Klosterskogen barnehageÅRSPLAN 2016–2017

2

INNHOLD

INNLEDNING ..................................................................................................................... 3

DEL 1:

VISJON ................................................................................................................................ 4

MÅL ..................................................................................................................................... 5

VERDISYN .......................................................................................................................... 6

LÆRINGSMILJØ OG PEDAGOGISK LEDELSE ..............................................................7

DAGSRYTMEN ................................................................................................................... 8

ARRANGEMENTER OG FEIRINGER ............................................................................. 9

RESSURSGRUPPA KARDEMOMME .............................................................................11

ÅRSHJUL FOR BARNEHAGEÅRET ..............................................................................12

LEK .....................................................................................................................................13

FØRSKOLEGRUPPA ........................................................................................................14

DEL 2:

LEK, VENNSKAP OG RELASJONSKOMPETANSE ..................................................... 17

BARNS MEDVIRKNING ...................................................................................................19

RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER ..............................................................................20

BARNEHAGENES ARBEID MED SPRÅKMILJØET .....................................................21

BARNEHAGENES ARBEID MED DET MATEMATISKE LÆRINGSMILJØET ............21

OVERGANG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE .......................................................22

PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING ............................................ 23

KOMPETANSE UTVIKLING I KOMMUNENS BARNEHAGER .................................... 24

SAMARBEID MED FORELDRE OG FORESATTE ....................................................... 24

SAMARBEID MED ANDRE ............................................................................................. 27

3

Innledning Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Alle barnehager er pålagt å utarbeide en årsplan tilpasset lokale forhold. Årsplanen er personalets arbeidsredskap og gir samtidig informasjon til foresatte og andre om barnehagens virksomhet. Rammeplan for barnehager gir retningslinjer for hvordan personalet skal arbeide med ulike områder.

Rammeplanen gir retningslinjer for verdigrunnlaget, innholdet og oppgavene til barne­hagen. Planen legger vekt på barns medvirkning, og at omsorgs – og læringsmiljøet skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Sosial og språk­lig kompetanse samt sju fagområder er viktige deler av barnehagens lærings miljø. Målsettingene i planen er knyttet opp til hvordan personalet må arbeide for at barne­hagen skal bidra til at barna opplever, lærer og utvikler seg. Det er ikke barnehagens oppgave å utforme læringsmål for enkeltbarn. Gjennomføring av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning.

Skien kommune eier og driver 16 barnehager, lokalisert i 21 bygg. Kommunen er en aktiv barnehageeier med felles Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 som gir føringer for barnehagenes pedagogiske drift. Barnehagene har innenfor disse rammene sine ulike visjoner og profiler. Årsplanen presenter først den enkelte barnehage, deretter finner man overordna sentrale og lokale føringer og henvisninger til disse.

4

DEL 1

Visjon:

Barn i sentrum

5

Mål:

Barna i Klosterskogen barnehage skal få oppleve

gleden av å mestre samspill med andre barn i lek

I Klosterskogen barnehage er det 4 avdelinger: Kasper (1-3 års avdeling), Jesper (3-6 års avdeling), Jonatan (2-6 års avdeling) og Kardemomme (ressursgruppe). Vår visjon «Barn i sentrum» viser at vi er opptatt av å se det enkelte barn og dets behov. Ut i fra dette jobber vi mye i små grupper både avdelingsvis og på tvers av avdelingene. En gang i uken har vi aldersinndelte grupper, vi har jevnlig fellessamlinger og faste turdager.

Klosterskogen barnehage ligger i et rolig boligområde med kort vei til skogen. Vi be-nytter ofte skogen ved sykehuset og rundt fritidsparken. Vi ligger nær Gimsøyjordet, der har vi aktiviteter både sommer og vinter. Uteområdet i Klosterskogen barnehage er delt inn i tre områder, det gjør at vi har mulig-het til å skjerme barn etter behov. Området byr på ulike utfordringer, det er kupert og har ulike lekeapparater som utfordrer hele kroppen.

6

Verdisyn

Vi møter hvert enkelt barn som det er, respekterer og anerkjenner ulike behov uavhen-gig av alder, utvikling og kultur. Barnehagen skal respektere barnas valgfrihet og ulike interesser, og bidra til at alle barn kan få et godt liv.

Vi vektlegger at positivitet, glede og nestekjærlighet skal være grunnleggende i all kommunikasjon.

Vi tilbyr en barnehagehverdag som er tydelig og strukturert og som barna forstår. Vi har fast dagsrytme, og et oversiktelig inne og utemiljø.

Vi lærer barn å respektere naturen, ved å ta hensyn, være måteholden og ved gjenvin-ning.

Vi lærer barn sosiale ferdigheter som selvkontroll, grenser og å oppføre seg på en positiv, empatisk og direkte måte. Personalet er tydelige, tar ansvar og veileder barna.

7

Læringsmiljø og pedagogisk ledelse

Læringsmiljø og pedagogisk ledelse i barnehagen er et delmål fra Strategisk plan for oppvekst.

I vår barnehage har vi en tydelig struktur på dagen og uka, dette gjør at barnehagehver-dagen blir oversiktelige og trygg for barna. Vi deler også barna inn i smågrupper, for å fremme et godt lærings- og lekemiljø hvor det enkelte barn blir sett og hørt. Vi benytter dagtavle med grafiske tegn. Dette for at det skal være enklere for barna å ha oversikt over dagen.

Innholdet i barnehagen bør motivere barna til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Et synlig personale som er tydelig i sin rolle i å støtte og oppmuntre barna i leken, er med på å gi barna gode, leke- og samspills erfaringer (Rammeplanen 2011).

Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Hvor omfattende medvirkning vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barns alder og funksjonsnivå. Barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap og kjenne at de kan utøve sin selv-bestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Barn må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til andre.(Rammeplanen 2011, side 17)

8

Dagsrytmen

Barnehagen åpner Møter og hilser med navn.

Frokost/lek Barn som ønsker kan spise medbrakt niste. Vi oppmuntrer til samtale og hjelper barna i gang med lek. Vi legger opp til en rolig start på dagen.

Valg/tur/gruppetime Valg: Barna velger selv aktiviteter ut i fra valgkort. Målet er at barna skal lære å velge og å stå for sine valg. Barna får erfaring med ulike aktiviteter og blir kjent med hele barnegruppa.

Gruppetime: Barna er delt inn i faste grupper. Aktivitetene i gruppene planlegges ut i fra årshjulet for barnehageåret og barnas behov.

Tur i nærmiljøet.

Samlingstund før eller etter lunsj.

Lunsj Vi serverer smøremat i barnehagen og legger til rette for læring og sosialt fellesskap. Vi legger vekt på et sunt og variert kosthold.

Utetid Barna får muligheten for utfoldelse, lek og læring ute.

2-mat Vi serverer blant annet frukt, grønt, havregryn og knekkebrød.

Valg/lek/utelek Som nevnt over.

Barnehagen stenger Takk for i dag.

9

Arrangementer og feiringer

Vi markerer barnas bursdager. Vi har en samling hvor barnet er i sentrum. De største barna er med på å velge aktiviteter/sanger i samlingsstund. Vi serverer frukt eller noe barnet liker. De største barna kan velge en varmrett ut fra en meny.

Vi har 5 planleggingsdager i løpet av året hvor barnehagen er stengt.

I tillegg til dette er det et foreldremøte på høsten og et på våren etter behov.

Dugnad for personal, barn og foreldre på våren.

Vi følger nasjonale retningslinjer når det gjelder kosthold og prøver å fremme varierte og sunne måltider. Ved feiringer begrenser vi inntaket av søt mat.

10

Foreldrekaffe i august / september:Det arrangeres foreldrekaffe på hver avdeling.

Kunstutsilling i november: Vi stiller ut noe av arbeidet barna har gjort i løpet av høsten. Foresatte med flere er invitert.

St. Lucia m/foreldrekaffe i desember:Førskolebarna går i tog i barnehagen med hvite kjortler og lys. Barn og foresatte er hjertelig velkomne til å se på. Etterpå serverer vi boller/ lussekatter og gløgg. Feiringen foregår på morgenen.

Julegudstjeneste i desember: Vi deltar på julegudstjeneste for barnehagebarn i Gimsøy kirke. Tilbud i barnehagen til de som ikke ønsker å delta.

Nissefest i desember: Vi kler oss i nisseklær og har samling på midtrommet hvor vi ser teateret ”Snekker Andersen og Julenissen”. Etterpå spiser vi julegrøt. Nissen kommer også en tur.

Foreldrekaffe i februar/ mars:Det arrangeres foreldrekaffe på hver avdeling.

Solfest i februar/mars:Vi feirer at solen er tilbake i barnehagen ved å spille teateret «Nordavinden og sola» Det serveres istårn med bær.

Mai-fest: Vi feirer grunnlovsdagen med tog som går rundt sykehuset, etterpå er det pølser og hinderløype i barnehagen. Foresatte blir invitert.

Utkledningsfest i juni: Barna kler seg ut og vi har fest ute i barnehagen.

Friidrettsdag i juni: Vi går ned på jordet og gjennomfører ulike øvelser.

11

Ressursgruppa Kardemomme

Avdeling Kardemomme er en ressursgruppe for barn med nedsatt funksjonsevne. Gruppestørrelsen er avhengig av hvilke barn som til enhver tid går på avdelingen og hvilke behov de har, barnehageåret 2016/2017 er det 5 barn på Kardemomme. I ressurs-gruppa har vi mulighet for å gi individuelle tilpasset støtte og hjelp til barnets utvikling.

Bemanningen på avdelingen, som består av pedagogisk leder med spesialpedagogisk kompetanse, støttepedagog med spesialpedagogisk kompetanse og to assistenter/ fagarbeidere, gir barna tett oppfølging hele dagen.

I ressursgruppa legger vi vekt på å se det enkelte barn og dets muligheter og styrker. Vi tilbyr vanlige barnehageaktiviteter med hovedvekt på lek og samspill og tilrettelegger for at alle kan delta i dette.

Andre områder vi jobber med er: • Kommunikasjon• Grov- og finmotorikk• Måltider• Selvstendighet• Glede og humor

Opplegg og planer for hvert enkelt barn utarbeides i felle-skap med barnets foreldre og fagpersoner som er rundt barnet. Fagpersoner vi samarbeider med kan være spesialpedagoger fra fagenheten, PP- tjenesten, Habu, Saf, logoped, fysioterapeut og helsesøster.

12

Årshjul for barnehageåret

TIDSROM TEMA/FAGOMRÅDE

August Bli kjentBli kjent med nye barn og foresatte. Vi legger vekt på tydelige rutiner og hverdagsaktiviteter for å etablere trygghet og gruppetilhørighet.

September - 15. okt.

Antall, rom og formVi har ekstra fokus på matematikk i alle aktivitetene gjennom dagen.

15. okt. - november

Kunst, kultur og kreativitetAvdelingene utforsker ulike kunstformer. Aktivitetene har et vidt spenn, alt fra eventyr til dans og ulike formingsaktiviteter. Dette resulterer i en kunstutstilling i slutten av perioden.

Desember JulVi prøver å ha en fin og rolig tid i barnehagen, med fokus på julens innhold og tradisjoner. Vi har aktiviteter som Lucia, julegudstjeneste, juleverksted og nissefest.

15. januar - februar

Kommunikasjon, språk og tekstSpråk er et satsingsområde som vi arbeider med gjennom hele året men denne måneden har vi ekstra fokus på språkmiljøet. Vi er opptatt av bøker, eventyr, språklek, rim og regler.

Mars Etikk, religion og filosofiVi legger vekt på viktigheten av mangfold, både når det gjelder religion og hvordan vi ellers tenker. Det er viktig å ha respekt for ulikheter, samtidig som vi legger vekt på likheter.

April Natur, miljø og teknikkVi arbeider med opprydding etter vinteren og leter etter vårtegn i naturen. Vi undrer oss sammen med barna over fenomener i naturen og i teknologiens verden.

Mai Nærmiljø og samfunnVi bruker nærmiljøet ofte. Det er mange institusjoner og bedrifter rundt barnehagen, det bidrar til at barna får ulike erfaringer og kunnskap om samfunnet.

Juni/juli Kropp, bevegelse og helseVi bruker mye tid ute, både i barnehagen og i nærområdet. Vi har fokus på å bruke kroppen og har blant annet friidrettsdag.

13

Lek

Lek er viktig for barns læring av blant annet språk og sosial kompetanse. Leken gir bar-na opplevelser og erfaringer. Barna lærer samspill med andre og de får tilbakemelding på egen adferd (oppførsel). Leken er med på å videreutvikle barnekulturen og kan være et ledd i oppdragelsen. Vi som voksne må respektere leken. Barna lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom lek. For å nå dette målet arbeider vi spesielt med voksenrollen i leken. Personalets rolle i forhold til lek er å starte, verne og videreutvikle leken. Vi har lagt opp til lek og læring i vår dagsrytme, både inne og ute.

14

FørskolegruppaDet siste året før skolestart er barna med i barnehagens førskolegruppe. Visjonen til førskolegruppa er ”jeg kan, jeg mestrer”. Fokuset for førskolegruppa er den sosiale og den personlige utviklingen. I tillegg arbeider vi med skoleforberedende aktiviteter som: • ta imot felles beskjed i gruppe• rim og regler• ulike begreper• utforske og leke med tall og former• skrive navnet sitt

Det sosiale vises ved at barnet:• leker og deler med andre• kan vente på tur• låner bort til og viser omsorg for andre• klarer å være i sentrum• føler seg trygg

15

Den voksne skal:• gi tid og rom til lek• vise omsorg og interesse• oppfordre barnet til å hjelpe andre• være gode rollemodeller

Det personlige vises ved at barnet: • utstråler at ”jeg er!”• er trygg• kan leke rollelek• uttrykker følelser• ta ansvar for påkledning, sekk og lignende på tur

Den voksne skal: • hjelpe til med å sette ord på barnets følelser• respektere og møte barnet der det er• fortelle barnet hva det er ”god til”• gi barnet mulighet til selv å løse konflikter

Vi har en overgangsplan barnehage – skole. Vi utveksler informasjon og legger til rette slik at skolestarten skal bli best mulig for det enkelte barn.

16

AKTIVITETER FOR FØRSKOLEBARNA

Fiskesprellrestaurant: Førskolebarna deltar på fiskesprellrestauranten arrangert på Mersmak festivalen i Skien.

Forskningsdagene: Vi er invitert til forskningsdagene på høgskolen i september.

Julevandring i kirken: Vi deltar på julevandring etter invitasjon fra kirken.

Påskevandring i kirken: Vi deltar på påskevandring etter invitasjon fra kirken

Fotballturnering: På våren blir vi invitert på fotballturnering på Odd stadion.

Toppturer: Som avslutning på førskoleåret går førskolen ”5-topperen”.

Avslutning for førskolegruppa og deres foresatte – med bildefremvisning og enkel bevertning.

17

DEL 2

Lek, vennskap og relasjonskompetanse

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og men ings fylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgiv elser. (Bhg.loven, §2 Barnehagens innhold)

Skien kommune har hatt lek, vennskap og relasjonskompetanse som et satsnings­område over flere år. I denne perioden hadde alle barnehagene et utviklingsarbeid knyttet opp mot lek.

• Leken er barnas hovedprosjekt, den er viktig og nødvendig. • Å delta i lek og få gode venner er avgjørende for barns trivsel. • Samspill med andre barn legger grunnlaget for sosial kompetanse og læring,

ettersom barnet i samspill lærer å ta hensyn til og tilpasse seg de andre barna. • Barnehagens ansatte har et felles ansvar for å starte, verne og videreutvikle lek. • Leken står sterkt i barnehagehverdagen og leken som verdi for barns trivsel og

utvikling ligger til grunn for alle fokusområder. • Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av

alder, kjønn, språklig og kulturell ulikhet. • Lek fremmer barnets utvikling, både emosjonelt, språklig, motorisk og kognitivt. • Lek bidrar til bearbeiding av følelser.• Lek gir glede!

18

Når barna leker, trener de på disse

ferdighetene

Opt

imis

tisk

Påga

ngsm

ot

Ansv

arlig

O

mso

rgsf

ull

Kommunikasjon Holder fokus

Problemløsning

Innordner seg

Opp

mer

ksom

het

Kons

entr

asjo

n

Tåler å streve Tåler motstand

19

Dette er lek sola – utarbeidet av Wenche Gulseth og Heidi Halvorsen i Buerflata barnehage. Sola illustrerer noe av det barna lærer i lek. Forskning viser at disse ferdighetene har betydning for å lykkes senere i livet.

Barns medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Bhg.loven § 3. Barns rett til medvirkning)

Hvordan jobber personalet med barns medvirkning:• Personalet må være lydhøre og sensitive overfor barnas språklige, kroppslige og

følelsesmessige uttrykk. • Personalet i barnehagen har ansvar for å bygge en god relasjon med barna. Dette

krever også god kommunikasjon mellom personalet og foreldrene. • Å medvirke er ikke det samme som å bestemme over egen hverdag. Derfor

krever dette også tydelige voksne som må hjelpe barna til å sette seg inn i andres situasjon og lære seg å ta hensyn til andre i barnegruppa.

• Å medvirke betyr at det skal spille en rolle at du er der, du skal få «ha en finger med i spillet», og din mening skal ha betydning. Begrepet trer inn når vi er i et sosialt fellesskap og det handler både om å kreve og å gi.

• Barnas synspunkter skal tillegges vekt, men barna skal også lære at valg har konsekvenser.

• Barnehagenes fokus på lek, vennskap og relasjoner samt bruk av barnesamtaler, handler også om sensitivitet og lydhørhet overfor barn.

20

Rammeplanens fagområder

I tillegg til systematisk og godt arbeid med lek, vennskap og relasjonskompetanse, gir rammeplanen føringer om at barnehagene skal arbeide med sju ulike fagområder.

Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. (R.plan s. 33)

Antall, rom og form

Kunst, kul-tur og kreati-

vitet

Kommuni-kasjon,

språk og tekst

Etikk, religion og

filisofi

Nærmiljø og samfunn

Natur, miljø og teknikk

Kropp og bevegelse

• Arbeidet med fagområdene foregår i barnehagens daglige aktiviteter og lek. • Barns nysgjerrighet og interesser bør danne grunnlaget for læringsprosesser og

temaer i barnehagen. • I barnehagen er det ikke selve læringen og resultatet som er viktig, men

prosessene i arbeidet, erfaringene barna gjør og opplevelsene det gir.

21

Barnehagenes arbeid med språkmiljøetRammeplanen sier om barnehagens innhold at småbarnsalderen er den grunnlegg­ende perioden for språkutvikling og at personalet er viktige språkmodeller. I kommunens barnehager har arbeidet med å sikre et likeverdig og godt språkmiljø vært et satsingsområde siden 2010, da Tiltaksplan for kvalitet i barnehagens språkmiljø ble ferdig stilt. Tiltaksplanen følges opp av jevnlig kompetanseheving til personalet i tråd med planens 4 hovedmålsettinger: 1. Styrke begrep og ordforråd2. Styrke fortellerevne3. Styrke språklig bevissthet4. Styrke foreldremedvirkning

Barnehagenes arbeid med det matematiske læringsmiljøetSkien kommune har utarbeidet en Tiltaksplan for kvalitet i det matematiske lærings­miljøet i Skiens barnehager. I planen understrekes betydningen av å jobbe med fag­området i barnehagens hverdagsaktiviteter og lek. Det krever bevisste voksne som kan bidra og støtte opp om barns nysgjerrighet, undring og utforsking. Planen er delt inn i 5 ulike områder som barnehagene skal jobbe med: 1. Tallrekken2. Matematiske begrep3. Geometriske former4. Sortering, sammenligning5. Plassering, orientering

22

Overgang mellom barnehage og skole

• Det siste året barnet går i barnehagen er et spennende år for barnet. Barnehagene har egne, individuelle opplegg for sine skolestartere, noe som skaper forventning og nysgjerrighet før skolestart.

• Skien kommune har utarbeidet overgangsrutiner mellom barnehage og skole. Rutinene sikrer at barnehager og skoler/ SFO blir kjent med hverandres arbeidsmåter ved felles møter. Barna blir kjent med skolemiljøet, lærere og medelever.

• Det er utarbeidet en egen brosjyre som deles ut til foreldre i alle barnehager siste året før skolestart. Brosjyren gir god informasjon om overgangsrutinene.

23

Planlegging, dokumentasjon og vurdering

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.• Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt

og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre.

• Barnehagens dokumentasjon skal gi informasjon til foreldre, barnehagemyndighet og andre om det barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til arbeid med enkeltbarn brukes ved behov for kontakt med hjelpeinstanser uten­for barnehagen. Dette skjer i nært samarbeid og forståelse med barnas foresatte. I tillegg bruker barnehagen dokumentasjon av virksomheten som grunnlag for

refleksjon og vurdering. Vurderingsarbeid må være knyttet til mål og planer for arbeidet.

• Gjennom samtaler med barn får personalet i barnehagen en forståelse av hvordan barn opplever sin hverdag i barne­hagen. Dette hensyntas i eva­lueringsarbeidet.Puls er et di­gitalt vurderingsverktøy som brukes til å evaluere mål og tiltak knyttet til arbeidet med strategisk plan. Hvert annet år gjennomføres det bruker­ og medarbeiderundersøkelser i alle kommunens barnehager. Disse undersøkelsene brukes systematisk i vurderingsarbei­det.

24

Kompetanseutvikling i kommunenes barnehager

Å være voksen i barnehagen krever kompetanse om barn. De ansatte er barnehagens viktigste ressurs. For å gi et godt barnehagetilbud til alle barn må de voksne vite og forstå den viktige rollen de har i barns liv. Barnehagene er lærende organisasjoner som kontinuerlig reflekterer over mål og veivalg. Alle som jobber i barnehagen har et ansvar og en forpliktelse til å jobbe mot felles må. • Barnehagene har jevnlige, interne møter hvor de reflekterer over og diskuterer sin

praksis. I tillegg er det avsatt 5 planleggingsdager årlig til intern planlegging, kurs og kompetanseutvikling. Barnehagevandring er en metode som brukes av styrerne for å se, gi tilbakemelding og veilede sine ansatte i jobben de gjør.

• Nytilsatte assistenter og fagarbeidere får opplæring og innføring i barnehagens arbeid på arbeidsplassen. Nytilsatte barnehagelærere og pedagogiske ledere får tilbud om veiledning av eksterne veiledere.

• Oppvekstavdelingen tilbyr barnehagene kurs og kompetanseheving innenfor satsings områdene i Strategisk plan.

25

Samarbeid med foreldre og foresatte

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings­ og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. (Bhg.loven, §1 Formål)

Foreldre og foresatte er de viktigste i barnas liv, og har god kunnskap om sine barn. Det er barnehagens ansvar å etablere gode samarbeidsarenaer med klare målsettinger for involvering og medvirkning av foreldre/ foresatte.• I det daglige møtet når barna leveres og hentes har vi mulighet til å bli kjent og

skape tillit.• Barnehagen forventer at alle foresatte

deler informasjon som er vesentlig for barnets ve og vel.

• Barnehagen forventer at alle foresatte leser informasjon fra barnehagen, forbereder seg til samtaler og tar opp ting man er opptatt av som barnehagen skal/ kan følge opp.

• Dersom det er noe spesielt vi trenger å snakke om som gjelder barnet, ønsker vi at det gjøres utenom barnets påhør.

• Barnehagene bruker et elektronisk verktøy kalt Hypernett til registrering av daglige aktiviteter, fremmøte og til kommunikasjon med foresatte.

• Barnehagene har minst to foreldresamtaler årlig

26

• Barnehagene har ulike tradisjoner vedrørende foreldrearrangement, men alle inviterer til ett eller flere arrangement i løpet av året.

• Barnehagene i Skien tilbyr temarettede foreldremøter tilpasset de ulike utviklings­nivåene hos barn. I løpet av barnehageperioden vil man som foresatt få tilbud om å delta på foreldremøte som omhandler ”språkutvikling”, ”selvstendighet/ trass”, ”lek og vennskap”, ”matematikk” og ” førskolebarnet”. Man vil også bli invitert til foreldremøter der man kan få informasjon og gi innspill om barnehagens konkrete arbeid.

• Barnehagens foreldreråd består av alle foresatte/ foreldre. Disse velger represen­tanter til foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Det velges to representanter fra hver avdeling/ gruppe. Foreldrene har videre to representanter i barnehagens Samarbeidsutvalg, som er et kontaktskapende og rådgivende organ. Her sitter det også to representanter fra personalet samt to politikere som representerer barnehagens eier. Styrer møter med talerett, skriver innkalling og referat.

27

Samarbeid med andre

Alle enheter i Oppvekst samarbeider om barn og unge gjennom en modell kalt BTI (bedre tverrfaglig innsats). De barna som barnehagen blir bekymret for vil følges opp gjennom BTI – modellen. Barnehagen vil trekke barnets foresatte tidlig med i bekymringen.

Barnehagene har fast samarbeid med ulike fag­personer tilknyttet enkeltbarn. For barn som trenger ekstra oppfølging er dette de instansene vi samarbei­der hyppigst med:• PPT (Pedagogisk, psykologisk tjeneste.) PP ­

rådgiver utreder og skriver sakkyndig vurdering som konkluderer med hvilke tiltak som bør iverksettes rundt barnet. Veileder ansatte og foresatte. I tillegg er det logoped ansatt i PPT.

• Fagenhet for spesialpedagogisk hjelp og støttetiltak. Her arbeider det spesialpedagoger og støttepedagoger som etter enkeltvedtak vil komme ut å arbeide direkte med barn, individuelt eller i gruppe.

• Barnevernstjenesten. Barnehagen er pliktig til å melde bekymring til barneverns­tjenesten. Etter mottatt bekymring vil barnevernstjenesten vurdere om det er grunnlag for å opprette undersøkelse. Etter en undersøkelse vil barnevernet ha ulike hjelpetiltak, det kan for eksempel være veiledning av foresatte.

• Helsestasjon for barn, unge og gravide. Barnehagene har en fast kontaktperson på Helsestasjonen. Man kan kontakte helsesøster/ kontaktperson for å få generelle råd om barns helse, og det kan være et fast samarbeid om enkeltbarn.

Flere barnehager har inngått avtale med barnehagelærerutdanninga ved Høyskolen i Sørøstnorge om å være praksisbarnehage for studenter som tar barnehagelærerut­danning.

Klosterskogen barnehageThor Bunkholts vei 23, 3733 Skien

Tlf: 35 51 96 90 / 35 51 96 96Kasper: 35 51 96 94 / 41 43 98 88Jesper: 35 51 96 93 / 95 07 05 39

Jonatan: 35 51 96 92 / 95 08 89 74Kardemomme: 35 51 96 95 / 95 10 58 20

E-post: klosterskogen.barnehage@skien.kommune.no

Hjemmeside: www.klosterskogen.barnehage.skien.no

– den gode og inkluderende møteplass