Dinosaur Parken 

 

Final rapport

 

 

Av:  

Neethiwarmen Rasalingam, 

Nirojah Melina Balagumar, 

Praveena Moganadas 

   

 

 

Forord

Vi er tre medlemmer I faget inf 4260 og har valgt å ha et prosjektarbeid for barnemuseum,

dinosaur parken. I denne parken vil vi ha modeller av dinosaur som levde flere år tilbake.

Denne ideen har vi kommet med for å gi barna et liten innblikk på gamle tiden, når dinosaur

dominerte og det ikke var mennesker. Dette vil vi gjøre ved å gjøre observasjoner, intervjuer

og finne litteratur om både barns utvikling og interesse, og om dinosaurtiden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innhold

Om Oslo Barnemuseum..............................................................................................................1

Ide...............................................................................................................................................1

Hva er en dinosaur?....................................................................................................................2

Ønske og mål..............................................................................................................................2

Informasjon.................................................................................................................................2

Spørreskjema...............................................................................................................................2

Observasjon.................................................................................................................................3

Målgruppe vår.............................................................................................................................3

Forståelse av målgruppen...........................................................................................................4

Spørreundersøkelse.....................................................................................................................6

Observasjon:.............................................................................................................................10

Naturhistorisk musem...............................................................................................................12

Prosess.......................................................................................................................................14

Prototype & Design...................................................................................................................15

Prototype...................................................................................................................................15

Design.......................................................................................................................................17

Brukbarhetsmål (usability goals)..............................................................................................18

Lyd............................................................................................................................................18

Bevegelse..................................................................................................................................19

Konklusjon................................................................................................................................19

Kilder:.......................................................................................................................................20

Om Oslo Barnemuseum 

Oslo barnemuseum drives av frivillige mennesker som foreldre, lærere, forskere og ledere

innen utdanning, idrett og næringsliv og har et mål om å gi barna deres eget inspirerende

miljø som skal hjelpe dem i å utvikle sin kreative tenkning, selvtillit og forståelse av verden

rundt dem. De ønsker å gi barn et fargerikt og spennende miljø med aktivitetsbaserte

utstillinger for å inspirere dem til lek og læring. Barnemuseet skal være en egen institusjon

som er tilrettlagt barn uavhengig av bakgrunn og evner.  

 

Ide 

Etter å ha lest litt om hva Oslo barnemuseum ønsker kom vi frem til at et barnemuseum bør

være lærerikt for barn samtidig som det er spennende og morsomt. Barn er spesielt glad i å

høre på historier og samtidig glad i et fargerikt miljø. Målet med et barnemuseum er i

utgangspunktet å gi barn muligheten til å kunne leke samtidig som de lærer nye ting som er

nyttig i utviklingen deres. Barnemuseet bør være et sted hvor barn selv tar initiativet og tar

med de voksne for å prøve ut og se på ting i stedet for at det er de voksne som tar med barna

og viser dem ting. Det bør være et sted hvor de kan ta på ting uten å være redd for å ødelegge

noe som helst som det er vanlig i museer. 

 

Vi kom fram til at historie er veldig viktig, og den tiden dinosaurene levde var en spennende

tid som mange ikke vet om. De fleste barn har hørt om dinosaurus, men vet ikke stort mye om

disse dyrene enn det de har sett på barnefilmer eller lest barnebøker om. Dinosaurusene levde

for ca. 65 millioner år siden og var de dyrene som dominerte på jorda i denne tiden. Vi vil gi

barna kunnskap om hvordan livet før menneskene har vært der gigantiske dyr dominerte. Det

vil være lærerikt for alle barn fra 3 og oppover, samtidig som det vil være en spennende

opplevelse. Det skal lære barna om de forkjellige dinosaurusene som levde i denne tiden,

hvordan de levde, hvordan de så ut og hva de levde av.

 

 

1

Hva er en dinosaur?

Dinosaur er gigantiske dyr som levde for ca 65 millioner år siden. Det var de som dominerte

på jorden og er en gruppe kjøttetende og planteetende reptiler. Reptiler er gruppen som består

av de nåværende levende artene som øgler, slanger, skilpadder, krokodiller og dinosaurusene

er de utdøde slektningene til disse artene. De fleste reptilene legger egg og ungene som

klekkes blir små kopier av foreldrene.

Dinosaurusene la egg i reder og størrelsene på eggene varierte fra art til art. Noe av det som

kjennetegnes ved en dinosaur er at de hadde lange, strake ben som var plassert under kroppen.

Det er dette som skiller de fra de nåværende reptilene som har beina i vinkel ut fra kroppen og

har en kravlende måte å bevege seg på.

 

Ønske og mål

Vi ønsker å få tilbake dinosaur tiden for barn fra 3 års alderen og oppover og kanskje også

voksne, for å gi dem et historisk tilbakeblikk på det som eksisterte før menneskenes tid.  

 

For å få til dette mente vi snakkende dinosaurusen hadde vært spennende. Den snakkende

dinosaurusen vil fortelle sin historie mens barna hører på. Det vil gi barna følelsen av at

dinosaurusen snakker med dem.

 

Informasjon

Vi har brukt internett som kilde for å samle informasjon om barnemuseet og hva dem ønsker.

I tilegg har vi brukt internett til å finne ut om dinosaurusene og når de levde slik at vi fikk en

bakgrunn til prosjektet. Læreboka har vært til stor hjelp under prosjektet vårt.

 

Spørreskjema

For å finne ut om barn ville like en snakkende dinosaur som fortalte sin historie, lagde vi en

liten spørre skjema med enkle spørsmål som barna skulle krysse. I og med at noen av barna

2

var i alderen 6-8 og kanskje hadde vanskeligheter med å skrive tenkte det ville være lettere for

dem å krysse av i ruter i stedet for å skrive selv.

 

Observasjon  

For å kunne forstå om dette vil være lett for barn i alle aldere fra 3 og oppover fikk vi tak i en

liten modell av hvordan vi tenkte dinosaurusen ville se ut og hvordan det ville fungere og

testet med barn for å se om de forstod hvordan de skulle bruke den. Modellen skulle være en

litt stor dinosaur leke figur som en av gruppens medlemmer tilfeldig hadde hjemme hos seg

og klistre til en liten knapp på siden som skulle være knappen barnet trykker på for å høre

dinosaurusen snakke. Vi har sett flere lignende figurer i matvare butikker som f.eks den

snakkende solo flasken og har observert at barn i alle aldere og til og med voksne synes det er

spennende å gå og trykke på den og høre på hva den har å si. Vi kom fram til at dinosaurusen

må være så enkelt som mulig å bruke i og med at det er snakk om barn i alderen fra 3 og

oppover og alle barn skal kunne forstå hvordan de bruker den. 

 

Målgruppe vår 

Målgruppen for prosjektet vårt er barn fra små alder helt til 12 år. Helt siden vi har vært barn

har vi vært nysgjerrige og har hatt stor lyst til å vite ting. Som voksne mennesker har vi lært at

barn har mer lyst til å vite ting som de ikke vet om enn voksne, det kan være om hva som

helst, som hvordan et tog kjører på skinnet, hva hesten spiser, hvordan folk kjører en bil,

hvordan en papegøye greier å herme etter oss, hvordan/hvorfor det regner og snør, hvordan en

fugl greier å fly eller overleve i kulden osv.

 

Gruppen vår mener at de fleste er interessert i dyr som har eksistert på jorden vår. Vi antar at

de eldre barna fra 10 år kan vite litt mer om den gamle tiden der dinosaurene eksisterte. Selv

om det ikke er mye filmer, spill og tegnserier som er igjen av dem, eksisterer det fortsatt noe,

som for eksempel ”Lillefot og vennene hans” som fortsatt er populær blant mange. Det finnes

også bøker om gamle tiden på biblioteket med tegninger og små tekst som gjør det enklere for

barn å forstå.

 

3

Men, barn under 6 år antar vi har mindre forståelse for den eldre tiden, og vil sikkert bli

forbauset av å se modeller av dinosaurer og få trangen til å vite mer om det. Barn under 4 år

vil ikke alltid forstå det dinosauren forteller om leveforholdene og livet fra den tiden, men kan

være interessert i å røre dinosaurer og se dens bevegelse.

 

Snakkende dinosaurene vil også være underholdende og spennende opplevelse for

ungdommer og voksne selv om de ikke er hoved målgruppen vår. Det er fortsatt en del voksne

mennesker som ikke er klar over fakta om dinousaurer, som for eksempel tidsperioden den

eksisterte, at det finnes to typer av dem; planteetere og dyreetere, og at dyreetere kunne spise

planteeterne osv.

 

Vi vil gi målgruppen vår et historisk tilbakeblikk med snakkende dinosauren som beveger på

seg, forteller historien om levemåten og leveforholden til deres egne arter.

 

Forståelse av målgruppen 

For å utvikle ideen vår ville vi finne fakta og forske litt for å forstå om kognitive evne hos

barna. Vi søkte blant annet på nettet, bladde i bøker og gjorde feltarbeid. Samle inn data er

viktig før man starter med å lage prototypen, det er for å få mer kjennskap til brukergruppen.

 

Kognisjon er menneskers tenkning eller tanker, det er delt inn i flere prosesser som

oppmerksomhet, persepsjon, hukommelse, læring, lese-snakke-høre og

problem-løsning/planlegging (Sharp, Rogers, Preece, 2007). I dinosaurparken vil barn lett gi

oppmerksom til det store dyret som beveger og snakker om noe. Grunnen til at dinosauren

kan få oppmerksomheten er fordi det er noe nytt som barn ikke har vært bort i. Og for små

barn er det spennende å se noe annet som er stort enn voksne mennesker.

 

Persepsjon eller oppfatning om at det er en dinosaur og ikke et menneske vil slå barna er en

selvfølge. Barn under 4 år vil ha det vanskelig å huske og få i seg ny lærdom om det

dinosaurusen skal fortelle om. Men, de eldre vil fort forstå og få med seg historien. De som

har interessen for hendelsen foran dem med dinosauren vil få med seg detaljene og huske det

godt.

 

4

Barn som følger med kommer til å få i seg ny lærdom, bortsett fra de som er mye yngre som

ikke kan få med mye kunnskap til å vare i hjernen. Ved å få oppmerksomheten mot

dinosauren vil de høre at den prater og forteller.

 

Litteratur og internettssider:

Forske på barns kunnskap og forståelsesevne var en interessant felt for oppgaven vår for

forståelse av barn. Vi får stort utbytte av å lære om målgruppen vår for vår studie.

Informasjonen vi har fått med oss om unger er:

 

Barn har ikke evnen til å tolke språk og ord når de lytter til voksne når de er små. De kan mest

tolke situasjoner, mennesker og meninger. Etter hvert som de vokser lærer de å knytte språket

til sine tanker om ting og ordne sin representasjon av verden.

 

Fra 2 års alderen vil barna greie å bruke ”jeg”, ”meg” og ”du” ord, de begynner altså med å

sette sammen ord til enkle setninger. Små mengde personlige opplysninger som navn og alder

kan bli lagret i minnet. I 3 års alderen vil de greie å huske flere opplysninger og bruker korte

setninger for å formidle og understreke sine meninger. Denne aldersgruppen ville kanskje

ikke visst noe om dinosaurtiden eller at det fantes noe dyr som dominerte en gang.

 

Starten av 4-5 års alderen vil barna utforske og gripe tak i omverden med språket. De vil også

fortelle, og gjenfortelle, i tillegg utvikle den evnen til å lytte når andre forteller. De får også

lyst til å vite og lære ting i denne alderen. I denne alderen vil de utvikle evne til å gå inn i en

samtale og selv reflektere over valg av kommunikasjonsstrategi. Kroppsspråk, ordvalg og

tonefall vil bli brukt for å formidle hvilke følelser og holdninger og hvordan han/hun ønsker at

mottaker skal oppfatte det. Som normalt vil barn møte og ta i bruk ulike teksttyper og

sjangere. Barn kan også bli påvirket av eldre barn og voksne som leser eller forteller historier,

og lett få mer forståelse. Noen barn i denne alderen har sikkert vært bort i dinosaurhistorier

eller noe materialer innenfor det. Det finnes mange dinosaurkosedyr, leker og spill tilegnet for

barn fra denne alderen.

 

I 6 -7 års alderen vil de ha evnen til å forstå innholdet i bøker og filmer. Vil forstå muntlig og

skriftlig språk og ulike situasjoner. Jo mer alder de fyller heretter vil de få mer abstrakt

tankegang, og bedre forståelse for verden og menneskene rundt.

 

5

En viktig person som har tatt for seg om barnsutvikling og lære prosess er Jean piaget (1896-

1980) som er en biolog. Han var interessert i barns måte å tenke på og hvilken måte den skilte

seg fra voksnes tankegang. Barna går stadig igjennom de forskjellige mentale fasene som må

til for og å få dem til å forstå. De gjennomgår en kognitiv utvikling. I følge Piaget går alle

barn igjennom de forskjellige fasene i lik rekkefølge. Når barnet opplever nye opplevelser

som ikke stemmer overens med tidligere kunnskap, opplever de en kognetiv ubalanse som

enten skjer på grunn av naturlig modning eller spontant.

 

Vi har også kommet bort til en annen viktig person som kan ha en rolle og mening i barnas

utvikling, Jerome Bruners(1951). Han betrakter barn som en liten forsker som bygger opp sin

kunnskap gjennom å konstruere hypoteser og beholde eller forkaste dem i møte med ny

erfaring.

Spørreundersøkelse 

"Interviews can be thought of as a conversation with a purpos".(Kahn and Canell,

1957). Undersøkelsens mål og mening er for å finne. Vi har tatt intiativet til å finne ut om

barnas kunnskaper om dinosaurer ved å ta noen spørreunderspøkelser. I ammerud barneskole

fikk vi tillatelse til å komme innom for å finne ut om barns kunnskapsnivå om dinosaur.

Rektoren var veldig åpen for det og vi ble godt mottatt av alle, spesiellt av barna som var

interesserte i å være med. 

 

Spørsmålene vi hadde laget for å stille dem var generelle og enkelt så mulig, for å få vår

resultat og ikke gjøre det for vanskelig for dem. Som vi har undersøkt og skrevet om tidligere

kan de eldre barn ha mer kunnskap og mer minnekapasitet enn de yngre. Etter hvert som de

begynner å lære å snakke, lese og skrive har de mer mulighet til å forstå innhold i tekstbøker,

tolkning av film, situasjoner o.l  På grunn av denne grunnen valgte vi å ha undersøkelse for de

som er 6 år og eldre.

 

Men, vi ville ikke se helt bort fra barnehage unger som er 5 og yngre enn det. Derfor var vi

først innom en barnehage og stillte et spørsmål: Vet du hva en dinosaur er? Dette spørsmål ble

6

kun spurt 9 unger som ikke var mindre enn

3 eller eldre enn 5. Resultatet av

spørsmålet ble: 4 av 9 unger som hadde

kjennskap til dinosaurer.

Dette var ikke en stor overaskelse for oss

som hadde regnet med at det var noen

enkelte barn som hadde interesse for det og

hadde hørt om dem.

 

Her er en liten oversikt over spørsmålene vi hadde for barn over 5 år:

 

1. Kjønn

Jente              

Gutt

 

2. Hvor gammel er du?

5-6                 

7-8                 

9-10               

11-12

 

3. Vet du hva en dinosaur er?

Ja

Nei

Hvis nei, hopp ti spørsmål 6

 

4. Hvor kan du om dinosaurer?

Mye               

Noe

Lite

 

5. Kan du nevne navn på noen dinosaur.

7

Vet ikke om dinosaur

Vet om dinosaur

 

6. Har du lyst til å vite/lære mer omm dinosaurer?

Ja

Nei

7. Ville du ha likt å besøke en museem der du kan se en dinosaur modell prater og

forteller historie om tiden den levde i?

JA

NEI

 

   

Det første vi ville finne ut om det var gutter eller jenter som hadde mer kjennskap til denne

tiden, derfor valgte vi å ha med kjønn. Spørsmål to dreier seg om alderen, altså hvor gammel

de er, dette for å få innblikk i om de yngre har mer kunnskap enn de eldre om dinosaurene.

 

Tredje spørsmålet er en direkte og enkel spørsmål for å finne ut hvor mange av barna har hørt

om dinosaurer. De som svarte ja til spørsmålet: ”vet du hva en dinosaur er?”, måtte svare på

neste spørsmålet som gikk ut på om de mener at de har mye kjennskap om den, noe kjennskap

eller lite.

 

Vi regnet med at de som kunne mye om dinosaurer har peiling på navnet på en eller flere,

derfor tok vi med neste spørsmålet. Spørsmålet deretter var for å finne ut om barna var

interessert i å vite og lære mer om dem. Den dinosaur modellen vi vil lage, skal prate og

bevege på seg, i tillegg fortelle historien om perioden den er fra, derfor var det greit å få et

svar på dette spørsmålet. Siste vi tok med var direkte rettet mot ideen vår om dinosauren, om

barna hadde vært interessert å besøke museeum for å se på snakkende dinosaur modellen.

 

Resultat av undersøkelsen:

6-7 år:

8

Vi besøkte den ene klasserommet fylt av barn som fra 6-7 år gammel. Her var det 21 unger,

og alle ville delta på undersøkelse, av gutter var det

12stk og jenter 9stk. Som tabellen viser var det 6 av

9 jenter og 11 av 12 gutter som visste om dinosaurer,

altså flere gutter hadde hørt om dinosaurusene, mens

halvparten av jentene i klassen ikke hadde noe som

helst peiling på dyret. Fra klassen var det 6 stk som

visste mer om dyret, alle dem var gutter, mens det

var 4 gutter og 1 jente som visste noe om dinosauren, og 6 stk som visste lite. Det var

tilsammen 6 gutter som kunne navnet på noen forskjellige dinosaur arter, den typen som var

mest populær og flere nevnte om var:

kronosaurus, brachiosaurus og tyrannosaurus rex. Av

21 barn ville alle dem vite og lære mer om

dinosaurene, og 19/21 var villig til å besøke

barnemuseet for å se på snakkende dinosaur modellen.

 

I alder 8-9 år var det 13 barn, av dem 4 jenter og 9

gutter som deltok på undersøkelsen. Alle i denne

klassen hadde hørt om dinosaurer før, men kun

5stk(bare gutter) visste mye om dem, mens 2 jenter

og 4 gutter visste noe og resten visste lite om det.

Dinosaur arter navn som ble nevnt i denne klassen

var mye, men dette skylder kun en gutt som kunne

navnet på over 5 stk. Populære navn i denne klassen

var: Tyrannosaurus rex, gigantosaurus, stegosaurus,

triceratops

raptor, tagasaurus og allosaurus. I klassen ville alle vite mer om dinosaurene og lære om dem,

mens 11 av 13 barn var interessert i å besøke museet for å se dinosauren.

 

På grunn av at de eldre barna fra 9-12 år var på museums besøk den dagen vi dro til skolen for

undersøkelse fikk vi ikke med deres resultater. Men ut fra det resultatet vi har fått fra 6-9

åringer vet vi at de har store interesse for prosjektet vårt. Det er veldig mange barn som vet

om dinosaurer og vil vite mer om det og var interessert i å se snakkende dinosaurusen. De

eldre barna vet mer om dinosaurene enn de yngre. Vi kan lett se at det var flere gutter som har

9

Gutter Jenter0

2

4

6

8

10

12

vet om dinosaur

vet ikke om dinosaur

0

2

4

6

8

10

12

14

Vil vite mer om dinosaur

Vil ikke vite mer om dinosaur

Vil besøke museet

Vil ikke besøke museet

0

5

10

15

20

25Vil vite mer om dinosaur

vil ikke vite mer om dinosaur

Vil besøke museeum

Vil ikke besøke museeum

mer kjennskap og interesse for dinosaur enn det jenter har. Men, de fleste var åpen for å lære

mer om det.

Utbytte av undersøkelsen

Denne undersøkelsen gav oss noe informasjon om barns kunnskap og interesse om dinosaur.

Vi fikk med oss at de fleste var villig til å lære mer og mange ble nysgjerrige på når denne

dinosaur parken vil bli realisert. Noen håpet på at det eksisterte fra før av og ville besøke

stedet med en gang. Dette var som sagt et positivt resultat vi fikk og det er vi ganske fornøyd

med. Vi ble også lykkelige av å vite om at de fleste av dem ønsker å se dinosaur modellen

direkte.

 Observasjon:

Observasjon er viktig for å få en oversikt over hvordan barn reagerer til dinosaur modellen og

for å vite hva de mener om ideen vår. "Observation involves watching and listening to users"

(Sharp, Rogers, Preece, 2007).

Det finnes to typer observasjoner, ene er passiv observasjon, den andre er

deltakerobservasjon(participant observasion).

 

Når man gjør en passiv observasjon, observerer vi utenifra. Men, når vi gjør en deltaker

observasjon er vi en av barna og tester ut hvordan de fungerer og følger med å det som skjer

samtidig som vi observerer dem. Vi ville gjøre en passiv observasjon slik at alle i gruppa

kunne observerer barna utenifra og se hvordan de reagerte til dinosauren og dens historie.

 

I observasjonen brukte vi en modell av dinosaurusen med knappen på siden som vi hadde lagt

til for å teste ut på barn i alderen fra 3 og opp til 12 år. Selvfølgelig vil ikke dette være det

samme i og med at figuren var bare et lite leketøy, men det var bare for at ungene skulle få en

viss forståelse for hvordan det vil fungere. De fikk en forklaring om at dinosaurusen vil være

mye større og at den vil kunne bevege på seg og ligne på en ekte dinosaur som prater til dem.

Vi dro til lekeplassen i nabolaget til en av gruppens medlemmer og spurte barna om de hadde

lyst til å være med på en liten undersøkelse. Det var 11 barn der, 4 stk var i alderen 3-5 år, 5

stk var i alderen 6-8 og 2 barn var 9 - 11 år. Barna var positive til dette og var nysgjerrige på

hva som foregikk. Vi plasserte dinosaurusen på bordet på benken for å se om barna skjønte

helt hva de skulle gjøre.

10

 

Vi hadde en mobil som vi trykket på når

ungene trykket på dinosaurusen. På

mobil hadde vi spilt inn en liten klipp

som forestilte dinosaurusen som snakket

om seg selv. Barna på alderen 3-5 år

skjønte ikke helt hva de skulle gjøre med

dinosaurusen, de trengte mer forklaring

på hva dem skulle gjøre, men de trykket

på knappen etter å ha forklart dem. Når

vi trykket på mobilen når de trykket på knappen satt de stille og hørte på. Barna fra 6-12

skjønte også hva dem skulle gjøre. De trykket på knappen som fortalte historien til

dinosaurusen. De fleste av barna så ut som de hadde en stor interesse for dette og syntes det

var spennende og morsomt å prøve. De fleste visste også hva de skulle gjøre med

dinosaurusen og skjønte hensikten med den, men de som var yngre enn 6 år trengte litt mer

forklaring på hva dem skulle gjøre. Når vi fortalte dem om ideen vår om å lage en dinosaur

park med store dinosauruser som kunne snakke og bevege på seg sa dem at de ville besøke

denne parken. De fleste av de ungene som var på lekeplassen visste med engang at det var en

dinosaur når vi viste frem leketøyet og spurte om de visste hva det var. Det var 4 barn under 5

år og av disse visste 2 av dem at det var en dinosaur mens de andre 2 trodde det bare var en

leketøy.

 

 

Utbytte av observasjon

Observasjon av barna var nyttig erfaring for prosjektet vårt. Vi fikk lære mye om barna som

både ga oppmerksomheten til snakkende dinosaur og viste interesse i det vi gjorde. Barna som

deltok ville lære mer om dinosaurene, spesielt de som ikke visste noe om dem fra før av. Vi

fant ut at barna setter pris på den historien som vi hadde spilt inn og satt stille og hørte på.

Dette tror vi også vil skje med fremtidige produktet av vår lille prototype. Dette var et positivt

opplevelse og gav oss mer motivasjon til å tilfredsstille barn med produktet vårt.

Naturhistorisk museum

11

Som vi antok så mente vi at det ikke fantes noen dinosaur park i Oslo, men har senere funnet

ut gjennom andre at det fantes noen dinosaurus skjeletter og fossiler i naturhistorisk museum

på tøyen. Vi dro til museet og fikk sett oss rundt omkring på dinosaur skjellettene som var

der. På museet hadde de en tyrannosaurus rex skjellet og vi fikk sett hvor stor den er i forhold

til oss. Vi skjønte da at det var altfor stort og at det vil lønne seg å forminske dinosaurusen i

vårt prosjekt. I tilegg var den veldig skummel og hadde veldig store tenner som kan være

skremmende for barn som kanskje ser for første gang en dinosaurus på nært hold. Selv om det

var skjellet så er det mulig å forestille seg sånn ca hvordan den vil se ut med skinn og det vil

fortsatt se skummel ut hvis det skal være nøyaktig lik. Benstrukturen kan være det samme,

altså dens omriss, men vi vil at ansiktet ikke skal være så skummel som det virket på

skjellettet. Vi ble veldig fasinert over å være der, og det var noen barn som var der med

foreldrene sine som også virket veldig nysgjerrige på disse dyrene. De så heller ikke ut til å

være veldig redd for dinosaurusene, men det kan være p.g.a. de var sammen med foreldrene

sine. Vi la også merke til et lite barn som trolig var rundt 4-5 år som ville gå nær dinosaurusen

og se nærmere på den, men samtidig ville den holde hånden til moren sin.

Vi fokuserte mest på tyrannosaurus rex, og slik ser skjelletet ut med store tenner og skummel

12

ansikt.

Slik så den ut i forhold til et voksent menneske.

13

Slik så dinosaurusen ut bakenifra.

Som vi ser så er denne dinosaurusen mye større enn et menneske og da spesielt for små barn.

En slik størrelse kan være skremmende for barn, så det mest logiske vil da være å kunne lage

en forminsket versjon av denne.

Prosess

Vi valgte ikke å følge en spesiell type prosess modell, men ut fra det vi har gjort vil det falle

for ”The Star Lifecycle Model”. Siden vi gjorde det ut fra evalueringen i midten. For alt vi

gjorde som testing, undersøkelser og lignende, tok vi å evaluerte enhver del og så hva som

passet best. Det har vært flere tilfeller der det har blitt forandret mening under evaluering, og

tok ut det som gruppen i fellesskapet syntes var beste.

Prototype & Design

Prototype

Prototype er en førsteutgave av produktet. Det er en effektiv måte å teste ideen vår på. Dette

kan også gi oss svar og støtte oss på veien for å lage et produkt som tilfredstiller vår

brukergruppe. Gruppen vår har vurdert hvordan vi skal lage prototypen. Formålet med vår

prototype er for å demonstrere og teste funksjoner og design. Vi kom med forskjellige forslag

som vi kan bruke. Men det fleste av dem krever mye tid. Noen av det som falt mest for oss er

å lage en prototype i flash eller rett og slett tegne dem på papir, hvordan det skal være. Men

ingen av oss kan flash og heller har vi ikke tid til å sette oss inn i flash. Det andre valget er å

lage en 3D modell med papir og dinosaur dukke.

 

Valget ble en low-fidelity prototype. Det er en prototype som ikke ser veldig mye ut som siste

produktet.

"Low-fidelity prototypes are useful because they tend to be simple, cheap, and quick to

produce." (Sharp, Rogers, Preece, 2007). Denne prototypen skal ikke brukes i siste utgaven,

kun brukt for utforskning av produktet for å se negative og positive sider. Ved hjelp av det

14

kan vi finne ut hva vi har behov for og ikke i produktet vi skal lage. High-fidelity kan være

horisontalt eller vertikalt prototyper. Horisontalt prototype har mindre detaljer med flere

funksjoner, mens vertikalt prototype har flere detaljer med mindre detaljer.  Grunnen til at vi

valgte low-fidelity er at det ville være veldig dyrt og tidskrevende å lage en high-fidelity

prototype.

 

Å lage en dinosaur på størrelse av 2-2,5 meter som kan bevege seg og begynne å snakke når

en person nærmer seg ville blitt for dyrt å gjennomføre og ville krevd mye mer tid. 

  

I observasjonen valgte vi ut Triceratops for å være den modellen som skal fortelle om seg

selv. Vi lagde modellen ved å bruke en liten dinosaur leketøy og plasserte en knapp på den,

slik vi har forklart under observasjonen. Her fortalte Triceratops litt om seg selv og hvordan

den overlevde i verden med andre dinosaurene. Og i tillegg skal den forteller generelt om det

miljøet den lever i og litt om de andre dinosaurene. I tegningen nede bruker vi en T-Rex eller

Tyrannosaurus rex som den også blir kalt.

15

I observasjonen og tegneskissen har vi brukt Triceratops og Tyrannosaurus rex. Vi vil ikke ha

begrensning på hvilken dinosaurus som skal fortelle om seg selv. Det skal være muligheter for

å lage flere type dinosaurus etter ønske.

I modellen for observasjonen og fra starten av valgte vi å bruke knapp som ungene skal trykke

på for å høre dinosaurusen snakke, men senere mente vi at det vil virke urealistisk og kom

frem til at en bevegelses sensor vil være en bedre funksjon. Grunnen til at vi mente det ville

være en bedre funksjon er p.g.a. at det blir mer morsommere for ungene at dinosaurusen

begynner å snakke av seg selv i stedet for at man må gå og trykke på den. En bevegelses

sensor skal virke slik at når en person nærmer seg dinosaurusen med en viss avstand skal den

automatisk begynne å bevege på seg og begynne å snakke.

 

 

Vi viser her på tegningen, hvordan forholdet til

Tyrannosaurus rex og ungen skal se ut. En unge ser

dinosaurusen fra litt avstand

 

 

 

 

 

Når ungen går til den blir det automatisk

observert av en innebygd sensor i

dinosaurusen som gjør at dinosaurusen

begynner å snakke.

Design

Hvis vi tar for oss en Tyrannosaurus rex, så

kan den bli ca 12- 13 meter lang. Dette er

veldig stort i forhold til ungene. I tilegg må

rommet være veldig høyt for at en dinosaur modell på 12 meter skal få plass. Det viktigste er

at ungene skal få kunne lære om dinosaurusene og dens levetid og derfor valgte vi at

16

dinousaurusen holdt å være på ca 2-2,5 meter og kan i stedet forklare seg selv som mye større

når den "snakker". Vi tok også hensyn til at barn under under 5 år som ikke har forståelse for

dinosaurusene kan fort bli skremt over dens høyde og utseende. I begynnelsen mente vi at

utseende til modellen av dinousaursen skulle være mest mulig lik det utseende til det

opprinnelse dinosaurusen for å vise hvordan den virkelig så ut. Vi tenkte det slik at det ville gi

en mer realistisk dinosaur omgivelse. Men vi kom senere frem til at det kan være skremmende

på barn. Vi har opplevd barn som har begynt å gråte p.g.a. halloween kostymer av en heks o.l.

og kom frem til at noen barn vil bli skremt av det de ikke har forståelse for. En nøyaktig kopi

av en Tyrannosaurus rex er trolig skremmende på barn som er så unge at de ikke kan forstå at

den er harmløs. Vi har valgt da å endre på utseende til dinosaurusen fra å være en realistisk

skummel dinousaur til en mer vennlig tegnefilm lignende dinosaur. Modellen skal ligne mest

mulig på den opprinnelige dinosaurusen, men den skal se så harmløs ut som mulig. Som vi

har nevnt tidligere under forståelse av målgruppe så lærer barn å tolke kroppsspråk,

ansiktsutrykk, tonefall o.l noe som vi vil ta hensyn til i modellen av dinosaurusen. Det vil si at

det som må endres mest er ansiktsutrykket til dinosaurusen, fra å være en skummel ansikt til

en mer nøytral ansikt.

Brukbarhetsmål (usability goals)

Når det gjelder brukbarhetsmål med hensyn til at vi har valgt å bruke sensorer, vil det bli

veldig enkelt. Brukere skal ikke gjøre mer enn å gå nær den dinosaurusen de vil vite mer om.

Da skal sensoren i dinosaurusen aktiveres og den begynner å snakke. Her trenger ikke en

bruker å gjøre mer enn det. Det hele skal være enkelt som mulig for at et barn kunne bruke

det. Noe som må bli tatt hensyn til her er at, kanskje en bruker ikke vil være der lenge og

forlater område mitt under bruk. Ved dette tilfelle må det deaktivere dinosaurusen og sette den

klar til en ny bruker.

Lyd 

Siden dinosauren skal fortelle om seg selv, er det behov for lyd her. I tillegg til at

dinosaurusen snakker, skal den også lages lyder i bakgrunnen som er knyttet til miljøet rundt

dinosaurusen. Det kan være vind, lyder fra andre dyr i bakgrunnen eller en slags lydomgivelse

17

av et dyremiljø. Her har vi bruk for en 3D aktiv lyd som kommer fra flere høytalere som kan

være eventuelt under planter og lignende. Siden barn allerede i 2-3 års alderen kan oppfatte

tonefall, vil en sint dinosaur være skremmende og barn vil tro den kjefter på dem. Derfor

mener vi stemmen til dinousaurusen bør være myk, og vennlig når den snakker. Her har vi tatt

hensyn til at det viktigste skal være for barn å se sånn ca hvordan en dinosaur så ut og lære

mest mulig om den.

 

Bevegelse

En dinosaurus modell som står helt stille og snakker kan virke litt kjedelig å se på, og det vil

heller ikke se så levende ut. Derfor vil vi at dinosaurusen skal ha bevegelser. Når personen

nærmer seg dinosaurusen skal den bevege på seg samtidig som den snakker. Den må ikke

nødvendigvis ikke ha altfor mange bevegelser så lenge den ser levende ut. Vi mener her at

noen få bevegleser er nok for at den skal kunne se så levende ut som mulig.

Konklusjon

Etter å ha studert litt om dinosaurusen og snakket med barn om hva de ville synes om en

snakkende dinosaur i en forhistorisk omgivelse fant vi ut at mange av barna var interessert i

dette og at det kan være en spennende læring om hvordan tiden før menneskene har vært. Det

vil være spennende for barna hvis dinosaurusen snakker som om den snakker til dem i stedet

for at de bare hører historier om den. Vi tenkte å finne litt mer ut om hvordan vi kan få

dinosaurusen til å være mer livlig og mer morsom for barna eventuelt hvordan omgivelsene

og snakkemåten til dinosaurusen skal være. 

 

Når det gjelder omgivelsen og størrelsen på dinosaurusen, ble det lagt vekt på at det skal ikke

skremme ungene og må være i en omgivelse som gir en følelse av å være i dinosaurus sin tid.

Vi vil heller ha en dinosaur som ser vennlig ut og ikke en skummel dinosaur som ungene kan

bli redd av. Vi har tatt og brukt det som vi syntes var best ut fra faget og hva som er best for

ungene med hensyn til brukervennlighet. Å jobbe med barn og få med oss erfaring fra dette

prosjektet vil være nyttig for oss. Vi har lært mye om barns tankegang, og mer om

observasjon, spørreundersøkelser og prototyper. Spesielt om at vi må ta hensyn til brukeren

18

når vi skal lage et produkt. Hele prosessen har vært lærerikt for oss og vi er fornøyd med

rapporten vi har greid å produsere for å lage en prototype av snakkende dinosaur for barn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilder:

Yvonne Rogers, Helen Sharp and Jeniffer Preece: Interaction Design: beyond human-

computer interaction, 2. utgave

Evenshaug, og D.Hallen (2000). Barne og ungdomspsykologi. (Gyldendal akkademisk) 

Kahn and Canell, 1957

http://wikipedia.org/ 

            http://no.wikipedia.org/wiki/Triceratops 

            http://no.wikipedia.org/wiki/Tyrannosaurus 

            http://no.wikipedia.org/wiki/Dinosaur             

http://www.kidsdinos.com/

http://oslobarnemuseum.org/

http://www.stcsig.org/usability/resources/toolkit/use_gls.doc

http://no.wikipedia.org/wiki/Kognisjon 

 

 

19