1

Kartlegging av religionsutøvelsei BergensskoleneEn undersøkelse gjort av Human-Etisk Forbund Hordaland

2 3

Innhold

Innledning og bakgrunn ......................................................................................................................3

Sammendrag ........................................................................................................................................................5

Juridisk bakgrunn ..........................................................................................................................................7

Metode og kilder .............................................................................................................................................9

Svar fra skolene i Bergen 11

Svar fra foresatte/andre i Hordaland...........................................................................16Vedr. skolegudstjeneste/ tradisjon og kulturformidlingVedrørende RLE/ordinær undervisningstidAndre henvendelser

Et godt, ikke-diskriminerende, alternativ ...............................................................21Når skal de foresatte informeres?Når skal alternativet foreliggeAktiv påmelding til begge tilbud

Alternativets innhold ............................................................................................................................24

Pågående saker med Bergen kommune .............................................................. 25

Drøfting av andre problemområder ..............................................................................27Øving til skolegudstjenesterHva kan ikke være alternativt oppleggNår skal det alternative opplegget fremleggesSamarbeid med tros- og livssyns-organisasjonerUndervisningsopplegg laget av forkynnende tredjepart

Konklusjon ............................................................................................................................................................33

Referanser .............................................................................................................................................................35

Innledning og bakgrunn

Human-Etisk Forbund har over flere år blitt kontaktet av foreldre, lærere og elever i Hordaland, angående religiøse aktiviteter og episoder med forkynning de har opplevd i skolen. Hovedgrunnen til at de kontakter oss er for å få råd, veiledning og hjelp til å se om skolens praksis er innenfor retningslinjene på området. Flere har også ønsket at vi kontakter skolene for dem da svært mange opplever det vanskelig å ta kontakt med skolene selv på dette området. Gjennomgående tema i henvendelsene var opplevde og/eller antatte brudd på nasjonale retningslinjer, rundskriv fra utdanningsdirektoratet og opplæringsloven. Føringer som skal sikre at barn, foresatte og foreldre ikke blir utsatt for diskriminering eller forkynning i møte med skolen. Human-Etisk Forbund Hordaland ønsket på bakgrunn av de mottatte henvendelsen å undersøke omfanget av problematikken, og kartlegge hvordan skolene i Hordaland forholdt seg til retningslinjene og om sko-lene faktisk følger de krav og føringer som gjelder for religion og religionsutøvelse i skolen generelt- Særlig ønsket vi å ha fokus på undervisningen i RLE-faget, undervisningsmateriell og praksis knyttet til gudstje-nester i skoletiden.

Det ble også besluttet at materialet skulle systematiseres og organiseres på en måte som var lett å orien-tere seg i, samtidig som det sikrer ett godt dokumentasjonsgrunnlag. En slik kartlegging, dokumentasjon, analyse av stoffet er ikke tidligere blitt gjort i organisasjonen. Det er heller ikke som vi kjenner til blitt gjort en slik kartlegging tidligere av andre verken offentlige eller private instanser. Human-Etisk Forbund Hord-aland ønsket med dette også å sikre at man som organisasjon i større grad kan dokumentere den faktiske praksisen som eksisterer i norsk skole fremfor å basere dette på anekdotiske bevis slik man tidligere har måttet gjøre.

Fylkesstyret besluttet to ting:

• Å innhente informasjon fra medlemmer• Å sette ned en ressursgruppe som skal kartlegge Hordalandsskolene

Dette ble gjennomført i tre trinn.

1. Alle medlemmer i Hordaland fylkeslag mottok epost der de ble spurt om sine erfaringer og om de hadde noe å klage på overfor sine skoler.

2. Det ble arrangert et stort debattmøte om religionsutøvelse i skolen 4. juni 2013 i Bergen rådhus.

3. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant skolene i Bergen. På grunn av det store antall skoler i Hordaland valgte mann å begrense seg til å høre med skolene i Bergen og Nordhordland. Det viste seg å være svært vanskelig å få skolene i Nordhordland til å svare på vår henvendelse. Vi måtte derfor begrense oss til kun å sende henvendelser til skolene i Bergen. Dette ble også gjort kjent på Human-Etisk Forbund Hordalands hjemmesider. Foresattes og elevers henvendelser er anonymiserte, og skolens navn er ikke oppgitt i henvendelsene som kommer fra foresatte, elever og lærere. I forbindelse med større klagesak er og med svarene fra skoleundersøkelsene så er skolene i liten grad anonymiserte. Henvendelsene og svarene fra skolene er arkivert hos Human-Etisk Forbund Hordaland som dokumentasjon.

4 5

Sammendrag

Denne undersøkelsen har vært gjennomført over et halvt år fra påske til utpå høsten 2013. Undersøkelsen gir få kvantitative svar, men gir noen antydninger om skolenes forhold til religiøse arrangementer i skoletid-en. Det var påfallende få skoler som svarte på henvendelsen, på tross av en purre-epost og telefon henven-delse til alle skolene som ikke svarte i første omgang. Dette tyder på at skolene ikke ønsket å svare oss på henvendelsen. De fleste skolene som svarte sier de deltar på gudstjenester én eller flere ganger i året. Alle skolene som deltar på gudstjeneste(r) hevdet at de hadde alternativ til elever som hadde fritak fra å delta. Kvaliteten på alternativet ser ut til å variere sterkt. Det er store variasjoner på hvor lang tid i forveien fore-satte får informasjon om gudstjeneste og fritaksrett, hva alternativet er og hvordan informasjonen er pre-sentert for de foresatte. Alle skolene som deltar på gudstjeneste hevder de gir informasjon om fritaksretten. Vi merker oss at en del av skolene feilaktig anser undervisning i RLE-faget for å være et likeverdig alterna-tivt tilbud til skolegudstjenester.

Det kan se ut til at de fleste skoler har oppdaterte lærebøker, men her er det også variasjoner. Det er også eksempler hvor elever, foreldre og vikarer har meldt inn at KRL-bøker er i bruk selv om skolen hevder at de har byttet ut alle bøkene sine.

Skolene sier de samarbeider med tros- og livssynsorganisasjoner som regel med Den norske kirke. Det blir brukt undervisningsopplegg/-materiale fra aktører (f.eks. Bibelselskapet) som har et uttalt forkynnende formål, men omfanget er uklart. Det er få skoler som har valgt å svare på dette spørsmålet slik at dette kan være mer utbredt enn våre tall tilsier. Det ser også ut til å være problematisk for enkelte skoler å se hva som kan kalles samarbeid eller kontakt med tros- og livssyns-organisasjoner. Som illustrasjon kan vi hente dette sitatet fra Holen skoles besvarelse:”Vi har ikke hatt besøk fra representanter fra religioner/livssyn de siste årene, men barnetrinnet har sa-marbeid med Den norske kirke på 6. trinn.”

Garnes skole i Bergen er omtalt i et eget avsnitt. Skolen fikk 21.3.2013 en klage fra foresatte til ett av bar-na. Foresatte hadde fått informasjon om at barnet neste dag skulle delta på forberedelser til påskegudst-jeneste. Etter behandling på skolen, i Bergen kommune og hos Fylkesmannen i Hordaland fikk foresatte medhold. Fylkesmannen (2013) konkluderte bl.a.: «En konsekvens av at Fylkesmannen gir medhold i kla-gens punkt 1, er at skolen generelt må endre praksis for å sikre at forutsetningene for gjennomføring av skolegudstjenester er ivaretatt». Til tross for dette pålegget fra tilsynsmyndighetene, har praksis ved skolen ikke blitt endret.

Det er lite trolig at Garnes-saken er enestående ettersom det nevnes i flere av foreldrehenvendelsene at adekvat informasjon om skolegudstjenester mangler fra deres skole. Ettersom det også rapporteres om at man blir sett på som vanskelig, at man er alene om det, at søkertallene til alternative opplegg oppgis for lavt og så videre så kan dette sammen tyde på store mørketall.

Vi merker oss at mange av de skolene vi har fått tilbakemeldinger på fra foresatte, har valgt å ikke svare på vår henvendelse. I noen av de tilfellene der vi både har fått svar fra skolen og fått foreldrehenvendelse ser vi at det er et misforhold mellom hva skolene svarer og foresattes henvendelser.Representanter fra Human-Etisk Forbund Hordaland har gjennomført møte med fagavdelingen i Bergen kommune, der skolenes deltagelse og informasjon i forkant av gudstjenester i skoletiden ble problemati-sert. Det kom her frem at fagavdelingen og Human-Etisk Forbund Hordaland er uenige om hvordan retning-slinjene skal følges, særlig i forhold til å gi likeverdig og god informasjon om alternativet til gudstjenesten. Dette kommer vi tilbake til. Vi ser også at noen skoler ikke har en klar forståelse av hva forkynning er.

“Vi merker oss at en del av skolene feilaktig anser undervisning i RLE-faget for å være et likeverdig alternativt tilbud til skolegudstjenester”

6 7

Dette kan eksemplifiseres med Nordnes skole sitt svar på om de hadde skolegudstjeneste:“Vi har skolegudstjenste en gang i året før jul. Vi ser på dette som kulturell deltagelse, og legger til rette for at det ikke skal være forkynning i samarbeid med presten”.

Skolegudstjenester er per definisjon forkynnende. Forkynning er ”[…] en normativ, lovprisende monologisk framstilling av religion. I forkynnelse ligger forståelse av sannhet, og det åpnes ikke for andre forståel-ser” (Andreassen, 2012) og at ”[e]nhver sannhetsformidling med henblikk på å overbevise og som ikke kan legitimeres vitenskapelig eller som allmenn hverdagskunnskap kan, i en utvidet bruk av ordet, kalles forkynnelse”(Schanke & Kvalvaag, 2014, s. 2). Den norske kirke (2014) beskriver selv sine gudstjenester som ”[…] stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse. Den er et sted der mennesker møter hverandre, og sammen trer frem for Gud”. Det at skolen selv ikke oppfatter dette kan tyde på at Utdanningsdirektoratet må bli enda tydeligere i sitt regelverk (2009) når flere skoler avslører gjennom sine svar at de ikke kjenner til gjeldende retningslinjer. I rapporten er det også tatt med synspunkter Human-Etisk Forbund har, blant annet høringssvar til den loven som nå gjelder for faget religion, livssyn og etikk.

Human-Etisk Forbund Hordaland konkluderer denne rapporten med at det er uryddighet i skolene i Bergen, - når det gjelder undervisning om religion og religionsutøvelse i skolen. Vi oppfatter heller ikke at det er et ønske fra skoleledelsen å rydde i problematikken. Foreldrehenvendelsene viser at dette ikke er et isolert problem i Bergen, men at det omfavner større områder i Hordaland. Pålegg fra Fylkesmannen til Garnes skole og vage svar fra skoleadministrasjonen i Bergen kommune understreker dette.

Juridisk bakgrunn

Det er flere kilder til reglene som gjelder for forkynning, religionsutøvelse, og reguleringen av religionsfa-get i den norske skolen. I hovedsak så går dette på menneskerettighetene som har forrang for norsk lov, norsk lovverk, rundskriv fra departementet, og tolkninger gitt av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av de tidligere nevnte kildene.

Opplæringsloven (1998) legger grunnlaget for dette gjennom §1.1, §2.3a og §2.4 som omhandler henholds-vis den generelle undervisningen og skolens religionsfag (RLE) spesielt.

Opplæringsloven §1.1Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidar-itet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medans-var og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utford-ringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Opplæringsloven §2.3a”Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring.Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen.Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak og om innhaldet i opplæringa. Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i første ledd.”Opplæringsloven §2.4Religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdsreligion-ar og livssyn, kjennskap til kva kristendommen har å seie som kulturarv og til etiske og filosofiske emne.Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal bidra til forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal presentere ulike verdsreligionar og livssyn på ein ob-jektiv, kritisk og pluralistisk måte. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for under-visninga i dei ulike emna.

8 9

Det er også utarbeidet retningslinjer for spesielle områder i skolehverdagen som det har vært mye diskusjon rundt, for eksempel når det gjelder skolegudstjenestene som mange skoler legger til rette for. Det er satt opp en del forutsetninger for at skolene skal få lov til å gjennomføre skolegudstjenester i lys av at det skal gjennomføres på en så god som mulig måte og for at Norge ikke igjen skal bli dømt i den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen. Forutsetningene for at skolene skal kunne legge til rette for skolegudstjenester er gitt av Utdanningsdirektoratet (2009) og sier blant annet:

• Skolegudstjenesten skal ikke skje som en del av RLE-faget• Skal være en del av skolens generelle kultur- og tradisjons-formidling• at det skjer i samarbeid og forståelse med hjemmene• at det er enkelt for hjemmene å forstå hva de eventuelt skal be seg fritatt for• at det er gitt informasjon i så god tid at hjemmene som ønsker det, med rimelig frist kan melde om fritak• at skolen har sørget for ikke-diskriminerende fritaksordninger eller alternativer som er gode for dem som melder fritak• at hjemmet ikke må gi ut informasjon om egen tro• At det ikke gis preg av semesteravslutning

Metode og kilder

Denne rapporten bygger på følgende kilder og innsamlingsmetoder:

1. Epost til alle medlemmer i Human-Etisk Forbund i Hordaland som har epost (se neste avsnitt).2. Epost til alle skoler i Bergen kommune (se neste avsnitt).3. Korrespondanse med Bergen kommune.4. Telefonhenvendelser til en del av Den norske kirkes menigheter.

Denne rapporten er dog noe mangelfull på grunnlag av en veldig begrenset svarrate fra skolene, som vi kommer tilbake med dokumentasjon på senere i rapporten. For å sikre en bedre gjennomgang av tema-tikken hadde det nok vært på sin plass, også ut i fra egeninteresse, for Bergen kommune å pålegge sine skoler å svare på denne undersøkelsen, men det var øyensynlig ikke mulig.

Våre henvendelser

Epost til medlemmeneDenne eposten har gått ut til alle medlemmer i Human-Etisk Forbund, Hordaland fylkeslag:Årlig får Hordaland fylkeslag en rekke henvendelser fra medlemmer i hele fylket, angående religionsutøv-ing i skolen. Det er flere som opplever at skolene bryter retningslinjene som er gitt av utdannings-direktoratet.

Eksempel på henvendelser:

• Gudstjenester i skoletiden. For eksempel er det mange skoler som legger julegudstjenesten på siste skoledag før jul, og det kommer ikke ut informasjon om alternativet til julegudstjenesten.• Bordbønn i timen.• Lærere som bruker undervisningen til å forkynne. • Undervisningsmateriell som ikke er tilpasset det nye RLE-faget. • Skoler som bruker undervisningstid på å øve på sanger/skuespill med mer som klassen skal opptre med under gudstjenesten. • Veldig mange foreldre føler de fra skolens side blir sett på som ”vanskelige” når de kontakter skolen i forhold til temaet, og de blir ofte møtt på en lite profesjonell måte.• Vi har kontakt med lærere som ikke blir tatt hensyn til. De blir pålagt å delta på gudstjenester sammen med elevene, selv om dette bryter med deres tro/livssyn. Flere av våre lokallag har kontaktet skolene i sine kommuner for å høre hvordan de praktiserer i forhold til julegudstjenester, uten at skolene har svart på dette. For eksempel var det ingen av de kommunale skolene som svarte Bergen lokallag på denne henvendelsen i fjor: http://www.human.no/Fylkes-og-lokallag/Hordaland/Lokallag/Bergen-lokallag/Brev-til-Bergenssko lene-ang-Julegudstjeneste/

10 11

Epost til skolene

Denne eposten gikk ut til alle skoler i Bergen.

Til rektor ved ………….skole

Denne går til alle skolene i Bergen.

Human-Etisk Forbund har satt ned en gruppe som skal kartlegge Hordalandskolene sin religionsutøvelse i skoletid-en. Vi vet at det er mange skoler som er flinke på området og som følger retnings-linjene fra Utdanningsdirektoratet (se vedlegg). Men vi får dessverre også tilbakemeldinger fra foresatte om det mot-satte.

Vi sendte også ut en forespørsel til alle Bergensskolene rundt jul i fjor, - uten at vi fikk noen svar på denne. Vikarierende skolebyråd Ragnhild Stolt-Nielsen har uttalt at vår tidligere henvendelse til dere var for utydelig og at det er derfor vi ikke har fått svar. Vi har derfor satt opp konkrete spørsmål slik at det blir lett å gi tilbakemelding.

Vi ber om tilbakemelding innen 6.mai 2013. På forhånd takk for hjelpen!

Med vennlig hilsenHuman-Etisk Forbund – Hordaland Fylkeslag

Svar fra skolene

SkoleaksjonenResultatene av de svar som kom inn er lagt inn i matrise og analysert. Fordi det var mange åpne spørsmål er hvert av dem analysert og kommentert. Det gjelder også de spørsmål som har svaralternativer fordi mange av dem ble besvart med kommentarer..

23 av 85 ordinære barne- og ungdomsskoler i Bergen kommune har svart. Dette gir en svarprosent på 27 %. Alle har blitt purret på én gang på epost og én gang på telefon. Med svarrate fra skolene så lav som 27% så kan det tyde på at flere av skolene ikke ser på elevenes livssynsrettigheter som så viktige og at dette ikke er noe som prioriteres. Når man ser på dette i sammenheng med flere av de svarene som er gitt så kan dette gi et relativt nedslående bilde av religiøse minoritetenes rettigheter i praksis i Bergensskolene. Liste over hvem som har svart følger etter kommentarene.

Spørsmålene som ble stilt:

1. Blir det avholdt gudstjeneste?

2. Hvis ja, når?

3. Er det et alternativ til gudstjenesten?

4. Hva går alternativet ut på?

5. Blir det informert om fritaksrett?

6. Hvor lang tid på forhånd blir det gitt ut informasjon om gudstjeneste og alternativ?

7. Er det diskutert i Foreldreutvalget?

8. Hvor stor deltagelse har dere på alternativet?

9. Vi ber om at dere legger ved informasjonsskriv som har blitt sendt ut vedrørende Gudstjenester og alternativene det siste året.

10. Når er bøkene i RLE faget fra?

11. Er det fortsatt bøker fra KRL (gamle kristendomsfaget) i bruk?

12. Brukes religiøse tekster i undervisningen?

13. Hvis ja hvilke ?

14. Og på hvilken måte?

15. Brukes det undervisningsopplegg/materialet som er utarbeidet av private aktører? Som for eksempel “Vandring gjennom bibelen “, som er laget av Bibelselskapet ?

16. Har skolen hatt besøk av representanter fra en religion/livssyn siste to årene?

17. Hvis ja, hvilke?

18. Er dette et fast samarbeid?

19. Er det lærer eller skolens ledelse som inngår samarbeid?

Da matrisen ble satt opp ble det er også tilføyd et felt for merknader.

12 13

Svar på spørsmålene

1. Blir det avholdt gudstjeneste? Seksten skoler svarte JA, to NEI, i alt atten svar.

2. Hvis ja, når? Femten besvarte spørsmålet. 12 hadde gudstjeneste før jul, 2 hadde gudstjeneste før jul og før påske, 1 skole hadde gudstjeneste til jul, og varierte mellom påske og pinse og den siste skolen varierte mellom jul og påske.

3. Er det et alternativ til gudstjenesten? Alle som hadde gudstjeneste svarte at de hadde et alternativ for dem som ønsket fritak. Seljedalen skole har lagt opp skolegudstjenesten som alternativ til undervisning og stiller derfor i en sær- klasse. 4. Hva går alternativet ut på? Femten skoler oppgir å ha undervisning. En av disse skolene har i følge foreldrehenvendelse data spill som alternativ. Den siste skolen har et godt alternativt tilbud innenfor en kulturell og sosial ramme.

5. Blir det informert om fritaksrett? Alle skoler som deltar på gudstjenester sier de informerer om fritaksretten. De fleste gjør det med skriftlig informasjon. Noen informerer bare på skolens hjemmeside eller i uke-/halvårsplan. Én skole gir informasjon på skolens hjemmeside og muntlig til elevene.

6. Hvor lang tid på forhånd blir det gitt ut informasjon om gudstjeneste og alternativ? De fleste gir informasjon 1-2 uker i forveien, men en god del gir informasjon tidligere. Foreldrehenvendelsene tilsier at flertallet skoler ikke opplyser hva alternativet er, før foreldrene har meldt barna av gudstjenesten. Dette bestrides ikke av kommunen i de klagesakene som omtales i denne rapporten eller i møtet som ble holdt mellom Human-Etisk Forbund Hordaland og kommunen.

7. Er det diskutert i Foreldreutvalget? Tretten skoler har svart JA, fire NEI. Det bør her minnes om at det er en forutsetning for gjennom føring av skolens deltagelse på skolegudstjenester at dette har vært drøftet med foreldrene (Utdanningsdirektoratet, 2009). Ren informering av foreldrene kvalifiserer ikke.

8. Hvor stor deltagelse har dere på alternativet? Tendensen ser ut til å være at det er få som deltar på alternativet til skolegudstjeneste. Det kan se ut til at deltakelsen på alternativet til skolegudstjeneste er høyere på ungdomsskolen enn på barnetrinnet.

9. Vi ber om at dere legger ved informasjonsskriv som har blitt sendt ut vedrørende gudstjenester og alternativene det siste året. Fire har lagt ved et skriv, Tre skoler gjorde ikke dette.

10. Når er bøkene i RLE faget fra? Her er det stor variasjon i svarene. De fleste som har svart har nyere eller helt oppdaterte bøker. På én skole er alderen på bøkene «veldig varierende». En annen svarer at de ikke har fulle klassesett. 11. Er det fortsatt bøker fra KRL (gamle kristendomsfaget) i bruk? To skoler bekrefter at KRL-bøker er i bruk.. Elleve skoler svarer det motsatte.

12. Brukes religiøse tekster i undervisningen? Fem skoler svarer JA på spørsmålet, én svarer NEI. Syv svarer at JA, i henhold til læreplanen.

13. Hvis ja hvilke? De som svarer (7) nevner forskjellige, f.eks. Koranen, Bibelen og Toraen.

14. …og på hvilken måte? Her er det seks vage svar. Det svares: «Kultur og tradisjon», «pedagogisk», «i opplæringsøyemed», «ulike aktiviteter», «for eksempel ‘Vandring gjennom bibelen’ fra Bibelselskapet», «veldig varierende» og «til oppslag».

15. Brukes det undervisningsopplegg/materialet som er utarbeidet av private aktører? Som for eksem- pel Vandring gjennom bibelen som er laget av Bibelselskapet? To skoler oppgir at de bruker vandring gjennom bibelen.

16. Har skolen hatt besøk av representanter fra en religion/livssyn siste to årene? Åtte svarer JA, ni svarer NEI.

17. Hvis ja ? Hvilke? Seks svarer at de samarbeider med prest fra Den norske kirke. Én svarer: ulike trossamfunn.

18. Er dette et fast samarbeid? Tre svarer JA, tre svarer NEI.

19. Er det lærer eller skolens ledelse som inngår samarbeid? Seks skoler svarer at lærer står for samarbeidet, mens én skole svarer at det er rektor.

Kommentarer fra skolene

Rektor ved XX skole ønsker ikke svare på undersøkelsen, men sier følgende:

”Så langt jeg er kjent med foreligger det ingen klager fra foresatte på XX skole ang vår praktisering av religionsutøvelse på vår skole. Skulle det foreligge tar jeg gjerne opp den saken. Ei heller har jeg mottatt liknende henvendelser ang praktisering av religionsutøvelse hverken fra det muslimske trossamfunn, ei heller Den norske kirke. Jeg velger derfor å besvare henvendelsen på denne måten. Når det er sagt til-hører jeg tilhengere av det rle faget, ikke spesielt opptatt av kristendommen, ofte imponert av Human-Etisk Forbund sin innsats, men svært svært skeptisk til forbundets feilaktige fokus på overtramp i skolene. Dette minner om liten respekt for den kulturhidtoriske rolle kirken har hatt og har i norge. I et samfunnsbyggende perspektiv er det ikke problematisk om elever får kjennskap til dette.”

Rektor ved XX skole ønsker heller ikke å svare på undersøkelsen og sier følgende:”Vi har mottatt henvendelse angående skolens praksis i forhold til blant annet skolegudstjeneste og RLE faget. Skolen mottar svært mange spørreundersøkelser/ henvendelse fra ulike instanser på ulike tema, og utfordringene rundt dette er økende. Vi har ikke kapasitet til å delta i undersøkelser i særlig grad. Deres henvendelse skiller seg fra mange av de andre henvendelsene vi får i at den ikke er anonym og det ikke er et elektronisk skjema som er enkelt å fylle ut. Det går heller ikke klart fram hva svarene skal brukes til.” Fra rektor ved X skole:“X skole følger Utdanningsdirektoratets retningslinjer for religionsutøvelse i skolen.”

Rektor ved X skole avslutter med følgende kommentar:“Gudstjenestene som skolen har, legges opp slik at det er elevene som har hoved innslagene. Kulturtradis-jonen må vi videreformidle. Vi har barn som tilhører andre trossamfunn som deltar i gudstjenestene. […]. Er av den oppfatningen at vi skal ivareta « litt tradisjon», og stiller meg undrende til denne enorme redselen for at et barn skal delta på en gudstjeneste. Går ikke vi i en moske når vi reiser? Et hindu tempel? Må man føle seg krenket fordi en hører en religiøs tekst og mulig litt forkynnelse? Er ikke tro en personlig sak? Jeg savner mer toleranse hos mange humanetikere. Det er ikke foresatte som tilhører andre religioner som er «utfordringen», det er humanetikerne.”

Rektor ved XX kommenterer følgende:“Vi følger Udir sine retningslinjer. Jeg har dessverre ikke tid til å svare utfyllende på spørsmålene. Anbefaler dere å benytte undersøkelse med avkrysningsskjema. Her blir det for mye å skrive i en travel hverdag…”

14 15

Svart på undersøkelsen (X)

Skoler

Skoler i Bergen kommune 1) Alvøen skole barneskole 2) Apeltun skole barneskole 3) Aurdalslia skole barneskole 4) Bergen Kompetansesenter for Læringsmiljø annet 5) Bergen Voksenopplæring annet 6) Bjørndalsskogen skole barneskole 7) Blokkhaugen skole ungdomsskole 8) Breimyra skole ungdomsskole 9) Bønes skole barneskole X10) Christi Krybbe skoler barneskole 11) Damsgård skole barneskole 12) Eidsvåg skole barne- og ungdomsskole X13) Fjellsdalen skole barneskole 14) Flaktveit skole barneskole 15) Fridalen skole barneskole 16) Garnes skule barneskole X17) Garnes ungdomsskole ungdomsskole X18) Gimle oppveksttun skole ungdomsskole 19) Haugland skole barneskole 20) Haukedalen skole barneskole 21) Haukeland skole barneskole 22) Haukås skole barneskole X23) Hellen skole barneskole 24) Hjellestad skole barneskole 25) Holen skole barne- og ungdomsskole X26) Hop oppveksttun skole ungdomsskole 27) Hordvik skole barneskole 28) Hålandsdalen leirskole 29) Kaland skole barneskole 30) Kalvatræet skole barneskole X31) Kirkevoll skole barne- og ungdomsskole 32) Kjøkkelvik skole barne- og ungdomsskole 33) Kringlebotn skole barneskole 34) Krohnengen skole barneskole X35) Krokeide skole barneskole 36) Kronstad skole barneskole 37) Kyrkjekrinsen skole barne- og ungdomsskole 38) Landås skole barneskole X39) Li skole barneskole 40) Liland skole barneskole 41) Loddefjord skole barneskole 42) Lone skole barneskole 43) Lynghaug skole ungdomsskole X44) Lyshovden oppveksttun skole barneskole 45) Løvås oppveksttun skole barneskole X46) Mathopen skole barneskole 47) Midtun skole barneskole X48) Minde skole barneskole X49) Mjølkeråen skole barne- og ungdomsskole 50) Møhlenpris skole barneskole

51) Nattland skole barne- og ungdomsskole 52) Nordnes skole barneskole X53) Nordvik skole barneskole 54) Ny-Krohnborg avdeling skole barne- og ungdomsskole 55) Nygård skole 56) Nygårdslien skole barneskole 57) Olsvik skole barne- og ungdomsskole 58) Ortun skole ungdomsskole 59) Paradis skole barneskole 60) Riple skole barneskole 61) Rolland skole barneskole X62) Rothaugen skole ungdomsskole X63) Rå skole ungdomsskole 64) Rådalslien skole ungdomsskole X65) Salhus skole barneskole 66) Sandgotna skole ungdomsskole 67) Seljedalen skole barneskole X68) Skeie skole barneskole 69) Skjold skole barneskole 70) Skranevatnet skole barne- og ungdomsskole 71) Slettebakken skole barneskole 72) Slåtthaug skole ungdomsskole 73) Smørås skole barneskole 74) Storetveit skole ungdomsskole 75) Sædalen skole barneskole 76) Sælen oppveksttun skole barneskole 77) Søreide skole barneskole 78) Søråshøgda skole barneskole 79) Tertnes skole barneskole 80) Trengereid oppveksttun skole barneskole 81) Tveiterås skole 82) Ulsetskogen skole barneskole X83) Ulsmåg skole barneskole 84) Vadmyra skole barneskole 85) Varden skole barneskole 86) Ytre Arna barne og ungdomskole X87) Ytrebygda skole ungdomsskole 88) Ådnamarka skole barneskole X89) Åstveit skole ungdomsskole X

B= 58B/U= 11U= 15SUM= 84

A= 5 (ANNET)

16 17

Svar fra foresatte/andre

Det kom inn henvendelser fra foreldre i Bergen, Askøy, Fedje, Fjell, Fusa, Voss, Os, Kvinnherad, Lindås og Øygarden. Det er stort sett kommet inn henvendelser barne- og/eller ungdoms-skoler, men det er noen unntak. Det fremgår stort sett av innholdet i henvendelsene. Av hensyn til elevene, de foresatte og skolene så har vi anonymisert både elever, foresatte og skolenes navn.

Ut i fra alle disse henvendelsene så er sakene vedrørende skolegudstjenester, som er en del av skolens formidling av kultur og tradisjon, kommet opp i totalt 18 tilbakemeldinger.

Hovedtrekk er:E

- Ikke likeverdig alternativt tilbud- Dårlig alternativt tilbud, inkludert fagopplæring som alternativt opplegg- Ikke informasjon om alternativt tilbud- Øving/forberedelser til skolegudstjeneste i ordinær skoletid- Øving/forberedelser informeres ikke om- Skolegudstjeneste er eller bærer preg av å være skolens semester avslutning. Vedrørende RLE- faget og skolens ordinære undervisningstid har vi fått 13 tilbakemeldinger. Hovedtrekk er;

- Undervisning med en forkynnende hensikt- Undervisning av tredjepart som har forkynnende hensikt- Lærer som oppleves å drive forkynning- Undervisning om kristendom vektlegges mer en intensjonen med RLE- faget- Bordbønn

Eksemplene vi har gjengitt er utdrag fra eposter fra foresatte, lærere og elever.Vedr. skolegudstjeneste/ tradisjon og kulturformidling;Mottatt 02.desember 2013: I morgen blir det gjennomført skolegudstjeneste og vi har etterspurt alternativet på skolen. Skolen sier alternativet blir undervisning i RLE. Foresatte henvendte seg til HEF og HEF kontaktet skolen.

Mottatt 17.desember 2013: Ikke noe eget opplegg for de elevene som ikke vil gå i kirken. De som ikke går på skolegudstjenesten må sitte igjen på skolen med skolearbeid, er den tilbakemeldingen vi har fått fra vår sønn. Vi har ikke mottatt noe informasjon fra skolen om hva som er alternativet.

Mottatt 17.desember 2013: Ingen alternativ aktivitet for barn som ikke skal i kirken. Ingen initiativ fra skolens side angående påmelding om hvem som skal gå i kirken eller ikke. Foreldre må selv ta kontakt og gi melding til skolen. Barn som ikke går i kirken kan bli satt til å rydde eller gjøre skolearbeid i det tidsrommet skolegudstjenesten er. Vi har også blitt fortalt at læreren synger for maten og at dette ikke blir gjort før alle elevene sitter med foldede hender.

Mottatt desember 2013: Min sønn fikk valget mellom å ha mattetime eller gå i kirken

Mottatt 20.mars 2013: Vi har to barn på xx skole på xx, 1. og 2.klasse.Nå på torsdag skal begge i kirken på påskegudstjeneste, 2.klassen har ansvar under deler av gudstjenesten, så gutten vår skal delta på dette. Har ikke fått info fra skolen om at det er frivillig og delta, og de øver på dette i skoletiden. Vi har ellers holdt han tilbake på tidligere julegudstjenester, de fikk de et “alternativt opplegg” som var tegning... (ergo ingenting!!). Jenta vår i 1.klasse skal også på gudstjenesten torsdag, de har øvd masse på påskesanger vi stiller oss litt åpen til at hun skal delta pga at det eksluderer henne å holde henne utenfor. Vi fikk kort info om at vi kan gi beskjed om vi ikke ønsker barna skal delta, men ikke om hva opplegget er. Begge barna bekrefter at de synger “O du som metter liten fulg” før maten noen dager, evt hver dag, men også andre ikke religiøse sanger. Vi ønsker ikke at våre barn skal delta på gudstjenester i skoletiden, men ønsker heller ikke at de skal holdes utenfor når det helt klart er et opplegg som hele klassen øver på og skal framføre. De skal selv få velge om de vil delta framover, men vi skulle ønske at det var et sterkere og bedre alternativ for oss som ikke går i kirken.

Mottatt 22.mars 2013: Min erfaring med skolegudstjeneste og skolens håndtering av dette har vært veldig negativ. Sønnen min som nå går i 4.klasse, fikk ikke før i julen 2011(da han gikk i 3. klasse) en skriftlig tilbakemelding på alterna-tiv til gudstjenesten. Hvert år etter at han begynte på skolen har jeg tidlig forklart kontaktlærerne om mitt syn i saken, og meldt av min sønn fra deltagelse i kirken. Noe felles skriv har ikke blitt sendt ut. Klassen øvde også inn sanger i undervisningstiden som de fremførte i kirken. Min sønn fikk ikke delta på den frem-føringen, da han ikke var med i kirken. XX skule har etter mitt syn fremstått veldig arrogant i denne saken. Det overrasker meg at en person i en så viktig posisjon som rektorstillingen er, ikke tar foreldrenes ønsker/rettigheter på alvor. Videre forteller faren at sønnen ble satt til å spille Josef i julespillet under hele øvingen, der han selv ikke skulle være med i kirken og fremføre.

Mottatt mars 2013: Det var Gudstjeneste siste skoledag før juleferien. Da vi kontaktet skolen og sa at dette strider mot retning-slinjene ble vi møtt med «åh e det også nokke no då». Vi prøvde å høre om det var et alternativ til de som ikke skulle i kirken - men det hadde de ikke tenkt på. Det var ikke vanlig ikke å gå i kirken der. Det endte med at vi måtte ringe kontaktlæreren om kvelden dagen før for å høre hvor vår sønn skulle møte dagen etter og hva han skulle få gjøre på. Dette var et utrolig lite hyggelig møte med skolen.

Mottatt mars 2013:Først da vårt barn begynte i tredje klasse informerte skolen om at det var krav på alternativ. De sier fortsatt ikke hva alternativet er, men de informerer om at det er en mulighet.

Mottatt 11. Mars 2013: Vi mottok telefonsamtale fra forelder som opplyser om bruken av musikkspillet ”Har du hørt det?” i en ber-gensskole. Se egen sak i slutten av rapporten for mer informasjon.

18 19

Mottatt julen 2013: Gudstjenesten fremstår som skoleavslutning. Elevene bruker mye tid på å øve på sanger med mer som skal fremføres i kirken. Det står også at foreldre er velkommen til å se sine barn opptre, og det er nest siste skoledag. Hva alternativet er blir ikke opplyst om. Det er heller ikke lagt opp til felles avslutning utenom kirken.

Mottatt 21.03 2013: Hovedinntrykket mitt er at dette er eit ikkje-tema i oppvekstsektoren i xx kommune, og lærarar og rektorar gøymer seg bak at det er så få som har innvendingar mot tradisjonelle måtar å lære barna om livssyn og etikk at det ikkje skal vektleggjast. Me har kvart einaste år i skulen måtte gje melding om fritak frå skulegudstenesta som alltid er siste dagen før jul. Og det har aldri blitt gitt eit likeverdig tilbud. Dei siste åra har me fått tilbakemelding om at barnet ikkje vil få registrert fråvær om me velgjer å halde han heime. Det tolkar me som om skulen er glad til for å sleppe å binde opp ein lærar til skulen for å ha tilsyn/opplegg med han, og at det ikkje finst noko alternativt opplegg. Opplevelsen av å vera til bry og vera vanskelege når me tek dette opp er svært sterk, og det gjer at ein kvir seg litt for å ta opp temaet. Det har også vore ut-talt at “nokre gudsord har aldri skada nokon”. Sjølve undervisninga i RLE har eg ikkje noko å utsetja på, og har ikkje noko grunnlag for å meine noko om balansen i forhold til kristendom og andre livssyn. Eg opplev-er ikkje at faget er prega av nokon form for forkynning. Det har heller ikkje vore “kasta” vekk tid på å øve på framsyningar i forbinelse med avslutningar som har hatt religiøst innhald i forbindelse med høgtider.

Mottatt 20.mars 2013: Gudstjenester arrangeres til jul og sommer, i skoletiden. Våre barn har ikke fått informasjon om alternativ til gudstjeneste. Klassene som har ansvaret for deler av innholdet i gudstjenesten bruker skoletiden til å forberede dette. Min datter har spurt om man må gå på gudstjeneste. Svaret tilbake har vært av typen ’der-som du absolutt ikke kan tolerere å gå i kirken, kan du slippe*. Min sønn har fått beskjed om at man slipper ikke gudstjenste.

Mottatt 14.juni 2013: Skolen ga høsten 2012 ingen informasjon til oss om verken skolegudstjeneste eller fritaksordning. Det var ingen informasjon om at de hadde et alternativt tilbud. I tillegg var skolegudstjenesten en juleavslutning siste skoledag før ferien.

Mottatt 14.juni 2013: Skolegudstjeneste julen 2012: Det ble ikke gitt informasjon om innholdet i det alternative tilbudet til skolen. Selv når vi kontaktet rektor for å høre, var det vanskelig å få denne informasjonen. Det er ingen lett avg-jørelse å si at barnet vårt ikke skulle være med de andre i klassen på gudstjeneste. Vi syntes særlig det var vanskelig å ta dette valget når vi ikke visste hva alternativet var. Skolen ga ikke informasjon om opplegget før etter de visste hvor mange som benyttet seg av fritaksretten.

Mottatt 20.mars 2013: Det gis ingen alternativ til gudstjeneste og de har julespill om Jesus hver jul, tradisjonen tro. Barnet vårt er veldig bestemt på at hun tror på Jesus og Gud, noe jeg synes er veldig rart når hun er 6år gammel og dette kommer ikke fra oss. Vi er opptatt av å gi informasjon å lærdom av alle religioner for å gi henne grunnlag for å bestemme selv hva hun vil tro på når den tid kommer. Noen har veldig tydelig kommet oss i forkjøpet.

Mottatt 25.mars 2013: Jeg har hatt barn i tre ulike skoler i Bergen. Felles for alle er at de praktiserer gudstjenester i undervisnings-tiden, både til jul og påske, og gudstjenesten er det “normale” mens alternativsamlingen er for de få “an-dre”. Når mine døtre var små pleide vi, i den grad det var mulig, å ta en fridag fra jobb og skole, og bruke dagen til noe kjekt. Det var ubehagelig for dem å være med i alternativsamlingen, de fikk ubehagelige kommentarer av barn med annen religion, og følte at de måtte forsvare foreldres gudsløshet. Alterna-tivsamlingen ble ofte til et “sært miljø” for “de sære”.Når vi ikke kunne ta fri, valgte begge to (og det er 6 års forskjell mellom dem) heller å bli med på gudstje-nesten enn å være igjen på skolens alternative arrangement. I tillegg til selve gudstjenesten opplevde vi at det ble laget teaterstykker på skolen som elevene måtte fremføre under gudstjenesten. Flere musikk- og norsktimer kunne gå på dette. Å velge bort gudstjenesten betød da å velge bort flere undervisningstimer, uten alternativ. Fortellingen xx skisserer angående kirken er jeg ikke sikker på hva hun tenker på. Det har ikke vært tema der hun var. Det har heller ikke vært noe spising av noe slag hverken i kirken eller hos de som ikke var i kirken.

Vedrørende RLE/ordinær undervisningstid

Mottatt 19.juni 2013: Vi har fått to foresatte som har reagert på opplegget «Vandring gjennom bibelen» i regi av bibelselskapet og som har diskutert dette med sine skoler uten å få tilfredsstillende svar.

Mottatt 20. mai 2013: Har vært vikar på xxx skole i dag. Skulle bare melde fra at i 3 klasse så har de ingen oppdaterte skolebøker, bare KRL bøker.

Mottatt 24.mars 2013: Ellers har jeg inntrykk av at det mest er feilskjær, f.eks. lot de presten komme i en skoletime og snakke om “Tårnagentene”, men skolen la seg flat og beklaget etterpå. Før kom det alskens misjonsgrupper og hadde skuespill på skolen osv, men det sier de helt nei takk til nå

Mottatt juni 2013: I første klasse: Presten kom på besøk til alle førsteklassene i løpet av første uken for å vise hvem han var og se hvilke barn som var i klassen. Dette var fast tradisjon frem til han sluttet i fjor. Tidlig i desember kom presten for å ha adventsstund med barna. De skulle få tenne lys og høre presten fortelle «historien om Jesus». Da vi kontak-tet skolen om dette og spurte om det var forkynning sa de at nei dette var et helt nøytralt arrangement. Når HEF ringte presten og spurte sa han « ja selvfølgelig er dette forkynning». Da vi ringte tilbake til skolen og fortalte det ble de mindre glad for det, og sa at vår sønn kunne nå sitte i ett annet rom hvis det var så om å gjøre. Selvfølgelig kunne vi ikke gjøre det mot han.

Mottatt juni 2013: I andreklasse hadde de en klassekontakt som var svært religiøs noe som medførte mange episoder med flere av barna. Barna kom hjem og fortalte om mange historier som viste at læreren brukte klasserommet til forkynning. Noen av barna satt og leste bibelen som stille bok i klassen, uten at innholdet ble diskutert med barna. Dette ble tatt opp med lærer uten at det ble tatt til etterretning

Mottatt 20.mars 2013: Læremateriell er ikke i henhold til det nye RLE faget. Skolen informerte om dette langt ut i skoleåret.

Mottatt 20.mars 2013: Lærer i samfunnsfag drev utvidet forkynning i barneskolen.

Mottatt 20.mars 2013: Sang i de tre første årstrinn: Å du som metter liten fugl.

Mottatt 20.mars 2013: Vi opplevde mange ting allerede i barnehagen, men jammen fortsetter det på skolen også. Barna må synge blandt annet “Å du som metter liten fugl, velsign vår mat o Gud, Amen” før vært måltid. Jeg mener det finnes andre alternative sanger de kan synge istedenfor.

Mottatt 17.juni 2013: Jeg synes at kristendommen er veldig utbredt i skolen. I RLE bøkene våre, er det et stort kapittel om bare kristendommen, og at det er veldig lite om andre religioner og humanismen. De har veldig stort fokus på Gud og Jesus, og nesten halve boken omhandler kristendommen. Vi begynte boken med kristendommen, og så hadde vi litt om islam, jødedommen, buddhismen og hinduismen, så litt om etikk og noen sider om Humanismen. Så var resten av boken om kristendommen. Dette plager ikke meg så masse, men jeg synes det er litt tåpelig at det er såpass lite om ganske viktige ting å vite om. Rundt juletider er det alltid masse sanger om Jesus, og vi går alltid i kirken- vi har aldri fått tilbud om noe annet.

Mottatt 03.oktober 2013: Norsk Gideon får dele ut det nye testamentet i skoletida. Rektor uttaler at det ikke blir gjort forkynning når de deler ut. I den grad “forkynning” er definert, mener jeg Gideon per definisjon forkynner i praksis, om ikke i ord. Formålet med utdelinga er tydelig: “Det å ha tilgang til Guds ord kan lede mennesker til tro på Kristus og disse nye troende vokser i sin tro ved å studere Bibelen. Av den grunn deler vi ut bibler eller nytesta-menter.”(www.gideons.org) Misjonering, eller hva?

Mottatt 09.september 2014: Eg er lærar på xx barneskule. Her er det tradisjon at kateketen kjem innom kvart år og deler ut nytesta-mente til alle femteklassingane, med nokre fyndord på vegen. Forstår at dette gjeld alle skulane i xx kom-mune. Sjølv er eg ukomfortabel med denne praksisen.

20 21

Andre henvendelser

Mottatt 19.juni 2013: Skolen har ved flere anledninger våren 2013 hatt besøk av et kristent trossamfunn som har arrangert bøn-nemøte på et klasserom, i matfriminuttet.

Mottatt 03.mars 2013:Eg heiter XX, eg går i 10.kl på XX ungdomskule og no skal eg fortelle dykk om ‘’Skolelaget’’.Skolelaget er ei gruppe som er lagd for å forkynna kristendommen i xx ungdomskule ( ikkje laga av skulen, men godkjend av skulen). I mat-friminuttet kvar onsdag inviterer dei alle elevar til å komma inn i eit klasser-om og høre på forkynninga deira. Dei har halde på i fleire år, med forskjellige taktikkar.Nokre gongar har dei preiknar som fortel om kor herleg det er å ha Jesus i livet sitt, og andre gongar har dei quizar som du må lesa i bibelen for å vinna. Men ein ting er alltid det same, lokkemat. I kvart program er det alltid ein form for godbit du blir belønna med for å vera der. Anten er det ein bolle for at du har høyrt på preikna, eller ein sjokolade fordi du leste bibelen og vann quizen. Eg veit ikkje om lova seier noko imot frivillege program, men dette uhyret har ikkje nokon plass i skulen etter mi meining.

Et godt, ikke-diskriminerende, alternativ

Som avsnittet over viser er det mye frustrasjon over hvilket alternativ de elevene som ikke skal delta på gudstjeneste blir tilbudt. Både i forhold til når de får informasjon, hvordan informasjonen blir gitt, og hva alternativet inneholder. Vi vil her diskutere våre tanker rundt hva et godt ikke-diskriminerende alternativ er, og hvordan det kan kommuniseres ut fra skolen på en god måte.

Når skal de foresatte informeres?En av forutsetningen Utdanningsdirektoratet har lagt for at skolene kan delta på gudstjeneste i skoletiden er at det er gitt informasjon i så god tid at hjemmene som ønsker det, med rimelig frist kan melde om fritak. Og at det skjer i samarbeid og forståelse med hjemmene. Fylkesmannen gav i 2013 Garnes skole, påpa-kning for at de hadde vært for sent ute med å informere om at det skulle være påskegudstjeneste. I den saken ble de foresatte varslet en uke i forkant av skolegudstjenesten (Fylkesmannen i Hordaland, 2013). Dette ble ansett av kommunens faglige avdeling for skole og barnehage ansett som for kort varsel. Utdan-ningsdirektoratets retningslinjer (2009) krever at ”[…] det er gitt informasjon i så god tid at hjemmene som ønsker det, med rimelig frist kan melde om fritak” for at det skal være godkjent at skolene skal gjennomføre deltagelse i en skolegudstjeneste. Ut i fra skolenes svar på vår spørreundersøkelse så kan vi lese at 5 av 18 skoler hevder å ha gitt varsel 14 dager før skolegudstjenesten, ytterligere to skoler hevder å ha varslet innenfor tre uker før. Dette kommer i tillegg til de tre skolene som hevder å ha informert via uke-plan eller skolenes nettside, men som ikke oppgir når dette skjedde.

Disse skolene gir varsel til foreldrene som er for tett opp til skolegudstjenesten. De foresatte har ikke en rimelig frist for å sette seg inn i hva det er de skal be eleven fritatt fra og om det er nødvendig å be om fritak, og å få satt seg inn i hva det alternative opplegget vil være. Det er også liten tid for skolen til å kor-rigere eventuelle uregelmessigheter ved alternativ og informasjon. .

Jamfør skolenes egne svar så er det alternativet opplegget i 15 av 17 tilfeller undervisning, noe som strider mot Utdanningsdirektoratet retningslinjer om det alternativet oppleggets innhold. Dette underbygger nød-vendigheten av å være ute i god tid med informasjon.

Fem av skolene i undersøkelsen hevder å ha varslet foreldrene fire uker eller mer i forkant av skolegudst-jenesten. I våre øyne er dette varsling i riktig tid. Dette gir foreldrene nødvendig med tid til å sette seg inn i hva som skal skje, hva som kan være problematisk, undersøke om regelverket er fulgt og eventuelt fått skolen til å endre det som kan være problematisk i forhold til lovverket.

“Jamfør skolenes egne svar så er det alterna-tivet opplegget i 15 av 17 tilfeller undervisning”

22 23

Skolene må gi beskjed i god tid. Det er minst like viktig å gi beskjed på en ordentlig måte, slik at de sikrer at de foresatte får informasjonen som faller innenfor skolens informasjonsplikt. Skolens hjemmeside er ikke en god nok kanal til dette, heller ikke muntlig til elevene. Skolene må påse at de foresatte får informasjonen. Mange av skolene har allerede startet øvingen til gudstjenesten før de sender ut informasjonen om retten til fritak, noe som ytterligere forsterker når foresatte må bli opplyst om planene til skolen.

Informasjonen om det alternative opplegget må sendes ut samtidig med og likeverdig med informasjonen om skolegudstjenesten, dette er viktigere enn om skolene sender ut denne informasjonen 2, 3 eller 4 uker før den planlagte aktiviteten. Om skolen planlegger å bruke deler av skoletiden til øving til en slik aktivitet så må de sende ut varsel om dette i tilsvarende tid i forkant av oppstart av øvingen.

Når skal alternativet foreliggeUtdanningsdirektoratet (2009) sine retningslinjer sier at det skal være ”[…] likeverdige alternative tilbud”. Det er også en viktig forutsetning for å gjennomføre skolegudstjenesten ”at skolen har sørget for ikke-diskriminerende fritaksordninger eller alternativer som er gode for dem som melder fritak”, ”at det er gitt informasjon i så god tid at hjemmene som ønsker det, med rimelig frist kan melde om fritak” og ”at det er enkelt for hjemmene å forstå hva de eventuelt skal be seg fritatt for”. For at man kan si at det alternativet opplegget er likeverdig, ikke-diskriminerende og godt er det et minimum at foresatte vet hva de melder seg av til og på til. Dette legger også Utdanningsdirektoratet opp til ettersom de setter det som en forutsetning for at skolene kan delta på gudstjenestene i skoletiden. ”at skolen har sørget for […]” det alternativet op-plegget slik at det foreligger når man gir informasjon til foreldrene om skolegudstjenesten.

Det alternative opplegget må med andre ord foreligge og bli presentert for foreldrene og elevene samtidig som informasjonen om skolegudstjenesten blir presentert for foreldrene og elevene. Dette er uavhengig av om noen velger å benytte seg av tilbudet fordi det er en forutsetning at tilbudet foreligger og er likeverdig før gjennomføringen av skolegudstjenesten kan forekomme. Vi finner det særlig problematisk at Bergen kommune ved fagavdelingen for skole og barnehage, støtter skolene i denne praksisen. Se vedlagt skriftlig redegjørelse fra fagavdelingen på vår henvendelse angående dette:

”Bergen kommune er av den oppfatning at alternative tilbud først må utarbeides når foreldre (eller elev over 15 år) har levert skriftlig melding om fritak, jf. opplæringsloven § 2-3a.

Bergen kommune bygger sin oppfatning på følgende resonnement:

• I note til loven på Gyldendals rettsdata står det: Det følger av bestemmelsen at elever skal få fritak fra de deler av undervisningen som de ut fra egen religion eller livssyn opplever som utøvelse av en annen reli-gion eller tilslutning til et annet livssyn, eller som de på samme grunnlag opplever som krenkende eller stø-tende. Hva den enkelte familie eller elev opplever som utøvelse av annen religion, eller som krenkende som følge av sitt livssyn, vil naturlig nok kunne ha stor spennvidde. I forarbeidene til bestemmelsen er det nevnt eksempler på visse aktiviteter som typisk kan falle innunder bestemmelsen om fritaksrett – nemlig enkelte aktiviteter i heimkunnskap og i kroppsøving. I heimkunnskapen kan fritaket gjelde fritak fra bruk av bestemte ingredienser i matlagingen. I kroppsøving kan fritaket gjelde dusjing i felles garderobe, eller fritak fra krav til klesdrakt i svømmeundervisningen. Disse aktivitetene kan neppe oppfattes som religionsutøvelse, men kan likevel være av en slik art at de oppleves som et brudd på etiske regler innenfor enkelte religioner og livssyn. Se Ot.prp. nr. 91 (2004-2005) s. 13.Det er i praksis svært vanskelig å utarbeide alternative tilbud vedrørende alle undervisningsopplegg som kan medføre at foreldre/elever melder om fritak. Dette vil også være svært arbeidskrevende. I tillegg vil det være stor sannsynlighet for at noen vil melde om fritak for aktiviteter der det ikke er utarbeidet alternative tilbud.

• Etter Bergen kommunes vurdering vil deltagelse i gudstjenester blant annet vil kunne være en del av skolen og elevenes valg, jf. § 2-3første ledd, andre setning i opplæringsloven. Helgeland skriver blant annet: «Videre lovfester første ledd annet punktum kommunal frihet til å benytte undervisningstid blant annet leirskoleundervisning og skolens og elevenes valg.» Etter vår oppfatning står ikke det Utdanningsdirektoratet skriver i sin artikkel om at gudstjenester kan gjennomføres som en del av skolen sin generelle kultur- og tradisjonsformidling, i motsetningsforhold til at dette også kan være en del av skolen og elevenes valg.

• Alle barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring, jf. opplæringsloven § 2-1. Dette medfører etter vår generelle vurdering at elever i utgangspunktet har plikt til å delta på all opplæring i skolen, også det som gjelder skolen og elevenes valg. Slik vi ser det er §2-3a i opplæringsloven en regel som skal sikre at elever ikke skal delta på aktiviteter som strider mot foreldrenes eller egne over bevisning med hensyn til tro og livssyn. Det blir i denne sammenhengen galt å pålegge skolene å utarbeide alternative opplegg for at elevene så skal kunne velge mellom disse.” Brevet i sin helhet er vedlagt denne rapporten, se vedlegg nr.1

På dette sendte Human-Etisk Forbund Hordaland et svar der det blant annet står:

”Vi viser til deres skriv om gudstjeneste i skoletiden, sendt til oss 15. november 2013. Vi ser at kommunen er meget selektiv i sine henvisninger til Utdanningsdirektoratets retningslinjer for gudstjenester i skoletiden. Vi ber derfor om at dere behandler våre innspill og vurderer kommunens praksis i lys av gjeldende retningslinje i sin helhet. Kommunen skriver i sin henvendelse til Fylkesmannen 05.08.2013 at «skolene skulle arrangere skolegudstjeneste». En gudstjeneste er en religiøs, rituell handling som arrangeres av et trossamfunn. Det er med andre ord Den norske kirke, ikke skolene, som arrangerer gudstjenester.

Kommunen viser til eksempler med fritak fra heimkunnskap og kroppsøving. Vi kan ikke se hvordan dette er sammenlignbart med fritak fra kollektiv religionsutøvelse i et gudshus. Vi kjenner ikke til at det er laget egne, sentrale retningslinjer om likeverdige alternative tilbud ved fritak i gym og heimkunnskap. Det finnes derimot for gudstjenester i skoletiden.

Vi ber ikke om at det utarbeides «alternative tilbud vedrørende alle undervisningsopplegg», slik kommunen omtaler. Vår henvendelse gjelder de årlige gudstjenestene i skoletida. Det står ettertrykkelig i retningslinjene at hvis skolen tilbyr gudstjeneste så skal den også tilby et alternativ. Kommunen bes merke seg at i retning-slinjene er dette skrevet i fortid: Forutsetning for gjennomføringen er «At skolen har sørget for ikke-diskrimi-nerende fritaksordninger eller alternativer som er gode for dem som melder fritak». Det er altså en forutset-ning at dette er på plass i forkant.”

24 25

Skolegudstjenestesituasjonen som er en kjent årsak til ønske om fritak og fritak fra andre fag og aktiviteter i skolen som i mindre grad kan ventes å skape ønsker om fritak kan ikke sammenlignes. Særlig ikke når den ene aktiviteten er den eneste som Utdanningsdirektoratet har laget eget regelverk for gjennomføringen av. Vi kjenner ikke til at det er laget tilsvarende til enkeltaktiviteter i de forskjellige enkeltfagene i skolen, ei heller i kroppsøving og heimkunnskap. Både foreldresvarene og svarene fra skolene tyder på at svært få skoler opplyser om alternativet på en adekvat måte i dag, - vi kjenner kun til at Krohnengen skole har praksisen med å informere om gudstjenest-er og alternativene samtidig. De innførte dette før juletid 2013 etter henvendelser fra foresatte.

Aktiv påmelding til begge tilbud

Det som går igjen i informasjonsskrivene fra de ulike skolene er at de foresatte aktivt må melde elevene av gudstjenesten. De er i utgangspunktet anset som deltakere frem til annen beskjed blir gitt. Vi anser dette for å være et brudd på Utdanningsdirektoratets retningslinjer (2009) om likeverdige og gode alternativer samt ”at hjemmet ikke må gi ut informasjon om egen tro”. En av foreldreparene som i dag er i konflikt med Bergen Kommune forteller også om at de har blitt forespurt av lærere om de tilhører for eksempel Jehovas Vitner (Brun & Ryland, 2013b). Det blir lagt merke til at man velger noe aktivt der andre ikke gjør noe spesielt.

Gjennom å markere at man ønsker det alternative tilbudet gir sammen med annen informasjon som sko-len sitter med om elevene og foreldrene, kan dette til sammen utlevere foreldrenes tro. Noe som ikke skal forekomme i forbindelse med skolegudstjenesten. Gjennom at skolen krevde aktiv påmelding til begge tilbudene, både til skolegudstjenesten og til det alternative opplegget så ville det tydeliggjøres at det er to likeverdige tilbud det dreier seg om og man som forelder ville i økende grad kunne føle at man er skjult i mengden.

Dagens ordning hvor man stort sett kun må aktivt melde seg på det alternative opplegget er med andre ord ikke likeverdig, det er ikke godt for de som krever fritak og det åpner i større grad for at man som forelder eller elev må ut med informasjon om egen tro. Dette er tre punkter som i seg selv bryter med Utdanningsdi-rektoratets retningslinjer og krav for at skolegudstjenester skal kunne gjennomføres.

Alternativets innholdVi kommer ikke her til å gå igjennom hva man kan fylle denne tiden med, dette har Human-Etisk Forbund gjort tidligere når vi har laget et hefte som inneholder mange forskjellige ideer og forslag til hvordan et al-ternativ til skolegudstjenesten kan være (2013b), både som et felles arrangement for hele skolen eller som et alternativ for de elevene som ønsker fritak. Det er dog viktig å påpeke igjen her at Utdanningsdirektora-tet (2009) krever at ”[…] skolen har sørget for ikke-diskriminerende fritaksordninger eller alternativer som er gode for dem som melder fritak”. Undervisning er med andre ord ikke i tråd med disse retningslinjene, på tross av at majoriteten av skolene i vår undersøkelse bruker undervisning som alternativt opplegg. På generelt grunnlag mener Human- Etisk forbund at et reelt likeverdig alternativt tilbud til skolegudstjeneste må kunne forventes å inneholde tilsvarende kvaliteter som det et tilbud om skolegudstjeneste har. At det alternative tilbudet bærer preg av å være et kulturtilbud, utflukt fra skolen, foreldremedvirkning, kvalitet-sopplevelse, markering eller lignende.

Pågående saker med Bergen kommune

Vi vil i dette avsnittet ta for oss dagsaktuelle saker som enten er under behandling av Bergen kommune eller fylkesmannen, akkurat er avsluttet og diskusjoner som pågår mellom Bergen kommune og Human-Etisk Forbund, Hordaland.

Vi er kjent med at det er tre foreldrepar som har sendt klage til sine skoler angående informasjon i forbindelse med skolegudstjeneste, og alternativet som blir gitt til de barna som ikke skal delta på Gudstje-nesten.

Det er et foreldrepar som har klaget inn at skolen deres bruker det kristne opplegget «Vandring gjennom bibelen» i RLE undervisningen.

Human-Etisk Forbund Hordaland og Fagavdelingen ved Bergen kommune har hatt ett møte, og videre en drøfting angående hva likeverdig alternativ er, og en uenighet om hvordan retningslinjene skal følges.

Vi vil her kort oppsummere de ulike sakene:

På vegne av en av elvene klaget foresatte på manglende informasjon om religiøs aktivitet på skolen (Brun & Ryland, 2013a).

Foresatte ble informert om at det skulle være påskegudstjeneste, men ble ikke informert om «øving av re-ligiøse sanger» før gudstjenesten. Klagen ble behandlet av Garnes skole som ikke fant at det forelå brudd på regelverket. Bergen kommune, fagavdeling barnehage og skole behandlet deretter klagen og fant ikke «grunnlag for å gi medhold».

Saken ble i siste instans behandlet av Fylkesmannen i Hordaland (2013) som ga klager medhold i at det må varsles tidlig og detaljert i temaer der det er grunn til å tro at noen vil oppleve undervisningen som krenkende og/eller støttende. De skriver også at «En konsekvens av at Fylkesmannen gir medhold til klagerens punkt 1, er at skolen generelt må endre praksis for å sikre at forutsetningene for gjennomføring av skolegudstjenester er ivaretatt». Fylkesmannen vedtok at «Klageren får medhold» og «vedtaket kan ikke påklages».

Garnes skole valgte også julen 2013 å arrangere skolegudstjeneste med øving i skoletiden frem mot gud-stjenesten uten å informere om hva det alternative opplegget ville innebære. Dette på tross av Fylkesman-nen i Hordalands medhold til klager av 24.05.2013 hvor skolen blir bedt om å endre praksis for å ”sikre at forutsetningene for gjennomføring av skolegudstjenester er ivaretatt”. Klager velger derfor å kreve tiltak etter opplæringslovens §9a-3 som sier at ”Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør”.

Utdanningsdirektoratet har presisert følgende: ”Elevens egen oppfatning av det psykososiale miljøet avgjør om elevens rett er oppfylt eller ikke. Skolen har plikt til å oppfylle elevens rett til et godt psykososialt miljø. Rektor har ansvaret for den daglige oppfølgingen av dette” (Brun & Ryland, 2013d).

Dette ble avvist av Garnes Skule (2013) med henvisning til at rektor mente at ”Elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt”. Klagers oppfattelse var at dette ikke var tilfellet, særlig med tanke på at Fyl-kesmannen i Hordalands instruksjoner ikke hadde blitt fulgt og de ikke opplevde nevneverdig forskjell fra skolen etter dette. De oppfattet det også at skolens praktisering av øving, mangel på godt alternativt opple-gg, og problemer med å endre på praksis gav klart forringet psykososialt miljø for de elevene det gjaldt.

Klageren valgte derfor å klage avslaget på tiltak i henhold til §9a-3 inn for Fylkesmannen i Hordaland (Brun & Ryland, 2013e). Fylkesmannen i Hordaland gav foreldrene ikke medhold på denne klagen, men gav der-imot sin tilslutning til rektor sin vurdering om at «Elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt». Dette til tross for at Utdanningsdirektoratet presiserer at det er ”[e]levens egen oppfatning av det psykososiale miljøet som avgjør om elevens rett er oppfylt eller ikke.” (Brud & Ryland, 2014b).

Her kan det synes som om både Fagavdelingen og Fylkesmannen i Hordaland trosser opplæringsloven og gjeldende føringer fra Utdanningsdirektoratet.

26 27

Ett foreldrepar sendte 17.desember 2013 inn en klage til Apeltun skole i forbindelse med manglende infor-masjon om Gudstjeneste og manglende alternativ/informasjon om alternativet.

Det ble også klaget på at Gudstjenesten bar preg av semesteravslutning, og at skoletiden ble brukt til å øve på sanger som skal fremføres under Gudstjenesten (Svärd & Svärd, 2013).

6. januar kom svar fra skolen (Apeltun skole, 2014) der de fikk medhold i at informasjonen kom for sent. De andre punktene ble det ikke gitt medhold på og klager har påklaget dette enkeltvedtaket videre til Fyl-kesmannen i Hordaland (Svärd & Svärd, 2014).

I svaret fra Fylkesmannen i Hordaland (2014a) på klagen fremkommer det at de også er enige i at infor-masjonen har kommet for sent og at gudstjenester bør legges tidligere i avslutningen, men de velger ikke å svare på bruken av alternative opplegg eller når disse skal fremlegges fordi fylkesmannen anser det som kommunens ansvar etter §13.10 i opplæringsloven (2011) å vurdere om de har brutt regelverket og vil derfor ikke gi et svar på dette.

De mener at de med andre ord ikke kan uttale seg om dette fordi at kommunen har fått ansvaret for dette… Garnes skule ble i tilsvarende sak instruert til å vurdere og å gjennomgå egen praksis for å sikre at kravene for å kunne gjennomføre skolegudstjenester ble oppfylt (Fylkesmannen i Hordaland, 2013), men det ser ut til at Fylkesmannen i dette tilfellet fraskriver seg den muligheten.

Fylkesmannen velger dog å gi klager delvis medhold fordi de råder skolen til å legge gudstjenesten tidlig-ere i semesteret om en også inviterer foreldre til gudstjenesten, for å sikre at det i mindre grad oppfattes som semesteravslutning, og de ber også om at skolen legger til rette for at alle elevene, også de med fritak, får mulighet til å opptre foran foreldrene sine. Noe de med dagens ordning ikke får mulighet til. De ber også om at skolen bør skille mellom øving til gudstjenesten og øving til gang rundt juletreet.

Drøfting av andre problemområder

1. Øving til skolegudstjenester

Flere av klagesakene (Brun & Ryland, 2013a; 2013b; 2013d; 2013e; Garnes Skule, 2013; Fylkesmannen i Hordaland, 2013; 2014; Gran, 2013a; Svärd & Svärd, 2013; 2014; Bergen Kommune, 2014; Apeltun Skole, 2014) og foreldrehenvendelsene omtaler at skolene i forkant av skolegudstjenestene øver på sanger i den ordinære skoletiden som forberedelse til skolegudstjenester. Dette omhandler flere forskjellige brudd på opplæringsloven og det gjeldende regelverket. Blant annet at foresatte har fått varsel om skolegudstje-nester, men ikke forberedelsene til skolegudstjenestene. Det er også kommet foreldrehenvendelser med klager på at dette er forkynnelse når det praktiseres slik det praktiseres i dag. Regelverket for gjennom-føringen av skolegudstjenester gjelder ikke bare for selve gudstjenestene. Regelverket gjelder også for det arbeidet som gjøres i forkant av og som forberedelse til skolegudstjenesten.

Utdanningsdirektoratet (2009) sier at skolegudstjenesten skal være en del av læreplanens generelle del (ikke en del av den vanlige undervisningen), det skal være meldt fra i god slik at det skal være greit å melde fritak og det skal være gode alternative tilbud. Kunnskapsdepartementet (2007) sier også at ”Dommen omtaler også deltagelse i religiøse aktiviteter (bønn, salmesang, gudstjenester og lignende) og uttrykker bekymring, spesielt for de yngste elevene. Departementet ber derfor skolene være spesielt akt-somme overfor de laveste klassetrinnene.”

Human-Etisk Forbund (2013, s. 19) har tidligere uttalt at:”Vi kjenner også til at det i forkant av skolegudstjenester brukes alminnelig undervisningstid på å øve til kirkedeltakelse og fremføringer. Dette forutsetter religiøs aktivitet gjennom aktiv deltakelse før og under selve gudstjenesten–med sang, lystenning, tekstlesing osv. Vi får tilbakemeldinger fra foresatte om at alternativene for de som melder fritak fra gudstjenesteøvelser er dårlige og vanskelige å praktisere, både ved øving og under selve gudstjenesten.”

I Garnes-saken (Gran, 2013a) som er omtalt overfor blir det også klart at Fylkesmannen i Hordaland (2013) mener at Bergen Kommune er nødt til å se på praksis i forhold til dette for å klare å holde seg innenfor de gjeldende reglene. Det er uklart og åpen for fortolkning hva Fylkesmannen mener, om det bør bli slutt på øvingen frem mot skolegudstjenester eller om det er noen andre rutiner som må i verk for at det skal være tillatt og innenfor regelverket. Det er ikke mulig med en klargjøring fra Fylkesmannens side når vedtaket ikke kan påklages.

Selv om Fylkesmannen i Hordaland ikke har vært klarere så har ”[t]o fylkesmenn […] de senere årene satt stopper for bordbønn i skolen, da det er umulig å praktisere fritaksordninger fra så korte og integrerte religiøse aktiviteter i skolehverdagen […]” (Human-Etisk Forbund, 2013, s 20). Øving til slike arrangementer vil ta noe mer tid enn tiden brukt bordbønn, men det vil fortsatt gjelde for korte tidsrom, integrert i den van-lige undervisningen i skolehverdagen.

”Dommen omtaler også deltagelse i religiøse aktiviteter, og uttrykker bekymring, spesielt for de yngste elevene. Departementet ber derfor skolene være spesielt aktsomme overfor de laveste klassetrinnene.”

28 29

Slik Human-Etisk Forbund Hordaland ser det så er denne øvingen problematisk på flere måter og av flere forskjellige årsaker

1. Øvingen blir ikke varsletSakskomplekset ved Garnes Skole (Brun & Ryland, 2013a; 2013b; 2013d; 2013e; Garnes Skule, 2013; Fylkesmannen i Hordaland, 2013; Gran, 2013a), Apeltun Skole (Svärd & Svärd, 2013; 2014; Apeltun Skole, 2014; Fylkesmannen i Hordaland, 2014) og flere henvendelser viser at skolene ikke er gode nok til å in-formere skolene om at det vil foregå slik sang- og salme-øving frem mot skolegudstjenestene. Dette bryter med Utdanningsdirektoratets instruksjoner om hvordan skolegudstjenester skal gjennomføres. Dette fordi foreldre og foresatte ikke har mulighet til å melde fritak fra dette i god tid eller sette seg inn i på en god måte hva som skal gjennomføres uten at de har tilgang på denne informasjonen.

2.. Øvingen skjer som en del av den regulære undervisningen Utdanningsdirektoratet instruerer også at ”[s]kolen kan gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling. Gudstjenesten kan ikke være en del av RLE-faget”. Det vi også ser ut i fra henvendelsene vi mottar er at denne øvingen også skjer i RLE undervisningen, noe som dermed blir i strid med instruksjonene fra Utdanningsdirektoratet. Vi velger å tolke dette i den retning at øvingen heller ikke kan gjennomføres i ordinær undervisning i de andre skolefagene som elevene har. Hvis salmesang eller andre lignende tekster skal være en del av undervisningen må faglærer vise til at dette er en del av opplæringen i kompetansemålene i det angjeldende faget for den gjeldende aldersgruppen, i et pro-porsjonalt tidsrom og i en proporsjonal tidsmengde, og dette informeres om på fagplanene at det er dette man bruker tid på i denne tidsperioden. Med tanke på at skolegudstjenestene er nødt til å gjennomføres innenfor læreplanens generelle del, og ikke kan gjennomføres i de enkelte fagene, så finner vi ikke at det å bruke mye tid i 3-4 uker som ofte brukes til dette kan rettferdiggjøres innenfor Utdanningsdirektoratets nåværende instruksjoner for skolegudstjenester i den offentlige skolen

Tiden som brukes til å øve til skolegudstjenester i undervisningstiden skjer som regel i de vanlige skolefagene på tross av retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet. Dette er tid som elevene har krav på etter opplæringsloven og forskriftene for fagene sine. Dette er et problem ettersom tiden benyttes tilandre ting enn det som er innholdet i faget og som det er meningene at tiden skal brukes til. På den måten frarøves både de som deltar og de som får fritak fra å få undervisningen og skoletiden de har krav på. Det er begrenset hvor mye ”fritid” skolene har til å bruke på elevene utenom fagenes tidsbruk i skolen, mye av dette går allerede med til andre ting i løpet av skoleåret.

3. Det er ikke mulig å gjennomføre gode fritaksordningerEttersom denne øvingen gjøres over tid, i mange forskjellige skoletimer og skolefag så blir det også desto vanskeligere å sørge for gode, ikke-diskriminerende, fritaksordninger eller alternativer slik Utdanningsdirek-toratet krever. Hvis vi i tillegg legger til grunn at dette alternativet opplegget må foreligge sammen med in-formasjonen om at det nå kommer til å foregå øving til skolegudstjeneste slik vi tolker at regelverket tilsier så blir det enda vanskeligere å gjennomføre dette arbeidet.

Det er flere grunner til at dette er vanskelig å gjennomføre, selv om vi skulle akseptere at de alternative oppleggene ikke var klare før samme dag som fritaket skulle gjennomføres. Det er vanskelig å strukturere skoledagen såpass og frigjøre såpass mye ressurser at man kan gi de elevene som ber om det gode og ikke-diskriminerende alternativer for den tiden som klassekameratene brukes. Elevene kan ikke settes til å surfe på en datamaskin, ha undervisning, jobbe i matematikkboken, eller andre slike lignende lettvinte løs-ninger. Det må være et godt og likeverdig tilbud. Det er også et problem hvis en eller noen få elever skal bli kastet ut av klasserommet hver gang de skal øve til skolegudstjenesten, dette vil stigmatisere og segregere eleven i forhold til klassekameraten og vil i stor grad kunne føre til utenforskap i klassen, noe som lettere kan føre til mobbing. Dette kan medføre at foreldrene ikke ser noe annet valg enn å la sine barn delta i en del av undervisningen som går i mot deres livssyn og/eller som de føler krenkende i forhold til sitt barn eller til sine personer. Noe som er grunnen til at vi i det hele tatt har disse ordningene og som er grunnen til at Norge ble dømt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2007.

Det er en del foreldre som ikke sender elevene sine til skolen de dagene hvor det er skolegudstjeneste og annet fordi de ser at skolen ikke klarer å gi gode alternative opplegg til skolegudstjeneste og/eller stigma-tiseringen i forhold til de andre elevene blir for stor. Dette er det ikke mulig å gjøre når dette er noe som foregår en liten del av dagen, hver dag, i en lengre tidsperiode.

4. Øvingen skaper forventningerNår skolene gjennomfører øving til gudstjenesten som en del av den vanlige undervisningen og ikke har meldt i fra til foreldrene om at de gjør dette og/eller foreldrene har innsett at det ikke finnes noe godt alternativ til denne forkynnelsen i de vanlige undervisningstimene så vil elevene da bli en del av denne gruppen som øver frem mot den store avslutningen som læreren bygger opp forventninger mot, skolegud-stjenesten. Vi vet alle hvor lett det er å få (de fleste av) barna våre entusiastiske om det å få lov til å synge foran mange og vise resultatene av mange ukers arbeider. Særlig når de har en god lærer som bygger dette opp som en stor ting for elevene sine. Så vil dette medføre at når de elevene som har fritak fra gudstjenesten, men som er med på øvingen, vil oppleve at dette blir stjålet fra dem. Dette er et svik fra skolen mot disse elevene. Særlig når det er skolens disponering av tiden og oppsett av opplegget frem mot gudstjenesten som gjør at foreldrene ikke har noe valg i forhold til å la barna sine delta i øvingen i de vanlige skoletimene. Dette gjør at når foreldrene, fordi dette er i mot deres og/eller barnas livssyn, ikke vil la sine barn delta i skolegudstjenesten vil fremstå som de som ødelegger moroa.

2. Hva kan ikke være alternativt opplegg

Vi har tidligere sett på hva et godt alternativt opplegg vil kunne være og alle skolene oppgir at de har et alternativt opplegg eller at de ikke har hatt behov for et alternativt opplegg. Noen av skolene oppgir hva de tenker at ville vært deres alternative opplegg om det hadde blitt nødvendig å ha et alternativt opplegg. Denne informasjonen formidles i liten grad ut til foreldrene. Nær alle skolene som har et alternativt opplegg oppgir at de har et undervisningsopplegg eller noe som ut fra beskrivelsen kan sies å være et undervisning-sopplegg. Dette er i strid med regelverket (Utdanningsdirektoratet, 2009).

Dette kommer ikke som en nyhet da Human-Etisk Forbund i 2013 uttalte i en høringsuttalelse (2013, s. 19) at: ”Vår erfaring er at dagens retningslinjer for gudstjeneste i skoletiden (gitt av Utdanningsdirektoratet)følges for dårlig opp fra skolene. Dersom DNK fortsatt skal få invitere elever til gudstjenester, børskolene i større grad vurdere om det er riktig å takke ja. Et minimum må være aktiv påmelding fra de elever/foresatte som ønsker deltakelse i kirken. På den måten tydeliggjøres skillet mellomundervisning og kirkegang. De som ikke går til gudstjeneste må sikres et godt og likeverdig alternativt tilbud ved skolen.”Skolegudstjenesten er ikke en del av den vanlige undervisningen og derfor kan heller ikke de elevene som ber om fritak settes til undervisning i den perioden resten av klassen er i skolegudstjeneste. Om det var åpnet for dette ville det mest sannsynlig bety at de ble satt til unødvendige oppgaver eller kom skjevt ut i forhold til klassekameratene. Settes de som har fritak til å ta å gjennomgå fag eller bli undervist så vil dette ikke være et likeverdig eller godt alternativ til den generelle kultur- og tradisjonsformidlingen skolegudstje-nesten skal være en del av.

Med andre ord så er det slik at mange av de skolene som varsler i tide, ikke øver i skoletiden, gir god oversikt og så videre fremdeles ikke vil gjøre jobben med å ha skolegudstjeneste ordentlig så lenge det bryter med Utdanningsdirektoratets regelverk om å ha gode og likeverdige alternative opplegg for disse skoledagene.

30 31

3. Når skal det alternative opplegget fremlegges

I en av klagesakene som et foreldrepar har med Bergen Kommune (Brun & Ryland, 2013a; 2013b; 2013e) og i flere av henvendelsene fra foreldre og elever så handler det om at skolene ikke presenterer det alterna-tive opplegget sammen informasjonen om skolegudstjenesten, eller eventuelt ikke i det hele tatt førelevene skal møte til det alternative opplegget. Human-Etisk Forbund Hordaland er av den oppfatningen av at det alternative opplegget skal foreligge samtidig som informasjonen om skolegudstjenesten. Som skal foreligge i god tid slik at foreldrene rekker å ta stilling til om de ønsker å søke fritak.

Bergen kommune derimot skriver i sin henvendelse til Fylkesmannen 05.08.2013 (Haugland, 2013) i en klagesak at reglene for fritak gjelder i alle fag og kommer med eksempel om fritak fra heimkunnskap og kroppsøving. De hevder gjennom dette at det ikke vil være gjennomførbart å skulle ha et alternativt opplegg klart for alle undervisningsopplegg i skolen. Dette er vi for så vidt enig i, men vi kan ikke se hvordan det er sammenlignbart med fritak fra forskjellige aktiviteter i de andre fagene, fritaksønsker som nok kan komme overraskende på skolen og ønske om fritak fra kollektiv religionsutøvelse i et gudshus. En situasjon det er laget egne, sentrale retningslinjer om likeverdige alternative tilbud for. Vi kjenner ikke til at det er laget tilsvarende til enkeltaktiviteter i de forskjellige enkeltfagene i skolen, ei heller i kroppsøving og heimkunnskap.

Vi ber ikke om at det utarbeides «alternative tilbud vedrørende alle undervisningsopplegg», slik kommunen omtaler det (Haugland, 2013). Vår henvendelse gjelder de årlige gudstjenestene i skoletiden. Det står etter-trykkelig i retningslinjene at hvis skolen tilbyr gudstjeneste så skal den også tilby et alternativ. Kommunen bes merke seg at i retningslinjene er dette skrevet i fortid: [f]orutsetning for gjennomføringen er «at skolen har sørget for ikke-diskriminerende fritaksordninger eller alternativer som er gode for dem som melder fritak». Det er altså en forutsetning at dette er på plass i forkant.

Videre heter det blant annet at «det må gis utfyllende informasjon om arrangementet i god tid». Siden retningslinjene krever at alternative tilbud skal være likeverdige med gudstjenesten, må også kravet om utfyllende informasjon gjelde det alternative tilbudet.

4. juni arrangerte Human-Etisk Forbund Hordaland et debattmøte om brudd på regelverket for religionsutøvelse i Bergensskolen (Gran, 2013b). Alle de store partiene var tilstede. Inkludert vikarierende byråd for utdanning (og nåværende byrådsleder). Dette møtet ble arrangert som en del av arbeidet med denne undersøkelsen og debattantene hadde tilgang til en del av foreldrehenvendelsene og skolesvarene. Her kom det frem at en av kommunens rektorer med vilje unnlot å informere om alternative tilbud for å sørge for at flest mulig barn deltok på gudstjeneste. Dette har også blitt rapportert i foreldrehenvendelser. Når vi da ser kommunens forsvar for en slik praksis, er det lite tillitsvekkende. Dette har blitt klaget inn til Fylkesmannen, men som tidligere nevnt var svaret derfra at dette var kommunens ansvarsområde jamfør Opplæringslovens §13.10. Human-Etisk Forbund Hordaland anser dette som et svært lite godt svar og ville forventet at Fylkesmannen som klageinstans for skoleverket i kommunen ville se seg tjent med å vurdere også dette aspektet ved undervisningen. Bukken skal ikke passe havresekken.

4. Samarbeid med tros- og livssyns-organisasjoner

Av skolenes svar fremkommer det at de skolene som har respondert samarbeidsspørsmålene i un-dersøkelsen kan sies å ha et lite reflektert syn på problemstillingene rundt samarbeid med tros- og livssyns-organisasjoner. Det er riktignok ikke på langt nær alle skolene som har oppgitt å ha noe samar-beid med noe tros- og livssyns-samfunn, men selv flere av disse som har oppgitt at de ikke har slikt samarbeid, kontakt eller besøk viser det seg at faktisk har hatt dette når man leser andre svar de har oppgitt. Rådalslien skole oppgir først at ”[s]kolen har hatt besøk av Human- Etisk forbund ved et par anledninger, men det er ikke et fast samarbeid” før de senere legger til at ”[d]et blir avholdt gudstjeneste til jul hvert år. 2012 hadde vi arrangementet i gymsalen”. At skolen åpenbart har besøk av og samarbeid med presten er ikke markert som å være samarbeid med en tros- og livssyns-organisasjon. Men det er flere eksempler på dette, at skolene ikke har et bevisst forhold til at Den norske kirke faktisk er et trossamfunn, i besvarelsene fra skolene. Utover de skolene som rapporterer at de har et samarbeid eller får besøk av Den norske kirke ser det ikke ut til at noen av skolene som har besvart spørsmålene i denne undersøkelsen har noe samarbeid med noen andre tros- og livssyns-organisasjoner. Selv om det ved enkelte av skolene i Bergen er betydelige an-deler av barn og unge fra andre deler av verden hvor det er andre religioner og retninger innenfor kristen-dommen som gjelder. Ei heller ser det ut til å være et poeng at en skal også ha om de mange forskjellige religionene i RLE-faget og det derfor ville være naturlig at om en først samarbeidet med en av religionene for å sende en representant til å fortelle i undervisningen at man da innhentet flere representanter.

5. Undervisningsopplegg laget av forkynnende tredjepart.

Vandring gjennom BibelenVandring gjennom Bibelen er et undervisningsopplegg laget av Bibelselskapet og er rettet inn mot 5. klass-inger i den norske skolen. Det er vanlig at dette undervisningsopplegget presenteres av en prest, kateket eller frivillig fra den lokale menigheten. Det blir også delt ut bibler som en personlig gave til hver enkelt elev i løpet av undervisningsopplegget. Det er en av de få undervisningsoppleggene tillatt for norsk skole hvor får lov til å ta med seg en bok hjem og beholde den. Det er med andre ord snakk om at en repre-sentant for religionen for mulighet til å komme inn religionsundervisningen som skal være kritisk, objektiv og pluralistisk samtidig som de får mulighet til å dele ut sine egne hellige skrifter til barna som går der. Det er ingen andre aktører utenom Den norske kirke, Bibelselskapet og tidvis også Gideon så vidt Human Etisk-Forbund Hordaland kjenner til som får såpass uhindret tilgang til norske skolebarn, i et skolefag som ikke lenger skal være forkynnende, men bidra til kritisk, objektiv og pluralistisk kunnskap om religioner. I undervisningsmaterialet blir dette heller ikke fremstilt som religiøs tro eller som noe som noen tro på, det blir fremstilt som objektiv og faktisk sannhet. Med de implikasjoner det har. Det er ikke lov for presten å holde gudstjeneste for klassen i RLE-timene, men hvis han kommer for å dele ut bibler, fortelle bibelhisto-rier og presentere det som sannhet så er det visstnok tillatt selv om lovteksten sier at RLE ikke skal være forkynnende.

Human-Etisk Forbund har ved flere anledninger erklært seg som svært negative til at dette undervisning-sopplegget godkjennes av de enkelte rektorene som velger å ta dette i bruk som en del av undervisningen.

Bibler utdelt på skolenGideoen er en organisasjon som jobber med å spre bibler i Norge og resten av verden og deres formål er ”[v]år misjon er å nå de fortapte. Vi deler ikke ut Guds ord til enkeltpersoner, kirker eller organisasjoner som ønsker å dele de ut til andre. Vår unike metode er å la våre medlemmer dele ut bibler og nytestamenter på strategisk viktige steder og til viktige aldersgrupper i vårt samfunn. Vi ønsker ikke å overlappe eller konkurrere med det oppdrag som Gud har gitt menighetene eller andre organisasjoner. Vi vil heller være en forlenget arm av den enkelte menighet/forsamling.” (Gideon, 2012) Vi mottok en henvendelse fra en elev om at Gideon delte ut bibler på en skole i Hordaland og at dette ble utdelt i undervisningen. Dette er ikke materiale som blir delt ut for å diskuteres på en kritisk, pluralistisk og objektiv måte, slik regelverket sier. Vi kontaktet fylkesmannen sitt kontor, og spurte hva de mener om saken, uten å nevne hvilken skole det drei-de seg om. De hadde tidligere vært borte i dette og svarte følgende:

32 33

”Gideon kunne ha fått et eget rom eller en del i gymsalen hvor de satt alene, også kunne elevene fått infor-masjon av sine lærere om at Gideon ville være der og dele ut den nye testamentet til de som måtte ønske å motta det. Her må vi utøve skjønn og ha respekt for alle. Det er ikke greit å dele ut testamentet i timer da det vil være et press på elevene.”

Hvis skolen tillater at Gideon kommer til skolen for å gjøre dette, så må de også akseptere at alle de an-dre tros- og livssyns-samfunnene i Norge slipper til ut i fra at det skal være like forhold for de forskjellige religionene i skolen. Det vil si at Jehovas Vitner, muslimer, mormoner, åsatruer, bahaier, og andre også vil måtte få samme mulighet. Skolene har ikke lov å bedrive diskriminering mellom trossamfunnene og livssyn-ene i denne sammenhengen. Vi i Human-Etisk Forbund Hordaland kan ikke se at dette er noe som hører hjemme i kunnskapsinstitusjonen som skolen er.

Har du hørt det?”Har du hørt det?” er et påskespill for skolebarn som bryter med Utdanningsdirektoratets regelverk og opplæringsloven. Vi ble kontaktet av en forelder på en skole i Bergen som bruker dette musikkspillet frem mot påske. Dette er et kristent forkynnende påskespill (Østebrøt, 2005) produsert i sammenheng med musikkspillene ”Gud er glad i deg” og ”En glede for hele folket”. Den aktuelle skolen har arrangert dette i nå 11 år og benytter seg av RLE-timene til innøvning av sangmaterialet frem mot fremføring i den lokale kirken, alle fag i fire uker. Foreldrene får informasjon om hva som skal skje i god tid før øvingen begynner, men de får ikke beskjed om noe mer enn navnet på musikalen og at det skal øves på RLE-timene og frem-føres i kirken. De får beskjed om at de har krav på fritak fra musikalen og at de kan være med på et alternativt opplegg, - uten at det blir sagt hvorfor de har krav på dette eller hva alternativet er, og at de som ber om fritak vil få undervisning på skolen i dette tidsrommet.

Dette er brudd på både opplæringsloven og Utdanningsdirektoratets retningslinjer. Generelt sett er dette et brudd på Opplæringslovens §2.3a første ledd som sier at ” [s]kolen skal vise respekt for elevane og forel-dra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring” gjennom at de arrangerer et forkynnende musikkspill i skoletiden, men dette er problematisk også av følgende grunner:Dette er brudd på Utdanningsdirektoratets regelverk om gudstjenester (2009) om at skolene ikke får beny-tte RLE-faget til å delta i eller arrangere forkynnende arrangementer. Gudstjenester og forkynnelse må forekomme innenfor læreplanens generelle del hvis det skal forekomme i skolen.

• Dette er et brudd på opplæringslovens §2.4 om at faget skal være et ordinært skolefag som skal samle alle elever og som skal presentere alle verdensreligionene på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Det er også et krav etter første ledd i denne paragrafen at undervisningen ikke skal være forkynnende.

• Dette er et opplegg som krever øving i skoletiden med de problemer det medfører. Vi vil fremde les fremholde at slik øving er i brudd med Utdanningsdirektoratets regelverk. Foreldrene skulle også blitt informert om sine muligheter til å søke seg fritatt fra øvingen til dette arrangementet.

• Dette er et brudd på Utdanningsdirektoratets regelverk som tilsier at foreldre og foresatte skal få god informasjon om undervisningsopplegget slik at de kan fatte en informert beslutning om de ønsk er at sitt barn skal være med på dette. Det er heller ikke enkelt å vite hva de søker seg fritatt for.

• Dette er et brudd på intensjonene i rundskriv F-15-07 (Kunnskapsdepartementet, 2007) som sier at ”[d]ommen omtaler også deltagelse i religiøse aktiviteter (bønn, salmesang, gudstjenester og lignende) og uttrykker bekymring, spesielt for de yngste elevene. Departementet ber derfor skolene være spesielt aktsomme overfor de laveste klassetrinnene.”.

• Dette er et brudd på Utdanningsdirektoratets regelverk om å sørge for gode, ikke-diskriminerende, opplegg eller alternativ for de som søker seg fritatt fra undervisningen (2009) ”som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande” (Opplæringslov en, §2.3a, 1998).

Siden dette er et forkynnende arrangement som foregår både på skolen og i kirken, blir det naturlig å sammenligne med retningslinjene for å delta på gudstjenester i skoletiden. Her stilles det krav både til informasjon ut til foresatte, og til at det er et likeverdig alternativ for de som ber seg fritatt, - også ved øving. Vi kan ikke se at disse kravene er ivaretatt i den informasjonen som gikk ut til de foresatte. Det står ikke hva alternativet skal være, og det er ikke presentert som et likeverdig tilbud.

Ettersom skolen har arrangert dette i 11 år og selv anser det som nødvendig å opplyse om fritaksmuligheten ved dette arrangementet tilsier dette at de også innser at dette er et forkynnende arrangement. Skolen er ikke den eneste som har benyttet dette spillet da over 200 skoler landet over har kjøpt inn dette for bruk i sine skoler (Gran, 2014).

Skolen ble forsøkt kontaktet om dette gjennom e-post til skolen, med kopi til Bergen Kommune og Fylkes-mannen i Hordaland, den 13.03.2014 med påfølgende purring senere samme vår. Det har ikke kommet noe svar angående denne saken fra skolen. Denne skolen har heller ikke valgt å svare på undersøkelsen vår. På tross av skolens forpliktelse til å besvare skriftlige henvendelser etter forvaltningsloven.

“Human-Etisk Forbund har ved flere anledninger erklært seg som svært negative til at dette undervisningsopplegget god-kjennes av de enkelte rektorene som velger å ta dette i bruk som en del av undervisningen”

Konklusjon

Gjennom arbeidet med denne rapporten og vår kontakt med skolene konkluderer vi med at det har vært lite vilje fra skolenes side å svare oss. Det er kun 27% av skolene i Bergensområdet som har svart på un-dersøkelsen vår. Dette på tross av at forvaltningsloven krever at de gir oss et svar, om enn det svaret er at de ikke ønsker å svare oss.

34 35

Vi har også funnet at de fleste skolene som har svart bruker undervisning som det alternative opplegget når de arrangerer skolegudstjenester. Skolene lar dessuten skolegudstjenesten få følger for den vanlige undervisningen i mange fag ettersom mange skoler praktiserer øving frem mot skolegudstjenestene for å fremføre salmer, musikkspill, teater og/eller andre ting i kirkene. Dette etter at det er satt et spørsmålstegn ved om skolene faktisk opplyser om at elevene har mulighet for fritak for en del av disse aktivitetene. Vi ser også at det alternative opplegget ikke blir opplyst om i tide slik Utdanningsdirektoratets retningslinjer krever.

Bergensskolene bruker i en viss grad forkynnende opplegg fra tredjepart som ofte har klare misjonsønsker ovenfor skoleelevene. Dette kan være alt fra Det Norske Bibelselskap, Gideon, kristne lag og foreninger og selskaper som lever av å selge forkynnende materiale til skoler og andre institusjoner. Dette forsterkes av at skolene ser ut til å mangle samarbeid med andre enn Den norske kirke. Ut i fra svarene på vår henven-delse til skolene kan det også se ut til at skolene ikke har et reflektert forhold til at Den norske kirke er et trossamfunn.

Daværende og vikarierende skolebyråd Stolt-Nielsen hevdet i 2013 at bergensskolene fulgte reglene for skolegudstjenester og forkynning satt i opplæringsloven og i Utdanningsdirektoratets retningslinjer (Fladset & Thorsen, 2013). Dette er en påstand vi har problemer med å finne belegg for. Både skolenes egne svar, men også foreldre- og elev-rapportene vi har mottatt, tyder på at flere bergensskoler ikke følger regelver-ket. Vi mener også at fag avdelingen tolker regelverket feil når de hevder at skolene ikke trenger å opplyse om alternativet samtidig som skolene opplyser om gudstjenesten. Dette får konsekvenser for hvordan sko-lene tolker regelverket, da de støtter seg på fagavdelingen.

Bruddene på opplæringsloven og utdanningsdirektoratets retningslinjer er mange. Vi kan ikke anta at det bare var de skolene som har et problematisk forhold til dette som besvarte vår undersøkelse. Human-Etisk Forbund Hordaland krever derfor at Bergen Kommune rydder opp i dette gjennom å kreve overfor skolene at de følger reglene og gjør sitt ytterste for at kommunens religiøse minoriteter skal oppleve at de at også deres perspektiver blir tatt alvorlig i den offentlige skolen i Bergen. Bergen kommune må derfor kreve at:

• Skolene må ha klart gode, likeverdige og ikke-diskriminerende alternative opplegg til skolegudstje neste som de sender ut informasjon om samtidig som de sender ut informasjon om skolegudstjenestene.

• Skolene må praktisere aktiv påmelding til skolegudstjeneste så vel som til det alternative opplegget.

• Det må bli slutt på opplegg for skolegudstjenester som inneholder øving hvor man ikke på noen god måte i praksis kan få praktisert fritaksretten.

• Skolene må aktivt og skriftlig formidle informasjon om fritaksretten hvert eneste år.

• Skolene må ha et reflektert forhold til at Den norske kirke er et trossamfunn og at et samarbeid med dette trossamfunn også krever at skolene gir lik plass til representanter fra andre trossamfunn i sine klasser.

• Skolene må bli instruert til å svare på undersøkelser om praksis rundt forkynnelse i sin skole.

Human-Etisk Forbund Hordaland ser også at kommunen må selv ta et ansvar for å føre kontroll med at opplæringslovens §§ 2.3a og 2.4 blir fulgt i sine skoler. Selv om kommunen har delegert ansvaret videre til skolenes ledelse så har kommunen fremdeles det overordnede ansvaret. Når byråden ikke anså skolene for å ha et problem med å følge reglene når vi kan dokumentere såpass mange brudd på norsk lov og gjel-dende retningslinjer så må også kommunen være sitt ansvar bevisst.

Referanser

• Andreassen, B.-O. (2012).Religionsdidaktikk. En innføring. Oslo, Universitetsforlaget AS.

• Apeltun Skole. (2014). Vi viser til deres klage datert 17.12.2012. Sendt: 06.01.2014. Adressat: Svärd, J. & Svärd, M.

• Bergen Kommune. (2014). Oversendelse av klage – Avvikling av skolegudstjeneste – Apeltun skole. Sendt: 21.02.2014. Adressat: Fylkesmannen i Hordaland.

• Bibelselskapet (2014). Vandring gjennom Bibelen. [Internett]. <http://www.bibel.no/LeseplanerStudie planerKurstilbud/Kurstilbud/Vandring-gjennom-Bibelen> [Lest: 05.07.2014].

• Brun, Ø. G. & Ryland, E. M. (2012). ”Vandring gjennom Bibelen” i strid med opplæringsloven. Sendt: 26.11.12. Adressat: Garnes Barneskule.

• Brun, Ø. G. & Ryland, E. M. (2013a) Øving til påskegudstjeneste. Sendt 07.03.2013. Adressat: Garnes Barneskule.

• Brun, Ø. G. & Ryland, E. M. (2013b). Klage på avslag. Sendt: 08.03.2013. Adressat: Garnes Barne skule & Fylkesmannen i Hordaland.

• Brun, Ø. G. & Ryland, E. M. (2013c). Lovstridig undervisning i RLE- faget ved Garnes Barneskule. Sendt: 21.10.2013. Adressat: Garnes Barneskule.

• Brun, Ø. G. & Ryland, E. M. (2013d). Henstilling om tiltak etter opplæringsloven §9a-3. Sendt: 22.11.2013. Adressat: Garnes Barneskule.

• Brun, Ø. G. & Ryland, E. M. (2013e). Klage på enkeltvedtak etter § 9a-3 i opplæringsloven. Sendt: 22.11.2013. Adressat: Garnes Barneskule & Fylkesmannen i Hordaland.

• Den norske kirke. (2014). Hva skjer i gudstjenesten?. [Internett]. <http://kirken.no/nb-NO/kristen-tro/ gudstjeneste/hva-skjer-i-gudstjenesten/> [Lest: 20.08.2014].

• Fladset, A. & Thorsen, K.N. (2013). Byråden: - Bergensskolene følger reglene. Bergensavisen, 22.04.

• Fylkesmannen i Hordaland. (2013). Vedtak – Religionsutøvelse i ordinær skoletid. Sendt 24.05.2013. Adressat: Brun, Ø. G. & Ryland, E. M.

• Fylkesmannen i Hordaland. (2014a). Vedtak i klagesak – Skolegudstjeneste – Bergen Kommune – Apeltun Skole. Sendt 28.02.2014. Adressat: Svärd, J. & Svärd, M.

Fylkesmannen i Hordaland. (2014b). Vedtak i klagesak –Psykososialt skolemiljø- Garnes skole – Bergen Kommune. Sendt 06.03.2014. Adressat: Brun, Ø. G. & Ryland, E. M.

• Garnes Skole. (2012). Vedr. ”Vandring gjennom Bibelen” på 5. trinn. Sendt: 04.12.2012. Adressat: Brun, Ø. G. & Ryland, E. M.

• Garnes Skole. (2013). Vedr. henstilling om tiltak etter opplæringsloven §9a. Sendt 09.10.2013. Adres sat: Brun, Ø. G. & Ryland, E. M.

36 37

• Gran, E. (2013a). Fikk medhold hos Fylkesmannen. Fritanke.no, 04.06.2013 [Internett]. <http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9145> [Lest: 18.06.2014].

• Gran, E. (2013b). Bergen: Stort politisk flertall for skolegudstjeneste. Fritanke.no, 06.06.2013 [Internett]. <http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9149> [Lest: 17.06.2014].

• Gran, E. (2014). Kristent syngespill selges til skoler over hele landet. Fritanke.no, 17.06.2013 [Internett]. <http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9453> [Lest: 23.08.2014].

• Gideon (2012). FAQ Ofte Stilte Spørsmål. [Internett]. <http://www.gideons.org/FAQ/FAQ.aspx> [Lest: 22.07.2014].

• Haugland, E. (2013). Vedr. skolegudstjenester. Sendt 05.12.2013. Adressat: Fagavdelingen for barnehage og skole, Bergen kommune.

• Human-Etisk Forbund (2013a). Høringsuttalelse til NOU 2013: 1 Det livssynsåpnesamfunn. Oslo, Human-Etisk Forbund.

• Human-Etisk Forbund (2013b). Alternative og inkluderende juleavslutninger. Oslo, Human-Etisk Forbund.

• Kunnskapsdepartementet (2006). Informasjon om endringer i opplæringen i faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap og om rett til fritak fra opplæring i skoleåret 2007/2008. Oslo, Kunnskapsdepartementet.

• Opplæringsloven (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) LOV-1998-07-17-61.

• Schanke, Å. J., & Kvalvaag, R. (2014). Hva menes med "forkynnelse" i RLE?. I: Religion og livssyn 1/2014, s. 75-77.

• Svärd, M. & Svärd, J. (2013). Anmeldelse på brudd på opplæringsloven. Sendt: 17.12.2013. Adressat: Fagavdelingen for barnehage og skole, Bergen kommune.

• Svärd, M. & Svärd, J. (2014). Klage på vedtak. Sendt: 21.01.2014. Adressat: Fylkesmannen i Hordaland.

• Utdanningsdirektoratet (2009). Gudstjenester i skoletiden [Internett]. Tilgjengelig fra http://www.udir.no/Regelverk/Tolkning-av-regelverket/Andre-tema/Gudstjenester-i-skoletiden/ [Lest: 20.06.2014].

• Østebrøt, Alf Georg (2005). Har du hørt det?. [Internett]. <http://www.syngespill.no/page3/page6/ page6.html> [Lest: 04.06.2014].

Informasjon om gudstjeneste i skoletiden.

Det ble på møtet diskutert hvordan skolene skal informere om alternativet, for at det skal oppfylle kravet om likeverdig tilbud. Human-Etisk Forbund (HEF) mener at foreldrene må få informasjon om alternativet samtidig med at de får informasjon om gudstjenesten. Vi mener at når skolene takker ja til å delta på gudstjenesten må de ha klart for seg hva alternativet skal være, og dette må bli presentert overfor foreldre og barn på en god og informativ måte. Her var dere i fagavdelingen uenig. Dere skulle derfor undersøke om utdanningsdirektoratet har retningslinjer angående spørsmålet og komme med et skriftlig svar til oss om deres synspunkt.

Her er spørsmål og svar fra Fylkesmannen i Hordaland (vi gjør oppmerksom på at kommunen stiller slike spørsmål til Fylkesmannen, ikke direkte til Utdanningsdirektoratet):

Fra Bergen kommune 05.08.2013:Viser til vedtak vedrørende Garnes skule tidligere i vår.Det foregår for tiden en diskusjon om hva som vil være «likeverdige alternative tilbud» ved minst en av skolene våre.Vi trenger tolkingshjelp fra Fylkesmannen i denne sammenhengen. Etter vår oppfatning vil f. eks. det å gi opplæring i juletradisjoner eller påsketradisjoner kunne være et «likeverdig alternativt tilbud» for elever som ikke skal delta på skolegudstjenester i tilknytning til disse høytidene. Vedlagt finner du også en betenkning undertegnede laget etter møte mellom Bergen kommune v/byråden og humanetisk forbund i vår. Dette gjaldt hvorvidt skolene måtte utarbeide alternative tilbud samtidig som det ble orientert om at skolene skulle arrangere skolegudstjeneste. Etter vårt syn vil det først være aktuelt å utarbeide alternative opplegg når noen har meldt fritak etter § 2-3a.

Svar fra Fylkesmannen i Hordaland 21.08.2013Vi har drøftet henvendelsen fra dere om tolkningshjelp vedrørende fritak etter § 2-3a, og Udirs skriv av 09.11.2009 om gudstjenester i skoletiden.

Vi har kommet til at vi ikke kan tolke Udirs formulering ytterligere, det må bli opp til kommunen og skolen hvordan dette skal etterleves. Det er vanskelig for Fylkesmannen som klageinstans å gjøre en vurdering av dette på forhånd uten å kjenne skolens praksis. Vi legger til grunn at vi vil ta stilling til problemstillingen i en eventuell klagesak. Vi presiserer at det ikke kan kreves fritak fra kunnskapsinnholdet i de ulike målene i læreplanen.

Betenkning som er omtalt i epost til Fylkesmannen i Hordaland

Ad Utdanningsdirektoratets brev om gudstjenester i skoletiden, sist endret 07.06.2011.

I møte mellom Human-Etisk Forbund og Bergen kommune var det uenighet om praktiske konsekvenser av følgende setning: «For de som melder fritak, må skolen tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud.»

Human-Etisk Forbund hevder at dette innebærer at skolene må orientere om de alternative tilbudene samtidig som det blir orientert om at skolene skal delta i gudstjeneste.

Bergen kommune er av den oppfatning at alternative tilbud først må utarbeides når foreldre (eller elev over 15 år) har levert skriftlig melding om fritak, jf. opplæringsloven § 2-3a.

Bergen kommune bygger sin oppfatning på følgende resonnement:

· I note til loven på Gyldendals rettsdata står det: Det følger av bestemmelsen at elever skal få fritak fra de deler av undervisningen som de ut fra egen religion eller livssyn opplever som utøvelse av en annen religion eller tilslutning til et annet livssyn, eller som de på samme grunnlag opplever

Vedlegg 1

38 39

som krenkende eller støtende. Hva den enkelte familie eller elev opplever som utøvelse av annen religion, eller som krenkende som følge av sitt livssyn, vil naturlig nok kunne ha stor spennvidde. I forarbeidene til bestemmelsen er det nevnt eksempler på visse aktiviteter som typisk kan falle innunder bestemmelsen om fritaksrett � nemlig enkelte aktiviteter i heimkunnskap og i kroppsøving. I heimkunnskapen kan fritaket gjelde fritak fra bruk av bestemte ingredienser i matlagingen. I kroppsøving kan fritaket gjelde dusjing i felles garderobe, eller fritak fra krav til klesdrakt i svømmeundervisningen. Disse aktivitetene kan neppe oppfattes som religionsutøvelse, men kan likevel være av en slik art at de oppleves som et brudd på etiske regler innenfor enkelte religioner og livssyn. Se Ot.prp. nr. 91 (2004-2005) s. 13.Det er i praksis svært vanskelig å utarbeide alternative tilbud vedrørende alle undervisningsopplegg som kan medføre at foreldre/elever melder om fritak. Dette vil også være svært arbeidskrevende. I tillegg vil det være stor sannsynlighet for at noen vil melde om fritak for aktiviteter der det ikke er utarbeidet alternative tilbud.

· Etter Bergen kommunes vurdering vil deltagelse i gudstjenester blant annet vil kunne være en del av skolen og elevenes valg, jf. § 2-3første ledd, andre setning i opplæringsloven. Helgeland skriver blant annet: «Videre lovfester første ledd annet punktum kommunal frihet til å benytte undervisningstid blant annet leirskoleundervisning og skolens og elevenes valg.» Etter vår oppfatning står ikke det Utdanningsdirektoratet skriver i sin artikkel om at gudstjenester kan gjennomføres som en del av skolen sin generelle kultur- og tradisjonsformidling, i motsetningsforhold til at dette også kan være en del av skolen og elevenes valg.

· Alle barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring, jf. opplæringsloven § 2-1. Dette medfører etter vår generelle vurdering at elever i utgangspunktet har plikt til å delta på all opplæring i skolen, også det som gjelder skolen og elevenes valg. Slik vi ser det er §2-3a i opplæringsloven en regel som skal sikre at elever ikke skal delta på aktiviteter som strider mot foreldrenes eller egne overbevisning med hensyn til tro og livssyn. Det blir i denne sammenhengen galt å pålegge skolene å utarbeide alternative opplegg for at elevene så skal kunne velge mellom disse.

Innhenting av informasjon om praksis på skolene.

I forbindelse med undersøkelsen vi i HEF har gjennomført i skolene spurte vi om fagavdelingen kunne hjelpe til med å få opp svarprosenten, eventuelt om dere ville sende ut et eget skriv/undersøkelse til skolene. Vi avtalte at jeg skulle sende en kopi av det materialet vi tidligere har sendt ut til Ellen Margrethe Hansen. Det ble gjort i juni. Har dere tatt noe initiativ overfor skolene i denne sammenhengen?

I løpet av et år er det flere lag/interesseorganisasjoner og andre som ønsker å gjennomføre spørreundersøkelser i skolene. Fagavdelingen har som prinsipp at det er opp til den enkelte skole om de ønsker å svare på dette eller ikke. Fagavdelingen vil ikke, ut fra dette prinsippet, ta initiativ overfor skolene for å oppfordre til å svare på undersøkelsen til HEF.

Om foreldreklager

Dere fortalte at det er få foreldre som henvender seg til dere med klager på dette feltet. Vi framholdt at tro og livssyn kan være vanskelig å ta opp med skole og andre da det er personlig og kan innebære mye følelser. Det ble diskutert hvordan dere kan tydeliggjøre ovenfor foreldre, elever og ansatte hva som er reglene og hva som kan klages inn til dere. Har dere kommet til noen konklusjon?

Det ble også tatt opp at svært mange foreldre som kontakter oss sier at de møter sterk motvilje fra klassekontakter og rektorer når de tar opp problematikken. De føler at de blir møtt på en ufin måte og sett på som vanskelige foreldre. Her har vi en rekke eksempler, og mange foreldre sier at de ikke orker å ta opp problemstillingen med skolen fordi det er så ubehagelig. Har dere i fagavdelingen fått diskutert noe hvordan dere kan kommunisere og kvalitetssikre at de ansatte i skolen møter foreldrene på en respektfull måte på dette området?

Rutinen som blir utlagt i Personalrommet vil gi retningslinjer for saksgang i forbindelse med fritak etc.

Vedlegg 2

Til Fagavdeling for barnehage og skole i Bergen kommune

Vi viser til deres skriv om gudstjeneste i skoletiden, sendt til oss 15. november 2013. Vi ser at kommunen er meget selektiv i sine henvisninger til Utdanningsdirektoratets retningslinjer for guds- tjenester i skoletiden. Vi ber derfor om at dere behandler våre innspill og vurderer kommunens praksis i lys av gjeldende retningslinje i sin helhet.

Kommunen skriver i sin henvendelse til Fylkesmannen 05.08.2013 at «skolene skulle arrangere skolegudstjeneste». En gudstjeneste er en religiøs, rituell handling som arrangeres av et trossam-funn. Det er med andre ord Den norske kirke, ikke skolene, som arrangerer gudstjenester.

Kommunen viser til eksempler med fritak fra heimkunnskap og kroppsøving. Vi kan ikke se hvordan dette er sammenlignbart med fritak fra kollektiv religionsutøvelse i et gudshus. Vi kjenner ikke til at det er laget egne, sentrale retningslinjer om likeverdige alternative tilbud ved fritak i gym og heimkunnskap. Det finnes derimot for gudstjenester i skoletiden.

Vi ber ikke om at det utarbeides «alternative tilbud vedrørende alle undervisningsopplegg», slik kommunen omtaler. Vår henvendelse gjelder de årlige gudstjenestene i skoletida. Det står etter-trykkelig i retningslinjene at hvis skolen tilbyr gudstjeneste så skal den også tilby et alternativ.

Kommunen bes merke seg at i retningslinjene er dette skrevet i fortid: Forutsetning for gjennom-føringen er «At skolen har sørget for ikke-diskriminerende fritaksordninger eller alternativer som er gode for dem som melder fritak». Det er altså en forutsetning at dette er på plass i forkant.

Videre heter det bl.a. at «Det må gis utfyllende informasjon om arrangementet i god tid.» Siden

retningslinjene krever at alternative tilbud skal være likeverdige med gudstjenesten, må også kravet om utfyllende informasjon gjelde det alternative tilbudet.

På debattmøtet 4. juni kom det frem at en av kommunens rektorer med vilje unnlot å informere om alternative tilbud for å sørge for at flest mulig barn deltok på gudstjeneste. Når vi nå ser kommun-ens forsvar for en slik praksis, er det lite tillitsvekkende.

Kommunen skriver at gudstjenestene holdes i faget Skolen og elevenes valg. Så vidt vi er kjent med, ble dette faget avviklet med innføringen av Kunnskapsløftet?

Sesongen med skolegudstjenester er allerede over oss igjen. Nok en gang får vi en rekke henven-delser fra fortvilte foreldre. I år er det spesielt mange henvendelser om skoler som ikke informer om hva det alternative opplegget er, pga. kommunens presisering av sin tolkning av retning-slinjene. Det er svært uheldig at kommunen ikke har benyttet vår henvendelse tidlig i år som en anledning til å rydde opp, men heller skjerper inn en allerede dårlig praksis. “Vi savner derfor at kommunen reflekterer over og klargjør hva “likeverdig” og “ikke-diskriminerende” innebærer.”

Med vennlig hilsen

Egil Haugland

Fylkesleder i Human-Etisk Forbund Hordaland

40

Vedlegg 3