INSIDE 06-2012
-
Upload
studentavisen-inside-as -
Category
Documents
-
view
240 -
download
6
description
Transcript of INSIDE 06-2012
NORSKE STUDENTER
FLOKKER TIL CBS
NYHETER SIDE 7 OG 8
KNIVER OM STRESSA STUDENTER
B e m a n n i n g
LYST TIL Å BYGGE KARRIERE INNEN SALG OG RELASJONSBYGGING?
TA KONTAKT MED IVA CATERINA VELLE ELLER ANE LIND TUFTE
Studentavisen ved Handelshøyskolen BI
ONSDAG 9. MAI 2012 NR. 6 ÅRGANG 48 LAST NED AVISEN I PDF PÅ WWW.INSIDE24.NO
DEBATT: Å lede er å lære på den vanskelige måten, side 2-3
Studentene øyner
håp for Europa
ØKONOMI
SIDE 6-7
RENAUD HAUSPY
Stor etterspørsel etter kvalifi serte studenter fra Solvay Brussels School
SJEFØKONOM
Arbeidsledigheten i Europa er i en dramatisk krise.
Å lede er å lære på den vanskelige måten, side 2-3
WWW.INSIDE24.NOWWW.INSIDE24.NO
Å lede er å lære på den vanskelige måten, side 2-3 DATAROCKPlanlegger
musikal
KATINKA TRAASETHDekker Oslos fasader
med kunstverk
NYHETER SIDE 6
Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhen-gig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen.
ANNONSESALG
Space Media AS, Tlf. 98 28 69 [email protected]
INSIDE er en del av Studentsamkjøringen,www.studentsamkjoringen.no
PRESSENS FAGLIGE UTVALG
INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål.PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. [email protected] / 22 40 50 40
REDAKSJONEN
Ansvarlig redaktør: Camilla T. VisjøRedaksjonsjef: Thomas JensenDesksjef: Didrik SkodjeFotosjef: Anne Marit StabforsmoNyhetsredaktør: Helin Àsta Kalef Økonomiredaktør: Hans Iver OdenrudKulturredaktør: Gitte PaulsboFeaturredaktør: Kathrine OpsethMoteredaktør: Thea Roll RakengDaglig leder: Magnus MyhreDistrubisjonsansvarlig: Magnus Myhre
KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDE
Nydalsveien 15, 0484 OsloE-post: [email protected]
Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen)
Utgiver: Studentavisen INSIDE ASTrykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70
www.borgerne.no
Ansvarlig redaktør: Camilla T. Visjø[email protected]
02 STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012LEDER & KOMMENTAR
1.mai. 2.mai. 3.mai. Dagene går. Klokka tikker. Hasle tennishall
sniker seg innpå som en svart, slibrig skygge, og før du vet ordet av
det er pensjonistenes stemme å høre på høyttaleranlegget. Svetten
pipler ned på pennen. Ned på eksamenspapiret. Du skriver som en
gal og forlater til slutt den svarte skyggen, som ikke lenger er like
svart. For hva er vel bedre enn å ende semesteret med en vel gjen-
nomført og god eksamen? Men hva så? Hva videre?
Når enden er god er all ting godt. Slik lyder tittelen på et av
Shakespeares stykker fra 1600-tallet. Ordtaket går kanskje like
langt, om ikke lenger, tilbake i tid. Men stemmer det?
Opprinnelig var stykket klassifi sert som en komedie, men har
i senere tid blitt ansett av kritikere til å være et av hans «problem-
stykker». Man kommer nemlig ikke til enighet om hvorvidt det er
en tragedie eller komedie. Og like tvetydig kan også ordtaket tolkes.
For det er kanskje også slik at ordtaket, som lover gull og grønne
skoger så lenge enden er god, like så godt kan innebære tragedie.
For å ta ordtaket og Shakespeare inn i forelesningssalen, stud-
iehverdagen og eksamensstresset; Er allting godt når eksamen er
god? Og videre vil alt gå plettfritt?
Skal man tro BI, ender det godt for de aller fl este studentene,
uavhengig av om enden var god eller ei. For hvem minnes vel ikke
statistikken som stadig vekk pløyer seg gjennom, i form av noe som
i stor grad kan ansees som misledende markedsføring. Den hevder
nemlig at ni av ti BI-studenter er i jobb innen seks måneder etter
endt studie. Samtidig slås det stadig opp, at den samme andelen
oppnår en A eller B på masteroppgaven sin. Hva slags jobber det
her snakkes om er imidlertid uvisst. Er det drømmejobben man
hadde i tankene da svetten piplet og pennen løp løpsk under det
høye taket på Hasle? Og hva med alle de som ikke har jobb og med
har langt mindre insentiver for å svare på undersøkelsen? Statis-
tikken sier heller ingen ting om hvorvidt studentene har kommet
ut i fulle stillinger eller for eksempel har måttet nøye seg med uku-
rante deltidsjobber. For allting kan vel umulig være godt, til tross
for at enden på studiene er såpass god, for en så stor andel?
Man kan nesten ikke tro sine egne ører når man ser hvor bra
BI hevder at det går med så mange av oss etter studiene. For
mange, ja nesten halvparten av bachelor-studenter og åtte av ti
masterstudenter, er all ting godt allerede før eksamen i det hele
tatt er over. Enda fl ere enn året før. Da gjenstår det jo bare å se
hvordan disse suksesstallene utvikler seg når BI stadig luker ut
linjer som overfl ødig ugress. For de hevder jo at tallene er levende
bevis på at skolen tilbyr relevant utdanning av høy kvalitet, som
er svært ettertraktet i markedet.
Men hva gjør man, når eksamen er på hell, man sitter der
med pennen, og man ennå ikke vet hva man vil? Studentmassen
i Norge øker drastisk, hvert eneste år. Det blir kanskje i fremtiden
stadig viktigere å velge riktig og jobbe målrettet mot det man
ønsker. For mens lesesalene blir tettere, praksistilbud snevrere,
og stappfulle forelesningssaler enda fullere, øker presset. Presset
på å prestere, ta høyere utdanning og ta målrettede valg. Veien
til enden blir kanskje stadig lenger, og troen på at det hele ender
godt, begynner å henge i en tynnere og tynnere tråd.
I mellomtiden er det bare å holde fast, gripe pennen som sklir
mer og mer ut av de svette hendene dine, og kanskje ta med
tankene tilbake til 1600-tallet, for å fi nne håp i Shakespeares
stykke. Så lenge du ikke er en av kritikerne som tolker det hele
som en tragedie, da. Kanskje en tur til studentpresten for å lære
deg å puste eksamensvennlig? En ting er sikkert; sommerferien
kan ikke komme raskere. Vi krysser fi ngrene for at eksamen blir
god, for da blir vel allting godt? Kanskje fi nner vi ro og håp i BI s
lovnader om fremtiden vår, og lukker øynene for det vi vanligvis
kanskje ikke vil tro?
Etter tre år med utskjelling i denne avisen, har ledelsen enda ikke svart meg. Når skal tausheten brytes og Colbjørnsen behandle meg med den samme respekt som en journalist fra Dagens Næringsliv?
Å lede en høyskole som BI er ikke lett, det har historien vist og det vises i dag. Som leder skal man treffe beslut-ninger ikke alle liker og man skal forvente å måtte forsvare enkelte av valgene man tar. Den 24. September i 2003 gikk daværende leder i Forsk-erforbundet ved BI, Øystein Noreng, ut i INSIDE med følgende sitat: «den nåværende ledelse har samlet, all makt ved BI. Derfor har den også det fulle ansvar». Han kriti-serte styringsmodellen ved skolen og mente ledelsen ikke tok nok hensyn til de ansatte. Avisen datert 27. Januar 1999 avslører også misnøye, med den daværende ledelsen, blant de ansatte. Da lød overskriften «Informasjonsavdelingen sliter med å holde på medarbeidere. Samarbeidsproblemer med avdelingsledelsen skal være hovedårsaken til uroen». I IN-SIDEs utgave den 22. Februar 2012 var overskriften «1 av 10 ansatte vurderte å slutte». Colbjørnsen svarte den 14. Mars følgende: «Men det betyr jo samtidig at ni av ti ansatte, dvs. langt på vei alle, åpenbart fi nner seg så godt til rette her at de i stedet planlegger å bli, i det minste for en god stund»
Ledere treffer ikke bes-lutninger alle liker og det er vanskelig å holde alle fornøyde til en hver tid. Å være en leder handler like mye om å forsvare dine beslutninger som å fatte dem, og alle kan ikke være glad i deg. Nå vender vi tilbake til Norengs kommentar: «den nåværende ledelse har samlet, all makt ved BI.» Det er denne makten jeg føler at har blitt utspilt foran mine øyne, ni år etter at den først ble ytret.
Gjennom tre år på BI har jeg vært ganske krass. Jeg har gitt Colbjørnsen kjeft der jeg mener han trengte det og ros på områder han fortjente det. Han er en kjent rektor på BI, jeg er bare en skarve student
som har jobbet frivillig i stu-dentavisen de siste tre årene. Hadde vi vært enige, ville ver-den ikke vært like interessant. Meningsutveksling bygger kunnskap og kunnskap bygger meningsutveksling. Problemet mitt er bare at min mening-sutveksling om hans valg ikke gir grobunn for utelukkende positiv kunnskapsutveksling. Det tas valg som påvirker min studiehverdag og fremtid, uten en tanke for hvordan det oppfattes eller svekker skolens troverdighet. Colbjørnsen har ikke engang svart meg på min frustrasjon som har stått på trykk. Kritikken min har fått stå helt ukommentert fra ledelsen og meningsutvekslingen uteblir. Det kan ikke tyde på en aktiv holdning fra ledelsens side til å svare på mediahenv-endelser.
På lederplass 3. august 2011 stod følgende på trykk «Hvis Colbjørnsen virkelig mener
han har et sosialt ansvar, ligger det ansvaret i å tilby en god oppfølgning og veiledning til de studentene som nå står uten studieplass». Styret hadde besluttet å legge ned to linjer etter søknadsfristen for samor-dnet opptak hadde gått ut. Jeg tilla han et ansvar som jeg fortsatt mener han har, men det aldri har blitt bekreftet at han anerkjenner eller ikke.
Jeg gjorde samme grep da han la ned masterstudiet ”Political Economy” i desem-ber 2011. Selv da jeg angrep Colbjørnsen personlig, i et desperat forsøk på å få svar, var det taust i andre enden. I januar 2012 stod følgende påstand på trykk:«Ledelsen sender klare signaler gjen-nom nedleggelsene: et bredt og mangfoldig studentmiljø er uønskelig». Ledelsen har ikke svart på dette, enda. Ordtaket sier at den som tier samtykker, og jeg tolker det dithen at
LINN-BIRGIT K.
KRISTENSEN TIDLIGERE REDAKTØR,
INSIDE
03STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 9. MAI 2012 LEDER & KOMMENTAR
NYHETER
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) ble møtt med kraftig kritikk av studentene. LES SAKEN PÅ SIDE 6-7, NYHETER
NYHETER
Nordtømme mener at BI kunne ha klart seg uten eksterne sensorer i mange av fagene.LES SAKEN PÅ SIDE 4-5, NYHETER
Den 18. april 2012 trykket IN-SIDE en artikkel under navnet ”BIs toppstudenter tar opp kam-pen mot Aspiri”. Artikkelen om-handlet det nystartede selskapet Konsiso, som skal drive med eksamensrettede kurs for BI-studenter i Oslo. I artikkelen ble også daglig leder hos Aspiri, Andreas Bjerkedal, bedt om å komme med sine kommentarer rundt Konsisos oppstart.
I anledning Bjerkedals uttalelser kom det frem mis-ledende informasjon, som vi i Konsiso mener det er viktig å rette opp i.
Først blir det hevdet at de tre gründerne bak Konsiso har ”gått til undervisning og trening hos Aspiri”. Personlig har jeg aldri engang møtt Andreas Bjerkedal, langt mindre blitt kurset av ham. Mine to kollegaer har kun hatt ett kort møte med ham, men takket nei takk til hans tilbud om umiddelbar ansettelse.
Videre hevdes det at Kon-sisos veildere ”mangler litt på formidlingen” og at de ”man-gler erfaring og kompetanse på undervisningsutviklingen”. Gitt at Bjerkedal ikke har sett noen av oss i undervisningssam-menheng faller dette utsagnet på sin egen urimelighet! Vi har alle flere års erfaring i rollen som veileder, både på BI og NHH. Daglig leder i Konsiso, Krister Kristiansen, har også utviklet undervisningsmate-riale som i dag er i bruk både på NHH og NTNU, og har i en årrekke undervist på NHH. Vi er selvsagt ydmyke for at det er stor forskjell på faglig dyktighet og formidlingsevne, men finner det svært upassende at Bjerkedal skal få uttale seg om våre formi-dlingsevner uten å ha sett oss undervise foran våre studenter.Vi ønsker å la det bli opp til studentene – og ingen andre – å avgjøre om vi er markedets beste formidlere.
Avslutningsvis blir det også hevdet fra Bjerkedal at å drive en god kursbedrift ikke er foren-lig med å ha andre jobber ved siden av. Her tror jeg han glem-mer at vi er tre gründere bak denne bedriften, som fordeler arbeidsoppgaver og ansvar-sområder mellom oss. Vi bruker ikke penger på fastlønner eller avkastning til eksterne eiere. Dette gjør at vi kan drive til langt lavere kostnader.
PER SKØYEN PRESSEANSVARLIG
KONSISO
INNSIDEN
The London Police var umiddelbart litt skep-tiske, og ment at de har hørt om slike planer før.LES SAKEN PÅ SIDE 22-24, INNSIDEN
ledelsen er enig med meg. Det er ikke ønskelig med et bredt og mangfoldig studentmiljø på BI. Spørsmålet blir dermed: er dette en god markeds-føringsstrategi? Å la slike påstander stå ukommenterte skader mer enn det gjør godt.
Mens dette har foregått som en monolog fra meg til Colb-jørnsen, har jeg møtt mange studenter som er enig med meg. De lurer på om jeg har blitt innkalt til møte og fått svar, og om det svaret kommer på trykk. I mine øyne tyder dette på at jeg ikke er alene om å tenke de tankene om ledelsen, og at SBIO sin rolle i dette burde vært sterkere. Hittil har ingen fagansvarlig, leder eller informasjonsans-varlig vært ute i media og kommentert nedleggelsene på vegne av studentene. De kom-menterer kanskje ikke saker som angår studentene dirkete? Eller har de blitt tiet i hjel av
interne prosesser på skolen? Hvorfor har ikke studentfore-ningen vår løftet et øyebryn i offentlighetens lys mot disse handlingene?
Når samfunnet rundt oss blir mer og mer preget av IT, økonomi, politikk og kritiske journalister fremstår det som merkelig at en fremtidsret-tet skole som BI ikke satser på dette. I stedet satser de på tradisjonelle fagene som finans og siviløkonomi. Disse studi-eretningene er det ingenting feil med, men når finansbran-sjen står fremfor sin største ut-fordring i moderne tid kommer den ikke fra andre finansmenn. Det kommer fra dataingeniører og IT-skolerte mennesker, men BI velger å legge ned alt som har med IT å gjøre. Et annet spørsmål er hvordan man kan drive business uten politikk? Når det stadig blir oppdaget politiske feil med tildelinger, eller bedrifter blir offer for
politiske spill, er det kanskje en fordel om BI underviste i disse blandingsformene? Et annet pussig sammentreff med dette er at de kritiske journalistene er de som oppdager det. Så hvordan kan man da fjerne alle linjene som tydelig trengs mer og mer i dagens samfunn?
«Den som kjenner sin dårskap, er på vei mot visdom» sies det, og forhåpentligvis er det sant. For hvis ikke BI ser sine feil i denne saken er det ingen vei tilbake. Da blir det et samfunn preget av min-dre åpenhet og mer kollektiv enighet på BI. Vi har alle sett hvordan kollektiv enighet kan føre til store katastrofer gjen-nom verdenshistorien, og jeg ber innstendig om at vi som studenter er oppmerksomme på farene ved en slik enighet. Fordelen med vårt samfunn er at man har meningsfrihet og ytringsfrihet, men jeg under til stadighet på om disse frihetene
virkelig eksisterer på BI.Mens undringene over
tingenes tilstand på BI fortset-ter, har nye studenter søkt om studieplass på skolen. Noen har fått svar allerede, mens andre venter i spenning. Der-for blir de siste ord til ledelsen dette: tenk over de beslut-ninger dere fatter. Svar på henvendelser fra studenter og media med gjensidig respekt. Ikke la en eneste student sitte igjen med grunn til å snakke åpenlyst i negativ forstand om skolen. Det tjener ingen, og aller minst skolen selv som er avhengig av studenter for å overleve. Erkjenn deres dår-skap og kom dere tilbake på ve-ien mot visdom og kunnskap. Ved å ape etter ledelsen forblir man alltid en junior.
LES FLERE INNLEGG
PÅ SIDE 16-19
04STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012NYHETER
NYHETERNyhetsredaktør: Helin Ásta Kalef
KVALITET I HØYERE UTDANNINGUTDANNING: En ny portal skal samle data som kan fungere som indikatorer for kvalitet i høyere utdanning. Nettstedet skal ikke rangere de forskjellige utdanningsinstitusjonene men skal vise ulike aspekter som snittkarakterer fra videregående skole, andel studenter som får toppkarakterer, studieproduksjon per student, studentutveksling, de tilsattes kompetanse og publisering per faglig tilsatt. Til utdanningsnytt.no sier NOKUTS avdelingsdirektør, Ole-Jacob Skodvin at målet med portalen er «å bidra til at indikatorer for kvalitet i utdan-ning og forskning blir lettere.
MARIA SKREDE
OSLO
Når eksamen endelig er levert og karakteren publisert er det ikke alltid at man sitter igjen med et resultat man er fornøyd med eller føler er rettferdig. Mange velger å benytte seg av retten til karakter-begrunnelse, men enkelte op-plever at begrunnelsen de får er langt ifra tilstrekkelig.
–God tilbakemelding viktigBI har omtrent 1000 krav om klagesensur per semester og ca 2750 krav om karakterbegrun-nelser. Thomas Lie går andre året på Bachelor of Business and Administration og er en av de som valgte å benytte seg av ret-ten til å be om begrunnelse. I sitt første semester skulle Lie lage en markedsplan, noe han oppfattet som en stor og krevende oppgave.
–Jeg var helt fersk og hoppet inn i det uten å vite hva som krevdes, for-teller Lie.
Gruppen hans fi kk ka-rakteren B, og ba om en karakterbegrunnelse, mest for å vite hva som gjorde at de ikke fi kk toppkarakterer og hva som kunne forbedres.
– Å få en god tilbakemelding gjør at man ved senere semes-teroppgaver vet hvilke styrker og svakheter man har hatt tidligere og kan lære av dette, slår han fast.
Èn setningKarakterbegrunnelsen Lie og gruppen hans fi kk inneholdt èn setning, og lød som følger: «Dette er en god besvarelse, den er imi-dlertid for overfl atisk for å få en A».
– Jeg ble litt irritert. For min del var det ikke snakk om å klage eller ikke, men jeg ønsket jo en tilbakemelding som pekte på feil
og mangler ved oppgaven, sier Lie.
På grunn av den korte tilbakemeldingen sendte grup-pen en oppfølgingsmail og ba om ny karakterbegrunnelse, men fi kk da svaret: «karakteren har blitt kommentert tidligere. Det er en god besvarelse, men for å skulle fått en A skulle besvarelsen ha gått mer i dybden».
– Jeg skjønner at de har mye å gjøre, men hvis man har rett til å be om karakterbegrunnelse så bør man også få det. Spesielt når man har brukt et helt semester på denne oppgaven og lagt ned mye arbeid, sier han.
Rett til begrunnelseI universitets- og høyskoleloven §5-13, opplyses det: «i begrun-nelsen for karakterfastsettingen skal det gjøres rede for de ge-
nerelle prin-sipper som er lagt til grunn for bedøm-melsen og for bedømmelsen av kandidat-ens prestas-jon. Er det gitt skriftlige r e t n i n g s l i n -jer (sensor-veiledning) for bedømmelsen,
skal disse være tilgjengelig for kandidatene etter at sensuren er kunngjort.»
Videre får man opplyst: «sen-sor vil forklare bakgrunnen for karakterfastsettelsen og gi en orientering om svakheter og styrker i besvarelsen. Disse op-plysningene kan være nyttige både ved beslutning om du skal kreve klagesensur eller og even-tuelt ved begrunnelse av denne. Dersom sensorveiledning fore-ligger, kan denne benyttes som underlag for kandidatens søknad om begrunnelse for ka-rakterfastsetting».
Marianne Schei, direktør for studieavdelingen ved BI, sier at det normalt er intern sensor
som gir karakterbegrunnelsen og at dette kan gjøres enten skriftlig eller muntlig.
– En karakterbegrunnelse skal bestå av en generell del, der de generelle prinsipper kom-mer frem, og en spesifikk, bes-varelsesrelatert del, sier Schei.
Vil ikke kommentere begrunnelsenSchei sier at en karakterbeg-runnelse er et forhold mellom sensor og kandidat. Hun fortel-ler videre at eksamenskontoret kun formidler studentens øn-ske til rett sensor og har ingen
rolle utover dette.– Karakterbegrunnelse gis
gjennom et system der sen-sor slår opp aktuell kandidat og skriver inn sin begrunnelse, som så sendes til kandidaten. Innholdet i begrunnelsen velger aktuell sensor, avslutter Schei,
Karakterbegrunnelse. I følge univer-sitets- og høyskoleloven har studenter rett til å be om begrunnelse for karak-teren sin, og få forklart styrker og sva-kheter ved besvarelsen. Dette blir imidlertid ikke alltid gjort.
IRRITERT. Thomas Lie og gruppen fi kk kun en setning tilbake som begrunnelse på oppgaven. Foto:
Gitte Paulsbo
«Dette er en god besvarelse, den
er imidlertid for overfl adisk for
å få en A»
05STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012 NYHETER
HELTIDSSTUDENTEN MÅ VENTEØKONOMI: På NSOs landsmøte 27.
April kom det fram at Regjeringen
ikke vil gjøre noe med studentenes
økonomiske situasjon før til høsten
når resultatene av levekårsun-
dersøkelsen er klare. Nestleder i NSO,
Anne Marit Ringvold stiller seg nega-
tivt til situasjonen og mener at det
er synd at regjeringen skyver under-
søkelsen foran seg, skriver studenten.
no. Hun uttaler at tallene er klare
på at mange studenter sliter økono-
misk og mener at politikerne bruker
undersøkelsen som unnskyldning for
å slippe å foreta seg noe.
REKORDMANGE VIL TIL DNBDNB: Omtrent 4000 tusen håpefulle
studenter søkte om sommerjobb
eller summer Internship hos DNB
denne våren. Dette er ny rekord for
banken i antall søkere til sommer-
jobbene melder dn.no. Fagsjef for
rekruttering i DNB, Glenn Menkin
sier i en pressemelding at det kun er
plass til rundt 125 sommervikarer,
samt 25 internship-studenter. I tillegg
til sommerjobbene har banken satt
i gang flere tiltak for å gi studenter
arbeidserfaring, blant annet er det
inngått ett samarbeid med BI og CBS
om å ta inn praksisstudenter.
som ikke ønsker å kommentere
begrunnelsen Lie fikk.
ForskjellerTor Olav Nordtømme,
høyskolelektor ved institutt
for regnskap, revisjon og jus,
sier det er stor forskjell på sen-
suroppdragene, avhengig av ek-
samensoppgavenes struktur og
forutsigbarhet.
– Etter at vi gikk over til bok-
stavkarakterer dreier jobben
seg om å dele besvarelsene i
seks bunker. Den eksterne sen-
soren jeg anvender mest bruker
et poengsystem som er veldig
likt mitt eget, og vi regner ut
en poengsum hver for oss før vi
fastsetter en karakter.
– Eksamensoppgavene på
bachelornivå har delspørsmål
som enten er korrekt besvart,
delvis korrekt besvart eller
ikke besvart i det hele tatt. Det
er selvsagt ikke noe problem
å vurdere førstnevnte og sis-
tnevnte besvarelse. Det er de
som er et sted mellom feil og
riktig der det etter hvert blir litt
rutine. Det er mange som begår
de samme feilene, og man får
etter hvert en standard for
hvilken uttelling man skal gi.
Mener kvalitetssikringen fungererNordtømme er svært fornøyd
med den rutinen og de stand-
arder BI har lagt opp til når det
gjelder sensur. Han mener at i
nesten 95 prosent av karakter-
begrunnelsene har sensorene
samme karakter å foreslå, men
at to sensorer er et verdifullt
bidrag til kvalitetssikringen.
– Ekstern sensor kan bidra
til at besvarelser fra de ulike
lærestedene i BI-systemet blir
vurdert ensartet. Nordtømme
mener at BI kunne ha klart seg
uten ekstern sensor i mange
fag, ettersom det er en stor grad
av enighet. Men i fag med en
større grad av individuell refle-
ksjon og fortolkning vil en ek-
stern sensor være en verdifull
samtalepartner i forbindelse
med evalueringen.
– Volumene er store hvert se-
mester og hvis vi ser på andelen
av sensuroppdrag man ved en
eventuell omsensur konkluder-
er med en endret karakter, er jo
den mikroskopisk liten. Jeg tar
det som et tegn på at kvalitet-
ssikringen fungerer i praksis,
avslutter han.
HELIN ÁSTA KALEFKOMMENTAR
Tre uker etter eksamen venter
vi alle på det; den dagen du kan
logge deg inn på banner og de
to ordene sensur foreligger lyser
mot deg. Etter uendelige timer på
lesesalen og i forelesninger sitter
vi igjen kun igjen med en bokstav
som vitner om alt arbeidet vi har
lagt ned. Ofte er denne bokstaven
også akkompagnert av glede,
skuffelse eller i noen tilfeller for-
bauselse. Hvorfor i alle dager fikk
jeg den karakteren? Heldigvis har
vi, i samsvar med § 5-3 i univer-
sitets- og høyskoleloven, rett på
karakterbegrunnelse, uavhengig
av om man er fornøyd, skuffet el-
ler ja rett og slett forbauset.
Undertegnede har selv
benyttet seg av denne retten to
ganger. Den ene gangen med et
fyldig og strukturert svar som
resultat. Den andre gangen satt
jeg derimot igjen som ett større
spørsmålstegn enn før jeg hadde
lest begrunnelsen. Både jeg og en
medstudent ba om begrunnelse
i samme fag og etter noen dager
tikket det ene svaret inn. Det be-
stod av noen få vage setninger om
oppgaven, med en konklusjon om
at oppgaven var generelt god. Den
andre, som for øvrig kom lenge
etter fristen, var en detaljert gjen-
nomgang av alt som var gjort feil
eller manglet. En total slakt rett
og slett. Begge begrunnelsene var
skrevet av samme sensor, men det
underlige var at begge oppgavene
hadde fått samme karakter.
Inntrykket jeg sitter igjen med
etter å ha lest igjennom både
mine egne og andres karakter-
begrunnelser er at svaret du får
kommer helt ann på sensoren
som har skrevet det. De inne-
holder store forskjeller og det kan
til og med virke som sensorenes
dagsform påvirker svaret i stor
grad. Når en student skal be om
karakterbegrunnelse må visse
retningslinjer følges; et stand-
ard skjema fylles ut og tidsfrister
må holdes, men når sensorene
svarer på etterlysningen virker
det ikke som de har noen regler
å forholde seg til overhode. Jeg
etterlyser herved en standardmal
sensorene skal bruke, eventuelt
en kvalitetssikring som fører til
at nåværende retningslinjene
faktisk følges, slik at verken dags-
form eller andre tilfeldigheter
spiller inn. Dette kan sikre stu-
denter som ønsker det et or-
dentlig og lærerikt svar. På den
måten kan de føle seg trygge på
at karakteren som er satt er riktig
eller de kan klage på karakteren
om de ikke er enige med sensor.
Ikke minst kan de få en pekepinn
på hva de kan gjøre annerledes
en annen gang. For det er vel fak-
tisk derfor vi har fått denne retten
til å be om karakterbegrunnelse?
Og uten et ordentlig svar fra sen-
sor faller hele meningen bort.
HANS IVER ODENRUD
OSLO
Onsdag 18. april var det klart
for debatten «Politisk lunsj»,
om studiefinansiering ved Han-
delshøyskolen BI. Arrangementet
i regi av Studentpolitisk utvalg på
BI samlet ledere og politikkans-
varlige fra forskjellige studen-
torganisasjoner. Debatten ble
arrangert som det første arrange-
mentet for Studentpolitisk utvalg
og diskusjonen tok for seg alt fra
studentboligbygging til krav om
økt studiestøtte.
– Vi skal ikke alltid spise pasta
og kokt ris. Vi skal ha levestand-
ard, sa leder i Norsk Studentor-
ganisasjon, Kim Kantardjev.
Aldri hatt det kjipereHan mener studenter må sette høyere krav til lån og stipend. Han viste til tall fra Statistisk Sentralbyrå som indikerer at studenter er avhengige av 12.000 kroner i måneden for å leve over fattigdomsgrensa. Samtidig er dagens utbetalinger fra Lånekas-sen på 6810 kroner til heltidsstu-
denter. – Vi er første generasjon som
ikke har 1,5 ganger grunnbelø-pet i støtte. Vi har gradvis fått mindre å rutte med. Studenter har aldri hatt det så kjipt relativt til tidligere generasjoner, sier Kantardjev.
Videre mener han at skolepengene ikke kan fortsette å øke med samme tempo som de har gjort på blant annet Han-delshøyskolen BI de siste årene.
– Det må heller kuttes i
skolepenger enn å øke tilskudd fra staten, sa Kanterdjev.
Forsvarer skolepengerPolitikk og samarbeidsansvarlig i SBIO, Mats Kirkebirkeland, fors-varer kostnadene for skolepenger på Handelshøyskolen BI.
– BI tilbyr noe det offentlige ikke gjør. Skolen har svært god kontakt med næringslivet og studentene kommer raskt ut i jobb, for å nevne noe, sier Kirke-birkeland.
Han mener Lånekassen
burde gjøre om ordningen
med skolepenger til stipend.
Med dagens ordning blir hele
skolepengerbeløpet gjort om
til lån. Ifølge Kirkebirkeland er
ordningen slik at skolepenger
blir omgjort til stipend inntil en
viss grense for studenter som
tar utdanningen i utlandet. Han
mener ordningen burde vært
den samme for BI-studenter. – I
utlandet settes det et tak på sti-
pendandelen av skolepenger slik
at staten ikke finansierer skole-
gang ved for eksempel Harvard
for alle, sa Kirkebirkeland.
Slik ordningen er nå frem-
stilles BI-studentene som mindre
verdt for samfunnet enn student-
er som har studert på skoler i ut-
landet, mener han.
– Stipendandelen til
skolepenger i Norge kunne for
eksempel vært satt til 50.000
kroner, sa Kirkebirkeland.
Ifølge arrangørene av «Politisk
lunsj» er det planer om ny poli-
tisk debatt til høsten.
06STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012NYHETER
Politikk. Studenter skal ha skikkelig levestandard og skolepengekostnader må ned, mener NSO. Det er stipendordnin-gen til skolepenger som må økes, svarer SBIO.
UENINGE. (f.v) Mats Kirkebirkeland, Sofia Figenschou, Kim Kantardjiev, Maria Göthner, Aksel Sterri . Foto: Hans Iver odenrud
EIREN BIRKELAND
OSLO
I siste utgave av INSIDE kunne
man lese om det nye selskapet
Konsiso som denne våren tar opp
kampen mot Aspiri. Nå har nok
en aktør dukket opp på markedet
for eksamensforberedende kurs,
som eneste med nettbasert un-
dervisning.
Stian Sørhagen og Thomas Tal-
snes studerer begge entrepenør-
skap på BI og er hjernene bak det
nye selskapet ved navn Enkel Ek-
samen.
– Vi har den siste tiden sett en
stor trend innen eksamenskurs,
og ville bidra til å videreutvikle
idéen med å gjøre kurs tilgjengelig
via nettet, sier de to gründerne.
Større frihetSørhagen sier målet deres er å gi
studentene større frihet under
eksamensperioden til å tilpasse
kursene etter eget behov.
– Fordelen vår er at vi er
på nett slik at studentene får
tilgang til kurset hvor det passer
dem selv. Det burde være unød-
vendig å reise til et kurslokale,
når du kan få alle dine eksamen-
skurs på nett i ditt eget hjem,
i stillesalen eller på café, sier
Sørhagen.
I første omgang har de sat-
set på førsteklassefag, men har
planer om å utvide fagområdene
etter hvert. De ulike emnene i
hvert fag er delt opp i videoer for
å få en enklere oversikt i faget.
Ifølge Sørhagen stiller de svært
høye krav til kursholderne, som
kun vil være masterstudenter
med toppkarakterer eller stu-
denter som er ekstremt dyktige
til å videreformidle informasjon
på en god måte.
Han erkjenner imidlertid at
en slik undervisningsform med-
fører utfordringer, særlig hva
gjelder kommunikasjon.
–Dersom noe skulle være
uklart kan ikke brukerne våre
spørre kursholderne fysisk, sier
Sørhagen.
Han kan allikevel fortelle at
løsningen på dette problemet vil
være å sende spørsmål og svar via
mail og Facebook til kursholder.
Skeptisk til undervisning på nett Andreas Bjerkedal, adminis-
trerende direktør i Aspiri fortel-
ler at nettbasert undervisning
er noe de bevisst har holdt seg
borte fra, da han mener inter-
aksjonen mellom underviser g
student er helt avgjørende for
et godt læringsutbytte.
– Min holdning er at deres
kurs ikke kan stå alene og at
de således ikke fungerer som
et substitutt til våre kurs, sier
Bjerkedal.
Han har gått grundig gjen-
nom kursene til Enkel Eksamen,
men ser ingen grunn til å gå i
detaljer på hva som burde vært
gjørt annerledes.
– Det jeg kan si er at de har
valgt en veldig annerledes
pedagogikk enn det vi har.
Frykter ikke konkurrenteneSørhagen sier han ikke ser på As-
piri og Konsiso som konkurranse.
– Vi skiller oss ut fra våre
konkurrenter med at alle våre
kurs foregår på nett med video-
forelesninger. Vi vet hvor hektisk
eksamensperioden er, og med
våre kurs på nett får du full kon-
troll over din egen læring, lover
han.
Uttrykk for å få bedre karaktererDirektør for Bachelor, Jan Frode
Lien tror det voksende marke-
det for eksamenskurs skyldes at
BI-studentene ønsker å gjøre det
best mulig på eksamen. Han ønsk-
er videre ikke å kommentere slike
eksamenskurs ytterligere.
– BI er opptatt av å gjøre under-
visningen og kursene best mulig,
med solid forankring og tett kon-
takt med næringslivet. BI har in-
gen synspunkter på hva private
selskaper tilbyr av undervisning-
srelaterte tjenester, sier Lien.
Eksamenskurs. Kampen om studen-tene som kjøper eksa-menskurs tar seg opp ytterligere denne våren, da Aspiri får nok en konkurrent å bekymre seg for.
FLEKSIBELT. Stian Sørhagen og Thomas Talsnes ønsker å gi studentene mer frihet i eksamensperioden. Foto: Anne Marit Stabforsmoen
04STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012NYHETER 05
STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012 NYHETER
NYHETERNyhetsredaktør: Helin Ásta Kalef
FÅR PENGER FOR Å ANSETTE KVINNER VERV VIKTIGERE ENN KARAKTERER
VERV: Anne Grete Schiøtz, Direc-
tor of Human Resource i Visma, sier
til Studvest at jobbsøkere som har
hatt relevante verv i studietiden kan
stille sterkere enn andre selv om de
kun har middelmådige karakterer.
Utenlandsopphold, jobberfaring og
personlige egenskaper trekkes også
frem som viktige faktorer. Konsern-
direktør i BKK, Jostein Søfteland er
enig med Schøytz. Han trekker frem
at gode karakterer er viktig, men at å
påta seg verv i studietiden er et klart
pluss.
ANSETTELSER: Universitetet i Bergen(UiB)
mottar et honorar på 300.000 kroner for hver
kvinne det matematisk-naturvitenskapelige
fakultetet(mat.nat) ansetter i en vitenskapelig
stilling melder Studvest. I 2012 mottok UiB
900.000 kroner fra kunnskapsdepartementet
for tre ansettelser i 2010. Leder for mat.nat på
universitetet er positiv til honoraret fordi han
mener det kan være med på flate ut kjønnsba-
lansen i fakultetet. Universitetsrepresentant
ved Uib stiller seg derimot negativt til ordnin-
gen. – Det er mye snakk om kvinnestilling, og
ikke så mye om likestilling, sier hun til avisa.
HYBLER FOR FOTBALLENTUSIASTER
STUDENTBOLIGER: En ny studentby
på 612 nye hybler bygges for dette
øyeblikk like ved Lerkendal stadion
i Trondheim. Studentbyen vil bestå
av 6 blokker på 39 etasjer, melder
Under dusken. Grunnleia på hyblene
vil være rundt 4500 kroner, i tillegg
kommer strøm. Utbyggingsmetoder
som inkluderer tett hus og isolasjon
fører til energikostnader på under
150 kroner i måneden forteller Pros-
jektutvikler Arvid Eriksen til avisa.
Målet er å ha tre av blokkene ferdig-
stilte innen høstsemesteret 2013.
CHARLOTTE HAUGE
OSLO: Hittil har Aspiri vært den
eneste aktøren som har tilbudt
BI-studenter eksamensforbere-
dende kurs. Nå tar det nyetablerte
selskapet Konsiso opp kampen
om studentene, og starter denne
våren opp med kurs i tre ulike fag
på BI.
Drives av BI-studenterBak selskapet står Per Skøien og
Marius Knudssøn, to femteårs
BI-studenter som begge ble utek-
saminerte som beste studenter på
sine respektive bachelor-studier.
Med på laget har de fått Krister
Kristiansen, som ble uteksamin-
ert fra NHH med A i snitt for fem
år siden. Han har holdt presentas-
jonskurs for ulike næringslivsle-
dere og vil sette en svært høy
prestasjonsstandard i Konsiso,
ifølge Per Skøien.
– Vi får leve med at han valgte
«feil» handelshøyskole, uttaler
Per Skøien i en pressemelding.
Foreleserne har alle minst tre
år med relevant erfaring som
veiledere og har blitt rekruttert
til noen av de mest attraktive job-
bene på markedet.
– Målet er at flest mulig BI-
studenter skal se tilbud de kan
ha bruk for og være fornøyd
med. Det skal være et komple-
ment til det studiet vi også har
hatt her, forklarer Skøien, som
i tillegg til å drive selskapet,
også underviser og veileder.
Stiller høye kravIfølge Skøien stiller Konsiso sky-
høye krav til underviserne sine,
med blant annet toppkarakter i
faget man vil undervise i, fullført
bachelorgrad, høyt karaktersnitt
og relevant undervisningserfa-
ring som krav for ansettelse. I
tillegg blir alt kursmateriale og
presentasjonsteknikk kvalitet-
ssikret før det benyttes i under-
visning, ifølge Skøien.
–Vi har alle sammen flere år
med relevant erfaring og vi har
startet opp dette for å kunne fort-
sette i denne rollen også i fremti-
den, påpeker Skøien. Knudssøn
uttaler i en pressemelding at det
er en selvfølge at kravene til kurs-
foreleserne skal være skyhøye,
nettopp for å gi studentene som
melder seg på kursene en tryg-
ghet om at kurset er en god inves-
tering.
Frykter ikke KonsisoAndreas Bjerkedal, adminis-
trerende direktør i Aspiri AS, øn-
sker konkurransen velkommen.
– Jeg synes det er gøy med
konkurranse, men synes det er
litt irriterende at den kommer fra
de vi selv har lært opp, sier han,
og sikter til Knudssøn og Skøien,
som har gått til undervisning og
trening hos Aspiri tidligere.
Bjerkedal mener de er faglig
dyktige alle sammen, men at de
mangler litt på formidlingen. As-
piri har, i følge Bjerkedal, 16 års
kompetanse i å trene undervisere
i formidling.
– Det krever langt mer enn å
være god på skolen for å bli en
dyktig formidler, sier Bjerkedal,
og legger til at Aspiri jobber fem
prosent av tiden med kursavhold-
else og resten med trening av un-
derviserne, utvikling av kursma-
teriale og kundeservice.
Aspiri frykter ingen stor
konkurranse fra Konsiso. Dels for-
di de mangler erfaring og komp-
etanse på underviserutviklingen
og dels fordi alle grunnleggerne
skal ut i krevende fulltidsstill-
inger, mener Bjerkedal.
– Dette er ikke forenlig med å
drive en god kursbedrift.
Bjerkedal mener i midlertid at det
er veldig bra, både for dem og stu-
dentene at de får konkurranse.
– Konkurransen vil bidra til å
gjøre markedet for eksamenskurs
større og vi vil sette inn store res-
surser på å levere et enda bedre
produkt.
Flere kursalternativerKonsiso brukte Studconsult til
å gjennomførte en markedsun-
dersøkelse blant BI-studentene
for å kartlegge hvor de burde leg-
ge trykket i forhold til studentenes
BIs topp-studenter tar opp kampen mot AspiriEksamenskurs. Det nyetablerte selskapet Konsiso tar dette semesteret opp kampen om studentene som ønsker eksamenforberedende kurs. Aspiri stiller seg skeptiske til den nye konkurrenten.
EKSAMENSRESULTATER. ASPIRI ASEksamensresultater fra Aspiri for høstsemesteret 2011. Gjennomsnittet er basert på frivillig tilbakemelding til selskapet.
A B C D E F
1. klasse
Finans & økonomistyringBedriftenForretningsjusMatemtikk for økonomier
2. klasse
Finansregnskap og regnskapsanalyseMikroøkonomi
11,11%
9,23%
10,34%
18,18%
15,38%
17,39%
23,23%
41,54%
55,17%
33,77%
30,77%
30,43%
15,15%
30,77%
24,14%
28,57%
30,77%
39,13%
22,22%
15,38%
10,34%
10,39%
15,38%
8,70%
14,14%
3,08%
0,00%
7,79%
0,00%
0,00%
14,14%
0,00%
0,00%
1,30%
7,69%
4,35%
2012 © Gra!kk
Kilde: Aspiri
behov og ønsker, ved hjelp av en
markedsundersøkelse.
– De hjelper oss med å skred-
dersy et tilbud som treffer BI-
studentenes ønsker og behov. Det
finnes vel ingen som er flinkere til
dette enn nettopp BI-studentenes
eget konsulentselskap. De er jo
selv dyktige BI-studenter og er en
naturlig partner for Konsiso, sier
Skøien.
I markedsundersøkelsen kom
det frem at studentene ønsker en
blanding av teori og oppgaver og øn-
sker forskjellige lengder på kursene.
Løsningen ble at Konsiso skal
ha både tre-, to,- og ett-dagerskurs i
hvert fag, slik at studenten selv kan
velge hvilket som passer best for
han eller henne.
– De som ønsker, eller har behov
for å ta et kurs over flere dager, får
også mer teori og flere oppgaver. Så
hvis du ønsker et lenger kurs, får du
bare mer oppgavetrening, sier Skø-
ien.
IntroduksjonsprisDette semesteret vil Konsiso tilby
kurs i Finans og økonomistyring I og
II og Mikroøkonomi.
– Vi har ambisjoner om å vokse
og tilby kurs til de kursene som går
på BI, sier Skøien.
Prisene varierer, basert på
hvor lange kurs en velger å gå på.
Gründerne har valgt å ha introduk-
sjonspriser på kursene, med priser
som starter på 495 kr og går opp til
995 kr.
Sammenliknet med Aspiri er
ordinærprisene like, sett bort i i fra
at Konsiso varierer prisen ut ifra
lengden på kursene.
CHARLOTTE HAUGE
OSLO: Av hva INSIDE erfarer,
har Konsiso foreløpig ikke blitt
særlig kjent blant studentene.
BI-student Farahat Hassan ute-
lukker derimot ikke at Konsiso
kan være et alternativ når hun
skal velge eksamenskurs.
I likhet med flere studenter
har hun store planer om å melde
seg på et eksamenskurs før ek-
samenene setter i gang for fullt
– På den måten slipper jeg
å lese på ting som kanskje ikke
er like relevant. I tillegg får jeg
trent på oppgaveløsning som
er ekstremt viktig til eksa-
men, sier Farahat, som ser på
Makroøkonomi som det mest
relevante eksamenskurset
denne våren. Fordi Konsiso på
dette tidspunkt ikke tilbyr dett
falt valget på Aspiri.
Farahat hadde ikke hørt om
Konsiso, men utelukker ikke at
de er aktuelle hvis hun skulle
trenge et eksamensforbere-
dende kurs i et kurs Konsiso
tilbyr.
– Det vil være mer lokkende
og betryggende å velge Kon-
siso ettersom de kan faget, sier
Farahat. Hun er villig til å prøv
litt forskjellig, selv om Konsiso er
nytt. Men ettersom hun ikke har
stor kjennskap til dem, vil det
ikke være så naturlig å velge dem
som første valg.
Utelukker ikkeKonsisoBI-student Farahat Hassan ser på Konsiso som en stor konkurrent til Aspiri fordi mennene bak selskapet selv har taeksamen i fagene de underviser.
Startet av tre studenter,
hvorav to er BI studenter
KONSISO
Kilde: Konsiso
NY KONKURRENT. Gründerne (f.h) Per Skøyen og Marius Knudssøn vil gjennom selskapet Konsiso gi BI-studentene et større tilbud av eksamenskurs. Foto: Pernille Borchgrevink.
UNG LIVSKRISE GIR ARBEIDSLEDIGHET
LEVEVILKÅR: Panikk, kvalme
og anger rammer en stor del av
nyutdannede britiske studenter.
The Times beskriver den såkalte
«Kvartlivskrisen», også kjent som
«The Freedman’s Dilemma»,
som en av hovedårsakene til den
store arbeidsledigheten blant
unge, nyutdannede i Storbri-
tannia. The Office of National
Statistics kan opplyse at denne
gruppen står for hele 22 prosent
av den totale arbeidsledigheten
i landet. I følge nettstedet
studentpad.co.uk kan studie-
hverdager med mye frihet og
korte forelesningstimer være
vanskelig å gi slipp på for man
Etter studiene venter et konkur
ransefylt arbeidsmarked og et
økt press om å skille seg ut i
mengden, dette kan rett og slett
bli en for stor påkjenning for
mange, hevder nettsiden.
FAKSIMILE. INSIDE 5-2012
- Hvert kurs koster 399 kroner- Kurs som tilbys: matematikk for økonomer, statistikk for økonomer og finans og økonomistyring II. - Påmelding til kurs gjøre på hjemmesiden www.enkeleksa-men.no
ENKEL EKSAMEN
Kilde: www.enkeleksamen.no
07STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012 NYHETER
DIDRIK SKODJE
OSLO
Kunnskapsminister Kristin Hal-vorsen (SV) ble møtt med kraftig kritikk fra Norges studentorgan-isasjoner da regjeringen i april la frem forslag til endringer i studentsamskipnadsloven. Mest oppsiktsvekkende var kravet om å innføre kvalifi sert fl ertall i sty-rene og mulighet til å kunne av-sette styret. Nå legger regjeringen altså bort fl ere av de opprinnrlige forslagene for å komme studen-tene i møte.
– Regjeringen ønsker fortsatt en studentdrevet velferd. Vi har tro på at studentenes brukersty-ring gir et velferdstilbud tilpasset studentenes behov, sier Kunnska-psministeren i en pressemelding.
Det opprinnelige forslaget i Prop. 92 L fra Kunnskapsdeparte-mentet som ble fremmet, ønsket regjeringen en bedre kvalitet-ssikring av enkelte styrevedtak som var av stor betydning for driften av studentsamskipnaden, og mente at et alminnelig fl ertall ville kunne utgjøre en risiko for en forsvarlig forvaltning i de sak-er der beslutningene kan være av krevende grad.
Men nå snur altså regjer-ingen og foreslår å videreføre studentsamskipnadsmodellen der studentene skal ha styreled-ervervet, samt flertall i styret. Ikke minst imøtekommes kravet om at departementet ikke skal kunne avsette styret i Student-samskipnaden.
– Vi har lyttet til innspillene blant annet fra studentene i forbindelse med høringsrunden. Derfor har vi lagt vekk forslaget om at Kunnskapsdepartementet skal kunne avsette styret i sær-lige tilfeller, sier Halvorsen, og fortsetter;
– Vi har også kommet stu-dentene i møte ved å av-grense mer hvilke saker som krever to-tredjedels flertall. Står fortsatt på sittMen det er ikke alle forslagene som det
Politikk. Studen-tene raser etter at det er blitt lagt frem et nytt lovforslag fra regjeringen om krav til to- tredjedels-fl ertall i student-samskipnadene. Nå prøver regjeringen å møte studentene med å gjerne krav men møter fortsatt en kald skulder.
MØTER KRITIKK. Kunnskapsmin-ister Kristin Halvorsen er ikke populær hos studentene, etter departementets nye forslag. Foto: Flickr/
Statsministerens
kontor
MISTILLIT. Mats Kirkebirke-land mener det sendes et signal om at regjeringen ikke stoler på studentenes besluttninger. Foto: SBIO
blir gjort endringer ved. Kravene om beslutninger rundt låne-opptak, innvesteringer av nye studentboliger, oppstart av ny virksomhet eller utvidelse av eksisterende virksomhet som har et kommersielt formål, eller større endringer ved intern or-ganisering vil fortsatt måtte ha to-tredjedels fl ertall.
– Å kreve kvalifisert flertall i viktige saker er normal praksis i mange private og offentlige virksomheter. Dette gjør vi for å sikre at store beslutninger som har konsekvenser for stu-dentenes langsiktige velferd skal ha solid forankring i hele styret, forklarer Halvorsen.
Her møter regjeringen en kald skulder og det er startet opp en elektronisk underskrift-skampanje på nettsiden opprop.no som allerede har fått inn over 1100 underskrifter. Samtidig har det blitt opprettet en Facebook-protest med allerede 1000 med-lemmer.
Får støtte fra ColbjørnsenDet nye forslaget vil også ramme studentene ved Handelshøysko-
len BI, da BI Oslo er tilknyttet Studentsamskipnaden i
Oslo og Akershus (SiO) gjennom SBIO. Politikk- og samarbeidsansvarlig i SBIO, Mats Kirkebir-keland mener de nye forslagene rokker ved prinsippet om at det er
studentene som skal ha styrin-gen.
– Det er en selvfølge at bruk-erne av studentskipnadene, altså studentene, skal styre og velge egne velferdsgoder. Jeg mener dette er et tegn på mistillit fra Kunnskapsdepartementet til stu-dentene og de sender signaler om at de ikke stoler på vår bes-lutningsevne, sier Kirkebirke-land. på vegne av hele SBIO-sty-ret har både han og leder Fredrik Morberg undertegnet under-skriftskampanjen.
– I likhet med resten av stu-dentorganisasjonene i Norge er SBIO selvfølgelig helt enig i at vi skal beholde studentstyrte sam-skipnader. Det tror jeg de fl este studentene på BI og i studentor-ganisasjonen er helt enig i, sier Kirkebirkeland.
Også rektor for Han-delshøyskolen BI, Tom Colb-jørnsen har kastet seg inn i dis-kusjonen, og uttrykker sin støtte til studentene på studentforenin-gens hjemmeside.
– Studentene har i lang tid hatt fl ertall i studentsamskipnadenes styrer. Vår erfaring er at dette fungerer svært godt. Det har ans-varliggjort studentene for sam-skipnadenes drift, og motivert studentene til det konstruktive bidraget de gir til virksomheten. Jeg ser ikke noe behov for å en-dre dagens ordning, uttaler Colb-jø[email protected]
blant annet fra studentene i forbindelse med høringsrunden. Derfor har vi lagt vekk forslaget om at Kunnskapsdepartementet skal kunne avsette styret i sær-lige tilfeller, sier Halvorsen, og
– Vi har også kommet stu-dentene i møte ved å av-grense mer hvilke saker som krever to-tredjedels
det blitt opprettet en Facebook-protest med allerede 1000 med-lemmer.
Får støtte fra ColbjørnsenDet nye forslaget vil også ramme studentene ved Handelshøysko-
len BI, da BI Oslo er tilknyttet Studentsamskipnaden i
INSIDE ØNSKER ALLE
STUDENTER EN GOD SOMMER
EIREN BIRKELANDGITA SIMONSENOSLO
Skolen ligger på 40. plass på Fini-
cial Times Rankings of Europeen
Business School, der BI plasseres
på en 70. plass, dette gjør CBS til
en sterk konkurrent til BI. Ifølge
Association of Norwegian Stu-
dents Abroad (ANSA), befi nner
det seg nå 723 norske studenter
på CBS.
Bedre studentmiljø på CBSTidligere BI-student Morten
Skogli Pettersen valgte å forlate
BI til fordel for CBS da han skulle
fortsette på master. Han studerer
nå til Master of Social Science i
Innovation and Organisational
Entrepreneurship på den danske
skolen. Han tror det er fl ere grun-
ner til at norske studenter velger å
studere på CBS.
– København er en veldig fi n
by, der hjemturen til Norge er
kort. Det er også et pluss at skolen
er gratis, i motsetning til BI, og det
er mange nordmenn som har an-
befalt skolen, sier Pettersen.
For Pettersen gjorde sko-
lens gode omdømme, i tillegg til
mange interessante linjer, valg
av skole enkelt. Han tror studen-
tene som velger København øn-
sker nye impulser, og dessuten
opplever han studentmiljøet i
København so betydelig bedre
enn i Oslo. Han forteller videre at
han dro til CBS fordi han mente
Danmark er bedre på innovasjon
enn Norge.
– Tar man master på BI blir det
en forlengelse av bacheloren og
jeg tror mange tenker at et vari-
ert vitnemål ser bedre ut på en
CV. For meg er BI litt som en stu-
dentfabrikk der det kan virke som
ledelsen jobber utifra å ha fl est
mulig studenter som overordnet
mål, sier Pettersen.
CBS mer internasjonaltPettersen syns også skolens inter-
nasjonale preg er spennende.
– Skolen tiltrekker seg mange
forskjellige nasjonaliteter og
miljøet er veldig fl erkulturelt,
dette er både morsomt og ikke
minst nyttig siden man knytter
bånd til andre nasjonaliteter.
Han trekker også frem skolens
gode utvekslingsmuligheter som
et stort pluss.
CBS har over 18 000 elever
på skolen, deriblant over 2400
av de er utenlandske. De har
også over 300 utvekslings sa-
marbeidspartnere. I tillegg får
du som norsk student ved CBS
tilbud om et gratis danskkurs.
I 2011 vedtok ledelsen en ny
strategisk ramme for skolen. Der
fokus på forskning og høy viten-
skapelig standard står sentralt.
På skolens hjemmesider står det
at skolen vil være i verdensklasse
innen ledelsesfag inkludert fi n-
ansiering, økonomi, regnskap,
produksjon, markedsføring strat-
egisk ledelse og organisasjon.
Utenlandsk master er ikke all-tid en fordel Pettersen erkjenner likevel at å
ta master i utlandet i noen tilfel-
ler kan være en ulempe og han
påpeker at skoler som ikke er
anerkjent i Norge kan bli en
større hemsko enn en fordel. Han
mener likevel det varierer veldig
fra bransje til bransje og bedrift til
bedrift.
– Generelt kan man vel si at jo
større og mer internasjonal bed-
riften er jo viktigere er det å ha
erfaring eller utdannelse fra ut-
landet, sier Pettersen.
God oppfølging på BI
Marius Skaara har, i motsetning
til Pettersen, valgt å fortsette
sitt studie på BI, hvor han nå
tar mastergrad i siviløkonomi.
Etter tre år på skolen trivdes
han fortsatt veldig godt, men
det var ikke bare derfor han
valgte å bli. Han forteller at
siviløkonom mastergraden er
godt anerkjent i næringslivet,
og Human Resource Manage-
08STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012NYHETER
Etablert i 1917Antall studenter: 18 0001.500 utvekslingsstudenterEn av Europas største busi-ness skolerDet meste av undervisnin-gen på master foregår på engelsk
CBS
Kilde: Konsiso
HANDELSHØYSKOLEN BI. MARIUS SKAARA
2012 © Gra!kk
Kilde: ANSA/Lånekassen
318 STUDENTER
383 STUDENTER
470 STUDENTERR
578 STUDENTER
8 TER
723 STUDENTER
ANTALL NORSKE STUDENTER VED
COPENHAGEN BUSINESS SCHOOL
Økning av helgradsstudenter 2007-2012
800
700
600
500
400
300
2007-2008
2008-2009
2009-2010
2010-2011
2011-2012
CBS. Danmark har lenge vært et pop-ulært studieland for norske studenter og Copenhagen Business School (CBS) er blitt en favoritt blant nordmenn. På bare fem år har antall norske studenter ved økonomiskolen doblet seg.
CBS. MORTEN SKODLI PETTERSEN
NEDTUR FOR ELITEUNIVERSITETOXFORD: I «the Complete
University Guide» til United
Kingdoms 116 beste univer-
siteter sin nye liste må Oxford
se seg slått av London School
of Economics. Cambridge
University og Oxford Univer-
sity har siden 2000 delt første
og andre plassen, men mens
Cambridge fortsatt rager på
toppen, må Oxford denne gan-
gen ta til takke med en tredje
plass. Samme liste har også fått
to nye universiteter innenfor
topp 20: University of Glasgow
på 17 plass og Leicester på 19
plass. (University World News)
ADVARER MOT MELLOM-AMERIKA
FN: Univer-
siteter i
Sentral-
Amerika blir
påvirket av
den stadig
økende vold-
en i regionen. I
en FN-rapport
fra 2011 ble
Honduras kåret
til en av verdens
mest voldelige land,
tett fulgt av Guatemala og
El Salvador. Landene har en
drapsrate på henholdsvis 88, 41
og 66 per 100.000 innbygger.
I fl ere av landene styrkes nå
sikkerheten på universitetene,
men likevel er det færre uten-
landske studenter som velger
å studere i området, og fl ere
utvekslingsorganisasjoner har
nå trukket seg helt ut av regio-
nen. (University World News)
LÆRING VIKTIGERE ENN FORSKNINGFORSKNING: En strategi
for å etablere universiteter i
verdensklasse be lagt frem på
en internasjonal konferanse i
Riyadh, Saudi Arabia 16-17. april.
Strategien, som ble lagt frem
av konferansens leder, Salim Al
Malik, fokuserer på viktigheten
av læring fremfor forskning.
Spesielt ble master og doktor-
gradstudier trukket frem fordi
det her ofte fokuseres mest på
forskning. Strategien foreslår
at det blir satt opp utdan-
ningsinstitusjoner for å lære
opp ansatte ved universitetene
i hvordan de best skal formidle
stoff et til studentene. I tillegg
blir det foreslått at utvikling av
pedagogiske ferdigheter skal bli
en obligatorisk del av doktor-
grader. (University World News)
CBS.
ulært studieland for norske studenter og Copenhagen Business School (CBS) er blitt en favoritt blant nordmenn. På bare fem år har antall norske studenter ved økonomiskolen doblet seg.
MELLOM-AMERIKA
Amerika blir
påvirket av
den stadig
økende vold-
en i regionen. I
en FN-rapport
fra 2011 ble
Honduras kåret
til en av verdens
mest voldelige land,
tett fulgt av Guatemala og
El Salvador. Landene har en
POPULÆRT. Det er deilig å være norsk(student) i danmark. På CBS får norske studenter tilbud om gratisk danskkurs, mens NNu etablerer kontakt med det norske næringslivet. Foto: Tao Lytzen
OSLO
Norsk Næringslivsutvalg (NNU)
har som formål å fungere som
bindeledd mellom norske stu-
denter på CBS og næringslivet i
Norge. NNU representerer i dag
over 90 prosent av de norske
studentene på CBS, og i en mail
til INSIDE skriver PR-ansvarlig, Ju-
lia Geitvik, at NNUs medlemstall
øker i takt med at fl ere nord-
menn velger å ta hele eller deler
av utdannelsen sin på CBS.
Rekordhøyt oppmøteNNU ble stiftet i 2005 av fem
norske studenter som studerte
ved CBS. Geitvik forteller at
NNU forsøker å være synlige og
imøtekommende ovenfor nye
studenter på CBS ved å ha stands
på starten av året og ved å holde
diverse sosiale arrangementer
for de norske studentene. I tillegg
arranger utvalget bedriftspresen-
tasjoner og næringslivsdag.
– Vi har i år hatt rekordhøyt
oppmøte på bedriftspresentas-
jonene som arrangeres av NNU,
noe som tyder på stor interesse,
forteller Geitvik.
Denne våren har NNU blant
annet arrangert bedriftspre-
sentasjon av Orkla, Earnest and
Young og KPMG.
BI tydelig representertNNU har ingen klare tall på hvor
mange tidligere BI studenter som
er medlemmer av organisasjo-
nen, men Geitvik påpeker at de
er tydelig representert.
– Vi har fl ere tidligere BI stu-
denter som nå sitter i NNU styret,
forteller hun.
Videre forteller hun at mange
norske studentene på CBS begrun-
ner valget av skolen med attraktive
utdanningsprogrammer, samt at
det er en internasjonalt anerkjent
skole..
– Mange tenker nok at det er en
fi n mulighet til å komme seg litt
ut i Europa, samtidig som veien
hjem ikke er så lang. I tillegg åpner
CBS opp muligheten for å danne
seg nye nettverk og for å bo en
fantastisk by
Hun legger også vekt på at CBS
et stort internasjonalt nettverk,
noe som fører til gode utvekslings-
mulighetene, og at det norske stud-
iemiljøet på skolen er svært bra.
09STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012 NYHETER
Lenge siden du har vært hos tannlegen?
Tannklinikken Lillo har god kapasitet, bestill time nå!Nå får du også studentvennlige priser på tannklinikken Lillo på Storosenteret.
Les mer på www.sio.no/helse
Lenge siden du har vært hos tannlegen?
NNU. Nordmenn som velger å ta hele eller deler av utdanningen sin på CBS har fortsatt mulighet til å bygge nettverk med norsk næringsliv.
ment (HRM), som er hans ma-
jor, har professorer som er
anerkjente innenfor sitt felt.
– Jeg kjenner til systemene,
flotte fasiliteter, og et flott stu-
dentutvalg kalt UFDA the Choir
Boys. BI samarbeider også godt
med næringslivet, som igjen,
forhåpentligvis, får positive ut-
slag for min del. Jeg syns også
oppfølgingen og foreleserne
på masteren holder et vanvittig
mye høyere nivå enn på bach-
eloren, både på det faglige og
det pedagogiske, sier han.
Blir satt i båsSkaara ser ingen store problem-
er ved å gå på BI, men innrømmer
at det fi nnes ulemper.
–Det eneste må være hvordan
andre ser på oss som studerer på
BI, man opplever ofte at man blir
satt litt i bås.
I tillegg mener han CBS har et
stort forsprang på BI hva gjelder
praksismuligheter på studiet hans.
– De som går HRM på CBS har
for eksempel et fag der de blir
utplassert i en bedrift og faktisk
får se hvordan teoriene fungerer
i praksis. Jeg tror BI, og generelt
alle skoler kunne vært mye mer
kreative i formidlingen av teorien.
10STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012NYHETER
HELENE SPETS BJØRSETH OSLO
Studentsamskipnaden i Oslo (SiO)
ble etablert som Norges første stu-
dentsamskipnad. De har som op-
pgave å bidra til en effektiv læring-
sprosess, høy studiekvalitet og legge
forholdene til rette for trivsel blant
studentene. SiOs inntekter skal gå
tilbake til studentene og de har in-
gen mål om økonomisk overskudd.
Prisstigning: I semesteravgiften er
det lagt inn en sum som går direkte
til SiO, fra og med neste semester vil
denne utgiften øke fra 420 til 550
kroner per semester. Mats Kirke-
landbirkeland i SBIO forsikrer om
at tilbudet vil bli bedre og SiO vil
markedsføre seg bedre blant stu-
dentene.
– For det første vil de øke kapa-
siteten når det kommer til psykisk
helse, tannhelsetjenesten blir
bedre, forebyggende jobbing når
det kommer til helse og økt in-
formasjon til studentene vil være
prioriteringer disse midlene skal
gå til.
DETTE TILBYR SIOBolig: Du kan søke om student-
bolig via SiOs hjemmesider. Her
kan du velge en av tre profiler
tilpasset dine behov; singel, par
eller par med barn. De tilbyr også
600 barnehageplasser i elleve
barnehager, for studenter med
barn i alderen åtte måneder til
seks år.
Trening: Sio har fire treningssen-
tre i Oslo: Domus Athletica, Cen-
trum Athletica, Nydalen Athletica
og Blindern Athletica. SiO samar-
beider med studentidrettsklub-
bene, som til sammen tilbyr
over 60 ulike aktiviteter. Prisene
avhenger av hvor mye nettopp
ditt studiested bidrar med økono-
misk til studentidrettens drift.
Studenthelsetjenesten: Etter
betalt semesteravgift har du rett
til å benytte deg av studenthel-
setjenesten. Du kan også velge
fastlege innenfor studenthel-
setjenesten. Avdelingen tilbyr
fastlege, lege ved akutt sykdom,
psykolog/psykriater, grupper som
ta ordet-kurs, småkirurgi, vaksi-
nasjon, oppfølging ved graviditet
og mer.
SiO. Er du student i Oslo eller Akershus og har betalt semester-avgift kan du benytte deg av SiOs tilbud.
MADS WANDERÅS, 23 år1. Ja, idretten og helsetjenesten2. Idrett og helse
TOVE SØRLIE, 47 år1. Nei2. Nei
CATHRINE KRISTIANSEN, 21 år1. Ja, presten2. Nei.
ANJA LINDAHL, 20 år1. Athletica2. Ja, Athletica
MARIA DELTCHEV, 20 år1. Trening, lege, studentprest.2. Nei
5 PÅ BI - SiO 1. Vet du hvilke tjenester SiO tilbyr studentene? 2. Har du benyttet deg av noen av disse tjenestene?
MERETHE LØNSTAD OSLO
16.april møttes deltakerne i
årets mentorprogram for første
gang. Til sammen 38 heldige
BI-studenter har fått innvilget
sin søknad og har videre blitt
matchet med en mentor. I løpet
av ett år skal de bli kjent gjen-
nom individuelle samtaler og
fellessamlinger. Ida Langedalen
Kristiansen, som går siste året
på bachelor i PR og kommuni-
kasjonsledelse, er så langt svært
fornøyd med ordningen.
– Jeg har veldig god kjemi
med mentoren min. Vi klikket
med en gang og jeg har til og
med fått være med henne på
jobb, sier Kristiansen.
Mentoren, Siv Thorud er
byråleder i PR-byrået Cox og
kan fortelle at det er et høyt
faglig nivå, et viktig nettverk og
en helt spesielle relasjon mel-
lom mentor og adept. Det er
Thoruds andre år som mentor,
og hun er klar på at dette er et
forhold som ikke tar slutt med
det første.
– Dette er bare begynnelsen,
vi kommer til å være en berikelse
for hverandre i flere år.
Eneste som søkteKristiansen leste mye om
mentorordningen fordi hun
jobber i web-avdelingen til
BI, søkte fordi hun syntes det
hørtes spennende og verdifullt
ut. I år var hun den eneste stu-
denten fra PR som søkte, noe
hun synes er rart.
– Jeg skjønner ikke hvorfor
ikke flere har søkt. Jeg er veldig
glad for at jeg gjorde det, og vil
absolutt anbefale andre å gjøre
det samme. Det er en god mu-
lighet til å skape et nettverk,
spesielt for PR-studenter.
Også Thorud håper flere vil
søke seg til ordningen, både stu-
denter og eventuelle mentorer.
– Man får mye ut av program-
met som mentor også. Det er
morsomt å kunne bruke den
kunnskapen og erfaringen man
har opparbeidet seg utover det
man gjør på sin egen arbeidsplass,
sier hun, samtidig presiserer hun
at ordningen er en unik mulighet
for de som allerede er etablert in-
nenfor en bransje, til å hjelpe nye
mennesker inn i bransjen med en
uformell kunnskapsoverføring.
Hos Karriereservice på BI for-
teller Adriana Jansen at studenter
får mye tilbake for å være med i
programmet.
– Mange av studentene holder
kontakten med mentorene sine
også etter programmet er fer-
dig, og vi har fått veldig gode
tilbakemeldinger fra studenter
som har vært med i ordningen,
sier Jansen.
Viktig med oppfølgingI likhet med sin mentor ønsker
Kristiansen å ende opp i en leder-
posisjon innenfor PR. Både hun
og mentor er enige om at mye
utdannelse er viktig, og Kris-
tiansen har derfor bestemt seg
for å ta en master i organisasjon,
ledelse og arbeid ved Universite-
tet i Oslo.
–Vi har snakket mye om det å bli
en god leder, og å håndtere kon-
flikter, sier Kristiansen og legger
til:
–Det er viktig at mentoren følger
opp. Jeg er veldig fornøyd med
at jeg kan ringe eller sende
melding til Siv når som helst.
Alltid tilgjengeligTil nå har de deltatt på et felles-
møte, hatt to individuelle møter
og snakket mye på telefon.
– Jeg ringte henne da jeg
hadde valget mellom to ulike
sommerjobber. Den ene ville sett
finest ut på CV’en, men jeg ville
lært mest hvis jeg takket ja til den
andre, forteller Kristiansen.
Både hun og mentoren var
enige om at det siste alternativet
ville være det beste. Dermed skal
Kristiansen i sommer jobbe i in-
formasjonsavdelingen til vann-
og avløpsetaten i Oslo kommune.
Hun valgte bort kommunikasjon-
savdelingen til Helsedirektoratet,
men mener det var riktig å velge
den jobben hvor hun får størst
læringsutbytte.
Startet sitt eget ASNylig startet også Kristiansen sitt
eget AS i samarbeid med sambo-
eren sin.
– Bedriften heter Heiner, som
er norrønt for hedmarking, kan
brummundølingen fortelle.
De fokuserer på verktøy for
å bedre kommunikasjon innad i
bedrifter, og bruker stort sett nett
og sosiale medier for å markeds-
føre seg.
– Dette var noe som var plan-
lagt før oppstarten av mentor-
programmet, men Thorsrud har
kommet med noen nyttige tips i
forhold til nettverksbygging med
kunder.
Mentorordningen. BI-student Ida Langedalen Kristiansen mener mentorordningen gir en helt unik mulighet og er overrasket over at ikke flere av hennes medstudenter søkte seg inn på program-met.
KLARE STUDENTER. Mentorer og adepter fra bachelor møtes for første gang. Her fra samlingen den 16. april i år. Foto: Lene Møll
Hva er mentorordningen?Hvert år gjennomfører BI et mentorprogram som går over ett år, og starter i april.Hver student (adept) blir matchet med en mentorEn mentor skal fungere som en personlig veilederMentorene er erfarne yrkesutøvere som skal hjelpe med personlig og faglig utvikling, samt støtte til kar-riereplanlegging, jobbsøking og videre studier.I år var det ca. 130 studenter og ca. 70 mentorer som søkte.Det er tilsammen 38 mentor-par i år.
Kan du delta?For studenter på siste år bachelor eller 2.år masterProgrammet går over 1 årSøknadsfrist er i begynnelsen av februar på 2.år bachelor eller 1.år masterOppstart i april på 2.år bachelor eller 1.år master
MENTORORDNINGEN
11STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012 NYHETER
CHRISTINA ANDERSEN
OSLO
Studentprest Nils Jøran Riedl har
tidligere vært en kjenning i me-
diene, da han var en av de første
som sto frem som homofil mens
han studerte teologi og søkte
prestestillinger. Nå har han job-
bet som prest på BI siden 2006
hvor han forsøker å hjelpe stu-
denter gjennom eksamenstiden,
blant annet ved å arrangere Eksa-
menspust hver onsdag kl 10.30 i
Rom for tro og tanke.
BI-dialogenBI-dialogen er en av sidene ved
studentprestens jobb og tar
denne våren for seg stress og
matvaner og hvordan man kan
hjelpe seg selv til å takle hverd-
agen i eksamenstiden. Han har
et ønske om å hjelpe studenter i
en så åpenbart stressende peri-
ode, og hadde håpet å kunne
gjøre dette via foredraget de
måtte avlyse.
– Jeg forstår ikke hvorfor så
få meldte seg på. Jeg vet ikke
om det er fordi vi markedsførte
for dårlig eller om folk er redde
for at det skulle være kristne
aspekter ved det. Uansett
måtte vi avlyse på grunn av at
så få meldte interesse, og det
er utrolig synd, fordi jeg tror
dette kunne hjulpet mange, sier
Riedl.
Positivt og negativt stress– Stress kan være positivt. Man
jobber hardere og husker mer, så
stress trenger ikke nødvendigvis
være negativt. Det er bra å være
noe nervøs, sier presten.
Han mener imidlertid det er
viktig at studenter som opplever
negativt stress oppsøker studen-
trådgivningen, SiO-legen eller
studentpresten. Blant symp-
tomene man bør se etter er
ifølge Riedl dårlig matlyst, van-
sker med å sove, samt angst og
uro. Etter at den nye reformen
kom, hvor det er ble pålagt ar-
beidskrav gjennom året, mener
Riedl at presset på studentene i
eksamenstiden har har blitt noe
lettere. Likevel er det mange
som føler stress, og kan trenge
noen å prate med. Da forsøker
Riedl og hjelpe de etter beste
evne.
Samtale, network og spiritualitetPrestens jobb har mange sider.
En side er den personlige
samtalen, der hvem som helst
kan komme til ham og snakke
om hva enn de ønsker. En del av
dette kan også være coaching,
hvor han i samarbeid med SBIO
hjelper studenter som ønsker å
utvikle seg som studenter. Dette
har nå blitt obligatorisk for alle i
ledelsen og de tilbyr dette frivil-
lig til alle i studentforeningene.
– Jeg ønsker at det skal være
en så lav terskel som mulig for
å komme til meg for en prat. Og
det jeg driver med her, har ikke
nødvendigvis noe å gjøre med
tro. Det er ikke sånn at du må
være en som tror eller at vi må
snakke om religion for å snakke
med meg. Jeg snakker ikke om
det, med mindre studenten vil
det, sier Riedl.
– Det er alltid studenten som
eier definisjonen av rommet,
legger han til.
Gratis middagEn annen del av jobben er noe
han kaller for network. Her
fokuserer han på internasjonale
studenter og arrangerer møter
under navnt «Bi-nner» som er
en månedlig gratis middag på
SHNAS, slik at også internasjon-
ale studenter skal kunne ha et
samlingspunkt og møte norske
studenter.
– Vi ønsker sterkt at norske
studenter også skal bli med,
slik at de også kan bli kjent
med internasjonale studenter,
forteller Riedl, og legger til at
man kan bruke dette som en
arena til å skaffe seg kontakter
og potensielle forretningspart-
nere.
Trenger du noen å prate
med, eller hjelp til å forbedre
deg som student? Student-
presten Nils Jøran Riedl kan du
finne i C3 hos Studentpartner.
Han kan i tillegg kontaktes på
mail [email protected] eller
på tlf 46410285.
Stress. 24. april ble det arrangert eksa-mensstresskurs i regi av studentpresten ved BI og en innleid spesial-ist. Men på grunn av få påmeldte, måtte kurset avlyses, til prestens fortvilelse.
LÅNEKASSEN: Studenter som har
sikret seg studieplass til høsten,
kan allerede nå søke Lånekassen
om stipend og lån. Det lønner seg
å søke tidlig.
– Vi oppfordrer alle som har
fått studieplass, til å søke så tidlig
som mulig. Studenter som søker
før sommeren, vil få pengene til
studiestart, hvis alle forhold rundt
søknaden er i orden, sier Anne-
Berit Herstad, kommunikasjonsdi-
rektør i Lånekassen.
– Alle studenter med rett til
støtte som søker innen 15. juni, er
dessuten med i trekningen av fem
nettbrett, forteller Herstad.
Man kan søke om støtte så snart
man har fått opptak til en utdan-
ning. Studenter som får svar fra
Samordna opptak i juli, og elever i
videregående opplæring, kan ikke
delta i søk tidlig-konkurransen.
Søk elektroniskStudenter som skal søke om støtte
fra Lånekassen, må gjøre det
elektronisk.
– Alle søker om stipend og
lån på Dine sider. De logger inn
med MinID, som er innloggingen
mange kjenner fra blant annet
levering av selvangivelsen og
adresseendring til folkeregisteret,
sier Herstad.
Søknadsfristen er 15. november
for høsten og 15. mars for våren.
FACEBOOK PÅ BØRSEN 18. MAIBØRS: 3. mars ble det kjent at Facebook skal børsnoteres med rundt 337.4 millioner aksjer. Verdien på aksjene skal være mellom 28 og 35 dollar hver. Dette betyr at selskapet kan bli verdt 545 milliarder kroner. Prissettingen vil i så fall gjøre Facebook til det mest verdifulle onlineselskapet på tidspunktet ved børsnotering, skriver E24. – Vi har aldri sett en it-notering av en slik størrelse, sier Lise Buyer i rådgivningsbyrået Class V Group til nyhetsbyrået Reuters.
MENINGER? Leserinnlegg: Maks 600 ordKronikk: Maks 1000 ord
Innleveringsfrist til neste utgave er: onsdag 20. juni klokken 12.00. Leveres til [email protected] merket «Debatt». Legg ved et portrettfoto.
12STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012ØKONOMI
ØKONOMIØkonomiredaktør: Hans Iver Odenrud
TROR PÅ UENDRET RENTE
RENTE: Ved forrige rentemøte den 15. mars var Jan L. Andreassen i Terra Markets den
eneste av 13 eksperter som forutså Norges Banks rentekutt, ifølge Dagens Næringsliv.
Styringsrenten ble da satt ned 0.25 prosent til 1.50 poeng. Torsdag 10. mai kl. 14.00 er
det igjen klart for nytt rentemøte. Denne gangen tror Andreassen sammen med fl ere
andre analytikere på uendret rente. Han forteller at styringsrenten vil være uendret så
lenge kronekursen ikke styrker seg spesielt. – Jeg tror på uendret rente frem til jul. Da
vil Norges Bank igjen kutte styringsrenten, forteller Andreassen til INSIDE.
HANS IVER ODENRUD
MAXIMILLIAN SANDBAEK
BRUSSEL/OSLO
Ifølge nye tall fra Eurostat er gjen-
nomsnittlig gjeldsgrad i Euroso-
nen 82.5 prosent av BNP. Trykket
i den økonomiske situasjonen i
Europa lettet etter at Hellas fi kk
igjennom gjeldsbytteavtalen i
mars. Likevel kan det se ut til at
frykten har kommet tilbake til
markedene den siste tiden med
urolige børser og usikre fremtid-
sutsikter. Samtidig er 5. 46 mil-
lioner mennesker under 25 år
arbeidsledige i EU.
Engasjerte studenterRenaud Hauspy går på linjen
master i business engeneering
ved Solvay Brussels School of
Economics and Management.
Han mener belgiske studenter
generelt sett ikke frykter situ-
asjonen i eurosonen, tross Bel-
gias arbeidsløshet blant unge på
over 20 prosent.
Hauspy er medlem av fin-
ansklubben ved skolen sin og
forteller at de har hatt flere
arrangement med temaet eu-
rokrisen. Han mener mange
studenter ved skolen er svært
opptatt av situasjonen i Europa
og at gjeldskrisen diskuteres
daglig mellom studentene.
– Gjennom Solvay Finance
Club har vi arrangert tenket-
anker og debatter som for et par
uker siden resulterte i en vel-
lykket konferanse med mange
entusiastiske deltakere, forteller
han.
Ikke bekymretTall fra Eurostat viser at un-
gdomsledigheten i Belgia for
tredje kvartal i fjor var på 20.5
prosent, sammenlignet med
EUs 21.6 prosent. Av verstinglan-
dene var Hellas og Spanias un-
gdomsledighet på henholdsvis
50.4 og 50.5 prosent, samtidig
som svært store deler av BNP
er anslått å være svart økono-
mi. Totalt koster ungdomsl-
edigheten i Europa over 100
millioner euro i året ifølge Nav.
Hauspy mener det er vanskelig å
kunne trekke sammenligninger
mellom forskjellige lands økon-
omier. Hellas er mer avhengig
av turistindustrien enn Belgia,
og den svarte økonomien er
anslått å være svært mye min-
dre i forhold til BNP i Belgia. –
Tallene dere refererer til med
arbeidsledighet tar jo for seg
mange flere unge enn studenter
på universitetsnivå. På skolen
her i Solvay er ikke studentene
noe spesielt bekymret. I Belgia
er det fortsatt stor etterspørsel
etter kvalifiserte studenter, for-
teller Hauspy ,som legger til at
han tror Belgiske studenters ar-
beidsmoral er god.
Karriere utenfor fi nans-sektorenIfølge Hauspy er det enkelte
sektorer studentene flykter fra.
Etter flere år med ustabile økon-
omiske utsikter i eurosonen
vil mange studenter holde seg
unna finanssektoren i fremti-
den. Han forteller at medias vin-
kling av situasjonen har fått fler-
tallet av belgiske studenter til å
lempe skylden for gjeldskrisen
på bankene.
– Media peker alltid ut bank-
sektoren, men unnlater å ta i be-
traktning styresmaktenes rolle
som regulator. I tillegg har jo også
befolkningen spilt en vesentlig
rolle, sier han og viser til at fl ere
kriseland sliter med svart økono-
mi.
Mange belgiske studenter har
det siste året vist mindre interesse
for fi nanssektoren som helhet.
Hauspy presiserer at han ikke kan
snakke for alle belgiske studenter,
men forteller at han merker stor
støtte til blant annet Tobinskat-
ten. Skatten er aktuell for EU og er
en kostnad på internasjonale fi n-
ansielle transaksjoner. Hensikten
er å gjøre kortsiktig trading min-
dre attraktivt og å skape mer sta-
bile og langsiktige valutakurser.
– Det er også mange som var
positive til «Okkuper Wall Street»-
aksjonen, men det er i hovedsak
studenter i ikke-økonomiske
studier, sier han.
Feil fokusHauspy mener det er mange ting
i Europa som skurrer. Regjerin-
gene ser ut til å alltid reagerer for
sent. I tillegg er de ikke ambisiøse
nok. De har for stort fokus på å
roe ned markedene slik at de kan
låne penger til fornuftige priser.
– Politikerne burde fokusert på
langsiktige løsninger og en mye
sunnere økonomi. Det er politik-
ernes fokus som virkelig er roten
til problemet, mener studenten.
Han mener videre at Europa
startet i feil ende da EU ble dan-
net. Han mener det burde vært
på plass en fi skal union med felles
skattesystem og felles regjering
først. Hele arbeidsmarkedet er
fragmentert mellom forskjellige
land i Europa, om man skal tro
Hauspy.
– En spansk arbeider kan komme
og søke etter jobb i Tyskland, men
trygd, skattenivå og pensjonssyste-
met er ikke det samme. Europa er
Arbeid. Den belgisk studenten Renaud Hauspy ser positivt på jobbutsiktene tross rekordhøy arbeidsledighet og usikkerhet i Europa. Arbeidsledigheten for unge europeere er dramatisk, sier sjeføkonom.
Kilde: Bloomberg/The Economist
Befolkning: 10.600.000
Gjeld av BNP: 103,6 prosent
10 års statsrente: 3.3 prosent
Vekst i BNP 2011: 2.5 prosent
Arbeidsledighet: 7.2 prosent
Ungdomsarbeidsledighet: 20.5
prosent
BELGIA
13STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 9. MAI 2012 ØKONOMI
FORNUFTIG Å KJØPE BOLIG NÅ
BOLIG: Siden desember 2008 har boligprisene steget med 42 pros-ent viser nye tall fra eiendomsbransjen, ifølge NRK. Sjeføkonom i Prognosesenteret, Kjell Senneset, sier at så lenge det bygges for lite og ikke blir dårlige tider vil boligprisene fortsette å stige. Senneset mener dermed at det er fornuftig å kjøpe bolig nå. – Ja, det er faktisk det, altså. Det er ingen grunn til å vente. Skal du vente på en prisnedgang må du vente lenge, kanskje 15-20 år, sier sjeføkonomen til NRK.
BI-STUDENT FRIKJENT I HØYESTERETT
HØYESTERETT: I perioden november 2007 til mars 2008 ble BI-studenten Peder Veiby sammen med tradingkollegaen Svend Egil Larsen dømt i tingretten for 72 tilfeller av kursmanipulasjon mot en aksjerobot. Begge nektet all straffskyld og saken gikk videre til høyesterett der saken onsdag 2.mai i år ble forkastet, skriver Dagens Næringsliv. Gjennom handlene loppet de aksjeroboten for totalt 243.000 kroner. Veiby forteller til DN at han ville gjort akkurat det samme igjen, bare grun-digere. Han synes det var synd at han ikke fi kk utnyttet muligheten bedre. – Jeg ser det som lite sannsynlig at jeg fi nner en robot som er like dum, sier BI-studenten til Dagens Næringsliv.
HANS IVER ODENRUD
MAXIMILLIAN SANDBAEK
BRUSSEL/OSLO
Etter hvert som den økonomiske
krisen har utviklet seg i Europa,
har EU utarbeidet regelverk i fl ere
runder for å styrke etterlevelsen
av EU-målsettinger. Dette skal skje
gjennom å styrke budsjettdisiplin-
en, øke koordineringen, etablere
korrigerende mekanismer og pros-
esser for å motvirke framtidige
kriser. Finansråd ved den norske
EU-delegasjonen i Brussel, Lars-
Erik Østby, tror like vel det kan by
på utfordringer for EU å praktisere
deler av regelverkene.
– Det blir stadig innført nye
lover og reguleringer som skal
få orden i de makroøkonomiske
ubalansene. Kravene som stilles er
veldig strenge og svært lite fl eksi-
ble. Land som ikke klarer kravene
skal møtes med sanksjoner. Slike
ordninger og nødvendige pros-
edyrer kan det ta tid å få på plass
og gjennomføre med smidig prak-
tisering, sier Østby, og legger til at
fl ere land kan få problemer både
realøkonomisk og politisk med å
etterleve kravene på kort sikt.
Mye er riktig og nødvendigDen siste runden med lover og
forordninger som trådte i kraft i
desember 2011, er den såkalte
«six pack»-lovgivningen. Dette
regelverket skal blant annet
styrke budsjettdisiplinen for
å bidra til å takle utviklingen
i statlig gjeld i EU. Dette betyr
at overvåkingen av landenes
budsjettprosesser og økonomiske
utvikling vil bli styrket samtidig
som budsjettene skal strammes
inn. Senere har TSCG (traktaten
om stabilitet, koordinering og
styring) blitt undertegnet av 25
EU-land (bortsett fra Tsjekkia og
Storbritannia), men må ratifi s-
eres av minst 12 EU-land før den
kan tre i kraft. Østby sier at det er
viktig at fl ere av ordningene nå
kommer på plass.
– Generelt tror jeg mye av det
som skjer er både nødvendig og
riktig. De langsiktige løsningene
i eurosonen går imidlertid veldig
mye på strukturelle endringer.
Det er timingen som kan bli
problematisk. Kraftige inns-
tramminger på kort sikt og svak
økonomisk utvikling kan kjøre
enkelte av landene i kne, mens ef-
fektene av strukturelle endringer
til dels kan ligge langt fram i tid,
sier fi nansråden.
Politisk prestisjeprosjekt Østby viser til at landene i EU er
svært forskjellige og at dette bid-
rar til å vanskeliggjøre prosessen.
Til tross for de store utfordrin-
gene framover tror Østby at poli-
tikerne vil strekke seg langt for å
få unionen på beina igjen.
– EU er et stort politisk prestis-
jeprosjekt og jeg tror at prestis-
jen er så pass stor at det er lite
sannsynlig at valutaunionen
tillates å gå i oppløsning. Men
samtidig vet man jo aldri, og
utfordringene er store, sier
Østby.
rar til å vanskeliggjøre prosessen.
Til tross for de store utfordrin-
gene framover tror Østby at poli-
tikerne vil strekke seg langt for å
få unionen på beina igjen.
– EU er et stort politisk prestis-
jeprosjekt og jeg tror at prestis-
jen er så pass stor at det er lite
sannsynlig at valutaunionen
tillates å gå i oppløsning. Men
samtidig vet man jo aldri, og
utfordringene er store, sier
Østby.
én union, men den har mange as-
pekter. Det er fortsatt en haug med
forskjellige land, sier han.
Det er kriseSjeføkonom i Swedbank First
Securities, Harald Magnus An-
dreassen, peker på tre dramatiske
konsekvenser av høy ungdomsar-
beidsledighet. Han sier at samfun-
net ikke klarer å produsere nok
og utnytter ikke arbeidskraften
godt nok på kort sikt. I tillegg får
ikke unge arbeidsløse erfaring og
kvalifi kasjoner de trenger, noe
som gjør at de blir dårlige ar-
beidstakere når de blir eldre.
– I tillegg så rammer selvfølgelig
arbeidsledighet privatøkonomien
til folk. Høy arbeidsledighet er en
god illustrasjon på at økonomien
sliter, sier han.
Andreassen mener ung-
domsarbeidsledigheten på 21.6
prosent i Europa er alvorlig, men
forteller at det er ganske stor
forskjell på landene i EU. Han
sier at blant annet Tyskland har
lav ledighet og peker på Hellas
og Spania i den andre enden av
skalaen. - Når ungdomsarbeidsl-
edigheten er på rundt 50 prosent
betyr jo dette at halvparten blir
uten arbeid. Da er det mange med
gode karakterer og kvalifi kas-
joner som ikke får jobb, avslutter
Andreassen.
OPTIMIST. Renaud Hauspy tror studentene ved Solvay Brussels School har lyse fremtidsutsikter. Foto: Maximillian Sandbaek
14STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012ØKONOMI
Årsstudium | Bachelor | Master
FRED & KONFLIKT
INTERNASJONALE STUDIER
PÅ BJØRKNES HØYSKOLEI OSLO
Fortsa
tt mul
ig å
søke f
or stu
diesta
rt
2012! facebook.com/bjorkneshoyskole
bjorkneshoyskole.no
Lik oss på facebook
KARINA CARLSEN
OSLO
Konkurransen Venture Cup Øst
ble avholdt på handelshøyskolen
BI 16. april og vinnerbidraget var
det studentbedriften SpinStop
SB fra Høyskolen i Telemark som
stod for. De har laget en etter-
retning for brukere av elektriske
rullestoler som skal gjøre det let-
tere for rullestolbrukerne å ta seg
fram på vanskelig føre.
– Vi hadde mange gode konkur-
renter, så det å vinne var veldig
gøy, forteller Runar Seth Skauen,
marked- og produktansvarlig i
SpinStop SB.
Vanskelig å velge en vinnerJuryen for Venture Cup Øst be-
stod av Gjert Von Der Lippe, Rob-
in Waaler og Håvard Bror.
– Ved å være med på Venture
Cup får studentene masse in-
formasjon og trening i tillegg er
lærekurven høy, forteller Von Der
Lippe og Waaler.
Videre forteller juryen at de
syntes det var mange gode forret-
ningsplaner i år, noe som gjorde
valg av et vinnerbidrag vanskelig.
– Vinneren må ha en god pre-
sentasjon, klare å selge produk-
tet, kommunisere, skape noe unik
nytt med stort potensial, klare å
formidler produktet og ha en god
konsistens, sier Von Der Lippe og
Waaler.
Premeie på 200.000 kronerTil høsten skal SpinStop SB
konkurrere mot vinnerne fra de
andre regionene i en nasjonal fi -
nale.
– Vi har ikke noe spesiell
strategi for å vinne den nasjon-
ale fi nalen. Vi har bare forbed-
ret presentasjonen og håper det
slår igjennom, sier Runar Seth
Skauen. Sammen med Christian
Jelle Sylte og Ole Thomas Drang-
sholdt håper Seth Skauen at de
stikker av med første premien på
200.000 kroner. Om de stikker
av med førsteplassen skal prem-
ien brukes på å utvikle deres idé.
– Norge trenger fl ere gründereIdar Vollvik, Ingrid Hancock og
Tor Haugenes var foredragshol-
dere for kvelden. Vollvik holdt
foredrag om entreprenør –
ånden, Ingrid Hancock fortalte
om hvordan man starter opp en
bedrift for seg selv og Tor Hau-
genes holdt foredrag om me-
diehåndtering og sosiale me-
dier. Kveldens konferansier var
Kjartan Eide fra Kjetil og Kjar-
tan show. Gjestene fikk smake
på både den komiske siden
og den arbeidsomme siden av
Eide. Han viste klipp fra Kjetil
og Kjartan showet og filmer fra
prosjektet, trivselsprogrammet,
som han er daglig leder for.
Ingrid Bjerknes, damen bak
Hancocks Cupkakes, sier i sitt
foredrag:
– I Norge trenger vi mange
flere gründere enn det er nå.
Hun håper at flere studenter
melder seg på Venture Cup
fordi det er en unik mulighet
til læring. Selv deltok hun i
konkurransen for flere år siden
og nå driver hun et suksessfullt
selskap.
Etter at konferansier Kjartan
Eide hadde avsluttet kvelden
var det på tide med feiring. Fes-
ten ble avholdt på Shnas og her
skulle både vinnere og alle de
gode forretningsideene feieres.
Konkurranse. Slik lyder ordtaket til vin-nerne av Venture Cup Øst. Nå ser de frem til nasjonal konkurranse og en mulig gevinst på 200.000 kroner.
SPINSTOP SB. Studenter fra Høyskolen i Telemark jubler over en plass i fi nalen. Foto: Start BI
- Venture Cup er Norges største forretningsplankonkurranse for studenter. - For å delta i Venture Cup, må man være minimum en stu-dent fra en norsk høyskole eller universitet, på bachelor eller masternivå. - Studenter melder seg frivillig på, opparbeider en forretningsidé og legger denne frem for en jury. - Konkurransen deles først inn i regionene nord, øst, vest og sør. Vinnerne fra hver del møtes så til en nasjonal fi nale.
VENTURE CUP
Kilde: Konsiso
15STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 9. MAI 2012 ØKONOMI
ANSVARLIG REDAKTØR
INSIDE SØKER
VI TILBYR:En selvstendig, utviklende og utfordrene stilling i en stadig mer agendasettende
studentavis.
Eventuelle spørsmål kan rettes til nåværende ansvarlig redaktør Camilla Visjø:
Telefon: 930 43 091 eller e-post: [email protected].
Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av E. Corneliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis. Som et eget aksjeselskap omsetter avisenfor rundt 2
mill kroner årlig, med et opplag på 10 000 aviser på samtlige 12 utgivelser.
Ansvarlig redaktør er redaksjonens øverste leder. Som ans-varlig redaktør er du juridisk ansvarlig for INSIDEs redaks-
jonelle virksomhet, og rapporterer til styret.
Ansvaret omfatter å håndtere redaksjonelle forhold både internt og eksternt. Ansvarlig redaktør sørger for avisens
produksjon, og at innholdet i avisen er produsert etter Vær varsom-plakaten. Som ansvarlig redaktør får du muligheten til å lede en redaksjon og å delta i arbeidet med å utvikle og
implementere INSIDEs strategi.
Stillingen fordrer en strukturert person, med evne til å lede og motivere andre og å jobbe under press. Stillingen er en ulønnet fulltidsjobb, men byr på utfordringer som stimul-
erer personlig utvikling og gir unik relevant erfaring.
SØKNAD SENDES TIL STYRET INNEN 23. MAI:
16STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012DEBATT
DEBATTSterke meninger? Engasjert? eller ønsker å bli hørt?
Send ditt innlegg til [email protected]
Leserinnlegg: Maks 600 ordKronikk: Maks 1000 ord
Innleveringsfrist til neste utgave er: onsdag 20. juli klokken 12.00. Leveres til [email protected] merket «Debatt». Legg ved et portrettfoto.
Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte ned innlegg som sendes inn.
En liten jente på ti,tolv år, med
sprukket og ødelagt bekken,
forårsaket av en alt for tidlig
fødsel. En fødsel som hadde op-
prinnelse i en voldtekt. Bortvist
av sine egne, fordi hun uskyldig
ble rammet av katastrofen og
videre ikke fi kk den behandlin-
gen hun burde.
Hun sprakk. Og grodde ikke
sammen igjen. Og kan derfor
ikke holde på avføringen sin.
Hun lukter. Stinker. Og blir
utstøtt.
Fistula er den tekniske beteg-
nelsen. Et problem som kan
løses med en simpel operasjon.
Flere steder i Afrika redder
norsk utviklingsbistand kvinner
fra en slik skjebne. Partier på
tvers av alle partiprogrammer
har kastet seg inn i kampen mot
denne forferdelige og nedverdi-
gende skjebnen. Det kan vi med
god rett være stolte av.
En av årsakene er at norsk ut-
viklingshjelp nyter så stor støtte
blant nordmennene. Når man
spør dem, svarer 70 prosent at
de støtter innsatsen, først og
fremst fordi det å hjelpe verdens
vanskeligstilte betyr å gjøre noe
bra. Ikke i noen frelst forstand.
Men en helt konkret innsats.
En innsats som blant annet tar
utgangspunkt i å hjelpe barn til
en skjebne, uten stigmatisering
og utstøtelse, med mulighet for å
skape et liv på linje med andre.
Denne innsatsen utgjør bare
et forsvinnende lite hjørne av
norsk utviklingsbistand. Kode-
ordet for innsatsen er å skape
frihet. Frihet fra overgrep. Frihet
fra fattigdom. Frihet fra korrup-
sjon. Av en eller annen grunn
kommer TV-sendinger om disse
utsatte menneskene alltid sent
på kvelden. Etter en såkalt send-
ing setter man seg og spekulerer
på hvor privilegert man er i vår
del av verden. Dagen etter kan
man føle en trang til å fortelle
menneskene som vier livet sitt til
å hjelpe, hvilken fantastisk jobb
de gjør.
Min første tanke var at jeg
ville fortelle dem at de gjorde
den fi neste oppgaven noen i
off entlig tjeneste kunne tenkes
å gjøre. Nemlig å skape frihet
Forrige fredag overleverte
regjeringen forslag til endringer
i studentsamskipnadsloven til
Stortinget. Lovforslaget følger
opp anbefalinger i en rapport fra
2009, som blant annet viser at den
økonomiske styringen har vært for
svak i enkelte samskipnader.
Regjeringen slår fast at stu-
dentsamskipnadene fortsatt skal
være studentstyrt – studentene
skal ha lederen og fl ertallet i styret,
noe som er avgjørende i de fl este
beslutninger som skal tas.
Men for å sikre bred forankring
av store beslutninger med langsik-
tige konsekvenser for studentv-
elferden, har vi foreslått at disse
skal ha tilslutning fra minst 2/3 av
styret. Jeg vet mange studenter har
vært kritisk til dette. Derfor har jeg
lyst til å forklare hvorfor jeg mener
dette er riktig.
Studentsamskipnadene har et
viktig samfunnsoppdrag. De skal
tilby studentene rimelige velferd-
stjenester som studentboliger, hel-
setjeneste, barnehager og kantiner,
noe som bidrar til å sikre lik rett til
utdanning i Norge.
Studentsamskipnadene forval-
ter store verdier på studentenes
vegne. I 2010 mottok studentsam-
skipnadene i underkant av 300
mill. kr i driftstilskudd og som
tilskudd til studentboliger. I tillegg
mottar studentsamskipnadene
gratis lokaler til en ikke ubetydelig
verdi (138 mill. kr). På toppen av
det kommer pengene studentene
betaler i semesteravgift. For å sikre
at disse store verdiene kommer
studentene til gode, er det viktig å
sørge for at beslutninger som får
langvarige økonomiske konsekven-
ser for studentenes velferd er nøye
vurdert og har bred forankring.
Dette handler ikke om at det er
studenter som sitter i styrene. Det
er normal praksis i mange både
private og off entlige virksomheter
å sette høyere krav enn rent fl ertall
når spesielt viktige beslutninger
skal tas. Alle aksjeselskap krever
for eksempel 2/3 fl ertall i gener-
alforsamlingen når de skal fatte
vedtak om blant annet kapital-
forhøyelse, for å dele opp selska-
pet, eller slå selskapet sammen
med andre.
Etter studentenes innspill i
høringsrunden valgte vi å gå bort
fra det opprinnelige forslaget om
at departementet skal kunne av-
sette hele styret i særlige tilfeller.
Vi har også avgrenset mer hvilke
saker som krever 2/3 fl ertall.
Jeg har altså gått inn for
endringen fordi jeg tror på stu-
dentsamskipnadene og ønsker
å styrke rollen deres ytterligere.
Det tror jeg større og bredere
forankring av viktige beslutnin-
ger vil føre til.
KRISTIN HALVORSENKUNNSKAPSMINISTER
Aspiri ønsker ikke å bidra til
noen konfl ikt med Konsiso,
men derimot sunn konkur-
ranse på like og rettferdige
vilkår. Vi har ingen proble-
mer med at Konsiso kopierer
vårt kurskonsept, eller at de
markedsfører seg med å ha
«tidenes beste eksamenskurs»
- uten noensinne å ha avholdt
ett. Som daglig leder av et ser-
iøst selskap avhengig av et godt
omdømme, kan jeg imidlertid
ikke akseptere og bli omtalt
som en løgner.
Derfor vil jeg, med tillatelse
fra Konsiso, være villig til å
vise fi lmene jeg tok av prøve-
forelesningene de holdt for
oss i forbindelse med mulig
ansettelse hos Aspiri, til de
som måtte være interessert.
Det samme vil jeg gjøre med
de tettskrevne A4 sidene
med kommentarer til deres
fremføringer, hvilket dannet
grunnlaget for mine tidligere
uttalelser.
Jeg har ikke sagt at jeg har
møtt Per Skøien og aldri uttalt
meg om hvorvidt Krister Kris-
tiansen og Marius Knudssøn
ble tilbudt ansettelse. Til infor-
masjon ble Krister etter hvert
tilbudt å holde et kurs, men
senere avvist fordi han krevde
en uforholdsmessig høy lønn
begrunnet med at kurset gikk
samtidig med et julebord som
han ønsket å delta på. Marius
ble aldri tilbudt noen anset-
telse.
Til orientering har ikke
Aspiri Norge AS eksterne eiere.
Vi er et datterselskap av danske
Aspiri A/S som utelukkende
har drevet med eksamensfor-
beredende kurs i 16 år, og som
bidrar med både uvurderlig
erfaring og stor arbeidsinnsats
til Aspiri i Norge. Den andre
eieren er undertegnede. Vi
omsatte i " or for 3 millioner
kroner og hadde et resultat
på 37 000 kr, hvilket gir en
resultatgrad på 1,3 %. Utbeta-
linger til eiere har således ikke
vært aktuelt.
ANDREASBJERKEDALDAGLIG LEDER,
ASPIRI
KRONIKKTHOMAS JENSENREDAKSJONSSJEF, INSIDE
AGLIGE UTVALGINSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler esseskikk. Den som måtte føle seg rammet
ettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte
essens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk behandler klager fra allmennheten esseetiske spørsmål.Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.
esse.no / 22 40 50 40
REDAKSJONENAnsvarlig redaktør: Camilla T. VisjøRedaksjonsjef: Thomas JensenDesksjef: Didrik SkodjeFotosjef: Anne Marit StabforsmoNyhetsredaktør: Helin Àsta Kalef Økonomiredaktør: Hans Iver OdenrudKulturredaktør: Gitte PaulsboFeaturredaktør: Kathrine OpsethMoteredaktør: Thea Roll RakengDaglig leder: Magnus MyhreDistrubisjonsansvarlig: Magnus Myhre
KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDENydalsveien 15, 0484 OsloE-post: [email protected]. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen)
Utgiver: Studentavisen INSIDE ASTrykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70www.borgerne.no
isjø
STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 9. MAI 2012
OMMENTAR
03
STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 9. MAI 2012
LEDER & KOMMENTAR
NYHETERKunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) ble møtt med kraftig kritikk av studentene. LES SAKEN PÅ SIDE 6-7, NYHETER
NYHETERNordtømme mener at BI kunne ha klart seg uten eksterne sensorer i mange av fagene.LES SAKEN PÅ SIDE 4-5, NYHETER
Den 18. april 2012 trykket IN-SIDE en artikkel under navnet ”BIs toppstudenter tar opp kam-pen mot Aspiri”. Artikkelen om-handlet det nystartede selskapet Konsiso, som skal drive med eksamensrettede kurs for BI-studenter i Oslo. I artikkelen ble også daglig leder hos Aspiri, Andreas Bjerkedal, bedt om å komme med sine kommentarer rundt Konsisos oppstart.I anledning Bjerkedals uttalelser kom det frem mis-ledende informasjon, som vi i Konsiso mener det er viktig å rette opp i.Først blir det hevdet at de tre gründerne bak Konsiso har ”gått til undervisning og trening hos Aspiri”. Personlig har jeg aldri engang møtt Andreas Bjerkedal, langt mindre blitt kurset av ham. Mine to kollegaer har kun hatt ett kort møte med ham, men takket nei takk til hans tilbud om umiddelbar ansettelse, hevder Skøien.
Videre hevdes det at Kon-sisos veildere ”mangler litt på formidlingen” og at de ”man-gler erfaring og kompetanse på undervisningsutviklingen”. Gitt at Bjerkedal ikke har sett noen av oss i undervisningssam-menheng faller dette utsagnet på sin egen urimelighet! Vi har alle fl ere års erfaring i rollen som veileder, både på BI og NHH. Daglig leder i Konsiso, Krister Kristiansen, har også utviklet undervisningsmate-riale som i dag er i bruk både på NHH og NTNU, og har i en årrekke undervist på NHH. Vi er selvsagt ydmyke for at det er stor forskjell på faglig dyktighet og formidlingsevne, men fi nner det svært upassende at Bjerkedal skal få uttale seg om våre formi-dlingsevner uten å ha sett oss undervise foran våre studenter.Vi ønsker å la det bli opp til studentene – og ingen andre – å avgjøre om vi er markedets beste formidlere.Avslutningsvis blir det også hevdet fra Bjerkedal at å drive en god kursbedrift ikke er foren-lig med å ha andre jobber ved siden av. Her tror jeg han glem-mer at vi er tre gründere bak denne bedriften, som fordeler arbeidsoppgaver og ansvar-sområder mellom oss. Vi bruker ikke penger på fastlønner eller avkastning til eksterne eiere. Dette gjør at vi kan drive til langt lavere kostnader.
PER SKØYENPRESSEANSVARLIGKONSISO
Aspiri farer med løgn
INNSIDENThe London Police var umiddelbart litt skep-tiske, og ment at de har hørt om slike planer før.LES SAKEN PÅ SIDE 22-24, INNSIDEN
Etter tre år med utskjelling i denne avisen, har ledelsen enda ikke svart meg. Når skal tausheten brytes og Colbjørnsen behandle meg med den samme respekt som en journalist fra Dagens Næringsliv? Å lede en høyskole som BI er ikke lett, det har historien vist og det vises i dag. Som leder skal man treffe beslut-ninger ikke alle liker og man skal forvente å måtte forsvare enkelte av valgene man tar. Den 24. September i 2003 gikk daværende leder i Forsk-erforbundet ved BI, Øystein Noreng, ut i INSIDE med følgende sitat: «den nåværende ledelse har samlet, all makt ved BI. Derfor har den også det fulle ansvar». Han kriti-serte styringsmodellen ved skolen og mente ledelsen ikke tok nok hensyn til de ansatte. Avisen datert 27. Januar 1999 avslører også misnøye, med den daværende ledelsen, blant de ansatte. Da lød overskriften «Informasjonsavdelingen sliter med å holde på medarbeidere. Samarbeidsproblemer med avdelingsledelsen skal være hovedårsaken til uroen». I IN-SIDEs utgave den 22. Februar 2012 var overskriften «1 av 10 ansatte vurderte å slutte». Colbjørnsen svarte den 14. Mars følgende: «Men det betyr jo samtidig at ni av ti ansatte, dvs. langt på vei alle, åpenbart fi nner seg så godt til rette her at de i stedet planlegger å bli, i det minste for en god stund»Ledere treffer ikke bes-lutninger alle liker og det er vanskelig å holde alle fornøyde til en hver tid. Å være en leder handler like mye om å forsvare dine beslutninger som å fatte dem, og alle kan ikke være glad i deg. Nå vender vi tilbake til Norengs kommentar: «den nåværende ledelse har samlet, all makt ved BI.» Det er denne makten jeg føler at har blitt utspilt foran mine øyne, ni år etter at den først ble ytret.Gjennom tre år på BI har jeg vært ganske krass. Jeg har gitt Colbjørnsen kjeft der jeg men-er han trengte det og ros påse områder han fortjente det. Han er en kjent rektor på BI, jeg er bare en skarve student som har
jobbet frivillig i studentavisen de siste tre årene. Hadde vi vært enige, ville verden ikke vært like interessant. Mening-sutveksling bygger kunnskap og kunnskap bygger men-ingsutveksling. Problemet mitt er bare at min mening-sutveksling om hans valg ikke gir grobunn for utelukkende positiv kunnskapsutveksling. Det tas valg som påvirker min studiehverdag og fremtid, uten en tanke for hvordan det oppfattes eller svekker skolens troverdighet. Colbjørnsen har ikke engang svart meg på min frustrasjon som har stått på trykk. Kritikken min har fått stå helt ukommentert fra ledelsen og meningsutvekslingen uteblir. Det kan ikke tyde på en aktiv holdning fra ledelsens side til å svare på mediahenv-endelser.På lederplass 3. august 2011 stod følgende på trykk «Hvis Colbjørnsen virkelig mener
han har et sosialt ansvar, ligger det ansvaret i å tilby en god oppfølgning og veiledning til de studentene som nå står uten studieplass». Styret hadde besluttet å legge ned to linjer etter søknadsfristen for samor-dnet opptak hadde gått ut. Jeg tilla han et ansvar som jeg fortsatt mener han har, men det aldri har blitt bekreftet at han anerkjenner eller ikke. Jeg gjorde samme grep da han la ned masterstudiet ”Political Economy” i desem-ber 2011. Selv når jeg angrep Colbjørnsen personlig, i et desperat forsøk på å få svar, var det taust i andre enden. I januar 2012 stod følgende påstand på trykk:«Ledelsen sender klare signaler gjen-nom nedleggelsene: et bredt og mangfoldig studentmiljø er uønskelig». Ledelsen har ikke svart på dette, enda. Ordtaket sier at den som tier samtykker, og jeg tolker det dithen at
Å lede er å lære på den vanskelige måtenLINN-BIRGIT K. KRISTENSEN TIDLIGERE REDAKTØR, INSIDE
ledelsen er enig med meg. Det er ikke ønskelig med et bredt og mangfoldig studentmiljø på BI. Spørsmålet blir dermed: er dette en god markeds-føringsstrategi? Å la slike påstander stå ukommenterte skader mer enn det gjør godt.Mens dette har foregått som en monolog fra meg til Colb-jørnsen, har jeg møtt mange studenter som er enig med meg. De lurer på om jeg har blitt innkalt til møte og fått svar, og om det svaret kommer på trykk. I mine øyne tyder dette på at jeg ikke er alene om å tenke de tankene om ledelsen, og at SBIO sin rolle i dette burde vært sterkere. Hittil har ingen fagansvarlig, leder eller informasjonsans-varlig vært ute i media og kommentert nedleggelsene på vegne av studentene. De kom-menterer kanskje ikke saker som angår studentene dirkete? Eller har de blitt tiet i hjel av
interne prosesser på skolen? Hvorfor har ikke studentfore-ningen vår løftet et øyebryn i offentlighetens lys mot disse handlingene?Når samfunnet rundt oss blir mer og mer preget av IT, økonomi, politikk og kritiske journalister fremstår det som merkelig at en fremtidsret-tet skole som BI ikke satser på dette. I stedet satser de på tradisjonelle fagene som fi nans og siviløkonomi. Disse studi-eretningene er det ingenting feil med, men når fi nansbran-sjen står fremfor sin største ut-fordring i moderne tid kommer den ikke fra andre fi nansmenn. Det kommer fra dataingeniører og IT-skolerte mennesker, men BI velger å legge ned alt som har med IT å gjøre. Et annet spørsmål er hvordan man kan drive business uten politikk? Når det stadig blir oppdaget politiske feil med tildelinger, eller bedrifter blir offer for
politiske spill, er det kanskje en fordel om BI underviste i disse blandingsformene? Et annet pussig sammentreff med dette er at de kritiske journalistene er de som oppdager det. Så hvordan kan man da fjerne alle linjene som tydelig trengs mer og mer i dagens samfunn?«Den som kjenner sin dårskap, er på vei mot visdom» sies det, og forhåpentligvis er det sant. For hvis ikke BI ser sine feil i denne saken er det ingen vei tilbake. Da blir det et samfunn preget av min-dre åpenhet og mer kollektiv enighet på BI. Vi har alle sett hvordan kollektiv enighet kan føre til store katastrofer gjen-nom verdenshistorien, og jeg ber innstendig om at vi som studenter er oppmerksomme på farene ved en slik enighet. Fordelen med vårt samfunn er at man har meningsfrihet og ytringsfrihet, men jeg under til stadighet på om disse frihetene
virkelig eksisterer på BI.Mens undringene over tingenes tilstand på BI fortset-ter, har nye studenter søkt om studieplass på skolen. Noen har fått svar allerede, mens andre venter i spenning. Der-for blir de siste ord til ledelsen dette: tenk over de beslut-ninger dere fatter. Svar på henvendelser fra studenter og media med gjensidig respekt. Ikke la en eneste student sitte igjen med grunn til å snakke åpenlyst i negativ forstand om skolen. Det tjener ingen, og aller minst skolen selv som er avhengig av studenter for å overleve. Erkjenn deres dår-skap og kom dere tilbake på ve-ien mot visdom og kunnskap. Ved å ape etter ledelsen forblir man alltid en junior.
LES FLERE INNLEGGPÅ SIDE 16-19
INNLEGGLes mer på side 2-3
Å LEDE ER Å LÆRE PÅ DEN VANSKLIGE MÅTEN– Linn-Birgit K.
Kristensen
ASPIRI FARER MED LØGN– Per Skøien
for de vanskeligstilte i verden. Fattigdom i en grad, som vi ikke kan forestille oss. Korrupsjon og ødeleggende regjeringer, hvor kleptokrater tar seg selv til rette på folkets vegne.
Jeg ville fortelle dem at de gjør en konkret innsats, mål-rettet mot å gjøre disse men-neskenes liv bedre. Og friere. De jobber i en «frihetsbedrift», på et vis hevet over den daglige politiske uroen.
Den innsatsen disse men-neskene yter kunne ønskelig blitt mer fokusert og presisert i en ny norsk utviklingspolitisk strategi. Det vil være en strategi som først og fremst tar utgang-spunkt i at virkelig fattigdom består i den manglende evnen til å gjøre noe med sin egen situas-
jon. Og at vi, av mange årsaker, har en interesse av å gjøre noe med disse forholdene. Det er et moralsk argument, frihet er ikke forbeholdt Vesten. Det er et sikkerhetspolitisk argument, den overfl oden av generell velstand vi kjenner her i vesten, vil i lengden aldri få lov til å bestå alene. Det er et økonomisk argument – jo fl ere markeder som løfter mennesker ut av fat-tigdom, desto mer vil også vår økonomi yte godt av de mange eksportmuligheter. Og slik kan det bli.
Norge er en utviklings-politisk og bistandsmessig stormakt. Vi bruker mer enn 20 milliarder kroner årlig på å spre friheten. På alt fra å sikre den lille jenta jeg beskrev over, til støtte i alle avskygningene til de jordskjelvrammede i Haiti, klimasikre brønner i Bangla-desh, demokrati- og pluralis-meprogrammer i Afghanistan, korrupsjonsbekjempelse i Uganda, undervisning i Benin. Og mye, mye mer. Alt har det til hensikt, varig, å understøtte en utvikling hvor enkelte men-nesker blir herre i sitt eget hus. Kan selv. Har mulighet for selv å prege sin egen skjebne. Frihet til å skape sitt eget liv er ikke forbeholdt en elite i Vesten og Asia. Den er det avgjørende mennesket som bør ligge til grunn for den innsatsen Vesten øver. De fattigste og mest utsatte land i verden må være med å skape holdbare institus-joner, domstoler, politi, regjer-ing, som kan sikre folks rett til selvutfoldelse. Eller oppret-telsen av markedet, basert på en privat sektor som kan skape velstand for de som kaster seg ut i markedsplassens belønning av initiativ, kreativitet og vilje til å lykkes. Eller skrøpelige stater som Afghanistan, hvor militær og sivil innsats går hånd i hånd. Å være en del av denne innsatsen er en frihets-bedrifts fineste oppgave.
17STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 9. MAI 2012 DEBATT
Media og rettsapparatet har gjort rasismen og fascismen en tjeneste desiste ukene ved å spre Breiviks tanker.
Tjen Folket fordømmer norsk media og norsk rettsvesen sin skandaløsebehandling av 22. juli-saken. Den siste uken har fascisten Breivik fått boltre seg i media. Side opp og side ned med
fascisme og konspirasjonsteorier har blitt kringkastet av media.
Tjen Folket vet at det å spre fascisme er farlig. De fl este som leser Breiviks teorier blir frastøtt, men det er alltid noen som kan bli inspirert. Tusenvis av nordmenn vil få mer forståelse for Breivik når han selv får komme til orde. Tusenvis av mennesker blir mer mottakelige for fascisme, desto mer de eksponeres for det.
Det norske folket skylder ikke Breivik noe. Vi skylder han slett ikke å komme til orde. Med denne dekningen og den åpne rettssaken
får Breivik mer enn han kunne drømme om. Og lærdommen til fascistene er: ”desto fl ere men-nesker du dreper, desto mer får du komme til orde”. Den norske staten og norsk presse opptrer i dag som fascismens beste hjelp-ere og nyttige idioter.
Tjen Folket mener rettssaken burde vært hermetisk lukket for media. De etterlatte har krav på en grundig rettsprosess, men å slippe Breiviks verdensbilde ut til hele landet er risikosport. Å slippe fascismen fri på denne måten kan skape nye fascister, nye terrorhan-
dlinger. Det er nok at en person blir inspirert, så har vi det gående igjen.
Behandlingen Breivik har fått er krenkende, uverdig og skandaløs. Det er noe fundamen-talt galt med et samfunn som behandler barnemordere slik. Det er noe galt med et samfunn som lar slike folk trekke på seg dress og spre sin rasisme og fascisme i alle kanaler.
Tjen Folket mener rettssaken må lukkes nå og media må holdes ansvarlig for å spre fascistiske ytringer slik de gjør.
HENRIKORMÅSENTALSPERSON, FOR
TJEN FOLKET
SPRER FACISME. Ormås mener rett-saken burde holdes bak lukkede dører Foto/CC: Flickr.com/ Jon-Are Berg-Jacobsen/AFP/Getty Images
Kunnskapsdepartementet godkjente i vinter Velferdstinget sitt vedtak om å øke semester-avgiften fra 420 kr til 550 kr. Mesteparten av semesteravgiften blir brukt til å drifte Student-skipnaden i Oslo og Akershus (SiO) sine forskjellige tilbud og tjenester. Eksempler på tjenester som SiO tilbyr er studentbo-liger, helsetjenester, trenings-sentre (Nydalen Athletica) med mer. Den 18. april i år hadde Velferdstinget møte på BI for å bestemme hva disse friske pengene fra semesteravgiften skulle brukes på. Innstillingen fra arbeidsutvalget var at alle pengene skulle gå til SiO sine helsetjenester i prioritert rekke-følge.
1. Styrke den psykiske hel-setjenesten ved å redusere køene i både den psykriatiske/psykolo-giske tjenesten og studentrådgiv-ningen, styrke gruppetilbudet og oppgradere systemet for timebestilling.
2. Styrke tannhelsetjenesten ved å tilby tannlegetjenester til lavere enn kostpris, tilby rimelig tannpleie og utvide åpningsti-dene og kapasiteten for timebes-
tilling.3. Styrke de forbyggende
helsetjenestene ved å øke fokuset å koordinere de forbyggende tjenestene, utvide tilbudet om «grønn resept», friskliv og fysiot-erapi.
BI delegasjonen var opprin-nelig imot en økning i semester-avgiften på grunn av den skjeve fordelingen over hvem som benytter seg av SiO sitt tjenestetil-bud. Dessverre er det slik at BI-studentene ikke er like fl inke nok til å benytte seg av tjenes-tene som studenter på andre utdanningsinstitusjoner. Årsaken kan kanskje være at mange tror at siden BI er en privat skole så er ikke studentene på BI medlem av Studentskipnaden. Andre årsaker kan være at studenter på BI er klar over at de er medlem av SiO, men ikke kjenner til de forskjellige tjenestene som kan benyttes. For eksempel hadde jeg selv tannpine i mitt første år på BI og bestilte naturlig da en time hos en privat tannlege og betalte deretter. Ikke visste jeg at man kunne få tannlegetime hos SiO sin egen tannlege til en betydeligere rimeligere pris enn hos en privat. På en måte kan man si at BI-studenter «subsi-dier» studenter fra de andre in-stitusjonene ved og ikke benytte seg av tjenestene i like stor grad. BI-delegasjonen sendte derfor
inn et samlet forslag til et ! erde prioriterings punkt som lød som følger:
4. Styrke informasjonen og markedsføringen av SiO ved å øke fokus på informasjonen om SiOs tjenester der det er ledig kapasistet og styrke merkevar-ene SiO blant alle SiOs studenter.
Forslaget fi kk fl ertall og ble vedtatt noe som var en stor seier for BI delegasjonen. Så nå blir det spennende å se om SiOs merkevare og tjenester blir mer kjent blant både nåværende og fremtidige BI studenter. Jeg sendte også inn et forslag om å stryke punktet om «å tilby tannlegetjenester til lavere enn kostpris». Dette fordi jeg syntes det er bedre å bruke studentenes penger til å øke kapasiteten slik at fl ere studenter får benyttet seg av tjenestene, fremfor å gjøre det eksisterende tilbudet enda bil-ligere. Dette forslaget fi kk ikke fl ertall, men vi vant uansett den viktigste seieren med vedtaket om økt markedsføring av SiO. Alt i alt ble det et godt vedtak på innstillingen på bruk av semes-teravgiften fra Velferdstinget, hvor BI delegasjonen stilte seg positivt bak de andre forslagene. Og husk at neste gang du skal til tannlegen, trenger et nytt sted å bo eller fornye ditt medlemskap på treningsstudio så tenk på SiO!
MATSKIRKEBIRKELANDPOLITIKK- OG SAMAR-
BEIDSANSVARLIG, SBIO
AVGIFTEN ØKER. BI-deligasjonen stemte imot en økning på 130 kroner for studieavgiften. Foto: Mats Kirkebirkeland
18STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012DEBATT / NEWS
Belgian student no
NEWS
HANS IVER ODENRUDMAXIMILLIAN SANDBAEKBRUSSEL/OSLO
According to the newest fi gures
from Eurostat, the average debt ra-
tio in the eurozone is 82.5 percent
of GDP. The pressure in Europe’s
economic situation eased after
the PSI-agreement in Greece went
through in March. Nevertheless, it
appears that fear has returned to
the markets in recent months with
turbulent stock markets and once
again rising government bond
yields. In addition, 5. 46 million
people under the age of 25 are un-
employed in the EU.
Renaud Hauspy is taking his
master’s degree in Business En-
gineering at the Solvay Brussels
School of Economics and Man-
agement. He believes that Belgian
students generally do not fear the
situation in the euro zone, despite
Belgium’s youth unemployment
rate of more than 20 percent.
Hauspy is a member of the Stu-
dent Finance Club at his school
and says that they have had several
events about the European sov-
ereign debt crisis. He thinks that
many students at his school are
very concerned about the situation
in Europe and that the debt crisis
is part of the daily discussions be-
tween students.
– We have organized think tanks
and debates through the Solvay
Student Finance Club, which result-
ed in a successful conference with
many enthusiastic participants a
couple of weeks ago, he said.
Figures from Eurostat show that
youth unemployment in Belgium
in the third quarter last year was at
20.5 percent, compared with 21.6
percent in the EU. Among the worst
countries were Greece and Spain
with youth unemployment rates of
respectively 50.4 and 50.5 percent,
while at the same time the under-
ground economy is estimated to
constitute a very large share of
GDP. According to the Norwegian
Labour and Welfare Administra-
tion youth unemployment in Eu-
rope cost 100 million euro per year.
Hauspy thinks it is diffi cult to draw
comparisons between economies
of diff erent countries. Greece is
more dependent on tourism than
Belgium, and the black economy is
estimated to be much smaller rela-
tive to GDP in Belgium. – The statis-
tics you are referring to take into
account many more young people
than students at the university
level. Students are not too worried
here at Solvay. In Belgium, there is
still a strong demand for qualifi ed
students, says Hauspy, adding that
he believes that Belgian students’
working ethic is good.
According to Hauspy there are
some sectors students escape from.
After several years of unstable eco-
nomic outlook in the euro area, he
Employment. Bel-gian student thinks that job outlooks are positive despite record high unem-ployment and uncer-tainty in Europe. Un-employment among young Europeans is dramatic, said chief economist.
Source: Bloomberg/The Economist
Population: 10.600.000Dept by GDP: 103,6 prosent10 years government bond rate: 3.3 prosentGrowth in GDP 2011: 2.5 prosentUnemployment: 7.2 prosentYouth unemployment: 20.5 prosent
BELGIUM
REDAKSJONSSJEF
INSIDE SØKER
VI TILBYR:En selvstendig, utviklende og utfor-drene stilling i en stadig mer agenda-
settende studentavis.
Eventuelle spørsmål kan rettes til nåværende ansvarlig redaktør
Camilla Visjø:Telefon: 930 43 091 eller e-post:
Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av E. Corneliussen. Det er Norges eld-ste og eneste riksdekkende studen-tavis. Som et eget aksjeselskap om-setter avisenfor rundt 2 mill kroner årlig, med et opplag på 10 000 aviser
på samtlige 12 utgivelser.
Redaksjonsjef er nestleder etter ansvarlig redaktør. Som redaksjon-sjef skal du følge opp underredak-tørene og sørge for at alle avisseks-jonene holder høy kvalitet.
Redaksjonssjef fungerer som teamleder og veileder for un-derredaktørene, men følger også opp journalister der det er behov. Ansvaret omfatter ellers å bistå ansvarlig redaktør i forskjellige op-pgaver.
Stillingen fordrer en strukturert person med evne til å organisere og motivere andre. Stillingen er uløn-net, men byr på utfordringer som stimulerer personlig utvikling og gir relevant erfaring.
SØKNAD SENDES TIL STYRET INNEN 23. MAI:
SØKNAD SENDES
19STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012 NEWS
not scared of unemployment
believes that many students are go-
ing to stay away from the financial
sector in the future. He says that
the influence of the medias has
brought the majority of Belgian stu-
dents to blame the banking system
for the crisis.
– The medias are always point-
ing out the banking sector but fail
to take into consideration the role
that governments, regulators and
actually everyone have played.
In addition, the population also
played a significant role, he says,
pointing out that several of worst
countries are struggling with the
black economy.
Many Belgian students have
demonstrated less interest in the
financial sector as a whole in the
past year. Hauspy emphasizes that
he cannot speak for all Belgian stu-
dents, but says that he is noticing,
among other things, strong support
for the Tobin tax. The tax is applica-
ble for the EU and is a tax on inter-
national financial transactions. The
purpose of the tax is to make short-
term trading less attractive and to
create more stable and long-term
exchange rates.
- There are also many students
who were strongly in favour of the
“Occupy Wall Street” movement,
especially in non-economic related
fields, he said.
Hauspy believes there are many
things in Europe that are distorted.
The governments always seem to
be reacting too late. In addition,
they are not ambitious enough.
They focus too much on calming
the markets in order to borrow
money at a reasonable cost.
-Politicians should focus on
long-term solutions to make their
financial situation much sounder,
which is really the root of the prob-
lem, the student says.
Furthermore, he believes that
Europe started at the wrong end
when the EU was formed. He be-
lieves there should have been in
place a fiscal union with a collec-
tive tax system and common gov-
ernment first. The entire labour
market is fragmented between the
different countries of Europe, if we
are to believe Hauspy.
– A Spanish worker can come
to look for a job in Germany but
the social security, the tax rate and
the pension system is not the same.
Europe is a union but on several as-
pects, it is still a “bunch of different
countries”.
Chief Economist at Swedbank
First Securities, Harald Magnus An-
dreassen, identifies three dramatic
consequences of high youth un-
employment. He says that society
cannot produce enough and does
not exploit labor well enough in
the short term. In addition, young
unemployed do not get the experi-
ence and qualifications they need,
which means that they lack com-
petency as employees when they
get older. - In addition, of course,
unemployment affects people’s
personal finances. High unemploy-
ment is a good indicator that the
economy is struggling, he said.
Andreassen says that a youth
unemployment rate of 21.6 percent
in Europe is serious, but mentions
that there is quite a big difference
between the countries in the EU.
He says that amongst other things,
Germany has low unemployment,
and points out Greece and Spain
at the other end of the scale. -When
youth unemployment is at around
50 percent it means that one half
will be left unemployed. Many stu-
dents with good grades and qualifi-
cations will not get a job, Andreas-
sen concludes.
Part of the regulations may present challenges for the EU in practice
HANS IVER ODENRUD
MAXIMILLIAN SANDBAEK
BRUSSEL/OSLO
As the economic crisis has
developed in Europe, the EU has
elaborated legislation in several
steps to improve compliance with
EU objectives. This will be achieved
by strengthening fiscal disci-
pline, improve coordination, and
establish corrective mechanisms
and processes to prevent future
crises. Counsellor for Finance at
the Norwegian Mission to the EU
in Brussels, Lars-Erik Østby, thinks
however that part of the regula-
tions may present challenges for
the EU in practice.
- New laws and regulations are
constantly introduced which are
aimed at bringing order in the
macro-economic imbalances. The
requirements presented are very
strict and extremely inflexible.
Countries that fail to fulfill the
requirements shall be met with
sanctions. Such arrangements and
necessary procedures can take
time to establish and to implement
smoothly in practice, says Østby,
adding that several countries could
face problems to comply with the
requirements in the short term
both in a real economic and politi-
cal sense.
The final round of laws and
regulations which came into force
in December 2011, is the so-called
“six pack” legislation. This legisla-
tion will, among other things,
strengthen fiscal discipline in order
to help cope with the develop-
ments in government debt in the
EU. This means that the monitor-
ing of countries’ budget processes
and economic development will be
enhanced while at the same time
budgets will be tightened. Later
on the TSCG (Treaty of stability,
coordination and control) has been
signed by 25 EU countries (except
for Great Britain and the Czech
Republic), but still must be ratified
by at least 12 EU countries before
it comes into force. Østby says it
is important that several of the
arrangements now are put in place.
- In general, I believe much of
what is happening is both neces-
sary and appropriate. The long-
term solution in the eurozone,
however, is all about structural
changes. The timing could be
problematic. Strong tightening in
the short term and slow economic
development can cause serious
trouble for some of the coun-
tries, while some of the effects of
structural changes may lie far in
the future, says the Counsellor for
Finance.
Østby points out that countries
in the EU are very different which
makes the process much more
complicating. Despite the great
challenges ahead, Østby thinks
that politicians will sacrifice a
lot in order to hold the union
together. -EU is a huge political
prestige project and I think that its
prestige is so important that it is
unlikely for the monetary union to
disintegrate. But at the same time
you never know what is going to
happen, and the challenges are
great, says Østby.
FLOCK TO UNPAID INTERNSHIPS
INTERNSHIP: American college graduates are facing the worst job markets in decades. Several are turning to unpaid internships to try to get a foot in the employer´s door, according to the New York Times. Unpaid internships have existed for a long time however recently the practice has spread to new occupations such as marketing companies, talent agencies and law firms. Even students graduating from respected universities are taking unpaid internships, according to vice president at the Economy Policy Institute, Ross Eisenbrey. – A few years ago you hardly heard about college graduates taking unpaid internship, Eisenbrey says to the NYT.
SUMMERJOB AT FACEBOOK
FACEBOOK: This week a 22 year old Norwegian student was headhunted
by facebook to work at the company over the summer. The student, Mage
Vikjord, will travel to California to facebook’s main offices after completing
his master’s degree in computer engineering. When receiving the job offer,
Vikjord first feared the email was spam, but he eventually dared to open it
and read the appealing content. – California is very far away, but this is such a
big opportunity for me, Vikjord tells Norwegian newspaper Avisa Nordland
MARIA SKREDE
OSLO
When the exam is fi nally submit-ted and the grade is published, students are not always happy with the result or do not always feel that it is justifi ed. Many stu-dents choose to avail themselves of the right to a justifi cation of grade, but some experience that the explanation they get is far from suffi cient.
The Norwegian Business School has about 1,000 appeal requests per semester and ap-proximately 2750 justifi cation of grade requests. Thomas Lie who is a second year student in the Bachelor of Business Administra-tion program is one of those who chose to avail himself of the right to ask for a justifi cation. In his fi rst semester Lie was supposed to de-sign a marketing plan, witch he perceived to be a comprehensive and challenging task. -I had just started my studies and jumped into the project without really knowing what was demanded,
says Lie. His group received the grade B, and requested a justifi ca-tion, mostly to know why they did not get the top grade, and what could be improved. - To get good feedback enables you to learn about your current strengths and weaknesses and thereby makes it possible to be better prepared for subsequent examinations, he said.
The justifi cation Lie and his group received, contained one sentence, which was as follows: “This is a good paper, however it is too superfi cial to recieve an A”. - I was a little irritated. It wasn’t my intention to make an appeal, but I wanted a feedback that pointed out errors and defi ciencies in the paper, says Lie. Because of the short answer the group sent a fol-low-up mail and asked for a new justifi cation, and this time got the answer: “The grade has already been commented on. It’s a good paper, but in order to get an A, the paper should have gone more into depth. “ - I understand that they have a lot to do, but if you
have the right to request a justi-fi cation of grade then you should also get one. Especially when you have spent an entire semester working on a project and made a great effort, he said.
According to university and college law § 5-13, it is stated: “In the justifi cation for the grade the general principles on which the evaluation of the examinee’s per-formance is based must be ac-counted for. If written guidelines have been given, these must be available for the examinees after the results of the examination have been announced. “ Further-more, it states that: “The grader will then explain his/her rea-sons for the grade, as well as the strengths and weaknesses of your paper. This information may be useful both for your decision on appealing against the grade and for the argumentation in an ap-peal. If written guidelines have been given, these can be used as basic grounds for the candidates’ request of justifi cation of grades.”
Marianne Schei, Director of the Department for Student and Academic Affairs at the Norwe-gian Business School, says that there is normally an internal ex-aminer for grade justifi cations and that this can be done either in writing or orally. - A grade justi-fi cation should consist of a gener-al part, where the general princi-ples come to the fore, and a more specifi c part, which is related to
the individual exam, says Schei. Schei says that a justifi cation
of grade is an issue between the examiner and the student. She adds that the examination offi ce is only communicating the stu-dent to the right examiner and has no role beyond this. - The grade justifi cations are given through a system where the ex-aminer looks up the student and writes the justifi cation, which is subsequently sent to the stu-dent. The examiner chooses the content of the justifi cation himself, concludes Schei, who prefers not to comment on the justifi cation Lie received.
Tor Olav Nordtømme, lecturer at the Department of Account-ing, Auditing and Law, says that there are big differences in the justifi cation assignments, de-pending on the structure and predictability of the submitted exam. - Since we introduced the grading system with letters the job consists of dividing all the submitted exams into six differ-ent stacks. The external examin-er I work with normally employs a point system that is very simi-lar to my own, and we each cal-culate a score before determin-ing the grade. - The exams at the undergraduate level have sub questions that are either correct-ly answered, or partially correct-ly answered or not answered at all. It is obviously no problem to evaluate the former and the lat-
ter case. However, it is for those who are somewhere between wrong and right where it eventu-ally becomes a bit routine. Many commit the same mistakes, and there is eventually a standard for the count to give.
Nordtømme is very pleased with the routine and the stand-ards BI has established when it comes to censorship. He believes that in nearly 95 per-cent of the cases, the examin-ers suggest the same grade, but that two sensors are a valuable contribution to quality assur-ance. - The external examiner may contribute to the fact that submitted exams from the vari-ous institutions in the BI system will be considered in a uniform way. Nordtømme believes that BI could have gotten by without an external examiner in many courses, as there is a high de-gree of consensus. However, in subjects with a greater degree of individual refl ection and interpretation, an external ex-aminer will be a valuable con-versational partner in the evalu-ation. - The volumes are large each semester and if we look at the proportion of justifi cation assignments which actually re-sult in a change of the previous grade, it’s microscopically small. I take it as a sign that quality as-surance works in practice, he [email protected]
20STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012NEWS
Grades. Justifi cation of grade. Accord-ing to university and college law students have the right to ask for a justifi cation of their grade, in which strengths and weak-nesses of their answer are elaborated. However, this is not always done properly.
Did not follow higher education law
innsideninnsidenKULTUR & FEATURE
BLI FRESH TIL FESTIVALSESONGEN
VINTAGE I SPANIA
TILFELDIG MØTE MED KUNSTEN
22STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE
Katinka Traaseth snublet tilfeldig inn i kunstens verden for to år siden. På den tiden har hun rukket å dekke flere av Oslos fasader med enorme kunstverk, bli gallerist, kunstformidler og nær bekjent av noen av samtids-
kunstens store navn.
TEKST JULIA M. CIARLO FOTO GITTE PAULSBO
Inne i et storslått gallerilokalet midt på Karl Johan, bak
et blankt skrivbord, sitter Katinka Traaseth med Macen
sin. Foran henne er det stabler av utstillingenskatalo-
ger og diverse kunstbøker. Hun reiser seg smilende, og
byr på kaffe.
– Vi har ikke flere kopper, men vi har en fryktelig fin sånn
maskin, sier hun og peker stolt på den lille Nespressomask-
inen.
Kopper blir hentet hos nærmeste Stockfleths, og det blir
kaffe.
– Jeg må ha en dobbel jeg, sier den unge galleristen mer
eller mindre til seg selv, og blir sjokkert over hvor full kop-
pen blir.
Vi setter oss i loungen innerst i det som var et Lindex-
lokale. Den består av en diger grå designsofa, to stoler, og et
bord dekket med enda flere kunstbøker.
– Det er ganske utrolig, det er folk som har kommet inn
og satt seg ned her og lest i disse bøkene i timevis. Tenk å ha
tid og ro til det, det må være deilig, sier Traaseth. Hun sitter
med et lite håndspeil og tar på maskaraen hun ikke rakk å
påføre i morges.
Hvordan startet alt dette?
– Det var ganske tilfeldig. Jeg studerte management og
økonomi på Royal Holloway i Surry, og var ferdig med Bach-
elorgraden der i 2010. Så fikk jeg et internship hos Acne
Studios i London to dager i uken. Jeg lette etter noe å fylle
de resterende dagene med, og det var da pappa foreslo at
jeg skulle ta et semesterkurs på Sotheby’s (Institute of Art
i London, journ.anm). Jeg begynte på Art and Business, et
halvåring kurs der man får bachelorpoeng, forteller Traa-
seth.
– Bare noen uker inn i kurset begynte jeg å synes at det
var så utrolig spennende. Jeg gledet meg skikkelig til alle
forelesningene, sier hun engasjert.
Midt i setningen drar Traaseth av seg den semskede
støvelen sin, spretter opp på en av de massive designsto-
lene og river ned en knallblå teipbit fra langt oppå veggen.
– Jeg var jo kjempe heldig som bodde i London, som på
mange måter er en metropol for samtidskunst. Det er utro-
lig mye inspirasjon og hente overalt, forteller den engas-
jerte 25-åringen.
TILFELDIG MØTEmed
KUNSTEN
Katinka Traaseth (høyre) har gjort stor suksess, siden hun ram-let inn i kunstverden for to år siden.
23STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE
24STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE
ArtWalk for Human Rights WatchI !or sommer var det mang en Osloborger
som la merke til at storslåtte kunstverk på
mystisk vis dukket opp på fasader rundt
omkring i byen. På hele klokketårnet på
Majorstuen var det plutselig et fredsmaleri
som avbildet to gevær med blomster
spirende ut av geværhalsene. Ved siden av
Champagneria på Solli kunne overraskede
forbipasserende se en enorm vegg med
smilende bobleformede menn på en leken
lyseblå bakgrunn. Det kan de fortsatt.
Dette er bare to av totalt ni vegger som ble
malt av internasjonale street-art kunst-
nere i forbindelse med ArtWalk. Dette
«gategalleri»-konseptet ble gjennomført til
inntekt for Human Rights Watch, en organ-
isasjon som kjemper for å opprettholde
menneskerettigheter, med hovedkvarter i
New York. Det var Katinka Traaseth og en
studievenninne fra Sotheby’s som sto bak.
– ArtWalk startet faktisk når vi fikk den
siste oppgaven vår på Sotheby’s. Den gikk
ut på å skrive en realistisk forretningsplan
for et kunstprosjekt. Jeg tenkte at hvis jeg
først skulle bruke så mye tid på en oppgave
måtte det kunne settes ut i virkelighet, sier
Traaseth.
– I forbindelse med dette dro jeg to dager
til Paris med familien, for å gå på galler-
ier og få ideer til oppgaven. En av dagene
gikk jeg nedover en gate og la merke til et
enormt foto i et gallerivindu. Det slo meg
fullstendig i bakken, forteller den unge
kunstentusiasten.
Dette var et nesten fem meter langt foto
fylt med mennesker i et eksentrisk oppsett,
inspirert av de store, klassiske mesterne.
Bildet var «Décadence», signert franske
Gérard Rancinan. Bildet henger nå i en noe
mindre versjon noen meter nedenfor oss,
på den ene veggen i galleriet.
– Jeg gikk inn på galleriet foran noen
menn, som jeg var helt sikker på at ikke
skulle inn samme sted som meg. Så jeg
endte opp med å slenge døren rett i ansik-
tet på dem, klukker Traaseth.
Det viste seg at mennene var The Lon-
don Police, en annerkjent britisk street-art
duo.
– Senere møtte jeg dem tilfeldigvis på gat-
en. Og da fikk jeg en slags «urge» jeg aldri
har fått før. Jeg ropte 200 meter nedover
gaten i Paris: «Can I buy you guys a glass of
wine?»
De takket ja, og ArtWalk Oslo ble til.
– Vi snakket om ArtWalks, og det faktum
at det ikke fantes i Oslo. Etter en time og
noen glass vin sa jeg; «dette gjør vi, er dere
med?», forteller Traaseth.
The London Police var umiddelbart litt
skeptiske, og mente de hørte om sånne
planer støtt, som aldri ble noe av. Am-
bisiøse og optimistiske Katinka svarte, «Jo,
det blir noe av! Gi meg mail-adressene deres».
Og jammen ble det noe av. Traaseth tok kontakt med The London Police, og de satte henne i kontakt med flere store street-art navn. Til slutt ble hele ni kunstnerteam fløyet til Oslo mellom 30. Juli og 19. August 2011. De dekorerte ni vegger rundt omkring i Oslosentrums gater. Alt ble gjort frivillig, og prosjektet ble avsluttet med en salgsut-stilling på Blomqvist, der kunstnerne hadde donert malerier. Alle pengene gikk uavkortet til Human Rights Watch. Utstill-ingen tjente inn 1,3 millioner kroner.
I utgangspunktet fikk kunstverkene lov til å bli værende på veggene i to måneder, gjennom godkjennelse fra Plan og Bygn-ingsetaten. Nå har Traaseth fått to nye år og tillatelse til å søke på nytt når den tiden er omme.
– Dette er fordi ArtWalken fikk så mange tilhengere. Folk i bybildet engasjerte seg veldig. Dette er jo en form for kunst som sprer veldig mye glede, smiler Traaseth.
Pop-Up gallerier– I løpet av tiden vi holdt på med ArtWalk fikk jeg så god kontakt med kunstnerne at jeg spurte om jeg kunne fortsette å jobbe med dem, og representere dem i Norge. Alle sa ja. Nå representerer jeg syv street-artists i Norge, og har tilgang til flere.
Traaseth fikk blod på tann etter den vellykkede Blomqvist-utstillingen, og fikk ideen om å begynne med Pop-Up Shows.
Konseptet går ut på å åpne utstillinger i gallerier som ikke er permanente. Gal-leristen leier et ledig lokale (som ofte er tiltenkt et helt annet formål enn kun-stgalleri) på korttidsbasis. I mars åpnet hun sitt første Pop-Up Show, med street art.
– Jeg har kommet frem til at jeg synes dette med Pop-Up shows og å jobbe eventbasert er veldig gøy. Jeg har lyst til å gjøre et par sånne shows i året. Jeg jobber faktisk med noen ideer og planer nå, men de er hemmelige, smiler Traaseth lurt.
Utstillingen som henger på veggene rundt oss under dette intervjuet er Contemporary Art Today, en kolleksjon Traaseth har samarbeidet med Opera Galleries om - et av verdens viktigste samtidskunstgallerier.
– Det har vært enormt mye mennesker her - det er en kjempe suksess. Utstill-ingstiden er til og med blitt utvidet med seks dager! Mange besøkende sier det er den beste utstillingen de har sett i Norge innen samtidskunst, forteller Traaseth fornøyd.
Det beste ved jobben– Jeg synes selv jeg er veldig heldig som har funnet min lidenskap her i livet. Da jeg begynte på Sotheby’s sa det bare pang, og det forandret livet mitt. Jeg merker at jeg sliter litt med å stoppe opp og gjøre andre ting, fordi jeg synes dette er så gøy, sier Traaseth med et bredt smil. Videre forteller hun at hun elsker å be-søke studioene til kunstnerne hun sa-marbeider med.
– Jeg ser på hvordan de jobber, og velger ut bilder. Det er så utrolig inspir-erende! Jeg elsker å være i studioene og se halvferdige lerreter, og så tre uker se-nere få se det ferdige resultatet, forteller Traaseth.
Det er også milepæler ved å gjennom-føre utstillingene som er store.
– Når utstillingen er ferdighengt, og åpningen kommer, og man får se respon-sen – det er et veldig spesielt øyeblikk.
Det er veldig gøy å se entusiasmen til de som kommer inn, sier hun storøyd.
Traaseth meddeler leende at det hender hun er litt redd for at det bare er henne som synes dette er så spennende.
– Jeg har to hovedbekymringer: den ene er at det bare er jeg som synes dette er kult. Den andre er at ingen kommer på utstillingen. Jeg har ringt hjem til mamma og pappa noen ganger, litt i det sentimentale hjørnet, og sagt ”hva om ingen kommer?” Da blir jeg plutselig en veldig liten jente, ler hun uskyldig.
Hvem er din favorittkunstner?– Å, nå spør du vanskelig. Gudameg, jeg klarer ikke å svare på det jeg, sier Katin-ka med et søkende uttrykk som minner litt om et barn som blir bedt om å velge mellom softis og smågodt.
Hun begynner å ramse opp en haug med samtidskunstnere, inkludert Ranci-nan, Lita Cabellut, Faile, David Mach og Mauro Corda.
– Og selvfølgelig Shepard Fairey! Ut-bryter Traaseth plutselig.
Den amerikanske street-art kunstner-en, som blant annet står bak den cele-bre ”Hope”-plakaten til Obama, malte bordtennisbordet hennes under en grillmiddag i fjor sommer.
Kirkeveien 59 – Shepard FaireyBygdøy Allè 1 – The London Police & Flying ForttressBygdøy Allè 3 – Logan HicksDrammensveien 200 – FenxTordenskioldsgate 5 – FaileJernbanetorget 4 – Will BarrasUrtegaten 9 – D*FaceStorgata 23 – GaloStorgata 51 – Martin Whatson
POP-UP SHOWSStreet Art i Bogstadveien 9-18. mars 2012Contemporary Art Today Karl Johan, 19. april – 5. mai, 2012
ARTWALKS KUNSTVERK
Contemporary Art Today - Pop-up Show byr på verdenskjente kunstnernavn under utstillingen på Karl Johan i Oslo.
25STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE
GJØR ET
BRUKTKUPP I
BARCELONA
Barcelona er en by stappfull av inspirasjon og gode kupp. Inside har tatt turen til storbymetropolen for å sjekke ut gamle, gjemte skatter. I storbyens mange, lange gater kan du fort gå deg vill. For å gjøre det så enkelt som mulig for oss vintageelskere er
de sjarmerende bruktbuttikene samlet i én og samme gate! Det blir også arrangert et lørdagsmarked i nærheten, kalt
Layelfish drevet av vintageentusiasten Layla Nazim. Gaten ligger i det kule området Raval. Navnet er
Calle riera baixa og den ligger ikke langt i fra La Rambla. Lykke til og god
shopping.
26STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE
LULLABY
VINTAGE
BOUTIQUE I denne to etasjes perlen av en butikk kan du finne det meste. Nydelige kjoler, sko, smykker, gamle telefoner, blader, bøker, solbriller og vesker. Butikken er system-matisk organisert etter årstall og har dessuten eksklusive merker som Lanvin, Miu Miu og Christian Dior.
Alle klærne er renset på forhånd og noen kommer med merkelappen på. Prisene er stort sett rimelige, men skal du span-dere på deg et silkeskjerf fra Lanvin, må du ut med 150 euro, som tilsvarer rundt 1200 kroner.
MOTEL I denne innbydene vintagebu-tikken, er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Ikke rart det er bloggernes favoritt. Det an-
tikke badekaret fyllt med lekre silkeskjerf, skiller seg ut fra butikkens ellers organ-iserte interiør. Her er prisene litt høyere enn ellers, men til gjengjeld er plaggene renset og nystrøkede. Motel tar utgangspunkt i sesongens trendbilde, selvom det ikke finnes et klesplagg som er mindre enn 15 år gammelt. Ikke la deg lure, fiskene i det antikke akvariet er ikke til salgs...!
27STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE
HOLALA IBIZA Bruktbutikken spesialiserer seg blant annet på gamle denimplagg og bomullsjakker med ville møn-stre. Her trenger du ikke å lete lenge for å finne den perfekte olashortsen til en billig penge. Både jakkene og shortsene koster fra 20 euro og nedover. Plaggene er stort sett fra 70 og 80-tallet og er kjøpt i USA, hovedsaklig i New York og i California.
GALALITHDen opprinnel-ige herrebutikken Galalith har sakte men sikkert fått inn
et par plagg til damer også. Plaggene bærer preg av 70-tallet, men her kan du også finne uni-former fra «U.S Army» samt klær fra det glade 90-tall. Globuser i forskjellige størrelser og andre småting står i kriker og kroker i denne stilige bruktbutikken.
28STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE
ZERO
På den eksklusive butikken Zero kan du finne Dior
blazere, Mulberryvesker og andre godbiter. Men bare hvis du er rask og har hellet med deg. Bu-
tikken annonserer gjennom sin egen Face-bookside når de får inn spesielle merkeklær,
og bruktkuppene lar ikke vente på seg, for dagen etter er nemlig det meste
revet bort. Hvis man ser bort i fra merkeklærne har Zero gode pris-
er. Ellers har butikken hauge-vis med godt bevarte høy-
helte skinnsko og kjoler til enhver anledning.
Absolutt verdt et besøk!
29STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE
LIQORIEBRUSH Sett av minst én time om ikke mer, hvis du skal besøke denne gullgruven av en butikk. Butikken bærer ikke preg av noe system, snarere tvert i mot. «Spanjolenes manana-men-talitet» har satt sitt preg. Her kan du stort sett finne alt av gamle og nye bruktskatter. Converse All Star, skinnjakker, smykker, brosjer og mye mer venter deg hos Liqoriebrush. God jakt!
L A V ELLA
MAIA I denne søte butikken står små skinnvesker i sentrum. Hvis du er på utkikk etter en gammel stol eller noen tepper, kan
du regne med å finne det her. La Vella Maia er drevet av et bereist, gammelt ektepar og skattene er hovedsaklig fra
Italia. Butikken er også kjent for de spesielt kule sølvringene sine til kun 10 euro. En tynn studentlommebok tåler et besøk her; prisene er rimelige. Husk, ta ut kontanter før du besøker
butikken da de ikke tar kort.
Hva er så spesielt med vintageklær?–Jeg har brukt vintageklær siden jeg var gammelt nok til å tjene mine egne penger og har aldri villet se ut som «alle andre». Etterhvert som jeg ble eldre begynte folk å spørre meg om hvor jeg fi kk tak i klærne mine, så da begynte jeg å kjøpe ekstra klær og selge dem til venner. Senere ble denne ideén utviklet til en forretning-splan som etterhvert ble to vintage-butikker i London. Nå arrangerer jeg bruktmarkedet kalt Layelfi sh i Barcelona hver lørdag og driver min egen nettbutikk.
Hva er fordelene med å kjøpe brukte klær istedenfor nye?- Fordelene er at du kan skape din egen look på en billig måte. Samtidig resirkulerer du og gjør jorden en tjeneste. Jeg lar meg ofte inspirere av gamle fi lmer og moteblader og bruker vintageklær til å skape en stil.
Hvor får du tak i klærne du selger?Jeg kjøper mest klær i kule stor-bymetropoler som London, Paris og Barcelona. Jeg elsker å selge klærne mine her i Barcelona. Det virker som at folk forstår stilen min og det gjør jobben min enda mer inspirerende!
Hvorfor har du en lidenskap for brukte klær?Jeg har alltid vært – og vil alltid være en jeger. Jeg simpelthen elsker å lete etter gamle skatter! Det gir en spesiell følelse av å ha gjort et kupp, når du vet at ingen andre har det samme.
Hva synes du om Barcelona som en vintage-by?Vintage vokser seg større og større i Barcelona. Folk begynner å forstå second hand-kulturen som gir deg lov til å være eksprementell og kreativ. Spanske journalister forteller meg stadig at jeg er har vært en del av å innføre denne kulturen i Barcelona. Det betyr at motebildet i denne byen holder på å ta et stort skritt fremover, og det gjør meg veldig lykkelig.
Hva er ditt største bruktkupp?Mitt favorittkupp er nok en bukse-dress fra 1970-tallet. Den har gult og
rosaavantgarde-print med gli-trende paljetter. Når jeg har
den på meg føler jeg-meg som Karen O!
(Vokalist i et New York-rockeband
som heter Yeah, Yeah Yeahs. Journ. Anm)
30STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE
Den ukårede vintagedronningen LEYLA NAZIM har drevet forskjellige brukt – markeder og butikker i over 7 år. Spanske motejournalister berømer Leyla for hennes ekstravagante klesstil og mener at hun alene har klart å få storbyen til å fokusere på brukte moteklær.
Den ukårede vintagedronningen LEYLA LEYLA NAZIMNAZIM har drevet forskjellige brukt – markeder og butikker i over 7 år. Spanske motejournalister berømer Leyla for hennes
BRUKTDRONNINGEN
Gjør et vintagekupp i
Leylas egen facebookbutikk:
www.facebook.com/pag-es/Layelfi shvintage
BRUKTTEKST THEA ROLL RAKENG FOTO PRIVAT
31STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE
DESKSJEF
INSIDE SØKER
VI TILBYR:En selvstendig, utviklende og utfordrene stilling i en stadig mer agendasettende
studentavis.
Eventuelle spørsmål kan rettes til nåværende ansvarlig redaktør Camilla Visjø:
Telefon: 930 43 091 eller e-post: [email protected].
Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av E. Corneliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis. Som et eget aksjeselskap omsetter avisenfor rundt 2
mill kroner årlig, med et opplag på 10 000 aviser på samtlige 12 utgivelser.
Desksjef er ansvarlig for INSIDEs grafi ske utforming. Ans-
varet omfatter rekruttering, opplæring av og teamleder-
ansvar for avisens deskmedlemmer, samt kvalitetssikring
av avisens layout.
Som desksjef jobber du tett opp mot ansvarlig redaktør
for å samordne avisens redaksjonelle innhold og layout.
Stillingen innebærer frihet i utformingen av avisen, og
passer for deg som er kreativ og løsningsorientert.
Desksjef bør ha jobbet med Adobe InDesign og Photp-
shop tidligere, og mestre å jobbe i hektiske omgivelser.
Stillingen er ulønnet, men byr på utfordringer som stim-
ulerer personlig utvikling og gir relevant erfaring.
SØKNAD SENDES TIL ANSVARLIG
REDAKTØR INNEN 5. JUNI: [email protected]
32STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE
En hektisk start, førte til en pause. Nå er Studentparken tilbake for å gi stu-denter i Oslo fantastiske arrangement-er, og har allerede booket Datarock til
Parkteatret 1. juni.
TEKST CAMILLA VEKA FOTO THOMAS BRUN/CAMILLA VEKA
-De som ikke kan
drikke, får ta på seg
treningsdressen og
late som det er en
spinningtime. Det gjør hvertfall
vi, ler Fredrik Saroea, vokalist i
Datarock.
Datarock har gjort rundt 800
konserter i 36 forskjellige land
siden de begynte å turnere i 2003.
Det har gått i et. På det meste har
de spilt i 42 byer i Nord-Amerika
på bare seks uker. I tillegg har de
hatt spillejobber i tre kontinenter
på en uke. Nå har de bestemt seg
for å ta et rolig år, slik at de kan
fokusere på musikken.
– Det kuleste med å turnere,
er opplevelsen av en skikkelig fin
dag i en fin by. Også er det alltid
kult å reise med kompiser. Da vi
begynte å reise internasjonalt,
husker jeg folk sa vi måtte ta vare
på minnene. Det gjør vi jo, men vi
har gjort så vanvittig mye de siste
årene. Da blir man litt vant, og det
er på en måte ikke så spesielt len-
gre. Kanskje vi tar det litt for gitt,
forteller Saroea.
Planer fremoverSelv kjenner han at han trenger
litt pause, og gjerne muligheten
til å savne turnelivet. Han forteller
at 2012 er det roligste året de har
hatt siden de startet. I snitt har de
spilt over 110 konserter i året. Der-
for velger de å fokusere på å lage
nye låter og drive med nye pros-
jekter, slik at de ikke blir værende
i forrige album og de før det.
– Vi vil gjenoppdage oss selv.
For oss har det vi har laget vært
knyttet til tid og sted i våre egne liv
og det som skjer i verden. Nå sier
vi nesten nei til alt, og har for ek-
sempel planer om å lage musikal.
Målet med ideen er at det skal bli
en forestilling og spillefilm. Men
sånt er tidkrevende. Kanskje vi
kan ta det litt rolig og komme
med noe nytt og spennende, slik
at publikum kan savne oss litt, un-
drer vokalisten seg.
Så er det konserten på Park-
teatret 1. juni. Hvorfor ville dere
gjøre denne konserten? Det er jo
i tillegg den eneste dere skal ha i
Oslo i år.
– Det er i utgangspunktet den
eneste konserten i Oslo i år, ja.
Ofte har vi spilt der på vei til
spillejobber i andre storbyer. Men
siden vi skal gjøre lite i år, blir det
også færre konserter i Oslo. At det
ble Parkteatret må være kombi-
nasjonen av stedet og det at det er
et studentarrangement. Det synes
jeg er veldig kult.
– Det skjer noe spesielt på
Parkteatret. Det er akkurat stort
nok, og akkurat lite og intimt nok.
Vi har truffet veldig mange som
har hatt sinnsykt kule konsertop-
plevelser der. Mange har kom-
mentert at band de har sett flere
ganger før, blir noe helt annet når
de opptrer på Parkteatret. Det er
også et av de stedene vi har spilt,
som har fungert veldig bra, fort-
setter han.
«The Best of» DatarockDe siste årene har bandet slup-
pet nesten like mange låter som
på et album, bant annet EP-en
«California» fra 2011. Denne ble
gitt ut på «hemmelig» vis som en
overraskelse til fansen. Konserten
1. juni blir i følge Saroea «high-
lights» fra de siste ti årene med
Datarock, og kanskje til og med
en overraskelse.
– Det er gøy når vi klarer å
hoste opp en idé der folk blir
overrasket. Vi skal gjøre vårt be-
ste, og gi publikum et unikt show!
Også for Datarock var årene
som studenter en spesiell tid.
Bandet er et resultat av studieti-
den og mye av grunnen til at Sa-
roea og resten av medlemmene
i bandet har fått muligheten til
spille så mange steder.
– Takket være studietiden
festet vi en del, spilte i band og
hadde det gøy. Vi tok det litt med
ro og hadde ikke så mye ambis-
joner. Det var litt tull og tøys. Det
er viktig å ha det gøy i studietiden,
forteller han.
Han mener suksessen blant an-
net har kommet av god timing og
at musikken de laget appellerte til
folk som hadde innflytelse.
Tar opp trådenØyvind Rundgren og Jonas
Strømme Oshaug, som studerer
entreprenørskap ved BI, er blant
dem som jobber i Studentparken.
Det er en frivillig forening som ble
til som et resultat av en oppgave
Rundgren skrev i sosialt entre-
prenørskap i slutten av 2010. Han
tok for seg problematikken rundt
det at unge med minoritetsbakg-
runn ikke slapp inn på utesteder.
De første arrangementene ble
holdt i begynnelsen av 2011 og
hadde cirka 500 gjester totalt.
– Jeg var ganske fornøyd med
oppmøtet, men økonomisk var
det helt katastrofe. I starten
hadde jeg ikke innsikt i de ulike
kostnadene. Jeg hadde brukt egne
OPPLEV HIGHLIGHTS
med
DATAROCK
midler og endte opp med mye
gjeld, og da føltes livet litt kjipt,
forteller Rundgren, styreleder i
Studentparken.
Redningen ble en god avtale
med Parkteatret, og konserter
med blant annet Valentourettes
og Katzenjammer på plakaten.
Begge konsertene solgte ut og
ting begynte å skje. De fikk støtte
fra Frifond, Oslo kommune og
kulturstyret, noe som endte opp
med at det hele gikk i null.
Underveis Rundgren fått
gode råd av festivalsjef Gaute
Haaversen-Westhassel, og han
har også god hjelp og rådgiving av
Heine Strømme, bookingsjef for
Palmesus og Oktoberfestivalen.
– Heine ga meg 30 000 kro-
(f.v) Jonas Strømme Oshaug og Øyvind Rundberg ser frem til konserten med Datarock 1. juni.
33STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE
ner fra Høgskolen i Oslo, da jeg
trengte å komme meg tilbake, og
han fortjener en kjempe takk!
Rundgren mener det handler
om å ikke gi seg, og stå for de ver-
diene man brenner for.
– Det å drive med kultur er
beinhardt. Når det så som verst
tenkte jeg bare at jeg måtte gi alt,
og endte opp i Oslos gater, midt
på natten, for å henge opp plakat-
er i en halvmeter nysnø.
Søkte om støtte
En hard start gjorde at han tok en
pause og brukte høsten på å søke
om støtte, slik at Studentparken
kunne drive videre. Han forteller
at en finansiell base og sikkerhet
er viktig for arbeidet.
– Vi har støtte fra Oslo kom-
mune og endelig fått tillit i kul-
turstyret. Vi har også sendt
søknader til kulturdepartemen-
tet.
I mars i !or ble de invitert av
barne-, inkluderings- og likestill-
ingsdepartementet, til Audun Lys-
bakkens kontor. Det førte til at de i
mai presenterte for representan-
ter fra Lysbakkens kontor og fra
blant annet likestillingsforbun-
det, hva Studentparken driver
med, hvilke erfaringer de har, og
hvorfor det er viktig med fokus på
studentene.
Nå har de laget en treårsplan,
basert på tidligere erfaringer, som
skal bygge opp foreningen.
– Vi vil lage en slags motvekt
til UKA i Trondheim. Vi er syv
stykker i styret, med represent-
anter fra både BI, Universitetet i
Oslo og Høgskolen i Oslo og Aker-
shus, og har nå rundt 20 stykker
i frivillig-gruppen. Men vi ønsker
mange flere, og rekrutterer denne
våren studenter til å delta sosialt
og praktisk med gjennomføring
av studentkonsertene i studentse-
mesteret, forteller Rundgren.
Datarock er et skup
I høstsemesteret ønsker de å gjen-
nomføre rundt syv arrangement-
er. Visjonen bak Studentparken er
at alt skal være åpent for alle, og
med gode studentpriser. Arrange-
mentene skal være en samling
mellom øst og vest.
– Vi vil ha et bredt tilbud og
synes arbeidet vårt er viktig. Det
er rundt 60 000 studenter i Oslo,
men mange av dem som kommer
hit møter ulike klikker og gjenger
det er vanskelig å komme inn i,
det vil vi gjøre noe med. Vi tror vi
har noe å tilby studenter, både so-
sialt og inkluderende, sier Rund-
gren.
Grunnen til at de har valgt
Parkteatret er at de synes det er
et utrolig bra spillested. Fremov-
er ønsker de også å bruke andre
steder, og smøre det litt ut, slik
at arrangementene de holder vil
være lett tilgjengelig for studen-
tene i byen.
– Vi ser frem til å gjøre kule
ting, få tak i det vi vil kalle prikk
over i artister, men likevel få
til gode priser for studentene.
Musikkfilosofien vår er å få tak i
talentfulle og spennende artister,
som kan ha intime konserter for
studenter. Det skal være et bredt
tilbud og vi ønsker fokus på det
sosiale og musikken. Nå prøver
vi blant annet å få til Kendrick
Lamar, forteller han.
At de nå har booket Datarock
til eneste konsert i Oslo for 2012
er de fornøyde med.
– Han er flink til å snakke for
seg, smiler Strømme Oshaug.
– Datarock ser vi på som et
skup, og vi tror det kommer til å
bli en veldig kul happening, avs-
lutter Rundgren.
34STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012ANNONSE
INSIDE SØKER
35STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 9. MAI 2012 ANNONSE
UNDERREDAKTØRER
VI TILBYR:En selvstendig, utviklende og utfordrene stilling i en stadig mer agendasettende
studentavis.
Eventuelle spørsmål kan rettes til nåværende ansvarlig redaktør Camilla Visjø:
Telefon: 930 43 091 eller e-post: [email protected].
Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av E. Corneliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis. Som et eget aksjeselskap omsetter avisenfor rundt 2
mill kroner årlig, med et opplag på 10 000 aviser på samtlige 12 utgivelser.
Underredaktørene har ansvar for hver sin seksjon i INSIDE, herunder nyhets-, økonomi-, kultur- og feature-delen av avisen. Som underredaktør har du ansvar for
artikler som skrives i din avisseksjon.
Underredaktørene følger opp journalistene i prosessen med å skrive artikler, og redigerer artiklene i etterkant.
Underredaktørens oppgave omfatter også å gi journalis-tene tilbakemelding på innlevert sak.
Underedaktørene bør ha journalistisk erfaring, og være fl ink til å organisere og lede andre. Stillingen er ulønnet,
men byr på utfordringer som stimulerer personlig ut-vikling og gir relevant erfaring.
SØKNADER SENDES TIL ANSVARLIG REDAKTØR INNEN 5. JUNI: [email protected]
36STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE
37STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE
Om det er festivaler som står på agendaen i sommer,
eller bare mangfoldige turer i parken med venner, engangs-griller og halvlitere, så er det
tid for å leke seg med garderoben.
FOTO GITTE PAULSBO & JULIA CIARLO
Farger i alle nyanser er stort denne sesongen. Enten det er sarte pasteller eller selvlysende neon. Disse kan med fordel benyttes både på øyelokk, negler, sokker, solbriller og på hårstrikken, i tillegg til på klærne. Lette, transparente stoff er er et must i solen, i følge med saltvannshår og fl ip-fl opper. Sleng gjerne en oversized band t-skjorte over en fi llete olashorts for en Coachella-cool stil på to sekunder. Har du i tillegg et par utslitte støvler eller noen retro platåsandaler er du klar for endeløse sommernetter fylt med dansing, allsang og idyllisk stemning!
38STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE
Topp og vest fra H&M, Shorts fra Line of Oslo, Sko fra United Nude (Shoe Lounge), kjede fra Topshop.
Peace-tunika fra Kiwi St.Tropez, hatt fra loppemarked, belte fra Urban Outfitters Vintage, kjede fra Mango, underkjolen er stylistens egen.
Topp fra H&M Against Aids kolleksjon, belte fra Urban Outfit-ters Vintage, veske fra Morotskvinnan.se, shorts og støvler er stylistens egne.
39STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE
40STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE
41STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE
Topp fra H&M Against Aids kolleksjon, belte fra Urban Outfit-ters Vintage, veske fra Morotskvinnan.se, shorts og støvler er stylistens egne.
T-skjorte og shorts fra H&M, sko fra Marc by Marc Jacobs (Shoe Lounge), solbriller fra Marc by Marc Jacobs.
Kimonojakke fra H&M Against Aids kolleksjon, kjole fra H&M, sko fra Havaianas (Shoe Lounge), neonstrikker fra BikBok, kjeder er stylis-tens egne.
42STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE
Vektreduksjon og fettforbrenning er like enkelt som det er komplisert, da livet dessverre har langt mer å by på enn gulrøtter, benkpress, tunfi sk og 4x4
intervaller.
PIA SEEBERG
Maksimal fettforbrenning og
vektreduksjon
Søndag 22. april var det duket for fagsamling på Røde Kors-senteret i Oslo, i regi av Akademiet for Per-
sonlig Trening og gründer Espen
Arntzen. Han ønsket å rette søke-
lyset mot vektreduksjon og fett-
forbrenning.
Vektkontroll, vektnedgang og
slanking er hovedargumentene
for å benytte seg av PT i dag. Statis-
tisk sett er 45 prosent av alle kvin-
ner og 30 prosent av alle menn på
diett. Vi vet alle at det å spise sunt
og være i fysisk aktivitet er bra for
oss, men på tross av dette er det
et fåtall av oss som lykkes med å
nå de målene vi ønsker. Som jeg
har skrevet om tidligere er vek-
treduksjon og lavere fettprosent
fokusområdene til 80 prosent
av kundene på et treningssenter,
spesielt etter påske og frem mot
juni. Og med all den tid og krefter
mange av oss legger ned i nettopp
dette burde det da være en enkel
sak å oppnå det man ønsker? Vi
snakker om regnestykket 1+1=2,
som tilsier at dersom du bruker
mer energi enn det du tar inn, vil
du gå ned i vekt.
Energi inn og energi ut
Fettforbrenning er ingen kunst,
og i bunn og grunn snakker vi
faktisk kun om energi inn og
energi ut. I dagens samfunn er
vi alle blitt mer opptatt av helse
og trening, da spesielt med fokus
på utseende og kropp. Som et
resultat av dette fokuserer også
media på disse temaene, og hver
dag kan vi lese uttalelser fra ulike
fagpersoner som ofte har “den
gylne oppskriften” på hvordan
vi skal oppnå drømmekroppen.
Ola og Kari Nordmann henter
mesteparten av sin informasjon
og kunnskap fra nettopp media,
og dermed har vi evig varias-
jon og ulike oppfatninger rundt
hvilken oppskrift som er den
optimale. For å oppsummere
opp innledningen; Trendene vil
forandre seg hele tiden, men det
som funker forblir likt. Trendene
bunner ut i mer eller mindre det
samme, hvor vi ender opp med
det innledende regnestykket; 1+1
Vektreduksjon og fettforbrenning er like
TRENING& KOSTHOLD
Etablert i januar 2005, med målsetningen om å tilby den mest skreddersydde utdannelsen i Norge for personlig trening, samt hele tiden utvikle tilbudet til å bli den mest komplette utdannelseinstansen innen trening, ernæring og helse I NorgeEtter noen år ble de god-kjent av European Health & Fitness Association, som eneste personlig trening-utdannelse i Norge. I tillegg til å utdanne trenere tilbyr de også utdannelse innen massasje og ernæring, samt fagsamlinger for å tilby ytterligere faglig påfyll til trenings- og helsebran-sjen.
AKADEMIET FOR
PERSONLIG TRENING
Kilde: apft.no
blir fortsatt 2, eller 3-1= 2, om vi
tenker i fettforbrenningsøyem-
ed.
Alle vet hva de skal gjøre;
hvorfor gjør de det ikke?
Dette var en av problemstill-
ingene Espen Arntzen innledet
fagsamlingen med, som får det
hele til å virke såre enkelt. Men
veien er ofte lang fra A til B, og
fra man setter seg et mål til man
er fremme, kan mye skje. Livet
har dessverre langt mer å by på
enn gulrøtter, benkpress, tunfi sk
og 4x4 intervaller, og det som
startet så bra på mandagen ender
ofte opp i lønningspils og taco
med ekstra rømme innen freda-
gen melder sin ankomst. Man op-
plever en følelse av mislykkethet,
som er den viktigste årsaken til
demotivasjon. Dermed har aller-
ede et av de viktigste prinsippene
for vektreduksjon rent ut i sand-
en; kontinuitet. Man trenger et
vedvarende opplegg over tid for
å overbevise kroppen om at den
virkelig trenger å forandre seg.
Du kan følge mer eller mindre
alle “mirakelkurene” du leser om
i media og få resultater, men du er
nødt til å gjøre det over tid.
Suksessoppskriften
Etter å ha lest dette tenker
du mest sannsynlig at du ikke
lærte noe nytt, du er ikke noe
klokere på hvordan du skal nå
din målsetning, og du blir op-
pgitt over hvorfor ingen “bare
sier hva du skal gjøre”. Som
personlig trener får man ofte
kommentarer på hvor håpløst
det er å vite hva man skal tro
på når media skriver så mye
forskjellig, og du vet ikke din
arme råd om hvorvidt du skal
gå for lavkarbo, lavfett, høykar-
bo, karbofett, høyfett eller
lavkalori. Du vet heller ikke om
du skal trene høyrepetisjon,
sirkeltrening, intervaller, lavin-
tensitet, baseøvelser eller aero-
bic. Mitt beste råd, delt opp i fem
punkter, er følgende;
1. Ta ansvar for din egen situ-
asjon, og bruk en time eller to på
å defi nere målet ditt. Hvor er du
nå, og hvor ønsker du å være om
eksempelvis to måneder.
2. Hvordan skal veien til målet
se ut? Presenter gjerne din mål-
setning for en personlig trener
(styr unna sirkustrenerne, gjør
research og sørg for at du kom-
mer i kontakt med en kyndig fag-
person).
3.På samme måte som du ek-
sempelvis kan søke hjelp hos
en revisor, søker du altså hjelp
hos en personlig trener. Sam-
men utarbeider dere en plan for
hvordan din individuelle vei skal
se ut, for å nå ditt mål. Deretter
kan du selv velge om du ønsker
å benytte deg av treneren videre,
eller om du nøyer deg med å følge
planen dere sammen har laget.
4.Følg planen til punkt og
prikke. Forbli trofast til retingslin-
jene du har satt, som er basert
på ditt individuelle mål. Dette gir
kontinuasjon, som igjen gir re-
sultater.
5.Målet skal være nådd. Der-
som dette i realiteten ikke har
skjedd, må du evaluere veien og
vurdere hva som ikke har gått
som planlagt. Dette tar du lær-
dom av, du kjenner kroppen din
bedre, og neste gang du setter deg
et mål vil det være eklere å nå.
KONTINUITET. Dagligleder for Akademiet for personlig trening, Espen Arntzen, påpeker at det viktigste prinsippet for vek-treduksjon er kontinuitet for å overbevise kroppen om at den må forandre seg. Foto: Pia Seeberg
SPIS PROTEIN RETT FØR DU LEGGER DEG
RESTITUSJON: Ny forskning viser at proteininntak rett før leggetid git opti-mal restitusjon, skriver Trening.no. I studiet ble det blant annet gjort målin-ger på hvor lett proteinet ble fordøyd og tatt opp i musklene etter en styr-ketrening og før leggetid. Studiet ble gjort ved hjelp av 16 unge menn som gjennom hele natten fi kk målt proteinbalanse. Målingene viste at et inntak av protein like før søvn gav en økning i proteinsyntesen og forbedret pro-teinbalansen når det ble sammenlignet med dem som fi kk plasebotilskudd.
43STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE
Omega 3 er et av de viktigste tilskuddene vi har for å fremme fettforbrenning i kroppen. Sunt fett forbrenner fett, og et inntak på opptil seks gram per dag er å anbefale.
Mye fett på kne og innsiden av leggen kan antyde at man sover dårlig. Prøv tilskudd av magnesium og andre tiltak for å bedre søvnkvaliteten.
Melk og melkeprodukter har lav glykemisk indeks, men forskning viser at de påvirker in-sulinproduksjonen (og dermed
fettlagringen) merkbart. Dersom man ønsker å fremme fettfor-brenningsprosesser i kroppen kan det derfor være sentralt å styre unna alle melkeprodukter.
Et glass soyamelk tilsvarer tre til fem p-piller. På sikt vil et høyt inntak av soyaprodukter skape et østrogendominant miljø i kroppen, som gjør det vanskeligere å redusere fet-tprosenten.
Proteinpulver som innehold-er både myse og kasein vil være det mest optimale dersom man
ønsker å benytte seg av pulver utover maten du spiser.
Vann med ferskpresset si-tron vil fremme fettforbrenning i kroppen.
Forskning viser at krop-pen er mer våken og opplagt i fastende tilstand; 24 timers faste en gang i uken er i mange tilfel-ler positivt for fettforbrenning og systemet.
Tynt og lettfl ytende blod gjør fettforbrenningsprosessen lettere; Drikk mye vann.
Maten du inntar rett før
trening har lite til ingenting å si for prestasjon på trening, utover psykisk innvirkning. Energien man trener på kommer av maten man inntok dagen før, og ikke bananen man spiste for 15 minutter siden.
Å spise 20 gram protein før trening vil øke kaloriforbren-ningen det neste døgnet med opptil 90 kalorier. Spis derfor en kyllingfi let fremfor en banan før treningsøkten.
Dersom man skal på fylla, men ønsker å opprettholde fet-
tforbrenningen; drikk ren sprit med kullsyreholdig, sukkerfritt blandevann. Bruk ferskpresset lime/sitron.
Forskning viser at tre måltider om dagen er bedre for å fremme fettforbrenning enn seks. Dermed er myten om mange, men små måltider om dagen offi sielt død. Det er kaloriregnskapet over tid som gjelder.
Fire tøff e styrkeøkter per uke er mer enn nok for de fl este. Tren hardere, og ikke oftere.
Vektreduksjon og fettforbrenning
«Fettforbrenning er ingen kunst. I bunn og grunn snakker vi faktisk kun om energi inn og energi ut»
44STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012KULTUR & FEATURE
FOTOSJEF
INSIDE SØKER
VI TILBYR:En selvstendig, utviklende og utfordrene stilling i en stadig mer agendasettende
studentavis.
Eventuelle spørsmål kan rettes til nåværende ansvarlig redaktør Camilla Visjø:
Telefon: 930 43 091 eller e-post: [email protected].
Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av E. Corneliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis. Som et eget aksjeselskap omsetter avisenfor rundt 2
mill kroner årlig, med et opplag på 10 000 aviser på samtlige 12 utgivelser.
Fotosjef er ansvarlig for kvaliteten på INSIDEs bilder.
Foruten å selv ta bilder til forskjellige saker sørger fo-
tosjef at hver artikkel inneholder aktuelle bilder, og at
disse er av høy kvalitet.
Som fotosjef lærer- og følger du opp, og fungerer som
teamleder for avisens fotografer. Stillingen innebærer
etterbehandling av bildene slik at de egner seg på trykk
i avisen. Fotosjef bør ha jobbet med Adobe Photoshop
eller andre bildebehandlingsprogrammer, og være en
strukturert person som er fl ink til å organisere andre.
Stillingen er ulønnet, men byr på utfordringer som stim-
ulerer personlig utvikling og gir relevant erfaring.
SØKNAD SENDES TIL ANSVARLIG
REDAKTØR INNEN 5. JUNI: [email protected]
45STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012 KULTUR & FEATURE
Serien har bare rullet på skjermen
i vel to uker. På onsdag kommer
!erde episode av TV-serien som
har mottatt mye kritikk siden den
ble sendt på luften første gang,
blant annet for å fronte kristen do-
bbeltmoral.
Hovedpersonen Amanda
Vaughn spilles av Leslie Bibb, også
kjent fra serien Livet på Kennedy
High og Iron Man-filmene. Hun
flytter fra California og hjem til
moren og barndomshjemmet i
Dallas etter at mannen hennes dør
i en bilulykke. Det kommer frem
at han har underslått penger, og
myndighetene beslaglegger alt av
eiendeler. Med seg har hun sine to
tenåringsbarn, og sammen skal de
starte et nytt liv. Men mye kommer
i veien for at dette skal gå knirke-
fritt for seg.
Amanda var skolens såkalte
«queen bee» og er tilbake i byen.
Det tar ikke lang tid før ryktet
sprer seg, og hennes eks-vennin-
ner har mer enn nok av sladder å
fore seg på.
Fast bestemt på å vise at
hun har forandret seg, kjemper
hun mot Carlene (Kristin Che-
noweth), Sharon ( Jennifer As-
pen), Heather (Marisol Nichols)
og Cricket (Miriam Shor), og
vi får se jentedrama på sitt be-
ste eller verste. En blanding av
komedie og drama, gir god un-
derholdning på en onsdagskveld.
Ikke bare handler den om kris-
tendom og religion, men hovedpo-
enget i serien er på mange måter
kontrasten mellom sannhet og
fasade. Alt er lov, så lenge det fra
utsiden ser prikkfritt ut.
Serien er basert på en bok av
Kim Gatlin, og det er absolutt verdt
å se en episode, om ikke flere.
Camilla Veka
GOOD CHRISTIAN BITCHES
TV NORGE, DRAMA
ONSDAGER KL. 21.30
Tv-serie
Oklahoma-jenta vant American
Idol i 2005, og har siden gitt oss
god countrypop, samlet på fire
album. Blown Away, som ble
sluppet i begynnelsen av mai,
gir en pangstart med ”Good
Girl”, en skikkelig powerlåt. De
14 sporene på platen gir også
smakebiter av andre elementer
utenfor countryens fire vegger,
og det er ikke til å legge skjul på
at dama har stemme!
Det er god variasjon i låtene,
du finner de rolige balladene i
”Forever Changed” og ”Whine
After Whiskey”, og du trenger
ikke lete lenge etter rytmiske
upbeat låter, som kan bli en hit
på roadtrip i sommer. Med ”One
Way Ticket” leker hun med ek-
sotiske reggae rytmer, og gir sør-
statsmusikken et nytt antrekk.
Jenta er i sitt rette element og
gir absolutt alt. Hun leverer også
kraftfulle country-låter, noe hun
får frem i ”Cupid’s Got A Shot-
gun”.
Det hele avsluttes med en
fengende poplåt. Er du glad i
country, pop og låter med trøkk,
er dette plata for deg!
Camilla Veka
BLOWN AWAY
CARRIE UNDERWOOD
RCA/SONY MUSIC
Musikk
Linnea Dale er jenta som ved
flere anledninger har sneket seg
inn i det norske rampelyset uten
å egentlig bli spesielt godt lagt
merke til. Jenta som kan skryte
på seg titler som både Idoldel-
taker og landeplagevokalist i
“Donkeyboy” har nå fått stablet
seg til en solokarriere, og tidlig i
april slapp hun sitt første album,
“Lemonye Street”.
Til tross for den nervøse opp-
tredenen Dale leverte på By:larm
tidligere i år, kommer 21-åringen
og den Regina Spektor-pregede
musikken hennes betydelig
sterkere frem når den spilles
fra et forhåndsinnspillt album.
Lemonye Street er et personlig
album om tapt kjærlighet, og
Dale leverer en troverdig, be-
hagelig, sjarmerende - og ikke
minst vakker samling av singer-
songwriter-låter. Blir hun kvitt
sceneskrekken kan det komme
store ting fra denne jenta i frem-
tiden.
Gitte Paulsbo
LEMOYNE STREE
LINNEA DALE
WARNER MUSIC
Musikk
PlumboPlumbo et av de mest turnerende band i Norge for tiden, med utsolgte hus over det ganske land. Med tekster som handler om biler, øl, damer og hiter som “Råkk`n Råll Harry”, ”Møkkamann” og MGP-superfi nalist ”Ola Nordmann” kom-mer publikum raskt i god stemning. Plumbo er et fantastisk liveband med et forrykende sceneshow og høy allsang-faktor som bare må oppleves.Rockefeller, Oslo, 11/05
GabrielleGabrielle er fjorårets store hitmaker med to A-listinger på P3, først med sommerhiten ”Ring Meg”, så med ”Bordet”. I tillegg tronet hun listen som årets meste spilte norske artist i WIMP og ble nominert til Spelle-mann i kategorien årets hit. Årsaken er ifølge Universal Music: Låtene hennes kan ikke ignoreres. Uttrykket
er direkte, småfrekt og skiller seg ut fra mengden, og de er ikke alene med sine synspunkter. Debutplata ”Mildt sagt” er ute nå! Rockefeller, Oslo, 18/05
Death by Unga BungaSiste konsert i Oslo denne våren før DBUB spiller på sommerens Øyafes-tival! DBUB kommer med blåserekke og full pakke! Etter å ha turnert Norge og Italia i 2012 kommer Death by Unga Bunga til Blå for å lage dans og fest. De er kjent som et av Norges aller beste liveband og er ute med et nytt album, “The Kids Are Up To No Good”.Blå, Oslo, 19/05
KentKent er aktuelle med sitt tiende studioalbum “Jag Är Inte Rädd För Mörket”, som har fått en femmer hos Dagsavisen. Det er det tiende
STUDENT+Vi holder deg oppdatert på hva
som skjer i din studentby
46 STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012STUDENTLIV
KULTURKALENDER / Dette skjer i Norges tre største studentbyer / mai / juni / juli
TEGNESERIE av Hanne Sigbjørnsen / tegnehanne.blogg.no SUDOKU av printsudoku.com
8 5 3
1 9 6 7
6 1 5
7 4 8
2 5 6
4 3 8
2 1 3
6 4 5 2
8 3 5
Regel: Det samme tallet
(fra 1 til 9) kan ikke gjentas
vannrett, loddrett eller
innenfor noen av de ni
«boksene».
Styrke:
KNAUSGÅRDS MIN KAMP LANSERES I USALITTERATUR: Etter stor suksess på det europeiske bok-markedet, lanseres Karl Ove Knausgårds Min kamp. Første bok denne uken i USA. Boka kom nylig ut også i Storbritannia, og fi kk strålende kritikker i Times Lit-erary Supplement. Den anerkjente anmelderen Paul Binding skriver at “Knausgård tilhører en lett gjenkjen-nelig norsk tradisjon - Ibsen, Hamsun (...) - ved hans evne til å oppnå ærlig og uhemmet konsentrasjon
rundt naken og personlig erfaring (...)Rettighetene til Min kamp-bøkene er så langt solgt for utgivelse på 15 språk, og bøkene har fått strålende kritikker i de landene de har blitt utgitt i. I 2009 ble Min kamp. Første bok kåret til tiårets ti beste norske romaner i VG, og Morgenbladets lesere kåret Min kamp 1-3 til Årets bok 2009. Høsten 2011 ble Min kamp. Sjette bok gitt ut. For denne ble Kanusgård nominert til Kritikerprisen.
albumet fra Sveriges største rock-eband. I sommer begir Kent seg ut på en omfattende nordisk sommer-turné, men allerede i vår møter de publikum. I mai vil de gjennomføre seks eksklusive konserter i Stock-holm, Göteborg, Malmö, Eskilstuna, København og Oslo. Det er første gang på fjorten år Kent spiller i så intime lokaler.Rockefeller, Oslo, 25/05
PitbullDen amerikanske rapperen Pitbull aka Armando Christian Pérez er mest kjent for sanger som «I Know You Want Me (Calle Ocho)» og «Hotel Room Service» fra 2009 albumet Rebelution.Oslo Spektrum, Oslo, 01/06
David GuettaDavid Guetta har gjort dj’ene til popstjerner på lik linje med andre band og artister. Med over 3 million-er solgte CD’er og over 15 millioner singler er Guetta er en av de største artistene og produsentene i verden.Valhall Arena, Oslo, 15/06
NattjazzNord-Europas lengste jazz-festival.Vågsbunnen, Bergen, 23/05-02/06
Festspillene i BergenMusikk- og teaterfestival som pre-senterer kunst i alle sjangre: msuikk, teater, dans, opera og billedkunst. Grieghallen, Bergen, 23/05-06/06
Trondheim Rock & SymphonyArtister: Twisted Sister og The Dark-ness Trondheim, 01-02/06
Oslo Comics ExpoOCX er en moderne tegneseriefestival som er åpen for alle, enten du lager tegneserier selv, er en ivrig leser eller bare nysgjerrig.Schous plass, Oslo, 08-09/06
Oslo MiljøfestivalStands med miljøinformasjon og miljøvennlige tjenester og produkter. Sofi enbergparken, Oslo, 02/06
EggstockfestivalenEn rockefestival for uetablerte band i
Hordaland. Kvarteret, Bergen, 06-08/06
Norwegian WoodÅrlig musikkfestival på Frognerbadet, med artister som Bryan Ferry, Kaizers Orchestra, Sting og James Morrison.Frognerbadet, Oslo, 14-17/06
Oslo MiddelalderfestivalEn underholdende folkefest som set-ter fokus på Oslo bys spennende og mangfoldige historie.Middelalderparken, Oslo, 16-17/06
BergenfestFestivalen gjester blant annet Opeth, Patti Smith, Laleh, Turbonegro og Kings of Convenience Bergenhus Festning, Bergen, 21-24/06
Skeive DagerNorges største kulturarrangementet for landets skeive publikum.Oslo, 22-30/06
EkstremsportvekoEn stor sports- og musikkfestival med konkurranser innen kajakk, rafting,
mtb-bmx, kiting, skydiving, paraglid-ing, hanggliding, for å nevne noen. Artister: Raga Rockers og Lars Vaular.Voss, 24/06-01/07
HovefestivalenEn av Norges største festivaler. Årets artister er blant annet Snoop Dogg, Skrillex, The Shins, Rise Against, Lana del Rey, M83, BigBang, Tromøya, Arendal, 26-29/06
KollenHolmenkollen forvandles for første gang til en musikalsk folkefest, med superstjernene Kizz og Rihanna.Holmenkollen, Oslo, 29-30/06
RoskildeFestivalen er den største i Norden og en av de største i Europa. Headlines: Björk, Bon Iver, The Cure, Mew, The Roots, Bruce Springsteen & The E Street band, Jack White.Roskilde, Danmark, 30/06-08/07
TrænafestivalenI fantastiske omgivelser og sterk kunstnerisk integritet, har festivalen
befestet sin posisjon som et av Nord - Norges vakreste kulturarrangement.Træna, 05-07/07
Sommerøya Elektronika-festival3 dager i Oslo`s skjærgård med urban kunst og elektronisk musikk.Langøyene, Oslo, 06-08/07
SlottsfjellFestivalen arrangeres på Slottsfjell som ligger midt i Tønsberg sentrum. Headlinerne er New Order, Ane Brun, Janelle Monáe, Lissie, Marit LarsenTimbuktu & Damn! Slottsfjell, Tønsberg, 19-21/07
BuktaBukta- Tromsø Open Air Festival er en årlig rockfestival som arrangeres i Tromsø. I år kommer blant annet The Cardigans, Los Explosivos, Casa MuriloTromsø, 19-21/07
OlavfestdageneNorges største kirke- og kulturfestival. Nidarosdomen, Trondheim, 28/07
RaumaRockHit kommer blant annet Seigmen, Dumdum Boys og CC Cowboys.Åndalsnes, Møre og Romsdal, 03-04/08
ØyafestivalenEn årlig pop- og rockefestival som arrangeres i Middelalderparken i Oslo. Noen av årets headlines: Björk, The Stone Roses, The Black Keys, Bon Iver, Florence + The Machine Middelalderparken, Oslo, 07-11/08
Odderøya LiveHeadlines: John Fogerty, Roxette, Kaiz-ers Orchestra. Odderøya, Kristiansand, 11-13/08
PstereoTo dager med magiske musikkopplev-elser i Trondheims fi neste park!Marinen, Trondheim, 17-18/08
Stephen MarleyStephen Marley er legendariske Bob Marleys andre sønn, og var ute på plate allerede som seksåring sammen med sin bror Ziggy. Sammen med de øvrige Marley-brødrene var han med i Melody Makers som vokalist og gitarist, og utviklet senere sin egen musikalske karriere og sin forkjær-lighet for hip-hop og R&B.Rockefeller, Oslo, 27/06
Katie MeluaKatie Melua tilbake i Norge, denne gangen for å holde konsert på Kar-pedammen, Akershus Festning. Den georgiske superstjernen debuterte i 2003 med Call Off the Search og hennes andre album, Piece by Piece, kom i 2005. Begge ble svært godt mottatt. I 2007ga hun ut sitt tredje album, “Pictures“.
Festivalsommeren
Jct"fw"j¼tv"B_____________________________
Anton er ånden som går på BI. 464 år
og konter fremdeles årsregnskap
– Spice er ut.– en INSIDER måtte slutte i avisen etter SEX-skan-dalen på Shnas-toalettet. – INSIDE søker alt og tar alt!– Kulturredaktør bruker windows 88.
MANDAG
06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Snakker ikke norsk 11.00 Studentnyhetene 11.03 A-lista 12.00 Taffellunsj 12.30 Oppvask 19.00 Bra Trommis Nisjemusikk, intervjuer med viktige artister og grundige reportasjer. 20.30 Sort Kanal Magasin for grensespren- gende og sinnsutviklende musikk. 21.30 Dub Dubhead Mørk/basstung musikk a la dubstep, grime, uk funky, break, dancehall og hip hop22.00 Goodshit 23.00 The O & Jo Show 00.00 Overkill
TIRSDAG
06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Ry 10.30 Grenseløst 11.00 Studentnyhetene11.03 Frokost med Bernt 12.00 Radio Nova Highlights
ONSDAG
06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Tekst behandlings programmet 11.00 Studentnyhetene 11.03 UD 11.30 Rabarbra 12.00 Studentradiolista 19.00 Kvegpels 20.30 Country Barn 21.00 Spillmatic Blanding av hip hop og dataspill 22.00 Funkiga Timmen Én time i uka sørger Pio og Pål for sjelevarmende funk på Radio nova23.00 Neu Kunstprogram med fokus på samtid og lyd. Tema- baserte sendinger og oppdatering på den altern- ative kunstscenen.00.00 Når det rykker i støyfoten
TORSDAG
06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab
FREDAG
06.00 Democracy Now! 07.00 Spillmatic 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Opplysningen 99.3 11.00 Studentnyhetene 11.03 Nyhets-fredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 19.00 Gymtimen 20.00 Nova Nedstrippa Underholdningsprogram for live musikk med band på besøk i studio.21.00 Magic Beat 21.30 Nova Amor22.00 Musikk, Dans og Drama 00.00 XO Hiphop
SØNDAG
00.00 Novanatt 07.00 Opplys-ningen 99,3 (R) 08.00 Ry 08.30 Grenseløst 09.00 Det Fiktive Selskab 10.00 Snakker ikke norsk14.00 Stang ut 15.00 Sorgenfri 16.00 Søndagskvil
MANDAG
07.00 Morgenmusikk 08.00 Froko-stblanding 10.00 Alternatip 11.00 Skumma Kultur 12.00 Råmiks 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Jazzonen Jazz blandet med intervjuer og reportasjer fra konserter og Bergens jazzmiljø.
TIRSDAG
07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Klassisk Avsporing 11.00 Bulldozer 12.00 Hardcore 13.00 Dønn i Støtet Temabasert musikk- og utelivsprogram som skal bevise at alt har et sound- track.
ONSDAG
07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Soft Science 10.30 Gult Kakestykke 11.00 Grenseland 12.00 Fuzz Aktuelt talkshow om rock, metal og punk.13.00 Studentersamfunnet på radio
TORSDAG
07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Utenriksma-gasinet Mir 11.00 Kinosyndromet Anmeldelser av fi lmer og oppdateringer innen unde- holdningsbransjen. 12.00 Plutopop Musikkmagasin innen ferskeste kvalitetsmusikken fra alle genrer 13.00 Fotball på boks Det aller siste fra fotballens verden, både nasjonalt og internasjonalt. Med analyser og reportasjer.
FREDAG
07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Venstreparty 11.00 GoRiLLa 12.00 Radiodoku-mentaren 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Homegrown Engelsk talshow om lokal musikk og intervjuer.21.00 Power Hour22.00 Ordet på gaten (R) Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik!
LØRDAG
07.00 Morgenmusikk 08.00 Froko-stblanding (R) 10.00 Brunsj 11.00 DNSRL 12.00 Vatikanet 13.00 Ordet på gaten Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik!21.00 GoRiLLa (R)22.00 Fuzz (R)23.00 Dønn i Støtet (R)00.00 Plutopop (R)
SØNDAG
07.00 Morgenmusikk 08.00 Froko-stblanding (R) 10.00 Utenriksmaga-gasinet Mir (R) 11.00 Kinosyndromet (R) 12.00 Flytende Rente Humor med en syltynn tilknyttning til økonomi.13.00 Bloodharry21.00 Jazzonen (R)22.00 Klassisk Avsporing (R)23.00 Homegrown (R)00.00 Alternatip (R)
MANDAG
07.00 Mornings 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Uillustrert Vitenskap 12.00 Nesten Helg14.00 Lydsjokket 16.00 Katarsis17.00 Feber 18.00 Feber19.00 Alle Elsker Mandag Uhøytidlig program som tar digresjon på alvor.20.00 Globus Utenriksnyheter21.00 Kara fra Sahara 22.00 Live
TIRSDAG
07.00 Feber 09.00 Sportsidiot10.00 Badegristimen 11.00 Tweed12.00 Alle Elsker Mandag 13.00 Globus 14.00 Hittegodsklinikken15.00 Kara fra Sahara 16.00 Fakta på Laurbær 17.00 Påtirsdah18.00 Blyforgiftning Aktuelt om metallen i dag og hvordan musikken utvikler seg.19.00 Filmofi l Aktuelt om fi lmverden med anmeldelser, konku- rranser og nyheter.20.00 Bokbaren 21.00 Katarsis 22.00 Feber
ONSDAG
07.00 Mornings 09.00 Lydsjokket11.00 Fakta på Laurbær 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Hagelangs 15.00 Farfi sa Speedster16.00 Globus 17.00 Ctrl+Alt+Del18.00 Ctrl+Alt+Del Det siste innen spill- verden. Anmeldelser, spill- musikk og nyheter.19.00 Uillustrert Vitenskap Forskningsprogram om alt som befi nner seg mellom himmel og jord. 20.00 Kara fra Sahara 21.00 Irie Radio 22.00 Påtirshda 23.00 Hit-tegodsklinikken
TORSDAG
07.00 Live 09.00 Hittegodsk-linikken 10.00 Nesten Helg 12.00 Kara fra Sahara 13.00 Irie Radio14.00 Live 16.00 Uillustrert Viten-skap 17.00 Filmofi l 18.00 Tweed19.00 Sportsidiot20.00 Fakta på Laurbær21.00 Alle Elsker Mandag 22.00 Hittegodsklinikken 23.00 Hage-langs
FREDAG
07.00 Studentradiolista 08.00 Sportsidiot 09.00 Kara fra Sahara10.00 Filmofi l 11.00 Alle Elsker Mandag 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Irie Radio 15.00 Nesten Helg 17.00 Badegristimen18.00 Feber 20.00 Lydsjokket 22.00 Technovikingene
LØRDAG
07.00 Selveste Palmehaven 08.00 Farfi sa speedster 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Mornings13.00 Globus 14.00 Uillustrert Vitenskap 15.00 Fakta på Laurbær16.00 Nesten Helg 18.00 Badegris-timen 19.00 Irie Radio 20.00 Feber 22.00 Technovikingene
SØNDAG
07.00 Studentradiolista 08.00 Tweed 09.00 Ctrl + Alt + Del11.00 Hagelangs 12.00 Badegristi-men 13.00 Mornings 15.00 Sport-sidiot 16.00 Selveste Palmehaven 17.00 Tweed 18.00 Bokbaren19.00 Lydsjokket 21.00 Filmofi l 22.00 Live
MANDAG
08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underhold- ningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer.
TIRSDAG
21.00 Musikkmaskinen Et dynamiske musikk- program med fokus på utoner og avmakt. Vi går for synergi, multimedialitet og digitalt dataverk og supranett sammen med web 2.0 og suppe.
ONSDAG
21.00 OK Film Tre sexy gutter iført speedo og superheltmasker inntar studio for å levere de mest irrelevante fi lmnyhetene uken har hatt å tilby
TORSDAG
08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underhold- ningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer.
FREDAG
08.00 Temafest Våre programledere plukker ut musikken som får deg til å legge en lang uke bak deg, og gjør deg klar for helg
VOLDA
STUDENTRADIO
MANDAG
19.00 Sjå det bryr mæ 19.30 Geologi 20.00 Gjemte skatter og pusekatter 20.30 Sport og rock og sånn Tre gutter som tar for oss nyheter og klassikere innen både sport og rock, og når de går tom for ting å snakke om der, kommer de inn på; sånn.
TIRSDAG
19.00 Uavgjort med 20 i stil 19.30 Smiths uvenner 20.00 Føkkit 20.30 Matt og menn 21.00 Hverdagsmas Et program fylt med quiz, funfacts og ulike tips & triks
ONSDAG
19.00 Levemenn 19.30 Gelé 20.00 Agentene
TORSDAG
19.00 Halvaktuelt 19.30 Musikk-depatementet
FREDAG
19.00 Frivillig blond 19.30 Kandis 20.00 Fårs på fredag 20.30 Musikkseksjon Tre musikkstudenter lover levende musikk med gjester i studio. Et perfekt musikkvors.
47STUDENTAVISEN INSIDE
ONSDAG 9. MAI 2012 STUDENTLIV
ANSVARLIG REDAKTØR
Camilla Tryggestad Visjø
Telefon: 46410931
--------------------------------------------
REDAKSJONSSJEF
Thomas Jensen
Telefon: 91768852
--------------------------------------------
DAGLIG LEDER
Magnus Myhre
Telefon: 46410930
DESKSJEF
Didrik Mejlbo Skodje
Telefon: 93269149
--------------------------------------------
FOTOSJEF
Anne Marit Stabforsmo
Telefon: 99152627
--------------------------------------------
NYHETSREDAKTØR
Helin Àsta Kalef
Telefon: 48601587
ØKONOMIREDAKTØR
Hans Iver Odenrud
Telefon: 95816230
--------------------------------------------
KULTURREDAKTØR
Gitte Paulsbo
Telefon:
--------------------------------------------
FEATUREREDAKTØR
Stilling ledig!
SØK NÅ!
MOTEREDAKTØR
Thea Roll Rakeng
Telefon: 40490970
--------------------------------------------
GRAFISK UTFORMING
Pernille Gunbørud Hansen
Ida Skotland Hansen
--------------------------------------------
FOTOGRAFER
Christine Haanes Lunder
Magni Sørlokk
Ada Moe Fause
JOURNALISTER
Terese Granheim
Maria Skrede
Pia Seeberg
Charlotte Hauge
Martine Bergli Hanevold
Stine Morken
Ingvild Hovland
Merethe Lønstad
Carina Carlsen
Gita Simonsen
Eiren Veen Birkeland
Helene Spets Bjørseth
Linda Sannum
Camillia Veka
Ronja Rognmo
Karina Carlsen
Maximilian Sandbaek (oversetter)
Kristian Johnsrud (kommentator)
ILLUSTRATØR
Pål Andreas Løyning
--------------------------------------------
ØKONOMIANSVARLIG
Alexander Vas
--------------------------------------------
KORRESPONDENT
Eirik Nymo Isaksen, Moskva
BESØKSADRESSE
Nydalsveien 15
0484 Oslo
----------------------------------------
SOSIALE MEDIER
Twitter.com/insidebi
Facebook.com/insideas
----------------------------------------
Les siste utgave på vår nettside
www.inside24.no
01. Hvilket par vant Paradise Hotel Norge, sesong 1?02. Hvem ble valgt til Norges konge, 17.mai 1814? 03. I hvilken by arrang-eres OL i år? 04. Hvilken gruppe er ute med albumet «Jag Är Inte Rädd För Mörket»? 05. Hva heter de tre sfærene som omringer jorden?06. Hvilke land omtales som BRICS-landene? 07. Hvem skrev det økonomiske verket ”Nas-jonenes velstand”?
QUIZTIME
1. Petter Pilgaard og Benedicte Valen 2.Christian Fredrik 3. Lon-don 4. Kent 5. Troposfæren, Stra-tosfæren og Mesosfæren 6. Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika 7. Adam Smith
FOTO
: NRK
P3 /FLICK
R
Linda Sannum @LindaSannum @stmarthin-sen Hei Svein Tore. Vel overstått 1. mai? Ble det en fridag eller en arbeidsdag? #twittervju
Svein Tore Marthinsen @stmarthinsen @lindasannum Hei. 1. mai ble en blanding av fridag i deilig sol og arbeid med #SoMe-fore-drag. #twittervju
––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Linda Sannum Godt. Du nærmer deg 20.000 meldinger på Twitter om politikk, valg og #SoMe. Ganske høy twit-terkondis? #twittervjuTore Marthinsen Ja, jeg er glad i Twitter og mange av folkene der! Synes det er en strålende kommunikasjon-skanal. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Linda Sannum Du og @ceciliestaude holder foredrag, analyserer #SoMe og skriver bok sammen. Er dere enige om alt? #twittervjuSvein Tore Nei, @ceciliestaude og jeg samarbeider bl.a. fordi vi utfordrer hverandre. Diskuterer oss fram til felles produkt. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Linda Sannum Dere er likevel rene #SoMe-paret! Når blir du å se som foreleser på BI sammen med @ceciliestaude? #twittervjuSvein Tore Godt spørsmål. Kanskje til høsten. Kanskje neste år. Kanskje aldri. Den som lever, får se.. @cecilies-taude #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Linda Sannum Du følges av politikere, journalister, næringslivsledere og menigmann. Er det nok politisk engasjement der ute? #twittervjuSvein Tore Nok politisk engasjement blir det aldri. Det fi nnes, men kan bli bedre. #SoMe kan gjødsle deltaker-demokratiet vårt! #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Linda Sannum Da er du Twitters svar på en politisk gartner ! Politikk, #SoMe og valgresultater - hva engasjerer deg mest? #twittervjuSvein Tore Ingen ting slår den sitrende spenningen før val-gdagsmålingene presenteres og stemmene telles. #Liden-skap #twittervju
Linda Sannum Og Twitter er ditt lidenskapelige kontor-landskap? Er du tilstede med øreklokker eller som lutter øre? #twittervjuSvein Tore Vi har fått utdelt en munn+to ører. God grunn til? Prøver å lytte mer enn jeg prater,også på Twitter.Lykkes tidvis. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Linda Sannum Du er tilhenger av hjemmekontor. Men savner du ikke fellesskapet, kaff eslabras og en ørliten fl ørt med kolleger? #twittervjuSvein Tore Alltid holdt på for meg selv. Jobber best da. Men også jeg har visse sosiale behov. #SoMe møter noen av behovene #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Linda Sannum Enig. I Aftenposten-bloggen din viser du meninger om mangt. Hvilket tema får du mest motstand og reaksjoner på? #twittervjuSvein Tore Slår varme slag for kontantstøtte og mener vi bør diskutere uheldige sider v barnehagene. Får mye pep-per for det. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Linda Sannum Mitt neste spørsmål var nettopp om det: Hvis jeg sier barnehage og kontantstøtte, hva skriver du på parolen? #twittervjuSvein Tore Nå har ikke jeg med å skrive paroler og marsjere under dem.. Men: Kontantstøtten må økes! er en fi n parole. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Linda Sannum OK. Skal du hente sønnen din i barnehagen i dag? #twittervjuSvein Tore Ja, han skal jeg hente i 15-tiden. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Linda Sannum : Avslutningsvis: hva mener du #SoMe kan brukes til, og fi nnes det grenser? #twittervjuSvein Tore Til å utvikle oss som (med)mennesker,utvikle studiene og jobbene våre og demokratiet vårt. Egne grenser viktigst! #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Linda Sannum Og med de kloke ord runder jeg av med å ønske lykke til videre. Og takk for ordvekslingen! #twit-tervju
TWITTERVJUET
B-AVIS STUDENTAVISEN INSIDEWWW.INSIDE24.NORETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 15, 0484 OSLO
FO
TO
:TH
OM
AS B
RU
N
Av: Linda [email protected]
er valganalytiker, statsviter og skribent. Han blog-ger og holder foredrag om sosiale medier og poli-tiske emner. Han er kjent for analyser om norsk politikk og valg. Han blogger for Aftenposten og gjør analyserer av bevegelser i velgermassen for Minerva. Ved lokalvalg og stortingsvalg kommen-terer han for en rekke riksdekkende medier. In-nimellom alt dette skriver han bok sammen med BIs høyskolelektor Cecilie Staude.
Twitterjuet gjennomføres på det sosiale mediet Twitter. Ordvekslingen begrenser seg til 140 tegn per melding, og meldingene er tilgjengelige for alle.
Svein Tore
Marthinsen
FAK
SIM
ILE: D
IDR
IK S
KO
DJE