Hensiktsmessig bruk av kommunikasjonsteknologi i...

Hensiktsmessig bruk av kommunikasjonsteknologi i helsevesenet.

Side 1

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITETFAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG

ELEKTROTEKNIKK

PROSJEKTOPPGAVE

Kandidatens navn: Lars Christian Lindeberg

Emne: TTM4715 TOS FORDYPNING

Oppgavens tittel:Hensiktsmessig bruk av IKT-baserte kommunikasjonsløsninger i helsesektoren.

Oppgavens tekst:Ved innføring av kommunikasjonsløsninger i helsesektoren samarbeider fagmiljøinnen blant annet telekommunikasjon, datateknikk, industridesign og medisin.Pågående og avsluttede forskningsprosjekter innenfor forskjellige deler avhelsevesenet belyser ulike problemstillinger og muligheter ved innføring av nye ikt-løsninger. Utfordringen ligger i å bruke teknologien på en hensiktsmessig måte slik atdet kommer både pasientene og helsearbeiderne til gode.

Oppgaven skal se på operativ personaladministrasjon og prioring av oppgaver vedhjelp av kommunikasjonsteknologi i helsesektoren. Oppgaven skal beskrive behovetog skissere tekniske løsninger. Det skal først og fremst sees på meldinger mellom deansatte, og i mindre grad på meldinger mellom ansatt og pasient . Oppgaven skalfokusere på å tilføre en forståelse av hvilket behov teknologien kan tilfredstille påsykehuset.

Oppgaven skal knyttes opp mot Hospital Ward-prosjektet. Kvalitativ metode skalbenyttes ved informasjonsinnhenting.

Besvarelsen leveres innen: 29. november 2004Besvarelsen levert:Utført ved: Institutt for telematikkVeileder: Gro Underland

Trondheim, 05/10 - 2004

Lill KristiansenFaglærer


Side 2

SAMMENDRAGI en verden der sykehus må tenke mer på effektivsering og prising av tjenester, har detvokst frem et behov for å se på hvordan en effektivisering på en avdeling best kanskje. Bruk av teleteknologi og informasjonsteknologi er blitt utpekt som verktøy for åoppnå dette.

Institutt for telematikk ved NTNU i Trondheim har startet studentprosjekter som skalutvikle tjenester for helsevesenet. Ved studiet er det også en studieretning fortelekommunikasjons, organisasjon og samfunn. Studenter ved denne studieretningenble forelagt å se på behovet for IKT i helsevesenet og hvor det var mesthensiktsmessig å benytte slik teknologi. Denne oppgaven er et produkt av detteinitiativet.

En telematiker er ekspert innen sitt fagfelt, men sykehussektoren er et tverrfagligmiljø hvor flere fagmiljø møtes. Oppgaven gjør rede for aktuelle sosialteknologiskeaspekter, samt at teknologiske aspekter blir fremlagt. For å undersøke hvordan ensykehusavdeling fungerte ble et kvalitativt studie utført med et korthospiteringsopphold og intervjuer. Funn herfra blir fremlagt i oppgaven.

Av behovene kartlagt i oppgaven er det spesielt behovet for en kontekstfølsomtjeneste som kan fortelle hvor en person er lokalisert og hvem denne personen er. Detargumenteres for at dette er en tjeneste som vil tilføre verdi til andre systemer, blantannet til oppgavefordeling og for å forhindre forstyrrelser. Behovet for endigitalisering av kommunikasjonen mellom avdelinger understrekes også.

Oppgaven former en basis for en masteroppgave som vil bli utført våren 2005.


Side 3

FORORD

Denne prosjektoppgaven er skrevet ved Norges tekniske og naturvitenskapligeuniversitet (NTNU) og er en del av en mastergrad. Arbeidet har blitt utført i periodenaugust 2004 til november 2004.

Takk til faglærer Lill Kristiansen og veileder Gro Underland for veiledning underveis.Videre har miljøet ved Norsk senter for elektroniske pasientjournaler vært til storhjelp.

Trondheim november 2004


Side 4

INNHOLD

1 ........................................................................................................................................................................7

1 INTRODUKSJON ...............................................................................................................................7

1.1 MÅLET MED OPPGAVEN................................................................................................................71.2 DOMENEBESKRIVELSE .................................................................................................................71.3 ANTAGELSER OG BEGRENSNINGER ..............................................................................................81.4 OPPGAVENS OPPBYGNING. ...........................................................................................................8

2 ........................................................................................................................................................................9

2 TEKNOLOGISK BAKGRUNN. .......................................................................................................9

2.1 MOBILITET....................................................................................................................................92.2 KONTEKST ....................................................................................................................................92.3 ROLLER OG GRUPPER..................................................................................................................122.4 TILSTANDSTYPER .......................................................................................................................122.5 SYNKRON OG ASYNKRON KOMMUNIKASJON. ............................................................................132.6 KALENDER..................................................................................................................................132.7 PUSH-TO-TALK, ELLER TRYKK-OG-SNAKK................................................................................142.8 SESJONER....................................................................................................................................152.9 SESSION INITIATION PROTOCOL (SIP) .......................................................................................152.10 SERVICEFRAME ..........................................................................................................................17

3 ......................................................................................................................................................................19

3 SOSIALTEKNOLOGISK BAKGRUNN. ......................................................................................19

3.1 REMEDIERING.............................................................................................................................193.2 SEMIOTIKK..................................................................................................................................213.3 MEDIETS BETYDNING FOR MENINGSSKAPNING .........................................................................213.4 SCRIPT ........................................................................................................................................23

4 ......................................................................................................................................................................25

4 SYKEHUSHVERDAGEN................................................................................................................25

4.1 AKTØRER....................................................................................................................................254.2 BESLUTNINGSPROSESS OG KUNNSKAPSDANNING......................................................................25

5 ......................................................................................................................................................................27

5 METODE............................................................................................................................................27

5.1 KVALITATIV METODE.................................................................................................................275.2 INTERVJU ....................................................................................................................................275.3 OBSERVASJON ............................................................................................................................285.4 UTVALG AV INFORMANTER........................................................................................................295.5 GJENNOMFØRING AV INTERVJU OG OBSERVASJON....................................................................295.6 GYLDIGHET TIL DATAMATRIALET/ REABILITET: .......................................................................30

6 ......................................................................................................................................................................31

6 FUNN VED BRUK AV KVALITATIV METODE.......................................................................31

6.1 EN AVDELINGS OPPBYGNING .....................................................................................................316.2 TILGJENGELIG MASKINVARE......................................................................................................326.3 RINGEKNAPPEN OG STUDIER AV DEN.........................................................................................336.4 PROGRAMVARE ..........................................................................................................................35

6.4.1 Doculive ................................................................................................................................366.4.2 Kunrad...................................................................................................................................376.4.3 RoS – Rekvisisjon og svar (her for blodprøver) ..................................................................376.4.4 Ambulansebestilling på nett .................................................................................................386.4.5 PortørCom ............................................................................................................................38


Side 5

6.4.6 PAS ........................................................................................................................................386.4.7 Cytodyse ................................................................................................................................386.4.8 Prøvesvar ..............................................................................................................................386.4.9 Kilden ....................................................................................................................................386.4.10 Fastlegeregisteret ............................................................................................................39

6.5 STREKKODEBRUK.......................................................................................................................396.6 EPIKRISESKRIVING .....................................................................................................................396.7 LOVEN VERSUS NORMEN............................................................................................................406.8 PAPIRLØSNINGENE .....................................................................................................................40

6.8.1 Rekvisisjoner .........................................................................................................................406.8.2 Dokumentasjon .....................................................................................................................41

7 ......................................................................................................................................................................42

7 DISKUSJON.......................................................................................................................................42

7.1 BEHOVET. ...................................................................................................................................427.2 RAMMEBETINGELSER FOR UTVIKLING.......................................................................................437.3 KOMBINASJONSLØSNINGER OG FLEKSIBILITET .........................................................................447.4 EFFEKTIVISERING ELLER HØYERE KVALITET?...........................................................................447.5 SETTING AV KONTEKST OG TILSTAND........................................................................................467.6 ROLLER, GRUPPER, TILGANGSNIVÅ ...........................................................................................497.7 FORDELING AV OPPGAVER .........................................................................................................497.8 RIKTIG INFORMASJON TIL RIKTIG TID – KVALIFISERT GJETTING...............................................517.9 MELDINGER MELLOM SYKEHUSANSATTE, ET UTVIDET MELDINGSBEGREP. .............................517.10 DIKTERING TIL JOURNALEN – TRÅDLØS, UMIDDELBAR OG TIL RIKTIG JOURNAL ....................527.11 REKVISISJONER...........................................................................................................................52

8 ......................................................................................................................................................................54

8 KONKLUSJON .................................................................................................................................54

8.1 BESKREVET BEHOV ....................................................................................................................548.2 FORESLÅTTE TILTAK OG VALG...................................................................................................54

9 ......................................................................................................................................................................57

9 REFERANSER ..................................................................................................................................57

10 ....................................................................................................................................................................61

10 APPENDIX A INTERVJUGUIDE ..................................................................................................61

11 .................................................................................................................................................................N/A

11 APPENDIX B IKKE SOM PDF ...................................................................................................N/A

12 .................................................................................................................................................................N/A

12 APPENDIX C IKKE SOM PFD...................................................................................................N/A


Side 6

FIGURLISTE

Figur 2.1. Modell som forklarer rollers og gruppers relasjon med person og avdeling(min modell)..................................................................................................................6Figur 2.2. Forskjellen i utnyttelse av nettet mellom vanlig telefoni og trykk og snakk(min modell) ..................................................................................................................9Figur 2.3. En SIP-til-SIP samtale med videresending av oppgallet (Schulzrinne ogWedlund 2001..............................................................................................................11Figur 3.1. En tidlig remediering av skriverbordet i et grafisk grensesnitt (Preece et al.2002)............................................................................................................................14Figur 3.2. Remodellert skrivebord som er mer tilpasset mediet. Fra 2004 (minmodell).........................................................................................................................14Figur 4.1. Lams fire kunnskapsformer (Lam 2000).....................................................20Figur 6.1. Lystavle i korridor (Haug et al. 2004).........................................................27Figur 7.1. Typer kunnskapsutveksling på et sykehus (etter Underland 2004)............38Figur 7.2. IS0 13407 prosesser og avhengigheter i en brukersentrert utvikling (minmodell, etter ISO 13407).............................................................................................40Figur 7.3. Grader av kontekst, fra manuell til automatisk på en skala fra en til ni (minmodell).........................................................................................................................40Figur 7.4. Et eksempel på hvordan en ansattoversikt kan se ut (min modell).............42Figur 7.5. Diagram over hvordan grupper kan hjelpe til å sette tilgangsnivå oginformasjonsbehov (min modell).................................................................................43


Side 7

1 INTRODUKSJONDenne oppgaven er en naturlig følge av en rekke tidligere student- ogforskningsprosjekt. Prosjektet er en del av en gruppe på fire som dette semesteret harsett på bruk av kommunikasjonsteknologi i helsevesenet. To oppgaver med entverrfaglig fokus, inkludert min, og to oppgaver med en fokus på systemutvikling.Videre har flere eksperter i team-grupper jobbet med kommunikasjonsløsninger ihelsevesenet. Av disse er det verdt å nevne gruppen som så på ringeknappsystemetved St. Olavs hospital (Haug et al. 2004). Forthun (2004) så også på aspekter somvedrører denne oppgaven, men fra et systemutviklings-ståsted.

Det har i de siste årene blitt satset store ressurser på teknologi i helsevesenet. Sosial-og helsedirektoratet peker i sin handlingsplan for eHelse (2004 til 2007) på at det ifremtiden blir “flere pleietrengende,og et økt behov for samarbeid mellomspesialisthelsetjenester,allmennleger og pleie- og omsorgstjenester.” (S@mspill 2007,2004). Til nå har utvikling av IKT-løsninger for helsesektoren vært preget av mangelokale initiativ og mangel på samkjøring. Dette har ført til at det finnes mangeforskjellige systemer, og at disse ikke alltid snakker sammen, eller er forskningsbasertutformet. De kommersielle aktørene er også på banen, og i den forbindelse er detinteressant å se på vilket løsninger som er hensiktsmessig å bruke ressurser på.

Flere forskningsprosjekt har understreket betydningen av kontekstinformasjon ogtilstandssetting. Deeds et.al. (2001) brukte for eksempel automatisk lokalisering og ensentral oppgavebehandler som fordelte oppgaver. Murphy (1997, i Deeds et al. 2001)fant at 51% av alle oppgaver utført av en sykepleier kunne vært utført av en mindrekvalifisert helsearbeider. Underland og Melby(2003) undersøkte hvorfor ikke deelektroniske pasientjournalene ble brukt i større grad og Underland (2004) skriver omKunnskap, formidling og informasjonsteknologi på sykehus. Mye forskning er gjortav sosiologer og etnografer. Dette prosjektet skal forsøke å knytte denne forskningenopp mot det teknologiske fagmiljøet.

1.1 Målet med oppgavenOppgaven skal se på operativ personaladministrasjon og prioritering av oppgaver vedhjelp av kommunikasjonsteknologi i helsesektoren. Oppgaven skal beskrive behovetog skissere tekniske løsninger. Det skal først og fremst sees på meldinger mellom deansatte, og i mindre grad på meldinger mellom ansatt og pasient . Oppgaven skalfokusere på å tilføre en forståelse av hvilket behov teknologien kan tilfredstille påsykehuset. Det er i tillegg et mål ved oppgaven å gi et helhetlig innblikk i bruk avtelekommunikasjon i helsevesenet.

Arbeidet skal også legge grobunn for en hovedoppgave våren 2005.

1.2 DomenebeskrivelseStudiet ble utført på St.Olavs hospital i Trondheim. Sykehuset er regionsykehus forMidt-Norge og betjener personer fra hele regionen. Sykehuset er for tiden under storombygging.

Trondheim som by har omtrent 100000 innbyggere pluss 25000 studenter. NTNUligger i Trondheim. I tillegg har blant annet Sintef, DIPS, Tieto Enator og Siemens


Side 8

virksomhet i byen. Norsk senter for elektronisk pasientjournal ble lagt til Trondheim i2003.

1.3 Antagelser og begrensningerOppgavens mål har ikke vært å finne opp noe ny teknologi, ei heller nyesamfunnsvitenskaplige metoder.

Det er ikke i denne oppgaves intensjon å utrede de forskjellige leverandørersløsninger, men for oversiktens skyld, og fordi observasjon og intervju kom inn påtema, vil en del forskjellige løsninger kortfattet blir fremstilt i kapittel 6.

Oppgaven er skrevet på norsk, fordi den er lokalt orientert mot forhold på norskesykehus, og da spesielt ved St.Olavs Hospital i Trondheim, og en internasjonaliseringav språket kunne gjort den mer almenngyldig. Videre er norske sykehusuttrykkvanskelige å oversette uten spesiell sykehusfaglig bakgrunn. Dette har dog ført til aten del engelske uttrykk har blitt oversatt og da spesielt tekniske uttrykk. Alleoversettelsene er gjort etter beste evne.

Oppgaven er begrenset til helsearbeiders og deres operative hverdag. Videre er detforsøkt å fokusere på telekommunikasjonsløsninger mer enn IT-løsninger. De stedenedet har vært naturlig å nevne IT-systemer og IT-løsninger er dette gjort for helhetensdel.

1.4 Oppgavens oppbygning.I kapittel to vil jeg gjennomgå en del tekniske aspekter som en teknologisk bakgrunn.I kapittel tre vil jeg gjøre rede for de sosialteknologiske aspektene jeg har funnetrelevante for oppgaven. I kapittel fire ser jeg på hvordan sykehushverdagen arter segog i kapittel fem redgjør jeg for aktuell metodeteori. I kapittel seks gjennomgåsfunnene i det kvalitative studiet. I kapittel syv diskuterer jeg behov og løsninger førdet konkluderes i kapittel åtte. Kapittel ni inneholder en fullstendig referanseliste.


Side 9

2 TEKNOLOGISK BAKGRUNN.

I dette kapittelet vil aktuell teknologisk terminologi og teknologi bli beskrevet.Begrepene mobilitet, kontekst og kontekstfølsomhet, roller og grupper, tilstandstyperog sesjoner vil bli beskrevet. I tillegg vil elektronisk kalender, Push-to-talk og PoC,SIP og Service Frame bli beskrevet. For de av leserene uten data- ellertelekommunikasjonsbakgrunn kan delkapittlene om SIP og Service Frame inneholdefagtermer som ikke er kjent, og heller ikke forklart inngående. Dette

2.1 MobilitetMobilitet er et mye brukt uttrykk; noen ganger er meningen selvsagt , andre gangerbør mobiliteten spesifiseres nærmere. Generelt kan mobilitet sies å være oppnådd nårdet er mulig å levere tjenester til en bruker når som helst og hvor som helst. Viderekan vi se på mobilitet ut i fra en brukers synspunkt, og dele opp i fem grupper(Do,2004):

• Terminalmobilitet – det er mulig å flytte en mobil enhet (PDA, bærbar PCetc.) og opprettholde alle tjenestene.

• Personmobilitet – det er mulig for en person å få tilgang til alle ressurser selvom han eller hun flytter seg til en annen terminal og et annet sted.

• Sesjonsmobilitet – som et tillegg til de to overnevnte er det mulig å flytteterminal og person uten å avbryte en sesjon. Mer om sesjoner i delkapittel 2.8.

• Rollemobilitet – gjør det mulig og enkelt skifte mellom roller og få tilgang tilde rollespesifikke preferansene. Mer om roller i delkapittel 2.3.

I tillegg kan mobilitet deles opp etter hvor tilgjengelig en tjeneste er. Da snakker mangjerne om diskret og kontinuerlig mobilitet. Kontinuerlig mobilitet tar i bruksesjonsmobilitet slik at man til enhver tid har tilgang til tjenesten. GSM-telefoni er iutstrakt grad en slik tjeneste. Med diskret mobilitet vil en tjeneste for eksempel kunvære tilgjengelig fra hjemmekontoret og fra kontoret. (Do, 2004)

2.2 KontekstEtterhvert som databruken vår blir stadig mer mobil er konteksten vi befinner oss i nårvi bruker datatjenester kommet i fokus. Kontekstfølsomme (context aware)datatjenester blir stadig nevnt i forbindelse med mobile løsninger.

Kontekst blir av Dey (2001) definert som den informasjonen som kan bli brukt for åkarakterisere situasjonen til en entitet. En entitet er en person, et sted eller et objektsom kan sies å være relevant for interaksjonen mellom en bruker og en applikasjon,inkludert brukeren og applikasjonen selv (min oversettelse).

“ Context is any information that can be used to characterize the situation of anentity. An entity is a person, place, or object that is considered relevant to theinteraction between a user and an application, including the user andapplications themselves.”

Dey(2001)


Side 10

Kontekst i en bestemt situasjon er vanskelig å definere og avgrense helt presist, og atdefinisjonen blir et produkt av den bakgrunnen du har. Dourish(2004) lister videre firepunkter han mener er beskrivende for deys definisjon av kontekst:

1. Kontekst er en form for informasjon.2. Kontekst er troverdig.3. Konteksten er stabil.4. Kontekst og aktivitet er mulig å skille fra hverandre.

Dourish(2004) på sin side ønsker å se bredere på dette, og endrer disse til at:1. Kontekst er noe informasjonen har, mer enn at konteksten er informasjon i seg

selv.2. Kontekst blir definert dynamisk, og er ikke statisk og bestemt på forhånd.3. Konteksten er ikke noe stabilt, men noe som blir tilordnet hver enkelt hendelse

og til hver situasjon.4. Kontekst kommer ut av aktiviteten, og må dannes og vedlikeholdes av

aktiviteten – den finnes med andre ord ikke uten å være skapt av aktiviteten.

Kontekst kan sies å ha to sider. På den ene siden den teknologiske “ikt-siden” hvorkontekst har rollen som et verktøy for utvikleren. På den andre siden har vi densosialvitenskapelige konteksten. Denne står det mer om i kapittel 3.5.

Deys(2001) definisjon er noe mer spesifikk mot utviklingsmiljøer enn Dourish(2004)som skriver mer allment om kontekst, og får med konteksten som ensosialvitenskapelig sammenheng. Ved å også se på de samfunsvitenskaplige sideneved kontekst er Dourish(2004) definisjon mer allmenngyldig. Samtidig blir det formange vagere siden dette er enklere for utviklere å fastsette kontekster hvis de kanforhåndsbestemmes og sees på som informasjon. Det er med andre ord en motsetningmellom ønske om å beskrive enhver situasjon med enkle attributter, som i de fireførste punktene, og ønske om å støtte enhver kompleks situasjon, som i den sistepunktlisten.

Kontekstuelt innhold er problematisk å ta hensyn til. Her er det snakk om denrelevans forskjellige aspekter har til konteksten. Mening skapes på grunn avinteraksjonen, som er et resultat av vårt engasjement. (Dourish 2001). Hvis topersoner snakker sammen har deres tidligere historie og deres gjensidige forståelse avtema for diskusjonen noe å si for konteksten. Problemet oppstår i avgrensningen.Hvor mye skal man ta hensyn til? Har gårsdagens tap for favorittlaget i ligaen noe å sinår samtalen er om et helt annet emne? Han kan være lettere å irritere og kanskje havanskelig å konsentrere seg? Fotballkampen er ikke direkte relevant for samtalen,men heller ikke fullstendig irrelevant. Hvis dette eksempelet overføres til ensykehushverdag kan vi si at hvor lenge en pleier har vært på avdelingen kan ha noe åsi på konteksten, men skal også fakta som antall nye pasienter siste døgn eller uværetpå vestlandet ha noe å si. Det er vanskelig å se hvor spesifikk slik informasjon kanvære før arbeidsmengden ved å vedlikeholde den blir for stor, eller feilkildene somblir introdusert for mange. Et mulig kriterium kan for eksempel være at en portør ikkeskal være tilgjengelig for et oppdrag angående sin egen familie, fordi portører blantannet henter mennesker som dør på sykehuset.


Side 11

Når informasjon skal presenteres på små skjermer med penn, små knapper ellerberøring som innput i stedet for tastatur og mus, er det viktig at den informasjonensom presenteres er relevant for brukerens kontekst. Det er dette som her kalleskontekstfølsomhet, fra det engelske uttrykket “contect-awareness”1. I en ideell verdenvil systemet ditt presentere de riktig data og utføre den riktige operasjonen til riktigtid. Selv med utviklere med domenekjennskap og tverrfaglige prosjekt er det likevelingen grunn til å tro man kommer opp med alle aktuelle situasjoner ogproblemstillinger. Løsningen på dette er å ha systemer som lærer brukerens behov ogdynamisk forandrer fremstillingen av informasjonen. Har kan vi si Dourish (2001)utvidede diskurs best dekker vårt behov.

Vi kan snakke om forskjellige typer informasjon vi forholder oss til i arbeidet med enkontekstfølsom applikasjon. Vi har personene som skal benytte systemet, stedet ellerlokasjonen hvor applikasjonen skal brukes og systemkomponentene, terminalene oggjenstandene som er i bruk. Videre syntes det hensiktsmessig å benytte Dey, Salberog Abowds (2001) fire-deling av typer kontekst:

1. Identifiserbarhet. Informasjonen må kunne tilordnes en unik identifikator, oginformasjonen i seg selv må være identifiserbar. Dette kan for eksempel væreat hver terminal har en MAC2-adresse eller at hver person har et uniktbrukernavn.

2. Lokasjon. Her er det ønskelig med en så nøyaktig informasjon som mulig omentitetene i systemet. I tillegg til at det er interssant hvor entiteten er, i et to-dimensjonalt bilde. Også høyde over bakken, hvilken vei den er holdt i forholdtil en annen entitet, hvor nærme den er en annen enhet etc. er interessant. Eteksempel kan være at en pleier er inne på hos en pasient og står rettet mot enpasients seng. Hvis du får informasjon på skjermen som skal verifiseres avpasienten vil det da være essensielt at du får opp informasjon om riktig pasientog at den kommer opp på en form pasienten forstår.

3. Status eller tilstand. For en person har vi her “opptatt”, “til lunsj” og andretilstander slik en kjenner de fra øyeblikksmelding-programmer. For enapplikasjon kan det være “oppe” eller “nede”. For en gjenstand eller plass kantemperatur være en statusbeskjed, men også hvorvidt gjenstanden er ledig slikat den kan brukes kan være en slik beskjed. For mer om tilstand se kapittel 2.6.

4. Tid. Særlig sammen med annen informasjon kan tid og tidsbruk gi myeinformasjon vi er interessert i. Det å vite når enhver handling har skjedd erverdifullt.

En økende avansert kombinering av disse forskjellige typene kontekst vil kunne gi ossen god indikator på tilstanden til personen eller gjenstanden, og dette kan viderebrukes til å presentere riktig innhold til riktig tid og på riktig form.

En forholdsvis ny faktor er muligheten til interaksjon over flere platformer samtidig.Kombinasjonen av forsjellige aktive enheter kan være med å beskrive enheten,

1 Andre engelske uttrykk som representerer nye former for interaksjon mellom teknologi og verden vilever i er “ubiquitous computing” (Weiser, 1991), “context-aware computing” (Moran and Dourish,2001), “pervasive computing” (Ark and Selker, 1999) og “embodied interaction” (Dourish, 2001) (iDourish 2004).2 MAC = Medium Access Control


Side 12

samtidig som det introduserer kompleksitet i form av at det må avgjøres hvilketopplysninger som skal vektlegges.

En annen ting som kjennetegner nyere mobile systemer er at mye av systemet er skjultfor brukeren. Eksempelet ved at du setter tilstanden din i øyeblikksmelding-programmet ditt er således atypisk. Det vil være mer sannsynlig at tilstanden dinbestemmes automatisk, for eksempel når du settes til å være “borte” hvis du ikkebruker datamaskinen din på ti minutter eller tar i bruk en annen terminal.

I en sykehushverdag vil en fornuftig bruk av kontekstfølsomme applikasjoner ogsystemer kunne spare tid og krefter og kanskje også gjøre teknologien så åpenbartnyttig at helsepersonellet vil ha lavere terskel for å ta det i bruk.

2.3 Roller og grupperFor å bestemme hvilken type informasjon en person skal ha tilgang til, og kanskje likeviktig, hvilken informasjon personen til enhver tid har bruk for, kan roller være tilhjelp.

Elmasri og Navathe(2000:55) forklarer at “hver entitiestype som deltar i enrelasjonstype spiller en rolle i denne relasjonen”.

En rolle kan være en tilhørighet, en identitet eller en oppgave en person på avdelingenhar, for eksempel evakueringsansvar eller medisinansvar, og denne rollen kan skifteflere ganger om dagen. Som en rolle kan også regnes stillingen din på avdelingen. Enperson fyller en stilling som tilhører en gruppe på posten. Siden en gruppe kan beståav en rolle, som fylles av en person kan dette meget enkelt illusteres som i illustrasjon2.1.

Figur 2.1. Modell som forklarer rollers og gruppers relasjon med person og avdeling.

2.4 TilstandstyperEt konsept mange kjenner fra å ha brukt øyeblikksmeldinger på internett er tilstandeller status. Denne sier stort sett noe om muligheten for å kontakte deg – om du erlogget av, borte, opptatt, ute til lunsj eller tilgjengelig. På samme måte kjenner vitilstanden til en bok på biblioteket, det kan være utlånt, tapt eller tilgjengelig. I tilleggkan vi finne opplysninger om hvor lenge den er utlånt og om det er venteliste påboken. Hvis boken er tilgjengelig kan vi se hvor boken skal stå, og om vi kan bestille


Side 13

den hvis den er på en annen avdeling enn den lokale filialen. Her bruker vi flere avkontekstelementene. Hvis boken hadde hatt en sensor på seg, og biblioteket haddevært utstyrt med søkerøyer kunne man også bestemt hvor i lokale boken faktisk var,og ikke bare hvor den skulle være plassert.

All denne informasjonen kunne med andre ord sagt om boken var tilgjengelig for megeller ikke. På denne måten kan vi si at tilstanden til en person eller en gjenstand erproduktet av all kontektsinformasjonen vi har samlet.

Automatisk satt tilstand er å foretrekke i en sykehushverdag, men enkelte ganger kanen fysisk handling verifisere brukeren og dermed gjøre systemet sikrere. Hvis en legefor eksempel bruker strekkodeleser (innebygget i en del håndholdte terminaler) til åscanne seg selv, pasienten i sengen han er hos og sengen pasienten ligger i vil dettekunne verifisere systemets informasjon om pasienten, legen og sengen. Tilstanden tillegen kunne således blitt satt til “hos pasient Ole Olsen” eller noe annet (diskusjon omhva som er mulig og hensiktsmessig følger i kapittel 7), sengen kunne fått oppdatertinfo om at den var i bruk og at det var Ole Olsen som brukte den. En fysisk handlingsom lesing av en strekkode kan være en fornuftig måte å gi beskjed til systemet omhvor du er og hva du vil, men dette forutsetter av alle objekt har strekkode, og at disseer på riktig plass (med objektet). Det er også mulig å sette en del informasjonautomatisk ved hjelp av andre systemer. Enten ved å hente ut informasjonautomatisk(for eksempel hvem som er på vakt) eller ved at systemet trekker utinformasjon fra personen eller gjenstanden uten at denne gjør en aktiv handling. Foreksempel med sensorer og automatisk lokalisering.

2.5 Synkron og asynkron kommunikasjon.I en sykehussetting er det ikke alltid man har muligheten til å svare på en henvendelsemed en gang. Asynkron kommunikasjon kan derfor bli brukt.

Synkron kommunikasjon er for eksempel en telefonsamtale hvor du får svar med engang, eller en samtale ansikt til ansikt. Fordelene med denne typen kommunikasjon erat den er umiddelbar, og at man får tilbakemelding med en gang. Det er størremuligheter til å stille oppklarende spørsmål og finne ut om man har fortstått ting påsamme måte. Dette er på den annen side tidkrevende, og hvis man ikke setter av tidendette tar, kan synkron kommunikasjon lett lede til misforståelser.

Asynkron kommunikasjon er for eksempel brev eller e-post. Brev er svært asynkron, iog med at terskelen for å sende et brev er høy, både i tidsbruk og kostnad. E-post påden annen side koster lite (når man først har en datamaskin tilkoblet internettet), ognår frem til mottakeren nærmest umiddelbart. Likevel er både e-post ogøyblikksmeldinger mer asynkron enn for eksempel en telefonsamtale, fordimottakeren selv kan velge når han eller hun vil lese meldingen.

2.6 KalenderI disse dager er det ute et stort anbud på Helse Midt-Norgespersonalhåndteringssystem. Det er naturlig å forvente at denne leverandøren knytter


Side 14

de ansatte opp mot en kalender, og at denne igjen kan fortelle hvem som er på jobbnår, og hvilke ressurser som er ledige.3

Det ble utført et kvalitativt studie og under det første intervjuet uttrykte pleieren etønske om større mulighet til å bidra i forhold til arbeidsplanen og turnusen sin4. Underobservasjonen på sengeposten kom det også frem at de ikke visste stort om hvem somskulle komme på jobb, hvem som ikke var der og hvem som skulle på kurs. Eninteraktiv kalender som ga denne informasjonen virker derfor fornuftig, og kan ogsåvære et nyttig verktøy for administrasjonen på avdelingen. Videre kan informajon frade ansattes kalender være informasjon tilgjengelig for tilstandsbestemmelse.

2.7 Push-to-talk, eller trykk-og-snakkPush-to-talk er navnet på halv duplex5 og pakkebasert sanntids-talemeldings-system(walkie-talkie-type) som er gjort tilgjengelig via det mobile nettet. Push-to-talk overCellular(PoC) er navnet på Ericsson, Motorola, Nokia og Siemens felles plattformsom i stor grad er godtatt av Open Mobile Alliance (OMA) og som de håper skal blidet neste store på markedet.(Nokia, 2003; Medman et al. 2004) Konseptet er at du kanta kontakt med en eller flere av dine venner på en gang for å snakke inn en melding.Normalt vil du ikke besvare samtalen, den vil komme direkte ut på høretelefonen.Man kan snakke til en, eller til mange på en gang, gruppemedlemmene kanfortløpende, ved egen hjelp melde seg av og på grupper. (Northstream AB, 2004)Push-to-talk kommer på gsm-telefoner fra de fleste produsenter og tilbys som entjeneste fra teleoperatøren. Å tilby tjenesten over GPRS, EGPRS eller EDGE gir godutnyttelse av båndbredden og er rimelig for teleoperatøren (og mulig ogsåforbrukeren). Dette er vist i figur 2.2. En PoC-samtale sender data kun når noentrykker og sender. Sesjonen kan enten opprettes for hver gang eller opprettes en gangfor flere meldinger med liten tid i mellom. Når noen snakker sendes det heller ikkedata hele tiden fordi vi av og til er stille, men dette er likt for PoC og POTS6, og utgjøringen forskjell.

3 Samtale med Visma Business og Siemens på HelsIT 2004 i Trondheim bekreftet de at de satset på enslik løsning.4 Dette blir ofte omtalt som interaktivitet i forhold til turnusen og arbeidsplanen.5 Halv duplex betyr at du kan sende data i begge retninger, men ikke samtidig.6 Plain Old Telephone System eller Service – god gammeldags telefoni


Side 15

Figur 2.2 Forskjellen i utnyttelse av nettet mellom vanlig telefoni og trykk og snakk.

En slik tjeneste er ikke nødvendigvis interessant for bruk i helsesektoren, men denbenytter tale over IP7 og SIP 8, og er derfor en fin illustrasjon på hvordan teknologienkan brukes. For noen vil kanskje tjenesten som den er i dag være nyttig, men for andrevil den kunne være et utgangspunkt for tjenester som kan tas i bruk. Hvordanmottaket av meldingen håndteres er for eksempel uavhengig av teknologien i nettet.(Kan for eksempel skje med en meldingssentral)

2.8 SesjonerNår uttrykket sesjon eller det engelske “sessions” brukes innenfor telekommunkasjonmenes den perioden man opprettholder en forbindelse. Når to mennesker ringerhverandre starter man med andre ord en sesjon når mottakeren løfter av røret, ogavslutter den når samtalen avbrytes. På samme måte settes det også opp en sesjon førman sender over en SMS9-melding. Denne sesjonen er mye kortere, men prinsippet erdet samme.

Når du sender en tekstmelding til mange mottakere begynner det å bli litt vanskeligereå holde oversikt over sesjonene. Sesjonshåndtering er derfor viktig. I denne oppgavenser vi på Sesjonsinitialiseringsprotokollen (SIP) som samarbeider medSesjonsbeskrivelsesprotokollen (SDP)

2.9 Session Initiation Protocol (SIP)Session Initiation Protocol (SIP) ble utviklet av Internet Engenering TaskForce(IETF) som en del av internett multimediakonferanse-arkitekturen(IMCA10).Den ble laget med ønske om å benytte seg av allerede eksisterende

7 her: Internet Protocol versjon fire8 Session Initiation Protocol, se kapittel 2.99 Short Messaging Service – en melding er på 160 tegn.10 Engelsk: The Internet Multimedia Conferencing Architecture


Side 16

internettprotokoller som IP, UDP11, TCP 12, DNS 13 med flere.(Johnston, 2001). Vedhjelp av SIP kan man sette opp sesjoner over et IP-nettverk for enheter som ønsker åkommunisere. En sesjon er her enhver interaktiv kommunikasjon mellom to ellerflere. Dette kan være det vi kjenner som en vanlig telefonsamtale, en samtale i etinteraktivt praterom eller en multimediakonferanse med flere deltagere. SIP setter oppsamtalen, og lar deg kommunisere over hvilken mediestrøm du måtte ønske, foreksempel med RTP14, før SIP igjen avslutter samtalen. (Schulzrinne og Wedlund2001)

Noe av fordelen med SIP er at det er mulig å utvide den og tilpasse den til de flesteformål. Det kommer derfor stadig nye utvidelser. SIP brukes gjerne sammen medSDP15 som karakteriserer mediestrømmen. SIP er valgt av 3GPP 16 som denforetrukne signaleringsprotokollen innenfor IMS17 (Nortel Networks 2003), og det erderfor mulig SIP vil bli mer sentralt når UMTS18 lanseres for fullt.

Protokollen benytter seg av allerede utviklede løsninger som fungerer godt, og brukerblant annet samme adresseringsmetode som i HTTP19 og SMTP 20. Fra HTTP lånerSIP klient-tjener design og bruken av URLer21 og fra SMTP brukes tekstkodingen ogmåten meldingen er bygget opp på. En SIP-melding har et hode med adressefelt oginformasjon om innholdet slik en e-postmelding har, med “to”, “from”, “date” og“subject” som indikatorer. Adressen ser ut som en e-postadresse og ved hjelp av DNSrutes meldingen riktig. Det er mulig å fortelle hvordan request det dreier seg om ogrespondere i forhold til dette. Meldingen 180 betyr for eksempel ringing og 200 betyrOK. Vanligvis vil man sende “180 Ringing”, men teksten kunne like gjerne vært“Sonner” eller noe annet. Meldingskodene følger, med noen tillegg, samme form somi HTTP. “404 Not Found” er for eksempel en gyldig feilmelding både for HTTP ogfor SIP (Johnston 2001).

Et eksempel på kommunikasjon mellom SIP-tilrettelagte enheter er vist i figur 2.3.Her ser vi at det først sendes en INVITE melding til en adresse som ligner en e-postadresse, men med "sip:" foran og SIP/2.0 bak. Proxyen ruter henvendelsen videre ogden havner hos b.macrosoft hvor de leter etter Bob. Bob på sin side har gått bort tilCarol. INVITEmeldingen sendes derfor til Carol, men To: er fortsatt til Bob. Når 200OK meldingen sendes er det verdt å legge merke til at meldingen ikke "snus". To: erfortsatt til Bob, selv om det er Bob som svarer OK til Alice. Etter at samtalen så ersatt opp kan de snakke sammen med en RTP-sesjon. Dette foregår mellom punkt 11og 12. Når samtalen er slutt avslutter de det hele ved å sende en BYE-melding sombekreftes med en OK-melding.

11 UDP= User Datagram Protocol.12 TCP = Transmission Control Protocol.13 DNS = Domaine Name Server14 RTP = Real-time Tranfer Protocol15 SDP = Session Description Protocol16 3GPP = Third Generation Partnership Project17 IMS = IP Multimedia Subsystem18 UMTS = “tredje generasjon mobilsystem” = Universal Mobile Telecommunications System19 HTTP = HyperText Transfer Protocol20 SMTP = Simple Mail Tranfer Protocol21 URL = Uniform Resourse Locators


Side 17

Figur 2.3. En SIP-til-SIP samtale med videresending av oppkallet. (Schulzrinne ogWedlund 2001)

Det spiller ingen noen rolle hvor man logger seg på, man får tilgang til den sammeinformasjonen og kan nåes med samme adresse hele tiden. I tillegg ligger detmuligheter i SIP-rammeverket for øyeblikksmelding, overføring til andre tjenester,callsenter-tjenester, push-to-talk og tilstandsoppdateringer. Det er med andre ordmuligheter for å si at jeg er opptatt og vil kun ha samtaler som er svært viktige, restenav meldingene ønsker jeg at skal gå til telefonsvareren min. SIP er ikke bare IP-telefoni, selv om dette er en av tjenestene som er mulig.

Det er for tiden to standarder for signalering og kontroll over internett-telefoni. Itillegg til SIP som er IETFs anbefaling har vi H.323 som er ITU-Ts 22 valg. Singh ogSchulzrinne(2000) viser at disse kan snakke sammen, og at man dermed kan oppnåfull interoptabilitet. Singh, Nambi og Schulzrinne(2002) har også vist hvordanstandarden VoiceXML kan kombineres med SIP.

2.10 ServiceFramePATS-laben ved Institutt for Telematikk23 ved NTNU, og mange avutviklingsprosjektene som går ved ITEM tar i bruk Service Frame. Service Frame eret rammeverk for å utvikle tjenester uten å være avhengig av et spesielt nettverk ellernoen spesielle tjenester i serveren. Målet med Service Frame har vært å kunne utvikletjenester ved hjelp av modellering, og da særlig ved bruk av UML 2.0 (UnifiedModelling Lanugage) Utvikleren skal med andre ord bruke mer tid på å se på 22 International Telecommunication Union – Telecom Standarisation23 Institutt for telematikk blir ofte forkortet ITEM. PATS-laben er en telekommunikasjonslab ved ITEM,og et samarbeid mellom NTNU, Telenor, Erickson og Hewlett-Packard.


Side 18

funksjonalitet i tjenesten, og benytte rammerverket i Service Frame for å aksessererresursene i nettet.(Bræk, Husa og Melby, 2002)

Service Frame skal videre kunne tilby avanserte tjenester, som Bræk, Husa og Melby(2002) definerer som en kombinasjon av:

• tradisjonelle tjenester• multimediatjenester• web- og informasjonstjenester• meldingstjenester• individualiserte og lokasjon og kontekstfølsomme tjenester

ServiceFrame tilbyr ikke sluttbrukertjenester, men et rammeverk som applikasjonerkan bygges på.

Flere av studentprosjektene de siste årene har benyttet Service Frame. For eksempelbenytter Forthun (2003) en User Agent og en Group Agent for å lage et rammeverkfor tjenester som benytter gruppekommunikasjon på en sykehusavdeling og Alsnes(2003) oppgave tilbyr lokasjonsdata til Service Frame-komponenter.


Side 19

3 SOSIALTEKNOLOGISK BAKGRUNN.I dette kapittelet vil aktuell sosialteknologisk terminologi bli beskrevet. Mediering ogremediering, semiotikk og mediets betydning for meningsskapning vil bli fremlagt. Etprodukts script vil bli forklart i siste del.

Brukerenes forskjellige profesjoner ,og de skiftene kravene fra avdeling til avdelingstiller store krav til IKT-systemer. Deres evne til å tilpasse seg de forkjelligekonvensjonene som gjelder i hvert miljø er avgjørende for nytteverdien. En lege og ensykepleier har forskjellig ståsted i sin tolkning, og dette må tas hensyn til. Det syntesderfor fornuftig å se på en del aspekter som kan hjelpe oss å se mulighetene vedinnføringen av mer IKT-verktøy i helsesektoren.

3.1 RemedieringRemediering vil si at et medium blir representert i et annet medium. Bostad sier foreksempel at ”Det foregår en remediering når ytringer i et medium, f.eks skrift og tale,blir representert i et annet medium” (2000). Språk, bilder, lyder, filmer kan væremedier som skaper relasjoner mellom et uttrykk (f.eks et bilde) og innholdet i detuttrykket. Remediering er utvidelser og remodelleringer av slike medier. Medier somer innvevd i vårt daglige fysiske miljø, slik for eksempel tv, aviser og radio er for defleste av oss i dag, kan ved remediering og remodellering utvide dette miljøet. (Bolterog Grusin:183).

Som et eksempel kan vi se på e-post og øyeblikksmeldinger24. Det befinner seg i enmellomstilling mellom skriftlige, muntlige og visuelle kommunikasjonsformer. De erskriftlige sjangere, men har i seg mange karakteristikker fra muntlig samtale.Umiddelbarheten kan en nesten simulere en ansikt-til-ansikt-samtale, eller entelefonsamtale. Bostad kaller e-post for ”asynkron dialog” (1999). Dette reflekteresogså gjennom konvensjonene som har utviklet seg rundt skriving av slike meldinger;en kan tillate seg å være mer uformell enn i et brev og bruke tegn som visersinnstemning25. På grunnlag av dette kan vi si at e-post og IM remedierer bådeskriftlige brev og muntlige samtaler, også mellom flere enn to personer gjennom brukav e-postlister og virituelle samtalerom26.

En EPJ og en elektronisk epikrise kan sees på som en remediering av henholdsvis dengamle papirjournalen og den papirbaserte epikrisen. En EPJ er med andre ord ikke enenkel erstatning for papirjournalen, men en utnyttelse av de teknologiske mulighetene(Coiera 2003) Ved at medium remodelleres vil dette tilføre en tilleggsnytte forbrukeren ved at man også utnytter mediumets egenskaper. Skrivebordet ivindusbaserte operativsystemer kan illustrere dette. I starten var det så likt detvirkelige skrivebordet som mulig, mens det etterhvert har fått flere og flere nyeegenskaper man ikke finner ved det fysiske skrivebordet.

24 Engelsk: instant messaging - IM25 Smilefjes eller såkalte “emoticons” – følelsesikoner. :-) = jeg smiler :-D = jeg ler @-‘-,--- = en roseetc.26 Også kalt “Chat-rom” eller konferanser. Dette er vinduer der flere enn to personer kankommunisere med skriftlige meldinger samtidig.


Side 20

Figur 3.1. En tidlig remediering av skrivebordet i et grafisk grensesnitt (Preece etal.2002)27

Figur 3.2. Remodellert skrivebord som er mer tilpasset mediet. Fra 2004

Figur 3.1 viser en av de første skrivebordene som ble presentert i et grafiskgrensesnitt. Likhetene med skrivebordet hjemme er fremtredene. Figur 3.2 viserhvordan et skrivebord kan se ut i dag. I dette tilfelle er gule post-it-lapper remediertog “klistret” på skrivebordet. Videre ser vi at menyer og valgmuligheter er blitt flere,og de individuelle tilpasningene store. Bakgrunnen kan være et familiebilde og

27 Grensesnittet er General Magics forsøk på et 3D grensesnitt: Magic Cap


Side 21

“magene” kan tilpasses etter brukerens ønske. Disken har fått et disk-ikon og usb-minnebrikken som er satt inn har fått et ikon som likner en diskettstasjon. Mappenmed rot henspeiler på det kjente arkivsystemet med mappestruktur. Det går også an åbytte skrivebord etter hvilken rolle brukeren har og hvilken modus han eller hun er i.Dette kan for eksempel være et skrivebord for jobbing med multimedia, et for spill oget siste for arbeid. Videre forandres skrivebordet etter hvilken bruker som er aktiv.

Vår kultur ønsker både å øke bruken av mediene og samtidig fjerne alle spor avmediering (Bolter 2000:5); ideelt sett er det øverste målet å gjøre mediet transparent.Tolkeren av mediet skal ikke henge seg opp i tekniske detaljer, men bare sanseinnholdet. Hvis mediet i seg selv tar oppmerksomheten fra innholdet som blir medierthidrer dette kommunikasjonen. Dette er viktig å tenke på for systemutviklere; enhåndholdt terminal eller en teknisk vidunderlig applikasjon har liten nytte i ensykehushverdag hvis brukeren ikke når inn til innholdet.

3.2 SemiotikkSemiotikk defineres kort som ”studiet av tegn” (Chandler 1994). Et tegn er noe somviser til noe annet enn seg selv, og som tillegges mening ut fra konvensjoner og kodersom er tillært. Tegn kan være ord, bilder, lyder, lukter, handlinger, objekter m.m., ogmå alltid tolkes for å få mening (Chandler 1995). Bostad forklarer semiotikk som ”detgenerelle studiet av meningsskaping, eller semiose, i diskurs” (2000). Dette erhovedideen ved det semiotiske perspektivet: meningsskaping i kontekst. Et budskapmå tolkes for å gi mening, og meningen skapes gjennom at tegnene tolkes ut fra kulturog kontekst i tid og rom.

Akrich og Latour(1992) på sin side definerer semiotikk som studie av hvordanmening blir dannet, men mening er tatt i sin orginale ikke-tekstuale og ikke-lingvistiske form; hvordan en særskilt betydning er bygget ut i fra et udefinert mengdemuligheter. Slik sett er semiotikk læren om å stake ut en kurs og å bygge etrammeverk, og kan derfor brukes på flere områder enn på tekst. for eksempelmaskiner, menneskekroppen, og programmeringsspråk.

Konteksten eller situasjonen rundt meningsskapningen virker inn på betydningen vitillegger et tegn. Det finnes mange typer kontekst, blant annet situasjonell, sosial,institusjonell, politisk, kulturell og historisk kontekst. (Chandler1995) Alle disse.Situasjonell kontekst er ofte omtalt som tilstand eller brukertilstand. Kontekst ogspesielt tilstandsspesifikk kontekst er beskrevet nærmere i kapittel 2.2.

3.3 Mediets betydning for meningsskapningVygotsky (i Bostad 1998) sammenligner valg av medium med valg av redskap forfysisk arbeid. Bostad utdyper videre at det er “viktig å studere (…) mediet formenneskelige handlinger dersom en vil forklare menneskelig handlemåte”. Ulikeredskap krever forskjellig adferd og det samme gjelder for valg avkommunikasjonskanal eller medium. Når vi for eksempel velger å kommuniseregjennom å bearbeide bloggen28 vår, er det like mye bloggen som bearbeider oss,

28 Weblogg, eller blog(g) er en omvendt kronologisk, dynamisk nettside som kan knyttes sammen medandre nettsted eller blogger gjennom linker, “trackbacks”, pinger og rss-feeds m.m. En weblogg kan


Side 22

akkurat som vi blir påvirket av redskapet vi benytter i fysisk arbeid. Å kommuniserevia hypermedia medfører vesentlige tilpasningskrav til individet, og Bostad menerdette kan begrunnes i at potensialet for kommunikasjon utvides og kompliseres.

Groth (1999) peker på menneskets fysiske begrensning som den viktigstebegrensningen i forhold til informasjonsflyt og kunnskapsutvikling i moderneorganisasjoner. Det er begrenset hvor mye informasjon vi kan motta og hvor mangeforskjellige former for kommunikasjon vi kan håndtere samtidig. Vi har normalt tohender, et par øyne og et par ører, og potensialet for kommunikasjon i dag overstigerdette. En av de store fordelene med øye-til-øye kommunikasjon er muligheten til åholde en persons oppmerksomhet, eller i hvert fall kontrollerer hvorvidt personenfølger med eller ikke.

At flere elementer enn kun det budskapet vi ønsker å uttrykke er viktige ikommunikasjonsprosessen eksemplifiseres av Vagle, Sandvik og Svennevig(1993) ogderes kommunikasjonsmodell. Her argumenterer forfatterne mot Shannon og Weaverslineære modell29(1949) ved å hevde at meningen ikke oppstår hos en person somoverfører den til en annen – ”meningen skapes i fellesskap i samtalen” (Vagle,Sandvik og Svennevig, 1993: 58) og er avhengig av både en sender, en mottaker, enreferent, et språk og en kontekst kommunikasjonen foregår innenfor. Dette kan koblestilbake til Bostad og Vygotskys utsagn om hvordan mediet påvirker oss. Påvirkningenmellom sender og mottaker er med å forme innholdet, det samme er kontekst. Ved åinnføre en terminal som medium i sykehussektoren påvirker terminalen personen påsamme måte som personene påvirket hverandre tidligere. Dette bortfall av påvirkningmå kompenseres. Ideelt sett ved at mediet blir transparent gjennom umiddelbarhet slikfor eksempel videotelefoni forsøker å få til, ellers gjennom en tydeligere melding somer vanskelig å tolke annerledes enn senders intensjoner.

For teknologer kan dette sees på som forskjellen mellom å sende data med og utenmeta-data. Informasjonen blir kun til når meta-data og data kombineres. I en samtalemellom to personer gir metadataene seg ofte selv, og hvis mottakeren ikke forstår kansenderen sanse dette og sende mer meta-data. Asynkron kommunikasjon har ikkesamme muligheten til å sanse, og derfor må det fokuseres på at meldinger er konsiseog klare på alle måter. Coiera (2003: 35-41) skriver at fordi en melding som sendesikke er den som blir mottatt (hviskeleken), er det best å automatisere og standariseremeldingen. Da vil man kunne være både på sender og mottakersiden, og dermed vitehva man skal lytte etter og på hvilken form meldingen kommer. Han advarer mot atstrukturen på informasjonen som blir presentert helsearbeideren kan endre dennesoppfatning av den kliniske situasjonen. Det er derfor viktig å presentere sensitivinformasjon på en måte hvert og ett fagmiljø er familiær med. Dette kan for eksempelvære et skjema som er kjent fra før, og når dette digitaliseres kan en ren remedieringav dette gjøre at skjema fremdeles er familiært, selv om det er digitalt.

være lukket eller offentlig og person- eller gruppebasert. For mer info om blogging erhttp://computer.howstuffworks.com/blog.htm et greit utgangspunkt.29 Shannon og Weavers modell er basispensum flere steder. I deres lineære modell overføres kunnskapèn vei gjennom mediumet og til mottakeren, før mottakeren responderer. Det er med andre ord ingenpåvirkning fra mediet.


Side 23

Tjora skriver i flere tilfeller at den uformelle kontakten mellom de forskjelligeaktørene i kontakt med AMK30 og legevaktsentralene bedrer samarbeid, koordinasjonog er viktig for at ting fungerer (Tjora, 2002) Dette er ikke direkte overførbart til ensykehusavdeling da AMK og akuttmottak kun stabiliserer pasienten før de sendesvidere til avdelingene (Reddy, Dourich 2002). Arbeidsmetodene er derfor annerledes.Likevel kan vi generelt si at det er viktig å ikke putte en terminal eller dings mellomden menneskelige kommunikasjonen. Vi ønsker med andre ord i utgangspunktet ikkeå effektivisere bort turene innom pauserom og andre steder sykepleiere og legermøtes.

3.4 Script“ A large part of the work of innovators is that of “inscribing” this vision of (orprediction about) the world in the technical content of the new object. I will call theend product of this work a script or a scenario “

Akrich (1992: 208)

Script er hvordan brukeren tar i bruk teknologien, og forskerens oppgave er å finnedette skriptet. Da kalles det gjerne de-scripting. Når noe lages er valgene i designetinn-scriptingen. (Akrich, M., Latour,B. 1992) Hvis du lager et håndtak med et spesieltgrep fordi det skal brukes av venstrehendte er det inn-scriptingen. Hvis håndtaket itillegg viser seg å bli brukt av leger som driver med artoskopi er dette etbrukerdefinert script.

Feenberg (1999) bruker uttrykket teknologiens potensialitet og forklarer dette med athver innretning kan konfigureres på flere måter, og hver måte får frem den potensellevelvære for den unike brukeren.

Et script er med andre ord utviklerens forsøk på å styre brukerens domestisering. Enbruker temmer teknologien sin egen måte, og denne fleksible tolkningen avbruksmuligheten blir det nye brukerdefinerte scriptet som kan de-scriptes. Akrich(1992) er opptatt av at vi ikke sier oss fornøyd med å kun ha brukerens ellerutviklerens synsvinkel, men gå frem og tilbake mellom disse. Videre vil vi hamuligheten til å komme frem til et script samfunnet som helhet enes om. Dette menerAkrich(1992) er den politiske styrken i scripet. Når forskjellige fagmiljø og brukerenehar samlet seg om et script blir objektet naturalisert som dette, og etterpå vil få tenkeseg at det kunne vært på noen annen måte. For eksempel tar vi det i som selvsagt atdet er trukket elektrisitet til enhver liten avkrok av landet, men dette er i første rekkeet resultat av en politisk beslutning. Denne ble fattet tildels på bakgrunn avvitenskapelige uttalelser, men også på bakgrunn av en politisk agenda som sa at detvar viktig med bosetning i utkanten. Feenberg (1991) ser på teknologien somsamfunnspåvirker og bruker uttrykket teknologisk ambivalens; det vil si teknolgienssamfunnspolitiske vesen. Han mener teknologien har to aspekter: En demokratisk sidesom bygger opp under samfunnet slik det er i dag, men han mener også at teknologienhar et revolusjonært potensiale til å bryte ned det eksisterende samfunnshierarkiet,eller til å presse gjennom saker som er blitt ignorert.

30 AkuttMedisinsk Kommunikasjonssentral


Side 24

Gjøen og Hård (2002) har sett på innføringen av el-bilen i Norge som et eksempel påscript. Utviklerens innscripting for bruk av denne bilen var først og fremst at den varmiljøvennlig og ideel til nærdistansetransport. I tillegg solgte de seg etterhvert innmot familier på vestkanten i Oslo, som kunne tenke seg en bil som var lett å parkereog en god bil nummer to. Studien viser at brukeren utviklet sitt eget script i tillegg tilå bruke bilen slik utvikleren hadde tenkt. Brukerscriptet definerte bilen både somfeminin og som et leketøy. I tillegg inneholdt ikke elbil-produsentens script allefordeler eller ulemper, men mer de som ble sett på som gode salgsargumenter forgruppen de trodde skulle kjøpe bilen (statlige institusjoner og miljøaktivister). Det atelbilsjåfører tilegner seg en mer forsiktig og mindre agressiv kjørestil enn andrebilister er ikke trukket frem, mens et miljøvennlig alternativ til bensindrevede bilerble fremhevet. Det viste seg riktignok i studien at en elbil like ofte brukes som etalternativ til kollektivtransport. Dette siste viser at en produsents script ofte kan værefarget av ønske om å selge flere enheter, samtidig som det kan være mangelfullt fordiutvikleren mangler domenekunnskap.


Side 25

4 SYKEHUSHVERDAGEN

For å kunne utforme IKT-verktøy for helsesektoren er det viktig å gjøre seg kjent medhverdagen på et sykehus. Samtidig er det mange lokale forskjeller alt etter hvilkenavdeling og på hvilket sykehus man oppholder seg. En løsning må derfor kunneskaleres i forhold til sykehusets størrelse og endres i forhold til de skiftende behov.Det er gjort flere miljøstudier på sykehus og ved hjelp av disse kan vi finne noengenerelle trekk og danne oss et bilde av sykehushverdagen.

4.1 AktørerEt stort antall forskjellige profesjoner har sitt daglige virke innenfor sykehussektoren.Sykepleiere, hjelpepleiere, pleierassistenter og leger er de som har mest kontakt medpasientene, mens spesialister som kirurger og fysioterapeuter tilkalles etter behov.Både sykepleiere og leger kan ha spesialisering innenfor fagfelt. Hvilket oppgaver enprofesjon eller rolle har mulighet til å utføre er delvis beskrevet av lovverket, mendette overstyres av lokale normer og kulturer. En sykepleier utfører oppgaver hunikke har anledning til i følge lovverket hvis den lokale normen tilsierdette.(Underland, 2004). I tillegg har et sykehus en administrativ del som står forøkonomisk styring og drift av for eksempel datasystemer. Lokalt på hver avdelingfinnes et lokalt byråkrati som setter opp vaktlister og fører timer på de ansatte. Det erogså en eller flere sekretærer som skriver pasienter inn og ut, fakturerer og skriverpasientjournaler.

Pasientene er på en side en gruppe som får en rolle i det de innlegges, samtidig somde representerer hele befolkningen i sammensetning, og derfor må sies å haforskjellige evner og behov. Det er naturligvis viktig å ta hensyn til dette når systemerrettet mot pasientene lages.

4.2 Beslutningsprosess og kunnskapsdanning.Et sykehus er et godt eksempel på et profesjonsbyrokrati (Mintzberg:1979: 348-49).Etsykehus kjennetegnes blant annet av profesjonenes streben etter profesjonalitet. Nårrøngten i starten var en spesialisering pleiere og leger kunne ta er det nå egneprofesjoner som tar seg av fotografering og diagnostisering. Radiografer og radiologerer bare to av en rekke profesjoner i et sykehus med et tilnærmet monopol (noenganger lovpålagt) på et arbeid. Groth (1999) beskriver helsesektoren som enorganisasjon som er tung å snu fordi kunnskapen ligger i den operative kjernen ogikke i ledelsen. Ekspertene er legene, kirurgene og sykepleierene og det er disse somavgjør om en endringsprosess vil bli vellykket. Dette gjør at endringer iorganiasjonen skjer på grunn av en lokal maktkamp mellom profesjonene, og i mindregrad etter beslutninger i ledelsen

Mintzberg (1979: 375) bemerker problemene som kan oppstå i et profesjonsbyrokratinår endringer skal skje. Eksisterende programmer drives av profesjoner som ereksperter på sitt område, men siden samarbeidet mellom profesjonene ikke er så stort,er organisasjonen i seg selv det største hindert for innovasjon på tvers avprofesjonene.


Side 26

“Existing programs can be perfected by individual specialists. But new onesnecessarily cut across existing specialties – in essence, they require a rearrangementof the pigeonholes – and so call for interdisciplinary efforts. As a result, thereluctance of the professionals to work cooperatively with each other translates itselfinto problems of innovation”

(Mintzberg 1979: 375)

Lokalt på en avdeling er det i også et lokalt hierarki hvor legene tilsynelatende harmest makt, men sykepleieren har stor innvirkning på den daglige pleien.Underland(2004) Ansienitet og spesialisering har også noe å si, ut i fra hvilkenprofesjon som har tilegnet seg størst innflytelse.

Det er en taus kunnskap hos personene i organisasjonen som er vanskelig åformalisere. (Underland, 2004) Taus kunnskap kan beskrives ved at om man fjernermenneskene i organisasjonen, fjernes også kunnskapen. Man kan ikke sette inn nyemennesker for å opprette den samme organisasjonen. Kunnskapen erkontekstspesifikk slik at den ikke nødvendigvis vil være der hvis konteksten endres.

Lams(2000) fire kunnskapsformer er vist i figur 4.1. Vi kan med andre ord mer enn vigreier å formidle. Den eksplisitte kunnskapen er noe som er tillært gjennom foreksempel forelesninger og bøker, mens den skjulte kunnskapen er kunnskap tilegnetgjennom daglige gjøremål og intuisjon. Den kollektive kunnskapen er noe som finnesi organisasjonen, og kan forklares med at summen av all “embrained” kunnskap blirmindre enn total “encoded” kunnskap. Den eneste av disse formene som man kan si atkan kjøpes, ved at man ansetter en med samme utdannelse, er “embrained” kunnskap.

Figur 4.1: Lams fire kunnskapsformer (Lam 2000)

Embrainedkunnskap

Encodedkunnskap

Embodiedkunnskap

Embeddedkunnskap

Eksplisitt

Skjult

Individuell Kollektiv


Side 27

5 METODE

“En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til nykunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet hører med i arsenaletav metoder”

(Aubert i Hellevik 1991:12)

I dette kapittelet vil metoden brukt for datainnsamling bli fremlagt og diskutertgenerelt og spesielt i forhold til dette prosjektets gjennomføring av intervju ogobservasjon.

5.1 Kvalitativ metodeEt kjennetegn ved kvalitative data er det fleksible undersøkelsesopplegget som kanendres i løpet av datainnsamlingen. De tre delene – teori, metode og data er ikke klartadskilt, men man veksler hele tiden mellom disse(Thagaard, 1998). På den andresiden har vi kvantitative metoder hvor data systematisk blir ordnet eller gruppert pågrunnlag av observasjoner og registrering. Kvantitativ informasjon overføres til tallog bearbeides med matematisk-statistiske metoder (Undheim 1991).

Endel krav settes til den som skal foreta en kvalitativ undersøkelse. Et viktig elementer at informanten skal beskyttes. De skal informeres om hva intervjuet skal brukes tilog dataene kan derfor ikke gis videre til senere undersøkelser hvis samtykke om detteikke er innhentet. Identiteten til alle som er berørt av undersøkelsen skal også holdesskjult. Dette gjelder også informasjon som kan føre frem til identiteten (Thagaard,1998: 21-22). Den kvalitative forskningen kjennetegnes blant annet av den skrevnetekst. Innlevelse i informanten er viktig, men også systematikk i databearbeidelsen.Subjekt-subjekt-relasjonen31 som knyttes til informanten under obeservasjon ogintervju er avgjørende for fortolkningen av dataene. Intervju og observasjon benyttesnår forskeren er ute i felten. Thagaard(1998) mener videre at intervjuet er velegnet forå få informasjon om hvordan informanten oppfatter sin situasjon. I store prosjekt erofte dybdeintervju et produkt av observasjon. Hos meg vil tekststudier utgjørestørstedelen av grunnlaget for intervju.

5.2 IntervjuPreece, Rogers og Sharp (2002) deler inn fire typer intervju; ustrukturert,semistrukturert, strukturert og gruppe-intervju. De tre første får navn etter i hvor storgrad intervjuobjektet har frihet til å styre samtalen/intervjuet. Gruppe-intervju er istørre grad en ledet diskusjon mellom en sammensatt gruppe. Dette var aldri aktuelt idette studiet. Underland(2004) anbefaler sterkt å ha en klar formening om hva manønsker svar på når man kommer til intervjuet, da intervjuobjektet ellers vil mangleinnsikt til å vite hvilken informasjon som søkes. Det er videre ikke ønskelig å bindeintervjuobjektet for mye da dette kan gjøre at man går glipp av informasjon (Preece etal., 2002). I denne oppgaven ble det på dette grunnlag valg semi-formelt intervju.

31 Med dette menes at både intervjuobjektet og forskeren er subjekt i intervjuet og påvirkes avhverandre.


Side 28

Thagaard(1998) tar opp problematikken med systematikk versus innlevelse. Med etstrukturert opplegg og en klar problemstilling vil man få et klart svar, menproblemstillingen avgjør mye. Hvis forskeren ikke kjenner domene som skal forskespå, hvilket er ønskelig ut i fra et etnografisk ståsted, er det vanskelig å ha en klarproblemstilling på forhånd, men heller ha en dynamikk i arbeidet, og produsere nyeproblemstillinger i arbeidet. I mitt tilfelle søkte jeg å finne områder hvor IKT-løsninger kunne være nyttige, også steder intervjuobjektet ikke så for seg slik bruk.Det var derfor viktig for meg å styre intervjuet med en viss systematikk, men likevelbeholde friheten i det slik at informanten kunne snakke også om områder jeg ikkekunne så mye om. Det var også viktig for meg at intervjuobjektet hadde følelsen av åbli tatt på alvor. Wiedeberg( i Thagaard 1998) hevder at kvalitative forskere ofteglemmer retningslinjene som et subjekt-subjekt-forhold innebærer. Hvordanrelasjonen mellom intervjuobjektet og intervjueren utviklet seg er viktig fortolkningen av dataene.

For gjennomføring av intervju setter Preece et al. (2002:391) opp fem deler:• Introduksjon• Oppvarming (Enkle spørsmål om tema for å få i gang en samtale)• Hoveddel• Avrunding (Enkle spørsmål for å la intervjuobjektet sitte igjen med en god

følelse)• Avslutning.

Videre er det viktig med åpne og ikke-fargede spørsmål. Når forskjellige fagmiljømøtes gjelder spesielt at man bør unngå sjargong og tekniske uttrykk. Doble ellerlange spørsmål kan videre forvirre intervjuobjektet og du kan selv få problemer med åfinne ut hva som egentlig ble besvart.

5.3 ObservasjonNår man observerer uten å delta slik det var aktuelt for meg er det ingen sterk relasjonmellom intervjuobjektet og forskeren, men tilstedeværelsen kan likevel endresituasjonen. Det er viktig at forskeren gjør seg så lite bemerket som mulig(Thagaard,1998). Storvik (1996) mente det likevel var viktig å ikke “sitte å glo”, men værebeskjeftiget med noe. Skjult observasjon er kun i spesielle tilfeller benyttes, og varikke aktuelt i min oppgave.

Ved å observere brukerene i sin kontekst kan teknologene se teknologien slik den kanfungere for sluttbrukeren. En slik observasjon kan lede til prototyping, eventuelt ikombinasjon med observasjon av brukeren. Der er her anbefalt at man bruker enlavkost-prototyping før man starter med implementering og fullskalautvikling (Preeceet al. 2002: 385, 386). Papirprototyping kan være en slik metode. Da kan man vedhjelp av en interaktiv prosess raskt og med minimal kostnad endre prototypen hvisobservasjonen leder til dette.32

32 Gry Seland og Dag Svanæs foreleste om dette på mobilitetsworkshop 24.09.2004 under HelsIT 2004i Trondheim.


Side 29

5.4 Utvalg av informanter.Hvis dette hadde vært en stor etnografisk studie hadde jeg fokusert mer på å intervjueet tverrsnitt av arbeidsstokken. Siden målet mitt kun var å observere i én dag ogintervjue maks tre personer ble dog tilgjengelighet og vilje til å bidra viktigerefaktorer. Ved å studere demografiske data blant informantgruppen på forhånd kunnejeg se informanten i forhold til dette og bruke det i tolkningen av informasjonen.

Den første sykepleieren jeg intervjuet ble med på prosjektet fordi moren hennes kjentemoren min. Med andre ord hadde hun et større insentiv for å bidra enn en hvilken somhelst sykepleier, men samtidig er hun så perifer i forhold til min omgangskrets atintervjuet beholdt sin formelle form. Jeg fikk mulighet til å treffe henne utenforarbeidstiden, så hun hadde nok bedre tid enn man ellers kan forvente hvis det haddevært i arbeidstiden. Observasjonsposten min ble tildelt meg ut fra mitt ønske om åvære på en avdeling med mange ansatte og innlagte i alle aldersgrupper. Veilederenmin formidlet kontakt med sykehuset og jeg fikk komme én dag og observere. Det varvidere meningen at jeg skulle få intervjue en person fra samme avdeling med minoppdaterte intervjuguide. Dette ble det ikke tid til, og det har ikke vært mulig å få dettil etterpå heller. Mitt siste intervjuobjekt var også en sykepleier jeg kjente, og jeghadde dermed fordelen av at hun var interessert i å hjelpe meg, men samtidig kan dethende hun snakket mer om ting hun trodde jeg var interessert i som teknolog, enn dethun hadde gjort hvis en ukjent hadde stilt de samme spørsmålene.

Alle de ansatte jeg snakket med på avdelingen da jeg hospiterte er også viktigeinformanter, men problemet med dem var at de i stor grad valgte meg, mer enn jegvalgte dem. Det er dermed naturlig å tro at dette var de med størst teknisk kompetanseog interesse. Den eneste det var forventet at ville bidra til min hospitering var post-sekretæren, siden hun hadde fått i oppgave å “passe på” meg. Hun var således hellernegativt enn positivt innstilt, men såvidt jeg kunne observere var hun ikke farget avdette i sine handlinger og uttalelser.

5.5 Gjennomføring av intervju og observasjon.Det første intervjuet ble gjennomført hjemme hos sykepleieren og tapet ved hjelp aven digital opptaker av typen iPod med en Belkin ekstern mikrofon. Jeg noterte littunderveis, men dette var mest for syns skyld, da jeg syntes det var et greitvirkemiddel for å understreke at jeg var interessert i det hun snakket om. Det viste segfort at intervjuplanen min var alt for offensiv og at jeg trengte mer tid. I tillegg haddeintervjuobjektet mitt ingen andre planer og understreket at hun ikke hadde det travelt.Totaltiden på intervjuet ble en timer og førti minutter, altså drøyt en time for langt iforhold til planen. Jeg hadde nok kunnet gjøre det på en time, men siden det var såhyggelig var det vanskelig å stoppe. Det meste av det hun sa var nyttig informasjon,selv om noe var gjentakelser.

Frem til observasjonsdagen min på sykehuset revurderte jeg intervjuplanen og kuttetden ned til et minimum. Nå ble det ikke noe intervju den dagen likevel, men jegbrukte omtrent samme planen til det siste intervjuet. Dagen jeg hospiterte gikk sværtfint, og jeg var heldig som kom en dag det ikke var så travelt. Dette gjorde at flere avpleierene satt seg uoppfordret ned og spurte hva jeg drev medog fortalte hvordanavdelingen fungerte. Jeg satt sentralt plassert bak postsekretærens disk, der også


Side 30

arbeidsplassene til sykepleierene og legene var plassert. Med andre ord midt ismørøyet for å observere intern kommunikasjon. Jeg noterte på notatblokk underveis,da jeg mener bruk av diktafon kan virke forstyrrende.

Det siste intervjuobjektet mitt hadde jeg tenkt å bruke mot slutten som en test av minefunn. Dette fungerte forsåvidt greit nok, men mangelen på det andre intervjuet gjordeat jeg måtte endre formen noe. I tillegg kunne hun ikke møte meg når vi hadde avtalt,og jeg måtte derfor nøye meg med et telefonintervju. Det gikk greit nok, og jeg fikksvar på de mest sentrale spørsmålene mine. Jeg noterte underveis da jeg var reddopptakene ville bli dårlige. Det stemte greit. De ble veldig uklare, og jeg måtte brukemye tid på å finne ut hva hun hadde sagt – uten notatene mine hadde det vært nær sagtumulig å finne ut av det. Selv om jeg skriver uten å se på tastaturet tok likeveltastingen noe av konsentrasjonen min. Det var nyttig å se hvordan telefonintervjufungerte for mitt videre arbeid, og slik resultatet ble tror jeg det heller gikk ut overintervjuets varihet og kvaliteten på opptaket, og ikke kvaliteten på svarene.

5.6 Gyldighet til datamatrialet/ reabilitet:Reabliltet ved kvalitative data er som ved kvantitative data, en funksjon avundersøkers ferdighet, innsikt, erfaring og klarhet når det gjelder kategorier og reglerfor koding og tvetydighet. (Thagaard 1998)

Alle mine informanter har hatt kontakt med ikt-systemene på sykehus der de harjobbet over flere år og har således stor troverdighet. Når det gjelder undersøkersferdighet var domenekunnskapene basert på et kort vikariat på en pleiehjem for eldreog tekststudier gjort i forkant. Man kan derfor si at mine domenkunnskaper kunnevært bedre.

Et større datamatriale hadde helt klart vært en fordel. De stedene det har vært mulighar eksisterende forskning fungert som en korreksjon. I forkant av det kvalitativestudiet ble også eksisterende forskning brukt for å gi domenekunnskap og bakgrunnfor spørsmålene som ble stilt.


Side 31

6 FUNN VED BRUK AV KVALITATIV METODE

“Jeg tror kanskje folk i dataverden, i databransjen, tror de kan lage noen nyeduppeditter og gjøre verden mere praktisk, men jeg er ikke sikker på om det behøverbli mer praktisk og behagelig å jobbe med enda mere duppeditter altså”

(Sykepleier)

Spesielt det første intervjuet mitt, som var forholdsvis langt og omfattende, ga meg etinnblikk i sykehusverden, og ga meg lov til å spørre om alt jeg hadde planlagt påforhånd. Dette var til hjelp for den senere observasjon i en dag på en sengepost vedSt.Olavs Hospital i Trondheim da jeg visste mer hva jeg ville se etter og spørre om.Utgangspunktet for observasjonen var postsekretæren, så jeg fulgte hennes arbeid, ogvar ikke i kontakt med pasientene. De siste intervjuet var kortere, men spisset ut fradet bildet jeg hadde fått av det første intervjuet og observasjonen.

I tillegg vil andres kvalitative studier også bli nevnt i dette kapittelet, da mitt studie erav svært begrenset størrelse.

6.1 En avdelings oppbygningDet er naturligvis forskjell på hvordan avdelinger er bygd opp, men ut i fra minesamtaler og observasjoner, samt Underlands (2004) observasjoner kan vi si noegenerelt om en avdeling på et sykehus i Norge. Også ut i frasykepleierdokumentasjonen kan vi plukke ut noe informasjon. Her er det mulig ånotere hvilken gruppe og pleier pasienten “har”. En avdeling har stort settprimærsykepleier eller gruppepleie. Det vil si at en pasient, så fremt det er mulig,havner på samme gruppe, og helst med samme primærsykepleier hver gang, hvis deter en avdeling med primærsykepleie.

“legen rullerer på gruppene, sånn at vi flytter legene litt rundt. [...]. Han skal følgelegene, men han skal også følge sykepleierene på et vis.”

(Sykepleier)

Det gjøres med andre ord i så stor grad det er mulig, men det er ikke alltid mulig å fåsamme lege og samme pleier, og da gjør man en vurdering. Et resultat av dette er aten pleier eller gruppe ikke har pasienter som er lokalisert på samme sted. En pleierhadde for eksempel seng 3a, 3c og 31 dagen jeg var på posten.

Videre var sengens plassering fast i et rom, og når ekstrasenger ble satt inn på rom bleikke de andre sengene flyttet. Dette er dog avhengig av hvordan avdelingen er bygget.Portørene33 og biokjemikerene 34 bruker også tavlen med oversikt over hvor pasientenligger når de kommer på avdelingen. I tillegg finnes et brannsikkerhetssystem hvorpasientenes plassering skal skrives inn to ganger i døgnet.

33 En portør henter og bringer pasienter når de skal noe sted.34 En biokjemiker tar blodprøver på sykehuset og analyserer disse.


Side 32

Vanligvis finnes det arbeidsplasser for sykepleierene ett sted og legene ett annet sted,samt at postsekretæren og avdelingssykepleieren har et kontor med arbeidsplass.Noen leger har også kontor, litt avhengig av arbeidsoppgaver og ansettelse.

6.2 Tilgjengelig maskinvare.Utstyret på en avdeling varierer naturlignok mye, men selv på avdelingen hvorsykepleieren mente de hadde “mye mer datautstyr enn andre avdelinger” slet de medmangelfullt utstyr. En datamaskin per gruppe ser ut til å være målet, men flere kom tilmeg da jeg var på sykehuset og klaget over dårlig utstyr.

“Jo flere datamaskiner jo bedre er det, fordi vi er så mange,så vi sitter i kø for åskrive.Jeg vil ha en datamaskin som åpner fort, som ikke bryter sammen.”

(Sykepleier)

Underland (2004) underbygger også dette, og hun skriver blant annet at “Det er enforutsetning å ha nok datamaskiner, når alle skal dokumentere sitt arbeid elektronisk,slik at det ikke danner seg køer som vil virke demotiverende for en slik overgang.”(Underland 2004:181).

“…å ha det på en skjerm er fint så lenge det ikke gå ad-dundas. Du har jodatasystemer som krasjer, så blir det krise.”

(Sykepleier)

I tillegg til å ha nok datamaskiner syntes det også å være en skepsis til alt som haddemed data å gjøre fordi systemene de brukte i dag var trege og forholdsvis ofte varutilgjengelige.

Avdelingssykepleiere, portører og leger går med personsøker med en linjes displaysom viser telefonnummer, men det ble ikke observert at sykepleiere har slik. Ensykepleier fortalte meg at hun syntes enhver ting å bære rundt på et sykehus utgjordeen viss smittefare og at: “Jeg er ikke så glad i sånne mobiltelefoner som skal følgemed rundt. Opp og ned av lomma...” (Sykepleier).

Legene på posten jeg observerte disponerte i utgangspunktet noen portable diktafoneri tillegg til to stasjonære diktafoner på arbeidsplassen. Alle de portable var riktignokborte den dagen jeg var der, noe som førte til problemer fordi legen først ikke fikkdiktert, men løste det ved å ta med seg journalene hun skulle diktere på til en annenplass. Dette førte igjen til at en sykepleier brukte mye tid på å lete etter journalene likeetterpå, men siden postsekretæren på en eller annen måte hadde plukket opp hva somhadde skjedd ble problemet løst ved at pleieren “callet” på legen, og hun ringte tilbakeog pleieren forklarte:

“ – du, skriv hun har fått 90 ml morfin så er det fint” (sykepleier i telefon med legen)

Etter at hun hadde lagt på tilføyde hun “hun skulle ikke ta med journalen ut så lengepasienten er her”. Det var med andre ord irriterende for alle parter at ikke legenkunne diktere på avdelingen. Dette oppsto fordi de manglet det tekniske utstyret somdet var forventet at de skulle ha.


Side 33

Den mest brukte maskinvaren har i alle observerte tilfeller vært papir og blyant, ogdette er teknologi helsepersonellet er vant til og som de mestrer svært godt. Målet forny teknologi bør være å bli like integrert i arbeidet som disse.

6.3 Ringeknappen og studier av den.De fleste sykehus har i alle tider hatt en måte for pasienter å tilkalle en helsearbeiderpå. Dette være seg en bjelle, eller slik det er de fleste steder i dag; en ringeknapp.Ringeknappsystemet består hos de fleste av en tavle i gangen som vist i figur 6.1. Innepå hvert rom er det utstyr for å utløse et kall. Da plinger alarmen, og så viser displayeti korridoren romnummeret. En gruppe i Eksperter i team (Haug et al, 2004) så påkommunikasjonen med denne ringeknappen mellom pasient og pleier. Det var derforinteressant å observere og spørre om hvordan dette systemet ble brukt av pleierene forå kommunisere.

Figur 6.1. Lystavle i korridor. (Haug et al. 2004)

Systemet virker slik at det ene lyset angir hvor det er helsepersonell, og det andre hvornoen har trykket og ønsker hjelp. Hvis en lege eller pleier har trykket seg inn, det vilsi sagt fra at hun eller han er på det rommet, og noen deretter trykker på “hjelp”-knappen går alarmen. Posten jeg observerte hadde i sin løsning også mulighet for åkalle på en gruppe fra postsekretærens plass. Hver gruppe hadde sitt nummer, og nårdette ble kalt på kom en eller flere fra denne gruppen til skranken.

På den ene avdelingen på St.Olav var det vanlig at en pleier som trengte hjelp trykketseg ut, og så ba om hjelp – akkurat som en pasient ville gjort det. Dette var ogsåvanlig for en av sykepleierene jeg intervjuet, men som hun sa det:

“...hvis det ikke haster sånn kjempemye skrur jeg bare av den grønne og så ringer jegpå. Men hvis det haster og jeg står der sterilt oppakket og sånn da ringer jeg på, ogmed de to knappene inne da går det alarm og da kommer vi. Da løper vi.”

(Sykepleier)

På avdelingen der hun jobbet var det altså utviklet seg et lokalt script for hvordanalarmen skulle brukes. De andre jeg snakket med brukte ikke denne metoden, ogforklarte de nesten aldri hadde alarmer på avdelingen.

Linden og English (1994) konkluderte i sin undersøkelse med at 10% av ensykepleiers tid gikk med til å “lete etter noen”. En naturlig tanke er å tenke at her erdet mye å spare på å finne bedre måter på å lokalisere de tingene eller personene manleter etter, samt å innføre effektive kommunikasjonskanaler mellom pleierene, slik atde ikke alltid trenger å snakke til hverandre ansikt til ansikt.


Side 34

Studiet peker på et par ting som kan utsettes på denne teorien. Noe som ble observertvar at damene35 var flinke til å gi hverandre smil og ros da de møttes i gangen. Selvom det de egentlig skulle spørre om var et lite medisinsk spørsmål som forsåvidt kangjøres ved hjelp av telefon, er det mulig et bortfall av disse smilene vil kunne gå utover trivselen. Videre observerte jeg ved flere tilfeller mer eller mindre tilfeldigutveksling av viktig medisinsk info. Ved et tilfelle sa en pleier til en annen at “Den[medisinen] står i kjøleskapet. Det står 6 ml. på flasken, men det er 3 ml. på altså”,ved et annet tilfelle fikk en nyutdannet sykepleier hjelp med å avgjøre etmedisineringsspørsmål av en mer erfaren pleier som egentlig var i resepsjonsområdeav helt andre årsaker. Denne kunnskapsutviklingen ville ikke skjedd hvis pleiereneikke tok slike “unødvendige” turer.

Ved et forsøk en sengepost ved et sykehus i USA36 fikk Deets et.al (2001) mulighet tilå sammenlikne to ringeknappsystemer. Det ene liknet det vi har skissert her, det andrehadde lokasjons-buttons på alle helsearbeiderene og en kommunikasjonssentral i hvertav rommene. I tillegg var postsekretæren gitt en sentral rolle hvor hun styrte pleierenetil der de kunne gjøre mest nytte for seg og ga de beskjed om hva de skulle gjøre.Studiet konkluderte med at det nye systemet var populært blant pleierene, men også atdet var mer effektivt. Tiden det tok fra en pasient eller pleier trengte hjelp, til jobbenvar utført gikk ned. Det samme gjaldt iden til pleieren var klar til å utføre et nyttoppdrag, fordi de ble gitt muligheten til å planlegge bedre. De mente også å kunnemåle at gevinsten oppsto i tiden fra postsekretæren hadde fått meldingen til oppdragetble utført, fordi hun fordelte oppgavene mer effektivt enn det gamle systemet greide.Det ble også gitt muligheten å se hvor alle de andre pleierene var og snakke med dissevia en walkie-talkie løsning.

I det amerikanske prosjektet er det gjort store investeringer, samtidig som avdelingenvar motivert for å skifte ut det gamle systemet (Deeds et al. 2001). Det er med andreord ikke sikkert en slik løsning vil være fornuftig i alle tilfeller. Noe somargumenterer for et slikt system er de stadige spørsmålene om hvor en person er.Dette gjaldt i stor grad legen, men også pleierene. I tillegg forstyrret callingen vedflere tilfeller under min observasjon møter og previsitt. Selv om et kall var ment foren annen i en gruppe enn den som var i møte, kom denne likevel ut.

På den andre siden var en av pleierene opptatt av samtalen med pasienten og tidensammen med pasienten. Det at noen ville ha et glass vann eller hjelp til å stillesengeryggen riktig var også en mulighet for å snakke med pasienten og hente innviktig informasjon om smerter og psykisk tilstand. Dette er videre viktig for å stille enriktig diagnose.

“...det blir enda mindre av den personlige kontakten som jeg liker så godt. Da får jegto turer inn da. For da kan jeg gå ut å hente det glass vannet, og så kan jeg tenke littpå; hva så jeg der. Tenke: Er det noe jeg burde ta opp der? Og så går jeg. Så kan jeggå å snakke med pasienten mer. Får bedre tid liksom”

(Sykepleier)

35 Alle pleierene som har vært studert her har vært damer.36 Det står i grunnen ingen steder i rapporten til Deets et.al (2001) om at dette er gjort i USA, mensiden alle er ansatt i Cincinnati, Ohio virker dette som en fornuftig antagelse..


Side 35

Studiet (Deeds et. al. 2001) baserte seg også på en dedikert postsekretær somhåndterte alle henvendelser og som styrte pleierene rundt. Postsekretærer i dag harallerede mange arbeidsoppgaver, så en ekstra sekretær må nok her legges inn iregnestykket.

En ting som også ble bemerket om ringeknappsystemet var at det bråkte fælt.

“[Det] kan det være ganske irriterende å høre på den klokka.”(Pleier)

Det er også blitt gjort studier som konkluderer med at overkvalifiserte helsearbeideretar oppgaver som egentlig ligger utenfor deres arbeid. Murphy (1997, i Deeds et al.2001) fant at 51% av alle oppgaver utført av en sykepleier kunne vært utført av enmindre kvalifisert helsearbeider. Undersøkelsen fra 2001 (Deeds et. al, 2001)konstaterte et tilsvarende høyt resultat.

Datagrunnlaget er for snevert i denne undersøkelsen til å annslå noe liknende, men påspørsmål om oppgaver hun gjorde kunne vært gjort av en hjelpepleier svarte en avsykepleierene i undersøkelsen:

“Å ja. jajajaja, men da måtte jeg jo i etterkant funnet hjelpepleieren min, oghjelpepleieren min kunne jeg jo satt til noe helt annet”

(Sykepleier)

Intervjuet kom også inn på outsoursing37 på avdelingene for eksempel avmatservering:

“...at sykepleiere ikke skal servere mat. Men jeg føler. Jeg føler; da mister jeg en del.For jeg mister observasjonen av hva pasienten har spist. For hvis jeg leser atpasienten har “spist godt”: Hva betyr det da? Det kan være mye rart der.”

(Sykepleier)

6.4 ProgramvareDet er mange systemer i bruk rundt omkring på sykehusene. Mange er laget ut fra etlokalt initiativ, og noen systemer er svært fagspesifikke. Et knippe systemer jeg harblitt fortalt om og sett er skissert under. Mye av informasjonen er hentet fra litereabile kilder i denne sammenheng: enten ikke-teknisk helsepersonell ellerprodusenten selv. Jeg har derfor forsøkt å i størst mulig grad ta med de innvendingenesom kom opp under observasjon og intervju, og ellers skissere bruksområder for deresterende applikasjonene.

Ingen av disse systemene har felles innlogging, og krever derfor en ny innlogging forhvert program. I tillegg har de fleste programmene forskjellig brukernavn- ogpassordkrav, hvilket gjør at brukerene må huske svært mange brukernavn og passord.Noen programmer bruker også fødselsnummeret som brukernavn noe flere påpekte avvar veldig klønete fordi det var langt og lett å skrive feil. Observasjonen viste også at 37 outsoursing er norks-engelsk for å sette bort arbeidet til en ekstern bedrift.


Side 36

de eneste programmene der brukerene logget seg ut for hver gang det var i bruk varDocoLive og Prøvesvar. De andre systemene sto åpne slik at de kunne brukes med engang.

6.4.1 Doculive

“Det [DocuLive] er jo et greit system. […] Det ligner veldig mye på de papirene viskriver på til daglig da […] og det er greit for du jobber ikke bare med en 20 åringersom er oppvokst med data. Du jobber også med 50 og 60-åringer som aldri har værtborti data”

(Sykepleier)

Docolive, som er den elektroniske pasientjournalen i bruk på St.Olavs Hospital, fikkkritikk fordi det krasjet for ofte, og fordi det manglet hurtigtaster. Særligpostsekretæren som skrev inn diktatene legene gjorde i systemet, og brukte systemetofte pekte på denne svakheten. Et par dager etter at jeg hadde vært på avdelingen fikkjeg en e-post fra en av sykepleierene jeg hadde snakket med hvor hun skrev at dehadde oppdatert til en ny versjon av DocuLive rett etter at jeg hadde vært der, og atdette hadde ført til ramaskrik. “Disse damen i 50 åra var ikke nådige!!!”(Sykepleier).

Postsekretæren fortalte også at legene var misfornøyde fordi det ikke var mulig å taopp systemet fra ett annet sted hvis de allerede var logget inn fra et annet sted. Det varheller ingen auto-avlogging, så hvis de glemte å logge seg av fra ett sted måtte de gåtilbake dit eller ringe, for å logges av. Videre mente sekretæren det var fort gjort åskrive på feil pasient.

DocuLive er Siemens EPJ-system. Siemens lanserer i disse dagene Sorian som viloverta for DocuLive, men også tilby nye integrerte tjenester og være basert påMicrosoft .NET arkitektur38.

Andre leverandører er Bodøbaserte DIPS som leverer EPJ-systemer til blant annetSørlandet Sykehus, nærmest hele RHF39 Nord-Norge og AkershusUniversitetssykehus. DIPS leverer til mange psykiatriske avdelinger og har integrertsykepleierdokumentasjon i programmet. De holder også på med en ny arkitekturbasert på .NET-arkitekturen til Microsoft40

Den tredje store leverandøren av EPJ-systemer til helsesektoren i Norge er TietoEnator. Deres EPJ-løsning heter Infomedix og de leverer også operasjonsplanlegger,pasienthåndteringssystemer og andre “integrerte løsninger” Infomedix skal også etterhvert benytte Microsofts .NET-arkitektur. Tieto Enator har også kjøpt Respons somlager systemet hjemmesykepleien i blant annet Trondheim bruker. Det systemet heterGerica. 41

38 Etter samtale med Siemensrepresentant Kathinka Svane på HelsIT-konferansen 2004 i Trondheim39 RHF = Regionalt helseforetak.40 opplysningene stammer fra administrerende direktør i DIPS Tor Arne Viksjø som holdt presentasjonav DIPS på HelsIT 2004 i Trondheim samt på et “onsdagsseminar” på Norsk Senter for ElektroniskPasientjournal (NSEP).41 opplysningene stammer fra direktør i Tieto Enator Tor Lahlum samt et “onsdagsseminar” på NSEP


Side 37

6.4.2 Kunrad

“Kunrad er et nytt system som er... Det er for røngten, og det er veldig bra. For nåkan vi se røngen på avdelingen”

(Sykepleier)

Systemet digitaliserer bilder og gjør det mulig for legen å ta opp bildene påavdelingen, og som en av sykepleierene sa; “nå får også vi sett bilder!” (Sykepleier).Legene får fremdeles en uttalelse fra røntgenlegen, men trenger ikke å vente på dennehvis bildet gir et klart bilde av hva som er galt. I forhold til diskursen i kapittel 5 kanvi si at dette systemet utfordrer maktbalansen mellom profesjonene på sykehuset.

6.4.3 RoS – Rekvisisjon og svar (her for blodprøver)Ros er ikke i bruk enda, men planlagt, og det var kun den ene sykepleieren jegintervjuet og en biokjemiker som hadde hørt om og visste noe om systemet. Meningener at blodprøver skal bestilles av sykepleier (slik som tidligere), men på data. I tillegglegges det inn noen standard-innstillinger som gjør at de kan krysse av for en situasjonsom ofte inntreffer, for eksempel “første dag etter operasjon”, som vil sette opp etpresett av prøver. Håpet er at dette skal være tidsbesparende og at det skal økekvaliteten på pleien.

sykepleier: - Når dette datasystemet kommer i bruk, ROS, får vi egne rubrikker,f.eks. første dag etter operasjon, så da trenger vi ikke krysse av for hver og en avprøveneintervjuer: da vet systemet hvilket prøver som skal tas?sykepleier: ja, kvalitetsikring vet du, så det blir kjempebra

(fra intervju med sykepleier)

I tillegg er det lagt opp til at sykepleierene etterhvert selv skal ta prøvene og klistre påklistremerker de får fra biokjemisk eller printer selv. Deretter kan de sende prøvene tilbiokjemisk med det nye rørpostsystemet som kan håndtere blodprøver.

I oppstarten vil dette kun fungere på noen avdelinger og forskjellen er kun den atbestillingen gjøres på data, og biokjemisk får beskjed med en gang. Å levere enrekvisisjon er et problem i dag fordi natteskiftet ofte ikke er flere enn to, og da har deikke mulighet å gå til klinisk-kjemisk avdeling med rekvisisjonene – noe som igjenfører til at biokjemikerene møter prøver de ikke hadde planlagt når de går rundene sinmorgenen etter.

Klistremerkene brukes allerede i dag på St.Olav. Klistrelappene har noe pasientdataog en strekkode, og passer på et prøveglass. Analysemaskinen leser denneinformasjonen ved hjelp av strekkoden.


Side 38

6.4.4 Ambulansebestilling på nettBestilling på ambulanse på nett er også nytt på St. Olav, de jeg intervjuet ogobserverte visste ikke så mye mer om det enn at det kunne bestilles. Det er mangedatasystemer og enkelte pleiere tvilte noe på nytten av disse.

Sykepleier 1: “Hvor er gulposen henne?”Sykepleier 2: “Vet ikke.”Sykepleier 3: “Du, jeg tror kanskje vi kan bestille på data’n jeg nå”Sykepleier 1: “Ja det kan vi sikkert. Men du, jeg har ikke tid til det nå. Jeg stikker nedå henter en jeg.”

6.4.5 PortørComPortørCom er enkelt å greit et program for å bestille portører via data. Systemet ernorskutviklet, og lages av Ascom. Enten kan en sentral fordele oppdragene eller såkan dette skje automatisk. Det skal videre være en mulighet for å posisjonereportørene og gi den nærmeste personen oppdraget.42 Portørene går med en to veispersonsøker som gir dem mulighet til å kvittere på oppdrag de får tildelt.

6.4.6 PASPAS er det pasientadministrative systemet. Det er tekstbasert og vil i fremtidensannsynligvis være integrert med EPJ-systemet. Alle produsentene med en EPJ-løsning har også en PAS-modul.

6.4.7 CytodyseCytodysen er et system for kreftavdelinger som brukes over hele landet. Det ble lagetmed utgangspunkt i krefter på Raduimhospitalet i Oslo. Det brukes for å planlegge ogkontrollere kreftbehandling.

6.4.8 PrøvesvarDette er en egen applikasjon som gjør at de kan finne prøvesvar på pasienter. Byggetopp med tabeller som kommer opp med de forskjellige prøvesvarene per pasient.

6.4.9 KildenKilden er navnet på intranettet til St.Olavs Hospital. Det er ingen personlig tilpassingav siden slik at man kan få opp sin turnus, men gir generell info til de sykehusansattefor eksempel om nye kontrakter, fremgang i byggeprosessen eller hvor du kan få kjøptrevybilletter. I tillegg legger man ut etterlysninger etter mistet utstyr og liknende her.De fleste jeg har snakket med brukte Kilden til telefonkatalogoppslag. Det finnes ikketelefonkatalog på papir ved St. Olav – derfor blir folk tvunget over på nettversjonen.Postsekretæren på avdelingen som ble observert syntes dette ble litt slitsomt og haddetatt vare på den gamle papirutgaven.

42 Etter samtale med en portør på RiT.


Side 39

6.4.10 FastlegeregisteretFolkeregisterets fastlegeregister er tilgjengelig fra sykehuset, og uten å ha brukt det inoen særlig grad mente postsekretæren dette var en nyttig tjeneste.

6.5 StrekkodebrukStrekkodemuligheter ble foreslått under det første intervjuet, da som kvalitetsikring imedisineringen, og strekkoder ble observert spesielt under hospiteringen. Det viserseg at alle ansatte på St.Olav har et ID-kort hvor det også er en strekkode. Det erstrekkode på blodprøvene som inneholder pasientinfo – pasientene kunne således fintblitt utstyrt med strekkodearmbånd. Medisinrommet har kortleser med kode og det erkun sykepleiere som har adgang hit. Medisinene er i posjonsposer, det vil si en pille ihver pose, og hver pasient har hver sin boks inne på medisinrommet. Medisinene harikke strekkode på St.Olav i dag og medisinbestilling ble gjort en gang hver dag via entelefax.43

Det er videre kortleser på garderobedøren til de ansatte og på ytterdøren. Her har allede ansatte tilgang.

6.6 EpikriseskrivingEn ting som gikk igjen i intervjuer og ved observasjon var problemene rundtepikriseskriving. En epikrise er sluttdokumentet sykehuset sender fra seg ved endtpasientopphold. Det er ønskelig at denne følger med når pasienten utskrives, sammenmed resten av journalen. Problemet er at en slik epikrise ikke automatgenereres, menskrives av sektretæren etter at legen har diktert opplysningene som skal være med.

Mot slutten av hospiteringsdagen hadde postsekretæren 11 epikriser å skrive, for detvar mange som skulle utskrives. Nødløsningen var da å skrive en haste-epikrise ellersluttnotat.

“Det tar ganske lang tid å skrive en sånn journal. en epikrise.”(Sykepleier)

Hvis ikke epikrisen blir med pasienten til neste stedet han eller hun skal, for eksempelhjemmehjelpen, har de dårligere informasjon om pasienten enn det de skulle ønske.Alle sykepleierene jeg snakket med understreket derfor at de svært gjerne ville hamed epikrisen når de sendte pasienten fra seg.

Når pasientene kommer inn til behandling oppstår samme problem, men andre veien.Av og til kommer det med for lite informasjon og da må man i ytterste konsekvensspørre pasienten. I arbeidet har det ikke blitt observert eller blitt oppdaget elektroniskoverføring av epikriser eller automatisk konstuksjon av en slik.

43 Fra de gikk over til denne ordningen for 3 måneder siden hadde to sengeposter mot formodningspart 40 000 kroner på medisiner.


Side 40

6.7 Loven versus normen.På spørsmål om arbeidsfordeling, og hva en sykepleier har lov å gjøre svarte ett avintervjuobjektene slik:

“...det å [ avdelingsspesikt ] er egentlig en legeoppgave, men vi har jo nesten bare [det ] ,og da går det ikke at en lege skal komme å gjøre det. Så dermed så kan vi gjøredet, som er sykepleiere, og det kan også hjelpepleierne våre gjøre”

(Sykepleier)

Dette blir fulgt opp med spørsmål om hva hjelpepleieren kunne gjøre, og hvordan detlovmessige spilte inn.

(Intervjueren): OK, men er det en del lovbestemte ting som også spiller inn?(Sykepleier): Nei, altså. det er veldig varierende hva en hjelpepleier kan gjøre.

Sykepleieren forteller altså at legeoppgaver nødvendigvis må bli gjort av sykepleiereav og til, og at hjelpepleiere, med opplæring, kan gjøre en del sykepleieroppgaver.Dette bygger oppunder funnene til blant annet Underland (2004).

6.8 PapirløsningeneMye bruk av telekommunikasjon og informasjonsteknologi i helsevesenet har sommål av seg å erstatte en papirbasert metode som finnes i dag. Både forinteraksjonsdesign og for valg av tekniske løsninger kan det være greit å ha i bakhodehvilket papirsystemer som finnes ved St.Olav i dag. Dette er helt sikkert ikke enkomplett oversikt, men et kvalifisert utvalg gjort av de sykehusmiljøene jeg har vært ikontakt med.

6.8.1 RekvisisjonerI dag rekvireres en rekke ting ved hjelp av papir som sendes med internpost ellerleveres av personalet på en avdeling. Noen steder finnes det allerde digitale løsningersom erstatter papirløsningen.

De som kan sees i Apendix B:• Rekvisisjon til fysioterapi (H1)• Rekvisisjon for legemiddelanalyser• Henvisning til røntgenavdelingen (E1)• Rekvisisjon av mikrobiologiske prøver (C5)• Rekvisisjon for medisinsk-biokjemiske analyser (blant annet blodprøver)• Rekvisisjon for blodbestilling og immunhematologiske U.S

I tillegg finnes blant annet:• Rekvisisjon for pasienthotell (2 versjoner)• Rekvisisjon av ambulanse (Mulig på data på st.Olav fra og med november

2004)• Papir-baserte resepter.• Bestillingsskjema for medisiner (faxes til apoteket en gang hver dag)


Side 41

6.8.2 DokumentasjonMye av dokumentasjonen føres i dag dobbelt. Noen få sykehus i Norge har gått overtil å være 100% papirløse, men der er ikke St.Olav helt ennå.

Sykepleierdokumentasjonen som kan sees i Apendix C er den samlingen av papirersykepleierene bruker i behandlingen. Disse papirene er det sykepleierene somadministrerer og fyller ut. Denne bunken er det sykepleieren sitter med underprevisitten når legen og pleieren går gjennom pasientene.

• Sykepleieopplysninger/Hovedkort(G1a).• Sykerpleieopplysninger/Datasamling(G1b).• Sykepleierapport(G2).• Sykepleieplan(G3).• Sjekkliste for planlegging av utreise ved kirurgisk avdeling.• Smertebehandling/Observasjonsskjema – til voksne over 15 år.• Skjema for blæreskylling.• Postoperativ journal.• Preoperativt forberedelsesskjema (ligger inne i postoperativ journal).• Operasjonsskjema (ligger inne i postoperativ journal).• Histologi (ligger inne i postoperativ journal).• Oversikt over innleverte og tilbakeleverte verdisaker (ligger inne i

postoperativ journal).

I tillegg skriver sykepleierene ut hver sin oversikt over pasientene på sin gruppe frapasientovesikten. På dette arket noterer de alt som skal gjøres med pasienten i løpet avdagen, og ting de må huske.

“Jeg kan skrive at han skal ta blodtrykk, blodsukker. Jeg kan skrive operasjon, faste.Kjempeviktig! Ja. Stor F. veldig viktig. jeg kan skrive avtalene han skal ha, og såskriver jeg mine oppgaver. Hvis jeg skal bestille portør til klokken ett så skriver jeg“bestille portør”. Så har jeg noe å se etter seinere, og så kan jeg krysse det ut. Så deter et ark som er veldig viktig for oss.”

(Sykepleier)

Dokumentasjonen legen bruker i den daglige behandlingen. Han benytter naturligvisogså pleierenes dokumentasjonsmatriale i og med at de forteller hva som står der, menunder previsitten sitter legen med følgende bunke (varierer noe):

• Observasjon/Behandling (F1a).• Observasjon/Behandling (F1b). Disse to blir også kalt kurven eller

kurveboken, men dette kan også inkludere mer papirer.• Hjelpekurve for medikamenter (F2).• Kortjournal – Preoperativ vurdering(F2)• Blodtransfusjoner (F2)• PT-INR/Marevankurve(F2). Peroral antikoagulasjonsbehandling• Plan for utredning(F3)• EKG-ark (D1)• Epikrise. Orientering ved utskriving til pasient og primærlege (A6).• Utskriving fra urologisk seksjon (Finnes også for andre seksjoner og erstattes

av epikrisen når denne blir ferdig)• Folketrygdskjema.


Side 42

7 DISKUSJONDe foregående kapitler har diskutert ulike aspekter ved bruk av teknologi ihelsevesenet. I dette kapitlene vil de forskjellige aspektene bli vurdert i forhold tilhverandre, og i forhold til en helhetlig løsning. Fokus er på det generelle, men det erogså noe diskusjon av spesifikke tiltak.

7.1 Behovet.Helsevesenet er i endring. Dette skyldes delvis at ny teknologi er blitt tilgjengelig,men først og fremst at tilsiget av pasienter øker på grunn av “eldrebølgen”. Dagensutviklingsprosjekter har derfor et felles mål om å utnytte tilgjengelige ressurser på enbedre måte.

Et tiltak som har vært vurdert for å fordele oppgaver på en effektiv måte er å innføreet ledd som skal bedømme oppgavens karakter, og fordele den til den med riktigkompetanse. Dette ble gjort med tilsynelatende hell i Deeds et al.(2001), og det kanikke utelukkes at en slik fremgangsmåte kan være lønnsom i en gitt setting. I Norge erdifferansen i kostnad mellom å ansette en sykepleier og å ansette en hjelpepleier liten.Det er derfor i utgangspunktet ikke så mye penger å spare på at en hjelpepleier får etoppdrag i stedet for en sykepleier. I tillegg viser studiet mitt at oppgavene de utførerofte kan være sammenfallende når hjelpepleieren har fått erfaring og opplæring. Atkostnaden var omtrent den samme ble sagt av en administrasjonssykepleier på postender jeg observerte, og likheten i arbeidsoppgaver gikk frem av intervju ogobservasjon. Om man tar hensyn til mine funn her, selv om det er et svært begrensetdokumentasjonsgrunnlag, om at sykepleieren også utvikler kunnskap, observerer oginnhenter klinisk informasjon når hun eller han primært gjør en oppgave “hvem somhelst” kunne gjort, blir konklusjonen at det ikke er hensiktsmessig å bruke ressurserpå en slik manuell siling av oppgaver. Jeg velger å tro at studien til Deeds et al.(2001)kan være lønnsom i dollar og cent, men ikke i helse og trivsel for pasienter og pleiere,selv i denne gitte settingen.

Det er en arbeidskrevende oppgave å registrere data inn i et datasystem. I denneoppgaven har dette blitt illustrert ved utfordringene med å skrive en epikrise. Det kanvære tilfeldig at akkurat dette kom opp så mange ganger, men epikriseskriving er utentvil et eksempel på en oppgave teknologer kan gjøre enklere ved hjelp av bedreteknologi. Det er ønskelig at så mye informasjon som mulig kommer inn i systemetsom en del av arbeidet som utføres, og ikke må gjøres som en egen operasjon.Gevinsten det er mulig å oppnå ved bruk av dataverktøy kan fort bli spist opp avproblemene og tidsbruken de samme vektøyene tilfører.

For å oppnå et system som er gjennkjennbart for brukeren bør det i så stor grad sommulig fokuseres på å remediere oppgavene og prosessene som finnes i dag. Disse kansiden remodelleres for å utnytte de nye mediene. Ved en slik tilnærming vil terskelenfor å ta de nye systemene i bruk være lav, og gjennomsiktigheten god. Tekniskefinesser og lure løsninger bør legges under det synlige systemet slik at dette ikkeforstyrrer inntrykket til brukeren.


Side 43

Leger, sykepleiere og andre helseansatte har et behov for å være synlige ogtilgjengelige. Samtidig har de et behov for å ikke bli forstyrret i en del situasjoner.Mange av de daglige oppgavene er ikke planlagt på forhånd, men oppstår fortløpende.Disse oppgavene må fordeles og håndteres på en sikker og hensiktsmessig måte. I dagbrukes blant annet ringeknappsystemet. Dette er innarbeidet, men kan forbedresinnenfor de fungerende rammene. Forslag til forbedringer er beskrevet i kapittel 7.2.

Innføringen av ny teknologi på nye platformer fører med seg nye utfordringer. Dettegjelder for eksempel presentasjon av informasjon på små og mobile enheter og forinnføringen av terminalmobilitet. Det er behov for kontekstsensitive systemer somkan presentere nødvendig informasjonen til riktig tid.

Når man setter opp krav til et system innfører man ofte mye nytt, men det er samtidigviktig å forsøke å videreføre de arbeidsmetodene og prosessene som fungerer vedsykehusene i Norge i dag. Mitt inntrykk er at det er mye som fungerer og erinnarbeidet. Profesjonsbyrokratiet er fleksibelt i den forstand at en sterk profesjonsom vil gjennomføre noe ofte får viljen sin (Groth, 1999). Det er med andre ord behovfor å vanne røttene i organisasjonen, og ta vare på den grobunnen som finnes for ågjøre endringer som kan gjøre pleien og behandlingen bedre. Samtidig er det viktig åhusket at forskerens arbeid ofte fører til at han eller hun blir påvirket av de som blirobservert (Wiedeberg i Thagaard 1998). Det er derfor naturlig at mitt inntrykk erfarget av den gode mottakelsen og viljen til å hjelpe jeg mottok fra St.Olav.

På HelsIT-konferansen i Trondheim 22-24 september 2004 var flere fagmiljø samletfor å diskutere eHelse44. Både forskere, leger og kommersielle aktører som var påtalerstolen fokuserte på at kvaliteten på mye av de registrerte data var for dårlig. Dettegir usikkerhet i statistikker og forskning, og gjør at lege og sykepleiere ikke kan stolepå opplysningene i systemet.

Det bør være selvsagt at man ønsker å oppnå personmobilitet når man lager et IKT-system for et sykehus. Behovet for terminal-, rolle- og sesjonsmobilitet er ikke likeselvsagt og vil bli diskutert.

7.2 Rammebetingelser for utvikling

“Det, som du er, vær fuldt og helt, og ikke stykkevis og delt.”Brand 1. akt, Ibsen, 1866

Tilgang på datamaskiner er viktig for at EPJ-systemer skal tas i bruk (Underland,Melby, 2003). Dette kan syntes selvsagt, og mine observasjoner underbygger dette.Dette illustreres blant annet ved legen som ikke hadde noen dikteringsmaskintilgjengelig og sykepleieren som fortalte de satt i kø for å skrive inn i DocuLive. Detmå derfor settes som kriterium at maskinvare og programvare som er planlagt brukt iet prosjekt blir kjøpt inn og vedlikeholdt.

44 eHelse er om ikke et innarbeidet uttrykk hvertfall brukt av Nasjonalt senter for telemedisin og Nord-Norsk helsenett.


Side 44

I en innføringsperiode for nye systemer er det naturlig at det gamle og det nyesystemet fungerer side om side. Det gjør at det gamle systemet kan fungere som ensikkerhet hvis det nye skulle feile. Målet er å lage helhetlige systemer som på sikt skalbrukes i stedet for det gamle systemet og ikke parallelt med dette.

7.3 Kombinasjonsløsninger og fleksibilitetDet er store forskjeller mellom helseinstitusjonene i Norge, både i arbeidsmetode,størrelse og spesialisering. Videre er det store forskjeller internt på sykehus, og ogsåmellom de forskjellige profesjonene. Spørsmålet blir om det går an å gjøre alle tillags, og om nye system kan remediere enhver helsearbeiders arbeidsdag.

Som vist i oppgaven finnes det en rekke systemer som allerede er i bruk vedsykehusene i Norge. Mange av disse er spesialiserte, og integrert i ett fellesdatasystem. Likeledes vil noen avdelinger og sykehus være mer tekno-fokusert ennandre, og også ha forskjellige behov. Det er derfor nødvendig å lage robuste systemersom kan “snakke” problemfritt med andre systemer. De store leverandørene i Norgeser ut til å satse i retning av utvikling av modulbasert .NET-arkitektur som skal åpnefor integrasjon av mindre systemer. Dette har jeg riktignok kun leverandørens45 ordfor. Nettopp fordi spesialiseringen innenfor enkelte sektorer i helsevesenet er stor, kanikke en leverandør levere alle systemene.

ServiceFrame er et eksempel på en arkitektur som kan støtte applikasjoner bygget pådet samme rammeverket. De store telefonprodusentenes Push-to-talk-løsning (PoC)benytter blant annet SIP som også er en åpent tilgjengelig protokoll. En IKT-løsningfor helsevesenet bør bygge på åpent tilgjengelig teknologi og fleksibel arkitektur.Dette vil sikre at lokale og spesielle tilpasninger kan gjøres der det er behov for det,og ikke nødvendigvis av de som har levert systemet.

7.4 Effektivisering eller høyere kvalitet?Innføring av IKT i helsevesenet kan, som vist i blant annet Deeds et al.(2001), gjørearbeidsdagen til en sykepleier mer effektiv. Videre har blant annet Linden og English(1994) gjort funn som tyder på at ca 10% av en sykepleiers dag går med på å lete etterpersoner. I dette studiet mener jeg å ha gjort kvalitative funn som tyder på at dennetiden likevel ikke er helt bortkastet: Sykepleierene møter hverandre i gangen, av og tilogså en lege, og spør om noe de lurer på. Kunnskap og trivsel kan sies å dannes underdisse møtene og turene på jakt etter noen eller noe. Underland(2004) beskriver de firemåtene å utveksle kunnskap på i en tabell:

Formell UformellSkriftlig Henvisninger og svar,

kurs, undervisning,pasienjournal, EPJ,dokumentasjonssett

Huskelapper

Muntlig Møter, rapporter, visitt Ad-HocFigur 7.1: Typer kunnskapsutveksling på sykehus. (etter Underland 2004, minoverstrekning)

45 Samtale med representanter fra Tieto Enator, DIPS og Siemens.


Side 45

Hvis man greier å effektivisere hverdagen til en sykepleier vil større deler av dagen gåmed på pleieoppgaver, og det vil bli mindre småprating og tilfeldige møter i gangen.Danning av kunnskap vil da flyttes over på de formelle formene og meldinger somhaster eller ikke anses som viktige blir i beste fall flyttet over på huskelapper.

Samtidig åpner det seg muligheter for å innføre nye måter å gi beskjeder på.Talemeldinger er en slik ad-hoc-måte å utveksle kunnskap på. Man mister denumiddelbarheten en ansikt-til-ansiktsamtale tilbyr, men får mulighet til å gi enbeskjed. Denne kan sendes som en melding, asynkront, eller foregå som entelefonsamtale.

En annen side ved innføring av IKT-systemer er at kvaliteten på dataene kan blibedre. Mikkelsens (2004) undersøkelser gir gode indikasjoner på at datakvaliteten blirbedre, og at det som blir notert i EPJ-systemene har en større grad av troverdighet enninformasjon i den vanlige journalen. Likefullt ser han problemer ved å ha både etpapirsystem og et elektronisk system da dette senker datakvaliteten for beggesystemene. I de tilfellene der informasjonen som gis inn i systemet ikke er den sammefor begge systemene innfører dette en usikkerhet om hva som er riktig.

Dette viser problemet ved at informasjon må gis inn, som en egen arbeidsoppgave, tilforskjellige systemer ofte blir unøyaktige hvis legen ikke selv skal bruke dataeneetterpå. Hvis legen eller pleieren vet han skal benytte informasjonen i den dagligepleien vil dataene bli mer nøyaktige. Det er ingen som betviler legene ellersykepleierenes vilje til at den behandlingen som blir gitt blir dokumentert, men det ernaturlig at de heller ønsker å behandle syke enn å bruke tiden på papirarbeid deallerede har gjort en gang.

Informasjon som gis inn til systemet bør i så stor grad som mulig stamme frahelsearbeiderens naturlige og daglige arbeid, og ikke som en egen oppgave som “tastedata inn i systemet”.

Mer effektiv pleie eller mer troverdig pleie er ikke nødvendigvis et valg man må ta,men man må velge hva som skal være hovedmålet ved innføringen av systemet.Intervjuene og observasjonene gjort i dette studiet fant flere systemer som brukes avhelsearbeiderene som flertallet syntes å være godt fornøyd med. Underland ogMelby(2003) understreker også at det faktisk er en del av sykepleierene som brukerEPJ-systemet mye.

Innføring av IT eller IKT-systemer i helsevesenet bør skje på brukerenes premisser ogmed stor grad av medvirkning fra personer med domenekunnskap. Det bør også skjemed et mål om å gjøre pleien og behanlingen bedre og sikrere, da vil de økonomiskegevinstene komme av seg selv.


Side 46

En idéell brukersentrert utvikling er definert i ISO 13407 og vist i figur 7.2

Figur 7.2. ISO 13407 prosesser og avhengigheter i en brukersentrert utvikling (minmodell, etter ISO 13407).

7.5 Setting av kontekst og tilstandKontekst er som tidligere nevnt en viktig faktor. Det kan på den ene siden være ethjelpemiddel, men det kan også innføre kompleksitet og feil. I en liten målestokk kandet være greit å sette en tilstand manuelt. Fordelene ved dette er at informasjonen ertil å stole på – det er jo brukeren som har gjort det selv. På den annen side vil dettekreve at brukeren er oppmerkson på applikasjonen som er i bruk til en hver tid. I enhektisk arbeidsdag syntes dette lite gjennomførbart.

På den andre siden av skalaen ligger alternativet at alt settes automatisk. Dette kreverforholdsvis mye informasjon fra andre datasystemer, en utvikler med stor lokaldomenekunnskap og en stor grad av kompleksitet. Selv om dette eksisterte er det litengrunn til å gro at systemet likevel ville bli perfekt.

Figur 7.3 viser dette på en skala fra en til ni. Forsøket til Deeds et al.(2001) vil foreksempel kunne plasseres på nivå åtte i figuren. Her var oppgavefordelingen enmanuell prosess og denne tilfører også kontekstinformasjon. Ellers var alt automatisk.

Figur 7.3. Grader av kontekst, fra manuell til automatisk på en skala fra 1 til 9 (minmodell)


Side 47

Bruk av lokasjonsbestemmende virkemidler kan tilføre systemet mye, men samtidigmå man unngå at pleiere og leger føler seg overvåket. Det virker ikke som en god idéi Norge, å ansette en person på fulltid for å “flåtestyre” arbeidsstokken. Til det erringeknappsystemet alt for innarbeidet, og et slikt grep ville krevd en stor endring ihvordan en sykehusavdeling er organisert.

En kontekstinformasjon som kan gis halv-automatisk er også foreslått. Dette kan foreksempel være en personlig strekkodeleser46 som leser koder på pasienter, medisinerog rom. Hvis pleieren i stedet for å trykke på ringeknappen når de kommer inn på etrom leser en av strekkodene på veggen kan dette være informasjon til systemet omhvor pleieren er. I tillegg øker det sikkerheten fordi pleieren gjør en fysisk handlingmed noe hun eller han har (strekkodeleseren) – hvilket gjør at systemet kan stole på athun faktisk er der. I tillegg kan vi tenke oss at det er flere mulige strekkoder vedpasienten. Alle vil sette lokasjonsinformasjonen til pleieren til det aktuelle rommet,men hvis hver kode i tillegg sto for en grad av diskresjon besøket krevde vil dettekunne hindre uønskede forstyrrelser. Dette er sannsynligvis også en rimeligereløsning enn andre sporingsenheter. På skalaen vil en slik halvautomatikk tilsvare nivåfire.

En annen måte å finne ut at det er en person hos en aktuell pasient vil være å moteresåkalte “øyer” over sengene og at den håndholdte enheten kommuniserer med“øyet”.47 Med flere slike øyer kan man tenke seg at helsepersonell alltid vil værelokalisert, men dette vil kreve en god del slike øyer, og en brikke på alle som jobberder.

Slik jeg ser det er fordelen ved det første forslaget enkelhet, spesielt når det gjelder åsette tilstand, og sannsynligvis forholdsvis lav kostnad48. Dette avhenger naturligvisav hva som velges av utstyr ellers. Med øye-løsningen er det mulig å bestemme enpersons posisjon mer nøyaktig, og lokaliseringen er automatisk. Hvis denne løsningenskal brukes må man finne en løsning på hvordan man sette kontekst. Dette behøverikke være vanskeligere enn å vise en meny på den håndholdte enheten hvor et valg avtilstand utover det som er standard-verdi (default) må trykkes inn.49 Et øye vil også haden fordelen at det innebærer lite administrasjon, og pasienten slipper å få etstrekkode-armbånd. Det å få en slik kode kan føre til at pasienten føler segfremmedgjort. Underland(2004) beskriver hvordan pasienten blir omdefinert til etkasus i en sykehus-setting, og en slik kode-identifikator vil kunne understreke dette,og gjøre pasienten lik et produkt i en produktsjonsbedrift.

En løsning med identifikator på pleieren, og en leser ved sengen kan også sees på somaktuell. Dette vil føre til mange lesere, men de vil samtidig være fastmontert på stedet,og kanskje ikke forsvinne like lett. Dette er en mellomløsning som vil ta i bruk ny

46 Det skjer mye utvikling på forkjellige identifikasjonsmåter. I noen skiheiser kan du for eksempellegge inn sesongkortet ditt i klokken din og dra den forbi en leser når du skal ta heisen.47 Stipendiat Yngve Dahl ved NTNU presenterte et konsept som liknet dette under HelsIT 2004 22-24oktober 2004 i Trondheim.48 Det er ikke gjort noen grundig økonomisk vurdering av dette.49 Teoretisk sett går det an å koble sammen mye informasjon om rolle, arbeidsplan, pasientensdiagnose og tid på døgnet og sette en sannsynlig tilstand ut i fra dette, men da tilføres samtidigkompleksitet og feilkilder.


Side 48

teknologi og investere i utstyr, men utstyret er lite fleksibelt og det blir en halvveisgjennomføring. Denne løsningen ser jeg på som lite gunstig.

Med en løsning hvor vi vet hvem som er hvor kan vi også ta tiden på hvor lenge maner hos hver pasient. Dette kan være informasjon de andre på avdelingen kan fåopplysning om når de titter på ansattoversikten. Et forslag til en slik ansattoversikt erlaget i Figur 7.4. Denne kan for eksempel vises til enhver tid på en stasjonær skjermpå avdelingen, eller hentes opp fra datamaskiner eller håndholdte terminaler.

Figur 7.4. Et eksempel på hvordan en ansattoversikt kan se ut (min modell).

Et slikt system vil kunne tilby kontekstinformasjon også til andre systemer somtelefonsystemet og lønns-systemet. Mange har i dag innstempling, noen bruker til ogmed gamle papirsystemer. Ved at man registrerer seg i systemet for dagen, stemplerman samtidig inn. Registrering i systemet kan for eksempel skje ved at en pleierkommer på jobb. Hun eller han henter ut en terminal, registrer den på seg selv og gårdermed inn i systemet. Dette kan for eksempel skje ved at hun leser strekkoden påansattkortet sitt eller ved å logge seg inn på terminalen.

Et slikt system forutsetter at alle ansatte på avdelingen kan logge seg inn i systemet,og at størstedelen har en bærbar terminal. Eventuelt kan man ha en personlig brikkesom identifiserer en for et lokasjons-øye.

En metode for å registrere hvem som er hvor uten å introdusere nye operasjoner virkerhensiktsmessig og nødvendig for IKT og IT-systemer i helsesektoren. Informasjonen iet slikt system kan i tillegg til sin umiddelbare verdi tilføre verdi til andre systemer.


Side 49

7.6 Roller, grupper, tilgangsnivåRollebegrepet er introdusert tidligere i oppgaven. En person kan ha forskjellige rolleri arbeidet sitt. For hver rolle en person har er det naturlig at han gis tilgang til deressursene dette arbeidet krever. En person har for eksempel rollen “Pleier på gruppeen” en dag, og “Pleier på gruppe to” en annen dag. Det ikke noe poeng å hindrepersonens tilgang til informasjons om pasientene på gruppe to selv om hun har rollen“Pleier på gruppe en”. Noe som ikke er en sikkerhetsrisiko en dag kan heller ikke seespå som en risiko en annen dag. Likevel vil rollen pleieren har kunne hjelpe. En personmed rollen “Pleier gruppe en” vil for eksempel ha tilgang til ressursene som gruppenpleier har tilgang til. I tillegg vil hun tilhøre gruppe en på for eksempelkreftavdelingen. Diagrammet i figur 7.5 viser hvordan pleierens roller, grupper ogtilgangsnivå begrenser informasjonen som er interessant. Vi ser at alle på gruppe enogså er en del av kreftavdelingen. Kreftavdelingen og Sykepleier er grupper sombegrenser tilgangen, mens gruppe en er en rolle som settes for å gi informasjon tilsystemet.

Figur 7.5. Diagram over hvordan grupper kan hjelpe til å sette tilgangsnivå oginformasjonsbehov (min modell).

7.7 Fordeling av oppgaverGruppe og primærsykepleien sørger til en viss grad for at pasientene fordeles, ogdermed oppgavene som følger med pasienten. Vi kan likevel peke på et par ting somfører til forstyrrelser og organisering i løpet av en dag. Ringeklokken er enforstyrring, men blir i dagens pleie sett på som en nødvendighet. Ved innføring avbærbare terminaler vil man kunne flytte skjermen som ble vist i figur 6.1 til denbærbare terminalen. I tillegg vil det være mulig å holde varslingen lokal eller stille.

Hvis i tillegg tilstanden og gruppen brukes for å spre meldingen om at noen har ringt,senkes graden av uønskede meldinger betraktelig. Hvis en pasient som tilhører gruppeen ringer kan denne meldingen gå til alles “to do”-liste, men de som har tilstand


Side 50

opptatt vil ikke varsles. Når en har tid til å gjøre oppgaven kan denne plukkes fra “todo”-listen. En melding går da til systemet som tar vekk punktet fra de andres liste.

Hvis bærbare terminaler ikke blir prioritert kan likevel en skjerm på veggen værefornuftig for å vise oppgaver i stedet for lysskiltet i taket. Her kan også oppgaver“plukkes” etterhvert som de dukker opp. For en pasient kan dette systemet være liktsom det gamle, men det er også mulig å legge inn muligheter for at pasienten kanspesifisere sine valg. Mange pasienter har ikke kapasitet til å gjøre dette, og for demvil den gamle snoren være gjennkjennbar og lett å bruke. Når dataene er laget på enform som gjør de enkle å presentere på en skjerm på veggen, er veien videre til andreterminaler kort. Det går med andre ord an å tilpasse systemet etterhvert hvis nyeterminaler blir innført.

Hvis meldingene går til personlige brukere og ikke til alle, fører dette til at andregrupper ikke får noe inntrykk av hvor mye det er å gjøre på de andre gruppene og omde trenger hjelp. De gangene de trenger hjelp må de finne ledige personer fraansattlisten, og be disse om hjelp. De to sykepleierene jeg intervjuet anså ikke dettesom noe problem, men jeg har ikke dekning for å si at dette ikke vil være negativt påenkelte avdelinger.

Når en pleier holder på med en oppgave og trenger hjelp er det i dag vanlig at hun berom hjelp ved å si at hun ikke lenger er på rommet ved å trykke påregistreringsknappen. Deretter registrerer hun en ny oppgave ved å dra i snorenpasienten vanligvis bruker. En pleier vil da komme for å se til pasienten, men dennevet ikke at det er en pleier som trenger hjelp. Studiet har og funnet et script som sier atpleieren på noen avdelinger kan utløse alarmen for å få hjelp raskt. Dette virker somen forstyrrende måte å be om hjelp på da det forstyrrer mange flere enn den somtrengs for å hjelpe.

En løsning på dette kan naturligvis være den samme som tidligere. “Trykke seg ut” ogbe om hjelp en gang til. Systemet vil vite når og hvilken pleier som var der sist. Hvisdette skjer innenfor en tidsramme av for eksempel ti sekunder vet systemet at hun erder fortsatt og trenger hjelp. Dette er dog en litt komplisert måte for de miljøene somikke bruker denne metoden i dag. Det er også mulig å tenke seg en ekstra alarmknapp.Denne kan godt være litt vanskeligere å bruke enn den vanlige ringeknappen da den erment for funksjonsfriske pleiere som kan læres opp. På en eventuell håndhold enhethadde det også vært mulig å putte en alarmknapp, men siden det stort sett er en grunntil at man vil ha hjelp er det rimelig å tro at det ikke passer å begynne å trykke på enmobil enhet hvis man for eksempel er sterilt oppkledd. Det bør derfor finnes enløsning som ikke er i forbindelse med en slik eventuell terminal.

I dag får sykepleierene en utskrift over “sine” pasienter i begynnelsen av dagen, ogunder morgenmøte noteres opplysninger som kommer frem om pasientene på dennelappen. Dette inkluderer oppgaver som må gjøres og avtaler pasienten har. Dennelappen brukes i løpet av dagen til å notere nye ting på, og til å stryke ut ting som ergjort. Noen planlagte oppgaver kunne man for eksempel fått opp på en PDA, men damåtte oppgaver som kom til i løpet av dagen også komme opp på denne listen. Entenmåtte pleieren selv skrive det inn i systemet (siden hun stort sett er den som får høreom nye hendelser vedrørenede sine pasienter først), eller fått noen andre til å skriveog distribuere meldingen. Det er lite trolig at man vil bli kvitt papirlappen i lommen


Side 51

uansett hva som velges, Det å taste inn i datasystemer er ikke noe alle gjør raskt oggreit, spesielt gjelder dette hvis det dreier seg om tekstgjenkjenning på en PDA. Detvirker fornuftig å beholde papirutskriften fra pasientoversikten, men denne børinneholde alle oppgaver som er planlagt før morgenmøte.

7.8 Riktig informasjon til riktig tid – kvalifisert gjetting.Det er presentert mange gode scenarier når det gjelder kontektssensitive ellerkontekstfølsomme systemer, som er så “smarte” at de tenker helt likt som brukeren.Dette dreier seg om best-case-tenkning, og det er lite trolig slike system vil gjøre altrett. Til det skifter behovene og situasjonene i et sykehus for ofte. Det er mulig å lagesystemer som er tilpasset en spesiell situasjon, men da må man samtidig lage systemersom endrer seg med hverdagen de eksisterer i, og det tror jeg blir for optimistisk. Jeger realist og mener skiftende omgivelser krever robuste systemer, men det betyr ikkeat ikke systemet kan prøve å presentere riktig informasjon.

Dette vil jeg kalle systemer med kvalifisert gjetting. Vi har tidligere vist hvordan vihenter inn kontekstinformasjon. Når vi har denne informasjonen har vi godemuligheter for å gjette hvilken informasjon brukeren er ute etter. Hvis brukeren er vedsengen til Hansen er det sannsynlig at det er Hansens kurve eller journal som erinteressant. Hvis brukeren er en sykepleier er det sannsynligvis kurven som erinteressant. Like fullt er det ikke 100% sikkert at sykepleieren ønsker å se på Hansenskurve. Det bør derfor være muligheter for å velge annen informasjon hvis systemets“kvalifiserte gjetting” ikke passer.

7.9 Meldinger mellom sykehusansatte, et utvidetmeldingsbegrep.

Kommunikasjon mellom ansatte på samme avdeling foregår stort sett ansikt-til-ansikt.Dette har mange fordeler, blant annet umiddelbarhet og økt sosial trivsel. I så storgrad som mulig bør denne interne kunnskapsutviklingen ansikt-til-ansikt beholdes.Den kommunikasjonen det er ønskelig å fjerne er unødvendig kommunikasjon, somspørsmål om hvor en person befinner seg. Det virker derfor fornuftig med enansattoversikt.

I dag er det mulig å kalle opp ansatte ved hjelp av ringeknappsystemet. Dette betyrgjerne at man kaller opp en hel gruppe. Denne favner ofte litt for bredt, og det børvære mulig å kalle opp hver og en på avdelingen. Det mest hensiktsmessige haddenaturligvis vært om dette kallet kom på en terminal i nærheten av den som blir kalletpå, og kanskje aller helst en personlig terminal hvis dette finnes. Ofte er ikkemeldingen av personlig art, og kan for eksempel rettes til hvem som helst på gruppeA. Da kan man fremdeles kalle på gruppe A, men det er ikke nødvendig å forstyrrealle. De på gruppe A som er opptatt, med mindre alle er det, trenger ikke bli kallet på.

Mine intervjuer og observasjoner, samt for eksempel Underland (2004) viser at legerofte er opptatte og at de sjelden er på avdelingen. Når man skal ha tak i en lege gjøresdette med personsøker eller ved å ringe det stedet man antar at han er. Ofte tar detlang tid å få tak i en lege, og det er ikke alltid et fungerende system for å legge igjenen beskjed. Ved at mange mennesker bruker tid på å prøve å få tak i hverandre, eller


Side 52

svare på vegne av noen som ikke er der, går effektiviteten ned. Det virker derforfornuftig at de legene som har en bærbar terminal med muligheter for å høre lyd, fåret system med asynkrone talemeldinger. En mellomting mellom en telefonsvarer ogen push-to-talk-variant. På denne måten er det mulig å legge igjen meldinger til enlege hvis han eller hun er ønsket en eller annen plass. Det bør også være mulig brukesystemet slik det fungerer i dag hvis du bare ønsker at legen skal ringe tilbake. Detsamme bør kunne gjøres hvis man skal overlevere en beskjed til en ansatt. Les inn enbeskjed så kan man gi den til den det gjelder når han eller hun kommer. På den måtentar man bort et ledd hvor budskapet kan forvrenges, og et ledd som bruker tid på åskrive ned beskjeden. En talemelding kan dessuten med enkelhet distribueres digitalt.

Meldinger, både skrevne og talte, bør distribueres slik at mottakeren kan ta den i motder han eller hun er. Meldingen bør deretter tas vare på i mottakerens personligemappe etter at de er kvittert for.

7.10 Diktering til Journalen – trådløs, umiddelbar og til riktigjournal .

Diktering gjøre i dag stort sett med en dikteringsmaskin og tapen overleverespostsekretæren som skriver disse inn i journalsystemet. De små kassettene er oftedårlig merket og i følge postsekretæren på avdelingen der jeg hospiterte var detforholdsvis enkelt å skrive inn opplysninger på feil pasient.

Hvis leger utstyres med en håndholdt terminal bør denne terminalen dekke deresbehov for bærbare enheter. Det bør derfor velges en enhet med muligheter for å ta opptale og sende denne digitalt til postsekretæren. Hvis man i tillegg brukerkontekstinformasjonen til å hente opp riktig pasient for legen (et kvalifisert gjettigjen), og legens diktat inneholder informasjon om hvilken pasient dette dreier segom, kan denne informasjonen gjøres tilgjengelig for EPJ systemet. De som lager EPJ-systemet kan for eksempel hente opp journalen til denne pasienten for sekretæren, oghun vil ikke lenger savne hurtigtastene slik hun fortalte under observasjonen. Detteblir i tilfelle en ekstra gevinst som IKT-systemet tilrettelegger for. Trådløs,umiddelbar og pasientidentifiserte journaldiktat bør være mulig å få til.

7.11 RekvisisjonerI kapittel 6 legges det frem en liste over rekvisisjoner i bruk på sykehuset. Denne erikke komplett, men danner et bilde av situasjonen. En rekvisisjon som fylles ut forhånd eller leveres for hånd innfører treghet og forsinkelser i systemet. I tillegg måman skrive inn i kurven eller journalen hva man har rekvirert. Når man i tillegg tarmed behandlingen som foregår på mottakersiden av den manuelt utfylte rekvisisjoneninnfører dette feil og misforståelser.

Kommunikasjon mellom avdelinger på sykehus er slik jeg ser det standarisert i dag.Mange av skjemaene kan leses optisk, og det er lite kunnskapsutvikling på tvers avavdelingene. Den kunnskapsutviklingen som dannes mellom avdelingene er slik jegser det sjelden basert på muntlig ad-hoc-kommunikasjon. Dette gjør at man kan se påavdelingen som en produksjonsbedrift som leverer et produkt til de andre avdelingenepå sykehuset. Groths(1999) teori om maskinbyråkratiet kan til en viss grad brukes her.


Side 53

Han mener kommunikasjon mellom enhetene i et maskinbyrokrati bør være så litensom mulig. Dette hindrer forstyrrelser og forhandlinger, og minsker administrasjonen.Overført til et sykehus kan vi si at kommunikasjonen mellom avdelinger børbegrenses til kun nødvendige meldinger. Det vil si at informasjonen sendes én gangpå en digital form man er blitt enig om. Kun den informasjonen som behøves av denandre avdelingen sendes. Dette er ingen stor endring siden rekvisisjonene til en vissgrad har innført dette i dag. Kommunikasjonen ved hjelp av papir- eller telefax-rekvisisjoner er likevel mer sårbar for feil enn et tilpasset IKT-system er. Ved åoverføre rekvisisjonen elektronisk er informasjonen allerede digitalisert og formaterttil et kjent format, og vi unngår å registrere data manuelt flere ganger.

Ved å fylle ut rekvisisjonen ved pasienten vil oppføringen om at dette er gjort havne iEPJ-systemet. Den andre avdelingen får en bestilling på den tjenesten de tilbyr, ogjournalnotat og rekvirering blir en naturlig del av arbeidet til legen og sykepleieren.

Distribusjon av informasjon er en fordel ved bruk av IKT. Det koster ingen ting åkopiere informasjon til flere mottakere.


Side 54

8 KONKLUSJONProsjektet har blitt forklart gjennom en teoretisk redgjørelse for den tekniske ogsosialteknologisk bakgrunnen samt en oppsummering av de funnene som ble gjortgjennom intervju og observasjon. Diskusjonskapittelet danner et rammeverk forhensiktsmessig bruk av IKT internt på et sykehus. Her trekker vi ut de viktigsetpunktene som oppsummerer funnene i oppgaven. Først kommenteres beskrevet behovog så ser vi på foreslåtte tiltak og valg.

8.1 Beskrevet behov• Eldrebølgen påvirker sykehuset, og den økende tilstrømning av pasienter gjør

det nødvendig å utnytte ressursene som er tilgjengelig på en best mulig måte.

• Det er et behov for effektivisere bort unødvendig kommunikasjon og få allkommunikasjon mellom avdelinger ned til et minimum.

• Behovet for dataverktøy eksisterer, men kun hvis disse henter informasjon derden oppstår og utnytter de fordelene som ligger i mediet.

• Helsearbeidere har ulik datakompetanse, og det er derfor et behov forgjennkjennbarhet ved digitalisering av dagens papirløsninger.

• De fleste IKT og IT-tjenester i sykehussektoren vil kunne dra nytte av at detfinnes et system som identifiserer brukeren og vet hvor hver bruker er. Fornoen systemer er dette en nødvendighet.

• Det er viktig å ta vare på den skjulte kunnskapsutviklingen på en avdeling.

• Det eksisterer et behov for å vite hvor tilgjengelige helsearbeiderene på enavdeling er, eller sagt med andre ord; hvilken tilstand helsearbeideren har.

• Nye IKT og IT-systemer i helsevesenet vil ha behov for å kunne presentere såriktig data som mulig til riktig tid.

• Behovet for å sende meldinger mellom pleiere på samme avdeling erbegrenset, men det er et behov for å kunne legge igjen meldinger til leger ogandre som ofte er opptatt, samt at de som ofte er opptatt kan ha behov for å gibeskjeder.

• Det er et behov for enhet i systemene og en konsistens i opplysningene somligger inne. Det er også et behov for å unngå dobbeltføring og paralellesystemer.

8.2 Foreslåtte tiltak og valg.• Alt som blir registrert en gang på digital form, det være seg som en

rekvisisjon, et notat eller en registrering av pårørende, blir distribuert til alle


Side 55

andre systemer med reelt behov for disse opplysningene. Bruk av telefax børikke være nødvendig.

• Et system hvor brukeren er unikt identifiserbar og lokaliserbar bør prioriteres,da dette kan være nyttig for mange andre systemer.

• En måte å sette tilstanden til en helsearbeider bør velges ut i fra tilgjengeligutstyr og ønsket automatiseringsgrad. Helt manuell styring eller heltautomatisk styring er ikke anbefalt, men en løsning bør samtidig ikke krevestørre brukerinvolvering en dagens systemer. En brikke eller strekkode-løsning vil kunne sette valgfri tilstand, identifisere og lokalisere brukeren. Enløsning med automatisk lokalisering ligner overvåkning og kan være dyrere,men har fordeler i at det kan ha større nøyaktighet på lokaliseringen, og er merautomatisk.

• Fokus i utviklingen bør ligge på brukerens behov og kvaliteten påbehandlingen av pasienter. Da vil effektiviseringen komme som et resultat avdette.

• Bruk av underliggende rammeverk for applikasjoner som ServiceFrame børprioriteres. Kompatibilitet og tjenestetilbyding for andre applikasjoner børogså fremmes.

• Alle rekvisisjoner og annen bestilling av tjenester hos andre helseinstitusjonerdigitaliseres og automatgenereres så mye som mulig.

• Hvis det finnes tilgjengelige terminaler tilgjengelig for alle de ansatte børringeknappsystemet flyttes til disse terminalene, og lydnivået bør settes så lavtsom mulig.

• Et system hvor gruppens oppgaver blir satt opp som en liste, og oppgavene“tas” vil kunne spare tid og dokumentere arbeidsflyten – dette kan i nesteomgang føre til ytterligere optimalisering av arbeidet.

• Manuell distrubusjon av oppgaver bør kun skje ved særskilte tilfeller, da dettekrever manuell innsats av for eksempel postsekretæren. Meldingssending oggruppe- og individcalling bør likevel være mulig da det ofte oppstårsituasjoner som på en eller annen måte er spesielle.

• Det bør være mulig å sende asynkrone tekst og talebeskjeder på individ- oggruppenivå.

• Telefonkatalogen for sykehuset bør legges inn i enhver terminal som kansende meldinger, inkludert telefoner.

• Både på grunn av hygiene og på grunn av tiden det tar, bør systemet tilstrebe åpresentere ønsket informasjon på håndholdte terminaler ved så fåinterageringer fra brukeren som mulig. Det vil si så få trykk som mulig, menogså slik at terminalen ikke trenger å fjernes fra lommen eller frakken. Dagenspersonsøker er god slik, men har for liten skjerm, for få bruksområder og kanbare presentere telefonnummer.


Side 56

• Systemet med papirlapper og fortløpende smånotater på pasientoversiktenhver pleier går rundt med bør beholdes, men utskriften fra systemet børinneholde pasient-relaterte oppgaver som allerede er planlagt. Et system hvorhver oppgave måtte legges inn i et datasystem ville krevd at det først ble lagtinn i systemet for deretter å distribueres igjen.

• Løsninger som involverer tasting og eventuell skriving på en mobil terminalbør unngås. Skriftgjennkjenning eller SMS-skriving passer ikke for alle, ogblir fort et hinder i arbeidet.

• Datasystemer som ikke virker og mangel på elementære funksjoner som fellesinnlogging på alle systemer påvirker helsearbeideres vilje til å bruke tid på nyteknologi. Det er med andre ord viktig at teknologien ikke blir en hindring iarbeidet helsearbeiderene gjør, eller hindrer kunnskapsutvikling. Reabilitet,pålitelighet og ytelse er sentralt i dette arbeidet.


Side 57

9 REFERANSER

Aagoth Elise Storvik (1996): Skikk og bruk på legekontoret - en studie av legersselvpresentasjon og deres relasjoner til pasientene. Dr. polit avhandling. Institutt forsosiologi, Universitetet i Oslo

Akrich, Madeleine (1992): The De-scription of Technical Objects in W. Bijker et J.Law (ed.), Shaping Technology/Building Society. Studies in Sociotechnical Change,Cambridge Mass. : MIT Press, 1992, pp. 205-224 (oversatt til engelsk av GeoffreyBowker)

Akrich, Madeleine and Latour, Bruno (1992): A Summary of a ConvenientVocabulary for the Semiotics of Human and Nonhuman Assemblies" in Bijker, WiebeE, and Law, John (Eds) Shaping Technology / Building Society MIT Press,Cambridge, Mass.

Alsnes, R. (2003) Prosjektoppgave ved ITEM, NTNU: Location Aware Serviceshttp://www.item.ntnu.no/lab/nettint1/activities/prosjekter/host2003/AlsnesRapport.pdf(sist sjekket 22.11.2004)

Bolter, Jay og Grusin, Richard(1999): Remedation – Understanding New Media, MITPress

Bostad, Finn (1998): Meningsskaping og medierhttp://www.hf.ntnu.no/anv/mellomfag/HFAVS220/2001/160101/Meningsskaping.htm(sist sjekket 26.10.04)

Bostad, Finn (1999): Dialogue in asynchronous Online Writing, Presentation at theconference The Semiotics of Writing 12.-14. November 1999 in San Marino.http://www.hf.ntnu.no/anv/mellomfag/HFAVS220/sanmarino.htm (sist sjekket26.10.04)

Bostad, Finn (2000): Betingelser for å lære på nettet. Den elektroniske diskursen: eiremediering av mening, Et innlegg på seminaret Betingelser for læring, NTNU,11.10.2000. http://www.hf.ntnu.no/anv/lingo/babel2000.htm(sist sjekket 26.10.04)

Bræk, R., Husa, K. E. and Melby, G. (2002): ServiceFrame Whitepaper, Draft,Ericsson NorARC, April 2002

C.Deeds, E.Miller, R.Miller “Nurse Call and the Work Environment:LessonsLearned” Journ Nurs Care Qual 2001;15(3):7–15.

Chandler, Daniel (1994): Semiotics for beginnershttp://www.aber.ac.uk/media/Documents/S4B/semiotic.html (sist sjekket 26.10.04)

Chandler, Daniel (1995): The Transmission Model of Communication http://www.aber.ac.uk/media/Documents/short/trans.html (sist sjekket 26.10.04)

Chapiro, Carl og Varian, Hal(1999): Information Rules, HBS press


Side 58

Coiera, E (2003): Guide to Health Informatics, Arnold

Dey, A. K., Salber, D., Abowd, G. (2001): A conceptual framework and a toolkit forsupporting the rapid of Human-Computer Interaction, Vol 16,

Dey, Anind K (2001): Understanding and Using Context . Personal and UbiquitousComputing Journal, Volume 5

Do, Thanh.(2004) Notater fra faget TTM6 Mobilhåndtering.http://www.item.ntnu.no/~thanhvan/ExaminationQuestionsforTTM6-2004.pdf (sistsjekket 22.11.2004)

Dourish, Paul (2004): What we talk about when we talk about context. Personal andUbiquitous Computing 8, 1 (2002) pp.19-30.

Dourish, Paul. (2001): Where the Action Is: The Foundations of EmbodiedInteraction. Cambridge MIT Press.

Elmasri, Ramez; Navathe, Shamkant. (2000): Fundamentals of database systems thirded. Addison-Wesley

Feenberg, A (1991): Critical Theory of Technology, Oxford University Press.http://www-rohan.sdsu.edu/faculty/feenberg/CRITSAM2.HTM (sist sjekket22.11.2004)

Feenberg, A. (1999): Teknikk og modernitet. Universistetsforlaget, Oslo.

Forthun, M. (2003), Prosjektoppgave ved ITEM, NTNU: Group communication forhealthcare workers designed in ServiceFrame.http://www.item.ntnu.no/lab/nettint1/activities/prosjekter/host2003/ForthunRapport.pdf (sist sjekket 22.11.2004)

Gjøen, H., Hård, M. (2002): Cultural politics in action : Developing user scripts inrelation to the electric vehicle. science, technology & human values, col 27 no. 2,spring 2002 pp. 262 – 281

Groth, Lars(1999): Future Organizational Design, The scope for the IT-basedEnterprise, Wiley

Haug, Johansen, Karlsen, Norum, Torvmark: (2004) Fagrapport EiT 2004 “Utvidettilkallingsknapp” http://www.stud.ntnu.no/groups/knappen/fag-gruppe3.pdf (sistsjekket 25.11.2004)

ISO standard13407(1999): Human centred design processes for interactive systems.

Johnston, Alan B. (2001): Understanding the Session Initiatin Protocol, Artech House

L. Linden, K. English, “Adjusting the CostQuality Equation: Utilizing WorkSampling and Time Study Data to Redesign Clinical Practice,” Journal of NursingCare Quality8 (1994): 34–42.


Side 59

Latour, Bruno (1992): Where are the missing masses, sociology of a few mundaneartefacts in Wiebe Bijker and John Law (editors) Shaping Technology-BuildingSociety. Studies in Sociotechnical Change, MIT Press, Cambridge Mass. pp. 225-259http://www.ensmp.fr/~latour/articles/article/050.html (sist sjekket 22.11.2004)

Medman, Niclas, Svanbro, Krister, Synnergren, Per (2004), Ericsson Instant Talk,http://www.ericsson.com/about/publications/review/2004_01/files/2004012.pdf (sistsjekket 20.11.2004)

Mikkelsen, Gustav (2004): Accessibility of information in electronic patients records- an evaluation of the role of data quality. Trondheim, Det medisinske fakultet,Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) nr. 238

Mintzberg, Henry. (1979): The structure of organizations. Englewood Cliffs, N.J.:Prentice Hall.

Nokia Corp. (2003): Push to Talk over Cellular – Real-time always-on voice service,White Paper.

Nortel Networks (2003): SIP and the New Network Communications Model

Northstream AB(2004): Overview and comparison of Push-to-talk solutions,http://www.northstream.se/download/Overview%20and%20comparison%20of%20Push-to-talk%20solutions.pdf, (sist sjekket 20.11.04)

Preece, Rogers, Sharp (2002 ): Interaction Design, Wiley & sons,

Reddy, Madhu og Dourish, Paul (2002): A Finger on the Pulse: Temporal Rhythmsand Information Seeking in Medical Work Information and Computer ScienceUniversity of California Irvine, CSCW’02, November 16-20, 2002, New Orleans,Louisiana, USA.

Schulzrinne, H., Wedlund, E. (2000): Mobile Computing and CommunicationsReview (MC2R), Volume 4, Number 3, July 2000.

Schulzrinne, Henning, Wedlund, Elin (2000): Mobile Computing andCommunications Review (MC2R), Volume 4, Number 3, July 2000.

Shannon CE, Weaver W. Urbana, IL(1949): The mathematical theory ofcommunication, The University of Illinois

Singh, K. Nambi,A., Schulzrinne, H.(2002): Integrating VoiceXML with SIPservices, Second New York Metro Area Networking Workshop, Columbia University,New York, NY, Sep 2002

Singh, K., Schulzrinne, H. (2000): Interworking Between SIP/SDP and H.323,Proceedings of the 1st IP-Telephony Workshop (IPTel'2000), April 2000

Sommerville, Ian: (2000): Software Engineering, Addison-Weasley.

Sosial- og helsedepartementet (2004) “S@mspill” handlingsplan 2004-2007, Helse-og Sosialdepartementet, Oslo, 2004. Publikasjonskode I-1097B.


Side 60

Thagaard, Tove (1998): Systematikk og innlevelse, en innføring i kvalitativ metode.Fagbokforlaget

Tjora A. Hn (2000): Caring Machines: Emerging Practises of Work and Coordinationin the use of Medical Emergency Communication Technology, G<ACADEMY

Tjora A. Hn (2002): Aksjonskollektivet, Samarbeid og bruk av teknologi iakuttmedisinsk koordinering G<ACADEMY

Underland, Gro og Line Melby (2003): Why Do Not Health Personnel Use theElectronic Patient Record? I J. G. Dale, R. Fensli & V. Oleshchuk (red.) Proceedingsfor Scandinavian Conference in Health Informatics 2003. Arendal, 12-13 juni 2003.Kristiansand, Høgskolen i Agder: Skriftserien nr. 100.

Underland. Gro(2004): Hvite Frakker, Blanke Ark. NTNU, Trondheim. Upublisert

Vagle, Sandvik og Svennevig (1993): Tekst i kontekst En innføring i tekstlingvistikkog pragmatikk. Oslo: Cappelen/LNU


Side 61

10 APPENDIX A INTERVJUGUIDE

Utstyr: iPod med mikrofonAvsatt tid (ca): 30 minutterIntervjuobjekt: Sykepleier

• Introduksjon

Forklare prosjektet mitt, fortelle om min bakgrunn. Fokusere på at for meg erintervjuobjektet eksperten, og at det de forteller meg er viktig.

• Oppvarming

Personalia: Alder, kjønn, utdannelse/bakgrunn, yrkeserfaring, StillingInstitusjonen hun kjenner best: antall ansatte og innlagte (størrelse) Det samme omsykehuset (vet sannsynligvis ikke, men fint for å sjekke hvordan respondenten svarerpå ting hun/han er usikker på)Databakgrunn: Hvilket tjenester bruker hun/han hjemme? (IM, Internett, E-post,nettbank, word, excel etc). Bruker du mobiltelefon? evnt. til hva?Hvilket datatjenester har du vært borti i arbeidet? (hvilket datatjenester vet huneksisterer på avdelingen?)Hva syntes du om disse systemene? Har du fått opplæring (utviser forståelse)

• Hoveddel

Planlagt arbeid“papirmølle”

Hvilket dokumentasjon av arbeidet på sykehuset er du med på å fylle ut? Kan dubeskrive prosessene ved utfylling. (hvor det gjøres, i hvor mange ledd, i hvilken form,og hvor mediet “postes” eller “hentes”)

pasienterHvor mye av dagen din er vanligvis planlagt på forhånd. Når planlegges den. Er dumed på denne planleggingen selv (f.eks morgenmøte?), eller henter du ut enarbeidsplan? (neppe, men det er jo en tanke) Tror du denne planen ville bli like godhvis den var satt opp av noen andre, uten hjelp fra deg?

Er det tjenester dere gjør for alle pasientene på avdelingen i løpet av dagen,som dere føler at er en “plikt” (dobesøk, snu i sengen, gå en tur, medisiner, se at dehar det bra?) dvs. standard-jobber som er faste hver eneste dag.

Fortløpende arbeid i daglig “drift”Noen forskere mener sykepleiere bruker mye tid på å lete etter folk og etter

papirjournaler. Er det ofte du må gå rundt for å lete etter folk eller ting (sompapirjournaler)?

Hender det du har ledig tid eller er det alltid noe som venter på å bli gjort? Hardere en felles forståelse av hva som må gjøres først? og hvem som skal gjøre det?

I hvilket sammenhenger treffer du arbeidskollegene dine på jobben? (pågangen, under lunsjen, på pauserom el.l, under journalskriving el.l?) – for trivsel ogdanning av taus kunnskap.


Side 62

Hender det at du oppsøker en annen som jobber på avdelingen fordi du måspørre om en “filleting” eller gi en kort beskjed? hva syntes du om disse “turene”?(forventer type svar; masete, en grei avveksling, får et smil på veien, jeg går alt formye, unødvendig – skulle ønske jeg kunne ringt etc)

Hender det at du blir tilkalt av en pasient, og det de ønsker ideelt sett skulleblitt gjort av en annen (lege, fysio, hjelpepleier, pleieass?). Kunne du tenke deg åsnakke med pasienten i stedet for å gå dit (via telefon eller videokonf?), eller atbeskjeden gikk til nærmeste ledige person? hvor mye kan du forvente at pasientene pådin avdeling greier å gjøre? (fysiske begrensninger?)

Hvorfor blir du stort sett tilkalt? Hvilket oppgaver eller svar ønsker de somkaller?

Hva skjer ved en akuttalarm?

• Avrunding (Enkle spørsmål for å la intervjuobjektet sitte igjen med en godfølelse)

Er det noen spesielle steder du skulle ønske dere hadde flere hjelpemidler (la de fåsi sin mening)Er det noe du gjerne skulle bli spurt om?Trives du med jobben din?• Avslutning.

Oppdatert plan.Utstyr: iPod med mikrofonAvsatt tid (ca): 30 minutterIntervjuobjekt: Sykepleier

• Introduksjon

Forklare prosjektet mitt, fortelle om min bakgrunn. Fokusere på at for meg erintervjuobjektet eksperten, og at det de forteller meg er viktig.

• Oppvarming

Personalia: Alder, kjønn, utdannelse/bakgrunn, yrkeserfaring, StillingHvilket datatjenester har du vært borti i arbeidet? (hvilket datatjenester vet huneksisterer på avdelingen?)Hva syntes du om disse systemene? Har du fått opplæring (utviser forståelse)

• Hoveddel

Planlagt arbeid“papirmølle”

Hvilket dokumentasjon av arbeidet på sykehuset er du med på å fylle ut? Kan dubeskrive prosessene ved utfylling. (hvor det gjøres, i hvor mange ledd, i hvilken form,og hvor mediet “postes” eller “hentes”)

pasienterHvor mye av dagen din er vanligvis planlagt på forhånd. Når planlegges den. Er dumed på denne planleggingen selv (f.eks morgenmøte?), eller henter du ut en


Side 63

arbeidsplan? (neppe, men det er jo en tanke) Tror du denne planen ville bli like godhvis den var satt opp av noen andre, uten hjelp fra deg?

Fortløpende arbeid i daglig “drift”Noen forskere mener sykepleiere bruker mye tid på å lete etter folk og etter

papirjournaler. Er det ofte du må gå rundt for å lete etter folk eller ting (sompapirjournaler)?

Blir du ofte forstyrret når du skulle ønske du ikke hadde blitt det?Hender det du har ledig tid eller er det alltid noe som venter på å bli gjort? Har

dere en felles forståelse av hva som må gjøres først? og hvem som skal gjøre det?Hender det at du oppsøker en annen som jobber på avdelingen fordi du må

spørre om en “filleting” eller gi en kort beskjed? hva syntes du om disse “turene”?(forventer type svar; masete, en grei avveksling, får et smil på veien, jeg går alt formye, unødvendig – skulle ønske jeg kunne ringt etc)

• Avrunding (Enkle spørsmål for å la intervjuobjektet sitte igjen med en godfølelse)

Er det noen spesielle steder du skulle ønske dere hadde flere hjelpemidler (la de fåsi sin mening)Er det noe du gjerne skulle bli spurt om?• Avslutning.

Hensiktsmessig bruk av kommunikasjonsteknologi i...

Documents

Transcript of Hensiktsmessig bruk av kommunikasjonsteknologi i...