Gradsdagen 2014 - · PDF file · 2014-06-16Gradsdagen 2014 . Anja Lund Jakobsen ......

Presentasjon av masteroppgaver ved Handelshøyskolen (HH)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

18. juni 2014

Gradsdagen

2014

Anja Lund Jakobsen

Veiledning av/ under supervision of:

Knut Einar Rosendahl

Abstract

My thesis provides insight into how the EU Emissions Trading Scheme (EU

ETS) has affected firm profitability and CO2 emissions in Norway since its

inception in 2005. Using historical emissions and financial data of 111

Norwegian land-based industrial firms, both regulated and non-regulated by

the ETS, I examine the regulative impact on the firms’ profit margin, return

on assets, absolute CO2 emissions and emission intensity. By using

econometric panel data methods, I find that the EU ETS has not had a

statistically significant impact on firms’ profitability. The results however

suggest, although they are not statistically significant, that it is more likely

that the aggregate effect has been positive rather than negative. In addition, I

find that the firms’ CO2 emissions most likely have been reduced by the

introduction of the ETS, but the size of this effect, especially regarding

emission intensity, is very uncertain. Also, some sectorial variation was

observed among industries in the sample, with firms in the metals and

minerals industry seemingly contributing the least to emission reductions.

Does the Polluter Pay in the EU ETS, or does the EU ETS Pay the Polluter? A firm-level analysis of the EU ETS and its impact on Norwegian firms' profitability and

CO2 emissions

Sammendrag

Min masteroppgave gir et innblikk i hvordan det europeiske klimakvotemarkedet (EU

ETS) har påvirket norske bedrifters lønnsomhet og CO2-utslipp siden oppstarten i

2005.

Ved å bruke historiske utslipps- og regnskapsdata for 111 norske landbaserte

industrielle bedrifter, både regulerte og ikke-regulerte av EU ETS, undersøkes

henholdsvis reguleringseffekten på bedriftenes profittmargin, totalkapitalrentabilitet,

totale CO2-utslipp og utslippsintensitet.

Ved hjelp av økonometriske metoder, finner jeg først at EU ETS ikke har hatt en

statistisk signifikant innvirkning på bedriftenes lønnsomhet. Resultatene kan

imidlertid tyde på at det er mer sannsynlig at den aggregerte effekten er positiv enn at

den er negativ. Den andre hovedkonklusjonen i denne oppgaven er at bedriftenes CO2-

utslipp mest sannsynlig har blitt redusert som følge av ETS, men størrelsen på denne

effekten, særlig når det gjelder utslippsintensitet, er svært usikker.

Det ble i tillegg observert noen forskjeller blant industrisektorene, blant annet tyder

resultatene på at bedrifter innenfor mineral- og metallindustrien har bidratt aller minst

til de utslippsreduksjonene som ble funnet.

Master i samfunnsøkonomi/ Master degree in Economics

Ragnhild Fossum


Arild Wæraas

Abstract

With the research question "How does a change of management tool affect

employee’s motivation and work environment?" this case study focuses on

short-term effects of a new ERP system. The focus is on psychosocial work

environment and work motivation. The purpose is to extend the empirical

data in this intersection between organizational theory and information

systems. It was conducted a quantitative survey among employees in a

Norwegian company. Changes in motivation and work environment

measures through indicators from three theoretical categories: stress theory,

motivation theory and social theories. 100 respondents gave a decent

response rate of 78 %.

System change had some initial problems and made the transition difficult

and time consuming. Nevertheless, the study shows that the change in short

term had impact on motivation and work, and the consequences are

somewhat negative. Most negative effect was found in indicators related to

the system and the instrumental social support, through practical and

technical assistance, and information. Respondents got reduced internal

control and predictability, and they like their working tools significantly less

than before. The level of conflict increased slightly, and several respondents

speak of frustration and dissatisfaction with management throughout the

project.

The conclusion is that the system change, despite the difficult start, did not

give such negative consequences as expected. The responses showed

increased demands and reduced control of the employees, but a good social

cohesion may have helped to maintain the psychosocial work environment

and saved many from losing work motivation in the short term.

Motivasjon og arbeidsmiljø: En casestudie av ERP-endringers effekter

Motivation and Work Environment: A Case Study of Effects of ERP-changes

Sammendrag

Med problemstillingen ”Hvordan påvirker en endring av styringsverktøy de

ansattes motivasjon og arbeidsmiljø?” setter denne casestudien fokus på kortsiktige

effekter av ett nytt ERP-system. Det er det psykososiale arbeidsmiljøet og

arbeidsmotivasjonen som er i sentrum. Formålet er å utvide empirien i dette

krysningspunktet mellom organisasjonsteori og informasjonssystemer. Caset

forsøker å beskrive hvordan en slik endring påvirker de ansatte, ikke hvorfor de blir

påvirket. Det ble gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse blant ansatte ”på

gulvet” hos en norsk bedrift. Endringer i motivasjon og arbeidsmiljø måles gjennom

indikatorer fra tre teorikategorier: stressteori, motivasjonsteori og sosiale teorier.

100 respondenter ga en god svarprosent på 78 %.

Systemendringen hadde en del oppstartsproblemer og gjorde overgangen

vanskeligere og tidkrevende. Likevel viser undersøkelsen at den på kort sikt ikke ga

store konsekvenser på motivasjon og arbeidsmiljø, men de konsekvensene som

registreres er noe negative. Mest negativ endring finnes i indikatorer som angår

systemet og den instrumentelle sosiale støtten, gjennom indikatorene praktisk og

teknisk hjelp, og informasjon. Respondentene har fått en noe redusert egenkontroll

og forutsigbarhet, og de liker sine arbeidsverktøy vesentlig dårligere enn før.

Konfliktnivået økte noe, og flere respondenter forteller om frustrasjon og misnøye

med ledelsen gjennom prosjektet.

Konklusjonen er at systemendringen, tross den vanskelige starten, ikke ga så

negative konsekvenser som antatt. Svarene viste økte krav og redusert kontroll for

de ansatte, men et godt sosialt samhold kan ha hjulpet til å opprettholde det

psykososiale arbeidsmiljøet og reddet mange fra å miste arbeidsmotivasjonen på

kort sikt.

Master i økonomi og administrasjon/ Master degree in Business

Administration

Effekten av skatt på utbetalinger på selskapers investeringer

Sammendrag

Tema i oppgaven er effekten av skatt på selskapers investeringer. Bakgrunnen for å se på dette er en internasjonal undersøkelse som viste at investeringsforskjellen mellom selskaper med stor og liten kontantstrøm øker i takt at en skatt på utbetalinger øker. Dette ville jeg sjekke på norske selskaper fra to sektorer. Samtidig ville jeg også sjekket investeringsforskjellene mellom sektorene. Dataene stammer fra selskapenes årsrapporter. Utgangspunktet for undersøkelsene var den norske skattereformen i 2006, og det er kun norske selskaper med i undersøkelsen. Det er 20 selskaper totalt, 10 selskaper fra henholdsvis industri- og energisektoren. Ved å se på investeringene i årene før og etter fikk jeg muligheten til å se utviklingen over tid. Med utgangspunkt i tema og forskningsspørsmålet ble det produsert to hypoteser. Alternativ hypotese 1: Det er en sammenheng mellom skatt på utbetalinger og investeringer til et selskap. Og alternativ hypotese 2: Inverteringene i selskapene i energi- og industrisektoren ved Oslo børs reagerer forskjellig på innføringen av skatt på utbetalinger Hovedresultatene er ikke signifikante og derfor vil jeg ikke påstå at jeg har noen sentrale funn. Det er ikke påvist en klar relasjon mellom elementene. Samtidig er det enkelte aspekter som tyder på at investeringene til selskap med lav kontantstrøm øker noe mer enn for selskap med stor kontantstrøm. Et uventet resultat som er i kontrast til internasjonale funn. Samtidig er det stor forskjell i utviklingen til investeringene i sektorene som er undersøkt. Effekten av skatten er tilsynelatende sterkere for selskapene i industri- enn energisektoren. Samtidig ser man at selskapene øker kjøp av egne aksjer etter skatteøkningen, og at denne forskjellen er signifikant. Dette fremstår dermed som en bevisst strategi for selskapene. Oppsummert kan det derfor virke som at investeringene påvirkes av utbytteskatten, og at det er en sektorforskjell. Mitt bidrag til feltet er sammenligningen av to sektorer i et land. Men jeg har ikke bevis til å støtte påstandene. Jeg ville se på dette fordi det ikke var en del av undersøkelsesopplegget i den internasjonale studien.

Lasse Settem Veiledning av/ under supervision of:

Glenn Kristiansen

Abstract

The theme of this thesis is the effect of payout taxes on companies’ investments. The background of looking into this is an international research article which showed that the difference in investments of companies with high and low cash flow increase when payout taxes increase. I wanted to look at Norwegian companies in two different sectors to see if I was able to find the same results. I also want to check if there was a difference in investments in the two sectors. My point of reference was the Norwegian tax reform in 2006. I look into the investments of 20 companies in total, 10 from the industry sector and 10 from the energy sector. By looking at investment before and after the reform I was able to see development over time. With background in theme and research question I produced two hypotheses. Alternative hypothesis 1: Payout taxes affect the investments of a company. Alternative hypothesis 2: The investments of the companies in the energy and industry sector at Oslo Stock Exchange react differently to the introduction and increase of a payout tax. Since the main results are non-significant I’m therefore careful suggesting the implications of the findings. It has not been established a significant relationship between the difference elements. Even though there are some aspects suggesting that the investments of a company with low cash flow will increase more that the investments of a company with high cash flow. This is an unexpected result which is in contrast to the international research findings. At the same time there is a big difference in the development in the investments in the sectors which I looked into. The effect of the tax is apparently stronger for the companies in the industry than the energy sector. Concurrently I observe that the companies repurchase their own shares after the tax is introduced, and that the difference is significant. Hence share repurchases appears as a strategic maneuver when taxes are increased. I would like to suggest that there is possibility that companies’ investments are affected by the payout taxes, and that there exists a difference between the two sectors. My contribution is the comparison of two sectors in one country. This was not done in the international study which I based my method on.


Administration

Lena Elise Lindtveit Veiledning av/ under supervision of:

Elin Kubberød og Glenn Kristiansen

Abstract

The object of this master thesis was to create an understanding of how personality can influence the creative problem-solving process in teams. Personality is in this context limited to one of the most important dimensions in personality theory, introversion - extroversion. This study was conducted by using quantitative methods, based on experiments. The informants were put together in teams of three based on their personality profile as extroverts or introverts. I also used observation during the experiments, in order to provide a basis for understanding of the creative process that took place in the team. According to research and already established theory, teamwork is a setting that extroverted personalities enjoy more than introverted personalities do. Extroverted personalities are also related to creativity in terms of divergent thinking. Conversely, it appears that there is a relationship between introvert personality and convergent thinking which is of importance in the evaluation stage of a creative problem-solving process. The main findings from this study were that extroverted teams created more fluent and more original ideas than introverted teams did in the phase of idea generation. The introverted teams proved a greater extent than extroverted teams emphasizing ideas with usefulness in the evaluation process of the idea generation. This last finding could still not be characterized as significant, even though the observations pointed in the direction of that introverted teams were more concerned with usefulness for Vitenparken, which was who the case was for. It is reasonable to assume that this study will have both theoretical and practical implications. In particular practical implications in terms of how business can utilize these findings to optimize team for creative problem-solving processes to achieve good results.

Kreativitet i team‐ Betydningen av ekstroversjon og introversjon Creativity in Teams - The Influence of Extroversion and Introversion

Sammendrag

Denne masteroppgaven har hatt som formål å studere hvordan personlighet kan påvirke den kreative idegenereringsprosessen i et team. Personlighet er i denne sammenheng begrenset til en av de mest sentrale dimensjonene innenfor personlighetsteorien, introversjon – ekstroversjon. Studien ble gjennomført med bruk av eksperimenter i team på tre som var sammensatt av personer med ekstrovert og introvert personlighetsprofil. Det ble i tillegg benyttet observasjon under eksperimentene, for å kunne underbygge de kvantitative effektene og for å kunne danne grunnlag for forståelsen av den kreative prosessen som foregikk i teamene. I følge forskning og allerede etablert teori så er teamarbeid en setting hvor ekstroverte personligheter trives bedre enn det introverte personligheter gjør. Ekstrovert personlighet skal også ha en sammenheng med kreativitet i form av divergent tenkning. Derimot kan det se ut til at det er en sammenheng mellom introvert personlighet og konvergent tenkning som er av viktighet i evalueringsfasen av en kreativ prosess. Hovedfunnene fra denne studien var at ekstroverte team bidro til å skape flere og mer originale ideer enn introverte team i idegenereringsfasen. De introverte teamene viste seg i større grad en de ekstroverte å vektlegge ideer med nytteverdi i evalueringsprosessen av idegenereringen. Dette funnet kunne likevel ikke karakteriseres som signifikant, men observasjonene pekte likevel i den retning av at de introverte teamene i større grad enn de ekstroverte teamene var mer opptatt av nytteverdi for Vitenparken, som var casens oppdragsgiver. Det er rimelig å anta at studien både vil har teoretiske og praktiske implikasjoner. I sær praktiske implikasjoner i form av hvordan næringsliv kan utnytte disse funnene med å optimalisere team i kreative prosesser for å oppnå gode resultater.

Master i Entreprenørskap og innovasjon/Master degree in Enterpreneurship

and Innovation

Petter Langlo og Magne Krog Nilsen Veiledning av/ under supervision of:

Ole Gjølberg

Abstract

The thesis studies the development of the market for owning and renting

apartments in Oslo. We have mapped the historical profitability of whether to

own or rent based on data from the period 1997 - 2013. We have a purchase

scenario and a rent scenario where we differentiate the number of rooms and

geographic locations. All costs associated with property acquisition are set as

positive cash flows for a rent scenario.

The report begins with a general review of the housing market in Oslo and the

various factors affecting the rates. We end with reviewing projections for the

future.

The main findings from our analysis are that individuals would be financially

better if they owned during the period 1997 - 2013, except for the period 2002

- 2007. The precondition for making renting more profitable is that the person

renting would reinvest all his saved expenses. Moreover, we found that the

rent of apartments in Oslo has not followed the rise in apartment prices and

that there is a clear difference in price depending on geographical location.

Finally we found an indifferent value growth of owning compared to renting

during the period 2013 - 2018. For this period, we conclude that the deposit

growth must be 3,1 % - 3,8 % in order to have an indifferent choice.

Eie eller leie? En analyse av leilighetsmarkedet i Oslo 1997 – 2013 Sammendrag

Masteroppgaven studerer utviklingen i markedet for eie og leie av leiligheter i Oslo.

Vi har kartlagt historisk lønnsomhet av enten å eie eller leie basert på data fra

perioden 1997 - 2013. Oppgaven starter med en generell gjennomgang av teorier for

eiendomsmarkedet før vi definerer grunnlaget for våre analyser. I våre analyser

vurderer vi boligeier opp mot leie gjennom kontantstrømoppstillinger.

I analysene har vi et kjøpescenario og et leiescenario hvor vi differensierer på antall

rom og geografisk beliggenhet. Alle kostnader med boligkjøpet er knyttet opp som

positive kontantstrømmer i leiescenarioet.

Hovedfunnene er at individer økonomisk har kommet best ut av å eie gjennom

perioden 1997 - 2013, med unntak av perioden 2002 – 2007. Forutsetningen for at

det å leie skulle være mer lønnsomt, var at individet reinvesterte alle sparte utgifter.

Videre har vi funnet ut at leien på leiligheter i Oslo ikke har fulgt utviklingen til

omsetningsprisene og at det er et klart prisskille ut fra geografiske avgrensinger.

Til slutt har vi funnet indifferent verdivekst av eie sammenlignet med å leie for

perioden 2013 – 2018. Vår konklusjon for denne perioden er at verdiveksten må

være på 3,1 % – 3,8 % årlig for at valget skal være indifferent.


Administration

Tonje Lotterud Veiledning av/ under supervision of:

Bernt Aarset

Abstract

This master thesis examines The Cooperation Reform and its effect on cooperation between the municipal and the specialist health services, and what consequences it has had for patients at a short term division. The Thesis is a study of a municipality in Akershus, and examines the conditions in this municipality specifically. To answer the research question I wanted to get in contact with employees in the municipality that works with this subject, to obtain their thoughts and believes about the reform and its effects. Thus there has been used qualitative method with the use of in-depth interviews in this thesis. The results show that the reform’s intentions are good, and that this is the right direction to move in a long-term perspective. That the municipality is to take some of the specialist health services’ tasks and that treatment is to be done at the lowest possible level is the right thing to do. Nevertheless there is some problems to the reform’s incentives and methods, and the results show that the economic incentives underlying the reform does not work as intended and get in the way of good cooperation and patient care. The lack of equivalence and inadequate information is in addition barriers to good cooperation and communication. When it comes to the biggest consequences the reform has ha don patients, these are that the patients are released from the hospital earlier and in worse shape when released than before. It is also experiences more readmissions and more movement of patients, which means that and overall patient care is not experienced. Despite of this, the results also show that this municipality has managed the reform relatively well. They have shown a great adaptability, and handled the changes brought on by the reform well considering the conditions they had to do so.

Samhandlingsreformens effekt på samhandling og pasienter - en studie av en kommune i Akershus The Coordination Reform's Effect on Cooperation and Patients - a Study of a Municipality in Akershus Sammendrag

Denne masteroppgaven tar for seg samhandlingsreformen og dens effekt på samhandling og kommunikasjon mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt hvilke konsekvenser den har fått for pasienter ved en korttidsavdeling. Oppgaven tar for seg en studie av en kommune i Akershus, og ser på forholdene i denne kommunen spesielt. For å svare på problemstillingen ønsket jeg å komme i kontakt med ansatte i kommunen som jobber med dette temaet for å få tak i deres tanker og holdninger rundt samhandlingsreformens og dens effekt. Det har derfor blitt benyttet kvalitativ metode med bruk av dybdeintervju i denne oppgaven. Resultatene viser at samhandlingsreformens intensjoner er gode, og at dette er den rette veien å gå på lang sikt. Det er bra at kommunen skal ta over en del av spesialisthelsetjenestens oppgaver og at behandling skal foregå på lavest mulig nivå. Likevel er det en del problemer knyttet til reformens økonomiske insentiver og metoder, og det viser seg at de økonomiske insentivene som ligger til grunn ikke fungerer etter intensjonen, da de hindrer god samhandling og godt pasientforløp. I tillegg er mangel på likeverdighet og mangelfull informasjon barrierer for god samhandling og kommunikasjon. Når det gjelder konsekvensene reformen har hatt for pasientene ved kommunens korttidsavdeling er dette at pasientene skrives ut tidligere og er i dårligere stand når de skrives ut enn før. I tillegg oppleves flere reinnleggelser og mer flytting av pasienter, noe som gjør at det ikke oppleves som et helhetlig pasientforløp. Til tross for dette viser resultatene at denne kommunen har klart seg relativt bra etter at reformen ble innført. De har vist en stor endringsvilje, og taklet endringene som følge av reformen bra tatt i betraktning de forutsetningene de hadde.


Administration

Alma Renate Kittilsen


Anders Lunnan

Abstract

In the context of the economic, environmental- and societal challenges the world is

facing, an increasing attention has been paid to how business can play a role in

meeting and resolving these issues. As a part of that, innovation and CSR has received

attention from researches investigating whether and how an interaction between the

two strategies can result in value creation for businesses and society in different

dimensions.

The purpose of this study is, through a qualitative literature review, to look at what

the literature that explicitly investigates the relationship between innovation and

CSR, express in relation to its potential for value creation, in order to find the

characteristics, tendencies and common feature of the literature in the field. By a

critical analysis of 31 research articles the research problem is answered on the basis

of three research questions.

There was found both a negative and a positive link between innovation, CSR and

value creation from a traditional value perspective, but a leap in the literature come

to show when a wider value perspective is included. The research articles were

mainly concerned with CSR driven innovation and the generation of a sustainable

competitive advantage was the value potential most often referred to. There was also

a tendency showing that a strategic, formal CSR approach is a better base for value

creation from CSR-innovation activities.

Business model innovation and model of cooperation and open innovation was

brought forward. Another finding related to barriers was that legislation and

regulations under some conditions, works against its purpose, and that a successful

interaction might depend on a long term perspective on value creation. It also became

clear that the semantics in this field is ambiguous. Limitations and factors that may

have influenced the investigation and the results are among others the lack of a

literature review on related themes, the ambiguity in the semantics and publication

bias.

The originality of this paper is that it provides a review of what has explicitly been

written about the relation between innovation and CSR in the years 2009 to 2013.

Innovasjon og Corporate Social Responsibility (CSR) i samspill - en litteratur studie

Innovation and Corporate Social Responsibility (CSR) in interaction – a literature review

Sammendrag

På bakgrunn av de økonomiske miljø- og samfunnsmessige utfordringer som verden står

ovenfor har en økt oppmerksomhet blitt rettet mot hvordan virksomheter kan bidra til å

møte og løse disse utfordringene. I denne sammenheng har relasjonen mellom innovasjon

og CSR blitt gjenstand for forskning på om og hvordan et samspill kan føre til verdiskaping

for samfunn og virksomheter i flere dimensjoner.

Denne studien har som formål å se på hva eksplisitte studier av CSR og innovasjon sier om

samspillet mellom disse og dets verdiskapingspotensial, for å finne karakteristikker,

tendenser og fellestrekk ved litteraturen på feltet.

En kvalitativ metode, litteraturstudie, brukes i datainnsamlingen. I gjennom en kritisk

analyse av 31 forskningsartikler blir problemstillingen belyst ved besvarelsen av tre

forskningsspørsmål.

Det ble funnet både en positiv og en negativ relasjon mellom CSR, innovasjon og

verdiskaping i et tradisjonelt verdisyn, men det viste seg et sprang i litteraturen når et

utvidet verdisyn inkluderes. I størst grad så artiklene på CSR drevet innovasjon og

generering av bærekraftig konkurransefortrinn var det hyppigst nevnte verdipotensialet.

Det vistes også en tendens mot at en strategisk, formalisert CSR tilnærming gir bedre

utgangspunkt for verdiskaping fra CSR-innovasjonsaktiviteter.

Forretningsmodellinnovasjon, samarbeidsmodeller og åpen innovasjon ble også trukket

frem. I tillegg ble det av barrierer funnet at lover og reguleringer i noen sammenhenger, kan

fungere mot sin hensikt, og at et vellykket samspill kan avhenge av et langsiktig syn på

verdiskaping. I artikkelgjennomgangen ble det også klart at semantikken på feltet er

flertydig, noe som gjør forskningen utfordrende.

Denne studien gir et bidrag til forskningen på feltet ved å gi en oversikt over hva som er

skrevet eksplisitt om relasjonen mellom CSR og innovasjon fra 2009 til 2013.


and Innovation

Julie Kilde Mjelva


Arild Angeslen

Abstract

This thesis investigates factors affecting community organizations in

Uganda, and especially the effect of market integration on community

organizations. Hypotheses of the effect of market integration, ethnic

homogeneity and income inequality on the number and activity level of

community organizations are tested using panel data from the Living

Standards Measurement Study – Integrated Surveys on Agriculture (LSMS-

ISA) project by the World Bank and Uganda Bureau of Statistics.

Additionally, qualitative data from own collected field interviews are used

to complement the findings from the quantitative models and to investigate

the factors influencing the change from informal cooperation to

establishing community organizations.

The results from the quantitative models weakly indicate that market-

integrated communities have higher organizational activity than less

market-integrated communities and that ethnical homogeneity of the

community is positively related to the organizational activity of the

community. Income inequalities do not seem to have a significant effect on

the number or activity level of community organizations, although findings

from the fieldwork show that income-inequalities among members of the

same organization can be problematic for the cooperation. Additional

factors identified as influencing community organizations are NGO-

presence and regional differences. Further, findings from the field

interviews suggest that several community organizations struggle to get

out of low-participation equilibrium where too few contributing members

constrains the possibility of benefiting from the organization and further

constrains the interest of participating in the community organizations.

The Effect of Market Integration on Community Organizations in Uganda

Sammendrag

Denne oppgaven undersøker hvilke faktorer som påvirker landsbyorganisasjoner i

Uganda, og ser spesielt på effekten av markedsintegrering på landsbyorganisasjoner.

Hypoteser om effekten av markedsintegrering, etnisk homogenitet og

inntektsulikhet på antallet landsbyorganisasjoner og deres aktivitetsnivå testes ved

bruk av panel-data innhentet av Ugandas statistikk-byrå (Uganda Bureau of

Statistics) i samarbeid med Verdensbanken. I tillegg brukes kvalitativ data innhentet

gjennom eget feltarbeid for å undersøke hvilke faktorer som påvirker endringen fra

uformelt samarbeid til å opprette landsbyorganisasjoner, og for å supplere funnene

fra den kvantitative analysen.

Resultatene fra den kvantitative analysen indikerer at markedsintegrerte landsbyer

har høyere aktivitet i sine landsbyorganisasjoner enn landsbyer med lavere nivå av

markedsintegrasjon. I tillegg ser etnisk homogene landsbyer ut til å ha høyere

aktivitetsnivå i sine landsbyorganisasjoner enn landsbyer med høyere grad av etnisk

heterogenitet. Inntektsulikhet synes ikke å ha en signifikant effekt på antallet

landsbyorganisasjoner eller deres aktivitetsnivå, selv om funn fra feltarbeidet

indikerer at inntektsulikhet innad i en landsbyorganisasjon er problematisk for

samarbeidet. Videre viser funn fra feltarbeidet at flere landsbyorganisasjoner sliter

med å komme ut av et likevekts-punkt med få aktive organisasjonsmedlemmer som

innskrenker fordelene ved, og dermed også interessen for, å delta i

landsbyorganisasjonene.


Ekaterina Gavenas



Abstract

This study analyses CO2 emissions and emission intensity on 43 oil and gas

fields on Norwegian continental shelf for the period 1997-2012. Secondary

data on production, emissions, water and reservoir depth, oil prices, emission

prices and electrification were collected for the study from Norwegian

Environment Agency, Norwegian Petroleum Directorate, Norwegian Ministry

of Finance, Statistics Norway and the U.S. Energy Information Administration.

The results of panel data analysis support previous studies and show that

there is difference between oil and gas fields when it comes to emissions. Gas

production tends to have lower emissions. Emission intensity tends to be

higher in the initial and decline phases of a field’s lifetime. Emission price

seems to have no significant effect on either emissions or emission intensity

for the studied period.

På vei mot en renere fremtid: en studie av CO2 utslipp på norsk

kontinentalsokkel

On the way to a Cleaner Future: a Study of CO2 Emissions on Norwegian Continental

Shelf

Sammendrag

Denne oppgaven analyserer CO2 utslipp og utslippsintensitet fra 43 olje- og gassfelt

på norsk kontinentalsokkel i tidsperioden 1997 – 2012. Det ble samlet inn

sekundærdata for produksjon, utslipp, vann- og reservoardybde, oljepriser,

utslippspriser og elektrifisering av olje- og gassfelt som videre ble analysert med

hjelp av økonometriske modeller. Datakilder som brukes er Miljødirektoratet,

Oljedirektoratet, Finansdepartementet, Statistisk Sentralbyrå og Energi Informasjons

Tilsynet i U.S. (U.S. EIA). Resultatene av dataanalysen underbygger tidligere forskning

på dette området og viser at det finnes forskjeller mellom oljefelt og gassfelt når det

gjelder CO2 utslipp. Gassproduksjon har tendenser til lavere CO2 utslipp.

Utslippsintensitet er høyere i oppstartsfasen og i avslutningsfasen av feltene på norsk

kontinentalsokkel. Utslippspris har ingen betydelig påvirkning på verken utslipp eller

utslippsintensitet i tidsperioden 1997 – 2012.


Administration

Mathilde Sørlie Dahl og Ida Bartnes Karevold Veiledning av/ under supervision of:

Ole Gjølberg og Marie Steen

Abstract

In this analysis, two simple technical trading rules, moving average and trading range breakout, are tested by utilizing OBX and OSESX from Oslo Stock Exchange in 1997-2013. To assess the successfulness of the trading rules, the profitability and predictive power of the rules are examined. The main method that is applied is the BLL bootstrap (Brock, Lakonishok and LeBaron, 1992), where the purpose is to investigate if performance of the trading rules can be attributed to other aspects than the predefined patterns in the rules. In addition, the results from the rules are tested with White’s (2000) Reality Check for data snooping to evaluate if the performance is a result of chance. The main findings are that the trading rules are profitable when tested on OSESX, and the performance does not appear to be a result of chance. However, the performance can be sensitive to market trends, as the rules perform better in relatively flat markets. Also, there are strong indications that the performance cannot be attributed predictive power of the trading rules. OSESX exhibits signs of dependency and calendar effects in return, and these market characteristics can help explain the performance from the rules. This implies that it may be an alternative to only exploit the market characteristics that are identified in OSESX, and that the trading rules are redundant. Overall, this analysis provides low support for simple technical trading rules in the Norwegian stock market.

Kan enkle tekniske handleregler være suksessfulle i det norske

aksjemarkedet?

Can simple technical trading rules be successful in the Norwegian stock market?

Sammendrag

I denne analysen er to enkle tekniske handelsregler, moving average og trading-range breakout, testet ved å benytte OBX og OSESX fra Oslo Børs i 1997 -2013. For å vurdere om handelsreglene er suksessfulle, er både lønnsomheten og prediktiv kraft av reglene undersøkt. Den viktigste metoden som er brukt er BLL bootstrap (Brock, Lakonishok og LeBaron, 1992), hvor formålet er å undersøke om resultatene fra handelsreglene kan skyldes andre aspekter enn de forhåndsdefinerte mønstrene i reglene. I tillegg er resultatene fra reglene testet med White’s (2000) Reality Check for data snooping for å vurdere om resultatene er tilfeldige. Hovedfunnene tilsier at reglene er lønnsomme når de er testet på OSESX, og at resultatene ikke er tilfeldige. Likevel er resultatene følsomme for markedstrender, da reglene tilsynelatende presterer bedre i et flatt marked. Det er også sterke indikasjoner på at resultatene ikke skyldes prediktiv kraft av handelsreglene. OSESX viser tegn på avhengighet og kalendereffekter i avkastning, og disse markedsegenskapene kan bidra til å forklare resultatene fra reglene. Dette innebærer at det kan være et alternativ å bare utnytte markedsegenskapene som er identifisert i OSESX, og at handelsreglene er overflødige. Generelt sett gir denne analysen lav støtte for enkle tekniske handelsregler i det norske aksjemarkedet.


Administration

Erik Njølstad og Olav Andreas Andresen


Ole Gjølberg

Sammendrag (fortsettelse)

(2-ukeskontrakter) og månedskontrakter med 65 handelsdager igjen til forfall

gir høyest risikojustert avkastning i perioden 2004-2009. Dette gir grunnlaget

for vår handelsstrategi i testperioden 2010-2013. Gjennom å selge 2-

ukeskontraktene og reversere posisjonen ved forfall (10 handelsdager senere)

oppnår denne strategien en betydelig høyere risikojustert avkastning enn det

OSEBX opplever i samme periode. Tilsvarende strategi for månedskontrakter

med 65 handelsdager igjen til forfall gir på den annen side en lavere

risikojustert avkastning enn det OSEBX opplever i samme periode. Risikoen

knyttet til denne strategien er imidlertid svært høy for både ukes- og

månedskontrakter, noe vi illustrerer med en «all in»-simulering. Der investerer

vi én euro i første handel og reinvesterer deretter resultatet av hver handel i

hver nye handel gjennom hele testperioden 2010-2013. Dette ender med

betydelige tap for både strategien med ukeskontrakter og strategien med

månedskontrakter, selv om den gjennomsnittlige gevinsten per handel er

positiv og signifikant forskjellig fra 0. Dette skyldes hovedsakelig flere store tap

rett etter hverandre, som reduserer investeringen betydelig.

I «spread»-strategien, som forsøker å utnytte den relative forskjellen mellom to

ulike futureskontrakter, er resultatene blandet. Ved å velge den

kontraktskombinasjonen av ukeskontrakter som gir høyest risikojustert

avkastning i perioden 2004-2009, gir denne strategien betydelig høyere

risikojustert avkastning enn det OSEBX opplever i perioden 2010-2013. Vi

vurderer også en «all in»-simulering for denne strategien, noe som gir en

økning av investeringen på nesten 700 % i løpet av hele perioden. Det skyldes

hovedsakelig færre tap rett etter hverandre, og en stor andel positive

avkastninger. Tilsvarende strategi for månedskontrakter gir imidlertid ikke like

gode resultater. Her er andelen handler med positiv avkastning lavere, og

risikojustert annualisert avkastning er betydelig lavere enn det OSEBX opplever

i samme periode. «All in»-simuleringen ender også opp med et mindre beløp

enn opprinnelig investeringsbeløp, preget av en periode med flere tap rett etter

hverandre.

Spot-futures prisrelasjoner i det nordiske kraftmarkedet: Kan enkle

handelsstrategier generere unormalt høy avkastning?

Spot-futures Pricing Relations in the Nordic Power Market: Can Simple Trading

Strategies Generate Abnormal Profits?

Sammendrag

Tidligere studier, blant andre Botterud et al. (2010) og Gjolberg & Brattested (2011), har funnet signifikante avvik mellom futurespris og etterfølgende systempris i det nordiske kraftmarkedet. I denne masterutredningen undersøker vi hvorvidt det fortsatt eksisterer slik systematikk i det nordiske kraftmarkedet når man inkluderer årene etter 2010. Vi tar derfor for oss perioden 2004-2013. Vi analyserer prognoseegenskapene til ukesfutures og månedsfutures med 1, 2 og 3 uker/måneder igjen til forfall. Deretter undersøker vi om resultatene fra analysen gjør det mulig å utforme handelsstrategier som gir høyere risikojustert avkastning enn den risikojusterte avkastningen på Oslo Børs Benchmark Index (OSEBX) i perioden 2010-2013. Vi finner signifikante positive avvik mellom futurespris og etterfølgende systempris for samtlige futureskontrakter i analyseperioden. Modellen vi benytter indikerer at futuresprisen ikke har vært en forventningsrett estimator for etterfølgende systempris og påviser en signifikant risikopremie (evt. feilprising) for alle kontraktene vi analyserer. Vi forsøker også å forklare relativ endring i systemprisen med relativ forskjell mellom futurespris og systempris (relativ basis). Disse modellene indikerer også risikopremier, men de er kun signifikante for 2- og 3-ukeskontrakter. Alle modellene forkaster imidlertid nullhypotesen om at futuresprisen er en forventningsrett estimator for etterfølgende systempris, da β er forskjellig fra 1 for de fleste kontraktene. Med utgangspunkt i disse resultatene tester vi to handelsstrategier. Den første

strategien bygger på våre funn av signifikante forskjeller mellom gjennomsnittlig

futurespris og etterfølgende systempris ved kontraktens forfallsperiode. Den andre

strategien er en «spread»-strategi som bygger på antakelsen om at relativ spredning

mellom to futureskontrakter med ulik forfallsperiode vil holde seg relativt stabil over

tid. I begge strategiene ser vi hvilke ukes- og månedskontrakter som oppnår høyest

risikojustert avkastning i perioden 2004-2009 og tester hvordan disse ukes- og

månedskontraktene presterer i perioden 2010-2013.

Resultatet av handelsstrategiene varierer ut i fra hvilken strategi og hvilke kontrakter

som benyttes. I den første strategien inntar vi salgsposisjoner og holder kontraktene

frem til forfall. Avkastning av denne strategien viser seg å øke desto tidligere

kontraktene inngås. Ukeskontrakter med 10 handelsdager igjen til forfall

Master i økonomi og administrasjon/ Master degree in Business Administration

Tom Erik Sønsteng Henriksen


Sjur Westgaard

Abstract

It is a natural reaction to look back after a financial crisis and the imminent danger have

subsided, and evaluate what went wrong and further try to find solutions and develop

strategies to mitigate the impact or avoid future crisis with similar characteristics.

When markets begin to recover, practitioners and academics come up with a seemingly

endless “next generation solutions” to what went wrong with the asset management

industry.

After the financial crisis recent years, the asset management industry has also been

profoundly changed by putting risk management at the heart of most investment

processes. There is now more focus on risk factors, risk management and

diversification, rather than on high return and fast money. Hence, it is no coincidence

that the portfolio strategies based on risk and even more diversification are emerging

and becoming more popular after this series of black swans.

One of these new popular allocation strategies is the Risk Parity allocation, where one

focuses on allocation of risk contribution rather than allocation of capital. And as the

name states; the main objective for this portfolio is to build portfolio weights so that the

risk contributions of each assets is set equal.

Thus, the aim of this thesis is to build different Risk Parity portfolios and thereby

perform an out-of-sample analysis by comparing them with other more common

portfolio strategies.

For this reason the author decided to test and compare the portfolios constructed from

several MSCI World country indices based on equities during the time period 1995 to

2013. And the tests performed are based on different measurements including

characteristics of return, risk, risk-adjusted performance, diversification, and

investment capacity.

The results of this investigation show that the Risk Parity approach is not superior in

the measurement performed in this analysis. It appears that the performance of the

Risk Parity portfolios is mediocre when looking at risk and return characteristics.

Furthermore, the portfolio is not always the most diversified.

An Empirical Study of the Risk Parity Allocation Approach Using the World Equity

Market

Does portfolio allocation of equity using the Risk Parity approach outperform other heuristic-,

naive-, and optimized allocation strategies

Sammendrag

Det er en naturlig reaksjon å se tilbake etter en finanskrise og evaluere hva som gikk galt, for

videre prøve å finne løsninger og utvikle strategier for å redusere virkningen eller unngå

fremtidige kriser med tilsvarende egenskaper. Når markedene begynner å stabilisere seg, vil

ofte praktikere og akademikere komme opp med tilsynelatende endeløse forslag til "neste

generasjons løsninger" på hva som gikk galt med kapitalforvaltningsbransjen.

Kapitalforvaltningsindustrien har også etter de seneste finanskrisene blitt svært forandret, ved

å sette risikostyring i hjertet av de fleste investeringsprosesser. Det er nå mer fokus på

risikofaktorer, risikostyring og diversifisering, enn på høy avkastning og raske penger. Derfor

er det ingen tilfeldighet at porteføljestrategier basert på risiko og mer diversifisering dukker

opp og blir mer populære.

En av disse nye populære allokeringsstrategiene er «Risk Parity», hvor man fokuserer på

allokering av risikobidrag i stedet for kapitalvekting i aktivaklasser. Og som navnet tilsier;

Formålet til denne porteføljestrategien er å bygge porteføljevektene slik at risikobidrag fra

hvert aktivum settes lik.

Hovedmålet til denne avhandlingen er å bygge forskjellige Risk Paritet porteføljer og dermed å

gjøre en out-of-sample analyse for å sammenligne disse porteføljene med andre mer kjente

porteføljestrategier.

Forfatteren har testet og sammenlignet porteføljer konstruert fra flere MSCI World

landsindekser basert på aksjer i løpet av tidsperioden 1995-2013. Og de utførte testene er

basert på ulike målinger; inkludert karakteristikker av avkastning, risiko, risikojustert

avkastning, diversifisering, og investeringskapasitet.

Resultatene av denne undersøkelsen viser at Risk Parity allokeringen ikke er overlegen ut i fra

målingene utført i denne analysen. Det ser ut til at Risk Parity er middelmådige porteføljer når

man ser på risiko- og avkastningsegenskaper. Videre er ikke alltid Risk Parity porteføljene de

mest diversifiserte sammenlignet med de andre porteføljene.


Administration

Victoria Næss Jensen

Veiledning av/ under supervision of: Anne Moxnes Jervell

Abstract

The health sector in Norway will in the future experience significant challenges related to the treatment of an increasingly aging population. At the same time the number of newly qualified healthcare professionals is reduced. As a result the government is making a commitment on integrating welfare technology in municipal healthcare. My study helps to identify the experiences management and employees of the municipal health services are left with throughout the implementation process of one type of welfare technology. This is important as the experiences of employees as end-users are seldom studied. The goal of this study was to find out how the Personal Digital Assistant (PDA) was implemented, what changes it caused and what the factors of success and barriers were in the implementation process. This study found out that all the healthcare personnel think PDA is a useful

tool that fit well into their work-day. The use of PDAs has simplified their

workday, adding more flexibility, better security and less stress. Their

experience suggests that they have greater access to information, more

efficient record keeping and a higher quality of the service they provide.

However, this is dependent on stable technology, updated information and the

occurrence of human error.

The results this study contributes can be used to simplify the implementation

process for other municipalities. This study is therefore a good basis for the

distribution of personal digital tools in the healthcare sector.

Implementering av velferdsteknologi for ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste - En kvalitativ studie av erfaringene med bruk av Personlig Digital Assistent (PDA)

Implementation of welfare technology for employees in municipal health care

services - A qualitative study of the experiences with the use

of Personal Digital Assistant (PDA)

Sammendag

Min studie kartlegger erfaringer ved implementering av én type velferdsteknologi for ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Det er viktig ettersom erfaringer fra ansatte som sluttbrukere er lite studert. Fokuset i oppgaven er rettet mot hvordan PDA (en håndholdt enhet som erstatter de papirbaserte arbeidslistene) er implementert, hvilke endringer det har medført og hva som utgjør suksess- og motstandsfaktorene i prosessen. Studien viser at informantene synes PDA er et nyttig verktøy og at den passer til arbeidsoppgavene. Bruk av PDA har forenklet hverdagen gjennom mer fleksibilitet, bedre sikkerhet og mindre stress. Erfaringene tilsier at ansatte får større tilgang til informasjon, mer effektiv journalføring og høyere kvalitet på tjenesten de utfører. Samtidig avhenger dette av stabil teknologi, oppdatert informasjon og at menneskelig svikt ikke forekommer. For å lykkes med implementeringen er det vesentlig med god informasjon, aktive pådrivere og kommunikasjon på tvers av kommuner og aktører i prosessen. Resultatene denne studien bidrar med kan brukes til å forenkle implementering i andre kommuner som skal gjennom tilsvarende endringsprosess. Oppgaven utgjør derfor et godt informasjonsgrunnlag for spredning av digitale verktøy for ansatte i helsesektoren.


and Innovation

Marius Håvåg Korum og Ole Kristoffer Solvang


Dag Øivind Madsen

Abstract

This study aims to elucidate how Norwegian entrepreneurial companies design and use

management control systems. Entrepreneurial companies are defined in this study as

young, small and medium enterprises in growth.

Control mechanisms in a business does not operate in isolation from each other, and the

selection and use of management control systems depends on which other management

systems and mechanisms that exist in the business. As a result, it is appropriate to consider

enterprise management control systems and mechanisms as a control package, consisting

of the main elements of financial management controls, administrative controls and

cultural controls. The study was conducted as exploratory case studies, where qualitative

data were collected through in-depth interviews in three Norwegian entrepreneurial firms,

located in Østfold. Based on the above, the following research question was chosen:

Which control packages are used in Norwegian entrepreneurial companies, and why

are these being used? What challenges do Norwegian entrepreneurial companies

experience in conjunction with design and use of control packages?

The study has resulted in a thorough and detailed description of the tools and systems the

management in the three entrepreneurial companies uses to control employees´ behavior,

as well as the challenges the various companies are experiencing in relation to this. By the

results one can see that the three entrepreneurial companies control packages have some

basic differences with control packages that are used in large, established Norwegian

companies. The entrepreneurial companies examined in this study have a much greater

focus on creating desired organizational culture, compared to larger businesses. The

management in the entrepreneurial companies makes use of economic, administrative and

cultural control mechanisms for promoting desired organizational culture. The control

mechanisms are informal and simple, and interactive management is emphasized greatly.

Styringssystemer i norske entreprenørbedrifter

Management Control Systems in Norwegian Entrepreneurial companies

Sammendrag

Denne studien har til formål å belyse hvordan norske entreprenørbedrifter utformer og

bruker styringssystemer. Entreprenørbedrifter defineres i denne studien som unge, små- og

mellomstore bedrifter i vekst.

Styringsmekanismer i en virksomhet opererer ikke isolert fra hverandre, og valg og bruk av

styringssystemer avhenger av hvilke andre styringssystemer og mekanismer som eksisterer i

virksomheten. Som en følge av dette er det hensiktsmessig å se bedriftens styringssystemer og

mekanismer som en styringspakke, bestående av hovedelementene økonomisk styring,

administrativ styring og kulturell styring. Studien ble gjennomført som eksplorative

casestudier, hvor kvalitativ data ble innhentet gjennom dybdeintervjuer i tre norske

entreprenørbedrifter, lokalisert i Østfold fylke. På bakgrunn av det overstående ble følgende

problemstilling valgt:

Hvilke styringspakker brukes i norske entreprenørbedrifter, og hvorfor benyttes

disse? Hvilke utfordringer møter norske entreprenørbedrifter i forbindelse med

utforming og bruk av styringspakker?

Studien har resultert i en grundig og utfyllende beskrivelse av hvilke verktøy og systemer

ledelsen i de tre entreprenørbedriftene benytter seg av for å styre ansattes atferd, samt hvilke

utfordringer de ulike bedriftene opplever i tilknytning til dette. Av resultatene kan man se at

de tre entreprenørbedrifters styringspakker har noen elementære ulikheter med

styringspakker som benyttes i store, etablerte norske virksomheter. De undersøkte

entreprenørbedriftene har et betraktelig større fokus på å skape ønsket organisasjonskultur,

sammenlignet med større virksomheter. Ledelsen i entreprenørbedriftene benytter seg av

både økonomiske, administrative og kulturelle styringsmekanismer for å fremme ønsket

organisasjonskultur. Styringsmekanismene er uformelle og enkle, og interaktiv styring

vektlegges sterkt.

Det eksisterer ulike utfordringer i entreprenørbedriftene. Bedriftene har blant annet

utfordringer knyttet til forankring av styringssystem, standardisering av rapporteringsformer

og retningslinjer og prosedyrer i arbeidsprosesser, samt tilpasse grad av styring og kontroll.


Administration

og Master i Entreprenørskap og innovasjon/Master degree in

Enterpreneurship and Innovation

Yasaman Boroumand Veiledning av/ under supervision of: Knut Einar Rosendahl Abstract

Understanding the oil market requires to study the behavior of both producers and consumers. The oil demand and also the OPEC supply have been more focused on, compare to the non- OPEC supply. However, the mechanisms of oil market cannot be analyzed without studying the behavior of non-OPEC and the way they respond to price changes in short term and long term. Thus, in this research the price elasticity of non-OPEC supply is estimated. A comparison between the results of time series analysis and panel data analysis is provided to find out which model can explain the non-OPEC price responsiveness better than the others. And also the difference between short term and long term price elasticity of non-OPEC supply is studied.

Price Elasticity of Non-OPEC Supply

Sammendrag

Å forstå oljemarkedet krever at man studerer oppførselen til både produsenter og

forbrukere. Det har generelt vært mer fokus på etterspørselen etter olje og tilbudet

fra OPEC enn det har vært på tilbudet fra land utenfor OPEC. Men mekanismene i

oljemarkedet kan ikke analyseres uten å studere oppførselen til ikke-OPEC land, og

hvordan de reagerer på prisendringer både på kort og lang sikt. Av den grunn er

priselastisiteten på tilbud av olje fra land utenfor OPEC estimert i denne studien. En

sammenligning mellom resultatene av tidsserieanalyse og paneldataanalyse er gitt

for å finne ut hvilken modell som kan forklare prisresponsen i ikke-OPEC land på en

best mulig måte. I tillegg er forskjellen mellom kortsiktige og langsiktige

priselastisiteter utenfor OPEC også studert.


Therese Minh Chau Thi Nguyen

Veiledning av/ under supervision of: Arild Wæraas

Abstract

This master thesis evaluates Obama's change leadership in form of Kotters 8 -

step theory, and is supplemented with Aristotle's classic communication

model. The objective is to find a relationship and similarities between Obama's

change management and Kotter 8- step, during 2002-2012.

Barack Obama has through his speeches touched people all over the world,

and is regarded an outstanding rhetorician. He is the first African American

president of the United States, and stood as a presidential candidate during a

turbulent period in American society. Where Obama is a good example of a

change-oriented and charismatic leader who has mastered the art of rhetoric.

Through Aristotle's classic communication model, Obama appeals to the

people. Similar to Kotter’s 8 -step theory, Obama increases the attention and

makes the United States deliberately necessity of a change. He has assembled a

powerful team with good advisors and some of the world's most influential

people. Obama is emerging as an accomplished networker, and through social

vigilance he builds strong coalitions. Using stories, simple words and phrases

in his speeches, Obama successfully convey a message people can easily

understand and remember where he appears to be consistent and credible. He

is conscious of his role, and innovative in its rhetoric. He has a strong impact

on the environment and has the ability to maintain equanimity in dealing with

crises and challenges. He has also several quick success stories he can refer to.

Despite advances he continues to maintain and make more changes, including

those he has previously failed. Obama appeals to people's emotions and

anchors the new behavior through social norms and shared values . Upon

being re-elected he has now four new years to fulfill his vision.

Kotters 8 - Steg & Barack Obama

Kotters 8 – Step & Barack Obama

Sammendrag

Formålet med oppgaven er å finne en sammenheng, eventuelle likheter, mellom

Obamas endringsledelse og Kotters 8- steg i lys av Aristoteles sin klassiske

kommunikasjonsmodell, i perioden 2002-2012.

Barack Obama har gjennom sine taler berørt mennesker over hele verden, og

oppfattes som en fremragende retoriker. Han er den første afroamerikanske

president i de forente stater, og stilte i tillegg som presidentkandidat under en

turbulent periode i det amerikanske samfunn. Obama er et godt eksempel på en

endringsorientert og karismatisk leder som har mestret kunsten til retorikk.

Gjennom sine taler har Obama berørt mennesker verden over forsterket behovet for

endring. Han øker oppmerksomheten og gjør de forente stater bevisst

nødvendigheten ved en endring. Han har samlet sammen et mektig team med gode

rådgivere og noen av verdens mest innflytelses rike mennesker. Obama fremstår som

en dyktig nettverksbygger, og gjennom sosial årvåkenhet bygger han sterke

koalisjoner. Ved å bruke historier, enkle ord og formuleringer i sine taler lykkes

Obama med å formidle et budskap folk lettere kan forstå og huske, der han fremstår

som konsistent og troverdig. Han er bevisst sin rolle, og innovativ i sin retorikk. Han

har en sterk påvirkning på omgivelsene, og har evnen til å bevare sinnsroen i

håndtering av kriser og store utfordringer. Samtidig har han flere raske

suksesshistorier han kan referere til. Tiltross for fremskrittene stopper han ikke opp,

men fortsetter å utføre endringer inkludert de han ikke har fullført i første omgang.

Obama appellerer til folks følelser og forankrer nye atferd gjennom sosiale normer

og felles verdier. Ved gjenvalget i 2012, har han nå nye fire år på å fulllbyrde visjonen

sin.


Administration

Joao Nuno P. Guerreiro


Bernt Aarset

Abstract

This study resolves around the study of key success factors for partnerships between

different types of organizations. The following research question has been formulated,

taken the study’s purpose into consideration.

How can partnership between different types of organizations like Marine Harvest and

WWF result in satisfying results for both organizations?

To answer the research question, including sub-questions listed in chapter 1.2, the

study has delved into the partnership between the commercial aquaculture company

Marine Harvest (MH) and the environmental organization World Wide Fund for Nature

(WWF). The organizations have worked together to transform Marine Harvest into a

business with increased environmental focus. This has been made possible due to the

creation of a strict environmental standard, with requirements beyond national

legislations, called Aquaculture Stewardship Council (ASC).

The partnership has resulted in unique challenges, due to the organizations being

different and the partnership requiring significant changes for Marine Harvest. A

qualitative research form was thus chosen as the ideal research method, and key

persons from both organizations were interviewed to gain an in-depth understanding

of the partnership.

The interviews revealed that the underlying success factors are somewhat generic. Part

4 in the study resolves around the partnership’s process, which in itself was a success

factor, while Part 5 resolves around the remaining key factors. A continuous evolution,

communication and a maturity phase stood out as essential for success, in addition to

trust, transparency and understanding. In terms of challenges, they were especially

relevant in regards of communication, and often had a relation to the existential

purpose of the organizations being different. The results indicate that the partnership

would not have been possible without good management of the challenges

related to the success factors, as well as a good synergy between them, which

resulted in a good partnership process characterized by trust.

Marine Harvest & WWF-Norge - Et strategisk samarbeid for en bærekraftig

fremtid

Marine Harvest & WWF-Norway - A Strategic Partnership for a Sustainable Future

Sammendrag

Denne oppgaven omhandler et studie av suksessfaktorer for samarbeid mellom ulike typer

organisasjoner. Med den bakgrunn er følgende problemstilling formulert.

Hvordan kan samarbeid mellom ulike organisasjoner som Marine Harvest og WWF bidra til

tilfredsstillende positive resultater for begge organisasjonene?

For å besvare det overordnede forskningsspørsmålet samt delspørsmål opplistet i kapittel 1.2,

har oppgaven gått i dybden på samarbeidet mellom det kommersielle oppdrettsselskapet

Marine Harvest (MH) og miljøorganisasjonen World Wide Fund for Nature (WWF).

Organisasjonene har samarbeidet for å transformere Marine Harvest til en mer miljøfokusert

virksomhet. Dette har blitt gjort mulig ved hjelp av utviklingen, og implementeringen av en

omfattende miljøstandard, med strengere krav enn nasjonale lovverk, kalt Aquaculture

Stewardship Council (ASC).

Fordi samarbeidet er preget av store endringstiltak fra Marine Harvests side, og er et

samarbeid mellom to svært ulike organisasjoner, har det bydd på noen unike utfordringer. I

den forbindelse ble det valgt en kvalitativ metodeform, og det ble gjennomført intervjuer med

sentrale personer fra begge organisasjoner, med erfaring fra et høyt nivå og kunnskap om de

strategiske aspektene rundt samarbeidet.

Intervjuene avslørte at de underliggende suksessfaktorene er nokså generelle. Del 4

omhandler den overordnede samarbeidsprosessen, som har fungert som en suksessfaktor,

mens Del 5 av oppgaven er viet til resterende respektive hovedfaktorer, der en kontinuerlig

utvikling og vekst, kommunikasjon og en modningsfase fremstår som spesielt utslagsgivende

for samarbeidets suksess. I tillegg var tillit, forståelse og åpenhet helt essensielt for at

samarbeidet kunne fungere. Det ble også avslørt hvilke unike utfordringer organisasjonene har

møtt på med hensyn til suksessfaktorene, og samarbeidets prosess generelt, spesielt innenfor

kommunikasjon, grunnet at organisasjonenes eksistensielle formål er så forskjellig.

Resultatene tyder på at samarbeidet ikke kunne fungert uten en god synergi mellom de ulike

suksessfaktorene, og håndteringen av tilhørende utfordringer, som ble enklere håndtert

grunnet en godt utført overordnet samarbeidsprosess preget av tillit.


Administration

Kjell Alfred Otterlei


Ivar Pettersen

Abstract

This master’s thesis studies the coherence between management control systems and a firm’s external environment. The thesis’ example is based on a case study of a producer of white fish filet in the Norwegian seafood industry. The purpose of management control systems is defined as the way the management of a firm influence the behavior of its employees’ or other relevant parties in a manner that increases the organization’s ability to reach its goals, in the best possible way. The external environment in the seafood industry is characterized as demanding for several reasons. Among these are strong government regulations, competition from foreign producers, changes in social and demographic factors, and uncertainty in access to raw material. Firms in the seafood industry have long struggled to make profit; however, the firm in this case study has managed to be profitable for several years. The external environment is defined as the firm’s value network. The value network is an equivalent to an industry’s value chain, and is defined in the thesis as a network of all the participants in the creation of a product or service. The unique thing about the value network for the firm in this study is that the firm’s local community is included in the network. This can be categorized as untraditional. The reason for including the local community is that a mutual dependence between the community and the firm seems to be essential in the process of creating value to the finished products. The factors affecting the different parts of the value network, creates the underlying conditions for the seafood industry. The external environment is defined as the value network in order to capture an integral overview of the demanding conditions, and at the same time to provide a specific and practical definition of the environment and the scope of the study. The results of the study show that there is a distinctive coherence between management control

systems and the firm’s value network, in particular between the control systems and the local

society, suppliers of raw material and the market for the finished products. The study also show

that processors of seafood has to add value to a raw material where both access to the raw

material itself and access to the markets for the finished products can be challenging. Due to many

factors a stable supply of raw material is difficult, and both raw material supply and market

conditions are relatively unpredictable.

The thesis does not try to explain success in the Norwegian seafood industry, but the study led to two reflections. First, the culture of the firm studied seems to be very distinctive. The culture is characterized by loyal employees, affiliation to the company, and a strong internal sense of community. Culture creates control, and the workers are urged to take responsibility and make independent decisions. Second, the firm has a strong focus in the way management forms its control systems. The systems

are formed in a way that makes it possible for the company to focus all its attention on the firm’s

core competences; effective production of a high quality product.

FOREDLING AV FISK I NORGE: KULTUR OG KONTROLL . Styring og kontroll i

sjømatindustrien: en studie av Båtsfjordbruket AS

PROCESSING WHITE FISH IN NORWAY: CULTURE AND CONTROL. Management

control systems in the seafood industry: a case study of Båtsfjordbruket AS

Sammendrag

Denne masteroppgaven studerer sammenhengen mellom økonomistyring og de eksterne omgivelsene til en

bedrift. Eksempelet er hentet fra sjømatindustrien og dataen er innhentet gjennom en casestudie med

dybdeintervju av en filetprodusent. I oppgaven defineres økonomistyring som å styre ansattes og andre

relevante parters atferd for å nå virksomhetens mål på best mulig måte, og handler derfor om mer enn

styring av rene økonomiske forhold. Derfor brukes betegnelsen «styring og kontroll» i denne oppgaven.

De eksterne omgivelsene i sjømatindustrien kategoriseres som krevende. Dette er på grunn av flere forhold. Industrien påvirkes blant annet av sterk regulering fra myndighetene, konkurranse fra utenlandske produsenter, endringer i sosiale og demografiske faktorer, samt varierende og usikker tilgang på råvarer. Mange bedrifter i industrien har slitt med å skape lønnsom drift, men virksomheten som studeres i denne oppgaven kan derimot vise til lønnsom drift over tid. Omgivelsene er i oppgaven representert ved bedriftens verdinettverk. Verdinettverket er et synonym til verdikjeden til en industri eller bransje, og defineres som et nettverk av de aktørene som spiller en viktig rolle ved produksjon av et produkt eller en tjeneste. Det spesielle med verdinettverket til oppgavens casevirksomhet, er at lokalsamfunnet inkluderes i nettverket. Dette er noe utradisjonelt. Grunnlaget for å inkludere lokalsamfunnet i verdinettverket, er at en gjensidig avhengighet mellom lokalsamfunnet og casevirksomheten fremstår som en essensiell del i det som bidrar til å skape verdi til produktene som produseres. De krevende faktorene, som påvirker bedrifter i sjømatindustrien, kommer til syne gjennom de ulike aktørene i verdinettverket, og danner rammebetingelsene for virksomheten som studeres. Avgrensningen av omgivelsene til verdinettverket, er gjort for å gi et oversiktlig bilde av de krevende rammebetingelsene, samtidig som omgivelsene blir tydelig avgrenset. Resultatene av undersøkelsen viser at det er en tydelig sammenheng mellom styring og kontroll og aktørene i verdinettverket. Særlig er det en sterk sammenheng mellom lokalsamfunnet, råvareleverandørene og ferdigvaremarkedet og systemene for styring og kontroll. Undersøkelsen viser også at produsenter i sjømatindustrien må skape merverdi av en råvare, der både

råvaretilgangen og markedstilgangen for ferdigvarene kan være preget av usikkerhet.

Flere faktorer gjør at det er vanskelig å få til en stabil råvaretilgang, samtidig som salget av ferdigvarene ikke skjer i faste mønster. Oppgaven skal ikke forklare suksess i sjømatindustrien, men det er to betraktninger som sitter igjen etter undersøkelsen. For det første har casevirksomheten en sterk kultur som er kjennetegnet av lojale ansatte, tilhørighet til bedriften og et sterkt internt fellesskap. Kulturen skaper kontroll. De ansatte stimuleres til å ta ansvar og egne beslutninger til det beste for bedriften. For det andre har virksomheten et tydelig fokus på kontroll. Systemer for styring og kontroll er utformet på en måte som gjør at bedriften kan fokusere all sin oppmerksomhet på kjernekompetansen, som er effektiv produksjon av ferdigvarer av høy kvalitet.


Lasse Hilleborg Andresen


Anders Lunnan

Abstract

The purpose of this study was to create a better understanding of learning processes in an event-producing tourist attraction. This project-oriented organization has a distinctive structural design which creates other challenges than year-round producing companies, and the aim has been to examine how this type of organization learns from the external environment and how they expand the level of knowledge through internal learning processes. The study has developed a conceptual model inspired by previous literature, which is based on cluster - and knowledge creation theory, and is the theoretical basis for this study. The issues were answered through a qualitative case study in the form of a smaller organization that arranges international cycling events in the Lillehammer region. Interviews were conducted with the solid core of the organization, department, and a destination representative, to highlight the case from multiple perspectives to understand the context as a whole. The analysis was done on the basis of the conceptual model as the ideal learning scenario, and was through the presentation of the empirical material, modified according to the perceived reality in which the business operates, in which appeared differentiated in relation to the ideal theoretical basis. These modifications arised from the results which showed the importance of learning from the local environment was very limited, while learning through global relationships appeared to be far more valuable. Learning in temporary clusters with other global organizers was found particular rewarding. The study has provided a theoretical model in which can describe and provide an understanding of the phenomenon of events. Other similar organizations can then use this model to understand how these processes work, to point out potential weaknesses and improvements in these processes, and transfer this knowledge into their own context, to move their organization towards the ideal scenario.

Kundskabsgenerering i Oplevelsesproducerende Arrangementsbedrifter - et casestudie om læring i netværk og interne Læringsprocesser

Sammendrag

Formålet med dette studiet har været at skabe en bedre forståelse for læringsprocesserne i en arrangementsproducerende rejselivsattraktion. Denne projektorienterede organisation har en særpræget organisationsudformning som skaber andre forudsætninger og udfordringer end helårsbedrifter, og formålet har derfor været at undersøge hvordan denne type organisation lærer fra de eksterne omgivelser og hvordan de hæver kundskabsniveauet gennem interne læringsprocesser. Studiet har udviklet en konceptuel model inspireret af tidligere litteratur, der er baseret på klyngeteori og kundskabsgenerering, og danner det teoretiske udgangspunkt for dette studie. Problemstillingerne blev besvaret gennem et kvalitativt casestudie i form af en mindre organisation der arrangerer internationale cykelarrangementer i Lillehammer regionen. Der blev gennemført interview med den faste kærne i organisation, afdelingsledere, og en repræsentant fra Lillehammer turist, for at forstå fænoment fra flere perspektiver og få en samlet forståelse af organisationen. Analysen blev gennemført på baggrund af den konceptuelle model som det ideelle læringsscenarie, og blev gennem præsentationen af det empiriske materiale, modificeret i henhold til den opfattede virkelighed bedriften opererer under, hvilket fremstod differentieret i forhold til det ideelle teoretiske udgangspunkt. Resultaterne som disse modifikationer udspringer fra, viste at vigtigheden af læring fra lokalmiljøet var meget begrænset, imens læring gennem globale relationer fremstod som langt mere værdifuld. Specielt fremstod læring i midlertidige klynger med andre globale arrangører som udbytterigt. Studiet har bidraget med en teoretisk model der kan beskrive og give forståelse for fænomenet arrangementer under de forudsætninger de opererer under. Andre lignende organisationer kan dermed bruge denne model til at forstå hvordan disse processer fungerer, gøre opmærksom på potentielle svagheder og forbedringer i disse processer, og overføre denne kundskab ind i egen kontekst, for at bevæge deres organisation mod det ideelle scenarie.

Master i Entreprenørskap og innovasjon/Master degree in Enterpreneurship and

Innovation

Petter Høy


Anders Lunnan

Abstract

This paper seeks for answers to the question "How to succeed as a serial entrepreneur?". To answer this, I have conducted a series of interviews with experienced serial entrepreneurs from different backgrounds. Based on this, as well as earlier research, I have shed some light on 3 key aspects. The first is the learning effect in entrepreneurship, and what experiences the informants themselves have acquired. The most important pieces of advice they give is to develop the products based on the customers' needs. Do not assume what they want – interact with them and listen to them. By developing a product which responds to their needs, the entrepreneur can more accurately hit the target. Start selling as soon as possible. One can focus on improvements and further development while earning revenue. This will reduce the need for invested capital. It is also important to consider scalability. The more expensive the product is to mass produce, the greater the risk to grow. The informants state that "the right team" is crucial to success. The team must, among other things, 2 possess in-depth knowledge of the industry, and they must be able to sell. A good network will contribute with knowledge and capital, and may shorten the time needed to get to market. The second aspect is what one can do to acquire entrepreneurial experience, even before a start-up. Seek out the entrepreneurial milieus, attend conferences and learn from those more experienced. Theory and practice is often very different. Thirdly, in what way does experience benefit the entrepreneur in subsequent

ventures? It is impossible to determine the effects of experience on corporate

size or value, since start-ups very rarely are comparable. It seems the

experience allows the entrepreneur to achieve success faster and safer in his

next endeavors.

Hvordan lykkes som seriegründer? På hvilken måte bidrar erfaringer? Og

hvordan kan man øke sjansene for suksess fra start?

Sammendrag

Denne oppgaven leter etter svar på spørsmålet "Hvordan lykkes som seriegründer?". For å svare på dette har jeg igjennom dybdeintervjuer innhentet informasjon fra erfarne seriegründere med varierte bakgrunner. Med basis i denne informasjonen, og tidligere forskning, belyses 3 elementer. Det første er læringseffekten i entreprenørskap, og hva informantene selv har tilegnet seg av verdifulle erfaringer. De mest sentrale rådene de gir er å utvikle produktene på bakgrunn av hva kundenes behov er. Man må ikke anta hva markedet ønsker – man må ut og møte de. Ved å utvikle et produkt på som svarer til kundenes behov, kan man mer presist treffe markedet. Begynn å selge så tidlig som mulig. Man kan fokusere på forbedringer og videreutvikling mens man tjener penger. Dette vil redusere kapitalbehovet. Det er også viktig å vurdere skalerbarhet. Jo dyrere produktet er å masseprodusere, desto større risiko vil påløpe ved vekst. Informantene sier at "riktig team" er kritisk for suksess. Teamet må blant annet ha inngående bransjekunnskap og være flinke til å selge. Et godt nettverk vil bidra med kunnskap og penger, og kan redusere veien til markedet. Det andre er hva man aktivt kan gjøre for å tilegne seg entreprenøriell erfaring, selv før man prøver seg som gründer. Oppsøk gründermiljøene, delta på konferanser og lær av andre som allerede har skaffet seg erfaring. Det er ofte stor forskjell på teori og praksis. Det tredje elementet som belyses, er på hvilken måte tidligere erfaringer gagner gründerne i senere oppstarter. Det er umulig å måle om erfaring bidrar til større eller mer verdifulle selskaper, da oppstarter svært sjeldent er sammenlignbare. Erfaringen kommer tilsynelatende gründerne til gode ved at man tryggere og raskere oppnår suksess med selskapet.


Innovation

Nikoline Wigand Høeg



Sammendrag (fortsettelse)

Dette krever at næringsklyngen staser på egenhånd og at det offentlige stiller med ressurser til rådighet for å utvikle og ivareta vannkraftens verdipotensial. For å styrke den norske klyngen er det viktig med et økt samarbeid i næringen. Tettere samarbeid horisontalt i næring, mellom konkurrerende bedrifter, redusere gjennomtrekk av personer, samt motivere unge etablerte i næringen. Dette for å hindre at ansatte med kompetanse forsvinner fra næringen. Det er viktig å ha fokus på å «ruste» opp ansatte før «forgubbings-problemet» slår inn og fortsette arbeidet mot utdanning og forskningsinstitusjoner. Vannkraftnæringen trenger å opprettholde kompetansen i alle ledd i næringskjeden for å kunne utnytte vannkraftressursen i uoverskuelig fremtid og være konkurransedyktige mot nye markeder. Øke kunnskapen og veiledning slik at barrierer som i dag hindrer internasjonalisering blir redusert, i alle fall senket vil være en kritisk faktor. Det er interessant at Norge som en av de ledene innen vannkraft, finnes det ikke en sterk næringsklynge med overflod av kompetanse. Dersom vannkraften ikke skal bli avhengig av internasjonal kompetanse for forsyningssikkerhet i Norge, må det offentlige ønske å støtte oppunder langsiktig konkurransedyktig næringsutvikling. Intervjuundersøkelsen viser at oppgradering og utbygging av kraftverk og kraftnett i Norge frem mot 2020, bidrar til at norske kraftselskaper igjen bygger opp utbyggingskompetanse. Dette gjør at leverandørindustrien får nye muligheter i et voksende hjemmemarked. Etter 2020 er muligheten for videre utbygging i Norge og Norden mer usikker, siden mye allerede er utbygget. Den videre prosessen i verden knyttet til omstilling til et lavkarbonsamfunn innen 2050, gir potensiale for videre vekst av vannkraft og fornybare energi i andre markeder. Det er en trussel og mulighet for at i verste fall står norsk vannkraftbransje i samme situasjon som på starten av 90-tallet, der selskapene hadde bygget opp sterk kompetanse på prosjektutvikling og utbygging av fornybar energi, men uten videre vekstmuligheter i hjemmemarkedet.

En undersøkelse av vannkraftbransjens fremtidsutsikter – sett i lys av klyngeteori

Sammendrag

Etterhvert som nye energiformer får en viktigere rolle i det globale verdensbildet, stilles det nye krav til produsenter av fornybar energi. Det må stadig tenkes nytt for å henge med i den internasjonale utviklingen, som skjer fort. Norge har lang tradisjon innenfor vannkraft, som fortsatt en viktig ressurs. Norge er i dag sjette størst vannkraftprodusent i verden. Etter mange år med lave investeringer og lav rekrutering til bransjen, forsvant «alle» til olje og gass og næringen fikk en stor kunnskapsflukt og ble glemt. Denne oppgaven bruker jeg Michael Porters klyngeteori og hans diamantmodell for å belyse konkurranseevnen for næringsklynger Denne teorien gjør rede for strukturelle forhold i en næring og forklarer mekanismer som bidrar til å oppgradere nasjonale næringsklynger. Jeg har satt den norske vannkraftnæringen inn i Porters diamantmodell for å belyse hvordan man kan styrke den norske vannkraftklyngen og videre styrke sin internasjonale konkurranseevne. Det er gjennomført intervjuer med 14 utvalgte personer i vannkraftbransjen, leverandørindustrien og andre aktører innenfor vannkraftsklyngen. Respondentene er blitt intervjuet om markedsutsikter internasjonalt og nasjonalt, kompetansetilgang, evne til koordinering og samspill, kapital og politisk støtte. Dette er bakgrunnen for diskusjon vannkraftbransjens nasjonale konkurranseevne og internasjonale potensial. Oppgavens resultater viser at Norge har gode muligheter til å hevde seg og få utnyttet potensialet som ligger i nye vannkraftmarkeder. Det handler om å være langt fremme i utviklingen av teknologi, og ha mulighet til å tilby de løsningene kunden etterspør. Norge har et stort internasjonalt potensiale siden dette en gang var vår primære industri næring, og la grunnlag for velferdssamfunnet. Vi var en verdens ener, og kan bli det igjen. Det er svært viktig å fostre et nasjonalt vannkraftmiljø for å opprettholde konkurransefordeler, og trigge innovasjonspress for effektivisering. For at Norge skal opprettholde konkurransefortrinnet må det satses tungt på kunnskapsproduksjon, kompetanse utvikling, høyteknologisk produksjon og FoU-forskning.

Vannkraft må gjøres mer attraktiv for bevilgende myndigheter, bedrifter, ansatte, forskere og studenter. Vår langsiktige verdiskapning avhenger av klyngens evne til å ta i bruk de fortrinnene og ressursene vi har på en bedre måte enn det som gjøres i dag.


Iris Helen Nikolaisen Veiledning av/ under supervision of:

Bernt Aarset

Training for the Informal Sector: Women and Occupational Justice

Abstract Zambia has exceeded 14 million citizens, and around 6 million represent the work force. Women make up 48% and the clear majority is found in the informal work sector. Most women live in poverty and being unemployed is a luxury they cannot afford. As a result an increasing number partake in risk occupation, such as trafficking and sex work. In respond to this vast problem international and local organisations alike, have employed strategies to promote women’s level of knowledge, skill, income and power. This dissertation examines the impact of a Zambian vocational training program in their pursuit of strengthening economic situations for marginalized women. Technical and Vocational Education and Training play an important role in the pursuit of securing education for all and improving economic life for the working-age population of low-income societies. In order to assure the feasibility of these objectives former participants of one specific program have shared their narratives that form an explanatory model of present outcomes and impact. The qualitative study was based on four in-depth interviews with women from Livingstone, Zambia. They were all former participants of a tailoring skill program hosted by the organisation reviewed in this dissertation. Together, their stories produced information on challenges and opportunities that prevail for self-employed women in the informal work sector. The main findings indicate that the barriers of forming a viable working life related to lack of information, deficient skillset, shortage of rescores and poor communication. In such, there seems to be a disproportion between what the women had expected and what they gained from the program. Throughout this dissertation, the challenges of setting up a sustainable self-employment in the informal sector will be reviewed and compared to principles within the framework of occupational justice.


Innovation

Randi Beate S. Rydland


Jens Bengtsson

Abstract Balanced scorecard is a performance measurement system that has been used for more than 20 years and is one of the most used performance measurement system in the world. Balanced Scorecard is in this paper based on Kaplan and Nortons model, where financial, customer, intern processes and learning and growth makes the framework. The framework balances between long and short term goals results and performance indicators, financial and non – financial measures. From beginning the focus has been on large companies, still today it is lack of theory and research on the prevalence and effects of Balanced Scorecard in small companies. Small companies in the same way as large companies needs performance measurement systems in order to compete in today’s market, and develop and improve themselves. Since the Balanced Scorecard is most widespread in the energy industry, and the effects have been greatest there, this study aims to examine how much Balanced Scorecard is used in small companies in energy industry in Norway. It also aims to examine what effects it has of it, implementation problems, and if Balanced Scorecard is used unconsciously. The study is based on a quantitative survey of small companies in the energy industry in Norway. The information was gathered electronically questionnaire designed in Questback. Conclusions are drawn on the basis of 31 respondents. The spread of Balanced Scorecard among small companies in the energy industry is small, where there is only 6, 45 % of the respondents that have implemented it today. The effects of Balanced Scorecard is related to improved quality of the product / service to the business, increased competence of employees, increased market share and increased profit and reduced costs. The main issue is related to that the whole company was not involved in the development of the scorecard. The smallest problem is related to management, but it should be noted that there was manager/ CEO who responded the survey and it is possible that they answered that they felt was social correct answer. Respondents who do not use the Balanced Scorecard today use many of the typical characteristics of the concept, that indicating unconsciously use of the Balanced Scorecard. Although small percentage has implemented Balanced Scorecard, it indicates that many of the characteristics of Balanced Scorecard is used in performance measurement and management systems in small companies in the energy industry.

Bruk av balansert målstyring i norske små virksomheter i energibransjen Use of Balanced Scorecard in Norwegian small companies in the Energy Industry Sammendrag Balansert målstyring (BM) er et prestasjonsmålingssystem som er blitt brukt i over 20 år og som er ett av de mest brukte i verden. BM er i denne oppgaven basert på Kaplan og Nortons modell hvor økonomiske, kunde, interne prosesser og læring og vekst perspektivene danner rammeverket. Rammeverket balanserer mellom langsiktige og kortsiktige mål, resultat- og ytelses indikatorer samt finansielle og ikke – finansielle styringsparameterer. Fra starten utav har fokuset vært på store virksomheter, men det mangler den dag i dag, mye teori og forskning på utbredelsen og effekten av BM i små virksomheter. Små virksomheter på lik linje med store virksomheter har også behov for et prestasjonsmålingssystem for å kunne konkurrere i dagens marked, samt utvikle seg og bli bedre. Med utgangspunktet i at BM er mest utbredt i energibransjen, samt der effektene har vært størst, er ønske med denne studien å undersøke hvor utbredt BM er blant små virksomheter i energibransjen. Det er også ønske om å studere hvilke effekter de har hatt av BM, eventuelle implementeringsproblemer og om BM blir benyttet ubevisst. Studiet er basert på en kvantitativ undersøkelse av små virksomheter i energibransjen i Norge. Informasjonen ble innhentet ved hjelp av elektronisk spørreundersøkelse utformet ved hjelp av Questback. Konklusjoner trekkes på grunnlag av 31 respondenter. Utbredelsen av BM blant små virksomheter i energibransjen er liten, hvor det kun er 6,45 % av respondentene som har implementert det i dag. Effektene er knyttet til å forbedre kvaliteten på produktet/ servicen til virksomheten, øke kompetanse til ansatte, øke markedsandeler samt å øke fortjenesten og redusere kostnader. Det største implementeringsproblemet er knyttet til at ikke hele virksomheten er med i utviklingen av styringskortet. Det minste problemet var knyttet til ledelsen, men det skal nevnes at det var daglig ledere/ administrerende direktører som besvarte undersøkelsen, der det er muligheter for at de svarte det det de følte var det sosialt riktige. Respondentene som ikke bruker BM i dag, bruker mange av de typiske kjennetegnene til konseptet, noe som indikerer til ubevisst bruk av BM. Selv om liten andel har implementert BM i dag, tyder det på at mange av kjennetegnene til BM brukes i prestasjonsmåling og styringssystemene i små virksomheter i energibransjen.


Marius Kristiansen


Ivar Pettersen

Abstract This thesis tries to find the implications of the business type in the Balanced Scorecard through the cooperative Hoff SA .The task discusses the difference between Hoff SA as a cooperative, compared with a generic corporation. In the Balanced scorecard is the strategic map important. It contains two dimensions. A perspective represents the stakeholder’s main beliefs and contains the financial, customer related, internal processes and learning and growth perspective. These four have small variations between enterprises. The second dimension is strategic themes that show the priority target areas for the business. For Hoff SA is following strategic themes identified; innovation, stable market position, quality and value creation to the potato supplier. The strategic map is a matrix where the strategic perspectives are the horizontal section and strategic themes are the vertical. The strategic goals are placed in the matrix. This matrix is embedded in the foundation of the business documents and contains mission, vision and strategic destination and strategy. I have not found reasons to change perspectives in Hoff SA compared to the generic strategic map found in the literature. The difference is that the customer perspective in Hoff SA also contains a supplier perspective. The findings indicate that the supplier perspective is very important since Hoff SA is a cooperative and it’s debatable whether this perspective should have been an own perspective. Another conclusion is that there is a separate strategic theme for Hoff SA, “value creation to the commodity supplier”. In this thesis it’s called potato supplier. Since commodity supplier is a part of the customer perspective and also has its own strategic theme, it follows that some strategic goals are special for Hoff SA as a cooperative. The differences lie in the financial perspective where the goal is to maximize the potato price. Also in the following financial goals; increasing liquidity and reducing debt can be related to the impact of cooperative organization for equity financing. There are also differences in goal for the perspectives internal processes and learning and growth that involves interaction with potato producers. Most of the goals are influenced by the business type, falls under the strategic theme «value creation to the potato supplier." The thesis presents a strategic map for Hoff SA showing differences from a generic map. The emphasis on commodity producer's interest suggests that potato producers benefit from being in a cooperative rather than a corporation. But there are important limitations to the study, such as only one case and one interview. In addition to the limitations is that the corporation is generic. For example, its reasons to expect that corporations that use the same raw material as Hoff SA must also pay the same potato price. Balanced Scorecard is a tool that is suitable for cooperatives, since cooperatives have interests beyond the usual business stakeholders, who may have special roles in the business. Balanced Scorecard can help cooperative enterprises to combine common corporate goals with specific properties as required by the cooperative organization.

Balansert målstyring i et samvirkeforetak Balanced Scorecard in a cooperative Sammendrag Denne masteroppgaven undersøker konsekvensene av organisasjonsformen for balansert målstyring hos samvirkeforetaket Hoff SA. Organisasjonsform står her for eierform eller selskapsform og oppgaven drøfter forskjellen mellom Hoff som et samvirkeforetak, sammenlignet med en hypotetisk tenkt organisering som aksjeselskap. Sentralt i balansert målstyring står det strategiske kartet som inneholder to dimensjoner. Perspektiver representerer interessentenes viktigste oppfatninger og består av finansielt, kunderelatert, interne prosesser og læring- og vekst perspektiver. Disse fire varierer i liten grad mellom foretak. Den andre dimensjonen er strategiske temaer og viser prioriterte målområder for virksomheten. For Hoff SA er følgende strategiske temaer identifisert: Innovasjon, robust markedsposisjon, kvalitet og verdiskaping til potetleverandørene. Det strategiske kartet er en matrise hvor strategiske perspektiver er den horisontale inndelingen og strategiske temaer den vertikale. De strategiske målene ligger i matrisen. Denne matrisen er forankret i virksomhetsgrunnlaget som inneholder forretningside, visjon og strategisk destinasjon og strategi. Jeg har ikke funnet grunner til å endre perspektivene for Hoff SA sammenlignet med det generiske strategiske kartet som finnes i litteraturen. Forskjellen er imidlertid at i kundeperspektivet for Hoff SA er også leverandørperspektivet plassert. Funnene indikerer at leverandørperspektivet er veldig viktig siden Hoff SA er et samvirkeforetak og det kan diskuteres om dette perspektivet burde vært et eget perspektiv. En annen konklusjon er at det er et eget strategisk tema for Hoff SA som kan forklares med at Hoff SA er et samvirkeforetak, «verdiskaping til råvareleverandørene». Siden råvareleverandørene både blir del av kundeperspektivet og i tillegg har eget strategisk tema, følger det at også noen strategiske mål har et spesielt preg av at Hoff SA er et samvirkeforetak. Forskjellene ligger blant annet i det finansielle perspektivet hvor det er et mål å maksimere potet pris. Også finansielle mål om å øke likviditeten og redusere gjeld kan knyttes til konsekvenser av samvirkeorganisering for egenkapitalfinansieringen. Det er også forskjeller i mål for perspektivene interne prosesser og læring- og vekst som dreier seg om samspillet med potetprodusentene. De fleste målene som er påvirket av organisasjonsformen hører inn under det strategiske temaet «verdiskaping til potetleverandørene». Oppgaven presenterer et strategisk kart for Hoff SA som viser klare forskjeller fra et generisk kart. Vektleggingen av råvareprodusentens interesse tyder på at potetprodusentene tjener på å være i et samvirkeforetak fremfor et aksjeselskap. Men det er viktige begrensninger i undersøkelsen, for eksempel at det kun er et case og et intervju. I tillegg er sammenligningsgrunnlaget et tenkt aksjeselskap. Det er for eksempel grunn til å regne med at aksjeselskaper som bruker samme råvare som Hoff også må betale samme potet pris. Balansert målstyring er et verktøy som passer for samvirkeforetak, siden samvirkeforetak har interessenter utover vanlige foretaksinteressenter, og som har spesielle roller i virksomheten. Balansert målstyring kan hjelpe samvirkeforetakene til å kombinere vanlige foretaksmål med de spesielle egenskapene som følger av samvirkeorganiseringen.


Benedicte Solbakken og Kristoffer S. Ramskjell Veiledning av/ under supervision of:

Kolbjørn Kristoffersen

Abstract The grocery trade in Norway exceeded 148 billion Norwegian kroner in 2012 and the distribution of goods is a challenging task in our vast country. The efficiency of the supply chain from supplier to customer is therefore essential. If the goods are delivered on full pallets the robots are able to distribute the products to smaller boxes. ASKO SENTRALLAGER AS has since 2012 changed their ordering quantities to order more full pallets to the new warehouse. The modified order amount improves the internal processes, leading to better utilization of the storage and saves resources for ASKO as well as their suppliers. Along with the assessment, the logistic processes were analyzed and areas that are affected by the process discussed. Our findings conclude that mixed pallets are time-consuming for both suppliers and warehouse department. By changing from mixed pallet to whole pallet suppliers are able to reduce their time consume by approximately 70 percent. We also found that the possibilities for human error decrease when sending a full pallet. When the mixed pallet enters Sentrallageret every item received has to be counted. This is far more resource intensive for a mixed pallet than for a whole pallet. The percentage of packages that went through the robot in January 2012 was only 36 percent, while in December 2013 it had increased to over 50 percent. In the same period, the stock department increased the number of packages through the system, per hour worked, from under 500 to over 1000 and can now accept a larger volume, without requiring additional labor. The employees in the purchasing department are currently measured by the wastage and incentives for increased ordering full pallets are therefore small. It should be developed new key performance indicators such as performance measures of the number of full pallets they manage to order. The workload in the Purchasing department is not affected by whether they order full pallets or mixed pallets. It is recommended that the purchasing department get information about the suppliers that provide pallet discount to better customize their orders.

Tar robotene over? – En casestudie av ASKO SENTRALLAGER AS

Are we leaving too much to robots? – A case study of ASKO SENTRALLAGER AS

Sammendrag Dagligvarehandelen omsatte i 2012 for 148 milliarder kroner og distribusjonen av varer er en utfordrende oppgave i vårt langstrakte land. Effektivisering av forsyningskjeden fra leverandør og ut til kunde er helt sentralt. Robotene som hjelper til med å fordele varer fra paller og over i mindre kasser krever at varene er stablet på helpaller. ASKO SENTRALLAGER AS har siden 2012 endret sine bestillingsmengder for å få flere helpaller inn på det nye høylageret. Endret bestillingsmengde til flere helpaller forbedrer de interne prosessene, fører til bedre utnyttelse av lageret og er ressursbesparende for leverandørene. Sammen med kartleggingen ble logistikkprosessene analysert og områder som er påvirket av prosessen drøftet. Våre funn tyder på at mikspaller er tidkrevende både for leverandører og lageravdelingen. Leverandørene kan redusere tidsforbruket med rundt 70 prosent når de sender en helpall i stedet for en mikspall. I tillegg er mulighetene for feil større på en mikspall enn en helpall. Når mikspallene kommer inn på Sentrallageret må lageravdelingen telle over varene de får inn, noe som er langt mer ressurskrevende for en mikspall enn en helpall. Andelen kolli som har gått gjennom robot var i januar 2012 kun 36 prosent, mens den i desember 2013 hadde økt til over 50 prosent. I samme periode har varemottaket økt antall kolli per arbeidstime fra under 500 til over 1000 og kan ta imot en mye større omsetning, uten behov for mer arbeidskraft. Ansatte i innkjøpsavdelingen blir i dag målt på svinn og deres insentiver for økt bestilling av helpaller blir derfor redusert. Det bør utarbeides nye nøkkeltallsindikatorer (KPI) som prestasjonsmåler innkjøperne på hvor mange helpaller de klarer å bestille. Arbeidsmengden til innkjøperne blir ikke påvirket av om det bestilles helpaller eller mikspaller. Det anbefales at innkjøperne blir gjort oppmerksomme på hvilke leverandører som gir pallerabatt for å kunne tilpasse bestillingene bedre.


Hanne Sofie Herland og

Iris Giladi


Elin Kubberøg og Nina Veflen Olsen

Summary This case study aims to explore the lead user phenomenon, more specifically the ideas these users generate in comparison to mainstream users. We use the case of healthy food to test existing theory. Much theory was studied in order to define lead users in a food context, and this turned out to be more challenging than first assumed. After identifying potential respondents within our personal network, a screening process was conducted to separate lead users from mainstream users. The results from the self-assessment survey assigned the participants in two different groups and identical idea generation sessions inspired by the creative platform (Byrge 2010) were conducted in order to generate user ideas for new and healthy snacks. The ideas generated were evaluated by four experts with diverse backgrounds, from different companies and research facilities within the food sector. The evaluation was based on Poetz and Schreier’s (2012) dimensions to measure idea quality, where they compared professionals and users as idea generators in a similar case. The three dimensions employed to measure idea quality in this study were novelty, customer benefit and feasibility. The results from the study clearly show that the two groups did not significantly differ with respect to idea quality, meaning there were only minor insignificant differences between the lead user and mainstream user ideas. This implies that lead users do not contribute to better ideas than the mainstream users. The results however showed that the evaluators scored the ideas differently and inconsistent. This was supported in the statistical analyses, which showed that there were significant differences between how the experts evaluated idea novelty and benefit on average. However limited in scale, this study has shown that mainstream users can compete with lead users in generating novel concepts for food. Since mainstream users actually generated more top ideas, these users are definitely able to compete with lead users in the food sector.

Brukerdrevet innovasjon i matbransjen: Kan ordinære brukere konkurrere mot ledende brukere? User-driven Innovation in the Food Industry: Can mainstream users compete with lead users? Sammendrag Dette er en case-studie med formål å utforske fenomenet ledende brukere , mer spesifikt de idéene disse brukerne genererer sammenlignet med ordinære brukere. Caset vi anvender for å teste eksisterende teori er sunn mat. Mye teori ble undersøkt for å definere ledende brukere i forbindelse med mat, og dette viste seg å være mer utfordrende enn først antatt. Etter å ha identifisert potensielle respondenter innenfor vårt personlige nettverk, ble en screeningprosess gjennomført for å separere ledende brukere fra ordinære brukere. Undersøkelsen baserte seg på en selvevaluering av ledende bruker-egenskaper, og resultatet plasserte deltakerne i to ulike grupper. Deretter gjennomførte vi identiske økter med idégenerering for nye sunnere snacks produkter, basert på Den Kreative Plattform (Byrge 2010). Idéene ble evaluert av fire eksperter med ulik bakgrunn, fra ulike bedrifter og forskningsinstitusjoner innen matsektoren. Evalueringen var basert på Poetz og Schreier’s (2012) dimensjoner for å måle idékvalitet, hvor idéskaping blant fagfolk og brukere ble sammenlignet. De tre idékvalitetsdimensjonene; nyhetsgrad, nytteverdi for brukere og gjennomførbarhet ble benyttet i denne studien. Resultatene fra studiet viser klart at det ikke er signifikante forskjeller mellom de to gruppene og idékvalitet, noe som betyr at det var kun mindre og ubetydelige forskjeller mellom idéene til ledende og ordinære brukere. Dette tyder på at ledende brukere ikke bidrar med bedre idéer enn ordinære brukere. Resultatene viste derimot at ekspertene evaluerte idéene ulikt og inkonsistent. Dette ble støttet i de statistiske analysene som viste at det var signifikante forskjeller mellom hvordan ekspertene i gjennomsnitt vurderte nivået på idéenes nyhetsgrad og nytteverdi. Selv i begrenset skala har dette studiet vist at ordinære brukere kan konkurrere med ledende brukere i idégenerering av nye produkter i matbransjen. Siden de ordinære brukerne faktisk genererte flest topp-idéer, er disse brukerne definitivt i stand til å konkurrere med ledende brukere innenfor matsektoren.


Innovation

Joakim Fuglår


Sjur Westgaard

Abstract

In this master thesis, I have examined the relationship between Norwegian

equities and commodity prices. Further, I have analyzed the weekly price changes

among fifteen of the largest stock companies on the Oslo Stock Exchange, and

compared these with the commodity group’s energy, metals and agriculture.

Previous studies of asset pricing have mainly focused on exposure to oil price,

gold price to some extent, and other macroeconomic factors. However, the

Norwegian stock market depends on more than just energy products, and further

analysis of other materials can provide important insights for particular portfolio

managers.

Using ordinary least squares as methodology I have estimated a factor model

consisting of weekly changes in the benchmark index of the Oslo Stock Exchange.

Moreover, the relative changes in the front contract for crude oil, natural gas,

copper, gold, corn and sugar, have been taken into consideration. This factor

model is also estimated without the market index, and the study is based on data

from 2006 to 2014.

In general, I found consistent with several earlier studies that crude oil was the

most exposed commodity to stock returns. I also found significant estimates of oil

price for companies outside the oil and gas sector when these companies had a

systematic risk, which followed the market index. Moreover, I came to the

conclusion that commodities can be included as a risk factor for Norwegian

stocks. The reason behind this conclusion is that the benchmark index does not

capture extreme exposure to commodity prices, and the commodities that are

prevalent in the market. Therefore, this study indicates that factor models will

provide better explanatory power in relation to the capital asset pricing model,

but the models can still give varying results when it comes to the proportion of

systematic risk to the market.

Hvor sensitiv er norske aksjer for råvareprisendringer? En multifaktoranalyse på Oslo Børs How Sensitive Is Norwegian Equities to Commodity Price Changes? A Multifactor Analysis Of Oslo Stock Exchange

Sammendrag

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt sammenhengen mellom norske aksjer og

råvarepriser nærmere ved å analysere ukentlige prisendringer blant femten av de

største aksjeselskapene på Oslo Børs mot råvaregruppene energi, metaller og landbruk.

Tidligere studier av aksjeprising har hovedsakelig fokusert på eksponering mot oljepris,

gullpris til en viss grad, og andre makroøkonomiske faktorer. Det norske aksjemarkedet

er derimot avhengig av mer enn bare energivarer, og videre analyser av andre råvarer

kan gi viktig innsikt for blant annet porteføljeforvaltere.

Ved bruk av minste kvadraters metode har jeg estimert en faktormodell bestående av

ukentlige endringer i hovedindeksen ved Oslo Børs og relative endringer i

frontkontrakten til råolje, naturgass, kobber, gull, mais og sukker. Denne faktormodellen

er også estimert uten markedsindeks, og undersøkelsen er basert på data mellom 2006

og 2014.

Jeg fant i samsvar med flere tidligere studier at råolje var den mest eksponerte råvaren.

Det ble også funnet signifikante estimater av oljepris for selskaper utenfor olje- og

gassektoren når disse selskapene hadde en systematisk risiko som fulgte

markedsindeksen. Mine analyser fant grunnlag til å påstå at markedsindeksen fanger

opp mye av risikoen til kjente råvarepriser som olje, kobber og mais, men at risikoen til

mindre brukte råvarepriser ikke kan forklares av denne markedsindeksen.

Videre kom jeg frem til at råvarer kan inkluderes som risikofaktor for mange norske

aksjer. Denne konklusjonen har jeg begrunnet med at hovedindeksen ikke fanger opp

ekstrem eksponering mot råvarepriser, og råvarer som ikke er utbredt på markedet.

Denne studien indikerer altså at faktormodeller vil gi bedre forklaringskraft i forhold til

kapitalverdimodellen, men gi varierende resultater med tanke på selskapers andel

systematisk risiko mot markedet.


Andreas Amb og Anna Mathilde Elisabeth Jarbekk


Arild Wæraas

Abstract We have through our qualitative and quantitative research study wanted to find out how the general population defines the concept of bad leadership, as this is a topic that has not been given as much research as leadership in general. Our study is therefore based on the following research question: - How is bad leadership justified in the popular media, and how has the use of the term evolved? We have chosen newspaper articles as our data source, as we assume the media is a natural place to turn to when reaching out to the public. We have used the search engine Retriever where we chose the following newspapers; VG, Dagens Næringsliv, Aftenposten and Ukeavisen Ledelse. Furthermore, we read all newspaper articles under the search term "dårlig ledelse" (“bad leadership”) in the period 1945-2013, a total of 768 articles, and recorded all the reasons for bad leadership. This resulted in 200 different reasons for bad leadership, which we further divided into eleven categories in order to enable the grounds for further processing. Our findings showed that reasons for bad leadership vary. The largest category was “No reason” with 30 %, meaning that one of three articles mentioning bad leadership did not give further description of reasons. “The leader’s attributes” came in a close second with 25 %, “Bad decisions, choices and results” came in third with its 10 % and the remaining eight categories stood for the last 35 %. Our data collection also showed indications that the number of articles and justifications peak during various crises and recessions. It was also evident that the various descriptions vary in popularity regardless of the current leadership theory of the relevant periods. We also saw a clear increase in the focus around bad leadership by 1980, which is the same period the term “leadership” came into use instead of “control”. This is reflected by an increased share of articles written about bad leadership in relation to management, but also in terms of the number of articles written in total. Finally, we have found that leadership is written more about than management, despite the historical development from leadership to management, and then returning back to management. It would be interesting to see what other researchers would find by conducting the same survey, considering that we have had to make subjective decisions even though we have tried to achieve an objective research process. This has been an exciting topic, and our study has raised several interesting

questions about leadership and management that we encourage further research on.

Hva er dårlig ledelse? - En studie av populæroppfatningen av dårlig ledelse Hvordan blir dårlig ledelse begrunnet i populære medier, og hvordan har bruken av begrepet utviklet seg? Sammendrag Vi har gjennom vår kvalitative og kvantitative forskningsstudie ønsket å finne ut hva folk flest legger i begrepet dårlig ledelse, da dette temaet ikke har blitt viet like mye forskning som ledelse generelt. Vår studie bygger derfor på problemstillingen; - Hvordan blir dårlig ledelse begrunnet i populære medier, og hvordan har bruken av begrepet utviklet seg? Vi har valgt å ta for oss avisartikler som datakilde da vi forutsetter at medier er et naturlig sted å henvende seg når man skal nå ut i det offentlige rom. Vi benyttet oss av søkemotoren Retriever der vi valgte ut avisene VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Aftenposten og Ukeavisen Ledelse. Videre leste vi alle avisartikler som kom opp under søkeordet ”dårlig ledelse” i perioden 1945-2013, i alt 768 artikler, og registrerte alle begrunnelsene for dårlig ledelse. Til sammen utgjorde dette i overkant av 200 ulike begrunnelser som vi videre delte inn i elleve begrunnelseskategorier for videre bearbeidelse. Funnene viste at dårlig ledelse kan være svært mye, noe 200 ulike begrunnelser peker i klar retning av. Med 30 % av begrunnelsene var Ingen begrunnelse den største kategorien, dvs. at dårlig ledelse, én av tre ganger det nevnes i tabloidene, ikke blir videre begrunnet. Lederens egenskaper var den nest hyppigste begrunnelsen med 25 % og Dårlige beslutninger, valg og resultater kom som nummer tre med 10 %. Videre sto de resterende åtte kategoriene for 35 %. Fra vår datainnsamling ser vi en tendens til at antall artikler og begrunnelser topper seg under nasjonale og internasjonale kriser og nedgangstider. Det kom tydelig frem at de forskjellige begrunnelsene varierer i popularitet uavhengig av de gjeldende ledelsesteoriers aktuelle tidsepoker. Vi ser også en klar økning i fokuset rundt dårlig ledelse etter 1980, som for øvrig er samme periode som ledelse tok over for styring. Dette viser seg gjennom økt andel artikler skrevet om dårlig ledelse i forhold til ledelse, men også i forhold til antall artikler skrevet totalt. Til slutt har vi funnet at det skrives mer om ledelse enn styring tross utvikling fra styring mot ledelse og tilbake til styring igjen, sett i et historisk perspektiv. Det hadde vært interessant å se hva andre forskere hadde funnet ved å gjennomføre samme undersøkelse da vi har måttet ta subjektive avgjørelser selv om vi har forsøkt å gjennomføre en så objektiv forskningsstudie som mulig. Til slutt vil vi si at dette har vært et svært spennende tema, hvor studien har reist flere interessante spørsmål rundt ledelse, som igjen kan være utgangspunkt for videre forskning.


Erlend Stien Grimsrud


Bernt Aarset og Ingrid Olesen

Coastal Commons and Codified Commodities: Exploring The Role Of Intellectual Property Rights On Genetic Resources In Norwegian Biotechnology Innovation Systems

Abstract Exploitation of the extensive Norwegian marine resources has entered the era of modern biotechnology- the third strategic technology in the post-war period-with the potential to transform our future, following nuclear- and information technology. Commercial biotechnological application of novel compounds and gene expressions found through marine bio prospecting is at a novel industrial stage, whereas the established aquaculture industry calls for biotechnical solutions to further improve production efficiency and solve biological challenges of increased seafood production. As key components of the national innovation policy for the knowledge based economy, both industries are set in highly complex innovation systems of academia and government. Further complexity should be considered, as the sources of knowledge are genetic resources, considered to be commons or public goods. Traditional innovation literature emphasizes proprietary rights to knowledge as the key driver of high technology innovation. But in the biotechnological sector and when utilizing genetic material, such rights have received much criticism due to aggressive privatisation. The need for industry-specific knowledge protection strategy regimes has not yet received much attention in Norwegian marine innovation systems. Through the explorative, abductive approach of qualitative research methodology, this study explores several dimensions of intellectual property that can be observed in these systems, and examines their effect on performance of the innovation system. Two separate innovation systems and industries, aquaculture and marine bioprospecting, are examined by survey response analysis and case study interviews to gain perspectives on the implications of knowledge protection. Finally, intellectual property regimes intended to balance proprietary right incentives and the public good concerns are assessed on the basis of respondent insight and literature review.

Master i Akvakultur/ Master degree in Aquaculture

Magnus Sørling Bødtger og Henrik Sørling Pedersen


Dag Øyvind Madsen

Abstract During this project we have taken a closer look at and examined the prevalence of the management accounting concept Balanced Scorecard in small and medium-sized enterprises (SMEs) in Norway. The research questions during our project have been: “How large is the prevalence and usage of Balanced Scorecard in SMEs in Norway today? To what extent is Balanced Scorecard suitable for SMEs and what adjustments need to be done?” We have chosen this topic first of all because the research and theory on Balanced Scorecard in SMEs in Norway and the world in general are very limited. This made the project even more interesting to work with. Balanced Scorecard is a concept that was invented by the two Americans Robert S. Kaplan and David Norton. Balanced Scorecard takes both financial and non-financial indicators to account. The concept was strongly actualized in 1992 through their article”The Balanced Scorecard – Measures That Drive Performance” (Kaplan & Norton 1992). They have in the recent years published several articles and books about Balanced Scorecard. The concept was mainly developed as a tool to enhance the financial management in larger American enterprises, significantly larger than the enterprises we have examined. To acquire data material for the project we have sent out an e-survey to SMEs in Norway. We collected the enterprises contact information by using “Proff Forvalt” (www.forvalt.no). In total the survey was sent to 12778 enterprises that were suitable to our restrictions of a small and middle-sized enterprise in Norway. We received 984 valid responses which could be used for further research. Even though the percentage is quite low, the number is sufficient to conduct an academic study. The results from the survey show that Balanced Scorecard is not very frequently used in SMEs in Norway. The statistics show that about 40 percent of the respondents are familiar with the concept. If we take these 395 respondents to account, the results conducted from the survey show that 75 of the enterprises are using balanced scorecard in the management of their organizations. This corresponds to a 6,7 % share when all respondents which took part in the survey are included. However, it turns out that several enterprises are using some parts of Balanced Scorecard, without actually knowing it. This statement is supported by findings showing that most of the enterprises favor the use of non-financial indicator over financial indicators.

Balansert målstyring i norske små og mellomstore bedrifter: En surveyundersøkelse av utbredelse og praksis Balanced Scorecard in Norwegian Small and Medium Sized Enterprises: A survey of Prevalence and Practical Use Sammendrag I denne oppgaven har vi sett nærmere på og undersøkt utbredelsen av økonomistyringskonseptet Balansert målstyring i små og mellomstore bedrifter (Heretter forkortet SMB) i Norge. Vi har valgt følgende hovedproblemstilling og underproblemstilling; ”Hvor stor er utbredelsen og bruken av Balansert målstyring i små og mellomstore bedrifter i Norge i dag? ”I hvilken grad egner Balansert målstyring seg i små og mellomstore bedrifter i Norge og hvilke tilpasninger må evt. gjøres?” Vi valgte dette temaet for oppgaven da det foreligger veldig lite forsking og teori på utbredelsen av balansert målstyring i SMB i Norge og verden generelt. Oppgaven ble således mer spennende å jobbe med. Balansert målstyring er et konsept som ble utarbeidet av amerikanerne Robert S. Kaplan og David Norton. Balansert målstyring legger vekt på både finansielle og ikke-finansielle styringsparametre. Dette ble sterkt aktualisert i 1992 gjennom deres artikkel ”The Balanced Scorecard – Measures That Drive Performance”(Kaplan & Norton 1992). De to har i den senere tid utgitt en rekke artikler og bøker omkring balansert målstyring. Konseptet ble hovedsakelig utarbeidet som et hjelpemiddel for å bedre økonomistyringen i større amerikanske bedrifter, og disse er betydelig større enn de bedriftene vi har undersøkt. For å hente inn datamateriale til oppgaven har vi sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse til SMB i Norge. Kontaktinformasjonen til disse bedriftene ble hentet ut ved hjelp av Proff Forvalt (www.forvalt.no). I alt ble undersøkelsen sendt ut til 12778 bedrifter som passet med våre begrensninger for hva som regnes som SMB i Norge. Vi fikk i alt inn 984 gyldige svar som kunne brukes til videre forskning. Selv om prosentandelen for de som valgte å svare på undersøkelsen er lav, er antallet egnet for å gjennomføre en kartleggende studie. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at balansert målstyring ikke er veldig utbredt i SMB i Norge. Tallene viser at 40% av respondentene har hørt om konseptet. Av de 395 respondentene som har hørt om BM, er det 75 av bedriftene som aktivt bruker balansert målstyring i økonomistyringsprosessen. Dette tilsvarer en prosentandel på 6,7% hvis man tar utgangspunkt i alle bedriftene som besvarte undersøkelsen. Det viser seg imidlertid av flere bedrifter bruker enkelte deler fra BM, uten selv å vite om det. Denne påstanden understøttes av at de fleste ikke-finansielle indikatorene tillegges mer vekt enn de finansielle indikatorene.


Per Magne Dalen


Glenn Kristiansen

Abstract My master thesis` goal is to examine if the stock market is a weak form efficiency market. I have analysed different trading strategies in the stock market where all have a common goal, to create a higher significant return than the market. I have used strategies that are theoretically grounded in financial literature. The data basis I have used to carry out these trading strategies are stocks at the Oslo Stock Exchange for a period of 18 years, from 1996 to 2013. These strategies have tried to challenge the return of the market portfolio, which in my case is the main index of the Oslo Stock Exchange, OSEBX. My results show that stocks that performed well in one month, continue to perform well and in average, better than the market portfolio the following month. Still, none of the three trading strategies of the so-called “win stocks” met the requirements for significant outperformance. I therefore found that the market was weak form efficient during the investigation period.

Er Oslo børs et effisient aksjemarked? En test av markedseffisiens på svak form i perioden 1996-2013 Sammendrag Masteroppgaven har som hovedmål å undersøke om børsmarkedet er effisient på svak form eller ikke. Jeg har foretatt en analyse av ulike handelsstrategier i børsmarkedet som alle har et felles mål, å skape risikojustert meravkastning utover markedet. Jeg har benyttet strategier som er teoretisk forankret i finansiell litteratur. Datagrunnlaget for å kunne gjennomføre disse handelsstrategiene er aksjene ved Oslo børs i en perioden på 18 år, fra 1996- 2013. Disse strategiene har prøvd å utfordre avkastningen til markedsporteføljen, som i mitt tilfelle er hovedindeksen ved Oslo børs, OSEBX. Resultatene mine viser at aksjer som presterte godt i én måned, fortsetter å prestere bra og i gjennomsnitt bedre enn markedsporteføljen påfølgende måned. Likevel var det ingen av de tre handelsstrategier med såkalte vinneraksjer som oppfylte kravet om signifikant risikojustert meravkastning. Jeg fant derfor at markedet har vært effisient på svak form i undersøkelsesperioden.


Helene Hovbøl Greeny og Nancy-Ann Karlsen


Glenn Kristiansen

Abstract Health services are a foundation for the Norwegian society. Health related issues are prominent in the public domain, related both to the health system overall and the regional hospitals. Media has to a large extent focused on hospitals’ deficit, undefined finances and responsibilities, as well as problems connected to patients’ waiting time. Activity-based financing (ISF) was implemented for specialized health services in 1997. This financial allocation system means that a part of the hospitals’ income becomes based on the types of medical issues treated. Activity-based financing (ISF) was implemented to create incentives for hospitals to achieve greater productivity and reduce waiting time. Our thesis aims to assess how this financial allocation system has affected the organization- and control systems for specialized health services, with main focus on goals, control over medical coding, and accidental consequences. To assess the hypotheses and ultimately to respond to the research question, we have used a qualitative research methodology. The collection of material has mostly been based on employees at various levels in the health care sector, as well as public documents, reports and media. We performed analytical induction and coding. The findings indicate the challenging nature of how the health care sector should communicate and develop suitable goals to achieve better patient treatment. As of today, there is a lot of attention towards productivity and economic criteria. Our findings also indicate that the medical coding is not appropriate. Reasons for this could be that medical doctors do not prioritize such duties, together with the fact that the quality of control internally varies among the regional hospitals. Further, our findings indicate that the activity-based system could yield accidental consequences for specialized health services, for instance due to economic incentives that focus the hospitals’ away from their main goals. However, it is challenging to determine how comprehensive this effect is.

Aktivitetsbasert finansiering En studie av hvordan innsatsstyrt finansiering har påvirket spesialisthelsetjenesten i Norge Activity-Based Financing A Study of How Activity-Based Financing has Influenced the Specialized Health Services in Norway Sammendrag Helsetjenester er en grunnpilar i den norske velferdsstaten. Helserelaterte problemstillinger har en fremtredende plass i offentlige debatter, både i forbindelse med helsesektoren generelt og helseforetakene spesielt. Media har i stor grad fokusert på helseforetakenes underskudd, uklare finansierings- og ansvarsforhold og ventelisteproblematikk. I 1997 ble innsatsstyrt finansiering (ISF) implementert i norsk spesialisthelsetjeneste. Finansieringssystemet innebærer at deler av sykehusenes inntekter gjøres direkte avhengig av aktiviteten i de ulike helseforetakene. Innsatsstyrt finansiering ble innført med det formål å gi helseforetakene insentiver til økt produktivitet og reduserte ventelister. Oppgaven tar sikte på å undersøke hvordan finansieringssystemet har påvirket organiserings- og styringssystemene i spesialisthelsetjenesten, med hovedvekt på mål, kontroll av den medisinske kodingen og utilsiktede konsekvenser. For å undersøke hypotesene og besvare forskningsspørsmålet har vi benyttet oss av kvalitativ forskningsmetode. Datainnsamlingen har fortrinnsvis blitt gjort gjennom 16 dybdeintervjuer av ansatte i ulike posisjoner i helsesektoren, samt noe skriftlig materiale i form av offentlige dokumenter, rapporter og ulike mediesaker. På den kvalitative innholdsanalysen har vi valgt å bruke analytisk induksjon og koding. Oppgavens funn tyder på at helsesektoren har en utfordring i forhold til å kommunisere og utarbeide gode mål rettet mot kvaliteten i pasientbehandlingen, ettersom produktivitet og økonomiske mål per i dag får mye oppmerksomhet. Våre funn tyder videre på at kvaliteten på den medisinske kodingen ikke er tilstrekkelig. Hovedårsakene ser ut til å være at legene ikke prioriterer å vektlegge dette i sin arbeidshverdag, samtidig som kvaliteten på interkontrollen varierer mellom helseforetakene. Oppgavens funn indikerer også at finansieringssystemet kan få utilsiktede konsekvenser for spesialisthelsetjenesten, ettersom det ligger økonomiske insentiver i systemet som kan bidra til å vri oppmerksomheten bort fra sykehusenes hovedmål. Det har imidlertid vist seg vanskelig å fastslå hvor omfattende vridningseffektene er.


Oda Kristin Pedersen og Renate Marie Øien Skarsvåg Veiledning av/ under supervision of: Jens Bengtsson Abstract The theme in this case study is customer profitability in a manufacturing

company in the food industry in Norway. We have, based on their request

developed customer profitability model that shows the relationship between

resource use of individual customers and their contribution to the total value

added.

By analyzing their costs through the value chain we used an ABC/M and

TDABC to distribute identifiable customer-driven costs. In preparation, we

have emphasized that the costs were relevant for decision making, managerial

meaningful and had a significant impact on profitability. In addition, we have

assumed a cost/benefit-assessment. Some part of the cost structure in the

supply chain was complex, which resulted that some costs had to be excluded

from the model.

Furthermore, we used the model to estimate the profitability of current

customers and rated customer relationships on the basis of both quantifiable

and non-quantifiable factors. It turned out that the biggest customer was not

the most profitable!

Er den største kunden den mest lønnsomme? Kundelønnsomhet i lompe - og lefsebakriet Buer AS Is the largest customer the most profitable? Customer Profitability in "lompe - and lefse" bakery Buer AS Sammendrag I vår casestudie har tema vært kundelønnsomhet og kundelønnsomhetsanalyse i en

produksjonsvirksomhet i matvareindustrien i Norge. Vi utarbeidet en

kundelønnsomhetsmodell for virksomheten som viste sammenhengen mellom

ressursbruk på de enkelte kundene og deres bidrag til den samlede verdiskapningen.

For å finne de kundedrevne kostnadene analyserte vi kostnadene gjennom deres

verdikjede, og gikk videre veien om en ABC/M og en TDABC for å fordele identifiserbare

kundedrevene kostnader. I utarbeidelsen la vi vekt på at kostnadene var

beslutningsrelevante, styringsmessig meningsfulle og hadde signifikant innvirkning på

lønnsomheten. I tillegg la vi til grunn en kostnad/nytte-vurdering. I deler av

verdikjeden var kostnadsstrukturen kompleks, noe som resulterte i at enkelte

kostnader måtte utelates fra modellen.

Avslutningsvis benyttet vi modellen til å estimere lønnsomheten til dagens kunder og

vurderte kundeforholdene på bakgrunn av både kvantifiserbare- og ikke

kvantifiserbare faktorer. Det viste seg at den største kunden ikke var den mest

lønnsomme!


Aksjonsbasert utdanning – En studie av entreprenørskapsutdanningen ved

Chalmerts, og hvordan denne modellen kan øke læringsutbyttet på master I

entreprenørskap og innovasjon på NMBU

Sammendrag

Utdanning innen entreprenørskap og innovasjon er en økende trend, og NMBU har tilbudt sitt masterprogram siden 2008. Denne oppgaven har som formål å se om mer praktisk undervisning i master i entreprenørskap og innovasjon kan gi økt praktisk læringsutbytte for NMBU-studenter. Jeg har gjennomført et kvalitativt case-studie der Chalmers Entreprenørskole i Gøteborg er caset. Caset er valgt fordi Chalmers er ledende i Norden på entreprenørskapsutdanning. NMBU kan dra fordeler av å se på denne masterutdanningen, og videreutvikle sitt eget masterprogram, spesielt innenfor aksjonsbasert utdanning. Datainnsamlingen er basert på intervjuer med studenter på Chalmers og NMBU for å kartlegge læringsutbyttet av utdanning innen entreprenørskap. Jeg fokuserer på viktigheten av et teoretisk grunnlag i entreprenørskap, praktisk undervisning og kreative metoder. Dette er alle viktige elementer på både Chalmers og NMBU. Hovedfunnene i oppgaven viser at studentene på NMBU ønsker med praksis i studiet sitt, men at de ikke nødvendigvis vil starte bedrift i studietiden. Studentene på Chalmers har høgt læringsutbytte av aksjonsbasert utdanning, og også NMBU-studenter vil dra nytte av at masterprogrammet legger inn flere praktiske elementer i tillegg til Gründerskolen. En tilpasset versjon av Chalmers undervisningsmodell gjør at studenter på NMBU får bedre innsikt og forståelse for entreprenørskap, og det som venter dem etter fullførte utdanning.

Heidi Sunde Thomassen

Veiledning av/ under supervision of: Anders Lunnan Abstract Educations in entrepreneurship are an increasing trend, and NMBU has offered its program since 2008. This master thesis aims to examine if a more practical education in the master of entrepreneurship and innovation can give an increased learning outcome for the NMBU-students. I have conducted a qualitative case study where Chalmers School of Entrepreneurship is the case. The case is chosen because Chalmers is leading in the Nordic countries in entrepreneurial education. NMBU can take advantage of looking at this master program, and further develop its own master program, especially within action--based education. The data collection is based on interviews with students at Chalmers and NMBU to map out the learning outcome of the entrepreneurial education. I focus on the importance of a theoretical foundation, practical education, and creative methods. These are all important elements at both Chalmers and NMBU. The main discovery in the thesis that the students at NMBU want more practice in their education, but they dint necessarily want to start their own venture in their student days. The students at Chalmers have a high learning outcome from action--based education, and also NMBU--students will benefit from a master program with more practical elements alongside the Norwegian Entrepreneurship School. An adapted version of Chalmers educational model can make students at NMBU get better insight and understanding for entrepreneurship, and what awaits them after completing their education.


Innovation

Line Berg Myran Veiledning av/ under supervision of: Elin Kubberød Abstract

This thesis explores sources of innovation and more specifically how customer feedback may be utilized for different innovation tasks in Nortura, a Norwegian food company.

The choice of topic was due to a personal interest in innovation in the food industry and how companies can identify and exploit the various sources of innovation in developing new innovations. The study is based on one specific case, and seeks to shed light on the research question “how can feedback from consumers be utilized into innovation activities?”. Two supportive research questions were formed to help answer this research question. The research questions aimes to examine the types and forms of innovation customer feedback can form the basis for, and further, how the information from customers may be used as sources of innovation. The key findings of the study show that customer feedback will result in incremental product innovations. Another important finding discoverered is the potential weaknessess of consumers as knowledge partners and reffered to that consumer have a lack of qualifications to come up with ideas of sufficient value and relevance to innovation. Despite this, the survey found a potential to leverage consumer input through a user- oriented approach, where where a systematic collection and analysis of consumer needs, provide the basis for an indirect and supplementary source of innovation. This study shows that consumer input can be a valuable source of innovation in Nortura if the input and ideas are treated in the CRM system before it is presented to product development decision makers for innovation purposes.

Kundetilbakemeldinger som kilder til innovasjon Customer Feedback as Sources of Innovation Sammendrag

Temaet for denne masteroppgaven er kilder til innovasjon, og hvordan henvendelser fra forbrukere kan bidra til ulike innovasjonsformål i Norges største merkevareleverandør for egg og kjøttprodukter, Nortura SA. Bakgrunnen for valg av tema for oppgaven var min interesse for innovasjon, samt å få en dypere innsikt i hvordan virksomheter innen matvarebransjen utnytter kilder til innovasjon. Videre har hensikten vært å gå mer i dybden på kvalitet og innhold i kundehenvendelser, med sikte på om disse kan ha en reell verdi for bedriftens innovasjonsarbeid. Studien tar form av et case studie og belyser problemstillingen; ”hvordan bruke kundetilbakemeldinger som kilde til innovasjon?”. For å utdype problemstillingen ble det, basert på relevant teori og litteratur, utformet to forskningsspørsmål. Forskningsspørsmålene tok sikte på å belyse hvilke typer og hvilke former for innovasjon kundetilbakemeldingene kan danne grunnlag for, og videre, hvordan informasjon fra kunden brukes som kilde til innovasjon.

Studien benytter et eksplorativt forskningsdesign med innsamling og analyse av både dybdeintervju bruk av både intervju, samtaler og sekundærdata bestående av kundehenvendelser hentet fra bedriftens interne databaser. Funnene fra denne undersøkelsen viste at forbrukerinnspill vil lede til inkrementelle/skrittvise endringer på eksisterende produkter. Et annet funn avdekket potensielle svakheter ved forbrukere som kunnskapspartnere, og handlet om at forbrukere har manglende forutsetninger for å komme med ideer av tilstrekkelig verdi og relevans for innovasjon. Til tross for dette, fant undersøkelsen et potensiale i bedriften til å utnytte forbrukerinnspill gjennom en brukerorientert tilnærming, der en systematisk innsamling og analyser av forbrukerbehov, danner grunnlag for å bruke informasjonen som en indirekte og supplerende kilde til innovasjon.

Studien konkluderer med at forbrukerinnspill kan være en verdifull kilde til innovasjon i Nortura dersom innspill og ideer blir samlet og behandlet i CRM systemet før ideene blir presentert for beslutningstakere innenfor innovasjon.


Innovation

Anna Louise Nes Axelsen

Veiledning av/ under supervision of: Arild Wæraas

Abstract

A well-functioning corporate culture is considered as a competitive advantage, and an excellent uniform culture is something that many organizations dream about. This kind of culture can be beneficial for the organization in many areas (Strand 2007). The culture can function as a management tool for direction and action, as well as being motivational and creating identity for their members. Moreover, the culture can serve as a tool to influence the environment’s perception of the organization. This thesis will take a look at Nordic Choice Hotels’ organizational culture, which’ culture is considered uniform and well-functioning. The target of the thesis is to explore the cultural elements that make Nordic Choice Hotels a role model for others in the hotel industry. The research question is as follows: Which elements are contributing in Nordic Choice Hotels’ uniform culture and to what degree is the culture divided? What is the importance of this culture, and is it possible to control this kind of culture? The empirical data material mainly comes from a survey, where a pilot-survey has been conducted in advance. The first part of the survey consists of the well-established survey Organizational Culture Assessment Instrument (OCAI) by Kim Cameron and Robert Quinn. The last part is based on OCAI, where the informants are asked to answer various statements on a five-point scale. The discussion will consist of the empirical material that will answer the research question, and moreover link it to theory. An interesting discovery in the survey is that the owner and leader of the organization have great influence on the cultural rise, in addition to being a culture carrier. It looks like Petter Stordalen, through his personality traits, is involved in creating loyalty and identity. Another important factor to create a uniform culture in Nordic Choice Hotels is a clear compliance between the culture and other elements, such as targets, strategy, structure and actions. Actions are considered very import in expressing the cultural contents. Shortly, the culture can be seen through most of the elements in the organization, both formal and informal. The culture serves as a thread throughout the organization and is prominent both on a daily basis, as well as in parties, celebrations and social arrangements. Another interesting finding is that the organization is not very structured and systematic to be Scandinavia’s second largest hotel chain with 13 000 employees. This implies focus on actions and initiation. They are not afraid to bet or try, and want to be seen as innovative in the business, which reflects the entrepreneurial spirit that is a part of the culture.

Sentrale elementer ved en enhetlig organisasjonskultur Key Elements of a Uniform Organizational Culture

Sammendrag

En god og enhetlig organisasjonskultur blir ansett som et konkurransefortrinn, og er mange organisasjoners drøm. En slik kultur kan være til fordel for organisasjonen på flere områder (Strand 2007). Den kan virke som et styringsverktøy for retning og handling, samt være motiverende og identitetsskapende for medlemmene av kulturen. I tillegg kan kulturen være et redskap for å presentere organisasjonen og påvirke omgivelsenes oppfatninger. Denne oppgaven vil belyse organisasjonskulturen til Nordic Choice Hotels, som har en enhetlig og velfungerende kultur. Målet er å belyse de elementene som gjør organisasjonskulturen til et forbilde for andre. Oppgavens forskningsspørsmål er som følger: Hvilke elementer er med på å gi Nordic Choice Hotels en enhetlig kultur, og i hvor stor grad er kulturen allikevel delt? Hvilken betydning har en slik kultur, og er styring av en slik kultur mulig? Det empiriske datamaterialet kommer hovedsakelig fra et spørreskjema, hvor det har blitt gjennomført en pilotsamtale i forkant. Første del av spørreskjemaet består av det etablerte spørreskjema Organizational Culture Assessment Instrument (OCAI) av Kim Cameron og Robert Quinn. Den siste delen er bygd opp på samme måte som OCAI, med påstander informantene skal besvare på en fempunktsskala. Diskusjonen tar for seg det empiriske materialet for å besvare forskningsspørsmålet, og se det i lys av teorien . Et interessant funn i undersøkelsen er at eier og leder har stor betydning for kulturens opphav, samt som kulturbærer. Det ser ut til at Petter Stordalen er med på å skape lojalitet og identitet gjennom sine personlighetstrekk som åpen, ærlig, energisk og fargerik. En annen viktig faktor for å skape en enhetlig kultur i Nordic Choice Hotels er tydelig samsvar mellom kulturen og andre elementer som mål, strategi, struktur, handlinger og organisering. Handlinger blir sett på som svært viktig for å uttrykke kulturens innhold. Det kan kort sies at kulturen er synlig gjennom de fleste elementene i organisasjonen, både formelle og uformelle. Den er som en rød tråd, og er like fremtredende i hverdagen som til fest, feiringer og sosiale arrangementer. Et annet interessant funn er at organisasjonen er lite strukturert og systematisk til å være Skandinavias nest største hotellkjede med 13 000 ansatte. Det innebærer fokus på handlinger og igangsetting. De er ikke redde for å satse eller prøve, og blir gjerne sett på som nyskapende i bransjen, noe som gjenspeiler gründerånden som er en del av kulturen.


Cathrine Sørlie

Veiledning av/ under supervision of: Glenn Kristiansen Abstract The strategy field is characterized by many different theories, and a dominant perception among these theories is that strategy is something organizations possess. This view of strategy has over the years been criticized by a group of people, and a new movement in the field of strategy called strategy-as-practice has emerged. Strategy-as-practice was introduced for over 15 years ago, and the main focus is that strategy is something people in organizations do. The research is, for example, concerned with who performs the strategy, what they do, what they use and what implications it has for the shaping of strategy. Although it is a long time since the perspective was introduced, it is surprisingly still little research on strategy-aspractice. Within the strategy-as-practice perspective, the focus is on three different concepts/parameters: practice, praxis and practitioners. Strategy workshops are an example of a type of practice. Therefore, this paper has been trying to get such a comprehensive understanding as possible of how and why the strategy workshops are used, and thus the role these play for companies in Norway. The study has therefore made use several case studies, interviews face-to-face and collected information have been analysed using a content analysis. The survey shows that strategy workshops play an important role for companies in Norway, and the findings suggest that they are kept frequent, short and has few participants. Moreover, it appears that companies have little knowledge of various analytical tools that can be used in strategy workshops, and that SWOT is the most common tool. Just like Hodgkinson et al. (2006) this investigation also shows that the purpose of strategy workshops often deal with strategy formulation, the communication of strategy and achieving buy-in to a strategy. The strategy workshops are in most cases scheduled, and most are part of the regular strategy development process.

Strategy-as-practice En undersøkelse av hvilken rolle strategiworkshops spiller i praksis for bedrifter i Norge A survey of the role strategy workshops plays in practice for companies in Norway Sammendrag

Strategifeltet er preget av mange ulike teorier, og en dominerende oppfatning blant disse teoriene er at strategien er noen organisasjoner besitter. Dette synet på strategi har med årene møtt kritikk av en gruppe mennesker, og det har vokst frem en ny bevegelse innen strategifeltet kalt strategy-as-practice. Strategy-as-practice ble introdusert for over 15 år siden, og hovedfokuset er på at strategi er noen mennesker i organisasjoner gjør. Forskningen er for eksempel opptatt av hvem som utfører strategi, hva de gjør, hva de bruker og hvilke implikasjoner det har for formingen av strategi. Selv om det er lenge siden perspektivet ble introdusert, er det overraskende nok fortsatt lite forskning knyttet til strategy-as-practice. Innenfor strategy-as-practice perspektivet er det fokus på tre ulike konsepter/parametere: praksis, praksiser og utøvere. Strategiworkshops er et eksempel på en type praksis. I utarbeidelsen av denne oppgaven har dermed forsøket vært å få en så helhetlig forståelse som mulig av hvordan og hvorfor strategiworkshops benyttes, og dermed hvilken rolle disse spiller for bedrifter i Norge. Undersøkelsen har derfor blant annet benyttet flere case-studier, intervjuer ansikt-til-ansikt, og innsamlet informasjon har blitt analysert ved hjelp av en innholdsanalyse. Undersøkelsen viser at strategiworkshops spiller en viktig rolle for virksomheter i Norge, og funnene tyder på at de blir holdt hyppig, varer kort og har få deltakere. Videre fremkommer det at bedriftene har lite kunnskap om ulike analytiske verktøy som kan benyttes under strategiworkshops, og at SWOT er det mest vanlige verktøyet. På lik linje som Hodgkinson et al. (2006) viser også denne undersøkelsen at hensikten med strategiworkshops gjerne omhandler strategiformulering, det å kommunisere strategi og det å oppnå buy-in til en strategi. Strategiworkshopene er i de aller fleste tilfellene planlagte, og de fleste er en del av den vanlige strategiutviklingsprosessen.


Doreen Auma og

Philip Ahen Mensah

Veiledning av/ under supervision of: Stein Holden

Determinants of credit access and demand among small-holder farmers in Tigray

region, Ethiopia

Abstract

In this paper, the researchers investigated the determinants that affect access to and demand for credit in Tigray, Ethiopia. A cross sectional panel data collected in 2003 and 2010 were used in the analysis. A bivariate probit model was employed on cross sectional data of 2010, which had 519 households, to examine factors that determine access to and demand for credit. Access to and demand for credit was mostly explained by family size, livestock endowment, value of assets, farm size, and religion and off-farm income. A panel data for the years 2003 and 2010, with 694 observations, was used to assess whether

fertilizer adoption stimulates (crowds in) or reduces (crowds out) manure application in the

presence of credit. Logit models were run with dependent variables being amount demanded

of credit and fertilizer use intensity. An error term from the credit demand model was

included as explanatory in the fertilizer use logit model to cater for selection bias.

Consequently the error term from the fertilizer use logit model was included in the probit

model (with control function approach) for the manure adoption. A positive correlation

between fertilizer and manure adoption was found and this seemed to point in the direction

that these two inputs are complements.


Gradsdagen 2014 - · PDF file · 2014-06-16Gradsdagen 2014 . Anja Lund Jakobsen ......

Documents

Transcript of Gradsdagen 2014 - · PDF file · 2014-06-16Gradsdagen 2014 . Anja Lund Jakobsen ......