Høgskolen i Bodø - magasin nr. 2 - 1009

MAGASIN FRA HØGSKOLEN I BODØ NR. 2/09

Byggesteiner for samarbeid

FULLDISTRIBUSJON

2 MAGASIN FRA HØGSKOLEN I BODØ 2/09

Snart universitet

Magasin fra Høgskolen i Bodø, august 2009.

Utgiver: Høgskolen i Bodø, 8049 Bodø

www.hibo.no

E-post: [email protected]

Tlf.: 75 51 72 00

Ansvarlig: Pål A. Pedersen

Redaksjon: Helen Hillevi Ruud

Per Jarl Elle

Arne Finne

Lay-out: Forretningstrykk, Bodø

Trykk: HTG-Trykk

Fulldistribueres til alle husstander i

Nordland og Sør-Troms

- Dynamikk og geografi. Det er i korthet to av de viktigste grunnene til å få Universitetet i Nordland på plass snar-est mulig. Det sier rektor Pål A. Pedersen ved Høgskolen i Bodø.

Av Arne Finne

Det er nok fremdeles en del mennesker som lurer på hvorfor det er så viktig at

Nordland får eget universitet. Holder det ikke med ett stort universitet i Nord-

Norge?

- Nei, sier rektor Pål A. Pedersen ved Høgskolen i Bodø (HBO) , -det holder ikke.

Universitetet i Tromsø har eksistert siden 1968, og fremdeles er Nordland fylke

et område med landets laveste kompetanse og fremdeles ligger Nordland

langt under landsgjennomsnittet når det gjelder forskning.

Dette viser egentlig klart at Universitetet i Tromsø ikke har fungert som et

universitet for Nord-Norge – noe som er svært forståelig når vi tar hensyn til

geografien i landsdelen. Denne observasjonen deles også av Rådet for høyere

utdanning, som slår fast at ungdommen fra fylket i altfor stor grad forsvinner

sørover for utdanning, og blir der.

Et annet moment, sier Pedersen, -er dynamikken universitetet skaper, det å

skape det forskningsnavet som utfordrer og som samarbeider. Situasjonen nå

er at vi har to sterke forskningsnav i landsdelen og vi håper det tredje kommer

når Høgskolen i Narvik får sin doktorgradsutdanning om kort tid.

Det verste scenarioet vi ser for oss er at Nord-Norge sitter med ett stort bredde-

universitet, ett reelt forskningsnav, mens resten av landsdelen sitter igjen med

- I samtlige av de åtte årene jeg har vært rektor ved Uni-versitetet i Tromsø har jeg støttet Høgskolen i Bodøs aspirasjoner om å bli universitet. Dette med bakgrunn i behovet for å øke den totale kompetansen i landsdelen, sier rektor Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø.

Av Arne Finne

- Jeg mener fortsatt at dette er viktig, og vil gjerne gratulere HBO med de fire

godkjente doktorgradsutdanningene. Og med mindre noen endrer spille-

reglene underveis er det åpenbart at HBO blir vårt neste universitet i løpet av

2010. Det er mye som har endret seg i løpet av disse åtte årene. Men selv om

Regjeringen valgte ikke å gå inn på Stjernøutvalgets innstilling med over-

ordnede politiske grep, så har vår statsråd Tora Aasland gjennom sin politikk

stimulert til overgripende samarbeid.

Høgskolen i Bodø sender om kort tid søknaden

om godkjennelse som landets neste universitet,

Nord-Norges andre. Det er verken stormannsgal-

skap eller forfengelighet som driver frem denne

søknaden, derimot vissheten om at det nye

Universitetet i Nordland vil ha uvurderlig betyd-

ning for videre næringsutvikling, verdiskaping,

forskning og utdanning både i Nordland fylke og

i landsdelen.

I denne utgaven av vårt informasjonsmagasin

forteller vi om noen av de viktigste grunnene til

at Nordland fylke trenger et universitet, og vi gir

smakebiter fra den mangslungne virksomheten

som finnes både ved høgskolens campus i Bodø

og på våre øvrige undervisningssteder rundt om.

Vi tror at denne formen for informasjon vil bidra til

å befeste vissheten om at Universitetet i Nordland

blir en viktig og riktig tilvekst til landets utviklings-

og kunnskapsmiljø og være en vesentlig bidrags-

yter til at Nordland fortsatt kan være et markert

verdiskapningsfylke.

Respekt for geografien

-Samarbeid mot sør norske omkamper

MAGASIN FRA HØGSKOLEN I BODØ 2/09 3

bare utdanningssteder. Dette kan bli konsekvensen fordi det ene

universitetet lett vil havne i konkurranse med de andre store uni-

versitetene i Oslo, Bergen og Trondheim, og en slik utvikling ville

være svært skadelig for Nordland som fylke.

- I et intervju her i magasinet sier utenriksminister Jonas Gahr

Støre at myndighetene forutsetter bredere og sterkere strategisk

samarbeid mellom forsknings- og utdanningsinstitusjonene i

landsdelen. Hvor ser du høgskolens og senere Universitetet i

Nordlands plass i det bildet?

- Man må huske at det vi har bygget opp ved Høgskolen i Bodø,

gjennom våre doktorgradsutdanninger, er komplementært til det

som finnes i Tromsø. Med andre ord får Nord-Norge totalt større

forskningsbredde, og som kan samarbeide på viktige områder.

I dette ligger det at vi ikke har noe genuint ønske om å konkurrere

med Universitetet i Tromsø, men derimot å utfylle på de områdene

der vi selv er sterke.

Pål Pedersen nevner HBOs satsing på akvakultur, utviklingen av

fagtilbud innenfor industriell økonomi på Helgeland og det unike

faget profesjonskunnskap som felt der Bodø-miljøet ligger langt

fremme.

- På Helgeland står man overfor store utfordringer. Høgskolen i

Nesna er en glimrende lærerutdanningsskole, men institusjonen

alene kan vise seg å være for liten til å gi et tilstrekkelig mang-

foldig utdanningstilbud – som regionen trenger. Med den nye

lærerutdanningen vil utfordringen for utdanningsinstitusjonene

være hvordan vi sammen kan utvikle den kompetansen som

trenges for å fremme

utviklingen.

- Hele den høyere

utdanningen i Nord-

land er i støpeskjeen,

ikke minst gjennom

et nylig oppnevnt

departementalt utvalg

som skal vurdere struktur og utvikling. Hva mener du bør komme

ut av dette arbeidet?

- Det ligger i utvalgets mandat at det skal bidra til å styrke samar-

beidet og legge til rette for økt høyere utdanning i fylket. Det jeg

ønsker meg er et offensivt grep for å bringe Nordland høyere opp

på banen – igjen fordi vi ligger altfor langt tilbake når det gjelder

utdanning og forskning. Vi skal huske at Nordland fylke represen-

terer halvparten av befolkningen i Nord-Norge, og tilsvarende

når det gjelder næringsliv. Og i eksportverdi står Nordland for to

tredeler av verdiskapningen i landsdelen.

Slik sett handler universitetsbyggingen om å ta både geografien,

dynamikken og næringsutviklingen på alvor. Vi må ha håndterbare

avstander også innenfor høyere utdanning og forskning. Uten den

autonomien (selvstyret) som universitetsstatusen innebærer vil

det bli langt vanskeligere å skape den nødvendige dynamikken

og utdanne mennesker til den kompetansen som reelt trengs

for å sikre fremtidig verdiskapning i fylket. Dette er den virkelig

store utfordringen fremover, påpeker rektor Pål A. Pedersen ved

Høgskolen i Bodø.

Rektor Pål A. Pedersen, Høgskolen i Bodø

Rektor Aarbakke peker på at man i Tromsø, lenge før Stjernøutval-

get kom med sine anbefalinger, har gått opp nye veier gjennom

fusjonen mellom breddeuniversitetet og høgskolen.

- Og rundt Oslofjordområdet skjer det tilsvarende spennende

prosesser. De prosessene som er i gang i Nordland er utfordrende

både for landsdelen og for det videre samhandlingsmønsteret

lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Derfor, sier Aarbakke, - er det

viktig å være edruelig når det gjelder både styrker og svakheter

ved universitetet i Bodø som ser dagens lys i 2010.

Det verste som kan skje er at vi i Nord-Norge opplever ressurssløs-

ing på grunn av manglende koordinering. Universitetet i Tromsø

må fortsatt være den sterke, men rause storebroren, noe jeg

mener våre bidrag innenfor marin kompetanse og akvakultur har

vært gode eksempler på. Og det er i denne ånden vi må fortsette

samarbeidet i Nord-Norge også etter 2010. Vi ser allerede tegn på

omkamper sørfra, fordi man mener landsdelen vår har fått for mye

i forbindelse med nordområdesatsingen. Men vi er likevel langt

under landsgjennomsnittet når det gjelder forskningsinnsats,

presiserer Jarle Aarbakke.

- De tettbefolkede områdene i landsdelen, som Helgeland og

Hålogaland, har alle behov som må dekkes opp gjennom

samarbeid med Universitetet i Tromsø og de andre høgere

utdanningsinstitusjonene. Min modell er en ”multi-institusjonell

campus” der ingen monopoliserer, men der vi ser på den samlete

bruk av ressurser fra de tilbydende institusjoner, i nært samarbeid

med brukerne, avslutter rektor ved Nord-Norges foreløpig eneste

universitet.

Respekt for geografien

-Samarbeid mot sør norske omkamper


Av Arne Finne

Ved gjentatte anledninger har Gahr Støre presisert viktigheten av

det sivile og personlige samarbeidet over landegrensene i nord-

områdene, og spesielt fremhevet HBOs nære kontakt med flere

russiske miljøer.

– Hvilke bidrag til norsk utenrikspolitikk gir slike akademiske

samarbeidsformer over landegrensene?

– I løpet av de fire årene vi har holdt på har alle de initiativene vi

har tatt i nord vært understøttet av kunnskap fra miljøene i nord-

områdene. Både Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Bodø har

vært viktige bidragsytere og ikke minst korrektiver og idégenera-

torer i arbeidet til Regjeringen. Nordområdesenteret ved HBO er

på mange måter unikt med sin kombinasjon og partnerskapsmo-

deller av næringslivsinteresser og koblingen til en høyere utdan-

ningsinstitusjon. Ordningen som er kommet i gang med profes-

sorater er med på å understreke at dette er et område som trenger

kunnskap.

– Og det er ingen fare for at akademia kan tape overfor

næringsinteressene?

– Det tror jeg overhodet ikke. Dette er en vinn-vinnsituasjon, og

jeg er trygg på at våre utdanningsinstitusjoner har sunne og gode

ryggmargsreflekser overfor slike eventualiteter. På dette feltet vil

på mange måter grunnforskningen og oppdragsforskningen gå

hånd i hånd, slik at universiteter og høgskoler også får tilbake i rikt

monn.

– HBO søker snart om status/akkreditering som universitet. Vil en slik

status endre på bildet når det gjelder institusjonens anseelse interna-

sjonalt?

– Det skal jeg, som utenriksminister, være forsiktig med å uttale

meg om. Men jeg ønsker HBO all mulig lykke til med søknaden, og

jeg håper at høgskolen oppnår det de ønsker gjennom søknads-

prosessen. Når det gjelder anseelse og muligheter for samarbeid

så vil det vel alltid være kompetansen som avgjør. Gjør man en

god jobb, så vil man kunne få nye oppgaver.

– Kan dere i Utenriksdepartementet spille aktivt på

nærings- og utdanningssamarbeid over lande-

grensene?

– Det kan vi helt åpenbart. Alle de gangene jeg har vært i Bodø, og

det begynner å bli noen, har det gjort et sterkt inntrykk å møte de

mange russiske studentene som tar sine mastergrader der, og til-

svarende norske studenter som har vært lengre perioder i Russ-

land i forbindelse med sine studier.

– Det er begrenset hva man kan oppnå med politiske vedtak alene,

det er først når folk og institusjoner begynner å røre på seg at vi

virkelig kan oppnå den ønskede kontakt og utveksling over lande-

grensene.

– Med tanke på Telenors store vanskeligheter i forholdet til Vimpel-

com – innebærer ikke dette at skepsisen til næringssamarbeid med

Russland øker?

– Jo, det tror jeg, og det er Russlands svøpe. Politisk risiko ved in-

vesteringer finnes i alle land, og den vurderes selvsagt av de som

ønsker å investere. Risikoen kan graderes fra bortimot null til 100

prosent, og Telenorsaken utfordrer Russland på mange områder.

Men dette er en konflikt mellom to bedrifter og en russisk dom-

stol, ikke mellom nasjonene Norge og Russland. Når så mye er sagt

er det imidlertid innlysende at sakens utfall vil få stor betydning

for hvordan fremtidige investorer vurderer Russland – og det er

som sagt Russlands svøpe.

– Er det mulig å få til likeverdige samarbeidsformer når styrkeforhol-

dene synes å være så ulike som i slike saker?

– Visjonen er at vi skal skape et godt forhold med våre partnere,

der alle vet at det er like spilleregler som gjelder for alle deltager-

ne. Det tjener alle på i lengden, og slik det nå ser ut vil det bli Russ-

land som taper i lengden, selv om enkeltbedrifter selvsagt også

kan tape store beløp.

– I Bodø i fjor sa du bl.a. at Norge er verdens 15. største nasjon når vi

medregner havområder som omgir oss og som ligger under vår juris-

diksjon. Enkelte, til dels mange, europeere er av den oppfatning at

Norge driver nyimperialisme i nordområdene. Har de ikke et poeng?

– Det er totalt grunnløst. Det vi har gjort er at vi geologisk har jus-

tert og regulert våre havområder i henhold til gjeldende folkerett.

Og enhver med noenlunde innsikt i dette, og med dømmekraften

i behold, vil være enig med oss i det. Den retorikken du refererer til

er nettopp det, billig retorikk i forbindelse med ulike forhandlinger

eller forsøk på å oppnå egne fordeler.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har lenge vært opptatt av HBOs arbeid overfor Russland og nordom-rådene. Blant annet foresto han den offisielle åpningen av Nordområdesenteret for næringslivet i 2007, og han har senere deltatt på flere arrangement ved Høgskolen i Bodø.

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

fromnorth4_rot

ated.pdf 200

6-11-28 16:1

0:41

-Det er folk som skaper utvikling

Utenriksministerens

yndlingskart.

Europa sett fra nord,

med Norge som

svært sentralt ele-

ment. (Ill.:GRID

Arendal)


– Du presiserer at kultursamarbeid over landegrensene er viktig, ut-

veksling av teaterstykker, musikkforestillinger etc. Hva betyr slikt i den

geopolitiske virkeligheten?

– Jeg har aldri forsøkt å motsi dem som sier at kultursamarbeid

ikke gir direkte, påvisbare geopolitiske effekter, slike er alltid van-

skelige å definere. Det jeg imidlertid har sagt er at når mennesker

kommer sammen så skapes det relasjoner, det skapes bånd som

man intuitivt må tro er positive.

Jeg hevder ikke at kultursamarbeid kan erstatte sikkerhetsspørs-

mål, økonomisk realpolitikk osv, men slik kultursamarbeidet i sin

tid åpnet for et bredere realpolitisk samarbeid også i Norden, slik

vil det kunne fungere også mellom andre nasjoner. Det trekker de

tyngre politiske områdene med seg.

– Leder av Nordområdesenteret, Frode Mellemvik, har ofte presisert

at kunnskap er navet i Regjeringens nordområdesatsing, og at HBO

utvikler kunnskap om nordområdene som flere kan utnytte. Samtidig

ser vi stadig tegn til hard konkurranse mellom universitetsmiljøet i

Tromsø og miljøet ved HBO om ressurser og oppgaver innenfor nord-

områdesatsingen. Er dette en konkurranse som er av det gode, eller

Jonas Gahr Støre har fulgt godt med på hva Høgskolen i Bodø har oppnådd gjennom samarbeid i nordområdene. Her er noen sitater fra utenriksministeren:

– Nordområdesenteret ved Høgskolen i Bodø vekker interna-

sjonal oppsikt og er en interessant krysning med å trekke inn

næringslivet med akademiske ressurser på senteret.

– Høgskolen i Bodø fremstår i dag som relevant, tilstede og

aktuell, i forhold til det som skjer her i nord.

– Og så har jeg merket meg at høgskolen høster lovord – vel

fortjent – for lederutviklingsprogrammet dere har ansvaret for

overfor det russiske oljeselskapet Rosneft.

– Den menneskelige infrastrukturen i nord utvikles gjennom

internasjonalt samarbeid. Og her tjener utdannings- og forsk-

ningsprogrammene som høgskolen har etablert med russiske

partnere, som god modell. Det er det konkrete som teller.

– Høgskolen har hatt, og vil spille, rollen som nordområdepio-

nér på utdannings- og forskningssektoren.

– Høgskolen i Bodø er i forkant av utviklingen, på mange om-

råder. Etableringen av Nordområdesenteret for næringslivet er

et konkret uttrykk – en anerkjennelse – for deres evne til forny-

else – og et veldig verdsatt initiativ. På dette viset er dere med

på å fange opp både kunnskapsdimensjonen og Russlands-

dimensjonen i norsk nordområdepolitikk. Og det på en måte

som setter oss bedre i stand til å utvikle samarbeids- og verdi-

skapningspotensialet i hele regionen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre. (Foto: Bjørn Sigurdsøn.)

bidrar det til å spre innsatsen slik at fokus svekkes?

– Her er det to viktige aspekter. Det ene er at – ja, det er et gode

med konkurranse, i det henseende at man kan spille på og utvikle

sine egne styrker i konkurransen. Men: Helt siden jeg begynte i

2005 har jeg sagt at rommet for strategiske samarbeid bør bli

større. Vi må unngå en konkurranse som baserer seg på provinsiell

strid i en landsdel.

Som myndigheter forventer vi at institusjonene finner frem til

områder der de sammen kan utnytte sin felles styrke, og at slikt

samarbeid blir sterkere.

– Regjeringen virker å være spesielt opptatt av energi, miljø, nærings-

liv og logistikk i sin nordområdesatsing. Hvilken status mener du at

samfunnsfagene har i dette bildet? (Senter for nordlige studier tilbyr

bl.a. fordypningskurs som er rettet inn mot nordområdene og

mot samfunnsforhold og politikk i Norden.)

– Jeg er selv utdannet innenfor samfunnsfagene, og her blir det litt

det samme som vi var inne på når det gjelder kulturutveksling. Det

er og blir uhyre viktig at vi kjenner hverandres historier, våre sam-

funnsforhold. I løpet av de nærmeste tiårene kommer nordområ-

dene til å utvikle seg til en stor og unik europeisk region der Nor-

ge vil spille en viktig rolle. Da er det uhyre vesentlig at nasjonene

har innsikt i og forståelse for hverandres samfunnmessige forhold.

Det skaper den nødvendige, gjensidige respekten som må være

basis for bredere samarbeid på alle viktige områder.

– Helt til slutt, Gahr Støre: Er det positivt for Nord-Norge og nordområ-

dene at vi får to universiteter i landsdelen?

– Jeg har absolutt ingen forutsetninger for å si at det vil kunne bli

negativt for landsdelen eller landet.


Av Arne Finne

Den alltid like optimistiske og engasjerte Mellemvik peker ut

punkt etter punkt i Regjeringens oppfølgingsmelding om nord-

områdene, punkt der Høgskolen i Bodø (HBO) og Nordområdesen-

teret har klare og gode forutsetninger for å gjøre en innsats –

enten alene eller gjerne i samarbeid med andre.

Kunnskap er fortsatt navet

Regjeringens oppfølgingsmelding om nordområdesatsingen

«Nye byggesteiner i nord» ble lagt frem i Tromsø i mars 2009,

med en imponerende rekke statsråder til stede.

– Navet i hele tenkningen omkring nordområdene er kunnskap.

Dette ble uttrykt alt i den første strategien, og er nå enda sterkere

utviklet. Denne kunnskapen skal og må være knyttet til å

skape et bærekraftig næringsliv, lokalt, regionalt,

nasjonalt og internasjonalt, understreker

Frode Mellemvik.

– Dette betyr ikke minst at i områder med urbefolkning, som også

trenger vekst- og levedyktig næringsvirksomhet, så må dette næ-

ringslivet tilføres uten at kulturene skades eller gjerdes inne i re-

servater – som vi har altfor mange negative eksempler på gjen-

nom historien. Næringsvirksomheten må gi positive bidrag på alle

plan, ikke bare bedriftsøkonomisk. Det er det som er bærekraft.

Heller samarbeid enn konkurranse

– Det er mange som hevder at denne nye «Byggesteinmeldingen»

fra Regjeringen er sterkt preget av ønsker om å bygge opp rundt

miljøer i Tromsø, og mindre av Bodø og Nordland?

– Jeg er for det første ikke så opptatt av denne konkurransen. Det

vi ser, og vil se videre fremover, er at det er gjennom samarbeid at

vi kommer videre. For det andre er jeg ikke enig i en slik observa-

sjon.

Det er for så vidt riktig at når det gjelder de naturvitenskapelige

områdene, så er det Tromsø som dominerer. Slik må det være, for

på disse områdene står miljøene i Tromsø sterkt og bør styrkes

videre. Når det derimot kommer til områder som petroleumsvirk-

Byggesteiner for samarbeid– Meldingen «Nye byggsteiner i nord» er langt mer konkret enn den første, også når det gjelder mulig-heter. Dette er nærmest midt i blinken for oss, sier professor Frode Mellemvik, direktør for Nordområ-desenteret for næringslivet ved Høgskolen i Bodø.

Direktør Frode Mellemvik i ferd med å fortelle russiske kolleger og myndigheter om mulighetene for samarbeid.

(foto: Høgskolen i Bodø)


somhet, utvikling av et differensiert næringsliv, utvikling av kunn-

skap og kompetanse om og for næringslivet, urbefolkningens

plass, til fornybare ressurser i havet, for eksempel fiskeoppdrett, til

logistikk og generell bærekraft i utviklingen av nordområdene, så

står vi sterkt i Bodø og Nordland. Det kommer også klart frem i

meldingen, sier professor Mellemvik.

Godt balansert melding

Direktøren og professoren peker også på det mangeårige, godt

utviklete og godt fungerende samarbeidet HBO har med en lang

rekke utdanningsinstitusjoner i Russland. Ifølge Mellemvik blir

dette svært viktig i det videre arbeidet med å sette meldingen ut i

livet.

– Næringsutvikling, energipolitikk, bærekraft, urbefolkningenes

kultur og utvikling, transport og logistikk – ingenting av dette kan

løses gjennom ensidige nasjonale tiltak og prosjekter. Vi må sam-

arbeide på tvers av både regionale og nasjonale grenser.

Jeg synes med andre ord at det er en fin balanse i meldingen, der

de ulike kunnskapsmiljøenes styrker fremheves og der samhand-

ling og samarbeid mellom institusjonene understrekes. Det er vi

både svært positive til – og glade for, forteller Frode Mellemvik.

Konkrete byggesteinerRegjeringens melding «Nye byggesteiner i nord» (mars 2009)

er en konkretisering og videreføring av den nordområdestra-

tegien som ble presentert i desember 2006. I forordet til mel-

dingen skriver statsminister Jens Stoltenberg bl.a. følgende:

Behovet for videreutvikling av vår nordområdestrategi er stør-

re enn noen gang. Det ser vi av utviklingen rundt oss i verden.

De siste månedene har både EU og USA fremlagt sine nord-

områdestrategier, med planer om sterkere engasjement, og

slike planer har også Russland og mange andre sentrale aktø-

rer.

Hovedpunktene i meldingen oppsummeres i sju konkrete

innsatsområder:

1. Utvikle kunnskap om klima og miljø i nordområdene.

2. Styrke overvåking, beredskap og sjøsikkerhet i de

nordlige havområder.

3. Stimulere til bærekraftig utnyttelse av

petroleumsressursene og fornybare ressurser til havs.

4. Fremme landbasert næringsutvikling i nord.

5. Videreutvikle infrastrukturen i nord.

6. Opprettholde en fast suverenitetshevdelse og styrke

samarbeidet over grensene i nord.

7. Sikre urfolks kultur og livsgrunnlag.

Norge, verden og studentene


- Norge er et lite, eksotisk og trygt land for uten-landske studenter. Og vi snakker (heldigvis) godt engelsk! Men norske studenter er for lite flinke til å reise til utlandet for å studere, sier direktør Gunn Mangerud i Senter for internasjonalisering av Høgre Utdanning (SiU).

Av Per JArl elle

– Norge er generelt lite kjent i utlandet. Hvorfor er det slik?

– Norge er et lite land langt mot nord. Mange vet selvfølgelig at

Norge er en betydelig produsent og eksportør av fisk, olje og gass

på verdensmarkedet, og at vi har et visst omdømme som konflikt-

løser og fredsnasjon. Men folk i de fleste andre land i verden for-

binder ikke så mye med landet vårt som vi gjerne skulle ønske,

hvis de i det hele tatt har hørt om det.

Melodi Grand Prix, etc.

- Hvis man i utgangspunktet vet at

Norge er et land, og ikke en hoved-

stad i Sverige, er det tre ting som

latinamerikanere forbinder med

landet vårt: Henrik Ibsen, at Norge

slo Brasil 2-1 i VM i 1998 og Jostein

Gaarders bok Sofies verden. Og – det hjelper det jo på det allmen-

ne kunnskapsnivået blant folk i Europa at Norge vinner Melodi

Grand Prix!

– En sveitisk mastergradsstudent som kom til Norge – og ble glad for

det – valgte først Sverige fordi landet er «nærmere»?

– Ja, Sverige har historisk sett hatt mange sterke industrielle og

kulturelle merkevarer – flere enn Norge – og landet er EU-medlem.

På den annen side viser en svensk studentundersøkelse at en

åttendedel av studentene syntes Sverige ligger for nær andre land

i Europa, og da kunne de svenske studentene enten like godt stu-

dere i Sverige, eller reise til studiemål på andre kontinenter. Norge

er et eksotisk land i Europa for utenlandske studenter, og vi spiller

bevisst på faglig kvalitet kombinert med naturopplevelsene i vår

markedsføring av landet vårt, selv om mange i utgangspunktet

tror det er både dystert og kaldt her, sier Mangerud.

En av SiUs fem hovedoppgaver er å markedsføre norsk høyere

utdanning og forskning overfor utlandet. Det inne-

bærer at mange utenlandske studenter finner

veien til Norge takket være økonomisk

støtte fra foreldrene. SIUs omdømmeundersøkelse blant utenland-

ske studenter i Norge i 2008 viste at over halvparten av de utenland-

ske studentene som svarte i undersøkelsen, finansierer studiene i

Norge «ved hjelp av private midler eller støtte fra foreldre og slekt-

ninger.»

Støtte fra foreldrene

– Hvordan markedsfører SiU norske universiteter og høgskoler?

– SIU profilerer først og fremst norsk høyere utdanning og fors-

kning for å skape et godt nasjonalt renommé, ikke for å markeds-

føre enkelt-institusjoner. Vi har bevisst valgt å satse på markedsfø-

ring i Tyskland, Frankrike og i Nord-Amerika, og i mindre grad i

Kina og India. I de fleste andre land enn Norge, som har en god,

om enn ikke perfekt studiefinansiering, er det foreldrene som

finansierer barnas utdannelse. Både for utvekslingsstudentene og

for studentene som skal reise hjemmefra for å ta hele eller deler av

sin bachelor- eller mastergrad i utlandet, fins det mange gode

alternativer for studentene og deres foreldre

å velge mellom. Studentene som

velger å studere i Norge, kommer

hit fordi vi har generelt høy kvali-

tet kombinert med gode studie-

tilbud på engelsk. Det norske er

et trygt samfunn og Norge har en

vakker natur.

– Hvorfor er det ingen norske universiteter og høgskoler med på

noen av listene over verdens 100 beste utdanningssteder?

– Jeg mener at det er ikke noe mål i seg selv for norske

universiteter å sammenligne seg med internasjonale elite-

universiteter som for eksempel Harvard eller Stanford i USA,

og Oxford eller Cambridge i Storbritannia. Nivået på norske

universiteter kommer slett ikke dårlig ut, sett i forhold til folke-

tallet. Befolkningen i de nordiske land har et meget godt

utdanningssystem sammenlignet ved de fleste andre land i

verden.

Penger og prestisje

– Bør vi rangere norske universiteter og høgskoler?

– Jeg tror at internasjonale rangeringen av læresteder er kommet

for å bli. Norske universiteter og høgskoler forsøker – på ulikt vis

– å forholde seg til virkeligheten. Spørsmålet er om rangeringslis-

tene gir et riktig bilde av standarden og nivået på institusjonene?

Jeg opplever at vi i Norge har vi et «dobbelt forhold» til den inter-

nasjonale rangeringen av høgskoler og universiteter. Vi vil gjerne

at alle skal være like, samtidig som vi gleder oss over at «universi-

tetet vårt» har rykket «tre plasser opp» på Shanghai-listen! I praksis

Jeg synes Høgskolen i Bodø er flinke til å ta noen bevisste valg – og å følge dem opp

””


er det likevel liten tvil om at høy merkeverdi betyr penger og

prestisje for institusjonen, for studenten og for hennes eller hans

foreldre.

– Er det en fordel eller ulempe for Norges omdømme at den offentlige

utdanningen er tilnærmet gratis for studentene?

– Kinesiske studenter lurer på om det er noe galt med utdannin-

gen vår, siden den er gratis! Men kvaliteten på fagene og at det

undervises i engelsk er mye viktigere enn hva det koster for uten-

landske studenter å bo og studere i Norge. Faktisk – åtte av ti inter-

nasjonale studenter sier at de valgte å reise til Norge fordi vi har

mange studietilbud på engelsk. Morsomt er det også at halvpar-

ten av utenlandsstudentene lærer seg norsk mens de er her.

Høgskolen i Bodø

– Betyr det digitale nettet mer enn brosjyrene og messene når det

gjelder å gi informasjon om norske universiteter og høgskoler?

– Ja, internett og studentenes lærere er for mange den viktigste

innfallsporten til studier i Norge. Nettsider på engelsk, og til en viss

grad også nettportalen vår, www.studyinnorway.no er blant de

viktigste informasjonskildene for utenlandske studenter i Norge.

Studentene ønsker korte og informative presentasjoner av hva

studietilbudene faktisk inneholder, og ikke glorete nettsider med

«bildet av rektor» – for å si det litt humoristisk. Mange norske høg-

skoler og universiteter har vanskeligheter med å velge seg en stra-

tegisk markedsprofil som har god effekt på potensielle Norges-

studenter i utlandet. Jeg synes Høgskolen i Bodø er flinke til å ta

noen bevisste valg – og å følge dem opp.

– Høgskolen i Bodø ligger lagt mot nord i verden og nærheten til

nordområdene gir muligheter på aktuelle forskningsområder innen

energi- og miljøspørsmål, geopolitikk, marinbiologi og bedriftsøko-

nomi. Hvilke råd vil du gi til det nye Universitetet i Nordland?

– For Høgskolen i Bodø innebærer det å bli universitet å bli best

mulig på fagområder som man i dag er gode på. Nordområdesen-

teret ved høgskolen utdanner for eksempel norske, russiske og

ukrainske masterstudenter i samarbeid med utenlandske lære-

steder. Dette er et eksempel på et vellykket strategisk valg som

institusjonen har bestemt seg for og holder fast ved, sier Gunn

Mangerud.

Norske studenter reiser for lite ut

Erasmus-stipendene er en del av EUs program for livslang læring.

Stipendene gis til studenter som ønsker å ta deler av utdanningen

sin i utlandet, eller stipendiene gis til ansatte som ønsker å arbeide

i en kortere periode ved et universitet eller høgskole i utlandet.

– Vi vet at utenlandske Erasmus-studenter er i økende grad interessert

i å reise til Norge, men er norske studenter flinke nok til å reise ut?

– Jeg våger meg på å si nei til dette. Vi har dessverre hatt en gene-

rell nedgang i antall norske studenter som reiser ut, også Erasmus-

studenter. Det bekymrer oss fordi dette er et svært godt virkemid-

del og gir norske studenter et godt økonomisk tilskudd. I tillegg

har jo norske studenter solid økonomisk støtte i bunnen gjennom

Lånekassen. SIU holder akkurat nå på med en undersøkelse blant

norske studenter for å kartlegge norske studenters rasjonale når

det gjelder valg om utenlandsstudier. Slik vil vi få empiri som kan

hjelpe oss i å forstå hvorfor så mange velger å bli hjemme og hva

som gjør at de som velger å studere ute gjør det. Vi kartlegger da

både i grupper som har vært ute og blant studenter som ennå

ikke har reist ut. Det vil bli svært interessant å se resultatet av

undersøkelsen som har gått ut til flere tusen studenter.

- Kinesiske studenter lurer på om det er noe galt med utdanningen vår, siden

den er gratis, men Norge har et meget godt utdanningssystem sammenlignet

ved de fleste andre land i verden, sier avtroppende direktør Gunn Mangerud ved

Senter for internasjonalisering av Høgre Utdanning (SiU) (foto: Per Jarl Elle)

Gunn Mangerud er utdannet cand. scient i biologi fra uni-

versitetet i Trondheim og har en doktorgrad i geologi fra

Universitetet i Bergen. Hun har arbeidet som forsker i SINTEF

og både som forsker og senere i ulike lederstillinger i Norsk

Hydro. Mangerud vært direktør for SIU i åremålsstilling siden

2004. Mangerud slutter i SIU i høst for å gå over i et profes-

sorat i geologi, og hun blir også instituttleder ved Institutt

for Geovitenskap ved Universitetet i Bergen.


Hvorfor studere i Bodø?Vi spurte tre studenter om hva som fikk dem til å velge Bodø.

Av Helen Hillevi ruud

- Trivsel har mye med fritid å gjøreFredrikke Myhre (30) fra Bodø følte ikke for å flytte. Hun har mye å fylle fritiden med, mest av alt studentpolitikk.

Hva fikk deg til å velge Bodø som studiested?

- Jeg følte ikke for å flytte, og studiene jeg ville ta eksisterte i Bodø.

Jeg har tatt ett år med sosiologi og er nesten ferdig med en bach-

elor i førskolelærer. Nå skal jeg ta 10 studiepoeng i studentpolitisk

arbeid.

Hva fikk deg interessert i studentpolitikk?

- Jeg synes det er interessant å lære om organisering, bidra til

konstruktiv utvikling og snakke studentenes sak. Man får lov til

å bidra i studiehverdagen og blir kjent med hvordan demokrati

fungerer. Man lærer å prate flertallets sak, selv om man ikke alltid

er enig. Alle kan bli med i studentpolitikk, og alle kan bidra til

studentenes hverdag. Selv hadde jeg ingen erfaring med student-

politikk fra før. Jeg har lært veldig mye om organisering, hvordan

man legger frem saker, leser sakspapirer og debatterer. Å være

med i studentpolitisk arbeid er også nyttig i forhold til fremtidige

arbeidsgivere, fordi de ser at du er engasjert og har en evne til å

jobbe i fellesskap.

Hva er det som er fordelene med å studere ved Høgskolen i Bodø?

- Høgskolen har mange godt tilrettelagte studier, bra fasiliteter

og et fantastisk utvalg på biblioteket. Høgskolen i Bodø har en

optimal studiekvalitet og de ansatte på skolen jobber for sine

studenter hele tiden. Velkomstordningen er et fantastisk tilbud til

dem som flytter til Bodø, og fadderordninga er godt lagt til rette.

Valgte egne veierLena Mari Johnsen (25) fra Brønnøysund gikk mot strømmen og satte kursen mot nord. Der tok hun bachelor i økonomi og ledelse.

Hva gjorde at du valgte Bodø framfor en studenthovedstad som

Trondheim?

- Jeg ville gå litt mot strømmen. Jeg var på en skolemesse og rep-

resentantene fra høgskolen snakket godt for seg. Dessuten lærer

man mer om seg selv av å dra til et nytt sted der man ikke kjenner

så mange. Det er spennende å bli kjent med nye folk.

Hva tenker du om at du valgte Bodø, nå som du er ferdig?

- Jeg har hatt noen gode år i Bodø. Jeg ble tatt imot med åpne

armer og har hatt det veldig artig. Jeg husker spesielt det første

året, da jeg fikk mange nye inntrykk. Klassen ble en sammensvei-

set gjeng og vi hadde et godt klassemiljø.

Hvilke gode grunner kan du nevne for å studere økonomi og ledelse

i Bodø?

- Alt er godt tilrettelagt, det er en ny og fin skole og forelesningene

er gode. Skolen er liten, men det gjør at man får mer kontakt med

foreleserne. Etter førsteåret kan man dra på utveksling til land som

USA, Australia, England og Frankrike.

Bachelor i Bodø. Lena Mari Johnsen (25) skal riktignok begynne på master-

graden i Trondheim til høsten, men bachelorgraden tok hun i Bodø. (Alle tre

foto: Helen Hillevi Ruud)

Engasjert. Fredrikke Myhre er studentpolitisk aktiv. - Alle kan bidra til stu-

dentenes hverdag, oppfordrer hun.

Høgskolen i Bodø var eneste nordnorske utdan-ningsinstitusjon som i år deltok på nettverkskon-feransen for internasjonal studentrekruttering, NAFSA.


Representanter fra Høgskolen i Bodø reiser jevnlig på nettverk-

skonferanser som NAFSA og EAIE for å møte de av høgskolens

partnere som også reiser til disse stedene.

- På NAFSA er vi garantert å møte våre nordamerikanske, australske,

afrikanske og asiatiske partnere. Samtidig er NAFSA en utmerket

anledning for å få faglig påfyll, sier Monica Brobakk ved Internas-

jonalt kontor.

Mye av rekrutteringen av internasjonale studenter til Høgskolen i

Bodø skjer ifølge Brobakk via kollegaer som sitter hos partnernes

internasjonale kontorer. Antall innvekslingsstudenter øker fra år til år.

-Nå i høst er vi oppe i 45 av totalt 90 nye, noe som tyder på at våre

semesterpakker er i ferd med å bli etablerte tilbud, sier Brobakk.

God rekruttering fra utlandet


- Beste land å bo i- Jeg føler meg som en del av folket her, sier russiske Ekaterina Kozyrenko (24). Hun har net-topp fullført en mastergrad i akvakultur i Bodø.

Hva var det som fikk deg hit?

- Jeg ble uteksaminert fra universitetet i Murmansk i 2007, og

hadde lyst til å prøve noe nytt og være i et annet miljø. Jeg hadde

hørt at Norge er blitt kåret til verdens beste land å bo i, og tenkte

det ville være interessant å se hvordan folk bor her. Det sto først

mellom Tromsø og Bergen, men universitetet i Murmansk hadde

en samarbeidsavtale med Høgskolen i Bodø, så jeg dro hit.

Hvordan har du hatt det her?

- Forelesningene har vært interessante fordi foreleserne er

inspirerte og har mye kunnskap om sitt felt. Ellers har det vært en

spennende tid fordi alt har vært nytt. Jeg har fått brukt engelsk

mye, fordi jeg har møtt mange internasjonale studenter som jeg

har kommunisert mye med. Jeg har bodd på hybel på Flatvold og

det har vært en fin opplevelse.

Hvilket inntrykk har du av Norge?

- Mitt inntrykk av Norge er bedre enn det var før jeg kom hit. Da

jeg bestemte meg for å studere i Norge, rådet vennene mine

meg til ikke å gjøre det. De sa at nordmenn ikke snakker sammen

og er kjedelige. Det viste seg for å være helt feil. Jeg har hatt det

kjempegøy her, med mange forskjellige aktiviteter. Nordmenn har

en rar form for humor som jeg liker. Jeg trives i Norge og jeg føler

meg som en del av folket her.

Ble advart av vennene. Russiske Ekaterina Kozyrenko ble advart av vennene

om at nordmenn ikke snakker med hverandre. – Det viste seg for å være feil!

sier Ekaterina.

Hvilket inntrykk har du av Høgskolen i Bodø?

- Høgskolen har en veldig god atmosfære og har alt vi trenger for

å studere. Skolen er i en spennende fase fordi den er i ferd med å

bli universitet. Mitt fakultet, Fakultet for biovitenskap og akvakul-

tur, kommer til å vokse og få nye fasiliteter, som studentene vil ha

nytte av.

Sammen om utdanning. Høgskolen i Bodø deltar jevnlig på konferanser som

NAFSA, her i Los Angeles. Fra venstre Monica Brobakk , Høgskolen i Bodø, Ben

Iverson fra Augustana College, USA, Linda Prestegård fra Senter for internasj-

onalisering av høyere utdanning (SIU), Nadia Bergen fra University of

Saskatchewan, Canada og Nana Reinhart fra ISEP, USA (foto: Høgskolen i Bodø).


Kunnskap fra jobbenAv Arne Finne

Profesjonspraksis er navnet på en av de to nye doktorgradsutdan-

ningene Høgskolen i Bodø (HBO) nå har fått godkjent – som vik-

tige skritt mot å bli godkjent som universitet. Men hva innebærer

egentlig en Ph.D i profesjonspraksis?

Professor Ruth H.Olsen og førsteamanuensis Jan Selmer Methi,

begge ved Senter for Praktisk kunnskap ved Profesjonshøgskolen

ved HBO forklarer:

– Basis er erkjennelse av at det ligger mye kunnskap i praksisfeltet,

i yrkesutøvelsen, som ikke oppfanges av den dominerende forsk-

ning. Derfor krever vi 2 års relevant yrkeserfaring for å bli tatt opp

på studiet. Studiet i profesjonspraksis dreier seg ikke om forskning

innenfor de enkelte fagfelt, men forsking på yrkeserfaring og den

kunnskap som utvikles og uttrykkes under yrkesutøvelsen i det

enkelte fag. Det utvikles kunnskap og erfaring gjennom enhver

arbeidsprosess, ganske enkelt fordi vi utøver våre yrker i samhand-

ling med andre. Da oppstår nye situasjoner hver dag, nye situasjo-

ner som må løses eller takles ved hjelp av nye handlinger. Med

andre ord oppstår ny kunnskap for den enkelte.

HBO har tilbudt mastergradsstudier i praktisk kunnskap over en

10års periode. I beskrivelsen av studiet heter det blant annet at

studiet skal utvikle kompetanse til å bedømme og vurdere egen og

andres yrkesutøvelse ut fra yrkesetiske, samfunnsmessige, profesjo-

nelle og vitenskapelige kriterier. Intet mindre.

Doktorgradsutdanningen i profesjonspraksis bygger på den sam-

me faglige tenkning. Både masterstudiet og doktorgradsstudiet

skal behandle og formidle erfaringsbasert kunnskap, sier Olsen og

Methi.

– Hva er det som skiller dette feltet fra f. eks. et fordypningsstudium i

journalistikk, pedagogikk eller sykepleie?

– Nettopp det at dette ikke er et studium i selve faget, eller forsk-

ning på praksisfeltet, men forskning innenfor og fra praksisfeltet.

Vi er særlig opptatt av forhold som er oversett, underkjent, svakt

belyst eller ufullstendig artikulert innenfor den virksomheten den

inngår i.

Ifølge Ruth H.Olsen og Jan Selmer Methi er etableringen av mas-

terstudiet og doktorgradsstudiet en reaksjon på økende avstand

mellom praksis og utdanning innenfor profesjonsfagene, som

læreryrket, sykepleierutdanningen og andre praktisk rettede fag,

for eksempel kunstfag. Behovet for at akademia forankres sterkere

i praksisfeltet bryter seg frem. Derfor er det viktig at yrkesutøverne

selv får anledning til å utdanne seg til forskere. Det er få forskere

som arbeider aktivt innenfor det praksisfelt de forsker på. Slik sett

kan vi også si at HBO, med disse to utdanningene, anerkjenner at

det utvikles viktig kunnskap på jobben, sier Olsen og Methi.

– Studiet skal utforske og få frem kunnskap som utvikles og akkumuleres gjennom yrkesutøvelse. Det skal få frem det allmenne i det personlige og unike.

Hva skaper gode reiselivsopplevelser i Nordland, Troms og Finnmark? Det skal forskerne finne ut.

Av Per JArl elle

I juni fikk forskere fra Handelshøgskolen i Bodø og Nordlandsfors-

kning fikk 35 millioner kroner i løpet av fem år til finansiering av

reiselivsprosjektet Northern InSIGHT. Pengene kommer fra regje-

ringens Forskningsløft Nord.

Store og små aktører

Handelshøgskolen i Bodø og Nordlandsforskning samarbeider tett

med forskermiljøer ved Bioforsk og Norut i Alta, Høgskolen i Har-

stad og Universitetet i Tromsø.

- Det morsomme er at dette er et felles løft for

forskningen i nord. Prosjektet omfatter bred

forskning på innovasjon og nyskaping i

reiselivsnæringen i Nord-Norge og har sterke bidrag fra internasjo-

nale forskere, sier prosjektlederen, førsteamanuensis Øystein

Jensen ved Handelshøgskolen i Bodø. Forskerprosjektet er også

forankret i store og små aktører i reiselivet som SAS Norge, VRI

Nordland, Hurtigruten Group og AM Invest.

Utvalgte prosjekter

Forskere ved Handelshøgskolen i Bodø og Nordlandsforskning er

også med i prosjektet Subsea Sensors for Oil and Gas som er et

annet av de fem vinnerprosjektene i Forskningsløft Nord.

Regjeringen har gitt til sammen over 200 millioner kroner i Forsk-

ningsløft i Nord til fem utvalgte prosjekter i løpet av fem år.

- Tildelingen av forskningsmidlene skal komme praksis i det lokale

nærings- og samfunnslivet til gode, sa kommunal- og regional-

minister Magnhild Meltveit Kleppa på pressekonferansen ved

Høgskolen i Bodø i juni, som ble overført på video til vinnerne i

Narvik, Tromsø og Alta.

Reisen gjennom nord


Av Arne Finne

– Jeg er interessert i å vite hva han gjør og ikke minst hvorfor han

gjør nettopp det. Profesjonspraksis handler jo i stor grad om det

man lærer, også om andre områder, gjennom utøvelsen av sitt

eget yrke.

Shaher Shalfawi bygger sine studier på Grounded theory, der man

lærer om den verden man studerer og metoden for å utvikle teo-

rier til å forstå. Han starter med observasjoner og erfaringsinnhen-

ting som danner basis i en senere teori, altså en kvalitativ metode.

Han har hovedfag fra Norges Idrettshøgskole i treningslære, og

arbeider også som fysisk trener for Grands fotballdamer.

Under Egil «Drillo» Olsens periode som landslagstrener for Irak var

Shaher hans «personlige assistent», noe som ikke var minst viktig

når det gjaldt språket. Senere har han bl.a. fulgt landslaget på tre-

ningsleir og samling i Nederland.

– Jeg sitter med over 20 timers opptak av Drillo som jeg nå skal

analysere og som skal danne grunnlag for senere dybdeintervju

som skal hjelpe oss å forstå de teorier som blir utviklet gjennom

observasjoner. Hensikten er å ta ut den kunnskap og viten Drillo

oppnår gjennom utøvelse av sitt yrke, som ikke havner i ord og

formuleringer i en lærebok eller rutinebeskrivelse (selvforståelse).

Og som kan være veldig nyttig for trenere og studenter.

Hovedspørsmålet mitt blir jo hva det egentlig er som skaper en

god fotballtrener. Man kan gjerne ha den høyest tilgjengelige

trenerutdanningen uten at man blir en god trener, så hva skaper

den gode treneren? Ingen har tidligere definert treneryrket som

en profesjon på denne måten, som for eksempel ingeniør er det.

Jeg forsøker å fange opp signaler og kommunikasjonsformer og

ser på hvor viktig det er at man har kunnskap også om andre ting

enn fotball. Da kan vi kanskje vite hva som kjennetegner en god

fotballtrener, sier Shaher Shalfawi, som skal være ferdig med sitt

doktorgradsarbeid i 2013.

Jordanske Shaher Shalfawi tar doktorgraden i Bodø

Under huden på DrilloMed ørneblikk, lydopptaker og video følger doktorgradsstudenten Shaher Shalfawi Norges landslags-trener nøye. Basert på observasjonene skal han lage sin egen teori og ta sin PhD i profesjonspraksis ved Høgskolen i Bodø.

Ingenting av det landslagssjefen sier

eller gjør unngår doktorgradsstudent

Shaher Shalfawi på treningsfeltet.

(Foto: Privat)

Observatøren og den observerte, Shaher Shalfawi

og Egil Olsen. (Foto: Privat)


- Aktiviteten i arktiske farvann er økende, og utfordringene står i kø, sier professor Odd Jarl Borch ved Handelshøgskolen i Bodø. Borch skriver lærebok om kvalitetsstyring av maritime operasjoner i polare strøk.

Av Per JArl elle

Integrert total kvalitetsledelse, eller ITQM, omfatter samspillet mel-

lom ulike maritime aktører i forbindelse med petroleumsvirksom-

heten i arktiske områder.

- Vil gå mange år

- Hensikten med ITQM er at man utvikler rutiner og systemer som

tar et overgripende hensyn til både sikkerhet, miljø og økonomi.

Mange teknologiske miljøer godt i gang med å utvikle spesialbyg-

de fartøyer og offshore-installasjoner som kan tåle det ekstreme

klimaet i nordområdene. Jeg tror at det likevel vil gå ennå mange

år før ”kald klima teknologien” er regulær hyllevare, sier Borch.

- Hvor godt forberedt er man på mer kommersiell aktivitet i Arktis?

- Det er et stort behov for å bygge ut infrastruktur og operativ

kompetanse både på norsk og russisk side for å kunne operere

kvalitetsmessig sikkert i Arktis, sier Odd Jarl Borch som skriver

lærebok om kvalitetsstyring av virksomheter i polare strøk. Den

første store utfordringen vil være Shtokmanfeltet på russisk side.

Systemer for kvalitetsledelse

Trafikken av skip, borerigger og etablering av olje- og gassin-

stallasjoner i arktiske farvann vil gradvis øke i årene

som kommer. Norges Rederiforbund, Maritimt

forum, Det Norske Veritas og offshore

-selskapene er blant aktørene som er

opptatt av gode kvalitetssystemer i polare strøk.

Med finansiering fra Norges Forskningsråd samarbeider professor

Odd Jarl Borch med blant andre Troms Offshore i utviklingen av

systemer for kvalitetsledelse som sikrer tett samarbeid mellom

alle aktører i verdikjeden fra land til sjø. Utgangspunktet er støt-

teoperasjoner gjennomført av offshore servicefartøy til olje- og

gassinstallasjoner.

Viseadministrerende direktør Østen Mortvedt i selskapet Troms

Offshore sier at nær kontakt med høgskoler og universiteter er

et bevisst valg. Troms Offshore driver en rekke slike fartøy og har

flere nye skip under bygging.

- Vi vil gjerne profilere oss blant studenter og lærere som er

interessert i risikostyring og er genuint opptatt av å utvikle gode

kvalitetsystemer til sjøs, sier Østen Mortvedt.

Russisk aktivitet

Mortvedt sier at de kommersielle og teknologiske mulighetene i

Barentshavet, Karahavet og østover langs kysten av Sibir avhenger

av omfanget i olje- og gassutvinningen.

- Russerne bestemmer selv tempoet, omfanget og når de skal

engasjere utenlandske partnere. Den russiske aktiviteten i arktiske

Sibir er kommersielt og geografisk avgrenset. På grunn av de store

avstandene og de ekstreme isforholdene om vinteren, vil det

meste av utviklingen av olje- og gassfeltene på nordkysten av Sibir

foregå om sommeren. Man vil ha spesialbygde fartøy på helårlig

basis, men om sommeren klarer man seg i større grad med kon-

vensjonelle fartøy, sier Mortvedt.

- Hvor lang tid tar det å utvikle den nordlige sjøruten østover til

Stillehavet?

- Jeg tror det ligger et godt stykke inn i fremtiden. Om og når det

blir en nordlig sjørute, avhenger av hvordan klimaet utvikler seg,

og om isen smelter så mye at farvannet er isfritt om sommeren,

sier Østen Mortvedt i Troms Offshore, som også har vært operatør-

er på et offshorefartøy mellom Japan og Sakhalin-øya.

- Mange utfordringer i Arktis

- Behovet for å bygge ut infrastruktur og operativ kompetanse er

stort både på norsk eller russisk side for å kunne operere kvalitet-

smessig sikkert i Arktis, sier professor Odd Jarl Borch som skriver

lærebok om kvalitetsstyring av virksomheter i polare strøk

(foto: Per Jarl Elle).


Av Per JArl elle

Magne Haakstad har ikke bare mildt vesen og et ungdommelig

glimt i øyet. Arbeidsinnsatsen hans over mange år inngår i funda-

mentet for det nye Universitetet i Nordland.

Uten lofotingen Magne Haakstad fra Storfjord på Vestvågøy er det

ikke sikkert at det hadde blitt sving på en distriktshøgskole i Nord-

land i begynnelsen av 1970-årene, eller en siviløkonomutdanning i

Bodø i midten av 1980-årene, eller en dynamisk, faglig utvikling ved

det som i dag heter Fakultetet for biovitenskap og akvakultur (FBA)

ved Høgskolen i Bodø. Selv er Haakstad naturvitenskapsmann.

Naturstridig

- Jeg har noen ganger tenkt på det naturstridige i at jeg som fysisk

oseanograf skulle påta meg det administrative ansvaret for sivil-

økonomer. Men slik ble det, forteller Haakstad med et smil. Magne

Haakstad var rektor ved Nordland

distriktshøgskole fra 1979 og frem til

1984. I denne perioden fikk distrikts-

høgskolen i oppdrag å bygge opp

Siviløkonomutdanningen i Bodø. For

å markere at dette var et faglig løft,

ble distriktshøgskolen til Høgskole-

senteret i Nordland, forteller Haak-

stad. Magne Haakstad er nøye med å si at det er den politiske ut-

redningen fra Ottosenkomitéen og stortingsvedtaket i 1969, som la

det formelle og økonomiske grunnlaget for utbyggingen av dis-

triktshøgskolene.

Havet - en del av oppveksten

Magne Haakstad er ikke kjent for å bruke store ord. Han liker å byg-

ge ting opp. Se tingene ta form. Molekyl for molekyl, enzym for en-

zym, for å holde oss til naturvitenskapen Og Haakstad liker å holde

blikket på horisonten.

–Jeg begynte å studere fysisk oseanografi ved Universitetet i Oslo.

Far var fisker og havet er en naturlig del av oppveksten min. Ting

har som regel en enkel forklaring, sier Haakstad, som senere har

hatt forskeropphold ved Universitetet i Bergen, i Seattle og i Florida.

En oseanograf bruker matematikk, fysikk og data om havstrømmer,

bølger og virvler for å beregne hvordan fysikken i havet påvirker

vær og vind – og det biologiske livet.

I dag ser man at fysisk oseanografi er stadig et viktig fagfelt i klima-

forskningen. Man kan godt hevde at uten fysikk er det ingen bio-

logi, sier Haakstad, som har forsket og skrevet om vannmassene

langs kysten og i fjordene.

Høgskoledosent Magne Haakstad er like mye en «institusjonsbyg-

ger» som en naturvitenskapsmann. I de siste tjue årene er Magne

Haakstad en av arkitektene av hva Fakultetet for biovitenskap og

akvakultur skal forske på i framtida. I år er det 25 år siden Nordland

distriktshøgskole opprettet graden høgskolekandidat i akvakultur.

– Jeg fant nylig programmet for det første

arbeidsmøte vi arrangerte for forskere, fiskere,

oppdrettere og andre næringsdrivende ved-

rørende oppdrett av fisk i Nord-Norge. Dette

var helt i begynnelsen av oppdrettseventyret, i

april 1974 og hele ti år før vi etablerte høgsko-

lekandidatutdanningen i akvakultur ved dis-

triktshøgskolen. I dag vet vi mye mer om de

fysiske og biologiske betingelsene for havbruk.

Kysten er mer interessant

– Hvordan ser du fremtiden for å studere biologi, fiskeri og akvakultur?

– Den er lys, særlig i kombinasjonen av at FBA satser på å integrere

moderne molekylærbiologi og tradisjonell biologi, samt at vi holder

et sterkt fokus på samspillet mellom biologi og fysisk oseanografi.

Det er for tiden stor interesse for å forske på arktiske problemstil-

linger. Jeg synes det er utmerket, men fjordene og kysten er faglig

og næringspolitisk sett mer interessante. De store fiskebestandene

gyter på kysten og fjordene er akvakulturens fremste fortrinn, sam-

tidig er de som skal kjøpe produktene stadig mer opptatt av at pro-

duksjonen ikke skal skade miljøet.

Nordlandskysten er jomfruelig farvann

– Hva vil det innebære for fagfeltet biologi og akvakultur ved Høgsko-

len i Bodø å bli til Universitetet i Nordland?

– Det er langt igjen til vi har like gode kunnskaper om miljø og bio-

logi på Nordlandskysten som vi har om kysten lengre sør. Spissfor-

mulert kan vi si at Nordlandskysten, som er en fjerdeedel av Nor-

skekysten, er jomfruelig farvann når det gjelder forskning, og det er

til tross for at Nordland er landets største eksportfylke av opp-

drettsfisk og et viktig fiskerifylke. Det vil derfor bli en viktig opp-

gave å oppfylle universitetskriteriet om at aktiviteten skal ha betyd-

ning for regionale virksomheters verdiskapning. Vi har store mulig-

heter og interessante oppdagelser foran oss, sier Haakstad.

En mann for de lange linjerNår man trykker Magne Haakstad (67) i hånden, forstår man at dette er mann med stayerevne.

Oppdagelser. – Vi har store muligheter og interessante oppdagelser foran

oss, sier høgskoledosent Magne Haakstad. Han er en av de drevne, faglige

strategene i universitetssatsingen i Nordland (foto: Per Jarl Elle).

Nordlandskysten er jomfruelig farvann når det gjelder forskning

””

Fra denne høsten tilbyr Høgskolen i Bodø etter- og videreutdanningskurs i havbruk, kurs som skreddersys til den enkelte bedrifts- eller opp-dragsgivers ønsker og behov.

Av Arne Finne

Det nystartede Senter for etter- og videreutdanning i havbruk

skal bidra til videre vekst innenfor havbruksnæringen ved hjelp av

kompetanseheving både på nasjonalt og regionalt nivå.

Senteret er en del av Biologisk forskningsgruppe ved høgskolen

og samarbeider tett med NCE (Norwegian Center for Expertise)

og VRI (Verdiskapning for regional innovasjon), som til sammen

bidrar med 600.000 kroner til senteret over en toårs periode.

Kursene som tilbys i første omgang, og som skreddersys tilpasset

den enkelte bedrift, er Havbruksdrift og Kvalitetsledelse i sjømat-

produksjon. Kursene gjennomføres med samlinger og er praktisk

rettet med utgangspunkt i kursdeltagernes arbeidshverdag og

arbeidsplass.

Dermed er det også sagt at kursene i stor grad passer for dem

som ønsker en kompetanseheving etter å ha arbeidet innenfor

næringen noen år.

Skreddersydde havbrukskurs

Kursene ved Senter for etter- og videreutdanning i havbruk baseres på

samlinger og praktisk arbeid (foto: Høgskolen i Bodø)

Senterets viktigste mål er å bidra til sunn vekst og utvikling in-

nenfor havbruksnæringen gjennom å tilby relevant og tilrettelagt

kunnskap på alle nivå for etter- og videreutdanning av personell i

næringen.

Kursene som tilbys og arrangeres ved senteret gir formalkomp-

etanse tilsvarende kurs eller studier ved HBO. Kontaktperson for

Senter for etter- og videreutdanning i havbruk ved HBO er Sølvi

Fastvold, e-post: [email protected].

www.hibo.no/fba_evu

Antje Krieger er en av 11 studenter som er tatt opp på det nye doktorgradsprogrammet i hav-bruk. Krieger håper å finne mulige metoder til hvordan fisk kan bli restituert etter å ha blitt påvirket av stress.


Tema for Kriegers avhandling er Remediation of Stress Effects on

Fish in Aquaculture. På forskningslaboratoriet i Mørkvedbukta

bruker Krieger lakseyngel for å finne ut av hvordan stress påvirker

de fysiologiske prosessene hos fisk. Hun håper å finne strategier

for å hjelpe fisk til å håndtere stresseffekter, og dermed også finne

svar på hvor fort fisken kommer over tilbake til normaltilstand

igjen etter å ha blitt utsatt for stress.

- Spørsmålet er om fisken kommer fortere over

stress hvis de svømmer i vann med en jevn

strøm enn hvis de svømmer i helt statisk

vann, sier Krieger.

Foreløpige resultater viser at det ikke er noen merkbar forskjell,

men nye metoder skal vise det endelige resultatet.

- Resultatene kan gi råd om hvordan man reduserer stresseffekter

hos fisk etter at den har blitt utsatt for stress, som for eksempel

ved transport. Stresset fisk er mer utsatt for sykdommer og helse-

problemer, som for eksempel parasitter, svekket immunforsvar og

vekstproblemer, sier Krieger.

Antje Krieger fra Tysk-

land gjør eksperiment

for å finne stresspara-

metere i fisken

(foto: Helen Hillevi

Ruud).

Forsker på stresset fisk


Prosjektet «Ungdom i svevet» startet i 2007 og skal gå i fire år.

Prosjektet er et partnerskap mellom Høgskolen i Bodø, Fylkes-

mannen i Nordland, 9 kommuner i Nordland (med totalt 15 un-

derprosjekter) og tre statlige direktorater: Arbeids- og velferdsdi-

rektoratet, Barne- ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedi-

rektoratet. Prosjektleder er Torild Jakobsen hos Fylkesmannen

([email protected]) og leder av forskningsarbeidet er Reidun Follesø

ved Høgskolen i Bodø ([email protected]). Flere opplys-

ninger om prosjektet på nettsiden:

www.fylkesmannen.no/ungdomisvevet.


Av Arne Finne

Follesø og seniorrådgiver Catrine Torbjørnsen Halås står som for-

skere med begge bena plantet midt i prosjektet «Ungdom i sve-

vet», et prosjekt om risikoutsatt ungdom i lokalsamfunn (se egen

ramme). Begge er også enige om at prosjektet, som startet i 2007,

faktisk fungerer.

Aktiv medvirkning

– Det er flere viktige aspekter ved dette samarbeidsprosjektet. Det

ene er de voksnes funksjon, som mer enn rollemodeller og som

skal se ungdommens muligheter og ikke bare problemer. Et annet

aspekt er at dette bygger på samarbeid og medvirkning, og dessu-

ten at det skal være meningsfylte aktiviteter.

Forskningsdelen, som styres av HBO, skal trekke ut erfaringer fra

alle de 15 underprosjektene og sikre overføringsverdi til andre.

Delprosjektene handler i stor grad om å få flere aktører inn på ba-

nen, ikke bare uteseksjoner, men også skoler, barnevern og andre.

Poenget er å kunne fange opp ungdom i risikosonen før det blir

virkelige problemer, men kanskje er «bare vanskeligheter».

Adferd kontra følelser

– Det vi ser helt klart er at mens voksne beskriver adferd; som rus,

utagering, kriminalitet osv., så beskriver ungdommene følelser.

Angst, ensomhet, manglende mestring er eksempel på slike

følelser, sier Halås og Follesø.

– Det er derfor det er så viktig at man kommuniserer, at man sam-

arbeider og definerer vanskelighetene og situasjonen sammen.

Derfor er en viktig del av diskusjonen underveis hvem som define-

rer problemene, og dessuten når fanges man opp, og hvorfor?

Det fungerer!

De to forskerne presiserer at «Ungdom i svevet» er et nasjonalt

prosjekt, og at nettopp det tette samarbeidet mellom Fylkesman-

nen og høgskolen er med på å skape bedre forankring enn mange

beslektede prosjekter.

– Denne samhandlingen, sammen med den deltagerbaserte forsk-

ningen, der både fagarbeidere og brukere deltar aktivt med tilba-

kemeldinger underveis, peker i retning av at dette prosjektet fun-

gerer, sier Reidun Follesø og Catrine T. Halås.

Ungdom i svevet skal tas imot– Ungdommens opplevelse av den voksne er noe av det som virkelig er gjennomgående for alle del-prosjektene. Og det handler om langt mer enn rol-lemodeller, sier førsteamanuensis Reidun Follesø ved Høgskolen i Bodø.

Drivhuset på Leknes i Vestvågøy er et av prosjektene «Ungdom i svevet».

Bildene er fra en konsert i Drivhuset (foto: Drivhuset).


Høgskolen i Bodø øker sin forskningsinnsats på Helgeland. Tre nye doktorgradsstipendiater skal hjelpe lokale bedrifter med ny og sikrere kunn-skap.

Av Per JArl elle

Professor Roger Sørheim ved Handelshøgskolen i Bodø/NTNU sier

at mange bedrifter produserer ny kunnskap som kan anvendes

mer systematisk for å øke verdiskapningen. Her kommer forskerne

inn.

- Mange bedrifter driver et kontinuerlig utviklingsarbeid, men det

blir ikke så mye forskning av det. Og hvorfor er det nødvendig å la

andre forske på egen virksomhet? Ja, fordi forskningen gir en mer

systematisk kunnskap om produktene, teknologien og markedene.

Kort sagt, mer og sikrere kunnskap om utviklingspotensialet for de

lokale bedriftene, kunnskapsmiljøene og de faglige og sosiale

nettverkene. Resultatene av forskningen ser vi først om en fire-fem

år, sier Roger Sørheim.

Kompetente miljøer

Professor Roger Sørheim har, sammen med prodekan Jan-Oddvar

Sørnes ved Handelshøgskolen i Bodø og daglig leder Jan Terje

Henriksen i Nordområdesenteret, vært en av de seigeste pådri-

verne for å lokalisere og finansiere tre nye forskningsstipendiater

til Helgeland. Stipendiatene er knyttet til forskning på olje- og gas-

sektoren og generell landbasert industri.

– Stikkordene er mer forskning om innovasjon, mer forskning om

økonomiske ringvirkninger av olje og gass på Nordlandssokkelen

og mer forskning om hvordan små, spredte og kompetente mil-

jøer best kan samarbeide om å kommersialisere ny teknologi.

Spleiselag

Finansieringen av stipendiatene

er et spleiselag mellom Britisk

Petroleum, Helgeland Spare-

bank, Norges Forskingsråd,

Nordland fylkeskommune og

Høgskolen i Bodø. Totalt dreier

det seg om ca. 7 millioner i ek-

stern finansiering. En av bi-

dragsyterne, Helgeland Spare-

bank, støtter de tre stipendiat-

stillingene med to millioner

kroner.

– Vår erfaring er at bedriftene

på Helgeland ønsker

samarbeid over

kommune-

grensene, og Helgeland Sparebank har bidratt økonomisk til næ-

ringsutvikling og kompetansemiljøer i regionen. Vår økonomiske

støtte til den nye forskergruppa er knyttet til ønsket vårt om å ut-

vikle den lokale leverandørindustriens evne til å delta i olje- og

gassvirksomheten utenfor Helgeland, sier banksjef Geir Sætran i

Helgeland Sparebank.

Skarvfeltet

British Petroleum har etablert en drifts- og forsyningsbase i Sand-

nessjøen og en helikopterbase i Brønnøysund i forbindelse med

utbyggingen og driften av Skarvfeltet. Kommunikasjonsdirektør

Olav Fjellså i British Petroleum sier at med bakgrunn i stortings-

vedtaket om godkjenningen av Skarvfeltet, har selskapet enga-

sjert regionale kompertansemiljøer i Nordland.

- Handelshøgskolen i Bodø (HHB) har fått i oppdrag å utarbeide en

ringvirkningsstudie av Skarvutbyggingen. Forskningen i sysselset-

ting, verdiskapning, nyetableringer og knoppskyting i Helgelands-

regionen forsetter til august 2012, sier Fjellså.

Kunnskapsparken Helgeland

De nye doktorgradstudentene på Helgeland skal forske og dispu-

tere med forankring i industrimiljøet i Mo i Rana. Bjørn Audun Ris-

øy ved Kunnskapsparken Helgeland sier det er et stort behov for

regionale forskningsprosjekter som er langsiktige, og som er av

praktisk nytte for bedriftene.

- Jeg håper at både etablerte enkeltbedrifter og nyetablerte utvi-

klingsmiljøer ser den faglige og praktiske nytten av doktorgrads-

stipendiatene. Kunnskapsparken Helgeland ser det som naturlig at

stipendiatene finner forskningsprosjekter i Mo Industripark, som

er Nord-Norges største industrimiljø med 120 bedrifter og en om-

setning på nær 8 milliarder kroner i året. Her er mye kunnskap og

industriell erfaring samlet, sier Risøy.

Mer forskning på Helgeland

Professor Roger Sørheim ved Handelshøgskolen i Bodø (til høyre) og Bjørn Audun Risøy i Kunnskapsparken Helgeland er

tilfreds med at Norges Forskningsråd, British Petroleum, Helgeland Sparebank og Nordland fylkeskommune finansierer tre

doktorgradsstipendiater på Helgeland (foto Per Jarl Elle).


- Partier som lykkes i det politiske markedet, er partier som bygger en god partiorganisasjon, sier førsteamanuensis Helene P.M. Johansen ved Handelshøgskolen i Bodø (HHB).

Av Per JArl elle

Helene P.M. Johansen brenner for politisk markedsføring i sommer

tok hun doktorgraden ved anerkjente The London School of Econ-

omics and Political Sciense (LSE). Doktorgradsoppgave heter Re-

Conceptualising Party-Centred Politics in Terms of Market: A Relation-

ship Marketing Approach.

- Dette er, kort fortalt, en teoretisk oppgave hvor jeg utvikler teore-

tiske modeller for hvordan demokratiske partier, slik vi kjenner det

hos oss i Norge og i andre parlamentariske systemer, særlig euro-

peiske, markedsfører seg og utvikler relasjoner med velgerne sine,

sier Johansen.

– Hvem vinner stortingsvalget i Norge i høst?

– Det vet jeg ikke, men generelt vinner de partiene som har en god

partiorganisasjon, og som ikke har bare et tomt skall, sier Johansen.

– Er det politiske ideologiene døde?

– Nei, på ingen måte! Sammenligner vi for eksempel det norske

utdanningssystemet med det britiske, har markedet overtatt ut-

danningen fullstendig i Storbritannia. Demokratiske og parlamen-

tariske system i Skandinavia har tatt et ideologisk valg om å satse

på gratis utdanning for det brede lag av befolkningen – og det

skal vi være glade for, sier Johansen.

Helene P.M. Johansen er født på Grytøya utenfor Harstad. Etter 20

år i næringslivet i Oslo, og i en alder av 41 år tok hun mastergraden

ved LSE, som er ett av verdens mest anerkjente læresteder. Men

det ble mer.

- Jeg måtte gjøre noe, sier Helene P.M. Johansen på sin karakteris-

tiske ujålete, nordnorske og verbalt slagkraftige vis. – Og som jeg

sier til studentene mine: «jeg har solgt alt fra hårspray til asylsø-

kere», og jeg følte at tiden var moden for å studere igjen. London

er fantastisk å bo i hvis du har penger, og LSE er et fantastisk sted å

fordype seg i et fagfelt, hvis du har penger, og jeg hadde spart opp

noe som jeg ville bruke på utdannelse. Da jeg var ferdig med mas-

tergraden, hadde jeg ingen ambisjoner om å ta en doktorgrad. Og

det bør man heller ikke gjøre, hvis man ikke har en eller akademisk

problemstilling som man virkelig brenner litt for, sier Johansen.

– LSE har til nå utdannet 14 nobelprisvinnere og flere av verdens tidli-

gere eller nåværende statsoverhoder som USA tidligere president John

F. Kennedy, Romano Prodi, nåværende president for EU-kommisjonen

og dronning Margrethe II av Danmark har vært student ved LSE. For-

tell hvordan du ble student ved denne snart 115 år gamle institusjo-

nen?

– Jeg søkte, og la ved med gode referanser. Når man søker eliteuni-

versiteter i USA og Storbritannia, er de personlige referansene vik-

tige, foruten selvfølgelig gode karakterer og nok penger til å stu-

dere for. Etter mastergraden skrumpet pengestrømmen min inn i

London, og jeg søkte arbeid etter hjemme i Norge. Det var i 2003,

og plutselig lyste NAV-annonsen mot meg: Helene, her er jo job-

ben er din, og vips! I seks år har jeg undervist studenter i markeds-

føring ved Handelshøgskolen i Bodø, samtidig som jeg har skrevet

jevnt på doktorgradsavhandlingen.

– Synes du at vi er flinke nok ved Høgskolen i Bodø?

– Ja, vi er flinke, absolutt. Min norske veileder og kollega, professor

Stig Ingebrigtsen ved HHB, måtte veies og godkjennes av LSE før

han ble min veileder – og det ble han. Så det er ikke noe si på det

akademiske nivået innen flere av våre forskningsfelt. Det som gjel-

der, er å holde studentproduksjonen oppe. Få mange gode og

glade studentene frem til endelig eksamen! Det er den akade-

miske staben ved LSE flinke til, og vi kan kanskje lære noe av det.

– LSE henter de beste studentene fra hele verden. Hva kan den britiske

utdanningsinstitusjonen lære oss?

– Det er viktig for oss universitetslærere, studenter og samfunnet

at vi både underviser og forsker. Studentene trenger lærere som er

godt oppdatert på det siste innen forskningen. Våre studenter skal

kunne gå ut fra Universitetet i Nordland «med øyne på stilk og

munnen åpen» og si: «jøss, dette er noe av det morsomste, riktig-

ste og tøffeste jeg har gjort». Det er bedre at studentene våre sier

det, enn at vi sier det selv. Studentene er våre beste ambassadører.

Glem ikke det!

Vet hvordan politikere kan lykkes

– Studentene er våre beste ambassadører. Derfor må Universitetet i Nordland

sørge for å være best mulig i konkurransen med andre læresteder, sier førstea-

manuensis Helene P.M. Johansen ved Handelshøgskolen i Bodø (foto: Per Jarl

Elle).


- Filosofi er et håndverk, men det er klarere kriterier for hva som er en god Bindalsbåt, enn kriteriene for hva som er god filosofi, sier filosof Jakob Meløe (82) som har vært med på å forme det teoretiske grunnlaget for doktorgraden i profesjonspraksis ved Høgskolen i Bodø.

Av Per JArl elle

Jakob Meløe, professor i filosofi ved Universitetet i Tromsø, vet hva

en hammer er. En hammer er det den er laget for å brukes til. Her

er Meløe i godt selskap med både Aristoteles og den tyske filos-

ofen Martin Heidegger. Men Meløe har også tenkt på hva som kan

sies i en arbeidssituasjon med en hammer, som for eksempel:

– Du står et stykke opp i en stige

for å gjøre et arbeid og ser at

du trenger en hammer. Du kan

ikke forlate stigen, men du har

en medhjelper på bakken. Hvis

medhjelperen står ved stigen med

hammeren i hånd, sier du: «Rekk

meg hammeren». Hvis medhjelp-

eren står ved stigen og hammeren

ligger på en benk et stykke unna,

sier du, litt kontant kanskje: «Hent hammeren». Hvis medhjelperen

står ved den benken der hammeren ligger, sier du: «Kom hit med

hammeren». Du ber om hammeren fordi du trenger den. Men

hvilket verb, eller handlingsbegrep du da gjør bruk av, kommer

an på hva du ser at din medhjelper må gjøre for å kunne gi deg

hammeren.

Og hva det er, det ser du. Du leser verbet ut av det du ser.

Språkforståelsen hviler på virkelighetsforståelsen, sier Meløe og

tenner pipa.

– Jeg har nylig testet lungene hos doktoren. Han sier at jeg må

være genetisk beskyttet mot røykskader.

Men jeg… tror det er pipa.

Meløe tar et dypt drag. Det glimter i øynene hans.

Profesjonspraksis

Professor Jakob Meløe og hans kollega Jens-Ivar Nergård ga i sin

tid en betydelig akademisk støtte til søknaden om doktorgraden i

profesjonspraksis ved Høgskolen i Bodø.

Det første arbeidet med søknaden begynte i 2003. Meløe og

Nergård var engasjert av Høgskolen over en toårsperiode for å gi

en faglig begrunnelse hvorfor mennesker i ulike yrker burde ha

en profesjonell mulighet til å sette egne erfaringer

inn i en vitenskapelig og akademisk sammen-

heng. NOKUT (Nasjonalt organ for Kvalitet

i Utdanningen) godkjente det faglige

grunnlaget for doktorgraden ved Profesjonshøgskolen i februar

2009.

– Det gleder meg at Høgskolen i Bodø omsider har fått et dok-

torgradsstudium med vekt på bearbeiding og analyse av egne

yrkeserfaringer.

For seksti år siden var Jakob Meløe lærling hos filosof Arne Næss.

Meløe bruker ordet lærling. Det gir mening.

– Filosofi er et håndverk, det må læres slik et håndverk alltid har

vært lært, gjennom å arbeide for en mester. Først som hjelpegutt,

og etter hvert som medarbeider. Og det Næss arbeidet med de

årene, var det han kalte empirisk semantikk. Etter magistergraden

oppdaget jeg den østerrikske filosofen Ludvig Wittgenstein. Der

fant jeg en språkfilosofi som lignet på Næss sin, men som også var

dypt forskjellig.

Ordenes betydning

Etter at Meløe ble mag.art. i 1957

med avhandlingen Notes on Em-

pirical Semantics and Philosophical

Analysis, studerte han i Oxford un-

der veiledning av de to språkfilos-

ofene Gilbert Ryle og John Austin,

som begge hadde lært meget av

Wittgenstein. Austin hadde også

studert Næss sine arbeider i

empirisk semantikk.

– Vi kan kanskje si, nokså forenklet, at mens Næss siktet inn mot

det mer praktiske, nemlig å lære oss å skrive med større klarhet –

”å presisere” – som han kalte det, siktet Wittgenstein seg inn mot

det rent filosofiske, eller ontologiske, spørsmålet: Hva er språk?

For eksempel, hvordan kan lydformer komme ut som beskjeder,

spørsmål, etc.?

Wittgenstein var også slått av hvor forskjellige ord er, som for ek-

sempel ordene “fem”, “hammer”, “eller”, “mormor”, etc. Forskjellene

kan vise seg i det forskjellige vi må lære for å få en god forståelse

av hvert av de ordene. En god forståelse av ordet “fem” krever, for

eksempel, at du har lært å telle og dermed også de andre ordene

i tallrekken, for eksempel opp til “ti”, og at du også har forstått

poenget med å telle. Ordet “mormor” og andre slektskapsbegrep

stiller andre krav, og ordet “eller” - igjen helt andre...

Om å forstå det andre gjør

Det var under arbeidet med Wittgensteins filosofi at Jakob Meløe

så, at det å forstå hva vi gjør er en nødvendig komponent av det

å forstå hva vi sier. Eller - språkets begreper som forankret i våre

virksomheter. Det ledet til en god del arbeid med “philosophy of

action”, eller handlingsteori. Den første, nokså strengt oppbygde

studien er Aktøren og hans verden. Den senere, og noe lettere

tilgjengelige, er Om å forstå det andre gjør. Og med begrepet om

den verden som hører en virksomhet til, er også Martin Heidegger

kommet inn i bildet.

Filosofiens høvedsmann

– Filosofi er et håndverk, det må læres slik et håndverk all-tid har vært lært, gjennom å arbeide for en mester.

””


Da Jakob Meløe fylte 70 år i 1997 ga Universitetet i Tromsø ut

festskriftet Filosofi i et nordlig landskap som en hyllest til sin første

professor i filosofi. I festskriftet skriver Anniken Greve at det går an

å se Meløes filosofiske arbeider som en “refleksjon over forholdet

mellom menneskers liv og virke på den ene siden og naturen og

den naturlige verden på den andre siden.” Meløe har skrevet om

både kystfiske og reindrift, og ikke bare for å illustrere språkfilos-

ofiske poenger, men som eksempler på grunnleggende - og men-

neskelig, rike livsformer, hevder han.

- Det er jorden, naturen, som er vår felles mor. Krenker vi henne,

krenker vi oss selv. Skader vi henne, skader vi oss selv. Og til oss

selv regner jeg også våre barn og barnebarn og våre barnebarns

barn og barnebarn.

Reindriften kjenner Jakob Meløe mest fra bøker og fra samtaler

med folk i reindriften. Men kystfisket kjenner han også fra egen

erfaring. Meløe har blant annet deltatt i Lofotfisket.

- Jeg var en 50 år gammel skårunge, sier han.

– Du har forelest for studenter ved Norges Fiskerihøgskole. Hva har

filosofi med fiske å gjøre?

– Å arbeide med filosofi kan også være å reflektere over egen

virksomhet. En av mine fiskerifagstudenter skrev en oppgave om

sitt arbeid som banklinefisker. Jeg lærte meget av å lese det han

skrev. Og han selv lærte meget om det fisket han hadde vært med

på gjennom sitt arbeid med å beskrive det. Selve skrivearbeidet

gjorde studenten oppmerksom på forhold og sammenhenger

som han ikke hadde sett klart før han begynte å skrive.

Filosofi og båtbygging

Havet og båter er en del av Jakob Meløes lidenskaper.

– Det er en båtbygger som heter Gunnar Eldjarn. Han bygger for

det meste Bindalsbåter. Og han studerte filosofi før han lærte seg

båtbyggerkunsten. Jeg har sett en del til Eldjarn i arbeid i det siste.

Og jeg har stilt mange spørsmål

om det han gjør – i et forsøk på

å få et aldri så lite gløtt inn i båt-

byggerkunsten. Og jo mer jeg

begriper, jo mer forstår jeg hvor

meget det står igjen å begripe.

Men det jeg allerede kan si, er at

det krever både en god tenkn-

ing og et godt håndlag for å

bygge en god båt. Og tenknin-

gen må sitte både i hodet og i

hendene.

– Hva skal det til for å bli en

god filosof?

– Kriteriene for hva som er god

filosofi er nok ikke så klare som kriteriene for hva som er en god

Bindalsbåt. Jeg vil likevel gi mitt svar: God filosofi er strengt arbeid

med våre faglige og hverdagslige begreper. Og dyp respekt for

forskjellige menneskers forskjellige erfaringer. Når det kommer til

det å forstå seg selv og andre og den verden vi lever i, har vi ikke

noe mer dyrebart enn våre egne erfaringer.

Jakob Meløe er født på Stokmarknes i 1927. Da han var åtte år

flyttet familien fra Hadselsjøen til Bodø. Meløe tok artium i Bodø

i 1946 og læreskoleeksamen i 1950. I 1951 begynte han å studere

filosofi i Oslo hos Arne Næss. I 1960 ble Meløe universitetslektor i

filosofi ved Universitet i Bergen, og i 1965 ble han avdelingsleder

ved Filosofisk institutt, Universitetet i Aarhus. Jakob Meløe ble

professor ved Universitetet i Tromsø i 1972, en stilling Meløe

hadde til han gikk av for aldersgrensen i 1994.



I juni gikk 28 studenter ut som ferdigutdannede førskolelærere fra

Høgskolen i Bodø, studiested Stokmarknes. Det 3-årige studiet ble

avsluttet med eksamen i drama � med svært gode resultater. Sam-

me måned var det allerede 33 søkere på nytt opptak til førskolelæ-

rerstudiet, som har plass til rundt 35 studenter. Utdanningen i

Stokmarknes er populær i takt med foreløpig lovende utsikter for

jobb.

Tydeligere behov

De utlyste stillingene i Hadsel kommune ble opprettet på grunn

av at flere barn ble tatt inn i barnehagene, som et tiltak for full bar-

nehagedekning i kommunen.

– Økt fokus på barnehageplasser har gjort at det har blitt mer

trøkk på utdannelsen, sier personalsjef i Hadsel kommune, Espen

Gundersen.

– Er det mer behov for førskolelærere i kommunen nå enn tidligere?

– Det som er nytt, er at vi har samordnet utlysningene. Behovet for

førskolelærere er ikke særlig større, men det har blitt mye tydeli-

gere. Dermed er det utvilsomt viktig at man har kompetente an-

satte, sier Gundersen.

Utdanning lokalt

Gundersen sier at et tilbud om høgskoleutdanning i regionen er

avgjørende for å møte kompetansekrav som bare øker.

– En utgiftspost for arbeidsgivere er lønnsmidler. Derfor kutter

man gjerne antall ansatte. Dette gjør at kompetansekravene blir

enda større. Et utdanningstilbud der du bor er dermed utrolig

viktig. Det gjelder alle yrkesområder, ikke bare

førskolelærere, sier Gundersen.

– I undersøkelser vi har gjort, svarer veldig mange studenter nei på

spørsmålet om de ville ha tatt utdanningen hvis den ikke hadde

blitt tilbudt her, sier Holm.

Mer kompetanse

Marte Rottem (28) er en av førskolelærerne som er nyutdannet fra

Stokmarknes. Hun har fast jobb og ønsket å utdanne seg til førsko-

lelærer, helst uten å måtte flytte.

– Det er viktig at utdanningen blir tilbudt lokalt. Det er ikke enkelt å

flytte når man har hus, hjem og jobb. Det passet meg bra at studiet

er et samlingsbasert heltidsstudium. Heldigvis har jeg også en ar-

beidsgiver som er flink til å tilrette-

legge slik at jeg fikk tatt utdannin-

gen, sier Rottem.

Et nytt kull med førskolelærerstu-

denter startet sin utdanning i au-

gust.

Lager liv i livlig kommuneI vår søkte Hadsel kommune etter førskolelærere til ni barnehager i kommunen. Samtidig var i under-kant av 30 førskolelærerstudenter ved Høgskolen i Bodø, studiested Stokmarknes, i ferd med å full-føre sin utdanning.

Eksamen i drama. To ferske førskolelærere, Tonje

Vestgård (t.h.) og Linn Sørensen, utkledd som

fisker i det selvlagde teaterstykket «Når tunfisk

biter i lamme lår»

(begge foto: Helen Hillevi Ruud).

Flere førskolelærerstudenter. – Økt fokus på barnehageplasser har gjort at

det har blitt mer trøkk på utdannelsen, sier

ordfører i Hadsel kommune, Espen Gundersen.

Høgskolen i Bodø, Studiested Stokmarknes• Holder til ved Vesterålen Høgskolesenter i Stokmarknes

• Har rundt 450 studenter

• Alle studier er samlingsbaserte

• Tilbyr førskolelærerutdanning, bachelor i økonomi og ledelse,

årsstudium i sosiologi og praktisk-pedagogisk utdanning for

allmennfag- og yrkesfaglærere.

www.hibo.no/stokmarknes



16-åringen fra Bodø har vunnet fire gull, fire sølv og

én bronse i NM, to gull og én bronse i Nordisk mes-

terskap og én gull i Nordnorsk mesterskap i taek-

wondo. Under fjorårets NM i taekwondo i Harstad

ble hun kåret til beste kvinnelige juniorutøver. For å

fremme taekwondo-satsingen til Skogmo, har Høg-

skolen i Bodø gitt henne 25 000 kroner i støtte til å

dekke blant annet reisekostnader til internasjonal

satsing.

EM koster

Karoline har én landslagstrener i Harstad og én i

Kolbotn, og det er ti landslagssamlinger i året. I til-

legg koster det flere tusen kroner å delta på nor-

diske treningsleirer og mesterskap som EM (ca.

12 000 kroner) og VM. Det internasjonale taekwon-

do-forbundet har ikke penger til å dekke reiseutgif-

tene til utøverne.

Stipendet hjelper meg veldig økonomisk. Det gjør at

jeg kan fortsette å holde på med taekwondo og gir

meg mulighet til å reise mer. Det setter jeg veldig

stor pris på, sier Karoline.

Representant for høgskolen

Etter at avtaleperioden er avsluttet, skal Skogmo

rapportere til høgskolen om hvordan hun har brukt

støtten. Hun forplikter seg også til å delta på arran-

gement for Høgskolen i Bodø. Markedsføringen skal

ifølge samarbeidsavtalen bygge på ideen «fra lokal/

regional til nasjonal/internasjonal».

Det er en måte å vise på at Bodø kan få fram sports-

talent, sier Skogmo, som selv trener hver dag for å

bli så god som mulig.

– Jeg blir rastløs hvis jeg ikke trener.

Dette er noe jeg har lyst til å

gjøre. Det er så artig.

Høgskolen i Bodø har gitt taekwondo-utøveren Karoline Skogmo (16) et idrettsstipend på 25 000 kroner. Som motytelse skal Skogmo profilere Høgskolen i Bodø og det kommende Universitetet i Nordland.

Taekwondo-talent skal profilere høgskolen

– Hvordan føles det å ha vunnet så mye

som du har gjort?

– Det er kjempeartig å stå på pallen.

En deilig følelse, sier 16-åringen.

Naturtalent. Moren mener Karoline er et

naturtalent. Hun har fire gull, fire sølv og

én bronse i NM, to gull og én bronse i Nor-

disk mesterskap og én gull i Nordnorsk

mesterskap i taekwondo. I tillegg ble hun

kåret til beste kvinnelige juniorutøver i

2008. (Begge foto: Helen Hillevi Ruud.)


Karriere, jobbinnhold, hyggelige kolleger - og lønn. Det er de fire viktigste grunnene til at studenter søker seg til en utdanningsinstitusjon som Handelshøgskolen i Bodø.

Av Per JArl elle

Når kandidatene tenker tilbake på studietiden i Bodø, er major-

iteten godt fornøyd med studiet. Masterstudentene ved skolen

er jevnt over mer fornøyd enn bachelorstudentene, viser den nye

kandidatundersøkelsen som skolen har gjennomført.

Undersøkelsen omfatter stu-

denter i perioden 2003 til 2008.

I denne perioden uteksamin-

erte Handelshøgskolen i Bodø

303 bachelor-kandidater og

260 master-kandidater innen

ulike bedriftsøkonomiske

emner. I tilegg kom en del

kandidater på 1-, 2-, og 4-årige

utdanningsløp. Svarprosenten i

undersøkelsen var 65 prosent.

Utdannelsen har stor

betydning

Analysene av svarene i den

nye kandidatundersøkelsen

ved Handelshøgskolen i

Bodø viser at kandidatene i

ettertid er mest opptatt av

den faglige kvaliteten på en

utdanning, mens trivsel ikke

er like viktig. Mesteparten av

de uteksaminerte studentene

mener at utdanningen de tok

ved Handelshøgskolen i Bodø

har hatt stor eller meget stor betydning for tiden etter fullførte

studier. Oftere enn masterstudenter, trekker bachelorstudenter

frem i kandidatundersøkelsen at utdannelsen var gunstig for

deres karriere, og at den har bedret mulighetene for videre studier.

Masterstudenter i undersøkelsen, trekker på sin side – og oftere

enn bachelorstudentene – frem kompetansen de fikk gjennom

utdannelsen og hva utdannelsen har betydd for dem.

Samme utdanning – ulik lønn

Kandidatundersøkelsen ved Handelshøgsko-

len i Bodø viser at menn med mastergrad

i bedriftsøkonomi tjener i gjennomsnitt 65-70 000 kroner mer i

året enn kvinner ved å jobbe i gjennomsnitt tre timer mer i uka.

Lønnsforskjellene i undersøkelsen kan ikke forklares ut fra still-

ingsnivå. Det er heller ikke signifikante forskjeller i stillingsnivået

mellom menn og kvinner, og mannlige og kvinnelige masterkan-

didater er like tilbøyelig til å jobbe i offentlig sektor.

Fremmer karrieren

Kandidatene i undersøkelsen trekker særlig frem at utdanningen

ved Handelshøgskolen i Bodø har hatt en positiv påvirkning på

karrieren, jobbinnholdet, arbeidsbetingelsene – og lønnen.

Svært få av studentene i kandidatundersøkelsen mener at

utdanningen har hatt liten ingen eller negativ betydning. At en

kandidat fullfører utdanningen kan bidra til å utvide nettverket.

Fullført økonomiutdanning kan stimulere til entreprenørskap, og

til at kandidaten tar videre studier. Utdanningen kan også bidra

til en ønsket egenutvikling og gi kompetanse som ansees som

nødvendig i jobben. Den største effekten er likevel at økonomiut-

danningen fremmer karrieren.

HHB har gjennomførte kandidatundersøkelser blant ferdige

siviløkonomer i 1989, 1993, 1995, 1997, 2001 og 2004.

Høyere økonomiutdanning fremmer karrieren

Til glede og nytte. Kandidat undersøkelsen ved

Handelshøgskolen i Bodø (HHB) viser at siviløkonomer

er fornøyde med karrieren. I vår inviterte HHB til fest

med faglig innhold i Oslo til glede og nytte for tidligere

studenter (foto: Per Jarl Elle).

Siviløkonom Liz Tverdal er utdannet fra Siviløkonomutdan-ningen i Bodø i 1999.

Etter utdanningen arbeidet hun i EDB

Business Partner i et par år, før hun tok

MBA ved Leeds Metropolitan University.

Tverdal arbeidet i kundefordringsselska-

pet Intrum Justitia i tre år, før hun i 2007

ble ansatt som Key Account Developer i Bring Mail en del av Posten

Norge AS.

- Liker du jobben din?

- Ja, absolutt. Det er krevende og morsomt å arbeide i Bring. Jeg arbei-

der med de største selskapene i Norge på tvers av alle ulike bransjer,

og det gir en unik kunnskap om norsk næringsliv.

- Hvorfor valgte du siviløkonomutdanningen ved Høgskolen i

Bodø?

- Jeg hørte at det sosiale miljøet i Bodø var godt. Også var jeg nysgjer-

rig.

- Synes du utdanningen i Bodø svarte til forventningene?

- Ja, ”alle” dro til NHH i Bergen, men jeg er glad for at jeg valgte SiB i

Bodø. Arbeidsgiverne syntes at det var litt eksotisk, så jeg ble innkalt

til jobbintervjuer – og jeg fikk jobbene!

- Er du tilfreds med karrieren din?

- Ja, det er jeg. Det er ingen tvil om at nettverket jeg fikk som siv-

iløkonomstudent i Bodø har vært nyttig for meg, både faglig og

personlig.

- Hvor viktig synes du det er å holde kontakten med tidligere

studentkolleger?

- Viktig og hyggelig. Siden mange av oss er i Oslo, treffer vi hverandre

med jevne mellomrom.

Siviløkonom Per Chris-tian Voss er utdannet fra Siviløkonomutdanningen i Bodø i 1988.

Voss har lang erfaring som leder,

og har blant annet vært direktør for

Hydro Business Partner og direktør

for helseforetaket Blefjell sykehus HF

i Telemark.

Per Christian Voss var styrets kandidat til vervet som ny president i

Norges Røde Kors i 2008 etter avtroppende Thorvald Stoltenberg, men

Voss tapte for Sven Mollekleiv. Voss er i dag administrerende direktør i

Orkidéhøgda Holding og i eiendomsselskapet T. Stykket Eiendom.

- Er du lei for at du ikke ble Norges Røde Kors’ nye president, Voss?

- Nei, det er jeg ikke. Jeg tar valget til etterretning.

- Hvorfor valgte du siviløkonomutdanningen ved Høgskolen i

Bodø?

- Skreddersydd overgang fra distriktshøgskolen.

Daniel Horn gikk ut fra Handelshøgskolen i Bodø i 2006. Horn arbeider nå i en Key Account Manager stilling i rekrutteringssel-skapet Aspiranza AS.

- Hvorfor valgte du siviløkonomut-

danningen ved Høgskolen i Bodø?

- For meg var valget enkelt. Jeg

bodde allerede i Bodø og hadde oppnådd en bachelorgrad i

fiskeriøkonomi. Jeg hadde noen venner som gikk på siviløkonom-

utdanningen. De anbefalte studieretningen Innovasjon og Entre-

prenørskap.

- Synes du utdanningen i Bodø svarte til forventningene?

- Absolutt – og Bodø er jo en fantastisk flott by. Jeg møtte et

engasjert, internasjonalt miljø med høy fagkompetanse på Han-

delshøgskolen i Bodø – og med evne til å dele på kunnskapen. Det

ble egentlig bedre og bedre for hvert studieår. Nyskapningssem-

inaret i Henningsvær (som Beate Rotefoss hadde ansvaret for) var

ett av de absolutte høydepunktene.


-Ja, absolutt, selv om det er litt tidlig å konkludere! Jeg jobber

sammen med meget kompetente kollegaer fra blant andre

Handelshøgskolen i Bergen og NTNU. Det morsomste jeg gjør er

å bygge relasjoner. Vi er til dels en ung organisasjon som i en tøff

bransje, i en tøff tid - og vi gjør det mer enn rimelig bra. Vi rekrut-

terer ulike spesialister for mange spennende og solide selskaper.

Ved siden av jobb og familie, har jeg noen styreverv i kultur og

borettslag.


studentkolleger?

- Det er veldig morsomt å møte gamle studievenner, men

dessverre blir det ikke alltid nok tid til det. Av den grunn er det

veldig viktig og godt jobbet av Handelshøgskolen i Bodø å bygge

skolens alumniaktiviteter på nett. Og gjennom fysiske møter som

alumnitreffet i Oslo i vår. I tillegg er jeg en tilhenger av linkedin.

com som gjør min jobb uendelig mye enklere - og enklere å opp-

datere seg på nettverk.

Av Per Jarl Elle (tekst og foto)

De valgte Handelshøgskolen i Bodø- Synes du utdanningen i Bodø svarte til forventningene?

- Absolutt. Flott miljø og dyktige forelesere.


- Ja.


studentkolleger?

- Det er viktig å holde kontakt med gamle studievenner, både

sosialt og nettverksmessig.


Ut og reis!Tore Handberg dro på utveksling til Sør-Afrika og Kristin Nesjeøy til USA. Her er reisebrev fra oppholdet deres.

Sykepleierstudier i USA - reisebrev fra Kristin Nesjeøy:

Vi er to sykepleierstudenter som høsten 2008 var på

utveksling et semester i Sioux Falls, South Dakota, USA. Til

sammen var vi åtte fra vår klasse som reiste. Høgskolen i Bodø har

samarbeid med Augustana College. En av professorene der var på

besøk i Bodø for å rekruttere studenter til å studere et semester

hos dem. Vi bet på, og søkte med en gang.

De første to ukene hadde vi et innføringskurs for å lære om det

amerikanske helsevesenet og hvordan det er forskjellig fra det

norske. Disse to ukene gav oss også tid til å komme inn i språket

og livsstilen før skolen begynte for fullt. Da skolen begynte ble

hverdagen hektisk og innholdsrik. Det gikk i ett fra morgen til

kveld hver dag. Opplevelsen av å gå på college i USA er helt

spesiell, og kan ikke sammenliknes med en norsk høgskole. Alle er

veldig stolte av å få gå på college, og vi opplevde et utrolig godt

samhold blant studentene. School spirit står veldig sterkt og alle

stiller opp når det skjer noe på skolen.

Vi har hatt fire fantastiske måneder ved Augustana College, og vi

har ikke angret et sekund på at vi dro. Det har vært veldig lærerikt,

både faglig og personlig. Det har vært hardt arbeid og vi har vir-

kelig funnet ut hvordan det er å være student. Det var godt å reise

med såpass mange kjente, og det gjorde det hele mye tryggere.

Dette semesteret har gjort at vi har blitt en sammensveiset gjeng

og vi har blitt godt kjent både på godt og på vondt. Vi vil anbefale

studenter å ta et semester på Augustana College. Alle som får en

slik mulighet, burde virkelig benytte seg av den, for man får ikke

sånne sjanser mange ganger i livet. Det har vært en utrolig op-

plevelse, og vi har fått minner for livet.

Sosialt arbeid i Sør-Afrika - reisebrev fra Tore Handberg:

Jeg fikk informasjon fra Høgskolen i Bodø om mulighet til

å gjennomføre praksis i et annet land. Jeg vurderte flere

destinasjoner, og valget ble etter hvert Sør Afrika og Durban ved

Universitetet Kwazulu Natal. Praksisstedet heter Child Welfare

- Durban and district. Det består av ti forskjellige team som

hovedsakelig jobber med beskyttelse av barn innen flere felt. Child

Welfare er den største organisasjonen innenfor dette feltet i Sør

Afrika. Jeg jobbet også litt sammen med en annen organisasjon

som bare arbeider med og hjelper gatebarn i Durban.

Jeg føler at dette oppholdet ar bidratt i stor grad i min prosess til

å bli en best mulig egnet sosialarbeider og jeg er glad for at jeg

valgte å gjennomføre praksisperioden min i Sør Afrika. Jeg har sett

mye trist og mye bra, og har heldigvis fått muligheten til å erfare

hvordan jeg selv takler forskjellige situasjoner.

Praksisperioden her nede har vært en utfordring, en glede og et

slit. Det har gjort at jeg nå har en enda sterkere trang til å jobbe for

å fremme barn og ungdommers rettigheter i fremtiden.

Vår første fotballkamp i USA. School Spirit står sterkt på college, og mange

møtte opp for å heie på skolen sin. GO VIKINGS! F.v., bak: Daniel Strand,

Håkon Johansen. Foran: Line Mari Eidissen, Ingvild Synnes, Kristin

Nesjeøy, Lisa Vassmo Andersen, Silje Christine Bøe.

Livet på gaten. Gatebarn og boplass i Durban (foto: privat).


””

En utfordring. Tore Handberg i Sør-Afrika. Foto: Privat.


Det er svært mye av det som skjer innenfor høy-ere utdanning og forskning som bør og kan for-midles til omgivelsene. Et hvert universitet med respekt for seg selv og sine omgivelser tar infor-masjonsplikten alvorlig.

Et navn må man ha!Finn på – og vinn nå – bøker for 1.000 kroner

Når Høgskolen i Bodø, etter alle solemerker å dømme, blir Norges

neste universitet vil vi fortsette å informere om undervisningen og

forskningen vår. Det kan vært små ting – og store ting.

Et informasjonsmagasin, noe lignende som det du leser i nå, er én

av måtene vi vil informere på.

Har du et forlag til et GODT NAVN på magasinet vårt?

Send inn på e-post til: [email protected]

Senest innen 1. desember.

Program 200921.-22. august

Fredag 21.08 (dørene åpner 15:00)

Hovedscenen

17:00 DeLillos

18:35 Noora Noor

19:50 Thåström (s)

21:30 N.E.R.D. (us)

23:15 The Hives (s)

Scene 2

18:10 Trouble Circus

19:15 Iskald

20:50 Ghost:Dog

22:35 Manna

Lørdag 22.08 (dørene åpner 14:00)

Hovedscenen

15:15 Miss Li (s)

16:30 Grant-Lee Phillips (us)

18:05 Danko Jones (can)

19:30 Bigbang

21:10 Röyksopp

22:55 Manic Street Preachers (uk)

Scene 2

16:00 Sweetums

17:30 HumdinGer

18:55 Kråkesølv

20:30 I Was A King

22:10 Joddski

www.parkenfestivalen.no

Støttespiller for ParkenParkenfestivalens samarbeidspartnere spiller en viktig rolle for dens suksess. To av de aller viktigste støttespillerne er Høgskolen i Bodø og Studentsamskipnaden.


Høgskolen i Bodø støtter Parkenfestivalen med 100 000 kroner,

mens Studentsamskipnaden bidrar med 50 000 kroner. I tillegg

kjøper høgskolen sammen med Studentsamskipnaden en helsi-

des annonse til festivalavisa til en kostnad på rundt 15.000 kroner.

Høgskolen vil også i år stille med stand på festivalområdet.

Stort for byen

– Vi ønsker å vise at vi er engasjert, samtidig som vi får muligheten

til å fortelle hva vi har å by på, sier kommunikasjonssjef ved Høg-

skolen i Bodø, Hege Nerdal Rasch.

– Vi støtter Parkenfestivalen fordi vi ønsker å opprettholde og fort-

sette noe som er stort i Bodø. Festivalen har store, høyprofilerte

navn og et variert program med noe for alle. Den samler både folk

i Bodø og tilreisende. Dette gir også høgskolen mulighet til å vise

på folkemunne at vi er med, sier Nerdal Rasch.

Sponse øvrig kulturliv?

– Parkenfestivalen varer bare i to dager. Ellers har kulturlivet i Bodø

vært preget av vanskeligheter for blant annet byens hovedscene for

rytmisk musikk, Sinus. Hvorfor ikke sponse mindre arrangement som

bidrar til kontinuitet i byens kulturliv?

– Høgskolen i Bodø sponser kulturlivet ellers ved at potten forde-

les mellom foreninger, idrettslag, organisasjoner og kulturarrange-

ment. Potten brukes i stor grad til dem som henvender seg, og til

det vi mener er viktige tiltak. Tilfellet med Sinus er kjempesynd.

Her må det gjøres en større innsats fra næringslivet, og steder som

Sinus må også være flinke til benytte seg av mulighetene i nær-

ingslivet. Det finnes mange potter, og det er mye som kan vedlike-

holdes i kulturlivet. Det er Parkenfestivalen et tegn på, sier Nerdal

Rasch.

Foto: Olle Frejd.

Foto: Stian Frøysang.

Foto: Olle Frejd.

Foto: Olle Frejd.

Foto: Morten Iveland.

Foto: Olle Frejd.

Foto: Olle Frejd.

Foto: Olle Frejd.

Høgskolen i Bodø - magasin nr. 2 - 1009

Documents

Transcript of Høgskolen i Bodø - magasin nr. 2 - 1009