Kolbjørn RafossHøgskolen i FinnmarkForedrag ”Kommuneforum kultur, idrett og folkehelse”Vadsø, 27 september 2011

Idrett og anlegg i endring

Problemstillinger

Hvor fysisk aktiv er befolkningen ?

Hva slags aktiviteter deltar befolkningen i?

Hva stor andel av befolkningen bruker idrettsanleggene?

Hvordan aktiviserer ulike anleggstyper grupper i befolkningen?

Hvilke endringer har funnet sted når det gjelder valg av arenaer og oppslutning om aktiviteter siden 1990-årene?

Hvordan kan vi tilrettelegge for aktiviteter og bygge anlegg for at en

større andel i befolkningen vil være aktive i idrett og fysisk aktivitet?

Data grunnlag

For å besvare problemstillingene om aktivitet og anleggsbruk har vi benyttet data fra Norsk Monitor. Undersøkelsen kartlegger et sett av verdier og analyseres med tanke på å finne forenklede mønstre og sammenhenger.

Siden første datainnsamling i 1985 har undersøkelsen inneholdt visse idrettsspørsmål. I 1997 ble det spurt om anleggsbruk.

I 2002 ble det stilt spørsmål om; Treningsomfang/intensitet, treningssammenheng, deltakelse i aktiviteter, anleggsbruk, frivillig idrettsarbeid, barrierer, interesse for sport, kropp og utseende.

Vi har benyttet data fra anleggsregisteret(1997) for å få frem investeringsvolum og fordeling av tippe-/spillemidler. Registeret inneholder informasjon om antall idretts- og friluftslivsanlegg i Norge, og hvilke tilskudd av spillemidler som er gitt til de forskjellige anleggene.

1945 2000

Fysisk aktivitet

Fritid

Transport Arbeid

Flere aktive og mer aktivitet

En tredjedel av befolkningen har et tilfredsstillende aktivitetsnivå

’I hvilke av sammenhengene har du drevet fysisk aktivitet og idrett det siste året?’ (1989-2009)

Prosentvis involvering i ”de store” aktivitetene i 1995 og 2009

Prosentvis involvering i ”de mellomstore” aktivitetene i 1995 og 2009

Andel av menn og kvinner som er involvert i

aktiviteter der kvinner har størst oppslutning

Andel av menn og kvinner der menn har

større oppslutning enn kvinner

Aktivitetsbildet

• Alle de store aktivitetene har hatt en økning i perioden 1995-2009. De store aktivitetene kan drives egenorganisert eller i treningsstudio og forutsetter ikke bruk av tradisjonelle idrettsanlegg.

• Blant de mellomstore aktivitetene har langrenn og løpstrening, samt styrketrening, hatt en markant økning.

• Av i alt 39 grener er det flere menn enn kvinner i 31 grener. Dette gjelder særlig de tradisjonelle idrettene som er organisert i Norges idrettsforbund.

• De fleste aktivitetene har synkende oppslutning med økende alder. Imidlertid har noen av de store friluftslivsaktivitetene økende oppslutning med økende alder.

Spredning og lokalisering av idrettsanlegg – Et offentlig kultiveringsprosjekt

Siden 1948 har idretten mottatt ca. 40 milliarder kroner i spillemidler. Halvparten av spillemidlene, 2o,5 milliarder(55 prosent) er i perioden 1948-2010 brukt til anleggsstøtte.

Endring av tippenøkkelen har vært til fordel for idretten. De idrettsrelaterte spillene utgjør en synkende andel av spillemidlene (24 prosent 2006).

I perioden 1948-2010 er det gitt støtte til 51 997 idrettsanlegg i Norge.

Det er i hovedsak det offentlige som står for bygging og eier av store kostnadskrevende innendørsanlegg som for eksempel idrettshaller, fotballhaller, svømmebasseng, ishaller etc.

Statlig idrettspolitikk

”Begrunnelse for statens medvirkning og støtte til idrettsformål er knyttet til egen- og nytteverdien av idrett og fysisk aktivitet.”(s.6)

”Idrettens nytteverdi er fra statens side særlig knyttet til helseperspektivet.” (s.6)

”Endringene i livsstil og livsmønstre, og endrede former for fysisk utfoldelse, skaper nye rammebetingelser for framtidens idrettspolitikk” (s.7)

Aktivitetsprofil

Statlig idrettspolitikk

”Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig til å drive idrett og fysisk aktivitet. Anleggsmassen bør tilpasses aktivitetsprofilen i befolkningen.”

St.Meld.nr.14 1999-2000

Aktivitetsprofil

Beskrive brukernes profil innen de ulike anleggstypene ved hjelp av alder, kjønn, utdanning, yrke, inntekt, bransje, bosted etc.

Figur. Andel i befolkningen som trener regelmessig i ulike

anlegg. Prosent.

0

2

4

6

8

10

12

14

16

Friidrettsanlegg Fotballanlegg Idrettshall Lysløype Svømmehall Privatehelsestudio

Menn

Kvinner

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

Fotballanlegg Idrettshaller Svømmehaller Friidrettsanlegg Lysløype Privatehelsestudio

15-19 år

20-24 år

25-39 år

40-49 år

60 år og eldre

Figur. Andelen som trener regelmessig i ulike anleggstyper fordelt på alder. Prosent.

Figur. Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener i fotballanlegg en eller flere ganger i uka fordelt på kjønn og alder. N= 4048.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

15-19 år 20-24 år 25-39 år 40-59 år 60 år -

Pro

sent Menn

Kvinner

Figur. Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener i idrettshaller en eller flere ganger i uka fordelt på kjønn og alder. N= 4048.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

15-19 år 20-24 år 25-39 år 40-59 år 60 år -

Pro

sent

Menn

Kvinner

Figur. Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener i svømmehaller en eller flere ganger i uka fordelt på kjønn og alder. N= 4048.

0

2

4

6

8

10

12

14

16

15-19 år 20-24 år 25-39 år 40-59 år 60 år -

Prs

ent

Menn

Kvinner

Figur. Prosentandel av befolkningen over 15 år som bruker turstier en eller flere ganger i uka fordelt på kjønn og alder. N= 4048.

0

5

10

15

20

25

30

35

15-19 år 20-24 år 25-39 år 40-59 år 60 år -

Pro

sent Menn

Kvinner

Figur. Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener i lysløyper en eller flere ganger i uka fordelt på kjønn og alder. N= 4048.

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

15-19 år 20-24 år 25-39 år 40-59 år 60 år -

Pro

sent

Menn

Kvinner

Figur Hvordan brukes anleggene i ulike landsdeler ? Prosentandel av befolkningen som trener en eller flere ganger i uka. N=4084

0 2 4 6 8 10 12 14 16

Alpinanlegg

Balløkker

Fotballanlegg

Friidrettsanlegg

Golfanlegg

Gymsaler

Idrettshall

Lysløype

Privat helsestudio

Skolegård

Svømmehall

Tennisanlegg

Vekt og styrkerom

Nord-Norge

Trøndelag

Nordvest-landet

Sørvest-landet

Østlandet

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

Alpinanlegg

Balløkker

Fotballanlegg

Friidrettsanlegg

Golfanlegg

Gymsaler

Idrettshall

Lysløype

Privat helsestudio

Skolegård

Svømmehall

Tennisanlegg

Vekt og styrkerom

Prosent

Tettsted

Landdistrikt

By

Figur Hvordan trener folk etter bosted ? Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener en eller flere ganger i uka. N= 4048.

Figur Prosentandel innen grupper med ulik utdanning som trener en eller flere ganger i uka i ulike anleggstyper fordelt på utdanningsgrupper. Prosent. N= 4048.

0 5 10 15 20 25 30

Vekt- og styrkerom

Turstier

Tennisanlegg

Svømmehall

Skolegård

Private helsestudio

Lysløype

Idrettshall

Gymsal

Golfanlegg

Friidrettsanlegg

Fotballanlegg

Balløkke

Alpinanlegg

Prosent

Høgskole/universitet

Videregående skole/gymnas

Ungdomsskole/realskole

Folkeskole

Ulik anleggsbruk

Det er ikke de mest utbredte anleggstypene som aktiviserer flest og bredest i befolkningen.

Tradisjonelle konkurranseanlegg som fotballanlegg, friidrettsanlegg, tennisbaner, alpinanlegg etc. aktiviserer en stor andel i de yngste aldersgruppene.

Svømmebasseng, turstier og lysløyper brukes av store grupper oppover i aldersgruppene.

Det er i fotballanlegg og private helsestudio at kjønnsforskjellene er størst. Den største forskjellen mellom menn og kvinner fant vi i fotballanlegg.

Det er liten forskjell i anleggsbruk i ulike landsdelene.

Ulik bruk av anlegg er størst i forhold til bosted og landsdel i private studio. Det private markedet er med på å skape større forskjeller i anleggsbruk etter landsdel og bosted.

Folk med høy inntekt og utdanning bruker anleggene hyppigere enn grupper med lav inntekt og utdanning. Golferne har høyest inntekt og lengst utdanning.

Svømmebasseng er den mest ”demokratiske” anleggstypen i forhold til aktivitetsprofil i befolkningen. En stor gruppe eldre kvinner med lav inntekt og utdanning svømmer regelmessig.

Idrett og fysisk aktivitet for alle

Enkelte anleggstyper med høyt brukerpotensial og anleggstyper som gir muligheter for egenorganisert fysisk aktivitet prioriteres ved at tilskuddsatsene økes.(s.11)

Hensynet til likestilling skal ivaretas gjennom utforming og tilgjengelighet til anlegg.(s.9)

Det må i fremtiden fokuseres på anlegg som sikrer et større mangfold av aktiviteter.(s.40)

Offentlige midler må rettes mot anleggstyper som imøtekommer aktivitetsprofilen til en større del av befolkningen.(s.40)

St.meld.nr.14 (1999-2000)

Anleggsmasse fordelt på anleggstyper

4747

2919

2917

2400

1210

1046

840

567

502

184

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500 5000

Fotballanlegg

Gymsaler

Turstier

Skiløyper

Svømmeanlegg

Friidrettsanlegg

Idrettshaller

Alpinanlegg

Tennisanlegg

Golfanlegg

Antall anlegg

Fordeling av spillemidler på ulike anleggskategorier 1949-2010 (prisjustert 2010 kroner)

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000

Bad og svømmeanlegg

Fotballanlegg

Skianlegg

Friidrettsanlegg

Golfanlegg

Tennisanlegg

Flerbrukshall

Aktivitetsanlegg

Friluftsliv

Andre anlegg

Antall millioner kroner

Figur. Hvilke organisatoriske sammenhenger deltok de som var regelmessig fysisk aktive oftest 1989-2007? Alder.

0

10

20

30

40

50

60

70

15 - 25 år 26 år ≥ 15 - 25 år 26 år ≥ 15 - 25 år 26 år ≥

Idrettslag Private tilbud Egenorganisert

1989

1995

2001

2007

STATEN OG IDRETTENSTATEN OG IDRETTEN

•Etablering av et statlig spilleselskap i 1946 har gitt fundamentet for offentlig finansiering Etablering av et statlig spilleselskap i 1946 har gitt fundamentet for offentlig finansiering av idrettsanlegg og opprettelse av et eget byråkratisk organ for forvaltning av spillemidler. av idrettsanlegg og opprettelse av et eget byråkratisk organ for forvaltning av spillemidler.

•Samfunnskontrakten har gått ut på at staten skal tilrettelegge for aktivitet i form av anlegg Samfunnskontrakten har gått ut på at staten skal tilrettelegge for aktivitet i form av anlegg og organisasjonstøtte, mens den organiserte idretten skal aktivisere befolkningen. og organisasjonstøtte, mens den organiserte idretten skal aktivisere befolkningen.

•Anleggspolitikken gav idretten definisjonsmakt over anleggstyper som var støtteberettiget, Anleggspolitikken gav idretten definisjonsmakt over anleggstyper som var støtteberettiget, mens staten gav føringer for hvor anleggene skulle lokaliseres.mens staten gav føringer for hvor anleggene skulle lokaliseres.

Politikk på anleggsfeltet

Endring av tippenøkkelen til fordel for idretten.

Samordning av statlig spill (1992) – Andelen til anlegg og organisasjon har økt, men prosentandelen av de idrettsrelaterte spillene har gått ned.

NIFs monopolstilling i forhold til andre frivillige organisasjoner – Friluftsliv i fjellet (1979), nærmiljøanlegg (1991).

Familierelasjon - Noen få personer har hatt ledende posisjoner både i idretten og det offentlige.

Kritiske faktorer mot endring

Kunnskap om aktiviteter og anleggsbruk i forvaltningen er begrenset.

Anleggsmassen bygd etter særidrettens standarder.

Kommuneplaner for idrett og friluftsliv fokuserer på anlegg fremfor aktivitet.

Muskler og kropp Risikospor

tUngdom og brett

Eliteidrettunderholdning

Rehabilitering

JoggingAerobic,fitnessGolf og

fritid

Generell konkurranseidrett

Differensiering

Markante utviklingstrekk

Profesjonalisering og internasjonalisering av eliteidretten.

Større avhengighet av offentlige tilskudd innen organisert konkurranseidrett i kommunene.

Vekst i uorganisert idrett og fysisk aktivitet.

Framveksten av kommersielle tilbud.

Moderne ungdomsidretter - livstilstilsidretter

Hvordan forklare bruk av anlegg og arenaer?

Flere anlegg skaper nødvendigvis ikke flere aktive

Tilgang til anlegg er ikke tilstrekkelig for å skape økt fysisk aktivitet

Dårlig match mellom anleggsmasse og folks aktivitetspreferanser

Hvordan tilpasse anleggspolitikken til de utfordringer vi har med en mer og mer inaktiv befolkning?

Åpne for tilskudd til andre frivillige organisasjoner?

Innføre flere søknadsgrupper for tilskudd til ikke-idrettslige anlegg for fysisk aktivitet?

Bygge ut multifunksjonelle kommunale treningssenter?

Styrke fylkeskommunen og kommunen som aktør ved å tilføre spillemidler til å utvikle anleggstyper og legge til rette for aktiviteter som imøtekommer aktivitetsprofilen til en større del av befolkningen?