HELLERASTEN SKOLE Postboks 510 - 1411 Kolbotn Tlf. 66 81 22 20

Besøksadresse: Hareveien 44 1413 Tårnåsen

Grete Skaug Rektor 66 81 22 21

Silja Germeten Undervisningsinspektør 66 81 22 22

Ann-Sophie Bergman Saksbehandler 66 81 22 20

hellerasten.skole@oppegard.kommune.no www.oppegard.kommune.no/skole www.oppegard.kommune.no/hellerasten-skole

Til foreldre, elever og ansatte

INFOHEFTE 2

Skolemiljø

Rutiner for samvær og trivsel

Vedlegg: Kapittel 9A i Opplæringslova

Kommunalt ordensreglement Handlingsløypa ved mobbing

Skoleåret 2019-2020

Skolen gir ut 3 infohefter til foreldre/elever:

• Infohefte 1: Info om ungdomsskolen

• Infohefte 2: Skolemiljø

• Plan for skole/hjem-samarbeid

Ta godt vare på heftene. De gir grunnleggende informasjon for hele skoleåret. Heftene og annen viktig og

oppdatert informasjon finnes også på skolens og kommunens hjemmesider.

2

Innhold i infohefte 2- Skolemiljø

Innhold Sidetall Om infoheftet 3

Innledning 4 Rutiner for varsling om brudd på Opplæringslova §9A-2 6

Helhetlig arbeid skolemiljø ved Hellerasten skole 7 Forebyggende tiltak: - Kultur og arrangement - Friluftsliv, natur og samfunn

10 10 12

Det fysiske miljøet 13 Våre rutiner for samvær og trivsel 14

10 regler – for et trygt og godt skolemiljø 15

Mobiler i skoletiden 16 Kommunale rutiner for e-post og kommunikasjon 17

Regler for bruk av Chromebook 18 Avtale for bruk av elevskap 19

Fysisk aktivitet og kroppsøvingsfaget 20

Liste over vedlegg:

1. Opplæringslova kap. 9A. Elevane sitt skolemiljø.

2. Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Oppegård kommune.

3. Handlingsløypa ved mobbing.

Svarslipp – på bakerste side.

3

De tre hovedavsnittene i dette infoheftet styrker hverandre:

1. Skolemiljø

• Mål, definisjoner, handlingsplikt, bevissthet og holdninger.

• Forebyggende miljøtiltak, ut fra skolens profil, behov, tradisjoner og nytenking.

2. Rutiner for samvær og trivsel

• Rutiner rettleder om konkrete områder for hvordan en kan holde Ordensreglementet

• Informerer om hvordan vi gjør det hos oss.

• Setter nye elever raskt inn i hvordan en ter seg i skolemiljøet.

• Elevmedvirkning og drøftinger om rutiner styrker:

a) holdninger

b) bevissthet om hvordan en selv bidrar til miljøet og andre

c) mulighet for kloke innspill til enda bedre rutiner

3. Lover og regler, kommunale planer

• Kapittel 9A i Opplæringslova

• Ordensreglement Et lovpålagt reglement som handler om både orden og oppførsel, det vil si et bidrag til både fysisk miljø og psykososialt miljø. Det kommunale ordensreglementet inneholder en bestemmelse om at hver skal utarbeide egne rutiner for samvær og trivsel i samsvar med det kommunale ordensreglementet.

• Handlingsløypa ved mobbing. Inngår i Oppegård kommunes Plan for et trygt og godt skolemiljø og skisserer rutiner for skolene etter avdekking av mobbing.

4

INNLEDNING

Dette heftet handler om elevenes skolemiljø. Trygghet og trivsel er grunnlag for god læring og utvikling. I arbeidslivet har de voksne arbeidsmiljøloven og HMS er en kjent forkortelse for helse, miljø og sikkerhet. I skolen har vi kapittel 9A i opplæringsloven som regulerer elevenes skolemiljø. Regelverket er oppdatert f.o.m 1. august 2017, innholdet i dette heftet er oppdatert for skoleåret 2019/2020.

§9A-2

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Vår definisjon av et trygt og godt skolemiljø:

• De fysiske rammene er på plass

• Læreren og timene er forutsigbare og byr på faglige utfordringer innenfor hver elevs mestringsevne

• Læreren legger til rette for at elevene kan utvikle gode relasjoner

• Læreren hjelper elevene til å utvikle sin sosiale kompetanse i timer og friminutt

• Elevene læres opp til å ta ansvar for seg selv og fellesskapet innenfor gitte rammer som Ordensreglementet og 10 regler for et trygt og godt skolemiljø

• Det er trygt «å prøve og feile»

Med elevenes skolemiljø mener vi alle de forhold som påvirker elevenes læring. Skolemiljøet omfatter både elevenes psykososiale og fysiske miljø. Skolemiljø er et kontinuerlig fokusområde for alle skolene i Oppegård.

Hva er det psykososiale miljøet?

Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen.

Vårt mål for det psykososiale miljøet: På vår skole skal alle oppleve trygghet, trivsel og tilhørighet både i timer og friminutt. Alle skal bidra ved å vise toleranse og ta ansvar for at andre trives og ikke blir utsatt for krenkende ord eller handlinger.

5

Vår definisjon av krenkende adferd: Med krenkende adferd mener vi en tilsiktet eller ikke tilsiktet handling som fysisk eller psykisk rammer andre.

Krenkelser kan være enkelthandlinger eller gjentatte. Mobbing, vold, rasisme og diskriminering er eksempler på krenkende handlinger, men også utestenging, knuffing, tøysekommentarer, latterliggjøring, usynliggjøring og blikk kan oppfattes som krenkende. I henhold til lovverket skal skolene ha nulltoleranse for krenkelser jf. Opplæringslova §9A. Det psykososiale miljøet vil ofte være vanskelige å beskrive, og vil avhenge av den enkeltes subjektive opplevelsesverden. En lang rekke indre og ytre faktorer (sosiale, kulturelle, religiøse, økonomiske, utdanningsmessige og øvrige helsemessige forhold) er med i et komplisert samspill – mellom individ, gruppe/familie, miljø og samfunn – og har betydning for det psykososiale miljøet. Hva som er krenkelser skal derfor tolkes vidt.

Hva er det fysiske miljøet?

Det fysiske miljøet handler om både skolebygning og uteområder. Det gjelder både utformingen og driften av det. Bygg og anlegg skal være godkjent etter helseforskrifter og byggeforskrifter. Kravene til det fysiske skolemiljøet reguleres mer i detalj av kommune helsetjenestelovens forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. For innemiljøet handler det om utforming og innredning, rengjøring og vedlikehold, sikkerhet, inneklima / luftkvalitet, belysning og lydforhold, estetikk og universell utforming. Det samme gjelder for uteområdet, som i tillegg har beliggenhet, mulighet for aktivitet, trafikkforhold, forurensing, støy og nærhet til naturen. Eierskap og stolthet er en nøkkel for å bygge skolens miljø. I tillegg er det forebyggende for å unngå hærverk.

6

Våre rutiner ved varsling av brudd på Opplæringslova § 9 A-2: Retten til eit trygt og godt skolemiljø

Varsling om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø kan komme fra elever, foresatte eller ansatte ved skolen. Man kan varsle kontaktlærer eller ta direkte kontakt med skolens rektor. På kommunens hjemmeside finnes også en mobbeknapp for varsling. Skolen oppfordrer alle elever og foreldre til å si fra til skolen når en oppdager at en elev ved skolen ikke har det bra. I følge Opplæringslova § 9A-4 har skolen aktivitetsplikt ved varsling om brudd på 9A-2. Formålet med denne aktivitetsplikten er at skolen skal handle raskt og riktig når det oppdages at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. I korte trekk er skolens aktivitetsplikt delt inn i fem handlingsplikter.

Alle som arbeider ved skolen har plikt til:

• å følge med

• gripe inn

• varsle rektor

• undersøke saken

• sette inn egnede tiltak Skolen må ta hensyn til barnets beste i alle vurderinger og handlinger for å oppfylle aktivitetsplikten. Hvis man avdekker mobbing, benyttes Handlingsløypa ved mobbing (vedlegg 3) som videre fremgangsmåte.

Aktivitetsplan I henhold til aktivitetsplikten skal skolen utarbeide en aktivitetsplan for egnede tiltak etter varsling. Skolen har et vidt spekter av tiltak og bruker dem etter sakens unike egenart. I denne prosessen er det avgjørende at elevens beste blir ivaretatt og at både elev og foreldre blir hørt. Skolen, ved Ressursteam for skolemiljø, innhenter kompetanse til å utføre tiltaksplikten og til å igangsette hensiktsmessige tiltak i samarbeid med foreldre og eleven selv samt eksterne tjenester som skolehelsetjenesten, miljøarbeider og PPT. Skolen skal utarbeide en skriftlig aktivitetsplan med konkrete tiltak for å bedre skolemiljøet. Tiltakene skal være tidsavgrensede, det skal komme klart frem hvem som er ansvarlige for utførelsen og de skal evalueres. I tillegg er skolen pålagt å dokumentere hva som er gjort for å oppfylle aktivitetsplikten mer overordnet. Rektor skal alltid signere på en aktivitetsplan. Dersom en elev og dens foreldre mener at skolen ikke oppfyller aktivitetsplikten, og saken er tatt opp med skolen, har de rett til å få saken prøvd av fylkesmannen jf. Opplæringslova § 9A-6.

7

Helhetlig arbeid med skolemiljø Nasjonalt nivå Opplæringslova definerer skolens mandat og formålet med opplæringen. Opplæringslovas kapittel 9A definerer skolens plikt til å sørge for et trygt og godt skolemiljø. Ny overordnet del til læreplanenlanen omfatter en rekke verdier og prinsipper for opplæringen. Kommunalt nivå Plan for trygt og godt skolemiljø i Oppegårdskolen definerer felles mål og rammer for arbeidet med skolemiljø. Alle skolene i Oppegård har i tillegg et felles ordensreglement og en felles Handlingsløype ved mobbing. Alle skolene har en varslingsknapp for mobbing på skolenes hjemmeside og vi har en felles mal for utforming av Aktivitetsplaner. Skolenivå Skolen utarbeider egne rutiner for samvær og trivsel. På Hellerasten har vi 10 felles regler for et trygt og godt skolemiljø. I praksis arbeider vi systematisk med skolemiljøet etter en 3-årig sosialpedagogisk plan som har som mål å styrke elevenes psykososiale miljø og fremme elevenes sosiale kompetanse. Sosial kompetanse består av sosiale ferdigheter som empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet. I tillegg har vi et årshjul for det fysiske miljøet og vedlikehold av skolebygningen. Det er skolens Ressursteam for skolemiljø som koordinerer skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet. Les mer om teamet under. Klassearbeid og arbeid i fag Vi arbeider med skolemiljø gjennom hele året på klassenivå i alle fag, men også spesielt i fellestiden på mandager. Det psykososiale miljøet i klassen og relasjon lærer-elev og elev-elev står i fokus her. I tillegg kan etiske diskusjoner og sosiologiske betraktninger være innfallsvinkler til hvordan klassen kan jobbe med økt kunnskap og bevisstgjøring knyttet til læringsmiljøet. Trivselsteam i hver klasse, elevsamtaler, observasjon, Elevundersøkelsen og bruk av klassetrivsel.no gir oss kunnskap om det psykososiale miljøet på skolen. Arbeid overfor den enkelte Like viktig er hver enkelt ungdoms arbeid med egen sosial kompetanse. Den enkelte ungdom skal bli bevisst sin rolle i det sosiale fellesskapet og hvordan man virker inn på andre. I tenårene ligger det et stort potensial i egen utvikling; det å styre kursen i riktig retning eller å endre kurs før det er for sent. Vi har tett samarbeid med foreldre og eksterne samarbeidspartnere som skolehelsetjenesten og miljøarbeider i dette arbeidet. I råd og utvalg Skolemiljøutvalget på skolen har som hovedoppgave å jobbe for skolemiljøet. Samarbeids-utvalget er også opptatt av skolemiljø. Både elever og foreldre er representert i begge utvalgene og utvalgene er lovpålagte. I Oppegård kommune jobber elever fra alle skolene sammen for et bedre skolemiljø i Barn og unges kommunestyre og i Ungdomsrådet. Skolens rektor deltar i kommunalt forebyggende forum. FAU ved Hellerasten skole er engasjert i skolens arbeid med skolemiljø.

8

Ressursteam for skolemiljø Ressursteam for skolemiljø jobber for å oppnå et trygt og godt skolemiljø for alle og styrke skolenærværet. Teamet har til oppgave å koordinere skolens arbeid med det psykososiale miljøet og styrke kontaktlærers rolle. Ressursteam består av skolens rådgivere og inspektør. Utvidet ressursteam kan inkludere miljøarbeider, skolehelsetjenesten, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Utekontakten, fritidsklubben og eventuelt andre eksterne støtteinstanser. Ressursteamet samarbeider tett med personalet, elever og foreldre. Rådgivertjenesten Skolen har for tiden en rådgiver i 100% stilling som skal arbeide forebyggende med det psykososiale miljøet i samarbeid med kontaktlærerne og skolens ledelse. Rådgiver leder skolens Trivselsteam som er viktige i avdekking og oppfølging av saker knyttet til det psykososiale miljøet. Trivselsteam består av to elevrepresentanter for hver klasse og møter rådgiverne i samtale ca. en gang pr. mnd. Trivselsteam har fokus på miljøskapende arbeid i egen klasse og kan også delta på vennegrupper som har til formål å styrke elevenes sosiale relasjoner. Rådgiver leder skolens forebyggende arbeid mot rus i samarbeid med helse, Utekontakten i Oppegård, forebyggende enhet i politiet og fritidsklubbene. Andre oppgaver som ligger under rådgivertjenesten er å sikre en god overgang fra barneskole til ungdomsskolen samt overgang fra ungdomsskole til videregående opplæring. Rådgiver gjennomfører av velkomstsamtaler med nye elever samt følger opp enkeltelever og elevgrupper. Miljøarbeider Miljøarbeider er til stede to ganger i uken, mandager og onsdager. Miljøarbeider er aktivt ute i miljøet og holder aktiviteter i gymsal i storefri. Andre oppgaver er å samarbeide med lærere og gå direkte inn der det foreligger utfordringer. Det kan for eksempel være et dårlig klassemiljø, grupperinger, mobbesaker, nettmobbing og andre vanskeligheter ungdom kan møte på. Miljøarbeider er tilgjengelig for veiledende støttesamtaler og holder grupper med holdningsskapende emner. Metoder som benyttes er hentet fra Sisterhood, Youth work in progress, motiverende intervju og gatemegling metodikk. Miljøarbeider er også tilgjengelig på store arrangement for ungdom og turer i regi av kommunen. Miljøarbeider samarbeider med skole, helsetjenesten, utekontakt, politi, barnevern og fritidssentrene og deltar på samarbeidsmøter og ressursteammøter jevnlig. Utekontakten Utekontakten er til stede i ett storefri annenhver uke. I tillegg holder Utekontakten kurs i selvledelse for elever på 8. og 9. trinn og deltar på temaforeldremøter på skolen.

9

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten på Hellerasten skole er en del av kommunens helseteam og består av

helsesykepleier, psykolog og fysioterapeut. Skolehelsetjenesten bidrar til et helhetlig

helsefremmende og forebyggende arbeid blant skolens ungdom. Tjenesten er et

lavterskeltilbud og tilbyr en åpen dør for ungdommene på skolen. Helsesykepleier tilbyr

samtaler for eleven, for foresatte og for familien, alt etter behov. Helsesykepleier er

kontaktperson og kan henvise videre til psykolog ved behov. Skolehelsetjenesten har

taushetsplikt, og ber derfor om samtykke til samarbeid med hjemmet, skole eller andre

relevante faggrupper når det er hensiktsmessig. I henhold til forskrift om

skolehelsetjenesten, vil vi bidra til å fremme fysisk og psykisk helse, fremme gode sosiale og

miljømessige forhold samt forebygge sykdom og skade.

Ungdomsskolen:

8. trinn

• Helsesamtaler med helsesykepleier og måling av høyde og vekt

• Oppfølging av tidligere/nye funn

• Individuelle konsultasjoner

• Tilrettelegging av treningsprogram for elever med særskilte behov, v. fysioterapeut

• Undervisning i psykisk helse. Tema planlegges før hvert skoleår ut fra tilbakemeldinger fra

elever, foreldre, lærere og overordnede strategier ved skolen.

9. trinn

• Oppfølging av tidligere/nye funn

• Individuelle konsultasjoner

• Tilbud om avspenningsgrupper ved fysioterapeut

• Grupper for barn med to hjem

• Besøk på ungdomshelsestasjonen og undervisning om seksualitet

• Deltar i rusforebyggende arbeid sammen med skolen, politi og utekontakt

10. trinn

• Informasjon og tilbud om vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio

• Oppfølging av tidligere/nye funn

• Individuelle konsultasjoner

• Markering av verdensdagen for psykisk helse ved undervisning av psykolog og helsesykepleier

10

Forebyggende tiltak Hellerasten skole har lang tradisjon for å satse på forebyggende tiltak for miljø og trivsel. Det er spesielt to områder vi legger vekt på:

• Kultur og arrangementer

• Friluftsliv, natur og samfunn

Områdene inkluderer læring og kompetansemål i fag samt verdier fra læreplanens overordnede del. Viktige mål er trivsel, trygghet, vennskap og sosial kompetanse gjennom gode fellesopplevelser for elever og lærere.

Kultur og arrangementer Vi har forskjellige arrangement for å styrke fellesskapet og den enkeltes trivsel og tilhørighet. Gjennom kulturaktiviteter kan ungdom oppnå økt selvtillit og egenverd og tro på at de selv kan bidra i et fellesskap. KULTURSAMLINGER Hele skolen samles fire ganger i året til Kultursamlinger. Alle elever spiller i band og bandene har en sentral rolle i tillegg til drama, sang, film og andre kulturinnslag. Vi inviterer kommende 8.trinnselever (fra barneskolen) til lignende forestilling. Dette er måten ungdommen vår tar imot nye elever på. MUSIKK & BAND Alle spiller i band…. hver eneste elev. Vår musikkpedagog løfter en hver elev, uansett musikkbakgrunn, til å kunne spille flere instrumenter i band og til arbeid i teamwork. NYTTÅRSBALL FOR ALLE FAU og foreldrene arrangerer ball hvert år i samarbeid med skolen og elevene. Ballet er for alle elevene på skolen, fra 8. til 10. trinn. Nyttårsballet er årets høydepunkt for elevene. DANSEKURS Før nyttårsballet får alle elever danseopplæring. Det har gitt stor danseglede på ballet. DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Vi tar imot profesjonelle utøvere utenfra med gjestfrihet og interesse, og lar dem inspirere oss til egen aktivitet. Elever engasjeres som kulturverter for gjestene. TVERRFAGLIGHET På Hellerasten går teoretiske og praktiske fag hånd i hånd. Vi tror på at det eleven opplever å lykkes med, vil skape skolemotivasjon og kan overføres til annen læring. Kreativt arbeid stimulerer samme del av hjernen som er i bruk i matematikk.

KUNSTUTSTILLING Skolens vestibyle prydes med kunst av elevarbeider. Utstillingen er høyt prioritert og preger skolemiljøet positivt. Eleven er i sentrum, og kreativitet og gode resultater er godt synlige. Det er elevprodukter fra både kunst og håndverk og valgfaget design og redesign.

11

ALDERSBLANDING Alle våre valgfag og aktivitetsdager foregår aldersblandet. Det styrker miljø, trygghet og samhørighet. AKTIVITETER I FRIMINUTT Vi satser på kultur for fysisk aktivitet i skolehverdagen. Åpen gymsal i storefri er ett tiltak hvor aktivitetsledere er til stede. Miljøarbeider er til stede to dager i uken. Hver elevgruppe har en stor kurv med eget sportsutstyr til friminuttaktiviteter. Vi har flotte uteområder til bruk for elevene i friminuttene. Ofte er elever igjen etter undervisningstid for å fortsette med aktiviteter. ELEVMEDVIRKNING Hellerasten skole legger stor vekt på elevmedvirkning og har et aktivt Elevråd. Hver klasse har to representanter i skolens Trivselsteam som jobber spesielt med det psykososiale miljøet ved skolen. I tillegg har skolen grupper som lydteam, Kulturverter og Ballkomite. Valgfaget Innsats for andre arrangerer sosiale arrangementer for skolens elever i og utenfor skoletiden.

12

Friluftsliv, natur og samfunn

Hellerasten skole har tradisjon for å drive friluftsliv, med fokus på felles opplevelser og aktivitet, natur og miljø, historie og samfunnsutvikling. Vi knytter arbeidet til skolens visjon og mål: ”Røtter og vinger” En skole som fører kulturarven videre og gir elevene vidsyn og toleranse. Hellerasten skole skal utvikle trygghet og fremme tilhørighet og ansvar hos elevene, slik at de får gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. I flere år har vi vært knyttet til DNS (Den naturlige skolesekken) i utviklingen av et naturprosjekt i samarbeid med naturfagsenteret på universitetet i Oslo. Vi har også egen kompetanse fra NMBU, universitetet i Ås. Vi tilbyr valgfagene Fysisk aktivitet og helse og Natur, miljø og friluftsliv. I tillegg benytter mange klasser friluftsopplevelser til å bygge et godt klassemiljø gjennom året. Eksempler på aktiviteter kan være skøyteturer, natursti, tenne bål og grille. Omgivelsene våre på Tårnåsen innbyr til utstrakt bruk av marka. 8. trinn Overnattingstur i marka. Trinnet kombinerer klassemiljøbygging og friluftsliv i en overnattingstur tidlig på høsten. Tidligere har turen gått til blant annet til Østmarkskapellet. Prosjektuke med vannforskning i Kolbotnvannet og Gjersjøen, bli kjent med fiskebestanden i Gjersjøelva og kjennskap til laksetrapper. Vi besøker Oppgangssaga og har utvikling av industrisamfunnet som tema. Vi samarbeider med Oppegård Historielag og Oppegård Jeger og Fiskeforening. De holder foredrag og vi rydder rundt Gjersjøelva sammen. De fleste fagene er inkludert. 9.trinn Kanotur med overnatting ute. Vi padler på Langen og overnatter i telt og lavvo. Tema er friluftsliv og natur. Fagene kroppsøving, naturfag og mat og helse er inkludert i turen. Turen er også et godt innspill for å bygge klassemiljø. Flyktningeruta – trinntur for de som ønsker å delta Elevene går deler av Flyktningeruta mot Sverige med besøk og stopp på historiske steder og hytter. Turen går over to dager gjennom naturen i Østmarka og med en overnatting på hytte. Elevene går ca. fire mil. Tema er friluftsliv og historie fra 2VK. 10. trinn Flere klasser har opp gjennom årene valgt å ta klassetur på 10.trinn som en friluftslivstur, knyttet til naturfag, kroppsøving og samfunnsfag. I skoleåret 2019/2020 går turene til henholdsvis Rjukan med fokus på både friluftsliv og 2VK.

13

DET FYSISKE MILJØET

Utdrag fra Opplæringslova kap. 9A-7 Det fysiske miljøet:

Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.

Hellerasten skole var ny i 1967 og fylte 50 år i 2017. Bygningen bærer preg av å være relativt gammel. Samtidig er vår bygning et godt utgangspunkt for at elevene hvert år kan være med å oppleve utvikling og forbedringer. Det er mulig å være med og bidra. Elever i arbeidslivsfaget bruker av og til bygningen til øving og læring i praktisk arbeid med byggfag. I 2022 skal Hellerasten slå seg sammen med Fløysbonn skole og bli Fram skole i nye lokaler på Sofiemyr. På uteområdet har det skjedd en del endring, blant annet med sykkelparkering og ny fotballbane. For mange er kunstgress neste mål. Utstyr, baner, stativer, og bordtennisbord som stimulerer til aktivitet, både ute og inne, er vesentlig for å tilby variasjon og stimulere til fysisk aktivitet. Miljøhandlingsplan Denne lages hvert år og er grunnlaget for å bli miljøsertifisert. Hvert år siden 2006 har vi blitt sertifisert. Det skjer gjennom «Grønt Flagg». HMS – helse, miljø og sikkerhet – på skolen vår kan være:

• Elevens arbeidsplass: Stol, pult, elevskap til eget utstyr.

• Elevens fysiske forhold og tilbud i friminutt.

• Luftforhold, temperatur, belysning, dagslys, støy, ro.

• Brannvern er prioritert arbeid i skolen. Vi holder øvelser med evakuering og kunnskap.

• Sikkerhet på spesialrom og sikkerhet på uteplassen er en selvfølge å jobbe med.

• Vi har laget en forbyggende plan for brann, hærverk og ulykker.

• Kildesortering: Gjennomføring og kunnskap om det.

• Rydding, orden og søppelhåndtering, både på fellesområder og i klasserommet. Vi har en plan og

arbeidsfordeling mellom klasser, elever og voksne.

• «Universell utforming» skal legge til rette for at alle kan ferdes trygt. Det kan bety skilt og merking

av veier, trapper og hindringer. Det kan også bety å endre på utformingen. Bakken ned til skolens

hoveddør ble flatet ut nettopp på grunn av dette.

14

RUTINER FOR SAMVÆR OG TRIVSEL

Dette forventer vi at du som elev kjenner til og følger:

• Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Oppegård (vedlegg 2)

• Skolens egne rutiner for samvær og trivsel: o 10 regler for et trygt og godt skolemiljø o Mobilbruk i skoletiden o Kommunale rutiner for e-post og kommunikasjon o Regler for bruk av Chromebook o Avtale om elevskap o Fysisk aktivitet og kroppsøving

15

10 REGLER - for et trygt og godt skolemiljø

Utvalgte regler i henhold til Ordensreglementet

1. Vis høflighet, respekt og omtanke.

2. Rett deg etter beskjed fra lærer.

3. Bidra til arbeidsro. Rekk opp hånda og vent på tur.

Lytt til andre.

4. Bidra til nullmobbing. Vis nettvett og respektér personvernet.

5. Vis at du bryr deg. Meld fra om krenkelser.

6. Møt presis og forberedt til timen.

Ha med nødvendig utstyr og fagbøker. 7. Ikke forlat undervisningen uten tillatelse.

Toalettbesøk etc. gjøres i friminutt. 8. Rydd etter deg, både i klasserom og på fellesområder. Bruk søppelkassene og husk kildesortering. 9. Følg skolens rutiner for mobilbruk og for bruk av

Chromebook. Unntak avtales med lærer på forhånd.

10. Vær på skolens område hele skoledagen.

16

Mobilbruk i skoletiden

Mobiltelefon og annen privat elektronikk som brukes til kommunikasjon, spilling, musikk, bildetaking eller lydopptak, skal ikke forstyrre opplæringen eller brukes til sjenanse for andre.

Hvis jeg har med mobil til skolen, vet jeg at disse rutinene skal holdes:

1. Jeg slår av mobilen før jeg går inn i skolens bygning.

Alternativt setter jeg den i flymodus.

2. I timen kan jeg ikke oppbevare mobilen ved pulten eller plassen min. Jeg legger

mobilen i elevskapet mitt eller i mobilhylla i klasserommet.

3. Hvis jeg trenger å bruke mobilen, gjør jeg det i friminutt utenfor skolebygningen.

Bryter jeg rutinene, er jeg innstilt på å levere mobilen til lærer/skolen for resten av dagen.

a) Det er ikke tillatt å ta bilder, film eller lydopptak i skoletida på skolens område

b) Det er ikke tillatt å legge ut bilder, film eller lydopptak fra skolen på internett eller i andre

medier

c) Det er tillatt å bruke utstyret i friminutt,

men bare utenfor skolebygningen, og i tråd med punkt a og b.

d) Inne i skolebygningen er det ikke lov å bruke utstyret. Det skal være avslått eller i flymodus.

e) I undervisningstiden oppbevares utstyret i elevskap eller i mobilhylla i klasserommet. Det

er ikke tillatt å ha med utstyret videre inn i klasserommet.

Unntak gjelder kun etter godkjenning fra lærer, dersom det er hensiktsmessig for

opplæringen og i tråd med målet for ordensreglene.

Unntak fra punkt a og b må i tillegg ha godkjenning fra alle berørte.

Rutinene er behandlet i SU 2018/2019.

17

Kommunale rutiner for e-post og kommunikasjon Offentlig dokument E-post betraktes som et offentlig dokument. Dokumentet kan være arkivverdig og lagres i elevmappen. I offentlig kommunikasjon er vi i tillegg spesielt opptatt av å følge personvernloven. Derfor oppfordrer vi til: - varsomhet i omtale av personer og hvilke typer saker en kommuniserer om på e-post - at utfordrende personsaker drøftes i samtale, på telefon eller i møte, evt. skriftlig i brevform. Hovedregel: Unngå i størst mulig grad å skrive sensitiv informasjon på e-post. Beskjed om endringer i e-post adresse E-post er en viktig informasjonsarena mellom skole og hjem. Legg derfor inn oppdatert kontaktinformasjon i IST. Bruk blindkopifeltet Når en sender felles e-post til mange, for eksempel fra skolen til foreldre, så settes foreldrenes adresser i blindkopifeltet. En eller få personer settes i hovedfeltet. NB! I emnefeltet skal det opplyses hvem e-posten går til. E-postlister - Klasselister Klasseliste som distribueres i egen klasse inneholder foresattes navn, mobil og e-post (i tillegg til elevens navn, adresse og evt. hjemmetelefon) Listen kan bli distribuert til foresatte på trinnet der det er hensiktsmessig for foreldre ved organisering av arrangementer og lignende. Alle får mulighet til å avholde seg fra dette i et samtykkeskriv fra skolen. Mulighet for å kontakte kontaktlærer Kontaktlærer vil gi foreldre beskjed om ønsket form for kontakt fra foreldre. Skolens signal er: Verken overdriv eller underdriv å ta kontakt. Ha respekt for andres tid.

18

Regler for bruk av Chromebook

Eleven skal:

• behandle enheten forsiktig

• sørge for at batteriet er ladet til 80 % når skoledagen starter

• bare bruke enheten til skolerelatert arbeid

• passe på at enheten alltid står stabilt ved bruk

• passe på å ikke legge skrivesaker eller andre ting på maskinens overflate eller tastatur

• aldri spise eller drikke ved enheten når den er i bruk

• alltid bruke beskyttelsesetui ved transport og når enheten ikke er i bruk – også i friminuttene

• ikke låne bort enheten til medelever eller andre

Hvis eleven mister eller ødelegger enheten, kan skolen kreve erstatning Les mer om erstatningsansvar i skadeerstatningsloven paragrafene 1-1 og 1-2: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1969-06-13-26 Slik beregner vi erstatningsbeløpet En ny Chromebook koster cirka 2000 kroner. Prisen går ned med 20 prosent av nypris de neste skoleårene.

19

Avtale om bruk av elevskap

Elevene kan få tildelt elevskap ved skolestart. Forutsetning for å få elevskap er at eleven:

• har med hengelås

• har satt bokbind på skolebøkene Regler for bruk av elevskap er laget i samarbeid mellom Elevrådet og rektor. Elevrådet oppfordrer deg til å følge reglene, slik at skolens tilbud med elevskap kan fortsette.

1. Jeg har hengelås og vil holde skapet låst til enhver tid.

2. Jeg er ansvarlig for hele skapet, både innvendig og utvendig.

3. Jeg vil håndtere mitt og andres skap på en respektfull måte og ikke skade eller tegne/tagge på utsiden eller innsiden av noen skap. Jeg vil heller ikke tegne/tagge på skolens vegger.

4. Jeg vil melde fra til kontoret dersom jeg oppdager skade på noen av skolens elevskap.

5. Jeg vil holde eget skap rent og ryddig. Dette betyr bl.a. at jeg vil - ta med brukt gymtøy hjem samme dag. - sørge for at gammel mat eller annet som kan lukte, ikke blir oppbevart i skapet.

6. Jeg vil kun bruke ”Tack it” eller magnet som festemiddel på innsiden av eget skap. Lærer kan skaffe ”Tack it”. Tape skal ikke brukes.

7. Private eiendeler som oppbevares i skapet, har jeg selv ansvaret for. Ved evt. innbrudd må tap av egne eiendeler dekkes privat, ev. av egen forsikring. Jeg vil ta med verdisaker hjem etter endt skoledag. Dersom jeg velger å henge yttertøy på knagg i gangen, dekker ikke skolen tap av dette. Denne bestemmelsen gjelder fordi alle får tilbud om eget låsbart skap.

8. Før jul vil jeg vaske skapet innvendig og utvendig. Før sommerferien vil jeg tømme skapet og vaske det innvendig og utvending. Jeg vil fjerne all ”Tack it”. Det er mitt ansvar at skapet ser ”nytt” ut for neste elev som skal ta det i bruk.

9. Jeg vil gi beskjed til kontoret dersom jeg vil avslutte å ha skap.

10. Dersom jeg behandler skapet dårlig og det blir urimelige skader på skapet, kan jeg få et erstatningsansvar (i tråd med Forskrift til ordensreglement for grunnskolene i Oppegård).

Jeg er kjent med at brudd på avtalen kan føre til at jeg mister rett til eget elevskap.

20

Fysisk aktivitet og kroppsøvingsfaget

Sykkelhjelm Elevene skal bruke hjelm på sykkelturer i skolens regi. Hjelm er en selvfølge for alle aktive syklister uansett alder, og barn i Norge er vant til at hjelm er en selvfølgelig del av sykkelutstyret.

Det er ingen grunn til unntak fra å sikre liv i ungdomstida.

Kroppsøvingsfaget

• Dusj etter gymtime Av hygieniske grunner, både for deg selv og dine medelever, skal svette vaskes bort etter gymtimen. Dette er spesielt viktig når dere har teoritime etterpå. Hvis du har problem med å dusje sammen med andre, så meld fra til gymlærer. Det er mulighet for visse tilpasninger av dusjrutiner. Når gymtimen er lagt på slutten av skoledagen, kan dusjing skje hjemme.

• Utstyr / klær Du har med joggesko og egnet tøy for fysisk aktivitet. Aktivitetsdager hører til faget kroppsøving. Da er det like viktig med egnet sports- og fottøy. Hovedregelen er ”klær etter vær”. Har du glemt gymtøy, så bruker du utlånsutstyr dersom gymlærer har det tilgjengelig til deg.

• På aktivitetsdagene kan elevene velge type aktivitet, og stiller med gjerne med eget utstyr; ski, alpint eller skøyter. Skolen anbefaler låneordningen i BUA på Kolben bibliotek.

• Svømming 8. trinn har svømming i deler av året. Tema med livredning står sentralt. Eleven skal ha med badetøy, badehette og håndkle.

Sportskurv i hvert klasserom

• Du følger rutiner (oppslag i klasserommet) for hvordan klassen skal ta vare på utstyret i kurven. Du retter deg lojalt etter klassens egne rutiner for dette og deler på utstyret med de andre

• Du følger rutiner for bruk av gymsal i storefri og bordtennisbord i vestibylen (oppslag på gymsaldøra).

21

VEDLEGG 1

Utdrag fra Opplæringslova (01.08.17)

Kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø

§ 9 A-1.Verkeområde for kapitlet

Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av §§ 9 A-10 og 9 A-11.

§ 9 A-2.Retten til eit trygt og godt skolemiljø

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

§ 9 A-3.Nulltoleranse og systematisk arbeid

Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.

Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.

§ 9 A-4.Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø

Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.

Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle.

Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka.

Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.

Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.

Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå

a) kva problem tiltaka skal løyse

b) kva tiltak skolen har planlagt

c) når tiltaka skal gjennomførast

d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka

e) når tiltaka skal evaluerast.

Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.

§ 9 A-5.Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev

Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak

22

krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.

§ 9 A-6.Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker

Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til Fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor.

Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal Fylkesmannen avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til Fylkesmannen.

Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som Fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i Fylkesmannen si saksbehandling.

Kjem Fylkesmannen til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5, kan Fylkesmannen vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og Fylkesmannen skal følgje opp saka. Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. § 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. § 8-1 fjerde ledd.

Avgjerda til Fylkesmannen er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltningsloven. Skoleeigaren har ikkje klagerett.

§ 9A-7.Det fysiske miljøet

Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.

Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid tilrår. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane.

Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.

Dersom ein elev eller forelder eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningsloven som om det var gjort enkeltvedtak.

§ 9 A-8.Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljøet

Elevane skal få ta del i planlegginga og gjennomføringa av arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø.

Elevrådet kan oppnemne representantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og styresmaktene i skolemiljøsaker. Dersom det finst eit arbeidsmiljøutval eller liknande organ ved skolen, kan elevane møte med opp til to representantar når utvalet behandlar saker som gjeld skolemiljøet. Representantane skal bli kalla inn til møta med talerett og rett til å få meininga si protokollert. Dei skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som inneheld opplysningar som er omfatta av lovfesta teieplikt.

Representantane skal få den informasjonen dei treng, men ikkje opplysningar som er omfatta av lovfesta teieplikt. I den mon det trengst, har dei rett til opplæring for å skjøtte oppgåvene og fritak frå undervisninga.

23

§ 9 A-9. Informasjonsplikt og rett til å uttale seg

Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolane skal òg informere om aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 og om høvet til å melde saka til Fylkesmannen etter § 9 A-6.

Dersom skolen finn ut at noko ved skolemiljøet kan skade helsa til elevane, skal elevane og foreldra snarast mogleg varslast om det.

Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet, elevrådet og foreldra skal haldast informerte om alt som er viktig for skolemiljøet, og så tidleg som mogleg takast med i arbeidet med skolemiljøtiltak. Dei har rett til innsyn i all dokumentasjon som gjeld det systematiske arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som er viktige for skolemiljøet.

§ 9 A-10. Ordensreglement

Kommunen skal gi forskrift om ordensreglement for den enkelte grunnskole, og fylkeskommunen skal gi forskrift om ordensreglement for den enkelte vidaregåande skole.

Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om orden og oppførsel, om kva tiltak som kan nyttast mot elevar som bryt reglementet, og om korleis slike saker skal behandlast.

Skolen kan berre nytte tiltak som er fastsette i ordensreglementet. Tiltaka skal ikkje innebere fysisk refsing eller anna krenkjande behandling. Før det blir teke avgjerd om tiltak, har eleven rett til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda.

Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i forvaltningsloven § 38 første ledd bokstav c om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

§ 9 A-11.Bortvising

Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at grunnskoleelevar kan visast bort frå undervisninga dersom dei bryt reglementet i alvorleg grad eller fleire gonger. Elevar på 1. til 7. årstrinn kan visast bort for enkelttimar eller resten av dagen, og elevar på 8. til 10. årstrinn kan visast bort for opp til tre dagar.

Fylkeskommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar i vidaregåande skole kan visast bort frå undervisninga i opp til fem dagar dersom dei bryt reglementet i alvorleg grad eller fleire gonger. Det kan like eins fastsetjast at elevar kan visast bort for resten av skoleåret dersom brota er særleg alvorlege.

Rektor kan vedta bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Fylkeskommunen kan vedta at ein elev i vidaregåande skole skal visast bort for resten av skoleåret. Om ikkje kommunen eller fylkeskommunen fastset noko anna, kan rektor gi lærarar høve til å vise bort elevar frå si eiga undervisning for ei opplæringsøkt, men ikkje meir enn to klokketimar.

Før det blir gjort vedtak om bortvising, skal ein ha vurdert andre tiltak. Foreldra skal varslast før ein elev på 1. til 7. årstrinn blir bortvist for resten av dagen.

§ 9 A-12.Tvangsmulkt

For å sikre gjennomføringa av vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd kan Fylkesmannen og klageinstansen fastsetje tvangsmulkt for skoleeigaren. Avgjerd om tvangsmulkt kan gjerast samtidig med vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd eller seinare.

Ei avgjerd om tvangsmulkt får verknad når skoleeigaren ikkje held fristen for gjennomføring av vedtaket etter § 9 A-6 fjerde ledd, og mulkta går inntil vedtaket er oppfylt. Ei avgjerd om tvangsmulkt får ikkje verknad dersom det blir uråd å rette seg etter vedtaket og den ansvarlege ikkje kan noko for dette.

24

Avgjerda om tvangsmulkt skal behandlast i samsvar med reglane i forvaltningsloven kapittel IV og V. Skoleeigaren har ikkje klagerett.

Mulkta går til statskassa. I særlege tilfelle kan tvangsmulkta reduserast eller falle bort.

Departementet kan gi forskrift om kva slags tvangsmulkt som kan nyttast, og om kor stor mulkta skal vere.

§ 9 A-13.Straffansvar

Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter § 9 A-4 første og andre ledd og § 9 A-5. Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir rektoren straffa som forsettleg eller aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd.

Dersom § 9 A-4 første til fjerde ledd eller § 9 A-5 er brotne av nokon som handlar på vegner av skolen, kan skoleeigaren straffast, jf. straffeloven § 27.

Fristen for forelding av straffansvaret er 5 år.

§ 9 A-14.Erstatningsansvar og bevisbyrde

Reglane i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning kapittel 2 gjeld for saker om psykososialt skolemiljø etter reglane i dette kapitlet.

Dersom det i saker etter første ledd ligg føre tilhøve som gir grunn til å tru at skoleeigaren ikkje har følgt reglane i eller i medhald av kapittel 9 A om psykososialt skolemiljø, skal dette leggjast til grunn med mindre skoleeigaren gjer noko anna truleg.

§ 9 A-15.Forskrift om skolemiljøet

Departementet kan gi forskrift om krav til skolemiljøet.

25

VEDLEGG 2

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I OPPEGÅRD

Vedtatt av kommunestyret, 11. mai. 2015, 15/488 med hjemmel i lov om grunnskole og

videregående opplæring (opplæringslova) § 2-9.

I Generelle bestemmelser

1.1 Hjemmel

Ordensreglement er hjemlet i opplæringsloven § 2-9: Ordensreglement og liknande:

Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet

skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan

måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot

elevar som bryt reglementet, og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast.

Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Fysisk refsing eller anna krenkjande

behandling må ikkje nyttast. Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising, skal

eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda.

1.2 Formål

Oppegårdskolen skal være preget av samarbeid, trivsel, respekt og medansvar. Forskrift om

ordensreglement for skolene i Oppegård er et virkemiddel for å nå dette målet og sikre alle elever

rett til et godt fysisk og psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring. Forskriften tar

utgangspunkt i at barn og unge har rett til offentlig grunnskoleopplæring og at elevene ønsker å

bruke sine positive ressurser for å bidra til et godt skolesamfunn for alle.

Et godt læringsmiljø er viktig for både elever og ansatte. En av skolens viktigste oppgaver er å bidra

til at elevene tilegner seg nødvendige sosiale ferdigheter for å fungere i samfunnet. Skolene i

Oppegård stiller krav til barn og unges orden og oppførsel. God og hensynsfull oppførsel bidrar til

et godt samarbeidsklima, noe som er grunnlaget for et godt læringsmiljø.

1.3 Virkeområde

Forskriften gjelder for alle grunnskolene i kommunen. Hver skole har egne samværs – og

trivselsrutiner i tillegg. Denne kommunale forskriften kan ikke fravikes.

Ordensreglementet gjelder i skoletiden, på skolens område og andre steder i tilknytning til skolen.

Det vil si alle typer undervisningslokale, fellesrom, utearealer og kan enkelte tilfelle gjelde på

skoleveien. Reglene gjelder også når elevene har undervisning andre steder enn på skolens område.

Eksempler er prosjektarbeid, leirskole, studieturer, ekskursjoner, arrangementer i skolens regi på

kveldstid og når skolen har ansvar for elevene.

SFO og leksehjelp er ikke en del av skoletiden og er derfor ikke omfattet av kommunens

ordensreglement. Skolens egne samværs- og trivselsrutiner gjelder for SFO og leksehjelp.

Ordensreglementet regulerer ikke skolens alminnelige styringsrett. Tiltak som ikke har som mål å

straffe eleven, krever ikke hjemmel i ordensreglementet, men følger av skolens rett til å organisere

26

og lede undervisningen. Eksempler kan være at to elever ikke lenger får sitte ved siden av

hverandre, at elever må lese høyt eller skrive på tavlen, eller får beskjed fra læreren om å legge

mobiltelefonen i sekken. Skolen har også lov til å flytte en elev til en annen klasse begrunnet i

læringssituasjonen.

II Regler og sanksjoner

2.1 Regler som grunnlag for å vurdere orden

Elevene skal:

• møte punktlig til undervisningen

• være forberedt og delta i undervisningen

• gjøre pålagt arbeid

• holde skolens område rent og ryddig, både ute og inne

• ta godt vare på alt som tilhører skolen, både ute og inne

Fravær skal dokumenteres.

Brudd på disse reglene kan føre til sanksjoner etter ordenreglementes pkt. 2.5, og nedsatt

ordenskarakter for elever på ungdomstrinnet.

2.2 Regler som grunnlag for å vurdere oppførsel

Elevene skal:

• delta i undervisningen hele dagen

• ta hensyn og vise respekt for hverandre

• bidra til arbeidsro i timene og vise respekt for undervisningen

• rette seg etter det lærere og andre ansatte sier

• behandle ting andre eier på en hensynsfull måte

• følge lærers anvisning om bruk av elektroniske hjelpemidler

Elevene skal ikke:

• bruke vold, trusler, mobbe, ha krenkende språkbruk og trakassere andre,

Oppegårdskolene har nulltoleranse for mobbing

• ha med seg eller bruke våpen, kniv og farlige gjenstander på skolen

• røyke, bruke snus eller andre rusmidler i skoletiden eller på skolens område

• bruke rullende gjenstander inne i skolebygningene, unntak er rullestol ol.

• forlate skolens område i skoletiden

• fuske/kopiere

Brudd på disse reglene kan føre til sanksjoner etter ordensreglementets pkt. 2.5, og nedsatt

oppførselskarakter for elever på ungdomstrinnet.

Merk at fusk under eksamen medfører annullering av eksamen, jfr. forskrift til opplæringsloven §

3.37. Dette påvirker ikke ordens- eller oppførselskarakter fordi det blir dobbelt sanksjon.

27

2.3 Generelt om sanksjoner

Alle sanksjoner skal være slik at elevene forstår hvilke regler de har brutt og hvorfor skolen må

reagere på dette. Skolen skal bare benytte sanksjoner som følger av lov, forskrift eller reglement.

Sanksjonene må stå i rimelig forhold til bruddet på ordensreglementet. Dette gjelder både for tiltak

ut fra forskriften og ordensreglement for Oppegårdskolen.

Fysisk refsing og annen krenkende behandling er ikke lov, jfr. opplæringsloven § 2-9. Kommunen

skal ikke bruke kollektiv straff for handlinger enkeltelever har gjort.

2.4 Sanksjoner ved brudd

1. Muntlig irettesettelse

2. Samtale med lærer der eleven får mulighet til å forklare seg jfr. opplæringsloven § 2-9

3. Anmerkning

4. Muntlig melding/advarsel til foreldre

5. Skriftlig melding/advarsel til foreldre

6. Gjensitting

7. Møter med skolens ledelse

8. Ved gjentatte brudd på reglementet får eleven nedsatt karakter i orden og oppførsel (jfr.

forskrift til opplæringslovenoven § 3-5)

9. Misbruk av tekniske hjelpemidler, for eksempel mobiltelefon, kan føre til inndragelse for

resten av skoledagen

10. Beslaglegge gjenstander som forstyrrer eller kan være farlige. Etter avtale med læreren kan

eleven få tilbake forstyrrende gjenstander når skoledagen er slutt. Foreldre kan hente farlige

gjenstander på skolen eller hos politiet.

11. Inndra lovlige rusmidler og levere dem til foreldre. Inndra ulovlige rusmidler og gi dem til

politiet

12. Bortvise elever fra undervisningen inntil to timer i en opplæringsøkt

13. Bortvise elever som bryter reglene på en alvorlig måte, eller flere ganger. Skolen kan

bortvise alle elever ut dagen og elever på 8. – 10. trinn inntil tre dager

14. Midlertidig eller permanent gruppe/klassebytte

15. Midlertidig eller permanent skolebytte, jfr. opplæringsloven § 8-1

Lærer har delegert myndighet til å sanksjonere etter pkt. 1-6, 9-12.

2.5 Særlig om bortvisning

Skolen kan bortvise elever som utøver vold, trusler og særlig provoserende atferd allerede første

gang dette skjer. Skolen kan også bortvise elever som bruker, eller har med seg rusmidler på skolen

og arrangementer i skolens regi. Det samme gjelder hvis elever bryter andre regler flere ganger.

2.7 Hærverk og tyveri

Hvis elever begår hærverk/tyveri på skolens eiendom eller eiendeler, kan skolen pålegge elever å

rydde opp eller utbedre skader hvis de har forutsetninger for det, og arbeidet står i rimelig forhold til

skaden. Dette må i tilfelle avtales med foreldrene. I tillegg kan eleven få erstatningsansvar etter

skadeerstatningsloven § 1-1. Foreldre er erstatningspliktige for inntil 5 000 kroner etter

skadeerstatningsloven § 1-2. Elever har plikt til å erstatte skolebøker hvis de ødelegger dem, eller

ikke leverer bøkene tilbake når skoleåret er slutt.

28

2.8 Straffbare forhold

Skolen kan kontakte/melde fra til politiet ved spesielle, alvorlige eller straffbare forhold.

III Saksbehandling

3.1 Generelt

Skolen må sørge for at saken er tilstrekkelig belyst, og at den blir avgjort på et forsvarlig grunnlag i

forhold til saken og hvor alvorlig den er. Hvis det er mulig skal skolen varsle eleven og legge fram

relevante opplysninger. Eleven skal ha mulighet til å uttale seg før skolen avgjør saken jfr.

opplæringslova § 2-9. Skolen skal kontakte foreldre i alvorlige saker og i saker hvor det har en

praktisk betydning. Dette kan skje muntlig. Hvis avgjørelsen er av særlig betydning, skal

kommunen gi en skriftlig begrunnelse.

Når skolen bortviser elever, gjelder opplæringslova § 2-10.

Ved enkeltvedtak gjelder forvaltningslovens regler om dette, bl.a.

§ 16: Forhåndsvarsling

§ 17: Saken er godt opplyst

§ 23: Skriftlighet

§ 24: Begrunnelse

§ 27: Underretning

§ 28: Klagerett

§ 29: Klagefrist

IV Ikrafttredelse

4.1 Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra 1.8.2015.

29

VEDLEGG 3

Handlingsløypa ved mobbing

Oppegård kommunes plan ved mistanke eller varsling om mobbing

Denne planen skal brukes på alle skolene i Oppegård kommune ved mistanke eller varsling om

brudd på Opplæringslovens § 9a-1 eller § 9a-3. Planen må leses i sin helhet og hver del følger

naturlig på hverandre. «Mistanke» og «Varsling» beskriver hvordan skolen blir oppmerksom på at

enkeltelever ikke har det bra. Hva skolen skal gjøre med dette står beskrevet i de neste kapitlene

«Avdekking», «Intervensjon» og «Oppfølging».

Mistanke

Avdekking Intervensjon Oppfølging

Varsling

Hva er mobbing?

Mobbing er gjentatte krenkelser mot en person som har vanskelig for å forsvare seg. Det kan dreie

seg om for eksempel erting, utestenging, spredning av løgner, trusler, negative kommentarer om

utseende og fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/laringsmiljo/mobbing-og-andre-krenkelser/

Definisjonen ivaretar to viktige momenter som vises i forskning om mobbing; at det er ubalanse i

styrkeforholdet og at krenkelsen foregår over tid.

Ved brudd på Opplæringslovens § 9a-1 eller § 9a-3 trer handlingsløypa i kraft. Det er skolens rektor

som har ansvar for å følge opp mobbesaker. Det er viktig å merke seg at det kan skje brudd på

Opplæringslovens § 9a-1 eller § 9a-3 uten at det skyldes mobbing. I disse sakene skal skolen sette

inn tiltak, men ikke nødvendigvis i tråd med hva handlingsløypa beskriver.

30

Mistanke:

Når skolens ansatte fatter mistanke om mobbing, trer handlingsplikten inn (jf. Opplæringsloven

§9a-3 annet ledd). Handlingsplikten til de ansatte innebærer å undersøke saken (avdekke) og varsle

rektor (se handlingsløypas beskrivelse av avdekking). Dette skal skje umiddelbar etter at mistanken

fattes.

Avdekkingen kan få to utfall:

1. Mistanken om mobbing avkreftes. Det var andre årsaker til mistanken.

Skolen dokumenter bakgrunn for mistanke og beskrivelse av hvorfor den er avkreftet.

2. Mistanke om mobbing bekreftes.

Se handlingsløypas beskrivelse av intervensjon og oppfølging.

Varsling:

Varsling er når en ansatt på skolen får beskjed om at noen blir mobbet. Varslingen kan skje skriftlig

(f.eks. gjennom elevundersøkelse/spekter, mail, mobbeknapp) eller muntlig (f.eks. telefon,

elevsamtale, utviklingssamtaler). Muntlig og skriftlig varsling er likestilt, men det anbefales at

varslingen skriftliggjøres. Når en ansatt mottar varsling om mobbing, skal skolens rektor alltid

informeres. Skolen skal innen to virkedager gi beskjed til den som varsler om at varslingen er

mottatt og at det iverksettes nærmere undersøkelse/avdekking.

Hvem det er som varsler er avgjørende for hvordan skolene skal håndtere varslingen.

1. Varsling fra andre barn eller voksne som ikke er foresatte til den som blir utsatt:

Handlingsplikten til de ansatte slår inn. De setter i gang avdekking og rektor varsles.

Avdekkingen kan få to utfall som beskrevet over.

2. Varsling fra foresatte til den som blir utsatt skal jf. Opplæringslova § 9a-3 tredje ledd

besvares med tiltak (jf. nytt lovverk) fra skolen (rektor), så snart som mulig.

Avdekkingen kan få to utfall som beskrevet over.

3. Varsling fra den som blir utsatt skal jf. Opplæringslova § 9a-3 tredje ledd besvares med

tiltak (jf. nytt lovverk) fra skolen (rektor), så snart som mulig. Skolen skal legge elevens

subjektive opplevelse til grunn for videre arbeid. Avdekkingen skal avgjøre hva slags

intervensjon som iverksettes.

Når det er mistanke om/varsles om barn som mobbes av voksne, følges handlingsløypa som

beskrevet over. I disse sakene er det alltid rektor sitt ansvar å følge opp avdekkingen. Dersom

mobbing avdekkes, skal det opprettes en personalsak. Rektor skal informere kommunalsjef og evt.

innhente juridisk bistand.

Når det er mistanke om/varsles om voksne som mobbes av barn, har rektor ansvar for å følge opp

avdekking, intervensjon og oppfølging.

31

Avdekking:

Avdekkingen skal starte umiddelbart etter at skolen har fattet mistanke eller blitt varslet om

mobbing. For å lykkes med å stoppe mobbing er det nødvendig å se mer enn bare de enkelte

krenkelsene. En må finne mekanismene i det som skjer. Det er viktig å være klar over at det ikke

alltid er den eleven føler seg plaget av/den læreren først ser, som «styrer» mobbingen.

Redskaper skolen skal ta i bruk ved avdekking/undersøkelse av mobbing er:

• Samtale med den som blir utsatt ved varslet sak/mistanke

- Gi eleven beskjed om at saken skal følges opp av skolen (jf. handlingsløypa).

- Trygge eleven i situasjonen og skape tillit.

• Samtale med den som blir utsatt sine foresatte ved varslet sak/mistanke

- Informere om at det har kommet en varsling/mistanke om mobbing av deres barn og at

skolen undersøker saken.

- Innhente opplysninger om hva barnet/ungdommen gir uttrykk for hjemme. Viser

barn/ungdommen vegring for skole og eller aktiviteter på fritiden, nettverk, bruk av digitale

verktøy o.l.

- Trygge foreldrene i situasjonen og skape tillit. Legge til rette for videre samarbeid.

• Saken drøftes med kollegaer (f.eks. trinnmøte, ressursteam, sosiallærer)

• Systematisk observasjon i timer, overganger og friminutt. Husk SFO dersom barnet

oppholder seg der.

Andre redskaper som kan brukes:

• Elevundersøkelser/spekter

• Elevsamtaler med spørsmål om trivsel/mobbing

Hvordan skolen velger å gjøre avdekkingen vil variere fra sak til sak. På bakgrunn av avdekkingen,

vil skolen kunne konkludere om mobbing skjer eller ikke. Dersom skolen konkluderer at det ikke

skjer mobbing, må de involverte elevene likevel ofte følges opp med tiltak. Det skal alltid

dokumenteres hva som er gjort i saken. Avdekkes mobbing, starter intervensjonen.

32

Intervensjon:

Intervensjon betyr å gripe inn og stoppe. Målet er at det ikke skal skje en ny krenkelse av den

som blir utsatt. Alle ansatte har plikt til å stoppe krenkende ord og handlinger.

Intervensjonen må være inndelt i tiltak mot mobberne, den som blir utsatt og hele gruppa (trinnet,

klassen). Når en planlegger intervensjon mot mobbing, har skolen slått fast og dokumentert at

elevens rett til et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring ikke er oppfylt. Jf. nytt

lovverk har skolen i disse sakene aktivitetsplikt. Det er viktig at skolen dokumenterer de tiltak som

settes inn.

Intervensjonen mot mobber(ne) og den (de) som blir mobbet:

1. Individuell samtale(r) med den/de som er mobbet:

- Samtalen skal gjennomføres med en voksen eleven har god relasjon til.

- Prosessen må føles trygg, og den voksne skal gi støtte og trygghet på det som skal skje

fremover.

- Hvor mange samtaler som trengs med den som blir mobbet før man snakker med

mobber(ne) vil variere. Ofte trengs flere enn én.

2. Samtale med den/de som mobber:

- Samtalene skal gjennomføres av en person med kompetanse til å gjøre det.

- Det anbefales å avslutte med den vanskeligste samtalen (den man antar styrer mobbingen)

- Samtalene skjer individuelt, uten at mobberne får snakket sammen i mellom samtalene.

- Konfrontere mobberne med situasjonen.

- Få eleven(e) til å forplikte seg til å stoppe mobbingen.

3. Gruppesamtale med de som mobber:

- Gi elevene beskjed om at alle har forpliktet seg til å stoppe med mobbingen. Forsøk på å

forhandle om denne forpliktelsen stoppes umiddelbart. Det er avgjørende at det ikke gis rom

til den man antar har “makta”. Det anbefales å være to voksne tilstede.

4. Samtale med foresatte til den som blir mobbet:

- Samme dag som intervensjonen har startet.

- Den voksne som har hatt samtalene med den som blir utsatt og mobberne skal være den

som kontakter/møter foresatte. Hvis det blir et møte, må en fra ledelsen være tilstede.

- Informere om hva skolen har gjort og skal gjøre videre for å stoppe mobbingen.

- Planlegge/avtale videre møter og hvordan vi skal evaluere de iverksatte tiltakene.

5. Samtale(r) med foresatte til den/de som mobber:

- Samme dag som intervensjonen starter/det har vært samtale med deres barn.

- Skolen kan innkalle til individuelle samtaler eller til gruppesamtale (dersom det er flere

mobbere), avhengig av den enkelte saken. Dersom det er svært vanskelig og møtes kan man

ringe.

- Den voksne som har hatt samtalene med den som blir utsatt og mobberne skal være den

som kontakter/møter foresatte. Hvis det blir et møte, må en fra ledelsen være tilstede.

- Informere om at mobbing har funnet sted og hvordan skolen har tatt tak i det. Skolen må

ha en plan for hvordan de skal håndtere ulike scenarier, alt fra sinne/fornektelse til

fortvilelse.

- Fortelle om møtene med elevene og forpliktelsene de har gjort.

- Få informasjon om at hver enkelt elev vil følges opp i etterkant. Hvordan oppfølging det

enkelte barnet skal få avtales med dem det gjelder på neste møte (se punkt 7).

33

6. Der det er hensiktsmessig, kan alle parter møtes for en felles samtale:

- Det må brukes skjønn på hvor tidlig i prosessen et slikt møte kan finne sted.

- Den som blir utsatt for mobbingen må være trygg i situasjonen og ha ønske om et slikt

møte.

7. Oppfølgingssamtale med mobber(e) og foresatte:

- Kort tid etter første samtale

- Samtalen bør inneholde følgende punkter: informasjon, forpliktelse/avtaler, konsekvens

hvis mobbing skjer igjen (konsekvenstrapp), varsel om oppfølging og ny avtale. Foresatte,

elev, lærer, rektor signerer en avtale.

8. Etter en avtalt periode skal vedtak/avtaler evalueres sammen med eleven(e) de gjelder for og

deres foresatte.

Det er vanlig å gi en advarsel først og sette inn konsekvenser dersom mobbingen ikke opphører.

Noen ganger kan det være fordelaktig å sette inn konsekvenser med en gang. Dette gjelder i

situasjoner når man mistenker at mobberen(e) ikke tar saken alvorlig, eller saken har pågått så lenge

at den har blitt en viktig del av mobberen(e) sin rolle/identitet.

Konsekvenstrapp:

Målet med en konsekvenstrapp er at den skal virke preventivt mot gjentatt mobbing. En

virkningsfull konsekvenstrapp skisserer konsekvenser som en slipper å ta i bruk. Det er helt

nødvendig at en finner konsekvenser som passer i den aktuelle saken. Konsekvensene må tilpasses

situasjonen og elevene som er involvert. Konsekvenser kan relateres til kommunens

ordensreglement. Konsekvenstrappen skal skissere trinn med ulik alvorlighetsgrad. Det er viktig at

konsekvensene som velges er kjent for eleven den gjelder for og elevens foresatte før den tas i bruk

(Moen 2014, s. 86). Foresatte skal alltid orienteres hvis skolen må ta i bruk en konsekvens.

Konsekvenstrappen skal være tydelig for den den gjelder for, og konsekvensene skal tre i kraft

umiddelbart ved første brudd på avtalen om å stoppe mobbingen.

1. Ved første brudd på forpliktelse/avtale:

Mild, men virkningsfull konsekvens.

2. Ved andre brudd på forpliktelse/avtale:

Kraftigere konsekvens, mer omfattende.

3. Ved tredje brudd på forpliktelse/avtale

Kraftig konsekvens, omfattende.

34

Intervensjonen overfor klassen/gruppa/trinnet:

- Der det er hensiktsmessig bør gruppa informeres om at mobbing har skjedd og at

mobbingen umiddelbart skal opphøre. Den bør også få informasjon om evt.

konsekvenser hvis mobbingen ikke stopper. Det bør dokumenteres når og hvordan denne

informasjonen gis og hvem som har fått den.

- Strukturelle endringer i klassen bør finne sted samtidig som intervensjonen skjer mot

enkeltelevene som er involvert. Dette kan f.eks. være nye plasser, endring i

arbeidsmåter, ekstra voksenressurs, trygge overgangssituasjoner, planlagte overganger

og/eller forbedret tilsyn.

- Mobilisere elevene i klassen for å stoppe mobbingen. Ansvarliggjøring av den store

massens potensiale for å korrigere mobbingen.

- Foreldregruppa kan engasjeres i de sakene det anses som nødvendig eller til hjelp.

Oppfølging:

Når mobbingen er stoppet skal det alltid skje en oppfølging av den som har vært utsatt, mobberen

og klassen. Rektor har ansvar for at oppfølgingen ivaretas.

Oppfølgingen av den/de som blir utsatt for mobbing vil kunne innebære:

- Få hjelp og støtte i sosiale settinger for å skape trygge, gode relasjoner. Målet er å

reetablere tillit til andre, både barn og voksne.

- Jevnlige samtaler på skolen med vekt på relasjoner og tillit og å gi eleven økt bevissthet

og trygghet i at de voksne følger opp.

- Vise til det positive som skjer og hjelpe til å gjenopprette skadde relasjoner.

- Jevnlige møter med foresatte.

- Vurdere evt. helsehjelp

Oppfølgingen av mobber(ne) vil kunne innebære:

- Erstatte mobbingen med andre opplevelser av å lykkes ved å erstatte

driverne/gevinstene/motivene (tilhørighet, makt, kontroll etc.).

- Få hjelp og støtte i sosiale settinger for å klare å ta gode valg.

- Forsterke positive sider.

- Følge opp foresatte til mobber(ne).

- Hyppige samtaler med fokus på det positive.

- Vurdere evt. helsehjelp.

Oppfølgingen av klassen/gruppa:

I klassen/gruppa skal det jobbes med sosial tilhørighet og læringsmiljø med mål om at alle elevers

rett til trygt og godt psykososialt læringsmiljø er ivaretatt (jf. Opplæringsloven). Når det er

mistanke om/varsles om voksne som mobbes av barn, har rektor ansvar for å følge opp avdekking,

intervensjon og oppfølging.

Dersom en elev forlater et elevmiljø fordi det har pågått mobbing, må skolen alltid likevel

undersøke og iverksette tiltak mot mobbingen i det miljøet som eleven forlater. Dette må skje

uavhengig av at eleven har flyttet, siden det er overhengende sannsynlig at andre elever vil bli utsatt

for mobbing i det samme elevmiljøet (Moen, 2014, s. 133).

35

Kilder:

Jostein Alberti-Espenes, B. J. (2015). En for alle, hvordan håndtere konflikt, krenkelse og

mobbing i skolen . Oslo: Cappelen Damm.

lovdata. (u.d.). Hentet 01 09, 2017 fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-

61/KAPITTEL_11#KAPITTEL_11

Moen, E. (2014). Slik stopper vi mobbing - en håndbok. Oslo: Universitetsforlaget.

Stavanger, L. U. (u.d.). Læringsmiljøsenteret UiS. Hentet november 25, 2016 fra

http://laringsmiljosenteret.uis.no/

Utdanningsdirektoratet. (u.d.). http://www.udir.no/. Hentet november 25, 2016 fra

http://www.udir.no/

36

37

___________________________________________________

SVARSLIPP

Returneres til kontaktlærer så snart som mulig og senest innen fredag 7. sept. (innen tredje skoleuke). Vi har gjort oss kjent med innholdet i Infohefte 2 og spesielt Ordensreglementet (vedlegg 2) og retningslinjer for bruk av Chromebook. Vi vil bidra til at Ordensreglementet og Rutiner for samvær og trivsel blir overholdt. Dato: _______________ Sign. elev: ____________________________________________ Klasse: _______ Sign. foresatt / foresatte: _________________________________________________________