Innhold - Skadeforebyggende forum€¦ · Personlige nett-verk er en del av bildet: Personlige...

1

Innhold

Oversikt: Nettverk av nettverk 2 – 3 Intervju: Liv Signe Navarsete 4 – 5

I: Innledning

LeserguideDette temaheftet er ment å vise et virkningsbilde knyttet til arbeidet for skadeforebygging og utvikling av trygge nærmiljø i Norge per 2012/2013. Det er framstilt med utgangspunkt i ideen bak – modellen og metoden for, så vel som arbeidet innen – det frivillige nettverkskonseptet Trygge lokalsamfunn. Heftet gir samtidig en årsstatus for godkjente trygge lokalsamfunn. Formålet med heftet er å informere om tenkingen bak og systemet rundt Trygge lokalsamfunn, og å inspirere lokalsamfunn til å ta i bruk tilnærmingen og metodikken; dernest å invitere interesserte til å ta kontakt og involvere relevante miljø i det videre arbeid: i resultatorientert nettverkinnsats.

Temaheftet er utgitt av Skadeforebyggende forum, som er sekretariat for Trygge lokalsamfunn i Norge, med økonomisk støtte fra Gjensidigestiftelsen.

Trygge lokalsamfunn 2012 24 – 35 Erfaringer og eksempler 27 – 28 Status og aktiviteter 29 – 35

Nettverk 6 – 23 A: Muligheter i samarbeid 8 – 11 B: Metoder for påvirkning 13 – 17 C: Mennesker i nettverk 19 – 21 Intervju: Per-Eivind Johansen 22 – 23

II: Tema

III: Oversikt

IV: Avslutning Nyttige nettverk 36 – 39 Sentrale dokumenter 40

DET SKADEFOREBYGGENDE NET T VERKET – LOKALT, NASJONALT, INTERNASJONALT

Nettverk av nettverk

32

Nettverkssamfunnet er uendelig.Ett nettverk er knyttet til et annet, som kobler seg på enda ett. Hvert nettverk består av personer og organisasjoner med nye forgreninger – lokalt, nasjonalt, internasjonalt. Personlige nett-verk er en del av bildet: Personlige kontakter er vesentlig også for de mer institusjonelle nettverk. Nettverk består til sjuende og sist av mennesker.

Skadeforebygging er komplekst.Forebygging av ulykker og personskader krever innsikt i ulike fag, innsats fra flere instanser, deltakelse fra flest mulig – innen offentlig, privat og frivillig sektor. Skadeforebygging fordrer at både fagfolk og andre påpeker risiko og anviser løsninger.Disse må ofte besluttes av politikerne og iverksettes av for-valtningen – dels på nasjonalt, dels på lokalt nivå.

Skadeforebyggende forum er navet.Figuren er en illustrasjon på kompleksiteten i det forebyg-gende Norge, og kontaktene som knyttes gjennom nettverk. Den illustrerer hvordan ulike deler av samfunnet samvirker innen dette feltet, med Skadeforebyggende forum som nav i en nettverksorganisasjon og nettverksbygger – derunder som driver for Trygge lokalsamfunn i Norge.

Det er plass til flere:Finner du deg ikke igjen i nettverkskartet? Finn din plass – tegn deg på!

Den legg vekt på samarbeid, og på å trekke alle gode krefter med – i og utanfor politikken.

Politiske løysingar fordrar samarbeid. – Samhandlingsreformen er eit løft for førebygging innan helse; samhandling er og nødvendig for å utvikle trygge lokalsamfunn.

LOKALSAMFUNNNorske lokalsamfunn har lenge vore i sterk endring, men flyt-ting inn til sentra, med endra næringsstruktur, auka mobilitet, større kulturelt mangfald. Endring kan skapa usikkerhet, som ikkje berre er fråvær av risiko. – Alle lokalsamfunn er i endring, seier Navarsete. – Det byr på mange utfordringar, også knytt til integrering og tilhøyrsle, som begge er viktige for å finne seg til rette, finne tryggleik i kvardagen.

– I eitkvart lokalsamfunn finst eit vell av verdifulle ressursar som må trekkjast med når tryggleik skal byggjast. Å få dei gode krefter saman er like viktig som før. Aktivt samar-beid skapar også fellesskap og kjennskap, som bidrar til å fjerne frykt og skape trygghet. Lokal tryggleik må skapast lokalt, Samstundes vert det teke initiativ frå sentralt hald, og statsråden understrekar at ein herfrå må støtte nettverk som kan knyte krefter saman, også mellom lokalsamfunn. – Her vil eg visa til initiativ frå vårt eige departement, Saman om ein betre kommune og Smarte kommuner, og til nettverka Sunne kommuner og Trygge lokalsamfunn.

– Smarte kommuner er starta for å fremje nytenking i måten kommunane kan møte utfordringar på, korleis vi ikkje berre kan, men må finne nye løysingar. Det må vi gjere på tvers av sektorar og fag, organisasjonsformer og arbeidsmetodar. Dette fell svært godt saman med Trygge lokalsamfunn som metode. Kommunar som har teke i bruk denne modellen er smarte!

ERFARINGIkkje berre har Liv Signe Navarsete erfaring frå fleire politikknivå og fagdepartement. Ho har og bakgrunn frå både offentleg og privat sektor – og ho kjem frå Sogn og Fjordane; det einaste fylket som er godkjend som trygt lokalsamfunn.– Eg er både glad og stolt øver at mitt kjære Sogn og Fjordane har fått slik godkjenning! Og her finst mange gode eksempel på tryggleikstiltak. Til dømes er Årdal Tenk Tryggleik godt innar-beida og vel kjent. Eit anna eksempel kan hentast frå Saman om ein betre kommune, der Jondal kommune har satt det enkelte menneske i sentrum for å skape gode og trygge arbeidsplassar – ved å rette fokus på nærvær.

– Sogn og Fjordane er og del av det nye fylkesnettverket innafor Trygge lokalsamfunn. Nettverk er nyttige på mange vis, ikkje minst for å dele erfaring, drøfte løysingar og skapa entusiasme. Erfaring er noko av det mest verdifulle vi har når vi skal utvikle betre samfunn, anten vi sit i ei regjering, eit fylkesting eller eit kommunestyre – eller i eit styre, forskingsprogram eller lag. Nettverk styrkar demokrati og lokalsamfunn. Om nettverk kan påverke politikken, de betre er det!

Politikk og politiske rammevilkår er viktige for samfunnsut-viklinga, på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Dei verkelege endringane for kvardagen til folk kjem med at dei sjølve tek del i å identifisera utfordringar og å finne løysningar – i nærmiljøet.

SAMHANDLINGPolitikk handlar om å utvikle samfunn – til beste for innbyggjarar, framfor alt der dei bur og lever. Tryggleik er et godt ord og vidt omgrep; tett knytt til nærmiljø og livsmiljø. Korleis skapar vi tryggleik?

– Opplevd tryggleik, for seg og sine – og for nærmiljøet og samfunnet omkring ein – er det kanskje viktigaste målet for all politikk. Det gjeld anten vi snakkar om eit trygt oppvekstmiljø for ungane, trygge fysiske miljø med redusert risiko for skade for vaksne, eller sikre arbeidsplassar.

– Politikk handlar om vilje, og å finne dei gode løysningane, framheld Navarsete, som sjølv har vore folkevald politikar på tre nivå: kommunestyre, fylkesting og storting. – Særleg for tryggleik lokalt, må me finne løysingar på tvers av ideologi, samfunnssek-torar og fag. Trygge lokalsamfunn visar veg i så måte.

Hun er statsråd for eit stort og viktig departement – med ansvar for regional og lokal forvaltning. Kommunal- og regiondepartementet har ansvar for rammevilkåra til kommunane i landet, og Liv-Signe Navarsete held fram Trygge lokalsamfunn som ein god modell for lokal samfunnsutvikling.

Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) inngår i sentralforvaltninga – med ansvar m.a. for regional og lokal forvaltning.

KRD var oppretta som Kommunal- og arbeidsdeparte-mentet i 1948. Frå starten arbeidde det med arbeids-marknaden og med kommunal økonomi og styring. KRD har eit vidt ansvar, bl.a. for regional- og distrikts-politikk, lokalforvaltning og kommuneøkonomi.

Liv Signe Navarsete har vore statsråd i KRD sidan 2009. Leiar for Senterpartiet frå 2008. Ho har vore regjerings-medlem frå 2005, først som samferdsleminister.

For meir informasjon:www.regjeringen.no/krd

Kloke kommuner

STATSRÅD: LIV SIGNE NAVARSETE

54

“TRYGGE SOSIALE NETTVERK OG GODE LOKALSAMFUNN SKAPES AV AKTIVE SAMFUNNSDELTAKERE”’Nasjonal helse- og omsorgsplan’ (HOD, 2011)

II: Nettverk

A: Muligheter B: MetoderC: Mennesker

”Nettverksbygging dreier seg til syvende og sist om å bygge relasjoner og å se muligheter sammen med andre.”Kerstin Marthinsen (’Tenk nettverk’, 2006)

76

”Beboere er både forbrukere og produsenter av ressursene og kvaliteten i sitt nærmiljø.”Live Fyrand (’Sosialt nettverk’, 2005)

Knuter: Nettverk er abstrakte, til dels usynlige. De finnes som løse strukturer, men ses ikke som fysiske fenomener; de er ikke uten videre håndgripelige. Og særlig i den samfunnsvitenskap-lige faglitteraturen opereres det med en rekke typer nettverk. Den australsk-britiske sosialantropologen John A. Barnes har bidratt med en begripelig visualisering av fenomenet sosialt nettverk – etter funn på Bømlo på 1950-tallet! Da han under feltarbeid i Bremnes satt og så ut over lokalsamfunnet med havna, falt blikket på fiskegarn som hang til tørk. Garn består av ruter skapt av tråder og knuter: Garnet er et nett – og heter sågar ’net’ på engelsk. Forskeren brukte dette bildet for å vise hvordan mennesker er knyttet til hverandre gjennom ulike former for kontakt og samhandling. Knutene visualiserer rela-sjonene – hvordan folk er knyttet til hverandre i sosiale fellesskap.

Selv om fiskegarnene er blitt færre, finnes de sosiale nettene i lokalsamfunnet så vel som de faglige og politiske nettene, både lokalt og sentralt. Disse nettverkene – disse forbindelsene – gir muligheter. På samme måte som en setter garn for å få fisk og skaffe seg middag, kan en bygge nettverk for å fange aktører og skape felles resultater.

[definisjon:] nettverk; ”de usynlige stier mellom mennesker og organisasjoner, som gjør at vi kan samhandle for å oppnå en større hensikt enn vi makter alene” (Helgelandssykehuset)

Nettverk er et offensivt ord. Det vitner om vilje og retning. Nettverk knyttes til målrettet virksomhet og fordrer utadrettet innstilling; nettverksarbeid krever deling av erfaring og samarbeid om tiltak. Ett nettverk inngår gjerne i nye nettverk.

Nettverk tilhører vår tids vokabular. Det brukes om så mangt og gis noe forskjellig betydning – med både positiv og negativ klang. Nettverk kan være både fysiske og virtuelle, de kan være formelle og uformelle, de finnes på individnivå og mellom institusjoner. De kan bygges og nyttes til personlig egennytte – eller til kollektiv fellesnytte. Nettverksbygging er ikke et mål i seg selv. Det er en metode og et middel for å nå fastsatte mål, for å utnytte muligheter – for å samle gode krefter for økt gjennomslagskraft.

Skadeforebyggende forum er et nettverk som inngår i andre nettverk – og som ser de store mulighetene for påvirkning og gjennomslag som ligger i nettverksbygging og nettverksbasert samarbeid. På samme måte fordrer konseptet Trygge lokal-samfunn nettverksarbeid for å koordinere tiltak, systematisere innsats og skape resultater.

NETTVERKKontakter: Nettverk finnes i alle samfunn, på alle nivåer. Ikke minst i lokalsamfunn – i folks nærmiljø. Nettverk er en del av limet som holder lokalsamfunn sammen.

MULIGHETER I SAMARBEID

Nettverk består i hovedsak og enkelhet av folk i forskjellig form for kontakt med hverandre. Begrepet er lett å fatte, men nettverk kan være så mangt, og litteraturen er blitt omfattende. Det er imidlertid påfallende hvilke to innfallsvinkler og tema som er de helt dominerende: De teknologiske og de personlige.

En naturlig nærliggende assosiasjon er ’Nettet’, altså Internett – som virkelig kobler aktører sammen. Dette er ikke bare et fysisk nett bestående av linjer og noder som binder milliarder av tråder og millioner av aktører sammen: Internett er et av de mest kraftfulle verktøy i nettverksbygging – for spredning av informasjon, utveksling av erfaring og mobilisering til innsats. Etter hvert som Internett har utviklet seg og fått utstrakt utbre-delse, er det blitt et demokratisk instrument, med sosiale medier som særlig viktige verktøy for å skape nettverk.

[definisjon:] nettverk; et system av aktører koblet til hverandre med utgangspunkt i felles interesser og mål, med ulike innretting, størrelse og funksjon

I dette heftet behandles nettverk og nettverksbygging kun i en kollektiv sammenheng; som en metode for samarbeid og mobilisering, som et middel for erfaringsutveksling og påvirkning – og en måte å fremme bedre skadeforebygging i samfunnet og trygghet i lokalsamfunnet på.

Skadeforebyggende forum er en møteplass for aktører i offent-lig, privat og frivillig sektor. Dette nettverket byr på muligheter for å utveksle erfaringer, skape synergier og påvirke utvikling. Skadeforebygging består i mangt av nettverksbygging – av å arbeide på tvers av fag og sektorer. Så lenge skadeforebygging i seg selv ikke er definert som eget fagfelt, er det desto viktigere at nettverk skapes for å fange opp de mange fag og aktører som er og må være delaktige i planlegging og iverksetting av tiltak, for å redusere risiko og forhindre ulykker med personskade.

NETTVERKSBYGGINGSamhandling: Nettverksbygging åpner muligheter for å oppnå resultater en vanskelig kan skape alene. Nettverk inviterer til samarbeid, til samhandling. Nettverk gir muligheter for enkelt-individer og grupper, enkeltinstitusjoner og interesseorganisa-sjoner til å skape resultater mer enn om de skulle operere på egen hånd. For det første kan informasjon og erfaring utveksles for å gi et godt bilde av utfordringene – og for å utvikle erfarings-baserte tiltak og målrettede planer. Deretter vil en samlet opptreden overfor dem man ønsker å påvirke styrke mulighetene for å få de ønskede beslutninger og nødvendige handlinger.

Dernest vil samhandling mellom flere aktører i iverksetting og oppfølging av tiltak styrke både forankring og kvalitet, og dermed: effekten av innsatsen.

NET T VERK • NET T VERKSBYGGING

II: Nettverk

8 9

Nettverk finnes – og de kan skapes. Et utall av nettverk – synlige og usynlige, definerte og udefinerte – finnes i ethvert lokalsam-funn. De utgjør en del av veven som holder samfunnet sammen, og som gjør at initiativ tas og løsninger finnes. Å utnytte og utvikle eksisterende nettverk – for spesielle utfordringer og spesifikke saker – byr på muligheter innen de fleste områder. Noen nettverk er på plass, med et mål. Andre kan bygges rundt en plan eller et prosjekt.

Et nettverk er ikke en organisasjon. Nettverket har ikke som organisasjonen faste strukturer. Det er mer flytende, mer flek-sibelt. Nettverket mangler styrken organisasjonen har i rammer og ressurser, men kompenserer med dynamikk og drivkraft; nettverket skapes og utvikles av dem som inngår i det – under-veis. Å bygge en organisasjon tar tid og krever formaliteter. Å skape et nettverk går fort og gjøres uformelt. Begge måter å jobbe på har styrker og svakheter – og de byr begge på muligheter.

[definisjon:] nettverksbygging; aktiv etablering og utvikling av nettverk, fysisk eller virtuelt, som ledd i arbeidet for et gitt formål

Samfunnsutvikling: Nettverksbygging bringer aktører sammen – for å få noe til, på tvers av og i tillegg til eksisterende strukturer. Nettverk erstatter ikke offentlige organer og frivillige organisa-sjoner; nettverk kan bidra til at mer kunnskap fra flere aktører blir tatt med i prosesser og prosjekter – for i fellesskap å skape bedre resultater.

Skadeforebygging fordrer samfunnsutvikling – og bidrar til utvikling av samfunnet. Forebygging av ulykker som påfører personer alvorlige skader krever omfattende innsats – fra mange.

10

I den nasjonale strategien ’Ulykker i Norge’ understrekes ansvaret for å fremme samarbeidet mellom offentlige, private og frivillige aktører. Regjeringen oppfordrer der til å videreutvikle nettverk som Skadeforebyggende forum, hvor også kunnskaps- og kompetansemiljø bør inngå i forpliktende samarbeid.

Norge er et organisasjonssamfunn – og et nettverkssamfunn; sågar blant de land som tidligst og i størst utstrekning har tatt Internett i bred bruk. Den kulturelle tradisjonen for å delta i organisasjonsliv og bidra til dugnader på den ene siden, og den teknologiske nyvinningen som skaper deltakelse i virtuelle nettverk på den andre, skaper muligheter for fornyet nettverks-bygging og forsterket engasjement. Norge har en rik tradisjon for frivillighet. Mye av den frivillige innsatsen skjer innen organisa-sjoner og gjennom nettverk. Det ligger betydelige muligheter i å koble tradisjonell innsats og teknologiske løsninger, ikke minst for å få med flere enn dem som ellers deltar aktivt i samfunnslivet.

Det er ingen motsetning mellom organisasjoner og nettverk. Mange organisasjoner består av nettverk, og organisasjoner danner nettverk. Samtidig kan de mer uorganiserte, rene nett-verk samhandle med de mer etablerte organisasjonene. Nett-verk kan skapes – og bestå – av enkeltpersoner og interesse-grupper, av organisasjoner, bedrifter og kommuner; i realiteten av hvem som helst og hva som helst som finner felles interesse i og nytte av å gå sammen.

Det er mange eksempler på nettverk som er skapt av etablerte aktører. Skadeforebyggende forum er ett; Nasjonalt Råd for Trygge lokalsamfunn er et annet: en møteplass for godkjente lokalsamfunn som finner det hensiktsmessig å ha løpende kontakt for å utveksle erfaringer.

Tilsvarende finnes nettverket Sunne Kommuner som arbeider med folkehelse. Både Skadeforebyggende forum og Sunne Kommuner deltar i internasjonale nettverk, i tillegg til å være nasjonale nettverk med lokal kontaktflate.

Nettverk på flere nivåer

Nettverk kan bestå av individer og institu-sjoner, grupper og organisasjoner – og på flere nivåer. Nettverk finnes lokalt og regionalt, nasjonalt og internasjonalt; det er nettverk innen – og mellom – offentlig, privat og frivillig sektor.

Nettverk skapes i alle aldersgrupper og interessefellesskap. Skadeforebyggende forum er et nettverk – en møteplass for aktører som har en felles interesse for og oppgaver innen forebygging av ulykker.

Forumet er et eksempel på verdien av nettverk: Organisasjoner og fagpersoner som arbeider med skadeforebygging fra en rekke ståsteder bringes her sammen for å finne felles løsninger; for å utveksle erfaringer, for å ta initiativ – for å vite om hverandre. Som paraplyorganisasjon er forumet med i mange nettverk – og består, med sine fagråd, selv av flere nettverk. Dermed bringes det sentrale, tverrfaglige og tverrsektorielle, nettver-ket inn i videre sirkler, og impulser hentes til forumets medlemmer og medvirkere – og inn i deres respektive nettverk.

I nettverkssammenheng er Skadefore-byggende forum dobbelt unikt: Det bygger bro mellom offentlig, privat og frivillig sektor – og det opererer på inter-nasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå.

11

[definisjon:] skadeforebygging; aktiviteter for å hindre eller redusere skaden etter at en ulykke er utløst, bl.a. gjennom plan- og tilrettelegging, holdningsskaping samt bruk av sikkerhetsutstyr

Samfunnsbygging: Nettverksbygging og nettverksinnsats gir muligheter – og skaper resultater. Ett kan være nevnt, som et eksempel: Flere kommuner har iverksatt prosjekter for flyktning-guider, med Røde Kors som viktig aktør. Å bli rykket opp med roten, slik flyktninger blir, betyr også at deres sosiale nettverk går i oppløsning. For å komme inn i et nytt samfunn, komme i gang med livet på nytt, må nye nettverk bygges. I et nytt land, i en ny kultur, er det alt annet enn lett.

Flyktningguide-prosjektene er et tilbud til flyktninger så vel som til lokalbefolkningen om å utvide sine nettverk. Ved å bygge sine nye personlige nettverk får flyktninger derved en mulighet til å finne seg en plass i det norske samfunnet – og delta i sam-funnsutviklingen, i det norske nettverket.

Dermed finner de også sin plass i et samfunn med et godt utviklet sosialt sikkerhetsnett – som skal fange opp dem som likevel faller ned, eller utenfor.

NAVN: Liv Marit BølsetALDER: 60STILLING: Folkehelserådgiver,Ski kommuneLeder: Nasjonalt Råd for Trygge lokalsamfunn (NRTL)

Liv Marit Bølset er utdannet ergotera-

peut, og har vært ansatt i Ski kommune

siden 1987. Hun har hatt flere stillinger.

Fra 1997 har hun arbeidet særlig med

utvikling og implementering av Trygge

lokalsamfunn i kommunen. Fra 2012 er

hun leder for Nasjonalt Råd for Trygge

lokalsamfunn (NRTL).

Nettverk er ikke nytt. De har vært her hele tiden. Men de er kanskje enda nyttigere enn før – i vårt moderne samfunn hvor avstander oppfattes som store, selv om teknologien har bidratt til å gjøre dem kortere.

Nettverk framstår i alle mulige varianter, for de forskjelligste formål. Folk med noe felles har til alle tider skapt og brukt nett-verk til gjensidig nytte. Ikke sjelden er nettverk brukt til å på-virke beslutningstakere, for å bedre rammevilkår – for å endre samfunnet. Nettverk har ofte blitt til organisasjoner – til laug og losjer, til foreninger og partier. Og organisasjoner innenfor diverse fag- eller interessefelt har ofte skapt mektige nettverk seg imellom, enten det har vært innenfor næringsliv, politikk eller religion. Arbeiderbevegelsen er ett eksempel på et kraft-fullt nettverk med mange aktører på samme grunnlag; kristen-livet er et annet. De, og andre, har gått sammen på grunnlag av en felles plattform; de har maktet å påvirke, øve innflytelse, skape endring, nå mål.

Selve nettverket ses knapt. Det er ikke så viktig. Derimot at det høres. Skadeforebyggende forum er et nettverk som ikke synes godt i allmennheten, men som blir hørt i de fora hvor skadefore-bygging står på dagsorden. Til sjuende og sist er det imidlertid verken å synes eller høres som er det avgjørende – men å skape resultater. Dét skjer bl.a. ved å øve påtrykk, ved å bedrive på-virkning. I sin strategi 2011–2015 legger forumet vekt på å styrke sin rolle som tverrfaglig pådriver for skadeforebygging.

Pådriverrollen følges av påvirkerrollen: Skadeforebyggende forum vil påvirke den politiske agendaen ved å samle fagkom-petanse og invitere til aktivt nettverksarbeid – til debatt og deltakelse. Nettverket med dets aktører skal samtidig påvirke omgivelsene til aktiv forebygging. Påvirkningen må bygge på kunnskap.

PRINSIPIELTKunnskap: Forebygging handler i stor grad om å ha kunnskap og bruke erfaringer. Nettverksbygging dreier seg mye om deling av informasjon og utveksling av erfaring – om å dele kunnskap. Det er først når kunnskapen deles at den utvikles, at det får verdi som grunnlag for aksjonsrettet handling – for å endre.

Dette er ett av de sentrale kjennetegne på et nettverk: For å få noe fra nettverket, må en bidra med sitt. Nettverket driver seg selv og skaper sin egen dynamikk. Det drives av deltakere med dedikasjon, og fôres av aktørenes respektive bidrag. Nettverk er ikke stedet for de passive, de som bare vil være med og nyte godt av andres innsats; nettverk skapes og drives av dem som har en idé og en intensjon – et ønske og en vilje.

For et nettverk som arbeider for å endre samfunnsforhold – et samfunnsnettverk – er kunnskap det fremste våpen; kontakter er et verdifullt middel. Kunnskap er avgjørende for å avdekke et problem og utvikle en løsning, men også for å analysere en situa-sjon og fremme argumenter. Sterkest i debatten står den som har erfaringsbasert kunnskap som underlag for sine påstander.

Utfordring: Folkehelse er høyt prioritert politisk, lavt prioritert når det kommer til ressurser.

De fleste som jobber med å planlegge og koordinere folkehelsearbeid generelt og

arbeid med Trygge lokalsamfunn spesielt er ganske ensomme om jobben. Det kan

tære både på selvtillit og motivasjon.

Folkehelse er ikke et fag, men krever innsats fra flere faggrupper – tverrfaglig innsats.

Eksempelvis har de som kommer fra henholdsvis helsefag og tekniske fag har ofte sin

tilnærming – og hvert sitt begrepsapparat – som ikke alltid harmonerer.

Erfaring: Nettverk gir muligheter til å dele erfaringer – men like viktig: frustrasjoner! – med andre

i tilsvarende stillinger. Det bidrar til selvtillit, at en blir tryggere i rollen, og at en får utviklet

seg. En opplever at en ikke er alene med utfordringene – og at de kan overkommes.

Det nettverket som er skapt mellom norske trygge lokalsamfunn, gjennom NRTL, har vært

helt vesentlig for arbeidet på dette feltet i Norge. Utveksling av erfaring med kolleger i

Danmark og Sverige har også vært verdifull. Erfaring fra interkommunale nettverk, som

frisklivsatsingen og partnerskap for folkehelse i fylket, er også oppløftende.

Mulighet: Nettverk er viktige for å koordinere arbeidet med Trygge lokalsamfunn, ikke bare i lokal-

samfunnet, men også innad i kommunen – på tvers av virksomheter, avdelinger og fag.

Erfaringene fra NRTL viser også verdien av nettverk, både for å dele erfaringer og for

å få en realitetsorientering i forhold til arbeidet i egen kommune – for å få øye på alt

det gode som er gjort når en i blant opplever motbakker. “Nettverk er med på å utvikle

stolhet over egne kommune.

KOORDINATOR: LIV MARIT BØLSET PRINSIPIELT • POLITISK • PRAKTISK

Nettverk motiverer – og støtterMETODER FOR PÅVIRKNINGII: Nettverk

1312

Å framskaffe slik kunnskap er oftest ressurskrevende; det krever normalt – gjennom kunnskapsinnhenting og utredninger – både mye tid og penger. Velfungerende, offensive nettverk kan raskt samle ressurspersoner med kunnskapen og kompetansen som trengs. Nettverk kan være en effektiv vei til både kunnskap og handling.

Kjennskap: Forebygging forutsetter kjennskap til årsakssam-menhenger og risikobilder. Nettverk, med lokal og tverrfaglig deltakelse, er umåtelig verdifulle for å sikre god kjennskap til den faktiske situasjonen, innsikt i den risiko som gjelder – der folk ferdes. Slik innsikt kommer først og fremst fra dem som befinner seg i situasjonens nærhet; de som har skoene på. Denne kobles så til sammenstilte data for å skape et best mulig situasjonsbilde – et godt grunnlag for å planlegge og iverksette handling.

Kjennskap er mer enn kunnskap. Kjennskap innebærer en annen grad av empatisk og intuitiv forståelse for en utfordring – og en mulighet – enn mer klinisk kunnskap. Lokal kjennskap koblet til faglig kunnskap vil gi det best mulige utgangspunkt for å forebygge ulykker, skape sikkerhet og trygghet.

POLITISKFolkestyre: Demokrati forutsetter deltakelse. Deltakelse gir grunnlag for innflytelse. Innflytelse oppnås gjennom påvirkning. Påvirkning – innvirkning – skapes gjennom sterke nettverk.Retten til helse er nedfelt i internasjonale konvensjoner – og norsk lov. FN slår fast at enhver har rett til å ha den høyest oppnåelige helsestandard, både i fysisk og psykisk henseende. Dermed er helse et politisk spørsmål, et demokratisk spørsmål.

Samfunnsendring handler om politikk, og om politisk del-takelse. Skadeforebygging tillegges betydelig vekt i politiske styringsdokument; forebyggingen er mindre synlig i politiske prioriteringer – i budsjetter og planer.

Forebygging står sentralt i folkehelsepolitikken, som anlegger et bredt samfunnsperspektiv. 1. januar 2012 trådte en ny folkehelselov i kraft, fulgt av en forskrift med ikrafttreden 1. juli samme år. Loven tydeliggjør ansvaret for folkehelsepolitikken, og dreier mer av folkehelseinnsatsen mot forebygging, inklu-sive forebygging av ulykker og skader. Samtidig som folkehelse er en overordnet merkelapp for helhetlig norsk helsepolitikk, plasserer loven et tydeligere ansvar for å fremme folkehelsen hos henholdsvis statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter. På lokalt nivå er det særlig viktig at ansvaret er gitt kommunen som sådan, og ikke som før kommunens helse-tjeneste. Derved er folkehelse tydelig gitt en videre forståelse enn den snevre medisinske dimensjonen. Folkehelse favner vidt – og må fremmes gjennom innsats fra alle deler av det kommunale virkemiddelapparatet.

[definisjon:] folkehelse; helsetilstanden i en avgrenset befolkning, et land eller en region, inkl. økonomiske, fysiske, psykiske og miljømessige forhold som påvirker innbyggernes helsetilstand

Dette er helt i tråd med tenkingen bak Trygge lokalsamfunn, som nettopp søker å se årsaksforhold i sammenheng – og trekke ulike deler av lokalsamfunnet (og ikke kun relevante deler av det offentlige apparatet) inn i forebyggende arbeid. Folkehelseloven, som skal sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, og fremme et trygt og inkluderende samfunn, fordrer nettopp den type metode og modell for lokal samhandling – nettverksarbeid – som er utviklet gjennom konseptet Trygge lokalsamfunn. Det er nettverksarbeid i praksis.

De politiske føringene, sågar lovverket, danner, sammen med de faktiske erfaringene, et godt grunnlag for å påvirke beslutnings-takere – med ugjendrivelige argumenter.

Demokratiske debatter handler om å vinne andre for sin sak med sine argumenter, gjennom påvirkning – gjerne fra og gjennom et nettverk. Best lykkes den påvirkning som fører til at andre målbærer ens innfallsvinkel og framfører sine argumenter som deres egne. Påvirkningen har størst effekt når etablerte aktører på et gitt område tar opp tråden og fører saken inn på de arenaer der de har tilgang og innflytelse. Gjennomslags-kraften øker med nettverkets sammensetning og soliditet: Jo bredere politisk og dypere faglig sammensatt et nettverk er, jo mindre sekterisk blir det opplevd, og jo mer seriøst blir det tatt. Politikk er mye et spørsmål om mobilisering for en sak; å få flertall for sitt syn. Alliansebygging gjennom nettverk gir grunn-lag for å vinne fram på tvers av partiskiller og faggrenser.

Nettverksarbeid, i likhet med folkestyre, handler mye – mest – om kommunikasjon. I nettverket utveksles erfaringer og ideer, som så fremmes overfor andre – dem man vil påvirke. Arbeid i nettverk er én form for demokratisk deltakelse, én måte å fremme argumenter på. Nettverk er en viktig del av de demo-kratiske prosesser – og nettverksarbeid er i sin natur vesentlig prosessorientert; det går inn i samfunnsprosesser og søker å påvirke dem. Eksempler på nettverk som er dannet for å øve samfunnspåvirkning, og som deltar i de demokratiske prosesser, er de såkalte tankesmier. Der samles aktører, der innsamles og bearbeides kunnskap – og derfra søkes samfunnet påvirket. Andre nettverk er mer skjulte, med ikke like åpne agen-daer – og ikke alltid like åpenbart demokratiske aktører.

Folkehelse: Forebygging er del av folkehelsepolitikken. Folke-helse omfatter et oppvekstmiljø preget av trygghet. Trygghet forutsetter også reduksjon av risiko. Risiko kan avdekkes gjen-nom lokale nettverk.

14 15

Trygge lokalsamfunn

Trygge lokalsamfunn er en metode og en modell for forebygging i lokalmiljøet. Det er også en nettverksmodell – og en egnet metode for påvirkning på et nivå der det ofte er nær kontakt og egnede nettverk.

Et trygt lokalsamfunn er tuftet på nett-verk, på mekanismer på tvers av fag og sektorer; lokalsamfunnet er i mangt et nettverk av nettverk – og det er gjennom nettverkene tryggheten skapes. Trygghet er mye mer enn fravær av risiko; trygghet er opplevd fravær av utrygghet. Den opplevelsen skapes av mange forhold, hvorav en rekke har med livsmiljøet i bygda eller bydelen å gjøre. Som påvirkes av politiske beslutninger, tekniske løs-ninger og personlig opptreden – av kollek-tive tiltak og individuelle handlinger.

Tverrsektoriell samhandling er nøkkelen bak trygge lokalsamfunn: Et formelt og uformelt samarbeid mellom aktører i offentlig, privat og frivillig sektor – hvor flest mulig fag og berørte parter deltar når utfordringer skal drøftes, løsninger formes og tiltak iverksettes. Dermed skapes nettverk – på tvers av nivåer og sektorer, fag og formaliteter. Fleksible nettverk skaper funksjonelle løsninger.

Loven fastslår at kommunen er pliktig til å iverksette nødven-dige tiltak for å møte lokale folkehelseutfordringer; enten de er langsiktige eller mer øyeblikkelige – prioritert ut fra avdekkede behov. Politiske prioriteringer er en del av folkestyrets funksjon. Folkehelseloven gir føringer for demokratisk medvirkning, og den gir rom for påvirkning.

Praktisk forebygging fordrer kunnskap – om utfordringer og om løsninger. Folkehelseloven pålegger kommunene å opp- arbeide seg slik kunnskap; å drøfte risiko og å foreta priori-teringer. Forskriften som omhandler den pålagte oversikt over helsetilstanden i en kommune presiserer under §3 (Krav til oversiktens innhold) at denne skal inneholde et eget punkt om skader og ulykker. Dermed er lokale myndigheter pålagt å skaffe seg en god, og løpende, oversikt over forhold som kan forvolde ulykkesskader – og å forholde seg aktivt til den risiko som er avdekket, og den forebygging som er mulig.

Kommuner og fylkeskommuner er pålagt å ha løpende oversikt over folkehelsen. Det innebærer at det ikke er tilstrekkelig å utarbeide en oversikt; den skal fortløpende holdes àjour – og ”dokumenteres på hensiktsmessig måte”. Den medisinske del av helsetilstanden dokumenteres gjennom sykdomsstatistikk.

For skader og ulykker er denne statistikken mangelfull, og av begrenset verdi – særlig på lokalt nivå. Kunnskapen som er nød-vendig for effektiv skadeforebygging må bygge på kjennskap til lokale forhold; til atferd og risiko for ulykker i nærmiljøet, i lokalsamfunnet. Denne kunnskapen må derfor hentes inn lokalt; fra institusjoner og organisasjoner, og – framfor alt – fra folk som bor, arbeider og lever der. Å engasjere lokalsamfunnet gjennom å etablere og aktivere nettverk er en utmerket måte å få supplert den statistiske kunnskapen med bakkebasert kjennskap – om hvor skoen trykker. Derved kan det også øves påtrykk for å få prioritert de mest kritiske utfordringene, som ofte kan være blant de letteste å ta tak i – bl.a. ved å trekke inn nettverket i en tverrsektorielt og tverrfaglig innsats.

16 17

PRAKTISKPåtrykk: Skadeforebygging er logisk; det sparer enkeltmen-nesker for store lidelser og samfunnet for enorme kostnader. Forebygging er fornuftig; det er en samfunnsinvestering – en måte å imøtekomme samfunnsutfordringer på. Koordinering mellom aktører og initiativ – på tvers av fag og sektorer – er nødvendig for effektiv forebygging. Koordinert forebygging er klokt. Og krever nettverk som samler ideer og sprer erfaring.

Nye tiltak og økte ressurser til skadeforebygging kommer sjelden av seg selv, uttalte politiske prioriteringer til tross. Forebyggingstiltak må konkurrere med andre gode formål, nasjonalt og lokalt. Med utgangspunkt i politiske program-erklæringer, folkehelselov og forvaltningskrav – og folkelig fornuft – må det fortløpende øves påtrykk overfor de som plan-legger og de som beslutter; overfor byråkrater og politikere. Ved å vise til lover og erklæringer; ved å identifisere risiko og påpeke utfordringer, anvende kunnskap og anvise løsninger; ved å mobilisere gode krefter fra faglige miljø og i lokalmiljøet kan trykket bli stort nok til å vinne fram.

Den nye folkehelseloven gir drahjelp når påtrykk skal øves. Ulykker og skader er omfattet spesifikt av loven, og myndig-hetene plikter derfor å forholde seg spesifikt til ulykkesfore-bygging i sitt forebyggende folkehelsearbeid. Folkehelseloven peker på borgernes rettigheter – og myndighetenes ansvar. Det gjelder også kunnskap om helsetilstanden i en kommune. Loven gir pålegg om at det skal utarbeides folkehelseprofiler som viser helsetilstanden i hver enkelt kommune, utarbeidet av Folkehelse-instituttet. Med denne profilen, som består av statistiske data av variabel kvalitet, som ett grunnlag, skal kom-munen utarbeide en oversikt over helsetilstanden, og derved identifisere utfordringer. I henhold til plan- og bygningsloven skal så kommuner og fylkeskommuner hvert fjerde år utarbeide planstrategier. Disse skal omfatte strategiske valg, altså priori-tering av innsatsen i planperioden. Identifiserte folkehelseut-fordringer skal inngå i plangrunnlaget.

Forskriften inviterer eksplisitt lokalsamfunnet til medvirkning i beslutningsprosesser av betydning for folkehelsen. Over-siktsdokumentet med folkehelseprofilen skal være allment tilgjengelig for at frivillige organisasjoner og befolkningen skal få tilgang til informasjonen – som grunnlag for medvirkning; for påvirkning og påtrykk.

[definisjon:] forebygging; systematisk, målrettet arbeid for å redusere uønskede hendelser og følger bl.a. gjennom å fjerne, hindre eller stenge for forhold som kan føre til sykdom, skade eller andre problemer

Påvirkning: Påtrykk overfor beslutningstakere er en direkte aksjonsform der nettverk kan fremme en sak gjennom mobili-sering for medvirkning. Påvirkning er en mer indirekte, og ofte langsiktig, prosess der et nettverk kan brukes for å vinne tillit, bygge allianser og skape endring. Påvirkning skjer mest av alt i møte mellom mennesker, hvor ideer kan fremmes og holdninger endres. Påvirkning av politikken er nødvendig for å skape forutsetningene – rammene – som skal til for praktisk forebygging. Påvirkning av holdninger og atferd i befolkningen er en del av den faktiske forebyggingen.

Effektiv påvirkning fordrer at påvirkeren har tillit; har noe å fare med, har en god sak. En god sak fordrer grundig kunnskap og dokumentert erfaring. Skadeforebygging favner flere fag og krever både teoretisk innsikt og praktisk erfaring. Derfor legges det stor vekt på erfaringsbasert viten, altså på de faktiske erfaringer ulike aktører – fra forskjellige ståsted – har høstet. Erfaringene hentes av mange, gjerne fra enkeltstående tiltak, men vil ofte være av stor verdi for flere. Derfor er utveksling av erfaringer og drøfting av konkrete prosjekt et vesentlig element i forebygging. Nettverk er særlig godt egnet til å legge fram erfaringer og lufte ideer; trekke lærdommer og treffe erfaringsbaserte tiltak.

17

Streker og sirkler

Nettverk kan framstilles som et nett – et garn med ruter, tråder og knuter. Like mye kan det tegnes som et løype-kart med spor som krysser hverandre, eller et stjernekart med sitt mylder av punkter som knyttes sammen til figurer – til bilder på relasjoner.

Et nettverk knytter aktører til hverandre. Ett nettverk – ett univers – kan deretter henges på andre, så langt det er formåls-tjenlig. Mens organisasjoner normalt er hierarkiske, er rene nettverk uten faste strukturer. Samfunnsnettverk er en sam-menslutning av aktører, summen av ideer og initiativ innenfor et område.

Formelle nettverk er de som opprettes med et klart formål, og som samler aktører som deltar i innsatsen. Dét betyr ikke at de er formalisert som en organi-sasjon, med valgt ledelse og skrevne formålsparagrafer. Sammenlignet med organisasjoner er selv formelle nettverk uformelle – og fleksible.

Nettverk dannes horisontalt, med like-verdige aktører. Samtidig kan de operere vertikalt. Nettverk kan knytte aktører på ulike nivåer sammen, eksempelvis na-sjonalt, regionalt og lokalt. De kan også bestå av representanter for ulike sfærer, fra enkeltpersoner og organisasjoner til kommuner og departementer. Nettverk består både av streker og sirkler – og er aldri fasttømret i én modell.

Utfordring: Trafikksikkerhet har mange fellesnevnere, uavhengig av geografi. Det produseres mye kunnskap på mange hold, og som har – eller kan ha – verdi for mange. Det ligger imidlertid en utfordring i at det mangler gode nok felles metoder, så vel som inter-nasjonale forskningsstandarder. Metodesvakheter kan føre til gale slutninger – og feil anbefalinger, noe som kan ha alvorlige følger.

Erfaring:

Vi har gode erfaringer med internasjonalt faglig samarbeid, og har selv bidratt til å samle, systematisere og synliggjøre mye av arbeidet som er utført innen trafikksikkerhet. Siden 2000 har vi gjort denne kunnskapen tilgjengelig gjennom Trafikksikkerhets-håndboken, som er oppdatert i elektronisk versjon og tilgjengelig på web, og som nå vil finnes i en ny trykt utgave.

Mulighet: Vi har deltatt i mange internasjonale sammenhenger, både på konferanser og i pro-sjekter, og ser muligheter i et mer omfattende internasjonalt samarbeid knyttet både til produksjon av kunnskap og anvendelse av erfaringer. Vi har inngått i prosjekter i regi av EU og OECD, med deltakere fra åtte-ti partnere, og har erfart mulighetene for faglig læring gjennom slikt samspill. Forsterket internasjonalt samarbeid har uforløste muligheter bl.a. innen systematisering av kunnskap i databaser med eksempler. Nasjonalt har vi, gjennom våre bidrag til Nasjonal transportplan, sett de muligheter erfaringsbasert forskning kan ha for å påvirke rammevilkårene for skadeforebygging – som kunnskapsgrunnlag for politikkutforming.

Nettverk består av mennesker – og støttes av teknologi. Folk med initiativ, ideer og innstilling engasjerer seg selv og andre gjennom nettverk: Som tar kontakt, fremmer kommunikasjon, skaper endring.

Nettverk med engasjerte og kunnskapsrike mennesker er en umåtelig verdifull ressurs i forebygging av skader så vel som opp-følging av skadde. Den bærende ressurs i nettverk er mennesker; nettverkene skapes av mennesker og drives av mennesker. Det er mennesker som gir nettverkene innhold og kraft, som fyller dem med kunnskap om utfordringer, kjennskap til løsninger og erfa-ringer om forebygging. Skadeforebygging er et godt eksempel på nettverksinnsats. Skadeforebyggende forum har skapt flere nett-verk, som gjennom fagråd bringer aktører og eksperter sammen for å utveksle erfaringer og søke løsninger. Trygge lokalsamfunn er et utmerket eksempel på nettverk og nettverksarbeid i praksis.

AKTØRERGrupper: Nettverk er grupper, individer i interessefellesskap. Noen er homogene, andre er sammensatte. Nettverk dannes med utspring i felles interesser eller felles utfordringer; i gata eller grenda, noen rundt en idé eller et initiativ – og de samler oppslut-ning fra og skaper engasjement hos flere. Noen nettverk har et faglig tilsnitt; andre er mer politiske – ideologiske eller idealistiske. De beste nettverk for forebygging er slike som samler ulike aktører, fra flere sektorer og interessegrupper, til samlet – kraftfull – innsats.

Sektorer: Skadeforebygging innebærer sammensatte ut-fordringer og ofte komplekse løsninger – som fordrer kunnskap og innsats fra flere aktører; fra kyndige personer som represen-terer forskjellige fag, etater, organisasjoner. Skadeforebyggende forum er en nettverksbygger som trekker inn, og trekker på, en bred kontaktflate – og som er en brobygger mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Dette er den samme sektoroverbyggende og tverrfaglige tilnærmingen som i Trygge lokalsamfunn.

Nettverk skapes – for en prosess eller for et prosjekt. De dannes når det er hensiktsmessig – eller sågar pålagt – at flere aktuelle aktører samhandler. Noen nettverk blir formalisert i form av utvalg eller råd; enda fler blir til som følge av personlige rela-sjoner – som resultat av at kloke hoder nær utfordringen, og med erfaring, ser verdien i å samrå seg på tvers av fag og sektor. Enten det er pålagt – eller rett og slett bare fornuftig!

Individer: Nettverk består av enkeltpersoner; av individer – ofte med et innslag av ildsjeler. Til sjuende og sist er det enkeltper-soner som står i sentrum også for forebygging. Det ligger store muligheter i bedre å se og utnytte menneskelige ressurser; å trekke på kunnskapen og evnene ikke bare til eksperter og byråkrater, men til folk flest: De som befinner seg nær utfordrin-gen, og som ofte bidrar med kjennskap til en løsning. Å bringe enkeltpersoner – ildsjeler og eksperter – sammen i nettverk kan være forløsende for den enkelte og utløse gode løsninger.

NAVN: Rune ElvikALDER: 57STILLING: Forskningsleder,Transportøkonomisk institutt (TØI)

Rune Elvik har vært tilknyttet TØI siden 1980, som forskningsleder siden 1994. Med tre doktorgrader, en rekke prosjekter, omfattende publisering, samt som redaktør for Accident Analysis and Prevention, er han en internasjonalt anerkjent forsker innen trafikksikkerhet.

AKTØRER • ARENAER • AKTIVITETER

Nettverk skaper – og formerMENNESKER I NETT VERKII: Nettverk

FORSKER: RUNE ELVIK

1918

ARENAERLokalsamfunnet: Forebygging skjer på flere nivåer; vesentlig sentralt og lokalt. Rammeverk skapes på nasjonalt nivå, bl.a. i form av lover og reguleringer – samt gjennom informasjon og holdningskampanjer. Fysisk forebygging skjer der faren finnes og skader oppstår: I lokalsamfunn og nærmiljø – i hjemmet og på fritiden, i skolen og på arbeidsplassen; på skoleveien og alpinbakken, i gardintrappa og på sykkelen. Trygge omgivelser omfatter mer enn fysisk risiko for ulykker; de fordrer også trygg-het for å ferdes etter at det er blitt mørkt, en trygghet i forhold til det sosiale nærmiljøet. Og alle skal kunne føle seg trygge der de bor og ferdes, uavhengig av alder og kjønn, rase og kultur. Dét fordrer forebygging også ut over den fysiske skadeforebygging; ulike overgrep og mentale skader må også forebygges.

Nettverk i nærmiljøet, i lokalsamfunnet, er derfor særdeles viktige. Ved å etablere eller aktivere lokale nettverk skapes økt trygghet, og de bidrar samtidig til lokal samfunnsutvikling. Oftest løses problemer best på lavest mulig nivå: Der problemet finnes, der tiltak lettest kan tilpasses utfordringene, der løsningen oftest blir best fulgt opp. Lokal forankring og deltakelse er nøkkelen; nett-verk kan være en avgjørende mekanisme for å skape løsninger som er selvbærende og varige.

Livsløpet: Forebygging trengs i alle livsfaser, men krever tiltak som er tilpasset endret livssituasjon. På flere områder utsettes alle aldersgrupper for noenlunde samme risikoforhold (som trafikkulykker og fallskader), men i varierende grad med alder og erfaring – og med ulike forutsetninger for å møte dem. Mestrings-evne er noe som utvikles gjennom erfaring, og barn mestrer dels enkle utfordringer dårligere enn vokse – mens eldre kan tape sin evne til mestring som følge av fysisk eller psykisk svekkelse.

Nettverk som favner spesifikke grupper, enten de er knyttet til aktivitet eller alder, er derfor nyttige. Mye læring om småbarns oppvekst – og dermed: forebygging av skader – finnes f.eks. i barselgrupper, mens følgegrupper på skoleveien er en annen type mikronettverk i nærmiljøet som også forebygger skader

og skaper trygghet. Ungdom og voksne danner nettverk bl.a. gjennom aktivitet; gjennom idrett og hobby, inklusive på skole og arbeidsplass. Eldre danner nye nettverk i pensjonisttilværelsen. Skadeforebyggende forum legger et livsløpsperspektiv til grunn: Forebygging gjennom hele livet, fra begynnelse til slutt. Behovet for, karakteren på og nytten av nettverk endres med livssituasjon.

AKTIVITETMobilisering: Ved å mobilisere nettverk til innsats kan prosesser starte og resultater oppnås. Dels kan nettverk samle folk med innsikt for å finne løsninger på en utfordring; dels kan større grupper samles for å øve påvirkning og utløse endring i ønsket retning. Mobilisering handlet historisk om militær beredskap og politiske beslutninger – om å klargjøre for krig ved å samle tilgjengelige ressurser til forsvar av landet. Mobilisering i dag handler helst om motivasjon og medbestemmelse; om å få folk med, jobbe sammen – for en sak. Substantivet nettverk er innar-beidet. På norsk mangler verbet, å nettverke. Nettverksbygging er å skape nettverkene, altså midlene; ’nettverking’ er å utnytte mid-delet gjennom aktiv handling – bl.a. for å mobilisere til innsats.

Aktive nettverk blir ikke til av seg selv. De relevante ressursene – de rette menneskene med den ønskede kompetansen og den nødvendige innstillingen – må identifiseres; de må rekrutteres – og de må motiveres til å bli med. Nettverk må mobiliseres, utvides og engasjeres. Deretter bidrar nettverket til å mobilisere de rette krefter i lokalsamfunnet, eller også utenfor dette. Et nettverk med mennesker som har sine egne nettverk og kontakter – med vide forgreninger – er velegnet til å mobilisere for en sak, enten det er for å innhente synspunkter, samle under-skrifter eller iverksette dugnad. Effektiv mobilisering krever en konkret sak, noe folk kan identifisere seg med og stille seg bak – for å fremme sine interesser.

Mobilisering av ressurser gjennom nettverk må skje med utgangs-punkt i et formål – et mål om å oppnå noe. Mens politiske partier og særinteressegrupper søker å samle oppslutning om sine stand-punkt, er styrken til samfunnsnettverk at de samler res-

20

Skadeforebyggende nettverk

Skadeforebyggende forum er nettverk, bidrar til nettverksbygging – og inngår i nettverk. Forumet er en møteplass og en brobygger nasjonalt, og bidrar til utvikling av Trygge lokalsamfunn lokalt. Og er del av nettverk internasjonalt.

Med rundt 80 medlemmer – organisa-sjoner og institusjoner, kommuner og bedrifter – og med bred kontaktflate i offentlig, privat og frivillig sektor, er forumet med på knytte miljøer og aktører sammen, og å skape kompe-tansenettverk. Ved siden av skadefore-bygging generelt, arbeider forumet gjennom sine fagråd spesifikt med barnesikkerhet og eldresikkerhet samt drukningsforebygging.

Dertil er Trygge lokalsamfunn et program- område, hvor Skadeforebyggende forum har påtatt seg et ansvar for å utvikle og utbre modellen og metoden fra det WHO-forankrede initiativet Safe Communities i Norge, tilpasset norske forhold. Godkjente norske lokalsamfunn har gått sammen i samarbeidsorganet Nasjonalt Råd for Trygge lokalsamfunn.

21

surser – personer og kunnskap – på tvers av partier og organi-sasjoner, etater og avdelinger. I likhet med Trygge lokalsamfunn må de mobilisere på tvers av fag og sektorer – og koble de ulike miljøene sammen. Noe av styrken i nettverksarbeid ligger i finne løsninger i fellesskap. Her vil ikke minst offentlig og frivillig sektor utfylle hverandre. Mens det offentlige har rammer og ressurser, strukturer og styringsmuligheter, har det frivillige grasrotforank-ring og lokalkunnskap – og evnen til å mobilisere.

Motivering: Mobilisering handler om motivering, samtidig som motivasjon ansporer til mobilisering. Engasjement i nettverk – og engasjering av nettverk – handler i hovedsak om målrettet vilje til å oppnå noe, for seg selv og for fellesskapet. Folk moti-veres på ulike måter, trigges av forskjellige faktorer. Jo mer en kan identifisere seg med en sak, jo nærmere ens egen hverdag en utfordring – en risiko – finnes, jo lettere er det å motivere og mobilisere. Det er lettere å mobilisere folk til innsats når risiko i nærmiljøet kan ramme en selv og ens nærmeste. Både utsikten til en ulykke og muligheten til å forebygge kan motivere.

Nettverk og lokal forebygging fordrer innsats fra enkelt-mennesker. Mens noen har en indre drivkraft må andre moti-veres til å bli med. Ildsjeler er motiverte – og motiverer andre. Ildsjeler, i alle sektorer og innen alle samfunnssjikt, er uvurderlige i nettverksarbeid. Ingen kan skape bedre nettverk enn enga-sjerte og motiverte enkeltpersoner fra ulike fag og sektorer – i fellesskap. Nærmiljøet må motiveres til å slutte seg til nettverk og bli med i forebygging. Det finnes folk med engasjement og innsatsvilje over alt, men ikke alle befinner seg i et miljø hvor motivasjonen fremmes – og får utløp. Gjennom nettverk kan alle finne motivasjon, og nettverk kan anspore politikere og byråkrater, næringsdrivende og organisasjonsfolk til å ta ideene – spre motivasjonen – videre i sine miljøer, i sine nettverk. Samhandling må skje på tvers av parti-, fag- og avdelingsskiller – tuftet på felles interesser, en sak.

Nettverk er nærmest uendelige; mulighetene er det samme.

Han er fylkesordfører et lite, men folkerikt fylke – som satser systematisk på å utvikle trygge lokal-samfunn. Vestfold har ambisjon om at alle kom-muner skal bli godkjente Trygge lokalsamfunn, og Per-Eivind Johansen framholder nettverk og partnerskap som midler for å få det til.

Arbeidet med Trygge lokalsamfunn (TL) har en solid politisk forankring i Vestfold. Allerede i 2004 vedtok Fylkestinget å legge til rette for innføring av i kommunene – og har fulgt opp med tilskuddsordninger og nettverksarbeid. I dag er Trygge lokalsam-funn forankret i «Regional plan for folkehelse i Vestfold».

PARTNERSKAPPolitikk handler om å utvikle samfunn og nærmiljø – og omfatter ulike samfunnssyn og ideologier. I Vestfold er partnerskap valgt som viktig arbeidsform. Hvordan fungerer partnerskap som arbeidsform?

– Vestfold fylkeskommune har lang tradisjon med å arbeide i partnerskap og å utvikle strategier som fremmer samfunnsut-vikling til beste for innbyggerne. Flere viktige prosjekter har de siste årene vært basert på samarbeid på tvers av administrative og politiske grenser her i fylket. Den regionale satsingen på jernbane-utbygging og partnerskapet «Verdiskaping Vestfold» er gode eksempler. Samarbeid er en utmerket måte å finne gode løsninger på. Dessuten må vi få med oss innbyggerne. Akkurat den samme forståelsen ligger bak satsingen på Trygge lokalsamfunn.

FOLKEHELSETL-modellen krever at kommunen organiserer og samarbeider på tvers av sektorer. Det er i tråd med tanken i Folkehelseloven om at påvirkningsfaktorene for bedre folkehelse ligger i for-valtningsområder. Hva skal til for å forbedre kvaliteten på dette arbeidet – og hvor viktig er TL som folkehelsearbeid? – Folkehelseloven beskriver at folkehelsearbeidet skal være kunnskaps- og erfaringsbasert, altså helt i tråd med TL-tilnærmingen. Hvis vi har god kunnskap om skader og ulykker, kan vi effektivt gjennomføre tiltak som gir umiddelbar effekt. Et godt eksempel er bygging av midt-delere på E 18. Antall møteulykker ble raskt redusert. Kan vi få like gode skadetall på andre områder, kan vi sannsynligvis finne gode tiltak der også. – Manglende oversikt over skadetall er et problem. Det varslede nasjonale skaderegisteret er fortsatt ikke på plass. Hvis kom-munene hadde fått tilfredsstillende skadedata fra helseforetakene, kunne de satt i verk bedre og mer målrettede forebyggende tiltak. Folkehelse omfatter hele befolkningen – og fordrer fokus på ungdom. Fylkeskommunen har tatt et initiativ for å få alle kom-munene til å gjennomføre en ungdomsundersøkelse i 2013.

– Målet med undersøkelsen er at vi skal få et bedre kunnskaps-grunnlag for folkehelsearbeidet, ikke minst for skade- og ulykkes-forebygging. Vi ser her at samarbeidet mellom ungdommen, frivillige, kommunene, Staten og fylkeskommunen er avgjørende.

FORANKRINGTL-arbeidet er solid politisk forankret i Vestfold, forklarer Johansen. Fylkestingets vedtak fra 2004 er fulgt opp på flere måter, også gjennom økonomiske tilskudd og god koordinering på fylkesnivå, gjennom en styringsgruppe – med en politisk valgt leder.

– Vi har dessuten et fagnettverket for koordinatorene i TL-kom-munene. Nettverket er svært viktig, og fungerer som et «krea-tivt verksted», og en arena for erfarings- og kunnskapsdeling. Dessuten er det tett kontakt mellom TL-nettverket og folke-helsenettverket i Vestfold.

Fylkestinget har inspirert kommunene, som inviteres til å bli med. Larvik ble godkjent allerede for ti år siden; Re i 2011. Nå arbeider Andebu, Nøtterøy, Sande og Sandefjord med sine søknader. – Vi er overbevist om at Trygge lokalsamfunn er en god modell for godt folkehelsearbeid, sier fylkesordføreren, og legger til: – Og det er kostnadsbesparende for kommunene. Den økonomiske dimensjonen er én side av saken; befolkningens trygghet og trivsel en annen. – Det er jo i kommunene innbyg-gerne bor og lever livene sine. Ved å stimulere kommunene til å bli sertifiserte trygge lokalsamfunn, bidrar vi på en god måte til at Vestfold blir et trygt fylke. Kommunene har stram økonomi. Vi har derfor besluttet å støtte dem økonomisk i sertifiserings-arbeidet. Hvis fylkeskommunens bidrag slik fører til færre skader og ulykker, da har vi brukt midlene våre på en god måte!

Vestfold fylkeskommune er det regionale, folkevalgte forvaltningsnivået for fylket, og en viktig regional utviklings-aktør. Fylkeskommunen har ansvar for viktige samfunnsopp-gaver som videregående opplæring, samferdsel, kultur og folkehelse. Øverste politiske leder er fylkesordføreren; øverste administrative leder er fylkesrådmannen. Vestfold fylke består av 14 kommuner og har ca 230 000 innbyggere.

Per-Eivind Johansen har vært fylkesordfører i Vestfold siden 2007, valgt fra Høyre. Han har tidligere vært ordfører i Stokke og gruppeleder for Høyre i Fylkestinget. Han er lektor av yrkesbakgrunn.

For mer informasjon: www.vfk.no

Fornuftig fylke

FYLKESORDFØRER: PER-EIVIND JOHANSEN

22 23

”NETTVERK KREVER DYNAMIKK OG UTVIKLING AV TOVEISINFORMASJON.”Kerstin Marthinsen (’Tenk nettverk’, 2006)

”Skal folkehelsearbeidet gi resultater, må det forankres lokalt.”’Det er bruk for alle’ (NOU, 1998)

”Det er i kommuner og lokalsamfunn at folkehelsen utvikles og vedlikeholdes.”’Resept for et sunnere Norge’ (HOD, 2003)

III: Oversikt

Erfaringer og eksemplerStatus og aktiviteter

2524

ERFARINGER OG EKSEMPLERIII: KatalogNettverk forebygger – og hjelper

NAVN: Tove GundersenALDER: 48STILLING: GeneralsekretærRådet for psykisk helse

Tove Gundersen har vært general-

sekretær for Rådet for psykisk helse

siden januar 2012, etter en lang

karrière fra spesialisthelsetjenesten,

bl.a. fra Tøyen DPS i Oslo og Psykiatrisk

fylkesavdeling i Vestfold, fra Gaustad

og Ullevål.

Utfordring:

En stor del av befolkningen opplever depresjon; ifølge WHO ca. 150 millioner mennesker.

På verdensbasis mener man at over 30 prosent av år levd i uførhet skyldes psykisk

lidelse. Problemet er trolig økende og det har de senere år vært mye oppmerksomhet

knyttet til at også et stigende antall unge har psykiske plager, og dropper ut av skole

og arbeidsliv.

Lokale nettverk forebygger og hjelper. Arenaer der man møter andre mennesker,

enten til aktiviteter ut fra en felles interesse, eller ganske enkelt bare for å møte

andre mennesker, har stor betydning og er til hjelp – og tjener til å forebygge.

Erfaring:

Gjennom hverdagslykke-prosjektet innrettet mot de minste, sammen med barne-

hager i Oslo og Akershus, har Rådet for psykisk helse etablert et tett samarbeid

med Regionalt kompetansesenter for barn- og unge (R-BUP) og med Folkehelse-

instituttet. Det har gitt en plattform for å videreutvikle viktig fremtidig samarbeid

og prosjekter knyttet til barn og unges oppvekstvilkår og til psykiske helse.

Mulighet:

Verdien av nettverksbygging generelt er kanskje undervurdert, men organisasjoner og

institusjoner som bygger nettverk sammen må klare å koble ut naturlige tilbøyeligheter

til alenegang, at man er seg selv nok, og engster seg for at andre skal tjene mer på

samarbeidet enn man selv vil gjøre. Dette er ikke alltid enkelt. Mulighetene for å realisere

verdier i nettverksbygging på vårt område blir vel nokså tydelig fordi vi som en koalisjon

for psykisk helse inkluderer alle de viktigste aktørene på området. Det er stort potensial

i det samarbeidet!

KOALISJONSLEDER: TOVE GUNDERSEN

26

ERFARINGER • EKSEMPLER

Trygge lokalsamfunn er en metode for nettverks-bygging. Det er en ramme for forebygging i vid forstand, for å skape trygghet i hverdagen. Erfa-ringer høstes lokalt, innen mange områder, og de deles innen nettverket. Initiativene er mange – resultatene er gode.

Trygge lokalsamfunn fordrer samspill i og mellom nettverk, nærmest mulig utfordringene og løsningene: Blant innbyggerne. Lokale utfordringer og behov krever lokale løsninger: Ideer og initiativ springer ut av nettverk; nettverk bygges for å gjøre ideene om til prosjekter – til praktisk handling.

NETTVERKSBYGGINGTrygge lokalsamfunn er tuftet på nettverksinnsats, og god-kjente lokalsamfunn inngår i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk. På nasjonalt nivå har godkjente kommuner gått sammen i Nasjonalt Råd for Trygge lokalsamfunn. På regionalt nivå er det opprettet fylkesnettverk som bringer medvirkende kommuner i enkelte fylker sammen, gjerne også med partner-skapsavtaler mellom fylke og kommune. På lokalt nivå utnyttes eksisterende nettverk, samtidig som nye skapes som følge av prosesser og prosjekter innenfor rammen av Trygge lokalsam-funn. Det bygges også nettverk mellom kommuner og aktører på tvers av kommunegrenser. Ett eksempel er prosjektet ’Seniorar trenar seniorar!’ i Klepp, hvor også nabokommunen Time er trukket inn.

Faktisk innsats bringer aktører sammen; de bygger nettverk med utspring i et identifisert behov. Mange tiltak i trygge lokalsamfunn har trukket en rekke deltakere med i planlegging og løsning; de har skapt nettverk for formålet – og kontakter som kan brukes også i andre sammenhenger. Verdien av lokale ressurser er ofte større enn en først tenker over. Høyanger har eksempelvis trukket veksler på lokalhistorikere i utarbeidelse av ’Turpostar’ – for å inspirere til økt fysisk aktivitet.

Enkelte kommuner er med også i andre nettverksbaserte initiativ, som Sunne kommuner og samarbeid gjennom Krimina-litetsforebyggende råd, herunder dets Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak (SLT) – som skal sikre at ressursene hos kommunen og politiet blir best mulig målrettet og sam-kjørt. To av de godjente Trygge lokalsamfunn-kommunene, Klepp og Trondheim, er av Miljøverndepartementet valgt ut som ressurskommuner i universell utforming – med flere forebyggende prosjekter. Trondheim har f.eks. utarbeidet et universelt utformet, sammenhengende sykkelfelt gjennom sentrum.

NETTVERKSERFARINGTrygge lokalsamfunn som modell er tverrfaglig og sektorover-gripende. Det gir store muligheter for å trekke veksler på ulike ressurser og mange aktører. Tiltak hvor nettverk skapes og engasjerer trekker gjerne med seg kommunale myndigheter og andre offentlige aktører, som skoler og barnehager – samt lokale, frivillige krefter.

27

Nettverket omfatter 19 godkjente steder samt en rekke kommuner som planlegger søknader eller er i godkjenningsprosess.

Det er etablert egne nettverk på fylkesnivå i Sogn og Fjordane, Telemark, Troms, Vestfold og Østfold.

GODK JENTE TRYGGE LOKALSAMFUNN

2928

ELDRE 65+

Status og aktiviteter

Innbyggertall: 2.431Godkjent: 2001

Prioriterte tiltak:• Programmer i skole, trafikk, vann og brann• Ulykkesregistrering ved legekontorene • Programmer mot mobbing, psykisk helse og rus• Nytt i 2012: Fallforebygging for hjemme- boende og for de på institusjon

Gode erfaringer fra:• Eldresikkerhet-tiltak • “Føre-Var” telefonen• Strøing av halve fortauet om vinteren

Kontakt:Janne Lunaas, leder [email protected] Elisabeth Hafsten, sekretær, enhet helse: [email protected]

ALVDAL KOMMUNE

Godkjente trygge lokalsamfunnFylkesnettverk

Ressursene i privat sektor – i lokale bedrifter – er i mindre grad trukket inn i det nettverksbaserte forebyggingsarbeidet. Næringslivet bidrar dels med økonomisk støtte, men har også faglig relevant erfaring – og ressurspersoner – som naturlig kan inngå i nettverk. Ett godt eksempel på dette er fra Årdal, hvor lokale banker og forsikringsselskap samt Hydros beredskaps-avdeling er med i et bredt samarbeid i prosjektet ’Politikame-ratane’ – rettet mot ungdom. For å få ned uprovosert vold har Sande involvert den lokale restaurantbransjen. I Sandefjord er det samarbeid med sykkelbutikkene om gratis sikkerhetssjekk av sykkelen hver vår. Flere kommuner og prosjekter har gode erfaringer fra å trekke inn myndighetspersoner direkte i arbeidet, som ordfører, rådmann og rektorer.

Flere kommuner har meldt om påviselig effekt av nettverks-innsatsen, enten det er redusert kriminalitet som i Trondheim og Årdal, eller færre trafikkulykker og -skadde som i Kvam, halvering av lårhalsbrudd som følge av sandstrøing i Os, eller skadefri skolevei som følge av sikringstiltak i Spydeberg.

En annen type effekt går på politisk bevissthet og befolkningens holdning. Den kommune som lengst har vært trygt lokal-samfunn i Norge, Harstad, melder om holdningsendring, der ulykkesforebygging har blitt en naturlig del av hverdagen. Gjennomgående meldes om at trygghetsaspektet innarbeides i lokale planverk, og samordnes under folkehelsearbeidet. I Høyanger er ’Tryggleiksveka’ blitt så innarbeidet at den blir etterspurt av publikum.

Noen tiltak for barn og unge• Brannvernuke i barnehagene• Kontroll av lekeplasser• Utdeling av gratis refleksvester og sykkelhjelmer• Hjelmpåbud og gratis utlån av hjelm i skitrekk• Dagravner for sikker skolevei og voldsforebygging• Motivasjonsmøter med russ; inkl. trafikk og rus• Programmer mot mobbing; rusforebygging• Særlig oppfølging av innvandrerbarn• Skadeforebygging som tema på foreldremøter

Noen tiltak for voksne• Brannverntiltak, inkl. brannvernuke• Trygghetsuke med flere aktiviteter og særlige tema• Belysing av gang- og sykkelveier• Samhandling omkring vold i nære relasjoner• Demonstasjonsbolig særlig for innvandrere• Svømmekurs for innvandrermødre• Trafikalt grunnkurs for flyktninger og innvandrere• Skadeforebyggende gulvbelegg i omsorgsboliger

Noen tiltak for eldre• Brannsikringskurs for ansatte i hjemmetjenesten• Flere mosjonstilbud; seniortrenere• Mobilisering for forebygging av fall• Fellesaksjon for å forebygge bekkenbrudd• Sandstrøing inkl. utdeling av bøtter; gratis sand• Hjemmebesøk for gjennomgang og veiledning


Prioriterte tiltak:• Trafikksikkerhetstiltak rettet mot barn• Voldsstopp: hjelp mot vold i nære relasjoner• Hærverkkampanje, SLT og politiråd

Gode erfaringer fra: • ”Tidlig ute”- prosjekt rettet mot unge som har begått narkotikarelaterte kriminelle handlinger• Fallforebyggende arbeid med trening av styrke og balanse og veiledning om hvordan man kan gjennomføre de daglige aktivitetene• Beredskapsarbeid i samarbeid med nabokommunene

Kontakt:Morten Meibom, beredskapsdirektø[email protected]

30

ALVDAL KOMMUNE

BERGEN KOMMUNE

Innbyggertall: 75.583Godkjent: 2002, regodkjent 2010

Prioriterte tiltak:• Barns uterom: Opparbeidelse, vedlike- hold og sikkerhet på kommunens utearealer for barn og unge• Aktivitetsuker for ungdom ”uten ferie” og som er i risikosonen• Hasjavvenningskurs

Gode erfaringer fra: • Sommeraktiviteter for barn og unge i risikosonen• Miljø- og sikkerhetsvandringer i lokalsamfunnsutvalgene• Planarbeid med fokus på forebygging

Kontakt:Bent Olav Olsen, folkehelsekoordinator, Virksomhet Bærekraftig samfunnsutvikling i seksjon for Miljø og [email protected]

FREDRIKSTAD KOMMUNE


Prioriterte tiltak:• Tilsyn i barnehager og skoler, og på Grottebadet AS for å kartlegge ulykkesfeller ute og inne• Fokus på brannskade, drukning, trafikksikkerhet og tilpasning for innvandrerbarn• Helsestasjon for ungdom og for eldre• Planarbeid (rus og trafikk)

Gode erfaringer fra:• Stien langs sjøen-tryggere ferdsel i naturen-friluftsopplevelse• Trygg ferdsel på digitale arenaer• Beintøft – En ”gå til skolen”- kampanje

Kontakt:Solveig Rostøl Bakken, [email protected] Storflor, [email protected]

HARSTAD KOMMUNE

31

Innbyggjartal: 4.216Godkjend: 2002, regodkjend; 2010

Prioriterte tiltak:• Tryggleiksveka – årleg i september, ulike tema kvart år• Redusere fallulykker, utdeling av strøsand, heimebesøk til eldre med fokus på fallførebygging• Hjelmpåbud, gratis hjelm og utlån av gratis hjelm i skitrekk. Sykkelopplæring og gratis sykkelhjelm til alle i 4. klasse.• Samordna rusførebygging

Gode erfaringar frå:• Tryggleiksveka• Heimebesøk til eldre med fallføre- bygging som tema• Trimpostar i helse- og omsorgsbygget gir styrke-og balansetrening og ”hjernetrim”

Kontakt: [email protected]

KVAM KOMMUNEKLEPP KOMMUNEHØYANGER KOMMUNE

Innbyggjartal: 8.522Godkjend: 2005 regodkjend i 2011

Prioriterte tiltak:• Rusførebyggande arbeid • Siktrydding (langs vei og i kryss) og god brøyting og strøing på vinterstid• Skade- og ulykkesregistrering (legevakten, rusundersøkelse blant ungdom, statistikk fra politiet og brannvesen)

Gode erfaringer frå:• Interkommunalt folkehelsearbeid og samarbeid med frivilligheten• Tryggleiksmarkering på årlege festivalar • Trafikksikkerhetsarbeid, herunder trafikk- sikksikringsdagen for 1. klasse vgs• Brannførebyggande arbeid i barnehager og skole

Kontakt:Folkehelsekoordinator Reidun Braut Kjoså[email protected]

Innbyggjartal: 17.746Godkjend: 2002, regodkjend 2010

Prioriterte tiltak:• DagRos – forebygging av ulykker i hverdagen, distribuert til alle husstander i kommunen• Brannforebyggingsprogram for eldre• Strøsandprosjekt

Gode erfaringar frå:• DagRos som metode• Fallkalender/bursdagskalender med illustrasjoner og forebyggingstips

Kontakt:Ragnhild Aanestad, rådgivar/koordinator folkehelse/trygge [email protected]

Innbyggjartal: 1.430Godkjent: 2011

Prioriterte tiltak:• Frisklivssentral• Fysisk aktivitetstilbod etter skoletid• Kostfokus

Gode erfaringer fra:• Sandstrøing• Rydding avkjørsler både offentlege og private, samarbeid mellom politi, teknisk og Trygge Nisssedal• Ved barnehagen er det anlagt runndel for å sikre tilgang for alle, samt gode parkeringsplasser for personalet

Kontakt:Ellen Margrethe [email protected]

OS KOMMUNENISSEDAL KOMMUNE RAKKESTAD KOMMUNE RE KOMMUNE


Prioriterte tiltak:• Kommunal trafikksikkerhetsplan, skoleveier og myke trafikanter• Trafikksikkerhetsarbeid i barneskolene• Tverrfaglig utviklingsarbeid mellom frisklivsentral, rehabiliteringsavdeling, seniorkontakt og frivilligsentralen• Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Gode erfaringer• Sikkerhetsuka som feiret 20 år i 2011; målgruppe: småbarnsforeldre, 8. trinn ungdomsskolen, etnisk minoritetsgrupper og eldre.• Trafikalt grunnkurs for 65+ • Bruk av refleksvest i barnehager og skoler

Kontakt:Liv Marit Bølset, folkehelserå[email protected]

SKI KOMMUNE

3332


Prioriterte tiltak:• Fallforebyggende prosjekt• ”Flambært” opplæring av barnehagebarn i brannsikkerhet• Informasjon og opplysning til russekullene• Trafikksikkerhet

Gode erfaringer fra:• Belysning av 1200 meter tursti i nære byområder.• Skadeforebyggende arbeid og førstehjelpskurs for foreldre i regi av helsestasjon og åpen barnehage• Abonnement på strøsand for hjemme boende, samt gratis strøsand ved henting på deponi

Kontakt: Per Olaf Skogshagen, rå[email protected]

LARVIK KOMMUNE


Prioriterte tiltak:• Trafikksikkerhetsplan• Rusmiddelpolitisk handlingsplan, rusundersøkelse• Prosjekt 16-23, SmART oppvekst• Oppbygging av lokal skaderegistrering, samt statistikk fra politiet Gode erfaringer:• Utdeling av sandbøtter til alle over 67• Trygg i Re! Sikkerhetsdag, folkefest; suksess som ble gjentatt våren 2012• Skaderegistrering Kontakt:Ole Thomassen GrejsLokalsamfunnskoordinator/SLT koordinator [email protected]


Prioriterte tiltak:• Reduksjon av ulykker i landbruket• Trafikksikkerhet av– og påstigning ved skolebusser og når foreldrene leverer barna med bil• Program for redusering av hjemme- ulykker, særlig rettet mot eldre• Skaderegistrering ved legekontoret

Gode erfaringer fra:• Sandstrøing• Trafikksikkerhetsplanen har medført bedre struktur ved av -og påstigning for barn omkring skolene• Forebygging av ulykker i jordbruket ved arrangert møteserie overfor de ulike grendene i kommunen. Meget godt oppmøte og deltagelse

Kontakt:Helge Lund, [email protected]


Prioriterte tiltak:• ”Østfoldhelsa” / “Flere Freske Folk” et 3-års prosjekt rettet mot målgruppa 60+• Brann og fallforebyggende tiltak for eldre• Trafikalt grunnkurs for unge innvandrere og norske med skrive-lesebesvær• ”Kriminalforebyggende råd” – oppgave fokusert mot forebyggende tiltak

Gode erfaringer:• Strøprogram• Motvirke ”drop outs” i videregåede skoler• Trafikksikkerhet og brannsikkerhet • Informasjon og tiltak• Vold- og hærverkmotvirkning• Målrettet trygghetsmotiverende tiltak i barnehage og skole

Kontakt:Terje O. Eriksen, seniorrådgiver [email protected]


Prioriterte tiltak:• Dagravner/natteravner• Belysning på gang- og sykkelvei, trafikk- sikkerhetsvedtak og utvidelse av gang- og sykkelveinett• Salto, kriminalitetsforebyggende tiltak• Svømmeopplæring

Gode erfaringer fra:• Bydelen har et samarbeid med IMDI om å ha en minoritetsrådgiver i 100% stilling • Fokus på ekstrem kontroll, vold, psykisk helse og eventuelt tvangsekteskap som mulige årsaker til frafall• Bydelens eldre får besøk i sitt eget hjem der det bla. blir satt fokus på sikkerhet og forebygging av ulykker og brann• Svømmeopplæring

Kontakt:Rune Trondhjem, [email protected]


Prioriterte tiltak:• ”Vi bryr oss arbeidet”; handlingsplan mot trakassering i grunnskolen• Handlingsplan vold mot kvinner• Rusmiddelpolitisk handlingsplan• Strategiplan mot 1% MC kriminalitet

Gode erfaringer fra:• Kommunen har tilsatt egne koordi- natorer, som bistår og lærer opp ansatte i hjemmetjenesten, helsehus/ sykehjem og botiltak• Fallprosjekt – forebygging av fall blant eldre• Aktiv skolevei: Kampanjer 2 ganger i året• Oppfølgingsteam for unge som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet

Kontakt:Mette H. Berntsen, rådgiver/[email protected]

Innbyggjartal: 3.739Godkjend: 2004

Prioriterte tiltak:• Fallforebygging• Brannvern• Strøsand• ROS-risiko og sårbarhetsanalyse

Gode erfaringar frå:• Trygt heim for ein 50 lapp• Natteramnar i sentrum og ved tilstelningar for ungdom• Helsestasjon for unge

Kontakt:Hege Bestum, folkehelsekoordinator [email protected]

Innbyggjartal: 5.572Godkjend: 2000, regodkjend 2010

Prioriterte tiltak:• Tryggleiksbesøk i heimen til alle 80 åringar• Utdeling av refleksvestar i barnehagane og i 1. klasse• Sykkelprøve og sykkelkontroll 4 klasse• ”Politikameratane” • Politiet i samtale med russen

Gode erfaringar frå:• Friviljug, og gratis promillekontroll ved Målrock, rockefestival • Foredrag om trafikktryggleik på vidare- gåande skule, i samband med politiets trafikkansvarlege i regionen• Observasjon av farlege kryss på skuleveg saman med politi og skuleleiing førte til at vi fikk på plass forhøging av fotgjengar- overgang på fylkesveg.

Kontakt: Steinar Drægni, [email protected]

STOVNER BYDEL TRONDHEIM KOMMUNE VÅGÅ KOMMUNE ÅRDAL KOMMUNE

3534

Innbyggertall 5.400Godkjent 2002, regodkjent 2010 Prioriterte tiltak:• Forebyggende folkehelsearbeid innarbeides i alle nye planverk.• Alle barn i barnehager og skoler deltar i holdningsprogrammet “Det er mitt valg”.• Forbyggende arbeid mot hofteskader. Gratis utdeling av håndstrøere til pensjo- nister, fokus på kommunalt vinterved- likehold av veier. Aktiv deltakelse i prosjektet “ Flere Freske Folk” Gode erfaringer fra:• Samarbeid på tvers av profesjon og fag for å forebygge kriminalitet blant barn og unge• Trafikksikkerhetsarbeid, HMS-kurs i forhold til bilbruk i kommunen• Oppgradering av folkehelsestier – bredt lokalt samarbeid Kontakt:Sigmund [email protected]

SPYDEBERG KOMMUNE

Innbyggjartall: 108.201Godkjend: 2005, regodkjend 2011

Prioriterte tiltak:• Satsing på integrering av Trygge lokalsamfunn-modellen i partnarskaps- kommunane i fylket. Arbeidet starta i 2011, og 8 kommunar deltek. Det er etablert ei regional referansegruppe• Design av ungdomsklær med integrert refleks. Ein prøvekolleksjon vert lansert på nasjonalt nivå våren 2013 • Universell utforming generelt og i eit skade- og ulykkesførebyggande perspektiv

Gode erfaringar frå:• ”Trygt heim for ein 50-lapp” • ”Trygge eldre” • “Trygg russetid”

Kontakt:Emma Bjørnsen, [email protected] Ekehaug, rå[email protected]

SOGN- OG FJORDANE FYLKE

IV: Avslutning

Nyttige nettverkSentrale dokumenter

”Tverrsektorielt arbeid på alle plan er nødvendig for å redusere antall skader.”’Forebygging av skader og ulykker’ (SHD, 2004)

3736

“NETTVERK ER MER LIK EN ELV ENN ET VANNRESERVOAR.”Carl Erik Grenness (’Tenk nettverk’, 2006)

”Arbeid i lokalsamfunn, frivillig sektor og næringsliv er viktig for effektiv ulykkesforebygging.”’Ulykker i Norge’ (Departementene, 2009)

SMARTE KOMMUNERFlere departement arbeider med forebygging. Kommunal- og regionaldepartementet er en viktig aktør for å fremme trygge lokalsamfunn. Der tenkes det mye godt, og det tas gode initiativ – som ’Smarte kommuner’. Hvordan finne nye løsninger på tvers av sektorer og fagområder; hvordan ta i bruk nye organisasjons-former og arbeidsmetoder; hvordan involvere innbyggerne på nye måter?

En strategi for innovasjon i kommunesektoren er bra. Nytenking er nyttig; erfaringer likeså. Og de skaffes best gjennom nettverk. Og alt må ikke finnes opp på nytt – mange kloke tanker er tenkt, gode modeller finnes allerede. Trygge lokalsamfunn – nettverks-arbeid i praksis – er klokskap satt i system. Kommuner som tar i bruk denne metodikken tar et klokt valg. De er smarte.

Jeg trives i min rolle som nettverksbygger sentralt. De gamle tele-fonsentralene – hvor trådene virkelig ble samlet – er lagt ned. Likevel tenker jeg på meg selv som en ”sentralborddame” når jeg kobler sammen faggrupper og aktører som i fellesskap kan bidra til et tryggere samfunn. Det føles meningsfullt og riktig. Nettverksarbeid er nyttig!

Eva Jakobson VaaglandDaglig leder i Skadeforebyggende forum / Trygge lokalsamfunn

KLOKE KONTAKTERSom nettverk vil vi gjøre mest mulig informasjon og kunnskap tilgjengelig for så mange som mulig. Gjennom seminarer og møter, websted og nyhetsbrev sprer vi informasjon om aktuelle tiltak og ny forskning. Slik kan vi også bidra til å knytte kontakter mellom organisasjoner og institusjoner, og over geografiske grenser – og på tvers av sektorer og fag. Når lederen for Trygge lokalsamfunn i Årdal blir invitert til å holde innlegg i Troms, når eldre-sikkerhetsarbeidet i Hamar får oppmerksomhet i andre deler av landet, og når kontaktpersonen for Trygge lokalsam-funn på Høgskolen i Vestfold kan bidra i utviklingsarbeidet i Sogn og Fjordane – da har vi lykkes i vårt nettverksarbeid.

Vi har en unik posisjon når det kommer til kunnskap og nettverk innen skadeforebyggende arbeid. Det betyr at vi kan gi gode råd, basert på forsking, erfaring og kontakter i ulike sektorer. Det vet også sentrale myndigheter. I arbeidet med NOU 2012:4 ’Trygg hjemme. Brannsikkerhet for utsatte grupper’ ble vi invitert til å holde innlegg for arbeidsgruppen nedsatt av Justis-departementet, ”gjerne med lokale eksempler”. Etter en henven-delse til Trygge lokalsamfunn-nettverket kunne vi utarbeide et innlegg med en rekke lokale eksempler på tiltak og utfordringer.

Vi er også sentrale i oppfølgingen av regjeringens strategi for ulykkesforebygging. Våre nettverk gjør oss til en verdifull samarbeidsparter.

Skadeforebyggende forum er et nettverk; Trygge lokalsamfunn bygger på nettverk. Vi er alle med i nettverk – flere enn vi kanskje er klar over. Vi er alle nettverksbyggere: enten vi er arkitekter eller anleggsgartnere, murere eller malere. Vi bygger nettverk – og vi skaper trygghet.

VINDU MOT VERDENEn dag tikker det inn en mail fra England. Via vårt medlemskap i European Safe Child Alliance har en forsker i Newcastle fanget opp at det er gjort en interessant undersøkelse om brannskader hos barn i Norge. Hun trenger å vite mer om studien fra Harstad. Vi sender raskt relevante lenker og informasjon; som takk får vi tilsendt innlegget hun skal holde for The Royal Society for the Prevention of Accidents.Vi gir og får ny kunnskap – gjennom nettverkskontakter.

En norsk vindusprodusent tar kontakt. Han synes det er vanskelig å kombinere sikkerhetskrav og universell utforming. Vet vi noe om hvilke ordninger som gjelder i andre land – og deres erfar-inger? På få dager har kontakter i våre europeiske nettverk delt informasjon om studier og retningslinjer. Vi skaffer kunnskap – gjennom våre nettverk.

Dette er to internasjonale eksempler. Langt vanligere er det med henvendelser som gjelder Norge eller Norden. Nettverk er viktige både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

VINDU FOR SAMFUNNETEn norsk forsker tar kontakt. Hun forsker på barnesikkerhet og trafikkulykker, et tema som er aktuelt for våre samarbeidskom-muner. Hun vil gjerne stille som foreleser på en av våre samlinger, og ser nytten av dialog med praktikere som kan gi henne innspill for videre forsking. Vi ser nytten av at flere får kjennskap til hennes studier og anbefalinger. Vi styrker nettverket – og deler erfaring.

En kommune søker informasjon om forebygging av hoftebrudd. Vi kan vise til hvor kunnskap finnes, bl.a. om frekvens og kostnad. Gjennom våre kontakter med universiteter og høgskoler vet vi også en del om hva som er på gang av forskning innen feltet. Men langt viktigere: Vi kan sette kommunen i kontakt med andre som har gjort vellykkede tiltak, som kan dele sin erfaring fra det lokale arbeidet. Vi bygger nettverk mellom utøvere.

Nyttige nettverk

PÅPEKER: EVA JAKOBSON VAAGLAND

3938

Folkehelse er fellesnevneren for en politikk med mange tilnærminger og virkemidler – og hvor både forebygging og lokalsamfunn er sentrale dimensjoner.

Dette er redegjort for i en rekke offentlige dokumenter, hvor også sentrale og lokale nettverk – ikke minst Skade-forebyggende forum – tillegges betydelig vekt. Faglitteraturen på nettverksbygging er mer begrenset.

St.meld. nr. 16 (2002-2003)Resept for et sunnere NorgeFolkehelsepolitikkenHD 2003

St.meld. nr. 47 (2008-2009)SamhandlingsreformenRett behandling – på rett sted – til rett tidHOD 2009

Strategi:Regjeringens strategi for forebyggingFellesskap – trygghet – utjevning Departementene ved JD 2009

Nasjonal strategi:Ulykker i NorgeNasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009–2014 Departementene 2009

Folkehelsearbeidet – veien til god helse for alleHelsedirektoratet 2010

Meld.St. 16 (2010–2011)Nasjonal helse- og omsorgsplanHOD 2011

Kerstin Marthinussen (red):Tenk nettverkVidarforlaget 2006

Live Fyrand:Sosialt nettverkUniversitetsforlaget 2005

40

Sentrale dokumenter

Innhold - Skadeforebyggende forum€¦ · Personlige nett-verk er en del av bildet: Personlige...

Documents

Transcript of Innhold - Skadeforebyggende forum€¦ · Personlige nett-verk er en del av bildet: Personlige...