GRAFIKK - arbeidskrav 2 DAKHøyskolen i Oslo og AkershusHege Synøve Kolstad Evensen

INNHOLD - Grafikk og trykketeknikker

Test av trykketeknikker

Arbeidskrav, besvarelse

GRAFIKK - og trykketeknikker

Grafikk er en fellesbetegnelse på alle reproduksjonsmåter av skrift og teg-ning. Grafikk betegner både trykke-teknikken og selve produktet, det grafiske bladet, samt trykt kunst generelt. Ordet grafikk stammer fra det greske «graphe» som betyr tegning eller skrivning.Grafikk brukes også om det visuelle uttrykket og bildekvaliteten i data-programmer, for eksempel i dataspill. Datagrafikk betegner særlig digitale bildeteknikker. I tradisjonell kunstgrafikk er det ferdige bildet et avtrykk fra en trykkplate. Med moderne datateknologi og skrivere kan grafiske blad, på lik linje med ethvert bilde som kan vises på en skjerm, skrives ut og reproduseres som gode utskrifter. Det er omstridt om slike digital-trykk kan betegnes som originalgrafikk.

w i k i p w d i ahttp://no.wikipedia.org/wiki/Grafikk#H.C3.B8ytrykk

Med utgangspunkt i korte beskrivelser av trykketeknikker hentet for det meste fra Wikipedia har jeg et undervisningsmatriell for videre utvikling. Jeg vil ta for meg følgende:

HØYTRYKKTresnittXylografi (trestikk)LineoleumssnittCollografiPotettrykk

ENGANGSTRYKKMonotypi

DYPTRYKKKopperstikkKoldnålsraderingPunktgravyrMezzotintEtsning:StreketsningAkvatintetsningMykgrunnsetsningHayters MetodeFlatbiting/relieffetsningBlindtrykkSukkerakvatintLinjeetsning (hardgrunn)Fotogravyrautotypi

PLANTRYKKLitografiOffset

SJABLONTRYKKSeriegrafi (silketrykk)

KORT INNTRO

TRESNITT OG XYLOGRAFITresnitt er en av de eldste grafiske trykk-te-knikkene for bilder. Avtrykket oppstår etter trykking fra en utskåret plate av tre. Begrepet dekker både teknikken og selve avtrykket eller bildet som blir laget ved hjelp av denne teknikken.Tresnitt-metoden hadde en storhetstid som kunstform og reproduksjonsteknikk i middel-alderen og tidlig moderne tid i Europa, det vil si fra 1400-tallet til den industrielle revolus-jonen. Teknikken ble særlig brukt for å lage illustrasjoner i bøker og ettbladstrykk. Tresnitt som moderne kunstuttrykk ble vanlig tidlig på 1900-tallet.Xylografi, også kalt trestikk, er tresnitt skåret ut i tett, hard endeved som gir finere linjer og detaljer. Teknikken var vanlig for bilder i bøker og blader på 1800-tallet.

http://no.wikipedia.org/wiki/Tresnitt

KYSSEdward Munch, Tresnitt i to farger, 471 x 476 mm

DAD SOLSTADTom Gundersen, lino/tresnitt, 70x100 cm

IN THE HOLLOW OF A WAVE OFF THE COAST AT KANAGAWA Katsushika Hokusai, Japans tresnitt1830-31

Christiania Sindsyge-Asyl. (Efter Tegning av Reinh.Boll). Xylografi fra Norsk Skillingsmagazin ca 1880

ANSIKT TIL ANSIKTTom Gundersen, tresnitt

HØYTRYKK

LINOLEUMSSNITTLinoleumstrykk, også kalt linoleumssnitt, linos-nitt eller bare lino, er en enkel grafisk trykket-eknikk. Linoleumstrykk er også betegnelse for selve avtrykket, det vil si det grafiske bladet eller bildet. Trykkplaten består av et stykke linoleum, der en skjærer vekk det som ikke skal farges og gjengis på det ferdige trykket. Den myke lineoleumsplaten tåler maksimalt 30-50 avtrykk. En kan bruke flere farger, men motiver i svart-hvitt er vanligst.Metoden er nært beslektet med tresnitt der trykkplaten er av tre. Linoleumssnittet er den viktigste formen for høytrykk etter tresnitt.

http://no.wikipedia.org/wiki/Linoleumstrykk

HØYTRYKK

SUFFLINiclas Gulbrandsen, linoleumssnittt

SHEEP BROWNYu-Hsuan (Sherry) Lin, linoleumssnittt

COLLOGRAFICollografi er en trykketeknikk innen grafikk, som kan brukes både til høytrykk og dyptrykk, med mange muligheter for spennende, kunstneriske uttrykk. Første del av navnet kommer fra gresk kolla, som betyr lim. Siste del av navnet, ..grafi, brukes hos mange graf-iske trykketeknikker. Det kommer av verbet graphein, og betyr å tegne. http://no.wikipedia.org/wiki/Collografi

Motivet kan arbeides inn i platen ved å skjære eller rive i pappen. Men like vanlig er det «å bygge opp» platen med lim, som godt kan være blandet med kritt, eller å lime fast ulike materialer til platen (sagspon, naturmaterialer, tråder, greiner ... .o.s.v.)

Tone Flesche, collografi

DEMRINGGro Hege Bergan, monotypi, 30x50 cm

POTETTRYKKPotettrykk er en enkel trykketeknikk og form-ingsaktivitet for oftest små barn. For å trykke, deler man en potet i to, skjærer ut en enkel figur i snittflaten og påfører flaten maling eller trykksverte. Dermed kan man bruke den halve poteten som et stempel og dekorere papirer eller tekstiler med mønstre og figurer.

Potettrykk ved Felt kulturskole

ENGANGSTRYKKMONOTYPIMonotypi, plantrykk som er fremstilt enten ved at et bilde males direkte på en blankpolert metallplate eller ved at platen innvalses med en tykk farge som bildet så kan utarbeides i ved hjelp av pinner, pensler, med hånden eller ved avtørring med filler. Platen trykkes så av i en kobbertrykkspresse, og vanligvis kan det bare tas ett godt trykk. Monotypi kom først i bruk ved slutten av 1800-tallet, og ble da dyr-ket bl.a. av Edgar Degas.http://snl.no/monotypi

DYPTRYKKKOBBERSTIKKKobberstikk eller kopperstikk er en grafisk dyptrykksteknikk der motivet skjæres inn i en trykkplate av kobber ved hjelp spisse verktøy, såkalte kobberstikler.Teknikken kjenneteges på de fine, skarpe linjene. Streken i kobberstikket er avgrenset og har en spiss begynnelse og ende. Teknikken muliggjør tynne linjer samt små detaljer. Ved blant annet parallell- og kryss-skravering kan man oppnå valører.http://no.wikipedia.org/wiki/Kobberstikk

KOLDNÅLKoldnålsradering eller tørrnål er en grafisk trykkteknikk der motivet preges inn i trykkplat-en ved hjelp spisse verktøy, såkalte koldnåler. Teknikken kjennetegnes på de myke, nesten lodne linjene. Blant andre Rembrandt er kjent for sine koldnålsarbeider.

http://no.wikipedia.org/wiki/Koldn%C3%A5lsradering

PUNKTGRAVYRPunkt Gravering er en kunst grafisk gravering metode som innebærer at motivet er inngrav-ert hånd i trykkeplaten (kobberplate) over-flate inkludert en spesiell alvorligere. Motivet består av små, korte streker og prikker, derav navnet. Trykket blir deretter mykere og mindre kontrastfarge.Point Gravering brukes av flere artister, tidligst om 1500 - 1514 av den italienske Giulio Cam-pagnola . Teknologien brukes på slutten av 1500 - og begynnelsen av 1600-tallet av noen gullsmeder i Tyskland og Nederland for å gjøre ornamenter . Mer bevis metode som brukes av italiensk Francesco Bartolozzi hjelp stippling konsekvent, så han flyttet til London 1764th En svensk artist som brukte stippling var John Frederick Martin . Mer generelt var metoden i bruk på 1700-tallet og tidlig andre halvdel av 1800-tallet.http://sv.wikipedia.org/wiki/Punktgravyr

PRESTENS TALEHåkon Guldvår, koldnål. Motiv:32 x 33 Ark:50 x 54

IKON (til venstre)Arild Yttri, kobberstikk/dig. Motiv:16,5 x 21,5 Ark:25 x 34,5

MEZZOTINTMezzotint (fra italiensk mezzatinta, «halvtone») er en metode for framstilling av grafikk i dyptrykk. Den er spesielt egnet for framstill-ing av gråtoner, det vil si overganger fra lyse til mørke partier i et bilde. Teknikken ble ut-viklet fra omkring 1650 og er brukt forholdsvis sjelden.http://no.wikipedia.org/wiki/Mezzotint

ETSNINGEtsning er en form for dyptrykk, der motivet et-ses inn i trykkplaten ved hjelp av en syre. Syren angriper metallet og skaper fordypninger og ujevnheter i overflaten. Dersom smale spor etses ned i platen, oppstår fine linjer i det fer-dige trykket.Metoden antas å være oppfunnet av Daniel Hopfer ca. 1470 – 1536 i Augsburg, Tyskland som eksperimenterte med etsninger og trykk. Han dekorerte rustninger og våpen.Etsning brukes også til framstilling av trykte elektriske kretser og halvlederutstyr.http://no.wikipedia.org/wiki/Etsning

SECRET - Therese Nortvedt, etsinghttps://www.fineart.no/galleriobjekt/Therese_Nortvedt___The_Secret,_h%E5ndkolorert_med_bladgull/355522

BÅTER IVENEZIAVigdis Bøyding, mezzotint/koldnål, 23x19 cm

MARIE ANTOINETTE (til venstre)Akrel, punktgravyr 1770-tallet

ULIKE ETSNINGSTEKNIKKER:

StreketsningAkvatintetsningMykgrunnsetsningHayters MetodeFlatbiting/relieffetsningBlindtrykkSukkerakvatintLinjeetsning (hardgrunn)Fotogravyrautotypi

FROSTTrine Lindheim, blindtrykkStørrelse: 28 x 28 cmOpplag: Monotypier

PLANTRYKK SJABLONGTRYKKLITOGRAFILitografi, lito eller steintrykk er en grafisk teknikk for trykking av bilder. Trykkmetoden er såkalt plantrykk og bygger på at fett og vann avstøter hverandre. Opprinnelig ble bildene tegnet på litosteiner, men senere er også metallplater og spesiell film tatt i bruk. Lito-grafi var fra 1800-tallet en utbredt teknikk for massekopiering av alle slags tegninger, men brukes i dag mest til trykking av grafiske kun-stblad fra en håndlitografert stein.Betegnelsen litografi brukes både om tryk-kmetoden og avtrykket.http://no.wikipedia.org/wiki/Litografi

MADONNA (til venstre)Edward Munch, 1895-1902. Litografi.

OFFSETOffsettrykk, offset eller gummitrykk er en indi-rekte trykkmetode, særlig for trykksaker i store opplag. Metoden er en videreutvikling av litografisk trykk (såkalt direkte trykk) og baserer seg på motsetningsforholdet mellom fett og vann. Der trykkplaten er fettvennlig vil platen være mottakelig for trykkfarge. Og motsatt – trykkfargen fester ikke på platen der denne er vannvennlig.Trykkplaten er i de fleste tilfeller laget av alu-minium, og blir kjemisk behandlet på overflat-en. Originalen overføres fotografisk eller elekt-ronisk til trykkplaten som så blir spent rundt en sylinder i trykkpressen, holdt fuktig og påført farge. Fargen smitter av eller avsettes (sets off) på en gummisylinder som overfører trykkfar-gen til papiret. Dermed kommer ikke trykkplat-en i direkte kontakt med papiret. Offsettrykk er såkalt plantrykk i motsetning til høy- og dyptrykk der trykkformene har fordypninger eller forhøyninger for fargen.http://no.wikipedia.org/wiki/Offsettrykk

Gunvor R IllustrasjonNummerert og signert offset trykk på 150 grams papir. Originalen til trykket er laget i akvarell og blekk. Trykket måler 21 x 29 cm.

EN DAG I FAMILIEN MANNS LIV (til høyre)Push Wagner, serigrafi fra 1980-tallet

SERIEGRAFISilketrykk eller serigrafi er en grafisk tryk-kemetode for bilder der trykkfargen blir overført til underlaget gjennom en stram, finmasket duk der motivet er avtegnet med lakk som en sjablong eller stensil med åpne og tette partier. Begrepet brukes både om teknikken og om avtrykket etter teknikken, det vil si det trykte bildet. Silketrykk egner seg til tekstil, kermikk, glass, metall, plast og de fleste underlag i tillegg til papir.Silketrykk oppsto i Japan og ble tatt i bruk blant annet til reklameplakat]er i USA tidlig på 1900-tallet. Trykkteknikken er fortsatt ut-bredt i industrien og til kommersielle formål, for eksempel ved reklametrykk på gjenstand-er og klær. Fra 1930-tallet er silketrykk også blitt benyttet av billedkunstnere. Teknikken ble særlig populær innen pop- og popart på 1960-tallet. En av de mest kjente kunstnerne innenfor disse to feltene var Andy Warhol, som ofte brukte silketrykk i sine verk. Avtrykkene er preget av jevne fargeflater og klare linjer ofte i sterke farger.http://no.wikipedia.org/wiki/Silketrykk

TESTING - av trykketeknikker

Trykkplatene rengjøres med litt raps- eller sol-sikkeolje. Tørk av med fille og vask i zalovann. Skyll godt og tørk.

Trykkene lufttørkes en stund før de legges i press. Bruk silkepapir mellom trykkene.

Alt utstyr vaskes etter bruk slik at det er klart til neste klasse/dagen etter.

arbeid sverten inn i platen med tartalan. Tørk av overflødig sverte med telefonkatalogark, eller silkepapir. Husk å fjerne sverten fra kan-tene på plata.

Til høytrykk skal sverten være litt fetere/våtere og man kan her bruke akryl med lang tørket-id. Fargen påføres platen med en gummi-valse.

Alt utstyr rengjøres etter bruk.

Papir rives i riktig størrelse ved å legge en tung metallinjal over papiret og rive langs linjalen.Dypp det første arket i vann, legg så et tørt ark over, så vått – tørt- annenhver gang. Pakk inn i plast og la gjerne ligge natten over. Hold-er en ukes tid om vannet tilsettes litt sprit (rød-sprit) for å hindre jordslag.

GRAFIKKVERKSTEDARBEIDSRUTINERGode arbeidsrutiner er viktig. Hold verkstedet og dets utstyr ryddig og rent til enhver tid. Bruk av akryl- og oljefarger setter fort uønskede flekker på arbeidene.

Riktig trykkpresse til riktig teknikk er viktig, stor sylinderpresse brukes kun til dyptrykk. Liten sylinderpresse kan brukes til collagrafi og høytrykk.Tørk av trykkebordet etter hvert trykk, og legg et tynt ark fra telefonkatalog eller silkepapir (nytt for hver gang) mellom filt og trykk.

Trykksverte til dyptrykk er oljebasert, tilsett litt light oil og bland den på en glassplate til en smidig blanding. Blandingen påføres trykkplaten med en gummispatel (slikkepott)

TEST1 monotypiBLOMST Her har jeg valset hele platen med farge for så å viske ut deler til kronbladene. Videre har jeg risset inn linjer til pollenfrø, frøene er visket ut med Q-tips.

Bilde en er første trykk. I neste trykk har jeg fylt de nagtive flaten med farger for et invertert trykk.

Bunnmateriale:PolystyrenPlexiGlass

Materiell verktøy:Ulike trykkfargeroljebasert eller vannba-sert (må ikke blandes)Trykkes for hånd eller i trykkpresse.

Trykkpapir:De fleste papirtyper, helst sugende. Best resultat på bøttepapir, for eksempel 1/4 limt 150gr.

TEST2 linoleumssnittPORTRETT - fra arbeidskrav 1I og med at budskapet mitt identitet og un-gdom fra arbeidskrav 1 skulle være utgang-spunktet for arbeidskrav 2 startet jeg med å prøve ut hovedportrettet i oppgaven i linole-umssnitt. Jeg valgte å tegne portrettet over via lysbord og skape stiliserte former der lys og skygge former ansiktet. Utfordringen ble å skjære frem alt det hvite i motivet. Her kunne

jeg jobbet mer for et bedre resultat, men glemte dessverre linoleumssnittet igjen på høyskolen. Jeg vil jobbe videre med platen på et senere tidspunkt.

Bunnmateriale:Linoleum

Materiell verktøy:Oljebaserte trykkfarger eller akryl med lang tørketid. Linokniver/tresnittjernGummivalserTrykkes for hånd med falseben eller skje, eller i dyptrykkspresse

Trykkpapir:De fleste papirtyper, prøvetrykk på vanlig kopipapir.Best er ja-pan-/rispapir (trykking for hånd) eller bøtte-papir, for eksempel 1/4 limt 150gr.

TEST3 koldnål-plexiPORTRETT - fra arbeidskrav 1I forlengelse av arbeidskrav 1 har jeg her skapt mer hendelse til portrettet der modellen holder hendene for ansiktet. Her har jeg risset inn med koldnål to rader med biller hentet fra en insekts bok.

Prøvetrykk Videre arbeid på platen

Bunnmateriale:PolystyrenPlexizinkkobber

Materiell verktøy:koldnål/risseverktøy, dyptrykksfarger, lightoil, valse eller gummispa-tel, tarlatan, telefonkat-alog/silkepapirKan bare trykkes i dyptrykkspresse

Trykkpapir:Bøttepapir, for eksem-pel 1/4 limt 150 til 300gr.

FUKTET PAPIR

TEST4 linoleumssnittPORTRETT - silhuettDette motivet har jeg valgt å kalle «sterk mann med bart» utgangspunktet for motivet er et bilde jeg tok av min mann i sterkt motlys i sommer. Med inspirasjon fra Niclas Gulbrand-sen har jeg jobbet med kontraster i for og bakgrunn fremfor omriss.Jeg har med bevissthet valgt å speilvende motivet da jeg synes det fungerer best at den mørke silhuetten “fades” ut fra venstre mot høyre.

Bunnmateriale:Linoleum

Materiell verktøy:Oljebaserte trykkfarger eller akryl med lang tørketid. Linokniver/tresnittjernGummivalserTrykkes for hånd med falseben eller skje, eller i dyptrykkspresse

Trykkpapir:De fleste papirtyper, prøvetrykk på vanlig kopipapir.Best er ja-pan-/rispapir (trykking for hånd) eller bøtte-papir, for eksempel 1/4 limt 150gr.

TEST5 koldnål-plexiPORTRETT - fra arbeidskrav 1Her er portrettet fra arbeidskrav 1 testet ut på plexi. Jeg ønsket et lett uttrykk og startet først med linjer, skygger (med koldnål) og punktgrafikk (med kobberstikk) i bakgrunn. Trykket opplevdes noe blast, og jeg gikk på med sterk rissing for en større kontrast mellom bakgrunn og motiv. Jeg ser at det lett blir til at man overarbeider platen, men dette er en er-faring å ta med seg til andre arbeider senere.

Bunnmateriale:PolystyrenPlexizinkkobber

Materiell verktøy:koldnål/risseverktøy, dyptrykksfarger, lightoil, valse eller gummispa-tel, tarlatan, telefonkat-alog/silkepapirKan bare trykkes i dyptrykkspresse

Trykkpapir:Bøttepapir, for eksem-pel 1/4 limt 150 til 300gr.

FUKTET PAPIR

TEST6 koldnål-zinkPORTRETT - legger og sko i striperUnder prosessen ser jeg at det å jobbe med ansikter er en stor utfordring og jeg føler at motivene blir noe fortegnet i uttrykket. Derfor prøvde jeg meg her på mine legger og sko. Jeg ønsket et skissepreg med rufsete linjer og skravering. Med koldnål og kobberstikk risset jeg meg gjennom platen. Dette er et hardt materiale som krevde mye styrke for å få frem motivet.

Utgangspunktet for motivet er to bilder av mine legger satt sammen i Photoshop Motivet ble overført med blåpapir

Bunnmateriale:PolystyrenPlexizinkkobber

Materiell verktøy:koldnål/risseverktøy, dyptrykksfarger, lightoil, valse eller gummispa-tel, tarlatan, telefonkat-alog/silkepapirKan bare trykkes i dyptrykkspresse

Trykkpapir:Bøttepapir, for eksem-pel 1/4 limt 150 til 300gr.

FUKTET PAPIR

ARBEIDSKRAV - besvarelse

Gjennom mine tester og utprøvinger har jeg kommet frem til at rissing i plexiglass er den teknikken jeg liker best. plexi er mykere enn metall og man kan i tillegg få en «sprukken» linje når man jobber med linjer «oppover» i platen. Da budskapet fra arbeidskrav 1 var identitet/ungdom valgte jeg et gammelt bilde av min mormor og morfar på tur, med mine to tanter da de var ungdommer. En av mine tanter har med seg sin kjæreste. Jeg er veldig glad i dette bildet da kun den ene tanten og hennes kjæreste lever i dag. Synes det er hyggelig å forevige det i andre uttrykks-former jeg selv har jobbet med. Min mormor har betydd mye for meg, jeg har derfor valgt å forstørre henne i forgrunnen. Dette også for med dybde og dynamikk. Her har jeg bevisst valgt en mer skisseaktig og leken strek. Motivet ble først tegnet i Photo-shop og lagt på nytt mønster i mormors kjole. Egentlig kunne jeg godt tenkt meg farge på hennes kjole og morfars bil, dette prøvde jeg ut ved å male med oljemaling direkte på platen etter jeg hadde gnidd vekk overflødig farge. Endte likevel opp med et rent og enkelt motiv i kun sort/hvitt med få skraveringer og skygger.Jeg bestemt meg for å speilvende motivet, og ser nå at motivet fungerer begge veier.

Gjennom prosessen i arbeidskrav 2 har jeg ti-legnet meg ulike trykketeknikker. Jeg har gjort meg kjent med gode og viktige arbeidsrutiner på grafikkrommet. Som lærer vil jeg nå kunne videreføre egen erfaring til elevene. Likevel ser jeg at det å lage gode grafiske arbeider krever kunnskap og erfaring, men vil ikke la det stå i veien for kreativ utfoldelse i grafikkens verden.

“familie”Hege Synøve Kolstad Evensen

Koldnål på plexi

125 gr bøttepapir

format: H: 15cm x B: 10 cm