Granåsen barnehageÅRSPLAN 2016–2017

2

INNHOLD

INNLEDNING ..................................................................................................................... 3

DEL 1:

BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT ........................................................................ 4

LITT OM GRANÅSEN BARNEHAGE .............................................................................................. 5

VISJONEN VÅR .................................................................................................................. 5

DAGSRYTME ...................................................................................................................... 6

AVDELINGENE .................................................................................................................. 8

ÅRSHJUL ALDERSGRUPPER ........................................................................................10

LEKE- OG LÆRINGSMILJØ ............................................................................................12

SOSIAL KOMPETANSE ...................................................................................................14

MAT I BARNEHAGEN ......................................................................................................16

DEL 2:

LEK, VENNSKAP OG RELASJONSKOMPETANSE ..................................................... 17

BARNS MEDVIRKNING ...................................................................................................19

RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER ..............................................................................20

BARNEHAGENES ARBEID MED SPRÅKMILJØET .....................................................21

BARNEHAGENES ARBEID MED DET MATEMATISKE LÆRINGSMILJØET ............21

OVERGANG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE .......................................................22

PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING ............................................ 23

KOMPETANSE UTVIKLING I KOMMUNENS BARNEHAGER .................................... 24

SAMARBEID MED FORELDRE OG FORESATTE ....................................................... 24

SAMARBEID MED ANDRE ............................................................................................. 27

3

Innledning Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Alle barnehager er pålagt å utarbeide en årsplan tilpasset lokale forhold. Årsplanen er personalets arbeidsredskap og gir samtidig informasjon til foresatte og andre om barnehagens virksomhet. Rammeplan for barnehager gir retningslinjer for hvordan personalet skal arbeide med ulike områder.

Rammeplanen gir retningslinjer for verdigrunnlaget, innholdet og oppgavene til barne­hagen. Planen legger vekt på barns medvirkning, og at omsorgs – og læringsmiljøet skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Sosial og språk­lig kompetanse samt sju fagområder er viktige deler av barnehagens lærings miljø. Målsettingene i planen er knyttet opp til hvordan personalet må arbeide for at barne­hagen skal bidra til at barna opplever, lærer og utvikler seg. Det er ikke barnehagens oppgave å utforme læringsmål for enkeltbarn. Gjennomføring av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning.

Skien kommune eier og driver 16 barnehager, lokalisert i 21 bygg. Kommunen er en aktiv barnehageeier med felles Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 som gir føringer for barnehagenes pedagogiske drift. Barnehagene har innenfor disse rammene sine ulike visjoner og profiler. Årsplanen presenter først den enkelte barnehage, deretter finner man overordna sentrale og lokale føringer og henvisninger til disse.

4

DEL 1

Barnehagens samfunnsmandat

Del 1 Rammeplanen

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeids med barnas hjem.(Barnehageloven § 1 Formål)

Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et om-sorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Den skal både være en pedagogisk virk-somhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre.

• Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas.

• Barnehagen skal sikre barn under opplæringspliktig alder et oppvekstmiljø som både gir utfordringer som er tilpasset barnets alder og funksjonsnivå og trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.

• Barnehagen skal styrke barns muligheter for læring og aktiv deltagelse i et fellesskap med jevnaldrende.

• Barnehagen skal ha de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov.

• Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

• Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing.

• Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger.

5

Litt om Granåsen barnehage

Granåsen barnehage er en flerkulturell 3-avdelings barnehage som ble åpnet i 1990. Her har det vært mange ulike virksomheter alt i fra barnehage til helsestasjon og mor og barn grupper. Fra 2001 til 2004 holdt Velkomstbarnehagen til her, i tillegg til en avdel ing av voksenopplæringen for nyankomne flyktninger. Høsten 2005 ble det ved-tatt å legge ned åpen barnehage på Granåsen. Dette har ført til at barnehagen i dag fremstår med 3 vanlige avdelinger.

Barnehagen ligger på Gulset og nærmiljøet består av rekkehus, blokkbebyggelse, eneboliger og mange flotte turområder. Barnehagen ligger også i kort avstand til både butikk, kirke, skole og bibliotek. Vi ser mange muligheter i vårt nærmiljø og hver avde-ling og aldersgruppe bruker det daglig, men på forskjellige måter.

Avdelingene heter Solan, Ludvig og Gurin. Solan har barn i alderen 3-6 år, Ludvig har barn i alderen 2-5 år, og Gurin har barn i alderen 1-2 år. Alderssammensetning på avde-lingene kan variere fra år til år, avhengig av søkermassen til barnehagen.

Vi har en personalgruppe med ulik utdannelse og erfaring. I tillegg har alle personlige egenskaper som vi bruker i vårt arbeid med barn. Personalets ulike intelligenser gir barnehagen mange strenger å spille på i det daglige.

6

Visjonen vår

Granåsen en barnehage

for alleHvordan skape en barnehage for alle:• I Granåsen barnehage blir alle møtt med respekt, og vi ser på mangfold som

en ressurs som gir barn og voksne en verdifull kunnskap og forståelse. Vi får en kompetanse som vil bli etterspurt i vårt flerkulturelle samfunn.

• Barnehagens læringsmiljø stimulerer barnas mange intelligenser: sosial, personlig, kroppslig, musikalsk, språklig, naturalistisk, matematisk og romlig-visuell. På den måten får barna velge aktiviteter ut fra egne behov og interesser hver dag.

• Hver dag er det aldersinndelte grupper, der 1-2 voksne har ansvaret for en fast gruppe (4-8 barn) gjennom året. Barn og voksne planlegger månedens innhold sammen. Barna får et planlagt pedagogisk tilbud, tilpasset alder og funksjonsnivå.

• Vi har en lik struktur på dagen hver dag, som gir forutsigbarhet for barn og voksne. Innholdet på dagen er variert.

7

Dagsrytme

Klokken Hva skjer ? Voksenrollen

07.15-08.30

Frokost for de som ønsker det frem til 08.30. (Mat har barna med selv til dette måltidet.)Lekevalg for de som ikke spiser

- Foreldre følger barna inn på avdelingen. På den måten får foreldre og barn tatt avskjed på en rolig måte. En voksen er tilgjengelig inne på avdelingen når dere kommer inn.

08.30-09.40(Fokus-tid 9-9.45)

Barnas valg - Barnas eget initiativ har fokus. - Personalet vurderer behovet for å starte, verne eller

videreutvikle lek. - I fokustid fordeler voksne seg på ulike rom, og skal fordype

seg i lek sammen med barna.

09.45-09.50

Kort samling - Voksne og barn samles på avdelingen for å se hvem som er her i dag, og for å gå i gjennom dagen.

9.50 - 10.45

Aldersinndelte grupper- Temarbeid

- Faste grupper med fast voksen. - Fast struktur. - Personalet lager plan for en måned av gangen. - Barn får medvirke til innholdet i månedsplanen, men timen

er planlagt og styrt av voksne.

10.45 Måltid på gruppene

- Tilrettelegge for et hyggelig måltid. - Alle spiser på gruppene sine før de går tilbake til avdelingen. - God dialog mellom barn/barn og voksen/barn. - Snakke med barna om ting de er opptatt av. - Barn kan være med å dekke bordet. - Alle hjelper til å rydde sitt bord før de går ifra.

12.00-14.00

Utelek - Være aktiv og støtte barna i lek. - Hjelpe passive barn i gang med lek. - Sette i gang aktiviteter lek.

12.00-13.00

Pauser - Personalet deler seg i 2 puljer.

14.00/14.30

Knekkebrød og frukt

- Voksenrollen er lik måltid kl. 10.45.

14.45- 16.15

Barnas valg/lekegrupper

- Barnas eget initiativ har fokus. - Personalet hjelper barn som faller utenfor inn i lek. - Personalet inspirerer, verner eller videreutvikler lek.

16.15 Ryddetid - Vi samles på midtrom eller kjøkken. - Voksne rydder avdelingen og kjøkken.

16.30 Barnehagen stenger

8

Avdelingene

AVDELING GURIN Gurin er en 1-2års avdeling med plass til 9 barn. 1 pedagogisk leder og 2 barne- og ungdomsarbeidere jobber på denne avdelingen. På denne avdeling har vi fokus på trygghet, nærhet og omsorg og ting skal foregå på barnas premisser. Vi lager plan for hver måned, men er fleksible og ser an barnas behov og initiativ/interesse. Vi bruker sansene bevisst og tilbyr ulike sanseopplevelser gjennom hele året.Vi er svært opptatte av at tilvenningen skal bli så god som mulig, og har fokus på individuell tilpasning med tanke på bleieskift, måltid, bli kjent i gruppa etc.. Begynnende vennskap er også veldig viktig på Gurin, og vi jobber mot å legge til rette for vennskap blant barna.1 og 2-åringen, også kalt toddleren, er kroppslige og bruker kroppen sin mye. Toddlerne krever tumleplass og fysiske utfordringer. De imiterer hverandre for å skape samhand-ling og relasjoner, for eksempel når en begynner å løpe og resten kommer løpende etter. Typisk for toddleren er at de har «lopper i blodet», de bare må bruke kroppene sine. De vil ikke bare se, de vil ta på, gripe, stryke, klatre osv. Dette er noe vi legger til rette for store deler i løpet av dagen.

AVDELING LUDVIG OG SOLANLudvig er en 2-5 års avdeling med plass til 15 barn, og Solan har 18 barn i alderen 3-6 år. Begge avdelingene har 1 pedagogisk leder, 1 barne- og ungdomsarbeider og 1 assistent. Det er mest fokus på lek og relasjonsbygging, men omsorg, stell og trygghet har fortsatt stor prioritet. Vennskap blir mer tydelige, og vi jobber bevisst med hvordan vi kommuniserer og inkluderer hverandre i lek og aktiviteter.

Avdelingene har barnas valg morgen og ettermiddag, hvor barnas eget initiativ har størst fokus. Personalet skal være aktive og engasjerte voksne. Hver dag mellom 9.45 og 12.00 er barna delt i aldersinndelte grupper.Her får barna et pedagogisk opplegg tilpasset alder og funksjons-nivå. Alle gruppene følger et fast årshjul, men gruppene velger selv hvordan de vil legge opp arbeidet. Det lages mer detaljerte planer og informasjonsbrev som sendes ut hver måned.

9

Med tanke på skolestarterne har vi et ekstra fokus på:• Språklig bevissthet og matematikk. • Bøker, historier og gjenfortelling.• Ta imot å utføre en beskjed.• Selvstendighetstrening, ved påkledning dobesøk etc.• Beskyttelsesfaktorer som; Ansvarlig, omsorgsfull, har pågangsmot,

oppmerksomhet, konsentrasjon, holde fokus, tåle å tape, streve og takle motstand.

10

Årshjul aldersgrupper

Måneder Tema Fagområder Sosial kompetanse

August Bli kjent med barnehagens rutiner, vennskap og sosial omgangsform

Kommunikasjon, språk og tekst. Nærmiljø og samfunn. Etikk, religion og filosofi

Prososial atferd

September Bli kjent meg selv, familien min, land og kulturer

Kommunikasjon, språk og tekst. Nærmiljø og samfunn. Etikk, religion og filosofiAntall rom og form.

Lek, glede og humor

Oktober Høst Natur,miljø og teknikk. Nærmiljø og samfunn.Kropp, bevegelse og helse.

Empati og rolletaking

November Eventyr/bøker1 år: Pekebøker2 år: BukkeneBruse3 år: Geitekillingen4 år: Gullhår5 år: Pannekaka

Kommunikasjon, språk og tekst.Kunst, kultur og kreativitet. Etikk, religion og filososfi. Antall rom og form.

Selvkontroll

Desember

Lucia

Grøtfest

Jul Kommunikasjon, språk og tekst. Etikk, religion og filosofi. Kunst kultur og kreativitet.Antall rom og form.Nærmiljø og samfunn.

Selvhevdelse

Januar Gruppas eget ønske Prososial atferd

11

Måneder Tema Fagområder Sosial kompetanse

Februar

Vinter- aktivitets- dag

Vinter Natur,miljø og teknikk. Nærmiljø og samfunn.Kropp,bevegelse og helse.

Lek, glede og humor

Mars Eventyr/bøker1 år: Lille larven 2 år: Muldvarpen3 år: Karius&Baktus4 år: Askeladden og de gode hjelperne5 år: Henrik Ibsen

Kommunikasjon, språk og tekst. Kunst, kultur og kreativitet. Etikk, religion og filososfi. Antall rom og form.

Empati og rolletaking

April

Påskelunsj

Vår/påske Etikk, religion og filosofi.Natur,miljø og teknikk. Nærmiljø og samfunn. Kunst kultur og kreativitet.Kropp, bevegelse og helse.

Selvkontroll

Mai

Maifest

Forberdelse til mai - fest, 17. mai

Kommunikasjon, språk og tekst.Kunst, kultur og kreativitet.Nærmiljø og samfunn.

Selvhevdelse

Juni

Sommer-fest

ID

SommerForberedelse til sommerfest

Natur,miljø og teknikk. Nærmiljø og samfunn.Kropp,bevegelse og helse.Kommunikasjon, språk og tekst.Etikk, religion og filosofi.

Prososial atferd

12

Leke- og læringsmiljøUtformingen av det fysiske miljøet ute og inne gir viktige rammer for barns trivsel, opplevelser og læring. Det er viktig at barnehagedagen veksler mellom lek, læring, konsentrasjon og utfoldelse. Naturområder utenfor barnehagen og nærmiljøet gir oss mulighet til å søke opplevelser og utfordringer barnehagens områder ikke kan gi.

Barnehagens fysiske miljø skal i følge Rammeplanen gi barna varierte leke-opplevel-ser, og det skal fremme allsidige bevegelses- og sanseerfaringer. Hos oss er vi opptatt av at leker og arbeidsmateriell skal være lett tilgjengelig, stimulerer ulike intelligenser og sanser, være tilpasset alder og funksjonsnivå, og vi skal ha et oversiktlig og fleksibelt lekemiljø.

Morgen og ettermiddag har vi barnas valg på Solan og Ludvig. Barnas valg sikrer et variert lekemiljø, hvor barna får brukt ulike intelligenser. I tillegg til et variert lekemiljø sikrer barnas valg at ingen barn holdes utenfor fellesskapet. På de ulike valg er det et fast antall barn som kan være. Er det ledig på valget, får hvem som helst komme inn, og må inkluderes i leken. Barn og voksne setter opp aktiviteter som skal være på valg sammen.

Det jobbes bevisst med lek og vennskap på Gurin også, men her er det størst fokus på å tilby variert lekemateriell og legge til rette for tumlelek.

13

Mål for lek og vennskap

i Granåsen barnehage:

• Alle barn skal oppleve å ha en venn i

barnehage

• Alle barn skal oppleve å være aktive og

betydningsfulle i lek.

14

Sosial kompetanse I Granåsen barnehage jobber vi med sosial kompetanse ut fra et rammeprogram som heter ”du og jeg og vi to”. Programmet er utviklet av Kari Lamer. Videre bruker vi «De utrolige årene» som er en systematisk metode utviklet av Carolyn Webster Stratton. Vi har fokus på hvert enkelt barn, og hvordan det fungerer i samspill med andre. Følgende sosiale ferdigheter hos enkeltbarn og barnegruppa blir jobbet med:

EMPATI OG ROLLETAKING Kunne leve seg inn andres følelser og tanker og forståelse for andres perspektiver og roller

PROSOSIAL ATFERD Handlinger som å hjelpe, oppmuntre, dele med, inkludere, trøste, vise omsorg for hverandre

SELVKONTROLLKunne utsette egne behov i situasjoner som krever turtaking, følge regler, kompromisse og takle konflikter

SELVHEVDELSE Kunne hevede seg selv og sine egne meninger, tørre å stå i mot gruppepress

LEK, GLEDE OG HUMORKunne skille lek fra annen aktivitet, kunne late som om og tolke lekesignaler, føle glede, spøke og ha det moro

Hvordan jobber vi med sosialkompetanse: • Personalet skal være aktiv og tilstedeværende i barns lek og aktiviteter.• Personalet skal støtte og veilede barna i konfliktløsninger.• Personalet skal anerkjenne barns positive sosiale handlinger. • Personalet skal hjelpe til med å finne lek, aktiviteter og utfordringer barn kan

mestre.• Personalet har fokus på å rose og oppmuntre atferd vi vil se mer av. • Barnehagen skal ha enkle og tydelige regler, og en struktur som gir forutsigbarhet

for barn og personalet.

15

Nei, dra meg baklengs inn i

fuglekassa!Solan Gundersen

16

Mat i barnehagenBarnehagen serverer to måltider hver dag, lunsj og ettermiddagsmat. Frokost har barna med selv.

Vi legger vekt på et sunt og variert kosthold, og følger veileder for mat og måltider i Skien kommunes barnehager.

Et måltid betyr samhandling og fellesskap. Måltidet handler om mye mer enn å spise. Det er en del av dannelsen vår og bidrar til utvikling av barns sosiale kompetanse. Det er viktig at vi setter av god tid til måltidene, slik at barna får i seg tilstrekkelig mat og utvikler god appetittregulering.

Dette har vi fokus på rundt måltidet hos oss:• Det er personalets ansvar å lage et trivelig spisemiljø med positiv atmosfære.• Barna har faste plasser rundt bordet.• Vi tilbyr melk, grovt brød, grovt knekkebrød, ulike typer fiskepålegg, kjøttpålegg,

ost, egg, lever og kalkunpostei. • Ulike typer grønnsaker og frukt tilbys hver dag.• Sukkerholdig mat og drikke serveres svært sjeldent. Bursdager og feiringer foregår

som regel uten fokus på mat og/eller kaker.• Varm mat har vi sjeldent hos oss, da vi ikke har egne ansatte til å jobbe på

kjøkkenet, men det hender vi lager ulike retter på bålet når vi er på tur.

17

DEL 2

Lek, vennskap og relasjonskompetanse

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og men ings fylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgiv elser. (Bhg.loven, §2 Barnehagens innhold)

Skien kommune har hatt lek, vennskap og relasjonskompetanse som et satsnings­område over flere år. I denne perioden hadde alle barnehagene et utviklingsarbeid knyttet opp mot lek.

• Leken er barnas hovedprosjekt, den er viktig og nødvendig. • Å delta i lek og få gode venner er avgjørende for barns trivsel. • Samspill med andre barn legger grunnlaget for sosial kompetanse og læring,

ettersom barnet i samspill lærer å ta hensyn til og tilpasse seg de andre barna. • Barnehagens ansatte har et felles ansvar for å starte, verne og videreutvikle lek. • Leken står sterkt i barnehagehverdagen og leken som verdi for barns trivsel og

utvikling ligger til grunn for alle fokusområder. • Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av

alder, kjønn, språklig og kulturell ulikhet. • Lek fremmer barnets utvikling, både emosjonelt, språklig, motorisk og kognitivt. • Lek bidrar til bearbeiding av følelser.• Lek gir glede!

18

Når barna leker, trener de på disse

ferdighetene

Opt

imis

tisk

Påga

ngsm

ot

Ansv

arlig

O

mso

rgsf

ull

Kommunikasjon Holder fokus

Problemløsning

Innordner seg

Opp

mer

ksom

het

Kons

entr

asjo

n

Tåler å streve Tåler motstand

19

Dette er lek sola – utarbeidet av Wenche Gulseth og Heidi Halvorsen i Buerflata barnehage. Sola illustrerer noe av det barna lærer i lek. Forskning viser at disse ferdighetene har betydning for å lykkes senere i livet.

Barns medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Bhg.loven § 3. Barns rett til medvirkning)

Hvordan jobber personalet med barns medvirkning:• Personalet må være lydhøre og sensitive overfor barnas språklige, kroppslige og

følelsesmessige uttrykk. • Personalet i barnehagen har ansvar for å bygge en god relasjon med barna. Dette

krever også god kommunikasjon mellom personalet og foreldrene. • Å medvirke er ikke det samme som å bestemme over egen hverdag. Derfor

krever dette også tydelige voksne som må hjelpe barna til å sette seg inn i andres situasjon og lære seg å ta hensyn til andre i barnegruppa.

• Å medvirke betyr at det skal spille en rolle at du er der, du skal få «ha en finger med i spillet», og din mening skal ha betydning. Begrepet trer inn når vi er i et sosialt fellesskap og det handler både om å kreve og å gi.

• Barnas synspunkter skal tillegges vekt, men barna skal også lære at valg har konsekvenser.

• Barnehagenes fokus på lek, vennskap og relasjoner samt bruk av barnesamtaler, handler også om sensitivitet og lydhørhet overfor barn.

20

Rammeplanens fagområder

I tillegg til systematisk og godt arbeid med lek, vennskap og relasjonskompetanse, gir rammeplanen føringer om at barnehagene skal arbeide med sju ulike fagområder.

Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. (R.plan s. 33)

Antall, rom og form

Kunst, kul-tur og kreati-

vitet

Kommuni-kasjon,

språk og tekst

Etikk, religion og

filisofi

Nærmiljø og samfunn

Natur, miljø og teknikk

Kropp og bevegelse

• Arbeidet med fagområdene foregår i barnehagens daglige aktiviteter og lek. • Barns nysgjerrighet og interesser bør danne grunnlaget for læringsprosesser og

temaer i barnehagen. • I barnehagen er det ikke selve læringen og resultatet som er viktig, men

prosessene i arbeidet, erfaringene barna gjør og opplevelsene det gir.

21

Barnehagenes arbeid med språkmiljøetRammeplanen sier om barnehagens innhold at småbarnsalderen er den grunnlegg­ende perioden for språkutvikling og at personalet er viktige språkmodeller. I kommunens barnehager har arbeidet med å sikre et likeverdig og godt språkmiljø vært et satsingsområde siden 2010, da Tiltaksplan for kvalitet i barnehagens språkmiljø ble ferdig stilt. Tiltaksplanen følges opp av jevnlig kompetanseheving til personalet i tråd med planens 4 hovedmålsettinger: 1. Styrke begrep og ordforråd2. Styrke fortellerevne3. Styrke språklig bevissthet4. Styrke foreldremedvirkning

Barnehagenes arbeid med det matematiske læringsmiljøetSkien kommune har utarbeidet en Tiltaksplan for kvalitet i det matematiske lærings­miljøet i Skiens barnehager. I planen understrekes betydningen av å jobbe med fag­området i barnehagens hverdagsaktiviteter og lek. Det krever bevisste voksne som kan bidra og støtte opp om barns nysgjerrighet, undring og utforsking. Planen er delt inn i 5 ulike områder som barnehagene skal jobbe med: 1. Tallrekken2. Matematiske begrep3. Geometriske former4. Sortering, sammenligning5. Plassering, orientering

22

Overgang mellom barnehage og skole

• Det siste året barnet går i barnehagen er et spennende år for barnet. Barnehagene har egne, individuelle opplegg for sine skolestartere, noe som skaper forventning og nysgjerrighet før skolestart.

• Skien kommune har utarbeidet overgangsrutiner mellom barnehage og skole. Rutinene sikrer at barnehager og skoler/ SFO blir kjent med hverandres arbeidsmåter ved felles møter. Barna blir kjent med skolemiljøet, lærere og medelever.

• Det er utarbeidet en egen brosjyre som deles ut til foreldre i alle barnehager siste året før skolestart. Brosjyren gir god informasjon om overgangsrutinene.

23

Planlegging, dokumentasjon og vurdering

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.• Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt

og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre.

• Barnehagens dokumentasjon skal gi informasjon til foreldre, barnehagemyndighet og andre om det barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til arbeid med enkeltbarn brukes ved behov for kontakt med hjelpeinstanser uten­for barnehagen. Dette skjer i nært samarbeid og forståelse med barnas foresatte. I tillegg bruker barnehagen dokumentasjon av virksomheten som grunnlag for

refleksjon og vurdering. Vurderingsarbeid må være knyttet til mål og planer for arbeidet.

• Gjennom samtaler med barn får personalet i barnehagen en forståelse av hvordan barn opplever sin hverdag i barne­hagen. Dette hensyntas i eva­lueringsarbeidet.Puls er et di­gitalt vurderingsverktøy som brukes til å evaluere mål og tiltak knyttet til arbeidet med strategisk plan. Hvert annet år gjennomføres det bruker­ og medarbeiderundersøkelser i alle kommunens barnehager. Disse undersøkelsene brukes systematisk i vurderingsarbei­det.

24

Kompetanseutvikling i kommunenes barnehager

Å være voksen i barnehagen krever kompetanse om barn. De ansatte er barnehagens viktigste ressurs. For å gi et godt barnehagetilbud til alle barn må de voksne vite og forstå den viktige rollen de har i barns liv. Barnehagene er lærende organisasjoner som kontinuerlig reflekterer over mål og veivalg. Alle som jobber i barnehagen har et ansvar og en forpliktelse til å jobbe mot felles må. • Barnehagene har jevnlige, interne møter hvor de reflekterer over og diskuterer sin

praksis. I tillegg er det avsatt 5 planleggingsdager årlig til intern planlegging, kurs og kompetanseutvikling. Barnehagevandring er en metode som brukes av styrerne for å se, gi tilbakemelding og veilede sine ansatte i jobben de gjør.

• Nytilsatte assistenter og fagarbeidere får opplæring og innføring i barnehagens arbeid på arbeidsplassen. Nytilsatte barnehagelærere og pedagogiske ledere får tilbud om veiledning av eksterne veiledere.

• Oppvekstavdelingen tilbyr barnehagene kurs og kompetanseheving innenfor satsings områdene i Strategisk plan.

25

Samarbeid med foreldre og foresatte

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings­ og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. (Bhg.loven, §1 Formål)

Foreldre og foresatte er de viktigste i barnas liv, og har god kunnskap om sine barn. Det er barnehagens ansvar å etablere gode samarbeidsarenaer med klare målsettinger for involvering og medvirkning av foreldre/ foresatte.• I det daglige møtet når barna leveres og hentes har vi mulighet til å bli kjent og

skape tillit.• Barnehagen forventer at alle foresatte

deler informasjon som er vesentlig for barnets ve og vel.

• Barnehagen forventer at alle foresatte leser informasjon fra barnehagen, forbereder seg til samtaler og tar opp ting man er opptatt av som barnehagen skal/ kan følge opp.

• Dersom det er noe spesielt vi trenger å snakke om som gjelder barnet, ønsker vi at det gjøres utenom barnets påhør.

• Barnehagene bruker et elektronisk verktøy kalt Hypernett til registrering av daglige aktiviteter, fremmøte og til kommunikasjon med foresatte.

• Barnehagene har minst to foreldresamtaler årlig

26

• Barnehagene har ulike tradisjoner vedrørende foreldrearrangement, men alle inviterer til ett eller flere arrangement i løpet av året.

• Barnehagene i Skien tilbyr temarettede foreldremøter tilpasset de ulike utviklings­nivåene hos barn. I løpet av barnehageperioden vil man som foresatt få tilbud om å delta på foreldremøte som omhandler ”språkutvikling”, ”selvstendighet/ trass”, ”lek og vennskap”, ”matematikk” og ” førskolebarnet”. Man vil også bli invitert til foreldremøter der man kan få informasjon og gi innspill om barnehagens konkrete arbeid.

• Barnehagens foreldreråd består av alle foresatte/ foreldre. Disse velger represen­tanter til foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Det velges to representanter fra hver avdeling/ gruppe. Foreldrene har videre to representanter i barnehagens Samarbeidsutvalg, som er et kontaktskapende og rådgivende organ. Her sitter det også to representanter fra personalet samt to politikere som representerer barnehagens eier. Styrer møter med talerett, skriver innkalling og referat.

27

Samarbeid med andre

Alle enheter i Oppvekst samarbeider om barn og unge gjennom en modell kalt BTI (bedre tverrfaglig innsats). De barna som barnehagen blir bekymret for vil følges opp gjennom BTI – modellen. Barnehagen vil trekke barnets foresatte tidlig med i bekymringen.

Barnehagene har fast samarbeid med ulike fag­personer tilknyttet enkeltbarn. For barn som trenger ekstra oppfølging er dette de instansene vi samarbei­der hyppigst med:• PPT (Pedagogisk, psykologisk tjeneste.) PP ­

rådgiver utreder og skriver sakkyndig vurdering som konkluderer med hvilke tiltak som bør iverksettes rundt barnet. Veileder ansatte og foresatte. I tillegg er det logoped ansatt i PPT.

• Fagenhet for spesialpedagogisk hjelp og støttetiltak. Her arbeider det spesialpedagoger og støttepedagoger som etter enkeltvedtak vil komme ut å arbeide direkte med barn, individuelt eller i gruppe.

• Barnevernstjenesten. Barnehagen er pliktig til å melde bekymring til barneverns­tjenesten. Etter mottatt bekymring vil barnevernstjenesten vurdere om det er grunnlag for å opprette undersøkelse. Etter en undersøkelse vil barnevernet ha ulike hjelpetiltak, det kan for eksempel være veiledning av foresatte.

• Helsestasjon for barn, unge og gravide. Barnehagene har en fast kontaktperson på Helsestasjonen. Man kan kontakte helsesøster/ kontaktperson for å få generelle råd om barns helse, og det kan være et fast samarbeid om enkeltbarn.

Flere barnehager har inngått avtale med barnehagelærerutdanninga ved Høyskolen i Sørøstnorge om å være praksisbarnehage for studenter som tar barnehagelærerut­danning.

Granåsen barnehageFugleleiken 1, 3742 Skien

Telefon: 35 53 69 20

– den gode og inkluderende møteplass