1

Kan lykken

kjøpes

for penger?

Fagpedagogisk dag

UiO 1/11 2012

2008

Norsk Monitor

• Intervju-undersøkelser med landsrepresentative utvalg (15 år +) på 3-4000 personer gjennomført annenhver høst siden 1985 av Ipsos MMI, siste runde høsten 2011.

• Nesten 3000 spørsmål om oppfatninger og atferd på en rekke områder. Kort telefonintervju og postalt selvutfyllings-intervju.

• Omnibus-undersøkelser med kunder fra offentlig og privat sektor (som departementer, forskningsinstitutter, partier, medier).

• Mange tidsserier som viser utviklingstendens (på aggregatnivå, Monitor er ikke en panelundersøkelse).

• Har spørsmål om lykkefølelse (1985-) og tilfredshet med livet (1999-). Dette er spørsmål som er mye brukt i forskningen om subjektiv livskvalitet.

2

Spørsmål om subjektiv livskvalitet i NM:

Lykkefølelse og tilfredshet med egen tilværelse.

Affektiv velvære. 1985-

Kognitiv velvære. 1999-

2005-

Lykkenivå og tilfredshetsnivå i Norge (% 2011)

Vil du stort sett beskrive deg selv som: meget lykkelig, ..

Hvor fornøyd er du med dine egen tilværelse. Er du: meget fornøyd...

23

66

9

1

31

55

8

4

1

Meget lykkelig

Ganske lykkelig

Ikke spesielt lykkelig

Slett ikke lykkelig

Meget fornøyd

Ganske fornøydHverken fornøyd eller

misfornøydLitt misfornøyd

Meget misfornøyd

Lykkenivå: 23 – 10 = 13

Tilfredshetsnivå: 31 – 13 = 18

3

Hvorfor spørre folk om de er lykkelige?

Grunnleggende spørsmål de fleste er opptatt av: Hva er ”det gode liv” (livskvalitet)? Hva er ”det gode samfunn” (samfunnskvalitet)?

Økonomiske indikatorer – inntekt og BNP/C – blir ansett som utilstrekkelige.

Forsøk på å lage bredere objektive mål. Eksempel: FNs HDI (HumanDevelopment Index: levealder, utdanning (2) og BNP/C).

Problem: Snevre indikatorer. Men hvilke faktorer skal tas med? Og hvilken vekt skal ulike faktorer ha? Pågående faglig debatt om dette.

Spørsmålet om lykke lar respondentene selv bestemme. Svaret avspeiler deres følelse av hvor godt de har det i forhold til det som er viktig for dem.

Subjective Well Being (SWB) er et sentralt forskningstema i flere fag. Positiv psykologi – hvordan innrette seg for å øke sjansen for å føle seg lykkelig.Statsvitenskap/økonomi – hvordan organisere samfunnet for å øke lykkenivået i befolkningen.

Tilnærmingen i Norsk Monitor: Ikke spørre direkte om hva som gir lykke, men indirekte analyse – sammenlikne lykkenivået innenfor ulike grupper. Dermed mulig å oppdage faktorer individet selv ikke er klar over eller ikke kan se betydningen av uten å kunne sammenlikne seg med andre.

“Subjektiv livskvalitet” målsetting for offentlig politikk

Side 89

Side 91

4

Kan en spørre folk om de er lykkelige?

”Lykkeundersøkelser kan lett få et komisk skjær over seg. Det

skyldes at de forsøker å måle noe som strengt tatt ikke kan

måles i tradisjonell forstand. ... hvordan kan vi vite at lykke

er noe som kan telles?” (Øverenget i Lykkens filosofi (2006).

Ingen sak å spørre og så telle hvor mange som sier de er

lykkelige. Men avspeiler svarene reelle følelser som folk har?

Kritikk: Spørsmål om lykke eller tilfredshet med tilværelsen er

ikke noe som kan besvares i løpet av sekunder.

Kritikk: Hva en svarer sterkt situasjonsavhengig – avhenger av

hva som har skjedd umiddelbart i forveien.

Test av validitet: Får vi meningsfulle forskjeller mellom grupper

som det er all grunn til å vente skal ha ulikt lykkenivå?

Helse og lykkenivå (%meget - %ikke lykkelig)

-36

-23

-4

12

35

3

11

16

19

-2

-40 -30 -20 -10 0 10 20 30 40

Meget dårlig

Dårlig

Verken-eller, middels

God

Meget god

10 eller f lere besøk

4-9 besøk

1-3 besøk

Mindre enn 1 besøk i året

Aldri hos legen

Vurd

ering a

v e

gen

hels

eA

nta

ll le

gebesø

k i

åre

t

Lykkenivå

Norsk Monitor 2003-2005

Lykkespørsmålet gir mening

5

Når i livet er en lykkeligst? (% meget - % ikke lykkelig)

15

-2

26

22

11

12

-16

-17

-22

14

6

33

27

17

12

-7

-3

-10

Bor hjemme hos foreldrene

Flyttet for seg selv

Par (-39 år) uten barn

Par med små barn

Par med store barn

Par (40+ år) uten hjemmeboende barn

Enslig forelder

Tidligere gift (skilt – enke/enkemann)

Aldri gift (40+ år)

Mann

Kvinne

Norsk Monitor 2003-2005

Utviklingen for nordmenns lykkefølelse (%)

23 21 21 20 21 22 22 19 21 23 23 22 23 23

65 67 68 70 69 67 67 69 6868 67 68 68 67

11 10 10 10 9 10 11 11 10 8 10 8 9 9

1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

1985

1987

1989

1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

2009

2011

Slett ikke

lykkelig

Ikke

spesielt

lykkelig

Ganske

lykkelig

Meget

lykkelig

6

Utviklingen for lykkenivået(Lykkenivået = % meget lykkelig – % ikke spesielt/slett ikke lykkelig)

10.910.3

9.1 9.0

10.611.3

10.1

7.9

10.8

14.6

12.212.7

13.2 13.2

1985

1987

1989

1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

2009

2011

Lykkenivå

Stabilitet på nittitallet (snitt 10,1)

Svak heving etter 2001(snitt 13,2)

Velstandsvekst og lykke

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

110

1985

1987

1989

1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

2008

2009

Lykke

Nettoinntekt

Nettoformue

Utviklingen for nettoinntekt, nettoformue og lykkefølelse

(Gjennomsnitt. Nettoinntekt og formue per innbygger: SSB, faste kroner, 2008=100;

lykke Norsk Monitor, 2009=100)

Sammenliknet med veksten i

inntekt og formue er veksten i

lykke nesten ikke registrerbar

7

Husholdningsinntekt og lykkenivå (% meget - % ikke lykkelig)

Norsk Monitor 2003-2005

Kan lykken kjøpes for penger?

-9

-6

2

6

14

18

23

32

36

-20 -10 0 10 20 30 40

Inntil 100 000

100- 199 000

200- 299 000

300- 399 000

400- 499 000

500- 599 000

600- 799 000

800- 999 000

1 mill. eller mer

Hu

shold

nin

gsin

nte

kt

Lykkenivå

Kontrast (Easterlins paradoks):

- Klar sammenheng inntekt-lykke

- Stabilt lykkenivå i befolkningen

Hva forklarer inntektsparadokset?

• Hvordan er det mulig at lykkefølelsen stiger med inntekten når

vi sammenlikner individer på et gitt tidspunkt, samtidig som

velstandsveksten (nesten) ikke har ført til stigende lykke for

den norske befolkningen siden 1985?

• Sammenlikning – er det bare relativ inntekt som teller?

• Tilvenning – blir forbedringene raskt noe som tas for gitt?

8

Venner vi oss til velstandsveksten? (overvekt av positive over negative vurderinger. -100 / +100)

-30

-20

-10

0

10

20

30

40

19

85

19

87

19

89

19

91

19

93

19

95

19

97

19

99

20

01

20

03

20

05

20

07

20

09

20

11

Personlig økonomisk

situasjon sammen-

liknet med ifjor: Bedre -

dårligere

Savner en del materi-

elle goder for å kunne

leve slik jeg ønsker:

Uenig - enig

Opplever sin økono-

miske situasjon: Kunne

klare seg med mindre -

Trenger mer penger

Hva forklarer inntektsparadokset?

• Hvordan er det mulig at lykkefølelsen stiger med inntekten når

vi sammenlikner individer på et gitt tidspunkt, samtidig som

velstandsveksten (nesten) ikke har ført til stigende lykke for

den norske befolkningen siden 1985?

• Sammenlikning – er det bare relativ inntekt som teller?

• Tilvenning – blir forbedringene raskt noe som tas for gitt?

• Både faktisk inntekt / levestandard og subjektiv økonomisk

tilfredshet påvirker lykkefølelsen.Hvorfor stiger ikke da

befolkningens lykkenivå (bortsett fra litt etter 2003)?

9

Hva forklarer inntektsparadokset?

• Hvordan er det mulig at lykkefølelsen stiger med inntekten når

vi sammenlikner individer på et gitt tidspunkt, samtidig som

velstandsveksten (nesten) ikke har ført til stigende lykke for

den norske befolkningen siden 1985?

• Sammenlikning – er det bare relativ inntekt som teller?

• Tilvenning – blir forbedringene raskt noe som tas for gitt?

• Både faktisk inntekt / levestandard og subjektiv økonomisk

tilfredshet påvirker lykkefølelsen.Hvorfor stiger ikke da

befolkningens lykkenivå (bortsett fra litt etter 2003)?

• Fordi andre utviklingstrekk har hatt en negativ innvirkning på

utviklingen i lykkenivået. Spørsmålet: Hva er det som har vært

”lykkedempere” i Norge?

Egenskaper som påvirker lykkenivået (forskjell i lykkenivå mellom høy og lav verdi på variabelen –

Multivariat regresjonsanalyse med 17 dikotome variabler)

29

21

16

14

10

10

10

6

5

4

4

4

3

3

3

2

2

Tilfreds nære relasjoner

Bor sammen med familie

Anser egen helse som god

Ikke bekymret egen framtid

Tilfreds med samfunnet

Tilfreds egen kropp

Tilfreds egen alder

Tillit til andre mennesker

Stolt over å være norsk

Kvinne

Religiøs

Aksepterer økonomisk ulikhet

Liker mye sport i TV

Gode naborelasjoner

Forventer positiv samfunnsutvikling

Høy husho ldningsinntekt

M ange eiendelerNorsk Monitor 2005-2009

10

Indeks for antall av 17

“lykke-bringende” egenskaper

NM 2005-2009

Lykkenivå

-82

-56

-45

-37

-27

-14

-8

3

12

19

30

36

49

63

68

70

73

-100 -50 0 50 100

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

Indeksfordeling

0

2

4

6

8

10

12

14

16

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

Poster i det norske i lykkeregnskapet

Minus-poster

- Flere enslige

- Dalende patriotisme

- Økende opplevd ulikhet

- Flere eldre

- (Synkende religiøsitet og mer TV-seing/sport i TV)

Pluss-poster (ved siden av bedre økonomi)- Bedre kvalitet på sosiale relasjoner

- (Mindre frykt for negative hendelser)

- (Økende tilfredshet med samfunnet)

- (Flere som deltar i kultur- og friluftsliv)

Hva mangler i lykkeregnskapet?- ”Burde” vært en heving i lykkenivå på 6-7 poeng – har bare vært på 3.

- Kanskje påvirkes ikke lykke bare av hvordan vi har det, men også av hvordan vi ønsker å ha det – av våre verdier?

11

Verdier i Norsk Monitor

Enkelt-spørsmål(70)

Verdi-indekser(25)

Verdi-dimensjoner(3)

Jeg er villig til å gi avkall på varer og tjenester

jeg nå bruker, hvis jeg med det kunne bidra

til å bevare våre naturressurser

Vekst - Vern

VERDIER: Et individs

oppfatninger om grunnleggende

mål i tilværelsen og hvilke midler

det er riktig å bruke for å

nå dem.

Moderne

Tradisjonell

Materialistisk Idealistisk

Konservativ

Radikal

Verdidimensjoner i Norsk Monitor

12

Verdikart for de som ikke føler seg lykkelige

Moderne

Tradisjonell

Materialistisk Idealistisk

Inndeling av materialisme-idealisme dimensjonen i 10 deler(med 10 prosent av befolkningen i hver)

Moderne

Materialistisk Idealistisk

Tradisjonell

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

13

Ett ønske oppfylt (av fem):

”Ha råd til å skaffe meg noe jeg alltid har ønsket meg” (%)

37

2016 15

117 5 4 3 2

19

21

2015

18

13 14 1712

9

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Materialist Idealist

Andre-valg

Første-valg

Norsk Monitor 2003-2007

Synes du at bevilgningene til uhjep / norsk bistand til ulandene

bør økes, opprettholdes på dagens nivå eller reduseres? (%)

Norsk Monitor 2003-2007

59

47

41

33

27

2220

16

10

6

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Materialist Idealist

14

Helt uenig: Vi bør øke prisen på all energi (bensin, olje, parafin, strøm

osv.) for å redusere forbruket og dermed miljøforurensingen (%)

Norsk Monitor 2003-2007

68

56

4442

3835

2927

2018

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Materialist Idealist

Verdiorientering og lykke / tilfredshet med tilværelsen(overvekt av positive over negative svar – prosentpoeng)

Norsk Monitor 2003-2005

-1

14

8

1214

19

23 23

30

-18

-11

-2 -1

3

14

19 20

25

35

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Materialister Idealister

Lykkenivå Fornøydhetsnivå

15

Faktisk og opplevd økonomisk situasjon (Prosent)

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Materialister Idealister

Husholdnings-

inntekt som

gjennomsnittet

eller mer (400+)

Eier alle 5: video/

dvd, oppvaskm.,

mikrobølgeovn,

kjøkkenmaskin,

tørketrum. /skap

Trenger mer

penger enn jeg

har for å kunne

leve et tilfreds-

stillende liv

Savner endel

materielle goder

for å kunne leve

slik jeg ønsker

Norsk Monitor 2003-2005

Egen økonomisk situasjon sammenliknet med andres (%)

Økon. situasjon

sammenliknet med

gjennomsnittet:

14 11 9 9 6 5 5 5 5 3

25

22 22 20

18 18 18 15 1312

43

4542 44

44 4945 48

46 49

1520

24 2426

2528 27

31 30

3 3 2 3 5 3 4 4 6 6

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Materialister Idealister

Mye bedre

Litt bedre

Som

gjennomsnittet

Litt dårligere

Mye dårligere

Norsk Monitor 2003-2005

-21 -10 -5 -2 7 5 9 11 19 21

16

1985

1987

1989

1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

2009

2011

Utviklingen for materialisme-idealisme-dimensjonen:

fra negativ til positiv effekt på lykkenivået

Idealisme

Materialisme

Økende materialisme på 90-

tallet motvirket gevinsten av

inntektsveksten på lykke.

Idealismetrenden siste

år har bidratt til å heve

lykkenivået.

Til tross for økende inntekt og materiell

velstand har lykkenivået i den norske

befolkningen bare steget litt etter 1985.

En viktig grunn til dette er at velstands-

veksten stimulerte materielle krav og forventninger. Men siden 2003 har

verdiutviklingen dreid i idealistisk retning,

noe som har bidratt til en liten heving av

det norske lykkenivået.

Et materialistisk verdisyn er ikke bare

negativt for den enkeltes sjanser for å bli

lykkelig, men reduserer også

oppslutningen om tiltak for å løse miljø-og fattigdomsproblemene i verden.

Bør skolen se det som sin oppgave å forsøke

å påvirke hvilke verdier elevene utvikler?

Det er det uansett andre som gjør.

Penger og lykke: konklusjoner

Lykke = Inntekter - utgifter