1

Årsplan barnehageåret 2019/2020

KJØLSTAD

barnehage

2

INNHOLD:

Velkommen Side 3

Kjølstad barnehage Side 4

1. Barnehagens verdigrunnlag Side 4

- Barn og barndom

- Mangfold og gjensidig respekt

- Livsmestring og helse

2. Barnehagens formål og innhold Side 5

- Omsorg

- Danning

- Lek

- Læring

- Vennskap og fellesskap

- Kommunikasjon og språk

3. Barns medvirkning Side 7

4. Samarbeid mellom hjem og barnehage Side 8

- foreldremøter

- førstegangssamtalen

- foreldresamtale

- SAU, samarbeidsutvalget

5. Overganger Side 8

- Tilvenning – ny i barnehagen

- Tilvenning til ny avdeling

- Overgang mellom barnehage og skole

6. Barnehagen som pedagogisk virksomhet Side 9

- planlegging

- vurdering

- dokumentasjon

- barn som trenger ekstra støtte

7. Barnehagens arbeidsmåte Side 10

- progresjon

- digitalpraksis

8. Barnehagens fagområder Side 11

9. Feiringer/ markeringer i barnehagen Side 11

10. Viktige datoer Side 11

11. Ansatte i Kjølstad barnehage Side 12

3

Velkommen til barnehageåret 2019/2020

Barnehagen er en møteplass for både store og små, et sted man kan komme og hente

kunnskap og skape nye relasjoner, et sted der det er plass til alle, der det er høyt under taket

og trygt og godt å være.

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Barn og

foreldre har rett til medvirkning i disse prosessene. Målet med barnehagen som pedagogisk

virksomhet er å gi alle barn et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplan for

barnehager.

Årsplanen skal vise hvordan barnehagen vil arbeide for å omsette rammeplanens formål og

innhold og barnehageeierens lokale tilpasninger til pedagogisk praksis.

Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Barnehagen skal være et sted

med rom som innbyr til lek og utforsking, et sted man gleder seg til å komme til fordi det alltid

skjer noe. Et sted der barnehageansatte er åpne og lydhøre for barnas interesser og bidrar

med det lille ekstra som viser veien videre når det kan være vanskelig, som gir plass, rom og

tid til lek.

Fra Barnehagens satsningsområder 2016-2023: «Vi velger leken fordi det er barnets

«magiske arena». Leken har en egenverdi som er så viktig, at den voksne må se barnet der i

sitt «rette element»».

Ønsker dere alle et godt barnehageår 2019/2020.

Gøril Pedersen Bjerknes

Etatssjef barnehageetaten

4

Kjølstad barnehage

Kjølstad barnehage er kommunal barnehage som ligger på Torp. I barnehagen vår er det 63

barn i aldere 1 til 5 år og ca. 15 ansatte. Barnehagen ble rehabilitert i 2009/10 og er en lys og

trivelig barnehage for både barn, foreldre og personalet. Vi ønsker å være barnas barnehage

hvor leken står i sentrum.

«Jeg skulle ønske dagens barn lekte mer enn de gjør, for den som leker som liten får

en rikdom inni seg som man kan øse av hele livet. Man bygger opp en varm, hyggelig

verden inni seg. En verden som gir styrke om livet blir vanskelig. Et sted man kan ty til

i motgang og sorg». Astrid Lindgren

Vår barnehage har stort fokus på oppstart i barnehagen og at barn og foreldre skal oppleve en trygg tilvenning. Vi tilbyr bl.a. lekegrupper, oppstartsamtale, foreldremøte for nye foreldre og hjemmebesøk. (Se mer om dette under punkt 6: Overganger)

TUSENFRYD: 10 barn (1 år)

PALETTEN: 14 barn (2-3 år)

REGNBUEN: Består av tre grupper

- Humlene: 15 barn (3 år) - Biene: 12 barn (4 år) - Solsikkene: 12 barn (5 år)

1.Barnehagens verdigrunnlag Barnehagens verdigrunnlag skal formidles og oppleves i all deler av barnehagen. Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha helhetlig tilnærming til barnas utvikling. Alle barnehager skal bygge på verdigrunnlaget som er fastsatt i barnehageloven og internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, slik som FNs barnekonvensjon av 20.november 1989 om barns rettigheter.

Rammeplan for barnehagen bygger på følgende verdier:

- barn og barndom - demokrati - mangfold og gjensidig respekt - likestilling og likeverd - bærekraftig utvikling - livsmestring og helse

I denne planen har vi valgt å utdype følgende 3 punkter:

Barn og barndom. Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Alle barn som går i barnehagen skal få en barndom som preges av trivsel, vennskap og lek. Barna skal bli møtt som individer og barnehagens personalet skal være reflekterte og ha respekt for barnets opplevelsesverden. Barna skal, i fellesskap med andre, utvikle et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner.

KJØLSTAD

BARNEHAGE

Alf Prøysens vei 2

1658 TORP

5

Mangfold og gjensidig respekt.

Kjølstad barnehage er representert av et mangfold av nasjonaliteter. Dette mangfoldet vil vi

synliggjøre gjennom bilder, sanger, musikk, eventyr, rim og regler fra de ulike landene.

Barnehagen ønsker å vise hvordan vi alle kan lære av hverandre og å bidra til at alle barn

blir sett og anerkjent for den de er, og få positive holdninger til hverandre.

Vi ser på mangfold som er resurs og i det pedagogiske arbeidet vil vi støtte og styrke barnas

egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Vi synliggjør også variasjoner i verdier, religion

og livssyn og i tillegg til de norske tradisjonene markerer vi også den muslimske høytiden

eid, og andre viktige markeringer.

Barnehagen viderefører samarbeidsprosjektet Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

(NAFO), hvor fokuset er på språk og identitet. Dette arbeidet vil vi videreføre også

kommende barnehageår.

Livsmestring og helse

Barns fysisk og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til at

barna opplever trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og vi skal forebygge

krenkelser og mobbing med voksnes tilstedeværelse og gode relasjoner. Med de eldste

barna i barnehagen, vil vi gjennomføre Barnesamtaler.

Barnehagen skal være ett trygt sted hvor barn får støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Det er viktig med trygge voksne som er gode rollemodeller og er tilstede for barna.

Barna skal også ha mulighet for ro, hvile og avslapning i løpet av dagen.

Barnehagen skal, i samarbeid med foreldrene, legge til rette for at barna får ett variert og sunt kosthold. Gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter vil vi gi dem erfaringer med hvor maten kommer fra, hvordan vi lager maten og hva som er sunn mat for kroppen vår.

I barnehagen skal barna få fysiske utfordringer, og bli glad i å bruke kroppen sin.

Gjennom turer i nærmiljøet og i ulikt terreng skal vi bidra til at barna opprettholder en sunn kropp og bevegelse.

2.Barnehagens formål og innhold Barnehagen skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. Barna skal få leke, utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Det fysiske miljøet skal utformes slik at alle barn får delta aktivt i lek og andre aktiviteter.

Omsorg: Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet. I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for.

I Kjølstad barnehage står omsorg sentralt. Vi må være sensitive tilstedeværende voksne som

møter

barnet som et selvstendig og unikt individ med egne tanker og følelser. Alle barn må føle

trygghet og trivsel i møte med andre slik at de kan utvikle tillit til seg selv og de rundt seg.

6

Gjennom sin dag i barnehagen skal barna oppleve å bli tatt på alvor og bli møtt med

åpenhet, varme og interesse.

Personalet må være lydhøre for barnas uttrykk og møte hver enkelt med sensitivitet

og forståelse.

Gjennom aktivt tilstedeværende voksne vil vi kunne støtte det enkelte barnet i sine

ulike uttrykksformer og være de nære og varme omsorgspersoner barnet trenger.

Vi må støtte og oppmuntre barnet til å vise omsorg for andre og til selv å kunne ta

imot omsorg.

De voksne skal gi barna tydelige rammer og grenser. De skal være større, sterkere,

klokere og gode.

Danning: Gjennom samspill, dialog, lek og utforskning skal barnehagen bidra til at barna utvikler kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, evne til å yte motstand og handlingskompetanse, slik at de kan bidra til endringer.

For oss er danning samhold, solidaritet, selvstendighet og ansvarlig deltakelse. Vi skal bidra

til at barn kan forstå felles verdier og normer som er viktig for fellesskapet og vi vil fremme

barns tilhørighet til samfunn, natur og kultur. Vi vil synliggjøre og fremheve mangfold og

ulikhet som grunnlag for opplevelser, utforskning og læring.

Vi tilrettelegger for meningsfulle opplevelser og støtter barnas identitetsutvikling og positive selvforståelse

Gjøre barna selvstendige, og ha tro på seg selv.

Vi vil synliggjøre og verdsette ulike behov, meninger og perspektiver i fellesskap.

Vi skal legge merke til, anerkjenne og aktivt følge opp barnas perspektiver og handlinger.

Barna skal klare å regulere seg selv, og få forståelse for egne handlinger. Lek: Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling.

Et viktig kjennetegn på lek er at det er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i.

Leken gir barna mange erfaringer og ferdigheter som er viktige senere i livet. Gjennom leken

må barna bl.a. kunne planlegge, forhandle, sette seg inn i hvordan andre har det, regulere

seg selv og være fleksible. Leken er en viktig arena for barna til å mestre balansen mellom å

ivareta egne behov og det å ta hensyn til andre. Gjennom leken ønsker vi at barna, i

fellesskap med andre, skal utvikle et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner.

Vi vil gi barna rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike former for lek.

Fremme et inkluderende miljø der alle barna kan erfare glede ved lek.

Personalet skal observere, analysere, støtte, delta i og berike leken på barnas premisser.

7

Gi barna felles opplevelser som utgangspunkt for leken.

Legge til rette for lek, mellom ulike avdelinger og grupper. Læring:

I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å

leke, utforske, lære og mestre. Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal

anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser.

For oss i Kjølstad barnehage er læring et begrep som bygger på at barna lærer gjennom lek,

organisert/planlagt eller utfra barnas egne frie lek. Hele barnet er i fokus, med bruk av hele

kroppen og alle sanser.

Målet er å lage en god læringsarena, der fellesskap står i fokus og barna får bidra i egen og

andres læring.

Alle barn skal føle trivsel og mestring, og må få utfordringer som passer til sitt

utviklingsnivå.

Vi legger vekt på barns medvirkning, gjennom å fange opp barnas interesser og

engasjement, undring og nysgjerrighet.

Vi lager et læringsmiljø, hvor vi ser at hvert enkelt barn utvikler seg positivt og vi får

en god progresjon.

Legge til rette for ro rundt leken med minst mulig avbrytelser.

Vennskap og fellesskap: Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungerer godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskap og holdninger sosialt samspill. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov. I et felleskap, må alle kjenne seg betydningsfulle, det må være likeverd og positivt samspill

mellom barna og mellom barn og voksne.

Målet er at alle barn skal utvikle vennskap til et eller flere barn gjennom årene de har i

barnehagen. Det enkelte barnet skal føle fellesskap, og barnehagen skal være et trygt sted

hvor man gleder seg til å være.

Lage en felles plattformer, der barna får de samme opplevelsene og erfaringene, og

bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner.

Å utvikle barnas evne til å mentalisere, ta andres perspektiv, se en sak fra flere

synsvinkler og reflektere over egne og andres følelser, opplevelser og meninger.

Kommunikasjon og språk: Kommunikasjon og språk påvirker alle sider ved barnas utvikling. Barna bruker språket til å uttrykke sine følelser, meninger, tanker og erfaringer. De bruker språket til å skape relasjoner, delta i lek og som redskap til å løse konflikter. Det er viktig å tenke på at de aller minste barna i barnehagen uttrykker seg mest gjennom kroppsspråk og at personalet da er bevisste på hvordan barnas non-verbale kommunikasjon kommer til uttrykk.

Vi jobber systematisk med språket og vi er bevisste på å være gode språkmodeller.

Vi bruker rim, regler, eventyr og ulike verktøy som «Snakkepakka» og «Den magiske

språkposen».

8

Vi bruker også digitale verktøy sammen med barna som spill, foto og internett som

utgangspunkt for samtaler, refleksjoner og felles opplevelser.

Vi må anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk og

bruke tegn til tale som støtte til språket der det er nødvendig.

Vi må tilby et variert og rikt språkmiljø med tilgang til bøker, lek, aktiviteter og

samtaler.

Vi må sørge for at barna møter et aktivt språkmiljø og tilbyr aktiviteter hvor barna kan

lære nye begreper og utvikle språket sitt.

Vi må gi tid og rom for rolige aktiviteter, med små grupper med lesestund eller

brettspill og lignende.

3. Barns medvirkning Barnehagen skal ivareta barns rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt utrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Medvirkning er å ha innflytelse, det å få virke med, være aktive i planlegging og vurdering av

barnehagens virksomhet. Det er viktig at det er de voksne som har hovedansvar og tar de

endelige beslutningene, utfra barnas synspunkter, ulike uttrykk og behov.

De eldste barna har stor innflytelse, og er aktivt med når det gjelder planlegging og

gjennomføring av arrangementer, temaer og prosjekter vi har i barnehagen. Vi legger vekt på

å ivareta tradisjoner, men lar ungene få sette sitt preg på det. Dette forutsetter at de voksne

har et bevisst forhold til barns medvirkning og regelmessig får reflektere over egen praksis.

De yngste barna får virke med, ved at de voksne er bevisste på å observere barnas

kroppsspråk og mimikk, og følger opp deres ulike uttrykk og behov.

4.Samarbeid mellom hjem og barnehage Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene. Både foreldrene og personalet må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er barnehagens oppgave og forvalte. Barnehagen må tilstrebe at barnet ikke kommer i lojalitetskonflikt mellom hjemmet og barnehagen. Samarbeidet skal sikre at foreldrene får medvirke til den individuelle tilretteleggingen av tilbudet. Et godt samarbeid bl.a. gjennom daglig dialog med foreldrene er en forutsetning for det

arbeidet vi gjør i barnehagen. Sammen skal vi jobbe for at barnets trivsel, utvikling, helse,

erfaringer og læring skal bli til barnets beste. Foreldrene har mulighet til medvirkning

gjennom ulike arenaer i barnehagen. Disse vil vi beskrive under.

Foreldrekompasset

Foreldrekompasset har som mål å få, «Trygge, tydelige og støttende foreldre».

Fredrikstad kommune er nå i gang med å utvikle et program som på en systematisk og

helhetlig måte skal dele relevant kunnskap med foreldrene. Sammen med kunnskapen vil det

også legges til rette for at foreldrene i større grad enn tidligere kan bli kjent og ha mulighet

for å drøfte ulike temaer med hverandre. Alle helsestasjoner, barnehager og skoler skal

sammen systematisere arbeidet og bruke foreldremøtene som arena for dette.

Foreldremøte

Kjølstad barnehage er pilotbarnehage i dette prosjektet. Vi ønsker å presentere ulike

9

aktuelle temaer på foreldremøtet, og deretter skal vi legge til rette for at foreldrene kan få

snakke sammen om dette i etterkant. Denne måten vil bidra til at man husker bedre temaet

og man får mulighet til å bli kjent med hverandre og utveksle erfaringer om det å være

forelder. Forskning er tydelige på at gode foreldrenettverk er forebyggende.

Det avholdes ett foreldremøte for nye foreldre på våren. På høsten har vi først et

foreldremøte for alle nye foreldre, og like etter et foreldremøte for alle foreldre.

Mødrekveld

Vi arrangerer også mødrekveld en gang i året, der målet er å ble kjent, skape gode

relasjoner mellom foreldrene og de ansatte til barnets beste. Vi inviterer mødre for å

diskutere aktuelle temaer. Vi samles rundt god mat og lager en fest sammen.

Førstegangssamtale

Ved oppstart i barnehagen vil det i løpet av den første uka bli gjennomført en

førstegangssamtale med barnets foreldre for å bli kjent med familiens historie, barnets

utvikling, forventninger og informasjon om barnehagens arbeid med Tidlig innsats.

Foreldresamtale

Vi planlegger å gjennomføre to foreldresamtaler i løpet av et barnehageår, i oktober og i

april/mai. Ut over dette er det selvsagt åpent for flere samtaler dersom foreldrene eller

barnehagen ønsker dette.

SAU SAU (Samarbeidsutvalget) i barnehagen skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Utvalget består av foreldrerepresentanter fra alle avdelingene, to representanter fra personalet og en politisk representant. Intensjonen med SAU er at foreldrene skal få mulighet til å ivareta foreldrenes kontakt med barnehagen på en aktiv måte. Vi må legge fram saker som er viktige for barnehagens innhold og som foreldrene kan være med å drøfte.

Brukerundersøkelse I november gjennomfører vi UDIR sin brukerundersøkelse som sendes ut elektronisk til alle foreldre.

5. Overganger Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. Når overganger skjer innad i barnehagen skal personalet sørge for at barn og foreldre får tid og rom til å bli kjent med barna og personalet på ny avdeling. Tilvenning - ny i barnehagen

Vi ønsker en god og trygg tilvenning for de nye barna i barnehagen vår. Vi starter opp med

«Lekegrupper», etter påske, hvor alle nye kan komme med foreldrene sine, og være i

barnehagen en time i uka, deler av april, mai og juni. Når barna starter opp i august på

tilvenning har vi en praksis som bygger på deler av en modell som er utprøvd i andre

barnehager med gode resultater (Jåttåmodellen). Vi ønsker at det settes av en uke til

tilvenning og at foreldrene deltar sammen med barnet på de ulike aktivitetene som skjer i

løpet av barnehagedagen. Nye foreldre får mer informasjon om dette i god tid før oppstart.

Overgang mellom to avdelinger Ved overganger innad i barnehagen besøker barn og personalet den avdelingen de skal over til. Det skaper en trygghet for barna når de blir kjent med den nye avdelingen. Noen fra personalet bytter også avdeling sammen med barna.

10

Overgang mellom barnehage og skole Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. Barna skal få bli kjent med hva som skjer i skolen og skolefritidsordningen. Det siste året i barnehagen drar barna på besøk til de skolene de skal begynne på for å gjøre seg kjent. Foreldrene får også tilbud om å ha egne møter med skolen.

6. Barnehagen som pedagogisk virksomhet Barnehagen skal jevnlig beskrive, analysere og fortolke barnehagens pedagogiske arbeid ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Planlegging: Barnehagen skal utarbeide en årsplan, som skal være et arbeidsdokument for personalet. Årsplan skal vise hvordan vi fortolker og synliggjør rammeplan, og være utgangspunkt for refleksjon og utvikling av virksomheten. Det er viktig at personalet får reflektert over egen praksis, gjennom å delta på refleksjonsgrupper eller at det blir satt av tid til dette på avdelingsmøter. Det må være rom for at barns medvirkning får plass i vår pedagogiske virksomhet.

Vurdering.

Barnehagen skal vurdere sitt pedagogiske arbeid og vi ønsker å gjøre dette bl.a. gjennom

refleksjonsgrupper som hele personalet involveres i. Dette gir oss en mulighet til å lære noe

om vår egen praksis og se på om den dekker de kravene barnehagen har. Vi får da ett godt

utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Personalet skal hele tiden ta stilling til

enkeltbarnets trivsel og allsidige utvikling gjennom observasjoner og fortløpende vurderinger.

Barnas egne erfaringer og synspunkter skal også inngå i dette vurderingsgrunnlaget.

Dokumentasjon.

Dokumentasjon av personalets arbeid synliggjør hvordan vi jobber for å oppfylle kravene i

barnehageloven og rammeplanen. En slik dokumentasjon kan være avdelingenes

månedsbrev eller bilder fra ulike aktiviteter, arrangementer og prosjekter barna jobber med.

Avdelingenes månedsbrev dokumenterer hva de har jobbet med den siste tiden. Dette kan

være hva barna er interessert i eller hvilke turer de har vært på. Om det er spesielle bøker,

sanger, rim og regler barna er opptatt av. Månedsbrevene blir også lagt som grunnlag for

den videre planleggingen for barnegruppa. Sommerfest og Solsikkekafé er også viktige

arenaer for å synliggjøre barnehagens pedagogiske innhold, der vi også kan vise fram det vi

har jobbet med gjennom året i form av en utstilling.

Tilrettelegging av det allmennpedagogiske tilbudet for barn som trenger ekstra støtte

Tidlig innsats i alle ledd er et kommunalt satsningsområde. Vi ønsker å ta barn på alvor, og

sette inn hjelpetiltak så tidlig som mulig når dette er til det beste for barna. Med innføring av

lekegrupper kan vi fange opp barn som trenger ekstra hjelpetiltak allerede på våren, og sette

i gang tiltak før de starter opp på høsten.

Vi har godt samarbeid med fysioterapi, barnevern, helsestasjon og PPT (pedagogisk

psykologisk tjeneste). Ønsker foreldrene kontakt med noen fra hjelpetjenestene, kan vi ordne

det.

11

To ganger i året har vi felles møte med disse instansene hvor vi kan drøfte ulike hjelpebehov.

Ønsker vi å drøfte enkeltbarn blir dette tatt opp med foreldrene i forkant for alltid å innhente

tillatelse til dette, Samtykke.

7. Barnehagens arbeidsmåte Våre arbeidsmåter skal ivareta barns behov for omsorg og lek, fremme læring og danning og gi barn mulighet for medvirkning. Ved bruk av varierte arbeidsmåter skal vi gjøre barnehagens innhold variert og spennende. Personalet skal ta utgangspunkt i barnas interesser, erfaringer og synspunkter. De skal være åpne for barnas improvisasjoner, kreativitet og undring. Progresjon

Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser slik at barna opplever fremgang

og utvikling. Barnehagen legger til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold,

arbeidsmåter, leker, materialer og det fysiske miljøet. Vi skal gi barna mestringsopplevelser

men også noe å strekke seg etter. Det er viktig at vi som pedagogisk virksomhet er bevisst

på at ikke alt som står i Rammeplan skal gjennomføres i løpet av det første året, men at vi

har fem år på å gjennomføre dette.

Digital praksis

Barnehagens digitale praksis skal bidra til barns lek, kreativitet og læring. Ved bruk av

digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna. Digitalt verktøy skal brukes

med omhu og ikke dominere som arbeidsmetode. Barnehagen skal utøve digital dømmekraft

og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til sosiale medier.

Teknologi påvirker miljøet og menneskene og er en del av livet vårt. Teknologi kan påvirke

hvordan barn lever, leker og lærer. I alle deler av samfunnet har informasjons- og

kommunikasjonsteknologien en sentral plass. Barn er nysgjerrige og vil gjerne finne ut

hvordan ting fungerer. Digitale verktøy kan supplere barnehagens arbeidsmåter, støtte barns

utvikling og læring og tilby nye uttrykksformer.

I vår barnehage har vi følgende digitale verktøy:

- Stasjonær PC

- IPad

- Fargeskriver og skanner

- Kamera

- Programmer/apper for kreativitet og kommunikasjon

- Internett

- Mobiltelefon med kamera

- Projektor

- Funboard

- Interaktiv tavle

- Digitale mikroskop

8. Barnehagens fagområder Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse, mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi

12

Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Det daglige arbeidet i barnehagen skal ta utgangspunkt i barnas engasjement og bidra slik at

arbeidet med fagområdene kan oppleves som en meningsfull og morsom del av barnas

hverdag. Hver av de ulike aktivitetene i barnehagen kan inneholde mange av målene i

rammeplanen.

På en tur i skogen kan barnehagen legge til rette for at barna:

- opplever og utforsker naturen og naturens mangfold (Natur, miljø og teknologi)

- erfare størrelser i sine omgivelser og sammenligne disse (Antall, rom og form)

- har tilgang til materialer og rom som støtter opp om deres lekende og estetiske

uttrykksformer (Kunst, kultur og kreativitet)

- møter et mangfold av eventyr, fortellinger, sagn og uttrykksformer (Kommunikasjon,

språk og tekst)

- opplever trivsel, glede og mestring ved allsidig bevegelseserfaringer, inne og ute, året

rundt (Kropp, bevegelse og helse)

- utforske og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål (Etikk,

religion og filosofi)

9. Feiringer/markeringer i barnehagen. Solsikkekafé, markering av FN dagen 24. oktober: Fargefest: 8. november: Luciamarkering: 13. desember: Kirkebesøk?: 18. desember: Nissefest: 19. desember: Samefolkets dag: 6. februar: Fastelavensfest: 14. februar: Barnehagedagen?: 13. mars: Markering av Norges nasjonaldag: 15. mai: Sommerfest: 11. juni:

10. Viktige datoer 2019/2010. Plandager: 15. og 16. august, 15. november, 2. januar og 22. mai Foreldremøte, nye foreldre 29. august Foreldremøte med Foreldrekompasset.24. september Fotografering 26. september Mødrekveld 31. oktober Påske 09. – 13. april Dugnad 12. mai Sommerstengt uke 28, 29 og 30

13

11. Ansatte.

VIRKSOMHETSLEDER: Marianne Jones

Kontor 69306671 mobil 41266554

SOLSIKKENE direkte telefon 47472995

Pedagogisk leder: Hilde Elde

Omsorgsarbeider: Alice Olsen 80%

Vikar: Maryna Nilsson/ Elisabeth Bråten 20%

Ekstra barne- og ungdomsarbeider: Wibeke Adriansen

BIENE direkte telefon 47472995

Pedagogisk leder: Jeanette Dahlby Nilsen 90%

Barne-og ungdomsarbeider: Hanne Pedersen 100%

Lærling: Robin Martinsen

HUMLENE direkte telefon 47472995

Pedagogisk leder: Nina Jonassen

Barnehagelærer: Linn Jensen

Barne- og ungdomsarbeider: Elin Pettersen 50%

Barnehagelærer: Maryna Nilssen 50%

Ekstra barne- og ungdomsarbeider: Cecilie Andersen

PALETTEN direkte telefon 47472997

Pedagogisk leder: Lene Marie Nilsen

Barnehagelærer: Rojan Khurshid

Barne- og ungdomsarbeider: Wenche Delås 50%

Assistent: Ann Kristin Andersen 50%

Ekstra barne- og ungdomsarbeider: Linn M Grøvold Hermansen

TUSENFRYD direkte telefon 47472996

Pedagogisk leder: Rita Schakt Matsen

Barne- og ungdomsarbeider: Ine Marie Hansen (høst 2019)

Barne- og ungdomsarbeider: Chinar Hassan (vår 2020)

Barne- og ungdomsarbeider: Veronica Andersen

Lærling: Kaith Leen Amate

EKSTRA

Språkassistent: Fahmo Aden Moalin 50%

Denne planen er godkjent av samarbeidsutvalget den …………………..