Kirkens Nødhjelp-magasinet 1, 2014

Nr 01 2014

Tema

OljefondskampanjenPorTreTT

Biskop Jo Seokai fokus

Kirkens Nødhjelps Fasteaksjon

filiPPinene:Ekstreme ødeleggelser og fantastisk innsats

2 kirkeNs Nødhjelp magasiNet | 01 – 2014

leder

«I skrivende stund har vi distribuert mat til 35 000 husholdninger, og vi sikrer drikkevann og gode hygieneforhold

for 25 000 mennesker. Mennesker som har mistet alt. Alt unntatt håpet om at det går an å reise seg igjen, selv etter et

slag av umenneskelig styrke.»

anne-marie HellandGeneralsekretær i Kirkens Nødhjelp

Forsiden: 12 år gamle Angeline Moralde fyller smilende sin tredje vannflaske etter å ha fått besøk av Kirkens Nødhjelps vannteam. Bildet er tatt på Filippinene etter tyfonen Haiyan.Foto: Arne Grieg Riisnæs/Kirkens Nødhjelp

Kirkens Nødhjelp kjemper sammen med mennesker og organisasjoner over hele verden for å avskaffe fattigdom og urettferdighet.

Vi gir nødhjelp i katastrofer og jobber langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. For å fjerne årsaker til fattigdom påvirker vi samtidig myndigheter, næringsliv og religiøse ledere til å ta riktige beslutninger.

Kirkens Nødhjelp er en felleskirkelig diako-nal organisasjon for global rettferdighet. Vårt arbeid utføres uten intensjon om å endre menneskers religiøse tilhørighet.

For å sikre effektivitet og skape resultater er Kirkens Nødhjelp medlem av ACT Alliance, en av verdens største humanitære allianser. Allian-sen består av kirkelige organisasjoner over hele verden og samarbeider med organisasjoner uavhengig av religiøs forankring.Kirkens Nødhjelp - Sammen for en rettferdig verden!

Kirkens Nødhjelp-magasinetAnsvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Håkon Haugsbøredaksjonsleder: Andreas van der EyndenKontaktinfo: [email protected] redaksjonen: Siv Holthe Krogh, Laurie MacGregor, Stefan Storm Larsen, Ingrid Stolpestad, Martin Berge.Andre bidragsytere: Anne-Marie Helland, Arne Grieg Riisnæs, Pio Ding, Linda Nordby, Bente Hjertenæs, Liv Arnhild Romsaas, Nils Harald Strøm, Camilla Grøtta, Bergit Sønstebø Svendseid, Ida Thomassen, Jens Aas-Hansen, Håkon Strøm, Sigurd Moskvil Thorsen, Marit Fjalestad, Callisto Sekeleza, Cathrine Bøe Gjesti, Ingrid Aas Borge, Inger-Torunn Sjøtrø, Anne Vik Pettersson, Siv Engebråten Bonde

Alle landdata er hentet fra siste utgave av FNs ”Human Development Report".

redaksjon avsluttet: 02.12.2013 Grafisk design: Martin BergeTrykk: JMS MediasystemISSN: 1503-986Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis.

Kirkens Nødhjelp-magasinet utgis fem ganger i året i et opplag på cirka 60 000. Bladet er gratis og sendes til alle givere og støttespillere. Magasinet har lave produksjons- og trykkekostnader og arbeidet støttes av Norad. Ønsker du å motta Kirkens Nødhjelp-magasinet? Send din postadresse til [email protected].

Oppgi dine endringer: 1. Skal du flytte eller endre adresse?2. Ønsker du magasinet på e-post istedenfor i postkassen?3. Får du flere magasinet til samme husstand, men ønsker bare ett? Send en e-post eller ring mellom 8.30 og 15.30

Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3Postadresse: Pb 7100, St Olavs Plass, 0130 OsloTelefon: 22 09 27 00e-post: [email protected]: www.kirkensnødhjelp.noGavekonto: 1594 22 87248

Kirkens Nødhjelp er medlem i Innsamlingskontrollen

Norad støtter Kirkens Nødhjelps arbeid for en rettferdig verden

MILJØMERKET

241 TRYKKSAK 717

de visste at den kom. Tyfonen med det i utgangspunktet uskyldige navnet Haiyan, eller Yolanda som den ble hetende på Filippinene. Tyfoner og

ekstremvær rammer øyriket flere ganger hvert eneste år, og folk er vant til å ta sine forhåndsregler. Ikke noe folk eller samfunn kunne forutsett eller forberedt seg på Haiyan – den kraftigste tyfonen som noensinne er registrert på land, noe sted i verden.

De fleste av oss husker bildene fra Tacloban. Den totale ødeleggelsen. En levende by, proppfull av levende mennesker, redusert til et apokalyptisk ingenting. Situasjonen er den samme i utallige landsbyer og byer. 14 millioner mennesker er berørt, flere tusen har mistet livet, og over 4 millioner er husløse.

To dager etter Haiyans nådeløse herjinger var vi på bakken. Gjennom lokale partnere startet vi matutdeling, og med ressurser hjemmefra begynte vi arbeidet med å sikre de overlevende livsviktig drikkevann. I skrivende stund har vi distribuert mat til 35 000 husholdninger, og vi sikrer drikkevann og gode hygieneforhold for 25 000 mennesker. Mennesker som har mistet alt. Alt unntatt håpet om at det går an å reise seg igjen, selv etter et slag av umenneskelig

styrke. Du kan lese mer om innsatsen der ute og det fantastiske engasjementet vi opplevde her hjemme på de følgende sidene av dette magasinet.

Vi ser det igjen og igjen i vårt arbeid rundt i verden: Klimaendringene rammer de fattigste hardest. Verdenssamfunnet ser det skje, men viser liten vilje og evne til å redusere utslipp av klimagasser. Kirkens Nødhjelp arbeider hver eneste dag for å få politikere til å forstå, få dem til å handle – vise dem veien til en mer rettferdig verden.

For å finne denne veien trengs mer enn nødhjelp. Vi må endre holdninger og øke forståelse. I denne utgaven av magasinet kan du også lese om oljefondskampanjen vår. For å få flere mennesker ut av fattigdom trengs investeringer. Investeringer som gir arbeidsplasser, som gir inntekter og som gir fattige mennesker muligheten til å selv arbeide seg ut av fattigdommen. Oljefondet er Norges største verktøykasse når det kommer til investeringer, og kun en liten del av det er investert i fattige land. Vi vil at en større del av oljefondet skal investeres i fattige land på en måte som kommer fattige mennesker til gode.Fordi det vil gi en mer rettferdig verden.

Når katastrofen rammer

Tusen takk til alle dere som har gitt en gave til Kirkens Nødhjelps arbeid i året som gikk! Gaver mellom 500 og 12 000 kroner gir rett til skattefradrag. Skattekvittering skal være i postkassene til våre givere innen 1. februar.Les mer om skattekvitteringen på www.kirkensnødhjelp.no

kirkeNs Nødhjelp magasiNet | 01 – 2014 3

INNhOld | 01 – 2014 2 leder 4 verden rundT Se glimt fra Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden. 6 akTuelT: filiPPinene Den kraftigste tyfonen som noensinne er registrert på land rammet Filippinene i november. Her kan du lese om tyfonen, om vår innsats, og om det fantastiske engasjementet her hjemme for å hjelpe tyfonofrene. 12 PorTreTT: Jo seoka Biskop Jo Seoka ble verdenskjent da han stod opp for arbeiderne i Marikana-gruven i Sør- Afrika, etter at 34 gruvearbeidere ble drept av politiet. Han har aldri vært redd for å kjempe på deres side, selv om det har kostet. 16 Tema: olJefondeT kan forandre Kirkens Nødhjelps fasteaksjon nærmer seg, og kampanjen for å få oljefondet til å investere mer i fattige land ruller videre. På disse sidene får du siste nytt om kampanjen, resultatene så langt og veien videre. 22 i fokus: marY fikk eT levende Barn! Før jul kunne du lese om Mary Mkandawire som både gledet og gruet seg til å føde. I Malawi er fødsel både vakkert og farlig. Mary fikk føde på en klinikk vi støtter, og fikk en sunn og frisk jente! 24 akTuelT: vervekonkurranse! Er du fast giver til Kirksen Nødhjelp? Verv nye faste givere og vinn en reise! 26 i fokus: foTBallfesT for filiPPinene Fotball-Norge engasjerte seg for nødhjelpsinnsatsen for Filippinene. 27 akTuelT: enGasJerTe elever PÅ ProsJekTBesØk Flere skoleklasser viser hvert år et fantastisk engasjement for våre prosjekter. Her møter du noen av dem. 28 akTuelT: CommuniCaTion for CHanGe 30 akTuelT: CHanGemaker 31 akTuelT: PressekliPP 32 i fokus: kirkens nØdHJelPs fasTeaksJon Årets aksjon nærmer seg med stormskritt, og oppkjøringen er i gang flere steder i landet. 34 norGe rundT Se glimt fra lokale aktiviteter 39 andakT Av Siv Engebråten Bonde, nettverksleder i Kirkens Nødhjelp

filiPPinene:Kort tid etter at tyfonen rammet Filippinene var vi på bakken. Våre partnere var der fra første stund. På disse sidene får du glimt fra arbeidet og fra engasjementet her hjemme.

6»»16

Tema: olJefondeT kan forandre: Oljefondet kan løfte mange mennesker ut av fattigdom ved å investere på en måte som skaper gode jobber for fattige mennesker. Les mer om kampanjen og om veien videre.

PorTreTT:Mannen i den lilla skjorten er ikke redd for å kjempe på de svakes side. Møt biskop Jo Seoka.

»12


verdeN ruNdT

sør-afrika: Nelson Mandela har gått bort- En kjempe i verdenshistorien har gått bort, men Mandelas livsverk vil leve videre, sier Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Under apartheidregimet videreformidlet Kirkens Nødhjelp i all hemmelighet penger fra Utenriksdepartementet og det norske folk via bispekontoret i Botswana og inn i Sør-Afrika. Pengene ble brukt til å styrke fagforeninger, utdanning, nødhjelp og rettshjelp til politiske fanger og deres familier. Dette var viktige verktøy i kampen mot apartheid. I dag har Kirkens Nødhjelp kontor i Sør-Afrika, hvor vi støtter lokale partnerorganisasjoner og kirker i kampen for økonomisk rettferdighet og for å styrke menneskers rettigheter i et samfunn sterkt preget av enorme forskjeller.

Selv om det snart har gått 20 år siden apartheidregimet tok slutt, og Sør-Afrika har opplevd en formidabel økonomisk vekst og utvikling, står utfordringene i kø.

Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, som jobbet for Kirkens Nødhjelp i Sør-Afrika fra 2008-2011, forteller:

- Mandelas bortgang kommer neppe til å utløse noe politisk skred i Sør-Afrika. Sør afrikanerne har vært forberedt på hans død lenge, og derfor vil vi ikke se umiddelbare endringer i sørafrikansk politikk. Men hans død markerer likevel et vannskille i Sør-Afrikas historie, noe som vil skape mye refleksjon blant sørafrikanere om hvilket Sør-Afrika folket ønsker seg, fortsetter Helland.

Få personer, om noen, har betydd like mye for frihet, forsoning og antirasisme som Mandela. Mandela vil ikke bli glemt, verken i Sør-Afrika eller i resten av verden. Mandela var, og vil fortsette å være, et globalt ikon.Foto: Reuters

verden:Fairtrade 25 år Fairtrade, merkeordningen som skal sikre at produsenter får en rettferdig pris for varene sine, fylte nylig 25 år. Det hele startet med en Mexico-produsert kaffe som ble solgt i Nederland under navnet Max Havelaar. Siden den gang har Fairtrade vokst seg til å bli verdens største merkeordning for rettferdig handel.

I starten omfattet merkeordningen kun kaffe, men det kommer stadig flere produkter som er Fairtrade-merket. Globalt er det nå mer enn 30 000 produkter som er Fairtrade-merket, og produktene selges i mer enn 125 land.

Også i Norge ser man at interessen for Fairtrade-merkede produkter øker. Tall fra 2012 viser at salget økte med hele 17%. Totalt brukte norske forbrukere nærmere en halv milliard norske kroner på rettferdig handlete varer i 2012.

Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land. Med mer rettferdige handelsbetingelser kan de selv bekjempe fattigdom. Kirkens Nødhjelp har vært med på dette arbeidet siden starten, og ønsker jubilanten til lykke!

På bildet ser vi medlemmer av KCU, det første Fairtradekooperativet i Afrika.FOTO: Fairtrade International

Polen: Rabalder på klimatoppmøtet Klimatoppmøtet COP19 ble sterkt preget av tyfonen som rammet Filippinene i november. De fleste som fulgte med på forhandlingene sitter igjen med sterke inntrykk, spesielt fra appellen til Filippinenes utsending, som brast i gråt på talerstolen og siden innledet en sultestreik for å få fortgang i forhandlingene.

Flere hundre deltakere på klimatoppmøtet, Kirkens Nødhjelp inkludert, leverte inn adgangskortene sine og forlot møtet i protest. Ingrid Næss-Holm, klimarådgiver i Kirkens Nødhjelp, kommenterer:

- Det er avgjørende for fattige land at vi får en god klimaavtale. Nå går det alt for sakte fremover, og vi gikk ut av forhandlingene for å si tydelig fra om at dette tempoet ikke kan fortsette. Vi håper landene som holder forhandlingene tilbake skjønner alvoret og handler!

På bildet ser vi klimaminister Tine Sundtoft som på toppmøtet fikk overrakt over 2200 underskrifter av representanter fra Kirkens Nødhjelp, Changemaker og KFUK-KFUM Global. Hun svarte med å love 15 millioner kroner til FNs grønne klimafond!

- Dette er en god start! På sikt er det behov for langt større bidrag, men Sundtoft fortjener ros for dette første bidraget, sier klimarådgiver Ingrid Næss-Holm Tusen takk til alle som skrev under! FOTO: Vilde Blix Huseby


laos:20-årsjubileum for vårt arbeid med etniske minoriteterKirkens Nødhjelp Laos feiret nylig 20-årsjubileum for arbeid i Bokeo og Luang Namtha, Laos. Norges ambassadør i Laos, Ståle Risa, var æresgjest og fikk muligheten til å se arbeidet på nært hold i Ban Khang og Siphoxay. Arbeidet i Siphoxay startet for 20 år siden, og landsbyen har klart å videreføre mange av prosjektene som ble satt i gang selv etter at den eksterne støtten til disse er avsluttet.

Feiringen ble avsluttet med middag og en kulturforestilling for 150 gjester. Områderepresentant Rolf Strand (bildet) benyttet talen til å takke alle som har bidratt til prosjektene rundt i landsbyene. Han kommenterte også at målet om å utrydde opiumsproduksjon i området i stor grad er nådd, og at det nå dyrkes en rekke andre avlinger. Vi gratulerer!FOTO: Kirkens Nødhjelp Laos

Pakistan: Arbeidet med tvangsekteskap skaper overskrifter Vår gode kollega i Pakistan, Rabia Waqar, arbeider utrettelig med å endre holdninger og lovgivning knyttet til tvangsekteskap. En ny lovendring gir nå forhåpninger til at kulturen forbundet med tvangsekteskap skal endre seg. Du kan se hele intervjuet på YouTube: http://www.youtube.com/watch?v=KlCj9goF16Q (du kan også søke på "Rabia Waqar BBC", så får du opp intervjuet øverst i søkeresultatet – innslaget heter "BBC World TV – How the culture of forced marriage in Pakistan is changing").FOTO: BBC/YouTube

somalia:Tyfon rammet Puntland Mens verdens øyne er rettet mot Filippinene er det viktig å huske at ekstremværet også rammer andre steder og andre mennesker.

Den 9. november rammet en tropisk syklon både kyst og innland i Puntlandregionen, Somalia. Den etterlot død og ødeleggelse, spesielt i kystområdene. En samkjørt internasjonal innsats er i skrivende stund på vei for å nå de rammede.

Kirkens Nødhjelps team på bakken har utført en rask kartlegging som avdekker store behov, og er på stedet med vann, sanitær og hygieneutstyr for å unngå utbrudd av diaré og kolera. Responsen settes i verk i Puntland, og har som mål å nå ut til omtrent 3000 mennesker.Foto: Kirkens Nødhjelp

Samhold

Velkommen til Kristen-Norges eget forsikringsselskap. Bestill forsikringene

dine direkte på www.kniftrygghet.no

ANNONSe


AKTuelT FILIPPINENE

Tyfonen Haiyan:

ekstreme ødeleggelser og fantastisk innsats


Kirkens Nødhjelps partnere på Filippinene har et nettverk og en lokalkunnskap som gjør dem i stand til å reagere raskt og effektivt når katastrofen rammer. Da tyfonen traff, stod våre partnere klare og kunne blant annet begynne å distribuere matvarer og hygieneartikler til 35 000 husholdninger og utstyr til å bygge husly til 6000 husholdninger fra dag én.

Gjennom ACT Alliance har Kirkens Nødhjelp ti partnere som gir nødhjelp i form av mat, vann og utstyr til å sikre hygieniske toalettforhold – noe som er svært viktig for å unngå smittefare. Totalt har vi som mål å nå ut til 235 900 mennesker fordelt på fem øyer i Visayasregionen: Samar, Leyte, Bohol, Cebu og Iloilo.

I begynnelsen av november traff tyfonen Haiyan Filippinene og brakte med seg enorme ødeleggelser. Tyfonen på Filippinene overgår det meste av hva Kirkens Nødhjelp har vært involvert i på mange år. 14 millioner mennesker er berørt, flere tusen har mistet livet, og over 4 millioner er husløse. Situasjonen er ekstrem.

Befolkning: 98,7 millionerhovedstad: ManilaSpråk: Filippino/engelsk Forventet levealder: 72 årFattigdom: Cirka 28 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen

Filippinene

»

FOTO: Arne Grieg Riisnæs/Kirkens Nødhjelp


AKTuelT FILIPPINENE

Det første Kirkens Nødhjelp gjorde fra Norge var å sende et katastrofeteam til de nordlige delene av øya Cebu. Teamene våre er i gang med å få på plass helt nødvendige anlegg for å unngå epidemier. Tilgangen til rent vann er helt essensielt for å unngå smitte av kolera, tyfoid og dysentri og for å kunne utøve medisinsk behandling uten å gi infeksjoner. I spissen for vårt første katastrofeteam reiste vår vannekspert Manfred Arlt for å få rigget utstyr og teknologi som sikret trygt vann til befolkningen. Våre team skal blant annet sette opp fem enheter med vannrenseanlegg, latriner og hygieneutstyr, og de opplever stor støtte fra lokalbefolkningen.

- Jeg er meget imponert over lokale myndigheter, partnere og folk vi møter. På alle nivåer møter vi myndigheter som beholder kontrollen og er effektive i administrasjonen av nødhjelp. Vi ser frivillige ungdommer som jobber hele dagen med å pakke ris og olje til familier og folk som koker digre gryter hele natten og deler ut klokka fem hver morgen. Dette gir håp og gjør det ytterst meningsfullt å bidra, sier Manfred Arlt, Kirkens Nødhjelps vannkoordinator på Filippinene.

Tilgang på rent vann og mat gir familier muligheten til å samle krefter og fokusere

på å stable livet på beina igjen. I følge FN skal rundt 12 millioner mennesker være berørt av tyfonen, og av disse er nær to millioner husløse. Dette fører med seg store utfordringer, spesielt i dagene med pøsregn som fulgte etter katastrofen. Nord på Cebu gir matutdelingen en pustepause for de mange familiene som er rammet.

- Det er første gang vi får en rasjon med mat. Den skal vi dele med alle slektningene våre. Den vil gi oss tid til å begynne arbeidet med å bygge opp huset igjen, sier Alfreda (52).

Nå er også vannanlegg på plass på Filippinene. Landsbyen Maharuay var en av de som ble hardest rammet av tyfonen på øya Cebu. I tre uker har de over fem tusen innbyggerne vært uten vann og strøm. Nylig kom vannet fra Kirkens Nødhjelp - til enorm glede og lettelse.

- Vi kan bare tappe alt det vannet vi trenger fra kranene, det er så fint, sier 12 år gamle Angeline Moralde, og fyller sin tredje flaske med rent og trygt drikkevann.

Tusen takk til alle dere her hjemme som gjør dette mulig!

dette gjør Kirkens Nødhjelp på Filippinene:• Et første katastrofeteam dro

fra Norge 12.11.• Fra Kirkens Nødhjelps

hovedkontor er det sendt ut tre vanneksperter

• Fra beredskapsgruppen vår er det sendt ut fem vanneksperter og to hygieneeksperter.

• I tillegg planlegges det å sende ytterligere fire vanneksperter og to hygieneeksperter i løpet av januar.

• Flere vanneksperter vil sendes fortløpende fra Kirkens Nødhjelps beredskapsgruppe ved behov.

• 5 vannenheter bestående av vannrenseanlegg, latriner og hygieneutstyr ble sendt fra lagre i Norge og fjernlagre i området. Ett er satt opp i Nord-Cebu, som er området vi vil sette opp arbeidet i så raskt som mulig. Vi vurderer også arbeid i Leyte og Iloilo.

Det første teamet fra Kirkens Nødhjelp ble sendt ut 12.11.13 FOTO: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp


dette gjør våre partnere på Filippinene:Gjennom ACT Alliance har Kirkens Nødhjelp samarbeid med lokale organisasjoner på Filippinene, blant annet Kirkerådet på Filippinene og Det lutherske verdensforbund. Våre partnere har vært til stede i en årrekke og har opparbeidet seg en lokalkunnskap og et nettverk som vi nå drar nytte av når det gjelder å handle raskt og effektivt for å nå flest mulig mennesker med nødhjelp på kortest mulig tid.

våre partnere er blant annet i gang med:• Matvaredistribusjon til

35 000 husholdninger i Leyte E. Samar, Samar, Iloilo, Capiz og Bartad.

• Utdeling av nødhjelpshuslypakker til 6000 husholdninger i E.Samar og Leyte. Ytterligere 5500 slike pakker er på vei.

• Utdeling av 35 000 hygienepakker til husholdninger i Leyte E.Samar, Samar, Iloilo og Capiz.

• Husreparasjoner med et mål om å hjelpe 5000 familier nord i Cebu-provinsen. Å reparere ett hus tar om lag 3-4 dager, dermed regner de med å nå ut til og reparere 450 hus i uka.

STøTT KIrKeNS NødhJelPS ArBeIdBenytt kontonummer

1594.22.87248

SAmmeN FOr eN reTTFerd

IG verdeN


FANTASTISK ENGASJEMENT FOR filiPPineneVi har opplevd en fantastisk giverglede over det ganske land i forbindelse med vår innsats på Filippinene. Det er vi utrolig takknemlige for! Vi har fått støtte fra privatpersoner, skoleklasser, menigheter, næringsliv og foreninger, og det kommer utrolig godt med når vi skal respondere raskt og effektivt på en katastrofe. Her kan du lese om innsamlingsinitiativer, store som små, som har hjulpet oss i gang med livreddende arbeid.

Bøssebæring i ørsta og volda: Lørdag 16/11 sto denne flotte gjengen utenfor dagligvarebu-tikker og kjøpesentre i Ørsta og Volda for å samle inn penger til Filippinene. Mange fra det filip-pinske miljøet i området var med på innsamlingen, som var svært vellykket: 58 756 kroner lå i bøssene etter opptelling! For en fantastisk gjeng!

Cheerleading for Filippinene: 16-18/11 gikk Norwegian Open av stabelen. Cheerleadere fra hele landet var samlet til konkurranse, og i år jublet de litt ekstra for Kirkens Nødhjelp! Styreleder i NRC Tigers, Geir Halvorsen, er glad for at de også kan bidra til katastrofeinnsatsen på Filippinene ved å oppfordre publikum og deltakere til å gi sin støtte.

den Norske legeforening har støttet innsatsen med 20 000 kroner. Generalsekretæren forteller:- Vi står overfor en stor humanitær katastrofe. Det er derfor viktig at vi alle bidrar så godt vi kan for å avhjelpe den prekære situasjonen.

Norsk Sjømannsforbunds styre har vedtatt å gi 50 000 kroner til nødhjelpsarbeidet på Filippinene. Beløpet blir delt likt mellom Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp.

AKTuelT FILIPPINENE

dugnad for FilippineneSøndag 24. november ble det mobilisert til et stort fakkeltog i Oslo og direktesendt konsert på NRK 1 fra Nationaltheateret i Oslo med Norges fremste artister. Dugnad for Filippinene ble arrangert i samarbeid med NRK, Dinamo, Røde Kors, Redd Barna, Unicef Norge og Streetlight samt en lang rekke av frivillige. Denne kvelden viste det norske folk stor solidaritet med de tyfonrammede på Filippinene, og mer enn 25 millioner kroner ble samlet inn. Kirkens Nødhjelp ønsker spesielt å takke Hasse Lindmo, Paal Ritter Scherven og Nadia Hasnaoui for et fantastisk engasjement og en flott konsertproduksjon.


Aftenposten har gitt 150 000 kroner til vår innsats for de tyfonrammede.- De siste årene har vi i Aftenposten valg å gi et større beløp til nødhjelpsarbeid fremfor å gi julegave til egne ansatte. I år var det ingen tvil om at pengegaven måtte gå til de nødstilte på Filippinene, forteller sjefsredaktør Hilde Haugsgjerd.

Takk til alle dere som er med - alle bidrag, store som små, kommer godt med, og gjør at vi kan hjelpe enda flere av de tyfonrammede. Vil du støtte dette arbeidet? Sms nØdHJelP til 2468 (200,-), bruk kontonummer 1602 40 26535, ring givertelefon 820 44 004 eller gi online via våre nettsider.

Bøssebæring i Tromsø: Lørdag 16/11 var det innsamling på Nerstranda senter til Kirkens Nødhjelps arbeid for tyfonofre på Filippinene. Takket være alle dere som bidro kan vi nå sende 20.735 kroner som går til rent vann og annen nødhjelp for dem som er rammet. Tusen takk for fantastisk giverglede! På bildet ser vi Ragnhild Opsahl, distriktskontakt for Kirkens Nødhjelp. FOTO: Øystein Lund/Kirkens Nødhjelp.

Bøsseinnsamling i Os: Osingen Øyvind Hægland tok initiativ til en lokal innsamlingsaksjon for tyfonofrene på Filippinene. Han tok kontakt med kunstner Arne Mæland og flere andre personer, som tirsdag kveld satte seg ned og laget en aksjonsgruppe og la en plan for en innsamlingsaksjon i Os. Via lokale medier, kontaktpersoner og Facebook, meldte folk seg til å bære bøsser, og fredag og lørdag ble innsamlingsaksjonen gjennomført. - Det kom inn totalt 125 000 kroner på bøsseinnsamlingen og et lotteri. I tillegg gav Os kommune 5000 kroner, sier distriktsleder for Kirkens Nødhjelp i Midthordaland, Ivar August Bye til NyttiOs.

Konsert i ulstein Kirke: Søndag 17/11 var det konsert i Ulstein Kirke til inntekt for vårt arbeid for de tyfonrammede på Filippinene. Det kom inn 25 716 kroner. De mange som møtte i kirken fikk en flott musikalsk opplevelse fra lokale artister som stilte opp gratis. Regionskonsulent for Kirkens Nødhjelp i Møre og Romsdal, Bente Hjertenæs, hadde appell.

Arntzen de Besche er blant landets ledende advokatfirmaer. De har støttet Kirkens Nødhjelps arbeid i flere år, og har nå i førjulstiden bestemt seg for å gi 100 000 kroner til vårt arbeid på Filippinene.

Stavanger kommune gir 100 000 kroner til nødhjelpsarbeidet etter naturkatastrofen på Filippinene. Beløpet deles likt mellom Kirkens Nødhjelp, Leger Uten Grenser, Røde Kors og SOS Barnebyer. I Stavanger har nærmere 1000 personer bakgrunn fra eller tilknytning til Filippinene.

Førjulskonsert i voll Kyrkje: Den 6/12 ble det holdt førjulskonsert i Voll kirke. På scene stod blant annet Måndalen skole- og ungdomskorps, sanggruppa Jubel, Kirill og Paul Magne, Shalom, Ingrid Sæbø og Nora Vold Hovde og Ole Os. Inntektene fra konserten gikk til Kirkens Nødhjelps arbeid for tyfonofrene på Filippinene. Tusen takk for fantastisk engasjement! På bildet ser vi sanggruppa Jubel.FOTO: Stein Siem/Åndalsnes Avis


POrTreTT BISKOP JO SEOKA

Biskop Jo Seoka blei verdskjent då han stod opp for arbeidarane i Marikana-gruva i Sør-Afrika, etter at 34 gruvearbeidarar hadde blitt drepne av politiet. Han har aldri vore redd for å kjempe på deira side, sjølv når det har kosta.TeKST & FOTO: Bergit Sønstebø Svendseid

MANNEN I DEN lilla SKJORTA

»

Biskopens kontor ligg midt i Pretoria, hovudstaden i Sør-Afrika. Utanfor på gata er kyrkjelyden hans. Dei unge mennene som vinkar inn bilistar som leitar etter parkeringsplass, kvinner med handleposar og

arbeidarar som ventar på ein minitaxi som kan ta dei heim til townshipen.

Men bispedømet til Seoka rekk endå lengre. Heilt ned i gruvegongane i den no berykta gruva i Marikana og til skura der konene og borna til arbeidarane bur. Det var som ung prest på 70-talet at han blei oppteken av levekåra til arbeida-rar i Sør-Afrika, fortel Seoka.

- Folk flest i kyrkjelydane er frå arbeidarklassa. Eg ville lære meir om kva draumane og utfordringane deira var, og ikkje minst korleis kyrkja kunne hjelpe.

høG ArBeIdSløySeSeoka er styreleiar i Bench Marks Foundation, som er eigd av kyrkjene i Sør-Afrika. Organisasjonen jobbar for å betre kåra for arbeidarar i Sør-Afrika og med å overvake korleis sørafri-kanske selskap går fram i andre afrikanske land. For mange arbeidarar er draumen fyrst og fremst å få seg ei inntekt.

- Vi har nok av godt utdanna menneske i Sør-Afrika, men dei manglar jobb, seier biskop Seoka.

Den offisielle arbeidsløysa i Sør-Afrika låg i fjor på rundt 25 prosent, men fleire berekningar syner at det reelle arbeidsløysa kan vere langt høgare. Særleg unge slit med å finne seg jobb. 3,3 millionar av landets 10,4 millionar unge mellom 15-24 år var verken i jobb eller under utdanning i tredje kvartal 2013, ifølgje det sørafrikanske statistikkby-rået.

- Vi treng investeringar som skaper vekst og som gjer folk i stand til sjølv å skape utvikling, slår Seoka fast.

Like viktig, meiner biskopen, er det at selskapa forpliktar seg på å behandle arbeidarane skikkeleg.

- Mange selskap seier dei tek sosialt ansvar, men det er ikkje alltid slik i praksis, seier Seoka, og han veit kva han snakkar om.

mANNeN med deT GrøNe TePPeT Biskop Seoka har lenge vore ein kjent - og kontroversiell - figur i Sør-Afrika, men det var etter hendingane i Marika-na at han fekk eit internasjonalt publikum. 16. august 2012 blei 34 gruvearbeidarar skotne og drepne av politiet i gruva utanfor Johannesburg. To dagar før massakren hadde biskop Seoka vore med på å legge fram ein rapport, skrive av Bench Marks Foundation, som skildra uhaldbare forhold for gruve-arbeidarane.

- Eg hadde høyrt om ropa til arbeidarane, og difor bestemte eg meg for å reise dit sjølv for å lytte til dei, fortel Seoka, som kjørte opp til Marikana tidlegare på dagen den 16.august.

Der møtte han ei gruppe gruvearbeidarar som ville snakke med biskopen på vegne av arbeidarane. Ein av dei, ein mann som bar eit grønt teppe rundt skuldrene, bad Seoka om å skaffe dei mat og vatn, og om å be gruveselskapet om å kome for å snakke med arbeidarane.

Like etter Seoka hadde køyrt frå Marikana, ringte telefo-nen. Det var ein av gruvearbeidarane som ringte, og i bakgrunnen høyrde han skot. "Biskop, kor er du? Politiet drep oss," sa stemma.

Denne telefonsamtala har gjensøkt biskopen i tida etter massakren, fortel han. Han veit det ikkje sikkert, men trur det var Mgcineni Noki - mannen med det grøne teppet- som ringte. Seinare fekk Seoka vite at Noki var blant dei 34 som hadde blitt drepne av politiet.


«Det kostar å jobbe for fred og rettferd» – BISKOP JO SEOKA


POrTreTT BISKOP JO SEOKA

Sørafrikanske kyrkjeleiarar samla

på haugen ved Marikana-gruva der 34

gruvearbeidarar blei drepne av politiet. Seoka hadde møtt arbeidarane

berre timar før det skjedde

FOTO: Bench Marks

mAKTA mIdT ImOT I etterkant av massakren har myndigheitene i Sør-Afrika sett ned ein kommisjon som skal granske kva som skjedde. Biskop Seoka er blant dei som har vitna for kommisjonen.

- Ikkje alle arbeidarar kan tale si eiga sak, anten fordi dei ikkje har utdanninga eller kunnskapen til det, eller fordi dei er redde. Men kyrkja kan vere stemma deira.

Då dei største gruveselskapa i verda var samla til kongress i Cape Town i februar, var biskopen blant deltakarane på ein motkonferanse organisert av fleire av partnarane til Kirkens Nødhjelp. Demonstrantane blei nekta å overlevere sine krav til gruveindustrien. Det stoppa ikkje Seoka som gjekk, iført lilla bispeskjorte, gjennom politisperringane medan dei andre demonstrantane ropa "Go bishop, go!".

I Sør-Afrika gir bispekappa respekt og tilgong til dei med makt, og biskop Seoka veit å bruke den. Difor har han sitte ved bordet og forhandla med gruveselskap som Lonmin på arbeidaranes vegne. Til Marikana-kommisjonen sa han at ein ikkje kan stole på politiet. Dette og andre sterke utsegn frå biskopen har provosert mange.

AKTIvIST-BISKOPeNJohannes Thomas Seoka, som no er mest kjent som biskop Jo, vaks opp i ein township i delstaten Kwazulu-Natal under apartheid.

- Forholda var elendige. På mange måtar er det like ille i dag, men på den tida var vi også heilt åtskilt frå dei kvite, fortel han.

- Som ung blei eg arrestert og sett i varetekt for nærast ingenting, medan kvite ungdommar kunne sei og gjere kva dei ville utan at det fekk konsekvensar. Bakgrunnen min og alt eg blei nekta då, er framleis ein viktig del av motivasjo-nen min. Eg ynskjer eit betre liv for generasjonane som veks opp.

I dag er Seoka ein markant figur i Sør-Afrika og biskop i hovudstaden. Då tidlegare president Nelson Mandela var innlagt på sjukehus i juni, besøkte Seoka familien til Mande-la på sjukehuset for å be saman med dei. Og då Mandela gjekk bort i desember, overleverte Seoka personleg kondolanse frå Kirkens Nødhjelp til Mandela-familien. Kvardagen handlar likevel meir om politikk enn om seremonielle oppgåver for han som etter apartheid blei Pretorias fyrste svarte biskop.

Planla du å bli ein "aktivist-biskop"?- Nei, ikkje eigentleg, det skjedde bare, svarar Seoka. - Men

prestegjerninga tvingar deg til å involvere deg når mennes-keverdet er truga.

TruGA På lIveT Den framtredande rolla hans har kosta. I mars 2011 kom fem væpna menn på døra til huset hans i Pretoria. Biskop Seoka

Seoka blei den fyrste svarte ange-likanske biskopen

av Pretoria då apartheid tok slutt.

- Folk forventa at eg skulle skape

endring, seier han.


Johannes Thomas seoka (65)Sørafrikansk anglikansk

biskop. Biskop av Pretoria sidan

1998. Styreleiar i

Kirkens Nødhjelps partnarorganisasjon Bench Marks og leiar av det sørafrikanske kyrkjerådet.

Sentral under meklinga mellom gruvearbeidarar og eigarane av Lonmin-gruva i Sør-Afrika etter Marikana-massakren.

Støttar krava i Kirkens Nødhjelps oljefondskampanje.

var ikkje heime, men mennene, som også kom tilbake seinare på dagen, gjorde det klart at dei skulle drepe både biskopen og kona.

- Det kostar å jobbe for fred og rettferd, seier Seoka, og innrømmer at han har vore redd for at noko skal skje med familien hans. Han har også blitt skulda for penge-rot av medlemmer i eigen kyrkjelyd, noko han seinare har blitt reinvaska for.

Samstundes opplever han stadig at folk kjem bort til han på gata av andre grunner.

- Her om dagen gjekk eg nedover gata då ein mann på motorsykkel stoppa opp ved sidan av meg. Det viste seg at han berre ville takke for arbeidet vi gjer. "Vær så snill, ikkje la oss kjempe åleine," sa han.

- STIll SPørSmål TIl NOrSKe SelSKAPBiskop Seoka har stilt seg bak Kirkens Nødhjelp si oljefondskampanje, sjølv om han eigentleg burde ha fokusert meir på oppgåvene som ventar i eige bispedøme. Ein av årsakene er at Marikana-gruva er eigd av det britiske selskapet Lonmin, som

det norske oljefondet eig aksjar i. Seoka meiner Noreg og oljefondet har ei rolle å spele i arbeidet for fleire arbeidsplassar og betre levekår i sørlege Afrika.

- Vi vil ha bærekraftig utvikling, ikkje filantropi og store donasjonar. Vi treng investorar som respekterer menneskever-det og Guds skaparverk.

Han meiner menneske i Noreg bør krevje å få vite kva norske selskap gjer i andre land, slik dei sjølv har gjort med sørafri-kanske selskap.

- Når du, eller landet ditt, kjøper aksjar i selskap som er dårleg på menneskeret-tar bør du spørje deg sjølv "bidrar eg no til liding for menneske andre stader i verden eller til øydelegging av miljøet?"

Biskopen meiner selskap har ansvar for å tenke på meir enn korleis dei kan tene mest mogleg pengar.

- Selskapa må ikkje berre vere opptekne av eigen profitt, men også av korleis dei kan betre liva til menneska i nærmiljøet der dei opererer, avsluttar mannen i lilla.

Biskop Jo Seoka taler til eit telt

fullt av politikarar, media, gruvear-

beidarar og fami-liane deira under

minnemarkeringa etter massakren i Marikana-gruva.

FOTO: Bench Marks

GJør verdeN mer reTTFerdIG – SKrIv uNder! http://www.kirkensnødhjelp.no/kampanjenettverk

SAmmeN FOr

eN

reT

TFer

dIG verdeN


TemA OLJEFONDSKAMPANJEN

– Kjetil, hva har dere oppnådd?– Først skapte vi debatt om saken blant politikere og i media. Deretter fikk vi flere partier til å ta formuleringer om dette inn i programmene sine. Og i høst nådde vi et stort mål: regjeringserklæringen lovte å opprette et mandat for at oljefondet kan investere mer i fattige land.

– Er dere fornøyd med kampanjen til nå? – Ja! Uten vårt arbeid for saken hadde vi ikke sittet med et løfte i regjeringserklæringen om dette, slik vi gjør nå. Vi har oppnådd mye på kort tid.

– Hvordan har dere oppnådd dette?– Det er en kombinasjon av kampanjearbeid og at vi allerede i 2012 begynte å jobbe med programmene til de politiske partiene. I 2012 deltok folk over hele Norge på regionale seminarer. Disse hadde som mål å få partiene

til å vedta at de ville investere mer av oljefondet i fattige land, på en måte som kommer fattige til gode, i sine partiprogrammer. Våren 2013 fikk FrP, Venstre, KrF og SV inn liknende formuleringer i programmene sine. Uten dette hadde det vært vanskelig å få inn løftet i regjeringserklæringen. Og ikke minst er det en god idé!

– Har det vært gøy?– Ja, absolutt! Det var fantastisk morsomt å se generalsekretær Anne-Marie Helland diskutere saken med regjeringen og selveste Bill Gates. Det har også vært veldig gøy at vi har fått mye oppmerksomhet for saken utenfor Norge – det er ikke hverdagskost at Kirkens Nødhjelp blir omtalt i Financial Times og Economist!

KIrKeNS NødhJelPS OlJeFONdSKAmPANJe Krever at en betydelig del av

Oljefondet skal investeres i fattige land, på en måte som kommer fattige mennesker til gode. Målet er å skape gode jobber for folk.

Ble sparket i gang under Kirkens Nødhjelps fasteaksjon i mars 2013, under overskriften "Oljefondet kan forandre."

Ble videreført med kampanjen sendenvekker.no høsten 2013. Filmen "Send en vekker" har til nå blitt sett av 70.000 mennesker.

Kampanjen har samlet inn over 13.000 underskrifter (per desember 2013).

Under regjerings-forhandlingene mellom FrP og Høyre overleverte Changemaker og Kirkens Nødhjelp underskriftene som til da var samlet inn til de påtroppende regjeringspartiene. Partiene kom kampanjen delvis i møte med følgende formulering i regjeringserklæringen: Regjeringen vil opprette et investeringsprogram innen SPU, med samme krav til forvaltning som andre investeringer i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende markeder.

Kampanjen videreføres i forbindelse med fasteaksjonen 2014.

Les mer: www.nca.no/oljefond

Tiden er inne for rettferdig oljefond!I fjor startet Kirkens Nødhjelp kampanjen for at mer av oljefondet skal investeres i fattige land. Men hva nå? Vi spør seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp, Kjetil Abildsnes.

kirkens nØdHJelPs fasTeaksJon

2013-2014

sammen forandre

BlI med På uNderSKrIFTS-

KAmPANJer!Sms delTA + ditt navn

til 2468!

SAmmeN

FOr

eN

reT

TF

erdIG verdeN


Norge har både råd og mulighet til å investere mer av oljefondet i fattige land, og bør derfor gjøre det, mener verdens rikeste mann.Mer enn 300 personer hadde møtt frem på frokostmøtet for å høre hva verdens rikeste mann hadde å si om verdens største sparegris, det norske Oljefondet, en regntung fredag i november. I panelet møtte Microsoft-grunnleggeren og filantropen Bill Gates Kirkens Nødhjelps generalsekretær Anne-Marie Helland og statssekretær i Finansdepartementet Jon Gunnar Pedersen (H).

– Som et av verdens rikeste land, har dere råd til å bruke noen av pengene deres på å hjelpe mennesker andre steder. Norge bør sette av en del av fondet til å investere i små bedrifter og infrastruktur i Afrika Sør for Sahara og Asia, var Gates' budskap til de fremmøtte.

Microsoft-gründeren, som selv har investert rundt 18 milliarder kroner i utviklingsland, tror imidlertid at investeringer i jordbruk og infrastruktur i Afrika vil være godt både for Norge og for fattige land.– Til tross for økt risiko er jeg sikker på at den norske regjeringen kan tjene flere milliarder kroner på slike investeringer i tillegg til å hjelpe fattige mennesker, fortsatte han.

Verken Helland eller Pedersen kunne være uenig i det. – Vi må huske at risiko ikke bare er knyttet til u-land. Det norske oljefondet har tapt mer penger i USA enn i noe annet land, sa statssekretær Pedersen.

Helland viste til at verden mangler mer enn 600 millioner jobber, og at noe av det beste Norge kan gjøre er å investere pengene i prosjekter som skaper gode arbeidsplasser – og dermed også økonomisk vekst i det enkelte land og verden.

– Den viktigste verdien i alle land er arbeidsstyrken, sa Pedersen. – Å sørge for at den overlever og utdannes er den viktigste investeringen du kan gjøre i noe land.

Bill Gates: - Invester mer av oljefondet i fattige land!

– Hvordan skal Kirkens Nødhjelp jobbe videre med Oljefondet?– Først skal vi huske at mye av det som står i regjeringserklæringen aldri kommer til å skje. Derfor må vi jobbe for at løftet om investeringer i fattige land blir et av løftene som holdes. Vi skal fortsette å skape oppmerksomhet rundt saken slik at politikere og byråkrater fortsetter å jobbe med dette. Det skal skje gjennom kampanje, seminarer, og ved å bidra til mer kunnskap. Nå blir det spesielt viktig å vise folk som følger kampanjen vår at dette kan føre til utvikling. Vi vil vise hvordan oljefondet kan skape gode arbeidsplasser og øke skatteinntekter i fattige land samtidig som det investerer lønnsomt.

– Gleder du deg?– Ja, vi i Norge eier jo verdens største statlige fond! Om vi investerer det riktig, kan det bli vårt største avtrykk i verden. Dette er inspirerende å jobbe med. Jeg gleder meg imidlertid ikke til å lese flere tekniske rapporter om risikoanalyser, avslutter Abildsnes med et smil.

Kjetil Abildsnes (til venstre) gjør seg her klar for aksjon for at oljefondet skal skape jobber i utviklingsland.



SLIK PÅVIRKER VI NOrSK OlJeFONdSPOlITIKK

2007:Kirkemøtet ber norske myndigheter om å utvikle oljefondet i en slik retning at det i større grad kan komme de fattigste i verden til gode.

2009:Korsvei starter arbeidet for å sette halve oljeformuen i omløp til beste for de fattige og et utarmet skaperverk.

2012Vi arrangerer seminarer i Molde, Kristiansand, Oslo, Drammen, Bergen og Hamar med engasjerte deltagere, som utfordret fylkespolitikere til å foreslå Oljefondskravet i arbeidet med partienes politiske programmer for 2013-2017.

JANuAr-mArS 2013Flere enn 80 politikere mottar brev fra Kirkens Nødhjelp og engasjerte støttespillere i Norge med innspill til partienes politiske programmer for 2013–2017.

FeBruAr 2013Changemaker stiller opp i verdens lengste jobbkø utenfor NAV-kontorene i Hamar under sitt vinterseminar Vinter-SNU. Aksjonen blir dekket av Hamar Arbeiderblad, lokalavisen til daværende finansminister Sigbjørn Johnsen.

FeBruAr 2013Utviklingsminister Heikki Holmås støtter vårt krav om å investere mer av Oljefondet i fattige land i Vårt Land.

mArS 2013Verden trenger jobber. Oljefondet kan skape dem! var budskapet da Kirkens Nødhjelp og Changemaker møtte opp utenfor Norges Bank i forbindelse med fremleggingen av årsrapporten for fondet. Oljefondssjefen Yngve Slyngstad er positiv.

hele PerIOdeN:10.000 konfirmanter og andre i menigheter over hele landet skriver under på kampanjen.

mArS 2013:Vi arrangerer Utviklings-konferansen 2013, og inviterer politikere, næringslivsledere og organisasjoner til debatt om Oljefondet. Kampanjen får samtidig omtale i Aftenposten, og opposisjonen støtter kampanjekravet.

STArT FASTeAKSJONeN 2013: vI PåvIrKer PArTIPrOGrAmmeNe


Høsten 2012 startet Kirkens Nødhjelp arbeidet for å få oljefondet til å investere mer i fattige land, på en måte som kommer fattige mennesker til gode. Høsten 2013 nådde vi en viktig milepæl: den nye regjeringen lovet å investere mer av oljefondet i fattige land. Slik gikk det til.

mArS/FASTeAKSJONSdAGeN 2013Utkledd som arbeidssøkende i ulike yrkesgrupper, gjestet Kirkens Nødhjelp og Changemaker God morgen Norge på TV2.

APrIl 2013:Kirkemøtet uttaler at 10% av Oljefondet må investeres i fattige land i løpet av ti år, på en måte som kommer fattige mennesker til gode.

mArS - mAI 2013:SV, KrF, Venstre og Fremskrittspartiet vedtar ulike formuleringer om at Oljefondet må investeres i fattige land i sine politiske programmer for 2013–2017.

AuGuST – SePTemBer 2013Vi lanserer rapporten "Investeringer for fremtiden" skrevet av leder for tenketanken ReDefine, Sony Kapoor. Rapporten tar for seg en rekke økonomiske argumenter for at Oljefondet bør investere betydelig mer i fattige land, og høster stor oppmerksomhet i internasjonale medier.

SePTemBer-OKTOBer 2013:Om lag 75.000 nordmenn ser filmen om vekkerklokkeentusiasten Mr Nickens, som oppfordrer publikum til å sende en vekker til politikerne for å få dem til å investere mer av Oljefondet i fattige land.

SePTemBer 2013Vi vekker politikerne fra Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre, som sitter sammen i Nydalen og forhandler om regjeringssamarbeid, med boller og kaffe og overleverer vekkerklokker.

OKTOBer 2013:Erna Solberg og Siv Jensen, som har blitt enige om å danne regjering, mottar 12.634 underskrifter fra folk over hele Norge mens de sitter i regjeringsforhandlinger på Sundvollen.

OKTOBer 2013:Vi får gjennomslag i den nye regjerings-erklæringen! Regjeringen skriver at den vil opprette et investeringsprogram innen Oljefondet, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land.

første mål er nådd!

våreN 2014:Sammen med menigheter over hele landet fortsetter vi arbeidet med kampanjen for å sikre at regjeringen holder hva den har lovet, og at dette vil skje på en måte som kommer fattige mennesker til gode. Neste milepæl er en ny stortingsmelding om Oljefondet som kommer i april.

vAlGKAmP reGJerINGSFOrhANdlINGer FremOver



Regjeringen har lovet å jobbe for at Oljefondet skal gjøre flere bærekraftige investeringer i fattige land. Vi spurte tre innflytelsesrike personer om hva som nå blir neste skritt for regjeringen, og hvordan man sikrer at investeringene kommer fattige mennesker til gode.

hans Olav Syversen (KrF), leder i Stortingets finanskomité:Dette er en viktig sak for KrF og en enighet vi har hatt med Høyre, Frp og Venstre de siste årene. Nå blir det viktig å etablere investeringsprogrammet med et mandat som både kan ivareta fondets formål og gi reell utvikling til beste for den enkelte. Jeg håper man benytter kompetanse, både nasjonalt og internasjonalt, som allerede finnes for å identifisere gode investeringer.

Viktigere enn å sprøyte inn mye penger raskt, er det å få et godt rammeverk som kan gi mulighet for å utvide investeringsprogrammet på sikt.

Jonas Gahr Støre (Ap), første nestleder i Stortingets finanskomité:Neste skritt for regjeringen er å presentere sine planer for dette programmet, slik at Stortinget kan ta stilling til forslaget. Formuleringen fra regjeringsplattformen er nokså uklar. Programmets formål ser ut til å vær nokså likt det vi dag har gjennom Norfund. Hensikten til Norfund er å bidra til økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon. Målet med investeringene i Statens pensjonsfond utland er imidlertid, som finansministeren skriver i Dagens Næringsliv, «å oppnå høyest mulig avkastning innenfor et moderat nivå på risiko». Regjeringen skriver at programmet skal ha samme krav til forvaltning som andre investeringer i SPU. Direkte investeringer i fattige land og fremvoksende markeder er gjerne forbundet med høyere risiko. Vi imøteser derfor en grundig redegjørelse for hva regjeringen egentlig mener med denne programformuleringen.

Kjell roland, direktør i Norfund:Det er særlig tre kapitalklasser som har stort potensial for å bidra til vekst og utvikling i fattige land: Infrastruktur (veier, havner, kraftforsyning etc.), «private equity fond» (lokale fond som investerer i enkeltbedrifter) og direkteinvesteringer i lokale bedrifter. De to første kan være aktuelle for SPU, men denne type investeringer skiller seg veldig fra hva fondet gjør i dag, og man må bygge opp en organisasjon med tilpasset kompetanse og

investeringsmandat. Gjennom å velge prosjekter med store ringvirkninger for lokal sysselsetting og næringsutvikling og følge opp som en aktiv eier, vil investeringer bidra til fattigdomsreduksjon.

Regjeringen hadde ikke anledning til å svare på Kirkens Nødhjelp-magasinets spørsmål før vi gikk i trykken.

Veien videre for oljefondetDet var stor jubel da den nye regjeringen i sin politiske erklæring lovet å jobbe for det vi har kjempet for – en mer rettferdig fordeling av oljefondets investeringer. Men hva skjer nå?

dette sier regjeringserklæringen om oljefondet: Regjeringen vil opprette et investeringsprogram innen SPU med samme krav til forvaltning som andre investeringer i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende markeder.


Norge investerer kun 1% av olje-fondet i fattige land selv om de

står for 13% av verdens økonomi. Nå er det på tide at norske

politikere våkner opp.

Gå inn på

og skriv under på kampanjen.SENDENVEKKER.NO

Send sms ”OPPrOP OlJeFONd, <ditt navn, din e-post>” til 2468 eller besøk www.kirkensnodhjelp.no/oljefond for å skrive under på kampanjen.




Gå inn på


send en vekker Til PoliTikerne


6.-8. april 2014

sammen forandre

600 millioner mennesker mangler en skikkelig jobb å stå opp til. det norske oljefondet kan skape millioner av jobber og bekjempe fattigdom, men vi investerer kun 1 % der det trengs mest.

Kjære politikere, jeg vil at Norge skal investere betydelig mer av oljefondet i fattige land, på en måte som kommer fattige mennesker til gode.

Er vi mange nok som viser at vi bryr oss, kan vi skape forandring. Skriv under og send politikerne en vekker!

Kampanjen er en del av Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2014: Sammen forandre.


I FOKuS MARY FIKK ET LEVENDE BARN

– Jeg ønsker meg bare et levende barn, fortalte Mary i forrige nummer av magasinet, kun en uke før termin. I Malawi er fødsler fortsatt forbundet med livsfare, både for mor og barn. En trygg fødsel er ingen selvfølge, men på distriktssykehuset i Rumphi var både mor og barn i de beste hender.

GlAd I mOrSmelKCallisto Sekeleza ved Kirkens Nødhjelp-kontoret i Malawi har vært på besøk hos den nybakte moren. Han melder om en glad og lettet Mary, en frisk og fornøyd guttebaby, og ikke minst en stolt bestemor Jane Thole.

– Det føltes rett og slett bare fint å holde mitt eget barn i armene for første gang, sier Mary. Med en fødselsvekt på 3,5 kilo var det en frisk og robust gutt som kom til verden på Rumphi distriktssykehus tidlig om morgenen den 6. oktober i fjor. Mary kan også fortelle at gutten sover mye og er glad i morsmelk.

ByGGINGeN er I GANGReisen i ambulansebåt og på buss fra Tcharo til Rumphi ble lang for Mary. Hun fikk et anfall av

malaria, og det kunne blitt skjebnesvangert. Men takket være rask og god behandling på sykehuset, tok hverken Mary eller barnet skade av sykdommen.

– Jeg skulle ønske jeg kunne føde her i Tcharo, sa Mary før fødselen. Nå er grunnmuren på en ny, større og mer moderne klinikk allerede støpt, og det ser ut til at den nye fødestua vil stå ferdig i løpet av året. Med mer kapasitet, kompetanse og utstyr vil klinikken kunne gi et fullverdig mødre- og barnehelsetilbud til 44 små landsbyer i distriktet.

GI eN TryGG FødSel hver måNed!Tusenvis av givere støttet vår juleaksjon og bidro til å gi flere kvinner og barn i fattige land trygge fødsler. Det vil vi først og fremst takke hjertelig for!

Vil du være med på å gi en trygg fødsel hver måned? Hvert år dør 300.000 kvinner og 2 millioner barn i forbindelse med svangerskap og fødsel. Som fast giver kan du redde liv og forandre liv året rundt, med faste, månedlige trekk over AvtaleGiro. Så kan flere foreldre få begynne å tenke på navn og babyklær – også i Malawi.

mary fikk et levende barn!

Mary Mkandawire (20) er blitt mamma til en frisk og fornøyd gutt! Gjennom Kirkens Nødhjelps juleinnsamling har våre givere gitt mange flere kvinner og barn i Malawi en trygg fødsel. Tusen takk!

Befolkning: 15,9 millionerhovedstad: LilongweSpråk: Chichewa/engelsk Forventet levealder: 54,2 årFattigdom: 73,9 % lever under fattigdomsgrensenutdanning: 4,2 årmødredødelighet: 460 per 100 000 levendefødte barn. Dette tallet er halvert siden 2004.Sykepleiere: 1400 pasienter per sykepleier. I 2004 var tallet 3500.

malawi

1


12 KIRKENS NØDHJELP MAGASINET | 05 – 2013 KIRKENS NØDHJELP MAGASINET | 05 – 2013 13

–Jeg ønsker meg bare et levende barn

TEMA ET BARN ER FØDT I MALAWI

Mary har båret på sin hemmelighet i snart ni måneder, slik norske foreldre gjerne venter til tolvte uke med å fortelle. I Malawi er fødsel og død så nært knyttet til hverandre at ingen har råd til å legge planer. Men Mary håper.TEKST: Cathrine Bøe Gjesti/Stefan Storm Larsen FOTO: Greg Rødland Buick/Kirkens Nødhjelp

DDet er noe vestlandsk over landskapet her. Malawi-sjøen føles som et helt hav under ambulansebåten. De små fiskeværene ligger isolert i hver sin vik med det nesten

ufremkommelige fjellandskapet bak seg. Landsbyen til Mary Mkandawire (20) ligger rett bak den taggete horisonten et sted. Den høygravide jenta har allerede gått i flere timer på små stier til den lille klinikken i Tcharo. Vi blir med henne videre på ferden til fødestua.

– Jeg blir så glad hver gang jeg kjenner babyen bevege seg i magen, sier Mary. Livstegn gir håp.

– Men jeg skulle ønske jeg kunne føde her i Tcharo, at jeg slapp den lange reisen til et sted jeg aldri har vært før, med bare fremmede mennesker rundt meg.

MISTET FEM BARNMary har vært på flere svangerskapskontroller på den lille klinikken, men som førstegangsfødende må hun til et større sykehus nesten en dagsreise

unna. Moren hennes, Jane Thole (42), er med, slik skikken er i Malawi. De har bestemt seg for å dra til sykehuset i Chirumba, der Jane har slektninger.

– Mary er egentlig det sjette barnet mitt, men hun er det første som ble født på klinikken i Tcharo. Og hun er også det første av barna mine som vokste opp. Det jeg er mest redd for, er å miste henne.

FÅR NY FØDEAVDELINGKlinikken i Tcharo er det eneste lokale helsetilbudet for 4000 mennesker fordelt på 44 små landsbyer i nærheten. Hver dag blir det født ett til to barn her, og alle gravide kvinner og nyfødte barn får tilbud om jevnlige helsekontroller. Men for tiden mangler klinikken både kapasitet, kompetanse og utstyr, så ved tegn på komplikasjoner blir mødrene sendt med ambulansebåten til et større sykehus.

Kirkens Nødhjelp støtter klinikken, og skal nå i gang med å bygge ny fødestue og innkvartering for pårørende. Når den nye avdelingen er ferdig, slipper mange høygravide kvinner å legge ut på

–Jeg skulle ønske jeg kunne føde her i Tcharo, at jeg slapp den lange reisen til et sted jeg aldri har vært før, med bare fremmede mennesker rundt meg, sier Mary Mkandawire (20).

STØTT VÅRT ARBEID! Send GAVE på sms

til 2468 (200,-)

Befolkning: 15,9 millionerHovedstad: LilongweSpråk: Chichewa/Engelsk Forventet levealder: 54,2 årFattigdom: 73,9 % lever under fattigdomsgrensenUtdanning: 4,2 årMødredødelighet: 460 per 100 000 levendefødte barn. Dette tallet er halvert siden 2004.Sykepleiere: 1400 pasienter per sykepleier. I 2004 var tallet 3500.

Malawi

1. MORSLYKKE: Mary koser seg med sin lille gutt, og hun er glad for at hun slipper den lange reisen til fots, med ambulansebåt og i buss neste gang. FOTO: Callisto Sekeleza/Kirkens Nødhjelp

2. HØYGRAVID: I forrige nummer av Kirkens Nødhjelp-magasinet møtte vi Mary Mkandawire (20), som ikke turte å ønske seg mer enn et levende barn. (Faksimile)

3. TRE GENERASJONER: Jane Thole (42) fryktet at hun skulle miste også sitt sjette barn – Mary var det første av barna som overlevde barndommen. FOTO: Callistio Sekeleza/Kirkens Nødhjelp

4. GRUNNMUR: –Når vi får den nye avdelingen på plass, kan vi redde enda flere mødre og barn her i Tcharo, sa jordmor Renson Mwanbanga i forrige utgave av Kirkens Nødhjelp-magasinet. FOTO: Greg Rødland Buick/Kirkens Nødhjelp

2

3

4


AKTuelT VERVEKONKURRANSE!

verv en fasT Giver – vinn feltreise til etiopia!Som fast giver er du med på å redde og forandre liv hver eneste måned. Verv en eller flere nye faste givere og vinn en reise for to med Kirkens Nødhjelp til Etiopia!TeKST: Siv Holte Krogh

derfor er faste givere så viktige for Kirkens Nødhjelp:1. Fordi forutsigbare

inntekter gjør oss i stand til å reagere raskt i katastrofesituasjoner

2. Fordi forutsigbare inntekter gir oss muligheten til å drive langsiktige utviklingsprosjekter

3. Fordi de faste bidragene gir lavere administrasjonskostnader

derfor er det så bra for deg å være fast giver:1. Fordi mange små gaver er

like verdifulle som én stor, men ikke merkes så godt på lommeboka

2. Fordi AvtaleGiro går av seg selv, samtidig som du har full kontroll i nettbanken din

3. Fordi du vil at Kirkens Nødhjelp skal slippe å bruke annonsekroner på å be deg om gaver

I fjor nådde vi 3 millioner mennesker med livreddende nødhjelp, mødre- og barnehelsetjenester, rent vann, grønne skoler og mange andre tiltak i en rekke prosjekter i 35 land. I år skal vi nå ut til enda flere. Men da trenger vi enda flere faste givere.

STerKe møTerI løpet av 2014 ønsker vi å ta med oss to av våre faste givere på feltbesøk til Etiopia. Der får du besøke flere av våre prosjekter og se resultatene av det du er med på med egne øyne. I tillegg får du oppleve noe av Etiopias spektakulære natur, kultur og historie! Etiopia er blant annet kjent for kaffe, kulinariske opplevelser og kulturminner.

Den ene vinneren vil være den som har vervet flest nye, faste givere. Den andre vinneren vil bli trukket blant alle som har vervet minst én ny, fast giver.

BArNA GJOrde STørST INNTryKKIda Wulff var med Kirkens Nødhjelp til Brasil høsten 2012, etter å ha vervet flere hundre nye medlemmer til vårt kampanjenettverk. De sterke møtene ansporet til fortsatt engasjement.

– Jeg vil takke Kirkens Nødhjelp for

en opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme. Christian og Henriette var de beste reiselederne vi kunne hatt. De passet på oss, svarte på spørsmål døgnet rundt og lærte oss mye om alt vi så og opplevde. Jeg kommer helt klart til å fortsette å engasjere meg for Kirkens Nødhjelp etter å ha sett arbeidet dere gjør med egne øyne, sier Ida.

vIlle BAre BlI IGJeNStefan Storm reiste til Etiopia for Kirkens Nødhjelp sommeren 2012 for å samle inn fortellinger fra noen av våre prosjekter der. Det ble et sterkt første møte med Etiopia og arbeidet i felt for den ferske medarbeideren:

– Det var fantastisk å få reise rundt i landet med kollegene fra vårt kontor i Addis Ababa. Jeg fikk se masse storslått natur, spise deilig mat og drikke den beste kaffen jeg noen gang har smakt. Jeg møtte tidligere sexarbeidere og ungdom som var foreldreløse på grunn av hiv og aids. Men det som gjorde aller sterkest inntrykk, var barna i landsbyen der Kirkens Nødhjelp hadde bygget brønn. Vi herjet sammen som om det ikke fantes sorger i verden, og da vi skulle reise videre, ville jeg bare bli igjen. Jeg glemte igjen en liten bit av hjertet mitt i den landsbyen, forteller Stefan.

IlluSTrASJONSFOTO: Shutterstock


HJERTER: Idas venninne Ida Helene ble sjarmert i senk av denne unge mannen i en favela i Rio de Janeiro. FOTO: Ida Wulff

SISTEN: Det ble også tid til en lek med litt uklare spille-regler da Stefan besøkte landsbyen Mten Gudichu i Etiopia. FOTO: Greg Rødland Buick

1. verv! Be dine venner, familie og kolleger om å bli faste givere! For 240 kroner i måneden kan de også være med på å gi ett menneske sikker og varig tilgang til rent vann – hver eneste måned! Bruk gjerne argumentene i faktarammen på motstående side.

2. reGisTrér! Den eller de du verver kan registrere seg på www.kirkensnødhjelp.no eller ringe giverservice på tlf. 22 09 27 00. Hvis du verver flest nye faste givere, vinner du automatisk, men selv om du bare verver én, er du med i trekningen av en reise. De to vinnerne vil bli kåret 1. mars.

3. Bli nominerT! Den eller de du verver kan nominere deg til å vinne feltreisen på kvitteringssiden etter at de har registrert seg på www.kirkensnødhjelp.no, eller på telefon til giverservice.

vinn reise på en-to-tre!

Du finner alle regler og vilkår på www.kirkensnødhjelp.no/verv


I FOKuS FOTBALLFEST FOR FILIPPINENE

Kirkens Nødhjelp og Norges Fotballforbund samlet troppene da tyfonen rammet Filippinene i november. Fotballpresident Yngve Hallén gikk ut i media sammen med Tore Reginiussen (Rosenborg) og Vegard Forren (Molde) for å oppfordre publikum og finalelagenes supportere til å mobilisere og engasjere seg i innsamlingen til tyfonofrene.

– Det vi kan bidra med, er penger til å finansiere Kirkens Nødhjelps livbergende arbeid, sa president i Norges Fotballforbund, Yngve Hallén.

– Vi som nasjon skal huske hvor heldige vi er som kan bruke søndagen til å se god fotball og den spennende kampen som utspiller seg på gressmatta. Men vi kan ikke glemme den kampen våre medmennesker på Filippinene kjemper for sine egne og sine barns liv, sier Hallén.

Generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp var svært glad for at Norges Fotballforbund viet fotballfesten til også å fokusere på katastrofen på Filippinene.

På den korte tiden vi hadde til rådighet, greide vi å få alle fire cupfinalistene med på laget, inkludert supporterklubbene Kjernen og Tornekrattet.

112 bøssebærere stilte opp på kort varsel, og de samlet inn 97.535 kroner utenfor Ullevål stadion under herrefinalen. Noen av fotballsponsorene stilte også opp med bidrag til dugnaden; Adecco, Gjensidige, Tine og Riis Bilglass ga tilsammen 140.000 kroner til Kirkens Nødhjelps arbeid på Filippinene. Adecco bidro med 10.000 per mål i herrekampen.

P4 auksjonerte bort signerte MFK- og RBK-trøyer med Rune Bratseth i studio til to heldige kjøpere. Og i Molde var det også bøsseinnsamling under cupfinalearrangementet på Bjørnsonhuset.

Molde tok ikke bare cupfinaleseieren, men de greide også å mobilisere flest supportere til å gi! Alle klubbene fikk egne kodeord som de kunne bruke i innsamlingen og her ser du resultatene:NødhJelP mFK 21 600,- NødhJelP rBK 14 600,-

NødhJelP STABÆK 2400,-NødhJelP AIl 1200,-

Tusen, tusen takk til alle dere som engasjerte dere!

Molde-spiller Vegard Forren, fotballpresident Yngve Hallén og RBK-kaptein Tore Reginiussen oppfordrer cupfinalelagene og Ullevålpublikummet til å støtte Kirkens Nødhjelps innsamling til tyfonofrene på Filippinene.FOTO: Christer Madsen

Fotballfest med fokus på Filippinene ga 280 000 kroner til nødhjelpsarbeidet!

FOTBALLFEST FOR FILIPPINENE


Takket være våre katastrofe-partnere kan vi rykke raskt ut når katastrofen rammer.

Din bedrift kan redde liv - bli katastrofepartner i dag! Besøk: www.kirkensnodhjelp.no/katastrofepartnerE-post: [email protected]

Engasjerte elever på prosjektbesøkTo lærere og seks elever fra Asker, Dønski og Stabekk videregående skoler reiste i høst til Zambia og Lukulu-distriktet lengst vest i landet. Der besøkte de Anananga School, som ble bygd for innsamlede midler for to år siden, samt landsbyen Kaluwawa hvor vi nå bygger skole og lagerhus for mat/mais og borer etter vann for å bygge ut vannforsyning. De besøkende meldte at det var flott å møte menneskene i området og se hva endringene betydde for dem! Arbeidet med skolen var godt i gang og blir ferdig før nyttår. Vannledninger er lagt ut, og snart er vanntanken på plass så hele landsbyen får tilgang til rent vann.

Samtidig reiste noen elever og lærere fra Akademiet Sandnes og Nesbru videregående skole til Haiti. Der støtter de de grønne skolene, som Kirkens Nødhjelp bygger. Elevrådsleder på Nesbru, Solveig Bæra, forteller: -Det var utrolig fint å se, høre og føle hvor mye Kirkens Nødhjelps prosjekt blir satt pris på av lokalbefolkningen. Mange områder på Haiti er fremdeles sterkt preget av det enorme jordskjelvet som inntraff i 2010, men nå begynner mange av Kirkens Nødhjelps grønne skoler å bli ferdige, og mange, mange barn får den skolegangen de fortjener!

Elevene fikk se alle stadier av byggingen av de grønne skolene; fra planlegging til bygging og ferdige skoler, bygging av biogass-systemer og hvordan skolene får tilgang til rent vann.

De engasjerte elevene får også til fantastiske resultater: det ligger an til å bli samlet inn over 400 000 kroner til de grønne skolene, og skolene i Zambia får en årlig sum på over 400 000 de også. Tusen takk for fantastisk innsats!


AKTuelT COMMUNICATION FOR CHANGE

Etter nesten tre måneder på utveksling hos Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjoner i Sør, har nå årets deltakere i Communication for Change (CFC) funnet seg til rette på Sunnmøre Folkehøgskole, hvor CFC-kontakten Lars Erling Hovlid tar dem godt imot. TeKST: Sigurd Moskvil Thorsen Foto:

Øyeblikk |

utenriks • politikk • debatt • sportøkonomi • kultur • underholdning

aftenposten.no gir deg det vesentlige – og litt til

Under streken [email protected] servicetelefon

22 86 44 80ved forsinket eller uteblitt avis. Følg anvisningene og få øyeblikkelig svar om det er problemer i dagens distribusjon.

kundesenteretABonnementSelvbetjening:www.ap.no/[email protected]

0 50 40Telefax: 22 86 40 39

Annonser

815 000 15Man.-fre. Kl. 08.00-16.00Telefax: 22 86 40 98Bestilling av dødsfallannonser:Mandag-fredag før kl. 12.00Tlf.: 22 86 33 90. Fax 22 33 27 [email protected]

sentrAlBord

22 86 30 00Besøksadr.: Biskop Gunnerus’ gt. 14. Postadr.: Boks 1, 0051 Oslo. [email protected]

tiPstelefon redAksJonen

0 22 86Telefax redaksjon: 22 86 43 [email protected]

2tirsdag 19. mars 2013

Hvem, hva, hvor?

| Nyheter |

skattebråkNasjonalforsamlingen på Kypros stemmer i dag over den omstridte bankskatten, som vil gi blant andre rike utlendinger høyere skatt enn i dag.

verdens beste?Oslo står igjen som eneste nor-ske finalist i den globale klima-konkurransen Earth Hour City Challenge. I dag blir det klart om Oslo kåres til verdens beste klimaby. Les mer på ap.no.

vm-oppkjøringDrillos utvalgte forbereder seg til VM-kvalifisering mot Albania: Få siste nytt fra tre-ning og pressetreffet på Åråsen i ettermiddag.

seremoni i romaI dag blir Frans I formelt inn-satt som pave og som biskop av Roma. Vi gir deg mer fra innsettelsesmessen som holdes i Peterskirken.

kjempegøyRegjeringen åpner for «moge-legheit for fornøyelseskøy-ring med snøscooter i nokre kommunar.» Man skal bo i et svært kjedelig dalstrok innafor, om det oppfattes som en for-nøyelse å riste på en støyende maskin i diverse kuldegrader.

litt å gjøre«Hun har ikke fritidspro-blemer,» skriver Aftenposten om fruktdyrker Gerd Strande, som ifølge avisen skal beskjæ-re 35 000 epletrær. Bruker hun en halv time på hvert tre, er det ganske nøyaktig to års konti-nuerlig beskjæring, forutsatt at hun bruker fritid og arbeidstid, samt hopper over skjønnhets-søvnen.

Vi ønsker lykke til.

Ønske innfriddLandets politi har utstyr for å tvinge seg inn i låste rom. Der-for er det rart at politimestrene nøyer seg med å slå inn åpne dører. Til Aftenposten sier mes-trene at de vil ha et register over tiggere. Avisen forteller også at da 69 tiggere nylig ble undersøkt, var nesten alle re-gistrert med straffbare forhold.

Med andre ord, politiet har allerede det de ber om.

ung og lovendeDagens Næringsliv har lenge lurt leserne til å tro at Birkebei-nerrennet er trendy, derfor er det dårlig gjort av avisens kom-mentator Eva Grinde å bruke første avis etter rennet til å for-telle at det egentlig er et umo-derne barneskirenn.

Ikke alle ser det ikke slik. VG snakket med rennets eld-ste deltager. 93 år gamle Tol-lef Sverdrup er imponert over ungdommen, for eksempel Bir-ger Brandsæter:

«Han går enormt hurtig og slår meg opp og ned i hur-tighet. Han blir en interes-sant løper å følge fremover.» Brandsæter er ikke bare loven-de, han er også 88 år ung.

Senterpartipolitikere helt på viddene, sånn for moro skyld.

Varme tanker - kaldt vann |

Phyllis Mwendwa (til venstre) Pernille Jovall og Kristin Skolt hoppet i sjøen for å skape oppmerksomhet om Kirkens Nødhjelps Fasteaksjon. Pengene som samles inn går til prosjekter over hele verden.

Fotograf: Stig B. Hansen

På Sunnmøre blir det blant annet undervisning og forberedelser til den berømte turnéen, som gjennomføres i forbindelse med Kirkens Nødhjelps fasteaksjon og dens politiske kampanje. I to uker skal CFC-deltakerne reise til alle landets kriker og kroker og spre engasjement og samle underskrifter for å få mer investeringer fra Oljefondet i Sør.

vIlJe OG hANdlINGTidligere CFC-deltaker og nåværende leder i Changemaker, Ingrid Aas Borge, har i mange år vært svært aktiv i de politiske kampanjene. Hun gleder seg til å følge årets CFC-kull under deres turné og se engasjementet de sprer til ungdom over hele landet.

– En slik politisk kampanje er viktig fordi den tar tak i de grunnleggende årsakene til urettferdighet og fattigdom. En politisk kampanje rettet mot politikere eller andre beslutningstakere legger press på dem for å endre det Changemaker og Kirkens Nødhjelp mener er de største hindringene for utvikling. Kun med politisk vilje og handling kan de virkelig store utfordringene i verden i dag løses, forklarer Changemakerlederen.

To av fjorårets CFC-deltakere, Phyllis Maria Mwendwa og Kristin Skolt, ser tilbake på en læringsrik og engasjerende Kirkens Nødhjelp-turné.

– Etter et langt uteopphold var det godt å kunne gi noe tilbake gjennom å holde foredrag for konfirmanter, inspirere dem til å se litt utenfor Norges grenser og vise dem at de faktisk kan være med på å gjøre en forskjell, forteller en fortsatt engasjert Kristin, og legger til:

– Jeg synes det er viktig at fasteaksjonen også har en politisk del slik at man får fram behovet for strukturendring og hvor viktig politikk er for fattigdomsbekjempelse

ISBAdINGPhyllis, som var på turné sammen med Pernille Jovall, møtte og inspirerte hundrevis av ungdommer, men foredragene var ikke nok for radarparet. De ville komme i avisa!

– Vi bestemte oss for at vi måtte finne en kreativ måte å komme inn i avisene på slik at vi kunne skape enda mer oppmerksomhet rundt fasteaksjonen, og da kom vi på badeaksjonen, forteller Phyllis.

Stuntet gikk ut på at jentene ringte pressen og sa de skulle hoppe i iskaldt vintervann for fasteaksjonen og økte oljeinvesteringer i Sør. Pressen kom løpende, og de nådde ut med budskapet sitt – til og med Aftenposten kom da jentene hoppet fra Operaen og ut i den iskalde Oslofjorden!

Isbading for forandring

FAKTA Om CFC:Samarbeid mellom Kirkens Nødhjelp, KFUK-KFUM, og Fredskorpset (FK).CFC er Kirkens Nødhjelps utvekslingsprogram og består av 4 hoveddeler gjennom ett skoleår:1. Uteopphold ved en av

Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjoner i Sør.

2. Folkehøgskoleliv på Sunnmøre Folkehøgskole.

3. Informasjonsarbeid i Norge.4. God kjennskap til

Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse, Changemaker, sitt utviklingspolitiske arbeid.

vil du vite mer om CFC? Se på www.nca.no/cfc eller send gjerne e-post til [email protected] er spesielt egnet for personer mellom 18 og 23 årSøknadsfrist i april 2014


Reisebrev fra KenyaTeKST OG FOTO: Marit Fjalestad

I verdenserklæringen om menneske-rettigheter som ble vedtatt i 1948, står det at enhver har rett til et verdig liv. Et verdig liv innebærer å ha nok mat, en plass å bo og rett til å ta egne valg. Per dags dato lever nesten tre milliarder mennesker for mindre enn to dollar om dagen. Ingen av disse menneskene har selv valgt å være fattig. Deres liv er konsekvenser av uendelig mange faktorer, som for eksempel krig, korrupsjon, arbeidsledighet, klimaforhold og sykdom.

Fattigdom er urettferdighet, undertrykkelse og uverdighet. Det fører til manglende kunnskap om sine rettigheter til et verdig liv. Når man ikke vet om man kan brødfø familien sin, blir alt annet uviktig. At man kan ha påvirkningskraft på de som bestemmer, kan være vanskelig å forstå når all energi går med på å bli mett.

Under mitt opphold i Kenya har jeg møtt mange spennende mennesker med livshistorier helt annerledes enn meg selv. Nesten halvparten av kenyanerne lever

under ekstrem fattigdom (1, 25 dollar om dagen). I Pumwani-slummen i Nairobi fikk jeg møte mange inspirerende mennesker som jobber hos St.Johns, en slags skole/senter/møteplass for barn og ungdom. Man kunne tydelig se at St.Johns bidro til å lette en tøff hverdag for de unge i slummen. Blant annet spiller de fotball, og har lag for både jenter og gutter. Dette handler ikke bare om skolegang og helse, men også om lek og livsglede. Pal Omega Positive Group jobber med hivpositive i den største slummen i Kisumu. Deres arbeid går ut på å hjelpe folk som er berørt av viruset både direkte og indirekte. For eksempel støtter de flere enker/enkemenn økonomisk og sponser omtrent 100 foreldreløse barn med skolegang. Det unike med disse to prosjektene er at de startet relativt smått og har vokst til å bli viktige arenaer for sitt nærmiljø.

Slik jeg ser det er politikere i hvert enkelt land nødt til å ha en fordelingspolitikk som bidrar til at alle innbyggere får muligheter til å tjene sitt daglige brød. Selv om det ikke

er mulig å endre alt, har jeg sett at det er mulig å endre litt med små midler. Kirkens Nødhjelps partner her i Kenya har tatt ansvar og bidratt til at mange mennesker har fått en ny og bedre hverdag. Det er de lokale i et samfunn som har best kunnskap om hva som skal til for å endre og utvikle nærmiljøet. Det sies ofte at fattigdom er en ond sirkel som er umulig å komme seg ut av. Det tror jeg er feil. Jeg har sett pågangsmotet og entusiasmen til mange unge mennesker som har et sterkt ønske og en sterk vilje til å bryte sirkelen. Det er inspirerende å være en del av et slikt engasjement.

Fattigdom er skapt av mennesker og har eksistert i alle tider på en eller annen måte. Om fattigdom er skapt av mennesker, betyr det at vi har muligheter til å endre og redusere fattigdom. Målet må fortsatt være slik som det ble bestemt i 1948: et verdig liv som innebærer nok mat, en plass å bo og rett til å ta egne valg.

Isbading for forandring


Ingrid Aas Borge,Leder i Changemaker

Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse, som jobber for å endre årsakene til fattigdom og urettferdighet gjennom å påvirke beslutningene til politikere, bedrifter eller enkeltpersoner. Organisasjonen så dagens lys som et prosjekt for å få unge mennesker til å engasjere seg og bli givere til Kirkens Nødhjelp. Det var i 1992, og mottoet var ”global gerilja – for deg som tør”. I dag har Changemaker ca. 2000 medlemmer i alderen tretten til tretti, fordelt over hele Norge. Changemaker har også søsterbevegelser i andre land, som Finland og Kenya. Ingrid Aas Borge er leder i Changemaker. www.changemaker.no

hvis du gjør et kjapt googlesøk etter verdens største veldedige stiftelse, vil ”The Bill Gates Foundation” dukke opp øverst på rangeringen. Den vil også

rangere høyt på transparent-kåringer blant annet på grunn av gjennomsiktig eierskapsstruktur. Nummer to på dette google-søket er eieren av IKEA, nemlig den veldedige stiftelsen Stiching INGKA, som langt ifra er listet på noen transparent-rangeringer.

Hvis du trodde det var forvirrende å finne veien til kassene på IKEA eller å sette sammen de flatpakkede hyllene, så prøv å forstå deg på eierskapsstrukturen deres. De eies og styres av en rekke ulike selskaper og organisasjoner. Noen er veldedige organisasjoner, andre er selskaper i normal forstand. Hvis du trodde IKEA var et svensk selskap, tar du feil. IKEA har ikke vært svensk på over tredve år. Den nederlandske stiftelsen Stiching INGKA, som nevnt ovenfor, eier en annen nederlandsk organisasjon, INGKA Holding, som igjen eier IKEA. Selve butikkene og varemerket ”IKEA” eies av et annet selskap i Nederland, som ligger under et selskap registrert i Luxembourg, som eies av en stiftelse i Liechtenstein.

Hvorfor er den forvirrende selskapsstrukturen til IKEA så viktig? For det første fordi konsernet i sin helhet kun betalte ca. 3,5 % i skatt av overskuddet sitt i 2004 (siste tilgjengelige tall.) Til sammenligning er selskapsskattenivået i verden på ca. 24 %, og det er medregnet alle skatteparadisene som har lav eller ingen selskapsskatt. Forvirrende struktur er i seg selv en måte å unngå skatt på. For eksempel ved å ha en veldedig organisasjon på toppen, som egentlig ikke skal tjene penger og derfor er unntatt å betale skatt.

For det andre, dersom man prøver å nøste opp i denne forvirrende strukturen av datterselskaper

og veldedige stiftelser, ser man fort at det er vanskelig å finne den faktiske personen av kjøtt og blod som eier selskapet og kontrollerer konsernet. Hvem skal vi holde ansvarlig dersom IKEA ikke betaler den skatten de skal? Den svenske pensjonerte gründeren? Sønnen hans, som har tatt over som styreleder i Inter IKEA Holding SA, ett av de mange leddene i selskapsstrukturen registrert i Luxembourg?

IKEA er kun ett eksempel, og det er så godt som umulig å finne et multinasjonalt konsern som ikke har en link til stiftelser i Nederland, Luxembourg eller Cayman Islands. Skatteparadiser hvor skattenivået er nær ikkeeksisterende og der det nærmest er umulig å få tak i informasjon om eierskap. Årlig forsvinner 1260 milliarder dollar ut fra utviklingsland på grunn av ulovlig skatteunndragelse, mye på grunn av hemmelige strukturer som skjuler skattepliktige penger. Halvparten av alle transaksjoner i verdenshandelen går gjennom skatteparadiser, og de rikeste 0,14 % av verdens befolkning har gjemt bort summer i skatteparadiser som tilsvarer hele USA og Japans økonomier sammenlagt. Skattesvindel er et enormt hinder for utvikling, og resulterer i at penger som skulle vært brukt på samfunnet, står på private kontoer i skatteparadiser istedenfor.

Nesten ingen land stiller strenge nok krav til å oppgi egentlig eier av et selskap. Norge er intet unntak. Kun ved å kreve at selskap oppgir en fysisk person i eierskapsregisteret, og ikke en stiftelse eller et annet selskap, kan vi trenge bak dette hemmeligholdet som muliggjør skatteunndragelse fra utviklingsland.

IKKE TRO AT BILLY-HYLLA ER SVENSK!

OFTe STIlTe SPørSmål TIl ChANGemAKer

Har Changemaker oppnådd noe?-JA! I 2013 fikk vi sammen med Kirkens Nødhjelp gjennomslag i ny regjeringsplattform for å investere mer av Oljefondet i fattige land. I 2012 fikk vi finans-minister Sigbjørn "Siggy" Johnsen til å jobbe for land-for-land-rapportering for norske selskap for å sikre at selskapene ikke snyter på skatten i fattige land.I 2012 fikk vi gjennomslag for en gjeldsrevisjon og gjennomgang av alle norske lån til utviklingsland. Slik kan vi se om noen av lånene er illegitime og aldri skulle blitt gitt.

hvA GJør JeG SOm medlem I ChANGemAKer?Etter å ha blitt medlem ved å sende SMS "Changemaker Navnet ditt + kontaktinfo" til 2242 (50 kr.), så er det egentlig opp til deg selv. Jo flere medlemmer vi har, jo større påvirkningskraft har vi. Så det er nok å bare betale medlemskontingenten, men om du vil engasjere deg mer, er det enda bedre! Start eller bli med i en lokalgruppe, eller still til valg i et politisk utvalg eller sentralstyret.


Kirkens Nødhjelp hadde i perioden fra oktober til desember 73,6 millioner pressetreff. Det betyr at hver nordmann i snitt ble eksponert for organisasjonen om lag 14 ganger gjennom pressen.

Somalia:kirkens Nødhjelps piratprosjekt i somalia oppnår gode resultater. et lengre innslag på dagsrevyen synliggjorde dette arbeidet som utføres med støtte fra rederiforbundet. totalt har over 600 pirater fått et nytt levebrød gjennom dette arbeidet. Faksimile fra Nrk nett-tV.

Presseklipp Oktober - desember 2013

Skattejuks på Filippinene:Årlig unndras det over 100 milliarder kroner til beskatning på Filippinene. – Beløpet som trengs til nødhjelp, er bare småpenger i forhold til hva Filippinene taper på internasjonale selskaper som unndrar skatt, sier kjetil g. abildsnes, seniorrådgiver for økonomisk rettferdighet i kirkens Nødhjelp til dagens Næringsliv.

DAGENS NÆRINGSLIV ONSDAG 27. NOVEMBER 2013

100milliarder kronerunndras beskatning på

Filippinenene som følge av ulovlig kapitalflukt og aggressiv skatteplanlegging. Det menerden Washington-baserte tanke-smien Global Financial Integrity (GFI), som kjemper mot ulovligepengestrømmer over landegren-sene.

GFI slår i en rapport fast atFilippinene i tiårsperioden2000–2010 i snitt gikk glipp av etskattegrunnlag på 13,8 milliarderdollar (86 milliarder kroner)årlig. Til sammenligning har FN så langt bedt om vel 300 milli-oner dollar (1,87 milliarderkroner) til ofrene etter tyfonenHaiyan.

– Beløpet som trengs tilnødhjelp, er bare småpenger i

forhold til hva Filippinene taperpå internasjonale selskaper somunndrar skatt, sier Kjetil G.Abildsnes, seniorrådgiver forøkonomisk rettferdighet iKirkens Nødhjelp.

«Norge kan gjøre mye»Filippinene er ifølge GFI blant delandene i verden som rammeshardest av at multinasjonaleselskaper og andre skatteplan-leggere flytter penger ut av landet. Bare fem land i verdenrammes hardere av at pengerflyttes og unndras beskatning,ifølge GFI.

Sentralt i kampen mot ulovligepengestrømmer står såkalt landfor land-rapportering, som ikorthet går ut på at selskapenemå rapportere de viktigste regn-skapstallene i hvert enkelt landde arbeider i. Hensikten er øktinnsyn, mindre korrupsjon ogbetaling av skatt der verdiska-pingen finner sted.

Stortinget har i forbindelsemed revidert statsbudsjett bedtregjeringen sikre innføring av enslik lovgivning i Norge. KirkensNødhjelp er fornøyd med dette,og er spent på hvor streng lovenblir.

– Vi regner med at loven nå også vil kreve at selskaper må rapportere for sine dattersel-skaper i skatteparadiser, sier

Abildsnes, og understreker at deter viktig at loven innføres fra nyttår.

Mens organisasjoner somKirkens Nødhjelp vil ha full åpenhet, stritter næringslivet imot.

Hans Olav Syversen (KrF),som leder Stortingets finansko-mité, er klar over interessekon-flikten.

– En lov som går et stykke på vei, kan også være bra, sier han.

Det opprinnelige forslaget fra den rødgrønne regjeringen var ihovedsak rettet mot korrupsjon.Men i budsjettforliket fikk KrFog Venstre inn tiltak mot kapital-flukt i forslaget som finanskomi-teen legger frem for Stortinget imorgen.

– Norge kan gjøre mye mer forå hindre internasjonalt skatte-juks, hvis konsekvens er at skat-tepenger som er ment til felles-skapets gode i fattige land, foreksempel i situasjoner som

denne, i stedet havner på skjulte bankkonti i skatteparadiser, sier Abildsnes.

Klappjakt på jukserneEtter finanskrisen har særlig de rike landene, med USA, EU og Norden i spissen, intensivert jakten på skattesnytere og begrenset mulighetene for å kanalisere penger til skattepara-diser. Foreløpig er det rikmanns-klubben OECD som går i bresjen for denne kampen. Sammen med FN vil den sørge for at også fattige land som Filippinene får på plass en effektiv lovgivning.

– Dette er i alles interesse, for både de fattige og de rike landene trenger skatteinntektene. Det er viktig at Norge setter en stan-dard som resten av verden kan strekke seg etter, uttalte Savior Mwambwa i Tax Justice Network Africa til DN nylig.

[email protected]

Filippinenesvekket avskattejuksÅrlig unndras det nær 100milliarder kroner tilbeskatning på Fillipinene.Dette er 45 ganger merenn FN har bedt verdens-samfunnet stille opp medfor tyfonofrene, ifølge enamerikansk tankesmie.KENNETH LUNDOSLO

TRAGEDIE. Ulovlig skat-teflukt tapper Filippinene forpenger som kunne gått til åbygge en mer robust infra-struktur for å stå imotekstremvær.Foto: Luca Kleve-Ruud

FINANS

1.2.3.4.5.6.7.8.9.

10.11.12.13.14.15.

SvindeltoppenUlovlige pengestrømmer ut av landet i milliarder dollar årlig, perioden 2000–2010.

Disse landene taper mest

20©13 grafikk/Kilde: Global Financial Integrity

Kina (fastlandet)MexicoMalaysiaSaudi-ArabiaRusslandFilippineneNigeriaIndiaIndonesiaForente arabiske emirater IrakSør-AfrikaThailandCosta RicaQatar

274,247,628,521,015,213,812,912,310,910,710,6

8,46,46,45,6

UTENRIKS 35

LEI AV Å REISE?Med Microsoft Lync integrert i vår telefonløsning, kan du nå ringe med ditt mobilnummer fra både PC og nettbrett. Ha videokonferanse, del skjermbilde og dokumenter med dine kollegaer. Uten å forlate kontoret. Les mer på networknorway.no

10 ONSDAG 20. NOVEMBER 2013

En familie i Tacloban på leting etter verdisaker der huset sto før tyfonen rammet. Jørgen Blindheim (innfelt) skal jobbe med å skaffe vann til tyfonrammede. Foto: ANB/privat

Tirsdag setter Jørgen Blindheimfra Vestvågøy kursen mot Filip-pinene.

Kari Frø[email protected]

Jørgen Blindheim er født og opp-vokst i Vestvågøy, mener bosatt iTrondheim hvor han tar mastergradved NTNU. Tirsdag reiser han tilFilippinene med Kirkens Nødhjelpfor å bistå ofre etter tyfonen som

rammet for halvannen uke siden.– Jeg er med i en beredskaps-

gruppe i Kirkens Nødhjelp, og skaljobbe med å etablere vannforsy-ning, sier Blindheim, som har kom-petanse på feltet med ingeniørut-dannelse fra Høgskolen i Sør-Trøn-delag.

– Har du vært ute på lignendeoppdrag tidligere?

– Nei. Men vi har vært på tre-ningsoppdrag i Kirkens Nødhjelpfor å lære å bruke utstyret vi skal

benytte – vannbehandlingsutstyrmed pumper og filtre, sier han.

Oppholdet på Filippinene skalvare i to og en halv uke.

– Da blir vi avløst av en ny grup-pe. Jeg skal dra sammen med en er-faren hjelpearbeider fra KirkensNødhjelp, sier han.

30-åringen og kollegaen fra Kir-kens Nødhjelp skal flys inn tilCebu, en provins i Filippinene.Blindheim vet foreløpig ikke hvorhan havner.

–Vi får en briefing på hovedkon-toret i Oslo før vi reiser ut. Den før-ste gruppen fra Kirkens Nødhjelpkom til området i forrige uke, og dejobber utstyret inn i kriseområdet,sier han.

– Hvordan har du forberedt degtil reisen?

– Det er for vanskelig, men jeg erforberedt på at det er mange sterkeinntrykk å fordøye. Ingen situasjo-ner er like, men vi får god opplæ-ring i beredskapsgruppen slik at vi

skal være best mulig forberedt for åtakle ulike situasjoner, sier han.

På skolen nærmer det seg eksa-menstid.

– Det får gå som det går. Det blirkort tid å lese på når jeg kommerhjem, men man rår ikke over nårslike situasjoner oppstår. Så får detheller gå på bekostning av noen ka-rakterer, sier han.

Klar for innsats for tyfonofrene

3 tonn hengervekt - lave driftskostnader lavt co2 utslipp - over 1 tonn nyttelast

elektrisk 4x4 innkobling med lavserie - velg mellom pick up eller trooper varebil

alene om automatgir pa bade 2 d og 4 d - biler klare for rask levering

testvinner biler

pa lager

Pick Up fra kr. 304.900,- (256.231,- eks mva) / Trooper fra kr. 324.900,- / 5-seter fra kr. 569.900,-Japansk kvalitet og tøffest i klassen

5 års garanti - isuzu.no

I to av Europas største bilnasjoner har Isuzu D-Max nylig vunnet ”Årets Pick Up” utmerkelser. Både Auto Bild Allrad i Tysk-land og VansA2Z I England sender Isuzu´s Pick Up rett til topps!

EXCLUSIVE PAKKE 4 DØRS Verdi 30.000,- NÅ KUN 10.000,-

o

Nyhet!Trooper Edition

o o

Joh. Vian AS 8370 LEKNES. Telefon: 76 05 42 00

Pick Up fra kr. 317.900,- / Trooper fra kr. 337.900,- / 5-seter fra kr. 582.900,-

Filippinene:tyfonen på Filippinene ble

dekket av alle medier, og var midt i nyhetsbildet i

flere uker etter at den traff land. kirkens Nødhjelp og

vår innsats ble behørig representert i flere aviser. her fra lofotposten, som

trykket et intervju med den ferske vanningeniøren

jørgen Blindheim som reiste til Filippinene på

sin første tur for kirkens Nødhjelp.

Dugnad for Filippinene:et fantastisk lag av arrangører, artister,

organisasjoner, frivillige og publikum stelte i stand en storstilt dugnad for Filippinene.

konserten gikk direkte på Nrk1, og ble dekket av en rekke medier. her fra dagbladet.

.

Kongo:den beryktede

m23-geriljaen i kongo har lagt ned våpnene, men

fredsprosessen er satt på vent. Nå finnes en mulighet

til å vise politisk vilje til å prøve å løse konflikter som

har kostet altfor mange menneskeliv og sendt

hundretusener på flukt. det er viktig at samtalene

kommer i gang igjen og at det internasjonale samfunnet, inkludert

Norge, støtter kongo og de regionale aktørene i denne

prosessen, kommenterer madel rosland, (kirkens

Nødhjelp) og randi solhjell, (NUpi) i Vg.

36 38 Søndag17.november2013

Debattredaktør

Knut ÅgeHansen

Debattredigerer

Arbeidstidsavtalen har ikke skyldenSigve Bolstad,forbundsleder

POLITIETAvisen påstår at det er fagforen-ingenes skyld at politiet ikkefungerer, fordi arbeidstidsavtalen ipolitiet gjør at politifolk ikke er påjobb da kriminaliteten skjer og atde andre nordiske landene fårmer ut av færre politifolk.

VG bruker også andre yrkes-grupper innen sikkerhet og helse

som eksempel på at det innenfordagens lovverk går an å finnearbeidstidsløsninger som bådearbeidsgiver og arbeidstager børkunne leve med.

Politiets Fellesforbund kanbekrefte denne påstanden. Det erfullt mulig å finne gode løsningerinnenfor dagens regler for ar-

beidstid. Vi mener vi, i samarbeidmed arbeidsgiver, fant godeløsninger sist vi forhandlet ar-beidstid.

Hovedproblemet, som beggeparter hadde med seg i for-handlingene i 2009, er at det iNorge er for få politifolk i forholdtil arbeidsmengde og oppgaver

som skal løses. Derfor er politietavhengig av å ha svært om-fattende unntak fra reglene iarbeidsmiljøloven om hviletid.

VG tar på lederplass onsdag 13. november opp arbeidstid og hvordannorsk politi disponerer ressursene sine.

Elisabeth Skarsbø Moen

● Kongolesiske myndigheterhar beseiret opprørsgruppenM23 som har truet regimet iover ett år. ● Myndighetene har bruttsamtalene om å underskriveen fredsavtale og hevder enbindene avtale ikke lenger ernødvendig for å få fred.

Militær suksess – ingen

Kongolesiske myndigheter be-seiret nylig opprørsgruppen M23som har truet regimet i over ettår. Dette er en historisk seier forpresident Joseph Kabila som ikkehar vunnet en eneste militærkamp over det som trolig erRwanda influerte grupper i øst-Kongo siden han kom til makten.Det er også en seier for deninternasjonale FN-styrken somhar stått på president Kabilas sidei disse kampene.

Brøt forhandlingeneEn kort uke etter denne seierenskulle det underskrives en freds-avtale mellom partene i Kampala,Uganda.

Denne uken brøt imidlertidKongo samtalene med detpåskuddet at M23 nå er beseiretog en bindene avtale er ikkelenger nødvendig for å få fred.

Kongo ønsker i stedet å ut-stede en «erklæring» for å av-slutte forhandlingene.

Til tross for at M23 er blittbeseiret så er det fremdeles viktigmed en fredsavtale. Avtalenhandler i hovedsak om hva somkommer til å skje med M23 solda-tene etter at gruppen nå går ioppløsning. De rundt 1500 solda-tene i M23 er ikke en homogengruppe.

Av disse er noen under FN-sanksjoner, andre er kongolesis-ke soldater som ønsker å blireintegrert i hæren, og andreigjen ønsker å bli sivile og drahjem.

En gruppe frustrerte M23 påfrifot er som en tikkende bombe

og truer sikkerheten til sivilbe-folkningen i øst-Kongo. Dette varogså budskapet til Martin Kobler,leder for FN styrken i Kongo, dadet ble kjent at Kongo ikke lengerså nødvendigheten av en avtale.Det helt elementært at Kinshasatar opp igjen reintegrerings- ogdemilitaringseringsprogrammene iKongo. Det er viktig å gi menn ogkvinner og ikke minst barn ogunge som har vært involver imilitsgrupper et bærekraftig ogkonstruktivt alternativ.

Ikke amnestiEn av flaskehalsene i fredssamta-lene har vært å bestemme skjeb-nen til rundt 100 M23 offiserersom har deltatt i flere opptøyer desiste 15 årene, som regimet iKinshasa ikke ønsker å se rein-tegrert i militæret ei heller å giamnesti. Tidligere forsøk handletom å integrere kriminelle ele-menter i militære og i politiet somigjen har undergravd troverdig-

heten og tilliten til sikkerhets-styrkene og økt ustabiliteten iøst-Kongo. En fredsavtale hvorM23 ledelsen ikke får amnesti villesendt et signal om at det ikke bliramnesti for krigsforbrytelser ellerforbrytelser mot menneskeheten.

Ny tillitDa kongolesiske soldater ned-kjempet M23 viste de seg fra sinbeste side og de har gjenvunnetnoe tillit blant sivilbefolkningen.Regjeringshæren har det sisteåret gjennomgått store strukturelleomveltninger med ny kommando-struktur og ny regional general.

Dette viser hvor mye godtlederskap har å si på strukturelleendringer.

Madel Rosland,(Kirkens Nød-hjelp)

BESEIRET: Uten militære, økonomisk og politisk støtte fra Rwandahar ikke opprørsgruppen M23 hatt en sjanse mot militært overlegne FNog regjeringshæren, skriver kronikkforfatterne. Foto: AP

KONGO

De militære utfordringenestopper imidlertid ikke med M23;Kongos regjeringshær må fortset-te å kjempe en titalls andre væp-nede grupper i øst, som igjenkrever disiplin, godt lederskap ogstøtte. Andre militsgrupper iområdet føler seg truet og venterpå Kabilas neste trekk. DersomKongo velger å gå etter FDLR, enhutu-ledet opprørsgruppe medrøtter i folkemordet i Rwanda,sender dette også et positivtsignal til president Kagame inabostaten om at Kongo ønskerfred. Men før dette kan skje, måen avtale mellom Kongo og M23på plass.

Seieren over M23 bør skapemulighet for å ta tak i de grunn-leggende årsakene til konflikten.

Send ditt innlegg med

kodeord «sidet»og din mening til: 2200

SM S

● Navn og adresse må oppgis på innsendte innlegg, også når navnet ikke skal i avisen.

Leserinnlegg sendes til

[email protected] Kronikker og replikker til

[email protected]● Innlegg med angrep på privatpersoner må signeres med fullt navn.

Randi Solhjell,(NUPI)

Harry Houdini ble i sintid kalt 'utbryterkongen'.

På NRK Dagsnytt Atten harde Sverre Tom 'unnskyld atjeg avbryter deg' Radøy.Han kan vel kalles 'av-bryterkongen'?

Terje-Andreas, Akershus

Røkke har skjønt det -igjen! Honningkrukka er

ikke tom enda.Solveig, Oslo

Oddseksperten i VGskriver at det har vært et

traust 2013 for landslaget.Da tror jeg ikke at han vethva traust betyr.

Grethe, Ålesund

Honnør til NRK og dedyktige sidekommenta-

torene under sendingene frasjakk-VM. Flott og godt gjortå gjøre sjakk til en så spen-nende sport. Trodde ikke jegskulle sitte så lenge å følgedisse spennende partiene.

Oddvar, Reinsvoll

Det søkes om stats-garanti til OL på 34

milliarder. 10.000 pr lønn-smottaker i Norge. Av dettegår 3 milliarder til nye an-legg og 3,5 milliarder tilsikkerhet. Hva trenger mande resterende 27,5 milliarde-ne til? Og dette er bareførste runde. Sats heller påEM og VM, og arranger detpå steder som allerede harnoen anlegg.

Kjell, Oslo

Den borgerlige regjerin-gen trekker den tidligere

Stoltenberg-regjeringen sittnei til EUs omstridte postdi-rektiv. Snakk om å leggeseg langflat for EU, og detetter bare en måned i re-gjering. Dette lover godt foralle dere EU-motstanderesom stemte på de borgerli-ge partiene i valget.

Odd Inge, Bergen

Morsomt at Per-MathiasHøgmo skulle starte

med blanke ark, og vips varGamst tilbake. Godt vi ikkehar andre talenter her tillands. Hva skulle vi brukt detil? U-21 for evig?

Børrert, Ski

Stakkars Guillou. Per slomens Anne Holt.

Oslomann, Oslo

Heiki Holmås mener atdet er Norges skyld at

deler av Filippinene blerasert av orkan. Lurer på omhan er rett skrudd sammenfra skuldrene og opp? I alledebatter hvor klima er ettema, skulle en tro at Norge,en liten flekk på verdens-kartet med en befolking på 5millioner, står for all verdensforurensing. Jøss.

Øystein, Skjervøy

39 37Søndag17.november2013

Det er ikke helt lett å forståstrategien bak Arbeiderpartietsanklager mot regjeringen for allerede åha brutt sine valgløfter.

Hallvard Bakke, kronikk i Klassekampen.

Politidirektoratet som arbeids-giver fikk den gangen i 2009gjennomslag for alle kravenesine om unntak fra hviletidsbe-stemmelsene i arbeidsmil-jøloven. Det betyr at dagensarbeidstidsavtale fullt ut gir demulighetene man trenger for åskreddersy polititjenesten.

Politiets Fellesforbund forstårat det er lett å skylde på fagor-ganisasjonen og en konkretavtale. Men VG, og alle andresom skylder på politiets ar-beidstidsbestemmelser, måfortsette å lete. Problemet liggeret annet sted.

fredsavtale

Kinshasa må vise politisk vilje;ikke bare akseptere kortsiktigeløsninger som tillater at kon-fliktene ligger latent i noenmåneder før den igjen gjenopp-står.

Dette er tidspunktet for åsikre at Kongo gjennomførerreformer som de har for-pliktet seg til gjennom ram-meavtalen for fred og sikker-het som ble signert i AddisAbeba tidligere i år.

Hva skjer?Langsiktige løsninger innebæ-rer en virkelig sikkerhetssektor-reform, demilitariseringspro-grammer som tilbyr tidligeresoldater et virkelig alternativt tilvåpen og et oppgjør med et avKongos største utfordringernemlig tilhørighet og rettighetertil land.

Kinshasa og de regionaleaktørene som Uganda ogRwanda har en viktig tid foranseg. Fred i østlige Kongoavhenger av dem. Det er fleregrunner til at regjeringshærenklarte å bekjempe M23 dennegangen, men kanskje det mestavgjørende er Rwandas fravær.

Uten militære, økonomiskog politisk støtte fra Rwandahar ikke M23 hatt en sjansemot militært overlegne FN ogregjeringshæren.

Nå har de en mulighet til åvise politisk vilje til å prøve åløse konflikter som har kostetaltfor mange menneskeliv ogsendt hundretusener på flukt.Det er viktig at samtalenekommer i gang igjen og at detinternasjonale samfunnet,inkludert Norge, støtter Kongoog de regionale aktørene idenne prosessen.

I lyset av det forferdelige som skjer på Filippinene nå, vil jeg gjerne si noeom paradoksene i forholdet Norge og Filippinene.

Du kan også hjelpeDet er et land så langt vekk som detnesten er mulig å komme, menallikevel en maritim kultur ganske sånære oss. Sjøfolk fra Filippinene pånorske skip telles i mange tusen. Deble i sin tid valgt ut av Norges Re-deriforbund av grunner som lynne,kultur, matvaner og arbeidsvilje.Derfor har Rederiforbundet en kjem-pestor skole i Manila. For en som harreist ut og inn i landet i 21 år, blir jegbitte litt fornærmet når generalsekre-tær i Flyktninghjelpen Jan Egelandpå TV sier, «det vil komme barne-bortføringer og overgrep mot kvinner...» Filippinene er ikke Afrika, derEgeland har brukt mesteparten avtiden sin.

Slikt skapes et feil bilde av et folksom hovedsakelig er kristne og fulleav gode verdier. Det er ingen grunntil å tro at det skjer mye annet der, endet ville om tyfonen hadde truffet heri Norge. Kanskje bortsett fra muligevæpnede ran av mattransporter omfolk blir desperate nok, siden det eraldeles for mye våpen i omløp der.Og de åpenbare begrensninger frafattigere og enkle forhold.

Faren min sa at Filippinene er såsnille at de ville smile om du stakkfingeren i øyet deres, vel det må enikke gjøre, men det er et fint folksom strever, jobber og gjør så godtde kan. Om folk vil hjelpe på en

eller annen måte, så kan de det. Kanskje du kan gjøre din egen

lille ting for å dra øyriket enda littnærmere deg.

Helge Dahl,Fana

Mer variasjonFinnes det noe annet vestligmedia som har hatt innvandring/asylsøkere som daglig tema ikkebare det siste året, men det sistetiåret, slik NRK har hatt og har? Detfinnes utallige skjebner rundt om-kring som kunne trenge, men aldrifår oppmerksomheten. NRK promo-terer utelukkende interessene til desom har en annen hudfarge. Valge-ne baserer seg på journalistenesegne prioriteringer. Det må selv-følgelig få betydning for folks opp-fatning av lisensbetalingen. Folkønsker en variert samfunnspolitiskdekning. Når det bare er ensidigevenstresideprioriteringer, setter folkrimeligvis foten ned.

Svein Hanssen, Oslo

Grunnbeløpet for ektepar skulle re-guleres med 5 prosent, sånn at detskulle kun fratrekkes 10 prosent forektepar/samboere.

Dette var en viktig sak for Frp mendet ble ikke nevnt med et eneste ordi forslaget til det nye budsjettet. Det-te har Siv Jensen fastholdt flere gan-ger, men nå er det glemt.

Trygdeavgiften økes fra 4.7 pro-sent til 5.1 prosent. Dette krever enforklaring når gruppen tok hele be-lastningen forrige gang den ble end-ret.

Stoltenberg ville gi et skattefra-drag for pensjonister på kr. 31.200mens det nå blir redusert til kr.30.000. Skattelettelsen på 1 prosentminus 0.4 prosent er 0.6 prosentsom er spist opp.

Det ser ut som om den nye re-gjeringen har glemt pensjonistene.

A.K.,Bergen

Prevensjon viktigere enn blodpropp?I en reportasje (12/11) skriver VG atp-piller kan medføre blodpropp. Enung jente ble utsatt for dette da hunvar 19 år gammel, og fikk diagnosti-sert en livsfarlig blodpropp i lunge-ne. Hun hadde da gått på p-piller inesten ett år, men overlevde «bi-virkningen», som representant forprodusenten kalte det!

I samme intervju hevder for-annevnte at det benyttede preven-sjonsmiddelet faktisk kan økerisikoen for blodpropp, men at mankan «reddes» av legen sin ved åbruke et annet prevensjonsmiddel.Produsenten kan ikke annet enn åbeklage, men det blir ingen «blod-proppsikre» av! Det er også «farlig»interessant at en representant forLegemiddelverket faktisk «inn-rømmer» at man siden år 2000 harregistrert 135 kvinner med blod-propp i lungene, som jeg antarsikter til brukere av «gale» p-piller?Videre er 14 døde siden år 2000 avsamme, og 100–200 rammes årlig.

Hvorfor har ikke den nevntestatlige fagmyndigheten meddelt«folk flest», eller egentlig jenter ogkvinner, om forannevnte risiko? Detparadoksale med forebyggingenmot blodpropp er at man skalunngå pauser i bruken av de farlig-ste p-pillene. Et siste – forhåpentlig– medisinsk faktum er at jo yngrep-pillebruker, jo mer utsatt forblodpropp.

Arild H. Gjerde,Harstad

● Alle innlegg blir vurdert og alle får svar.

● Vi forbeholder oss rett til å kutte i manuskriptene.

● Hovedkronikk: 4000 tegn. ● Replikk: 1500 tegn.

● All kommunikasjon med redaksjonen må foregå skriftlig via vår epostadresse.

Fortsatt budsjett for økteforskjeller, umoderne familiepolitikkog svekket innsats for miljø. Bra atnoen kutt er reversert.

Jonas Gahr Støre þ@jonasgahrstore

POLITIDØGNET: For mye politi-folk på jobb i rolige perioder iuken, skrev VG.

Faksimile: VG

Glemt igjen

SV i glasshusHar SV – statsråder, etter å ha mis-tet sine svarte limousiner, også mis-tet hukommelsen? I Dagsavisen be-breider Solhjell regjeringen for åstøtte økonomisk dem man er poli-

tisk enig med! For sånn var det ikkenår SV hadde skattepengene våre?SV-jenter fikk 154.00 til selvforsvars-kurs av Lysbakken, uten å ha søkt!Kristin Halvorsen ante ikke enganghvor mange millioner som gikk tilprosjekter ledet av SV-ere. Da hunble avslørt var det slutt med «SV-venne-finansiering.» Lysbakkenmåtte som kjent gå av som statsråd.Jo dårligere hukommelse jo størrefrekkhet får SV på trykk i røde sub-sidieviser.

Borgerlig

Far uvesentlig?I den nye regjeringens statsbud-sjett kan fedrekvoten bli redusertfra 14 til 10 uker – og opposisjonenprotesterer. De holder fram hvorviktig kontakten er mellom far ogbarn. Nå frykter de at far får mindremulighet til å bli kjent med sinebarn. De tenker tydeligvis på noenbarns forhold til far, men farsforhol-det er visst ikke like viktig for allebarn. For barn født med hjelp avukjent sæddonor, de blir ved norsk

lov fratatt retten til å i det hele tattfå vite hvem far er før de fyller 18 år.For dem er far merkelig nok heltuvesentlig.

jasi

Brun regjering?Det bør ikke forundre hverken VG,Dagbladet eller for den saks skyldNRKs ledelse at svenske medier hardette feilaktige inntrykket av dennorske regjeringen. For med en såmassiv, unyansert, ukritisk, usakligog dels løgnaktig omtale som denevnte mediene har gitt Frp gjen-nom alle år, har de nå skutt seg selv ifoten, og må drive en brannsluk-ning for forhindre en for negativ ognedsettende karakteristikk av nord-menn generelt. Dette er jo noe somslår tilbake på dem selv. Da er det joganske betegnende at det meste avFrps forslag i asyl- og innvandrings-politikken er blitt adoptert av Ap.Men norske blinde journalister ermer opptatt av partitilhørighet enninnhold i politikken.

E. Karsrud, Oppland


I FOKuS KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON

– Menighetene i Norge samler inn rundt 30 millioner kroner hvert år til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon – et fantastisk resultat! Vår jobb er å forsøke å gjøre aksjonen og hverandre bedre, slik at vi kan samle inn mest mulig penger til de som trenger det mest. Ja, jeg har tro på nye rekorder dersom alle som er med på denne store aksjonen gjør som Aksel Lund Svindal – ser i hvilken "sving" det er mulig å få til en liten forbedring – eller som han sier – knipe en hundredel, fortsetter Cathrine Haugeli Halvorsen.

Tre SATSINGSOmråderI år er det tre satsingsområder som er blinket ut. I tillegg til det å verve flere voksne bøssebærere, blir det utviklet en verktøykasse som skal gjøre det enklere å gjennomføre en aksjon lokalt. Dessuten har vi utviklet materiell som skal gi menighetene mulighet til å gjøre internasjonal diakoni konkret i de syv ukene fra askeonsdag til påske. Vi håper at det vi jobber med og lager skal

gjøre det enklere og mer engasjerende å være med på fasteaksjonen, en av Norges største dugnader.

Informasjonsmateriellet til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon har et toårig sikte. Det betyr at mye av det som ble sendt ut til menighetene til fjorårets aksjon også skal brukes i år.

Nye OG GAmle hverdAGShelTer – Men vi har også en del nytt materiell – og her vil vi møte nye hverdagshelter, blant annet biskop Jo Seoka fra Sør-Afrika og Wejdan Jarrah som arbeider i en av de største leirene for syriske flyktninger, fortsetter Cathrine Haugeli Halvorsen.

Biskop Jo Seoka er sentral i den politiske kampanjen, som også er en viktig del av Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. I 2013 ble det samlet inn rundt 10 000 underskrifter fra norske menigheter til støtte for at Oljefondet skal investere mer i fattige land for å sikre arbeidsplasser og utvikling.

– I år håper vi at flere menigheter inviterer voksne med på innsamlingsaksjonen. Gjør denne dagen til en dugnad der en møtes på tvers av generasjonene! oppfordrer Cathrine Haugeli Halvorsen. Hun er prosjektleder for fasteaksjonen og er i ferd med å dra i gang sin andre aksjon.

deTTe er KIrKeNS NødhJelPS FASTeAKSJON: • 6.-8. april 2014• Norges største dør-til-

dør-aksjon etter TV-aksjonen

• 1200 norske menigheter deltar

• 40 000 bøssebærere er i aktivitet

• Pengene går til alt Kirkens Nødhjelps arbeid

• Samler inn rundt 30 millioner kroner

• Mobiliserer underskrifter til en beslutningspåvirkende kampanje som setter fokus på årsakene til fattigdom.

• www.fasteaksjonen.no

Flere voksne bøssebærere er en av satsingene i årets fasteaksjon. Her frivillige i Fjellhamar menighet sammen med konfirmanter.FOTO: Erlend Angelo/Kirkens Nødhjelp

Fasteaksjonen 2014:

KlAr, FerdIG…


– Vi håper dette materiellet vil inspirere menighetene til å skape sine egne fastetradisjoner, sier Bente Hjertenæs, regionskonsulent for Møre og Romsdal. Hun er en av de som har hatt hovedansvar for utviklingen av menighetsmateriellet til Kirkens Nødhjelp, og forteller om Kirklandet menighet i Kristiansund der de sist faste hadde et bønnetre ved inngangen til kirkerommet.

– Hver søndag i fastetiden ble gudstjenestens samlingsbønn knyttet opp mot temaet i regnbuemateriellet. Fastelysene ble tent under bønnen og folk i menigheten ble oppfordret til å henge bønnetråder på treet enten før, under eller etter gudstjenesten, forteller hun.

eNKle OPPleGG FOr BArN OG vOKSNeI fjor var det mange menigheter som brukte Regnbueplakaten og tente fastelys. I år er materiellet videreutviklet og det er laget enkle opplegg for både barn og voksne til hver uke fra askeonsdag til påske. Sindre Skeies fastesang "Se mørket vinner aldri over lyset", som var ny i fjor, er blitt oversatt til nynorsk.

SlIPP FANTASIeN løS– Ikke alle steder er det mulig å sette opp et tre ved inngangen til gudstjenesterommet, da kan en slippe fantasien løs og finne egne lokale løsninger. I Alta planlegger de muligens å legge perler i skåler istedenfor tråder på et tre. Det synes jeg er en strålende idé, og ser at her kan det være muligheter for kopling opp mot Kristuskransen, som mange menigheter allerede bruker i gudstjenestene, fortsetter Bente Hjertenæs. Hun oppfordrer menigheter til å sende tips og ideer til [email protected]

PASSer OGSå TIl hJemmeBruK – Men, legger hun til, – Fastelys og regnbuebønner er ikke bare til bruk i kirkerommet eller menigheten. I familien vår hadde vi sju lys på kjøkkenbordet og tente ett nytt lys hver uke i fastetiden, på samme måte som i advent. Sammen med fortellingene om personene fra Kirkens Nødhjelps verdensvide nettverk ble det en ny og meningsfull påskeforberedelse.

Bruksanvisning til regnbuemateriellet og annet fastetidsmateriell lastes ned på www.fasteaksjonen.no. Følg også siden "Fastetid i menigheten" på Facebook. Der vil vi legge ut tips og nyheter gjennom hele fastetiden.

En regnbue over fastetidenKirkens Nødhjelp har valgt regnbuen som ramme for ressursmateriellet til fastetiden.

Diakonistudent Kari Winger Oftebro og prost i Ytre Nordmøre prosti Gerd Anne Aarseth kombinerte fastelysene med et bønnetre i fastetiden. FOTO: Privat


NOrGe ruNdT

molde:

nye grønne menigheter Bolsøy menighet har allerede vært en "grønn menighet" i noen år, og nå har også Molde menighet gjort de grepene som skal til for å kunne kalle seg en grønn kirke.

– I Molde domkirke ønsker vi å legge til rette for at vi sammen kan bidra til å ta bedre vare på skaperverket. Derfor har vi gått grundig til verks og utarbeidet en plan som tar miljøhensyn i alle deler av virksomheten vår, fra alt fra gudstjenestene til innkjøp og avfallshåndtering, opplyser administrasjonsleder i Molde menighet, Kjetil Sigerseth, og fortsetter:

– For eksempel skal vi på minst én gudstjeneste i året sette fokus på miljø, forbruk og rettferd. Når det gjelder innkjøp så er det så enkelt som å være bevisste på å kjøpe minst mulig og velge miljømerkede produkter når slike finnes.

Vi gratulerer med ny, grønn status! Tekst: Anne Vik Pettersson

Oslo:

ny bok av kjell nordstokke Nylig utkom en ny bok av Kjell Nordstokke, styreleder i Kirkens Nødhjelp, på Verbum forlag. Boken har tittelen "Tegn – fortolkninger til tegnfortellingene i Johannesevangeliet", og tar for seg den diakonale og kontekstnære fortolkningen av bibeltekstene. Boken egner seg for bibellesere, bibelgrupper, teologi- og diakonistudenter.åndalsnes:

fasteaksjonsplanleggingen er i gang – Det er kjekt å komme i gang tidlig, for da kan planene ligge og "modne" litt før vi skal i gang, sier trosopplærer Emy. Staben i Grytten, Åndalsnes, inviterte Kirkens Nødhjelp til å være med på en planleggingsformiddag for å få hjelp og inspirasjon i forbindelse med en omlegging av planene for fastetid og fasteaksjon.

De ønsker å samle alle konfirmantene fra syv menigheter til felles inspirasjon, opplæring og moro før fasteaksjonen. De tenker også å utfordre det lokale fotballaget til en "urettferdig kamp" mot konfirmant-laget.

– Da legger vi kampen rett før gudstjenesten, averterer den i avisa og så kan alle bare gå rett inn til solidaritetsgudstjeneste etterpå! foreslår sokneprest John Sylte.Han får full støtte fra de andre.

Prost Lars Slettebø liker også godt ideen om å ta i bruk materiellet knyttet til "Regnbuebønn" i gudstjenestene gjennom hele fastetiden.

– Det tror jeg kan hjelpe oss til å holde fokus på internasjonal diakoni gjennom fasten! sier han.

Vi ønsker lykke til med fortsatt planlegging og gleder oss til å høre om fastetid og aksjon! På bildet ser vi staben i Grytten: trosopplærer Emy Benjamins, prost Lars Slettebø, sokneprest John Sylte og diakon Runde Singelstad.

Geilo:

kunstsalg for kongo I sommer har Johan Wold deltatt på en kunstutstilling i Geilo Kulturkirke. Han har ved siden av sitt yrkesliv som lege drevet med trearbeid, og har laget blant annet krukker, boller og fat. På utstillingen ble det solgt kunst for 16.000 kroner, som Wold ønsker å donere til Dorcas hus i Kongo.

Dorcas Hus er en del av Panzi hospital i Bukavu. Her får kvinner opplæring, psykisk rehabilitering og lese- og skriveopplæring etter nødvendig kirurgisk behandling. Johan og Hinke Wold arbeidet tidligere for Kirkens Nødhjelp i Mali og Kongo, og samarbeidet i den forbindelse med Dr. Mukwege, som er leder av sykehuset. De besøkte sykehuset og Dorcas Hus i 2011.

Tusen takk for en fantastisk gave til et viktig prosjekt – og tusen takk til alle som bidro til utstilling og salg!

Flere steder:

Julesang for trygge fødsler Helene Bøksle er kjent for å trollbinde publikum med sin spesielle og praktfulle stemme. Til jul i fjor brukte hun også stemmen sin til å gi mødre og barn en trygg fødsel. På alle sine julekonserter fortalte hun publikum om vårt helsearbeid, for eksempel i Malawi der vi utdanner jordmødre og bygger klinikker, og oppfordret folk til å støtte. Tusen takk for ditt engasjement, Helene!


Filippinene – navnet på den vakre øynasjonen gir meg helt andre tanker idag enn de jeg hadde for noen måneder siden. For nå har det skjedd igjen. De ble rammet av uvær – voldsomt uvær – som gjør den sårbare hjelpeløs. Uvær som rammer de fattigste så hardt. Vi lever i en verden hvor naturen gir oss det beste og det verste. Men at det verste skal ramme de mest sårbare, er så urettferdig. En sannhet som er vanskelig å ta inn over seg og leve med. Mødre og fedre som mistet barna sine. Barn som har blitt foreldreløse og er ytterst sårbare akkurat nå.

Midt i katastrofen skjer det noe godt. Vi må gjøre noe, og vi gjør noe. Det kjennes godt å gjøre noe. Vi sender katastrofepersonell og utstyr. Vi mobiliserer folk til å samle inn penger til de nødlidende. Ved siden av hjelp fra de mange trofaste støttespillerne våre fikk vi denne gangen hjelp av ungdom og voksne fra filippinske kirker og miljøer flere steder i landet. Søndag 24. november stod vi skulder ved skulder på bøssebæring og inviterte cupfinalens publikum til å være med å gi. Det opplevde jeg som viktig. Det ble et handlingsfellesskap som for meg ble mer enn "det å gå med bøsse sammen". Jeg opplevde det som det fikk en evig verdi.

En av de filippinske bøssebærerne skrev tilbake til oss: "Godt å høre fra dere. På vegne av oss som var med takker vi Gud og dere i Kirkens Nødhjelp for den muligheten vi fikk til å kunne være med og støtte innsamlingen og arbeidet på Filippinene. Vi takker Gud for deres gode hjerter som vil hjelpe de trengende i Filippinene. Måtte Gud fortsette å velsigne dere og deres arbeid videre i fremtiden!"

Vi takker dem for at de ble med og de takker oss for at de fikk være med. Sammen har vi utrettet noe viktig. Vi var der og da et handlingsfellesskap som omsetter nestekjærlighet i praktisk handling. Og levde akkurat dette, som Jesus snakker om i Matt. 25, 35- 36:" For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg."

Det gjør godt å gjøre Hans vilje…

Velsignet nyttår ønskes alle dere som er med i dette store handlingsfelleskapet for en rettferdig verden!

Av Siv engebråten Bonde, Nettverksleder i Kirkens Nødhjelp

Andakt

mysen:

konsert for syria Filadelfiamenighetens nye kirke i Mysen er et flott lokale med gode lydforhold og god sittekomfort som stadig brukes til kulturarrangementer både som del av og utenom menighetsarbeidet. I mars 2013 hadde menigheten og den lokale kulturformidleren Erik Hageler et samarbeid om en konsert med flere lokale artister, der overskuddet gikk til Kirkens Nødhjelps arbeid blant barn og unge på flukt i Syria. Konserten ble omtalt i Kirkens Nødhjelps magasin. Artistene spilte gratis.

Neste konsert etter samme mal fant sted tirsdag 24. september. «Honoraret» var en liten kurv med epleprodukter til hver artist fra Askim Frukt- og bærpresseri, og Eidsberg Sparebank sponset konserten. Formålet denne gangen var, som sist, Kirkens Nødhjelps arbeid blant krigsrammede barn i Syria. 75 mennesker kjøpte billett denne kvelden.

Blant artistene var modne rockeband, unge gitarister, en fylkesvaraordfører og et byorkester. Konferansier var Erik Hageler, som også innledet og avsluttet konserten musikalsk. Det ble en fin høstkveld i Filadelfiakirken på Mysen, og den brakte inn 4000 kroner – et flott bidrag til arbeidet for syriske flyktninger. Vi takker for gjentakelsen og for det flotte initiativet og engasjementet!

molde:

engasjerende temakvelder I Molde Domkirkes menighet satser en egen gruppe på temakvelder et par ganger i semesteret for å spre informasjon om arbeidet til Kirkens Nødhjelp. Denne høsten har de samarbeidet med diakoniutvalget i menigheten om to kvelder der internasjonal diakoni har stått på programmet.

Første kveld i slutten av september hadde Israel og Palestina på programmet. Distriktskontakt Sigurd Moltubak og regionkonsulent Bente Hjertenæs i Kirkens Nødhjelp fortalte fra en studietur til dette området. De frammøtte fikk også oppleve noe av matkulturen i Midtøsten. Andre kveld i november var Afrika tema. Biskop Ingeborg Midttømme hadde på forsommeren studiepermisjon der hun besøkte en rekke av Kirkens Nødhjelps prosjekter i flere afrikanske land. Hun delte sine inntrykk fra denne turen og fortalte om mange av utfordringene afrikanerne har i hverdagen. En gruppe fra Eritrea deltok med kirkesang fra sitt hjemland.

– De som kommer er engasjerte mennesker som ønsker å få mer kunnskap, og flere har blitt med i Kirkens Nødhjelps kampanjenettverk eller ønsker å gjøre en innsats for organisasjonen i lokalmiljøet i etterkant av møtene forteller Frode Rabbevåg i Kirkens Nødhjelp-gruppa i Molde.

På bildet ser vi Tone Hvidsten, Frode Rabbevåg og Sigurd Moltubak i Kirkens Nødhjelp-gruppa i Molde Domkirke med mat fra Midtøsten under en tema-kveld.


ANNONSer

IEH ble etablert av:

Initiativ for etisk handel (IEH) – fra ord til handling

Det er ikke ulovlig å importere varer til Norge som er laget ulovlig i andre land. Derfor jobber IEHfor gode etiske valg innen handel. Vi vet det tar tid og vi vet det nytter.

Etisk handel betyr å fremme utvikling i en global sammenheng. Ekstrem overtid, helsefarligeomgivelser på arbeidsplassen og mangel på levelønn er hverdagen for millioner av arbeidere iglobal handel og produksjon. Handel fører til utvikling, hvis arbeiderne får anstendige forhold og miljøskader mini-meres i hele produksjonsprosessen.

Utfordringene står i kø, men det er mulig å skape endring i kampen mot tvangsarbeid, barnearbeid, helseødel-eggende arbeidsplasser, grov diskriminering og lønn under fattigdomsgrensen.

ORIENT IMPORT AS

Growing together.™

www.stokke.com


IT WAS THE GREATESTART HEIST IN HISTORY

BASERT PÅ EN SANN HISTORIEBASERT PÅ EN SANN HISTORIE

KOMMER PÅ KINO 14. FEBRUAR

NorwegiaN Hull CluBer eN globalt ledeNde aktør iNNeN

maritim forsikriNg

www.norclub.no

EXPECT mORE


ANNONSer


Finance & Accounting | IT | Engineering | HR & Admin

Aktiv Grønland – 23 08 07 00

Nysgjerrig på hva din bolig er verdt?Vi tilbyr gratis verdivurdering!

HASLESTADREGNSKAP AS FURUHOLMENINVEST AS

NORSK MEDISINSKSYKLOTRONSENTER AS

DIGIPLEX NORWAY AS

JOSI TECH A/S


ANNONSer

PLESNER-GRUPPEN AS IPARK EIENDOM AS

MOSKING BOLIG AS DELTATEK AS

AUTO CAREINTERNATIONAL AS

STANSEFABRIKKEN FREDRIKSTAD AS

FURNES HAMJERNSCANDINAVIAN

CASTING COMPANIES AS

UDDEHOLM AS


BYGGMESTER SLYK & ESPEVIK A/S

ADVOKAT BJØRN TRYGVE NILSEN

MYLNA SPORT AS

FINNS EIENDOM AS

DUPLO ELEMENT AS

VICO AS

MULTI PHASEMETERS AS

BRØDRENEDAHLEN AS

FMC KONGSBERGMETERING AS

ERGONOMIKONSULENTEN AS

I O S OFFSHORE AS

GROMSTADBIL & BÅT AS


ANNONSer

ANKO ASAVD BERGEN

KLEPSVIK & SØNN AS

MEGLERHUSETSÆDBERG AS BYGG-ENGROS A/S

FBT VENTILASJON AS NAPIER AS

ARENDALBOLIGBYGGELAG

HARDHAUS AS

KALIBER AS


DYNAPLAN AS

SLETTVOLLMØBLER AS

VATNEAUTOSENTER AS

SIVILARKITEKT MNAL KJELL B HAREIDE

DENINA AS

SELSØYVIKHAVBRUK AS

FERROMETALL AS

AS HAVØYSUNDPATENTSLIPP

STIFTELSENKOMMUNALE BOLIGER

MALERMESTRENEBMV AS

BRØNNØY KALK AS




Gå inn på


Telefonnummer: 22 09 27 00, e-post: [email protected], internett: www.kirkensnødhjelp.no

Slik bruker vi pengene: Slik jobber vi:

Går til formålet

Administrasjon

Anska�else av midler

Langsiktig utvikling

Nødhjelp

Beslutningspåvirkning

Går til formålet

Administrasjon

Anskaffelse av midler

Langsiktig utvikling

Nødhjelp

Beslutningspåvirkning

Går til formålet 90, 2 %

Administrasjon 6,5 %

Anskaffelse av midler 3,3 %

Langsiktig utviklingsarbeid 64,9 %

Nødhjelp 24,3 %

Beslutningspåvirkning 10,8 %

Send sms ”OPPrOP OlJeFONd, <ditt navn, din e-post>” til 2468 eller besøk www.kirkensnodhjelp.no/oljefond for å skrive under på kampanjen.

send en vekker Til PoliTikerne


6.-8. april 2014

sammen forandre

600 millioner mennesker mangler en skikkelig jobb å stå opp til. det norske oljefondet kan skape millioner av jobber og bekjempe fattigdom, men vi investerer kun 1 % der det trengs mest.

Kjære politikere, jeg vil at Norge skal investere betydelig mer av oljefondet i fattige land, på en måte som kommer fattige mennesker til gode.

Er vi mange nok som viser at vi bryr oss, kan vi skape forandring. Skriv under og send politikerne en vekker!

Kirkens Nødhjelp-magasinet 1, 2014

Documents

Transcript of Kirkens Nødhjelp-magasinet 1, 2014