Håndbok for Skarpskyttertroppen (2014)

2

Skarpskyttertroppen

KORTTITTEL: Hndbok for HV Skarpskyttertroppen

SIKKERHETSGRADERING: Ugradert

IKRAFTTREDELSE: 9.februar 2014

HJEMMEL: Utvikling og utdanning av kapasitet

ANSVARLIG FAGMYNDIGHET: Sjef Heimevernets skole- og kompetansesenter

GJELDER FOR: Heimevernet

VERSJON: 0.2

FORRIGE VERSJON: 0.1

3

Innhold GENERALINSPEKTREN FOR HEIMEVERNETS FORORD .............................................................. 5 1 Skarpskyttertroppens taktiske konsept ........................................................................................... 6

1.1 HISTORIKK ...................................................................................................................................... 6 1.2 SKARPSKYTTEREN I HEIMEVERNET .................................................................................................. 6 1.3 GJELDENDE REGLEMENTER FOR SKARPSKYTTERTJENESTE ............................................................... 7

2 Skarpskytterkapasitetens rolle i Heimevernets operasjonskonsept ............................................ 8 2.1 STERKEST MULIG SIKRING AV VITAL DEL ............................................................................................ 8 2.2 TIDLIGST MULIG DETEKSJON ............................................................................................................ 9 2.3 HURTIG REAKSJON .......................................................................................................................... 9 2.4 OPERASJONER I KYSTSONEN ......................................................................................................... 10 2.5 LEDELSESELEMENT ....................................................................................................................... 10 2.6 STYRKEOPPBYGGING .................................................................................................................... 11 2.7 OPPDRAGSORGANISERT STYRKE ................................................................................................... 12 2.8 INNSATSSTYRKER .......................................................................................................................... 12 2.9 INNSATSTYRKEN I LANDHEIMEVERNET ............................................................................................ 12 2.10 INNSATSTYRKEN I SJHEIMEVERNET ............................................................................................ 13 2.11 OMRDESTRUKTUREN I LANDHEIMEVERN (LHV) OG LUFTHEIMEVERN (LUHV) ............................. 13 2.12 OMRDESTRUKTUREN I SJHEIMEVERNET (SHV) ......................................................................... 14 2.13 INNSATSTROPPEN KAPASITETER: ................................................................................................. 14 2.14 TROPPSSTAB OG LAGENES KAPASITETER ..................................................................................... 14

2.14.1 Troppsstab........................................................................................................................ 14 2.14.2 Gevrlag .......................................................................................................................... 14 2.14.3 Oppklaringslag ................................................................................................................. 15 2.14.4 84 mm lag ...................................................................................................................... 15

2.15 JEGERTROPPENS KAPASITETER ................................................................................................... 16 2.16 TROPPSSTAB .............................................................................................................................. 16 2.17 JEGERLAG/PATRULJE .................................................................................................................. 16

3 Organisering Skarpskyttertropp ..................................................................................................... 17 3.1 SKARPSKYTTERTROPP .................................................................................................................. 17 3.2 TROPPSSJEF ................................................................................................................................. 17 3.3 SKARPSKYTTERLAG ....................................................................................................................... 17 3.4 UTRUSTNING................................................................................................................................. 19

4 Skarpskyttertroppens taktiske kapasiteter .................................................................................... 20 4.1 OVERORDNET OPPDRAG ................................................................................................................ 20 4.2 SKARPSKYTTERTROPP .................................................................................................................. 20 4.3 LIAISONROLLEN ............................................................................................................................. 21 4.4 SKARPSKYTTER MAKKERPAR OG LAG ............................................................................................. 21 4.5 PERSONLIGE EGENSKAPER ........................................................................................................... 21 4.6 SOLDATFERDIGHETER ................................................................................................................... 21 4.7 REKRUTTERING AV SKARPSKYTTERE .............................................................................................. 22 4.8 KVALIFISERINGSKRAV SKARPSKYTTER ............................................................................................ 22

5 Utvikling til strid ................................................................................................................................ 25 5.1 INNLEDNING .................................................................................................................................. 25 5.2 ORGANISERING INNDELING I GRUPPER ......................................................................................... 25 5.3 MOTTAK AV VARSLINGSORDRE ....................................................................................................... 25 5.4 MOTTAK AV ORDRE ....................................................................................................................... 26 5.5 GROVVURDERING.......................................................................................................................... 26 5.6 TIDSPLAN ..................................................................................................................................... 27 5.7 FORELPIG PLAN .......................................................................................................................... 27 5.8 BACKBRIEF TIL OPPDRAGSGIVER .................................................................................................... 27 5.9 STRAKSTILTAK .............................................................................................................................. 28 5.10 VARSLINGSORDRE (SOTTAR) ..................................................................................................... 28 5.11 REKOGNOSERING ........................................................................................................................ 29 5.12 OPERASJONSORDRE - OPO ........................................................................................................ 29 5.13 ORDREMTE ............................................................................................................................... 30 5.14 LAGFRERS ORDRE OG FORTSATT TRENING P OPPDRAG ............................................................. 31 5.15 UTVIKLING TIL STRID I TROPPEN SETT I SAMMENHENG.................................................................... 32 5.16 GANGEN I UTS FOR TROPPSSJEFEN ............................................................................................ 33

6 Lederskap .......................................................................................................................................... 34 6.1 LEDERSKAPSTEORI ....................................................................................................................... 34 6.2 OPPDRAGSBASERT LEDELSE .......................................................................................................... 34

4

6.3 SITUASJONSBESTEMT LEDELSE ...................................................................................................... 34 6.4 DE SEKS VIKTIGSTE LEDERFUNKSJONENE ....................................................................................... 35 6.5 KRAV TIL DEG SOM LEDEREN: ....................................................................................................... 35 6.6 BEFALETS MOMENTLISTE ............................................................................................................... 36

7 Sikkerhet ............................................................................................................................................ 37 7.1 SIKKERHET I FORSVARET ............................................................................................................... 37 7.2 SAFETY (HMS) ............................................................................................................................. 37 7.3 SECURITY ..................................................................................................................................... 39

8 Utdanning, trening og ving ............................................................................................................ 40 8.1 RETNINGSLINJER ........................................................................................................................... 40 8.2 TROPPSSJEFENS ROLLE IFM TRENING ............................................................................................. 41 8.3 MOMENTER FOR TRENING AV DRILLER OG STRIDSDRILLER ............................................................... 41

10 Utdanningsprogram for skarpskyttertroppen .............................................................................. 43 10.1 INNLEDNING ................................................................................................................................ 43

10.1.1 Ml .................................................................................................................................... 43 10.1.2 Elevforutsetninger ............................................................................................................. 43 10.1.3 Rammefaktorer ................................................................................................................. 44 10.1.4 Arbeidsmter .................................................................................................................... 44 10.1.5 Innhold .............................................................................................................................. 44 10.1.6 Evaluering ......................................................................................................................... 45 10.1.7 Klar Til Strid ...................................................................................................................... 45 10.1.8 Utvikling Til Strid ............................................................................................................... 45 10.1.9 Valg av ildstilling ............................................................................................................... 45 10.1.10 Informasjonsinnhenting og formidling ............................................................................. 45 10.1.11 Bekjempe ........................................................................................................................ 45

10.2 BESKRIVELSE AV AMBISJONSNIV I MLENE HANDLINGSVERB ...................................................... 45 10.3 ENKELTMANNSNIV (NIV 1) ........................................................................................................ 46

10.3.1 Vpentjeneste ................................................................................................................... 46 10.3.2 Felttjeneste ....................................................................................................................... 48 10.3.3 Trening i maktanvendelse ................................................................................................ 48 10.3.4 Samband .......................................................................................................................... 49 10.3.5 Sanitetstjeneste ................................................................................................................ 49 10.3.6 Fysisk fostring, kart og kompass ...................................................................................... 50 10.3.7 Vintertjeneste .................................................................................................................... 50 10.3.8 CBRN ................................................................................................................................ 51 10.3.9 Feltarbeider / ingenir ...................................................................................................... 52 10.3.10 Instrumenter .................................................................................................................... 52 10.3.11 Organisasjon ................................................................................................................... 53

10.4 OPERATIV FAGUTDANNING (NIV 2 /LAG OG MAKKERPARNIV) ....................................................... 54 10.4.1 Utvikling til strid ................................................................................................................. 54 10.4.2 Forflytning ......................................................................................................................... 54 10.4.3 Patruljeoppdrag ................................................................................................................ 54 10.4.4 Overvkning ...................................................................................................................... 55 10.4.5 Sikringsoppdrag ................................................................................................................ 55 10.4.6 Stridsdriller ........................................................................................................................ 56 10.4.7 Sanitet ikke relevant for skarpskyttertropper ................................................................. 56 10.4.8 Samband ikke relevant for skarpskyttertropper ............................................................. 56 10.4.9 CBRN ikke relevant for skarpskyttertropper .................................................................. 56 10.4.10 MP ikke relevant for skarpskyttertropper ..................................................................... 56 10.4.11 Reorganisering................................................................................................................ 57 10.4.12 Troppsstab ...................................................................................................................... 57

5

GENERALINSPEKTREN FOR HEIMEVERNETS FORORD

Heimevernets hovedoppgave er beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner.

Brorparten av befolkningen, og mange av de viktigste objektene er lokalisert i kystsonen.

Heimevernet lser derfor sine oppdrag som taktiske samvirkeoperasjoner hvor distriktenes ulike

kapasiteter samvirker bde internt og med andre aktuelle militre avdelinger og sivile samfunnsaktrer.

Den overordnede mlsetningen for utdanning, trening og ving i Heimevernet er styrkeprodusere

avdelinger og soldater til et niv som gjr at avdelingene vil vre i stand til lse sine oppdrag innenfor

gjeldende klartider. Treningstiden i Heimevernet er begrenset, og skal derfor innrettes mot den enkelte

avdelings taktiske oppdrag og styrkeoppbyggingsplanverk. Trening p avdelingenes evne til

oppdragslsning skal prioriteres, og befalstreninger skal nyttes til underbygge denne evnen. velser er

gode arenaer for ve oppdragslsning i avdelingsforband, men skal ogs utnyttes til trene p

prioriterte teknikker og prosedyrer p soldat-, lags- og troppsniv. Heimevernets treningsmodell er

beskrevet i detalj i Policy for utdanning, trening og ving i HV (HVUT).

Avdelingssjefene skal planlegge og lede gjennomfring av trening i egen avdeling. Avdelingssjefene kan

dog ikke trene seg selv derfor skal distriktene understtte planlegging og gjennomfring av treningene slik at sjefene og deres staber fr god og realistisk trening.

Hndbkene i Heimevernet er et viktig hjelpemiddel for avdelingssjefenes forberedelser og

gjennomfring. Hndbkene beskriver avdelingenes kapasiteter, organisasjon og gjreml, og de

inneholder et mlstyrt utdanningsprogram for den aktuelle avdelingstypen. Hndbkene m ses i

sammenheng med gjeldende reglementer og andre aktuelle publikasjoner i Heimevernet som for

eksempel Stridsteknikk for Heimevernet der aktuelle prosedyrer og teknikker er beskrevet i detalj.

Tor Rune Raabye Generalmajor

Generalinspektr i Heimevernet

6

1 Skarpskyttertroppens taktiske konsept

1.1 HISTORIKK

Historisk sett har den kapasiteten skarpskyttere representerer hatt varierende prioritet som del av militr

doktrine de siste 150 r. I forkant av begge verdenskrigene hadde skarpskytterfaget lav prioritet hos de

fleste involverte nasjoner, bde med tanke p utstyr og utdanning, med f unntak: Det Tyske Imperiet fr

frste verdenskrig, og Sovjets Rde Arme fr andre verdenskrig. I begge tilfeller viste erfaringene fra

slagmarken raskt at behovet for godt trente skarpskyttere var stort, bde defensivt som tiltak mot

motstandernes skarpskyttere (egensikring), og offensivt som styrkemultiplikator for egne styrker.

Resultatet i begge tilfeller var at s godt som alle involverte nasjoner satset stort p opptrening av

skarpskyttere i krigsrene for dekke dette behovet. Tapene blant de nyutdannede skarpskytterne var

imidlertid stort, og viste med all tydelighet at erfaring og egnethet er avgjrende for en skarpskytters

overlevelsesevne i en stridssituasjon, all den tid han blir satt i taktisk utsatte posisjoner og er avhengig

utnytte alle de fordeler han kan tilkjempe seg for opprettholde egensikring under oppdragslsning.

I nyere tid har skarpskyttere igjen kommet i fokus bde sivilt og militrt som et effektivt vpen i

bekjempelse av terror. Skarpskytterfaget er av natur et fag i asymmetrisk krigfring, og dermed et av f

gode motmidler der motstanderen benytter seg av overraskelsesmoment og etterretning for kunne

utgjre en strst mulig trussel. Gisselsituasjoner bl.a. p 70- og 80-tallet har vist at skarpskyttere som del

av en politistyrke kan vre avgjrende for minimere tap av menneskeliv, bde i form av gi

kommandokjeden et kontinuerlig oppdatert situasjonsbilde (som sensorer), og i form av kunne avgi

presis ild p avstand med liten risiko for utilsiktede tap.

Sett i lys av at skarpskytteren m ta beslutninger under oppdragslsning som vil ha store konsekvenser for den

overordnede taktiske stridssituasjon, etterretningsbildet, samt egen og andre egnes sikkerhet, viser all erfaring

at det viktigste vpenet en skarpskytter brer er sin opparbeidede fagkompetanse og sine personlige

egenskaper. For bde militre og politiske beslutningstakere betyr det at investering i slike kapasiteter m

vre langsiktig. Det tar tid plukke ut og sette sammen en gruppe egnede personer som kan tilegne seg

kompetanse og erfaring. Skarpskytterfaget er meget omfattende, men det er verd trekke frem samvirke med

andre enheter som et element som krever mange r trene opp. Dette fordi dette setter hye krav til operativ

forstelse hos den enkelte skarpskytter samt kunnskap om enhetene de blir avgitt til.

Innenfor rammene til Heimevernets operasjonskonsept kan og br skarpskyttere vre et essensielt

element tilgjengelig for lse Heimevernets overordnede oppdrag i fredstid og i krise, og kunne vre en

sttte til politiet og andre p kort varsel.

1.2 SKARPSKYTTEREN I HEIMEVERNET

Skarpskyttere er meget godt utrustede, trent, selektert og selvstendige enheter med god operativ

forstelse. De kan med sm enheter raskt mobiliseres og lse et vidt spekter av oppdrag med f ressurser.

I Norge har tradisjonelt betegnelsen Skarpskytter blitt brukt p den/de beste skytterne i avdelingen, med

eller uten optikk, disse benevnes som regel "Marksman" av vre allierte. En skarpskytter i Heimevernet

(HV), som er trent opp til nsket ambisjonsnivet og med de standarder som er beskrevet i denne

hndboken, vil imidlertid av vre allierte bli betegnet som en Sniper.

Skarpskytter vil likevel vre betegnelsen som nyttes i denne hndboken.

En Skarpskytter opererer i hele spektret av Heimevernets operasjonskonsept, og har som hovedoppgave

sttte andre egne avdelinger med :

Lokalisere og Identifisere

Observere og Rapportere

Isolere og Sikre

Bekjempe ml med presis ild iht. ROE

7

Parallelt har skarpskytteren i oppgave innhente informasjon (operere som sensor), kommunisere et

oppdatert situasjonsbilde til sjef, og vre rdgiver inn i mot den overordnede oppdragsplanleggingen.

Skarpskytterkapasiteten er under utdanning og trening organisert som en tropp i Innsatsstyrken. Under

oppdragslsning vil makkerpar/lag bli avgitt/underlagt andre avdelinger, troppsstab fungerer da som

liaison og bistr i oppdragsplanlegging og som taktisk rdgiver.

Kapasiteten er frst og fremst I-styrke sjefens egen ressurs, men dens sregenhet gjr at hele eller deler av

troppen kan bli underlagt direkte under distriktssjefen. Den kan ogs tildeles andre avdelinger/tropper ved behov.

Skarpskytterens nkkelkapasitet er, enten som selvstendig enhet eller som del av en sammensatt styrke,

drive:

Skjult overvkning og innrapportering av detaljert og oppdatert informasjon, noe som er

avgjrende for korrekt beslutningsgrunnlag i krise- og konfliktsituasjoner.

Skjult isolering av objekter for kunne oppn tidligst mulig kontroll p alvorlige trusler.

Bekjempelse av utvalgte ml med lav risiko for utilsiktede tap og deleggelser, noe som har

spesielt hy prioritet ved lave konfliktniv (fred-krise).

Samvirke med andre militre og sivile enheter, bde som fagressurs/spesialister knyttet til

informasjonsinnhenting, og som egensikring og/eller reserve ved uoversiktlige situasjoner.

For kunne lse sitt oppdrag m skarpskytteren, spesielt beherske flgende til fingerspissene:

Skyteteknikk og ballistikk med alle aktuelle skarpskyttervpen

Kamuflasje og skjul

Avstandsbedmmelse

Observasjon og forflgelse Stalking

Orientering, ogs p detaljniv

Samband

Taktisk og operativ forstelse

Hndboka beskriver de egenskapene som en skarpskytter br inneha og beskriver videre de ferdigheter,

kunnskaper og metoder som benyttes av skarpskytteren i forbindelse med utdanning og oppdragslsning.

Detaljerte utdanningsprogram er ikke tatt med i denne hndboken, disse er beskrevet i egne dokumenter.

Samlet gir dette troppssjef den ndvendige plattform for utdanne og lede egen tropp.

1.3 GJELDENDE REGLEMENTER FOR SKARPSKYTTERTJENESTE

UD 5-11 AG 3 Skyteutdannelse/Skytetabeller

UD 6-86-2/3 AG 3 Patruljenrstridsskyting

UD 5-21-1/2/3/4 HK416 Skyteutdannelse/Skytetabeller

UD 5-26-1/2/3/4 HK417 Skyteutdannelse/Skytetabeller

UD 6-1-1/ 2/3 P 80 Skyteutdannelse/Skytetabeller

UD 6-7-2/3 12,7mm MR Skyteutdannelse/Skytetabeller

TH 9-1005-25-10 12,7mm MR Teknisk Hndbok/bruk og behandling

SP 40 Skarpskytterutdannelse

SP 42 Patruljetjeneste

Hndbok for observasjonsteknikk

Hndbok for avstandsbedmmelse

Hndbok for hukommelsestrening

Hndbok for kamuflasje

Hndbok for Skyteinstruktren

8

2 Skarpskytterkapasitetens rolle i Heimevernets operasjonskonsept

For lsning av sikringsoppdrag tar Heimevernets operasjonskonsept utgangspunkt i prinsippene for

objektsikring, herunder fokus p sterkest mulig sikring av vital del, tidligst mulig deteksjon og hurtig

reaksjon. Samhandling mellom den/de valgte militre kapasiteter er vesentlig for lykkes i forhold til

gitte ambisjon. Operasjonen ledes av et utpekt ledelseselement, som understttes av EN stabstropp.

Overvking og Kontroll (OK)-, Objektsikrings (Obj)- og Utrykningstropper (UTR) er kjernekapasitetene

som danner grunnlaget for operasjonskonseptet.

Sikre vital del: Objektsikringstropper nyttes til dette oppdraget.

Tidligst mulig deteksjon: O/K-tropper nyttes til dette oppdraget.

Evne til hurtige aktive og reaktive tiltak: Utrykningstropper nyttes til dette oppdraget.

Styrken kan ved behov stttes av enheter fra spesialtroppene i Innsatsstyrken og SHV.

2.1 STERKEST MULIG SIKRING AV VITAL DEL

Objekter (militrt personell, materiell, installasjoner, kjrety, farty og sivil infrastruktur) som har

behov for fysisk sikring identifiseres, og basert p trusselen mot objektet velges relevante statiske

sikringsstyrker.

Objektet som skal sikres defineres i detalj, inkludert spesifisering av vital del og etablering av en

spesifisert sikringssone i tilknytning til objektet. De statiske sikringsstyrkene hndhever adgangsforbudet

til dette objektet gjennom bruk av statiske vaktposter, patruljer, adgangskontrollposter, observasjons-

poster, veikontrollposter, beredskapsstyrker eller en kombinasjon av disse. Beredskapen p det enkelte

objekt, skal til enhver tid vre tilpasset det aktuelle trusselnivet, utenfor objektets definerte sikringssone.

Skarpskytterkapasitetens rolle i denne delen av konseptet er:

1. Til sttte under objekt besettelse

Beskrivelse:

Som skarpskytterenhet (makkerpar/gruppe/lag) kunne sikre annen avdeling med presis ild mot ml som

utgjr en trussel mot egne styrker. Sekundrt sttte egne avdelinger med lokalisering, observasjon og

identifisering i forbindelse med objekt besettelse.

Momenter for oppdragslsning:

Etablere liaison mot stttede avdeling

Etablere og drifte OP/Skarpskytterstilling

Bekjempe trusler i henhold til ROE

Sikre egne styrker i deres objekt besettelse

2. Til sttte under objektsikring

Beskrivelse:

Som skarpskytterenhet (enkeltmann/makkerpar/lag) kunne sikre annen avdeling med presis ild mot ml som utgjr en trussel mot egne styrker.

Som skarpskytterenhet (enkeltmann/makkerpar/lag) srge for tidlig deteksjon og varsling av fiendtlig handlingsmnster fr iverksettelse av objektsikring.

Kunne sttte annen avdeling med overvkning fra statiske posisjoner av ytre omrder (100-1500m) rundt objektet i en begrenset tidsperiode (24 timer).





9

Etablere midlertidige eller permanente skarpskytter posisjoner i / p / ved objekt for kunne levere presis ild mot

ml som utgjr en trussel mot egne styrker samt observere, lokalisere og identifisere kontinuerlig over tid.

2.2 TIDLIGST MULIG DETEKSJON

Viktig lende utenfor objektets/-enes sikringssone defineres, og en lokal overvkning og kontrollsone

(O/K-sone) etableres. Hensikten med en slik sone er snarest detektere og holde kontroll p elementer,

som har kapasitet til gjennomfre/planlegge aksjoner mot vre objekter.

De avdelinger som velges for operere i O/K-sonen, er primrt avdelinger som er lokalkjent med en stor

kontaktflate i det aktuelle omrdet, og som behersker teknikker ifm overvkning og kontroll.

En suksessfaktor for en effektiv oppdragslsning i O/K-sonen er lokalkjennskap og kontinuerlig

koordinering med sikrings- og reaksjonsstyrker om tiltak som iverksettes i OK-sonen.


3. Til sttte under overvkning og kontroll

Beskrivelse:

Som skarpskytterenhet (makkerpar/gruppe/lag) kunne sikre annen avdeling med presis ild mot ml som

utgjr en trussel mot egne styrker. Samt bidra til lokalisering, observasjon og identifisering av aktivitet i

operasjonsomrdet.





2.3 HURTIG REAKSJON

All oppdragslsning forutsetter at operativ sjef setter av en reserve for hndtere oppdukkende

situasjoner. Valg av avdeling og dennes kapasitet bestemmer hva operativ sjef kan nytte reserven til.

Reserven br ha kapasitet til reagere mot detekterte elementer som truer vre objekter og vr

oppdragslsning. Primrt nyttes reaksjonsstyrken i O/K-sonen, sekundrt til midlertidig forsterke

objekter innenfor sikringssonene.En suksessfaktor for riktig bruk av reaksjonsstyrken er at det er etablert

rutiner for en effektiv meldingstjeneste.


4. Til sttte under isolering og innbringelse

Beskrivelse:

Som skarpskytterenhet (makkerpar/gruppe/lag) lokaliser, overvk , identifiser og Isoler.

Sikre annen avdeling med presis ild mot ml som utgjr en trussel mot egne styrker som utver pgripelse

eller innbringelse.



Lokaliser



Levere presis ild mot personell / materiell p/til/fra objekt.

10

5. Til sttte under bekjempningsoppdrag

Beskrivelse:

Som skarpskytterenhet (makkerpar/gruppe/lag) lokaliser, overvk , identifiser og Isoler.

Som skarpskytterenhet (makkerpar/lag) kunne gi ildsttte i form av presis ild ut til vpnenes rekkevidde

og observasjonskapasitet ved en forberedt operasjon. Samt observasjon, lokalisering og identifisering av

ml i operasjonsomrdet fr, under og etter bekjempelsesfasen.



Etablere overvkning


Kunne bekjempe ml fr under og etter bekjempelsesfasen Avfyre presis, koordinert ildsttte p korte, midlere og lange hold med mlveksling mot personell og

materiellml.

2.4 OPERASJONER I KYSTSONEN

Ved oppdragslsning i kystsonen, lses oppdraget av Land- og Sjheimevernet sammen.

De fleste viktige objekter ligger i kystsonen. Rene overvknings- og kontrolloppdrag i kystsonen vil ogs

kreve bde Land- og Sjheimevernet. Det er avgjrende med et tett samvirke mellom Heimevernets totale

kapasiteter. Samvirke kan kun oppns med gjensidig kjennskap til hverandres kapasiteter og

operasjonsmnster, samt hyppig samtrening.

Heimevernet er spesielt godt egnet til operasjoner i kystsonen. Dette p grunn av lokalkjennskap,

styrkesammensetting, sivilt nettverk, trening/vingsmuligheter, samt muligheten til enhetlig kommando

og kontroll.

2.5 LEDELSESELEMENT

Alle operasjoner ledes i utgangspunktet av distriktssjefen. Distriktssjefen kan peke ut et ledelseselement

(Taktisk mobil samvirkekommando (TMSK), Innsatskommando (I-kdo), Omrdestab) som p vegne av

han, leder operasjonen lokalt. Ledelseselementet skal under oppdragslsningen srge for optimal

ressurstildeling, samhandling mellom underlagte avdelinger og koordinering med det sivile samfunn

lokalt.

Prinsippskissen nedenfor viser samhandling mellom flere kapasiteter og lokal ledelse av operasjonen.

11

2.6 STYRKEOPPBYGGING

Etter ordre fra Sjef FOH, vil distriktssjefer via lokale omrdesjefer, iverksette innkalling og trening av de

kapasiteter som det er operativt behov for i forbindelse med det enkelte oppdrag. Det er enhetens

styrkeoppbyggingsplan (ESO) som beskriver retningslinjer for innkalling og klar til strid for de

kapasiteter som tilhrer eget omrde. Troppssjefer i de forskjellige tropper, er med bakgrunn i tiltakskort

og utarbeidet treningsprogram, ansvarlig for gjennomfre de praktiske tiltak for gjre avdelinger klar

for kommende oppdrag.

Skarpskytterkapasiteten m kunne drive effektiv styrkeoppbygging og melde "KLAR!" p et tidligst

mulig tidspunkt, bde for kunne vre tilgjengelig for lokalisering og informasjonsinnhenting med

bakgrunn i trusselbildet, og for kunne bist inn i oppdragsplanlegging.

Sikringssone

Sikringssone

Vital del

Vital del

O/K-sone

Ledelseselement

Innkalling Klar til strid

Klargjring og

Trening

KLAR! Avgis til sjef

oppdragsorganisert

styrke

Oppdragsrelatert

trening

E

S

O

Varslings-

lister

Tiltaks-

kort

Kommando-

overfring

Omrde-

sjef

Styrkeoppbygging i Heimevernet

12

Dette betyr at mannskaper i en skarpskytterkapasitet til enhver tid skal vre KTS og ha en effektiv

prosedyre p hurtig innkalling og klargjring. Det skal i en skarpskyttertropp innarbeides rutiner for:

- vre KTS med personlig utstyr

- ha alle vpen innskutt og vedlikeholdt

- vre KTS med lagsutstyr

- ha effektive meldelinjer innad i troppen for hurtig varsling

- gjennomfre hurtig klargjring relatert til oppdrag

I sum skal mlsettingen vre korte ned tid til "KLAR!" og dermed tidligst mulig vre en tilgjengelig

kapasitet.

2.7 OPPDRAGSORGANISERT STYRKE

Etter at de forskjellige kapasiteter har meldt KLAR, overfres kapasitetene til avtalt sted for samtrening under utpekt styrkesjef. I den forbindelse er det avgjrende at det er felles forstelse hos avgivende- og

mottakende sjef, vedrrende kommandoforholdene til underlagte kapasiteter, og at praktiske forhold

omkring dette er avklart med avdelingenes faglinjer.

Bildet viser eksempel p oppdragsorganisert styrke med forskjellige kapasiteter satt sammen for aktuell

oppdragslsning p land og i kystsonen. Ledelseselementet kan vre omrdestab fra Obj/OK- eller U-

omrde. Kommandoforholdet til enheter fra SHV blir gitt fra Sjef FOH for hvert oppdrag. Som vist kan

Skarpskyttere med fordel benyttes i alle deler i operasjonskonseptet.

2.8 INNSATSSTYRKER

Innsatstyrker bestr av reaksjonsstyrker i distriktet. Den ledes av en innsatskommando som til daglig str

under kommando av Distriktssjefen i aktuelt distrikt.

Innsatstyrken bestr av soldater p kontrakt og ver 4-5 ganger s mye som omrdestrukturen.

2.9 INNSATSTYRKEN I LANDHEIMEVERNET

Avdelinger som inngr i Innsatstyrken er innsatskommando, Stab, Sambands-, jeger-, skarpskytter- og

innsatstropp(er). I Stabsstroppen finner vi CBRN-, MP- og Hundelag.

Ledelses-element

Stabs- element

vital del matr/installasjon

Tidligst mulig deteksjon

Hurtig reaksjon

I

OK-tropper

KYP, dykk

SKSK par/lag

Sttr omrde

LOG SHV

I

Distrikts-

kommando

Obj-tropper

FBF SKSK

par/lag

U-tropper Bording SKSK

par/lag

13

2.10 INNSATSTYRKEN I SJHEIMEVERNET

For Innsatstyrken i Sjheimevernet er kapasitetene ledelse, Fartygruppe, Stab-, KYP-, Bordings- og

Dykkertropp. SHV skal lse tildelte oppgaver i sjomrdet, primrt i indre farvann, og samvirker med

bde sj- og landstyrker. SHV er organisert for kunne gjennomfre selvstendige operasjoner, sttte

andre egne, eller sttte politi og sivile myndigheter iht. bistandsinstruksen etter behov.

2.11 OMRDESTRUKTUREN I LANDHEIMEVERN (LHV) OG LUFTHEIMEVERN (LUHV)

Omrdestrukturen skal primrt nyttes til nasjonale sttteoperasjoner1, innenfor definerte omrder og p

utpekte objekter/punkter. Omrdestrukturen str til daglig under kommando av HVs distriktssjefer.

Heimevernets omrdestruktur er organisert med en balansert struktur. Det betyr at i all hovedsak har alle

omrder minimum en objektsiringstropp og en overvking og kontrolltropp. Utrykningskapasitetene er

samlet i egne avdelinger. I forbindelse med oppdragslsning vil oppdraget vre styrende for hvilke

kapasiteter (tropper), og i hvilket antall, som skal nyttes.

For oppdragslsning settes derfor kapasiteter sammen til oppdragsorganiserte styrker under en utpekt

ledelse. I tillegg settes det opp nkkelpunktomrder i enkelte distrikter, som er organisert, utrustet, og

trent for oppdragslsning p utpekte objekter.

Luftheimevernet er ogs organisert med flere troppetyper i samme avdeling (balansert struktur). De har i

tillegg en egen dedikert utrykningstropp i omrdet. LUHV trenes p samme mte som landheimevernet

for vrig.

I prinsippet skal disse avdelingene vre i stand til lede og lse oppdrag som beskrevet for LHV

omrdene. LUHV omrdene har i forhold til fra LHV omrdene, sertifisering for oppdragslsning p

Luftforsvarets flybaser. Hvis et operativt behov oppstr, vil kapasiteter fra LUHV settes opp og trenes av

eget HV-distrikt, for deretter avgis til operativ sjef fra Luftforsvaret, for sikring av de aktuelle flybaser

Omrdestrukturen viktigste byggesteiner for oppdragsorganiserte styrker er:

- Omrdestaber til ledelse av oppdragsorganisert styrke inntil 250 personer.

- Stabstropper for understttelse av omrdestaber ifm. ledelse og drift av underlagte kapasiteter.

- Objektsikringstropper for statisk sikring av vital infrastruktur med prioritet p sterkest mulig

sikring av vital del.

- O/K tropper skal bidra til sikring av vital infrastruktur gjennom tidligst mulig deteksjon av trussel

mot objekter.

- Utrykningstropper skal bidra til sikring av vital infrastruktur gjennom hurtig reaksjon mot

detektert trussel.

I tillegg finnes flgende kapasiteter i omrdestrukturen:

- Stabsomrder for understttelse av distriktsstaber ifm. ledelse og drift av egne og eventuelle

underlagte kapasiteter.

- MP-omrder/MP tropper

- Sanitetstropper

1 Forsvarets doktrine for landoperasjoner, 2004, pkt 10.1

14

2.12 OMRDESTRUKTUREN I SJHEIMEVERNET (SHV)

Oppgavene til omrdestrukturen i SHV er de samme som innsatstyrken i SHV (pkt 4.3). Grunnstammen i

Sjheimevernets omrdestruktur bestr av:

- Kystmeldeposter (KYP)

- Flerbruksfarty (FBF)

- Visitasjonslag

2.13 INNSATSTROPPEN KAPASITETER: - Selvstendig, eller som del av avdeling, kunne gjennomfre objektsikring, herunder:

Planlegge for klarering, besettelse og drift.

Klarere og besette ubemannet og bemannet objekt.

Drifte et objekt over tid med statiske vaktposter, streifpatruljer, observasjonsposter, adgangskontroll av personell og kjrety (AKP/VKP) og beredskapsstyrke.

Utfre defensiv egenbeskyttelse.

- Gjennomfre isolering, selvstendig eller sammen med andre. - Selvstendig gjennomfre innbringelse ved lav trussel under alle forhold. - Gjennomfre bekjempning i form av ildoverfall, bakhold og overfall.

2.14 TROPPSSTAB OG LAGENES KAPASITETER

2.14.1 Troppsstab

Oppgaver:

planlegge og lede troppen i lse aktuelle oppdrag

utdanne og trene troppen til lse aktuelle oppdrag

Vre i stand til:

Planlegge, lede og gjennomfre aktuelle oppdrag med troppen, herunder:

gjennomfre utvikling til strid

lede troppen i taktisk forflytning til fots og oppsatt p kjrety

lede troppen i oppdragslsning

etablere og drifte samband internt i troppen

planlegge gjennomfre sanitetstjenesten i troppen

planlegge gjennomfre forsyningstjenesten i troppen

2.14.2 Gevrlag

Oppgaver:

Som del av troppen eller selvstendig delta i lsning av aktuelle oppdrag.

Vre i stand til:

gjennomfre utvikling til strid p lagsniv

gjennomfre taktisk forflytning som lag til fots og oppsatt p kjrety

gjennomfre klarering av bygg (ambisjon niv 2).

gjennomfre forberedt stillingsbesettelse

etablere og drifte VKP.

etablere og drifte AKP.

inng som beredskapsstyrke

gjennomfre streifpatrulje

15

etablere og drifte vaktpost

gjennomfre innbringelse ved lav trussel

gjennomfre hurtig stillingsbesettelse

gjennomfre reorganisering

gjennomfre ild og bevegelse (i fm ta ml og lsrivelse).

gjennomfre defensiv egenbeskyttelse

vedlikeholde stridsevne over tid

2.14.3 Oppklaringslag

Oppgaver:


Vre i stand til:


gjennomfre taktisk forflytning som lag og par til fots og oppsatt p kjrety

gjennomfre streifpatrulje

gjennomfre oppklaringspatrulje

etablere og drifte OP



gjennomfre kontaktpatrulje


gjennomfre lsrivelsesdriller


2.14.4 84 mm lag

Oppgaver:


Vre i stand til:



gjennomfre klarering av bygg (ambisjon niv 2).

gjennomfre forberedt stillingsbesettelse

etablere og drifte VKP.

etablere og drifte AKP.

inng som beredskapsstyrke

etablere og drifte vaktpost




gjennomfre ild og bevegelse (i fm lsrivelse).

med 84 mm RFK bekjempe ml ut til vpenets rekkevidde.

gjennomfre defensiv egenbeskyttelse


16

2.15 JEGERTROPPENS KAPASITETER

Jegertroppens hovedoppgave er innhente opplysninger til avdelingen man tilhrer eller sttter. Normalt

vil dette vre innsatsstyrken, hvor jegertroppen rapporterer til ledelseselementet eller S-2 seksjonen, som

bearbeider informasjonen. S-2 og jegertroppssjef er innsatsstyrkesjefens faglige rdgivere for disponering

og bruk av jegertroppen.

Overvke Ambisjonsnivet er primrt skjult OP i felt, bygning eller kjrety.

Oppklare akse, punkt eller omrde. Ambisjonsnivet er primrt skjult oppklaring.

Jegerlagene er trent og utrustet for kunne operere selvstendig over lengre tid (minimum 3 dgn).

Forhold som lendet, vr, fre, trusselniv, oppdragets art og kompleksitet spiller inn nr en skal vurdere

hvor langt tidsrom og i hvilket omfang jegertroppen klarer levere sine kapasiteter. Det er derfor i stor

grad opp til den enkelte oppdragsgiver, i samrd med jegertroppsjef disponere jegertroppen eller

jegerlaget p en hensiktsmessig mte.

2.16 TROPPSSTAB

Oppgaver:

planlegge og lede troppen til lse oppdrag i henhold til kapasitetsbeskrivelse.

utdanne og trene troppen til lse oppdrag i henhold til kapasitetsbeskrivelse

Vre i stand til:

Planlegge, lede og gjennomfre aktuelle oppdrag med troppen, herunder:

gjennomfre utvikling til strid

lede troppen i taktisk forflytning til fots og oppsatt p kjrety

lede troppen i oppdragslsning

etablere og drifte samband internt i troppen

planlegge og gjennomfre sanitetstjenesten i troppen

planlegge og gjennomfre forsyningstjenesten i troppen

2.17 JEGERLAG/PATRULJE

Oppgaver:

Som del av troppen eller selvstendig delta i lsning av oppdrag i henhold til kapasitetsbeskrivelse.

Vre i stand til:



gjennomfre overvkning

gjennomfre akseoppklaring

Gjennomfre punktoppklaring

Gjennomfre omrdeoppklaring



17

3 Organisering Skarpskyttertropp

3.1 SKARPSKYTTERTROPP

Skarpskyttertroppen har en fast organisering, og er organisert for kunne vre i stand til stille de

kapasiteter som er gitt troppen. Men pga. at kapasiteten under oppdrag m forvente bli avgitt til andre

egne avdelinger er det viktig at troppen er fleksibel med tanke p hvordan den organiseres i en

oppdragsfase. Dette betyr at det pligger et ekstra ansvar p mannskapene fylle flere roller viktigst i s mte er liaisonrollen som er bindeleddet mellom skarpskytterkapasiteten og avdelingen den er

avgitt/underlagt.

Troppsstab leder utdanning og trening, men vil under oppdragslsning normal innta liaisonrollen. Denne

rollen kan ogs fylles av Lagfrer ved behov. Fleksibilitet i organiseringen er ogs en fordel nr det er

krav om kort reaksjonstid i styrkeoppbyggingen. En kan da ikke forvente ha 100 % oppmte p kort

varsel og det er da viktig at kapasiteten likevel kan melde "KLAR!" tidligst mulig med de mannskapene

som er tilgjengelig.

3.2 TROPPSSJEF

Troppssjefs hovedoppgave er lede Skarpskyttertroppen under gjennomfring av alle aktiviteter,

herunder trening og operasjoner.

Det settes stor krav til troppssjefen i skarpskyttertroppen. Troppssjefen m i stor grad vre i stand til

utdanne og trene troppen selvstendig ved hjelp av de ressursene som finnes internt i troppen. Dette

innebrer at troppssjef i skarpskyttertroppene innehar formell kompetanse fra skarpskytterutdannelse

samt 3-5 rs erfaring innenfor fagfeltet. Troppssjefen skal flge opp at troppens kapasiteter bygges opp i

henhold til foresattes prioriteringer.

Det vektlegges at han skal ha et spesielt ansvar for drive rekruttering og selektering av personell som

skal inn i troppen. Det er spesielt p grunn av dette han m ha over gjennomsnittlig kunnskap og interesse

for skarpskytterfaget

Troppssjef skal etablere en 3 rsplan med utgangspunkt i standpunkt for hver enkelt skarpskytter og lag.

Planen m vre detaljert med hvert enkelt emne/fagfelt. Med det som verkty er det enklere holde

fokus mot felles mlsetning for troppen som defineres av Troppssjef eller S3. Troppssjefen er ansvarlig

for evaluere standpunkt p egen tropp etter hver trening. Dette skal legges fram for foresatt med

anbefaling for innhold i neste trening.

Videre trening skal som hovedregel ta utgangspunkt i de enkelte kapasiteters operative status basert p

evalueringer fra siste rs trening.

Prioriter treninger som gir operasjonsforstelse for I-kommando/Hr kompani. Bruk gjerne TUT som

form for dette i samvirke med andre tropper og sttteenheter

3.3 SKARPSKYTTERLAG

Skarpskytterlaget bestr av 6 personer. Lag/patrulje ledes av en fenrik/sersjant, og har en sersjant/korporal

som nestlagfrer/ patruljefrer. I tillegg kommer 4 skarpskyttere.

Laget har en fast organisasjon i henhold til Krigsoppsetningsgrunnlag (KOG), mens patruljer organiseres

slik det er mest hensiktsmessig i forhold til de oppdrag lagene eller troppen skal sttte.

Skarpskytterlaget er utrustet for kunne operere med inntil 3 makkerpar, noe som ofte blir gjort under

utfrelsen av oppdrag. Dette ker anvendelighet og fleksibiliteten p kapasiteten innenfor virkeomrdet.

Det vil vre to ulike strrelser p troppsstrrelser ut i fra befolkningstetthet, geografiske- og

rekrutteringshensyn, slik at HV-02, HV-08 og HV-12 vil ha skarpskyttertropper med 3 skarpskytterlag

(Stor SKSK-tropp), vrige distrikt vil ha 2 skarpskytterlag pr. tropp (Liten SKSK-tropp).

18

Liten skarpskyttertropp

Troppsjef

Lt

NK-tropp

Fenr-Lt

Troppsstab2/0/2

Lagfrer

Fenr/Sjt

Nestlagfrer

Sjt/Korp

Skarpskytter nr 1

Men

Skarpskytter nr 2

Men

Skarpskytter nr 3

Men

Skarpskytter nr 4

Men

Skarpskytter lag2/4/6

Lagfrer

Fenr/Sjt

Nestlagfrer

Sjt/Korp

Skarpskytter nr 1

Men

Skarpskytter nr 2

Men

Skarpskytter nr 3

Men

Skarpskytter nr 4

Men

Skarpskytter lag2/4/6

Skarpskytter tropp6/8/14

Stor skarpskyttertropp

Troppsjef

Lt

NK- Tropp

Fenr-Lt

Troppsstab

2/0/2

Lagfrer

Fenr/Sjt

Nestlagfrer

Sjt/Korp

Skarpskytter nr 1

Men

Skarpskytter nr 2

Men

Skarpskytter nr 3

Men

Skarpskytter nr 4

Men

Skarpskytter lag

2/4/6

Lagfrer

Fenr/Sjt

Nestlagfrer

Sjt/Korp

Skarpskytter nr 1

Men

Skarpskytter nr 2

Men

Skarpskytter nr 3

Men

Skarpskytter nr 4

Men

Skarpskytter lag

2/4/6

Lagfrer

Fenr /Sjt

Nestlagfrer

Sjt/Korp

Skarpskytter nr 1

Men

Skarpskytter nr 2

Men

Skarpskytter nr 3

Men

Skarpskytter nr 4

Men

Skarpskytter lag

2/4/6

Skarpskyttertropp

8/12/20

19

3.4 UTRUSTNING

Tjenestestilling Stridsutrustning Merknader

Grunnutrustning Annen utrustning

Troppssjef HK 416

Kikkert 10x40

Kompass

LFR

GPS

1-4X forstrrer

NK tropp HK 416

Kikkert 10x40

Kompass

Signalpistol

LFR

1-4X forstrrer

Lagfrer

Nestlagfrer

Skarpskytter

HK 417

P 80

F6015PA Monokkel

Simrad KN 250

Hndkikkert 10x40

Kompass

GPS

LFR

PLRF

Observasjonskikkert

Trefot til obs kikkert

Digitalt kamera

Silva vrstasjon

1 hjelps utrusting

Oppdragsbasert behov

12,7 MR, 50 patroner

Simrad KN 200

1 pr makkerpar

1 pr makkerpar

1 pr makkerpar

1 pr makkerpar

1 pr makkerpar

1 pr makkerpar

20

4 Skarpskyttertroppens taktiske kapasiteter

4.1 OVERORDNET OPPDRAG

Skarpskyttertroppen er en styrkemultiplikator i form av at de kan sttte andre egne avdelinger med :

Lokalisere og Identifisere

Observere og Rapportere

Isolere og Sikre

Verifisere aktuelle ml, vurdere situasjon og handle deretter

Bekjempe ml med presis ild (varsel-, skade- eller direkte skudd) mot personell eller materiell, uten skade annet enn mlet iht.gjeldende ROE

Selvstendig bekjempe materiell ut til 1500 meter

Selvstendig bekjempe personell ut til 800 meter

Skarpskyttertroppen er I-styrke sjefens ressurs som han tildeler andre avdelinger/tropper ved behov. I

analysen og planfasen av nye operasjoner vil skarpskyttertroppssjefen ha en viktig rolle i

innsatsstyrkestaben som rdgiver til staben for sikre at skarpskytterressursene blir satt inn og brukt der

de har strst effekt og om skarpskytter enhetene fr tilstrekkelige rammefaktorer i sin oppdragslsning.

4.2 SKARPSKYTTERTROPP

Troppen er organisert med en troppssjef og NK-tropp og 2 til 3 skarpskytterlag 6 soldater. Troppen

lser sine oppdrag enten i form av makkerpar eller lag som blir avgitt eller underlagt andre avdelinger/

tropper. Spesielt vil det vre utfordrende nr det blir avgitt enheter p makkerpar niv og lagfrer/NK m

kunne fungere som liaisoner mot andre enheter. Det er bare slik skarpskytterenheten klarer selge inn

sine kapasiteter og presentere lsninger. Kun unntaksvis vil skarpskytter lag/tropp f tildelt spesifikke

oppdrag og lser disse som selvstendige enheter.

P bakgrunn av at skarpskyttertroppen lser sine oppdrag med sm enheter, helt ned til to mann med

begrenset kapasitet til egensikring og lsrivelse, er det viktig at lagene involveres tidlig i

oppdragsanalysen slik at enhetene fr tilstrekkelig tid til utvikling til strid (UTS).

Skarpskytternes taktiske fordeler er mobilitet, liten signatur, god kapasitet til detektere og levere presis

ild for bekjempe ml utenfor fiendens rekkevidde. For best mulig utnyttelse av disse fordelene er det

viktig at skarpskytterne gis stor handlefrihet innenfor sjefens intensjon.

Under makkerparenes, lagenes UTS fase vil troppssjef/NK fungere som liaison mot andre enheter og

sttte lagene under denne fasen. I tillegg til gi verdifull sttte til lagene, vil dette sikre detaljert

kunnskap om lagets planer i de ulike fasene av det kommende oppdraget.

Forskjellige forhold m avklares i forbindelse med at skarpskyttertroppen i svrt stor grad vil avgi

makkerpar og lag til andre enheter i I styrken og Omrde struktur. Nedenfor skisseres det grovt hvilken

funksjon troppsstab og lagfrer vil ha ved en slik organisering:

Troppssjef/NK: M i inngrep med Planoffiserer hos respektive enheter (G-2/3, S-2/3) for identifisere egnede oppdrag for skarpskytterenheter.

Lagfrers rolle ved avgivelse: Lagfrer m aktivt presentere sine kapasiteter og begrensninger for sitt mannskap til avgitte enhets sjef. Dette er viktig for at avdelingene som skarpskyttere sttter fr

innblikk i handlingsmnster og kapasiteter.

Troppsstab fr under og etter oppdragsfase vil i strst mulig grad virke som liaisoner under operasjoner og spesielt knyttet opp mot egen S-2. Troppsstab bestende av 2 pers, vil kun under

utdanning og trening ha en funksjon i egen tropp ved ha hovedansvar for tilrettelegging av

utdanning/trening samt seleksjon av personell. Under operasjoner knyttes de til S-2 samt sttter egne

enheter i planleggingsfase og i gjennomfring av oppdrag.

21

Skarpskytterlag og makkerpar m vre selvgende og virke opp mot kommandoen med liaisoner/LF for

nye oppdrag samt ivareta egentrening og ferdigheter.

4.3 LIAISONROLLEN

Skarpskyttere i HV er et sttteelement for andre avdelinger og det er avgjrende at oppdragsgiver raskt

blir gjort kjent med hvilken kapasitet skarpskytterne representerer og hvordan dette best kan utnyttes i

oppdragslsning. Liaisonen fungerer her som et bindeledd mellom skarpskytterlaget/makkerparet og

sjef/stab for avdelingen de er avgitt til. Liaisonen er en erfaren skarpskytter med hy grad av

taktisk/operativ forstelse og inngende kjennskap til Heimevernets operasjonskonsept. Liaisonen har

rollen som rdgiver for sjef og skal komme med anbefalinger, muligheter og begrensninger i forbindelse

med bruk av skarpskyttere. Under oppdragslsning er Liaisonens plassering i KO til stttet avdeling og

hovedoppgaven er gi sjef et oppdatert situasjons- og mulighetsbilde basert p informasjon innhentet av

skarpskytterne og oppdragsetteretningen for vrig.

4.4 SKARPSKYTTER MAKKERPAR OG LAG

Oppgaver:

Avgi presis ild innenfor vpenets rekkevidde under alle forhold

Sttte andre avdelinger med lokalisering, identifisering, observasjon, isolering og bekjemping av ml fra skjulte eller pne statiske posisjoner

Alene sikre kritisk punkt i et bestemt tidsrom eller til en blir forsterket eller avlst.

Finne egnede lsninger/valg for stttede avdelinger for anvendelse av skarpskytterkapasiteter.

4.5 PERSONLIGE EGENSKAPER

For lse sine oppdrag settes det store krav til bde personlige egenskaper og soldatferdigheter hos

skarpskytteren. Dette fordi skarpskytteren er avhengig av stor handlefrihet for lse oppdrag ut i fra

gjeldende situasjon innenfor rammene gitt av sjefens intensjon.

Med personlige egenskaper menes det her iboende egenskaper hos den enkelte som i liten grad kan trenes

opp, men som gjennom trening kan videreforedles. Det er derfor spesielt viktig at rekruttering av nye

mannskaper har som ml avdekke disse egenskapene hos den enkelte.

Listen nedenfor er ikke utfyllende men nevner noen av de personlige egenskaper som karakteriserer en

god skarpskytter.

Lederegenskaper

Selvstendighet

Evne til lring

Sosial kompetanse og evne til kommunisere

Langsiktig motivasjon

Strukturert

4.6 SOLDATFERDIGHETER

Med soldatferdigheter menes det her militr erfaring og kompetanse bde generelt og spesielt relatert til

skarpskytterfaget.

Enkeltmannsferdigheter

Taktisk/operativ evne Evne til selvstendig planlegge og gjennomfre oppdrag basert p ordre

fra hyere enhet.

Taktisk/operativ forstelse Evne til aktivt bidra med sin spesialkompetanse inn i mot

overordnet oppdrag/situasjon innenfor rammene av sjefens intensjon.

22

4.7 REKRUTTERING AV SKARPSKYTTERE

Det forutsettes at man ved etablering av en ny kapasitet/avdeling har en stab og instruktrer som er faglig

kompetent. Skarpskytter-kompetanse er i hyeste grad basert p erfaring, og det i en oppbyggingsfase

viktig knytte til seg enten lokale ressurspersoner og/eller sentral fagkompetanse (HVSKS). Om ikke vet

man ikke hva man skal se etter nr mannskap skal rekrutteres

Erfaring tilsier at de beste skarpskytterne er de som innehar flgende personlige egenskaper: Modenhet,

intelligens, fysisk og mental robusthet, samt en ro som er til stede selv nr situasjonen endres fort og

stressnivet er hyt. Det rekruttere egnet personell til skarpskyttertjeneste er krevende i seg selv.

Erfaringer tilsier at det ikke ndvendigvis er de som selv mener de er de riktige skarpskytteremner som er

det, men heller de som viser det over lengre tid i en utvelgelses- og treningsprosess. Dette setter hye

krav til kompetanse blant stab og instruktrer som har ansvaret for rekruttere og trene opp en

skarpskytterkapasitet, bde i form av kunne se de iboende egenskapene til den enkelte, og i form av

utarbeide et trenings- og seleksjonsopplegg som gjr at de nskete egenskapene kommer tydelig frem.

Skarpskyttertroppen skal vre en avdeling med spisskompetanse innen en rekke fagfelt og inneha gode

fysiske egenskaper. Enheter fra skarpskyttertroppen skal vre i stand til operere over lengre tid uten

etterforsyninger og under enkle forhold.

Skarpskyttertroppen er en stttekapasitet og skal vre i stand til operere i, og fungere i, geografiske

omrder de ikke har lokalkunnskap i. Det er derfor viktig skape bredde p det personellet som skal

inng i troppen bde i alder, erfaring og geografisk tilhrighet. Det vil vre en fordel rekruttere

mannskap fra hele operasjonsomrdet.

Flgende punkter br derfor vektlegges ved rekruttering til Skarpskyttertroppen:

God fysisk form (7 km pakningslp p under 52 min med 22 kg)

Sikkerhetsforstelse

Kontroll p utstyr

Evne til lre raskt

Personlige egenskaper iht. SOP L6.1

Skyteferdigheter

Hy motivasjon

Tilknytning til sivil skytesport

Erfaring med friluftsliv

Tidligere militr utdanning og jegertjeneste

Opptak br g over 2 dgn og fokusere p avstemme personlige egenskaper, enkeltmannsferdigheter p

elementer som er relevant i forhold til faget, evne til lring og motivasjon for tjenesten. Aktuelle

kandidater m kunne vise nsket niv og handlekraft/beslutningsevne ogs nr de er utsatt for stress og

fysisk belastning.

4.8 KVALIFISERINGSKRAV SKARPSKYTTER

Kvalifiseringskrav for skarpskyttere vil vre gjeldende i forbindelse med trening og utdanning samt at de

vil vre retningsgivende for hvilket sertifiseringsniv skarpskytteren vil inneha. Vanskelighetsgrad vil

vre samstemt med Hrens sertifisering og krav gitt i gjeldende vpenreglementer.

Skarpskyttere br som en konsekvens av dette f tilrettelagt muligheter til drive trening med sitt

primrvpen utenom programmert tjeneste. Forutsetning for kunne gjre dette er at primrvpen

(HK417) og ammunisjon (NM258) er utlevert til hver soldat i henhold til gitte fringer. Dette vil sikre at

egenferdigheter ivaretas og skarpskytteren kan i mye strre grad prioritere tid til samtrening og

oppdragslsning.

23

Forutsetning for testene er vind mellom 2-6m\sekund.

Med Skarpskytterrifle HK 417

1. Treffe hodeml (17cm x 17cm) p 300 m (kjent) avstand, frste skudd, liggende 2. Treffe hodeml p 300m (kjent) avstand maks 5 sek fra ferdigstilling, liggende 3. Treffe 1/3 figur p 400m (kjent) avstand maks 8 sek fra ferdigstilling, liggende 4. Treffe figur p 600 m (kjent) avstand i lyse, frste skudd, maks 30 sek fra liggende

ferdigstilling

5. Som skytter eller spotter kunne vurdere forskjellige ytre pvirkninger slik at frste treff oppns i over 7 av 10 tilfeller p avstander ut til 800 meter p personellml.

6. Under alle forhold kunne reengasjere ml under 5 sekunder.

7. Treffe hel figur p opp til 500 m p frste skudd i mrke, maks 30 sek fra liggende ferdigstilling. 8. Treffe gende hel figur 200 m p frste skudd 9. Bekjempe en lpende hel figur inntil 5 m/pr sek p 200 m med inntil 2 skudd 10. Kjenne til aktuelle ammunisjonstyper til vpenet og deres effekt mot ulike materialer p

forskjellige avstander.

11. Skyte test enkeltmann presisjon Avstand 100/200/300/400\500 meter. Tid til disposisjon 5 min klargjring og 3 min skytetid. 5

eller 10 skudd i et magasin.

Krav til samling 0,4 streker p samtlige skudd for liggende posisjon

Krav til samling 0,6 streker p samtlige skudd for sittende \stende posisjon med sttte.

12. Skyte test makkerpar og enkeltmann ukjente avstander Avstand 300-700 meter

Ml - figur 7-10 stk

Liggende\sittende\stende med sttte.

2 skudd pr ml. Tid 5 min klargjring, 3 min skytetid.

Sikteoppslag 500 meter, forlegge med streker p alle avstander.

Krav til 1 treff i alle skiver med minimum 80% av ml bekjempet og/ 80% treff fra liggende

posisjon.

Krav til 1 treff i alle skiver med minimum 80% av ml bekjempet og/ 80% treff fra sittende

\stende posisjon. Skytteren fr inntil 3 skudd pr ml.

13. Som skytter kunne anvende alternative stillinger under oppdragslsning.

Med angrepsrifle HK 416

1. Oppfylle krav til skyte rekker for HK 416, tabell 10 velse 2 niv 4, tabell 18 niv 2

Med Pistol P 80

1. Oppfylle krav til skyte rekker herunder tilfredsstille krav i tabell 1-6 og 10 og 15

Med skarpskytterrifle Barret M82A1NG 12,7 x 99mm

1. Treffe mlstrrelse p 1 strek i gangfart, 200 m p frste skudd, liggende 2. Treffe mlstrrelse p 0,5 streker p 400 m avstand, frste skudd 3. Treffe mlstrrelse p 0,5 streker p 500m (kjent) avstand ila 6 sek fra ferdigstilling, liggende.

Med 1 av 2 skudd.

24

4. Treffe mlstrrelse p 0,5-0,75 streker p 600/700/800m (kjent) avstand ila 10 sek fra ferdigstilling, liggende. Med 1 av 2 skudd.

5. Treffe mlstrrelse p 0,5-0,75 streker p opp til 1200m (ukjent) avstand i lyse, frste skudd. Tidskrav: 60 sek i samarbeid med makker, bruk av utleverte hjelpemidler. Med 1 av 2 skudd.

6. Treffe mlstrrelse p 0,5- 0,75 streker p opp til 800m (ukjent) avstand i mrke, stjerneklart. Tidskrav: 60 sek i samarbeid med makker, bruk av utleverte hjelpemidler. Med 1 av 2 skudd.

7. Alle oppflgingsskudd skal avgis innen 5 sekund. 8. Skytetest enkeltmann presisjon 12,7mm

Avstand 400/500/600 meter.

Tid 5 min klargjring, 3 min skytetid. 6 skudd i et magasin.

Ammunisjon TP/TPT/MPT/MP.

Krav til samling 0,5 streker p 4 av 6 skudd.

9. Skyte test enkeltmann \makkerpar kjente avstander 12,7mm Inntil 5 ml inntil 3 skudd pr ml. Tid 5 min klargjring, 3 min skytetid. Ml fra 400-1300 m.

Mlstrrelse 0,5-0,75 streker. Ammunisjon TPT/TP, MPT/MP.

Krav til 80 % bekjempede ml, 80 % treff p avfyrte skudd og overholdt skytetid.

25

5 Utvikling til strid

5.1 INNLEDNING Utvikling til strid er den virksomhet som foregr ved en avdeling fra den fr frste varsling om et

oppdrag, til den er klar til lse det.

Hensikten med en fast fremgangsmte for utvikling til strid er spare tid, samt at avdelingen er godt

forberedt til oppdragslsning. For ivareta at avdelingen er klar til lse oppdraget innen tidsfristen, er

det viktig at praktiske forberedelser (KTS, trening, etterforsyning og vedlikehold) foregr parallelt med

planleggingen i avdelingen. Troppssjef og lagfrere gjennomfre planlegging og rekognosering. Resten

av troppen under ledelse av NK gjennomfrer praktiske forberedelser for oppdrag.

5.2 ORGANISERING INNDELING I GRUPPER Siden troppen gjennomfrer bde planlegging og praktiske forberedelser parallelt, br troppen deles inn i

faste grupper. Den tradisjonelle gruppeinndeling er som flger.

Det er selvflgelig opp til den enkelte troppssjef bestemme seg for hvilken inndeling han/hun nsker

ha i forhold til tid til rdighet, ressurser, kompetanse og den aktuelle trusselen.

Hensikten er som beskrevet innledningsvis, at ndvendige forberedelser foregr parallelt p alle niv.

R-2 gruppen brukes ved overgang til nytt oppdrag uten at det forrige er avsluttet, og R-gruppen sledes

ikke kan frigjres.

5.3 MOTTAK AV VARSLINGSORDRE

Etter mottak av overordnet sjefs varslingsordre. Utarbeider troppssjef sin ordre om forberedelser (OOF),

den br inneholde:

- Situasjon

- Oppdrag

- Klargjring av rekognoserings gruppe (R-gruppe)

- Klargjring av strids gruppe (S-gruppe)

- Administrative tiltak

R-gruppe

Troppsjef

SB korp

Lagfrere

O-gruppe

R-gruppe

S-gruppe

S-gruppe

NK tropp

Trst (-)

Tropp (-)

R2-gruppe

NK tropp

Veiviser

26

5.4 MOTTAK AV ORDRE

P bakgrunn av overordnet sjefs varslingsordre, bestemmer troppssjef hvem han tar med seg til

ordremtet.

Mt alltid tidlig frem til et O-mte. 10-15 minutter vil gi deg tid til studere situasjonskartet, ajourfre

ditt eget kart, og ellers prate litt lst og fast med stabens nkkelpersonell, noe som alltid er nyttig

Mottak av ordre er en treningssak. Nr ordren gis skal du f med deg mye p kort tid og kanskje under

primitive forhold som gjr det vanskelig notere. Det viktigste er allikevel kjenne en 5-punktsordre s

godt at du vet nr de forskjellige punkter som angr deg kommer. Mye av det din sjef gir i sin ordre, kan

du sette rett inn i din ordre. Klargjr derfor notisblokken din med overskrifter og underpunkter med ledig

plass slik at du kan fylle inn etter hvert.

5.5 GROVVURDERING

Etter du har mottatt ordren, starter du planleggingen av ditt oppdrag. Grovvurderingen er det frste du

gjennomfrer. Tenk gjennom ordren, vurder kart og lende, grovvurderingen skal ende ut i din forelpige

plan, tidsplan, rek plan og evt strakstiltak. Utarbeidelse av tidsplanen starter normalt parallelt med

grovvurderingen. Bindinger ifm tid noteres ned i din tidslinjal, slik at dette blir ivaretatt i din grovplan.

Grovvurderingen flger flgende mal. (STOR)

S: Sjefens intensjon og oppdragets ordlyd o Hva er det min sjef nsker at jeg skal oppn?

o Hva sier oppdraget? Hvilke fringer og begrensninger har jeg ftt?

o Hva sier soldatkortet og andre reguleringer?

T: Trussel o Hvem er motstanderen? Hvilke kapasiteter har han?

o Hvordan vil motstanderen opptre mot oss? Hva vil han oppn?

o Beskriv farligste og mest sannsynlige handlemte.

O: Omrdet vi skal operere i. o Definer operasjonsomrdes utstrekning med hjemmelsgrunnlag

o Hvilke deler av omrdet er mest interessante?

o Er omrdet bebygd?, hvordan er den sivile ferdselen?

o Hvordan skal jeg komme meg til og fra omrdet?

o Studer kart, flyfoto og snakk med kjentfolk.

R: Ressurser vi trenger o Hvor mye personell, og hvilken type materiell og kjrety skal vi bringe med oss?

o Fra hvilke avdelinger trenger vi sttte?

o Hvor er nrmeste san-avdeling? Hvor lang evakueringstid er det dit?

o Kjenner vi noen i omrdet?

27

5.6 TIDSPLAN Tidsplanen er troppssjefens verkty for styre tidsforbruket fram til oppdraget er effektivt. Begynn alltid med nr oppdraget skal vre effektivt, og jobb det bakover i tid.

Denne skal ta hensyn til.

5.7 FORELPIG PLAN

P bakgrunn av grovvurderingen, og tidsplanleggingen lager troppssjef sin forelpige plan. Dette er i

korte trekk hvordan troppssjef vil lse sitt oppdrag med de inngangsverdier han har pr n.

5.8 BACKBRIEF TIL OPPDRAGSGIVER

Backbriefen er at overordnet sjefs kontrollverkty for forsikre seg om at troppssjefen har forsttt sitt

oppdrag. Denne kontrollen br gjennomfres etter at troppssjef har lagt sin forelpige plan, slik at evt

misforstelser blir rettet opp fr troppssjefen starter sin detaljerte planlegging av oppdraget. Overordnet

sjef m initiere tid og sted for backbriefen.

O-mte

tropp

Til disp troppsjef. Rek og

planlegging

Til disp for lagfrer (ordre

og fortsatt trening)

Klar til strid og Trening p oppdrag (S-

gruppe)

Tid n Oppdraget

effektivt Evt O-mte

tropp

Hva skal du og avdelingen gjre, fr, under og etter oppdraget? Alle fastpunkter settes opp herunder.

Oppdraget effektivt

Tid for troppens ordremte

vrige fastpunkter gitt i ordren

Tid n

Tiden fram til oppdraget effektivt deles normalt likt mellom deg og LF.

I de tilfeller en har drlig tid, vil det vre umulig dele tiden likt mellom deg og LFre.

Da er det veldig viktig at lagene starter og trene oppdragsspesifikt etter mottak av din VO.

Forelpig plan

Hensikten og sluttilstanden med oppdraget

Hvordan oppdrages skal lses i grove trekk i operasjonsomrde

Hvordan skal lagene nyttes

Bruk av tid

28

Innhold i backbrief fra troppssjef:

Forklar overordnet sjef hvordan du har forsttt ditt oppdrag, og hva det innebrer.

- Forklar din intensjon

- Forelpig plan

- Tidsplan

- Behov

5.9 STRAKSTILTAK

Som et resultat av grovvurderingen kan det ha dukket opp forhold ifm oppdragslsningen som er

vesentlig f iverksatt s fort som mulig i UTS - prosessen. Dette kan vare:

- Skaffe til viktig materiell som troppen ikke har

- Skaffe til veie opplysninger om motstanderen, operasjonsomrdet osv

- Anmodning om sttte i oppdragslsningen

- Behov for egen oppklaring og overvkning

- Behov for trening

- Osv

De tiltak som skal iverksettes i egen avdeling gis normalt som fringer i varslingsordren. Egen oppklaring

og overvkning iverksettes i egen enkeltordre til det aktuelle lag. Anmodninger om sttte og materiell

iverksettes som anmodninger med begrunnelse til hyere enhet.

5.10 VARSLINGSORDRE (SOTTAR)

Varslingsordren gis til troppen slik at spesifikke praktiske forberedelser kan starte. Varslingsordren

formidles til troppen p en mest praktisk mte. Er troppen samlet gis den til alle samlet, tar det tid samle

troppen kan det vre fornuftig gi denne til lagfrerne. Ved tidspress for troppssjef, kan NK- tropp ta seg

av formidlingen.

SITUASJON o Beskriv den lokale trussel, herunder motstanderen i operasjonsomrdet,

o andre egne styrker,

o samvirke.

OPPDRAG o Ordrett slik du har ftt det.

o Forklar hensikten med oppdraget.

TID OG STED FOR O-MTE o Nr og hvor.

o Hvilke forberedelser nskes gjort til O-mte.

TIDLIGSTE TIDSPUNKT FOR AVMARSJ o Gis som tid eller marsjberedskap

ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER o Gjennomfring av KTS ift eksisterende trussel, herunder oppdrag til befalet, utrustning, trening, mat,

hvile, med mer.

REKOGNOSERING o Hvem rekognoserer hva, nr?

29

5.11 REKOGNOSERING

Etter at varslingsordren er formidlet, fortsetter arbeidet med ferdigstille egen ordre.

For de oppdragene som krever oppklaring og overvkning, nyttes oppklaringslaget med evt sttte fra

MR til overvkning. Disse sendes ut s raskt som mulig.

I de tilfeller rekognosering av operasjonsomrdet er gjennomfrbart ift trusselen, gjennomfrer R-

gruppen rekognosering. Hensikten med en slik rekognosering er finne ut om troppssjefens forelpige

plan kan gjennomfres vurdert opp mot det terrenget og det oppdraget en skal inn i.

Fr rekognoseringen iverksettes av R-gruppa lager troppssjef en enkel rekognoseringsplan, slik at

rekognoseringen gjennomfres effektivt og mlrettet.

Rekognoseringen er ogs tidspunktet for etablere kontakt med personer som er viktige for

oppdragslsningen. Troppssjefen m allerede p dette tidspunktet tenke p hvordan han vil visualisere sin

stridside/plan p det kommende ordremtet. Skaff kart, lag skisser og skaff/ta bilder av det aktuelle

objektet/terrenget under rekognoseringen, slik at ordremottakerne p en best mulig mte fr en forstelse

av oppdragslsningen og de faktiske forhold i operasjonsomrde og p objektet/oppdragsstedet.

5.12 OPERASJONSORDRE - OPO

Etter at rekognoseringen er ferdig og forelpig plan er justert, har troppssjefen alle inngangsverdier til

ferdigstille sin ordre. Denne bygges opp etter malen for 5. punktsordre.

1 SITUASJON

a) Generelt

b) Motstanderen: Alle kjente opplysninger om trusselen troppen vil kunne komme i kontakt med:

- hvem er det - signalement - hvilke kapasiteter innehar motstanderen - hans sannsynligste og farligste handlemte mot oss

c) Andre egne styrker: Her skal frst hyere avdelings (omrdets) oppdrag vre med, s sideordnede (andre tropper i

omrdet).

d) Underleggelser og avgivelser: Avdelinger utenfra som skal underlegges oss (tid, sted, varighet). Egne underavdelinger som skal

avgis til andre.

2. OPPDRAG

Egen tropps oppdrag, ordrett slik det er gitt fra omrdesjef.

3. UTFRELSE

Intensjon

Hensikt

Mlsettinger (metode)

nsket sluttsituasjon

a) Plan: Start alltid nrt i tid og gi en kronologisk beskrivelse av gangen i oppdraget.

Forklar med egne ord hvordan du har tenkt lse ditt oppdrag med troppen, hvordan du har tenkt

nytte dine lag og hvorfor (ikke fortell hvilke lag som skal gjre hva). Her er det viktig at din

stridside kommer godt fram, slik at alle skjnner helheten.

30

b) Lag 1 Her gis oppdrag til underavdelingene. Gi lagfrerne rom der det er mulighet. Gi oppdrag i hva de

skal gjre/oppn, og med hvilken hensikt. Ikke gi hvordan oppdraget skal lses.

Oppdragsformuleringen starter med en av flgende begreper: - p ordre, - vr forberedt p eller iverksett.

c) Lag 2

d) Lag 3

e) Fellesbestemmelser: Dette er det siste punktet under UTFRELSE, her skal punkter som er felles for 2 eller flere

underavdelinger vre med. Eksempler p slike punkter kan vre: beredskaps grad, feltrop,

marsjrekkeflge, feltarbeider, ROE etc.

4. ADMINISTRASJON OG FORSYNINGSTJENESTE

a) Generelt: Her skal frst omrdets/kommandoens forsyningsplasser st, d v s ammunisjonsplass, drivstoff o l

alt etter behov.

b) Ammunisjon: Hvordan etterforsynes ammunisjon. Eventuelt fringer p hvor mye ammunisjon skal bringes med

ut p oppdraget

c) Materiell: Sperremateriell, disponering og bruk av nattobservasjonsutstyr, ABC-vernedrakt, vest

kroppspansring, miner etc

d) Sanitet: Hvor skal srede evakueres til? Hvilket ansvar har det enkelte lag? Hvor er troppens rede?

e) Forpleining: Hvordan forpleies troppen?

f) Transport: Fordeling av tildelte kjrety

5. STRIDSLEDELSE OG SAMBAND

a) Samband: Bestemmelser om radiofrekvenser, koder, kallesignaler, tildeling av sambandsmidler.

b) Stridsledelse: - Hvor er overordnet kommandoplass - Hvor er tropps KO, og sjefens plass

5.13 ORDREMTE Ordremtet br tilstrebes gjennomfrt med samlet tropp. Hensikten med ordremtet er formidle til hele

troppen hvordan troppssjefen har tenkt lse sitt oppdrag, han skal selge sin stridside. Ordren gis iht

5.punkts ordre malen. Ordren gis p en skisse/modellbord slik at planen til troppssjef blir godt visualisert.

Unng toveiskommunikasjon under selve O-mtet. La sprsmlene komme til slutt, slik at ordren ikke

blir for oppstykket og folk mister konsentrasjonen.

Ordremtet gjennomfres p flgende mte:

- lendeorientering p skisse/modellbord - fremfring av 5 punkts ordren - sprsml - kontroll at lagfrere har forsttt sitt oppdrag (forklare p modell)

31

5.14 LAGFRERS ORDRE OG FORTSATT TRENING P OPPDRAG

Lagfrere gir sin ordre til laget, denne ordren skal ha fokus p hvordan laget skal lse sitt oppdrag gitt av

troppssjef. Deretter nyttes resterende tid til oppdragsspesifikk trening for det enkelte lag.

5.15 UTVIKLING TIL STRID I TROPPEN SETT I SAMMENHENG

troppssjef Lagfrer Laget

1 Mottar VO

Utarbeider ordre om

forberedelser (OOF)

Mottar OOF og gir

direktiver til NLF

Klargjr etter ordre om forberedelser

(mat, hvile, KTS, utrustning

2 Mottar oppdrag Br om mulig delta nr

TRsj mottar oppdraget

3 Gjennomfring av

grovvurdering

LF br delta om mulig

S Sjefens intensjon og

oppdragets ordlyd

T Motstanderen/Trussel

en

O Omrdet vi skal

operere i

R Ressurser vi trenger

4 Lag tidsplan

5 Lag forelpig plan

Evt backbrief til

oppdragsgiver

6 Iverksettelse av

strakstiltak

7 Gi varslingsordre Mottar VO (normalt hele

laget under ledelse av NLF)

Forberedelser etter varslingsordre

S Situasjon

O Oppdrag

T Tid og sted for O-

mte

T Tidligste tid for

avmarsj

A Adm bestemmelser

R Rekognosering

8 Rekognosering av

omrde, og fortsatt

vurdering.

Gjennomfr

lendevurdering

(AKVOD/VODKA)

Utarbeider ordre

LF deltar p rekognosering.

Utarbeider LFs ordre

Gir backbrief til trsj

Fremfring til O-mte under ledelse

av NLF

9 Gi ordre

Mottar oppdrag Deltar p troppssjefs ordremte

Gjr ndvendige rettelser

til LFs ordre

Gir LFs ordre til laget Mottar og iverksetter siste

forberedelser

10 Tren p oppdraget Trener p oppdraget Trener p oppdraget

Klargjr for forflytning og

oppdragslsning

11 Iverksetter oppdraget Iverksetter oppdraget Iverksetter oppdraget

5.16 GANGEN I UTS FOR TROPPSSJEFEN

Denne oversikten visualiserer hvilke forskjellige ordrer troppssjefen mottar, hvordan UTS prosessen

foregr og hvilke produkter/ordrer troppssjefen skal produsere og gi videre.

Fra

I-kommando/

Omrde:

UTS prosessen: Produkter til

undergitte:

VO

Ordre

Fra

IKDO/Omr:

Grovvurdering

S

T

O

R

OOF S O K K A

Backbrief

Intensjon

Forelpig plan

Tidsplan

Behov

VO

S

O

T

T

A

R

Rekognosering og

videre

planleggingSikring

Beslutte endelig

plan

Ordre 1. Situasjon 2. Oppdrag 3. Utfrelse 4. Adm & fors 5. Str & SB

Ordremte

Modellbord

5 pkt ordre

34

6 Lederskap

6.1 LEDERSKAPSTEORI

For lykkes som leder er det avgjrende at tilliten mellom deg og de rundt deg er best mulig. Dette er

ndvendig for at avdelingen skal fungere sammen, og at alle ledd skal kunne lse plagte oppgaver p en

effektiv, sikker og god mte. Graden av tillit er proporsjonal med din troverdighet som menneske og som

leder. Din troverdighet som militr leder er i hovedsak bygget p dine verdier, kunnskap og ferdigheter.

Ditt militre lederskap utves gjennom handling. Kravet til deg som militr leder kan sammenfattes med

vre vite handle.

Lederskap handler om f ting gjort gjennom andre. Dette skjer ved vre ute blant dine soldater, og

ikke ved oppholde seg inne p et kontor/troppsKO. Tilstedevrelse er noe av det viktigste en sjef/befal

gjr. Sjefen skal vre ute for sttte og flge opp sine soldater.

6.2 OPPDRAGSBASERT LEDELSE2

Forsvarets grunnleggende ledelsesfilosofi er oppdragsbasert ledelse. Dette innebrer at ledere p alle niv

styrer etter HVA man skal oppn, HVORFOR det skal oppns og tildele RESSURSER for oppn det.

Basert p disse rammefaktorene kan de underordnete selv velge HVORDAN de nsker lse plagte

oppgaver. Lederen m selvsagt kvalitetssikre at man nr nsket mlsetting, uten undig tap av tid og

ressurser, samt at sikkerheten ivaretas. Oppdragsbasert ledelse dyrker kreativitet, frihet og ansvar hos de

underordnete, og fordrer en sterk tillit og ansvarsbevissthet i avdelingen.

Begrepet oppdragsbasert ledelse kalles ogs intensjonsbasert ledelse, noe som kommer til uttrykk i

forsvarets fempunkts ordre, punkt 3. Dette beskrives i kapitel 6, Utvikling til strid.

6.3 SITUASJONSBESTEMT LEDELSE

Forsvarets ledelsesfilosofi med oppdragsbasert ledelse, fjerner ikke enhver leders rett og plikt til styre

med kommando og direkte ordrer, hvis situasjonen tilsier det. All ledelse er situasjonsbestemt. Valg av

ledelsesform er avhengig av faktorer som tid, kunnskap, situasjon, personell, materiell og mer. Det

overordnede med situasjonsbestemt ledelse er den tiden man har til planlegge/lse oppdraget, og

gruppens forutsetninger.

De fem ledelsesformene vi snakker om er:

1. Tar avgjrelse og meddeler. 2. Tar avgjrelse og begrunner. 3. Presenterer forelpig plan og spr. 4. Presenterer problemet og mottar forslag. 5. Definerer begrensninger og lar gruppen avgjr (Ref: Oppdragsbasert ledelse).

Tid og gruppens forutsetninger ligger til grunn. Da m en sprre seg:

Hva er mlet?

Hva nsker jeg oppn? Dette kan vre bde p lang og kort sikt. Troppssjefen br hele tiden bygge opp kunnskaper, holdninger

og samhold i troppen. Alle oppdrag/oppgaver som skal lses er med p bygge opp dette. Hvor det er tid,

brukes dette til bare gi forutsetninger.

2 Forsvarets fellesoperative doktrine, side 163.

35

6.4 DE SEKS VIKTIGSTE LEDERFUNKSJONENE

De seks viktigste lederfunksjoner (PIKSIB) benyttes p utvelse av lederskap. Disse er et hjelpemiddel for at du

skal kunne tenke mer systematisk. Hver enkelt leder m imidlertid vre bevisst p tidsbruken p de enkelte

punkt. Det viktigste er bruke tiden p stttende kontroll, samt gi s mye informasjon som mulig.

Planlegge

Lederen skal analysere oppgaven for forst sjefens plan, samt ml og hensikt med oppdraget. Ofte

brukes det for kort tid p dette punktet. Ved tenke grundig gjennom hva oppdraget innebrer, kan man

kanskje finne andre muligheter lse oppdraget p. Dette vil vre viktig for gjre ting annerledes og

derved lre noe nytt. Ut fra dette skal du skaffe alle ndvendige/tilgjengelige opplysninger og materiell.

Allerede her er det viktig benytte den kunnskap som finnes i troppen. Her snakker man alts om

oppdragsbasert ledelse i praksis.

Iverksette

Lederen gir soldatene ndvendige rammefaktorer for lse oppdraget. Hvilke fastpunkter som finnes, og

om alle har forsttt planen og kjenner sine oppgaver.

Kontrollere

Kontroll av utfrelsen m starte umiddelbart etter at oppgaven er gitt. Dette innbefatter retning, tempo og

kvalitet i utfrelsen. Gir du oppdraget og iverksetter kontrollen for sent, m du i verste fall starte p nytt.

Hvem har da feilet, du som leder eller den undergitte? Det er viktig at kontrollen rettes mot atferd og

utfrelse, og ikke person. For unng mistenkelig-gjring kan du innta en stttende eller veiledende rolle

under utfrelsen. Kravene til mlet skal likevel ikke fravikes av bekvemmelighetshensyn. Her m du som

leder fremst med troverdighet og integritet, som det eksempel du nsker avdelingen din skal flge.

Sttte

Ros og veileding br nyttes kontinuerlig. Individuelle behov m ivaretas bde fysisk og psykisk. Det er

her en utmerket anledning til bygge opp kompetanse og samhold bde hos enheten, og den enkelte

mann. Da m kanskje de enkelte oppdrag sees i sammenheng og i et lengre og strre perspektiv. Kanskje

m enkelte delml nedprioriteres for oppn en strre gevinst p et annet omrde.

Informere

Det skal kontinuerlig informeres oppover, nedover og sideveis i kommandosystemet. Type informasjon

vil vre noe forskjellig, men en kan i utgangspunktet aldri gi for mye. Informasjonen skal vre kortfattet,

saklig og basert p fakta. Rykter er ikke informasjon. Jo frre ledd det er i informasjonskjeden jo mer

korrekt blir opplysningene. Som troppssjef skal du derfor ofte rundt og snakker med dine undergitte, dette

for informere direkte ved fortelle hva som skjer og hvorfor, og f tilbakemeldinger fra soldatene.

Bedmme

Hva har jeg/vi lrt? Hvordan kan avdelingen nyttegjre seg den kunnskap den har tilegnet seg? Hva gikk

godt og hvorfor? Hva kunne vrt gjort annerledes? Hvorfor oppndde vi ikke de nskede ml? Alle kan

og skal komme med bidrag. Lederen plikter imidlertid se evalueringen i en strre sammenheng og gi

tilbakemelding p dette.

Befalet m her huske at de er befal, og har ogs et ansvar oppover. Man skal ikke bare skylde p andre

eller skyve problemene oppover. Ta ansvar for dine handlinger og ansvarsomrde, og kom med forslag til

lsning nr problemer forelegges hyere sjef. Soldatene kan ogs plegges komme med konkrete

forslag til forbedringer, og ikke bare komme med problemet.

6.5 KRAV TIL DEG SOM LEDEREN:

Eksemplets makt: G foran som et godt eksempel og still de samme krav til deg selv som du gjr til de rundt deg. Dette kan aldri undervurderes.

Fremst med troverdighet og vr deg selv, det nytter ikke forske spille en annen enn den du faktisk er i dgnets 24 timer.

36

Lytt til dine undergitte og vr lojal mot dem og still opp for dem nr det trengs.

Styrk underordnet befals stilling ovenfor mannskapene.

Delta aktivt i beslutningsprosesser, men vr lojal mot gitte bestemmelser.

Vr villig til ta imot tilbakemeldinger og gjre noe med dem.

Behandle alle likt, uansett ferdighetsniv, kjnn, etnisitet eller religion.

Debrief alltid etter gjennomfrte oppdrag, og spesielt etter alvorlige hendelser. Srg for implementere erfaringer og sett endringer ut i praksis, ikke bare snakk om dem.

6.6 BEFALETS MOMENTLISTE

Oppdragslsning:

Oppdra

Håndbok for Skarpskyttertroppen (2014)

Documents

Transcript of Håndbok for Skarpskyttertroppen (2014)