9000 f.Kr.

7000 f.Kr.

6500 f.Kr.

4000–3000 f.Kr.

3500 f.Kr.

2700 f.Kr.

2500–1800 f.Kr.

2000–1400 f.Kr.

1200–100 f.Kr.

1800 e.Kr.

Dei første jordbrukssamfunna oppstår i området Den fruktbare halvmånen (frå Middelhavet/Svartehavet til Persiabukta).

Dei første spora etter risdyrking i Kina og Sør-Asia.

Jordbruket til Europa.

Jordbruket når Skandinavia.

Dei tidlegaste sivilisasjonane oppstår i Mesopotamia (dagens Irak) og Egypt.

Dei første pyramidane blir bygde i Egypt.

Indus-sivilisasjonen i dagens Pakistan.

Den første europeiske sivilisasjonen på Kreta.

Olmec-sivilisasjonen i Mexico.

Jordbruket når Australia.

Kap. 3. Jordbruk og sivilisasjonar

800–500 f.Kr.

509–31 f.Kr.

500–338 f.Kr.

431–404 f.Kr.

264–146 f.Kr.

44 f.Kr.

27 f.Kr.–476 e.Kr.

115–117 e.Kr.

391 e.Kr.

395 e.Kr.

476 e.Kr.

1453 e.Kr.

Grekarane etablerer byar og koloniar rundt Svartehavet og Middel-havet. Romarriket blir styrt som republikk. Gresk stordomstid. Demokratiet blir innført i Athen.

Krig mellom Athen og Sparta.

Punarkrigane mellom Roma og Kartago.

Cæsar blir myrda. Borgarkrig bryt ut i Romarriket.

Det romerske keisardømmet.

Romarriket når si største utstrekning.

Kristendommen blir offisiell statsreligion i Romarriket.

Romarriket delt i to, Vestromarriket og Austromarriket.

Vestromarriket går under.

Austromarriket går under.

Kap. 4. Antikken

300–600

768–814

800–1000

962

1100–1200

1119

1347–1351

Folkevandringstid.

Frankarriket når si største utstrekning under Karl den store, som blir krona til keisar av paven i Roma.

Vikingar, arabarar og madjarar angrip Vest-Europa.

Otto I blir krona til første tysk-romerske keisar i 962. Opptakta til Det tysk-romerske riket (som eksisterer til 1806).

Krosstoga.

Det første universitetet i Europa blir oppretta i Bologna i Italia.

Svartedauden i Europa.

Kap. 5. Mellomalderen i Europa

793–1066

800–1000

880–900

1030

1130–1240

1152

1163

1184

1217

Vikingtida.

Norsk busetnad på øyane i vest.

Tilnærma tidspunkt for slaget i Hafrsfjord.Harald Hårfagres kongedømme.

Olav Haraldsson (Olav den heilage) fell i slaget på Stiklestad.

Borgarkrigane.

Erkebispedømme blir oppretta i Nidaros.

Magnus Erlingsson blir konge etter ny tronfølgjelov.

Sverre Sigurdsson slår Magnus i slaget ved Fimreite.

Håkon Håkonsson, barnebarn av Sverre, blir konge.

Kap. 6. Vikingtid og rikssamling

1217

1260–1270

1274–1276

1319–1355

1349

1350–1400

1380–1814

1397

1536–1537

Håkon Håkonsson blir konge.

Noregsveldet på det største.

Magnus Lagabøte innfører Landslova og Bylova.

Felles konge med Sverige.

Svartedauden kjem til Noreg (Bergen).

Hanseatane i norske byar.

Felles konge med Danmark.

Kalmarunionen mellom Danmark, Sverige og Noreg.

Det norske riksrådet blir avskaffa. Reformasjon. Noreg lydrike under Danmark.

Kap. 7. Mellomalderen i Noreg

1500

1500–1650

1520

1623

1644

1650–1750

1750–1760

1801

Vannsaga kjem i bruk i Noreg.

Trelastnæringa utviklar seg.

Om lag 170 000 nordmenn.

Sølvverket på Kongsberg.

Koparverket på Røros.

Sjøfartsnæringa utviklar seg.

Potetdyrking kjem i gang fleire stader i Noreg.

880 000 nordmenn i den første folketeljinga med omtale av kvar per-son. 77 000 gardbrukarar, 55 000 husmenn og 1800 embetsmenn. 10 % i byar.

Kap. 8. Næringsutvikling i Noreg

1776

1787

1789

1794

1799–1815

1814–1815

Den amerikanske sjølvstendeerklæringa.

Den amerikanske grunnlova.

Den franske revolusjonen begynner. Stormen på Bastillen 14. juli.

Robespierre fell.

Napoleonstida. Napoleon slått ved Waterloo i 1815.

Wien-kongressen nyordnar Europa.

Kap. 9. Den politiske revolusjonen

1807

1808–1809

1810

1814:

14. januar

16. februar

10. april

17. mai

26. juli

14. august

10. oktober

4. november

Danmark-Noreg kjem med i napoleonskrigane.

Krig mellom Danmark-Noreg og Sverige.

Den franske marskalken Bernadotte blir svensk tronfølgjar med nam-net Karl Johan.

Den danske kongen avstår Noreg til den svenske kongen.

Den danske tronfølgjaren Kristian Fredrik held stormannsmøte på Eidsvoll.

Riksforsamlinga møtest på Eidsvoll.

Grunnlova blir underskriven, og Kristian Fredrik blir vald til konge.

Karl Johan går til angrep på Noreg i Østfold.

Mossekonvensjonen stansar krigen.

Kristian Fredrik går av for eit nyvalt Storting.

Revidert grunnlov. Personalunion med Sverige.

Kap. 10. 1814

1820–1830

1828

1829

1832

1836

1864

1870

1889

1906

Ein del nordmenn, først og fremst studentar, begynner å markere 17. mai.

Unionskongen Karl Johan legg ned forbod mot feiring av 17. mai.

Studentar i Kristiania deler ut løpesetlar og songhefte med nasjonale songar.«Torgslaget».

Henrik Wergeland held den første offentlege 17. mai-talen.

17. mai blir rekna som innstifta som nasjonaldag.

«Ja, vi elsker» blir framført første gongen.

Det første barnetoget (berre for gutar) blir arrangert i Kristiania.

Jentene blir også med i barnetoget.

Kongefamilien helsar barnetoget i Oslo frå slottsbalkongen første gongen.

Kap. 11. 17. mai-feiring

1712

1764

1771

1785

1825

1830–1840

1844

1870–1914

1875

1889

Den første dampmaskinen til Thomas Newcomen blir brukt til å pumpe vatn opp av gruvene.

Spinnemaskinen «Spinning Jenny», driven av handkraft.

Den første fabrikken.

James Watts dampmaskin blir brukt til å spinne tråd.

Den første dampdrivne jernbanen blir opna i Storbritannia.

Fabrikkindustrien spreier seg til Belgia, Frankrike og Tyskland.

Samuel Morse (USA) skriv det første telegrammet i verda.

Den andre industrielle revolusjonen.

Alexander Graham Bell (USA) lagar den første telefonen i verda.

Eiffeltårnet i Paris står ferdig til verdsutstillinga.

Kap. 12. Den industrielle revolusjonen

Kap. 13. Ein historisk person

1840–1850

1850

1850–1875

1860–1880

1865–1910

1890–1914

1892

1899–1900

1907

1914

Dei første fabrikkane.

Ein femdel av befolkninga bur i byar og tettbygde strøk.Dei fleste lever av jordbruk og er mangesyslarar.

Fiskerinæringa, tømmernæringa og skipsfarten veks.Den første industrialiseringsfasen.

Dei første arbeidar- og fagforeiningane blir skipa.

Masseutvandring til Amerika.

Den andre industrialiseringsfasen.

Fabrikkarbeid for barn blir forbode.

Arbeidernes faglige landsorganisasjon (LO) Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) blir skipa.

Den første landsomfattande arbeidskonflikten.

Ein tredel av befolkninga bur i byar og tettbygde strøk.

Kap. 14. Det moderne Noreg blir til

Kap. 15. Tal som kjelde

1814

1837

1860–1880

1882–1884

1884

1887

1889

1898

1905

1913

Noreg får demokratisk grunnlov og felles konge med Sverige.

Kommunalt sjølvstyre.

Ny skolelov betrar skoletilbodet. Bedehusrørsla spreier seg.

Kvinner får ta examen artium, får full rett til å studere ved universite-tet og Norsk Kvinnesaksforening blir skipa.

Partia Venstre og Høgre blir skipa.Innføring av parlamentarisme. «Embetsmannsstaten» (1814–1884) fell.

Det norske Arbeidarparti blir skipa.

Ny skolelov utvidar skoletida og lærestoffet.

Allmenn røysterett for menn.

Noreg går ut av unionen med Sverige.Haakon 7. blir norsk konge etter folkeavrøysting om kongedømme/monarki.

Allmenn røysterett.

Kap. 16. Det norske demokratiet veks fram

1806

1810–1823

1858

1870–1914

1884–1885

1885

1895–1898

Britane erobrar Kapp-kolonien.

Latinamerikanske statar som Argentina, Brasil, Chile og Mexico blir sjølvstendige.

India blir kronkoloni.Frankrike begynner erobringa av Indokina.

Kappløp mellom dei europeiske stormaktene om koloniar i Afrika. Berlin-konferansen om deling av Afrika. Kongo-fristaten blir oppretta.

Panama og Cuba blir amerikanske protektorat.

Kap. 17. Imperium og koloniar

Kap. 18. Kven fortel historia?

1848

1861

1861–1865

1865

1870–1871

1878

1924

Liberale og nasjonalistiske revolusjonar i Vest-Europa.

Kongeriket Italia blir proklamert.

Den amerikanske borgarkrigen.

Slaveriet blir oppheva i USA.

Den tysk-franske krig. Det tyske keisardømmet blir utropa i 1871.

Berlin-konferansen om grenser og statstilhør på Balkan.

Indianarane i USA får røysterett.

Kap. 19. Nasjonalisme

1882

1893–1907

1914:

28. juni

28. juli

1. august

3. august

4. august

1915–1916

1917

1918

1919

1920–1930

1929

1929–1933

1933

Trippelalliansen mellom Tyskland, Austerrike-Ungarn og Italia blir underteikna.

Alliansar blir inngåtte mellom Frankrike, Russland og England (trippelententen).

Den austerriksk-ungarske tronfølgjaren Frans Ferdinand og kronprins-essa blir myrda i Sarajevo.

Austerrike-Ungarn erklærer Serbia krig.

Tyskland erklærer Russland krig.

Tyskland erklærer Frankrike krig og invaderer Belgia.

Storbritannia erklærer Tyskland krig. Den norske regjeringa vedtek full nøytralitet.

Lange og blodige slag på Vestfronten.Tyskland erklærer uinnskrenka ubåtkrig.

USA erklærer Tyskland krig.

Tyskland får ei ny parlamentarisk regjering og aksepterer våpen- kvila.

Fredskonferanse i Versailles.Folkeforbundet blir skipa.

Samlebandproduksjon og masseforbruk i USA.

Krakket på børsen i New York.

Global krise og depresjon.

Franklin D. Roosevelt blir president i USA og lanserer New Deal.

Kap. 20. Den store katastrofen

1917

1918–1922

1919

1922

1925

1929

1930

1936–1938

1933

Revolusjonar i Russland.

Borgarkrig i Russland.

Det nasjonale sosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) blir skipa.Fasci di combattimento blir skipa i Italia.

Unionen av sosialistiske sovjetrepublikkar (Sovjetunionen) blir oppretta.Fascistane marsjerer mot Roma. Mussolini blir statsminister.

Boka Mein Kampf av Hitler kjem ut.

Tvangskollektiviseringa i Sovjetunionen tek til.

Økonomisk krise i Tyskland.

Moskva-prosessane.

NSDAP får 44 % av røystene ved riksdagsvalet.Hitler blir rikskanslar. Riksdagen brenn.Nazifiseringa av den tyske staten tek til.

Kap. 21. Kommunisme og nazisme

1936–1939

1937

1938

1939

1940

1941

1942

1942–1943

1944

1945

Den spanske borgarkrigen.

Japan går til angrep på Kina.

Austerrike blir innlemma i Tyskland.Münchenforliket.

Tyskland okkuperer Tsjekkoslovakia. Tyskland og Sovjetunionen okkuperer kvar sin del av Polen. Sovjetunionen okkuperer dei baltiske statane. Tyskland okkuperer Noreg, Danmark, Belgia, Nederland og halve Frankrike. Slaget om Storbritannia.

Tyskland går til angrep på Sovjetunionen. Japan bombar Pearl Harbor. USA går inn i krigen.

Planen om ”den endelege løysinga” på jødespørsmålet blir vedteken under Wannsee-konferansen.Japan invaderer Søraust-Asia.

Vendepunkt: Slaget ved Midway, slaget ved Stalingrad og slaget ved El Alamein i Egypt.

Allierte styrkar går i land i Normandie i Frankrike (D-dagen).

Hitler tek sitt eige liv (30. april).Tyskland kapitulerer (8. mai). Atombomber blir sleppte over Hiroshima (6. august) og Nagasaki (9. august). Japan kapitulerer (14. august). Nürnbergprosessane startar.De sameinte nasjonane (SN eller FN) blir skipa.

Kap. 22. Den andre verdskrigen

1940:

9. april

15. april

10. juni

25. september

1941

1942

1944–1945

1945

1945–1951

Tyskland går til angrep på Noreg. Kongen og regjeringa flyktar. Quis-ling gjer statskupp.

Eit administrasjonsråd tek over leiinga av landet. Terboven blir sett inn som øvste tyske leiar i Noreg.

Dei militære styrkane i Nord-Noreg kapitulerer.

NS utropt til einaste lovlege parti.

Dei første fangeleirane for austeuropeiske krigsfangar blir oppretta.

Quisling blir ministerpresident i ei rein NS-regjering.Aukande sivile protestar mot nazifiseringa. Fleire motstandsnettverk blir skipa.Dei norske jødane blir arresterte og deporterte.

Tyskarane brenn ned alle hus i Finnmark og Nord-Troms og tvangs- evakuerer befolkninga.

Dei tyske styrkane i Noreg kapitulerer (8. mai).

Rettsoppgjeret.

Kap. 23. Okkupasjonstid i Noreg

1945–1948

1947

1948–1949

1949

1950–1953

1959

1961

1962

1964–1973

1968

1969

1980

1985

1989

1991

Kommunistisk maktovertaking i fleire austeuropeiske land.

Trumandoktrinen og Marshallplanen.

Berlin-blokaden.

NATO blir oppretta.Den første atombomba i Sovjetunionen. Våpenkappløpet er i gang. Koreakrigen.

Fidel Castro til makta på Cuba.

Berlinmuren blir reist.

Cubakrisa.

Vietnamkrigen.

Sovjetisk invasjon i Tsjekkoslovakia.

Det første mennesket til månen.

Solidaritet blir skipa i Polen.

Mikhail Gorbatsjov til makta i Sovjetunionen.

Berlinmuren fell.

Sovjetunionen går i oppløysing. Den kalde krigen er slutt.

Kap. 24. Kald krig

Kap. 25. Punken

1945

1945–1952

1945–1965

1949

1960–1970

1968–1972

1969

1972

1978

1979

1981

1982–1995

1986

1986–1991

1989

1994

Noreg går med i FN.

Planøkonomi. Pris- og produksjonsreguleringar. Rasjonering.

«Eittpartistaten». Arbeidarpartiet i regjeringsposisjon gjennom nesten heile perioden.

Noreg inn i NATO.

Utviklinga av velferdsstaten begynner.

Ungdomsopprør og utdanningseksplosjon.

Oljefunn i Nordsjøen. Oljeeventyret begynner. Økonomisk vekst.

Folket seier nei til norsk EF-medlemskap.

Lov om likestilling og Lov om sjølvvald abort blir vedteken.

Alta-aksjonen.

Gro Harlem Brundtland blir første kvinnelege statsminister i Noreg.

NRK-monopolet blir brote. Reklamefjernsyn og fleire kanalar.Datamaskinar og Internett blir vanlege i norske heimar på 1990-talet.

«Kvinneregjeringa» til Gro Harlem Brundtland.

Nedgangstid: Konkursar, bankkrise og rekordhøg arbeidsløyse. Det første Sametinget blir valt.

Folket seier nei til EU-medlemskap ved ny folkeavrøysting.

Kap. 26. Noreg 1945–1995

1865–1900

1880

1888–1914

1890–1900

1950–1970

1970–1975

1975

1987–1989

1990

2000

Noreg har høgare innvandring i forhold til folketalet enn dei fleste europeiske land.

Samiske og kvenske barn skal undervisast på norsk.

Stadig strengare innvandringspolitikk.

Jødiske flyktningar frå Aust-Europa.

Arbeidssøkjarar frå nabolanda og Sør- og Aust-Europa.

Auka global innvandring.

Innvandringsstopp. Mest flyktningar og asylsøkjarar til Noreg etter 1975.

Ny samelov og det første Sametinget blir valt.

Mange arbeidsinnflyttarar frå EU-land frå 1990-talet.

Bygdesamfunn som står i fare for fråflytting, begynner å rekruttere innflyttarar frå kontinentet.

Kap. 27. Minoritetar i Noreg

1899–1900

1912

1921

1934–1935

1946–1949

1949

1958–1962

1966–1969

1976

1980–2010

1989

Opprør mot europeiske inntrengarar blir slått ned. Forsterka utan-landsk kontroll.

Det gamle keisarriket bryt saman.

Det kinesiske kommunistpartiet blir skipa.

«Den lange marsjen». Mao Zedong blir leiaren av kommunistpartiet.

Borgarkrig.

Folkerepublikken Kina blir proklamert.

«Det store spranget framover».

Kulturrevolusjonen.

Mao døyr.

Sterk økonomisk vekst og ein kraftig reduksjon av fattigdommen og analfabetismen.

Studentdemonstrasjonar over heile Kina, særleg på Himmelfredsplas-sen i Beijing.

Kap. 28. Kina

1948

1956–1957

1967

1973

1979

1980–1988

1982

1987–1993

1991

1993

2001

2003

2006

2008–2009

Staten Israel blir oppretta.

Suezkrigen.

Seksdagarskrigen.

Oktoberkrigen.

Revolusjon i Iran.

Krig mellom Iran og Irak.

Israel okkuperer det sørlege Libanon.

Intifadaen, palestinsk opprør på Vestbreidda og i Gaza.

Golfkrigen.

Osloavtalen mellom PLO og Israel.

Terrorangrep mot World Trade Center (New York) og det amerikanske forsvarsdepartementet (Washington).USA går inn i Afghanistan.

USA går til krig mot Irak.

Israel invaderer Libanon.

Gazakrigen.

Kap. 29. Midtausten