Helene BankSpesialrdgiverNTL Forskningsinstituttene24.Mai 2012MARKEDSSTYRING I STATEN (NPM)

Drivkrefter, effekter og alternativer

Hva er velferdsstaten? InstitusjoneneUtdanning/helse/sosialInfrastrukturDemokrati og lovverk/AML/faste ansettelser/streikerettHovedavtalen/TrepartssamarbeidVerdieneUniverselle tjenesterSosial trygghetYte etter evne-motta etter behovUtjevning/omfordelingFinansieringSkattSkjerme offentlig sektor fra det re marked

KlassekompromissetPrivat kapital*

Det konomiske frislepp1970-tallet: Krise i verdenskonomienSammenbruddet av Bretton WoodsMarkedskreftene p offensivenOppgivelse av fastkurs-politikkenFrie kapitalbevegelser og fri handelIdeologienes dd og historias slutt

Hva er Hva truer? velferdsstaten? InstitusjoneneUtdanning/helse/sosialInfrastrukturDemokrati og lovverk/AML/faste ansettelser/streikerettHovedavtalen/TrepartssamarbeidVerdieneUniverselle tjenesterSosial trygghetYte etter evne-motta etter behovUtjevning/omfordelingFinansieringSkattSkjerme offentlig sektor fra det re markedInstitusjonenePrivatisering/markedsstyrt investering/markedsstyringEU-dommer/Tjeneste-, vikardirektivOppsplitting/lokale forhandlingerVerdiene BehovsprvingArbeidslinja /mistillitKonkurranse/egen lykkes smedFinansiering Privat profitt for det offentliges regning Oljefondet?Tilleggstjenester

Den markedsliberale offensivPrivat kapital*

Den markedsliberale offensivPrivat kapital*

Den markedsliberale offensivPrivat kapital*

Den markedsliberale offensivPrivat kapital*

Den markedsliberale offensivPrivat kapital*

Den markedsliberale offensivPrivat kapital*

Angrep p velferdsordningene = Krisehndtering med velutviklet retorikk

Finans- versus realkapital (billioner US$)

Finans og profittkrise

Kapitalen svar p profitt- og finanskrise: Utvide markeder

Markedsadgang i utviklingslandUtvide hva som anses for vre marked konkurranseutsetting og privatiseringEiendomsrett til allmenningeneFrihet p finansomrdet total frihetke utln (risiko og gjeld nasjonaliseres)

Problemet er.

at offentlig velferd er offentlig drevet

at folk har tillit til det offentlige

aaallt for sterke fagorganisasjoner

Nr alt blir markedTving de trege reformisteneLa markedet styre konkurranseutsett og privatisr (1980-tallet ->)New Public Management NPM - trinnvise reformer ( 1991 ->) MistillitsstyringFor gradvis privatiseringFor svekke fagorganisasjoneneMarkedsreformer (1998->)Produktmarkedsreform = privatisering og konkurranseArbeidsmarkedsreform = fleksibilisering og lokale forhandlingerFinanssektor reform = finansliberalisering

NPM p tre niverMarkedsgjring: Offentlig virksomhet flyttes til privat sektor (anbud og privatisering)Markedsstyring: Etablering av kunstige markeder (valgfrihet, pengene flger bruker - tellekantfinansiering)Organisasjons- og ledelsesformer: Konsern-struktur, management, lnn som incitament HR

Virkemidler i NPM-politikkenSalg, selskapsdannelser, fristillingAnbud / konkurranseutsettingInternfakturering (bestiller/utfrer)Underinvestering i offentlig sektorPengene flger brukeren stykkpris Offentlig Privat SamarbeidPrivat sektor regnskapssystem

Synet p de ansatteOffentlig ansatte forflger sine egeninteresserSamfunnsoppdraget kommer i annen rekkeSkaper en karikatur av de offentlig ansatteUnderslr at man motiveres av profesjonsetikk, faglige utfordringer, lojalitet og solidaritetToppstyring, kt kontroll, samlebndsmodeller

NTL Brnnysundregistrene*

IMFs rd til Norsk politikk 2000Privatisr statlige selskaper ( olje, bank, tele, post)Hold lnnsvekst s lav som muligk arbeidsledighetenOljepengene utenlandsInflasjon s lav som mulig viktigere enn stabil kronekursUtleie av arbeidskraftLettere si opp folkMoms p tjenester

Satt i verk fr regjeringsskifte til Bondevik II. Privatiserte og svekket kraftig fagorganisasjonenes makt

Privatisr og konkurranseutsett

IMFs rd 2002Norske reformerIMF 2007Produkt-markedsreform vil styrke privat sektor

ke deregulering og og privatisering

Redusere den hye andel av offentlig eierskap

Tak p vekst i offentlig sektor2002: Mesta, Posten NSB blir AS. Sykehusreformen, moderniserings-program for offentlig sektor

2004: SS2005: 10 statlige virksomheter fr AS-regnskapsregler Utvides i 2007

2006: Nav reformenRoser regjeringens produkt-markedsreform.

Anbefaler videre reformer som kan sikre kt konkurranse mellom offentlig og privat sektor

Fortsette styringsreformer for videre privatisering

Omdanning fra forvaltning til forretning Fra NOU 2000:19: side 104 eks Sverige

Skape markedslignende ordninger innenfor virksomheten. Bestiller/utfrer-modeller, resultatenheter mm.

Budsjettfinansiert virksomhet settes ut p anbud til eksterne, evt uten at egen virksomhet tillates legge inn anbud.

Virksomhet bort fra forvaltningen f.eks. i form av en omdanning til et statlig selskap. evt ved hjelp av stegene over.

Selskapet kan eies av staten eller som et ytterligere steg privatiseres.

Bare jernbane?

Bare jernbane?NSB Trafikk serviceGjvikbanenFinse ForsikringNSBpersontog

Offentlige tjenester og forvaltning

"Statsforretning"ForretningsdriftDnb NorTelenorNSBBaneteleStatoilHelseforetakJernbaneverketAvinorCermaqNorsk hydroBaneserviceFlytogetForsvarsbyggNavUniversitetDep/etaterFra forvaltning til forretning i staten

IMF om EUs markedsreformerIMF Working Paper, WP/06/137De fleste markedsreformer innen varer og tjenester er styrt fra Brussel, mens arbeidsmarkedsreformer er et nasjonalt sprsml. Tiltak for arbeidsmarkedsreformer er styrket med Lisboa strategien arbeidsmarkedsreformer alene vil ke vekst ( output) men redusere reallnnene.

Nasjonale drivkrefterOffentlig sektor brukte 555 mrd krSykehustjenester, ca. 100 mrd krPleie og omsorgstjenester ca 70 mrd krInnkjp av varer og tjenester for 350 mrd kr( 2010 tall, nasjonalregnskapet og Kostra)

NHO: Vre medlemsbedrifter har et veldig sterkt nske om f slippe tilPetter Brubakk ( Dagsavisen 5.5.11)

Slutt p konkurranseutsetting med de rdgrnne?Forvaltningsmeldingen 2008Skiller p virksomheter som er en del av staten som rettssubjekt og de som ikke er det, Srlovsselskap, statsforetak, helseforetak, statlige aksjeselskap, stiftelser og andre enheter som ikke er regnet som en del av statsforvaltningen. Prinsipp for organisering: Statlege verksemder som opererer i ein marknad i konkurranse med andre, br organiserast som selskap. Statlege verksemder som opererer i ein marknad, og som g skal fremme viktige sektorpolitiske omsyn, br organiserast som statsfretak.EUs konkurransepolitikk gjelder for enheter som ikke er del av staten som rettssubjekt ( regjeringens tolkning)

Demokrati og medvirkning? Forvaltningsmeldingen 2008Ett av 4 handlingspunkt i Forvaltningsmeldingen: sikre at omorganiseringen skjer i trd med Hovudavtalen og prinsippa for leiing i staten. Ledelse i staten skal vre skape en en god felles forstelse av hva slags endring som trengs og formidle og klargjre det overordnete forml med omstillingen

Stortingskomiteens flertall ( unntatt H og FrP): Flertallet ber samtidig Regjeringa vurdere tiltak som kan bidra til samarbeid, innovasjon, kompetanseutvikling og ansatte- og brukermedvirkning, som middel til effektiv ressursbruk.

Hva vi mler: Tillit eller mistillit? Forvaltningsmeldingen 2008Meldingen om ml og resultatstyring:konomiregelverket og etatsstyring, StatRes, med mlemetoder. Evalueringsmetoder. Viderefrer styringsmodellen til SS til etater generelt

Stortingets behandling: Flertallet ber Regjeringa legge kt vekt p kvalitative ml i styringen av statlige virksomheter og analyse og evalueringer i vurderingen av statlige virksomheters mloppnelse.

Hva skjer med det offentlige?Anbudsbyrkrati og -hysteri

Nye kommersielle aktrer med ny politisk makt

1.Anbudskostnader

Anbudsbyrkrati kostar 16 mrd EU kommisjonen slr fast at konkurranseutsetjing i Noreg skapar byrkrati for 16 milliardar kroner i ret. Vi ligg i kostnadstoppen i EuropaKlassekampen 9.9.2011

Tiltak som ker anbudshysterietLovverkLov om offentlige anskaffelser (stadig utvidet) Ny offentlighetslov (2009). Innsyn for private i klagesaker i KOFAPrivates hurtigfil i rettssystemetKlagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). ESA ES-avtalens overvkings og klageorganMomsklagenemnda

Veiledere og opplring i markedsrettingDirektoratet for forvaltning og IKT (Difi)Senter for statlig konomistyring (SS)Frihet til velge" Veileder (KRD 2004), .konkurranse skal skes i s stor grad som mulig.Veileder fra fornyingsdepartementet om offentlige anskaffelser ( 2007), Ett kapittel om egenregi.

Ingen veileder om Egenregi, ingen kurs, ingen subsidierte klageordninger som kan sikre fellesskapets interesser

Holbekk Barnehagetun ASBarnehageselskapEmmek ASEiendomsselskapMKE Holding ASMorselskapAskeladdens SjarmtrollBarnehageselskap og arbeidsformidling(enkeltmannsforetak)Askeladden Barnehage ASBarnehageselskapMereo ASInkassoselskap2. De nye aktrene - bare en barnehage? Eierstruktur i Askeladden barnehageKjper arbeidskraft fraLeier eiendom av....Offentlige tilskudd til drift av barnehageOffentlige investeringstilskudd til bygging av barnehageForvalter investeringstilskudd..

Eli Svareid247 roller i nringslivetInntekt 3.4mill, formue 46millVanadis ASSkattebetingete investeringsselskap Eiendeler 12 mill (09)Trygge barnehager AS (Informasjon hentet fra www.proff.no, og www.skattelister.no i perioden nov-des 2010 selskapsstrukturen er ikke fullstendig utfyllende.)Bifrost og Draupne Skattebetingete investeringsselskap Eiendeler 27 mill (09)Sigurd Steen Aase36 roller i nringslivetInntekt 1.8mill, formue 52mill (09)Eystein Svareid Aase (f 1984) 10 roller (styrer), formue 36millVista holdingInvestering1.3 mrd driftsinnt (09)1.2 mrd fast eiendomSekstipluss Boliger ASTb Grnne bygg ASForetaksutvikling ASFUS ASKontortjenesterTrygge barnehager ASDriftsinnt 430 mill (09)Anleggsmidler 82 mill (09)

Espira Gruppen AS(Informasjon hentet fra www.proff.no, og www.skattelister.no i perioden nov-des 2010eierstrukturen er ikke fullstendig utfyllende.)

CapMan - 65,60% Jersey(Channel Island)Einar Jansen Formue: 264 millJohnny Jansen Formue 64 mill

Hvordan tjene penger p velferdstjenester?Lnn: Lavere grunnlnn (ca.30.000 sykehjem 28.000 barnehager), timelnn heller enn mnedslnn, Uten tillegg, Opp i lnnstrinn, men ned i lnn. Bemanningsselskap, delte vakterPensjon: Innskuddsbaserte vs. ytelsesbaserte.Bemanning: Ulike turnuser, doble vakter og lignende, innleid/midlertidig og mindre fagpersonell (eks. dispensasjoner i barnehagene), ikke full stilling utnytte markedet: Konsentrert i store markeder (sentrale strk), markedet for det enkle, men godt betalte, ekstrabetaling fra de som kan (minimumsvelferd for alle)Selskapsstrukturering: Skille drift, eiendom og bemanning, kjpe tjenester og vikarer/ansatte fra egne selskap, uoversiktlige konsernstrukturer, skatteparadis

Hva sier forskningen?Privata alternativ och konkurrensutsttning inom vlfrdssektorn har inte blivit den mirakelmedicin som mnga hoppades p. (...) Vi kan inte hitta ngra vetenskapliga belgg fr att de hgt stllda frhoppningarna har infriats, skriver SNS forskningschef Laura Hartman. Dagens Nyheter, 7.9.2011

Sannheten ble for mye for svensk nringslivLaura Hartman lmnar Studiefrbundet Nringsliv och Samhlle, SNS: Jag kunde inte bedriva min forskning och delta i samhllsdebatten som jag ville. Olof Petterson, som varit SNS mest meriterade forskare och profilerade offentliga gestalt, sger i protest upp sig med omedelbar verkan.Dagens arena 22.9.2011http://www.dagensarena.se/ledare/krisen-for-sns-ar-ett-faktum/

Handlingsrommet: TA TJENESTENE TILBAKE!

Ta tjenestene tilbake i offentlig regi

2) Alle pengene til brukerne

3) Kontroll med offentlig eierskap

Egenregi:Normaltilstanden for det offentligeTjenester utfrt med egne ansatte egenregi: unntatt fra EUs konkurransepolitikk og Lov om offentlige anskaffelser. Ingen private eiere i virksomheten Samme kontroll med virksomheten som med egne avdelinger ( selskapsorganisering risikabelt). Hovedparten av virksomheten rettet mot det offentlige. Hvor mye hovedparten utgjr, er uklart. En tjeneste som har vrt konkurranseutsatt kan tas tilbake ved iverksette punktene over.

Egenregi etter kontraktsavslutningParis tok vannforsyningen tilbake25 r med private, franske, storkonsern utbytte 30%, ikke opprusting av ledningsnett

Politiske kontroll og sparer ca 320 mill kr/r

Flere franske byer ventes flge opp

London tok T-banen tilbakeOPS i Londons T-bane (ca 150 mrd kr), med to private aktrer 2007: den ene aktr gikk konkurs. Londons T-bane mtte innfri 95 % av selskapenes gjeld, kostet staten ca 17 mrd kr.2010: Oppkjp av Tube Lines, slik at Londons T-bane igjen var i fullt offentlig eie. Dette kjpet kostet 3.1 mrd kr

Ta tilbake - ekspropriasjon/tilbakekjp/hjemfallSt Georgsfonden i DK Barnevernsinstitusjon som drev uforsvarlig. Tilbageskdningsklausul (hjemfallsklausul) i kontrakt gjorde at kommunen kunne ta over all eiendom.

Sennerud barnehage i SrumAndelsbarnehage som ville selge. Kommunen valgte legge inn tilbud ( mot H og FrPs stemmer)Barnehagestyret ville ha kommunal eier for nrhet til eier og best for ansatte

2. Stopp sugerrene i fellesskapets kasserAlle pengene skal komme brukerne til gode

Ikke konkurranse med lnns, arbeids- og pensjonsvilkr

Velge ikke-kommersielle ( n selveiende institusjon)

2a Alle pengene skal komme innbyggerne til godePrivatskolelovenForbud mot utbytte og overfring av verdier gjennom andre mterDepartementet kan lpende lage forskrifter som hindrer omgelse

Br overfres til alle velferdstjenester

2b Ikke konkurranse p lnns-, pensjons- og arbeidsvilkrForskrift om lnns- og arbeidsvilkr i offentlige kontrakter (2008): Oppdragsgiver skal stille krav til leverandr og underleverandrer som ikke er drligere enn det som flger av gjeldende landsomfattende tariffavtale

Begrenset mulighet for kontroll og innsyn hos private krevende sikre at kravene er oppfylt, pensjon unntatt

2c Ikke-kommersielle fram for kommersielleTildelingsbrev til BUF-dir 2010Bufdir skal i strst mulig grad benytte offentlig drevne tiltak, dernest ideelle. Det er et ml redusere bruken av kommersielt drevne barneverntiltak

ESA har bekreftet at det er lov

l

Skottland tok sykehusene tilbakeHelsevesen i offentlig egenregiNr det ikke skulle konkurranseutsettes: Avvikle foretaksmodellen, og bestiller/utfrerRammebevilgningOverordnete mlRiksrevisjonen: Holder budsjetter og bedret mloppnelse.

3. Ta tilbake politisk kontroll over offentlig eide selskapSteinkjrs eierskapspolitikkSamordningsbehov med den rdmannsorganiserte virksomhetenHvorvidt Forskrift om offentlige anskaffelser vil legge uheldige fringer/begrensninger

I vedtektene til alle heleide selskap:Saker som innebrer stor konomisk betydning for selskapet eller vesentlig endring eller utvidelse av virksomhetsomrdet, skal forelegges eier fr beslutning fattes.

Hjemmeside: www.velferdsstaten.no

Abonner p elektronisk nyhetsbrev:aksjon@velferdsstaten.noFor velferdsstaten

OPS et konfliktfylt temaOPS er bare en ny mte privatisere p. Det er et tiltak for at private kapitalinteresser skal f melke de offentlige budsjettene. Jan Davidsen, leder i Fagforbundet.

Vi synes, for en gangs skyld, at Davidsen har et poeng. Trygve Hegnar, redaktr i Finansavisen.

Offentlig Privat SamarbeidKontrakt privat selskap / offentlig sektorAnsvarsdeling (og delt risiko?) forbygging, finansiering, eierskap, driftLeaset / kjpt tilbake til offentlig sektorGjenopplivet p 1990-tallet i UKInnen infrastruktur og offentlige tjenester

Den store skandalenOPS er den store offentlige skandalen i vr tid, og de avslrte refinansieringene av disse avtalene er til spott og spe for enhver som tror at de representerer mer for pengene for skattebetalerne. Michael Meacher, tidligere miljminister fra Labour.

De fem store OPS-agenteneRevisjons- og rdgivningsselskaper PricewaterhouseCoopers (PwC)Andersen WorldwideKPMGErnst & YoungDeloitte Touch Tohmatsu

De fem store i mange rollerGir regjeringene rd om OPSSkriver regjeringenes saksdokumenterGir rd til potensielle budgivereEr revisorer for de samme selskaperReviderer ogs det offentliges regnskaperLeier ut personale til departementene

Hva slags samarbeid ?Heller enn skape partnerskap i noen meningsfull betydning av dette ordet, bidrar OPS til en modell der kontraktspartnerne forflger sine egne, forskjellige og potensielt motstridende offentlige og private interessere.Chris Sheil, Australia

Seks myter om OPSSkaffer kte ressurser til viktige oppgaverPrivat sektor utfrer bedre tjenesterReduserer det offentliges finansielle risikoMuliggjr skattereduksjonerGir arbeidsplasser og bedre arbeidsforholdKlargjr ansvarsforhold

Offentlige ln er billigstKilde: Kommunekreditt

Deling av ansvar?Politikerne sier at de overfrer risikoErfaringer viser det motsatteNr kriser oppstr, betaler det offentligeKontraktr overfrer risiko til sub-kontraktrerAnsvarspulverisering i forhold til risikoMer uklare ansvarsforhold med OPS

Til fordel for hvem ?Den britiske riksrevisjonen ppekte i 2002 at mer enn halvparten av de offentlige virksomhetene som hadde brukt OPS, hadde mttet reforhandle kontraktene, og at to av tre offentlige virksomheter hadde mttet iverksette straffetiltak overfor kontraktrene fordi de ikke klarte innfri de kravene som var stilt. Rapport fra Strategic Economics, for australske fagforbund, august 2003

Hovedproblemer m/OPSPrivat sektor m betale mye hyere rente p ln enn offentlig sektorGebyr og avgifter for bruken av tjenestene betyr indirekte skattekningUtsetter framtidige generasjoner for forpliktelser som ikke er forutsatt

OPS: Omfattende Privatisering og Salg

**13. september 2011NOFS' privatiseringskonferanse**13. september 2011NOFS' privatiseringskonferanse*13. september 2011NOFS' privatiseringskonferanse*13. september 2011NOFS' privatiseringskonferanse*13. september 2011NOFS' privatiseringskonferanse*13. september 2011NOFS' privatiseringskonferanse*13. september 2011NOFS' privatiseringskonferanse*********Tittel p foredrag | 12.11.04 | side 01************