufts- og rekreasjonsområder for befolkningen er stillet er en viktig verdi. I tabell 2 i veilederen er støygrenser i ulike typer friområder, frilufts- og

Side: 2/2

rekreasjonsområder og stille områder satt opp. For skytebaner er anbefalt ekvivalent støygrense satt til Lden 40 dB og maksimalt satt til LAFmax 60 dB. Fylkesmannen anbefaler at det sees videre på hvordan støy fra skytebanen vil kunne påvirke natur og friluftsområdene. Eventuelle avbøtende tiltak som er nødvendig for å tilfredsstille kravene bør vurderes og implementeres i planen. Forurensing Kartleggingen av forurensingen i planområde konkluderer med at det er målt høye konsentrasjoner av tungmetaller i området, samt at vannkvaliteten er påvirket. Utarbeidet rapport konkluderer med at selv om område er forurenset, er området sanert til et miljømål som tilfredsstiller bruk av området til planlagte skyteaktiviteter og friluftsliv. Rapporten anbefaler videre at forurensningssituasjonen og tilstanden til anlagt fangdam blir avklart. Fylkesmannen forutsetter at anbefalingene fra rapporten følges og at nødvendige tillatelser og konsesjoner etter forurensingsloven innhentes. Med hilsen Eli Kristin Nordsiden (e.f.) Seksjonssjef

Marte Hakavik Braarud rådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til: Buskerud fylkeskommune Postboks 3563 3007 DRAMMEN Norges vassdrags- og energidirektorat

PB 5091 Majorstuen 0301 OSLO

Statens vegvesen region sør PB 723 Stoa 4808 ARENDAL

Fra: Marit Helene Fjelltun (marit.helene.fjelltun@lier.kommune.no)Sendt: 15.01.2019 15:56:02Til: Postmottak.Plan-ByggKopi:

Emne: 15/10 Hurum - Høring og offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan for skytebane - Avgrunnsdalen -innspill fra landbrukskontoretVedlegg:

Att: Hiwa Suleyman.Hei.Det vises til høring og offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan for skytebane i Avgrunnsdalen. Landbrukskontoret hartidligere gitt en generell kommentar som omhandler biologisk mangfold i område, samt minnet om rapporten fra Cowi som omhandlerforurensning i område. Vi vil også minne om at deler av område brukes til beiteområde for husdyr, og det oppfordres til god dialogmed de grunneierne som har beiterett i område. Forslaget til reguleringsplan må videre hensynta de som driver hogst i område og somhar behov for å få kjørt ut tømmer.

Hilsen Marit H. FjelltunLandbrukskontoret for Drammen, Lier, Røyken og Hurum

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) avd. Buskerud

c/o Steinar Stueflotten Damenga 19 N-3032 Drammen

e-post: buskerud@birdlife.no internett: www.birdlife.no

Telefon: (+ 47) 913 34 123

BirdLife arbeider med fuglevern på global basis NOF er BirdLife i Norge

Hurum kommune Plan og bygg Nordre Sætrevei 1 3475 Sætre

Deres ref. Deres dato Vår ref. Dato 2017/2394 15.11,2018 SST 07.01.2019

Kommentar til «Høring og offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan for skytebane -Avgrunnsdalen»

Det vises til oversendt forslag til reguleringsplan for skytebane -Avgrunnsdalen i Hurum kommune.

NOF avd. Buskerud setter pris på at det er lagt inn hensynssoner for naturmiljø som skal ivareta viktige naturtyper og prioriterte viltområder i området, og at det skal tas spesielt hensyn til hekkeområder for nattravn.

Naturen på Hurumlandet med sitt karakteristiske småkuperte åslandskap byr på særlig gunstige forhold for den sjeldne arten nattravn. Store deler av kommunen ligger på Drammensgranitt, noe som gir opphav til et heller skrint skoglandskap med tørr, lysåpen røsslyng-bærlyng furuskog med mye berg i dagen – en naturtype som både byr på gode hekkeplasser og næringssøksområder for nattravn. Hurum er det klart beste området for nattravn i Buskerud, og er sammen med Østfold et kjerneområde for arten i Norge. Nattravn er per 2018 observert på over 70 lokaliteter i Hurum og trolig hekker det nå årlig minst 40-50 par i kommunen.

I planbeskrivelsen er det fremhevet at Rødbykollen er en sannsynlig hekkelokalitet for nattravn, og at arten er hørt spillende her i perioden 2002-2004. Her kan vi tilføye at 1-3 nattravn er blitt hørt spillende på Rødbykollen årlig i perioden 2013-2018 fra medio mai til primo juli, ref. Artsobservasjoner.no. Det er viktig å tilføye at det ikke bare er på Rødbykollen på vestsida av Avgrunnsdalen at det er nattravn. Også på Nordveståsen rett øst for Avgrunnsdalen er nattravn blitt hørt spille nesten årlig i seinere år.

At åsryggene på begge sider av Avgrunnsdalen blir markert som hensynssoner for naturmiljø, kan være gunstig for hekkende nattravn da det sannsynligvis vil begrense ferdselen i disse områdene. På den annen side vil støy fra skytebanen kunne være negativt for arten. Dette gjelder primært i hekketida fra medio mai til primo juli. Selv om nattravn er en nattaktiv fugl som spiller og driver næringssøk utenom de angitte skytetidene fra kl.9 til 21, så vil støy på dagtid trolig være negativt for arten med fare for at den vil kunne sky området. NOF avd. Buskerud ønsker derfor et forbud mot eller i det minste en sterkt begrenset skyteaktivitet i hekketida for nattravn fra medio mai til primo juli.

Med vennlig hilsen Steinar Stueflotten Leder NOF avd. Buskerud

Fra: Klokkarstua-Verket nærmiljøforum (bias@epost.no)Sendt: 16.01.2019 17:55:15Til: Postmottak.Plan-ByggKopi:

Emne: Avgrunnsdalen , høring om skytebane.Vedlegg:

Arealplanlegger Hiwa Suleyman, høringsfrist 20-01-19. Dato 16 01 19.Klokkarstua-Verket nærmiljøforum , har behandlet høringen i saken om Avgrunnsdalen , og finner ikke å gå inn på eller argumenterefor eller mot eiere eller andre relevante innspill i saken.Vi ser derimot frem til en strukturert bruk av det planlagte anlegget, til øving for politi- forsvaret og andre instanser som forsvarerNorge. Vi forventer at et anlegg i oppgradert stand, vi kunne tilby denne oppgave.

Med hilsenKlokkarstua-Verket nærmiljøforum.Jan Hansen Østli.

Postadresse Telefon: 22 07 30 00 Kontoradresse Fakturaadresse

Statens vegvesen Tollbugata 2 Statens vegvesen

Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 3044 DRAMMEN Regnskap

Postboks 723 Stoa Postboks 702

4808 ARENDAL Org.nr: 971032081 9815 Vadsø

Hurum kommune

Nordre Sætrevei 1

3475 SÆTRE

Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Region sør Henriette Foss / 48279352 17/183380-7 2017/2394 18.01.2019

Uttalelse til høring og offentlig ettersyn - forslag til reguleringsplan for

skytebane - Avgrunnsdalen - Hurum kommune

Vi har mottatt for uttale ovennevnte forslag til reguleringsplan.

Planforslaget ligger i tilknytting til kommunal veg og berører ikke riks- eller fylkesveg

direkte.

Hensikten med planarbeidet er å regulere eiendommen gnr. 15 bnr. 10 til skytebane og

tilrettelegge for aktiviteter som ikke gir ulemper eller skadevirkninger for viktige hensyn som

friluftsliv, biologisk mangfold, forurensing, nabohensyn, etc.

Vi registrerer at det skal etableres tilfredsstillende frisikt i kryss med fylkesvegene i henhold

til vegnormalene, og at dette er sikret i rekkefølgebestemmelser. Vi forutsetter at 70-sonen

på Tofteveien forlenges før skytebanen tas i bruk, slik at siktkravene som er beskrevet i

trafikkanalysen stemmer med fartsgrensen.

Statens vegvesen har ingen ytterligere merknader til planforslaget.

Plan og forvaltning

Vegavdeling Buskerud

Med hilsen

Anders O. Hagerup

Seksjonsleder Henriette Foss

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.

2

Kopi

Buskerud fylkeskommune, Postboks 3563, 3007 DRAMMEN

Fylkesmannen i Oslo og Viken, Postboks 325, 1502 MOSS