Kirkens Nødhjelp-magasinet nr 5 2011

Nr 05 2011

Hva ønsker du deg til jul?

Tema

Når katastrofen rammerPorTreTT

Kristin AsbjørnsenakTuelT

Klimatoppmøtet i Durban

2 | kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 05 2011

Lederatle Sommerfeldt

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

MILJØMERKET

241 TRYKKSAK 717

kirkenS nødhjelPKirkens Nødhjelp kjemper sammen med mennesker og organisasjoner over hele verden for å avskaffe fattigdom og urettferdighet.

Vi gir nødhjelp i katastrofer og jobber langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. For å fjerne årsaker til fattigdom påvir-ker vi samtidig myndigheter, nærings-liv og religiøse ledere til å ta riktige beslutninger.

Kirkens Nødhjelp er en felleskirkelig diakonal organisasjon for global rettfer-dighet. Vårt arbeid utføres uten inten-sjon om å endre menneskers religiøse tilhørighet.

For å sikre effektivitet og skape resultater er Kirkens Nødhjelp medlem av ACT Alliance, en av verdens største humanitære allianser. Alliansen består av kirkelige organisasjoner over hele verden og samarbeider med organisa-sjoner uavhengig av religiøs forankring.

Sammen for en rettferdig verden!

Kirkens Nødhjelp-magasinetAnsvarlig redaktør: Kommunikasjons- og innsamlingssjef Liv Hukset WangRedaksjonsleder: Cathrine Haugeli HalvorsenKontaktinfo: [email protected] redaksjonen: Arne Grieg Riisnæs, Siv Holthe Krogh, Jens Aas-Hansen og Siss KlevAndre bidragsytere: Atle Sommerfeldt, Benedicte Petersen, Bergit Sønstebø Svendseid, Cathrine Bøe Gjesti, Erlend Berge, Henriette Bjerke, Hilde Marie Øgreid Movafagh, Ida Thomassen, Jorunn Strand Askeland, Laurie MacGregor, Sindre Stranden Tollefsen, Stefan Storm Larsen, Vegard Troøyen Foseide. Redaksjon avsluttet: 20.10.2011Grafisk design: Siss KlevTrykk: Nr1 TrykkISSN: 1503-986Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis.

Kirkens Nødhjelp-magasinet utgis fem ganger i året i et opplag på cirka 60 000. Bladet er gratis og sendes til alle givere og støttespillere. Magasinet har lave produksjons- og trykkekostnader og arbeidet støttes av Norad. Ønsker du å motta Kirkens Nødhjelp-magasinet? Send din postadresse til [email protected].

Oppgi dine endringer: 1. Skal du flytte eller endre adresse?2. Ønsker du Magasinet på e-post istedenfor i postkassen?3. Får du flere Magasinet til samme husstand, men ønsker bare ett? Send en e-post eller ring mellom 8.30 og 15.30.

Forsidefoto: IstockphotoIllustrasjon: Siss Klev

Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3Postadresse: Pb 7100, St Olavs Plass, 0130 OsloTelefon: 22 09 27 00E-post: [email protected]: www.kirkensnødhjelp.noGavekonto: 1594 22 87248Kirkens Nødhjelp er medlem i Innsamlingskontrollen

Norad støtter Kirkens Nødhjelps arbeid for en rettferdig verden

Lyset skinner i mørketPick-upen tok oss innover i et karrig landskap sørover fra den somaliske delen av grensebyen Dolow. 20 km unna lå borgerkrigens frontlinjer. I en landsby plukket vi opp landsbylederen som skulle vise oss tørkens konsekvenser. Han fortalte om alle som hadde forlatt landsbyen fordi dy-rene var døende. Etter 15 minutters kjøring i den harde sanden stoppet vi. Landsbylederen pekte: skjeletter av geiter, restene av et bål, en sko gjeterne hadde etterlatt seg. Da krigshandlingene endelig hadde flyttet seg, angrep tørken med ubarmhjertig kraft. Landsbylederen kunne fortelle meg at tørken alltid har kommet og gått, som en ubuden, men håndterbar gjest. Men nå kommer han oftere og blir værende lenger. Han så mørkt på muligheten til å fortsette livet i landsbyen.

Durban er møteplassen der verdens politiske ledere samles til sitt årlige klimamøte. Nok en gang skal de drøfte hvordan vi sammen skal hindre at den globale gjennomsnittstemperaturen stiger mer enn to grader, støtte dem som må tilpasse seg et helt nytt livsgrunnlag og hvor store bidrag de rikeste blant oss må bidra med for at de fattigste skal få leve. Uten forpliktende vedtak i Durban, vil den forpliktende Kyotoavtalen ikke bli fornyet. Når dette skrives ser det mørkt ut for en ny forpliktende avtale i Durban.

Vi tenner lys i Norge nå. Det er mørkt ute. Og små blafrende stearinlys gir lys og varme. Nå «ten-ner moder alle lys, så ingen krok er mørk; hun sier stjernen lyser så i hele verdens ørk». Julens budskap er at Guds lys skinner i vårt mørke og viser oss veien vi må gå. Jesusbarnets fødsel, liv, død og oppstandelse viser oss hvordan Gud er. Da ser vi at vi alle tilhører Guds familie, uansett om vi bor i en avkrok i nord, i en fjern landsby i Somalia eller forhandler ved de mektiges bord i Durban. Vi ser at Gud ber oss om sammen å bekjempe mørket i oss og rundt oss slik at vi alle får fremtid og håp.

Da jeg besøkte Dolow i sommer, hadde Kirkens Nødhjelp nylig innviet et nytt drikkevannsanlegg for 15 000 mennesker. Vannet blir pumpet opp fra elva, renset, og fordelt til vannposter rundt i nabolagene. Mer enn 100 000 mennesker har fått rent vann. Kirkens Nødhjelp samarbeider med kirkelige og andre organisasjoner for å lagre regnvann, plante trær og utvikle nye inn-tektskilder. Til klimamøtet i Durban mobiliserer Kirkens Nødhjelp sammen med kirker og kirkelige organisasjoner, særlig i Afrika, for at alminnelige menneskers situasjon skal bli sett og hørt når politikerne forhandler om deres fremtid. Lys tennes og håp styrkes.

Det begynte med et lite barn i et okkupert og utbyttet land, født av en ung kvinne som ble tvunget på flukt fra makthaverne. Et lys ble tent og ga oss håp om et nytt fellesskap der alle Guds mennesker kjemper sammen. Derfor skal vi tenne lys, i hver en krok i denne verden «for alle som må slåss for rettferd og for frihet.» Sammen skal lysene gi norske politikere frimodighet til å ta beslutninger slik at bøndene i Somalia får en ny fremtid og Norge kan vise verdens klimaforhand-lere at en rettferdig politikk er mulig.

Takk for støtten dere har gitt verdens fattige og undertrykte gjennom Kirkens Nødhjelp i 2010.

Velsignet jul ønskes dere alle!

All verdens flagg på juletreetKnytt bånd til all verdens land og folk denne julen! I år kan du kjøpe flagglenker med 200 flagg fra hele verden i vår nettbutikk. Sammen med flagglenkene får du et lite quiz-hefte med 25 spørsmål om verdens flagg og land.

120 kr

kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 05 2011 | 3

Innhold nr 05 2011 2 leder 4 i fokuS For Abdi Abdiyus Baalle i Somalia er vannpumpen fra Kirkens Nødhjelp forskjellen på liv og død 8 akTuelT Gaver som forandrer verden 10 Verden rundT Se glimt fra Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden 12 PorTreTT Møt Kristin Asbjørnsen 16 Tema Når katastrofen rammer: Møt mennesker bak arbeidsoppgavene 26 i fokuS Kirkens Nødhjelp jobber sammen med partnere både i Afrika og i Norge med å mobilisere for klimarettferdighet før klimatoppmøtet i Durban 30 i fokuS Mayakvinner i Guatemala får opplæring i økologisk jordbruk 32 akTuelT Changemakers handelskampanje 33 akTuelT Kirkens Nødhjelp i media 34 TeTT På Laba Kamana, jusstudenten fra Øst-Kongo, besøker Norge i november 36 norge rundT Se glimt fra lokale aktiviteter 37 andakT Av Hilde Marie Øgreid Movafagh

når kaTaSTrofen rammer: I kulissene av hver katastrofe jobber en rekke mennesker for å redde liv og for å mobilisere til innsats. Møt noen av disse.

»

»

kriSTin aSbjørnSen: Den kritikerroste artisten reiser på juleturné med Kirkens Nødhjelp.

12

4»PumPe for liVeT: - Uten vannpumpen

hadde vi vært historie! Jeg overdriver ikke,

vi hadde ikke levd nå, forteller Abdi Abdiyus

Baalle, som midt i den verste tørken på 60

år dyrker frukter og grønnsaker og hjelper

20 naboer med mat.

gaVer Som forandrer Verden: Lurer du på hvilke julega-ver du skal kjøpe i år? Geita er et eksempel på gaver som forandrer verden.8»

16


i fokuS VANNPUMPEN SOM REDDER LIV

Pumpe for livet


Midt i episenteret for den verste tørken på 60 år, bugner åkrene av frodige frukter og grønnsaker. For Abdi Abdiyus Baalle (71) og hennes storfamilie er en enkel vannpumpe fra Kirkens Nødhjelp forskjellen på liv og død.Tekst og foto: Arne Grieg Riisnæs

Den intense varmen og det virvlen-de støvet slår mot oss idet bildøre-ne åpnes. På veien har vi passert en rekke døde dyr, uttørkede kadavre

som kanskje mer enn noe symboliserer sultkata-strofen i Somalia og på Afrikas Horn. Her, midt i dette mistrøstige ørkenlandskapet, parkerer vi ved inngangen til en oase av grønne og strutten-de planter, fulle av frukt og grønnsaker.

frodig ørken– Katastrofen er at det ikke har regnet skikke-lig her på snart fire år, sier Deqow Mohamed Ahmed (25) og tråkker forsiktig mellom radene av høyreiste maisplanter. Rundt oss gror det bananer, sitroner og bønner. Straks utenfor åkrene er det imidlertid knusktørt, og en dirrende sol sørger for nærmere 40 ugjestmil-de varmegrader. Forklaringen på den skriken-de kontrasten får vi da dieselmotoren til en liten vannpumpe nede ved elveleiet harker seg høylytt i gang. Øyeblikket etter spruter vannet ut med stor kraft, og blir ledet i åpne rør utover åkrene. Ved siden av står Deqows bestemor og smiler bredt med sin litt skrantne tanngard.

moToriSerT liVredder – Nivået på elven er lavt, og det er ikke mulig å få vannet opp og utover åkrene uten denne. Dette er livredningen vår, sier Abdi Abdiyus Baalle, og peker på den støyende pumpen. Hun hever stemmen og forteller oss at hun ble enke for noen år siden. Som mor til fire og beste-mor til elleve var situasjonen vanskelig nok som den var – før tørken for alvor slo til her i Gedo-provinsen i Somalia, området som kanskje er aller hardest rammet av hungersnøden som herjer i det østlige Afrika.

– Uten vann kan ikke noe vokse, plantene forsvinner og dyrene dør. Overalt flykter folk fordi de ikke har noe å leve av. Det hadde ikke vi heller hatt uten denne pumpen. Takket være den har vi mat nok til hele familien på nesten tretti personer, samt ti geiter, fire kyr og to esler, sier den spreke bestemoren og røsker vekk ugress med sine godt brukte og trælete hender.

gir maT Til femTi PerSoner– Overalt har åkrene tørket, så mange har mistet dyrene sine, mistet det de levde av,

«Uten vann kan ikke noevokse, planteneforsvinner og dyrene dør. Overalt flykter folk fordi de ikke har noe å leve av»– ABDI ABDIyUS BAALLE

Abdi og barnebarna har mat nok til seg selv, og hjelper ytterligere

tjue naboer som ellers hadde sultet i den verste tørken på 60 år.

Mens millioner av mennesker sulter på Afrikas Horn, vokser mais, bananer, sitroner og bønner seg store midt i den ugjestmilde ørkenen.

»


mistet alt. De må forlate hjemmene sine og legge på flukt for å få tak i mat til seg og sine. For å overleve, sier Abdi og blir stille. Hun ser ned og sparker litt i den nyvannede og våte jorden. Det er snart to år siden Kirkens Nødhjelps lokalt ansatte pekte ut enken og bestemoren som en av mange spesielt sårbare. Som selv i en «normal» tørkeperiode ville hatt små, om noen, muligheter til å overleve uten hjelp. Med vannpumpen kan hun dyrke mat til seg og alle sine. Men også andre.– Selv om vi er så mange, kan vi hjelpe 20 naboer med mat. Naboer som har klart seg noenlunde før, men som i denne ekstreme tørken ikke hadde hatt noen mulighet til å overleve uten hjelpen vi gir dem, sier Abdi og får tilbake sitt brede smil.

folkS VerdigheTOm situasjonen nå er ekstrem, er befolkningen på Afrikas Horn og i Somalia langt fra ukjent med tørke. Med jevne mellomrom kommer regnet for sent og i altfor små mengder. Siden 1980 har det offisielt vært registrert 42 tørke-perioder. Kirkens Nødhjelp har siden midten av 90-tallet etablert flere langsiktige vannpro-sjekter som skal gjøre befolkningen i stand til å takle lengre tørkeperioder.

– I størst mulig utstrekning forsøker vi å hjelpe vi folk der de bor, fremfor å gjøre enda flere til flyktninger som legger ut på ukeslange marsjer der mange, særlig barn, dør i jakten på mat. Dette handler også svært mye om mennes-kers verdighet. Det sier seg selv at folk heller vil klare seg der de bor og hører til, fremfor å ende opp som nok et nummer i rekken av de hundre-tusener av mennesker som allerede opphol-der seg i de mange flyktningleirene, sier Abdi Mohamed Egal, Kirkens Nødhjelps teamleder i Gedo-regionen.

beSTemor i bil– Se der, fort dere barn! Bestemor Abdi peker på noen av familiens geiter i fullt firsprang gjennom åkeren, og leende roper hun til sønne-sønnene Ahmed (9) og Amin (12) at de må se til villstyringene. Hun peker i en annen retning og forteller om den lille landsbyen der hun og familien bor. Det begynner å bli sent på dag og vi spør om hun ikke vil ha skyss. Hun takker høflig ja, og med god fart gjennom den rødbru-ne sanden er vi kort tid etter i «landsbyen», som i virkeligheten er lite annet enn noen titalls telt midt i ørkenlandskapet. En skokk med små og store barn kommer løpende og synes åpenbart det er stas å se bestemor stige ut av den nedstø-vede bilen. Vi stanser utenfor et lite telt, og får

i fokuS VANNPUMPEN SOM REDDER LIV

Rundt familiens frodige og grønne åkrer, tar den ek-streme tørken livet av både mennesker og dyr.

befolkning: 10 millionerhoVedSTad: Mogadishu SPråk: Somalisk og arabisk forVenTeT leVealder: 50 år. Ett av fem barn dør før fylte fem årfaTTigdom: 64 % lever under fattigdomsgrensen helSe: Utbredt underer-næring. Kritisk mangel på helsetjenesterreligion: Sunnimuslimer

Somalia

»


Vann og matAv de 325 000 menneske-ne i Gedo-provinsen, anslår FN at 150 000 er helt avhen-gige av hjelp for å overleve det neste halve året. I tillegg til langsiktige bistandsprosjekter med hovedvekt på vann, startet Kirkens Nødhjelp og ACT Alliance i begynnelsen av september distribusjonen av mer enn 5000 tonn med mat. Det utgjør akutt og livred-dende næring til nærmere 60 000 mennesker det neste halve året.

Sulten i SomaliaAfrikas Horn, på nordøst-kysten av Afrika, er rammet av den verste tørkekatastro-fen på 60 år.

Av landene Etiopia, Kenya, Eritrea, Djibouti, Uganda og Somalia er Somalia rammet aller hardest.

Halvannen million somaliere er internt fordrevne flyktninger, og mange hundre tusener har flyktet til nabolandene.

En halv million barn er underernærte. Titusener antas å ha dødd. Uten tilstrekkelig hjelp frykter FN at hundretusener vil dø de kommende månedene.

vite at det er hjemmet til Abdi.– Jeg bodde egentlig der, sier hun og peker

på et mye større og staseligere telt femti meter unna. - Men etter at datteren min Madina giftet seg, var det mye bedre at hun bor der med sine, sier firebarnsmoren og frigjør igjen sin smitten-de latter - og sine manglende fortenner.

TiTuSener får hjelPDen ekstreme tørken har ikke alene skylden for den katastrofale situasjonen i Somalia. Løvløs-het, vold og krig har preget landet siden presi-dent og diktator Siad Barre ble styrtet i 1991. Det meste av den omfangsrike Gedo-provinsen er kontrollert av de islamistiske Al Shebaab-opprørerne, som særlig de siste to årene har hindret internasjonale organisasjoner å slippe til med ulike former for hjelp.

– Gjennom snart 20 års arbeid i Gedo-provinsen, har Kirkens Nødhjelp opparbei-det seg en solid tillit i befolkningen, uansett hvilken side de står på i konflikten. Dette medfører at vi, som en av svært få internasjo-nale organisasjoner og nettverk, kan hjelpe titusener – også i Al-Shebaab-kontrollerte områder, sier teamleder Egal.

redning i nødenMed flere av de yngste barnebarna på slep, bøyer Abdi seg ned og løfter opp lille Akalife (3). Hun snakker om hvor forferdelig det er at så mange sulter, og at så mange dør. Om hvor heldige de er som har det så bra. At de har nok mat til så mange. Og at de til og med kan selge litt på markedet for å tjene noen somaliske shilling.

– Hvordan hadde situasjonen vært for dere uten denne støtten fra Kirkens Nødhjelp?

– Uten vannpumpen hadde vi vært histo-rie! Jeg overdriver ikke, vi hadde ikke levd nå, sier Abdi og stryker lille Akalife over de mørke krøllene.

– Mens folk dør rundt oss, har vi det bra. Vi kan bli bo boende her hvor vi hører hjemme. Og vi kan til og med hjelpe andre. Jeg er så uendelig takknemlig.

– Uten vannpumpen hadde vi vært historie, sier bestemor Abdi og kjøler seg litt

ned med vannet som spres rundt på åkeren via åpne rør.

Vannpumpe 1000 kr


Ønsker du deg fred til jul?Enten du skriver ønskeliste eller handleliste – vår nettbutikk er full av gode gavetips! Vi har gaver som redder liv, gaver som skaper håp og gaver som gir en god smak i munnen. Kort sagt: Gaver som forandrer verden.

akTuelT GAVER SOM FORANDRER VERDEN

Til: Feinschmeckerenfra: KjærestenGi en Taybeh Extra Virgin olivenolje fra Vestbredden sammen med et symbolsk oliventre. Da er du med på å gi palestinske bønder etlevebrød og bidrar tiltrygghet og dialog.

300 kr

diVine mangoSjokolade: I år kan vi friste med enda en rettfer-dig konfektvariant: tørket mango fra Burkina Faso trukket med mørk sjokolade. Kos deg.

55 kr

naTurlig SåPeSerie: Nytt av året er også sett med fire assor-terte såper som er håndlaget i Nepal av naturlige råvarer. De er bra for hendene og lukter godt.

55 kr

Tilleggsgaver uten bismak


Er dette ekte gaver?Symbolske gaver utgjør ikke øremerkede bidrag. De illustrerer hvordan pengene kan komme til nytte i ulike prosjekter, men vil til enhver tid brukes mest mulig effektivt der de kommer til størst nytte. Vi finner forskjellige løsninger på ulike behov i tett dialog med våre lokale partnere og befolkningen.

Gaver som forandrer verden kan kjøpes på:

www.kirkensnødhjelp.no

Gi symbolske gaver og Fairtrade-produkter til ansatte eller kunder! Vi sender deg kortene

og Fairtrade-produktene i posten. Vi trykker gjerne kortene med din tekst

og firmalogo. Bestill, legg inn tekst og logo og betal på

www.gaversomforandrer-verden.no/firma

Firma-gaver

Til: Krimdronningenfra: MammaGir du en symbolsk korrupsjons-jeger i gave, kan du bidra til å etablere en gruppe som etterforsker lokale myndigheter og avslører korrupsjon.

250 kr

Til: Kostholdsekspertenfra: LillesøsterGir du symbolsk nødproviant i gave, kan 100 sultrammede på Afrikas Horn få et måltid med næringsrike BP5-kjeks.

200 kr

Til: Investorenfra: Svigers

Vår populære geit har blitt pappa! Gir du symbolske geitetvillinger

i gave, får en fattig familie melk, gjødsel, kjøtt, skinn

– og enda flere geiter.

500 kr


malawi: Nye jordbruksmetoderInnbyggere i Chisatha, en landsby sør i Malawi, løfter én av seks 5000 liters tanker opp på en plattform. Solenergidrevne pumper skal føre vann fra en nærliggende elv til tankene. Et vanningsanlegg er installert for å spre vannet over avlingene.

Landsbyen har vært hardt rammet av tørke de senere år, og spesielt perioden før avlingen er moden for høsting er krevende for bøndene. ACT Alliance jobber sammen med bøndene i landsbyen for å prøve ut avlinger som er mer motstandsdyktige mot tørke, som hirse, samtidig som vi forsøker å øke utbyttet av jordbruket ved å utnytte ulike teknikker for vanning.Alle foto: Paul Jeffrey/ACT Alliance

Verden rundT

VERDENS AIDSDAG 1. DESEmBER

Over hele verden markeres verdens aidsdag i solidaritet med de hiv-positive.

kirkens Nødhjelp har jobbet med hiv og aids i mer enn 20 år. i løpet av disse årene har vi opparbeidet oss solid kompetanse og etablert samar-beid med partnere over hele verden. Vårt mål er å forbedre livskvaliteten til

mennesker som lever med hiv og aids og deres familier. dette gjør vi: gir juridisk, sosial og økonomisk støtte til mennesker som lever med hiv og aids. Vi har et særlig fokus på kvinner. gir psykososial, fysisk og åndelig støtte til barn som har mistet sine foreldre på grunn av hiv og aids.

arrangerer kurs i livsmestring for unge som lever med hiv for å bidra til at de har en sunn og positiv livsstil. mobiliserer lokale sivilsamfunn slik at de ansvarliggjør sine myndighe-ter og hevder folks rett til behandling og omsorg. arbeider for solide, effektive og ansvarlige offentlige helsetjenester.

Hver eneste dag blir 6 800 mennesker smittet med hiv, og 5 800 dør av hiv-relaterte sykdommer. Kirkens Nødhjelp arbeider for å bekjempe spredningen og støtter mennes-ker som blir rammet. Kondomer er ett av virkemidlene i kampen mot aids. Vi møter tusener av mennesker gjennom våre prosjekter som ikke ville blitt smittet av hiv-viruset om de eller deres nærmeste hadde brukt kondomer. Kirkens Nødhjelp deler ut kondomer i sine prosjekter som ledd i informasjonskampanjer. Kondomer redder liv.

kondomer90 kr


KIRKENS NØDHJELP GRATULERER mED FREDSPRISEN 2011! Kirkens Nødhjelp gratulerer Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf, den liberiske fredsaktivisten Leymah Roberta Gbowee og menneskerettsaktivist og journalist Tawakkol Karman fra Jemen med årets fredspris.– Denne utnevnelsen er en flott anerkjennelse til disse personene konkret, men også til kvin-ner generelt, for deres betydning og relevans i fredsarbeid. Forhåpentligvis vil denne prisen både være en bekreftelse på, og en ytterligere styrking av, kvinners rolle i relasjon til fred og sikkerhet, sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt.

etiopia: Stort gjennombrudd i arbeidet mot kjønnsbasert vold I oktober vedtok Den ortodokse kirken sin erklæring mot kjønnsbasert vold og kjønnslemlestelse. Markeringen skjedde med Patriarken og cirka 30 biskoper til stede. Erklæringen er blitt til ved at Kirkens Nødhjelps folk i Etiopia sammen med den ortodokse kirken har vurdert kjønnslemlestelse i lys av bibelen og ortodoks teologi. Resultatet ble selve erklæringen og en liten bok med teologiske refleksjoner.Foto: Kirkens Nødhjelp

Pakistan: Nødhjelp til flomrammede Storflommen i fjor rammet syv millioner men-nesker i Sindh-provinsen i Pakistan. I år er ni mil-lioner mennesker i samme provins rammet av flom igjen. – Situasjonen i de flomrammede områdene er katastrofal, forteller Petter Eide, Kirkens Nødhjelps landrepresentant i Pakistan. – Gjennom vår lokale pakistanske partner når vi allerede ut til lokalbefolk-ningen med nødhjelp. Men vår innsats er ikke nok, verdenssamfunnet må reagere, sier han.

Kirkens Nødhjelp bidrar med rent vann, pak-ker med mat, hygienepakker, telt og tepper, mobile helsestasjoner, kjøkkenutstyr og kokesett, myggnett og presenninger.

Totalt vil over 150 000 mennesker få nødhjelp via Kirkens Nødhjelp/ACT Alliance. Vann- og hygieneek-sperter fra Kirkens Nødhjelps beredskapsavdeling var også tidlig inne i de hardest rammede områdene med vannrenseutstyr og hygienemateriell fra bered-skapslageret i Oslo.Foto: Kirkens Nødhjelp

Verden rundT

Sør-afrika: Erik Solheim på besøk hos Kirkens Nødhjelp Mobilisering av grasrota i Afrika frem mot klimatoppmøtet i Durban sto på agendaen da Solheim møtte Kirkens Nødhjelp i Sør-Afrika i september.– Solheim ga uttrykk for at han var imponert over mobiliseringen. Han oppfordret oss til å fortsette å mobilisere bredt og oversette det som skjer i forhandlingene slik at det er mulig å engasjere seg på grasrota og skape det nødvendige, brede presset på forhandlingene for å få til endring, fortalte programrådgiver Moreblessings Chidaushe i Kirkens Nødhjelp.Foto: Kirkens Nødhjelp


PorTreTT KRISTIN ASBJØRNSEN


Kristin Asbjørnsen synger seg langt inn i hjerterota på folk, og får selv de tøffeste musikkanmeldere til å gråte. Hardt arbeid, kaller hun det. I slutten av november legger hun ut på turné for Kirkens Nødhjelp. Tekst: Cathrine Bøe Gjesti foto: Erlend Berge

Kristin Asbjørnsen har fått femmere og seksere i fleng for sine siste album. Både publikum og kritikere lovpriser stemmen hennes, låtene og nærværet på scenen.

«Kristin Asbjørnsen kan lage kirke av et hvilket som helst lokale,» skriver Dagbladets anmelder. Hva er det med denne kvinnen som får hårene til å reise seg på folk, hjertet til å juble og tårene til å trille?

Vi møter henne på Café Bacchus, like ved Oslo domkirke hvor hun 23. november deltar på Kirkens Nødhjelps konsert «Deilig er jorden». Ansiktet er mykt og varmt, omkranset av livlig, krøllete, rødt hår.

– Hvordan får du til å berøre folk på denne måten? Hvor henter du inspirasjonen fra?

– Inspirasjon er et litt rart ord, synes jeg. For det å skape musikk handler egentlig mest om hardt arbeid.

Svaret kommer raskt og kontant. Når dette er sagt: Også Kristin Asbjørnsen trenger kilder til inspi-rasjon. Én av disse kildene har hun funnet i Afrika, nærmere bestemt i Mali. Mer om det etter hvert.

– Det siste albumet mitt, som jeg laget for fire år siden, sprang tydelig ut av en tapserfaring. Et samlivsbrudd. Men utgangspunktet for en sang er sjelden viktig. Det som betyr noe, er om den blir til noe som kan deles, om den kan transforme-res til noe som er allment. Det er rikt å få erfare at folk kan komme til sangene mine på forskjellig vis og med ulike sider av seg selv, at en sang både kan fungere som en trøstesang og en sildrende gledes-sang. Det berører meg når jeg opplever at musikken gir gjenklang i andres liv, sier Kristin.

nomadenKristin Asbjørnsen ble født 12. mai 1971. Hun er eldst i en søskenflokk på fem. Faren var prest, og familien flyttet landet rundt, fra Øksfjord i Finnmark, til Kragerø i sør og deretter Lillehammer.

– Jeg er en nomade, men musikk har alltid vært en viktig del av livet mitt. Vi var en familie som samlet oss rundt pianoet med kastanjetter, xylofon og sang. Mamma påstår at jeg sang rent allerede da jeg var halvannet år. Og jeg var ikke mer enn sju-åtte år da jeg tryglet bestemor om å lære meg noter, fortel-ler hun. Den sangglade prestedattera fikk tidlig være med som forsanger i kirka. Deretter gikk det slag i slag med kor, musikklinje på Gjøvik og jazzlinje i Trondheim.

arVeT afroamerikanSk SkaTTFor litt over 20 år siden møtte Kristin den afro-amerikanske sangeren Ruth Reese. Det ble et avgjø-rende møte.

– Da jeg var ferdig med videregående skole, kom jeg til et punkt der jeg følte det stoppet opp musikalsk. Jeg hadde vært mye med i Ten Sing, men trengte nå en annen type fordypning. Det var høsten 1990, minnes Kristin.

– Ruth ble en viktig lærer for meg, og vi fikk god kontakt. Hun lærte meg om spiritualstradisjo-nen og utfordret meg musikalsk. Hvorfor synger du akkurat den eller den tonen? kunne hun spørre. Hun ga meg motstand og tvang meg til å skrel-le vekk alle lag, finne fram til kjernen, forteller Kristin.

Spirituals var imidlertid ikke noe nytt for prestedattera.

– Jeg forbandt spirituals med glad allsang. Noe

Trassbjørnsen

»

«Det berører meg når jeg opplever at musikken gir gjenklang i andres liv.


PorTreTT KRISTIN ASBJØRNSEN

»

VENSTrE: Kristin er kjent for sin helt spesielle tilstede- værelse på scenen.Foto: Bjørn Håvard Solem

alle kan. Men ofte kjente jeg meg ikke hjemme i det, det var for trangt. Sånn sett var det en viktig bevegelse for meg å møte dette stoffet gjennom Ruth, og kjenne at sangene var sammensatte og inkluderende. Spirituals er skapt i en muntlig tradi-sjon av de afrikanske slavene i Statene over 200-300 år. Dette er vandringsviser og eksistensielle livssan-ger som har utviklet seg over tid, og de rommer så mye, både fortvilelsen og gleden, en sammensatt klang som jeg kjenner sterkt igjen i mitt eget liv, forteller Kristin.

Samme høst falt Ruth Reese om på scenen, bare 69 år gammel. Enkemannen lot Kristin få gå gjennom alt notematerialet og forsyne seg.

– Det var blant annet gospelsanger fra 20-tallet og afroamerikanske spirituals. Dette ble et viktig start-punkt for min egen reise. Mitt ønske om å finne en vei inn i materialet fra Ruth, ledet meg til å stude-re jazzmusikk i Trondheim, til å høre på folkemu-sikk og til det afrikanske, forteller Kristin. Albumet «Wayfaring Stranger – A Spiritual Songbook», som solgte mer enn 50 000 eksemplarer, er et av mange resultater av denne arven.

rikdom i maliHøsten 1999 skjedde noe annet som skulle bli viktig for Kristins musikalske fremtid: Hun var på konsert med den maliske sangerinnen Kandia Kouyaté på Oslo World Music Festival.

– Da jeg hørte Kandia synge, tenkte jeg at jeg bare må dra dit hun kommer fra.

Som tenkt, så gjort. Samme høst satte Kristin kursen for Mali, nærmere bestemt den lille landsby-en Kita, med ca. 500 innbyggere. Sangerinnen fant

hun ikke, men hun fant noe annet. – Musikktradisjonene i Mali er mange og sterke.

Folk har vært flinke til å ta vare på tradisjonsmusik-ken og videreutvikle den. Jeg dro til Mali for å lære, og det ble en viktig kilde for meg. En veldig rikdom, forteller Kristin. Særlig første møte med Mali gjorde sterkt inntrykk.

– Jeg erfarte hvor lett og naturlig kristne og muslimer lever side om side, i motsetning til alt det jeg hadde sett fra før på Dagsrevyen. Det var en lærepenge. I Mali har folk som tilhører ulike religio-ner stor respekt for hverandres tro og ritualer. For eksempel er det lett å gifte seg på tvers av religio-nene, forklarer sangerinnen. Etter den første reisen har hun vært tilbake fire ganger. Nå er det en stund siden sist. Det er på tide å komme seg nedover igjen, kjenner hun.

kunne bliTT biSTandSarbeiderKristin kjenner Kirkens Nødhjelp godt. Hun har vokst opp med fastebøssa på kjøkkenbordet i en familie som la stor vekt på fellesskap og solidaritet.

– Kirkens Nødhjelp er en klok organisasjon som favner det å jobbe med både nødhjelp, langsiktig utvikling og beslutningspåvirkende arbeid. Kirkens Nødhjelp våger å være tydelig og politisk: Fattigdom handler om årsakssammenhenger. Samtidig jobber dere sammen med lokalbefolkningene for å skape utvikling. Det mener jeg er avgjørende.

Hvis Kristin ikke hadde valgt musikken, kunne hun godt ha endt opp som bistandsarbeider.

– Etter videregående skole søkte jeg på to ting: Utviklingsstudiet i Kristiansand og jazzlinja i Trond-heim. Yrkesvalget var for meg et stort moralsk

«Etter videregående skole søkte jeg på to ting: Utviklingsstudiet i Kristiansand og jazzlinja i Trondheim. Yrkesvalget var for meg et stort moralsk dilemma.

HøyrE: Atle Sommerfeldt snakker med militæret og innbyggernei teltleiren Shohal Najafetter jord-skjelvet i Pakistan i 2005.


VENSTrE: Kristin Asbjørnsen Ensemble opptrer på Vinter Gospel 2011 i øyer Kirke Foto: Sverre Asbjørnsen

HøyrE: Festmiddag i Sør-Afrika i forbindelse med turneen med den verdenskjente sanggruppa Ladysmith Black Mambazo i 2010. Foto: Privat

dilemma, og jeg tror jeg slet ut alle folkene rundt meg med å snakke om dette en hel sommer. Men jeg fikk ro til slutt ved å kjenne tillit til musikkens bevegende kraft. Dessuten var jeg redd for at jeg kom til å sitte som 40-åring, som jeg er nå, og være frustrert og føle at det var noe jeg ikke hadde fått prøvd ut, sier Kristin. Gjennom samarbeidet med Kirkens Nødhjelp i forbindelse med konsertserien «Deilig er jorden» får hun kombinert musikken med solidaritet og kamp mot fattigdom.

barbeinT På Scenen– Hvordan vil du beskrive deg selv?

– Sammensatt, i alle fall, sier Kristin og humrer. – Jeg er nok veldig utholdende. Jeg kan også være

trassig. Noen av musikerne i bandet har pleid å kalle meg Trassbjørnsen. Jeg er iherdig med de tingene jeg

holder på med. Grundig. Jeg skulle nok ønske jeg tok lettere på ting, både når det gjelder musikk og generelt i livet. Jeg er familiær, og jeg trenger mye tid alene. For å klare å sorte-re livet. Kristin tar en liten pause før hun legger til: – Og så har jeg nok også en sterk melankolsk åre.

– På scenen er du alltid barbeint. Hvorfor?

– Jeg må ha beina godt plantet på jorda. Det er veldig fysisk. Slik finner jeg roen. Jeg har prøvd noen ganger å synge med sko på, hun som lager kjolene mine vil så gjerne at jeg skal ha på høyhælte sko, men det funker ikke. Jeg ender alltid opp med å sparke dem av meg underveis.

«Etter videregående skole søkte jeg på to ting: Utviklingsstudiet i Kristiansand og jazzlinja i Trondheim. Yrkesvalget var for meg et stort moralsk dilemma.

HøyrE: Atle Sommerfeldt snakker med militæret og innbyggernei teltleiren Shohal Najafetter jord-skjelvet i Pakistan i 2005.

kristin asbjørnsen Norsk sanger og komponist (født 12. mai 1971) som bruker elementer fra afrikansk verdensmusikk, spirituals og jazz. Internasjonalt gjennombrudd i 2006 med albumet «Wayfaring Stranger – A Spiritual Songbook» og filmmusikken til Bent Hamers film Factotum. Fikk Spellemannspris i åpen klasse for albumet «The Night Shines Like the Day». Spiller sammen med pianisten Tord Gustavsen på Kirkens Nødhjelps konsertserie «Deilig er jorden» i Oslo, Kristiansand og Molde 23. – 25. november.


Tema KATASTROFERESPONS

kaTaSTrofen


Mer enn 13 millioner mennesker er rammet av tørke og matmangel på Afrikas Horn. Verst rammet er Somalia. Møt noen som jobber døgnet rundt for å redde liv og mobilisere til innsats.

foto: Arne Grieg Riisnæs

rammerkaTaSTrofen

når


Abdiaziz Maio Mohammed er organisasjonen Bani’Adams svar på Atle Sommerfeldt. De siste månedene har vært travle, intense og søvnløse.

Tekst og foto: Arne Grieg Riisnæs

Telefonene til Kirkens Nødhjelps landkontor i Nairobi blir mange. Det er sommer, og i Mogadishu forberedes Abdiaziz Maio

Mohammed, bedre kjent som Maio, på en krevende periode. Den varslede tørkeka-tastrofen ser ut til å få et omfang de alle har fryktet. Folkestrømmene er endeløse, flyktningleirene er overfylte og den en gang så vakre hovedstaden bærer et dystert bud om katastrofen.

Som leder for organisasjonen Bani’Adam, som ganske enkelt betyr «menneske», har Maio påtatt seg et særlig ansvar for å bistå lokalbefolkning med rent vann, sanitær- og helsetjenester, matsikkerhetstiltak, utdanning, opplæ-ring i menneskerettigheter og politisk påvirkning. Organisasjonen han startet i 1991 har vokst seg til en solid og velan-sett aktør innen nødhjelp og utvikling.

Den tidlige fasen handler om å redde liv. Maio og hans kollegaer jobber sent og tidlig. Han må skaffe midler, kontakte internasjonale donorer (som Kirkens Nødhjelp), kartlegge behov, plassere ressurser. Tiden er dyrebar. Folket lider.

grunn Til oPTimiSmeSom mangeårig partnerorganisasjon for Kirkens Nødhjelp, er det et fruktbart samarbeid som nå bygges enda sterkere i forbindelse med tørkekatastrofen.

Hvordan er det mulig å holde motet oppe etter så mange år med krig og konflikt, død og fordervelse?

– Det er enkelt å svare på. Somalia står overfor den verste sultkatastrofen på 60 år. Vi er her, og kan aldri tillate oss å gi opp. Overalt trenger folk hjelp, med vann, mat og medisiner og pleie. Vel så viktig er det at befolkningen trenger utdanning og utvikling. Menneskene i denne byen er så ufattelig trøtte og lei av krig og nød at vi er nødt til å tenke at det bare kan gå én vei: Mot en bedre fremtid, sier Maio og understreker at dette ikke handler om naivitet. At det faktisk er grunn til optimisme. Fordi Al-Shabaab er ute av byen og folk hungrer etter fred og forsoning etter 20 år med krig og under-trykkelse.

Tar byen Tilbake– Selv om det kan se håpløst ut, er det mange tegn som peker i samme retning. Folk begynner så smått å ta tilbake byen. På fredelig vis. Og vi må bidra til at motet holdes oppe, sier Maio og innrøm-mer at det har vært perioder hvor krigshandlingene har vært på sitt verste at han også vurderte å flytte familien til Kenya. – Men nettopp når det ser mør-kest ut, er det viktig å holde motet oppe. Som organisasjon kan vi aldri tillate oss å gi opp.

LEDEREN I FELTNår katastrofen rammer:

abdiaziz maio mohammedyrke: Leder for partnerorganisasjonen Bani’Adam siden 1991alder: 60 årSitat: – Vi kan aldri tillate oss å gi opp

Samtidig med at president og diktator Siad Barre ble felt i 1991, har befolkningen måttet leve med blodig borgerkrig, mangel på styre og gjentatte tørkeperioder. Den en gang så vakre hovedstaden Mogadishu er i dag en ruin og en eneste stor flykt-ningleir. Foto: Christoph Pueschner/DKH/ACT Alliance



Når en katastrofe varsles, er Kirkens Nødhjelps beredskapsleder Arild Isaksen raskt klar til innsats.

Tekst: Jorunn Strand Askeland foto: Kristoffer Sævre

De første meldingene tikker inn om en katastrofe. Fra partnere i ACT Alliance, Kirkens Nød-hjelp-kolleger, eller fra nyhe-

tene. Alle medarbeiderne i beredskaps-seksjonen er i aktivitet. Den første oppgaven er å samle inn mest mulig informasjon om katastrofen.

– Vi tar blant annet kontakt med Utenriksdepartementet, innhenter infor-masjon og orienterer om våre planer. I store katastrofer kan mulighet for støtte til aksjonen drøftes tidlig, forteller bered-skapsleder Arild Isaksen.

De opprinnelige arbeidsplanene for dagen må skrinlegges, og noen begynner å forberede utsendelse av utstyr og perso-nell. Det etableres en «hovedredningssen-tral», og hvis omfanget er stort, kan det hende pressen er på døra mens det første arbeidsmøtet avholdes.

– I slike situasjoner jobbes det uansett om det er kveld, helg eller andre juledag, forteller Isaksen.

raSke beSluTningerSå snart tilstrekkelig informasjon er samlet, innkalles det til et katastrofeut-valgsmøte hvor toppledelsen deltar sammen med relevante fagfolk.

– Min jobb er ofte å lede møtet. Vi mobiliserer til nødhjelpsarbeidet ved å sikre ressurser internt og ta de første

beslutningene som gjør at vi kan sette første respons ut i livet, forklarer Isaksen. Han forteller videre:

– Vi vurderer hvor mye vi kan bruke av våre katastrofereserver og om noen av oss skal reise ut for å gjennomføre forunder-søkelser og starte arbeidet umiddelbart. Det vurderes hvem vi skal samarbeide med i felten, om det er partnere, egnet kontor eller om vi skal være operasjonelle. Det besluttes også om det skal sendes utstyr fra beredskapslagrene i Oslo, Dubai eller andre depoter rundt omkring i verden. Vi har vann, sanitær og hygieneutstyr som vår hovedleveranse. I tillegg har vi tilgang på biler og telt som kan sendes ut i løpet av få timer. Ofte er vann, sanitær og hygiene det vi første sender ut sammen med et psykososialt team, forteller han.

godT Teamarbeid er aVgjørendeIsaksen har jobbet i Kirkens Nødhjelp i mange år og vet godt at en katastrofe kan være krevende å koordinere fra Oslo. Hvordan er pulsen midt i alt? – Jeg har vært med på denne type arbeid i mange år. Jeg kjenner jo at pulsen øker, men vet at vi har god erfaring og har fått effektive rutiner. Medarbeidere i hele organisasjo-nen drar lasset sammen. Langvarige kriser er mest krevende, og da er det ekstra viktig med teamarbeid, sier han. Bered-skapslederen innrømmer at stadige møter

BEREDSKAPSLEDERENNår katastrofen rammer:

arild isaksen yrke: Har jobbet i Kirkens Nødhjelp i 27 år alder: 58 årSitat: – Når man har sett så mye som vi i Kirkens Nødhjelp av og til ser, står det veldig klart for meg at vi er privilegerte i Norge

Arild Isaksen på Gardermoen militære flyplass for lossing av nødhjelpssending på vei til Indonesia etter flomkatastrofen i 2004. Foto: Bente Bjercke/Kirkens Nødhjelp.

med katastrofer gjør inntrykk. – Jeg har først fokus på arbeidet. Men når jeg er ute i felt kan det gå ganske kraftig inn på meg. Når man har sett så mye som vi i Kirkens Nødhjelp av og til ser, står det veldig klart for meg at vi er privilegerte i Norge, avslutter han og haster inn til katastrofeutvalgsmøte for tørkekatastro-fen på Afrikas Horn.



Sulekha Abdikadr Adan jobber med å sikre de mest trengende den riktige hjelpen i riktige mengder.

Tekst og foto: Arne Grieg Riisnæs

Kontrasten til toppjobben i bankve-senet i Nairobi er stor. Områdene nordøst i Kenya er hardt rammet av tørkekatastrofen og Adans

dager som nødhjelpskoordinator er krevende. Logistikk, transport, endeløse køer av mennesker på flukt, fortvilelse, desperasjon. Katastrofen tar livet av hennes egne, men likevel angrer hun ikke på at hun hoppet av toppjobben i bankvesenet. – Jeg hjelper mine egne, og kunne ikke vært mer lykkelig, sier 29-åringen.

Så mye lidelSeDen unge kvinnen alle trodde ville nå langt i det internasjonale bankmiljøet i Nairobi er for lengst varm i trøya som nødhjelpskoordinator i Racida, Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjon i Mandera, nordøst i Kenya. Og som fersk nødhjelper, havner Adan altså midt i den verste tørkekatastrofen på 60 år. Og det i en av regionene på grensen til Somalia som er aller hardest rammet. Dagene og nettene går nesten i ett. – Behovene er så store. Vi løper hele dagen. Likevel tar jeg meg alltid tid til å snakke med folk. Om hvordan de har det, og om alt mulig annet. Det er så mye lidelse, sier Adan og blir stille. Hun legger ikke skjul på at hun er lite fornøyd med hvordan landets myndigheter takler katastrofen.

På spørsmål om samarbeidet og forholdet til Kirkens Nødhjelp, kommer det hjertelige smilet. – Kirkens Nødhjelp har vært her i alle disse årene og blir ikke borte. Jeg opplever Kirkens Nødhjelp som en god venn. En god venn som alltid stiller opp, og som man alltid kan stole på.

arVelig belaSTeTAdan er travel. Logistikken er krevende i en av de verste katastrofene verden har sett på lenge. Men hjertet for arbeidet gir motivasjon gjennom tunge dager. Og at det ble nødhjelp, er ikke helt tilfeldig. Sulekhas far startet en liten nødhjelpsorga-nisasjon i Mandera for snart tjue år siden. Og han lever og ånder stadig for å hjelpe sine landsmenn. Han støttet hele tiden datterens ønske om å jobbe i bankvesenet, men la heller aldri skjul på sitt ønske om at hun heller fulgte i hans i fotspor. Nå er ønsket oppfylt, og vel så det.

– Jeg vokste jo opp med bilder og alle historiene fra fars arbeid. Plutselig en dag bestemte jeg meg bare, og sa til meg selv og andre at «dette vil jeg holde på med». Min far er veldig stolt av meg. Og nå snakker også lillebroren min om å gå samme veien etter at han er ferdig på college. Jeg trenger vel nesten ikke å si at far er glad, sier hun og smiler før hun haster videre. En hjelpesending er på vei.

Sulekha abdikadr adanyrke: 2 år som nødhjelpskoordinator for partnerorganisasjonen Racida alder: 29 årSitat: – Jeg hjelper mine egne, og kunne ikke vært mer lykkelig

Kirkens Nødhjelp/ACT Alliance laster de første av totalt 5000 tonn med mat som skal distribueres i den hardt tørkerammede Gedo-provinsen i det sørlige Somalia. Maten vil gi livreddende næring til 60 000 mennesker det neste halve året. Foto: Arne Grieg Riisnæs/Kirkens Nødhjelp

NØDHJELPSKOORDINATORENNår katastrofen rammer:


Anne Louise Hübert (22) studerer ernæringsfysiologi og driver bistandsorganisasjonen Aid in Action. Hun har samlet inn over én million kroner til Kirkens Nødhjelps arbeid for sultrammede barn i Somalia.

Tekst: Stefan Storm Larsen foto: Privat

–Først måtte jeg sørge for at alle familiene i mine egne prosjekter i Kenya kom velberget gjennom tørken.

Men jeg innså at jeg ikke kunne stoppe der. Jeg bestemte meg for å fokusere på de hardest rammede barna i Somalia.

konkreTe beløP22. juli troppet Anne Louise opp hos Kirkens Nødhjelp for å møte innsamlings-leder Nils Harald Strøm. Fra første møte var hun fast bestemt på å samle inn på sin egen måte. Hun fikk vite at Kirkens Nødhjelp støtter et tjuetalls skoler med mellom seks og sju tusen elever i Gedo-provinsen. Men hun ga seg ikke før hun fikk det nøyaktige antallet barn – og den nøyaktige prisen på en nødhjelpsrasjon.

– Folk må se verdien av sitt bidrag. Dere ber om 200 kroner til nødhjelpsoperasjo-nen på Afrikas Horn. Jeg ber om 100 måltider til de 6776 barna ved 25 barne-skoler i Gedo.

Rett etter møtet dro Anne Louise til NRK for å snakke om innsamlingen sin i Dagsnytt 18. Men på vei inn i studio smalt bomben i regjeringskvartalet, og Afrikas Horn forsvant fra medienes dagsorden.

Tøff På TVMen Anne Louise fortsatte sin inntren-

anne louise hübertyrke: Student og leder for bistandsorganisasjonen Aid in Actionalder: 22 årSitat: – Folk må se verdien av sitt bidrag

Anne Louise Hübert utfordret det norske folk til å gi penger til de tørkerammede på Afrikas Horn i beste sendetid. Hun har stilt opp i mange intervjuer for å snakke om hvor viktig det er å bidra.

gende appell på Facebook. Hun dro til Huk for å selge saft til solhungrige Oslofolk. Og etter drøyt en uke var hun tilbake og banket på dørene til avisredaksjonene og TV-studioene.

– Hvis alle som ser på tar frem mobilene sine og sender MAT til 2090, så gir hver av oss et måltid til 100 barn i Somalia, sa hun rett inn i kamera på Sommeråpent. Pro-gramleder Anne Lindmo så lettere overrum-plet ut. Men i løpet av minutter kom det inn mer enn 350 000 kroner på SMS.

INNSAmLERENNår katastrofen rammer:

Allerede etter en måned rundet Anne Louises innsamlingsaksjon én million kroner. Nå er hun tilbake på skolebenken, men all fritiden går med til å hjelpe barna på Afrikas Horn.

– Dette handler om barn. Om menneske-liv. Det er det eneste som teller.


Mogadishu var en gang en blomstrende hovedstad. I dag ligger byen i ruiner. Alle foto: Arne Grieg Riisnæs /Kirkens Nødhjelp

–Se den hvite stranden, se bølgene som slår inn, se hvor vakkert det er! Vi står på taket av vår

midlertidige innkvartering, gjestehuset med det umiskjennelige navnet «Peace». Med panoramautsikt over den langstrakte og hvite stranden, flyplassen og store deler av Mogadishu. Sammen med Abdiaziz Maio Mohammed, lederen for Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjon Bani’Adam. Maio har bodd i Mogadishu siden 1952. Her oppe på taket får vi høre om en hovedstad med et yrende folkeliv, et tjuetalls kinoer, teatre og barer. Strender fulle av folk som grillet og lekte i sanden. En by som tiltrakk seg forret-ningsfolk og turister fra hele verden. Før alt revnet så ubunnhørlig med fallet til diktator Siad Barre i 1991.

Mogadishu er ikke bare en av verdens farligste byer i verdens mest korrupte land. Den en gang så blomstrende hovedstaden er i dag en eneste stor flyktningleir. Alle som i to tiår har måttet flykte fra bydel til bydel, fra blodbad til blodbad, har de siste månedene fått følge av stadig nye titusener av landsmenn. Som i dager og uker, og med livet som innsats, karrer seg til en overfylt, utbom-bet og sønderskutt by. I et desperat håp om å få livsnødvendig mat, vann og medisiner. I en by så til randen full av historier om sult, krig og død. Jeg får høre mange av dem. Fra unge og gamle. I de mange flyktningleirene og i de ulike bydelene.

Etter halvannen uke på det hun-gersnødherjede Afrikas Horn er møtet med Mogadishu uansett voldsomt. Etter å ha jobbet i katastrofeområder som Haiti, Pakistan, Bangladesh, Libya og Gaza, kan jeg ikke la være å melde hjem om «det mest mistrøstige jeg har sett». Om de endeløse ruinene, om tungt bevæpnet milits som stadig setter sitt dystre preg på en maltraktert by. Om det å våkne til spredte skuddsalver i grålysningen. Om

det å for første gang måtte jobbe med skuddsikker vest og hjelm. Om de overfylte leirene og sykehusene. Om den endeløse folkevandringen til en så til de grader ugjestmild by.

Men også om dedikerte partnere og kolleger fra Kirkens Nødhjelp og en lang rekke andre organisasjoner. Som står på døgnet rundt for å hjelpe befolkningen i det landet FN mener står overfor den verste humanitære krisen i verden for

øyeblikket. Om all hjelpen som kommer fram. Og om de små, men viktige lys-punktene.

– Det gjelder bare å se seg rundt, sier Maio og slår ut med armene. Al-Shebaab er ute av bybildet. Se på all trafikken. Se på deler av byen der ingen turde å bevege seg for bare en uke siden, hvor det nå er fullt av mennesker! Og med egne øyne opplever vi en befolkning som, uendelig trøtte av krig og undertrykkelse, kjemper


hiSTorie fra TakeTNår katastrofen rammer:

i mogadiShu


Mogadishu var en gang en blomstrende hovedstad. I dag ligger byen i ruiner. Alle foto: Arne Grieg Riisnæs /Kirkens Nødhjelp

seg tilbake til en slags hverdag. Med sine små fortausbutikker og primitive kaféer. Sivile og våpenløse som så smått begynner å ta tilbake bybildet.

– Om du kommer igjen om et par uker, lover jeg at du vil se enda større forandring. Jeg lover det, sier Maio og smiler med hele tanngarden. Det finnes håp. Selv i Mogadishu.

arne grieg riisnæs, medierådgiver i Kirkens Nødhjelp, besøkte Mogadishu i september. For første gang måtte han jobbe med skuddsikker vest og hjelm. – Den en gang så blomstrende hovedstaden er i dag en eneste stor flyktning-leir. Men det finnes håp, selv i Somalias sønderskutte hovedstad Mogadishu, forteller Arne. Teksten har stått på trykk i Bistandsaktuelt.

«Etter å ha jobbet i katastrofe-områder som Haiti, Pakistan, Bangladesh, Libya og Gaza, kan jeg ikke la være å melde hjem om det mest mistrøstige jeg har sett» – ARNE GRIEG RIISNæS

øye

n-

ViTn

e

nødproviant 200 kr


Det haster med en endring i bistanden til Somalia. Forebyggende katastrofeinnsats og langsiktig innsats, i tillegg til styrking av sivilt samfunn på lokalt nivå, må prioriteres fremfor tradisjonell nødhjelp. Kirkens Nødhjelp står i front i dette arbeidet.

Lenge før alarmen gikk internasjonalt og bildene av sultne kvinner og barn rullet over TV-skjermen på BBC News og våre egne nyhetskanaler her hjemme i Norge, hadde ulike hjelpeorganisasjoner, inkludert FN, gitt meldinger om at

man så konturene av en tørkekatastrofe med store humanitære omkostninger. Kirkens Nødhjelp delte sin bekymring med Utenriksdepartementet i et møte i desember der også UNOCHA (The United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs) var til stede, og sendte deretter inn en nødhjelpssøknad ved årsskiftet.

Særlig var vi bekymret for fraværet av sentrale styresmakter i Somalia og den begrensede humanitære tilgangen til befolknin-gen i Al-Shabaab-kontrollerte områder. Situasjonen ble ytterli-gere forverret på grunn av økende konflikt på vårparten og flere alvorlige sammenstøt mellom TFG (Transitional Federal Govern-ment) og AMISOM på den ene siden og Al-Shabaab-militia og anti-TFG-styrker på den andre siden. Mennesker ble drevet på flukt både som et resultat av konflikt og av tørke. Vannkilder tørket opp, buskap døde og avlingene slo feil når også aprilreg-net kom sent og var meget begren-set i omfang.

Tørkeperiodenes intensitet og hyppighet er langt sterkere enn tidligere. Videre har matvarepri-sene økt dramatisk det siste året blant annet på grunn av høye oljepriser. Samtidig opplever pastoralistene (nomadene) at de får stadig lavere markedspris for sin buskap. Det rapporteres at store deler av den somaliske befolkningen i Sør-Somalia har brukt opp sine siste ressurser og sosiale sikkerhetsnett, inklusiv støtte fra diaspora.

Holdningen internasjonalt er imidlertid at man må vente og se hvordan konsekvensene av tørken utvikler seg. Konfliktbildet i Nord-Afrika og dominoeffekten med flere fallende regimer gjør også sitt til at oppmerksomheten ikke er rettet mot den mer stillegående humanitære katastrofen på Afrikas Horn.

I juli rapporterte FSNAU (Food Security and Nutrition Analysis Unit - Somalia) at to regioner i Somalia var rammet av sult, og at flere regioner antagelig vil følge i de kommende månedene. FN annonserte at vi står overfor den verste sultkatastrofen på 60 år.

I september rapporterte FSNAU at fem regioner i Somalia er rammet av sult og at fire millioner av landets åtte millioner innbyggere befinner seg i en kriselignende situasjon på ulike nivåer. Tre millioner av disse bor i Sør-Somalia, hvorav 750.000 mennesker opplever sult. Behovet for akutt nødhjelp er økende.

Dette er imidlertid en kortsiktig og svært dyr form for assistan-se, og i tillegg kan det undergrave enkeltmenneskets mulighet til å ta vare på seg selv grunnet avhengighetssyndromet og at man faller inn i en offerrolle.

Innenfor det internasjonale humanitære arbeidet som også følges av norske myndigheter er det en trinnvis prioritering: 1) Redde liv 2) Hindre flukt 3) Bidra til rehabilitering. Det savnes imidlertid en tenkning som vektlegger forebyggende katastrofe-arbeid og et fokus på at måten man prioriterer og gjennomfører innsats 1 og 2 på har direkte betydning for hvordan man lykkes med innsats 3 i rehabiliteringsfasen. I dag opplever man ofte at rehabiliteringsfasen blir nedprioritert og forebyggende katastro-fearbeid reduseres til politisk retorikk.

Flere humanitære organisasjoner og FN-organisasjoner etterlyser imidlertid en «ny» og mer proaktiv tilnærming til utfordringene med matvaresikkerhet, som Afrikas Horn og Somalia står overfor. Det begynner å bli en økende erkjennelse av at man må sette inn mer ressurser på å gjøre befolkningen og sårbare grupper i stand til å møte de menneskeskapte og

naturskapte katastrofene vi vet vil komme. De humani-tære konsekvensene av katastrofene kan reduseres dersom man handler forebyg-gende og bygger opp mest-ringsstrategier blant befolk-ningen. Det forutsetter imidlertid at det er politisk vilje til å prioritere en slik tilnærming og at det systema-tisk settes av midler for å

støtte en slik langsiktig strategi. Partnerskap med lokale organisasjoner spiller en sentral rolle i en slik tilnærming.

Det er flere ting som tyder på at tradisjonell pastoralisme er på vikende front flere steder på Afrikas Horn og at man kanskje står overfor et hamskifte. På grunn av blant annet klimaendrin-ger er det en tendens til at flere pastoralister ser behovet for å kombinere kvegdrift med jordbruk for å stå bedre rustet til å skaffe mat og å ta vare familien sin. Flere husholdninger trekker derfor mot elveleier, noe som øker trykket på disse områdene. Det har over tid også vært en økende urbanisering som et resultat av at levegrunnlaget i distriktene har falt bort og et håp om bedre muligheter for arbeid og tilgang til mat. Svært mange blir skuffet, og mange blir enda mer sårbare som de facto internt fordrevne og avhengig av assistanse gjennom klantilhørighet eller fra hjelpeorganisasjoner. Barn som vokser opp i en slik setting går glipp av den stabiliteten og sikkerheten som et

Sultkatastrofen - et sammensatt bilde


Benedicte Petersen, programkoordinator

for Eritrea, Kenya og Somalia

i Kirkens Nødhjelp

«I dag opplever man ofte at rehabiliteringsfasen blir nedprioritert

og forebyggende katastrofearbeid reduseres til politisk retorikk»


Sultkatastrofen - et sammensatt bilde

KRONIKK

lokalsamfunn kunne gitt dem. Påtrykket av nye internt fordrev-ne gjør at det over tid blir for stort trykk på det mottakende lokalsamfunnet, det blir kamp om knappe ressurser og mange internt fordrevne presses til å dra videre og finne nye steder. Dette utgjør en stor sikkerhetsrisiko og manglende beskyttelse for mange kvinner og barn.

Det er en nasjonalstats primære ansvar å sikre befolkningens rettigheter, gi dem beskyttelse og forvalte ressursene på en slik måte at befolkningens velferd ivaretas. TFG har i begrenset grad vist evne eller vilje til å ivareta sitt politiske ansvar. De har rykte på seg for å være korrupte, og har begått flere menneskerettig-hetsbrudd mot sin egen befolkning. Fremtiden vil vise om den nylig vedtatte planen om å avvikle TFG innen august 2012, vedtak av ny grunnlov og gjennomføring av nasjonalvalg for føderasjonen Somalia vil bli realisert.

Under den pågående tørken har befolkningen i Gedo-regionen vist en større evne til å håndtere tørken enn befolkningen som lever i tilliggende regioner. Selv om Gedo-regionen er hardt rammet, er den ifølge OCHA ikke karakterisert som en sultre-

gion, men som en humanitær krise. Kirkens Nødhjelp mener at noe av denne mestringsevnen hos befolkningen har sammen-heng med den langsiktige innsatsen som blant annet Kirkens Nødhjelp og våre lokale partnere har ytt i regionen siden 1993. Særlig har innsatsen i tilknytning til vannressursforvaltning og tilgang til mer stabile vannkilder vært viktig. Innsats knyttet til styrking av tørkeresistent jordbruk og mer differensierte inntektskilder har også vært sentralt. I tillegg har mangeårig støtte til skolene i regionen hatt en stabiliserende effekt, ifølge lokalbefolkningen. Dette forebyggende og langsiktige arbeidet må imidlertid styrkes ytterligere og oppskaleres. Det er helt sentralt at man når ut til befolkningen på sine respektive bosteder, fremfor å vente til de drives på flukt. Det er langt mer kostnadseffektivt enn å vente til det er behov for ren nødhjelp. Nødhjelp kan redde liv her og nå, men det er svært dyrt og har ingen bærekraftig effekt. Tiltak som bygger opp under befolk-ningens egne mestringsstrategier er helt grunnleggende for å redusere effekten av ulike katastrofer.

Flyktningleir i Mogadishu. Foto: Christoph Pueschner/DKH/ACT Alliance


i fokuS MOBILISERING FOR KLIMARETTFERDIGHET

Det kjem ikkje til å kome stort ut av møtet i Durban,» «vi har låge forventningar,» «det blir ikkje noko ny klimaavtale.» Dei siste månadane har dette vore tonen blant verdas leiarar. Dei prøver

alle å senke forventningane til klimatoppmø-tet som går av stabelen i Durban, Sør-Afrika i desember.

Rett utanfor Durban er tonen ein annan. Der er religiøse leiarar frå heile Sør-Afrika samla for å mobilisere til klimatoppmøtet. Dei vil overbe-vise både Zuma, Stoltenberg og Obama om at klimaendringane må stoppast, og at det er på COP17 det må skje.

«We haVe faiTh»Muslimar, hinduar, buddhistar, bahaiar og krist-ne har alle gått saman om kampanjen «We have faith – Act now for climate justice». Fram mot møtet i desember vil dei spreie informasjon og skape engasjement i sine trussamfunn, slik at regjeringa skjønar at klimaendringane er noko

folk bryr seg om. Kampanjen skjer samstun-des i mange afrikanske land, som Tanzania, Kenya, Zambia og Malawi, og er støtta av Kirkens Nødhjelp.

– Regjeringa her seier at klimatoppmøtet ikkje kjem til å endre på noko. Vi må sei ifrå om at vi er særs misnøgde med det, seier Nava Derak-hshani, som er medlem av Baha’i-samfunnet. – Som religiøse aktørar har vi tilgong til store grupper med menneske, og vi kan gjere klimasa-ka til eit moralsk spørsmål.

Leiaren i det sørafrikanske kyrkjerådet, Mautji Pataki, har bedt alle kyrkjene om å mobilisere sine medlemmer. For det er i kyrkje-ne folk samlast.

– Ingenting slår søndag! Det må ikkje gå ein einaste søndag utan at det snakkast om COP17 i kyrkjene, seier Pataki.

kyrkjeungdom SPreier informaSjonKlimatoppmøtet skal skje i Sør-Afrika, men mange av innbyggjarane veit lite om kva klimaendringar er og korleis dei påverkar deira kvardag.

Over heile Afrika mobiliserar menneske til klimatoppmøtet i de-sember. Dei har tru på at vi kan stoppe klimaendringane før det er for seint.

Tekst: Bergit Sønstebø Svendseidfoto: Laurie MacGregor

gjør klimakaTaSTrofer Til hiSTorie!

Tekst: Bergit Sønstebø Svendseid foto: Kirkens Nødhjelp

Over heile Afrika mobiliserar menneske til klimatoppmøtet i desember. Dei har tru på at vi kan stoppe kli-maendringane før det er for seint.

26 | KIRKENS NøDHjELP-MAGASINET – 05 2011


gjør klimakaTaSTrofer Til hiSTorie!

Afrikas Horn er rammet av den verste tørken på 60 år. Flommen i Pakistan rammer åtte

millioner mennesker. Klimaendringer gjør at vi kan vente flere liknende katastrofer i

årene som kommer, og de fattigste vil rammes hardest. Derfor jobber Kirkens Nødhjelp

sammen med partnere både i Afrika og i Norge med å mobilisere for klimarettferdighet.

We have faith – act now for climate justice Ein kampanje som blir drive av religiøse leiarar, trussamfunn og ungdomsnettverk i Afrika. Kirkens Nødhjelp er ein av støttespelarane. Kampanjen jobbar for eit betre utfall av klimaforhandlingane i Sør-Afrika enn frå tidlegare klimatoppmøte. Kampanjen avsluttast med ei stor tverreligiøs markering med Desmond Tutu i Durban 27. november, dagen før klimatoppmøtet startar. Kampanjen er i gong i fleire afrikanske land, som Kenya, Zambia, Malawi og Sør-Afrika, og globalt. Les meir på www.havefaithactnow.org og www.facebook.com/we.have.faith

KIRKENS NøDHjELP-MAGASINET – 5 2011 | 27

– Klimaendringane er ein like stor trugsel mot Sør-Afrika som apartheid var, seier June Jospehs-Lanha, leiar for det sørafrikanske miljødirektoratet Indalo Yethu. – Klimaendrin-gane har ingen hudfarge, dei rammar alle, og særleg dei fattige.

Difor reiser no kyrkjeungdom rundt i heile landet for å fortelje om klimaendringane, »


i fokuS MOBILISERING FOR KLIMARETTFERDIGHET

toppmøtet og kva folk kan gjere for å skape endring på COP17. Dei besøker landsbyar, samlar underskrifter på rugbykampar og går rundt i «We have faith»-skjorter på universiteta.

– Vi skal fortelje at klimaendringane er her, dei rammar våre lokalsamfunn, og dei er ekte, seier leiar i ungdomsforumet til det sørafrikanske kyrkjerådet, Vuyani Pule.

i buSS frå nairobi Til durbanOgså andre stader i Afrika mobiliserar ungdom på kreative måtar for å skape merksemd rundt klimatoppmøtet. I Kenya har Kirkens Nødhjelp jobba sidan 2006 med å engasjere kenyansk ungdom i klimaspørsmål og lære dei å takle klimaendringane som skjer. Resultatet har

blitt eit eige ungdomsnettverk på klima, som i desse dagar jobbar for fullt med «We have faith»-kampanjen. Ein av dei største aktiviteta-ne deira blir ein ungdomskaravane frå Kenya til Sør-Afrika.

Over 100 ungdommar frå Afrika, Europa og USA skal køyre i karavane frå Kenya til Sør-Afrika for å fortelje om klimatoppmøtet. Ein av gruppe-ne som skal vere med er Ten Sing Norway, og undervegs skal karavanen stoppe i fleire land og ha konsertar .

– Ideen er å vise afrikansk motstand mot klimaendringane, og at det no hastar for verdas leiarar å gjere noko med dei, seier klimarådgje-var ved Kirkens Nødhjelps kontor i Kenya, Isaiah Kipyegon Toroitich.

I begynnelsen av september i år var Sør-Afrikas president, Jacob Zuma, på besøk i Norge for blant annet å snakke om klima- toppmøtet Sør-Afrika er vertskap for i desem-ber. Kirkens Nødhjelp og Norges KFUK-KFUM møtte i den forbindelse opp for å be

Sør-Afrikas president, Jacob Zuma, om å ta lederskap for klimatoppmøtet.

– Zuma må vise sterkt lederskap for at vi skal kunne få et best mulig resultat fra klimatoppmøtet i Sør-Afrika, uttalte Ingrid Næss-Holm, klimarådgiver i Kirkens Nødhjelp.

2011 er et avgjørende år. I 2012 går den første perioden med mål om utslippskutt i den såkalte Kyoto-avtalen ut. Kyoto-avtalen er den eneste inter-nasjonale avtalen vi har som regulerer utslipp av klimagasser.

regionale SeminarerKirkens Nødhjelps partnere i Sør-Afrika ber presi-dent Zuma om å gå foran som et godt eksempel på kutt i egne klimagassutslipp. I høst har Kirkens Nødhjelp og deltagere på i alt ni regionale klimase-minarer bedt norske politikere om det samme.

– Norge har et helt spesielt ansvar siden vi har blitt rike på fossil energi. Vi har også penger til å gjøre noe med klimaendringene, sier Næss-Holm.

Kirkens Nødhjelp har arrangert regionale semina-rer hvert år siden 2007. På seminarene fikk delta-gerne blant annet presentert øyenvitneskildrin-ger fra tørke- og sultkatastrofen på Afrikas Horn og flommen i Pakistan samt faglig skolering om norsk klimapolitikk. Deretter møtte deltagerne sine folke-valgte politikere, og det ble til tider høy temperatur.

– Lokalt engasjement er avgjørende for at vi skal få gjennomslag for kravene våre, og vi har sett flere politiske resultater fra de regionale seminarene, sier Sindre Stranden Tollefsen, leder for media- og kampanjeseksjonen i Kirkens Nødhjelp.

Samler underSkrifTerI likhet med klimamobiliseringen i Afrika samles det også i Norge inn underskrifter for et bedre utfall av klimaforhandlingene enn vi har sett fra tidligere klimatoppmøter.

– Å samle inn underskrifter er en viktig del av påvirkningsarbeidet. Det viser politikerne at vi er mange som står bak kravene om klimarettferdighet, sier Tollefsen.

Kirkens Nødhjelp, Changemaker og Norges KFUK-KFUM står bak kampanjen i Norge.

– Vi krever at Norge skal kutte mer i sine klima-gassutslipp her hjemme enn det som allerede er planen. I tillegg må Norge kjempe for en ny klima-

Også i Norge mobiliseres det foran klimatoppmøtet. Norge har et stort ansvar både for å kutte i egne utslipp og bidra med penger. Derfor fortsetter Kirkens Nødhjelp kampen for klimarettferdighet sammen med våre afrikanske partnere.

Tekst: Ida Thomassen

»

28 | KIRKENS NøDHjELP-MAGASINET – 05 2011

Ungdommar samla på kampanjelanseringa av «We have faith – Act now for climate justice» i Sør-Afrika.


coP17 Det internasjonale klimatoppmøtet som arrangeres i Durban, Sør-Afrika, i desember. COP står for Conference of the Parties, og det er 17. gang partane møtast til forhandlingar. Verdens ledere møtes her for å forhandle om ulike lands forpliktelser til å kutte i klimagassutslipp og betale for tilpasning og utslippskutt i fattige land. Kyoto-protokollen er den eneste internasjonale avtalen vi har som regulerer utslipp av klimagasser. Avstanden mellom rike og fattige land er stor. Mens rike land vegrer seg mot å forplikte seg til tiltak som de frykter vil være upopulære i hjemlandet, kjemper mange fattige lands ledere for sitt lands eksistens.

JA, jeg vil at Norge skal kutte mer i sine klimagassutslipp hjemme, og kjempe for en ny klimaavtale som er rettferdig for verdens fattige!Gå inn på www.kirkensnødhjelp.no/klimakampanje og gi din signatur. Her kan du også lese mer om kravene i kampanjen.

beslutningspåvirkning Kirkens Nødhjelp jobber med å fjerne årsaker til fattigdom i tillegg til å gi nødhjelp i katastrofer og jobbe langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. Dette gjør vi ved å påvirke myndigheter, næringsliv og religiøse ledere til å ta riktige beslutninger. Vi jobber blant annet for å endre årsakene til at fattige mennesker rammes så brutalt av klimaendringer. Vi bruker flere metoder for å påvirke best mulig. Vi går i dialog med de som bestemmer, konfronterer dem med aksjoner på gaten og gjennom media og samler underskrifter for å vise at vi er mange som står bak kravene.

avtale som er rettferdig for verdens fattige, sier Næss-Holm.

Underskriftene som blir samlet inn skal overle-veres til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim før han reiser til Durban for å forhandle om klodens fremtid. Underskriftene blir også tatt med til den tverreligiøse markeringen i Durban dagen før klimat-

oppmøtet starter, slik at de blir overlevert til verdens ledere sammen med alle underskriftene som er samlet inn i Afrika.

– Både folk i Norge og den norske regjeringen må støtte kravene fra de landene som blir rammet hardest av klimaendringer. Det handler om klimarett-ferdighet, sier Næss-Holm.

KIRKENS NøDHjELP-MAGASINET – 5 2011 | 29

I forkant av klimatoppmøtet i København i 2009 arrangerte Kirkens Nødhjelp klimaseilas. Biskop Helga Byfuglien, miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, samt 1200 deltakere sang om «Climate Justice» på dekk ved ankomst i København. Foto: Kirkens Nødhjelp


akTuelT MAyAKVINNER I GUATEMALA

Mange mayakvinner i Guatemala stigmatiseres fordi de er kvinner, ur-folk og fattige. Opplæring i økologisk jordbruk har derfor vært en vei til både økt selvrespekt og økonomiske muligheter. Carmen Pacheco mistet hele livsgrunnlaget i et jordras, men gir likevel ikke opp drømmen om å kunne høste en god høst.

Underernæring er en stor utfordring blant maya-befolkningen. Undersø-kelser gjennomført av lokale organisasjoner viser at mange barn lider av mangelsykdommer og har svak helse på grunn av ensidig kost og for lite mat. Ett av Kirkens Nødhjelps tiltak er å gi kvinner opplæring i hvordan utnytte jorda og dyrke de riktige grønn-sakene i det sårbare fjellandskapet. Bygging av drivhus har gjort det mulig å dyrke grønnsaker som vanligvis ikke gror i høyden. At kvinner lærer jordbruk, bidrar til at de kan ta vare på familien. Kvinnene forteller også at økt kunnskap gir økt selvrespekt.

befolkning: 13,8 millionerhoVedSTad: Guatemala bySPråk: Spansk (offisielt)forVenTeT leVealder: 70,5 år faTTigdom: 56 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen uTdanning: 69 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive religion: Katolikker, protestanter, urfolksreligion

guatemalaC

armen Pacheco leder oss bortover en delvis igjengrodd sti. Vi er i 2500 meters høyde og rundt oss på alle kanter er grønnkledde fjell. Bare

himmelen er over oss. Jeg får en følelse av å være et sted få vet om, at jeg har fått del i en geografisk godt bevart hemmelighet. Plutse-lig stopper Carmen og peker på en ruinhaug et stykke nedover i skråningen. – Der lå huset vårt. Og her kom raset. Hele kroppen følger armens bevegelse. Vi ser tydelig hvor jordskre-det startet. En enorm mengde rød jord er brutalt revet bort fra landskapet.

huSeT begraVdCarmen forteller om natta som skulle forandre livet til den lille familien. Selv var hun i Totoni-capan, en større by et stykke unna. Barna Diego på ti og Vanessa på fem var alene i huset. Det hadde regnet lenge og Carmen var varslet av venner om at det var fare for ras og at de burde evakuere. Hun fikk kontakt med en nabo som hentet ut barna. Like etter løsnet jordmasse-ne, dro med seg en strømstolpe og begravde Carmens hjem. Diego forteller at han var redd: – Vi løp ut og fikk ikke med oss noe. Alt forsvant i jordmassene.

driVhuS og grønnSakShageCarmen gråt mye i tiden som kom. Hun var fortvilet. Redd for fremtiden. Fikk ikke sove om nettene. Alt ble så brutalt revet fra henne. Gjennom en lokal kvinnegruppe, støttet av Kirkens Nødhjelp, hadde hun over tid bygd drivhus og grønnsakshage på egen tomt. Hun hadde fått opplæring, frø, planter og reisverk til drivhuset. Hun var takknemlig for mulighe-ten hun hadde fått, og kjempestolt av hva hun hadde klart. Ikke bare hadde hun fått næringsrik mat å servere familien, men salget av selvdyr-kede grønnsaker hadde også gitt henne verdi-full inntekt for å betale barnas skolegang – og ikke minst: hun hadde fått tilbake selvrespek-ten, troen på at hun kunne få til noe. Hun fortel-ler om tomater, agurk, paprika, brokkoli, kål, reddik, nepe. Tidligere ukjente grønnsaker som hadde vokst så fint i hennes hage.

menn gjør Som de VilCarmen, barna og svigermor har et midlerti-dig hjem. Mannen til Carmen bor i storbyen hvor han har en kone nummer to og fire andre barn som han også må forsørge. Det er visstnok ikke helt uvanlig at mennene gjør som de vil, mens kvinnene i mayakulturen tradisjonelt sett

«Jeg har lært at jeg har rett til å delta i samfunnet. Jeg har for eksempel stemmerett. Det visste jeg ikke før» – CARMEN PACHECO

Grønnsaker og selvrespektTekst: Cathrine Haugeli Halvorsen foto: Laurie MacGregor


OVEr: Carmen er med i en kvinnegruppe støttet av Kirkens Nødhjelp. Kvinnene har blitt viktige støttespillere for Carmen i hennes ensomme kamp for å skape et trygt og stabilt liv for barna.

UNDEr: Carmen Pacheco viser hvordan jordmassene løsnet og begravde huset hun og barna bodde i. – Før gråt jeg mye når jeg kom hit. Nå blir jeg bare trist, forteller hun.

skal føde barn og passe hjemmet. – Det er ikke så mye penger han sender hjem til oss, fortel-ler Carmen. Derfor er hun glad for støtte fra Kirkens Nødhjelp og kvinnegruppa Ixmucané.

kunnSkaP om reTTigheTerKvinnegruppa har gitt henne konkret hjelp til å forsørge familien, men også viktig kunnskap om hvilke rettigheter hun som mayakvinne har.

– Jeg har lært at jeg har rett til å delta i samfunnet. Jeg har for eksempel stemmerett. Det visste jeg ikke før. Jeg har også rett til å ta mine egne valg, jeg trenger ikke be mannen min om lov til alt. Før var han sjalu og ville ikke at jeg skulle delta i kvinnegruppa. Men jeg lurte meg unna, og da han etter hvert så grønnsaks-hagen, gjerdet, vannoppsamlingsanlegget, så skjønte han at det var bra at jeg var med. Nå gidder jeg ikke lenger spørre ham om lov, sier hun og ler. – Kvinnegruppa har vært veldig støttende. Jeg har periodevis vært deprimert, men det har gjort godt for humøret mitt å være med, forteller Carmen.

drømmen om eT Vanlig liVCarmen er en av få kvinner i kvinnegruppa som snakker spansk. Hun var den som rakk opp hånden og ville prate med oss da vi kom på besøk. Hun er artikulativ, imøtekommen-de, ærlig og åpen. Hun har blitt gitt mye styrke, men bærer også på mye smerte. Smerten over livet som ikke ble som hun ønsket. Smerten over

å måtte dele mannen sin med en annen kvinne. Hjemmet og livsgrunnlaget som gikk tapt i jordraset. Sorgen over å ha måttet ta eldstegut-ten ut av skolen fordi hun ikke har penger til skolebøkene hans.

– Hva jeg drømmer om? Et ordentlig hus, en stabil familie, å kunne høste en god høst, at barna kan fullføre skolen og at de får en fast jobb når de blir voksne.

kirkenS nødhjelP gir STarThjelPCarmens fortvilelse ligger i kroppsspråket, i øynene og i fortellingen om hennes liv. Jeg skulle ønske jeg kunne lette noe av smerten. Å vite at kvinnegruppa som Carmen er en del av har betydd mye for henne, er en stor trøst. Ved å støtte Kirkens Nødhjelp gir vi kvinner som Carmen starthjelp til å ta skrittet mot selvsten-dighet, både i form av konkret hjelp til å drive jordbruk og i form av opplæring i rettigheter og kunnskap om hvordan de kan involvere seg i samfunnslivet. Og når katastrofen rammer, er kvinnegruppa der som en ekstra familie som bidrar til å stable livet på beina igjen.

Før vi går viser Carmen oss en jordlapp. – Her gjør jeg i stand til å dyrke, sier hun og peker. – Jeg har fått nye planter og nye frø. Jeg ønsker meg også et nytt drivhus. Kanskje,etter hvert? Carmen smiler, og vi smiler. Jeg både håper og tror at Carmen kan få oppfylt drømmen om et nytt drivhus.

«Hva jeg drømmer om? Et ordentlig hus, en stabil familie, å kunne høste en god høst, at barna kan fullføre skolen og at de får en fastjobb når de blir voksne» – CARMEN PACHECO

Grønnsaker og selvrespektgeitetvillinger

500 kr


Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse som jobber for å endre årsakene til fattigdom og urettferdighet gjennom å påvirke beslutninger til politikere, bedrifter eller enkeltpersoner. Organisasjonen så for første gang dagens lys som et prosjekt for å få unge mennesker til å engasjere seg og bli givere til Kirkens Nødhjelp. Det var i 1992, og mottoet var: «global gerilja - for deg som tør». I dag har Changemaker cirka 2000 medlemmer i alderen tretten til tretti, fordelt over hele Norge. Changemaker har også søsterbevegelser i andre land, som Finland og Kenya. Markus Nilsen er leder i Changemaker. www.changemaker.no

Vi er i full gang med vår årlege hovudtemakampanje som denne gongen går ut på å få Norge til å slutte å dra opp stigen etter seg! Vi meiner Norge har vorte eit rikt land ved å bruke mange ulike verke-middel – og no nektar vi fattige land å gjere det same som vi har gjort. Det blir som å klatre opp utviklingsstigen for så å dra den opp etter seg. Det er dobbeltmoralsk og urettferdig!

Sånn ser det ut når vi illustrerer at

Noreg trekk opp stigen etter seg.

Communication for Change-deltakarane aksjonerer i Trondheim.

Youngstorget i Oslo med

kampanjebilen Stig.

Litt sur nordavind stoppa ikkje kampaje- lanseringa i Svolvær i sommar.

VinterSNU For dei mellom 13 og 30 år. 10.-12. februar på Lillehammer. Det blir ei helg stappa med aksjon, politikk, song, kampanjeavslutning og mykje meir.Sjekk www.changemaker.no


Kirkens Nødhjelp hadde i perioden fra juli til september 90 millioner pressetreff. Det betyr at folk flest har møtt Kirkens Nødhjelp i media gjennomsnittlig 18 ganger i denne perioden.

Vårt Land Vårt lands journalist geir Ove Fonn reiste sammen med kirkens Nødhjelp til afrikas horn. da han kom tilbake fulgte en serie artikler om vårt arbeid. her fra 10. september.

Dagbladet nett 16. september petter eide fikk besøk av Nrk dagsrevyen og ble også intervjuet i blant annet dagbladet og aftenposten om flommen i pakistan.

Aftenposten nett 22. september

Finansministeren responderte positivt på kirkens Nødhjelp

og Changemakers krav om at norske selskaper ikke skal

snyte på skatten i fattige land.

Presseklipp Juli til september 2011


15. juli 2002: Den demokratiske republikken Kongo herjes av krig og konflikt. 15 år gamle

Helene Laba Kamana er hjemme i huset i Bukavu, Øst-Kongo, der hun bor sammen med foreldrene sine.

– Historien om mine lidelser begynner denne dagen. En gruppe opprørssoldater kom inn i huset vårt og fant meg. De tok meg

med som sitt gissel, som sin slave, forteller Helene Laba Kamana (25).

«kone» for SekS mennDen unge jenta blir ført inn i skogene i Minova, ti mil unna. Sammen med fem andre jenter blir hun holdt i fangenskap. Jentene må vaske, lage mat, hente vann, stjele. Og de blir voldtatt. Motstand er ensbetydende med døden.

– Jeg ble tvunget til å være «kone» for seks væpnede menn. Det var avskyelig og fryktelig. Jeg var bare et barn, sier Laba.

Hun blir gravid, og en dag i 2004 får hun anledning til å forlate den bevoktede delen av skogen for å ta et bad. Det er nå eller aldri. Hun stikker av, og klarer å ta seg hele veien hjem til Bukavu. Men her opplever hun det som så mange voldtatte kvinner i Øst-Kongo opplever: Familien hennes regner ikke lenger med henne. De mener hun har brakt skam over dem.

reTTigheTSforkjemPerRedningen ble Kirkens Nødhjelps lokale partner LAV (Laissez Africa Vivre). Dette er en organi-sasjon som jobber med demobiliserte barnesol-dater og ungdommer i sårbare situasjoner. De tilbyr blant annet utdanning, og har gitt mer enn 1000 ungdommer yrkesopplæring.

– Jeg utdannet meg innen søm, og fikk deret-ter være med i et produksjonskooperativ sammen med fire andre jenter. Men inni meg kjente jeg at jeg hadde andre ønsker for mitt liv, at jeg også kunne gjøre noe annet, eller i det minste kombinere søm med noe mer. Jeg gikk til

lederen for LAV og ba om å få deres støtte til å sette drømmen min ut i livet, forteller Laba.

Deretter gikk det slag i slag. Laba vendte tilbake til skolebenken og fullførte både ungdomsskolen og videregående skole med glans. I dag studerer hun jus ved Universitetet i Bukavu.

– Jeg valgte jus fordi jeg ønsker å være i stand til å kjempe for rettighetene til kvinner og barn som er ofre for voldtekt og seksualisert vold. Jeg vil bidra til at de kjenner og forstår sine rettigheter, og jeg skal arbeide for at kongo-lesiske myndigheter sikrer dem beskyttelse, forklarer den modige jusstudenten.

PrinceSSGjennom LAV fikk Labas foreldre informasjon og samtaler. Etter hvert vokste det frem en ny bevissthet hos dem, og de forsto at hun ikke var skyld i det som hadde skjedd med henne.

– Min fremtid er løfterik. Jeg er ikke lenger traumatisert av det jeg har opplevd. Jeg er ikke lenger avvist av min familie eller mitt lokalsam-funn, forteller hun.

I dag bor Laba sammen med foreldrene sine og datteren Patricia, som hun forguder. Princess, pleier hun å kalle henne.

– Datteren min er like mye verdt som andre barn – uansett hvordan hun kom til verden. De kan voldta, drepe, fornedre og misbruke, men de kan aldri ta fra oss verdigheten.

I slutten av november kommer Laba til Norge for å dele sin historie på Kirkens Nødhjelps konsertserie «Deilig er jorden». Hun har noe viktig å fortelle oss. Hun ønsker å minne oss om den volden som rammer tusenvis av kvinner i Kongo. Hennes bønn til Norge er innstendig:

– Jeg vil be dere om å være forkjempere og forsøke å påvirke helt opp på de høyeste maktnivåer for å sikre freden i Øst-Kongo. Bli ikke trette av å gjøre det gode. Gud vil belønne dere.

Helene Laba Kamana (25) overlevde mer enn to år med fangenskap og voldtekt. Nå kommer hun til Norge for å inspirere oss til å stå opp mot urett.

Tekst: Cathrine Bøe Gjesti foto: Kirkens Nødhjelp

Sterk kvinne i Kongo

kirkens nødhjelp i kongo Kirkens Nødhjelp startet arbeidet i Kongo i 1994 med nødhjelp til flyktninger etter folkemordet i Rwanda.I dag har vi et omfattende program for å bekjempe vold mot kvinner og støtte kvinner som har blitt utsatt for overgrep. Vi har også vannpro- sjekter og arbeid relatert til freds- og forsonings- prosesser. Vi jobber hovedsakelig gjennom lokale partnere, og aktivitetene er geografisk konsentrert til provinsene Sør- og Nord-Kivu i Øst-Kongo.

TeTT På HELENE LABA KAMANA

Symaskin 2000 kr


Sterk kvinne i Kongo

Deilig er jorden

TORD GUSTAVSEN &KRISTIN ASBJØRNSENLARS SAABYE CHRISTENSENPETTER SKAUEN (Kirkens Nødhjelp) HÉLÈNE LABA KAMANA (Kongo)

En konsert med fortellinger

om håp

hvem? Jusstudenten Helene Laba Kamana (25) fra Bukavu i øst-Kongo.

aktuell?Menigheter og folk i Norge ble kjent med Laba gjennom Kirkens Nødhjelps fasteaksjon i 2006. Nå kommer hun til Norge for å bidra på vår konsertserie «Deilig er jorden» 23. – 25. november i Oslo, Kristiansand og Molde.

5 tett på

Hvilke nettsider sjekker du jevnlig?– yahoo

Hva leste du sist? – Fagbøker innen jus, sist en bok om barns rettigheter

En film som har gjort inntrykk? – En film om rettferdighet og hevn

Hvilken sak engasjerer deg mest?– Å kjempe for barns rettigheter


film fra Sør I oktober gikk årets Film Fra Sør-festival av stabelen. En av filmene som ble vist, Viva Favela, dokumenterer et prosjekt i favelaen i Rio de Janeiro hvor ungdom læres opp i kritisk journalistikk for å dokumentere sin egen hverdag. Målet er å vise offentligheten en annen side enn den ofte ensidige fremstillingen av livet i favelaen. Prosjektet er støttet av Kirkens Nødhjelp, og organisasjonen deltok i paneldiskusjon etter filmen.

bursdagsfeiring med konsert og innsamling til afrikas horn Lørdag 10. september var det konsert i Kroken kirke i Tromsø med innsamling til Kirkens Nødhjelps arbeid på Afrikas Horn. Konserten inngikk som del av organist Guttorm Lindquists 60-årsdag. – Jeg følte det var viktig å gjøre noe annet enn å arrangere en overdådig bursdagsfest, og da var det rett å samle inn penger til denne katastrofen, sa jubilanten. Innsamlet beløp var 5000 kroner, og Kirkens Nødhjelp takker for engasjement og initiativ.Foto: Tord Lund Hansen

åshild i åsane Åshild Myklestad Bergtun frå Åsane i Bergen har samlet inn penger til Kirkens Nødhjelps arbeid for sultrammede på Afrikas Horn. Åshild, storesøsteren Sigrid og nabojenta Kaisa Eiken Byrknes hadde med seg bøsse fra Kirkens Nødhjelp, og sammen gikk de fra dør til dør i Mjølkeråen i Åsane i Bergen en lørdag i august. Alle som gav et bidrag, fikk smake Åshilds nystekte vafler. Og resultatet? 4064 kr. Takk for kjempe-innsats, Åshild! Foto: Privat

engasjerte barn På Lura gikk fem flotte jenter rundt i nabolaget og solgte selvlagde kort, smykker og perlefigurer til inntekt for «sultne barn i Afrika». Jentene sendte 1345 kr til Kirkens Nødhjelps arbeid på Afrikas Horn. Kirkens Nødhjelp takker for kjempeflott innsats! Fra venstre: Rikke Mosby, Astrid Marie Lindeland, Nora B. Undheim, Marthe Kristine Høines. Foran: Ingeborg W. LindelandFoto: Marit Helén Lindeland

norge rundT

musikkdugnad for afrikas horn Åsskard kirke holdt i høst musikkdugnad til inntekt for Afrikas Horn.13 000 kroner ble gitt til katastrofearbeidet. Takk til ildsjeler, alle som deltok og alle som støttet Kirkens Nødhjelps arbeid. Foto: Privat

knut magnus deler bursdagsgaven Knut Magnus Sletten på 8 år sendte oss et vakkert brev i høst. Han ønsket å gi bort noen av pengene han hadde fått i bursdagsgave til Kirkens Nødhjelp, og begrunnet det på følgende måte: – Jeg synes at de rike må dele med de fattige. Jeg fikk jo så mange penger til bursdagen, og da synes jeg at jeg må dele. Tusen takk, Knut Magnus. Du er et godt forbilde! Foto: Privat


Hvem er min neste?I advents- og juletida florerer det av tilbud om å gi til gode saker. Det er veldig bra, for det er med på å minne oss om at jula er nestekjærlighetens tid. Guds nåde kom til verden for at vi skulle gi den videre.

Men hvem er egentlig min neste? Det lurte en lovkyndig også på, og stilte Jesus akkurat det spørsmålet. Jesus svarte med å fortelle lignelsen om han som ble slått ned langs veien til Jeriko, om presten og levitten som bare gikk forbi, og om samaritanen som stanset og gjorde det han kunne for å lindre mannens smerter og redde livet hans. Da Jesus var ferdig med å fortelle, var alle enige om at det var samaritanen som hadde gjort det rette. Gå du og gjør som ham, svarte Jesus.

Mennesker i alle generasjoner har lært mye av denne gamle fortellingen. Men hvem er egentlig vår neste i vår tid? Det er nok veldig, veldig mange. Men hva hvis det var en katt som lå der? Hva hvis noen hadde kjørt på den og latt den ligge halvdød igjen? Ville vi ikke hjulpet? Jeg håper virkelig det. Barna hadde garantert gjort det. Men det kan hende at travle voksne ikke hadde tatt seg tid til å stoppe, eller ikke orket tanken på å bli skitten på fingrene, eller tenkte at det er jo bare en katt.

Eller hva om det var en fjord tilsølt av olje som lå der og trengte hjelp? Heldigvis kom sognepresten forbi, men han var så opptatt av å rekke gudstjenesten at han ikke la merke til den stakkars fjorden. En politiker kom også forbi, men han var så opptatt av å skrive valgtale at heller ikke han så fjorden. Heldigvis kom noen andre som tok i et tak og hjalp til.

I vår tid har faktisk naturen blitt en neste for oss. Vi har i århundrer tenkt på naturen som så mye større enn oss, som en uendelig mengde ressurser det bare er å forsyne seg av. Men så oppdager vi mer og mer at naturen er en neste som trenger vår omsorg, som trenger at vi tenker over hvilke ressurser vi forsyner oss med og hvilke vi lar ligge igjen til noen andre. Moder Jord trenger hvile og omsorg, hun også.

For Jesus var de fattige og lidende så kjære for ham at han identifiserte seg med dem. For jeg var sulten og dere ga meg mat … Når Gud identifiserer seg med dem som lider kan han kanskje identifisere seg med naturen også? For jeg var utnyttet, og dere ga meg respekt; jeg var uttørket, og dere ga meg vann; jeg var forurenset, og dere tok imot meg; jeg var utarmet, og dere lot meg hvile; jeg var truet, og dere beskyttet meg; jeg var nedbrutt og sliten, og dere stelte meg …

Vår neste har mange ansikter. La oss hjelpe hverandre å legge merke til dem!

Tekster: Lukas 15 og Matteus 25

Av Hilde marie Øgreid movafagh, stipendiat ved Det teologiske Menighetsfakultet/

prest i Metodistkirken

klima-seminarer I oktober og november har det i Kirkens Nødhjelps regi blitt gjennomført ni klimaseminarer fra Arendal i sør til Tromsø i nord. Målet har vært å skolere vanlige mennesker til å utøve politisk påvirkning mot sine lokale politikere i viktige utviklingspolitiske spørsmål. Biskoper og representanter fra partnerorganisasjoner i sør deltok på seminarene, sammen med om lag 300 mennesker. – Klimaseminarene er en viktig del av Kirkens Nødhjelps arbeid med å påvirke beslutninger i Norge, fordi politikerne blir utfordret direkte av sine egne velgere. Vi viser at vi er mange som står bak de samme kravene, og som følger med på hva politikerne gjør, sier Ida Thomassen i Kirkens Nødhjelp. Foto: Kirkens Nødhjelp

Vant tur til Tanzania Etter en nervepirrende sluttspurt var det laget «Pumped up kids» som fikk flest underskrifter i konkurransen om å vinne en tur til Tanzania. Ida, Marit og Marthe fra Kristiansund fikk til slutt 2 366 underskrifter og vant med god margin foran lag nummer to. I tillegg trakk Kirkens Nødhjelp ytterligere ett vinnerlag fra alle som hadde deltatt, og dette ble Maria og Rebecca med laget «Make Love Not War». De fem heldige vinnerne er strålende fornøyd, og ser frem til et spennende møte med Kirkens Nødhjelps arbeid i felt. Kirkens Nødhjelp fikk totalt inn over 8000 underskrifter i konkurransen.

Vi deler -globale perspektiver i trosopplæringen Den nye trosopplæringskatalogen er et samarbeid mellom Den norske kirkes nord/sør informasjon (KUI), KFUK-KFUM Global og Kirkens Nødhjelp. De tre samarbeidspartnerne ønsker på denne måten å styrke trosopplæringens globale dimensjon. I katalogen blir det gitt tips og ressurser til dem som skal drive trosopplæring. Kontakt Kirkens Nødhjelp for mer informasjon.

norge rundT

Andakt

annonSer


returadresse: Kirkens Nødhjelp-magasinet

Postboks 7100 St. Olavs plass, N-0130 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til avsenderen med opplysning om den nye adressen.

B-postabonnement

Telefonnummer: 22 09 27 00, e-post: [email protected], internett: www.kirkensnødhjelp.no

DEN KOmPLETTE JULEGAVE

En symbolsk gave

+ et Fairtrade-

produkt

Kjøp årets julegaver i vår nettbutikk: www.kirkensnødhjelp.no

Går til formålet

Administrasjon

Anska�else av midler

Langsiktig utvikling

Nødhjelp

Beslutningspåvikning

Går til formålet

Administrasjon

Anskaffelse av midler

Langsiktig utvikling

Nødhjelp

Beslutningspåvikning

Går til formålet 89, 0 %

Administrasjon 7,5 %

Anskaffelse av midler 3,5 %

Langsiktig utvikling 64,9 %

Nødhjelp 24,3 %

Beslutningspåvikning 10,8 %

Kirkens Nødhjelp-magasinet nr 5 2011

Documents

Transcript of Kirkens Nødhjelp-magasinet nr 5 2011