Klima, skog og urfolks rettigheter
description
Transcript of Klima, skog og urfolks rettigheter
Klima, skog og urfolks rettigheter
Vemund OlsenRegnskogfondet
Hovedpunkter
• Klimagassutslipp fra skogødeleggelse
• Urfolks rettigheter i REDD• Norges klima- og skoginitiativ• Urfolks rettigheter i Norges klima-
og skogsatsning
Skograsering slipper ut milliarder av tonn CO2
15-20% av globale utslipp av drivhusgasser skyldes
avskoging
Avskoging er største utslippskilde i mange tropiske
land
Skog og klima
• Stor interesse for REDD siden klimatoppmøtet på Bali i 2007
• Utvikles på ulike arenaer: globalt, nasjonalt og lokalt
• REDD brukes et samlebegrep for ulike tilnærminger: viktig å presisere innholdet
REDD: mulighet eller trussel?
• Avhengig av hvordan REDD virkeliggjøres, kan det føre til:
• Utslippsreduksjoner• Styrkede rettigheter for urfolk og
lokalsamfunn• Bevaring av naturskog og biologisk
mangfold• Fattigdomsbekjempelse• Bedre styresett
REDD: mulighet eller trussel?
• Eller:• Økte utslipp (offsets)• Ødeleggelse av naturskog for
omgjøring til plantasjer• Ytterligere marginalisering av urfolk og
lokalsamfunn• Økt fattigdom pga mindre tilgang på
naturressurser• Tvangsfordrivelse av urfolk og
lokalsamfunn
Urfolks rettigheter i REDD
Sikre rettigheter = garanti mot avskoging
Urfolks rettigheter i REDD
• REDD-tiltak påvirker bruk av landområder og naturressurser
• Urfolks rett til sine tradisjonelle områder og naturressurser anerkjennes i internasjonale menneskerettighetsinstrumenter:
• ILO konvensjon 169, FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP), CERD, CESCR, CCPR, ACHR etc.
Urfolks rettigheter i REDD
• Problem: REDD utvikles i miljøer med liten kunnskap om menneskerettigheter og utviklingsspørsmål
• Fokus på skog som karbonlagre, ikke som livsgrunnlag
• Klimakonvensjonen er en FN-konvensjon, og burde følge FN-politikk om “mainstreaming” av MR
• Nødvendig å lage sikringsmekanismer for urfolks deltakelse og rettigheter, samt biologisk mangfold og godt styresett
Urfolks holdning til REDD
• Mange ulike posisjoner• “No rights, no REDD”• Motstandere: REDD er enda et
ressursutvinningsprosjekt som undergraver rettigheter og kontroll over ressurser
• Tilhengere: REDD gir mulighet for økte inntekter og større ressurskontroll lokalt
Norges rolle
• Pådriver for urfolks rettigheter i klimaforhandlingene
• Mindre tydelig fokus i Klima- og skogprosjektet (KoS-prosjektet)
• Urfolks rettigheter ivaretas i varierende grad i de ulike REDD avtaler og finansieringskanaler som Norge støtter
• Regnskogsmilliardene klassifiseres som bistandsmidler
Klima- og skogprosjektet
• Målsetningene til KoS-prosjektet:• Bidra til at utslipp fra skog inkluderes i ny
internasjonal klimaavtale• Bidra til kostnadseffektive
utslippsreduksjoner• Ivareta naturskog og dens evne til å binde
drivhusgasser• Positiv bi-effekt: “bærekraftig utvikling
inkludert fattigdomsbekjempelse og sikring av urfolks rettigheter”
UN-REDD Programme
• Oppsto på Norges initiativ, med Norge som eneste giverland
• Svært gode retningslinjer for arbeid med urfolk• Menneskerettighetsbasert tilnærming• Alle aktiviteter skal være i tråd med ILO 169, UNDRIP
og UNDGs retningslinjer for urfolksspørsmål• Basert på urfolks rett til fritt, forutgående og
informert samtykke (FPIC)• Urfolk har 1 representant med stemmerett (leder av
UNPFII) pluss 3 observatører på UN REDDs Policy Board
Forest Carbon Partnership Facility (FCPF)
• Verdensbankens REDD-mekanisme• Følger World Bank operational
policy 4.10 om urfolk• “Free, prior and informed consultation”
• 1 urfolksrepresentant som observatør i ”Participants’ Committee”, uten stemmerett
Bilaterale avtaler
• Brasil (2008): inntil 1 mrd USD til 2015
• Tanzania (2009): inntil 500 millioner NOK til 2015
• Guyana (2009): inntil 1,5 mrd NOK til 2015
• Indonesia (2010): inntil 1 mrd USD
Brasil
• Betaling for oppnådde utslippsreduksjoner• Ingen referanser til urfolk eller
menneskerettigheter• Men: Amazonasfondets egne retningslinjer har
detaljerte kriterier for støtte, inkl FPIC• God lovgivning på urfolks rettigheter• Deltakelse fra urfolk i styringskomiteen• Men: utviklingsbanken BNDES er uvant med
denne typen prosjekter, og bankens prosedyrer ekskluderer i praksis mindre organisasjoner og prosjekter
Guyana
• Tydelig fokus på urfolks rettigheter og deltakelse• Betaling for både utslippsreduksjoner og
“enabling activities”, inkl tiltak for å sikre urfolks landrettigheter og FPIC
• Referanse til UNDRIP og FPIC• Krav om rapportering på og uavhengig vurdering
av beskyttelse av urfolks rettigheter • Men: gjenstår å se hvordan dette
implementeres. Vil kreve tett oppfølging fra Norge.
Indonesia
• Urfolk og deres rettigheter nevnes ikke med ett ord
• Enhver referanse til urfolks rettigheter ble blokkert av Indonesia
• Vag referanse til deltakelse: “give opportunity of full and effective participation, subject to national legislation...”
• Urfolks situasjon i Indonesia er svært sårbar
Støtte til sivilsamfunnsaktører
• Delmål: • økt deltakelse av urfolk og lokalsamfunn i
overvåking og forvaltning av mer bærekraftig skogbruk, samt
• øke urfolk og lokalsamfunns land- og brukerrettigheter og etablering av rettferdige fordelingsmekanismer
Støtte til sivilsamfunnsaktører• Prioritet:• Kapasitetsbygging av urfolk og
lokalsamfunn for å sikre deres deltakelse i politikkutforming ogbeslutningsprosesser, samt sikre bærekraftig bruk av naturressurser/ skog
Oppsummering
• REDD vil få stor betydning for urfolks rettigheter og livsgrunnlag, på godt eller vondt
• Norges rolle som giver og pådriver for redusert avskoging gir stor mulighet og stort ansvar for å sikre urfolks rettigheter i REDD
• Det mangler helhetlig politikk på dette området: Norge må integrere urfolkshensyn og rettigheter i alt sitt arbeid med REDD
www.regnskog.no www.regnskog.no
Tusen Tusen takk!takk!