Håndbok Eksperimentklubb

HåndbokEksperimentklubb

VitensenteretTrondheim

Utgave 1.2

avElin Trønnes, Inger-Marie Larsen og Nils Kr. Rossing

Vitensenteret i TrondheimProsjektet er støttet av Norske Sivilingeniørers Forening

Håndbok - Eksperimentklubb VITENSENTERET

Håndbok Eksperimentklubb

av

Elin Trønnes, Inger-Marie Larsen ogNils Kr. Rossing (red)

Prosjektet er støttet av Norske Sivilingeniørers Forening

3

Håndbok - EksperimentklubbVITENSENTERET

Midt Nordisk Vitensenter 2003

ISBN 82-92088-26-1

Henvendelser om denne boka kan rettes til:

VitensenteretPostboks 1177400 Trondheim

Omslag og layout: Nils Kr. Rossing

Bidragsytere:Elin TrønnesInger-Marie LarsenNils Kr. Rossing (red)Jan Erik KjølstadBård Inge StenvigSilje SamuelsenJonas QvaleTrygve SolstadHåvard Heggenshaugen

Trykk og innbinding: NTNU-trykk

Utgave 1.2 juni 2003

4


Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) er svært opptatt av at realfagenes stilling i skolen må styrkes og at vi må intensivere arbeidet med å motivere barn og unge til å satse på disse fagene. Vi har for lenge siden innsett at vi må ta i bruk også andre are-naer enn skolen for å få dette til og Eksperimentklubben ved Vitensenteret er ett av tilbudene vi aktivt har støttet de senere årene. Et pedagogisk opplegg for barn i skoleferier hvor man lærer, leker, utforsker og blir kjent med teknologiens spennende verden sammen med entusiastiske og dyktige veiledere.

Vi tror ikke vi tar munnen for full når vi betegner Eksperimentklubben som en ubetinget suksess og vi er opptatt av at så mange barn som mulig skal få et tils-varende tilbud. Derfor er denne boken blitt til – her er det forsøkt dokumentert hva Eksperimentklubben er og hva det kreves for å gjennomføre opplegget. Vi håper andre tar utfordringen og bidrar til at barn i andre deler av landet kan få gleden av å bli et Eksperimentklubb-barn.

Jeg vil også gjerne benytte anledningen til å gi honnør til Vitensenterets pedagoger som har gjort en meget god jobb med utarbeidelsen av denne boka. NIF ser på Vitensenteret som en av sine viktigste samarbeidspartnere, og vi er full av beundring for den dyktighet og engasjement dere utviser !

Til leserne av denne boka : Lær, bli inspirert og la ideene omsettes til handling !

Med vennlig hilsenTrude SundsetLeder NIF Trondheim avdeling

5


6


Forord til 1. utgaven

Eksperimentklubben er gjennom flere år støttet av Norske Sivilingeniørers Forening (NIF), både Trondheimsavdelingen og fra sentralt hold. Også Norges Forskningsråd har sporadisk støttet arbeidet med klubben. Den økonomiske støtten har vært en forut-setning for å gjennomføre prosjektet, med en akseptabel deltageravgift.

Etterhvert som stadig nye tema er kommet til, er det framkommet et behov for å samle de erfaringene en har høstet i en håndbok. I 2002 ble det derfor skrevet en søknad hvor en både ønsket å lage et nytt tema for sommerens klubb (geologi), samtidig som en ønsket å skrive en håndbok. Hensikten med boka var både at vi skulle samle erfaringer og underlagsmateriale for de ulike klubbukene, men også at den skulle være en støtte til de som ev. ønsker å starte lignende klubber.

Boka er på ingen måte komplett, men vi ønsker at den skal være et dynamisk arbeidsdokument, som med jevne mellomrom kan videreutvikles og suppleres etter-som nye erfaringer og tema kommer til. Vi vil også sette pris på å høre fra dere som velger å starte egne klubber, slik at vi kan dra nytte av hverandres erfaringer og gode idéer.

Vi vil igjen benytte anledningen til å takke NIF som har gjort det mulig å gjennomføre dette vellykkede prosjektet, og Norges Forskningsråd som med sin støtte har vist at de har vært positive til satsningen, og sett dette som et ledd i å øke interessen for realfag.

Trondheim 2003Elin TrønnesInger-Marie LarsenNils Kr. Rossing (red)

7


8


Innholdsfortegnelse

1 Innledning ....................................................................................................... 13

1.1 Historikk - hvordan det hele startet ...................................................... 131.2 Målsettingen med Eksperimentklubbens virksomhet ........................... 141.3 Vitensenterpedagogikk ......................................................................... 14

2 Forarbeidet ..................................................................................................... 17

2.1 Planlegging ........................................................................................... 172.2 Markedsføring ...................................................................................... 182.3 Påmelding ............................................................................................. 192.4 Informasjon til deltagerne ..................................................................... 192.5 Klargjøring av materiell ....................................................................... 192.6 Inndeling i grupper ............................................................................... 212.7 Media .................................................................................................... 22

2.7.1 Pressemeldinger ...............................................................................232.8 Opplæring av gruppeledere .................................................................. 24

2.8.1 Instruks for gruppeledere ved Vitensenterets Eksperimentklubb ....24

3 Gjennomføring ............................................................................................... 27

3.1 Generelt program .................................................................................. 27

4 Tema ................................................................................................................ 33

4.1 Valg av tema ......................................................................................... 334.1.1 Hva ligger til grunn for valg av tema? .............................................334.1.2 Tilknytning til L97 ..........................................................................33

4.2 Oversikt over temaaktiviteter ............................................................... 344.2.1 Tema: Anatomi/førstehjelp/brann ....................................................344.2.2 Tema: Aerodynamikk ......................................................................354.2.3 Tema: Detektiv-arbeid .....................................................................374.2.4 Tema: Papir ......................................................................................394.2.5 Tema: Robotteknologi .....................................................................414.2.6 Tema: Elektrisitet/magnetisme ........................................................424.2.7 Tema: Geologi .................................................................................434.2.8 Tema: Kjemi ....................................................................................45

4.3 Bruk av biblioteket ............................................................................... 46

5 Vitensenterets faste aktiviteter/arenaer ....................................................... 47

5.1 Eksperimentklubbloftet ........................................................................ 475.2 Kjemilaboratoriet/kjøkkenkjemi ........................................................... 47

9


5.3 Den interaktive utstillingen .................................................................. 485.4 Modellbyggerverkstedet/oppfinnerverkstedet ...................................... 495.5 Geologirommet ..................................................................................... 49

5.5.1 Plansjer ............................................................................................505.5.2 Aktiviteter ........................................................................................51

5.6 LEGO MINDSTORMS Centeret ......................................................... 515.7 Planetariet ............................................................................................. 53

6 Budsjetter og regnskap .................................................................................. 55

6.1 Generelle betraktninger ........................................................................ 556.2 Budsjett ................................................................................................. 55

7 Evaluering ....................................................................................................... 57

7.1 Deltagernes egne vurderinger ............................................................... 577.2 Foreldrereaksjoner ................................................................................ 587.3 Klubbledernes erfaringer ...................................................................... 597.4 Arrangørens erfaringer ......................................................................... 617.5 Bidrag fra noen deltagere ..................................................................... 63

8 Referanseliste/Bibliografi/Nettreferanser .................................................... 67

Appendix AInformasjonsbrev/Handouts .......................................................... 68

A.1 Invitasjon .............................................................................................. 68A.2 Bekreftelse ............................................................................................ 69A.3 Informasjonsskriv ................................................................................. 70A.4 Instruks til gruppelderne ....................................................................... 73A.5 20 spørsmål ........................................................................................... 78A.6 Spørreundersøkelse deltagere ............................................................... 81A.7 Spørreundersøkelse foreldre ................................................................. 83A.8 Sjekkliste eksperimentklubb ................................................................. 85A.9 Diplom .................................................................................................. 88

Appendix BKontakter ......................................................................................... 89

Appendix CTemaspesifikke aktiviteter,detaljbeskrivelse .............................................................................. 91

C.1 Tema: Aerodynamikk ........................................................................... 91C.2 Tema: Papir .......................................................................................... 94C.3 Tema: Kjemi ....................................................................................... 100C.4 Tema: Geologi .................................................................................... 110

Appendix DModellbyggeaktiviteter ................................................................. 111

10


D.1 Pytagoras kopp - “Sølekoppen” .......................................................... 111D.2 Håndflateorgel .................................................................................... 112D.3 Liten elektromotor .............................................................................. 113D.4 Kartesiansk dykker ............................................................................. 114D.5 Platonske legemer ............................................................................... 115D.6 Elektromagnet ..................................................................................... 118D.7 Magisk flette ....................................................................................... 119

Appendix E Avisartikler/utklipp .................................................................... 120

11


12


1 InnledningVitensenteret i Trondheim er en permanent, interaktiv utstilling med teknologi og naturvitenskap som tema. Senteret åpnet i 1997, og får støtte bl.a. fra Trondheim kom-mune og universitetet i Trondheim (NTNU). Vitensenteret ligger midt i Trondheim sentrum og har ca. 50 000 besøkende i året.

De fleste større vitensenter i utlandet har et tilbud til barn og ungdom som går ut over ordinære besøk. Tilbudet kan være knyttet til medlemskap med jevnlige medlems-møter, eller et intensivt opplegg som går over en viss tid, f.eks. knyttet til skoleferier.

Sommeren 1999 inviterte Vitensenteret i Trondheim for første gang barn i 8-10års alderen til Eksperimentklubb. Barna fikk tilbud om et ukesopplegg med aktiviteter og ekskursjoner under veiledning av voksne. I tillegg fikk de anledning til å bruke alle Vitensenterets faste tilbud (utstillingen, planetariet, kjemidemonstrasjoner og etter-hvert også robotlaboratoriet, geologirommet og oppfinnerverkstedet). De aller fleste Eksperimentklubbene har hatt tema knyttet til naturvitenskap og teknologi. Hoved-målsetningen har hele tiden vært at barna skal få en positiv opplevelse av teknologi og naturvitenskap.

Denne håndboka er ment å være en hjelp til å starte opp Eksperimentklubber, det være seg på museer eller andre institusjoner. Eksemplene gjengitt i denne boka er hentet fra klubbukene holdt ved Vitensenteret i Trondheim. Vi har ment at det er viktig å være konkrete både med hensyn til opplegg og aktiviteter, selv om flere av aktivitetene kan være uaktuelle andre steder enn hos oss.

Arbeidet med å videreutvikle konseptet pågår kontinuerlig. En håndbok av denne typen vil derfor også være under stadig utvikling og endring. Om noen høster erfa-ringer med opplegg, enten de er nevnt her eller er helt nye, så vil vi sette pris på å høre om det. Mail kan sendes: [email protected].

1.1 Historikk - hvordan det hele startet

Vitensenterets Eksperimentklubb ble startet sommeren 1999 etter en idé fra en av våre guider, Elin Trønnes. Den startet under navnet Ferieklubb, og den første klubbuka ble arrangert i august 1999 for 24 skoleelever i alderen 8 – 10 år. Vi gikk da ut med invi-tasjon direkte til den aktuelle aldersgruppen ved skoler i nærområdet, og ca. 10% av de inviterte meldte seg på. Kjønnsfordelingen var ca. halve av hver. Man har senere hatt klubbuker for flere alderstrinn, med 13 – 14 år som de eldste. Tilbudet har også blitt utvidet til både høstferie og vinterferie.

13


1.2 Målsettingen med Eksperimentklubbens virksomhet

Undersøkelser ved blant annet Heureca1, viser at besøkende som kun oppsøker utstill-ingen en eller to ganger husker lite av hva de har sett. Besøkes utstillingen flere ganger over lengre tid, ser en resultater mht. økt interesse for de tema som utstillingen tar opp.

Målsetningen med Eksperimentklubben er å gi barn og unge mulighet til å fordype seg i et tema, slik at interessen for naturvitenskap og teknologi får tid til å slå rot. I tillegg ønsker vi at de:

1. ..skal få en positiv opplevelse av læring gjennom lek

2. ..skal eksperimentere videre på egen hånd og sammen med venner3. ..skal gjennomføre allsidige praktiske oppgaver og eksperimenter4. ..skal lære nye ting om naturvitenskap og teknologi5. ..skal lære å arbeide sammen i en gruppe6. ..skal få lyst til å ta med seg venner og familie til senteret for å oppdage mer sam-

men med dem7. ..skal gjerne bringe med seg gjenstander hjem som de har laget i løpet av uka

Læringen skal være et naturlig resultat av de aktivitetene og oppgavene deltagerne arbeider med i løpet av klubbuka. Det viktigste er likevel at de får en positiv opplev-else i samhandling med andre.

1.3 Vitensenterpedagogikk

En av hoved-idéene i vitensenterpedagogikken er at de besøkende skal få ny innsikt gjennom å høste egne erfaringer i møte med interaktive (såkalt “hands on”) modeller og egenaktivitet. Interaktivitet innebærer at de selv er med på å forme innholdet i utstillingen gjennom sin grad av deltagelse.

Vitensentrene skal gi de besøkende ny innsikt i form av gylne øyeblikk og AHA-opplevelser. Oppgaven blir derfor å legge forholdene til rette for spennende og men-ingsfylte aktiviteter.

Vår nysgjerrighet er en av de viktigste drivkreftene til å utforske omgivelsene. Nys-gjerrighet og undring er derfor viktige ingredienser som Vitensenteret bruker for å skape interesse og motivasjon. Å stille gode spørsmål er ofte viktigere enn å komme

1. Vitensenter i Vantaa, Finland

14


med alle svarene. Vi ønsker derfor vel så mye at besøkende skal ta med seg et knippe spennende spørsmål når de forlater utstillingen vår, som at de har fått svar på alle sine spørsmål. Dette har vi forsøkt å illustrere ved å vri litt på Vitensenterets logo.

Eksperimentklubben ønsker å bruke aktiviteter som stimulerer deltagernes kreative og skapende evner, i samspill med jevngamle gutter og jenter. Ved å etablere mindre grupper (6-7) under ledelse av voksne gruppeledere, vil vi skape trygge sosiale omgiv-elser slik at alle tør prøve seg.

Det er særdeles viktig at barna får stimulert alle sine evner, ikke minst det vi kan kalle “hendenes intelligens”, hvor de praktiske aktivitetene baner vei for forståelse og ny innsikt. Ved å bringe inn enkle håndverks- og verksted-aktiviteter, håper vi å favne også de barna som først og fremst lærer gjennom å skape og prøve ut ting i praksis.

Skolen har gjennom lang tid hatt tradisjon for å bygge opp et teoretisk grunnlag før de har gitt rom for praktiske aktiviteter, hvor eksperimentet skal underbygge eller være en korreks til den teoretiske forståelsen.

Vitensenteret ønsker å åpne for først å skape nysgjerrighet og motivasjon gjennom praktiske forsøk og eksperimenter, for så i sin tur å stimulere til å gå dypere inn i den teoretiske forståelsen. Det er ikke her snakk om et enten eller, men heller et både og.

Nye spørsmål er vel så viktigsom gode svar

Nysgjerrighet

Leken/hands on

Spørsmålet

AHA-opplevelsenOppdagelsenEksperimentet

Undring

Teoretiskforståelse

Praktiskerfaring

Korreksjon

Forståelse

15


Vitensenteret ønsker å spille på lag med skolen, både gjennom å gi skolen et “labora-torium” hvor de kan la elevene eksperimentere, men også gjennom å foreslå og inspirere til praktiske aktiviteter i klasserommet.

Når barn lærer i tidlig alder, så er det alltid med utgangspunkt i praktiske forsøk. Den dypereliggende teoretiske forståelsen får komme etterhvert. Vitensenterpedagogikken bygger videre på denne tankegangen.

Det er mange veier fram til innsikt og kunnskap. Vitensenterpedagogikken ønsker å være et supplement til den teoretiske tilnærmingen, og Eksperimentklubben er et ledd i denne målsetningen. Det er fristende å sitere det gamle kinesiske ordtaket:

Jeg hører, og jeg glemmer,Jeg ser, og jeg husker,Jeg gjør, og jeg forstår.

En annen viktig målsetting ved denne pedagogikken er å ufarliggjøre teknologi og naturvitenskap. Å gi barn, unge og voksne en opplevelse av at de forstår og mestrer teknologiske innretninger er viktig for å hindre en følelse av fremmedgjøring, som i sin tur vil skape avmakt og hjelpeløshet i møte med teknologi.

Vi kan derfor samle noen av Vitensenterets viktigste målsettinger i de tre ordene:

- Forståeliggjøre

- Alminneliggjøre

- Ufarliggjøre

Gjennom praktiske, lekpregete øvelser og aktiviteter, ønsker vi å gjøre teknologi og naturvitenskap forståelig, samtidig som vi alminneliggjør mange fenomener ved å knytte dem til gjenstander og teknologi som vi omgir oss med til daglig. Gjennom denne prosessen mener vi at vi gradvis også ufarliggjør teknologi og realfag.

Praktiskerfaring

Teoretiskforståelse

MotivasjonNysgjerrighet Forståelse og

Korrigerende eksperimenter

interesse

16


2 Forarbeidet

2.1 Planlegging

En Eksperimenklubb-uke domineres gjerne av ett bestemt tema. Valg av tema bør gjøres tidlig i planleggingsfasen, siden både aktiviteter og en eventuell ekskursjon avhenger av temavalget. Vi skal senere behandle noen slike tema mer utførlig.

Omfanget bør også avgjøres tidlig. Hvor mange deltakere ønsker en å satse på? Hvor mange dager skal klubbuka vare? Hvor mange timer skal man holde på hver dag? Hvilken aldersgruppe skal man gå ut fra? Dette er blant de spørsmål en må ta stilling til under planleggingen.

Alle klubbuker ved Vitenseteret, unntatt en, har vært gjennomført over fem dager med ca. 4-6 timers opplegg hver dag.

I utgangspunktet har vi satt et tak på 24 deltakere. Med 4 gruppeledere gir dette 4 grup-per med 6 deltakere. Dette er en fin gruppestørrelse. Gruppelederen har dermed gode muligheter til å følge opp hver enkelt gruppemedlem. God oppfølging er en viktig del av den pedagogiske siden ved Eksperimentklubben. Til tross for dette har vi ved flere anledninger utvidet antallet med inntil 7 deltagere på grunn av stor pågang. Når antall deltakere nærmer seg 30, har vi sett det nødvendig å involvere enda en gruppeleder, slik at det er blitt totalt 5 grupper. På denne måten har vi klart å holde gruppestørrelsen nede på 6 deltagere.

En kan ikke undervurdere betydningen av god bemanning, som kan være avgjørende for barnas trivsel. I en gruppe på 25 - 30 barn vil det dessuten alltid være noen som krever mer oppfølging av voksne enn andre. Klarer en ikke å ta vare på disse, vil det gå ut over trivselen til de øvrige deltagerne.

Eksperimentklubben har hittil vært holdt for barn i alderen 8 til 12 år (oppdelt i ulike aldersgrupper). Unntaksvis har vi også hatt deltakere som har vært noe yngre eller eldre enn dette. Avhengig av tema og hvilke aktiviteter vi legger opp til, har vi hoved-sakelig gått ut med tilbudet til elever i 4. til 7. klasse. Vi opplever at etterspørselen etter tilbud på dagtid i ferier for denne aldersgruppen er stor. Samtidig er barn i denne alderen selvstendige nok til både å delta på ekskursjoner og ulike aktiviteter ved senteret.

I god tid før Eksperimentklubb-uka skal holdes, bør prosjektansvarlig ta kontakt med mulige ekskursjonssteder. Vitensenteret har etter hvert utviklet et bredt spekter av kon-takter både i nærmiljøets politi- og brannetat, museer, bedrifter og utdanningsinstitusjoner. Flere av disse ønsker skriftlig henvendelse for at forespørse-len om besøk skal nå rette vedkommende.

17


2.2 Markedsføring

Helt fra starten sommeren 1999 har markedsføringsstrategien vært omtrent den samme: I stedet for f.eks. å sette annonse i avisa og få alt for mange påmeldinger, har vi valgt å oppsøke spesifikke trinn ved enkelte av byens barneskoler der vi, etter avtale med lærer/rektor ved skolen, får ”låne” en del av timen til å informere elevene. Det er viktig å informere ungene personlig om hva tilbudet går ut på, for på den måten å inspirere flest mulig til å ønske å delta. Det er også viktig å gjøre konkrete avtaler med skolen en ønsker å besøke. På denne måten gir vi læreren muligheten til å legge opp timen med vårt besøk i tankene. Samtidig risikerer vi ikke å kaste bort tid dersom klas-sen av ulike grunner ikke har mulighet til å ta imot besøk. Det er dessuten god markedsføring generelt å spre informasjon om Vitensenterets ulike tilbud til skolene.

Vi har erfart at vi bør oppsøke 4 til 5 klasser for å fylle ei klubbuke. Vi forventer med andre ord en påmeldingsprosent på ca. 20%. Dette kan selvsagt variere noe. Vi setter derfor den første påmeldingsfristen såpass tidlig, at vi har tid før ferien til eventuelt å oppsøke flere klasser.

En til to måneder før klubbuka arrangeres, eller i god tid før elevene tar ferie, oppsøker vi de utvalgte skolene. Under besøket er det viktig å gi en levende, men realistisk, fremstilling av hva tilbudet går ut på, samt å gi elevene muligheten til å stille spørsmål.

En god ide er at den eller de som informerer i klassen, har på Eksperimentklubbens egen t-skjorte under besøket. Vi har god erfaring med å være to ved disse besøkene. På den måten kan en spille på hverandre. Dette blir et ressursspørsmål, og det er selvfølgelig også fullt mulig å gjennomføre besøkene alene. For Vitensenteret er det derimot et poeng at minst en av de som presenterer opplegget er kvinne. På denne måten ønsker vi å understreke at teknologiske fag også passer godt for jenter! Vi deler ut skriftlig informasjonen med påmeldingsslipp (vedlegg A.1), som elevene tar med hjem til foreledre/foresatte. Et slikt besøk tar ca. 20 minutter, spesielt hvis elevene har en del spørsmål. Dette bør man opplyse læreren om på forhånd.

En slik form for markedsføring er krevende både med hensyn til tid og bemanning. Vår erfaring viser imidlertid at påmeldingsprosenten i klasser hvor det av ulike grun-ner kun er delt ut skriftlig informasjon er langt lavere, enn i klasser som har fått besøk fra senteret.

Etter hvert som klubben er blitt et etablert tilbud ved Vitensenteret, gjør også jungeltelegrafen noe av markedsføringsjobben for oss. Vi opplever ofte at foreldre til elever ved andre skoler enn de vi har oppsøkt, ønsker å melde på sine barn. I mange slike tilfeller har barna enten deltatt tidligere, eller de kjenner noen som har vært med. Dessuten har oppslag i media bidratt til å gjøre klubbtilbudet kjent.

18


2.3 Påmelding

Invitasjonen som deles ut under klassebesøket inneholder en svarslipp som elevene skal bruke når de melder seg på. Påmelding skal skje skriftlig ved bruk av denne svar-slippen innen en påført fastsatt svarfrist. På denne måten får vi de nødvendige opplysninger om deltakeren, samt underskrift fra foreldre/foresatte.

Som det går fram av invitasjonen, kan slippen leveres direkte til Vitensenterets admin-istrasjon, via post eller sendes på fax. E-postadresse og svar via e-post brukes også.

Etter hvert som påmeldingene kommer inn, registreres deltakerne i en deltakerliste. Det er et poeng at påmeldingsslippene registreres i kronologisk rekkefølge etter hvert som de mottas, i og med at de tidligst påmeldte prioriteres dersom antall påmeldte blir høyere enn antall plasser.

2.4 Informasjon til deltagerne

Like etter at svarfristen er gått ut, sender prosjektansvarlig ut et bekreftelsesbrev til alle deltakere som har fått plass på klubbuka (vedlegg A.2). I brevet bekreftes det at deltakeren har fått plass, og vi gjentar all praktisk informasjon. Dersom noen ikke får plass, må de informeres om dette snarest. I praksis har vi faktisk aldri sagt nei til noen som har sendt inn påmelding innen fristen. Vi har derimot ved flere anledninger vært nødt til å si nei over telefon på forespørsler om ledige plasser etter svarfristens utløp. Noen uker har vi også utvidet tilbudt fra 24 til 30 deltagere.

Dersom det ikke er mer enn en måned mellom svarfristen og selve klubbuka (slik som i vinterferien og første klubbuke i sommerferien), sendes kun informasjonsbrevet (vedlegg A.3). De som deltar på klubbukene i august, mottar dette informasjonsbrevet omtrent 3 uker før uka starter. I informasjonsbrevet beskrives hver enkelt dag, og del-takere og foreldre får informasjon om hver av gruppelederne.

Vedlagt første forsendelse som sendes ut følger en betalingsgiro. Denne skal betales innen en nærmere fastsatt frist, og registreres på vanlig måte hos Vitensenterets regn-skapsfører. Det er derfor ikke nødvendig å be deltakere ta med kvittering når de kommer.

2.5 Klargjøring av materiell

Materialene som brukes i de temabaserte aktivitetene vil selvsagt variere. Det er viktig å ha alt slikt materiell klart før uka starter. Når uka er i gang, er det nok av andre opp-gaver å ta hånd om. Det er dessuten svært viktig for kvaliteten på gjennomføringen av de ulike aktivitetene, at opplegget er gjennomprøvd av gruppelederne på forhånd. På denne måten kan man rette opp eventuelle vanskeligheter. Det er derfor lurt å sette av en dag på forhånd for gjennomkjøring med alle klubblederne.

19


Noe materiell vil en trenge til alle klubbukene. Hovedsakelig er dette navneskilt, t-skjorter, diplomer og temaspesifikt materiell (se følgende eksempler). På Vitensen-teret i Trondheim får dessuten alle utdelt årskort.

Samtlige deltakere får eget navneskilt. Av navneskiltets farge fremgår også hvilken gruppe deltakeren tilhører. På samme måte har gruppelederne navneskilt med sin gruppes farge (rød, grønn, gul eller blå samt eventuelt hvit dersom det er fem grupper). Skiltene printes ut på farget papir og lamineres. Skiltene festes til t-skjorta ved hjelp av sikkerhetsnål.

Under hele uka bruker både deltakere og gruppeledere Eksperimentklubbens T-skjorte. Skjorta deles ut når deltakerne ankommer den første dagen. Den gjør det enkelt å kjenne deltakerne i en større mengde besøkende, noe som er en stor fordel under lek i utstillinga. Dessuten gir skjortene en følelse av gruppetilhørighet. Sørg for å bestille skjorter i god tid.2

Under foreldreavslutningen deler gruppelederen ut diplom til deltakerne på den enkelte gruppe. Diplomet printes med fargeprinter på 90 grams papir. Underveis skriver prosjektansvarlig deltakernes navn, dato for utdeling av diplomet, samt sin sig-natur. Dessuten signerer hver gruppeleder diplomene til deltakerne på sin gruppe (vedlegg A.9).

Ved Vitensenteret får hver deltager også et årskort som gjelder deltageren pluss hans famile resten av året. Et slikt kort har en verdi på kr. 350,- (pr. feb. 2003). Kortene printes ut i farget kartong og lamineres.

2. Skjortene kan ev. bestilles fra TLF Agenturer AS. Vår kontaktperson her er Egil Furunes.

Vitensenteret

Bård Inge

20


2.6 Inndeling i grupper

Som vi tidligere har nevnt, deles alle deltakerne inn i grupper på ca. 6 i hver gruppe. Erfaringsmessig er dette et passe antall pr. gruppeleder. Hver gruppe har sin egen farge, for eksempel rød, grønn, gul og blå. Deltakerne deles inn i grupper før uka starter, i og med at navneskiltene lages på grunnlag av denne inndelingen. Hver gruppe har også sitt bord med egen papirkurv i gruppens farge på Eksperimentklub-bloftet (se bilde).

Vi har sett at gruppesammensetningen er viktig for den enkeltes trivsel. Etter hvert som de ulike deltakerne blir kjent med de andre barna, gruppelederne og Senteret, er det snarere aktivitetene som står som den store trivsels-faktoren. Likevel er gruppesammensetningen noe en bør jobbe med for å legge forholdene best mulig til rette for alle. Det å sette opp grupper som man tror vil fungere godt kan være en utfordring. En må på forhånd tenke gjen-nom hvilke kriterier en ønsker å legge til grunn for inndelingen. Skal en blande gutter og jenter? Skal en sette barn som ikke kjenner hverandre i grupper, eller sette sammen gruppene slik at de som kjenner hverandre kommer sammen?

Enkelte ytrer et ønske om å komme på gruppe sammen med en navngitt kamerat eller venninne når de melder seg på. Så langt det er mulig, har vi forsøkt å oppfylle slike ønsker. Vi setter deltakernes trivsel i fokus, og vil derfor gjøre vårt beste for at Eksper-imentklubbopplevelsen blir positiv.

Vi har alltid blandet gutter og jenter (jfr. målsetningen med Eksperimentklubbens virk-somhet). Dette har fungert fint, og med god bemanning kan vi følge opp hver enkelt med sine behov.

I og med at markedsføringen skjer ved relativt få skoler, går mange av deltakerne i samme klasse. Gruppene settes sammen på en slik måte at to eller flere deltakere i hver gruppe går i samme klasse/skole. På denne måten vet vi at alle kjenner noen, og håper å unngå at noen føler seg utenfor. Ei uke er tross alt kort tid til å bli godt kjent med noen en ikke har truffet før.

Dessverre viser det seg i enkelte tilfeller at deltakere er misfornøyd med gruppe-inndelingen. Noen ønsker å bytte gruppe. I utgangspunktet vil vi unngå gruppebytte. I stedet understreker vi overfor deltakerne at det aller meste av tiden tilbringer vi sam-let alle sammen.

21


2.7 Media

Eksperimentklubben ved Vitensenteret er unik i sitt slag, og har et høyt markeds-førings-potensiale. Å få redaksjonell omtale i media er alltid ”gull verd”. Det virker også som de forskjellige mediene har tradisjon for å referere fra positive tiltak i ferier, som har gjort at vi har fått mange, fine oppslag.

Eks. på medier vi kontakter er: Adresseavisen, Byavisa (gratisavis som deles ut til alle husstander i Trondheim en gang i uka), NRK P1, P2, Riksfjernsyn, Distriktsradio og Distrikts-TV.

Å finne det rette tidspunktet for å ta kontakt med media er en utfordring. Tar man kon-takt for tidlig kan det bli lagt bort. Er man for seint ute kan det bli for lite tid til forberedelser. De forskjellige typer medier er nok avgjørende her. Tenker man innslag i et bestemt program i TV bør man ta kontakt med redaksjonen i god tid (uker) i for-veien. Distriktsradio / nær-radioer er på sin side mer fleksible til å ta ting på sparket. Lag ei pressemelding som i korthet forklarer bakgrunn /mål og høydepunkter som enten er visuelle eller godt egnet til annen type formidling (se avsnitt 2.7.1).

Medieomtale betyr synliggjøring, og kan også være verdifullt å henvise til når man skal søke støtte til slike typer prosjekt som Eksperimentklubb.

22


2.7.1 PressemeldingerFølgende pressemelding har vært brukt overfor media (spesielt overfor NRK).

Eksempler på innslag i media, se vedlegg E.

PRESSEMELDINGVitensenteret i Trondheim arrangerer med støtte fra NIF

(Norske Sivilingeniørers Forening) Eksperimentklubb for 11-12 åringer

i skolens høstferie 2. – 4. Oktober. Adr.: Kongensgt. 1

Målet med klubben er å styrke interessen for realfag hos barn og unge.

Tema for denne Eksperimentklubben er kjemi med vekt på hverdagskjemi.

Vi nevner fra programmet: Kjemishow ons. 02. 10 kl. 13 – 15.

Kjemistasjoner hele tors. 03.10 med tema egenprodusert kunst-maling, såpelaging, plaststoff av melk og eddik,

tinnsoldatstøyping.

Fredag 04.10 besøker vi avdeling for uorganisk kjemi på universitetet / NTNU kl. 11-12.

Velkommen til å lage innslag!

For spørsmål: Kontakt Inger-Marie Larsen, tlf. 73 59 77 23.

23


2.8 Opplæring av gruppeledere

Gruppelederne for Eksperimentklubben rekrutteres fra Vitensenterets faste stab av guider. Mange av gruppelederne har vært med flere ganger. Dette tyder på at de synes det er en utfordrende og givende jobb.

Gruppelederne har varierende pedagogisk erfaring. Noen har jobbet i en undervisn-ingssammenheng før, andre har liten erfaring. Siden jobben på Vitensenteret generelt har fått større fokus på formidling, vil de fleste ha en del erfaring her.

Der er uansett viktig at en del problemstillinger blir tatt opp og drøftet på forhånd. Dette blir det satt av tid til på gjennomkjøringsdagen. Hver gruppeleder får da ei mappe som skal inneholde : 1) Instruks for gruppeledere ved Vitensenterets Eksperi-mentklubb (se kap. 2.8.1) 2) Deltakerliste med navn og tlf.nr. til alle deltakerne / foreldre. NB! Denne er det viktig at gruppelederne har med seg hele tida i tilfelle det blir nødvendig å kontakte foreldrene. 3) Kopi av all info som er sendt ut til deltakerne. 4) Dags / timeplan for uka. 5) Ev. oppskrifter på eksperiment. I tillegg: Ark for egne notater. Penn / blyant.

Aktuelle spørsmål som kan diskuteres er: Hvem har ansvar for hva? Hva er målet med uka? Hvordan tar man i mot deltakerne og foreldre på en best mulig måte? Hvordan forholder man seg til disiplinærspørsmål? Hvordan takler man deltakere med spesielle behov som f.eks. allergier, sukkersyke, MBD og annet? Hva gjør man hvis uhell / ulykker skjer?

I tillegg er det gjennomkjøring og utprøving av alle praktiske aktiviteter

2.8.1 Instruks for gruppeledere ved Vitensenterets Eksperimentklubb

Alle som skal være gruppeledere i ei Eksperimentklubb-uke, må få all nødvendig informasjon om hva som skal foregå gjennom uka og hvilken rolle de skal ha. Instruk-sen gir dem basisinformasjonen. Her opplyses bl.a. om:

- Vitensenteret generelle tilbud og målsetning- Eksperimentklubbens målsetning og organisering- Gruppeledernes ansvar og funksjon- Praktisk gjennomføring av de enkelte dagene- Rutiner for håndtering av spesielle situasjoner og barn med spesielle behov- Evaluering og daglige oppsummeringer

I tillegg inviteres de til informasjonsmøter hvor programmet og opplegget gjennom-gås i detalj.

Høyt kvalifiserte og godt forberedte gruppeledere er en forutsetning for å skape en vellykket klubbuke for deltagerne.

24


Et eksempel på et slikt skriv finnes i vedlegg A.4.

25


26


3 Gjennomføring

3.1 Generelt program

Hver uke er bygd opp etter en generell mal. Denne malen inneholder følgende hoveddeler:

- Temaspesifikke aktiviteter (bygging av elektromagnet, bygging av drage, bret-ting av papirfly, ta fingeravtrykk, kjemieksperiment o.l.)

- Ekskursjoner (Brannstasjon, NTNU, Løkken gruver, Vitenskapsmuseet o.l.)

- Generelle Vitensenteraktiviteter (Utstillinga, planetariet, LEGO MIND-STORMS senteret, Oppfinnerverkstedet, kjøkkenkjemi)

- Tid til organisering og bespisning (mottakelse, lunsj, oppsummeringer før og etter, fri lek i utstillingen, avslutning)

På de neste sidene er det gjengitt et eksempel på ukesprogram for en Eksperimentklubb.

27


DAGSPLAN FOR VINTERFERIEN 2003Tema: Kjemi

MANDAG 24.02.03:Kl 08.30 – 09.30: Registrering og utdeling av T-skjorter.

Presentasjon av alle gruppelederne og deltak-erne. Info om dagens og ukas program og regler. Bård Inge er praktisk ansvarlig.

Kl 9.30 – 11.30: Gruppevis rullering på følgende poster med ca. 30 minutter på hver post:

Rød (Jonas)09.30 – 10.00: ORBITRON10.00 – 10.30: FRILEK MED MODELLJAKT10.30 – 11.30: PLANETARIET (med grønn gruppe)

Grønn (Silje S)09.30 – 10.00: FRILEK MED MODELLJAKT10.00 – 10.30: ORBITRON10.30 – 11.30: PLANETARIET (med rød gruppe)

Blå (Elin)09.30 – 10.30: PLANETARIET (med gul gruppe)10.30 – 11.00: FRILEK MED MODELLJAKT11.00 – 11.30: ORBITRON

Gul (Bård Inge)09.30 – 10.30: PLANETARIET (med blå gruppe)10.30 – 11.00: ORBITRON 11.00 – 11.30: FRILEK MED MODELLJAKT

Kl 11.30 – 12.00: Lunsj på seddelloftet.

Kl 12.00 – 12.30: Lite kjemishow

Kl 12.30: Dagen avsluttes – husk innlevering av navneskilt.

28


TIRSDAG 25.02.03:

Kl 08.30 – 09.00: Samling på seddelloftet. Påsetting av navne-skilt. Oppsummering av gårsdag + info om dagens program.

Kl 9.00 – 12.30:

RØD (Jonas)

Kl 09.00 – 10.30: LEGO LAB (før lunsj). Husk tid til rydding.

Kl 11.00 - 12.30: SÅPEKOKING på seddelloftet (etter lunsj). Husk rydding.

GRØNN (Silje S)

Kl 09.00 – 10.30: LEGO LAB (før lunsj). Husk tid til rydding.

Kl 11.00 – 12.30: SÅPEKOKING på seddelloftet (etter lunsj). Husk rydding.

BLÅ (Elin)

Kl 09.00 – 10.30: SÅPEKOKING på seddelloftet (før lunsj). Husk rydding.

Kl 11.00 – 12.30: LEGO LAB (etter lunsj). Husk tid til rydding.

GUL (Bård Inge)

Kl 09.00 – 10.30: SÅPEKOKING på seddelloftet (før lunsj). Husk rydding.

Kl 11.00 – 12.30: LEGO LAB (etter lunsj). Husk tid til rydding.

Kl 10.30 – 11.00: Lunsj på seddelloftet

Kl 12.30: Dagen avsluttes – husk innlevering av navneskilt

29


ONSDAG 26.02.03:

Kl 08.30 – 09.00: Samling på seddelloftet. Påsetting av navneskilt. Oppsummering + info om dagens program.

Kl 09.00 – 10.30:

RØD (Jonas)

09.00 – 10.30: MALING på seddelloftet. Husk rydding.

11.00 – 11.30: TINNSOLDATSTØYPING i oppfinnerverkstedet.

11.30 – 12.00: KJEMIEKSPERIMENTER i kjemirommet.

12.00 – 12.30: FRILEK.

GRØNN (Silje S)

09.00 – 10.30: MALING på seddelloftet.



12.00 – 12.30: FRILEK.

BLÅ (Elin)



10.00 – 10.30: FRILEK.

11.00 – 12.30: MALING på seddelloftet. Husk rydding.

GUL (Bård Inge)09.00 – 09.30: KJEMIEKSPERIMENTER i kjemirommet.


10.00 – 10.30: FRILEK.

11.00 – 12.30: MALING på seddelloftet

10.30 – 11.00: Lunsj på seddelloftet

12.30: Dagen avsluttes – husk navneskilt.

30


TORSDAG 27.02.03:

Kl 08.30 – 08.45: Vi samles i inngangen / speilsalen og setter på navneskilt.Informerer om dagens program og regler for dagen.

Kl 08.45 – 09.15: Samling for avmarsj til NTNU Gløshaugen, avd. for uorganisk kjemi.

Kl 09.15 – 11.15: Ankomst ved NTNU hvor vi møter professor Trygve Fosnæs. Demonstrasjoner og eksperi-menter til ca. 11.15.

Kl 11.15 – 11.30: Går til kantina.

KL 11.30 - 12.00: Lunsj i NTNUs kantine på Gløshaugen.

Kl 12.00 – 12.30: Samling og avmarsj tilbake til Vitensenteret.

Kl 12.30: Ankomst Vitensenteret. Dagen avsluttes – husk innlevering av navneskilt.

31


FREDAG

Kl 12.30 – 13.00: Samling på seddelloftet med oppsummering + info om dagens program. Vi spiser matpakke sammen.

Kl 13.00 – 13.30 KJEMIEKSPERIMENTER i kjemirommet.

Kl 13.30 - 14.00: Klargjøring av KONKURRANSE (gruppe-ledere). FRILEK (deltakere).

Kl 14.00 – 15.00: KONKURRANSE i utstillinga, lagvis.

Kl 15.00 – 16.00: PREMIERING. Ordning av ev. MALERI-UTSTILLING til foreldrene kommer.

Kl 16.00: Vitensenteret stenger for vanlige besøkende, og vi åpner for foreldre og søsken som ønsker å delta på avslutningen. Kjøring av orbitron for de som vil. Også kjøring av kræsj dersom det er mulighet og ønske om det. Maleriutstilling

Kl 17.00: Diplomutdeling på seddelloftet gruppevis (hver gruppeleder deler ut til si gruppe) samt utdeling av årskort.

Kl 18.00: Uka avsluttes og alle går hjem

32


4 Tema

4.1 Valg av tema

4.1.1 Hva ligger til grunn for valg av tema?I løpet av de årene Eksperimentklubben har eksistert, har vi lagt stor vekt på å utvikle flere ulike tema for å kunne tilby et bredt spekter av aktiviteter til barn med forskjellige interesser. Ønsket om å fornye tilbudet har dermed vært en viktig faktor i temautviklingen.

Når en skal velge tema for klubbuka, er det flere ting som ligger til grunn. Hoved-sakelig har vi tatt utgangspunkt i de muligheter som ligger i Vitensenterets utstilling og spesielle temarom, for eksempel geologirommet og robotlaboratoriet.

Et annet moment er behovet for rekruttering innen spesielle fagfeltet. Dette var bl.a. en av hovedgrunnene til at vi satset på kjemi høsten 2002 og våren 2003.

Det er også hensiktsmessig å tenke gjennom hvilke spesielle ressurser en disponerer på personalsiden. Flere av gruppelederne har bidratt med særskilt kunnskap vedrørende tema som førstehjelp, robotteknologi, elektro og kjemi, for å nevne noen.

4.1.2 Tilknytning til L97

På samme måte som at senterets utstillingsmodeller tar utgangspunkt i Læreplan 97, er også Eksperimentklubbens tema knyttet opp mot denne. Vi bruker Læreplanen aktivt i planleggingen, og forsøker å tilpasse tematilbudet til de ulike klassetrinnene. Denne vektleggingen av L97 kan være en grunn til at skolen tar så velvillig imot oss under markedsføringen.

Vi har til sammen utviklet åtte tema. Vi skal nå gå gjennom disse for å gi en oversikt over aktiviteter og ekskursjoner.

Følgende tema er utviklet:

1. Anatomi/førstehjelp/brann - Førstehjelpskurs, besøk av ambulanse, ekskursjon til brannstasjonen

2. Aerodynamikk - Dragebygging, ekskursjon til Norsk Luftambulanse 3. Detektiv/kjemi - Fingeravtrykk, usynlig skrift, ekskursjon til Teknisk etat politiet 4. Papir - Papirbro, lage papir selv, ekskursjon til Adresseavisen5. Robotteknologi - LEGO MINDSTORMS laboratoriet , ekskursjon til Institutt for

teknisk kybernetikk ved NTNU

33


6. Elektrisitet/magnetisme - Elektromotor, elektromagnet, ekskursjon til Institutt for elkraftteknikk ved NTNU

7. Geologi - Geologi aktiviteter, støping av tinnsoldater, ekskursjon til Vitenskaps-museet og Løkken gruver

8. Kjemi - Kjemi i hverdagen, enkle eksperimenter, ekskursjon til Institutt for uor-ganisk kjemi ved NTNU

Sommeren 2003 vil vi supplere med temaet matematikk.

I det følgende vil vi beskrive aktivitetene og ekskursjonene knyttet til disse temaene.

4.2 Oversikt over temaaktiviteter

4.2.1 Tema: Anatomi/førstehjelp/brann

Dette temaet tar sikte på å vise deltagerne mange ulike sider ved førstehjelp og red-ningsarbeid. Derfor ble både Røde Kors Hjelpekorps og Trondheim Brannstasjon kontaktet. Deltagerne fikk en praktisk rettet innføring i basal førstehjelp. Kurset var supplert med et informativt hefte om førstehjelp og brann utarbeidet ved Vitensenteret.

Uka inneholdt også besøk på Folkebilioteket hvor deltagerne fant litteratur om ukas tema, førstehjelp og redningsarbeid.

Aktiviteter

Aktivitet 1: Miniførstehjelpskurs

Kurset, som varte ca 1,5 timer, inkluderte øving i å legge hverandre i stabilt sideleie, om hvorfor og når dette var aktuelt. Det var særdeles viktig at deltagerne fikk prøve på hverandre. Dessuten ble det gjennomgått hvilke ting en bør ha i medisinskapet hjemme.

Førstehjelpskurset ble ledet av turnuskandidat Håkon Trønnes, medisinstudent og ambulansesjåfør.

Aktivitet 2: Besøk av ambulanse

Ambulansesjåfør og medisinstudent Thomas Bærland fortalte deltagerne om det å kjøre ambu-lanse. De fikk prøve å ligge på båre og bli spjelket. De fikk også komme inn i ambulansen for å se hvordan det så ut. Ved at barna ble kjent med ambulansen, vil det kanskje bli mindre skummelt dersom de selv eller noen i familien skulle få bruk for ambulanse en gang.

34


Ekskursjoner

Ekskursjon 1: Trondheim Brannstasjon

Den viktigste målsettingen med besøket var at deltagerne skulle bli kjent med hva brannvesenet står for og hva de gjør, brannslukkning, forebyggende arbeide og andre redningsoppdrag. Deretter fikk del-tagerne se noe av det utstyret brannvesenet disponerer, og litt om hvordan de bruker det. Deltagerne fikk se redningsbilene, prøve å spyle med brannslange, prøve brannstengene og se og prøve utstyret og treningsrommet for røykdykkere.

4.2.2 Tema: AerodynamikkEn viktig målsetting med å velge dette temaet var å gi deltagerne en forståelse av aero-dynamikk som fysisk prinsipp, og hva som gjør at f.eks. fly kan løfte seg fra bakken. Tilnærmingen til temaet ble gjort ved en rekke aktiviteter og besøk ved luftambu-lansens stasjon ved Brøseth. Gruppene besøkte også biblioteket hvor de blant annet fant litteratur om aerodynamikk og romfart.

Aktiviteter

Aktivitet 1: Orbitronen som øvingsinstrument for astronauter

NASA har blant annet benyttet en innretning tilsvarende Orbitronen i Vitensenterets utstill-ing for å trene astronauter i å bruke musklene på en hensiktsmessig måte i vektløs tilstand. Deltagerne fikk anledning til å føle hvordan Orbitronen ga dem full frihet til å foreta salto-mortaler og lignende øvelser som det er vanskelig å gjøre ellers.

35


Aktivitet 2: Bygging av drage

Deltagerne får utlevert byggesett som inneholder alt nødvendig utstyr for å bygge en Deltavinge. Hver gruppe bygger en drage som har et vingespenn på ca. 2 meter. Byggematerialene er tynn plast, bambuspinner, tape og tynt nylontau.

Aktiviteten tok hele dagen og stilte store krav til bemanningen. Å bygge en deltavinge synes å være en aktivitet som passer bra for aldersgruppen 11 - 13 år. Dragene ble sendt opp i et friområde ikke langt fra Vitensenteret.

Se vedlegg C.1.1.

Aktivitet 3: Bygging av papirfly

Deltagerne bygget enkle papirfly etter ulike tegninger. I denne aktiviteten ble det ikke primært benyttet brettede papirfly, men modeller skåret ut i papp.

Ekskursjoner

Ekskursjon 1: Luftambulansen

Vi besøkte Norsk Luftambulanses base i Trondheim der vi fikk en spennende innføring omkring helikopterets flyveegenskaper. Det var luftambulansens egen pilot som på en levende måte forklarte hvordan helikopteret kan fly. Deltagerne fikk studere helikopteret på nært hold, både innvendig og utenpå.

36


4.2.3 Tema: Detektiv-arbeidDetektivklubben var bygget opp rundt føl-gende historie:

Det var kommet et mystisk brev til Eksper-iment-/Detektiv-klubben. Dette inneholdt fire ark med fire meldinger fra “Experi-mentarius” skrevet med usynlig skrift (f.eks. skrevet med melk som må varmes over et lys for å kunne leses). Disse meldingene var som følger:

- Jeg er på vei til tetisrevinu (universitet) i Katmandu

- Jeg må lære meg noen nye skirt (triks)

- Let i mitt underjordiske laboratorium. Der finner du nettaks (skatten)

- Mange reneslih (hilsen) fra Experimentarius

Deltagerne fant etterhvert ut av koden, samt at de fant Experimentarius’ fotavtrykk.

Siden Experimentarius nevnte en skatt i kjelleren, fikk gruppene (to og to) i oppdrag å gjennomsøke hvelvkjellerne under Vitensenteret på utkikk etter skatten. To metall-skrin ble funnet. Metallskrinene innholdt fire meldinger skrvet i ulik kode:

1. Myntene kan renses (skrevet som morse)

2. Gå til svart rom (skrevet med flaggkode/semafor)3. Jeg har mistet fotoapparatet mitt (skrevet med det greske alfabet)4. Jeg kan ikke dra uten fotoapparatet mitt (skrevet med tallkode)

Disse meldingene ga deltagerne nyss om at Experimentarius ikke hadde reist, slik at de likevel hadde håp om å finne ham.

Deltagerne gikk så til “det svarte rommet” (kjemilaboratoriet), hvor de fikk del i noen enkle kjemiforsøk, bl.a. rensing av mynter med eddik og salt. Under denne presenta-sjonen ble kameraet til Experimentarius funnet. Filmen ble umiddelbart sendt til framkalling, og skulle være klar til dagen etter.

37


Dagen etter forelå de fire bildene framkalt, men noe “hadde gått galt” slik at de var blitt delt opp i biter (bildene var klippet opp på forhånd). Hver av de fire gruppene fikk dermed i oppdrag å legge sammen de fire “puslespillene” for så å finne ut hvor Experi-mentarius kunne befinne seg.

Ut fra bildene kunne det se ut som om han befant seg på Vitensenterets gamle og støvete loft. Der ble han også funnet kort tid etter. Oppmuntret av deltagernes besøk, viste Experimentarius (utkledd) fram noen enkle triks (tautriks og Newtons vugge).

Aktiviteter

Aktivitet 1: Hva er hemmlig skrift og koder?

Deltagerne må finne hemmelige meldinger skrevet med usynlig skrift. De må derfor lære litt om hemmelig skrift og hvordan denne fremkalles. Hemmelig skrift ble laget ved å skrive med melk eller sitronsyre. Fremkalling ble gjort ved å varme opp papiret eller bruk av jodblanding. Dermed var det mulig å lese hva Experimentarius skrev.

En utfordring meldte seg i og med at en del av meldinga var skrevet i kode. Deltagerne ble dermed inkludert i kodenes infløkte verden. Koden i brevet fra Experimentarius var relativt enkel å løse, siden ett ord i hver melding var skrevet bakvendt.

Senere ble de også utfordret til å finne ut av morsemelding, semaformelding (flagg-kode), bruk av greske bokstaver og tallkoder.

Aktivitet 2: Hvordan ta fingeravtrykk og undersøke fotavtrykk?

Når man er detektiv må man kunne ta og arkivere fin-geravtrykk. I den forbindelse må man kunne ta fingeravtrykk og tolke dem og ta vare på dem (arki-vere). Den beste plassen å lære om slikt er på politistasjonen. Her ble også Experimentarius’ skoavtrykk funnet utenfor passkontoret og analysert.

Marianne og Ninapå politistasjonen

38


Aktivitet 3: Legge puslespill

Fire fotografier ble klippet opp og deltagerne skulle sette sammen puslespillene til bilder som avslørte hvor Experimentarius befant seg. Å finne ut av bildene forutsatte at deltagerne hadde vært observante, slik at de kunne finne fram til det aktuelle stedet i Vitensenteret.

Ekskursjoner

Ekskursjon 1: Politistasjonen

Ved politistasjonen var det utarbeidet en rundløype bestående av tre poster, som var bemannet med Eksperimentklubbens gruppeledere:

1. Hvordan sette og finne fingeravtrykk på glass og papir?

2. Hvordan fortografere fotavtrykk?3. Hvordan fremstille registreringskort med egne fingeravtrykk og fremstilling av

“mug shots” av seg selv?

Bildene ble fremkalt under besøket slik at deltagerne kunne ta dem med seg hjem samme dag.

4.2.4 Tema: Papir

Aktiviteter

Aktiviteter 1: Framstilling av papirfly

Elevene får lære litt enkel aerodynamikk før de gruppevis lager forskjellige utgaver av papirfly. Etter at flyene er bygget avholdes en papirflykonkurranse. Her kåres både det flyet som flyr lengst og det som er mest kreativt utformet.

Aktiviteter 2: Resirkulering av papir

Forsøk med resirkulert papir gjennomføres, og elevene får med seg oppskrift på frem-stilling som de plasserer i klubbmappa si. Det utføres eksperimenter både med klorbleika og farga papir.

39


Aktiviteter 3: Broer og bygging av papirrørbroer

Elevene får utlevert papir, hullmaskin og splittbind-ers. Oppdraget er at de ved bruk av disse hjelpemidlene skal lage en bro med en gitt lengde og styrke. De får høre litt om sterke og svake konstruk-sjoner, og at trekanter er langt mer stabile enn firkanter. De får demonstrert hvordan de kan lage papirrør og hvordan rørene kan føyes sammen med splittbinders. Når elevene er ferdige, kåres den sterkeste broa, den mest kreative broa, den vakreste broa osv. Alle broene mottar en pris basert på broas særegenhet.

For deltajer om bakgrunn se C.2.3, og for beskrivelse av bygging med papirrør se 5.4.

Aktiviteter 4: Origami

Dette er et tema som stiller store krav til deltagernes finmotorikk. Deltagerne bretter fugler/traner. Opp-skrift deles ut, og papir med ulike farger legges fram. Tranen skal brettes av et kvadratisk ark. Det kan være greit og starte med et A4-ark. Ved en innledende bret-teøvelse finner deltagerne ut hvor mye som må klippes bort. Dernest brettes trana synkront i hver gruppe under ledelse av gruppelederen. Tranene kan senere stilles ut.

For beskrivelse av fremgangsmåten se: http://www.csi.ad.jp/suzuhari-es/1000cranes/paperc/

40


Ekskursjoner

Ekskursjon 1: Adresseavisa

Deltagerene fikk omvisning i Adresseavisens lokaler, med spesielt fokus på trykkeriet og den store rotasjonspressa. Her fikk de se hvordan avisene ble trykket og hvor utrolig fort trykkeprosessen går. Dessuten fikk de se de kjempestore rullene med papir som mater rotasjons-pressa. Deretter fikk de se og kjenne på ulike typer papir (som de også fikk med prøver av) før de spiste maten sin i kantina.

4.2.5 Tema: Robotteknologi

Aktiviteter

Aktivitet 1: Bygg en robot i robotlaboratoriet

“Bygg en robot” er en del av Vitensenterets faste repertoar. Opplegget er beskrevet i avsnitt 5.6.

Ekskursjoner

Ekskursjon 1: Institutt for kybernetikk, NTNU

Deltagerne fikk anledning til å styre en liten båt i et basseng på taket av elektroblokkene ved NTNU. Dessuten fikk de se en industrirobot som var pro-grammert til å helle opp brus til hver enkelt av deltagerne.

Papir brukes også til innpakning

Industrirobot

41


4.2.6 Tema: Elektrisitet/magnetisme

Aktiviteter

Aktivitet 1: Lag en elektromagnet

Deltagerne fikk utlevert en bolt m/mutter, en papirstrimmel, tape, 10m ledning, 4,5V batteri og binderser. Av dette laget deltagerne en liten elektromagnet. Da magneten var ferdig, undersøkte de hvor stor last den kunne løfte (se forøvrig vedlegg D).

Aktivitet 2: Elektrisitet

En elektrisitets-koffert ble lånt inn fra Skole-laboratoriet ved NTNU. Her fikk deltagerne koble opp enkle elektriske kretser med brytere og lyspærer. Følgende punkter ble vektlagt:

- En sluttet krets er viktig for at strømmen skal få en lyspære til å lyse.

- Hvilken vei går strømmen, og hva er det som gjør at lyspæra lyser?

- Hvor skal en en lyspære nummer to kobles inn for at også denne skal lyse sammen med den første (parallell-, seriekobling)?

- Hvor skal bryteren plasseres for at lyset i pæra skal kunne slukkes og tennes?

Det ble lagt opp til at elevene skulle finne svar på de nevnte spørsmålene, og at eksperimenter-ing var lov. Etter endt sesjon ble utstyret pakket sammen og talt opp.

Ekskursjoner

Ekskursjon 1: Elkraft ved NTNU

Deltagerne fikk besøke høyspenningslaboratoriet ved Inst. for Elkraft, hvor de fikk se meterlange innendørs lyn, med påfølgende voldsomme tordenskrall. Deltagerne fikk dessuten lov til å koke pølse på “kald” plate, ved hjelp av magnetisk induksjon. Etter endt koking ble pølsene spist med lompe, sennep og kethup.

42


4.2.7 Tema: Geologi

Aktiviteter

Aktivitet 1: Hva er kvikkleire?

Dette er historien om hvordan isen knuste og frak-tet stein i elevevannet fra brekanten og ned til havet. Stein, singel, sand, silt og leire ble vist fram, og det ble beskrevet hvordan elva legger igjen de ulike slagene løsmasse etterhvert som den nærmer seg havet. Videre hvordan silten blander seg med saltvannet og synker til bunnen, for så millioner av år senere å bli kastet på land som leire og skifer.

Deltagerne bygger korthus for å visualisere hvordan leirpartiklene kan rase sammen. Det for-telles også hvordan leire kan bli til kvikkleire når saltet i leira vaskes bort. Ved hjelp av leire-prøver vises hvordan den kan bli fullstendig flytende under ytre belastning og omrøring. De får dessuten se at den størkner igjen når salt blandes inn.

Ved å heve vannspeilet i en sand-modell, demon-streres hvodan bæreevnen til sanda forsvinner og at tunge modeller av hus går over ende.

Aktivitet 2: Knusing og studie av bergarter og mineraler

Ulike typer stein er hentet inn, slik at deltagerne kan knuse stein og se på snittflatene. Dessuten er det hentet inn stein som inneholder ulike mineraler som ved knusing kan skilles fra steinen omkring. Eksempelvis har vi benyttet skifer innehold-ende pyritt (fra Hovin), og stein med granater (fra Flakk). I geologirommet har vi utstyr som gir deltagerne mulighet til å se på snittflatene og mineralene gjennom lupe i godt lys.

Kvikkleire

Vannhevning

43


Aktivitet 3: Leting med metalldetektor

Ved siden av geologirommet er gulvet i en del av gangen fylt med et 20 cm tykt lag med sand. I denne sanda er det skjult biter av metall, som en kan lete fram med metalldetektor. I denne forbindelse kan en også knytte kommentarer til metallenes egenskaper (magnetisk, elektrisk ledningsevne, styrke og smeltbarhet).

Aktivitet 4: Tinnsoldater - hvordan lager man dem?

Elevene får lære om smeltepunkt for tinn og teknikker for støping av små metallfigurer i gummiformer. I løpet av økta får samtlige deltagere anledning til å støpe en liten tinnsoldat som de kan ta med seg hjem.

For detaljer se vedlegg C.4.1.

Ekskursjoner

Ekskursjon 1: Vitenskapsmuseet

Deltagerne ble gitt en kort informasjon om tilbudet ved museet. Det ble spesielt informert om museets spesialutstilling knyttet til geologi. Deretter fikk de lov til å gå fritt i museet sammen med Eksperimentklubbguidene.

Ekskursjon 2: Løkken gruver ogOrkdal industrimuseum

En hel dag var viet denne turen til Løkken gruver. Turen til Løkken tok drøyt en time med buss. Løkken gruver er nå nedlagt, men ble drevet fram til 1970-tallet. Deltagerne ble gitt en kort orientering ved inngangen til gammelgruva. Deretter fikk de en guidet og dramatisert tur på drøyt en time inne i gruva, som er tilrettelagt for omvisning. Del-tagerne fikk godt innblikk i hvordan gruvedrift ble drevet i gamle dager. Det er primært kobber og svovelkis som er tatt ut av gruva.

44


Etter besøket i gruva fikk deltagerne lov til å lete etter malm på de gamle slagghau-gene. Dernest gikk de ned til Orkdal Industrimuseum som viser gruvesamfunnets historie, og utdyper hvordan gruvedriften ved Løkken er drevet opp gjennom tidene. Museet redegjør også for jernbanedriften ved anlegget.

4.2.8 Tema: Kjemi

Aktivitet 1: Temperamaling - en emulsjon av olje og vann

I denne aktiviteten lærer elevene hvordan en laget maling før i tiden, temperamaling. De får anledning til og lage maling ved hjelp av naturlige fargestoffer, vann, olje og egg. Dessuten får elevene høre om ulike redskaper som malere bruker, og de får bruke malingen og lage enkle bilder etter eget ønske.

For detaljer se vedlegg C.3.

Aktivitet 2: Framstilling av såpe

Deltagerne kokte såpe, tilsatte farge og aroma, før den ble støpt former . Prosessen er beskrevet i detalj i vedlegg C.3.3.

Aktivitet 3: Framstilling av drops

Deltagerne kokte dropsmasse, tilsatte farge og smak, før den ble avkjølt og klipt opp i passende biter for så å bli delt ut til deltagerne. Prosessen er beskrevet i detalj i vedlegg C.3.2.

Aktivitet 4: Framstilling av plast

Deltagerne tar en liter H-melk. Deretter tilsettes eddik som gjør at fettstoffet utfelles. Den faste massen siles ut og vaskes under kalt rennende vann slik at fettstoffet blir igjen. Klumpen får en plastelinalignende konsistens, og kan formes til figurer som størkner når de får stå. For detaljert beskrivelse se vedlegg C.3.4.

Ekskursjoner

Ekskursjon 1: Institutt for uorganisk kjemi

Deltagerne fikk lov til å besøke et av laboratoriene ved NTNU. Her målte de surhets-graden i Cola, med tilhørende refleksjon over hva dette betyr for tennene våre. En sinkplate og en kobberplate ble koblet til et mikroampére-meter. Når deltagerne la hendene på platene, fikk de et utslag på måleinstrumentet som var avhengig av svettesekresjonen i hendene. Med andre ord: En enkel “løgndetektor”. Deretter laget de sitt eget slim av polyvenylalkohol og boraks, en ball ble sluppet i nitrogen og knust,

45


og et fluoriserende lys oppsto idet to vesker ble helt sammen. Hensiten med besøket var primært å skape interesse rundt kjemifaget, og vise dem at kjemi er et viktig og spennende fag, hvor det utdannes mange kjemikere/forskere hvert år.

4.3 Bruk av biblioteket

Trondheim Folkebiblioteket har gjennom flere år vært en god samarbeidspartner. Bib-lioteket har vært et sted hvor deltagerne dels har fått en innføring i bibliotekets historie, dets oppbygging og hvordan bøkene er organisert, samt infosøk på terminal-ene. Biblioteket er et sted hvor det er naturlig å samle stoff om aktuelle tema i ukas Eksperimentklubb. På den måten lærer deltagerne noe om informasjonsinnhenting.

Under er vist et eksempel på en oppgave som deltagerne skulle løse på biblioteket.

Kontaktperson ved biblioteket har vært: Bibliotekar og sjef for barneavdelingen: Harald Kjøl

VELKOMMEN TIL EKSPERIMENTKLUBB 2000

Når du skal lære om et tema, må du finne informasjon.

Det kan du for eksempel gjøre i bøker på biblioteket, eller på internett.

Se hva du kan finne om temaet papir, og skriv eller tegn under.

Her er noen spørsmål:

Hva lages papir av? ……………………………………………..

Hvem oppfant papiret? ………………………………………….Tenk etter hva vi bruker papir til i hverdagen. Skriv eller tegn noe av det under her:

46


5 Vitensenterets faste aktiviteter/arenaerDette kapittelet beskriver Vitensenterets basisaktiviteter og arenaer, som igjen er ink-ludert i alle Eksperimentklubbene.

5.1 Eksperimentklubbloftet

Vitenseterets “loftslokale” er baseområde for Eksperi-mentklubben. Her samles gruppene til felles informasjon, aktiviteter og bespisning.

Rommet er på ca. 70m2 hvor hver gruppe har sitt bord. Rommet er utstyrt med flipover, overheadprojektor, TV, video, musikkanlegg og utslagsvask m/vann. Om nødv-endig flyttes annet utstyr opp til rommet.

5.2 Kjemilaboratoriet/kjøkkenkjemi

Kjemilaboratoriet er et lite auditorium som rommer mel-lom 20 og 30 personer. Rommet er spesielt utstyrt for å demonstrere kjemi og fysikkforsøk.

I løpet av Eksperimentklubbuka får deltagerne overvære et kjemishow utført av guidene. Stort sett gjennomføres forsøk som deltagerne selv kan gjøre hjemme på kjøkkenbenken. Andre forsøk krever mer avan-sert utstyr.

Av populære forsøk kan nevnes:

-Filmboksbombe med eddik og fruktsalt.

-Flytende nitrogen (frysing av ballonger og gummihansker)

- Dansende rosiner i Farris

- Slukke stearinlys med natron og eddik

- Suge egg ned i flaske

- Blåse opp ballong med natron og eddik

- Såpeboble pølsa (Zalo, kaliumjodid og H2O2)

47


5.3 Den interaktive utstillingen

Utstillingen ved Vitensenteret inneholder for tiden ca. 180 interaktive modeller. Dvs. at de besøkende og deltagerne i Eksperimentklubben beveger seg rundt i utstillingen og gjør eksperimenter med de enkelte modellene.

Ved hver modell står en kortfat-tet forklaring på hvordan den skal brukes, gjerne vist med illustrative bilder eller meget kortfattet tekst. Noen av model-lene krever at flere går sammen om å gjøre eksperimentet, mens et par modell krever assistanse fra en av guidene. Dette gjelder orbitronen, som er meget pop-ulær, og krasjsimulatoren som gjenskaper en kollisjon mot en vegg i en fart på 3 - 10km/t.

Utstillingen innendørs og i bakgården (sommersesong) er viktig og brukes aktivt når deltagerne har pause eller før og etter dagens program.

Det er også utarbeidet en del oppgaver som deltagerne (og publikum) kan bruke. En populær aktivitet går ut på at barna skal stikke hendene inn i en “føleboks”, for å føle seg fram til hvilken gjenstand som befinner seg inne i boksen.

En annen aktivitet som har vært benyttet i sammenheng med Eksperimentklubben er at deltagerne får utlevert et ark med miniatyrbilder/utsnitt av noen av modellene i utstillinga. Oppgaven går ut på at de skal finne og merke av på et kart den modellen som er avbildet.

OrbitronenOrbitronen

Skjulte gjenstander

48


5.4 Modellbyggerverkstedet/oppfinnerverkstedet

Fra våren 2002 ble det eta-blert et oppfinnerverksted i en av kjellerne ved Vitensenteret. Verkstedet består av fire rom. To inne-holder et utvalg av håndverktøy. Et annet rom er et allbruksrom som kan brukes både til bygging, undervisning o.a.

I forbindelse med verkste-det er det utviklet en rekke enkle byggesett som er pakket i plastposer. Posen inneholder en veiledning og det meste av det som trengs for å lage modellen. Modellene som bygges er som oftest svært enkle, benytter materialer som er lett tilgjengelige, og er billige.

Målsettingen er at modellen skal være funksjonell, eller at det er mulig å utføre eksper-imenter med den. Når dette skrives er det laget og beskrevet i alt 6 slike byggesett:

- Sølekoppen/Pythagoras kopp (en plastkopp som tømmes ved hjelp av en liten hevert)

- Håndflateorgel (lag ulike toner med plastrør i ulik lengde)

- Liten elektromotor (en elektrisk spole roterer i et magnetfelt)

- Kartesiansk dykker (en luftfylt pipette går opp og ned i en flaske fylt med vann)

- Platonske, geometriske romlige fig-urer i papirrør

- Magisk flette (flette laget av skinn)

De enkelte byggesettene er beskrevet i detalj i vedlegg D.

5.5 Geologirommet

Geologirommet ved Vitensenteret ble satt i delvis drift våren 2002. Hensikten med rommet er å gi plass for ulike eksperimenter knyttet til geologi. Meningen er at rom-met skal være et allsidig undervisningsrom, skreddersydd for dette temaet.

49


5.5.1 PlansjerSom undervisningsrom er geologirommet utstyrt med flere plansjer og veggmonterte modeller:

Tidslinje I (4.65 mia - idag)

En 4.5 meter lang tidslinje viser relative tidslengder for de enkelte tidsepokene (urtiden, kambrium, davon o.l.). En rekke små postere gir en kort omtale av de ulike tidsepokene.

Tidslinje II (4,65 mia - idag)

Seks jordkloder er vist på forskjellige tidsstadier. Fem plansjer viser kontinentalforskyvningen.

Puslespill - Gondwanaland

To puslespill kan brukes til å anskueliggjøre kontinentforskyvningene.

Forenklet modell av plateforskyvning

En forenklet modell som viser plateforskyvningen som har vært med å danne fjell-kjeden i Norge og Atlanterhavsryggen.

Kart over isforholdene i Europa

Interaktiv modell hvor en kan plassere iskappene der de befant seg på slutten av siste istid.

Kart over Norge/Skandinavia

Kart over Skandinavia som viser hvordan halvøya er blitt etter at isen forlot landet.

Modeller av fossiler

Utskåret tremodell (omriss) av Havskorpion og Trilobitt funnet i Norge.

50


Plansje over hvordan terrenget har hevet seg i Trondheim

Tre plansjer som viser hvordan landhevningen i Trondheimsområdet har foregått etter siste istid.

Jordas indre

Enkel plansje som viser jordas indre, inntegning av de ulike lagene, kjerne , mantel, skorpe og atmosfære i riktig målestokk.

Oversikt over Trondheimsområdet

Geologiske kart over Trøndelagsområdet som bl.a. viser løsmasse-, kvikkleireom-råder og berggrunnen.

En del av underlaget for å lage rommet er hentet fra [8].

5.5.2 AktiviteterDet er også knyttet aktiviteter til geologirommet. Disse er utviklet i forbindelse med Eksperimentklubben sommeren 2002 og er omtalt i forbindelse med temaet geologi, se avsnitt 4.2.7 på side 43.

5.6 LEGO MINDSTORMS Centeret

LEGO MINDSTORMS er et robotbyggekonsept utviklet for å gi barn og unge anled-ning til å bygge og programmere små roboter som er i stand til å utføre enkle arbeidsoperasjoner.

Etter at LEGO MINDSTORMS Centeret ble etablert våren 2001, har alle deltagerne på Eksperimentklubben tilbrakt ca. 1,5 timer i senteret. Siden senteret kun tar 16 del-tagere av gangen, blir klubb-deltagerne delt i to grupper.

Opplegget har vært gjennomført på følgende måte:

- Deltagerne blir delt opp i team på to og to elever, i alt 8 team.

- Hvert team får et oppdrag. De skal bygge og programmere en LEGO robot til å frakte flest mulig baller fra et startpunkt og fram til en “brønn”, hvor roboten skal legge fra seg ballene. Det teamet som får fraktet flest baller i løpet 7 minutter har vunnet. Til hjelp for byggingen og programmeringen bruker de et utviklingspro-gram på en PC.

- Teamene går igang med å bygge robotene. Underveis må de velge ulike løsninger for å frakte ballene. De blir veiledet dels av programverktøyet på PC’en og dels av to gruppeledere.

51


- Ved hjelp av programverktøyet programmerer de roboten til å bevege seg fram til brønnen ved hjelp av enkle kommandoer.

- Programmet overføres til roboten og testes ut på bordet hvor konkurransen foregår

- Etter ca. 45 minutter gjennomføres konkurransen på to bord. Hvert bord har fire baner

- Et vinnerteamet kåres og alle deltagerne får diplomer.

- Til slutt rydder de arbeidsplassen.

52


Mer stoff om temaet kan finnes på nettet eller også i [5].

5.7 Planetariet

Planetariet er en hvelving/halvkule som er montert i ett av rommene ved Vitensenteret. Halvkulen er ca 4.5 meter i diameter, og rommer ca. 20 personer. Deltagerne sitter på lave benker langs gulvet med ryggen inn mot veggen. Planetariet har to utganger som er dekket med et forheng. I tilfelle evakuering, gir utgangene alternative rømnings-veier. Planetariet er tilkoblet ventilasjonsanlegget.

I midten av rommet står en projektør med utskiftbare skjermer. Senteret har for tiden to skjermer. Den ene viser de Gresk-mytologiske stjernebildene tegnet inn som streker sammen med noen få stjerner. Den andre viser stjernehimmelen slik vi ser den, med nærmere 3000 stjerner. Projektøren kan skråstilles, slik at stjernehimmelen får ønsket hellingsvinkel etter hvor man befinner seg på den nordlige halvkule. Projektøren kan også gis en jevn rotasjon for å vise hvordan stjernehimmelen synes å rotere. En lysende pil brukes som pekeredskap under visningen.

En overhead kan benyttes til å vise transparenter eller bilder av fenomener knyttet til stjernehimmelen og verdensrommet. Enkelte guider benytter også bakgrunnsmusikk under presentasjonen.

Planetarievisningene passer for alle aldre, og blir tilpasset det alderstrinnet som er på besøk. For de yngste legger en større vekt på de mytologiske fortellingene, mens for de eldre snakkes det mer om astronomiske hendelser og fenomener. Opplegget passer derfor meget godt for deltagerne i Eksperimentklubben.

Forestillingene varer fra 1/2 til 3/4 time.

53


En del av stoffet som presenteres er hentet fra [7].

54


6 Budsjetter og regnskap

6.1 Generelle betraktninger

Budsjettet for en Eksperimentklubb uke vil avhenge av flere faktorer:

- Første gang eller reprise.

Utvikling av et nytt tema krever en god del forberedelser. Omfanget er selvfølgelig avhengig av det valgte temaet. En regner normalt at 1,5 - 2,5 dager av klubbuka skal fylles med aktiviteter knyttet til det valgte tema. Dessuten velges målet for ekskursjo-nen i henhold til temaet.

- Nye gruppeledere

Dersom en bruker gruppeledere som har vært med og arrangert Eksperimentklubb tidligere, vil en kunne redusere opplæringstiden med tilsvarende innsparinger. Om gruppelederne i tillegg har gjennomført samme tema, er det enda mer å vinne. Uansett må en regne med tid til detaljert gjennomgang av oppleggene, slik at alt er klart og godt forberedt til klubbuka.

- Bruk av materiell

Kostnadene til materiell er i stor grad avhengig av hvilket tema som velges. Tradi-sjonelt velges det aktiviteter som deltagerne selv skal kunne gjøre hjemme. Materialene er defor ting som finnes i hjemmet eller er lette og billige å skaffe.

- Ekskursjoner ev. transportutgifter

Kostnadene ved ekskursjonen har variert fra kostnadsfritt til kr. 3 - 4 000,- . Et besøk ved f.eks. politistasjonen, universitetet eller luftambulansen i Trondheim har vært gratis, mens et besøk ved f.eks. Løkken gruver koster mellom kr. 2 - og 3 000,- bare i transport.

- Antall deltagere

Normalt har Eksperimentklubben 24 deltagere, dvs. 4 grupper med 6 deltagere. Når pågangen har vært stor har vi i enkelte uker gått opp til 30 deltagere, da med 5 grupper med 6 deltagere.

- Deltageravgift

Deltageravgiften er et valg en må ta ut fra strategiske hensyn. Å belaste deltagerne med alle kostnader synes urealistisk slik klubben er drevet ved Vitensenteret i Trond-heim. Da blir Eksperimentklubben fort et eksklusivt tilbud for de med best råd, og det ønsker vi ikke.

6.2 Budsjett

Følgende budsjetteksempel viser et typisk budsjett for en uke. Vi har først sett på en minimumsløsning hvor vi har gjenbrukt tema.

55


Dernest har vi estimert tilleggskostnader for dyrere uker.

Kostnader:Porto 400,-Kopiering, mapper, skrivesaker, diplomer 500,-Materiell til temaaktiviteter: 1 000,-T-skjorter (40 stk) 2 100,-

Tlf, regnskap, renhold, oppvarming 2 500,-Lønn prosjekt/gruppeleder (100 timer × kr. 200,-) 20 000,-Lønn tre gruppeledere (100 timer × kr. 150,-) 15 000,-Totalt kr. 41 500,-

Dersom vi tar for oss en uke som i tillegg skal utvikles bør en regne med ytterligere tid til utvikling:

Tilleggskostnader for nyutvikling:

Lønn kursutvikling (150 timer × kr. 200,-) 30 000,-Opplæring av gruppeledere (30 timer × kr. 150,-) 4 500,-Ekstra lønnsutgifter ved nyutvikling kr. 34 500,-

Tillegg for dyrere materialer.

Eksempelet er hentet fra vår kjemiklubbuke.

Såpeutstyr: 600,-Maling 500,-Dropsutstyr 1 500,-Tinn + utstyr 1 500,-Totalt kr. 4 100,-

Inntekter:Deltageravgift (24 × kr. 750,-) kr. 18 000,-

Av dette budsjetteksempelet ser vi at en i beste fall kan forvente å dekke inn ca. halvparten av kostnadene gjennom deltageravgiften. Ved nyutvikling av et tema bare ca en fjerdepart.

Kostnadene med oppstart fra grunnen vil selvfølgelig bli langt høyere, dessuten vil lokale forhold mht de aktiviteter en ønsker å fylle klubben med ha stor betydning for budsjettet.

Det er derfor viktig å ha gode sponsorer i ryggen.

56


7 Evaluering

7.1 Deltagernes egne vurderinger

I ukene 31 - 33 sommeren 2002 ble det foretatt en spørreundersøkelse blant del-tagerne. Samtlige uker hadde temaet geologi, som gjenspeiles i undersøkelsen. Undersøkelsen er gjengitt i vedlegg . Under har vi oppsummert resultatet av denne undersøkelsen:

Fordelingen mellom gutter og jenter varierte mellom en overvekt av gutter (2/3) til omtrent 50 - 50. Noen av gruppene hadde dessuten en viss alderspredning (fra 3. - 7. klasse), men med hovedvekt på 5. klasse dvs 9-10 år.

Et stort flertall har fått info om klubben på skolen. Dette understreker det vi har trodd før, at direkte info-besøk på skolen hvor elevene samtidig kan møte en representant fra klubben og stille spørsmål, er svært virkningsfullt i forhold til påmelding og deltakelse.

Når det gjelder tidligere besøk på Vitensenteret var det svært få som ikke hadde vært her før. Man må derfor kunne gå ut fra at tidligere besøk innbød til gjenbesøk / del-takelse. De fleste har tidligere vært her med familie el. venner. Flere ( ca 60%) har dessuten vært her på bursdag, og det er interessant å merke seg at flere jenter enn gutter har vært her på bursdag.

Et overveldenede flertall var fornøyd med info de fikk på forhånd. Interessant er det også å se at omtrent samtlige deltakerne selv hadde lest info-brevene de fikk. Dette tyder på at informasjonen når fram.

Når det gjelder aktivitetene sier dette mye om innholdet i uka. Deltakerne skulle her vurdere hver enkelt aktivitet. Deltagerne ble spurt om å bedømme følgende aktiviteter:

- Orbitronen

- Planetariet

- Legoroboter

- Geologiaktiviteter

- Vitenskapsmuseet

- Løkken gruver

- Kjemishow på NTNU

- Frilek utstillinga

Legorobotene scoret høyest, dvs. alle jentene og alle guttene likte denne aktiviteten godt. Kjemishow og frilek kommer på en god andreplass, og orbitronen som nr. 3. Her er ingen forskjell på hva jentene og guttene liker best. Dette kan være verd å merke seg når det skal velges tema til senere klubber, og inspirere til en høyere utnyttelse av Legorobot-laboratoriet.

57


Verd å se på er at både Planetariet, Vitenskapsmuseet, Geologiaktiviteter og besøk i Løkken gruver ble vurdert som middels av en del deltakere. I tillegg vurderte noen svært få planetariet og Vitenskapsmuseet som dårlig. Etter at undertegnede observerte disse aktivitetene med deltakerne, kan det gis følgende kommentarer: Det var svært varmt under et par av Eksperimentklubbukene, med høye temperaturer både ute og inne. Dette resulterte blant annet i at det ble ubehagelig varmt i planetariet. Det kan tenkes at disse forestillingene på ca. 45 min. er for lange. Maks 30 min. varighet er nok til såpass unge deltakere. Vitenskapsmuseet har en gammeldags og museal utstilling som står dårlig ”på egne ben”. Der er ingen interaktivitet. Det meste er utstilt i gamle montre. Kontrasten blir da stor når man kommer rett fra Vitensenterets ”levende” utstilling. Vitenskapsmuseet har et eget geologirom, der forskjellige steinslag er utstilt i montre. Her var det ingen guiding, og en slik utstilling blir fort kjedelig. Konklusjo-nen blir at hvis et slikt besøk skal fungere, bør det bestilles guide på det spesielle temaet man vil ha fokus på, og heller ikke legge opp til å gå rundt og se hele museet med samisk samling, middelalderutstilling, kinesisk utstilling m.m.

Når det gjelder besøk i Løkken gruver virket det som om deltakerne hadde stort utbytte av selve besøket, med levende og dramatisert guiding. Bussturen er derimot lang (over 1 t hver vei), og i stekende varme opplevdes kankje denne som drøy for noen. Dette besøket passet derimot godt til temaet og var verd turen.

På spørsmål om uka ble ”slik du hadde tenkt deg”, altså om den svarte til forventn-ingene, svarer 90% at den ble ”enda bedre”. Omtrent ingen svarer at den ble dårligere. Dette må karakteriseres som en svært positiv respons på opplegget i forhold til de for-ventninger som skapes gjennom invitasjonen.

På spørsmål om de ville vært med på Eksperimentklubb en gang til, svarer over 90% ja. Utfra svarene på de to siste spørsmålene kan man konkludere med at deltak-erne var svært fornøyde med uka og det tilbudet de fikk.

Det er mange gode forslag til tema for senere klubber. Interessant å merke seg her er at jenter foreslår kjemi, fysikk og robot. Dette betyr at både kjemishow og besøk i robotlaboratoriet har virket inspirerende og gitt et ønske om å lære mer. Her er også forslag om film og tegneserier. Film og bildekommunikasjon, ev. kombinert med lyd, er et aktuelt tema for senere klubb.

7.2 Foreldrereaksjoner

Denne undersøkelsen ble fortatt blant foreldrene i forbindelse med Eksperimentklub-ben sommeren 2002 som hadde temaet geologi.

Det var jevn fordeling av svar fra jente- og gutteforeldre.

Deltagerne på denne gruppa var fra 6 byskoler, med flest deltakere fra Lade skole.

58


99% var godt fornøyde med forhåndsinfoen de fikk (kun 1 middels fornøyd). Det virker som modellen vår med 1) Direkte info om klubben på skolen 2) Skriftlig bekref-telse på deltakelse og 3) Info-brev med dagsprogram og presentasjon av lederne, fungerer bra. God forhåndsinfo er viktig for at forventningene til klubben skal bli så positive som mulig.

18 av 19 mener at prisen er passe, dvs ikke spesielt rimelig, men heller ikke for dyr. Vi skal derfor kanskje være forsiktige med å justere prisen.

Angående dagslengde er her et flertall som vil ha lang dag (6 t) heller enn kort dag (4 t). Dette kan ha sammenheng med at foreldrene er på jobb, og synes at et opplegg som varer bortimot hele arbeidsdagen er gunstig.

På spørsmålet om man vil betale høyere pris for lengre dag svarer over 2/3 av de spurte at de ikke kan tenke seg det. Det kan tolkes som at prisen er viktigere enn for eksempel et lengre dagstilbud.

I denne gruppa har deltakerne / barna gitt 100 % positiv tilbakemelding til foreldrene.

Kommentarene bekrefter og forsterker forrige punkt: ”Bra tilbud”, ”Glimrende”, ”Kjempe-bra.

7.3 Klubbledernes erfaringer

Dette er en evaluering gjort av klubblederne knyttet til gjennomføringen av Eksperimentklubben i høstferien 2002.

Klubbdagene hadde 28 deltakere fra fire forskjellige skoler i Trondheim og utkant. Deltagerne var 6. og 7. klassinger, fordelt på 8 jenter og 20 gutter. Det var fire grup-peledere, en av dem med hovedansvar for gjennomføring. Tema var kjemi, og klubben varte tre hele dager.

Gruppa / gruppene fungeret bra. Ingen med spesielle behov eller ”ekstrem adferd”. Det har vi av og til opplevd før. Noen ganger har det blitt opplyst om på forhånd, andre ganger ikke. Dette kan være en stor utfordring for gruppelederne, som har forskjellig grad av pedagogisk erfaring. En viss erfaring er derfor viktig her. God bemanning gir en ekstra trygghet. For senere klubber vil man lage en rubrikk på påmeldingsskjemaet der det spørres om barnet har spesielle behov som det bør taes hensyn til under klubbuka.

Vurdering av de forskjellige aktivitetene:

Aktivitetene var fordelt på forskjellige stasjoner, med 7 deltakere og en gruppeleder på hver.

59


Tinnsoldatstøyping – fungerte bra, til tross for varme stoffer og litt venting. Ungene likte aktiviteten veldig godt. Var disiplinerte og nøyaktige. Stas å få med et spesielt og egenlaget produkt hjem. Egner seg godt til gjentagelse.

Plastlaging - dvs forsøk med å lage et plastaktig stoff av fløte, eddik og vann. Fun-gerte ikke så bra. For få oppgaver til gruppedeltakerne. Ble utålmodige og rastløse. Ikke egnet til gjentakelse i gruppe, men fin aktivitet å prøve på egen hånd. Viktig å finne aktiviteter som engasjerer flest mulig i gruppa.

Såpekoking – fungerte bra, men litt hektisk og mye å holde rede på. Stor iver blant ungene, og produktene ble veldig fine. Kunne hatt mer tid, og ev. flere voksne.

Maling – laging av temperamaling med pigment, egg, olje og vann. Aktiviteten fun-gerte bra. Deltakerne opplevde det som spennende, og alle fikk delta. Kunne med fordel hatt enda bedre tid til å male / prøve fargene.

Ekskursjon til institutt for uorganisk kjemi ved NTNU (Universitetet i Trondheim):

Her hadde en professor og 2 assistenter lagt seg i selen og lagd et variert program. Alle 28 deltakerne + 5 gruppeledere / voksne deltok. Besøket foregikk på en kjemilab. Stor grad av egenaktivitet. Deltakerne ble delt inn i 3 grupper (litt for store grupper). Testet hvordan syrer leder strøm. Fikk lage ”slim”. Nitrogenforsøk. Fluoriserende stoffer. Innimellom fikk alle prøve en løgndetektor som en kuriositet. Besøket var svært pop-ulært hos deltakerne, ikke minst å få gjøre ting selv. Besøket sprengte tidsramma og varte 2 t i stedet for 1. Viktig med skriftlig avtale i god tid på forhånd som angir nøyak-tig dato, klokkeslett / varighet, antall deltakere osv, slik at misforståelser unngås! Vi ble ønsket velkommen tilbake, og vil gjerne gjenta besøket, og setter da av mer tid. Ekskursjoner er for øvrig et fint avbrekk og ofte et spennende høydepunkt i klub-bukene. Viktig derfor å finne ekskursjonssteder med engasjerte formidlere som fungerer godt.

En gruppevis spørrekonkurranse, som også skulle fungere som en faglig oppsum-mering av klubbdagene, måtte gå ut pga tidspress / lengre ekskursjonsbesøk enn planlagt. Denne ønsker vi å ha med / gjøre plass til i en senere klubbuke. Både læring, lek og det sosiale blir godt tatt vare på i en slik konkurranse. Deltakerne har stor sans for slike når de kan jobbe i grupper.

Oppsummering aktiviteter:

Forberedelser til aktivitetene må være enda bedre. Alt utstyr og nok materiell MÅ være satt fram på forhånd. Dette er viktig både for å holde på oppmerksomheten og tidsplanen.

Rydding må være en egen post på programmet. Det er viktig at klubbdeltakerne også får delta i ryddearbeidet, og oppleve at aktiviteter krever system / systematisering.

60


Alle gruppelederne lager en rapport og oppsummerer sin aktivitet, erfaringer (hva fungerer/hva fungerer ikke) og konkrete oppskrifter (se kap. 4). Disse legges sammen med tilhørende materiell i merkede oppbevaringsbokser for senere bruk. Spesielt viktig for å formidle kunnskap og erfaringer til nye gruppeledere.

Konklusjon:

Mindre tett program. Man har som regel mye man vil formidle, og er redd det ikke skal bli ”spennende nok”, men erfaringer viser at man alltid har en tendens til å lage for tett program. Vær derfor ikke redd for å gi aktivitetene større rom/tid. Dette inkluderer også mer tid til samtaler med deltakerne/forklaringer underveis, og ikke all fokus på det praktiske.

Siden et slikt klubbprogram ofte er ganske intenst, viser erfaringer at det er gunstigere med 5 korte dager enn 3 lange. Et forsøk med 3 hele klubbdager ble gjort i høstferien 2002 fordi skolene i Trondheim bare hadde 3 dager ferie. I tillegg til at deltakerne blir slitne med hele dager, er det med kort dag gunstig for klubblederne å kunne ha opp-summeringsmøter i etterkant for å dele erfaringer og planlegge, og for å gjøre praktiske forberedelser til neste dag.

Det er også viktig at rydding settes opp som eget punkt i programmet, slik at klubb-lederne ikke bruker unødvendig mye tid på denne delen alene. I tillegg har denne biten en pedagogisk og oppdragende effekt, som gjør at man ser litt mer helhetlig på opplegget.

7.4 Arrangørens erfaringer

Den utarbeidede sjekklista for planlegging av Eksperimentklubb-uke kan være grei å ha som arbeidsredskap. Denne gir en oversikt over hva som er gjort, og hva som ev. gjenstår. Denne gjør det også lettere å fordele arbeidsoppgaver, og få satt på papiret hvem som har ansvar for hva (se eget punkt).

• Tema: Det er en stor fordel med et tema som er prøvd før. Forberedelsene går let-tere, aktivitetene går glattere og gruppelederne er tryggere. Ett og samme tema kan kjøres mange ganger uten at det er ”oppbrukt”. Kvaliteten blir egentlig bedre for hver gang.

• Gruppeledere: Det er en stor fordel med gruppeledere som har vært med tidligere. Gruppelederne er tryggere i rollen sin, bedre forberedt og takler bedre ting som måtte oppstå. Man bør tilstrebe at minst en av gruppelederne har deltatt på Eksperimentklubb tidligere, for å viderebringe erfaringer og opprettholde kon-tinuiteten. Hvis man likevel er nødt til å kjøre med mange nye gruppeledere, kan det være en fordel å i allefall satse på et tema som er prøvd før, slik at ikke alt er nytt. Dermed sparer man også en del administrering. Hvis det er snakk om opp-start av Eksperimentklubb, kan man for eksempel henvende seg til Vitensenteret med forespørsel om hospitering.

• Deltakerne: Hvis det er stor aldersspredning i påmeldingene, er det en fordel å

61


samle like alderstrinn i en gruppe. Det anbefales for eksempel ikke å ta inn en 8-åring sammen med resten 12-åringer. Det bør også være så lik fordeling av jenter og gutter som mulig i hver gruppe. Det er også bedre at det blir ei ren jente – eller ei ren guttegruppe enn at det blir bare ei jente eller en gutt på ei gruppe. Vi prøver også å ta hensyn til hvilke skoler de kommer fra, slik at alle har noen fra sin skole på gruppa si. Dette har betydning for å føle trygghet i gruppa. I påmeldings-skjemaet er det gjort plass til å føre på om barnet/deltakeren har spesielle behov som det er viktig at man vet om på forhånd. Men ikke alle har lyst til å opplyse slike ting skriftlig på et skjema, som også kanskje barnet selv skal lese. Vi tror derfor det er viktig å oppmuntre til/presisere på påmeldingsskjemaet at foreldre kan ringe ev. sende mail hvis det er spesielle ting de vil orientere om. Hensikten med dette er at deltakerne skal få ei så god og positiv uke som mulig. Hvis det oppstår spesielle problemer her kan disse overlates til prosjektleder å ordne opp i.

• Info hver morgen: Det er satt av ½ time til å gi deltakerne info om dagens pro-gram hver morgen, og til å oppsummere dagen før. Noen deltakere gir uttrykk for at de heller vil ”gjøre” ting enn å prate. Man må likevel gå ut fra at det er de som føler seg absolutt tryggest som gir uttrykk for dette, mens de som ikke er så trygge kanskje ikke sier fra, og har behov for god og detaljert info. Gruppelederne er enige om at dette er en viktig bit som vi bør holde på i programmet.

• Gjennomkjøring av aktivitetene: Det er bedre å ha god tid til hver aktivitet enn å legge opp til for mange aktiviteter. Deltakerne skal ha god tid til å eksperimen-tere, og gruppelederne skal ha tid til å forklare og knytte aktivitetene til temaet. Aktviteter/eksperimenter knyttet til temaet pågår hver dag. Det kan også tenkes langtidsforsøk/eksperimenter som går over hele uka. Noen av disse går som plan-lagt, andre ikke. Dette åpner for samtale om hva forskning handler om: Man har en hypotese i utgangspunktet om hva som skal skje, man observerer et eksperi-ment, og prøver så å foklare hvorfor ting skjedde/ev. ikke skjedde.

• Rydding: Det er viktig å sette av tid til denne biten! Dette har både en oppdra-gende funksjon, i tillegg til at gruppelederne får bedre tid til andre ting.

• Ekskursjon: Det er viktig at tid og sted for denne er avtalt skriftlig (!) på forhånd. Gruppeledernes rolle her blir organisatorisk/disiplinær, i.o.m. at omvis-ning/eksperimenter ledes av den besøkte institusjonens folk. Her kan det være vanskelig for noen av klubb-deltakerne å godta at ikke alle får gjøre like mye. Noen aktiviteter blir sett på som mer interessante/verdifulle enn andre, slik at noen blir sure/boikotter når de ikke får utføre de ”kuleste” tingene. Dette viser behov for å forberede deltakerne godt: Presentere hva som skal skje, forklare at ikke alle får gjøre det samme, men at man jobber som en gruppe. Det er viktig å snakke om gruppeprosesser. Dette krever også at gruppelederne er godt forberedt på hva som skal skje. Vi ser derfor for oss et møte med ekskursjonsstedet med redegjøring for programmet som en del av planlegginga. Hvis dette er vanskelig å få til, kan et oversendt program, inkludert tanker om organisering, være nyttig.

• Etterarbeid: Det er lagt opp til at gruppelederne samler seg til ca. 1 t. oppsum-mering etter hver dag. Dette føles nyttig og nødvendig, både sosialt, psykisk og organisatorisk. Det går i tillegg en del tid til praktisk tilrettelegging, siden klubb-

62


ukene ofte er lagt opp med omfattende aktiviteter som krever god tilrettelegging. Hvis man kjører samme tema flere gang, har man kanskje en del materiell fra for-rige klubbuke, og det blir mindre behov for ny-investeringer, men mer supplering av det som er.

• Henting: Rutinen med å innlevere navneskilt ved programmets slutt fungerer bra. Her har gruppelederne anledning til å spørre hver enkelt om når/hvordan de blir henta, og ev. notere dette. Ellers kan det være vanskelig å få oversikt over hvem som drar når. Det virker som de fleste blir henta etter programmets slutt. Noen blir igjen en stund i utstillinga, og de største tar kanskje buss hjem på egen hånd.

• Konkurransen: Avslutningsdagen inneholder som regel en konkurranse. Man kan diskutere hvorvidt man skal ha konkurranseaspekt i klubbukene. Vi har vur-dert det slik at å ha lag-konkurranser i klubbuka er ok, og at dette virker skjer-pende på konsentrasjon, fungerer som repetisjon av kunnskap, og har et spenningsmoment. For noen vil det alltid være veldig viktig å vinne, for andre mer som en lek. Man kan på forhånd framheve lekaspektet, og ev. forespeile at alle får premier.

• Avslutning: Foreldre og søsken kommer fra kl. 1600 siste dagen (etter arbeidstid). Deltakerne tar i mot. På forhånd kan man lage utstilling med materiell fra aktivitetene man har gjort i uka. Det er viktig at deltakernes ev. produkter er godt merket med navn i tilfelle noen ikke får deltatt på avslutning, og ting må ettersendes. På avslutninga kan foreldrene få gitt respons på tilbudet, som kan være nyttig for oss arrangører å ha med videre.

Konklusjon: Alt i alt må Eksperimentklubben betegnes som et meget vellykka pros-jekt. Dette kan bl.a. tilskrives detaljert planlegging, godt innarbeidde rutiner, gjennomkjøring av aktivitetene på forhånd, tema som ev. er prøvd før, gruppeledere med bra skolering og god erfaring etterhvert. Vi føler at vi har funnet en modell som fungerer svært bra, og som vi vil videreutvikle etter samme grunnprinsipper/organi-sering, men med nye temaer.

7.5 Bidrag fra noen deltagere

To turer i Løkken gruver slik en av deltagerne opplevde det. Den første turen er sam-men med klassen, den andre sammen med Eksperimentklubben. Historiene er skrevet av Håvard Heggenshaugen og gjengis her med tillatelse fra opphavsmannen.

Fanget i gruvens mulm og mørke. Nr. 1Av Håvard Heggenshaugen, Byåsen skole, 6. klasse

Morten og Håvard var på vei til Løkken gruve sammen med klassen i buss. De hadde fag om gruver og steiner, derfor tok de en klassetur dit. Det var først stille en lang stund. Den første som sa noe var Morten: ”Du Håvard.” ”Hva er det Morten?” ”Tenk på alt det spennende vi får se.” ”Ja,” sa Håvard. ”Men jeg savner historietimen vi måtte avslutte.” ”Slutt å syte”, sa Morten. ”Hva er vel et steinprosjekt uten en gruveomvisning?” ”Vel,” sa Håvard. ”Jeg tar en sjanse og tipper at det er et steinprosjekt uten gruveomvisning.” Så ble det igjen stille.

63


Etter en lang og kjedelig time kom de endelig fram til Løkken gruve. ”Jippi,” ropte de, mens de løp om kapp ut av bussen. De skulle til å løpe rett inn i gruva, men læreren stoppet dem en meter fra mål. ”Filler`n,” hvisket de i kor. ”Dere kan ikke storme rett inn i gruva på den måten. Dere må ha på dere hjelm i tilfelle ras, og dessuten skal en guide vise oss vegen i tilfelle dere går dere bort.” Etter en stund var alle i gruven, mens guiden viste dem forskjellige ting, som hvordan man holdt på med fyrsetting. ”Gørr kjedelig,” hvisket Håvard til Morten. ”Enig, ” sa Morten og lente seg mot gelenderet over sjakta. Men det skulle han ikke ha gjort. ”HJELP,” ropte han. Han hadde falt, og hang over sjakta med bare fingrene. ”HJELP,” ropte han igjen. Håvard nølte ett sekund. Han rakte Morten handa og trakk han opp. ”Fy søren,” sa han, ”det var jaggu nære på,” gispet Morten. ”Ja,” sa Håvard, ”men hvor er de andre?” I mellomtiden hadde de andre det veldig gøy der de gikk med flere dukker som var utstilt. Men ingen hadde lagt merke til at to stykker manglet. Håvard og Morten gikk rundt og lette etter de andre. ”Å-OH,” sa de i kor. De hadde kommet til et veiskille. Nå ville Håvard ta til høyre. Men Morten derimot ville ta til ven-stre. ”Hør her,” sa Morten. ”Den eneste måten vi kan bli enige på er at vi slår mynt og krone.” De kastet og .. ”hah,” sa Håvard. ”Filler`n,” sa Morten. Håvard vinket Morten med seg i gan-gen til høyre.

Etter en stund sa Morten: ”Jeg visste at vi skulle tatt til venstre. Nå er vi jo helt uti ingenmanns-land.” ”Slutt å kommentere. Vi møter dem vel sna… Hysj … (TRAMP … TRAMP … TRAMP) ”Flott,” ropte Håvard. ”Det er de andre,” og sprang mot lyden. Men det var ikke de andre. Han sto ansikt til ansikt med steintrollet. ”VRÆÆÆL,” ropte de i kor. De sprang avsted som om de lettet. ”Dette forklarer jo plutselig en masse. Trollet kan ha spist de andre mens vi så en annen vei,” sa Håvard. ”Tull,” sa Morten. ”Trollet har vel aldri vist seg i guide-ruta.” ”Hvor løper vi hen nå?” sa Håvard. ”Jeg vet ikke ,” sa Morten. ”OOOPS!” gispet de i kor. De hadde løpt rett inn i en blindgate. Mellom seg så de skyggen av stein-monsteret. De snudde for å møte fienden. Men de fikk seg en overraskelse! Det var ikke stein-trollet. Det var guiden.

”Hva gjør dere her?” sa guiden forskrekket. ”Vi rotet oss bort,” sa Morten. ”Hvor er de andre?” ”Øh, det skal ikke dere blande dere i,” sa guiden. ”Nå får dere komme dere av gårde.” ”Men,” sa Håvard, ”du er guide, skal du ikke vise oss vei?” ”Øh, nei, jeg har ting å gjøre. Dere trenger bare å gå rett fram, så til venstre, så til høyre og inn en liten dør. Verken Morten eller Håvard kunne huske at de hadde gått etter disse instruksene. Men de fulgte dem. Da de kom frem fikk de seg en overraskelse. Alle elevene inkludert læreren var innpakket i kokonger. ”Oi,” sa Håvard. ”Ikke bare stå der,” sa Morten. ”Vi må få dem ut.” Da de hadde fått dem ut kom guiden fram. ”Men,” sa guiden, ”hva har skjedd her?” ”De ble tatt av stein-trollet,” sa Håvard. ”Men da må vi komme oss ut,” sa guiden. ”Jeg skal spise… øh, jeg mener vise dere veien ut.” De gikk ut av døra. Etter en stund sa guiden: ”Bare rundt denne svingen og dere er forbi … ops … jeg mener at dere er ute i det fri.” Da grep Morten inn. ”Vent… stopp. Guiden er steintrollet.” Da ble læreren sur: ”Guiden er ikke noe steinmonster, og hvis han hadde vært det hadde han sikkert vært snill.” ”Jeg har dårlige nyheter,” sa guiden. ”Jeg ER faktisk monsteret, men jeg er ikke snill.”

Alle sammen så på mens guiden forvandlet seg til steinmonsteret. ”Hvordan visste du at det var monsteret?” spurte Håvard. Morten svarte at man ikke trengte å være Einstein for å høre at han røpet seg hele tiden. ”Men vi har viktigere ting å gjøre. LØP!” Alle sammen styrtet i retning utgangen med trollet hakk i hel. Da alle var kommet ut sa Morten: ”Bare løp videre, jeg har noe jeg må gjøre.” ”En dynamitt!” utbrøt Håvard. ”Ja,” sa Morten, ”jeg fant den i gruva.” Håvard rakte han en lighter og Morten tente på. ”Fort, vi må vekk herfra!” PANG sa det, og hele gruva raste sammen. ”Vel,” sa Håvard, steinmonsteret vil ikke plage noen mer!!”

64


Fanget i gruvens mulm og mørke. Nr. 2Av Håvard Heggenshaugen, Byåsen skole, 6. klasse

De hadde nettopp forlatt Vitensenteret og var på en busstur med Eksperimentklubben. Det var bråk og ståk i bussen. Alle sang og moret seg, det vil si ”alle” unntatt Håvard. Det var fare i luften, og dårlig vær - nok et tegn på at noe fælt ville skje. Minuttene gikk. Klokka var 09.45. Håvard hadde merket noen fugler som fløy i motsatt retning av deres kjøreretning. Han begynte å kjenne seg igjen. Dette var veien til Løkken gruver. Dette var ikke hans dag.

Nå var de fremme. Håvard følte seg fristet til å dra hjem igjen, men da visste han at de andre ville være i stor fare, uten noen til å advare seg. Dette var altfor likt forrige gang. De fikk utdelt hjelmer, og det ble gitt beskjeder og advarsler. Men det var noe som uroet han. Denne gangen var det to guider. Dette så virkelig stygt ut. Han kunne jo bare advare dem, men de ville aldri tro han. Så begynte de å gå inn i gruva. Noen stilte spørsmål som: ”Liker dere å være guider?” ”Ja da,” svarte de. ”Vi lever av turister.” ”Så sant,” tenkte Håvard.

Etter en stund førte guidene dem inn i et stort rom hvor de så på noen som spilte gamle gruve-arbeidere. Guidene grep fatt i Håvard og sa: ”Du blir med oss!” De tok han med rundt et hjørne og sa: ”Du! Du ødela for oss forrige gang. Du og han andre fyren med brillene.” Sakte, men sikkert forvandlet de seg til sine virkelige skikkelser, steintroll som de var. ”Du skal få æren av å dø først,” sa de med de grove stemmene sine. ”Det blir over mitt lik,” sa Håvard. ”Nettopp,” sa de. Håvard tok lommelykta si og lyste opp i ansiktene deres. Håvard visste at de ville bli blen-det siden de var så vant til mørket. Og det ble de.

Håvard løp tilbake til de andre, men der sto to andre steintroll! Det var skuespillerne. ”Ser du etter disse,” sa de, og pekte på de andre. De var klistret fast i taket med noe slimete gugg. Dette så ikke helt bra ut. Hvordan kunne Håvard klare å redde seg selv og de andre ut av dette? Det lå en kasse med krutt i enden av rommet. Og Håvard hadde bare sånn helt tilfeldigvis en lighter i sekken. Han måtte handle raskt før de andre to steintrollene kom til seg selv igjen. Håvard løp mot kassa, men trollene holdt han igjen. Han strakk hånden med lighteren lengre og lengre mot kassa. Trollene holdt han fastere og fastere, og da han var 2 cm fra mål begynte alle oppe i taket og rope: ”Heia, heia, heia!!” Mens steintrollene ropte: ”Stopp han, hold han, drep han!!” Håvard kom nærmere, nærmere … DER! Lunta gikk, og kruttkassa gikk i lufta med et ”Pang”. Taket dundret så alle de andre falt ned. Trollene hylte av raseri. ”Alle må ut herfra nå!” ropte Håvard. ”Gruva begynner å rase sammen!” De trengte ikke å la seg be to ganger. Alle løp som de aldri hadde løpt før. Med steintrollene i hælene. "Kom tilbake,” ropte de. ”Vi er lei av å spise stein.”

Nå var alle ute av gruva. ”Alle”, unntatt Håvard. Ett av trollene hadde fått tak i foten hans og holdt han igjen. Men trollet fikk en stein i huet, og Håvard kom seg ut. Hele gruva raste sammen. ”Vel,” sa Håvard, ”steinmonstrene vil ikke plage noen mer!!”

SLUTT

65


66


8 Referanseliste/Bibliografi/Nettreferanser[1] Elin Trønnes, “Rapport fra Vitensenterets Ferieklubb”, august 1999

[2] Elin Trønnes, “Sluttrapport Eksperimentklubb 2000 ved Vitensenteret i Trond-heim 2000 - et samarbeid mellom Vitensenteret og NIF” september 2000

[3] Inger-Marie Larsen, “Deltagerundersøkelse Experimentklubben sommer 2000”, september 2000

[4] Inger-Marie Larsen og Nils Kr. Rossing, “Lærerveiledning for bruk av Vitensenteret i undervisningen”, Vitensenterets forlag 2000, ISBN 82-92088-05-9

[5] Nils Kr. Rossing, “Teknologi for overvåking og styring, et ressurshefte for lær-eren (5. - 10. klasse) ved bruk av Vitensenterets LEGO MINDSTORMS Center - Et læreplanrelatert opplegg (L97)” - Vitensenteret juni 2001, ISBN 82-92088-11-5

[6] Nils Kr. Rossing, Atle Kjærvik, “Bygg dine egne Vitensenter-modeller”, Vitensenteret desember 2002, ISBN 82-920088-25-3

[7] Nils Kr. Rossing, “Planetariet - Stjerner, stjernebilder og planeter”, Vitensen-teret januar 2002, ISBN 82-92088-18-0

[8] Steinar Skjeseth, “Norge blir til - Norges geologihistorie”, Schibsted 1996, ISBN 82-516-1584-4

[9] Bård Inge Stenvig, Christian Holden, “Kjøkkenkjemi”, under utarbeidelse 2003

67


Appendix A Informasjonsbrev/HandoutsA.1 Invitasjon

VITENSENTERET Norske Sivilingeniørers Forening

Invitasjon til Eksperimentklubben ved Vitensenteret i Trondheim vinterferien 2003!

I samarbeid med Norske Sivilingeniørers Forening har Vitensenteret gleden av åinvitere elever på 6. og 7. trinn ved din skole til å delta på Eksperimentklubb!Eksperimentklubben finner sted i uke 9, f.o.m mandag 24.02.03 t.o.m fredag 28.02.03.Vi har plass til 24 deltagere, og fire av våre guider er gruppeledere. Vi møtes fire timermandag til onsdag mellom kl 08.30 og 12.30, og fem timer på torsdag (ekskursjon)mellom 08.30 og 13.30. Fredag er litt spesiell. Da møtes vi kl. 12.30 og holder på til18.00. Fra 16.00 og utover er foreldre og søsken velkommen til å delta på avslutning medutstilling og diplomutdeling. Etter at dagens vanlige program er avsluttet, er deltakernehjertelig velkommen til å tilbringe mer tid i utstillinga, men da på egen hånd uten tilsynav gruppeleder. (Vitensenteret stenger kl 16.00.)

I løpet av disse dagene får du være med på mange spennende aktiviteter, både i ogutenfor Vitensenteret. Tema for klubben denne gangen er kjemi. Det betyr at vi skalfinne ut mer om kjemi i hverdagen, og gjøre mange, rare eksperimenter. PåVitensenteret prøver vi oss som ”forskere” og eksperimenterer, løser oppgaver ogkonkurrerer lagvis. Vi skal også foreta en ekskursjon med tema kjemi. Vi skal støypetinnsoldater, koke såpe og mye mer. I tillegg til kjemien får du prøve deg i vårt LEGOMINDSTORMS center der vi bygger, programmerer og konkurrerer med legoroboter.Vi skal også titte på stjernehimmelen i planetariet, mens vi hører historier og fakta omde mest kjente stjernebildene. Du får prøve deg som ”astronaut” i Orbitronen hvis dutør… Vi skal selvsagt også tilbringe en del tid i Vitensenterets utstilling. Programmetfor dagene er fullt, og vi kan love mange morsomme aktiviteter!

Deltakelse koster kr 750,- pr barn, og dette inkluderer alle aktiviteter, ekskursjon,samt Eksperimentklubbens egen t-skjorte, som deltakerne har på disse dagene. I tilleggmottar alle deltakere sitt personlige årskort, som gir ubegrenset inngang til vårutstilling resten av år 2003! Betaling vil foregå pr giro, som blir tilsendt. Det er plass til24 deltakere.

Har du spørsmål, ta gjerne kontakt med Inger-Marie eller Bård Inge på telefon 73 5977 23!

Skriftlig påmelding sendes Vitensenteret, PB 117, 7400 Trondheim. Merk konvolutten”Eksperimentklubb”. Påmelding kan også sendes på faks: 73 59 61 20Svarfrist er 07.02.03. Søkere meddeles om de har fått plass i løpet av kort tid.

Vi ønsker hjertelig velkommen til spennende dager på Vitensenteret!----------------------------------------------------------------------------------------------------

Påmeldingsslipp vinter 03

Navn: ____________________ Alder: _______________

Adresse: ____________________ Skole: _______________

68


A.2 Bekreftelse

Vitensenteret, 29.05.02Hei!

Vi har gleden av å fortelle deg at du har fått plass på Eksperimentklubben i uke 33,2002!

Eksperimentklubben begynner mandag 12. august klokka 8.30 på Vitensenteret iKongens gate 1. Da deler vi ut t-skjorter til alle deltakerne, og disse tas på og brukeshver dag hele uka.

Vi kan friste med mange aktiviteter som du kan glede deg til. Som du vet, er tema foruka geologi, og det betyr at vi skal finne ut mer om stein, både på Vitensenteret og påvåre to utflukter til Vitenskapsmuseet og Løkken gruver - Orkla Industrimuseum.I tillegg får du oppleve stjernene på nært hold i planetariet, du får bygge ogprogrammere legoroboter, eksperimentere med kjemi og teste deg selv som astronauti orbitronen. Med andre ord, det er masse å glede seg til!

Vi ønsker å avslutte uka med diplomutdeling fredag ettermiddag på Vitensenteret, derbåde foreldre og søsken er velkommen til å delta! Alle har gratis adgang til utstillingafor å være med på dette. Dørene åpnes for foreldre kl 16.00. I våre lokaler blir detdiplomutdeling samt salg av kaffe, is, brus og andre kioskvarer. Vi håper så mangesom mulig har anledning til å komme!

Vedlagt finner du en betalingsgiro som må betales innen 21. juni 2002.

Vi sender deg et mer detaljert program for uka og de ulike aktivitetene i løpet av julimåned. Du er selvsagt velkommen til å stikke innom eller ringe oss (73 59 77 23) hvisdet er noe du lurer på!

Vi gleder oss til å treffe deg i august, og inntil da ønsker vi deg og din familie en riktiggod sommer!

Med vennlig hilsen

Elin TrønnesKlubbansvarlig

VITENSENTERET Norske Sivilingeniørers Forening

69


A.3 Informasjonsskriv

Trondheim, 19.07.02.Hei!

Vi håper du har hatt en fin sommer så langt! Som du vet, har vi alleredegjennomført ei klubbuke i sommer. Vi oppdaget da at dagene var litt korte til ågjennomføre alt vi har planlagt, og derfor ønsker vi å gjøre alle dagene littlenger! Se derfor spesielt på klokkeslettene i dette brevet. Vi håper du haranledning til å være her litt lenger. Hvis ikke er det fint om du sier ifra! ☺Vi vil nå fortelle deg litt mer om det som skal foregå på Vitensenteret i uke 33.

Mandag 12. august:Vi møtes på Vitensenteret klokka 8.30. Først registreres alle deltakerne, og såfår du din egen Eksperimentklubbskjorte, som du bruker hver dag. T-skjorta blirdin, og du kan selvsagt bruke den etter at ferieuka er over hvis du ønsker det!Etter en liten orientering og presentasjon av gruppelederne, begynner selveprogrammet. Vi skal bruke en del tid i utstillinga med blant annet modelljakt, ogdet blir muligheter til å prøve orbitronen! Vi skal også i planetariet, hvor vi fårse stjernehimmelen og høre historier om de mest kjente stjernebildene. Dagenavsluttes klokka 13.00.

Tirsdag 13. august:Vi starter klokka 8.30. I dag skal vi hovedsakelig gjøre to ting. For det førsteskal vi prøve oss som forskere i vårt geolaboratorium. Hva kan vi finne ut omsteiner og jorda vår?Andre halvdel av dagen bruker vi i LEGO MINDSTORMS senteret, som åpnet imars i fjor. LEGO MINDSTORMS senteret er sponset av NIF. Dette er etrobotlaboratorium der barn og voksne selv kan få bygge, programmere ogkonkurrere med legoroboter. Her finnes også spesialbord som robotene utførersine oppgaver på. Gled deg til å være med og utforske disse spennenderobotene!Vi avslutter klokka 13.30.

Onsdag 14. august:Dagen begynner klokka 8.30. Turen går til Vitenskapsmuseet. Her får vi blantannet se hvordan mennesker brukte stein som våpen og redskaper i steinalderen.Også i dag spiser vi matpakke, gjerne i parken hvis været tillater det! Dagenavsluttes klokka 13.00.

Torsdag 15. august:I dag drar vi på langtur til Løkken gruver og Orkla Industrimuseum. Vi har leidbuss, og satser på avreise fra Vitensenteret senest kl 08.45. Det er derfor viktig å

70


være presis (klokka 8.30) denne dagen, slik at vi ikke blir forsinket. Vi tar medmatpakka på turen, og beregner ankomst tilbake til Vitensenteret klokka 14.30.

Fredag 16. august:Siden dette er den siste dagen, er den litt spesiell. Den begynner først klokka12.00, og programmet for deltakerne varer til klokka 16.00.I vårt lille laboratorium skal vi leke med ufarlige ”stoffer” fra kjøkkenet, oglager dermed vårt eget kjøkkenkjemishow! Har du hørt om flytende nitrogen?Flytende nitrogen holder en temperatur på minus 196 grader, og dette skal viogså eksperimentere litt med!Dagens høydepunkt er kanskje den store lagkonkurransen med premie ogspennende utfordringer…

Foreldreavslutningen:Klokka 16.00 åpner vi dørene for foreldre og søsken som har lyst til å delta påavslutningen. Du og din familie er hjertelig velkommen til å titte rundt iutstillingen før diplomutdelingen. Kanskje mor eller far tør prøve orbitronen? Vitilbyr salg av kioskvarer, kaffe, is, brus og kaffe.Klokka 17.00 er det fint om alle er på plass, for da begynner diplomutdelingen.Klokka 18.00 avslutter vi for denne gang.

Vi minner om at du som deltaker er hjertelig velkommen til å gå i utstillingenetter at dagens program er over (Vitensenteret stenger kl 1700), men da på egenhånd, uten tilsyn av gruppeleder.

Vi gruppeledere vil her benytte anledningen til å fortelle litt om oss selv:

Margareth Holte:Margareth er 25 år gammel og har jobbet på Vitensenteret noen uker. Hunkommer fra ”Mette-Marit”-landet, Kristiansand. Der har hun jobbet 3 somre iDyreparken, blant annet som Baker i Kardemommeby. Hun har også jobbet påsykehus, smelteverk, mekanisk verksted og papirfabrikk.Margareth er utdannet sivilingeniør fra NTNU og tar for tiden videreutdanningslik at hun kan jobbe som lærer på ungdomsskolen eller i videregående. Hun hargått kjemi og spesialisert seg innen treforedling.Margareth er glad i idrett. Hun spiller innendørs volleyball om vinteren ogbeach-volley om sommeren. Hun har også spilt litt fotball, håndball, frisbee,gått litt på ski og jogget litt innimellom. Nå i det siste har hun begynt åinteressere seg for orientering. Hun har vært speider i 6 år, og derfor glad i åferdes i naturen.

71


Jan Erik Kjølstad:Jan Erik er 31 år og har jobbet som guide på Vitensenteret siden januar i fjor. Han ersenterets butikkansvarlige. Jan Erik har vært musiker i flere år og jobbet somgitarlærer ved Overhalla musikkskole. Jan Erik sin hovedinteresse er all slags musikk,og tidligere har han vært med på å lage og sette opp en musikal for og med barn.

Christian Holden:Christian, 19 år, studerer teknisk kybernetikk på NTNU. Med andre ord – han drivermed roboter av alle slag! På Vitensenteret har Christian jobbet i noen uker. Christianer veldig interessert i både robot- og datateknologi, og jobber for tiden blant annet medå lage et dataspill… Det er slett ikke umulig at Christian ender opp som oppfinner –han har allerede laget en såkalt potetkanon som kan skyte avgårde poteter så langt som50 meter! Ellers opptar terrengsykling mye av hans fritid.

Bård Inge Stenvig:Bård Inge er 30 år og utdannet adjunkt (lærer). Han har tidligere jobbet som lærer vedFlå barneskole på Ler. Høsten 1999 var han en del av ”Science Circus”, et omreisendevitensenter med interaktive modeller, show, undervisningstimer og oppblåsbartplanetarium. Du har kanskje sett han på Kykelikokos på NRK? Bård Inge har ogsåjobbet ved Teknoteket i Oslo (et annet vitensenter). Siden sommeren 2000 har hanjobbet som guide ved Vitensenteret.På fritiden elsker Bård Inge å drive med alt som har med teknikk å gjøre. Spesielt gamlebiler og leketøy.

Elin Trønnes:Elin er 24 år og startet Eksperimentklubben i 1999. Hun har jobbet på Vitensenteretsiden høsten 1998, både som guide og nå pedagogisk tilrettelegger i administrasjonen.Elin har studert Engelsk og Sosiologi ved NTNU. Hun har også jobbet som vikarlærerved Åsvang barneskole. Under hennes utvekslingsår i Oregon, USA, deltok hun blantannet som gruppeleder på leir for 5-åringer med tema trafikksikkerhet (”Safety Town”).Hun er førstehjelpsinstruktør gjennom Trondheim Røde Kors Hjelpekorps, og har ogsådrevet med hester og sang. Det meste av fritiden bruker hun på forskjellige aktivitetermed sin cavalier king charles spaniel Birk.

Hver dag spiser vi lunsj, så ta med matpakke og noe å drikke.

Hvis noe skulle være uklart, ikke nøl med å ta kontakt med oss! Kom innom eller ringElin på telefon 73 59 77 23.

Da gjenstår det bare å ønske vel møtt. Vi lover å gjøre vårt beste for at du skal få enuforglemmelig uke på Vitensenteret!

Med vennlig hilsen

72


A.4 Instruks til gruppelderneDette skrivet deles ut til alle gruppeledere:

Takk for at du stiller opp!

Vitensenteret i Trondheim skal snart arrangere Eksperimentklubb, og du har sagt deg villig til å være med som gruppeleder. Det er en utfordrende og morsom oppgave du nå står overfor. På vegne av Vitensenteret vil vi takke for at du stiller opp, og vi tror det kan være en fin erfaring å ha med seg! I dette skrivet ønker vi å redegjøre for en del ting. I tillegg arrangeres info- / planleggingsmøter der vi går gjennom program og aktiviteter.

Hva er Vitensenteret i Trondheim?

Midtnordisk Vitensenter (navn fra den gang senteret fikk tildelt Nordiske midler) er ei permanent utstilling med tema teknologi og naturvitenskap. Utstillinga holder til i gamle Norges Banks lokaler i Kongensgt. 1, midt i Trondheim sentrum. Vitensenteret er en stiftelse der Trondheim Kommune og NTNU (Universitetet i Trondheim) står som de største bidragsyterne. Vitensenteret har ca. 50 000 besøkende i året, der ca. 65 % er skoleelever. Mye av vårt arbeid er rettet mot skolen.

Hva er Vitensenterets Eksperimentklubb?

Vitensenterets Eksperimentklubb ble startet sommeren 1999 på eget initiativ fra en av våre guider, Elin Trønnes. Den startet under navnet Ferieklubb, og den første klubb-uka ble arrangert i august 1999 for 24 skoleelever i alderen 8 – 10 år. Vi gikk da ut med invitasjon direkte til den aktuelle aldersgruppen ved henholdsvis Lade og Bispe-haugen skoler, og ca. 10% av de inviterte meldte seg på. Kjønnsfordelingen var ca. halve av hver. Man har senere hatt klubbuker for flere alderstrinn, med 13 – 14 år som de eldste. Tilbudet har også blitt utvidet til både høstferie og vinterferie.

Deltakerne blir på forhånd inndelt i grupper med ca. 6 deltakere på hver gruppe. Hver gruppe har sin farge (for eksempel rød, blå, gul, grønn). Fargene gjenspeiles på navneskilt, som både deltakere og gruppeledere har på hver dag under klubbuka. I tillegg har både ledere og deltakere på T-skjorter som alle får utdelt ved ukas start, merket med logoer, figur og ”Eksperimentklubb”. Dette gjør det greit å skille ut Eksperimentklubb-deltakerne fra andre besøkende, i tillegg til at det gir en slags grup-petilhørighet og er et fint minne.

Pr. juli/august 2003 koster deltakelse i uka (dvs. 5 dager à 4 – 5 timer pr. dag, inkl. T-skjorte, alle aktiviteter, ekskursjon, årskort til Vitensenteret) kr. 750.- .

73


Hver gruppe har sin egen gruppeleder. Gruppelederne blir rekruttert fra Viten-senterets egen stab av guider. Gruppelederne følger sin gruppe hele uka, både under felles og gruppevise aktiviteter. Eksperimentklubbens suksess tilskrives bl.a. den gode bemanningen. Det er også viktig at gruppelederne har en viss pedagogisk erfaring.

Eksperimentklubben varer som regel fra mandag til fredag, og i løpet av disse dagene får deltakerne være med på mange ulike aktiviteter. Disse er spesifisert i vedlagt uke/dagsprogram.

Målsettinga for Eksperimentklubben

I tråd med Vitensenterets målsetting ønsker Eksperimentklubben å spre kunnskap om teknologi og naturvitenskap til barn og unge. Vi ønsker særlig å fokusere på hverdags-teknologi, og å inspirere jenter spesielt til å delta.

Vi ønsker også at Eksperimentklubben skal være et meningsfullt ferietilbud. En del av de som inviteres til å delta på Eksperimentklubb er for gamle til å være på SFO (Skole-fritidsordning), men likevel for unge til å være mange timer alene hjemme mens foreldrene er på jobb. Derfor tror vi både foreldre og barn setter pris på et tilbud i skoleferier som både er lærerikt og lekorientert. Det er viktig at Eksperimentklubben markerer seg som noe annet enn skole.

En annen målsetting er å opparbeide samarbeid med andre etater. Eksperimentklub-ben jobber tverrfaglig og prosjektbasert, og ønsker derfor å knytte kontakter i forskjellige fagmiljøer. Spesielt i forbindelse med ekskursjonene klubben tar aktualis-eres dette. Eks. her er biblioteket, brannvesenet, politiets tekniske avd., ambulansetjenesten, Regionsykehuset, helikoptertjenesten, Adresseavisen, Løkken gruver, og div. institutter ved NTNU. I tillegg til det faglige aspektet er dette også en måte å få gjort Vitensenteret og vår virksomhet kjent på i andre miljøer.

Din rolle som gruppeleder

Som gruppeleder er du en sentral person i Eksperimentklubben. Deltakere og foreldre kommer i det daglige til å henvende seg til nettopp deg. I og med at du følger din gruppe hele uka, får både du og deltakerne rikelig mulighet til å bli kjent. Dette er også litt av vitsen med den gode bemanningen. Deltakerne skal bli trygge på deg og vite at de kan si fra til deg om det skulle være noe. Du spiller også en viktig rolle over-for foreldre. Siden dette er et frivillig tilbud som de betaler for, er det naturlig at de vil vite litt om hvem dere gruppeledere er og hva dere står for. Dette viser også at tilbudet er av høy kvalitet. I info-papirene som blir sendt ut på forhånd er det derfor nyttig med en presentasjon av dere gruppeledere, som inneholder navn, alder, fagområde, fritidsinteresser og pedagogisk erfaring. Når klubbledere rekrutteres fra våre egne guider, har deltakerne også mulighet for å gå inn på hjemmesida vår og finne bilde og opplysninger om dere.

74


Som gruppeleder har du et stort ansvar. Dette ansvaret handler både om det faglige, det disiplinære, det sikkerhetsmessige og trivselsmessige. Det faglige bør være grundig gjennomgått og utprøvd på forhånd. Det disiplinære kan være en stor utfordring hvis man har liten pedagogisk erfaring. I blant får man elever med spesielle behov og / eller krevende adferd. Noen ganger er dette opplyst om på forhånd, andre ganger ikke. I påmeldingsskjemaet skal det derfor være plass for å svare på om barnet har spesielle behov som det bør taes hensyn til under klubbuka. Hvis man opplever problemer er det viktig å rådføre seg med de andre gruppelederne, og at det er satt av tid for dere gruppeledere til å diskutere slike problemer i fellesskap. Det er også viktig at det er en person som har et overordnet ansvar, både når det gjelder det faglige, administrative og pedagogiske. Det vil derfor være en av gruppelederne som har et overordnet ansvar for den daglige gjennomføringen, og en prosjektleder fra administrasjonen med et overordnet ansvar.

Det er viktig at du som gruppeleder har deltakerliste med tlf. nr hvor foreldre kan nåes på dagtid hele tida, over alt!! (Disse opplysningene var ført opp på påmeld-ingsskjemaet, og prosjektleder har ansvar for å føre slike lister.) Hvis noe skjer med deltakerne, som for eksempel krever legebehandling, må alltid lege kontaktes først, deretter forelder, og så prosjektansvarlig for klubben. Vær ekstra obs under eks-kursjoner og der dere går ute i byen / trafikken. Vær ”sjef” for din gruppe, forlang at gruppen går samla, og at alle følger trafikkreglene. Hvis noen trenger medisiner til daglig, er det viktig at du som gruppeleder følger ev. instrukser for dette nøye. Uhell kan skje overalt. Man skal ikke overbeskytte deltakerne heller. De fleste er vant til å ferdes en del på egenhånd, men det er vår oppgave å legge forholdene til rette slik at ulykker unngås. Også her er god bemanning til god hjelp.

Men aller viktigst er det at man har det moro sammen. Trivsel er overordent mål i et slikt tilbud. Humor og entusiasme er to viktige stikkord her. Og trivsel er smittsomt. Hvis man sjøl gir inntrykk av å trives og synes dette er givende å være med på, smitter det over på deltakerne. I Vitensenterets utstilling er det alltid noe spennende å prøve ut, så vær i alle fall ikke redd for at deltakerne skal kjede seg. Dere gruppeledere er et team som sammen skal jobbe for at det blir ei minneverdig uke.

Praktisk gjennomføring

Hver klubbuke vil ha sitt spesielle temabaserte program, men noen punkter bør være med, uansett klubbuke.

Gruppesamtaler / oppsummering:

Alle dagene untatt mandag starter med en ½ time som er kalt ”Gruppesamtale og oppsummering av gårsdagen”. Denne kan enten foregå i plenum med overordna grup-peleder som leder og initiativtaker. Eller gruppelederne kan samtale med hver sin gruppe samla. Samtalen bør være en oppsummering av dagen før, både faglig og trivselsmessig. Hva fungerte bra, hva fungerte ikke? Kanskje har noen noe spennende

75


å fortelle vedrørende ulike tema som er tatt opp? I tillegg bør man gi plass til even-tuelle spørsmål deltakerne har, enten om dagen i dag, eller generelt. Her er det også viktig å informere om dagens kommende program.

Avslutning for dagen:

Deltakerne er velkommen til å gå i utstillingen etter at dagens program er avsluttet, men da på egenhånd uten tilsyn av gruppeleder. Dette er det informert om i forhåndsinfo til deltakere og foreldre.

Deltakere som drar hjem når programmet er avsluttet blir sannsynligvis hentet av for-eldre eller andre. Noen reiser kanskje på egen hånd. Uansett er det viktig at gruppeleder holder oversikt over ”sine” barn. En god praksis er at deltakerne leverer navneskiltet sitt personlig til sin gruppeleder når fellesprogrammet er avsluttet, og sier fra om når og hvordan vedkommende drar hjem. Dette er viktig for å unngå mis-forståelser og uheldige situasjoner.

Avslutning av uka:

Den siste dagen avrundes med en ca. 2 timer lang avslutning med inviterte foreldre og søsken. Hvis deltakerne har 4 timers-tilbud, så forskyves starten av siste dag, slik at foreldre har mulighet til å komme rett etter arbeidstid. Det er viktig at alle gruppeled-erne er tilstede på avslutningen!

Foreldre og søsken har gratis adgang til utstillingen, og kan rusle rundt sammen med deltakerne, som på dette tidspunktet antagelig er i stand til å forklare litt om noen av modellene til de besøkende. Hvis det er laget produkter av noe slag i klubbuka, stilles disse også ut på avslutninga.

Det store høydepunktet er utdeling av diplom og årskort. Hver gruppeleder deler ut til sine deltakere, og takker for uka som har gått.

Under avslutningen er det også salg av kioskvarer, litt mat og kaffe, samt at butikken er åpen. Det kan være viktig å opplyse om dette tidlig, slik at man unngår at deltakerne kommer med mye penger for å handle i butikken under selve klubbuka. Dette bør hel-ler skje sammen med foreldrene siste dagen. Gruppelederne skifter på å betjene resepsjon/butikk og å vandre i utstillingen og være i kontakt med deltakere og besøkende. Etter ca. 2 timer er det ”takk for nå, velkommen tilbake og vel hjem”. Overordna gruppeleder tar seg av denne biten.

Evaluering / oppsummering:

For å få tatt en skikkelig evaluering av klubbuka bør gruppelederne møtes med pro-sjektleder til slutt. Her er det viktig å diskutere og notere hva som fungerte bra, og hva som fungerte mindre bra. Målet må hele tida være å lage ei enda bedre klubbuke. Gruppelederne lager hver for seg et notat på aktivitetene de selv hadde ansvar for,

76


inkl. eventuelle oppskrifter, praktiske tips og med opplysninger om hvordan disse fun-gerte. Prosjektleder har ansvar for å samle disse opplysningene. Ei vellykket Ekspeimentklubb-uke kan gjentas flere ganger, og siden det er en del utskifting av gruppeledere, er det viktig å få viderebragt erfaringer til senere. Nyttig informasjon er også å finne i hele ”Håndbok for Eksperimentklubb” (under utarbeidelse høsten 2002).

77


A.5 20 spørsmålGruppe A:

1. Finn sparedusjen i ENØKrommet. Hvem bruker sparedusj?

Barbie Ken Ingen av dem

2. Luftboblene i silikonmodellen stiger. Hvilke bobler stiger raskest?

de minste boblene de største boblene størrelsen har ingen betydning for farten

3. Hva er ametyst?

steinsort sykdom sopp et gammeldags gevær

4. Hva betyr ordet ”gyro”?

girspake vektløs ring bil med tre hjul

5. Leder håret ditt strøm?

Ja Nei Bare hvis det er tørt

6. Hanoi’s Tårn: Flytt en plate av gangen. En større må aldri ligge oppå en mindre. Hva er det minste antall flytt for å flytte fire plater? (Hanoi’s Tårn finnes i puslerommet)

7 15 16 18

78


7. Hvilken del finnes ikke i øret?

sneglehuset stigbøylen regnbuehinnen hammeren

8. Hva heter gruppa som spiller på bluescreenrommet på Vitensenteret?

Multicyde Vikingarna Aqua DDE

9. Finn den mystiske krana i vannrommet. Hvor kommer vannet fra?

Svar;______________________________________________________________________________________________________________

10. Hvem er malt med tunga ut i oppgangen på Vitensenteret?

Alexander Graham Bell Frank N. Stein Albert Einstein Isaac Newton

Gruppe B:

1. Finn kulerullebanen i pendelrommet. Fra toppen slippes en kule i hver bane sam-tidig. Hvilken kule kommer først ned?

A B Begge samtidig

2. Pythagoras var en kjent matematiker. Han lagde en viktig læresetning om rettvin-klede trekanter som du kan finne i vannrommet. Hvordan lyder denne setningen?

Svar;_________________________________________

3. Gå til speilrommet og finn bildet på veggen av to rette linjer som er formet som en T. Hvilken linje er lengst?

den loddrette den vannrette begge like lange

79


4. Hva er tingen som skjuler seg i boks nummer 1 i føleboksen laget av?

olje plastikk sand metall

5. Hvilket kroppsorgan styrer balanseevnen?

hoftene øret milten øyet

6. Finn luktebaren. Hvilken lukt finnes ikke i luktebaren?

anis sorbitol citral vanilje

7. Hvor mye strøm klarer en 40 m høy vindmølle med 20 m blader å produsere?

nok til 26 eneboliger nok til 43 eneboliger nok til 78 eneboliger

8. Hva er perpetuum mobile? Det finnes en liknende modell i utstillinga.

den aller første mobiltelefonen evighetsmaskin som går i det uendelige en maskin en aldri har fått til å gå

9. Hva er en kvernkall? (finnes i utstillinga)

maskin som kverner kull bilmotor fra 50-tallet primitiv ”vannmotor”

10. Finn en modell i utstillinga som drives av fornybar energi!

Svar:_____________________________________________

80


A.6 Spørreundersøkelse deltagere

EVALUERINGSSKJEMA EKSPERIMENTKLUBBEN UKE 33, 2002

Sett kryss ved det svaret som passer best!

Gutt Jente Hvilken klasse skal du begynne i?__________

Hvordan hørte du om Eksperimentklubben?

Gjennom informasjon på skolen Vært med før Foreldre visste om denVenner visste om denVitensenterets hjemmesideAnnet............................................................

Har du vært på Vitensenteret før Eksperimentklubbuka?(sett gjerne flere kryss)

NeiJa, med familien eller vennerJa, med klassenJa, på bursdagsselskapJa, på tidligere Eksperimentklubb

Hva syns du om informasjonen du fikk tilsendt på forhånd?BraGreit nokIkke braHar ikke lest brevene

81


Hvordan var det å være inndelt i grupper med egen gruppeleder?

BraGreit nokIkke bra

Hva syns du om aktivitetene vi har drevet med i løpet av uka?Orbitron Bra Greit Ikke braPlanetariet Bra Greit Ikke braLEGO roboter Bra Greit Ikke braGeologiaktiviteter Bra Greit Ikke braVitenskapsmuseet Bra Greit Ikke braLøkken gruver Bra Greit Ikke braKjemishow Bra Greit Ikke braFrilek utstilling Bra Greit Ikke bra

Ble uka slik du hadde tenkt deg?Nei, enda bedreJaNei, dårligere

Ville du vært med på Eksperimentklubb en gang til?JaNei

Har du forslag til tema for senere klubbuker? ______________________________________________________________________________________________________

82


A.7 Spørreundersøkelse foreldre

SPØRREUNDERSØKELSE FORELDREEXPERIMENTKLUBB VITENSENTERET

SOMMER 2002

For å kunne gjøre Experimentklubben enda bedre, ber vi om hjelp til å svare på noen enkle spørsmål. Takk for at du tar deg tid:

Jenteforelder

Gutteforelder

Skole ………………………………………………..

1. Hvor fornøyd er dere med forhånds-infoen?

Godt

Middels

Lite

2. Hva synes du om prisen?

Rimelig

Passe

Dyrt

3. Hva er gunstig dagslengde?

Ca. 4 timer

Ca. 6 timer

83


4. Kunne dere betalt litt høyere pris for et heldagstilbud?

Ja

Nei

5. Hva slags respons har deltager / barnet gitt på opplegget generelt?

Stort sett positiv

Likegyldig

Stort sett negativ

Andre kommentarer …………………………………………………………………………....................…

………………………………………………………………...……………………….

……………………………..…………………………………………………………..

84


A.8 Sjekkliste eksperimentklubbFølgende sjekkliste er brukt ved Vitensenteret i Trondheim.

SJEKKLISTE EKSPERIMENTKLUBB VITENSENTERET I TRONDHEIM

UKE NR ………………. ÅR …………………

Bestem TEMA: …………………………….

Kontakt gruppeledere:Navn …………………………………………Navn …………………………………………Navn …………………………………………Navn …………………………………………Navn ………………………………………….

Avtal gjennomkjøringsdag med gruppeledere:Bestemt til dato ……………………………….

Kontakt ekskursjonsmål:Navn kontaktperson ……………………………Dato for ekskursjon …………………………….Planleggingsmøte ekskursjon. Dato …………….

Bestill T-skjorter:Bestilt dato …………………………………….Mottatt dato …………………………………….

Lag invitasjon til deltakere:

Kontakt skoler (rektorer) for skolebesøk:

Skolebesøk med invitasjon:Skole …………………………… Dato …………….Skole …………………………… Dato …………….Skole …………………………… Dato …………….Skole …………………………… Dato …………….Skole …………………………… Dato …………….Skole …………………………… Dato ……………..

85


Send ev. bekreftelse / avslag på plass:Dato ……………………………..

Lag info-brev til deltakerne som skisserer uka:

Send ut:Info-brev: Dato ……………………Fakturaer: Dato …………………….

Sett opp deltakerliste med navn, adresse og tlf. nr. til foresatte som kan nåes på dagtid (NB! VIKTIG):

Sett opp fargegrupper:

Lag dagsplan til gruppelederne:

Lag diplomer:

Lag årskort:

Lag navneskilt:

Lag pressemelding:Sendt til ………………………………. Dato …………….Sendt til ………………………………. Dato …………….Sendt til ………………………………. Dato ……………..Sendt til ………………………………. Dato …………….Sendt til ………………………………. Dato ……………..Sendt til ………………………………. Dato ……………..

Handle inn til aktiviteter:Aktivitet ………………………………Materiell.………………………………………………………………………..………………………………………………………………….………………..

Aktivitet ……………………………….Materiell.................................…………………………………………………..……………………………………………………..…………………………….

Aktivitet..................................................Materiell…… ………………………………………………………………….……………………………………………………………………………………

86


Aktivitet ………………………………………………………………………………..Materiell...…………………………………………………………………………….……………………………………………………………………….

Notater fra gjennomkjøring:…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………

87


A.9 Diplom

DiplomVitensenteret

Trondheim

tildelt

Klubbansvarlig Elin Trønnes

Trondheim den ...................

Eksperimentklubbens

Gruppeleder

Sommerferien 2002

NorskeSivilingeniørersForening

88


Appendix B Kontakter

Ekskursjonsmål

- Trondheim Folkebibliotek

Kontaktperson: Bibliotekar Harald KjølAdresse: Peter Egges plass 1, 7004 TrondheimTlf: 72 54 75 00E-post: [email protected]

For beskrivelse av opplegget ved Folkebiblioteket se avsnitt 4.3.

- Trondheim Brannstasjon

Kontaktperson: Tore Skaug, Trondheim BrannvesenAdresse: Kongens gate 2, 7004 TrondheimTlf: 72 54 76 00E-post:

For beskrivelse av opplegget ved Brannstasjonen se side 35.

- Adresseavisen

Kontaktperson:Adresse: Industriveien 13, 7003 TrondheimTlf: 07200E-post:

For beskrivelse av opplegget ved Adresseavisa se side 41.

- Inst. for Teknisk kybernetikk ved NTNU

Kontaktperson: Professor Bjarne FossAdresse: O.S. Bragstadsplass , 7491 TrondheimTlf: 73 59 44 76E-post: [email protected]

For beskrivelse av opplegget ved Institutt for Kybernetikk se side 41.

- Inst. for El. kraft ved NTNU

Kontaktperson: Overingeniør Hallsten AastebølAdresse: Institutt for Elkraftteknikk ved NTNU, 7491 TrondheimTlf: 73 59 42 67E-post: [email protected]

For beskrivelse av opplegget ved Institutt for El-kraftteknikk se side 42.

89


- Trondheim Politikammer

Kontaktperson: Kriminaltekniker Nina Leth-OlsenAdresse: Trondheim Politikammer, Teknisk avd.

Kongens gate 87, 7005 TrondheimTlf: 73 89 90 90E-post:

For beskrivelse av opplegget ved Politistasjonen se side 39.

- Norsk Luftambulanse

Kontaktperson: Adresse: Veste Roseten 114

7075 TrondheimTlf: 72 50 50 30/72 50 50 38 (undervisning)E-post:

For beskrivelse av opplegget ved Norsk Luftambulanse se side 36.

- Orkla Industrimuseeum (gruvene)

Kontaktperson: Asle BjørgenAdresse: 7332 Løkken VerkTlf: 73 49 91 00E-post: [email protected]

For beskrivelse av opplegget ved Orkla Industrimuseum se side 44.

Bestilling av T-skjorter

- TLF Agenturer AS

Kontaktperson: Egil FurunesAdresse: Klostergata 90, 7030 TrondheimTlf: 73 52 29 66E-post:

90


Appendix C Temaspesifikke aktiviteter,detaljbeskrivelse

C.1 Tema: Aerodynamikk

C.1.1 Bygging av drage

Bygg en enkel drage (deltavinge) ved hjelp av en sort søppelsekk og lette bambus blomsterpinner.

Figure C.1 Klipp opp en søppelsekk og lim bambus blomsterpinner fast i plasten

Toppvinkelen børe være noe større enn 90°.

80 - 100cm pinner

Utbrettet svart plastsekk

91


Dernest brettes de to sidekantene over pinnene, samtidig som overflødig plast klip-pes bort.

Figure C.2 Dragens overside

Flikene limes fast med tape. Senterpinnen limes fast på samme måte. Bruk gjerne bred tape.

Figure C.3 Dragens underside. En flik er limt fast under dragen.

OVERSIDE

Stikk tverrpinnengjennom og fest

Ikke festpinnenei krysset

UNDERSIDE

92


En trekantet flik limes fast på dragens underside slik at den fliken henger ned. En tynn nylonsnor festes i fliken. Festepunktet kan varieres noe avhengig av hvor mye det blåser. Dragen flyr best når det er lite vind.

Figure C.4 Når dragen flyr vil den bue ned på midten. Dette vil stabilisere dragen

Denne type drage trenger normalt ingen hale. Dekorer dragen i fine farger, f.eks. fra oppklipte fargerike bæreposer. Finn et sted hvor det er god plass, og løp dragen opp i luften dersom det er lite vind.

NB! Regler for drageflyging:

- Fly aldri i regnvær! Våt snor kan lede strøm og gi livsfarlige elektriske støt- Fly aldri i nærheten av høyspentmaster!- Fly aldri i nærheten av flyplasser!

Tenk aerodynamiske prinsipper og finn ut hvordan dragen kan fly.Hvorfor faller dragen til jorda når snora slippes?

Før ble store drager med et vingespenn på opptil 100 meter brukt til å løfte tunge gjenstander. Ja, drager er til og med brukt til å løfte mennesker slik at de skulle få bedre oversikt over et område. Slike drager ble f.eks. brukt i krig.

Dragen var forløper for flyet. De første flyene lignet derfor mye på kassedrager.

Dette stoffet er hentet fra [4].

93


C.2 Tema: Papir

C.2.1 Resirkulering av papir

UTSTYR:

Gammelt avispapirEn mikserStåltråd-kleshenger (som har trekant-form)Tynn strømpebukse (nylon-strømpebukse)Bolle el. bøtteStrykejernSkjærebrett, eller en annen røff flate ( men ikke plast)Papir håndkleEv. konditorfarge og noen dråper rose- el. lavendelolje.

DETTE GJØR DU:

1. Ta et stykke avispapir, og riv det i biter.

2. Ta avisbitene i en bolle.3. Tilsett varmt vann og la blandingen blandes i i 10 min. Tilsett også ev. konditor-

farge og / el. lukt.4. Sett mikseren på høy hastighet, og rør i papirblandingen.5. Form kleshengeren slik at du lager en ring-form, istedenfor trekanten som den

opprinnelig var.6. Trekk nylonstrømpen over kleshengeren.7. Plasser denne ”skjermen” som du har laget til, over bollen/bøtta, og hell massen

over. Stryk massen utover i et jevnt, tynt lag.

94


8. La det stå slik en stund (noen timer), inntil vannet har rent ned i bollen under kle-shenger-skjermen.

9. Plasser nå massen, som er på toppen av skjermen, mellom papir-håndkleet og skjære-brettet.

10. Stryk med strykejernet på papir-håndkleet.11. Ta så bort papir-håndkleet, og løs papiret som sitter fast i skjermen.

Nå skal du ha fått resirkulert papir.

Eksperimentér med å sette til farge og god lukt også, så kan du kanskje bruke arket til å male et fint bilde eller skrive et kjærlighetsbrev på …

95


C.2.2 Papirets bruk og historie

Det finnes mye stoff om papir her er hentet et par eksempler fra Hakkespetteboka som har mange enkle og ofte gode forklaringer med fine tgninger.

C.2.3 Brobygging

Bakgrunnstoff for broaktiviteten. For bygging med papirrør se Appendix D.

Historikk

De eldste bruene man kjenner til ble bygget over Nilen i år 2650 f.Kr. Den eldste nåværende bru er antagelig en buebru over elven Meles ved Izmir i Tyrkia som er ca

96


2850 år gammel. Den eldste brua i Norge som forstatt finnes, er sannsynligvis Smed-brua ved Kongsberg fra 1600 tallet. Brua ble bygget på påbud av Christian 4.

I 1931 brøt man 1000 meter-grensen ved å bygge George Washington-brua i New York. I 1998 sto Akashi Kaikyo-brua i Japan ferdig med et spenn på 1990 meter. Dette er det lengste bruspennet3 i verden når dette skrives.

Materialer

Utviklingen av ulike typer materialer og brukonstuksjoner har gått hånd i hånd. Bruas styrke har dels vært bestemt av konstruksjonen og materialvalget. Tidligere var det stein og tre som var de viktigste byggematerialene. For ca 200 år siden lærte man å fremstille støpejern som fra da av ble benyttet til å lage fagverksbruer. Den første støp-jernsbrua sto ferdig i 1779 og gikk over elva Severn i Vest England. Støpejern var en av de dominernede byggematerialene fram til 1850 da stål overtok for en periode. Stål er betydelig sterkere enn støpejern. Det var dermed mulig å bygge smekrere og bil-ligere konstruksjoner. Senere ble betong et viktig materiale. Betongbruer kan ha en fleksibel form, men var tidligere svært arbeidskrevende siden det måtte bygges store kompliserte forskalingsstilaser. I de senere årene har glideforskalingen4 forenklet arbeidet betydelig. Også materialer som aluminium og syntetiske stoffer er tatt i bruk.

Bæresystemer

De fleste brukonstruksjoner bygger på prinsipper knyttet til strekk, trykk og bøying.

Figure C.5 Ulike bærekonstruksjoner for bruer

3. Det betyr ikke at dette er den lengste brua, men den brua som har det lengste frie spennet uten støttepunkter under.

4. Glideforskalingen monteres der støpingen skal foregå. Deretter flyttes den trinn for trinn ut over konstruksjonen.

c)b)a)

d) e)

97


Bjelken og platen bærer ved bøying. Buen, hvelvet og sprengverket overfører kref-tene hovedsakelig som trykk, mens hengebrua og skråstagbrua overfører kreftene som strekk. Fagverksbrua overfører kreftene både ved trykk og strekk, mens flyte-bruer bæres av vannets oppdrift.

Fagverksbruene benytter gjerne en buet form (buebru), hvor buen enten kan ligge på oversiden, som vist på figur C.5 c). Fagverket som ide, er bl.a. tillagt Leonardo da Vinci. Bærekonstruksjonen er satt sammen av staver i et trekantmønster (se figur C.6). Under er vist en fagverksbru i papir. Legg merke til at fagverket består av papirstag montert i større eller mindre trekanter. En trekant vil alltid være helt stabil, dvs. den kan ikke klappe sammen som en firkant (se figur C.6).

Figure C.6 Fagverksbru bygget av sammenrullet papir.

Fagverksbruer er imidlertid mindre i bruk i dag, da de er kompliserte og kostbare.

Hengebruer har vært mye brukt. I begynnelsen ble tauverk benyttet til å holde selve brua, senere er stålwirer tatt i bruk. En av ulempene med slike bruer er at de lett kan komme i svingninger dersom de ikke avstives rett. Hengebruer bygges gjerne med to tårn, men også ett-tårnsbruer benyttes. Avstanden fra tårnets topp og ned til kabelens laveste punkt kalles pilhøyden, og er som oftest ca 1/10 av bruas spennvidde.

I 1940 fikk ingeniørene en påminnelse om hvor viktig avstivingen er da Tacoma brua nær Seattle i USA kollapset, etter å ha kommet i voldsomme svigninger i vind med kuling styrke. I de seneste årene har en tatt i bruk vindtunneler for å undersøke bruenes stabilitet og styrke under ekstreme værforhold. En ser for seg at det er mulig å bygge spenn opp mot 3000 meter. Slike spenn vil kreve ekstremt høye tårn.

Skråstagbrua er kjenntegnet ved at veibanen er opphengt i rette, skråstilte stålstag som er festet til ett eller to tårn. Stagene kan enten være montert i harpe- eller vifte-form. Brua som er vist på figur C.5 e) er montert i vifteform. På slike bruer er ofte høyden fra veibanen opp til tårnet ca. 1/5 av spennvidden, eller omtrent dobbelt så lang som ved hengebrua. Slike bruer ble også bygget på 1800-tallet, men kom i miskreditt

Stabil

Ustabil

Trekantet fagverk

Firkantet fagverkbrukes derfor ikke

brukes mye

98


da en tysk bru falt ned og 50 mennesker omkom. Den første norske brua av denne typen er bybrua i Stavanger, mens den mest kjente er Skarnsundbrua i Nord-Trøndelag som ble åpnet i 1991. Denne brua var med sine 530 meter verdens største skråstagsbru ved åpningen. Senere er det bygget en tilsvarende bru i Normandie i Frankrike som er hele 856 meter.

Flytebruer bæres av oppdriften av flyteelementer, også kalt pontonger som bru-bjelkene hviler på. Slike bruer er benyttet helt tilbake til oldtiden, da Herodot beretter at perserkongen Xerxes krysset Hellesponten i sitt felttog mot grekerne på en slik bru. Slike bruer er spesielt mye brukt under militære operasjoner, siden brua kan pre-fabrikeres og raskt monteres. Bruene forankres i bunnen for å unngå at de driver for vind og vær. En spesiell form for flytebruer er de såkalte rørbruene, der kjørebanen er tenkt lagt i rør under overflaten. Brua legges da så dypt at skipsfarten lett kan pas-sere over. Slike bruer er ennå bare på planleggingsstadiet. Mye tyder imidlertid på at slike bruer vil bli tatt i bruk om ikke lang tid. Rørbruer er vurdert som realistiske alter-nativer f.eks. for kryssing av Høgsfjorden i Rogaland og Gibraltarstredet.

Vitensenterets elementbru (i utstillinga) faller under kategorien hvelvbru, hvor kref-tene tas opp av trykket mellom elementene. Legg merke til at “brukarene” er det som holder brua sammen. Hadde disse vært løse, ville brua ha falt sammen ved at brukarene gled ut til siden. Slike bruer er mye benyttet som jernbanebruer og mindre bruer. Et meget fint eksemplar finnes på Dovrefjell mellom Hjerkinn og Vålåsjø, tett ved Dover-gubbens hall. Denne brua er i dag fredet.

Bruksområder

Bruksområdene for bruer er ganske opplagte. Som regel brukes de til å føre en vei eller en jernbane over ei elv eller ett fjordstykke.

Tidligere ble også bruer benyttet til å føre vannet fram til større byer eller tettbygde strøk. Romerne er kjent for sine akvadukter som førte vannet fram til befolkningen i byene.

I forrige århundre ble kanalsystemene i England bygget ut i stor stil. I den forbindelse ble det bygget akvadukter for å føre en kanal over en dal, eller også der hvor to kanaler måtte krysse hverandre i forskjellige plan.

99


I Frankrike føres en kanal over et høydedrag og ned til Loiredalen. I stedet for å føre kanalen ned til elven, lot en kanalen ligge litt oppe i dalsiden parallelt med elven. Ved den vesle byen Briar har en latt kanalen gå i bru over til den andre siden av elva Loire. Konstruktøren av denne brua er ingen ringere enn Gustaf Eiffel, som også konstruerte Eiffel tårnet.

Jernbanebruer skiller seg i hovedsak fra veibruer ved at de må tåle større vekt og dermed får en kraftigere konstruksjon. Jernbanebyggingen i Europa og Amerika i for-rige århundre har derfor hatt stor betydning for utviklingen innen brubyggingen.

Dette stoffet er hentet fra [4].

C.3 Tema: KjemiDette vedlegget beskriver aktiviteter knyttet til temaet kjemi som er gjennomført to ganger (høst 2002 og vinter 2003).

C.3.1 Temperamaling - en emulsjon av olje og vann

I dette kursopplegget skal vi vise at olje og vann ikke kan blandes uten videre. Men ved hjelp av egg kan vi lage en emulsjon som inneholder olje, men likevel er vannløselig.

Vi ser også på pigmenter og deres opprinnelse, og blanding/dispersjon av et fast stoff i en væske.

Les heftene”Tempera” og ”Pigmenter” fra”Kunstnerens Håndbok” av Ray Smith, Teknologisk Forlag.

Sørg for å spørre deltakerne før du selv forteller alt, mye av dette er allmennkunnskap.

Pass på at alle får lukte på linoljen. Bland olje og vann før du starter, og prøv å riste det sammen. La stå i løpet av kurset og ta fram igjen mot slutten.

Gjør dere kjent med ingrediensene:

Pigmenter

Pigmenter må være stabile og ikke reagere med luft eller vann. Vi deler dem inn i organiske, mineralske og syntetiske. Man har hentet pigmenter fra de merkeligste steder opp gjennom historien. Sterke farger var bare for de rike eller kongelige. Sterkt fargede klær var like ettertraktet som gull. I dag finnes alle farger i mye billigere, syn-tetiske versjoner, men fremdeles er det en prisforskjell.

- Rå Umbra og brent Umbra er to kjente jordfarger, laget av jord fra Umbria i Italia.

- Grønn jord eller Terre Verde er et annet jordpigment.

100


- Crimson, en litt kjølig dyprød farge, kommer fra cochenille-lusen som lever på en bestemt type kaktus i Spania. De høstes, tørkes og males til pulver. En lignende farge kalt krapplakk kommer fra roten av krapplakk-planten.

- Indisk gult lages av urinen til kyr som bare har spist mangoblader.

- Mumiebrunt ble laget av mumier utgravd i Egypt og eksportert til Europa. De var balsamert med asfalt og var tusener av år gamle. Når man malte dem til pulver fikk man et brukbart pigment med en karakteristisk, svartbrun farge. Mumier var ikke bare balsamerte mennesker, men også katter og fugler.

- Kaput Mortum heter et av pigmentene vi har i settet. Vet dere hva det betyr? Noen har sikkert hørt at Kaputt betyr ødelagt. Det er Latin, vitenskapens språk, og det betyr ”Ødelagt død”. Dette pulveret er altså det samme som mumiebrunt… Tør vi å male med det? Selvfølgelig!

- Jernoksid vet vel alle hvordan ser ut, eller? Jepp, det er et annet navn på rust. Vi kan få røde og gule nyanser fra jernoksid ved å la jern oksidere/ruste på litt for-skjellige måter. Dette er selvfølgelig et mineralsk pigment.

- Kobber kan også gi oss fine farger. Vet dere hvilke? Jepp, kobber som oksiderer blir grønn/turkisaktig. Bare se på taket av kirken eller på gamle skulpturer.

Vi kan si at en malingsfabrikant som selger alle fargene sine til samme pris er det god grunn til å være skeptisk til. Han må nemlig ha jukset, i og med at pigmenter har så forskjellig pris.

Hvordan kan man jukse? Ved å ha i et fyllstoff, som kritt osv, som nesten ikke har egenfarge, men fyller opp i malingen. Det stilles helt andre krav til kunstnerfarger enn f. eks husmaling.

Linolje

Linolje har lang tradisjon som malemiddel. Kokt tørker fortere enn rå. Hvis vi river (dvs. gnir inn) pigmentet i linolje alene, får vi vanlig oljemaling. (En teskje oljemaling skal rives i to timer for at pigmentet skal bli ordentlig fordelt i oljen.) Hvorfor skal vi ha oljen i temperamalingen vi skal lage, er det ikke bra nok med bare egg? Egget vil stivne og binde pigmentet til underlaget, men det blir veldig hardt og stivt og kan lett sprekke opp. Med litt olje blir malingen smidigere å jobbe med, og blir mer fleksibel etter tørking. Så materialet malingen sitter på kan utvide seg og krympe noe uten å rive i stykker malingen

Dammarferniss

Dette er en harpiks (plantesaft) som er mye brukt i maleriet. Vi har en flaske hvor dam-mar er løst i terpentin. Den er mye brukt i små mengder for å forbedre malingens egenskaper, forskjønne fargene og fremskynde tørkingen. Terpentinløsningen vil også hindre bakteriene i luften fra å begynne å spise på egget i malingen altfor fort. Laven-delolje, som kan fåes på apoteket, kan også brukes som konserveringsmiddel.

101


Egg

Kjenner vi alle.

Redskaper:

Løper og Glassplate

“Løperen” er et glassredskap med en flat, mattslipt underside som brukes til å raspe opp pigmentet inn i malemediet. For oss er det greiest å lage en vann og pigmentpasta først, og blande i temperaemulsjonen litt etter hvert. Plasser pigmentet på glassplaten og drypp litt vann over. Bland det til en masse med palettkniv eller lignende og plasser løperen oppå. Beveg løperen forsiktig rundt uten å legge vekt på den. Når blandingen går utover mot kanten, samle det sammen igjen på midten av platen. Tempera trenger ikke å rives så lenge som oljemaling. Du merker fort når malingen blir ”kremet” og god etter ca. ett minutt.

Pensler

Temperateknikk bruker tynne lag påført med tynne pensler. De behøver ikke være de beste, men de må holde godt på malingen, og ikke slippe hår.

Maleplater

Malerplater gir et stabilt underlag, og det har lange tradisjoner, bl.a fra ikonmalerier.

Jeg har saget opp ”kapp” av div kryssfiner fra Vitensenterets treverksted i høvelige stykker, fra ca7×10 cm til ca 15×20, og pusset kantene. Høvlede bord er også bra. Disse er så malt to strøk med STRAX hvit acrylmaling, et strøk i hver sin retning. Til slutt pusses platene lett med fint sandpapir. Komplekse grunderinger (gesso eller gips-grundering) hopper vi elegant over her.

Gjennomføring:

Du trenger et rom med kort avstand til vann og utslagsvask, en mengde glass/yoghurt-begre, også lokk som er fine å blande farger i . Legg papir under der du jobber. Det er fint å prøve penselen på papiret før vi går på maleplaten vår. Lag en porsjon maling etter at du har introdusert ingrediensene. La deltakerne få prøve å lage selv. Ofte er noen mer interessert i å male og andre mer interessert i å lage/”kline”. Jeg gjennom-førte dette med grupper på syv, på en time fikk alle lagd maling og hatt ca 15-20 min. til å male.

102


Oppskrift:

1 del egg1 del vann1 del oljeLitt av oljen kan erstattes av Dammarferniss.

Skill plommen fra hviten, “tørk” forsiktig av den med et papirhåndkle.Stikk hull på hinnen og tøm den i et glass.Ha i vannet. Rør godt.Ha i oljen litt etter litt under omrøring.

Underveis mens man jobber med dette, dannes gjerne en hinne på malingen. Ta den bare vekk og bruk malingen under. Legg ferdige arbeider til tørk. Forklar litt om temperamaleteknikk, hvor man bygger opp intense farveflater med små tynne skra-verte strøk.

C.3.2 Dropskoking og kjemiVanskelighetsgrad: MiddelsTidsperspektiv: 1 - 1 1/2 timeStressfaktor: Høy

Innledning

Dropseksperimentet er basert på et dropskoke-sett fra SunVita AS. I dette settet følger det med en enkel fargebrosjyre som det anbefales å lese før eksperimentet utføres.

Eksperimentet egner seg for de fleste alderstrinn så lenge man utviser forsiktighet med hensyn til varmen. Høsten 2002 ble det utrprøvd på Eksperimentklubb for første gang, og det ble en stor suksess med mange fornøyde deltakere.

Gangen i eksperimentet er enkel, og består i: Litt forarbeid med utstyrsoppsett, koking av dropsmasse, behandling av dropsmasse (tilsetting av farge og smak), klipping og pakking av drops, og en teoretisk del som egner seg som etterarbeid/diskusjon.

Den enkleste oppskriften i dropsheftet fra SunVita er ”Grunnmasse med Druesukker”, som passer best for arbeid sammen med barn. Det er derfor den som er brukt i dette eksperimentet.

Da eksperimentet ble utført sist, var deltakerne inndelt i grupper på 7. Én porsjon dropsmasse ble da delt på to grupper.

Utstyrsliste

• Rustfri stålgryte• Kokeplate• Desilitermål

103


• Termometer• Teskje• Plastskraper (følger med settet)• Teflonmatte (følger med settet)• Kraftige sakser• Engangssprøyter• Bakepapir• Gummihansker• Vegetabilsk olje

Ingredienser

• Sukker• Druesukker• Vann• Smakstilsetning• Farge• Sitronsyre

Oppskrift

100 gram (1dl) vann450 gram (5 1/3 dl) sukker125 gram (2 dl) druesukker

Smak og farge som i heftet

Eksempel på Bringebærdrops:2 ts sitronsyre1 ml (15-20 dråper) bringebæraroma30 dråper rødbetefarge

Forberedelse

Forberedelsene er svært viktig for at dette eksperimentet skal gå glatt.

Avtal på forhånd en farge og smak som skal brukes på gruppa.

Utnevn en smaks-sjef, og en farge-sjef, som skal dryppe farge og smak i deigen.

Bord og stoler må være satt på plass, og alt utstyr må legges ut. Gruppestørrelser på 7 går fint.

Hver deltaker må ha plass til å jobbe på en teflonmatte, men 2-3 stk kan godt dele én matte.

104


Smør teflonmattene, plastskrapene, og saksene med matolje.

Del ut sakser på gruppene.

Legg frem ett par plastskraper pr gruppe.

Sett frem valgt smak og farge til hver av gruppene.

Sett opp kokeplate og kasserolle litt unna gruppene. Deigen blir veldig varm!

Mål opp alt som trengs til dropsdeigen.

Det må være minst én voksen på hver gruppe for å behandle dropsdeigen.

Deltakerne tar på oljesmurte plasthansker før de får tildelt dropsmasse.

Sørg for at deltakerne forstår at dropsmassen er fryktelig varm!

Gjennomføring av eksperimentet, trinn for trinn

1. Sett kokeplaten på maks.

2. Hell vann i kasserollen.3. Ha i sukker og druesukker.4. La massen koke under lokk i ett minutt.5. Kok videre uten lokk på høy varme.6. Ikke rør rundt.7. Hold termometeret midt i massen hele tiden. Det er greit å være to.8. Ta dropsmassen av plata når temperaturen nærmer seg 162° C. NB! Jobb raskt før

massen stivner.9. Den voksne må ta imot dropsmassen og elte den med plastskrapene.10. Elt inn sitronsyre hvis det lages syrlige drops.11. Fargesjefen tilsetter valgt farge dråpevis og jevnt utover hele dropsmassen.12. Den voksne elter dropsmassen til den får konsistens som en deig.13. Lag en fordypning i dropsmassen.14. Smakssjefen tilsetter ¼ av valgt smak i fordypningen.15. Fold dropsmassen over smaksstoffet, og gjenta prosessen til all smak er tilsatt.16. Den voksne elter dropsdeigen til den er kald nok til å håndteres med hendene.17. Del opp deigen i like store deler til deltakerne.18. Deltakerne ruller pølser og klipper dem til drops.19. Pakk dropsene i bakepapirposer.20. Alle deltakerne rydder opp sin egen plass.

105


Kjemisk forklaring

Dropskoking griper inn i vitenskapen på mange felter. Områdende biologi, fysikk og kjemi er alle representert ved for eksempel fotosyntese, karbohydrater, celle-funksjon, varmelære, og stoffers overgang mellom grunntilstandene (fast, væske, og gass-form).

Siden det denne gangen er kjemi som står i sentrum skal vi se nærmere på nettopp denne delen av dropskokingen.

Når et stoff går over fra fast form til væskeform sier vi at det smelter.

Når et stoff går over fra væskeform til gassform sier vi at det koker.

Når vi koker drops får vi se begge disse omdanningene i dropsgryta.

Sukkeret er i utgangspunktet et fast stoff når det ligger i posen. Ved oppvarming i gryta ser vi at det smelter og blir flytende. Sukkeret har gått over til væskeform.

Etter en stund begynner dropsmassen å boble, og vi ser at vanndampen stiger opp av gryta. Vannet i gryta er i ferd med å gå over fra væskeform til gassform, og forsvinner fra dropsmassen.

I tillegg til disse to forandringene er vi vitne til en tredje forandring når vi jobber med dropsmassen etter koking. Dropsene går over fra væskeform til fast form etter hvert som dropsdeigen blir kaldere. Vi sier at dropsene stivner.

Hvilken form et stoff har er altså avhengig av temperaturen i stoffet.

Dropsene vi lager består av vann, husholdningssukker (sukrose), og druesukker (glukose).

Vann har vi i dropsmassen for at sukkeret ikke skal brenne seg med en gang. Ettersom vannet har et kokepunkt på 100° C og dropsblandingen skal varmes opp til 162° C, vil vannet forsvinne ut av dropsmassen under oppvarming.

Sukker er hovedbestanddelen i dropsene, og gir den søte smaken. Husholdnings-sukkeret sørger for at dropsene blir faste og ikke klistrer. Denne typen sukker fremstilles fortrinnsvis av sukkerrør, og er kjemisk rent sukker.

Druesukker har vi først og fremst i for at dropsmassen ikke skal krystallisere seg. Druesukkeret i eksperimentet er i pulverform, men finnes også som flytende glukose-sirup. Det fremstilles av stivelse i en litt vanskelig kjemisk prosess.

Når vi varmer opp massen begynner først vannet å fordampe. Ikke bare vannet vi har hatt oppi, men også vannet som finnes i druesukkeret fra før. Først når alt vannet har fordampet vil temperaturen i dropsmassen stige over 100° C.

Hvis vi prøver å koke drops på bare husholdningssukker, vil dropsmassen krystallisere seg fullstendig.

Hvis vi prøver å koke drops på bare druesukker, vil dropsmassen bli klissete fordi druesukkeret trekker til seg fukt.

106


Erfaringer

Å ha fire grupper samtidig blir veldig hektisk. På forrige Eksperimentklubb ble det kokt drops i to omganger (to porsjoner), og det anbefales å dele opp deltakerne slik at det bare er 2 grupper av gangen.

Det er viktig at det er ro i rommet, og at de voksne på hver gruppe er godt informert om hva som skal skje.

Elting av deigen må være effektiv fordi dropsmassen stivner fort.

Pass fingrene! Det er lett å brenne seg…

Hold deigen i konstant bevegelse for at den ikke skal begynne å stivne så fort.

Ikke spis dropsene før de har blitt harde. ( Løse tenner kan falle ut.. )

Puss tennene godt!

Dropskoking var veldig populært blant deltakerne på eksperimentklubben høsten 2002.

Å kombinere teori/informasjon og praktisk dropskoking var imidlertid ikke så frukt-bart, så det anbefales å sette av tid til det teoretiske enten før eller etter selve dropskokinga.

Konklusjon

Dropskoking viste seg å være en stor suksess på siste eksperimentklubb. Mulighetene for å trekke litt lærdom ut av eksperimentet er gode hvis man passer på å gjøre skikkelig for- og etterarbeid. Dropseksperimentet egner seg derfor veldig godt i eksperimentklubben, selv om det er mye arbeid og oppvask for de ansvarlige.

C.3.3 Laging av såpeAktiviteten tar ca. 1 - 1 1/2 time.

Utstyrsliste

• Kokeplate• Stor kjele til vannbad• Glassboller/syltetøyglass• Grytekluter• Såpeformer• Matolje til å smøre formene

Inngredienser

• Såpebase

107


• Konditorfarge• Luktstoff (eteriske oljer, parfyme, urter, tørka blomster)• (Plastfigurer til innstøping)

Forberedelse

Pga. at selve såpebasen er laget av lut og diverse oljer, er det fornuftig å benytte en ferdig såpebase kjøpt fra for eksempel Panduro. Dersom vi skulle ha laget såpebasen fra grunnen av, måtte den ha vært satt til lagring i 3 måneder for at den ikke lengre skulle vært etsende.

Gjennomføring

Såpebasen varmes i et vannbad slik at den blir flytende. Dernest blandes den ønskede farven i den flytende såpebasen. Tøm over i en egnet form som løsner lett fra den størknede såpebasen. Pappbegre og former av plast egner seg godt som former. Smør formene med litt matolje så løsner såpa lettere.

Når vi har valgt farge og form, er tiden inne til å eksperimentere med ulike tilsetninger. Dette kan være forskjellige urter, eller for eksempel tørka appelsinskall o.l. som til-settes for å sette farge og lukt til såpa. Det er også mulig å bygge opp en såpe i flere lag med forskjellige farger og lukter om vi ønsker det. Da må det ene laget stivne før det neste laget legges på.

Såpene settes til tørking over natta slik at de stivner skikkelig. Løsningen fra forma, må gjøres med stor varsomhet. Dersom det er problematisk å få såpa til å løsne fra forma kan en legge den en stund i et lunkent vannbad. Til slutt pakkes den inn i pent pair og vips har man en fin liten gave.

Såper har vært en viktig handelsvare fra gammelt av. Moderne såpeindustri blir stadig mer avansert i sin sammensetning av forskjellig stoffer, som ikke bare skal lukte og se godt ut, men også gjøre godt for kropp og hud.

C.3.4 Laging av ”melkeplast”Vi omgir oss med mange slags plastmaterialer rundt om i huset. Plast lages vanligvis av olje, men kan også lages på en annen måte som ikke involverer Nordsjøen eller ara-biske land.

Utstyr:

• Gryte• Varmeplate• Dørslag (sil)• Liten sprettball

108


• Eddik• H-melk, fløte eller crème fraiche

Gjennomføring:

1. Ta vel 1/3 liter av melkeproduktet i gryten. Varm opp melkeproduktet til det holder på å koke. Vær forsiktig.

2. Når det koker, tar du oppi et par teskjeer eddik. Rør rundt. Hva hender? Hvorfor skjer det som skjer?

3. Hell alt sammen over i dørslaget slik at det som er flytende renner ut i vasken. Det gummiliknende stoffet som er igjen tar du og skyller i kaldt vann.

4. Prøv å forme det. Klarer du det? Hvordan kjennes det ut?5. Form noe av massen til en ball på samme størrelse som sprettballen. Hvilken tror

du vil sprette best, ballen du lagde eller sprettballen? Hvorfor det? Test det ut og se om du hadde rett eller ikke.

6. Nå kan du forme massen slik du vil, og lage noe fint av den. 7. Hvorfor tror du at melkeproduktet ble slik som det ble når du varmet det opp med

eddik? Hadde det samme hendt om du ikke hadde tatt eddik oppi? Hva om du ikke hadde varmet opp?

Forklaring:

To vanlige næringsstoffer heter proteiner og fett. Melk har masse av begge deler. Du finner proteiner i melkeprodukter, kjøtt, fisk, egg og noen grønnsaker slik som bønner. Fett finner vi ofte sammen med proteiner, men du kan finne rent fett i matolje, smør og margarin.

Du vet sikkert at eddik er en syre. Det stoffet i eddiken som gjør den sur heter eddik-syre eller etansyre. Når du blander denne med fet melk og varmer opp, vil syra reagere med fettet og proteinene i melken. Det gjør at de endrer form og klumper seg sammen i et gummi- eller plastliknende stoff. Mange slike reaksjoner trenger varme for å starte, og denne blandingen er en slik. Derfor varmer vi opp stoffet. Hvis vi ikke hadde hatt oppi eddik, ville det ikke ha blitt noe plast. Men hadde du varmet opp melken lenge nok, ville det dannet seg en seig hinne på toppen, som kalles snerk. Dette er det som skjer med proteiner når de varmes opp. Fett smelter når det varmes opp. Som du sikkert skjønner, er fett, proteiner og karbohydrater helt forskjellige ting, fordi de har forskjellige egenskaper.

109


C.4 Tema: Geologi

C.4.1 Tinnsoldater - hvordan lager man dem?

1. Sett smelteøsa på plata, og knekk tinnplatene i passelige deler, slik at de passer i øsa.

2. Mens tinnet står og smelter, drysser man talkum (slippmiddel) i formen man skal bruke. Blås av overflødig talkum. Viktig at man har talkum i begge halvdelene av forma!!

3. Legg forma sammen slik den er ment å være. Det er viktig at den blir tett. Legg så en treskive på hver side av forma, og fest to klemmer, en oppe og en nede, til å holde det hele på plass.

4. Sett forma slik at påfyllingshullene for tinnet peker oppover.5. Sjekk ved hjelp av en fyrstikk (ikke svovelen) om tinnet er varmt nok. Det skal

ryke av fyrstikka når du stikker den ned i tinnet.6. Når tinnet er varmt nok, tar man smelteøsa og tømmer det flytende tinnet ned i

påfyllingshullene. Dunk lett på forma mens du heller, så flyter tinnet lettere utover i alle kroker av forma. Unngå å få tinn på huden, da det er ganske varmt. Søl ellers spiller ingen rolle, hvis man har et robust underlag.

7. La tinnet få tid til å størkne.8. Ta av klemmene og treplatene, og del forma forsiktig. Tinnsoldaten vil være veldig

varm!9. Du har nå en soldat som kanskje er bra. I så fall må man klippe av store støpebiter

som ikke hører hjemme på soldaten med en avbitertang. Disse ”vortene” etterlater ”arr”, som må slipes ned med med grovt sandpapir eller ei fil for å se bra ut.

10. Hvis soldaten derimot ikke ble bra, kan man bare legge den tilbake i smelteøsa og smelte den en gang til. Det samme gjør man med alle avklipte ”vorter” og søl.

11. Opprensing av tinnøsa: Man vil, etter å ha smeltet en del tinn se at det danner seg ”slagg”. Dette må fjernes, ellers vil det forringe støpen. Slagget er ikke flytende på samme måte som tinnet og har en matt, grå overflate, som blir liggende på toppen. Når man heller ut av øsa, vil det renne kun tinn. Da kan man tømme øsa for tinn, mens slagget blir liggende igjen. Snu så øsa opp ned og kakk slagget ut. Gjenta så trinn 1-11 for neste soldat. Og snart har du en egen liten hær.

110


Appendix D Modellbyggeaktiviteter

D.1 Pytagoras kopp - “Sølekoppen”

VITENSENTERET

��

Lag en kopp som tømmer seg når den fylles opp til et visst nivå.

Phytagoras (569BC-475fKr.) var gresk filosof, matematiker og

astronom født på den vesle greske øya Samos. I 532 fKr. startet han en

filosofisk/religiøs skole i Croton (Italia) som også undersøkte mange

forhold innen matematikk og musikk. Phytagoras er kanskje mest

kjent for den “Phytagoreiske læresetning”.

“Phytagoras kopp”

Det går imidlertid en historie om at han en gang konstruerte en

spesiell kopp. Han hadde lenge sett seg lei på at elevene på skolen

han drev hadde et overdrevent forbruk av vin. For å tøyle deres grådighet, konstruerte han en kopp som var slik at hvis den ble fylt

over et bestemt nivå, rant all vinen ut gjennom bunnen av koppen og

ned i fanget til den grådige. Dette skulle oppdra elevene til måtehold. Denne spesielle koppen fikk senere

navnet Phytagoras kopp.

Slik lager du en “Phytagoras kopp”:

Ta en tom halvliters brusflaske i plast og skjær av nederste del av flaska

ca. 7 cm opp fra bunnen.

Snu flasken og bor et 5mm hull i toppen av en liten

forhøyning midt i

flaskebunnen.

Bøy toppen på et bøybart

sugerør og stikk den lengste enden av

sugerøret gjennom hullet i bunnen fra innsiden, slik at den korteste enden

berører bunnen på innsiden. Legg litt lim

rundt kanten av hullet. Klipp av sugerøret på undersiden slik at det går kant i kant med bunnen.

Når du fyller opp koppen slik at vannet går så vidt over

toppen av sugerøret, begynner det renne ut i bunnen.

Heverten

Så lenge vannet er under bøyen på sugerøret virker kop-

pen som en vanlig kopp. Så snart nivået på vannet kommer opp til bøyen på sugerøret, renner vannet over

kanten og ut gjennom hullet i bunnen. Siden vi har sørget

for at utløpet er litt lavere enn inntaket inne i koppen, vil

tyngden av vannet inne i sugerøret trekke

med seg det resterende vannet slik at koppen

tømmes. Vannstrømmen vil stoppe først når koppen er tom eller det kommer luft inn i

sugerøret.

“Sølekopp”Phytagoras kopp

Phytagoraskopp fra Samos

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

Vitensenterets

“Bygg selv serie nr. 1”

nkr rev. 1.0 18.12.01 sølekopp.fm

111


D.2 Håndflateorgel

VITENSENTERETLag et håndflateorgel!

- Musikk med åpne hender -

Dersom du banker den åpne enden av et elektrikerrør i plast mot håndflaten, vil du høre en tone. Tonehøyden avhenger av tengden på røret.

Kapper du flere rør som dekker de vanligste

tonene, kan du og vennene dine lage et band som spiller håndflateorgel. Du vil oppdage at

det er svært lett å lage en liten konsert basert

på enkle sanger og melodier.

Rør kan du tigge av en elektriker du kjenner,

eller kjøpe lengder på en butikk som selger

elektrikerutstyr. Du kapper dem lettest med en skarp metallsag. De rette endene bør

pusses med sandpapir før du begynner å

spille. Bruk en sprit-tusj til å merke rørene med riktig tone.

Spill i veg!

Når du skal spille holder du røret i den ene

hånden, som vist på figuren, og slår enden på røret mot håndflata. Idet rørenden tref-

fer håndflata, oppstår en dump tone som er

bestemt av lengden på røret.

Skriv ned tonene på et stort ark, slik at alle med-spillerne dine kan se dem. Del ut rør (gjerne

flere av hver tone) slik at alle tonene i sangen er

til stede. Så er det bare å finne rytmen og følge dirigenten.

Her er et eksempel:

Håndflateorgel

nkr rev. 1.0 05.12.01håndflateorg1.fm

Slik lager du de enkelte rørene

Tone Rørlengde (cm) Frekvens (Hz)

F1 23,6 349

G1 21,0 392

A1 18,75 440

Bb1 17,5 446

C1 15,8 523

D1 14,0 587

E1 12,5 659

F2 11,8 698

G2 10,5 748

A2 9,4 880

Bb2 9,2 892

C2 7.9 1046

D2 7,0 1174

E2 6,25 1318

F2 5,9 1397

Twinkle, twinkle little star:

FF CC DD C BbBb AA GG F

CC Bb Bb AA G CC BbBb AA G

FF CC DD C BbBb AA GG F

Lykke til!

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24F1

G1

A1

Bb1

C1

D1

E1

F2

G2

A2

Bb2

C2

D2

E2F2

Vitensenterets


112


D.3 Liten elektromotor

Bygg verdens enkleste el-motor

B Tre ankeret påTre ankeret påTre ankeret påTre ankeret påplass ved å stikkeplass ved å stikkeplass ved å stikkeplass ved å stikkeakslingen gjennomakslingen gjennomakslingen gjennomakslingen gjennomhullene i polene påhullene i polene påhullene i polene påhullene i polene påbatteriet.batteriet.batteriet.batteriet.

Fest magneten tilFest magneten tilFest magneten tilFest magneten til

For å bygge verdens enklesteFor å bygge verdens enklesteFor å bygge verdens enklesteFor å bygge verdens enkleste

- Et 4..5V batteri- Et 4..5V batteri- Et 4..5V batteri- Et 4..5V batteri- En dørmagnet- En dørmagnet- En dørmagnet- En dørmagnet- En 0.7mm tykk og 45cm lang - En 0.7mm tykk og 45cm lang - En 0.7mm tykk og 45cm lang - En 0.7mm tykk og 45cm lang

Slik virker motoren!Slik virker motoren!Slik virker motoren!Slik virker motoren!

++++----

NNNN

SSSS

NNNN

SSSS

Når de uisolerte deleneNår de uisolerte deleneNår de uisolerte deleneNår de uisolerte deleneav akslingen berørerav akslingen berørerav akslingen berørerav akslingen berørerbatteripolene, vil det gåbatteripolene, vil det gåbatteripolene, vil det gåbatteripolene, vil det gå

en strøm gjennomen strøm gjennomen strøm gjennomen strøm gjennomspolen som erspolen som erspolen som erspolen som er

ankeretankeretankeretankeretSpolen blir enSpolen blir enSpolen blir enSpolen blir enelektromagnet, elektromagnet, elektromagnet, elektromagnet, som vekselvis vilsom vekselvis vilsom vekselvis vilsom vekselvis vilfrastøtes eller tiltrekkes avfrastøtes eller tiltrekkes avfrastøtes eller tiltrekkes avfrastøtes eller tiltrekkes avden permanente magneten, og motoren beveger seg.den permanente magneten, og motoren beveger seg.den permanente magneten, og motoren beveger seg.den permanente magneten, og motoren beveger seg.

NNNN

SSSS

Når ankeret har rotert en halv omdreining, vilNår ankeret har rotert en halv omdreining, vilNår ankeret har rotert en halv omdreining, vilNår ankeret har rotert en halv omdreining, vilden isolerte delen av akslingen bryte strømmenden isolerte delen av akslingen bryte strømmenden isolerte delen av akslingen bryte strømmenden isolerte delen av akslingen bryte strømmeni spolen.i spolen.i spolen.i spolen.

På grunn av treghet, fort-På grunn av treghet, fort-På grunn av treghet, fort-På grunn av treghet, fort-setter ankeret å rotere tilsetter ankeret å rotere tilsetter ankeret å rotere tilsetter ankeret å rotere tildet igjen begynner å gådet igjen begynner å gådet igjen begynner å gådet igjen begynner å gåstrøm i spolen og motoren får et nyttstrøm i spolen og motoren får et nyttstrøm i spolen og motoren får et nyttstrøm i spolen og motoren får et nytt“spark”.“spark”.“spark”.“spark”.

viklet rundtviklet rundtviklet rundtviklet rundt

Komutatoren hos en elektromotor skal snuKomutatoren hos en elektromotor skal snuKomutatoren hos en elektromotor skal snuKomutatoren hos en elektromotor skal snuspenningen på ankeret slik at den permanente spenningen på ankeret slik at den permanente spenningen på ankeret slik at den permanente spenningen på ankeret slik at den permanente magmeten alltid skal gi ankeret et puff i riktigmagmeten alltid skal gi ankeret et puff i riktigmagmeten alltid skal gi ankeret et puff i riktigmagmeten alltid skal gi ankeret et puff i riktig

enkle motoren av strømmen i halvparten avenkle motoren av strømmen i halvparten avenkle motoren av strømmen i halvparten avenkle motoren av strømmen i halvparten avtiden.tiden.tiden.tiden.

Bruk en skarp kniv til å skrape av Bruk en skarp kniv til å skrape av Bruk en skarp kniv til å skrape av Bruk en skarp kniv til å skrape av all all all all lakkisolasjonen på den ene siden av akslingen.lakkisolasjonen på den ene siden av akslingen.lakkisolasjonen på den ene siden av akslingen.lakkisolasjonen på den ene siden av akslingen.

På den andre siden avPå den andre siden avPå den andre siden avPå den andre siden avakslingen skrapesakslingen skrapesakslingen skrapesakslingen skrapesisolasjonen bare av på isolasjonen bare av på isolasjonen bare av på isolasjonen bare av på oversidenoversidenoversidenoversiden av ledningen av ledningen av ledningen av ledningen....

IsolertIsolertIsolertIsolertpå undersidenpå undersidenpå undersidenpå undersiden

UisolertUisolertUisolertUisolertpå oversidenpå oversidenpå oversidenpå oversiden

Gi ankeret etGi ankeret etGi ankeret etGi ankeret etlite knips oglite knips oglite knips oglite knips ogmotoren gårmotoren gårmotoren gårmotoren gårrundt.rundt.rundt.rundt.

Dersom all isolajonen var blitt fjernet på beggeDersom all isolajonen var blitt fjernet på beggeDersom all isolajonen var blitt fjernet på beggeDersom all isolajonen var blitt fjernet på beggesidene av akslingen, ville det ha gått strøm i spolensidene av akslingen, ville det ha gått strøm i spolensidene av akslingen, ville det ha gått strøm i spolensidene av akslingen, ville det ha gått strøm i spolenhele tiden. Da ville elektromagneten i halvpartenhele tiden. Da ville elektromagneten i halvpartenhele tiden. Da ville elektromagneten i halvpartenhele tiden. Da ville elektromagneten i halvpartenav tida blitt tiltrukket av magneten og i halvpartenav tida blitt tiltrukket av magneten og i halvpartenav tida blitt tiltrukket av magneten og i halvpartenav tida blitt tiltrukket av magneten og i halvpartenav tida blitt frastøtt, og motoren ville ikke ha rotert.av tida blitt frastøtt, og motoren ville ikke ha rotert.av tida blitt frastøtt, og motoren ville ikke ha rotert.av tida blitt frastøtt, og motoren ville ikke ha rotert.

15 mm15 mm15 mm15 mm

1.5 mm1.5 mm1.5 mm1.5 mm

Bor et 1.5 mm hull i hver avBor et 1.5 mm hull i hver avBor et 1.5 mm hull i hver avBor et 1.5 mm hull i hver avpolene på batteriet. Avstandenpolene på batteriet. Avstandenpolene på batteriet. Avstandenpolene på batteriet. Avstanden

Slik lager du strømtilkoblingen (komutatoren)!Slik lager du strømtilkoblingen (komutatoren)!Slik lager du strømtilkoblingen (komutatoren)!Slik lager du strømtilkoblingen (komutatoren)!

Vikling av ankeret!Vikling av ankeret!Vikling av ankeret!Vikling av ankeret!

Slik starter du motoren!Slik starter du motoren!Slik starter du motoren!Slik starter du motoren!

Slik setter du motoren sammen!Slik setter du motoren sammen!Slik setter du motoren sammen!Slik setter du motoren sammen!

Nils Kr. Rossing 23.11.01Nils Kr. Rossing 23.11.01Nils Kr. Rossing 23.11.01Nils Kr. Rossing 23.11.01

A Legg tråden 8 runder rundt en rund pinne,Legg tråden 8 runder rundt en rund pinne,Legg tråden 8 runder rundt en rund pinne,Legg tråden 8 runder rundt en rund pinne,

B Stikk endene gjennom ringen noen gangerStikk endene gjennom ringen noen gangerStikk endene gjennom ringen noen gangerStikk endene gjennom ringen noen ganger og stram slik at spolen holdes sammen. og stram slik at spolen holdes sammen. og stram slik at spolen holdes sammen. og stram slik at spolen holdes sammen.

en tykk blyant eller kulepenn. Tykkelse 10 - 12 mm.en tykk blyant eller kulepenn. Tykkelse 10 - 12 mm.en tykk blyant eller kulepenn. Tykkelse 10 - 12 mm.en tykk blyant eller kulepenn. Tykkelse 10 - 12 mm.

C Sørg for at de to endene festes mest Sørg for at de to endene festes mest Sørg for at de to endene festes mest Sørg for at de to endene festes mest mulig rett overfor hverandre og slik at mulig rett overfor hverandre og slik at mulig rett overfor hverandre og slik at mulig rett overfor hverandre og slik at

batteriet med limbånd. batteriet med limbånd. batteriet med limbånd. batteriet med limbånd.

elektromotor trenger du følgende:elektromotor trenger du følgende:elektromotor trenger du følgende:elektromotor trenger du følgende:

Vitensenterets “bygg selv” -modellerVitensenterets “bygg selv” -modellerVitensenterets “bygg selv” -modellerVitensenterets “bygg selv” -modeller

1.

fra batteriet til hullet skal være 15 mmfra batteriet til hullet skal være 15 mmfra batteriet til hullet skal være 15 mmfra batteriet til hullet skal være 15 mm akslingen stikker rett ut fra ringen akslingen stikker rett ut fra ringen akslingen stikker rett ut fra ringen akslingen stikker rett ut fra ringen

lakkisolert ledninglakkisolert ledninglakkisolert ledninglakkisolert ledning

3.

2.

4.

6.7.

retning.retning.retning.retning.

I stedet for å snu spenningen, slår vi i denne I stedet for å snu spenningen, slår vi i denne I stedet for å snu spenningen, slår vi i denne I stedet for å snu spenningen, slår vi i denne

A

B

C

A

113


D.4 Kartesiansk dykker

Klem på flaska og bestem hvor dypt dykkeren skal dykke

1) og 2) Ta plastpipetten og klipp av den tynne enden ca 1 cm fra innsnevringen.

3) Ta mutteren og skru den inn

på enden av den avklipte pipet-

ten.

4) Ta en 1/2 liter brusflaske

med kork og fyll den med vann slik at det er igjen ca 6 cm med luft øverst. Mutteren fungerer som en vekt slik at “dykkeren” fly-

ter riktig vei.

5) Fyll pipetten til litt under halvfull med vann. Slipp pipette

med mutter opp i flaska med mutteren opp. Når den kommer

ned i vannet vil den snu seg rundt. Pipetten skal nå flyte.

6) Skru korka godt på og klem på flaska og se hva som skjer.

Dersom du har hatt for mye vann oppi pipetten vil den synke til bunns. Har du hatt for lite vann opp i pipetten vil du ikke klare

å senke den ved å trykke på flaska. Ta evt. ut pipetten og juster

vannstanden.

7) Hvordan virker “dykkeren”?Brusflaska er tett, mens pipetten er åpen i bunnen og delvis fylt

med vann. Muttern er lagt rundt åpningen for at pipetten skal få

riktig vekt.

Når vi klemmer på flaska øker trykket i vannet. Når trykket øk-er, vil lufta inne i pipettene presses sammen og mer vann vil sive

inn. Når luftrommet blir mindre vil “vekta” av pipetten med in-

nhold øke og de vil synke mot bunnen på samme måte som en båt som fylles med vann.

Dette bekrefter Archimedes lov som sier:

Oppdriften som et legeme får

når det senkes ned i ei væske,

er lik vekten av væske-mengden som presses til

side av legemet

Oppdriften vil avta når væskemengden

som presses bort minker, og pipetten vil synke til bunns.

Kartesisk dykker

Vitensenterets


nkr rev. 1.0 18.12.01 kartesianskdykker.fm

Vekt

Pipette

Litt

Åpen

VITENSENTERET

1 cm1) 2)

3)

Pipette

Avklipt pipette

6 cm

4) 5)

6)

Mutter

7)

vann

114


D.5 Platonske legemer

Hullmaskin

Splittbinders

A5-ark

Limstift

Blomsterpinne

Hvordan lage byggematerialer av papir?

Dette trenger du for å lage staver av papir:

- A5 eller A4 vanlige blanke papirark

- Blyant eller tykk blomsterpinne (ca 25 cm lang)

- Limstift

- To typer splittbinders, 10 mm og 20 mm

- Hullmaskin

- Eventuelt saks dersom stavene skal deles opp

Alt dette kan du kjøpe i en papir-eller bokhandel om

du ikke alt har det hjemme.1.

2.Ta en blyant eller en tykk blomsterpinne på ca 6 mm og rull arkets langside opp rundt pinnen. Lim så papirkanten inntil sylinderen3.

4. 5. 6.Fjern pinnen eller blyanten Klem endene flateSett hull i de flate endene ved hjelp av en hullmaskin.

7. 8.Pass på at hullet settes midt på den flate delen Lag så mange staver som du trenger

VITENSENTERET

Dette trenger du

Vitensenterets

“Bygg selv serie nr. 6a”

nkr rev. 1.0 18.12.01 ikosaeder.fm

115


Hvordan lage et ikosaeder av papirstaver?

VITENSENTERET

IkosaederetIkosaederet er et legeme satt sammen av 20 like-

sidete trekanter. Teller vi etter så ser vi at det har

ialt 30 sidekanter. Oktaederet kalles også et pla-

tonsk legeme etter den greske filosofen Platon.

1. Det første vi må gjøre er å lage 30 papirstaver

Lag 30 staver

2. Stavene settes sammen ved hjelp av splittbinders

3. Stavene settes sammen som vist på denne figuren

6. Fem staver settes sammen som vist

Skal være fem staverpå ikosaederet

4. Bøy leddene som er mer-

ket a slik at A1 og A2 kan

føyes sammen med en splitt-

binders. På samme måte føyes

C1 sammen med C2.

5. Bøy deretter de fire stavene

merket B1 inntil hverandre og

fest dem sammen med en splitt-

binders. På samme måte bøyes

stavene merket B2 inntil hver-

andre og festes med en splitt-

binders.

7.

Og vipsså har

vi et....

... ikosaeder

Staver avpapir

A1A2

B1

B2 B2 B2

B1B1 B1 B1

C2C1

a a a a a

c cccc

B2B2

Splitt-binders

Vitensenterets

“Bygg selv serie nr. 6b”


116


Hvordan lage et oktaeder av papirstaver?

VITENSENTERET

OktaederetNavnet kommer av okto som betyr 8. Oktaederet er et

legeme satt sammen av 8 likesidete trekanter. Teller vi

etter så ser vi at det har 12 sidekanter. Oktaederet

kalles også et platonsk legeme etter den greske filo-

sofen Platon.

1. Det første vi må gjøre er å lage 12 papirstaver

Lag 12 staver

2. Stavene settes sammen ved hjelp av splittbinders

A1

B2

A2

B1

B2 B2 B2

B1B1B1

a a a a

3. Stavene settes sammen som vist på denne figuren

6. Fire staver settes sammen som vist

Skal være fire staverpå oktaederet

4.Bøy leddene som er merket a i

en rett vinkel slik at A1 og A2

kan føyes sammen med en

splittbinders.

5.Bøy deretter de fire stavene

merket B1 inntil hverandre og

fest dem sammen med en

splittbinders. Gjør deretter det

samme med stavene merket B2

7.

Og vipsså har

vi et....

... oktaeder

Staver avpapir

Splittbinders

Vitensenterets

“Bygg selv serie nr. 6c”


117


D.6 Elektromagnet

VITENSENTERET

Lag en elektromagnet!Ved hjelp av en skrue, litt kobbertråd og et batteri kan du gjøre skruen magnetisk på

kommando, og få den til å løfte små gjenstander av jern.1) Skru mutteren inn på skruen slik at papirstrimmelen passer akkurat mellom mutteren og

skruen.2) Vikle den isolerte kobbertråden rundt skruen utenpå papiret. La begge endene stikke ut

ca. 15 cm.3) Bruk en liten kniv til å skrape av isolasjonen på kobbertråden. Du ser at den blir litt

blankere når isolasjonen er borte.

4) Lodd binderser på hver av ledningene.

5) Koble til batteriet, og undersøk om

skruen blir magnetisk.6) Undersøk hvilke andre ting enn binders som lar

seg tiltrekke av magneten?7) Undersøk om ulike materialer tiltrekkes med forskjellig styrke. Hvor mye sterkere blir magneten dersom du bruker to flatbatter-ier koblet i serie? Enn når du kobler dem i paralell?

Elektromagnet

nkr rev. 1.0 14.11.02 elektromagnet.fm

Vitensenterets


Skrue

Papirstrimmel

Mutter

Rull med isolert

1) 2)

3)Skrap av isolasjonenpå begge endene.

4)

Loddetinn

Lodde-bolt

5)

kobbertråd

118


D.7 Magisk flette

Disse beskrivelsene er hentet fra [6].

VITENSENTERET

Har du lyst til å lage en magisk flette?

En magisk flette ligner på en vanlig hårflette, men det er en stor forskjell, nemlig at de tre delene

av fletten henger sammen i begge ender. Noen vil si at det er umulig å lage en slik flette, men det

går an om vi er litt lure.

Skjær til et lærstykke 15 cm langt og 4 cm bredt. som vist på figur 1. Lag to spalter i lærstykket ca

11 cm lange slik at du får tre like brede renner.

Flett som vist på figur 3 a), b), c) og d). Legger

merke til at nederst oppstår det en flette som er

motsatt av den du har laget øverst. Dette ønsker vi ikke.

Vi tar derfor tak i den nederste enden og stikker den gjennom åpningen A som vist på figur 3 e).

Etter at enden er tredd gjennom A skal den

stikkes gjennom åpningen B som vist på figur 4

a). Når du nå strekker ut enden er du omtrent i mål. De enkelte delene av fletten ordnes som

vist på figur 4. b), c), d) og e) slik at delene lig-

ger jevnt og pent .

Ved å sette trykk-

knapper i hver ende av fletten kan den

brukes som skjerf-

knute, serviettring eller en del av et belte.

Har du brukt en lang lærstrimmel kan du gjenta prosessen og lage et

belte.

Tror du det går an å lage en

flette med fire deler?

Det gjør det dessverre ikke, men det er mulig å lage

fletter med 5, 7, 11 eller 13 deler etter samme mønster som forklart foran. Se http://www.saroftreve.com/wwl/

braiding/5trick.htm.

Flettefigurene på denne siden er hentet fra Arne Markusens jr. bok, “Skinn og lær.

Materialer - verktøy - teknikk - design”, gitt ut på Landbruksforlaget A/S 1997, side

90 - 93. Tegningene er tegnet av Øyvind Tingleff, Idéverkstedet A.S. Tegningene er gjengitt med tillatelse fra rettighetshaverne.

Magisk flette

Phytagoraskopp fra Samos

?1.

3.

a b c d

e

4.

a b c d e

11cm

15cm

4cm

A

B

5.6.

nkr rev. 1.1 26.02.02 flette1.fm

Ø. Tingleff

Ø. Tingleff

Vitensenterets


abc

abc

2.

?

119


Appendix E Avisartikler/utklippUniversitesavisa Nr. 4 2000

Huset

med det rare i

- Det er liksom så mye rart her, sier en 4.-klassing fra Bjugn. Han er på Vitensenteret.

Et hus der ting skjer hele tida og noe alltid er i forandring. Morsomme og spennende modeller av alle mulige og umulige oppfinnelser finnes det nok av. Vitensenteret kom-mer ikke til å stagnere - bare pengene strekker til.

Stig Nicklas Grorud Hansen går i 4. klasse ved Botngård skole i Bjugn. Han har vært på Vitensenteret en gang tidlig-ere. Her om dagen var han en av omkring 45 000 besøkende dette året. Kanskje kommer han tilbake neste år. En gutt på 9-10 år blir ikke ferdig med Vitensenteret etter ett besøk. Det gjør ikke så mange andre heller.

- Første gangen folk er her, stormer de gjennom og prøver alt som finnes. Den andre, tredje og fjerde gangen får de tid til å lese instruksene og forstå hva som skjer. Og så er det alltid noe nytt siden forrige gang, sier Frode Willmann. Han er formgiver og tekniker på Vitensenteret - uten at tittelen betyr alt for mye. - I praksis er vi «alt-mulig-menn og -damer», alle sammen. Sjefen bruker minst like mye tid i verkstedet som jeg, sier Willmann.

Krevende vedlikehold

Vitensenteret har fylt lokalene etter Norges Bank i Kongens gate med om lag 140 modeller av forskjellig slag. Og det er stadig vekk nye ting på gang. Men dess flere modeller, dess mer arbeid blir det på de ansatte. Vedlikeholdsarbeid er hverdagskost.

- Hos oss er det lov til å hyle og skrike og rive og slite. Det er meningen at ting skal prøves, men helst innen rimelighet-ens grenser. Henry Ford slapp løs smågutter på sin nybygde traktor for å se om den tålte en støyt. Vi må tenke litt likt. De utroligste ting blir ødelagt - selv om alt selvsagt ikke skjer med vond vilje. Mye av hverdagen går med til å bygge om

En test i avstandsvurdering viser seg å være vanskeligere enn man skulle tro. Men Martin Rødsjø fra Botngård skole i Bjugn greier seg godt i testen.

120


ting og tang, og gjøre det robust nok til å tåle tøff behandling. Ideelt sett burde alt vi har, vært laget av betong og stål, forteller Frode Willmann.

På scenen med DDE

Hvis du ennå ikke har vært på Vitensenteret, har du gått glipp av mye fascinerende moro. Mest populær er Orbitronen. Den simulerer vektløshet i kroppen, og er laget etter samme prinsipp som apparater man tidligere trente astronater i. Så har du Bluescreen-rommet, der du kan prøve deg som Siri Kalvig eller Kristen Gislefoss - eller kanskje du heller vi stå på scenen sammen med Bjarne Brøndbo og DDE. I Planetariet kan du se stjerner og stjernebilder på nært hold. Puslerommet, trebyggerommet, bankmuseet, lesekroken eller vannrommet er andre innhold-srike steder. Og på vegen mellom alle rommene finner du ting du ikke kan la være å bli fascin-ert av - enten det er synsbedrag av forskjellige slag, ekkorør, hviskeparaboler eller noe helt annet.

Hverdagsteknologi

Det er ti år siden Vitensenteret så dagens lys. Målsettingen med senteret er å få mer opplysning omkring hverdagsteknologi. Hvis forståelsen av hvordan enkel teknologi fungerer, kan bidra til økt rekruttering til naturvitenskapen, synes Vitensenteret at det gjør en god jobb.

Barne- og ungdomsskoler er hovedmålgruppen for senteret. Men både klasser fra videregående skoler og barnehager kommer jevnlig på besøk. Og en og annen pensjonistklubb, i tillegg til en lang rekke familier. Hvis du tror at det bare er de yngste generasjonene som har glede av å se alt det rare som finnes i Vitensenteret, tar du feil.

- Hvordan får dere tak i alle modellene dere har?

- Vi får veldig mye av folk som kommer innom og spør om vi har bruk for ditt og datt. Og det har vi som regel. I tillegg henter vi inspirasjon fra tilsvarende senter i andre land. Foruten oss, er Teknoteket i Oslo det eneste senteret av denne typen i Norge, og vi har et samarbeid med dem. Men det blir veldig mye jobbing i vekstedene våre, for å få ting til å bli slik vi vil - ikke minst med tanke på at de må tåle mye, sier Frode Willmann.

Fornyelse

Noen modeller er i stadig utskifting. Vitensenteret er ikke et museum som ser likt ut hver gang du stikker innom. Fornyelse er et nøkkelord som settes i høysetet hos de ansatte.

- Det er alltid ting som er i forandring. Mulighetene er mange og planene store, men det koster penger. Vi tar en ting av gangen. Nå håper vi å få til en internett-kafé i en av kjellerne våre. Vi har dessuten store tanker om utnyttelse av bakgården vår, men det ligger litt lenger fram i tid. Samtidig er det mange småprosjekter på gang. Akkurat nå er vi i ferd med å bygge opp en liten kopi av hoppbakken i Granåsen, der vi ved hjelp av blant annet en vindtunell skal vise hvordan vind påvirker hopperne, forteller Willmann.

- Lett å bli fascinert

Universitetsavisa treffer tre 10.-klassinger fra Skaun i Vitensenteret. Ingrid Solbakken, Berit Dalen og Eli Figenschow jobber med et prosjekt på skolen om oppfinnelser gjennom tidene. De var meget fornøyd med besøket.

- Det er mange bra oppfinnelser å se på. Forresten ikke bare se, men også røre. Slik er det ikke så mange andre steder. Som regel må du gå og se på ting som er inni glassmontere, og det blir

121


ganske fort kjedelig. Det er lett å bli fascinert av alle de rare tingene, mener Ingrid. De tre jen-tene kan godt tenke seg en tur til på Vitensenteret, og vil anbefale det som klassetur.

Nettopp slik var det at en av 4.-klassene fra Botngård skole i Bjugn kom til Vitensenteret for-rige uke. Klassestyrer Oddveig Winsjansen tok noen telefoner, og ble anbefalt å ta med klassen på senteret. Skal vi dømme etter reaksjonene fra ungene, ble besøket en suksess fra første minutt. -

Det er jo dette som er livet for en fjerdeklassing. Massevis av ting som kan prøves og testes på forskjellige måter. Det er noe mer enn bare å se på en død gjenstand, mener Winsjansen.

Eksperimentklubb i vinterferien

I vinterferieuka åpner Vitensenteret landets første eksperimentklubb for skolebarn. Det er byens femteklassinger som hver dag den uka inviteres til fire timer klubbaktiviteter med teknologisk og naturvitenskapelig innhold. Denne uka skal det handle om papir i alle former og fasonger, og kurset er for lengst fulltegnet.

ERIK PRYTZ REITAN (TEKST OG FOTO)

122


Adresseavisen 3. mars 2000

123


124

Håndbok.fm, utg. 1.1 juni 2003

Prosjektet er støttet av Norske Sivilingeniørers Forening

Håndbok Eksperimentklubb

Documents

Transcript of Håndbok Eksperimentklubb