INSIDE 05-2012

STUDENTIDRETTEN

Test ut våre fine tennisbaner på

Domus Athletica!

www.sio.no/trening

Tren for kun kr 650,-* frem

til 14. aug.Kort i salg fra 2. mai. *Gjelder studenter ved BI Oslo

STUDERER PÅ KINESISK:

-Det blir lite

tid til festing

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI

ONSDAG 18. APRIL 2012 NR. 5 ÅRGANG 48 LAST NED AVISEN I PDF PÅ WWW.INSIDE24.NO

DEBATT Mediene nyter åpenbart å skape et negativt inntrykk av BI-studenter, side 16

Aspiri får konkurranse

fra nyetablerte

Konsiso

STUDERER PÅ KINESISK:STUDERER PÅ KINESISK:

SIV JENSEN Oppfordrer studenter til å jobbe hardt

Nå er det rekordlav

boliglånsrente

NYHETER SIDE 4 OG 5

ØKONOMI SIDE 12 OG 13

KINA-EKSPERT: Siris erfaringer med

språket og kulturen i Kina kan gi

henne en mektig posisjon i fremtiden

NYHETER SIDE 6-7 innsiden SIDE 23-29

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhen-gig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen.

ANNONSESALGSpace Media AS, Tlf. 98 28 69 [email protected]

INSIDE er en del av Studentsamkjøringen,www.studentsamkjoringen.no

PRESSENS FAGLIGE UTVALGINSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål.PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. [email protected] / 22 40 50 40

REDAKSJONENAnsvarlig redaktør: Camilla T. VisjøRedaksjonsjef: Thomas JensenDesksjef: Didrik SkodjeFotosjef: Anne Marit StabforsmoNyhetsredaktør: Helin Àsta Kalef Økonomiredaktør: Hans Iver OdenrudKulturredaktør: Gitte PaulsboFeaturredaktør: Kathrine OpsethMoteredaktør: Thea Roll RakengDaglig leder: Magnus MyhreDistrubisjonsansvarlig: Magnus Myhre

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDENydalsveien 15, 0484 OsloE-post: [email protected]

Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen)

Utgiver: Studentavisen INSIDE ASTrykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

www.borgerne.no

Ansvarlig redaktør: Camilla T. Visjø[email protected]

02 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012LEDER & KOMMENTAR

Åge Sending skriver i innlegget sitt i denne utgaven av INSIDE, blant annet om mange journalisters inngrodde BI-fobier og om en fremstilling av høyborgens beboere som han mener er langt ifra balansert.

«Det er synd at BI-studentene selv, gjennom blant annet INSIDE, regelmessig gjør intense og gode forsøk på å sverte seg selv, og dermed også BI, gjennom juks-artikler osv. Om INSIDE for eksempel serverer en god overskrift med 50 prosent stryk i matte på BI, vil neppe utenforstående tenke at det kan være noe galt med oppgavene, men vil først og fremst få en ny bekreftelse på myten om udugelige og bortskjemte pappajenter. En del BI-studenters opptreden som nyttige idioter for Aspiri trekker sterkt i samme retning», lyder det i innlegget.

Sending har forsåvidt et poeng. Journalisters fokus på strykpros-enter, juksing og urimelige stereotypier kan få betydelige konsekvenser, til særs hva gjelder skolens omdømme. Og INSIDEs journalister er intet unntak. Om vi åpenbart nyter å skape et negativt inntrykk av BI-studentene, slik Sending hevder mediene gjør, mener jeg derimot ikke er tilfelle for INSIDE. Som BI-studentenes avis har vi dog en plikt til å rette fokus på slike forhold, og da er det klart det blir en vanskelig balansegang for ikke å sette studentene i dårligere lys enn nødvendig.

I tillegg skrives det i denne utgaven om en strykprosent i Finans og økonomistyring I som er enda høyere enn i !or vår, med nesten 40 prosent av studentene som strøk på eksamen, høsten 2011. Aspiri-direktør hevder BI bruker kurset til å luke ut studen-tene, noe BI nekter for. Fokuset havner så i artikkelen på at fore-leserne legger skylden over på studentene, og er langt ifra enige om at kurset og eksamensoppgavene kan være i overkant litt for vanskelige for ferske førsteårsstudenter. Det er rett og slett studentene som legger for lite egeninnsats i faget, skal man tro de kursansvarlige. Og ja, det er ikke akkurat mye ved artikkelen som kan sette BI i et positivt lys, på noen som helst måte. Men hvordan skal man kunne klare å se lyst på at nesten halvparten av oss stryker i dette kurset?

Samtidig som denne eksamensstatistikken ble publisert, ble det annonsert at toppstudenter fra BI nå skal ta opp kampen mot den tidligere monopolisten Aspiri. Det er altså et marked for eksamenskurs i stadig vekst, og skal man tro strykprosentene, vil nok ikke veksten avta med det første.

Men at BI-studenter er latere enn andre studenter, slik det ofte fremstår, spesielt i mediene, tar Sending tydelig avstand fra.

«Det finnes ikke noe holdepunkt for en påstand om at BI-studenter er late, mens andre studenter ikke er det. Men det er godt grunnlag for å hevde at en stor andel studenter ved norske høgskoler og universiteter, også BI, legger ned en arbeidsinnsats langt under det en seriøs deltakelse i studiene krever».

Oppløftende er det å lese at det er håp for oss som ikke akku-rat legger inn maks arbeidsinnsats i henhold til den normerte studietiden i hvert kurs. Ifølge Sending er det nemlig noen BI-studenter som klarer å oppnå gode resultater selv med en ikke uvesentig innsats utenom studiene, gjennom jobbing, studen-taktiviteter, som alenefedre etc. Og ikke bare kan vi gjøre det bra, men arbeidsgiverne står visstnok med åpne armer for å få tak i oss som kanskje er litt late, men som allikevel oppnår gode resultater og tar oss tid til arbeid utenom studiene og leve på litt mer enn et minimumsbudjsett. Det kan kanskje være litt allright å være en typisk lat BI-student?

Ondskapen er der uteJeg husker at det som gjorde størst inntrykk på meg etter 11. septem-ber, var minnegudstjenesten i Københavns Domkirke og biskop-pens ord: «Ondskapen finnes. Vi hadde bare glemt det». Med de ordene endret våre liv seg. Fra en uskyld etter murens fall i 1989, frem til vi gjenoppdaget ondska-pen den 11. september 2001. Det er som om en krets nå har blitt sluttet. I 2011 så vi at ondskapen, som Ko" Annan har formulert det, ikke kun kom utenifra. Den er også hos oss selv. Noe vi burde ha visst hele tiden. Det bor en KZ-vakt i oss alle. Ondskapen er ikke noe som bare tilhører sære utskudd. Ondskapen er i oss alle. Og hver for oss, må vi hver dag, forsøke å holde den i sjakk. Det gjør de aller fleste, heldigvis. Men for andre skjer det ikke. Det skjer i en sammenheng hvor disse menneskene ser det som politisk legitimt, i mot alle humane og grundfestede etiske rettigheter, å handle som de selv vil, ubundet av noen eller noe som helst.

Slik skjedde jødeutryddelsene. Et bevisst politisk ønske fra nazi-Tysklands diktator. Slik fant 11. september sted. Et bevisst politisk ønske fra Osama Bin Laden. Og så fant tragedien her i Norge sted. Et bevisst politisk ønske fra én mann, hvis navn jeg ikke kan få meg selv til å skrive eller legge i min munn.

Hva er det som fører til at slike mennesker kan begå slike handlinger? Hvorfor? Hvis vi ikke prøver å forstå, hvis vi prøver å gjøre hver hendelse til en hendelse helt for seg selv, så kan vi ikke forebygge at slike handlin-ger gjentar seg. Derfor må det refleksjon til. Og en forståelse av at ondskapen finnes, er her, og skal bekjempes. Hver dag. Og at vi alle må gjøre hva vi kan for at

det skjer.Jeg må ærlig innrømme at jeg

har vært bekymret for den eska-leringen vi ser i tonen i samfunnet vårt, i lang tid.

Saken er den, at det har blitt moderne på diverse bloggfora, i den politiske debatten og i den faktiske verden, å ta seg selv til rette. Å ha en «jeg vet bedre enn demokratiet og rettsstaten»-holdning. Så betrakter man alle de andre som volder skade, og tenker «de er onde», «de er gale», men samtidig er man med på å, IKKE ved liknende handlinger, men ved å insistere på sin helt egen private rett til å krenke, hate og tilsidesette, å sette demokra-tiet og rettsstaten under press. Noe for de ganske få, galninger, idioter, eller mer presist men-nesker, hvor ondskapen tar overhånd, blir til slike handlinger som 11. septemper og de flyktelige drapene i Norge.

Vi er NØDT til, etter det som har skjedd i Norge, å revurdere

tonen i den politiske debatten. Vi er nødt til, hver enkelt av oss, å revurdere om vi bidrar til en bru-talisering av ekstremismen. Eller om vi er med på å minske den.

I stort og smått. Det gjelder også meg selv...

Men den nærgående rettsaken med all oppmerksomheten de etterlatte etter 22. juli skal gjen-nom, merker jeg at befolkningen i Norge er sjokkert. Jeg merker at jeg er dypt sjokkert. Mine tanker går til de sårede, de etterlatte og de døde. Til dem finnes ingen ord. På båndet, med kransen, som en liten jente la ved Dom-kirken i Oslo, stod «Guds fred med vore døde», Grundtvigs ord. Det ordene er også våres. Vi må gjøre hva vi kan for at deres minne ikke forsvinner. Det må vi gjøre ved å dyrke og skape et fellesskap, hvor ondskapens bekjempes med alt vi har. Der går frontlinjen. Mellom demok-ratiske rettsstattilghengere. Og resten.

NYHETERAspiri får konkurranse av det nyetablerte firmaet Konsiso. kampen om studentene er allerede igang. LES SAKEN PÅ SIDE 4-5, NYHETER

ØKONOMIStadig flere unge mottar uførepensjon i følge NAV. Siv Jensen mener landets konkurranse svekkes.LES SAKEN PÅ SIDE 14-15, ØKONOMI

MENINGER? Leserinnlegg: Maks 600 ordKronikk: Maks 1000 ord

Innleveringsfrist til neste utgave er: onsdag 02. mai klokken 12.00. Leveres til [email protected] merket «Debatt». Legg ved et portrettfoto.

THOMAS JENSEN Redaksjonssjef. INSIDE

I et dårlig lys?

03STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012 ANNONSE

kpmg.no/karriere

Å jobbe i KPMG, enten som revisor, rådgiver eller advokat, innebærer å bli utfordret. Har du mot, kommer vi til å gi deg arbeidsoppgaver og utfordringer som du vil vokse i takt med. Vi trenger både fagspesialister, generalister og ledere de kommende årene og har mange spennende muligheter for deg. Vi ser fram til å møte deg når vi besøker din skole til høsten. Følg med på våre karrieresider for oppdatert aktivitetskalender og søknadsfrister.

KPMG ønsker deg lykke til med eksamenstiden.

Lykke til på eksamen!

Ann_Inside_Lykke til eksamen_april2012.indd 1 12.04.2012 10:36:46

04 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012NYHETER

NYHETERNyhetsredaktør: Helin Ásta Kalef

[email protected]

FÅR PENGER FOR Å ANSETTE KVINNER

ANSETTELSER: Universitetet i Bergen(UiB) mottar et honorar på 300.000 kroner for hver kvinne det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet(mat.nat) ansetter i en vitenskapelig stilling melder Studvest. I 2012 mottok UiB 900.000 kroner fra kunnskapsdepartementet for tre ansettelser i 2010. Leder for mat.nat på

universitetet er positiv til honoraret fordi han mener det kan være med på flate ut kjønnsba-lansen i fakultetet. Universitetsrepresentant ved Uib stiller seg derimot negativt til ordnin-gen. – Det er mye snakk om kvinnestilling, og ikke så mye om likestilling, sier hun til avisa.

CHARLOTTE HAUGE

OSLO: Hittil har Aspiri vært den eneste aktøren som har tilbudt BI-studenter eksamensforbere-dende kurs. Nå tar det nyetablerte selskapet Konsiso opp kampen om studentene, og starter denne våren opp med kurs i tre ulike fag på BI.

Drives av BI-studenterBak selskapet står Per Skøien og Marius Knudssøn, to femteårs BI-studenter som begge ble utek-saminerte som beste studenter på sine respektive bachelor-studier. Med på laget har de fått Krister Kristiansen, som ble uteksamin-ert fra NHH med A i snitt for fem år siden. Han har holdt presentas-jonskurs for ulike næringslivsle-dere og vil sette en svært høy prestasjonsstandard i Konsiso, ifølge Per Skøien.

– Vi får leve med at han valgte «feil» handelshøyskole, uttaler Per Skøien i en pressemelding.

Foreleserne har alle minst tre år med relevant erfaring som veiledere og har blitt rekruttert til noen av de mest attraktive job-bene på markedet.

– Målet er at flest mulig BI-studenter skal se tilbud de kan ha bruk for og være fornøyd med. Det skal være et komple-ment til det studiet vi også har hatt her, forklarer Skøien, som i tillegg til å drive selskapet,

også underviser og veileder.

Stiller høye kravIfølge Skøien stiller Konsiso sky-høye krav til underviserne sine, med blant annet toppkarakter i faget man vil undervise i, fullført bachelorgrad, høyt karaktersnitt og relevant undervisningserfa-ring som krav for ansettelse. I tillegg blir alt kursmateriale og presentasjonsteknikk kvalitet-ssikret før det benyttes i under-visning, ifølge Skøien.

–Vi har alle sammen flere år med relevant erfaring og vi har startet opp dette for å kunne fort-sette i denne rollen også i fremti-den, påpeker Skøien. Knudssøn uttaler i en pressemelding at det er en selvfølge at kravene til kurs-foreleserne skal være skyhøye, nettopp for å gi studentene som melder seg på kursene en tryg-ghet om at kurset er en god inves-tering.

Frykter ikke KonsisoAndreas Bjerkedal, adminis-trerende direktør i Aspiri AS, øn-sker konkurransen velkommen.

– Jeg synes det er gøy med konkurranse, men synes det er litt irriterende at den kommer fra de vi selv har lært opp, sier han, og sikter til Knudssøn og Skøien, som har gått til undervisning og trening hos Aspiri tidligere.

Bjerkedal mener de er faglig dyktige alle sammen, men at de

mangler litt på formidlingen. As-piri har, i følge Bjerkedal, 16 års kompetanse i å trene undervisere i formidling.

– Det krever langt mer enn å være god på skolen for å bli en dyktig formidler, sier Bjerkedal, og legger til at Aspiri jobber fem prosent av tiden med kursavhold-else og resten med trening av un-derviserne, utvikling av kursma-teriale og kundeservice.

Aspiri frykter ingen stor konkurranse fra Konsiso. Dels for-di de mangler erfaring og komp-etanse på underviserutviklingen og dels fordi alle grunnleggerne skal ut i krevende fulltidsstill-inger, mener Bjerkedal.

– Dette er ikke forenlig med å drive en god kursbedrift. Bjerkedal mener i midlertid at det er veldig bra, både for dem og stu-dentene at de får konkurranse.

– Konkurransen vil bidra til å gjøre markedet for eksamenskurs større og vi vil sette inn store res-surser på å levere et enda bedre produkt.

Flere kursalternativerKonsiso brukte Studconsult til å gjennomførte en markedsun-

dersøkelse blant BI-studentene for å kartlegge hvor de burde leg-ge trykket i forhold til studentenes

BIs topp-studenter tar opp kampen mot AspiriEksamenskurs. Det nyetablerte selskapet Konsiso tar dette semesteret opp kampen om studentene som ønsker eksamenforberedende kurs. Aspiri stiller seg skeptiske til den nye konkurrenten.

EKSAMENSRESULTATER. ASPIRI ASEksamensresultater fra Aspiri for høstsemesteret 2011. Gjennomsnittet er basert på frivillig tilbakemelding til selskapet.

A B C D E F1. klasseFinans & økonomistyringBedriftenForretningsjusMatemtikk for økonomier

2. klasseFinansregnskap og regnskapsanalyseMikroøkonomi

11,11%9,23%

10,34%18,18%

15,38%

17,39%

23,23%41,54%55,17%33,77%

30,77%

30,43%

15,15%30,77%24,14%28,57%

30,77%

39,13%

22,22%15,38%10,34%10,39%

15,38%

8,70%

14,14%3,08%0,00%7,79%

0,00%

0,00%

14,14%0,00%0,00%1,30%

7,69%

4,35%2012 © Gra!kk Kilde: Aspiri

Startet av tre studenter, hvorav to er BI studenter

KONSISO

Kilde: Konsiso

NY KONKURRENT. Gründerne (f.h) Per Skøyen og Marius Knudssøn vil gjennom selskapet Konsiso gi BI-studentene et større tilbud av eksamenskurs. Foto: Pernille Borchgrevink.

05STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012 NYHETER

VERV VIKTIGERE ENN KARAKTERER

VERV: Anne Grete Schiøtz, Direc-tor of Human Resource i Visma, sier til Studvest at jobbsøkere som har hatt relevante verv i studietiden kan stille sterkere enn andre selv om de kun har middelmådige karakterer. Utenlandsopphold, jobberfaring og

personlige egenskaper trekkes også frem som viktige faktorer. Konsern-direktør i BKK, Jostein Søfteland er enig med Schøytz. Han trekker frem at gode karakterer er viktig, men at å påta seg verv i studietiden er et klart pluss.

HYBLER FOR FOTBALLENTUSIASTER

STUDENTBOLIGER: En ny studentby på 612 nye hybler bygges for dette øyeblikk like ved Lerkendal stadion i Trondheim. Studentbyen vil bestå av 6 blokker på 39 etasjer, melder Under dusken. Grunnleia på hyblene vil være rundt 4500 kroner, i tillegg

kommer strøm. Utbyggingsmetoder som inkluderer tett hus og isolasjon fører til energikostnader på under 150 kroner i måneden forteller Pros-jektutvikler Arvid Eriksen til avisa. Målet er å ha tre av blokkene ferdig-stilte innen høstsemesteret 2013.

behov og ønsker, ved hjelp av en markedsundersøkelse.

– De hjelper oss med å skred-dersy et tilbud som tre!er BI-studentenes ønsker og behov. Det finnes vel ingen som er flinkere til dette enn nettopp BI-studentenes eget konsulentselskap. De er jo selv dyktige BI-studenter og er en naturlig partner for Konsiso, sier Skøien.

I markedsundersøkelsen kom det frem at studentene ønsker en blanding av teori og oppgaver og øn-sker forskjellige lengder på kursene.

Løsningen ble at Konsiso skal ha både tre-, to,- og ett-dagerskurs i hvert fag, slik at studenten selv kan velge hvilket som passer best for han eller henne.

– De som ønsker, eller har behov for å ta et kurs over flere dager, får også mer teori og flere oppgaver. Så hvis du ønsker et lenger kurs, får du bare mer oppgavetrening, sier Skø-ien.

IntroduksjonsprisDette semesteret vil Konsiso tilby kurs i Finans og økonomistyring I og

II og Mikroøkonomi.– Vi har ambisjoner om å vokse

og tilby kurs til de kursene som går på BI, sier Skøien.

Prisene varierer, basert på hvor lange kurs en velger å gå på. Gründerne har valgt å ha introduk-sjonspriser på kursene, med priser som starter på 495 kr og går opp til 995 kr.

Sammenliknet med Aspiri er ordinærprisene like, sett bort i i fra at Konsiso varierer prisen ut ifra lengden på [email protected]

CHARLOTTE HAUGE

OSLO: Av hva INSIDE erfarer, har Konsiso foreløpig ikke blitt særlig kjent blant studentene. BI-student Farahat Hassan ute-lukker derimot ikke at Konsiso kan være et alternativ når hun skal velge eksamenskurs.

I likhet med flere studenter har hun store planer om å melde seg på et eksamenskurs før ek-samenene setter i gang for fullt,

– På den måten slipper jeg å lese på ting som kanskje ikke er like relevant. I tillegg får jeg trent på oppgaveløsning som er ekstremt viktig til eksa-men, sier Farahat, som ser på Makroøkonomi som det mest relevante eksamenskurset denne våren. Fordi Konsiso på dette tidspunkt ikke tilbyr dette, falt valget på Aspiri.

Farahat hadde ikke hørt om Konsiso, men utelukker ikke at de er aktuelle hvis hun skulle trenge et eksamensforbere-dende kurs i et kurs Konsiso tilbyr.

– Det vil være mer lokkende og betryggende å velge Kon-siso ettersom de kan faget, sier Farahat. Hun er villig til å prøve litt forskjellig, selv om Konsiso er nytt. Men ettersom hun ikke har stor kjennskap til dem, vil det ikke være så naturlig å velge dem som første [email protected]

Utelukker ikkeKonsisoBI-student Farahat Hassan ser på Konsiso som en stor konkurrent til Aspiri fordi mennene bak selskapet selv har tatt eksamen i fagene de underviser.

UNG LIVSKRISE GIR ARBEIDSLEDIGHET

LEVEVILKÅR: Panikk, kvalme og anger rammer en stor del av nyutdannede britiske studenter. The Times beskriver den såkalte «Kvartlivskrisen», også kjent som «The Freedman’s Dilemma», som en av hovedårsakene til den store arbeidsledigheten blant unge, nyutdannede i Storbri-tannia. The O"ce of National Statistics kan opplyse at denne gruppen står for hele 22 prosent

av den totale arbeidsledigheten i landet. I følge nettstedet studentpad.co.uk kan studie-hverdager med mye frihet og korte forelesningstimer være vanskelig å gi slipp på for mange. Etter studiene venter et konkur-ransefylt arbeidsmarked og et økt press om å skille seg ut i mengden, dette kan rett og slett bli en for stor påkjenning for mange, hevder nettsiden.


CAMILLA T. VISJØ HELIN ASTA KALEF

KINA/OSLO: Martin Jacques er til daglig tilknyttet Asia Research Centre ved London School of Economics som forsker og blir be-traktet som en av verdens frem-ste eksperter på Kina. Før påske gjestet han BI i forbindelse med Næringslivsdagene for å fortelle studentene om Kinas stadig sterk-ere posisjon i verdensøkonomien. I foredraget påpekte han at Kinas økonomi nesten vil være dobbelt så stor som den amerikanske in-nen 2050. Ifølge Jacques vil dette medføre en drastisk økende tilst-edeværelse av internasjonale bedrifter i Kina, og det blir derfor stadig viktigere for vestlige å be-herske det kinesiske språket og kulturen.

– Snakker du kinesisk fl ytende vil du få en ekstrem innsikt og vil stå i en svært mek-tig posisjon.

Trege i NorgeOle Fossgård har jobbet som studiesjef for BI i Kina i tre år. Han har vært vitne til at antall studenter fra BI som reiser til Fudan University i Shanghai har doblet seg på to år. Likevel mener han nordmenns interesse og omfavnelse av Kina, kunne og burde vært større.

– Vi er litt tregere enn andre til å ta innover oss viktigheten av Kina her i Norge, sier Fossgård som mener svenskene er hakket mer på hugget enn nordmenn.

Fossgård vektlegger viktigheten av å gi studenter mu-ligheten til å studerer i landet, og håper fl ere norske studenter velger å reise til Kina i fremtiden.

– Kina blir viktigere og vikti-gere, både økonomisk og poli-tisk. Forstår du ikke Kina vil du nesten ikke forstå verden i frem-tiden.

Eneste vestlige i klassenEtter å ha brukt to år på å lære seg flytende kinesisk og et år på forberedende kurs, kom norske Siri Solheim Hegna inn på Ren-

min University of China i Beijing, et av Kinas mest prestisjetunge universiteter. Hun er nå på sitt tredje år på Bachelor i Økonomi og Handel, som eneste europeer i kullet. Med kinesiske venner og kinesisk samboer, har hun hatt store fordeler hva gjelder å lære seg språket flytende.

– Det går mye raskere og lettere å lære seg språket når man har kinesiske venner og folk rundt seg, sier Siri, som under sitt første år møtte sin nåværende kinesiske kjæreste.

Fremover ønsker hun å stu-dere til master på Peking Uni-versity som i år ble kåret til Ki-nas beste universitet. For å få til dette må hun ha både gode karakterer, samt komme seg gjennom en krevende intervju-

prosess. Hun for-teller at de fleste k l a s s e k a m e r -atene hennes ønsker å studer evidere etter bachelor og at dette fører til et høyt press på bachelorstu-dentene.

– Jeg har om-trent 24 timer

med forelesning i uken, i tillegg til at jeg leser mye på egenhånd. Det er ikke et utpreget festmiljø blant studentene. Det har vi ikke tid til. Om vi skal hygge oss går vi heller ut og spiser sammen el-ler tar en øl, sier Hegna før hun haster avgårde til forelesning.

Interessen for Kina økerIfølge Statistisk sentralbyrå reiste under tre prosent av norske stu-denter på utveksling i 2011. Kun to av ti reiser til land der hov-edspråket ikke er engelsk. Mest populært er USA, med 1.309 norske studener og Australia med 663 studenter. Ser man på BRIKS-landene, var det totale antallet 502 norske studenter i fjor, hvorav 161 dro til Kina. Dette er en økning fra 118 i 2010.

Vi kan lære av kineserneJacques presiserer at vesten har ligget foran så lenge at vi ikke kan tenke oss noe annet, men at det ikke er sikkert at moderniserin-

gen vil ende på vestlige termer.– Det er veldig mange unge og

imponerende mennesker i Kina som kan lære oss et par ting om viktigheten av å ha en utdannelse. Vi har det alt for lett her i vesten, og konkurransen vil øke drastisk de kommende årene, sier Jacques. – De vestlige fester merCarry og Sally studerer begge til master i henholdsvis Politisk for-skning og Engelsk ved Fudan Uni-versity i Shanghai. De har begge lagt merke til den økende tilst-edeværelsen av vestlige studenter i byen, ogkan fortelle om visse kulturelle forskjeller.

– De vestlige er mer avslappet

enn oss når det kommer til skole. Vi merker mer press fordi vi er mange, noe som fører til stor konkurranse, sier Carry.

– Også fester de vestlige mye mer enn oss, legger Sally til.

Det er heller ikke til å legge skjul på at Kinas ettbarnspoli-tikk bidrar til et utdannings- og arbeidspress svært ulikt fra i vesten.

– Det blir ofte svært mye press på barna fordi man sjelden har søsken, sier jentene, som begge er enebarn. I tillegg til økt in-nvandring fra vesten, har jen-tene vært vitne til at landet har gjennomgått store forandringer. De forteller blant annet om et

Vi har det alt for lett her i vesten

og konkurransen vil øke drastisk de kommende årene.MARTIN JACQUES KINA-EKSPERT

USIKRE OM FREMTIDEN. Sally og Carry studerer ved Fudan University i Shanghai. De er vitne til et land i stadig forandring, og har vanskelig for å se hvor Kina vil være om bare få år. Foto: Camilla T. Visjø

Utveksling. Kina-ekspert Martin Jacques mener studenter med dyp innsikt i Kina, vil ha betydelige fordeler i den kom-mende verdensøkonomien. Samtidig ønsker studiesjef for BI i Kina å se fl ere norske studenter til landet.

CAMILLA T. VISJØ HELIN ASTA KALEF

OSLO: President i ANSA, Kris-tiane Roe Hammer, opplyser at ANSA de siste fem årene har sett en dobling i antall studenter som reiser til Kina. Likevel mener hun dårlig tilrettelegging og støtte til finansiering fører til at mange velger bort landet når de skal på utveksling.

– Skal man ha flere norske til Kina må man legge til rette for det, ser hun.

Vanlig praksis er at Låneassen ikke gir støtte til det første året om man skal ta en utdanning i Kina. En ny ordning som tiltrer til høsten har i midlertid ført til at man kan få støtte til førsteåret ved utvalgte lærersteder. Kriteriet for å motta støtte er at skolen er å finne på den siste utgaven av minst en av følgende rankinglister: Times Higher Education, Academic Ranking of World Universities eller QS World Universities Ranking.

– Denne ordningen burde asbolutt omfatte flere skoler, sier Hammer.

SpråkbarriererVidere forteller Hammer at mange norske studenter hindres i å starte på kinesiske utdannelser på grunn av språket.

– Det krever mye å ta en bach-elor i Kina. Det er store kulturelle og geografiske forskjeller, i tillegg er språket en stor utfordring.

Opprinnelig fikk man støtte fra Lånekassen til å ta et halvt

år språkkurs i landet man vil studere i, dersom man går rett på videre utdanning ved endt kurs. Fordi kinesisk er et vanskelig språk å lære seg, er det vanskelig for norske studenter å benytte seg av dette tilbudet. Ordningen har nå blitt endret til at studenter får støtte til ett helt års språkkurs før man starter på utdanningen.

Regjeringen har lenge hatt som mål å øke antall norske studenter i Kina, noe ANSA har bevist at er mulig, gjennom bedre tilrettelegging.

En undersøkelse gjennomført av ANSA i oktober 2010, viser at 14 prosent av utenlandsstudentene i 2010 hadde vurdert å studere i BRIK-landene. De som til slutt val-gte å studere andre steder, pekte på språkbarrierer (31 prosent), usikkerhet tilknyttet godkjenning av grad fra disse landene og man-glende førsteårsstøtte (23 pros-ent) som de største hindrene for å studere i disse landene. Hadde studiestøtten for disse landene blitt bedret, svarte en av fire at de ville vurdert å studere i BRIK-landene.

Vil ha flere til KinaANSA ser gjerne at flere student-er reiser til Kina og for to år siden ble ANSA Kina ble opprettet.

– Når man skal reise ut for å studere i utlandet har man en million ting å tenke på. ANSA er her for å hjelpe til med dette.

Styret i ANSA Kina består av studenter fra Beijing, Hong Kong og Shanghai. Deres oppgave er å arrangere aktiviteter for ANSAmedlemmene som op-pholder seg i landet og være et bindeledd mellom medlemene og ambassaden, samt det norske næringslivet i landet.

– ANSA fungerer som sam-skipnaden for studenter i utlan-det. Medlemsskapet er frivillig men omtrent 60-65 prosent av alle norske studenter som er reiser ut er medlem av oss, sier [email protected]

[email protected]


1 Peking University, Beijing2 Shanghai Jiao Tong University, Shanghai3 Fudan University, Shanghai4 Zhejiang University, Hangzhou5 Xi'an Jiaotong University, Xi'an6 Nanjing University, Nanjing7 Tsinghua University, Beijing8 University of Science and Technology of China, Hefei9 Wuhan University, Wuhan10 Renmin University of China, Beijing

KINAS TOPP TI UNIVERSITETER.avansert t-banenettverk med 13 linjer som har vokst frem på kun få år. I tillegg har flere kinesiske studenter enn før deltidsjobber. Begge jentene jobber ved siden av studiene, blant annet som le-ksehjelpere. De kan fortelle at de, i likhet med mange av sine ki-nesiske medstudenter, ønsker å jobbe i internasjonale selskaper etter endt studie, men at de store forandringene i landet fører til lite sikkerhet rundt hva de ender opp med å gjøre.

– Jeg vet ikke hvor jeg er om 20 år. Jeg vet ikke engang hvor Kina er om 20 år, sier [email protected]

[email protected]

President i ANSA mener dårlig finan-siell støtte fører til at studenter velger bort Kina. Nå håper hun en ny finansiell ordning vil føre til at flere drar.

USIKRE OM FREMTIDEN. Kristiane Roe Hammer håper på endringer for å få flere studenter til østen. Foto: ANSA


JENNIFER OVESEN (Entreprenør)1. Ja, har opplevd det men da fant jeg bare en annen, så det var ikke et problem.2. Nei, det visste jeg ikke.3. Nei, jeg ville ikke sett på det som spam.

MATS BILDEN (Internasjonal MRK)1. Nei, aldri.2. Ja, det visste jeg.3. Nei, det ville jeg ikke.

JONAS STRØMME (Entreprenør)1. Ja, oppgaven kom ut uskarpt. Ble lite representabelt.2. Nei.3. Nei, hadde sett på det som positivt. Det er jo ingen som ønsker å havne i den situasjonen rett før innlevering.

JAN ANDREAS ENSTRØM (Øk.Ad.)1. Nei, det har jeg ikke.2. Nei, det visste jeg ikke.3. Ja.

MARTIN THOMASSEN (Entre-prenør)1. Ja, men da fant jeg bare en annen.2. Nei, det visste jeg ikke.3. Nei, ikke hvis det kommer fra skolen.

5 PÅ BI teknisk

1. Har du opplevd problemer med printer på skolen?2. Visste du at flere av skolens datamaskiner ikke tar USB?3. Ville du sett på en mail fra BI som informerer deg om dette som spam?

CHRISTINA ANDERSEN

OSLO: I eksamenstiden er det all-tid en del studenter som river seg i håret, blant annet fordi de ikke får printet ut oppgavene sine. På tross av at biblioteket ikke har noe med skolens datamaskiner og printere å gjøre, er det de som må motta mange av klagene fra studenter som sliter med gamle printere før innlevering. Et annet problem som mange studenter ikke er klar over, er at flere av da-tamaskinene ikke kan kobles til ekstern harddisk. Dette kan føre til problemer for dem som skal printe ut i siste liten. Printerne ryker flere ganger om dagen Det er over 50 printere på skolen som er i gjennomsnitt syv år gamle og som inneholder software som av og til blir overbelastet. – Det har jo skjedd mye med printerteknologien de siste ti årene, sier IT ansatt Espen Helgesen.

Flere ganger om dagen må en-satte på dokumentsenteret ut for å ordne opp med en printer.

– Det blir hektisk i eksamen-

stiden, og noe overtid, forteller teamleader Øystein Okstavik til INSIDE.

Han håper på nye printere innen sommeren 2013, og håper også at man skal kunne printe ut ved hjelp av iphone og ipad. I mel-lomtiden mener han printerne er stabile, men at det er printernes kompatibilitet med ny teknologi som blir den store utfordrin-gen. Et annet problem er over-belastning, da mange studenter bruker printerne samtidig, noe som ofte er tilfellet i eksamensti-den.

Utskrift av store bilder og pre-sentasjoner med høyoppløselige grafikk kan skape problemer, skriver Direktør for IKT, Knut H. Jørgensrud, i en mail til INSIDE. I tillegg legger også mange inn papiret på feil måte, noe som gir papirkrasj. BI har derfor en egen person som sjekker alle skrivere hver morgen og legger inn papir.

– Slike saker er det vanskelig å unngå, siden det vil være umulig at alt papir legges inn av oss. Det skrives ut fra 800 000 til 1.2 mil-lioner ark i måneden av studen-tene på BI, avslutter Jørgensrud.

Fikk ikke levere eksamenINSIDE har snakket med en stu-dent som ikke ønsker å stå frem med navn og bilde, men som leverte eksamensoppgaven sin forsinket på grunn av printer-trøbbel, høsten 2011. Årsaken til at hun ønsker å være ano-nym, er at hun snart skal ut i ar-beidslivet og ikke ønsker at en potensiell arbeidsgiver skal se henne i et negativt lys. Samtidig innrømmer hun at hun kunne ha printet ut oppgave dagen i forveien.

– Fordi jeg er perfeksjonist valgte jeg å vente til siste dagen slik at jeg kunne gå over opp-

gaven en gang til og påse at alt var i orden, sier hun.

Hun var på skolen to timer før innlevering, men på grunn av overbelastning på printerne kom oppgaven feil ut i print-en. Dette tok sin tid å få ord-net på, og som følge av dette ble oppgaven levert forsinket. Eksamenskontoret ville ikke godkjenne innleveringen på grunnlag av at alle studentene skal behandles likt.

– Hvor ble av det akademiske kvarter? spør studenten som leverte oppgaven sin bare to minutter for [email protected]

Tekniske problemer. Overbelastning, gammelt software og printere, i tillegg til vanskeligheter med å koble til ekstern harddisk er noe studenter må ta høyde for når eksamenperioden nærmer seg.

USB kan skape problemerOSLO: Av hva INSIDE erfarer, er det svært få studenter som er klar over at de fleste av skolens datamaskiner ikke tar USB. IT avdelingen forteller selv at de er usikre på hvilke maskiner som kan ta i mot USB eller ikke. Deri-mot står det på BI sine nettsider hvor datamaskinene befinner seg, noe mange ikke er klare over. Da INSIDE informerte IT om at det er stor usikkerhet blant mange stu-denter rundt hvilke datamaskiner som aksepterer USB eller ikke, bestemte de seg for å informere om dette via sine Facebooksider. Direktør for IKT, Knut H. Jørgen-srud skriver i en mail til INSIDE at grunnen til at studenter ikke har fått mer direkte informasjon om dette er fordi det er en grense

mellom hva som blir sett på som nyttig informasjon og hva som blir sett på som spam. Fordi problemet med ekstern harddisk ikke gjelder alle studenter, har de valgt å legge informasjonen inn på hjemmesidene.

Øystein Tank-Nielsen som jobber med IT forteller at de ikke har hatt noe særlig proble-mer med USB-tilgang på tross av at mange av dataene ikke tar ekstern harddisk. Undertegnede prøvde selv å koble til en ekstern harddisk på datamaskinene på biblioteket, men dette feilet på tross av at instruksjonene gitt på BI sine hjemmesider ble fulgt. IT vil nå undersøke om det er mulig å merke dataene der det er mulig å bruke ekstern harddisk.

TIPS INSIDETips oss om relevante student-saker som burde komme frem i søkerlyset. INSIDE er til for å sette fokus på kritikkverdige forhold ved din utdannelse. Benytt deg av denne [email protected]

GJØR ENDRINGER. IKT staben på BI vurderer nå å merke alle skolens PCer som har USB tilgang. Gründe. Foto: Kristin Ward Heimdal

CARINA CARLSEN HELIN ASTA KALEF

OSLO/BERGEN: Elsker du BI-løperne over alt på jord? Er du villig til å danse Jenka til føttene blør? Drikker du alle gutta under bordet? Ja da kan du være BI-sup-porter i BergeNSBaneløpet(BBL). Det opplyser Kaja Spigseth, kvali-fisert supporter for BBL 2012.

– De turte ikke å battle engang Hun forteller at stemningen i BI-leieren var god hele veien, med sang og dans, til og med etter tapet.– Man merker ikke så mye til det egentlig for i år ble det på en måte avgjort to timer før slutt, ser Spig-seth som opplyser at løpet var mye jevnere i år enn det har vært

tidligere. Hun er imidlertidig også opptatt av kampen som foregikk utenfor løpebanen.– Vi vant supporter kampen da! NHH turte ikke å battle med oss engang å slutten, sier hun fornøyd.

Mye har skjedd siden 1973Det har skjedd mye foran-dringer med BergeNSBaneløpet siden 1973, men Jørgen Rand-ers, tidligere rektor på Han-delshøyskolen BI, som løp stafet-ten for 30 år siden var også med i år. Han løp første etappe på Karl Johan mot Reidar Skaugstad, rep-resentant for NHH. – Jo da det gikk da aldeles strålende. Det er første gang på 30 år at jeg prøver å løpe en kilom-eter fort, så det var anstrengende, forteller Randers til NRK. Han

vant første etappe med 1 minutt og 40 sekunder.

Den sprekeste skolenBBL er en årelig sta!et som går mellom Oslo og Bergen. Stafetten ble i år avholdt 12-14 april. Hver etappe er rundt 3-6 kilometer noe som tilsvarer omtrent 120 etap-per. Stafetten er en konkurranse mellom Norges Handelshøyskole (NHH) og Handelshøyskolen BI. Studentene kjemper for å bevise at de representerer den sprekeste skolen. Den tradisjonellrike konkurransen ble avholdt for første gang i 1973, så i år er det 40 års jubileum. I løpet av disse førti årene har NHH stukket av med seieren 31 ganger, BI har ikke vun-net siden [email protected]

[email protected]

CHRISTINA ANDERSEN

OSLO: BI sine stengetider skiller seg ikke ut fra andre skoler, men likevel ønsker flere elever lengre åpningstider når eksamen beg-ynner å puste dem i nakken. Biblioteket på BI i Nydalen har tidligere holdt oppe til klokken seks på hverdager, men fra og med 10.April utvider de åpningstidene til halv ti. Mønsterelevene som ”bor på skolen”Tima Nesterov som studerer internasjonal markedsføring forteller at han nærmest bor på biblioteket i eksamenstiden. Han etterlyser lenger åpningstider på biblioteket der det er mulig å job-be i stillhet.

– Jeg snakker ikke for alle, men for mange, sier til INSIDE. Han mener det er mange dedikerte studenter som gjerne skulle sittet på biblioteket utover stengetid, og sluppet å måtte avbryte eksa-menslesing for å flytte seg. Skolen er åpen lenger, men problemet er at det sitter mange og bare prater, og det er forstyrrende, sier Nes-terov.

Lenger åpingstiderI hverdagen kan ikke Nesterov og vennene hans forvente utvidede åpningstider på biblioteket, og må derfor flytte seg til andre sted-er når biblioteket stenger klokken 21.30. Dette er fordi det er umulig å holde biblioteket åpent, uten og også måtte holde hele bygget åpent. Biblioteket åpner en halv-time etter bygget selv er åpent, og en halvtime før skolen stenger om kvelden.BI har de siste årene gjort flere tiltak for å optimalisere åpning-stidene i Nydalen til studentenes behov, skriver Direktør for eien-domsforvaltning Wenche Dahl i en mail til INSIDE.– Et annet tiltak som er gjort i

tillegg til utvidede åpningstider, er å ha åpent i U1 området til midnatt og på helligdagene i mai. Disse tiltakene er foretatt på bak-grunn av tilbakemeldinger og på reelle tellinger på bruken av hu-set. Åpningstidene settes for ett år av gangen i forbindelse med budsjettprosessen på høsten. De settes på bakgrunn av innmeldte behov, tilbakemeldinger fra stu-dentene og etter å ha vært på høring internt i organisasjonen, avslutter [email protected]


Åpningstider. Eksamenstiden nærmer seg, og bibliotekene på Handelshøyskolen BI i Oslo fylles opp. Nå utvider biblioteket åpings-tidene i helgene.

BI VANT PRISEN «ÅRETS NETTSIDE»NETT: Handelshøyskolen BI vant prisen Årets Nettside i Åpen Klasse under Farmandprisen 15. mars. – Vi er stolte av å motta denne prisen kun seks uker etter lansering, sier kommunikasjons-direktør Janne Log.

Handelshøyskolen BI lanserte nye nettsider i januar og bi.no er en svært viktig rekruttering-skanal.

Juryen sier i sin begrunnelse at nettsidene er svært oversik-tlige og tror de vil bidra til å gjøre BI mer attraktiv for høysko-lens studenter og potensielle studenter, enten ambisjonen er

Bachelor- og Masterstudier eller et ønske om videreutdanning.

-Dette har vært en veldig stor ombygging av nettsidene våre på kort tid, sier Log. Vi har lagt vekt på tilgjengelighet og over-siktelighet. Og vi har kun brukt bilder av BI-studenter, faglige og BI-alumnus - og vi tror det vil bedre brukernes opplevelse av nettsiden.

Handelshøyskolen BI satser nå på flere store digitale prosjekt.

- Prisen for beste nettside gir nå energi og drahjep inn i andre store digitale prosjekt ved BI det neste året, avslutter Log. (BI)

Tima Nesterov ønsker å lese mer på bibli-oteket.

VED MÅLSTREKEN. Hele to timer før slutt var BI laget klar over at de kom til å krysse målstreken sist. De tapte med sammenlagt 50 minutter. Foto: Kristin Ward Heimdal

Bergensbaneløpet. For å være med som BI-supporter under årets Bergensbaneløp måtte du gjennom en søkeprosess, men tross godt kvalifiserte supportere tapte BI nok engang for NHH.

HEIAGJENG. BI-supporterne stod for det meste av stemningen under årets løp. Gründe. Foto: Merethe Lønstad


MARIA SKREDE

OSLO: Høsten 2011 avla 3 957 stu-denter eksamen i Finans og økon-omistyring 1. 37,8 prosent av disse fikk strykkarakteren F, viser BIs eksamensstatistikk. Høsten 2010 strøk 34,5 prosent av studentene.

For liten egeninnsatsFagansvarlige for Finans- og økon-omistyring 1, Rolf G. Strand og Knut Larsen, tror hovedgrunnen til den høye strykprosenten først og fremst er fordi studentene leg-ger ned for lite egeninnsats i faget.

– BIs kursevalueringer viser at studentene jobber i snitt omkring 120 – 130 timer med kurset i løpet av semesteret, mens normert ar-beidsmengde er ca 200 timer, sier Strand.

Han påpeker at flere studenter kun følger forelesninger og gjør de fem obligatoriske arbeidsk-ravene, men at en svært liten del av studentene gjør de tre siste, frivillige arbeidskravene.

– Det er et høyt aktivitetsnivå på de fem første arbeidskravene på ca 80 prosent, mens for ar-beidskrav seks, syv og åtte synker aktiviteten til neste halvparten, mellom 40 og 50 prosent, fortel-ler Strand.

Larsen påpeker at en hel ka-rakter skiller mellom de som ute-lukkende kun tar de fem obliga-toriske arbeidskravene, og ikke besvarer de siste tre, og de som leverer noen eller samtlige av de frivillige arbeidskravene. Strand sier at hvis man sammenligner siviløkonomistudentene med de øvrige bachelorstudentene, leg-ger siviløkonomistudentene i snitt ned noe høyere egeninnsats. Mens studenter på de øvrige bachelorprogrammene bruker i underkant av fem timer per uke til arbeid utenom forelesninger, bruker siviløkonomistudentene i snitt en time mer per uke.

Luke ut studenteneAspiri tilbyr eksamensforbere-dende kurs og kompendier, og ad-ministrerende direktør for Aspiri, Andreas Bjerkedal, tror grunnen til at man får faget allerede første semester er for å gi studentene et godt grunnlag for økonomisk forståelse og luke ut de studen-tene som mangler motivasjon til

videre studier. – Da finner man tidlig ut at

dette ikke er riktig, sier Bjerkedal. Strand avviser Bjerkedals påstand om at det er for å luke ut studen-tene.

– Jeg har aldri hørt dette i forbindelse med dette kurset el-ler andre kurs for den saks skyld.

Han sier videre at BI ikke har intensjoner om å luke ut student-er.

– Studentene påvirker selv hvordan dette går, men når man bare legger ned omtrent ca 60-65 prosent i faget kan man ikke forvente toppkarakter, hevder Strand. Nesten 1 000 påmeldte stu-denterBjerkedal forteller at omtrent 1 000 studenter meldte seg opp til deres kurs i Finans- og økonomis-tyring 1, høsten 2011. Etter endt kurs ga 198 påmeldte studenter tilbakemelding til Aspiri via et svarskjema. Tilbakemeldingene viste at 14,4 prosent, tilsvarende 28 stykker, strøk på eksamen. Tilbakemeldingene viste også at 66 stykker, tilsvarende 33 pros-ent, fikk karakteren A eller B.

– Tallene er ikke 100 pros-ent fordi det ikke er alle som gir tilbakemelding, men de gir en viss statistisk signifikans, sier Bjerkedal.

«Studentenes språk»– Aspiri fungerer som et alternativ for de som ønsker målrettet ek-samenstrening med underviser fremfor å sitte på lesesalen, hevder Bjerkedal. Han tror det er flere grun-ner til at studentene velger å melde seg på ekstrakurs i tillegg til forelesn-ing de får fra BI.

– For noen kan det å delta på kurs være en bekreftelse på at man har forstått pensum. For andre kan det være fordi man opplever at un-derviserne snakker ”studentenes språk”, eller fordi man ønsker flere undervisningstimer enn det BI tilbyr.

– Ikke løs oppgaver slaviskFor å få bedre karakter i faget, anbe-faler Larsen studentene til å prøve å se problemstillinger fra flere vinkler.

– Det hjelper å ikke bli bundet opp til én måte å løse oppgaver på eksamen.

Larsen mener den beste måten er å ikke løse oppgaver slavisk, men gjøre litt forskjel-lige typer oppgaver, finne ulike vinkler på oppgavene og defi-nere hvilken problemstilling oppgaven dreier seg om. Før-steamanuensis ved Institutt for markedsføring, og associate dean for bachelor i markeds-føring, Bendik Samuelsen, mener at repeterende oppgaveløsing og jobbing med oppgaver gir møn-sterg jenkjenningsferdigheter. Godt utviklet prosedyreerfaring gjør at man ikke blir skremt til eksamen, kjenner igjen lignende oppgaver og lykkes med en løsn-ingsstrategi, ifølge Samuelsen.

– Det utvikles bedre løsnings-ferdigheter når man jobber mye med faget. Like lite som man blir flink til å kjøre snowboard av kun å observere andre, blir man hel-ler ikke flink i økonomifagene uten å trene selv.

Må ta selvkritikkLarsen sier at midtveisevaluerin-gen og sluttevalueringen er viktig.

– For min egen del bruker jeg tid på å få frem poenget og moti-vere til egeninnsats, legger han til. Strand sier at studentene vurder-er undervisningskvaliteten i faget til 3,8 på en skala fra 1 – 5.

– Faget skiller seg ikke ut fra an-dre fag, påpeker Strand.

Det ligger en utfordring i eval-ueringene.

– Svarprosenten på evalu-eringene fra studentene er lav. Konsekvensene av at så få velger å svare er at enkelte forelesere og fagansvarlige kan føle at tilbakemeldingene ikke er rep-resentative, påpeker Samuelsen. Han poengterer i midlertid at man må ta litt selvkritikk når man har muligheten til å evaluere, men velger å ikke gjøre det.

– Vi kan ikke handle på bakg-runn av rykter og snakk, men på

UTLUKKER STUDENTER.Andreas Bjerkedal tror BI forsøker å luke ut studenter. Foto: Gitte Paulsbo

Eksamen. BIs eksamensstatistikk for 2011 viser at antall studenter som stryker i faget Finans og økonomistyring 1, fort-setter å øke. Administrerende direktør for Aspiri, Andreas Bjerkedal, tror BI bruker faget for å luke ut studenter. Fagansvar-lige avviser påstanden.


bakgrunn av midtveisevaluerin-gen der man har samtaler med klassekontaktene, og den kvanti-tative sluttevalueringen, avslutter han.

Stor kabalSamuelsen forteller at BI forsøker å få en balanse med jevn fordeling av kvantitative fag, men at det er en stor kabal å få til å gå opp.

– Det har vært en diskusjon om vi skulle plassere faget i første el-ler andre semester, men bestemte til slutt at første semester var best etter som økonomisk forståelse er grunnlaget for svært mange andre fag, sier Samuelsen. Før re-formen i 2009 var bedriftsøkono-mi-kurset på tolv studiepoeng. Samuelsen legger til at BI tenkte at det kanskje var litt for bratt for mange og etter innføringen av reformen har de forsøkt å spre belastningen i forhold til hvordan det var tidligere.

– I tillegg har kurset fått redu-sert omfang, og arbeidskrav er innført som et pedagogisk verk-tøy med tre formål: 1) studenter skal jobbe mer løpende gjen-nom semesteret, 2) få hyppigere tilbakemelding og 3) unngå skip-pertak før eksamen.

Økonomisk forståelse viktigSamuelsen understreker viktigheten av gode økonomiske kunnskaper og ferdigheter.

– Man forholder seg hele tiden til tall i de fleste jobber man end-er opp i etter utdannelsen. Det er den harde virkeligheten, poeng-terer Samuelsen.

Økonomisk forståelse, kjennskap og kompetanse er viktig for videre jobb.

– Jeg har snakket med både uteksaminerte bachelorstudenter og masterstudenter som unisont mener at økonomisk forståelse er sentralt. Når du går på en han-

delshøyskole er det forventet at du kan argumentere for hvorfor investering i ditt merke er best, at du kan sette opp budsjetter og lage produktkalkyler for å nevne noe, sier Samuelsen.

– Vi mener at grunnleggende økonomisk forståelse og fer-digheter er viktig for jobber in-nen markedsføring, reiseliv, pr, og kommunikasjon, sier Samuelsen.

Larsen støtter opp under Sam-uelsen utsagn.

– Temaene som tas opp i «Fi-nans- og økonomistyring 1» er relevante og man kommer til å ha behov for dette i andre fag og i arbeidslivet, slår han fast.

Del 1 av eksamen lettestStrand sier at de to siste delene av eksamen, inntekts- og kostnad-sanalyse, og regnskap og regnska-psanalyse er det studentene sliter mest med.

– Det overrasker kanskje litt

at dette er det vanskeligste. Den første delen av eksamen, invester-ing og finansiering, ser ut til å gå greit.

– Vi fryktet at investering og finansiering skulle bli et problem, i og med at dette har kommet i andre semester tidligere, men det har ikke vært noe problem, sier Larsen. Når mange studenter velger å droppe arbeidskrav seks, syv og åtte er det logisk at færre får trening i å løse oppgavene. Bjerkedals inntrykk er at de tre delene av eksamen krever ulike typer forståelse. Noen studenter synes inntekts- og kostnadsana-lyse er vanskeligst, mens andre opplever investering og finansier-ing som mest krevende. Bjerkedal tror allikevel at på generelt grunnlag er det del tre av eksa-men, regnskap og budsjettering, som de fleste studentene sliter [email protected]

VISUM: Misbruk av studentvis-um har ført til at opp til 50 000 mennesker i det første året av regjeringens student migrasjon-skontroller har kommet inn i Storbritannia for å arbeide i stede for å studiere. Det hevder en svært kritisk rapport fra riksrevis-jonen (NAO).

Parlamentsmedlemmer har bedt det britiske innvandrings-byrået om å «skjerpe seg og fikse opp i hvordan de håndterer studentvisum» etter at rapporten ble lagt frem, melder the Guard-ian.

Riksrevisjonen sa at etaten har innført et poengbasert system, kjent som Tier 4, i 2009, uten viktige kontroller. Mangelen på kontroll kan ha ført til at flere tusen innvandrere har kommet inn i Storbritannia uten at det har blitt sjekket om de tilhørte universiteter, og at systemet gjorde lite for å forsikre seg om at studentene forlot Storbritan-nia hvis deres søknader om å forlenge oppholdet ble avslått.

I følge rapporten ble Tier 4 innført før de viktigste kontrol-lene var på plass. Det anslås nå at mellom 40 000 og 50 000 mennesker kan ha gått gjennom Tier 4 i sitt første driftsår for å arbeide heller enn studere.

- Dette er en av de mest sjokkerende rapporter på dårlig ledelse som fører til misbruk jeg har sett, og det er helt uaksepta-belt at programmet ble lansert uten at viktige kontroller var på plass, sier Margaret Hodge, led-er av O!entlig regnskapskomite i underhuset, til The Guardian.

Innvandringsminister Dam-ian Green, uttalte at regjeringen har innført radikale reformer for å fjerne overgrep og gjenop-prette orden i det ukontrollerte studentvisumsystemet.

- Disse tiltakene begynner å virke, vi har allerede sett at an-tall utstedte studentvisum har minsket i første halvår av 2011, sammenlignet med samme peri-ode i 2010, sier han til avisen.Nicola Dandridge fra gruppen «Universities UK» som represen-terer dekaner uttalte at:- Høyere utdanning er en suksesshistorie for Storbritan-nia, men det er ingen mangel på global konkurranse. Vi må sikre at legitime bekymringer om innvandring ikke ender opp som irreversible skader på en svært vellykket britisk eksport. (The Guardian)

12 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012ØKONOMI

ØKONOMIØkonomiredaktør: Hans Iver Odenrud

[email protected]

NORDMENN STRØMMER TIL BØRSEN

BØRS: Nordmenn ser ut til å ha fått tilbake troen på sparing i aksjer og fond viser tall i mars. Ifølge Skandiabanken har det vært nettotegnet mer fond i årets første tre måneder enn i hele fjor. Folk kjøper omtrent like mye fond som i 2011, men selger seg ut sjeldnere. Spareøkonom i Nordnet Bank, Sissel Olsvik forteller at Oslo Børs har vist visse svakhetstegn i mars etter en

sterk oppgang tidligere i år. – Kinesisk vekstbrems og en sterk oljepris har tynget børsen og verdensøkonomien, men uten å generere de ekstreme kursfallene. De små nedturene i mars kombinert med styrken markedet har vist den siste tiden har bidratt til at private aksjesparere vil inn i markedet igjen, sier spareøkonomen til e24.no

MARIA SKREDE HANS IVER ODENRUD

OSLO: Onsdag 14. mars satte Norges Bank ned styringsrenta fra 1.75 til 1.5 prosent. Sentral-banksjef, Øystein Olsen, begrun-net rentekuttet med lavkonjunk-tur ute og en sterk norsk krone som bidrar til å holde infl asjonen lav og dempe økonomisk vekst i Norge.

Bankene følger etterEtter at sentralbanken satte ned styringsrenten fulgte fl ere banker etter og satte ned lånerenten (se faktaboks). Dette har resultert i billigere boliglån til kundene. Bankene INSIDE har snakket med advarer likevel studenter mot å ta opp lån på grunn av den lave renten, men ber studenter med boliglån om å benytte anlednin-gen til sparing.

Kapital på bokFørsteårsstudent, Mikkel Tarald-sen, fi kk boliglån gjennom lang-varig sparing og hjelp fra foreldre.

– Så langt har jeg ikke merket noe til at styringsrenten er satt ned, men dette kan ha en sam-menheng med at jeg ikke har hatt lånet lenge nok til å merke en reell forskjell på økonomien, sier han.

Taraldsen har ikke benyttet seg av de lave boliglånsrentene til å binde renten og mener den fl y-tende renten gjør at det går opp i opp totalt sett. Han klarer seg fi nt økonomisk siden han har deltids-jobb ved siden av studiene og en leieboer.

– Jeg skjønner at jeg er privi-legert som hadde kapital på bok som gjorde det mulig for meg å ta opp lånet, uttaler Taraldsen.

Førsteårsstudenten har tatt høyde for en økning i rentene.

– Jeg har en økonomisk sikker-het siden jeg har leietager, sier han, og legger til at han regner med å ha leiligheten i minimum fem år.

Han anbefaler andre student-er å kjøpe bolig såfremt de er i samme økonomiske situasjon som han selv, men påpeker at

studenter fl est kanskje ikke har denne muligheten.

Unormalt lav renteKommunikasjonsrådgiver i Nor-dea, Jørgen Lønnquist, forteller at det er viktig å huske på at boliglån tas opp over langt tid.

– Selv om boliglånsrenten er rekordlav i dag, betyr ikke det at renten vil være like lav om to eller fem år. Det er derfor viktig å ikke ta opp et større lån enn at man tåler en renteoppgang på fem prosent, eller at boliglånet ikke misligholdes om man havner i en situasjon med lavere lønn en peri-ode, sier Lønnquist.

Kommunikasjonsrådgiveren presiserer at lav boliglånsrente ikke bør være hovedgrunnen til at studenter velger å eie fremfor å leie. Han mener dagens boliglån-srente er unormalt lav og en nor-malrente på fi re-fem prosent må legges til grunn når man regner på hva som lønner seg. I tillegg er det viktig å ha et tidsperspektiv på minimum fem år ved kjøp av bolig.

– Når du eier egen bolig har du mindre fl eksibilitet til å fl ytte på grunn av kostnadene ved kjøp og salg sammenlignet med om du leier. Studenter som skal kjøpe bolig bør derfor vurdere sin livs-situasjon frem i tid fremfor å kun se på hva som er billigst i dag av å eie eller å leie, sier han.

Oppfordrer til sparingDNB-rådgiver, Vidar Korsberg Dalsbø, forteller at det er vanskel-ig å spå hvilken utvikling bolig-prisene tar og når det lønner seg å kjøpe bolig.

– Norges Banks rentekutt gjør jo at de fl este får mer penger mel-lom hendene, og det kan føre til at boligprisene kan bli høyere, sier Korsberg Dalsbø, og gjentar at det er svært vanskelig å forutse.

Han ber studenter med bo-liglån om å benytte seg av de lave rentene til å spare penger. Anled-ningen er god til å bygge opp en bu! er til uforutsette utgifter.

– Det kan også være lurt å planlegge sparing til ny og større

bolig (for eksempel ved familie-forøkelse) etter at studietiden er slutt. Skattefordelen på BSU-

sparing er svært gunstig, og selv om du allerede har kjøpt bolig, er det ingenting i veien for å spare

i BSU, avslutter Korsberg Dalsbø[email protected]

[email protected]

Rentekutt. Boliglånsrenten er rekordlav etter at Norges Bank kuttet styringsrent-en i mars. Banker INSIDE har snakket med ber likevel studenter tenke seg godt om før de tar opp boliglån.

2,20

2,30

2,40

2,50

2,60

2,70

2,80

2,90

3,00

3,10

3,20

3,30

MAI 11

JUL 11

SEP 11

NOV 11

JAN 12

MAR 12

2012 © Gra!kk Kilde: Norges Bank/E24

-10,08%

1 mnd.

-14,71%

3 mnd.

-12,78%

1 år

NIBOR. NORSK PENGEMARKEDSRENTE (kursutvikling 1 år)

13STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012 ØKONOMI

GODT STUDENTLIVSTUDENTØKONOMI: Med jobb og sjenerøse foreldre ser norske studenter ut til å klare seg bra om en skal tro nye tall. Ifølge Lånekassen fi kk hele 35.400 stu-denter beskjed om at stipendet blir gjort om til lån på grunn av for høy inntekt, formue eller trygd i fjor. Levekårsun-dersøkelsen fra 2010 viser at kun tre av ti studenter hadde en sårbar økonomi. Forsker Elling Borgeraas ved SIFO (Statens in-

stitutt ved forbrukerforskning) har tidligere tatt til ordet for økt studielån.

– Men det er hvis det er slik at man skal gjeninnsette heltidss-tudenten. Studielånet rekker jo ikke til vanlige levekår i dag, men jeg tror at så lenge mange jobber ved siden av eller får hjelp av foreldre, så har nok studentene det i dag ganske greit økonomisk, sier Borgeraas til Dagens Næringsliv.

LÅNEKASSEN ØKER FASTRENTENSTUDIELÅN: Etter en rekordlav rente på studielånet i mars stiger fastrenten på studielån med nesten 0.3 prosent. Tre og ti års fastrente øker med nærmere 0.3 prosent og fastrenten for fem år øker med nærmere 0.4 prosent. Nye satser fra 1.mai er 2.673 prosent på tre år, 2.967 prosent for fem år og 3.455 prosent på ti års bindingstid. – Til tross for at fastrentene stiger noe, er de fortsatt meget lave, sier underdirektør i Lånekassen i en pressemelding.

PRIVILLIGERT. Mikkel Taraldsen føler seg privilegert som hadde muligheten til å kjøpe bolig. Selv klarer han seg fi nt med rent-ekostnadene.. Foto: Hans Iver Odenrud

OSLO: Lave renter gjør det mer attraktivt å kjøpe bolig siden boliglånskundene da vil ha lave kostnader. Samtidig vil lave renter føre til at fl ere låner penger og kjøper bolig, noe som vil få boligprisene til å stige.

– Boligprisene er sensitive for renteoppgang og hvis styring-srenten settes opp vil det kunne føre til fall i boligprisene, sier sen-ioranalytiker i Nordea Markets, Katrine Boye.

Nordea Markets tror sty-ringsrenten kommer ti l å ligge uendret til mars 2013 og med fi re renteøkninger opp til 2.5 prosent mot slutten av 2013.

– Vi anslår at boligprisene vil stige i gjennomsnitt seks prosent i år og seks prosent i 2013. Utover i 2013 når vi får fl ere renteøkninger, vil boligprisveksten (på månedsba-

sis) avta og etter hvert fl ate ut, sier senioranalytikeren.

– Foruten å sjekke de forhånd-sutfylte tallene er det viktig å få med inntekter og fradrag som ikke er forhåndsutfylt i selvan-givelsen, presiserer forbruker-økonomen.

Bolig. Nordea Markets anslår en boligpris-vekst på seks prosent i år og tror ikke prisene vil fl ate ut før mot slutten av 2013.

SPOTIFY FORTSETTER Å TAPE PENGERSPOTIFY: Musikkstreamingselskapet Spotify har de to siste årene tapt 655 millioner svenske kro-ner skriver E24.no. Ifølge svenske Dagens Industri hadde Spotify en vekst på 160 prosent i 2011 noen som resulterte i en omsetning på 1690 millioner svenske kroner. Likevel sliter selskapet med resultatene på grunn av høye kostnader. I 2010 tapte selskapet 253 millioner svenske kroner og i fjor økte tapet til 402 millioner svenske kroner. Gründer Daniel Ek avviser ikke tallene og er ikke bekymret over resultatene de to siste årene. – Spørsmålet om når vi skal vise overskudd føles faktisk ikke relevant. Vårt fokus er på vekst. Det er prioritet nummer en, to, tre, fi re og fem. Men selvfølgelig regner vi med å gå i pluss i det lange løp, sier Ek til Dagens Industri.

Det er alltid spørsmålet, og med leiepriser som kan kvele enhver studentlommebok har dette spørsmålet bare blitt mer viktig. Mikkel Taraldsen vet at han er privilegert, men det ligger langvarig sparing og velvillige foreldre i bunn. Spørsmålet blir da hva som skjer med de som ikke har anledning til å spare eller ikke har foreldre som kan stille opp.

DNB oppfordrer alle til å spare i BSU, og det er et godt alternativ. Men når stipendet er på 6500 kroner i måneden og husleia er på 5000 kroner, er det vanskelig å sette til side stort mer enn det man trenger til brød og smør. At boligprisene kommer til å øke enda mer gjør ikke saken noe bedre.

Samtidig er det et ønske fra staten at man skal ha heltidss-tudenten. En student som kun fokuserer på å studere, men hvordan skal man få til det? Stipendene er for lave til at man skal klare det, og Tarald-sen understreker at han har en leieboer og deltidsjobb i tillegg til studiene. Og han er ikke alene om dette. For å klare et lån på

to millioner bør man ha såpass, men hva skjer så når leieboeren fl ytter ut eller om man må gå ar-beidsledig i påvente av jobb etter endt studie?

Denne bekymringen deler ikke bare bankene, men også én uten mulighet til å eie. For det er ikke slik som BI gjerne skal ha det til at 48 prosent av studentene går rett ut i jobb. Det fi nnes stadig fl ere som blir stående som arbeidsl-edige over en periode, i påvente av en jobb. Bekymringen blir enda større hvis man da har låne-forpliktelser på 10 000 kroner i måneden. Samtidig er det kanskje en større sikkerhet å eie sin egen bolig enn å leie når leiemarkedet kommer opp i de prisene?

Nei, det er ikke enkelt å vite hva man skal gjøre med bolig-prisene og sin egen boligsituas-jon. Å spare er ikke enkelt når man ikke har midlene til det, og det er ikke enkelt å vite hvordan fremtiden blir. Det økonomiske landskapet kan minne om en storm. Enten har du en båt som tåler litt uvær, eller så synker du som en stein til bunnen og håper at noen redder deg. Slik er også boligprisene. Enten har du blitt utstyrt med uværssikker båt, el-ler så prøver du å unngå stormen så lenge det går. Så enten du eier eller leier er det viktig å huske på én ting: du skal leve også, ikke bare bo.

LINN-BIRGIT K. KRISTENSENJournalist, Inside

Foto: Didrik Skodje

14 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012ØKONOMI

HANS IVER ODENRUD

OSLO: Partileder i Frem-skrittspartiet, Siv Jensen, be-søkte Handelshøyskolen BI i anledningen Næringslivsda-gene 2012 i mars. Hun holdt et foredrag for BI-studentene om hvordan den økonomiske situasjonen i EU-landene gir muligheter og utfordringer for Norge. Partilederen vektla prob-lematikken med unges høye krav til jobb og minnet studen-tene på viktigheten av å jobbe seg oppover.

– Det ser ut som om det er trygt og alt er bra her i landet, men vi er honningkrukken i Eu-ropa, uttalte Jensen, som mener vi vil merke konsekvensene av Eurokrisen om fem til ti år.

Partilederen sa under fore-draget at hele Europa er på en omfattende slankekur og Norge gjør det stikk motsatte. Hun ad-varer mot å tro at alt er så bra i Norge som det ser ut som.

– Alle våre planer går i motsatt retning. Vi skaper fl ere velferd-sordninger, større o! entlig sek-tor og færre jobber. Dette skaper bare større problemer, og vi lig-ger igjen litt småfeite og sover, sa partilederen.

Hardt arbeidTall fra NAV viste i mars at blant personer under 30 år økte an-tallet uføre med 8.5 prosent i 2011, sammenlignet med hele befolkningen som økte med 1.8 prosent. Velferdsordningene kan virke passiviserende for noen unge, ifølge Jensen. Hun mener samfunnet har forandret seg og at vi må forholde oss til forandringene.

– Men det blir feil å stille

spørsmål som om jobben er kul nok og å ha høye krav til lønn, sier Jensen til INSIDE og viser til at hun selv var stuepike som ungdom.

Årsaken til at Norge utvikler seg annerledes enn resten av Europa skyldes nok først og fremst at Norge, mye på grunn av oljen, har sluppet billig fra fi-nanskrisen, mener Jensen.

– Der andre land har måt-tet gjøre kraftige kutt i utgif-tene sine, har Norge fortsatt å la offentlig sektor vokse, uten samme krav til en effektiv og hensiktsmessig organisering. At unge mennesker har store ambisjoner for yrkeslivet sitt er bra, samtidig som det er avgjørende at de skjønner at alle må begynne et sted, og at

NLD 2012. Stadig fl ere unge under 30 år ender opp som uføre, ifølge NAV. Siv Jensen mener landets konkurranseevne svekkes og oppfor-drer studenter til hardt arbeid.

HANS IVER ODENRUD

OSLO: Flere studentorganisas-joner landet over har lenge kjempet for at det skal bygges fl ere studentboliger. Velferds-tinget i Oslo og Akershus krevde i en pressemelding i mars at Oslo kommune og regjeringen må ta ansvar for byggingen. Ifølge Statistisk sentralbyrå økte leieprisene på bolig i hoved-staden med 8.6 prosent i " or, skriver Velferdstinget.

UakseptabeltHøyres Studentforening i Ber-gen (HSFB) har sammen med Studentsamskipnaden i Bergen tidligere krevd at studentboliger må fritas fra loven om universell utforming. Universell utform-ing betyr at alle o! entlige bygg som bygges skal utformes for å sikre samfunnsdeltakelse for alle borgere i landet, ifølge StudVest. Loven stiller høye krav til at boligene skal tilpasses personer med funksjonshemming, noe som øker byggekostnader og videre leiepriser for studentene.

– Det er uakseptabelt at studentene må ta regningen i form av økte leiepriser, sa leder i HSFB, Kristina Daae Smedsvig til

Studvest i april i " or.

Får responsNå kan det se ut til at studen-torganisasjonene har fått gehør. Kommunal- og regionaldepar-tementet kunngjorde fredag 30. mars i år en ny forskrift om endring av tekniske krav ved oppføring av studentboliger. Den nye forskriften stiller lavere krav til at studentboligene skal tilpasses personer med funksjonshemming. Krav til blant annet snuareal og bruker-vennlighet for rullestolbrukere reduseres.

ArrogantRepresentant for Unge funks-jonshemmede i Bergen, Anders Haave, mener foreningene opptrer arrogant når de krever unnlatelse fra loven.

– Å søke dispensasjon fra lov-ens bestemmelser viser arrogan-se overfor en gruppe som ikke er fullverdig med i samfunnet slik det er utformet i dag. Loven skal sikre et universelt utformet samfunn som inkluderer alle, uavhengig av om man har en funksjonshemming eller ikke, uttalte Haave til [email protected]

Bolig. Kommunal- og regionaldeparte-mentet kunngjorde 30. mars en ny forskrift som forenkler byggingen av studentboliger.

ENDRING AV REGELVERK. Det vil bli enklere å bygge billigere studentboliger fremover. Her fra de nye studentboligene i Bjørvika Foto: Atelier Oslo/Lund Hagem

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus skal dele ut den årlige Kristian Ottosen prisen. Prisen går til en person eller gruppe personer som i foregående år har utmerket seg gjennom innsats for å bedre studentenes faglige, økonomiske, sosiale eller kulturelle vilkår. Se www.sio.no for mer informasjon. Eventuelle spørsmål kan rettes til [email protected]. Nominasjonsfristen er 5. mai 2012.

Kjenner du noen som fortjener

75.000 kroner?

15STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012 ØKONOMI

OSLO: Hele 80 prosent av de mellom 40 og 60 år sjekker selvangivelsen før de returnerer den. 65 prosent av dem sjekker også om alle mulige fradrag er med. Av de mellom 18 og 24 år, ser bare halvparten over den, og kun 37 prosent av dem sjekker om alle mulige fradrag er med. Dette fremkommer av en fersk undersøkelse som Ipsos MMI har utført for DNB.

– Ikke la den elektroniske forenklingen bli en sovepute. All input til Skatteetaten er levert av noen, og alle disse kan ha feil i leveransene sine. I tillegg kan du spare mye penger på å få med alle fradragene du har rett på, gjør forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, oppmerksom på.

Hun minner også om at vi har plikt både til å oppgi realiserte gevinster og korrigere feil.

– Når det gjelder selvangivelsen har vi både rettigheter og plikter. Hver enkelt plikter å påse at op-plysningene er riktige. Glemmer du å oppgi inntekter eller formue, kan du risikere tilleggsskatt, i ver-

ste fall fengsel. Mange gruer seg til å gjennomgå selvangivelsen, men vær klar over at denne jobben ofte kan bli godt betalt.

Det kan også være lønnsomt å sette seg ned sammen med partneren sin.

– Ofte er boliglånet kun ført opp på hovedlånetaker, og det kan lønne seg å sjonglere gjeldsrentene mellom seg for å redusere alminnelig inntekt. Ek-tefeller kan fritt flytte gjeldsrenter mellom seg, mens samboere må vedlegge en kort beskrivelse av fordelingen, opplyser Sandmæl.

For å kontrollere at opplysnin-gene er korrekte og fullstendige trenger du lønns- og trekkopp-gave fra arbeidsgiver, årsoppgav-er fra banker og annen relevant dokumentasjon. Alt dette har du fått tilsendt, enten per post, i net-tbanken din eller på altinn.no.

– Foruten å sjekke de forhånd-sutfylte tallene er det viktig å få med inntekter og fradrag som ikke er forhåndsutfylt i selvan-givelsen, presiserer forbruker-økonomen. (DNB)

Selvangivelsen. Du kan spare flere tusen kroner på å avdekke feil i selvangivelsen. Godt voksne er obs på dette og gjen-nomgår den nøye, mens den yngre garde lar selvangivelsen seile sin egen sjø.

INSIDE SØKER DESKMEDARBEIDERE

Har du det som trengs for å være med å videreutvikle avisens design? Vi søker kreative og ansvarsfulle personer til

avisens designseksjon.

Du burde ha kunnskap til Indesign og Photoshop. I tillegg til å ha et godt øye for detaljer og nye løsninger.

Stillingen er ulønnet.

Søknad med CV sendes til desksjef:[email protected]

ANNONSE

0

1000

2000

3000

4000

5000

956

2012 © Gra!kk Kilde: NAV

MOTTAKERE AV UFØREPENSJON. 18-29 ÅR

978796694585

2531 25602701

3064

3682

4583

3900

2701

39314219

4856

ILLUSTASJO

NSFO

TO: FLICKR/theqspeaks

6000

20112009200720052003 20102008200620042002

18-19 ÅR20-24 ÅR25-29 ÅR

ANTALL MOTTAKERE SOM MOTTAR UFØREPENSJON GJENNOM NAV FRA 2002-2011.

hardt arbeid er nødvendig for fremgang, skriver Jensen i en mail til INSIDE.

Ut av EØSFinanspolitisk talsmann i Senterpar-tiet, Per Olaf Lundteigen, er delvis enig i argumentene fra Siv Jensen. Han mener det er synd at ungdom vegrer seg fra praktiske jobber som butikkbetjening og lignende.

– Vi har utenlandsk arbeidsk-raft som kommer og vil ta jobbene som krever minst utdanning. Et resultat er at vi får mye mindre re-spekt for praktisk arbeid. Hvis Siv Jensen vil gjøre noe med dette må hun snakke opp yrkene med lav status hos unge og melde Norge ut av EØS, forteller Lundteigen.

Han sier det er prinsipielt rik-tig at Norge går en annen retning

enn kriselandene, men mener Norge stiller samme krav til e!ek-tivitet som andre land i Europa.

– EU-land må svekke befolk-ningens trygghet fra det o!entlige gjennom kutt i statsbudsjett. I Norge har vi gode statsfinanser og ikke det samme fokuset som i fattige land, avslutter [email protected]

SVEKKET KONKURRANSENEVNE. Siv Jensen tror vi vil merke konsekvensene av å være for glade i byråkrati om fem til ti år. Foto: Magni Sørløkk

16 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012DEBATT

DEBATTSterke meninger? Engasjert? eller ønsker å bli hørt?

Send ditt innlegg til [email protected]

Leserinnlegg: Maks 600 ordKronikk: Maks 1000 ord

Innleveringsfrist til neste utgave er: onsdag 02. mai klokken 12.00. Leveres til [email protected] merket «Debatt». Legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte ned innlegg som sendes inn.

Det er neppe noen uenighet om at norske journalister gjennom-gående er svært venstrevridde og i liten grad speiler befolk-ningen. Dette preger mange av sakene de gir spalteplass, og det er sannelig ikke lenger lett å se forskjell på Klassekampen og Dagens Næringsliv. Klanen er selvsagt sterkt i mot at deres politiske ståsted skal bli almin-nelig kjent, og betrakter det som helt unødvendig, for de er jo så objektive de! Det må være et dyptfølt hat mot ikke-o! entlige opplæringsinstitusjoner og utslag av dype komplekser og utstrakt mindreverdighetsfølelse som ligger bak journalistenes jakt på BI og BI-studenter. På grunn av journalistenes BI-fobi er det viktig at andre benytter enhver anledning til å fremheve de mange gode BI-studenter, og at BI har en klart ledende posisjon in-nenfor de studier de tilbyr. Det er ikke uten grunn at BI hyppig blir kopiert. Men det er litt synd at BI-studentene selv, gjennom bl.a. Inside, regelmessig gjør intense og gode forsøk på å sverte seg selv, og dermed også BI, gjen-nom juks-artikler osv. Om Inside f.eks. serverer en stor overskrift med 50 % stryk i matte på BI, vil neppe utenforstående tenke at det kan være noe galt med op-pgavene, men vil først og fremst få en ny bekreftelse på myten om udugelige og bortskjemte «pap-pajenter». En del BI-studenters opptreden som nyttige idioter for Aspiri trekker sterkt i samme retning. Man bør heller være løsningsorientert og ta tingene opp internt. BI er defi nitivt mer endringsorientert enn de fl este o! entlige studieinstitusjoner. Det tar mange tiår å bygge det gode rennommé BI har blant kjennere, men det tar kort tid å ødelegge det. Og det er kraftig ris til egen bak om BI-studenter, den viktigste kilden til rennommebyg-gingen, bidrar til dette, noe man selvsagt taper stort på selv.

BI-studenter mer late enn andre studenter? Dette er et spørsmål som har vært viet en del medieomtale, særlig i aviser og radio. Sist var det vel Universitas som tip-set «gjengen» om potensielle angrepspunkter på BI-studenter.

Jeg ble, som noen kanskje har observert, intervjuet av Univer-sitas om dette. De " ernet sine groveste fantasier om hva jeg hadde sagt, men unnlot å ta med viktige punkter til saksopplysn-ing. De ble innstendig bedt om å være ærlige nok til å ta med at forskjellene mellom BI-studenter og universitetsstudenter mv. på de punktene de valgte å trekke fram, særlig mht. arbeidsinnsats, var helt symbolsk og lite utsagn-skraftig. Dette var basert på at jeg hadde solide, konkrete og ferske erfaringer med universitetsstu-denter innenfor sammenlignbare fag. Og BI-studentenes even-tuelle minimale mindre innsats kan være mer enn kompensert gjennom et særs godt under-visningstilbud. Men Universitas avviste å gi mer balansert og riktig informasjon. Deres formål var å «ta» BI-studentene, og bare det. Og det er fi nt om jeg nå, uredigert, kan gi et endelig svar på om BI-studenter er late eller ikke. Skal det være enten ja eller nei, blir det defi nitivt: NEI! Det fi nnes ikke noe holdepunkt for en påstand om at BI-studenter er late, mens andre studenter ikke er det. Men det er godt grunnlag for å hevde at en stor andel studentene ved norske høyskoler (høgskoler i etablert språk) og universiteter, også BI, legger ned en arbeidsinnsats langt under det en seriøs deltakelse i studiene krever. Dette er vel kjent og ganske udiskutabelt ut fra stu-dentenes egen rapportering av studieinnsats. Den lave innsatsen i gjennomsnitt skyldes nok en litt ubestemmelig blanding av at noen få kanskje virkelig er late, at noen er umotivert eller at det arbeides ved siden av studiet i et større omfang enn forenlig med kravene til studieinnsats, og kanskje ikke minst: Når så mange i Norge velger høyskole- og universitetsutdanning fremfor noe mer praktisk, ville det være oppsiktsvekkende, ja rent ut sagt utrolig, om det ikke slo ut på evnen til å gjennomføre. «Utdan-ningssamfunnet» er i realiteten blitt et begrep for stor studiedel-takelse, men lav gjennomsnittlig kompetanse, og hva er da ver-dien av dette, ut over å ha et sted å være? Studentenes selvmeldte gjennomsnittlig arbeidsinnsats er på rundt 65 % av innsatskravet for studiene. Om vi antar at 15 % av studentene jobber 120 % av et normalt studieårsverk og 35 % jobber 100 %, må de resterende 50 % av studentene bare jobbe 26

% av et rimelig krav. Og da er vel årsaken åpenbar til at rundt 50 % av studentene innenfor øk-ad og tilgrensende områder stryker eller oppnår elendige resultater i sentrale fag. Noen BI-studenter klarer å oppnå gode resultater selv med en ikke uvesentlig innsats utenom studiene, gjen-nom inntektsbringende jobbing, studentaktiviteter, som alenefe-dre osv. Det er imponerende, og dette er kandidater arbeidsgivere står med åpne armer for å få tak i.

Mediene nyter åpenbart å skape et negativt inntrykk av BI-studenter«Late studenter» er behandlet foran, men BI-studentene er i journalistverden angivelig også spesielt «festglade studenter» og «bortskjemte studenter» i forhold til studenter i sin alminnelighet. En viss festing har vel alltid hørt med for de fl este studenter, og det er neppe her hovedprob-lemet ligger. Men det er ikke sikkert at det er merkevareby-

ggende at man har nasjonal festdag hver uke særlig ikke på en kveld med påfølgede arbeidsdag. Påstanden om bortskjemthet, har trolig sin bakgrunn i at BI-stu-denter får mer støtte fra foreldre enn mange andre studenter. Dette kan jo ha en naturlig fork-laring i større behov for støtte når man må betale skolepenger. Det må være irriterende for disse BI-foreldrene, og for BI-studenter som betaler selv, at de først må betale eget studium, og i tillegg betale for såkalt gratis studie-plasser til andres avkom gjennom skatteseddelen. Det er urettfer-dig, det! Men det poenget, at of-fentlige studieplasser langt fra er gratis, men koster langt mer enn e! ektive BI-plasser, ligger nok utenfor journalistenes fatteevne. Pussig nok har mediene sjelden oppslag om middelmådige eller udugelige journalister, til tross for at dette må være en uuttømmelig kilde til sterke oppslag. Et riktig bilde av BI-studenter og andre studenter er vel at det er minst

like mange gode studenter som tidligere, trolig enda bedre, med en større bredde i kompetansen. Men det er neppe noe godt poeng for norske journalister, som gjennomgående beskytter og fremelsker middelmådigheten i økonomi og arbeidsliv, ikke enerne, om det ikke er snakk om idrettsprestasjoner til mange millioner da.

En akademisk grad er ikke noen kvalitetsgarantiDet kan som nevnt være fl ere grunner til at mange studenter gjør en dårlig jobb i forhold til forventningene. Kunnskapsmin-isteren burde kanskje for lengst ha initiert forskning for å belyse dette. Men man erkjenner jo ikke problemet, og da blir det åpen-bart heller ikke gjort noe med. Om man spør statsminister eller kunnskapsminister om tingenes tilstand på studieområdet, får man positive fl oskler på rekke og rad, hvorav intet er basert på fak-takunnskap. At mange også ellers

AAGE SENDINGTidligere ansatt vedHandelshøyskolen BI i Oslo

DEN LATE BI-STUDENT. Fremstilles studentene ved Handelshøyskolen BI på en riktig måte i mediene? Illustrasjon: Pål Andreas Løyning

17STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012 DEBATT

i samfunnet gjør en dårlig jobb er neppe overraskende, ei heller formildende for studenter, men er kanskje en del av forklaringen. Det er langt fra god latin å påpeke dette, og vi synes å gå i gal retning, selv om import av godt motivert arbeidskraft trekker gjennomsnit-tet litt opp. Vi tutes ørene fulle av at vi alle er likeverdige og prima mennesker, og det er sikkert riktig, men neppe prestasjons-fremmende. Likeverdig har aldri betydd at alle gjør en like god jobb. Og førsteklasses arbeidskraft skal ikke ha noe mer enn den mid-delmådige eller direkte svake, det er den norske modellen. Vi godtar resultatmåling i idrett fra vugge til grav, og der kan resultatlis-tene publiseres, og vi kan glede oss over naboens elendige tid i Birken. Men selv ikke naboens publiserte sluttider og mellomtid-er i Birken kan ikke skape samme entusiasme blant nordmenn fl est som fråtsing i ligningstall på nett. Er det kanskje på tide å stimulere studentenes arbeidsinnsats ved å

ha o! entlige resultatlister? Det er kjempeforskjell på kandidater uteksaminert med A i forhold til E. Mange av oss, som vet hvor enorm forskjellen er, ville vel for enhver pris unngått å bli behandlet av en lege med de dårligst tenkelige studieresultater. Men heldigvis, for legene, får vi aldri noen infor-masjon om deres kvalitet. Bør vi f.eks. komme bort fra at man kan si at man er «lærer», siden «lærer» kan være så mangt. Bør vi heller si «lærer A», «lærer B» osv. slik at vi kan slippe å bedømme lærerens kvalitet etter antall skrivefeil i brev til hjemmet. Vår norske modell, hvor alle skal betraktes som strålende, enten man er i utdan-ning eller deltar i arbeidslivet, gjør det umulig å fi nne gode løsninger. Man skygger unna problemene og vil ikke en gang erkjenne at de fi nnes.

Jobbkvalitet er viktig Norsk helsevesen dreper i gjen-nomsnitt en pasient hver 3.-4. time døgnet rundt på grunn av

feilbehandling, om vi kan stole på mediainformasjonen. Dette har imidlertid langt fra fått den opp-merksomhet og overskriftstør-relse man med rimelighet burde kunne ha forventet, og man kan spørre seg hvorfor det. Trafi kken dreper 1/20 så mange, men får langt større oppmerksomhet i media og blant politikere. Det er viktig at man gjør jobben sin! For studenter er studieaktiviteten jobben i den fasen av livet. Gjør man en dårlig jobb som student, vil man ganske sikkert fortsette med det som arbeidstaker, med noen få unntak for de som leverer mye utenom studiet eller som tar seg sammen i ettertid. Og man må ikke lulle seg inn i vrang-forestillingen om at alt er så bra. Heldigvis vil nok konsekvensene av en dårlig jobb fra personer med økonomisk administrativ utdanning ikke ha samme skjeb-nesvangre konsekvenser som for helsepersonell. Men det er neppe grunn til å tro at dårlig utført jobb er mindre omfattende blant andre yrkesgrupper enn helsepersonell, ganske sikkert tvert om.Men for all del, fokuset på det dårlige får ikke endre vår ærefrykt for det godt utførte arbeid. Men det godt utførte arbeid har van-skelig for å få oppmerksomhet i vår kultur for utfl ating fremfor prestasjonsorientering. Vi sier gjerne av det skal være lik lønn for likt arbeid. Men praksis har blitt samme lønn for godt som for dår-lig arbeid. Mange svensker som har familie og kjenninger som job-ber i Norge hevder at arbeidsmo-ralen er lav, som om vi ikke visste det. Den forrige amerikanske ambassadøren rapporterte det samme hjem, og det meldes nå om arbeidsgivere, også store, som foretrekker for eksempel polske arbeidstakere fremfor de mer velgjødde, men minst innsatsvil-lige nordmenn. Disse signalene, og mange lignende, sier at vi kan ha et samfunnsproblem som noen bør gripe fatt i. Politikere, spesielt dagens styrende, vil hevde at alt er fryd og gammen, og da kan det ikke påregnes noen endring. I alle fall ikke før kassa i NAV blir tom med synkende oljeaktivitet, eller tilgangen på mer arbeidsom arbeidskraft fra bl.a. Øst-Europa fyller opp det norske arbeids-markedet. I mange studier utmerker også mange fl ittige og motiverte studenter fra Øst-Europa seg, og de er en alvorlig trussel i arbeidsmarkedet for svært mange av sine norske kol-legaer, men er svært verdifulle for Norge.

DEN LATE BI-STUDENT. Fremstilles studentene ved Handelshøyskolen BI på en riktig måte i mediene? Illustrasjon: Pål Andreas Løyning

Kanskje har EØS vore viktig for norsk handel. Det er i alle fall sikkert at handelsargumentet er viktig for norske EØS-tilhengarar.

Sverdrup skriv i INSIDE 04-2012 at «perioden med EØS-avtalen har vært en svært gylden periode i norsk økonomi, med stor vekst, lav arbeidsløshet, økt sysselsetting og utbygging av velferdsgoder. Mye av den gunstige utviklingen skyldes naturligvis oljeøkonomien. Men et klart fl ertall av medlemmene mener det er mulig å analysere, drøfte og vurdere virkningene av EØS på et faglig grunnlag».

Vi er samde i at dei siste tyve åra har vore gode for Noreg.Men dagens røyndom står i sterk kontrast til det skremmebiletet ja-sida produserte før folkerøyst-inga i 1994, og som vi får ein kopi av når vi no diskuterer EØS-avtalen. Faktum er at Noreg er mindre knytt til EU enn dei fl este vest-europeiske land. Faktum er at Noreg har klart seg betre, økonomisk sett, enn dei fl este vest-europeiske land. Eg er glad det ikkje er mi oppgåve å motbe-vise samanhengen.

Diverre legg Sverdrup til grunn at interessa for handelen med EU berre fi nnast i Noreg. Sjølvsagt er EU interessert i ein stabil handel med sin femte største handelspartnar, på same måte som vi i Noreg er interes-sert i eit ordna forhold til landa rundt oss. Men vi kan fi nt gå frå éin stabil avtale til ein annan stabil avtale; det var til dømes det vi gjorde då EØS-avtalen avløyste handelsavtalen i 1992.

Sverdrup peikar òg på at ”felles regler og standarder svært viktige for å sikre handel”. Det kan høyrest tilforlateleg ut, men i røynda er det jo EUs felles reglar som til dømes no gjer det ulovleg for medlemslanda å drive motkonjunkturpolitikk.

Og som EØS-tilhengaren Hal-lvard Bakke skreiv det i Dagsavis-en 20.11.2003: «Betydningen av EØS-avtalen er meget sterkt overdrevet. At vi uten denne avtalen ville «spille hasard med norske arbeidsplasser», slik det har vært hevdet, har intet grunnlag i den virkelige verden. Mange tror at EØS er avgjørende

for markedsadgangen til EU. Dette er ikke riktig. Ved bortfall av EØS ville den tidligere handelsavtalen med EU tre i kraft i samsvar med bestemmelsene i § 120 i avtalen. Norge ville kunne selge sine varer uten toll og andre han-delshindringer akkurat som før.»

Det må vere eit rimeleg sam-svar mellom mengda regelverk og det området som er tenkt regulert. Med dagens EØS-avtale har vi ein handelsavtale som til dømes innfører massiv overvak-ing av innbyggjarane gjennom datalagringsdirektivet, eller avregulerer alkoholreklamefor-bodet på tv. Ynskjer vi verkeleg denne overstyringa av samfun-net vårt?

EØS-avtalen sikrar, som Sverdrup påpeikar, tilgangen på arbeidskraft. Men avtalen sikrar òg tilgangen på stadig nye direktiv, vedtak og domar som undergrev det organiserte, norske arbeidslivet. Det bør gjere inntrykk at tradisjonelt EU-ven-lege delar av fagrørsla no snakkar om ”lausarbeidarsamfunnet” og heilt ope diskuterer om dagens EØS-avtale bør avløysast av noko anna. Vi treng tilgang på arbeidskraft, men kan ikkje leve med dagens brutalisering av arbeidslivet.

Til slutt trekkjer Sverdrup fram ”en generell modernisering av Norge gjennom blant an-net regelverket om statsstøtte, konkurranseregler, o! entlige anska! elser og næringsprogram-mer med mer”. Nei til EU har i vårt høyringssvar til Europaut-greiinga synt korleis mange av desse ordningane i dag er til hinder for utvikling i mellom anna kommune-Noreg. På den andre sida har ein utviklings-fremjande motor som den dif-ferensierte arbeidsgjevaravgifta vore kampsak mellom EU og Noreg i elleve år. Dette bør uroe EØS-tilhengarane slik det uroar alle oss andre.

Eg påstår ikkje at norsk økonomi ikkje har tent på EØS-avtalen, men Sejersted-utvalet klarer ikkje å overtyde om kor stor denne fortenesta er, og ho ikkje hadde funnest om Noreg hadde vore tilknytt EU på ein annan måte enn i dag. Og ikkje minst: Dette landet gjennomgår ein avdemokratisering gjennom EØS-avtalen. Det er ein høg pris å betale.

JENS KIHLLeiar i Studentar mot EU

18 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012DEBATT

Har Høyre blitt det nye Arbeiderpartiet?

Hun var eldre enn meg. Det var noe forførende med henne. Hun hadde hest, jeg snakket aldri med henne før eller siden. Blussende kinn, en grå hest, skogen og marken. En fasinasjon som en dag gjorde at jeg tok motet til meg og gikk over for å besøke henne. Faren hennes var den lokale fagforeningens kasser.

Faren var den lokale fag-foreningens kasser. Og jeg var advokatens sønn –han visste ut-merket hvem jeg var. Huset lå litt lengre nede i veien, på den andre siden av skogen. Og der på engen visste alle, hvem hverandre var. Slik var det. Slik er det ofte.

Jeg banket på gårdens todelte lukedør, og gikk inn i en verden jeg ikke trodde fantes mer. På kjøkkenet sto det en komfyr som skulle fylles med ved, store kub-ber, puttet inn i åpningen. Ved komfyren sto moren. Rått gulv. Jeg hadde aldri sett et slikt kjøkken før.

Han slet. Hver dag. Lagt til side, brukte ikke mer enn det ble tjent. Det ble holdt sammen på det. Mye jord var det ikke der. Men det gikk. Og hans datter fikk seg en utdan-nelse og en grå hest.

Nettopp de mennesker, som jeg ikke har unnet en tanke i mer enn 15 år, strøk gjennom min hukommelse, og bildene stod knivskarpt, da jeg betrak-tet ”Arbejderne – De gamle socialdemokraters” forbilledlig politisk demonstrasjon av ”De nye socialister” – tatt direkte fra ung-domspartiene – de, som aldri har hatt en ordentlig jobb- og deres uhyggelige utsalg av arbeiderklas-sens innerste verdier.

De nye sosialisters uendelige våpen har lenge vært de arbeidsl-edige, NAV’ere, som ynker seg over resten av Norge, over at de kun får få kroner tilbake. Når hu-sleien, hundematen og sigarettene er betalt..

En slik familie ville aldri, om så faren hadde blitt tvunget, satt seg i en slik situasjon. Aldri. Aldri hadde han opptrådt på !ernsyn og i kronikker. Han ville heller aldri latt seg fremstille som ”fattig”. Aldri. Også selv om årsinntekten, under formodning, neppe omregnet kunne matche en NAV’er…

De nye sosialistene prøver nå å trekke i land og hevde at NAV’erne har blitt misforstått. Det er ikke noe å misforstå. De nye sosialis-tene til venstre for arbeiderpar-tiets gamle mengde har ingen, absolutt ingen, respekt for folk i arbeid. Jeg har hørt og lest innslag fra unge sosialistdemokrater direkte fra ungdomspartiene at de egentlig ikke var opptatt av om mennesker fikk mindre ved å gå på jobb enn ved å være på passiv forsørgelse.

Begrepet ”det skal lønne seg å jobbe” medfører vanntro uttrykk og latterliggjørelse i de kretser.

For det er jo fattigdom mann bekjemper. Det skjer helt uten tanke for at man skaper insentiver hvor samfunnet gjør det mer at-traktivt å ikke jobbe enn å jobbe. Det ligger da i menneskets natur å slå igjennom, og noen vil finne det svært å finne motivasjon til å yte i stedet for å nyte. Det er da i den samme venstrefløyen de mener at folk på NAV har ”krav” på ferie: ”Dette er langt fra den sosialdemokratiske tenkning, å koble begrepene arbeid og ferie fra hverandre. Ferie er noe lønnsmottakere selv sparer opp til, ikke noe man får utlevert av det o"entlige.” Forslaget er bare å legge fornærmelse til skade for det arbeidende folk. Et symbolsk

forslag, det sier alt.Men det verste… Det verste er

mangelen på respekt for verdien av arbeidskraft. Å tenke seg det er ellers hjerteblodet. Det er nettopp i kampen om fagbrevene og arbeidsgivere som har møttes gjennom hele det forrige århun-dre, og har forhandlet kødslået og studehandlet og lagde kompro-misser. De definerte hva et stykke arbeide minst var verdt i forhold til minstelønn. Det snakker mann høyt og lavt om. I stedet skaper mann systemer en ung arbeidsfør NAV klient, fritt kan velge om han/hun ønsker å ta en jobb. Hvis per-sonen ikke har noen motivasjon til den aktuelle jobben, kanskje fordi jobben ikke går overens med

drømmene, er det ganske ok å si ”Nei takk.”

De nye sosialistene kan ikke si NAV eller trygd uten å snakke om et ”fattigdomsbegrep”, dermed oppstår det alltid relevante forslag som definerer fattigdom som noe som avhenger av hvor rike andre er. Det er ikke noe objektivt med definisjonene som her blir tatt i bruk. I Norge er det ingen tilgang medført det groteske, for det ville blitt færre statistisk fattige hvis regjeringen i morgen landsforv-iste Olav Thon og Petter Stordalen fra Norge.

Hvis de nye sosialistene hadde hatt noen respekt for verdien av arbeidskraft ville de innført en fat-tigdomsgrense som definerte seg mot minstelønnen. Verdien, som arbeidsmarkedets parter har blitt enige om ved beinharde forhan-dlinger, representerer det minste arbeidet frukt kan kaste av seg. Og så ble det satt grense med en realistisk prosentnivå for o"entlig forsørgelse. Det kunne være 10, 15 eller 20%, men i hvert fall alltid et stykke under. For man må aldri kunne få det samme eller mer ved å ikke være i jobb enn ved å være i jobb. Aldri. Det skal alltid være lønnsomt å være i arbeid. Det har alltid vært sosialdemokratisk politikk.

Men de nye sosialistene, levebrødpolitikerne uten virke-lighetsforståelse, har aldri møtt familiene på trygd. I deres egen ansiktssvette får deres egen og Norges tilværelse til å henge sam-men, og selv om det er vanskelig, vil det ikke. For dem er fattig-dom et ideologisk begrep som i virkeligheten handler om skade, !erne og ødeleggelse av de rike og suksessfulle. Og til det kan man bruke fattigdommen som arbeids-verktøy. Så dumt at de flittige blir til latter.

Hvis man fratar de fattige virkeligheten i deres eget liv, hvis vi følger en situasjon der et menneske hevdes å stå til rådighet for arbeidsmarkedet, selv om vedkommende har mottatt penger fra NAV gjennom flere år, er fattigdom alltid noen andres skyld. Særlig blir de rike og flittige beskyldt, så vil man ikke forstå. Det har alltid vært sosialdemokra-tisk politikk.

De som ønsker å bevare det unike fellesskapet vårt, hvor vi faktisk bærer et ønske om like muligheter og vil være de svakeste i vårt samfunn det beste, det er ikke de som hyllet et samfunn hvor arbeidets verdi undergraves og latterliggjøres av ca"elatte folk. Det har alltid vært sosialdemokra-tisk politikk.

De som ønsker at Norge over-lever ved flittig, hardt arbeid og selvstendighet er verdier som kan bringe oss gjennom. Ikke betaling for sosial parkering, stra" for ek-stra innsats, belønning for å være passiv i fattigdommens hellige navn. Er dette ikke sosialdemokra-tisk poitikk lengre – Høyre har blitt det nye Arbeiderpartiet i Norge!

THOMAS JENSEN Redaksjonssjef. INSIDE

HØYREBØLGE. Er Høyre blitt det nye arbeiderpartiet spør Thomas Jensen.FOTO: Flickr/Høyre pressebilde

19STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012 NEWS

CAMILLA T. VISJØHELIN ASTA KALEF

CHINA/OSLO: Researcher Martin Jacques is a! liated with Asia Re-search Centre at London School of Economics and is considered one of the world’s leading experts on China. He visited BI last month

to participate at Næringslivsda-gene and inform students about China’s increasing position in the world economy. During the lec-ture he pointed out that within 2050 China’s economy will be close to twice as big as the Ameri-can. According to Jacques this will lead to a drastic increase in the

presence of international busi-nesses in China, and equally the importance of mastering the Chi-nese language and culture.

“It is becoming more and more important to be China literate. If you’re fl uent in Chinese you will get an extreme insight and you’re in a very powerful position”, he says.

For the last three years Ole Fossgård has worked as BIs Chief of Studies in China. At the Fu-dan University in Shanghai, the number of Norwegian students has doubled in the last two years. Yet he feels that Norwegians could and should embrace China and extend their interest in the

country.“In Norway we have been slow

to acknowledge the importance of China”, says Fossgård, who feels that the Swedes are more up to date on the situation.

Fossgård emphasizes how im-portant it is to give Norwegian students the possibility to study in the China, and he hopes more students will choose to study in the country in the future.

“China’s importance in the world’s politics and economy is growing. If you don’t understand China, you will probably not un-derstand the world in the future”, he says.

According to Statistics Nor-

way (SSB) less than three percent of Norwegian students studied abroad in 2011. And only two out of ten studied in countries where the native tongue was not English. With 1309 Norwegian exchange students, the US is the most popular destination, fol-lowed by Australia with 663 Nor-wegian students. If you look at the BRIC countries, the total number of exchange students was 502, whereof 161 went to China. This is an improvement from 118 in 2010.

After spending two years learning Chinese fl uently and one year in preparatory courses, ___________________________________________

Continued on page 20 »

Student exchange. China-expert Martin Jacques believes students should look to China to gain considerable advantages in the future of the world economy. BIs Chief of studies in China, Ole Fossgård, hopes to see more Norwegian exchange students.

NEWS«We are left behind fat and sleeping» PAGE 22

STUDY BREAK. Chinese graduate students enjoying the sun while taking a break for their studies in front of Fudan University. FOTO: Camilla Visjø

« Norwegian Siri Solheim He-gna was accepted to Renmin Uni-versity of China in Beijing, one of Chinas top Universities. She is currently completing her third year of a Bachelor in Economics and trade, as the only European in her class. Having Chinese friends and a Chinese boyfriend has been an advantage in learning the lan-guage.

“You pick up the language faster when you are surround-ed by Chinese friends, says Hegna, who met her boyfriend during her first year in China.

In the future she hopes to be accepted to a masters program at Chinas most prestigious Uni-versity, Peking University. To be accepted, outstanding grades are required, in addition to a com-prehensive interview process. According to Hegna, most of her fellow students wish to pursue a

master degree after completing their bachelor, resulting in a huge pressure upon the bachelor stu-dents.

“We have 24 hours of class during the week and I also have to read a lot on my own accord. There is no typical party environ-ment amongst the students; we

don’t have time for that. If we have free time we will rather go out for din-ner or grab a beer”, says He-gna before rush-ing of to class.

Jacques spec-ifies that the world has been run by the West

for so long, that it’s di!cult to im-agine it being any other way. How-ever, he won’t guarantee that the world’s modernization process will end on western terms.

“China is full of young impres-sive people that can teach us a thing or two about the impor-tance of having an education. In

the Western world we have it way to easy and over the next couple of years the competition will in-crease drastically”, Jacques says.

Carry and Sally are completing their master in Political Science and English at the Fudan Univer-sity in Shanghai. They both rec-ognize the increasing presence of Western students in Shanghai.

“It doesn’t seem like the West-erners are as occupied with school as we are. I think we feel more pressure because the sheer number of people makes the competition hard”, says Carry.

“Also, the Westerners party harder than we do”, Sally adds.

In addition China’s one child policy results in more pressure for students than we are used to in Norway, both in studies and work.

“Parents usually put a lot of pressure on their child, because they only have the one, the girls explain, both being a lonely child”.

In addition to immigration from the Western world, the girls have witnessed their city

undergoing a huge change over the last couple of years. For ex-ample a complex network of 13 subway-lines has developed in only a few years, the girls ex-plain. Also more students are starting to get part-time jobs, both of the girls work as tutors in addition to their studies. Their dream, as well as that of many other Chinese students, is

to work in an international busi-ness, but the quick development of the country contributes to un-certainty about where they will work, the girls tell.

“I don’t know where I will be in 20 years, I don’t even know where China will be in 20 years”, says [email protected]

[email protected]

20 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012NEWS

RENMIN UNIVERSITY. Siri Solheim Hegna lives in a studioapartment with her chinese boyfriend only a ten minute bikeride from campus. Foto: Camilla T. Visjø

1 Peking University, Beijing2 Shanghai Jiao Tong University, Shanghai3 Fudan University, Shanghai4 Zhejiang University, Hangzhou5 Xi'an Jiaotong University, Xi'an6 Nanjing University, Nanjing7 Tsinghua University, Beijing8 University of Science and Technology of China, Hefei9 Wuhan University, Wuhan10 Renmin University of China, Beijing

TOP COLLEGES & UNIVERSITIES IN CHINA

In the Western world we have it way to easy and over the next cou-ple of years the com-petition will increase

drasticallyMARTIN JACQUES CHINA-EXPERT

21STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012 ANNONSE

22 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012NEWS

HANS ODENRUD

OSLO: Party leader of the Progress Party, Siv Jensen, vis-ited BI in connection with Næringslivsdagene 2012 in March. She held a lecture for BI students about how the eco-nomic situation in EU countries offers opportunities and chal-lenges for Norway. The party leader stressed the problem of students being discerning when it comes to work and reminded students of the importance of working their way up the hier-archy.

“It seems safe and everything appears good in this country, but we are the honey jar in Eu-rope”, said Jensen, who believes Norway will notice the impact of the euro crisis in about fi ve to ten years. The party leader said during the lecture that Eu-rope is on a comprehensive diet and Norway does the complete

opposite. She warns against believing that everything is as good in Norway as it seems.

“All of our plans are going in the opposite direction. We enhance the welfare state, in-crease the public sector and create fewer jobs. This only cre-ates more problems and we are left behind, fat and sleeping”, said the party leader. Hard work Figures from the Norwe-gian Labour and Welfare Ad-ministration showed in March that for persons under 30 years work disability increased with 8.5 percent in 2011 while the total population increased by 1.8 percent. According to Siv Jensen, welfare schemes may seem passivating for young people. She believes society has changed and stresses that we must deal with the changes.

“It is wrong to focus on whether the job is cool enough or to have high wage require-

ments”, says Jensen to INSIDE and points out that she was working as a maid when she was a youth.

“The reason that Norway develops differently than the rest of Europe is probably due to the fact that Norway, largely because of the oil, has gotten off cheap from the fi nancial crisis”, says Jensen.

“While other countries have had to make serious cuts in their spending, Norway has continued to allow the public sector to grow, without follow-ing the same requirements for an effective and appropriate or-ganization. The fact that young people have great ambitions for their professional life is good,

however it is crucial that they realize that everybody has to start somewhere, and that hard work is necessary for success”, Jensen writes in an email to IN-SIDE. Out of the EEA Political fi nance spokesman of the Cen-tre Party representing the Gov-ernment, Per Olaf Lundteigen, partially agrees with the argu-ments of Siv Jensen. He thinks it is a shame that young people are reluctant to work as shop operators and similar occupa-tions.

“We have foreign workers willing to take jobs that re-quire the least education. One result is that we get much less respect for practical work. If Siv Jensen wants to do some-

thing about this, she must ad-vocate occupations with low status for young people and sign Norway out of the EEA”, says Lundteigen. He says it is in principle true that Nor-way is going in a different direction than the indebted Euro-countries, but believes Norway has the same require-ments for efficiency as other countries in Europe.

“EU countries have to re-duce the population’s feeling of safety from the public sec-tor through cuts in the budget. In Norway we have good gov-ernment finances and not the same focus as in poor coun-tries”, concludes [email protected]

NLD 2012. More and more young peo-ple under 30 end up being work disabled according to the Norwegian Labour and Welfare Administration. Siv Jensen be-lieves the country’s competitiveness is weakened and encourages students to work hard.

0

1000

2000

3000

4000

5000

956

2012 © Gra!kk Kilde: NAV

Recipients of disability pensions. 18-29 YEARS

978796694585

2531 25602701

3064

3682

4583

3900

2701

39314219

4856

ILLUSTASJO

NSFO

TO: FLICKR/theqspeaks

6000

20112009200720052003 20102008200620042002

18-19 YEARS20-24 YEARS25-29 YEARS

NUMBER OF RECIPIENTS WHO RECIEVE DISABILITY FROM NAV FROM 2002-2011.

innsidenKULTUR & FEATURE

OPPLEV VÅREN I LONDONPÅ UTVEKSLING TIL ØSTEN

ALEKSANDER WALLMANN ÅSGÅRDEN

24 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012KULTUR & FEATURE

25STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012 KULTUR & FEATURE


På BIs utvekslingskontor er talen klar; Kina er det nye “hotte” utvekslingslandet. Selv etter 24 timers reise, ink-ludert åtte harde og høyst ube-

hagelige timer på en benk i Moskva, bobler energien ved synet av Shanghais skyline som sakte men sikkert gjør seg synlig langt borte i horisonten, idet vi ankommer byen. Det er ikke mye som tyder på at vi er i Kina, i hvertfall ikke det Kina vi kanskje kjen-ner til, eller trodde vi kjente til. Vi har in-gen vansker med å forstå nordmenn som utveksler til Østens New York.

DEN NORSKE BOBLAAntall utveksklingsplasser for Internas-jonal markedsføring på BI ved Fudan har doblet seg på to år. I !or kom omtrent alle studentene som søkte, inn på ett års studier på et av Kinas mest prestisjetunge univer-siteter.

På Fudan menger BI-studentene seg med Shanghais elitestudenter, eller?

– Jeg skulle gjerne hatt mer kontakt med kineserne, sier BI-student Veronica Sommerchild, som innrømmer at studen-tene lever i en en norsk boble der festing flere dager i uken er langt ifra sjelden kost. Likevel klarer de seg overraskende bra hva gjelder karakterer, fordi skolen ikke er så veldig vanskelig, ifølge Veronica.

Skolehverdagen i Shanghai er svært for-skjellig fra hjemme på BI i Oslo.

– Vi har veldig mange innleveringer oppi hverandre, noe som gjør det svært hektisk. Samtidig er undervisningen her mye mer praktisk. Det er ikke så mye pugging av te-ori, men mer fokus på praktisk anvendelse.

Før avreise hørte vi rykter om kine-siske studenter som leste hvert eneste frie sekund, ja til og med under treningsøkta. Dette så vi i midlertid lite til denne fine vårdagen, en av de første etter en lang peri-ode med regn og sludd i den store metropo-len. På plenen foran signaturbygningen på universitet ligger kineserne henslengt som

nordmenn i parken ved årets første glimt av vårsol.

– De er egentlig ikke så forskjellige fra oss, sier Veronica.

Ifølge noen av de solslikkende kineserne er studentene veldig opptatt av hva som er hipt og hva som er ukult. Tai Chi er for ek-sempelt ikke actionpreget nok, mens yoga er sosialt akseptert for studentene, men merk kun for jenter, guttene liker basket. STUDERER I KEISERNES HOFFHAGERFra Shanghai går turen videre, 15 timer i en togvogn med seks senger på knappe åtte kvadratmeter, svette og snorkende passas-jerer, til Kinas hovedstad, Beijing. 45 minut-ter forsinket, uten batteri på telefonen og etter utallige møter med taxi- og rickshaw sjåfører som tydelig hadde fått det for seg at vi skulle på “shopping”, og ikke til “Pe-king”, og var langt mer interesserte i å tjene en slant enn å sørge for at passasjerene kommer frem, ankommer vi Peking Uni-versity. Vi har ett mål for øyet; å finne Karo-line Myklebust, men vi aner ikke hvordan. Vi ramler etter hvert inn på Café Paradiso, en tydelig hang out spot for expats (en som har bosatt seg i et annet land eller en annen kultur enn sin egen red.anm.). Her henger amerikanere og europeere, men få, om ingen kinesere. En amerikaner hjelper oss med å få tilgang til internett og for første gang denne dagen har vi faktisk flaks. Vi har til og med så mye flaks at vi i dette øyeblikk befinner oss på samme café som selveste Karoline Myklebust.

Etter en etterlengtet ka"e, tar Karoline oss med på tur rundt det enorme campus som, med et areal på nesten tre millioner kvadratmeter, består av intet mindre enn 60 spisesteder, flere museer, et teater, ja de har til og med sin egen innsjø. Over innsjøen rager selveste symbolet på uni-versitet; Boya Pagoda, opprinnelig et van-ntårn bygget i klassisk kinesisk stil. Kinas toppstudenter vandrer daglig i ho"hagene til det tidligere Qing-dynastiet og hagene-

strukturen fra den tiden har gjort campus kjent landet over som kinas vakreste. Har du først kommet inn på Peking, ja da skal du virkelig kunne føle at du går på Kinas beste universitet.

DEN STORE PRØVENI teorien skal alle kinesere stille likt i pros-essen for å komme inn på Kinas mest pres-tisjetunge universiteter. Karoline har deri-mot en noe annerledes historie å fortelle. Testen, ved navn Gaokao, kjent for å være eksaminasjonen med høyest press i hele verden, avgjør enhver kinesisk tenårings fremtid. Bokstavelig talt. I to dager sitter ni millioner kinesiske 17-18-åringer og gjør eksamen i matematikk, engelsk, kinesisk samt noen valgfag. Prøven kan gjøres bare en gang og avgjør hvilket universitet man kommer inn på. Sammenlign det gjerne med Samordna Opptak. Og med en svært streng ettbarnspolitikk, kombinert med et universitetsmiljø i drastisk utvikling, lettes ikke akkurat presset. I tilegg til at selv-mordsstatistikken blant unge øker betrak-telig i perioden etter testen, snakkes det om leger som utskriver p-piller til kvinnelige studenter, fordi foreldrene vil være sikre på at barna ikke menstruerer under eksa-men. Mange går på privatskoler og så og si alle har privatundervisning fra de starter på barneskolen.

– I utgangspunktet skal det være lik mu-lighet for alle til å gjøre det bra på denne prøven, men det er dessverre slik at de med mest penger kan bruke mest på priva-tundervisning.

Ifølge flere studenter vi har vært i kon-takt med, vil nok 99 prosent av alle kine-sere vite hva du snakker om hvis du nevner ordet Gaokao. Man skulle nesten tro at de to eksamensdagene er nasjonale helligd-ager. Ja, når bilene i Kinas største byer plut-selig IKKE kjører med hornet på fullt kjør, og en usedvanlig, nesten skummel stillhet senker seg, er det ingen tvil om hvor viktig disse dagene faktisk er i Kina. »


WOW, DU MÅ VÆRE SMART –Når jeg nevner at jeg går på Peking, sier folk «wow, du må være smart», sier Karo-line. En time med henne er nok til at vi tenker det samme. Selv om Karoline kom inn på Peking på en enklere måte enn sine kinesiske medstudenter, kan man trygt si at hun fortjener plassen sin. Med en påstartet master i folkehelse ved Harvard som hun bruker sommerferien sin på, en toårig mastergrad som hun tar i både Paris og Beijing, samt en deltidsjobb i UNICEF, er det ikke mye som tyder på at Karoline får tid til å leve studentlivet som vi i Norge kan-skje er vant med. Man skulle tro hun hadde nok å gjøre, men da hun startet på master i Beijing, synes hun oppgaven ble for sim-pel og valgte derfor å fi!e den opp litt, noe som fører til at hun jevnlig reiser til Nepal for å forske på mulighetene ved å bruke uf-aglærte helsearbeidere til å beskjempe fød-selsasfeksi. Karoline er så opptatt at hennes medstudenter gjør narr av hvor mye tid hun bruker på skolearbeidet sitt.

Men vent, var det ikke kineserne som brukte hvert sekund på å lese?

Ikke på mastern tydligvis! Ifølge Karo-line nileser studentene for å komme inn på bachelor, før de igjen pugger livet av seg for å komme inn på riktig master. Har de først kommet inn her, handler alt om å få seg riktig jobb, og da er ikke skole-presset så stort lenger. Litt omvendt av Norge egentlig.

COGNAC TIL TUSENLAPPERVed mørkets fremgang blir stemningen i Kinas hovedstad en helt annen. De tradis-jonelle kinesiske områdene i byen er mør-kelagt og frem i lyset stiger det nye mod-erne Beijing.

Ved inngangen til utestedet VICS møter vi et stort skilt og et stor mann som begge ytrer det samme: no photo! Vi blir pent nødt til å henge fra oss kameraet i gard-eroben. At kinas unge garde, og spesielt studenter fester som gale er tydeligvis noe som skal holdes hemmelig og skjermet fra o!entligheten. Men at kineserne kan fes-te, det er det ingen tvil om! Gjenger med unge gutter, omringet av lettkledde jenter, sitter med cognacflasker til tusenlapper, tårn med frukt og svære mugger med øl. Avslappet og tilbakelent sitter de og følger med på det som ligner en konkurranse i

avansert “booty-shaking” på dansegulvet.Stemningen er på topp, men når vi bev-eger oss til det innerste rommet er situsjo-nen en helt annen. Her er det betraktelig færre kinesere, expats søker tydligvis til hverandre, også når de er på byen. Folk henger, få danser og atmosfæren er mer avslappet, litt tammere. Det er som vi har beveget oss inn på en bar på Grünerløkka, men det er ikke dette vi har kommet for. Vi stikker heller tilbake til kineserne.

HAR HUSHJELP OG SKREDDERTai que la, tai que la. Alt for mye alt for mye, lyder det fra en litt irritert men ro-lig masterstudent Amna Qureshi som har tatt oss med til et av Shanghais største markeder. Noe ulikt andre markeder er det ikke duften av gatemat som fyller luften mellom bodene som står tett i tett, men hylende og masete selgere som prøver å få oss til å kjøpe Canada Goose jakker til 2000 kroner og iphonedekseler

til 200. Man kan bare forestille seg hvor inneklemt og klamt det må være på dette innendørsmarkedet på sommeren. Amna har vært i Kina lenge nok til å vite litt om hvordan man håndterer selgerne på et av de gigantiske markedene i Shanghai. Og med et snev av kinesisk på leppene, har hun klart store fordeler. Med stil går hun videre til neste sjappe som selger akkurat de samme artiklene. Hun skal nemlig ikke gå derfra før hun har fått kjøpt seg et par gummistøvler. Ja, tro det eller ei, det kan bli temmelig dårlig vær i Shanghai også. Amna studerer nå til master i Enterprise Management på sitt første år, og har mildt sagt blitt frelst av Kina. Med hushjelp som vasker huset og klærne hennes tre ganger i uken, jevnlige turer til spasalongen samt sin faste skredder, skal det ikke mye til for å forstå hvorfor hun foretrekker Kina som studiested fremfor Norge. Med sine velsittende klær strøkne negler og aldri et hårstrå med ettervekst, er ikke følelsen av at det er en student man møter, det første som slår oss. Med fullt lån og sti-pend fra Lånekassen samt en deltidsjobb som engelsklærer for kinesiske barn, le-ver hun godt økonomisk. Sammenlikner man med en nyutdannet bachelorstu-dent i økonomi i Kina, som tjener 8000 i måneden i startlønn, lever hun svært godt i forhold til hvordan situasjonen hadde vært hjemme.

Amna forklarer at i Shanghai kan man leve både dyrt og billig. Utenfor leilighet-skomplekset der hun bor finner vi en Starbuck hvor du kan kjøpe kaffe til 40 kroner, lenger nede gata en kinesisk res-taurant der man får fantastisk middag til 20. Vi skjønner hva hun mener!

Borsett fra vennskapet med skred-deren sin ( ja, hun har vært der så ofte at de er blitt venner), kjenner ikke Amna så mange kinesere. Både klassen hennes på Tongji University og fritiden fylles for det meste av europeere. De fleste nord-mennene og svenskene i byen kjenner godt til hverandre. Europeerne henger og bor stort sett på de samme stedene og til og med på den korte tiden vi er i Shang-hai treffer vi tilfeldig på folk vi kjenner.

–Verden er ikke så stor for en europeer i Shanghai, sier Amna.

LADIES NIGHTDet er fantastisk å være jente i Kinas største byer. Hver onsdag kan jenter leve som gudinner med gratis cham-pagne og drinker.

VICS // BEIJINGHip hop klubb med gratis inngang og gratis drikke fra utvalgt drikke-meny for jenter til 2.00. Ligger ved norsiden av Worker Stadium, Chaoyang District. (5293 0333)

CHINADOLL // BEIJINGTema Love Fever Ladies’ night. Her har jenter på seg rødt eller rosa og de drikker gratis vodka-drinker til 1.00. I tilegg går talentspeidere rundt i lokalet på jakt etter nye tv og filmstjerner. Går du med en skuespiller i magen kan du også gå på audition i et eget casting-hjørnet inne i klubben.3.3 Mall, 33 Sanlitun Beijie, Chaoyang District. (5136 5871/72)

THE BEACH // BEIJINGPå denne Rooftop baren drikker jenter gratis frem til 23.00. Block 8, Apartment 8 Complex, Chaoyang Gongyuan Xilu, Chaoyang District. (6508 8585)

SUZIE WONG’S // BEIJINGHer får jenter gratis drikke fra 21.00-23.00 og spontane best-kledd konkur-ranser er ikke et ukjent fenomen i løpet av kvelden. I tilegg hyrer klubben inn mannlige dansere som under-holdning for kvelden.1A Nongzhanguan Lu (west gate of Chaoyang Park), Chaoyang District. (6500 3377)

PROPAGANDA // BEIJINGVed å betale 30RMB i døra, får damene gratis drikke hele kvelden. Stedet er kjent blandt byens studenter.100m north of the east gate of Huaqing Jiayuan, Wudaokou, Haidian District. (8286 3991)

I LOVE SHANGHAI // SHANGHAIHer får du de sterkeste drinkene i byen og kan delta på de sykeste temafes-tene. Damene drikker gratis fra 20.00-01.00.I Love Shanghai, 2/F, 1788 Xinzha

YUCCA // SHANGHAIJenter får 35 coctailer hele kvelden på denne mexikanskinspirerte baren. Kom med tre venninner og du får en flaske champagne gratis. Gratis inngang. Yucca, 3/F, 26F Sinan Mansions, 45 Sinan Lu

ZAPATAS // SHANGHAIDen eldste og trolig den mest morsom-ste. Damene drikker gratis til midtatt, med fri flyt av margaritas. Gratis inngang. Zapatas, 5 Hengshan Lu

MAISON POURCEL // SHANGHAIDamene drikker gratis fra 21.00 til midnatt. De får også snacks, manikyrer og hårstyling gratis. Gratis inngang. Maison Pourcel, 8/F, 85 Shaanxi Nan Lu

KAIBA // SHANGHAIHvis du er lei av de sykelig søte coctailene man vanligvis får på Ladies Nights, får du på Kaiba blant annet fruktøl, to for en. Gratis inngangKaiba, 739 Dingxi Lu and 528 Kangding Lu


TRENING& KOSTHOLD

Å synliggjøre magemuskler og biceps på en mildt overvektig mann, på kun 12

uker, går det an? April-utgaven av FHM og fitnessbloggen.no har

vist oss at det er det.

PIA SEEBERG

Sixpack i en feiDet for noen kjente trening-, og kostholdsnettstedet fitness-bloggen.no har den siste tiden vært i medias søkelys, etter at FHM-redaktør, Martin Thronsen prydet forsiden av april-utgaven av mannemagasinet FHM, med den fengslende overskriften ”Så lett får du 6-pack på 12 uker”. Enten vi liker det eller ikke vil de fleste av oss bli forholdsvis nys-gjerrige på denne overskriften i disse vårdager, og man aner en mulighet til å gå fra påskemett livsnyter til gjennomtrent su-permann/kvinne på nettopp; 12 uker. Men er det mulig?

Bort med fettetSvaret på dette kan man lese både på fitnessbloggens hjemme-sider, samt aprilutgaven av FHM. Tilsynelatende har Thronsen gjennomført en tolv-ukers di-ett og treningsprogram, og på denne måten mistet 9 kilo, hvor hele 8 kilo var rent fett. I prosent tilsvarer dette en nedgang fra 17,5 prosent til 9,5 prosent kroppsfett. Summen av dette ble naturligvis en langt mer markert kropp, bedre kondisjon, bedre helse, og som overskriften antyder; En synlig 6-pack, eller 8-pack om man legger godviljen til.

Ekstremdietten og prinsippeneGuttene bak fitnessbloggen.no har satt Martin Thronsen på en diett som går under navnet PSMF – Proteinsparende modifisert faste. Uten at jeg kjenner til de eksagte detaljene rundt Thron-sens kosthold og trening, er det et par kjennetegn som alltid vil gå igjen ved denne type diett;

både karbohydrater og fett, og ko-stholdet går i all hovedsak ut på å spise magert kjøtt som torsk, sei, kveite, ulike typer skalldyr, kylling-filet, svin, mager karbonadedeig, cottage cheese og mager kesam.

-saker med et lavt kalori- og karbo-hydratinnhold, som agurk, brok-koli, blomkål, tomater og squash, etc. Grønnsaker som gulrøtter, kikerter, mais, avokado, og alle ty-per frukt, skal man unngå (i denne

sammenhengen) pga. høyt in-nhold av karbohydrater og energi.

at man ikke skal gå sulten i diet-tperioden, men spise seg pas-selig mett, samt passe på at man får i seg nok proteiner hver dag.

utelate alle former for sauser og unaturlige krydder. Generelt skal maten man inntar være naturlig og ubehandlet, i tillegg til de overstående kriteriene.

tilskudd av Omega 3, for å op-prettholde hormonbalansen, proteinsyntesen, fettforbrennin-gen og din generelle helse. Det anbefales også å innta et tilskudd av multivitamin i diettperioden.

avhengig av å trene helkropps styrketrening underveis i dietten for å ikke miste muskelmasse. Som de også understreker i ar-tikkelen om FHM-redaktøren; Det er fullt mulig å gå raskt ned i vekt uten trening, men mange vil ende opp med å kun se ut som en tynnere versjon av seg selv, uten merkbar bedre fysikk (bedret fysikk = summen av økt muskelmasse og lavere fettpros-ent). Man ønsker jo ikke å slanke seg tynnfeit…

formes av individuelle hensyn, som vekt, aktivitetsnivå, fettpros-ent og treningsmengden man er vant med før diettstart.

Så lett, men så vanskeligKun ved hjelp av disse punk-tene håper jeg mer eller min-dre at det fremkommer hvor omfattende dette egentlig er. Ved første øyekast er det mange som vil bli forundret og over-rasket over hvor lett disse tolv ukene fremstår i artikkelen, og til FHM-redaksjonens forsvar skal det godt gjøres å beskrive alle opp- og nedturer i detalj i en artikkel på fire sider. Og hovedprinsippene er faktisk lette; man spiser rent og kalo-rifattig over en lengre tidsperi-ode, noe som igjen resulterer i et energiunderskudd over tid. Og når kroppen din, dag etter dag, opplever at den ikke kan hente energien til å fungere fra kostholdet, blir den nødt til å

hente energien fra dine egne reserver, lagret på kroppen, til nettopp dette formålet; den spiser av kroppsfettet. Denne dietten vil på mange måter teste ut din psyke, viljestyrke og motivasjon, og mange opplever at det går på bekostning av humør, livsglede, energinivå og arbeidsglede på både skole og jobb. Videre står man i fare for å på bakgrunn av disse faktorene gi opp underveis, og dermed sitte igjen med en følelse av mislykkethet og massiv sult. Dietten er på mange måter en ”quick fix” dersom du har be-hov for raske resultater, og det fungerer dersom det gjennom-

føres riktig, med 100 prosent innsats. Samtidig skal man være klar over at det finnes mange alternativer til det Martin Thorsen har oppnådd på disse 12 ukene, dersom man ikke har presset fra et av Norges største herremagasiner på skuldrene.

Den beste versjonen av deg selvMennesker kommer i alle former og fasonger, og fra naturens side skal menneskekroppen ha fett på kroppen. Videre er men-neskekroppen innstilt på å bev-are fettreservene til verre tider, og jo mindre fett man har på kroppen, jo vanskeligere vil det være å tvinge det bort. Videre vil

genene alltid forme kroppen vår, og hvordan moren og faren din er satt sammen påvirker din sam-mensetning, enten du liker det el-ler ikke. Husk at det finnes mange veier til Rom, og ekstremdietter er ikke nødvendig for å få en flott fysikk. Når det er sagt defineres PSMF-dietten som den sunneste av de ekstreme tilnærmingene, og verdt å prøve dersom man kjen-ner seg motivert til et skikkelig skippertak mot sommeren. Vi streber jo alle (forhåpentligvis) et-ter å være den beste versjonen av oss selv, og det er kun du selv som bestemmer hva det innebærer for [email protected]

Illustrasjonsfoto: Flickr


ISBN 978-82-7082-298-0

Generelle lærebøker i etikk fremstår ofte som lite relevante for en liberal yrkesutøver som ønsker innsikt i etiske spørsmål knyttet til egen profesjon. Denne boken er skrevet spesielt for revisorstudenter og praktiserende revisorer, og hovedformålet er å bevisstgjøre leseren på etiske og moralske sider ved et handlingsvalg og på egne etiske holdninger. Den gir en lettfat-telig innføring i etisk teori og morallære og beskriver analyse- og beslutningsmodeller som kan anvendes for å identifisere etiske og moral-ske dimensjoner ved alternative handlinger, og gjøre det enklere å treffe rasjonelle handlings-valg. Det er lagt vekt på å illustrere stoffet med praktiske eksempler hentet fra revisors arbeids-felt. Boken inneholder også en samling eksemp-ler på etiske og moralske dilemmaer en revisor kan stå overfor. Noen av eksemplene er inngå-ende analysert og drøftet. De øvrige er ment benyttet i undervisningen som diskusjonsgrunn-lag. Boken inkluderer dessuten oppgaver om etikk som er gitt til eksamen på bachelorstudiet og masterstudiet. I denne utgaven av boken beskrives også ulike opplegg som benyttes i empirisk forskning, og en del forsknings-

resultater knyttet til revisorers og økonomers holdninger og handlingsvalg i verdispørsmål er gjengitt og drøftet.

Bror Petter Gulden er statsautorisert revisor og siviløkonom fra NHH og er ansatt som studie-rektor ved Handelshøyskolen BI, med fagansvar for bachelorstudiet i revisjon og kursansvar på masterstudiet i revisjon og regnskap. Han har revisjonspraksis fra Arthur Andersen & Co og Ernst & Whinney A/S. Gulden har vært medlem i Revisjonskomiteen i NSRF og var med i Revisorrådet til det ble nedlagt i 1999. Andre bøker av samme forfatter er Den eksterne revisor (Gyldendal Akademisk), Revisjon – teori og metode og Oppgavesamling i revisjonsfag med løsningsforslag (Cappelen Akademisk Forlag). Han er også medforfatter av Norsk Lov kommentar (Gyldendal Rettsdata) med ansvar for kommentarene til revisorloven, og han var medforfatter av håndboken Descartes – revisjonsmetodikk (Den norske Revisorfore-ning). Gulden har skrevet en rekke artikler om revisorer og revisjon i norske tidsskrifter.

Bror Petter Gulden Etikk, moral og revisjon

teori, analyse og handlingsvalg

Etikk, moral og revisjonteori, analyse og handlingsvalg

Forsidebilde: René Magritte: La reproduction interdite (1937) © René Magritte / BONO 2010 Foto: © Museum Boijmans Van Beuningen, Rotterdam

Bror Petter Gulden

Etikk, moral og revisjonteori, analyse og handlingsvalg

16652_Bokomslag_Etikk_moral_rev.indd 1 09.07.10 11.19

2012

RevisorsHåndbok

ISBN 978-82-7082-306-2

Revisors Håndbok 2012

STUDENTRABATTpå bøker fra

VERDIVURDERINGTEORETISKE MODELLER OG PRAKTISKE

TEKNIKKER FOR Å VERDSETTE SELSKAPER

Yngve Kaldestad og Bjarne Møller

VERDIVURDERINGVERDIVURDERING gir leserne en praktisk veiledning i å verdivurdere selskaper og eiendeler. Boken gir en helhetlig fremstilling av de ulike problemstillingene man står ovenfor, og er tilpasset norske forhold.

Boken omhandler både verdsettelser for transak-sjonsformål, og de særskilte krav som stilles til verdsettelser for regnskapsmessige, skattemessige og selskapsrettslige formål. Boken går derfor også inn på verdsettelse av materielle og immaterielle eien-deler, herunder hvordan man kan fordele selskaps-verdien på poster innenfor og utenfor balansen.

Fremstillingen er praktisk, men fokuserer samtidig på faglige problemer. De seneste årene har vist oss at markeder er ikke effektive til enhver tid, og at sannsynlighetsfordelinger ofte ikke er normalfordelte og uavhengige. Boken diskuterer hvordan vi kommer fra teoretiske modeller til markedsverdier.

Boken er basert på forfatternes omfattende erfaring med verdsettelser i det norske markedet og stiller seg på flere områder tvilende til ukritisk bruk av uten-landsk empiri. Begge forfatterne arbeider til daglig med verdivurdering i Ernst & Young.

VERDIVURDERIN

G

ISBN: 978-82-7082-314-7y(7II2H0*SMNLOR(

TEORETISKE MODELLER OG PRAKTISKE TEKNIKKER FOR

Å VERDSETTE SELSKAPER

Se hele boklisten på revisorforeningen.no


INSIDE SØKER

SØKNAD SENDES TIL DAGLIG LEDER:

[email protected]


JULIA M. CIARLO

OSLO: – Jeg har sydd hele livet, og har det i blodet, forteller Nilsson.

Hun sitter ved kjøkkenbordet ved siden av Macen sin som sprer akustiske feel-good toner ut i det store rommet. Alt i leiligheten er fargerikt, fra den prikkete ka!e-koppen , til de selvlagde putene på benken, til de oransje tøflene Nilsson har på seg - som minner mer om kosedyr enn fottøy.

De lystige og brukervennlige veskene går under merkenavnet Morotskvinnan (gulrotkvinnen på norsk). Nilsson er nemlig både svensk og rød-manket, så navnet passer ypperlig.

– Navnet fant jeg på da jeg gikk på videregående. Sangeren og låtskriveren, Olle Ljungstrøm var det store idolet, og er det strengt tatt fortsatt. Sangen hans, ”Mo-rotsmannen”, er favorittsangen min, og dermed måtte merket

bli hetende Morotskvinnan. Også er det jo på grunn av håret også, smiler Nilsson.

Det hele startet da den sven-ske Oslo-beboeren skadet kneet på nyttårsaften i 2006, og ble sykemeldt.

– Jeg begynte å sy vesker for moro skyld, fordi jeg kjedet meg sånn borte fra jobben. Så sa

vennene mine at de var så fine at jeg burde prøve å selge dem. Jeg leide meg en plass på Vestkantor-vet, og det gikk kjempe bra. Nå står jeg på Blå på Grünerløkka hver Søndag, forteller Nilsson.

29-åringen får mye sto!er av venner og familie, og resten kjøper hun helst på svenske loppemarkeder. Hun fortel-

ler at sto!ene kan stamme fra kjoler, sengetøy, gamle gardiner og olabukser; egentlig hva som helst. Mye av gleden er å bringe nytt liv til et utdatert plagg.

– Jeg lagde en veske forrige uke, av en blomstrete kjole jeg hadde da jeg var liten og to bel-ter, smiler Nilsson og viser frem det sjelfulle verket.

Crazy kreasjonerNilsson sier at det er selve arbei-det som tilfredsstiller henne.

– Det er «moodet» jeg kom-mer i når jeg skaper noe som er så verdifullt. Når jeg setter i gang glemmer jeg alt annet, og kom-mer i en helt spesiell harmonisk flyt.

Nilsson er også tilfreds med inntekten på 250 kroner per veske, som danner en biinntekt ved siden av restaurantjobben.

– Jeg bruker rundt en time på å lage en veske. Det er inkludert klipping og tilpassing av sto!, og eventuell påtrykking av motiv. Selve det å sy vesken kan ta ti minutter. Takket være moderat tidsbruk, og det at jeg får mye av sto!ene, går jeg heldigvis alltid i pluss, forteller Nilsson.

Hun konstaterer, litt forun-dret, at det alltid er de veskene hun selv er mest fornøyd med som blir solgt først. Uansett «hvor crazy de er».

– Jeg synes jo at jo mer farger-ikt og mønstrete jo bedre! Men de 20 aller første veskene jeg lagde var nok de mest kreative. Nå tenker jeg mer på at noen fak-tisk må ville kjøpe og bruke dem.

Uavhengig av stil og design synes Emma Nilsson at hånd-lagede kvalitetsprodukter er det flotteste og mest sjelfulle man noensinne kan få. [email protected]

VESKEMAKER. Emma Nilsson syr sammen stofflapper til ved den fargerike arbeidsstasjonen sin hjemme. Foto: Julia M. Ciarlo

Gjør det selv – med nål og trådEmma Nilsson ska-det kneet for seks år siden, og begynte å sy vesker for å ha noe å gjøre. Nå er veskene blitt både en solid biinntekt, og en lidenskap.

Spørsmål om karriere?

Hver mandag kan Finansforbundets studentmedlemmer

spørsmål om:

Karrierevalg

Intervju

CV og jobbsøknad

Lønnsamtale

Medarbeidersamtale

Selvledelse

Les mer om tjenesten på:

Gratis karriere-chathver mandag

kl 8-12 og 13-17


SMAK AV SOMMEREn langweekend i Storbritannias

hovedstad ga påskeferien en deilig forsmak av sol og sommer.

TERESE S. GRANHEIM

LONDON: Selv om Oslo hadde lyst opp med sol og utepilstem-peraturer i et par uker allerede var det da jeg plantet bena i Lon-don at jeg virkelig følte at nå er det snart sommer. Været var varmere og folk gikk i sommerklær. Park-ene var allerede grønne og fulle av nydelige blomster som hadde rukket å springe ut. Det var heller ingen ulempe at man kunne nyte et glass vin i den deilige vårsolen. Jeg dro over tidlig fredag og følte jeg hadde fått gjort mye da jeg satte meg på flyet til Norge på mandag kveld.

BostedFørst og fremst er det greit å finne seg et hotell som er billig og sen-tralt. Som student har man ofte ikke råd til dyre hoteller, men det finnes flere rimelige muligheter som også er sentrale. Hotellene er små og ikke så moderne, men det er jo ikke hotellrommet man skal være på uansett. Eventuelt kan en bo på hostel eller Bed and Break-fast. Vi hadde opprinnelig booket et hotell i nærheten av Hyde Park. Hyde Park ligger sentralt og er et fint utgangspunkt. Av andre steder det kan lønne seg å bo i nærheten av er Picadilly Cir-cus, som er midt i smørøyet av sentrum. Paddington er også et godt alternativ, spesielt hvis man flyr til Heathrow, siden flytoget derifra stopper på Pad-dington stasjon. Dog kan det være lurt å kjøre underground fra flyplassen, det tar lenger tid (ca. en time), men det koster kun 2,5 pund. Ekspresstoget ko-ster derimot over 20 pund, men bruker kun 15 minutter til Pad-dington.

ShoppingEtter å ha satt fra meg bagasjen på hotellet var første stopp Ox-ford Street. Den er en av de mest kjente handlegatene i London. I og rundt Oxford Street finner man det meste av butikker. Både de klassiske lavpriskjedene, de-signerbutikker, og blant annet varehusene Marks and Spen-cer og Selfridges. Her er alt et shoppinghjerte kan begjære av godsaker. Hvis været er dårlig kan jeg anbefale kjøpesenteret Westfield. Det ligger rett i nær-heten av Notting Hill, hvor man finner det meste av klær, sko, vesker og treningstøy. Vi hadde også et stopp innom en av isk-rembarene der hvor vi kjøpte italiensk is som var helt him-melsk.

Marked og cupcakesFor å komme unna de vanlige bu-tikkene finnes det flere markeder

i London. En venninne jeg møtte der var på markedet i Covent garden, mens vi gikk i Portebello Road som ligger i Notting Hill. Her selger de alt mulig av gamle antikviteter, pyntegjenstander, leker, vesker, klær osv. I tillegg er det satt opp flere matboder hvor du kan nyte franske crepes eller annet godt. Markedene er pop-ulære så det kan være lurt å gå tidlig.

På ferden gjennom Portebel-lo Road går man også forbi det berømte Hummingbird Bakery. Det anonyme bakeriet, med en kolibri avbildet på markisen, er blitt populært for sine delikate cupcakes. Hummingbird Bakery har også gitt ut en egen kokebok hvor man finner oppskrifter på deilige cupcakes. Da vi nærmet oss bakeriet var det kø utenfor så vi nøyet oss med å kjøpe en cup-cake utenfor bakeriet. Der har de nemlig forberedt seg på mye be-søk og selger cupcakes til 2 pund. Slett ikke ille pris for en real su-kkerbombe.

SightseeingFørste gangen man er i London er det greit å sjekke innom noen av de mest kjente stedene. Big Ben, Tower Bridge, Buckingham Pal-ace og Picadilly circus er steder det er verdt å besøke. Siden jeg har vært i London tidligere tit-tet jeg bare innom Big Ben, og Westminster Abbey som ligger rett ved siden av. London har utrolig mange flotte tilbud så det er bare å slå seg løs. Vi besøkte Sherlock Holmes-museet, nokså passende siden det var påske. Museet ligger i Baker Street 221B og innredet etter hvordan Sher-lock Holmes hadde det hjemme.

I nærheten av museet ligger Regents Park, en kjempestor park hvor man kan rusle rundt, sole seg i en av solstolene eller leie en tråbåt på vannet. Et godt alternativ er tidligere nevnte Hyde Park. Å tilbringe litt av ferien i en park er i tillegg et bil-lig alternativ til dyre museer. Vi kjøpte også en kombibillett til London Dungeon og Sea Life. London Dungeon er et hor-rorhus som tar deg gjennom his-torien til noen av England verste mordere. Dessverre var ikke huset så skummelt og det beste var egentlig rotta jeg fikk holde på armen. Sea Life derimot er et av Europas største akvarier. Det er fylt av fargerike fiskearter, pingviner, haier, skilpadder og en liten alligator. Sea Life er ab-solutt verdt et besøk.

Uten mat og drikke, duger tu-risten ikkeDa jeg reiste Oxford Street for å misbruke visakortet litt, fant jeg

dårlig med spisesteder for å lade batteriene, så jeg endte opp med en McDonalds-meny. Men det finnes bra spisesteder i nærhet-en. På lørdag ble vi nemlig tatt med til en restaurant som het Vapiano, liggende i en sidegate fra Oxford Street. Når du kom-mer inn får du et verdikort som du bruker til å handle alt du vil ha av mat og drikke, og når du er ferdig leverer du kortet i døren og betaler. Mat og drikke bestiller og henter du ved kjøkkenet. Det høres ut som å komme til McDonalds, men stedet bar absolutt ikke preg av det. Det var bra stemning og atmosfære der, og maten kom bokstavelig talt rett fra ovnen. Maten var også kjempegod og prisene var lave, et perfekt sted for en fattig student.

London er et flott reisemål på våren siden temperaturen ligger litt foran Norge. Men det kan være greit å ha med litt varme klær i tilfelle sur vind. For å reise rundt anbefaler jeg å kjøpe Oyster card. På dette ko-rtet fyller du på en viss sum og registrerer hver tur du kjører. Og er det igjen penger på kortet når du kommer tilbake til fly-plassen kan du donere det til et veldedig formål der.

Husk også å gå innom tax re-fund hvis du har handlet mye. Hvis du har lyst til å se en av de mange musikalene eller teater er det lurt å bestille billetter på forhånd for å unngå at de er utsolgt eller overpriset. Og selvfølgelig, se opp for lomme-tyver.

[email protected]


SMAK AV SOMMER


THEA ROLL RAKENG

Hvorfor meldte du deg på The Voice og ikke for eksempel Idol eller Norske talenter? og hvorfor nå?

– Jeg likte først og fremst kon-septet med at de går etter stem-men veldig godt. I tillegg hadde det mye å gjøre med program-mets mentorer. (Sondre Lerche, Hanne Sørvaag, Yosef Wolde-Mariam og Magne Furuholmen. Journ. Anm.) The Voice er et pro-gram som fortsetter der de andre talentprogrammene slutter, på en måte. Du har tidligere uttalt at du vil kunne leve av musikken, når fant du at det var nettopp dette du ville drive med?

– Det fant jeg ut av i som-mer da jeg skrev min første låt, «Don’t let go». Jeg hadde

nattevakt natt til 23. juli og var veldig preget av det som hadde skjedd på Utøya. Da jeg satt og spilte på gitaren for å prøve å slappe av, kom orda av seg selv. Dagen etter skrev jeg ferdig min første låt og en uke senere spilte jeg sangen på en festival i Risør. Jeg fikk mange positive tilbakemeldinger på låta og opplevde det hele som et vendepunkt. Da jeg gikk av scenen i Risør tenkte jeg at det er nettopp dette jeg vil gjøre for resten av livet. Når begynte din interesse for musikk, og spesielt innenfor sjangeren indiepop?

– Jeg har vært heldig og er op-pvokst i en musikalsk familie. Morfor spiller gitar og morfor spiller piano, så vi har alltid spilt og sunget sammen. Jeg liker mye forskjellig typer musikk, men jeg

er opptatt av at sanger skal ha en god tekst som tre! er. Som Ed Sheran sine sanger for eksempel. Hvilken artist er favoritten? Eller har du fl ere?

– Mentoren min, Sondre Lerche har jeg stor respekt for. Ellers liker jeg Ed Sheeran, Ben Howard, Jarle Bernhoft, Jonas Alaska og Kjell Ove Knutsen. (Sis-tnevnte er deltager i The Voice. Journ. Anm.)Ser du for deg at du kommer til å fortsette å skrive sanger selv?– Ja absoutt. Jeg har skrevet masse sanger den siste tiden. Du har nevnt tidligere at du først turte å stå på en scene i fobindelse med Utøya-sangen din. Hvordan har det vært å opptre foran så mange men-nesker i The Voice?

– Helt sprøtt! Men når jeg først stod på scenen under blind-au-ditionen var jeg så fokusert på å synge, så jeg blokkerte ut alt an-net. Alle fi re mentorene i The Voice snudde seg på din blinde audition, var det van-skelig å velge? – Nei. Selvom jeg har enorm re-

spekt for alle sammen hadde jeg på forhånd tenkt ut at det måtte bli Sondre. Hanne Sørvaag kom med strålende tilbakemeldinger på den første auditionen din. Hun nevnte også at du var «superhot» – hva tenker du om det?– Hehe... Det var veldig koselig å høre. Hun ga jo først og fremst god tilbakemelding på stemmen min, men det var absolutt en hy-ggelig bonus. Er du 100 prosent singel?– Ja! 100 prosent. Du er sykepleierstudent, hva skjer med studiene nå?– Jeg har slutta på studiene og sat-ser alt jeg har på musikken. All in! Beskriv deg selv med tre ord.– Energisk, positiv og glad. Hvilken person har betydd mest for deg i livet?– Både mamma, pappa og onke-len min betyr veldig mye for meg. Hvis jeg må velge mellom de tre... Mamma.

Det viktigste for Aleksander er at folk skal sitte igjen med noe et-ter å ha hørt musikken hans. Det klarer han. [email protected]

The Voice. Deltageren Aleksander Walmann Åsgården (26) synes det er for lite fred og kjær-lighet i verden. Antall tatoveringer han har på kroppen er ukjent. Han beskriver seg selv som et følelsesmenneske og er mest redd for å dø fordi livet er så sinnsykt bra.

JK ROWLING MED «VOKSEN-BOK»BOK: Med boktittelen «The Casual Vacancy» skal JK Rowl-ing for første gang etter Harry Potter-suksessen forsøke å troll-binde det mer voksne publikum. Boken utgis 27. september i år og Rowling kan røpe at boken vil bli svært forskjellig fra alt hun har skrevet tidligere.

– Friheten til å utforske nye områder er en gave Harrys suksess har gitt meg, sier hun til BBC. «The Causal Vacancy» omhandler en tilsynelatende idyllisk britisk landsby, hvor det etterhvert vil oppstå sprekker i den blanke fasaden. Historien beskrives som provoserende, in-neholdende av svart komedie og med stadige overraskelser.

Hennes siste Harry Potter-bok ble utgitt i 2007, og samlet har de syv bøkene blitt solgt i mer enn 450 mil-lioner eksemplarer verden over.

Hennes siste Harry Potter-bok ble utgitt i 2007, og samlet har de syv bøkene blitt solgt i mer enn 450 mil-lioner eksemplarer verden over.

FOTO

: Bae

con

Radi

o / F

LIC

KR

TIPS [email protected]

Mandag gikk startskuddet for andre sesong av det politiske TV-dramaet «Borgen» på NRK. Danmarks første kvinnelige statsminister – Birgitte Nyborg Christensen (Sidse Babett Knud-sen) har kommet seg gjennom sitt første år og blitt varmere i trøya, men det hjelper lite da prob-

lemene kommer på rekke og rad i politikken, og med pressen som vaktbikkje. I andre sesong blir vi som seere vitne til store visjoner og mål langt utover Danmarks landegrenser, men samtidig per-sonlige problemer.

Den tidligere justisminister Höxenhaven overtar utenriksde-partementet, og markerer seg fort etter en kapring av et dansk far-tøy utenfor Somalia i pressen. Bir-gitte Nyborg besøker Afghanistan og stiller spørsmål ved danskenes innsats i landet. Samtidig som det settes søkelyset på fredsforhan-dlingene den danske regjeringen går inn med, for å løse borgerkri-

gen mellom Sør- og Nordkharun. Det mangler ikke på visjoner,

og den danske regjeringen gir alt for å kunne gjennomføre sine store visjoner. Likevel sliter regjeringen på hjemmebane. Miljøpartiet er ikke fornøyd med den nye klimareformen som lig-ger til forslag og trekker seg fra regjeringssamarbeidet. Heller ikke samarbeidet mellom Arbeiderparti-et er uproblematisk. Det ender i per-sonlige tragedier og store endringer i den danske politikken.

Forholdet mellom statsminis-terens spinndoktor Kacper Juul (Pilou Asbæk) og journalisten Katrine Fønsmark (Birgitte Hjort

Sørensen) tar nye vendinger når Juul avslører hemligheter rundt sin egen barndom.

Etter skilsmissen har Nyborg hatt problemer med å forholde seg til familien, og sliter med å snakke med mannens nye kone. Samtidig går pressen langt inn i hennes private liv da hun må legge inn sin datter på et privat sykehus, stikk i strid med partiets politikk. Det hele ender med at hun tar et politisk valg som både sjokkerer og skaper uro i både de politiske og journalistiske miljøene.

Danskene troner som nummer én i Norden på drama. Borgen er

en intens, velskrevet og engasjer-ende dramaserie om hvor hardt det kan være i politikken. Der personlige relasjoner, vennskap og fi ender har alt å si for om du vil lykkes i ditt arbeid.

Det er derimot deilig å se at sesong to lykkes i å gjennskape de gode scenene som den klarte å skape i første sesong. Ved å trekke inn internasjonal politikk, gjør dette at vårens sesong tilfører noe nytt inn i serien og forblir aktuell. Der er samtidig spennende med tanke på at Danmark i ! or fi kk sin første kvninnlige statsminister i virkeligheten. Totalt sett en gledlig gjenforening. Didrik Skodje


BORGEN, SESONG 2

DRAMASKUESPILELRE: Sidse Babett Knudsen, Pilou Asbæk, Birgitte Hjort Sørensen mm.

Tv-serie

POLITISK TRIO. Det politiske livet på Borgen er ingen enkel oppgave. Her med (f.v) Bent Sejrø (Lars Knutzon), Birgitte Nyborg (Sidse Babett Knudsen) og Kasper Juul (Johan Philip Asbæk) FOTO: DR1

FriDans SwingHver onsdag inviterer BokCafèen og OSI-Dans til FriDans Swing i Bib-lioteket, dette er et åpent arrange-ment for alle som har lyst til å komme å danse swing. Dansegulvet står klart fra kl 20.00 og fylles fort opp med danseglade mennesker, du fi nner også en del instruktører som gjerne lærer bort litt underveis. Om du er glad i å danse, så er Biblioteket på Chateau Neuf stedet å være på Ons-dager!Biblioteket på Chateau Neuf, Oslo, 18/04

KlesbyttemarkedTa med deg noen klær du er lei av og bytt de inn i noe gammelt!Dette er den ypperlige måten å fornye klesskapet ditt på, det er grat-is og miljøvennlig!Biblioteket på Chateau Neuf, Oslo, 19/04

Eye Emma JediUnder konserten på Øya i 2011, omtalte NRK Lydverkets anmelder at dette var et band med ”..usannsyn-lig livsglade og naive danserock...”. Helt greie skussmål å få, spesielt siden dette var bandets andre kon-sert – totalt. Det fem-mannssterke norske bandet har tross kort levetid gjort seg bemerket. Musikkmessig er de beskrevet som danserock, og kan sammenlignes med Bloc Party og The Wombats. Fredag 20. april kommer de til Hulen, og vi håper du dukker opp for å teste ut dine jedi-skillz.Hulen, Bergen, 20/04

In FlamesDagbladet kalte bandets konsert på Norway Rock-festivalen for “showmessig fyrverkeri” og Lydver-ket og Pyro, rapporterte om en “fan-tastisk helaften med In Flames” da bandet nylig gjestet Oslo Spektrum som headliner sammen med et kob-bel andre fl otte metalkolleger. Da er det bare å glede seg til 20. april. Da står det svenske bandet på scenen i Storsalen i Trondheim Storsalen, Trondheim, 20/04

Oslo Grand Prix

2012Åpent mester-skap i Athletic Fitness, Body-fi tness, Clas-sic Body-building & Bodybuild-ing. Med over 8.000 Euro i pris-

penger! Ar-rangør: NKF-IFBB.

Sentrum Scene, Oslo, 21/04

Honeytraps

Honeytraps har blitt beskrevet som et indieboyband, noe som ikke er langt fra sannheten dersom de fl ørtete og høyenergiske liveshowene er hva man tufter beskrivelsen på. Men den herlig skamløse blandingen av 90-tal-lets britpop og nyere dansbar indie ispedd bongotrommer og mye bass er nok den viktigste grunnen til at folk sjeldent går fra Honeytrapskonserter uten å få hoppet fra seg. Knaus, Trondheim, 21/04

Maria MenaMaria Mena feirer ti år som artist med en intim jubileumskonsert på Parkte-atret scene! En av norges aller største artister inviterer venner og fans til en konsertfest av de sjeldne på dagen ti år etter at hun slapp sitt første album. Møt opp for en sjelden konsertop-plevelse med en stor artist på en min-dre, intim og fl ott scene! Parkteatret Scene, Oslo, 22/04

Heroes & ZerosHeroes & Zeros tok norsk musikkbran-sje med storm på slutten av 00-tal-let. De vant Zoom, fi kk fl ere Spelle-mannsnominasjoner og har siden den gang gjort rundt 200 konserter. Etter et år med intens turnering i Tyskland og USA har bandet endelig sluppet ”Ghostly Kisses”, oppfølgeren til kri-tikerroste ”Simian Vices & Modern Devices”. For tiden er bandet ute på norgesturné og er minst like hardt-slående som i debuten.Mono, Oslo, 26/04

Susanne SundførSusanne Sundfør er en av Norges fremste komponister og låtskrivere, og med sin spesielle stemme klarer hun å bergta oss gang på gang. Hun mottok fantastiske kritikker for sitt forrige album ”The Brothel”, som tilbragte 30 uker på VG-lista og solgte over 40.000 eksemplar i Norge. Hun er nå aktuell med albumet “The Sili-cone Veil” som har fått strålende kri-tikker! Rockefeller, Oslo, 28/04

We love the 90’sWe Love The 90s er et av Europas mest populære partykonsepter og

hyller det beste fra 90 tallet, og er en nostalgisk reise gjennom dette tiåret. Showet var en gigantsuksess i Norge i 2011 med nesten 30 000 besøkende. Nå er showet tilbake , med masse spennende nyheter, en gigantproduk-sjon med lys, pyro og lasere, helt ny dekor og enda større arenaer. Artis-tene som kommer til Oslo er blant andre E-Type, Vengaboys, Reset og Infi nity!Telenor Arena, Oslo, 28/04

Pungrock: The Apricot Våren er på vei og i den anledning fyres det opp en skikkelig godstemn-ingkonsert i form av The Apricot, hvor herlig, lett og groovy psykedelisk pop-rock i beste 60-tallsstil legger grunnlaget. Under fjorårets Klubb:Øya spilte de for et fullstappa Pigalle, og nå gjester de endelig Betong.Betong, Oslo, 28/04

EstelleSensasjonelle Estelle tok verden med storm med sitt prisvinnende album ”Shine” i 2008, og har markert seg som en fremragende hiphop/soular-tist. Hitlåten ”American Boy” hun gjorde sammen med Kanye West kla-tret til topps på listene verden over, og sørget for Grammy for ”Best rap/song Collaboration”. Hun er nå aktuell med det etterlengtede albumet ”All Of Me”, som blant annet inneholder låtene ”Fall In Love” (Feat. Nas) og ”Break My Heart” (Feat. Rick Ross) Rockefeller, Oslo, 03/05

Ricky GervaisRicky Gervais la verden for sine føt-ter da han regisserte og spilte hove-drollen i den populære komedieserien «The Offi ce». Gervais er også kjent som den sleivkjefta programlederen på Golden Globe der han i 3 år har fyrt løs med spydigheter til noen av Hollywoods største stjerner. Folketeatret, Oslo, 20 og 21./04

Jerry Seinfeld LIVE!Jerry Seinfeld er utvilsomt verdens mest kjente stand-upper. Gjennom ni sesonger og utallige repriser av den legendariske tv-serien som bærer navnet hans har vi hatt rikelig

anledning til å bli kjent med Sein-felds tørre og ofte overraskende skrudde blikk på livet. Og nå kom-mer selveste Jerry Seinfeld til Ber-gen. Etter at oppunder 20 000 mennesker kjøpte billett til showet i Telenor Arena tidligere i år, er det liten grunn til å anta at ikke “lille”, intime Vestlandshallen skal bli ut-solgt ganske raskt.Vestlandshallen, Bergen, 09/05

Harrys GymHarrys Gym ga ut sin selvtitulerte debut i 2008, og høstet strålende kritikk. De stakk seg fram første gang under By:Larm samme år, der de imponerte stort og konserten ble rangert topp 5 av det britiske musikkmagasinet NME. I år gir bandet ut sitt tredje album. Den Oslo-baserte kvartetten består av vokalist Anne Lise Frøkedal, Bjarne Stensli på trommer, Erlend Ring-seth på tangenter og Ole Myrvold på bass. Harrys Gym spiller me-lodiøs poprock med elektroniske elementer som løfter musikken opp til melankolihimmelen. Hulen, Bergen, 10/05

Emergenza Festival 2012- FINALEDette er en internasjonal konkur-ranse for nye band! Envy (Oslo) vant Emergenza Festival internas-jonalt i 2011 og bandet har opplevd stor suksess i ettertid med den pla-tinaselgende singlen “One Song” på Universal Music og de vant Spel-lemannspris for beste video med samme sang. Dessuten har de spilt på Øya, Hove og varmet opp for Snoop Dogg! NB! Konkurransens semifi nalener går av stabelen i 19.,20. og 21. april på John DEE.Rockefeller, Oslo, 12/05

Estelle kommer til Rockefeller 3.mai

FOTO: anna_t / FLICKR

STUDENT+Vi holder deg oppdatert på hva

som skjer i din studentby

38 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012STUDENTLIV

bel andre fl otte metalkolleger. Da er det bare å glede seg til 20. april. Da står det svenske bandet på scenen i Storsalen i Trondheim Storsalen, Trondheim, 20/04

Oslo Grand Prix

2012Åpent mester-skap i Athletic Fitness, Body-fi tness, Clas-sic Body-building & Bodybuild-ing. Med over 8.000 Euro i pris-

penger! Ar-rangør: NKF-IFBB.

Sentrum Scene, Oslo, 21/04

Honeytraps

KULTURKALENDER / Dette skjer i Norges tre største studentbyer / april/mai

TEGNESERIE av Hanne Sigbjørnsen / tegnehanne.blogg.no SUDOKU av printsudoku.com

Very easy

1 7 2

8 4 2 9 6

5 1 4 7

9 1 3 6

2 9 5

3 6 2 7

2 9 3 8

5 6 4 3 9

3 4 1

Easy

8 2 5

5 3 6 4

6 3 1 9 2

5 8 6 1

8 6 5 2

6 4 2 9

8 7 4 3 1

9 1 3 7

5 2 4

Medium

8 5 3

1 9 6 7

6 1 5

7 4 8

2 5 6

4 3 8

2 1 3

6 4 5 2

8 3 5

Hard

7 6 8

1 7 6 9

2 3 5

3 4

8 4 9 2

7 6

9 5 3

7 1 6 8

5 2 6

Very hard

3 1

6 2 7

6 3 2 4

5 3

5 8 7 4

1 9

6 9 8 2

9 2 7

1 8

Magic Sudoku

9

2

3

6

8

4

5 7

1

c!2005-2012 http://www.PrintSudoku.com Sudoku #2455

Regel: Det samme tallet

(fra 1 til 9) kan ikke gjentas

vannrett, loddrett eller

innenfor noen av de ni

«boksene».

Styrke:

JACK WHITE MED SOLOALBUMMUSIKK: Jack White, mest kjent fra bandet The White Stripes, kommer nå med sitt første soloalbum «Blun-derbuss», som slippes 23. april. Han sier til avisen The Guardian at han i utganskpunktet ikke tenkte å utgi noe med sitte eget navn, men etter en tilstelning hvor fl ere av musikerne ikke

dukket opp, så han seg nødt til å spille noen av sine egne sanger. Dette skal ha satt tankene i spinn, og «Blunder-bluss» ble spilt inn i Whites egne stu-dio i Nashville. White er også kjent fra bandene The Raconteures , The Dead Weather, samt med fi lmmusikken til Cold Mountain og Quantum of Solace.

FOTO

: Pixxiestails /FLICKR

/39STUDENTAVISEN INSIDE / STUDENLIV / ONSDAG 24. AUGUST 2011

MANDAG06.00 Democracy Now!08.00 Frokost09.00 Studentnyhetene09.03 Skumma Kultur10.00 Studentnyhetene10.03 People Love Music11.00 Studentnyhetene11.03 A-lista12.00 Snakker ikke norsk19.00 Bra Trommis20.30 Sort Kanal21.30 Get to Know Grime22.00 Goodshit23.00 The O & Jo Show00.00 Overkill

TIRSDAG06.00 Democracy Now!08.00 Frokost09.00 Studentnyhetene09.03 Skumma Kultur

10.00 Studentnyhetene10.03 Ry10.30 Grenseløst11.00 Studentnyhetene11.03 Du skulle ha vært der12.00 Radio Nova Highlights

ONSDAG06.00 Democracy Now!08.00 Frokost09.00 Studentnyhetene09.03 Skumma Kultur10.00 Studentnyhetene10.03 Tekst behandlings-programmet11.00 Studentnyhetene11.03 UD11.30 Rabarbra12.00 Studentradiolista19.00 Kvegpels20.30 Country Barn21.00 Spillmatic

22.00 Funkiga Timmen23.00 Neu00.00 Når det rykker i støyfoten

TORSDAG06.00 Democracy Now!Til 07:0008.00 Frokost09.00 Studentnyhetene09.03 Skumma Kultur10.00 Studentnyhetene10.03 Nova Noir12.00 Det Fiktive SelskabFREDAG06.00 Democracy Now!07.00 Spillmatic08.00 Du skulle ha vært der09.00 Studentnyhetene09.03 Skumma Kultur10.00 Studentnyhetene10.03 Opplysningen 99.3

11.00 Studentnyhetene11.03 Nyhetsfredag12.00 Radiotjenesten12.30 Skallebank19.00 Gymtimen20.00 Nova Nedstrippa21.00 Magic Beat21.30 Nova Amor22.00 Musikk, Dans og D.00.00 XO Hiphop

SØNDAG00.00 Novanatt07.00 Opplysningen 99,3 (R)08.00 Ry08.30 Grenseløst09.00 Det Fiktive Selskab10.00 Snakker ikke norsk14.00 Rabarbra14.30 Stang ut15.00 Sorgenfri16.00 Poplogg

STUDENTRADIOEN I OSLO Lytt til «Radio Nova» på FM 99,3

MANDAG07.00: Morgenmusikk08.00: Frokostblanding10.00: Alternatip11.00: Skumma Kultur12.00: Hodgepodge13.00: Jazzonen14.00: Radio Puddefjord18.00: Radio Tamil19.00: Radio Puddefjord21.00: SriB-podcasts

TIRSDAG07.00: Morgenmusikk08.00: Frokostblanding10.00: Klassisk Avsporing11.00: Bulldozer12.00: Hardcore13.00: Dønn i Støtet14.00: Radio Puddefjord18.00: Radio Tamil19.00: Radio Puddefjord

21.00: SriB-podcasts

ONSDAG07.00: Morgenmusikk08.00: Frokostblanding10.00: Soft Science11.00: Venstreparty12.00: Fuzz13.00: Aggresso!14.00: Radio Puddefjord18.00: Radio Tamil19.00: Radio Arbeidet21.00: SriB-podcasts

TORSDAG07.00: Morgenmusikk08.00: Frokostblanding10.00: Utenriksmagasinet Mir11.00: Kinosyndromet12.00: Plutopop13.00: Fotball på boks14.00: Radio Puddefjord

18.00: Radio Tamil19.00: Radio Puddefjord21.00: SriB-podcasts

FREDAG07.00: Morgenmusikk08.00: Frokostblanding10.00: Democracy Now11.00: Smak12.00: Radio Eldrebølgen12.30: Homegrown19.00: Voz Latina21.00: Alternatip (R)22.00: Kollektivtrafikk (R)23.00: Fuzz (R)00.00: Aggresso! (R)

LØRDAG07.00: Morgenmusikk08.00: Frokostblanding (R)10.00: Democracy Now11.00: DNSRL

12.00: Vatikanet13.00: Ordet på gaten14.00: Radio Puddefjord17.00: Radio Tamil21.00: Plutopop (R)22.00: Poprevyen (R)23.00: Dønn i Støtet (R)00.00: Alternatip (R)

SØNDAG07.00: Morgenmusikk08.00: Frokostblanding (R)10.00: Democracy Now11.00: Brunsj12.00: Poprevyen13.00: Undikken14.00: Voz Latina19.00: Radio Arbeidet21.00: Akademia23.00: Klassisk Avsporing (R)00.00: Jazzonen (R)

STUDENTRADIOEN I BERGEN Lytt til «SRIB» på FM 96,4/107,8

MANDAG07.00: Mornings09.00: Feber11.00: Uillustrert Vitenskap12.00: Nesten Helg14.00: Lydsjokket16.00: Alle elsker mandag17.00: Livsstilsmagasinet U.18.00: Tweed19.00: Studentradiolista20.00: Globus21.00: Irie Radio22.00: Live

TIRSDAG07.00: Lydsjokket09.00: Sportsidiot10.00: Livsstilsmagasinet U.11.00: Tweed12.00: Alle Elsker Mandag13.00: Globus14.00: Hittegodsklinikken15.00: Perrong Perrong16.00: Fakta på Laurbær17.00: Påtirsdah18.00: Blyforgiftning20.00: Bokbaren21.00: Katarsis

22.00: Feber

ONSDAG07.00: Mornings09.00: Fakta på Laurbær10.00: Lydsjokket12.00: Katarsis13.00: Bokbaren14.00: Hagelangs15.00: Farfisa Speedster16.00: Globus17.00: Ctrl+Alt+Del18.00: Internettet19.00: Uillustrert Vitenskap20.00: Perrong Perrong21.00: Vinyl22.00: Livsstilsmagasinet U.23.00: Hittegodsklinikken

TORSDAG07.00: Live09.00: Hittegodsklinikken10.00: Nesten Helg12.00: Perrong Perrong13.00: Irie Radio14.00: Live16.00: Uillustrert Vitenskap17.00: Filmofil

18.00: Livsstil magasinet U.19.00: Sportsidiot20.00: Fakta på Laurbær21.00: Alle Elsker Mandag22.00: Tweed23.00: Hagelangs

FREDAG07.00: Sportsidiot08.00: Perrong Perrong09.00: Vinyl10.00: Filmofil11.00: Alle Elsker Mandag12.00: Katarsis13.00: Bokbaren14.00: Irie Radio15.00: Nesten Helg17.00: Feber18.00: Feber19.00: Ctrl+Alt+Del20.00: Internettet21.00: Hittegodsklinikken22.00: Technovikingene

LØRDAG07.00: Nesten Helg09.00: Studentradiolista10.00: Farfisa Speedster

11.00: Livsstilsmagasinet U.12.00: Mornings14.00: Globus15.00: Uillustrert Vitenskap16.00: Fakta på Laurbær18.00: Ctrl+Alt+Del19.00: Internettet19.00: Horror Night21.00: Irie Radio22.00: Technovikingene

SØNDAG07.00: Hagelangs08.00: Studentradiolista09.00: Ctrl+Alt+Del10.00: Internettet11.00: Tweed12.00: Mornings14.00: Selveste Palmehaven15.00: Sportsidiot16.00: Vinyl17.00: Katarsis18.00: Bokbaren19.00: Lydsjokket21.00: Live23.00: Vinyl

STUDENTRADIOEN I TRONDHEIM Lytt til «Radio Revolt» på FM 100/106,2

STUDENTRADIOFRA NORGES 3 STØRSTE STUDENTBYER

_____________________________Anton er ånden som går på BI. 464 år og konter fremdeles årsregnskap

…rundt halvparten av Fadderul-lan havnet på legevakten etter en våt kveld.

...SBIO-styret ikke møtte opp til sin egen fest under fadder & crew-festen.

...rebusløpet handlet kun om sex og alkohol.

... minst 20 er bekreftet med klamydia hittil i fadderuken.

...BUFF-sjefen har fått herpes 1 og 2 etter rebusløpet.

...vaskedamen på studentkroa vurderer å slutte, etter for mange vors i gangen.

...tidligere redaktør måtte dra fra arbeidshelg, for å rekke en våt bygdefest. WTF?

...ny ansvarlig redaktør er bleie-skiftearbeider i fadderuka.

...INSIDE søker nye journalister med og uten klamydia.

...de nye studentene varierer fra 1 til 10 på skalaen.

...BSN fortsatt er turn-off.

...at kommunikasjonsavdelingen er skolens største Facebook-horer.

...kulturredaktør har klart å komme seg ut av skapet og inn på INSIDE-kontoret.

_________________________Har du hørt noe?

Tips Anton på [email protected]

KULTURKALENDERRETROROCKETHvor: Hulen, BergenNår: 20/8 POSTGIROBYGGETHvor: Hvalstranden, AskerNår: 23/8 TAPPEKURS VED SVFFHvor: U1, Blindern, OsloNår: 23/08

KAMPEN OM ORDFØRERKJEDETHvor: Chateau Neuf, OsloNår: 23/9 LINJEDAGHvor: BI, OsloNår: 24/8 SEXHIBITIONHvor: Rockefeller, OsloNår: 24/8 til 28/8 ID: 18 TRONSMOSBAKGÅRDSSALGHvor: Kr. Augustus gt. 19, OsloNår: 25/8 til 27/8 KAMPEN OM TIGERSTADENHvor: Blindern campus, OsloNår: 25/8 JAZZJAM I BOKCAFÉENHvor: Betong, OsloNår: 25/8

COCKTAILPARTYHvor: SHNAS, OsloNår: 26/8

FESTNINGEN 2011Hvor: Akershus festning, OsloNår: 26/8

CASA MURILOHvor: STUDiO, OsloNår: 26/8 DATAROCKHvor: Folken, StavangerNår: 26/8 ID: 18 WEST SIDE STORYHvor: Chateau Neuf, OsloNår: 26/9 RETRO STEFSONHvor: Hulen, BergenNår: 26/8 RUBMLE IN RHODOS + UNGDOMSKULENHvor: Teglverket, BergenNår: 26/8 BARE EGIL BANDHvor: Samfundet, TrondheimNår: 27/8 ID: 18 DEN STORE FESTENHvor: Chateau Neuf , OsloNår: 27/8

FRANK ZNORT QUARTETHvor Blå, OsloNår: 28/8 ID: 20

FROKOST MED FRANKHvor: Studia, BergenNår: 30/8

A CURE FOR EVERYTHING BUT NOT FOR EVERYONEHvor: Tegelverket, BergenNår: 30/8

KULTURHvor: Studia, BergenNår: 30/8

PARTIDEBATTHvor: Grang Selskaps loka-ler, BergenNår: 31/8

VERONICA MAGGIOHvor: Samfundet, TrondheimNår: 02/9 «utsolgt» ID: 18

UGRESSHvor: Parkteateret, OsloNår: 03/9 ID: 18 FOLKENQUIZHvor: Folken, StavangerNår: 06/9

KONSERVATIV DYPDYKKHvor: Tegelverket, BergenNår: 06/9 STANDUPKLUBBENHvor: Checkpoint Charlie, StavangerNår: 07/9 KULTUR FOR FOLK FLESTHvor: Tegelverket, BergenNår: 07/9

ERIK & KRISS + NIK & JAYHvor: Rockefeller, OsloNår: 09/9 ID: 18 MOE + ANDRÉ BORGENHvor: Revolver, OsloNår: 12/9 ID: 20VALGVAKE 2011Hvor: Studentsenteret, BergenNår: 12/9

BYE OG RØNNING - REDDER VERDEN!Hvor: Latter, OsloNår: 15/9 til 08/10

FROKOST MED FRANKHvor: Studia, BergenNår: 20/09

TIPSBAKGÅRDSSALG HOS TRONSMO BOKHANDLERDen anerkjente bokhandleren i Oslo sentrum arrangerer nok en gang sitt bakgårdssalg, med gode priser på tegneserier og bøker om design, mote og arkitektur. Ta turen innom og gjør et godt kjøp.

FØLG INSIDE PÅ TWITTER

@INSIDEBI

– To av studentavisens medarbeidere trolig hadde seksuelt samkvem på SHNAS-toalettet?

– INSIDE spår kinesisk verden-sherredømme.

– Det er fullt mulig å bli lei av sushi!

MANDAG06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Snakker ikke norsk 11.00 Studentnyhetene 11.03 A-lista 12.00 Taffellunsj 12.30 Oppvask 19.00 Bra Trommis Nisjemusikk, intervjuer med viktige artister og grundige reportasjer. 20.30 Sort Kanal Magasin for grensespren- gende og sinnsutviklende musikk. 21.30 Dub Dubhead Mørk/basstung musikk a la dubstep, grime, uk funky, break, dancehall og hip hop22.00 Goodshit 23.00 The O & Jo Show 00.00 Overkill

TIRSDAG06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Ry 10.30 Grenseløst 11.00 Studentnyhetene11.03 Frokost med Bernt 12.00 Radio Nova Highlights

ONSDAG06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Tekst behandlings programmet 11.00 Studentnyhetene 11.03 UD 11.30 Rabarbra 12.00 Studentradiolista 19.00 Kvegpels 20.30 Country Barn 21.00 Spillmatic Blanding av hip hop og dataspill 22.00 Funkiga Timmen Én time i uka sørger Pio og Pål for sjelevarmende funk på Radio nova23.00 Neu Kunstprogram med fokus på samtid og lyd. Tema- baserte sendinger og oppdatering på den alternative kunstscenen.00.00 Når det rykker i støyfoten

TORSDAG06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab

FREDAG06.00 Democracy Now! 07.00 Spillmatic 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Opplysningen 99.3 11.00 Studentnyhetene 11.03 Nyhets-fredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 19.00 Gymtimen 20.00 Nova Nedstrippa Underholdningsprogram for live musikk med band på besøk i studio.21.00 Magic Beat 21.30 Nova Amor22.00 Musikk, Dans og Drama 00.00 XO Hiphop

SØNDAG00.00 Novanatt 07.00 Opplys-ningen 99,3 (R) 08.00 Ry 08.30 Grenseløst 09.00 Det Fiktive Selskab 10.00 Snakker ikke norsk14.00 Stang ut 15.00 Sorgenfri 16.00 Søndagskvil

MANDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Froko-stblanding 10.00 Alternatip 11.00 Skumma Kultur 12.00 Råmiks 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Jazzonen Jazz blandet med intervjuer og reportasjer fra konserter og Bergens jazzmiljø.

TIRSDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Klassisk Avsporing 11.00 Bulldozer 12.00 Hardcore 13.00 Dønn i Støtet Temabasert musikk- og utelivsprogram som skal bevise at alt har et sound- track.

ONSDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Soft Science 10.30 Gult Kakestykke 11.00 Grenseland 12.00 Fuzz Aktuelt talkshow om rock, metal og punk.13.00 Studentersamfunnet på radio

TORSDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Utenriksma-gasinet Mir 11.00 Kinosyndromet Anmeldelser av fi lmer og oppdateringer innen unde- holdningsbransjen. 12.00 Plutopop Musikkmagasin innen ferskeste kvalitetsmusikken fra alle genrer 13.00 Fotball på boks Det aller siste fra fotballens verden, både nasjonalt og internasjonalt. Med analyser og reportasjer.

FREDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Venstreparty 11.00 GoRiLLa 12.00 Radiodoku-mentaren 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Homegrown Engelsk talshow om lokal musikk og intervjuer.21.00 Power Hour22.00 Ordet på gaten (R) Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik!

LØRDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Froko-stblanding (R) 10.00 Brunsj 11.00 DNSRL 12.00 Vatikanet 13.00 Ordet på gaten Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik!21.00 GoRiLLa (R)22.00 Fuzz (R)23.00 Dønn i Støtet (R)00.00 Plutopop (R)

SØNDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Froko-stblanding (R) 10.00 Utenriksmaga-gasinet Mir (R) 11.00 Kinosyndromet (R) 12.00 Flytende Rente Humor med en syltynn tilknyttning til økonomi.13.00 Bloodharry21.00 Jazzonen (R)22.00 Klassisk Avsporing (R)23.00 Homegrown (R)00.00 Alternatip (R)

MANDAG07.00 Mornings 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Uillustrert Vitenskap 12.00 Nesten Helg14.00 Lydsjokket 16.00 Katarsis17.00 Feber 18.00 Feber19.00 Alle Elsker Mandag Uhøytidlig program som tar digresjon på alvor.20.00 Globus Utenriksnyheter21.00 Kara fra Sahara 22.00 Live

TIRSDAG07.00 Feber 09.00 Sportsidiot10.00 Badegristimen 11.00 Tweed12.00 Alle Elsker Mandag 13.00 Globus 14.00 Hittegodsklinikken15.00 Kara fra Sahara 16.00 Fakta på Laurbær 17.00 Påtirsdah18.00 Blyforgiftning Aktuelt om metallen i dag og hvordan musikken utvikler seg.19.00 Filmofi l Aktuelt om fi lmverden med anmeldelser, konku- rranser og nyheter.20.00 Bokbaren 21.00 Katarsis 22.00 Feber

ONSDAG07.00 Mornings 09.00 Lydsjokket11.00 Fakta på Laurbær 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Hagelangs 15.00 Farfi sa Speedster16.00 Globus 17.00 Ctrl+Alt+Del18.00 Ctrl+Alt+Del Det siste innen spill- verden. Anmeldelser, spill- musikk og nyheter.19.00 Uillustrert Vitenskap Forskningsprogram om alt som befi nner seg mellom himmel og jord. 20.00 Kara fra Sahara 21.00 Irie Radio 22.00 Påtirshda 23.00 Hit-tegodsklinikken

TORSDAG07.00 Live 09.00 Hittegodsk-linikken 10.00 Nesten Helg 12.00 Kara fra Sahara 13.00 Irie Radio14.00 Live 16.00 Uillustrert Viten-skap 17.00 Filmofi l 18.00 Tweed19.00 Sportsidiot20.00 Fakta på Laurbær21.00 Alle Elsker Mandag 22.00 Hittegodsklinikken 23.00 Hage-langs

FREDAG07.00 Studentradiolista 08.00 Sportsidiot 09.00 Kara fra Sahara10.00 Filmofi l 11.00 Alle Elsker Mandag 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Irie Radio 15.00 Nesten Helg 17.00 Badegristimen18.00 Feber 20.00 Lydsjokket 22.00 Technovikingene

LØRDAG07.00 Selveste Palmehaven 08.00 Farfi sa speedster 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Mornings13.00 Globus 14.00 Uillustrert Vitenskap 15.00 Fakta på Laurbær16.00 Nesten Helg 18.00 Badegris-timen 19.00 Irie Radio 20.00 Feber 22.00 Technovikingene

SØNDAG07.00 Studentradiolista 08.00 Tweed 09.00 Ctrl + Alt + Del11.00 Hagelangs 12.00 Badegristi-men 13.00 Mornings 15.00 Sport-sidiot 16.00 Selveste Palmehaven 17.00 Tweed 18.00 Bokbaren19.00 Lydsjokket 21.00 Filmofi l 22.00 Live

MANDAG08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underholdningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer.

TIRSDAG21.00 Musikkmaskinen Et dynamiske musikk- program med fokus på utoner og avmakt. Vi går for synergi, multimedialitet og digitalt dataverk og supranett sammen med web 2.0 og suppe.

ONSDAG21.00 OK Film Tre sexy gutter iført speedo og superheltmasker inntar studio for å levere de mest irrelevante fi lmnyhetene uken har hatt å tilby

TORSDAG08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underholdningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer.

FREDAG08.00 Temafest Våre programledere plukker ut musikken som får deg til å legge en lang uke bak deg, og gjør deg klar for helg

VOLDA STUDENTRADIO

MANDAG19.00 Sjå det bryr mæ 19.30 Geologi 20.00 Gjemte skatter og pusekatter 20.30 Sport og rock og sånn Tre gutter som tar for oss nyheter og klassikere innen både sport og rock, og når de går tom for ting å snakke om der, kommer de inn på; sånn.

TIRSDAG19.00 Uavgjort med 20 i stil 19.30 Smiths uvenner 20.00 Føkkit 20.30 Matt og menn 21.00 Hverdagsmas Et program fylt med quiz, funfacts og ulike tips & triks

ONSDAG19.00 Levemenn 19.30 Gelé 20.00 Agentene

TORSDAG19.00 Halvaktuelt 19.30 Musikk-depatementet

FREDAG19.00 Frivillig blond 19.30 Kandis 20.00 Fårs på fredag 20.30 Musikkseksjon Tre musikkstudenter lover levende musikk med gjester i studio. Et perfekt musikkvors.

39STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 18. APRIL 2012 STUDENTLIV

ANSVARLIG REDAKTØR

Camilla Tryggestad Visjø

[email protected]

Telefon: 46410931

--------------------------------------------

REDAKSJONSSJEF

Thomas Jensen

[email protected]

Telefon: 91768852

--------------------------------------------

DAGLIG LEDER

Magnus Myhre

[email protected]

Telefon: 46410930

DESKSJEF

Didrik Mejlbo Skodje

[email protected]

Telefon: 93269149

--------------------------------------------

FOTOSJEF

Anne Marit Stabforsmo

[email protected]

Telefon: 99152627

--------------------------------------------

NYHETSREDAKTØR

Helin Àsta Kalef

[email protected]

Telefon: 48601587

ØKONOMIREDAKTØR

Hans Iver Odenrud

[email protected]

Telefon: 95816230

--------------------------------------------

KULTURREDAKTØR

Gitte Paulsbo

[email protected]

Telefon:

--------------------------------------------

FEATUREREDAKTØR

Kathrine Opseth

[email protected]

Telefon:

MOTEREDAKTØR

Thea Roll Rakeng

[email protected]

Telefon: 40490970

--------------------------------------------

GRAFISK UTFORMING

Pernille Gunbørud Hansen

Ida Skotland Hansen

--------------------------------------------

FOTOGRAFER

Christine Haanes Lunder

Magni Sørlokk

Ada Moe Fause

JOURNALISTER

Terese Granheim

Maria Skrede

Pia Seeberg

Charlotte Hauge

Martine Bergli Hanevold

Stine Morken

Ingvild Hovland

Merethe Lønstad

Carina Carlsen

Gita Simonsen

Eiren Veen Birkeland

Helene Spets Bjørseth

Linda Sannum

ILLUSTRATØR

Pål Andreas Løyning

--------------------------------------------

OVERSETTER

Maximilian Sandbaek

--------------------------------------------

KOMMENTATOR

Kristian Johnsrud

--------------------------------------------

MARKEDSANSVARLIG

Linn-Birgit Kampen Kristensen

--------------------------------------------

KORRESPONDENT

Eirik Nymo Isaksen, Moskva

[email protected]

BESØKSADRESSE

Nydalsveien 15

0484 Oslo

----------------------------------------

SOSIALE MEDIER

Twitter.com/insidebi

Facebook.com/insideas

----------------------------------------

Les siste utgave på vår nettside

www.inside24.no

01. Hva het Norges første kvinnelige statsminister?02. Hvor mange land er med i EU?03. Hvilken by skal Eu-rovision 2012 holdes i?04. Hva heter verdens høyeste bygning som også er kjent fra filmen Mission Impossible?05. Hva er de to offisielle språkene i Canada?

06. Hva heter det nye albumet til Linnea Dale? 07. Hvilken helligdag er også kjent som «den førtiende påskedag»?08. Hva er Kinas nasjon-alrett?09. Hvilke tre astrolo-giske stjernetegn faller på våren?10. Hva er det ofisielle navnet på landet Burma, som ble endret i 1989?

QUIZTIME av Ida Skotland Hansen

1. Gro Harlem Brundtland 2. 27 3. Baku 4. Burj Khalifa 5. Engelsk og fransk 6. Lemoyne Street 7. Kristi himmelfartsdag 8. Peking and 9. Væren, Tyren og Tvillingene 10. Myanmar

FEMINIST FIKK FRITT ORDS PRISTILDELING: Fritt Ords Pris for 2012 er tildelt til sam-funnsdebattant, feminist og spaltist i AP, Sara Azmeh Rasmussen. Fritt Ords begrunnelse for overrekkelsen skal være hennes «..modige og kompromissløse engas-jement for individets ukrenkelighet, for ytringsfrihet og religionskritikk». – Jeg trodde jeg ble oppfattet som for konfronterende i stilen til å få Fritt Ord-prisen. Men jeg ble veldig glad, sier Azmeh Rasmussen, til Aftenposten.

Linda Sannum @LindaSannum @torhaugnes Hei Tor. Du utfordret nylig deg selv til økt satsing på #SoMe. Har du funnet rytmen og nettverket på Twitter ennå? #twittervju

Tor Haugnes @TorHaugnes @lindasannum Nja-nei, har en plan på å øke aktiviteten og fi nne formen. Er historiker, liker best ting som har skjedd… #twittervju

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Linda Sannum Kurset Bedriften har fylt storsalen på BI i Nydalen siden 2009. Har studenter godt av denne «dan-nelsesreisen»? #twittervju Tor Haugnes Absolutt, er viktig å vite hvor vi kommer fra. Uten kunnskap om dette ingen meningsfull diskusjon #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Linda Sannum Klarer du å vekke den gjennomsnittlige BI-student til å tenke på innovasjon, samfunnsansvar, etikk og moral? #twittervjuTor Haugnes Jeg prøver med alle midler, rop og skrik om nødvendig. Naiv som jeg er tror jeg at jeg kan gjøre en forskjell #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Linda Sannum Hvordan står det egentlig til med bærekraft og samfunnsansvar hos oljeselskaper for tiden? Tar de nok ansvar? #twittervjuTor Haugnes Jeg mener at #Statoil kan og bør gå foran, men de vegrer seg «når ingen andre» gjør det. Skikkelig modig, not. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Linda Sannum #Statoil kunne vel hatt nytte av en fore-lesning eller ti i kurset Bedriften, men de tør kanskje ikke? #twittervjuTor Haugnes he-he, det kunne vært spennende, #Statoil eller hvem det måtte være må bare ta kontakt - om de tør. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Linda Sannum Å Google deg: Flammekasterpedagog, begeistret provokatør, fi stel, foreleser, historiker. Hva lever du best med selv? #twittervjuTor Haugnes Spiller ingen rolle så lenge jeg motiverer studentene til å lese, undre, diskutere og gjerne krangle… #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Linda Sannum I bloggen din tar du oppgjør med rot-norsk kultur, selvtilfredshet og latskap. Er det ikke typisk norsk å være best? #twittervju

Tor Haugnes Nei, det er patetisk, og jeg bruker dette som utgkt i forsøk på «å se oss selv, innbyggerne av lykkelandet utenfra» #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Linda Sannum Du bruker også polvotten som metafor for det norske samfunnet. Kan du utdype dette? Hva utgjør foret, feks? #twittervjuTor Haugnes nei, det er umulig i Twitter-format, men polvotten er blå, kald utenpå, myk inni, akkurat som BI-studenten? #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Linda Sannum Du ble mediekjent etter et fi lmopptak fra forelesning spredt via YouTube som «Genial foreleser». Ble det mye debatt? #twittervjuTor Haugnes Ja, fi kk satt pedagogikk m.m. på dagsorden. Veldig nyttig og lærerikt. Fikk opp «øya» for #SoMe. #twit-tervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Linda Sannum Du skal delta på Venture Cup-arrange-mentet ved BI Nydalen 19. april og snakke om nettopp #SoMe - hva er viktigst? #twittervjuTor Haugnes Stikkord: digital CV, hva skjer når noen goog-ler deg. Kanskje jeg rekker å «forstå» Twitter også innen 19.4. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Linda Sannum Det rekker du nok! Kan du som foreleser benytte #SoMe i større grad i undervisningen? #twittervjuTor Haugnes Ja, og det handler om å våge, prøve seg fram omtrent som i alle andre sammenhenger… dessuten, studentene er jo ”der” #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Linda Sannum Har du noen tips til travle BI-studenter før eksamensperioden? #twittervjuTor Haugnes Hm, organiser tiden din, du rekker mye mer enn du tror, snakk sammen - og det er lov (og viktig) å ha det gøy! #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Linda Sannum Som om BI-studenter trenger å minnes på det siste… ;-) Takk for ordvekslingen, Tor. Ha en begeistret dag videre! #TwittervjuTor Haugnes bare hyggelig, morsomt å bli twittervjuet – bare jeg ikke uttwitret meg helt. #twittervju

VI HJELPER DEGMED EN FOT INN I NORSK NÆRINGSLIV

Økonomi Regnskap IT Salg Markedsføring Administrasjon

TWITTERVJUET

B-AVIS STUDENTAVISEN INSIDEWWW.INSIDE24.NORETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 15, 0484 OSLO

FOTO

:TERESE STENSRU

D G

RAN

HEIM

LONDON-GUIDEOpplev sommerfølelsen i Europas metropol, med

sol, øl & English breakfast. Les mer på side 34-35.

Av: Linda [email protected]

er høyskolektor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering. Tor er utdannet historik-er (og bedriftsøkonom fra BI) og har jobbet som timeforeleser på BI siden 1999 og i Nydalen fra 2008. Tor underviser i kurset Bedriften, i fl ere en-treprenørskapsfag og ved internship på bachelor-programmet. Selv om Tor er glad i å snakke er han mer opptatt av handling, mindre av ord.

Twitterjuet gjennomføres på det sosiale mediet Twitter. Ordvekslingen begrenser seg til 140 tegn per melding, og meldingene er tilgjengelige for alle.

INSIDE 05-2012

Documents

Transcript of INSIDE 05-2012