Hva er det med Medier og kommunikasjon?

Synnøve H. Amdam, stipendiatAvdeling for kulturfag, Høgskulen i VoldaEpost: sha@hivolda.no, Tlf: 97070974

Kristin Halvorsen, presentasjonen av St.m. 20, 15.mars:

“Forskerne og fylkene mener at MK må flyttes til studiespesialisering”

Mitt spørsmål:Hvilke forskere og hva har de egentlig forsket på?

Eneste forskningsreferanse i Stm. 20 om MK: Vibe m.fl. 2012

Vibe m.fl. MENER at MK bør være studiespesialiserende «fordi 97 prosent av de som oppnår kompetanse til normert tid går ut med studiekompetanse» (s. 11)

Eneste forskningsreferanse i Stm. 20 om MK: Vibe m.fl. 2012

MEN: Meningen er ikke basert på egne forskningsfunn i rapporten, tvert i mot:Kompetanseoppnåelse: «Dessuten finner vi en positiv effekt av å ha gått på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Naturbruk og Medier og kommunikasjon sammenliknet med de tre studieforberedende utdanningsprogrammene. For påbyggselevene finner vi ingen effekt sammenliknet med studieforberedende» (s.79)

Eneste forskningsreferanse i stm. 20 om MK: Vibe m.fl. 2012

Vibe m.fl. har ikke vurdert:- hvorfor 97% tar studiekompetanse- hybride løp – er ikke nevnt eller vurdertMEN: tallene de bruker viser at hybride løp er de som gir større gjennomføringsgrad, utenom karakterer inn i vgs (s.77, s.79, s.80)OG: Andre evalueringsrapporter av KL konkluderer annerledes (Aakrog 2012):- Hybrid som framtidsretta løsning

Hva gjør MK til det mest oversøkte programmet i norsk skole?• 1,34 elever per plass i 2012 = høyest

oversøking per plass

Hva gjør MK til det yrkesretta programmet som har minst frafall?• Høy gjennomføring: 82,5% innen 5 år• vs yrkesfag generelt: 57% innen 5 år

(Utdanningsspeilet 2012)

Foto: Thomas Favre-Bulle (Flickr)

Hva er interessant med MK?

Våre undersøkelser:• Nasjonal spørreundersøkelse til alle MK-lærere

(n: 384)• Nasjonal spørreundersøkelse til alle 3.klasser på

MK (n: 635) – UiO: Morgendagens medieprodusenter 2

• 2 casestudium på sammenlignbare skoler, men en hovedforskjell:• en skole med studieforberedende tradisjon• en skole med yrkesfaglig tradisjon=> lærerkollegium med forskjellig bakgrunn + ulike rammevilkår

• Intervju m. MK-lærere, fellesfagslærere, ledere og elever, observasjon og dokumentstudier

Våre undersøkelser:Har bl.a. sett spesifikt på:

- Hva gjør MK interessant for elevene?- Hvordan tenker elevene MK inn i sitt

utdanningsløp?- Hvordan er MK organisert?- Hvordan er MK som læringsarena?- Hva slags kompetanse oppleves det at MK

gir?

Hva gjør MK interessant for elevene?

• Medieproduksjon og kreativt prosjektarbeid

• «Andre typer» lærere og arbeidsmåter• Nærhet til og relevans for arbeidslivet• Interessant vei til studiekompetanse

Hvordan tenker 3MK-elevene MK inn i sitt utdanningsløp?• 95% hadde MK som førstevalg• 30% oppgir ønske om å jobbe i

mediebransjen som viktigste grunn til valg av MK

• Hva vil de gjøre (rett) etter MK?• 36% jobbe i media eller studere mediefag• 37% studere noe annet• 27 % vet ikke eller vil jobbe med noe annet

MEN: Vi vet ikke hva de faktisk gjør etter vgs eller tre år seinere

Hvordan er MK organisert?

– et flertall av MK-linjer har løst opp i tradisjonelle strukturer og arbeidsmåter:- Prosjektbasert på tvers av mediefagene,

men ikke med fellesfagene- Team- og kompetansebasert

undervisning- Kompetansemål og prosjektmål styrende- Organiseringen er ofte på tvers av resten

av skolens organisering

Hvordan er MK som læringsarena?

Kjennetegn: Læringsmiljø som arbeidsfellesskap• Arbeidslivsretta læringsmåter• Gjennomføring av reelle prosjekter og

produksjoner• Fleksibel organisering- Entreprenørskap og bedriftssamarbeid- Samarbeidslæring og deltakende

pedagogikk

Hvordan er MK som læringsarena?

Hva kjennetegner den typiske MK-lærer og elev?Lærerrolla beskrevet som teamleder, medarbeider og veileder – fleksible og «unge» av elevene

Elevrolla beskrevet som selvstendig og kritisk, sosialt og faglig ansvarlig, målretta og kreativ, men også som ustrukturerte av lærere i andre fag

Opplevd samfunnsnyttig kompetanse etter MK?

Sosial kompetanse og selvstendighetArbeidslivsforståelseKreativ problemløsningKritisk samfunnsrefleksjonProduksjonskompetanseDigital/mediekompetanse

Hvordan henger dette sammen med

Stortingsmelding 20?

Før Kunnskapsløftet:

Utviklingen mot et mer kunnskapsdrevet samfunn berører skolen på flere måter. For det første vil det bli stilt økte krav til skolene som lærende organisasjoner. […]

Kompetansen må utvikles, deles og tilpasses organisasjonens behov. Det betyr igjen at det er behov for å løse opp i tradisjonelle strukturer og arbeidsmåter på skolene.

(Kultur for læring. Utdannings- og forskningsdepartementet, 2003-2004 s. 23).

Hva er et kunnskapsdrevet samfunn?• Fleksibelt og dynamisk arbeidsmarked• Lærende organisasjoner (Kvalitetsarbeid)• Selvstyrte arbeidsgrupper• Målstyring• Kreativitet• Relasjonelt og kontekstuelt – den

vanskelige samhandlingen• Myndiggjøring: Individuelt og kollektivt

ansvar• Henta fra evalueringene av Kunnskapsløftet presentert 31.10.2012:

http://www.udir.no/Tilstand/Evaluering-av-Kunnskapsloftet/presentasjoner-sluttkonferanse-evakl/

Kunnskapsdrevet = skapende

Skapende samfunn er samfunn som verdsetter nysgjerrighet, kunnskapstørst og skapertrang. […]

Skapende mennesker er mennesker som delerinnsikter og erfaringer og bruker sin kreativitet tilå få frem nye og bedre løsninger.

(Et nyskapende og bærekraftig Norge. Nærings- og handelsdepartementet, 2008-2009)

Hvordan skaper man skapende mennesker?• Nysgjerrige• Kunnskapstørste• Delende• Kreative• Med skapertrang?

Måler vi dette i norsk skole? Og utdanner vi dem?

Hva sier forskerne i evalueringene av Kunnskapsløftet?

Har blitt mer mål- og vurderingsfokuserte etter LK06, men kan ha medført mindre tverrfaglig arbeid og mer fokus på enkeltfag og fagspesifikke arbeidsmåter.(Rasmussen 31.10.2012).

MEN:• Små endringer i utdanningsvalg,

gjennomstrømming og frafall i vgs.

Hva sier forskerne i evalueringene av Kunnskapsløftet?

• PTF vurdert positivt for sammenheng teori-praksis

• Behov for å tenke hybride løp mellom studie- og yrkeskompetanse (Aakrog 31.10.2012)

MEN:• Lite om motivasjon, kreativitet og

skaperevne

Technology can and does, with the teacher as activator, influence outcomes for the better when it reinforces, extends and deepens students’ learning opportunities. Hattie J (2011) Visible Learning for Teachers: Maximising Impact on Learning, London: Routledge)

Hva sier andre utdanningsforskere?

Among the most promising experiments in education today are […] hybrid schooling, which combines great teaching, great technology and much more independent learning. […]Through project-based learning and community internships, students take on real-world challenges and come up with innovative solutions.Barber, Donnelly and Rozvi (2012) Oceans of Innovation: The Atlantic, the Pacific, global leadership and the future of education(p. 56)

Hva sier andre utdanningsforskere?

EU og UNESCO – kreativ og kritisk mediekompetanse som kjernekompetanse for framtidas borgere

Stortingsmelding 20:

Hva er egentlig problemet med MK når dette er hovedbekymringa for vgs (s. 104):• Frafall• Bare 15 prosent av det totale elevkullet

avslutter med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse

• Relevans for samfunnets og arbeidslivets framtidige behov for kompetanse

•

Stortingsmelding 20:

MK flyttes fordi 97% vil ha studiekompetanse. Hvor mange vil ha studiekompetanse i andre yrkesfag? Satt på spissen: er det yrkesfags-elever som ikke ønsker studiekompetanse? Hva var målet med hybriden? Forskning?• St.m. 20 sier generelt at: • Det kan se ut til at mange elever

planlegger et løp med to år på yrkesfag og ett år med påbygging til generell studiekompetanse.

Stortingsmelding 20:

MK flyttes fordi bare rundt 100 elever går ut i lære etter to år. Er det flere plasser enn elever som vil ha dem? Hvor mange kunne tenke seg å få både fagbrev og studiekompetanse? Forskning?• St.m. 20: 2012-13: 191 elever som

søkte læreplass, samlet sett formidlet 101 lærekontrakter innenfor utdannings-programmets lærefag.

Stortingsmelding 20:

Fordi elevene får et svakere utgangspunkt for høyere utdanning. (s. 114) Hva slags høyere utdanning er de ikke godt nok forberedt på? Forskning på at de stiller dårligere? Er studiespesialisering godt grunnlag for all høyere utdanning?Stm. 20:Vil få 365t religion og etikk, eldre historie, geografi og fremmedspråk i stedet for 421t PTF

Hva er egentlig problemet med MK?

1. Frafall • Høy søknad (1,34 elever per plass i 2012

= høyest oversøknad per plass) • Høy gjennomføring: 82,5% innen 5 år -

på nivå med studiespes. retningene) vs yrkesfag generelt: 57% innen 5 år (Utdanningsspeilet 2012)

- Vibe m. fl.: Kompetanseoppnåelse økt 3% for MK etter Kunnskapsløftet (s. 94)

Hva er egentlig problemet med MK?

2. Bare 15 prosent av det totale elevkullet avslutter med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse- Lav andel lærlinger (3%), men også få

læreplasser- Bare tre fagområder vs 11 på Naturbruk, 60 på

Teknikk og industriell produksjon- Nesten dobbelt så mange som ønsker

læreplasser som får det (191/101)

Spørsmål: Hva er yrkeskompetanse på mediefeltet? Kan det være mer/noe annet enn lærlingeordning?

Hva er egentlig problemet med MK?

3. Relevans:

Et godt grunnlag for livslang læring: godt grunnlag for yrkesutøvelse, læring og utvikling i arbeidslivet og i høyere utdanning ved både å bygge på grunnskolen og å orientere seg mot arbeidslivet og høyere utdanning. - For Norges som kunnskapssamfunn:

Ja.- For høyere utdanning – ikke forska

på - Konkret for arbeidsliv – ikke forska

på

Hva er egentlig problemet med MK?

4. Prinsippet om fleksibilitet i St.m. 20. Hvor ble det av dette i vurderinga av MK:• Alternative veier gjennom videregående

opplæring må anerkjennes• Fleksibilitet i videregående opplæring skal gi

mulighet for fordypning og tilpasning etter elevers ulike valg og ulikheten mellom fagområder.

Hvorfor er ikke fagområdet og programmet spesifikt evaluert før en vil flytte MK?

Takk for oppmerksomheten!

Synnøve H. Amdam, stipendiat

Avdeling for kulturfag, Høgskulen i VoldaEpost: sha@hivolda.no, Tlf: 97070974