FOLKET PROTESTERER – DE VIL HA JOBB!

Den viktigste grunn til at Trump ble valgt, hvorfor Italia stemte nei, og britene for

Brexit er at folk vil ha en jobb som kan forsørge familien og gi fremtidstro. Italia

har i euroens levetid gått fra en velstående industrinasjon til å ha den nest laveste

sysselsetningsraten i EU, bare Hellas har lavere. Euroen har låst Italia inne med en

kombinasjon av for sterk valutakurs og lav lånerente. Gjelden har bygd seg opp,

mens arbeidsplasser er gått tapt. I USA er 1 av 9 menn hverken i jobbe eller

utdanning. Slagordet til Trump var å «Make America Great again», et slagord preget

av MiT rapporten fra 2013 kalt «Making in America». Rapporten beskriver hvordan

den gradvise utflagging av industri og arbeidsplasser har skapt store hull i det

industrielle økosystemet, og dermed gjort det vanskeligere å sette nye ideer ut i

produksjon. Risikoen en at samspillet mellom bedrifter, leverandører, forskere,

skole, universitet, bransjeforeninger blir ødelagt. Denne utviklingen skjer også i

Europa. At mange som opplever at arbeidsplasser forsvinne ut av landet protesterer

er helt forståelig. I sosiologi betegnes de som nå protesterer «The Forgotten Man».

Det er den vanlige arbeider som har tapt på globaliseringen, og som betaler prisen

for politiske prosjekter som euroen. Trump har lovet å bringe arbeidsplasser tilbake

til USA, og han truet i går med straffetoll på varer fra bedrifter som har flagget ut

produksjon. Å bringe industribedrifter og arbeidsplasser tilbake til USA og Europa

vil være helt avgjørende for å sikre økonomisk og politisk stabilitet fremover.

Trumps slagord er og et svar på Kinas nye langtidsplan, kalt «Made in China 2025»,

der Kina har en plan om å øke innovasjonstakten og bli verdensledende innen

avanserte industrier innen 2025. For å sikre kritisk kompetanse og teknologi, kjøper

nå kinesiske eiere opp bedrifter i vesten i raskt tempo. Statsbudsjettet kom i havn

på overtid, og på nytt blir det brukt enormt med oljepenger til en lang rekke gode

formål. Det som mangler er en strategi for å gjøre Norge til en industrinasjon etter

oljealderen. Industriproduksjonen er på det laveste nivå siden tidlig 1990-tallet, og

handelsbalansen utenom olje faller raskt. Utenom olje og fisk har vi lite å

eksportere. På samme måte som i USA er problemet å få til innovasjon som kan

utvikle seg til produkter vi kan selge og få valutainntekter for. Vi trenger en strategi

for å øke industriproduksjonen, slik at mer kan bli «Made in Norway». Vi trenger

valutainntekter og arbeidsplasser!

Norge: industriproduksjon og handelsbalansen for fastlandsøkonomien

Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds

5. desember 2016

Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen +47 95 12 64 61 elisabeth.holvik@sparebank1.no

www.sparebank1.no

Side 2 av 12 ● 5.desember 2016

AKSJEMARKEDET OG RENTEN OPP – URO FOR EUROEN!

Aksjemarkedet i USA har hatt en kraftig opptur etter valgseieren til Trump. Både S&P 500 og Dow Jones

indeksen har steget til nye all time high nivåer, og er opp henholdsvis 7% og 10% så langt i år. Med

valgkampløfter om å gjøre det bedre for amerikansk økonomi og industri, har det vært en ekstra kraftig opptur

i aksjer inne bransjer som råvarer, materialproduksjon, små og mellomstore bedrifter (small caps), biotech

og transport. Bankaksjer har steget på forventninger om mindre regulering. Siden Trump har lovet å sette i

gang med omfattende investeringer i infrastruktur, så vil det innebære at statsgjelden vil stige fremover. Økt

statsgjeld og forventninger om renteheving fra sentralbanken i USA i desember har bidratt til at lange renter

på amerikansk statsgjeld har steget fra enn bunn på bare 1,4% i juli i år, til 2,4%. Det er et tydelig tegn på

at investorer venter at veksten og inflasjonen vil ta seg opp i USA, og at de frykter økt gjeld. Mange frykter

at rentene vil fortsette å stige fremover, og bremse veksten i økonomien. Vi tror renteoppgangen vil bli

beskjeden, og at skulle rentene stige så mye at de begynner å bremse økonomien, så vil sentralbanken svare

med å la rentene være uendret. Men, det er en klar risiko for at rentene kan begynne å stige, og at det vil

kunne smitte inn i det norske rentemarkedet. Det vil derfor være lurt å vurdere hva høyere renter vil si for

deg, og vurdere om tiden for å sikre seg mot videre renteøkninger er inne.

Interessen for å investere i amerikanske kredittobligasjoner har økt etter valget, og renten på obligasjoner

med lavere kredittverdighet, og dermed høyere risiko enn statsobligasjoner, har falt til tross for

renteoppgangen i statsobligasjoner. Det som gir økt etterspørsel er forventninger om at bedrifter vil få økt

inntjening både som følge av stimuleringstiltak, og at skattekutt vil øke marginene og dermed inntjeningen til

selskapene.

Det ble skapt 178 000 jobber i USA i november, og arbeidsledighetsraten falt til 4,6%. Til tross for lav

arbeidsledighet, så falt lønninger med USD 0,02 pr time. Det er dermed fortsatt en trend at godt betalte jobber

forsvinner, og de jobber som skapes er lavt lønnet.

Italias statsminister går av etter at det ble et klart nei til reformer. Euroen falt 1,5%, og det kan bli en lenger

periode med usikkerhet om euroens fremtid. Politisk vakum i Italia er det siste EU trenger.

Med avtalen om produksjonskutt i OPEC har oljeprisen steget fra knappe 37 dollar pr fat ved årets start til

rundt 54 pr fat, noe som har bidratt til en opptur på Oslo Børs så langt i år på nesten 13%.

Norges Bank signaliserte i forbindelse med siste rentemøte at rentebunnen trolig er nådd i Norge. Vi tror de

vil velge å holde renten uendret i desember, og gjenta budskapet om at renten vil bli hold uendret lenge, og

at neste renteendring trolig vil bli en økning.

USA: Dow Jones og 10 års renten Norge: Oslo Børs og oljepris

Kilde: Macrobonds og SpareBank1

Side 3 av 12 ● 5.desember 2016

«MADE IN AMERICA» - NOT ANYMORE…

For å forså hvorfor Trump vant, må vi grave dypere enn å si at det skyltes sinte hvite menn som ikke liker

innvandrere. USA har forandret seg enormt de siste tiår. Hjørnesteinsbedrifter har blitt lagt ned, jobber flyttes

til utlandet, lokalsamfunn går i oppløsning og mange som før var del av den velstående middelklassen lever i

fattigdom. For første gang opplever mange at de vil få en dårligere levestandard enn foreldrene. Trumps

valgspråk var «Make America Great Again», og han lovet å bringe arbeidsplasser tilbake til USA. Slagordet

henspiller trolig på MiT rapporten «Making in America» fra 2013, som analyserer amerikansk innovasjon og

produksjon. Rapporten gir Trump rett i at det ikke står bra til i USA, og advarer om at USA står i fare for å

miste sin unike posisjon som verdens ledende industrinasjon. Rapporten kommer heldigvis med mange

konkrete og viktige råd om hvordan en kan økte innovasjonskraften og få flere gode ideer kommersialisert og

produsert i USA. Dette er råd vi i Norge og bør merke oss før det er for sent!

USA er fortsatt verdensledende når det gjelder innovasjon. Men, mange av de gode ideer som utvikles i USAs

mange start-up bedrifter, i universiteter og forskningslaboratorier og i bedrifter ender opp i utlandet når de

skal kommersialiseres. Apple, som er ekstremt gode på innovasjon, produserer i Kina. Innen solenergi, vind

og batteriteknologi opplevde en at selv om ideene ble klekket ut i USA, så ble de kommersialisert og produsert

i andre land. Andelen av arbeidstakere i USA som jobber innen industri har sunket fra nesten 30% på 1960-

tallet til kun litt over 10%.

Forskningsprosjekt om innovasjon

I 2010 startet et forskningsprosjekt på MiT kalt «Making in America, A Task Force on Production in the

innovation Economy». Et bredt team av forskere fra MiT analyserte innovasjonsprosessen i mer enn 250

bedrifter i USA, Tyskland og Kina. Spørsmålet forskerne ville ha svar på var hva som skjer med samfunnet,

den økonomiske veksten og jobbskapingen når innovasjon i USA ikke blir kommersialisert og satt i produksjon

i USA. Forskningen var empirisk, og det ble gjort intervjuer av ulike bransjer fra forsvarsindustri til små

maskinprodusenter til start-ups, og til alle ble det stilt et enkelt første spørsmål: «Når du har en ny ide,

hvordan får du den ideen frem til et produkt som kan selges i et marked?». Bekymringsfullt nok fant forskerne

ut at det hadde utviklet seg store hull i det industrielle økosystemet. Advarslene i rapporten har blitt

adressert av Obama-administrasjonen, men på grunn av at Republikanerne har hatt kontroll med kongressen

i årene etter at rapporten ble lansert har ikke større reformer blitt gjennomført. Som beskrevet i forrige

rapport, har det vært en nær politisk stillstand i årene etter 2010. Med løfte fra Trump om å «Make America

Great again», og et flertall i kongressen, er det håp om at USA kan begynne på den lange veien med å rette

opp feilene fra årtier med politikk som har utarmet industrien i USA. Legges rapporten fra MiT til grunn for å

etablere en ny industripolitikk, kan amerikansk industri oppleve en ny renessanse. Vi kan bare oppfordre

norske forskere og politikere til å lese rapporten, og lære av hva som skjer i USA. Risikoen er at også Norge

har flagget ut så mye av industrien at det også her er kritiske hull i det industrielle økosystem.

“Made in America” – rapport fra 1980

Prosjektet i 2010 var inspirert av et tilsvarende forskningsopplegg på 1980-tallet. MiTs president på den tid

ba alle de ulike fagretninger på MiT om å bidra i å undersøke hva den svake produktivitetsveksten skyldtes,

og komme opp med forslag til hvordan private bedrifter, myndigheter og universitet/skoler kunne bidra til å

løfte produktivtetsveksten for hele økonomien. Forskningen resulterte i rapporten «Made in America», og ble

basis for en offentlig debatt om den amerikanske økonomien. I 2010 var på nytt produktivitetsveksten

svekket, og USA hadde vært gjennom den dypeste krisen siden 1930-tallet. Utgangspunktet for forskningen,

da som nå, var at produktivitetsvekst og innovasjon er kritisk for økonomisk vekst og for å utvikle et dynamisk

og produktivt samfunn.

Side 4 av 12 ● 5.desember 2016

“Production in the Innovation Economy” (PIE)

USAs andel av verdensmarkedet for high-tech produkter har hatt en gradvis nedgang siden slutten av 1990-

tallet. Det har blitt skapt skuffende få nye jobber innen industrien det siste tiåret, og med økt automatisering

vil trolig jobbveksten bli begrenset selv om flere selskaper velger å flytte produksjon hjem. Det er

bekymringsfullt, siden jobber i industrien typisk har vært godt betalte, og har hatt flere velferdsgoder knyttet

til seg enn andre typer jobber som de uten høyere utdanning har hatt sjansen til å få.

At så mange små og mellomstore produsenter innen industrien er lagt ned, får og betydning for USAs

forsvarsevne. Det pekes på en mengde hull og mangler i industrien av forsvarsmateriell og underleverandører

til denne. Jo flere fabrikker som legges ned, jo mindre blir kompetansen og muligheten til å etablere nye

selskaper. Troen er stor i USA på en «creative destruction», altså at en må tåle at ikke konkurransedyktige

selskaper går dukken, slik at det kan gi rom til nye og mer konkurransedyktige bedrifter. Men, som de skriver

så godt i rapporten så må en da vite at «the resources that remain are fertile enough to seed and sustain new

growth». Faren er at når stadig flere amerikanske selskaper flytter industriproduksjonen ut av

landet, så vil muligheten for å initiere fremtidig innovasjon bli gradvis svekket. Det skyldes at mye

av læringen og forbedringen av produkter skjer når de gode ideene blir gjort om til prototyper, testet og satt

i kommersiell produksjon. Fagarbeidere og ingeniører i fabrikkene responderer tilbake til designere, og

produktene justeres og forbedres gradvis i prosessen med å kommersialisere dem.

Selv innen forskning på Universitetene i USA var det bekymring for at produksjonsbedrifter blir lagt ned. På

MiT ble denne bekymringen uttalt av professor Tonio Buonassisi, en verdensledende forsker innen solceller. I

hans laboratorium var utstyret produsert bare innen en radius på et par timer rundt universitetet, og mange

av dem var blitt utviklet i tett kontakt med hans laboratorier. Han beskrev prosessen som en kreativ tett

dialog der ideer, modeller og prototyper ble utvekslet i tett dialog. Etter å ha blitt testet og brukt i hans

laboratorium, ble utstyret og verktøyene kommersialisert i de lokale industribedriftene. Buonassisi var

bekymret for utsiktene for den amerikanske solcelle industrien, i konkurranse med en stadig mer aggressiv

kinesisk solcelleindustri. Som Buonassisi uttrykte det, var en nøkkel til suksess å ha et tett samarbeid med de

som produserte utstyret, for på den måten å stadig finjustere utstyret slik at det ble mer effektivt og de kunne

produsere strøm billigere.

Metode bak rapporten

Den viktigste metoden var å intervjuet ledere og ansatte i selskaper, i USA, Tyskland og Kina, om hva de

gjorde når de hadde en ny ide. Dermed startet forskerne med blanke ark og et åpent sinn. Det ble ikke gjort

noen teoretiske forutsetninger (i motsetning til for eksempel i det norske skatteutvalget), eller at en kun

baserte seg på å se på tidligere forskning (som ofte blir brukt i Norge i offentlige utvalg). Spørsmålene var

åpne, og startet med det følgende spørsmålet: «tell us about 2 or 3 new ideas – new products, new processes,

improvements on old products og processes – that you tried to bring to market over the past 5 year? What

did you do to try to move it from an idea (in a lab, R&D center, shop floor og in your head) into a product that

was sold in a market?».

Hvem spurte de?

De undersøkte 250 selskaper i USA, Tyskland og Kina. Av amerikansk baserte selskaper delte de inn i 3

grupper. Den første gruppen av selskaper som ble undersøkt var USA baserte store multinasjonale selskaper,

som og er blant de som er størst innen forskning og utvikling (R&D). I løpet av de siste 30 år har de fleste av

disse store selskapene endret seg fra å ha all aktivitet i USA, til i dag å ha produksjon og forskning og utvikling

i andre land.

Den andre gruppen av selskapene var start-ups som hadde sitt utspring i patenter utviklet på MiTs mange

forskningslaboratorier i perioden 197-2008. Det var 150 selskaper i denne gruppen, og en kan regne med at

de har en stor sannsynlighet for suksess, med tanke på universitetets posisjon som en av verdens beste, og

at det ligger i et område med rikelig tilgang til tidligfase-kapital. De fleste selskaper fant tålmodig kapital i

utviklingsfasen, og fikk støtte i opp mot 10 år. Problemet oppsto når prototyper skulle settes i produksjon og

kommersialiseres. Da endte de ofte opp med både utenlandske eiere og å produsere i utlandet.

Side 5 av 12 ● 5.desember 2016

Den tredje gruppen av bedrifter var små og mellomstore produksjonsbedrifter. De startet med en liste over

alle amerikanske industribedrifter som hadde doblet inntektene mellom 2004 og 2008, og av disse valgte de

ut selskaper med en omsetning på over USD 5 million og mer enn 20 ansatte, og av de igjen ble 96 valgt ut.

Lærdom fra Tyskland

I tillegg til amerikanske bedrifter ble også tyske og kinesiske selskaper intervjuet. Den tyske industri er

legendarisk og har røtter mange hundre år tilbake. Det handler om spesialisering og respekt for fagarbeidere.

Bedrifter har langvarige forhold til kunder og underleverandører, et tett samarbeid i bransjeforeninger, med

fagskoler, lærlingordninger, universitet, fellesfinansierte laboratorium for ulike industrier, tekniske rådgiver-

komiteer, og et meget godt samarbeid mellom fagforeninger og ledelse, samt tålmodig og lokal kapital. Tyske

produsenter greier seg godt i konkurranse med kinesiske utfordrere på kvalitet, og på at de kontinuerlig

forbedrer produktene. Nye forretningsmuligheter og produkter springer ut av ny anvendelse av eksisterende

produkter og kompetanse, anvendt på nye markeder. De selskap som ble intervjuet hadde utviklet seg fra å

produsere bildeler til å produsere deler til solceller, fra å lage maskiner som lager tennplugger til å produsere

maskiner som lager kunstige knær. I tilsvarende industri i USA så hadde de typisk kun deres egne interne

ressurser å trekke på når de skulle forsøke å skalere opp innovasjon. Det tyske industrielle økosystemet er

unikt, veletablert og verdsatt, og helt avgjørende for Tysklands industrielle suksess. Denne type samspill

mellom lokale banker, lokal industri, bransjeforeninger, skole og mellom arbeidere og eiere er og noe vi

kjenner fra mange lokalsamfunn på Vestlandet, som har bedrifter som er verdensledende i sine nisjer. Trolig

kan en delvis sende en takk til arven fra Hansa-tiden.

Hva har skjedd i industrien i USA?

Frem til 1980-tallet hadde de store amerikanske selskapene kontroll på hele verdikjeden fra forskning og

utvikling til design og produksjon og service etter at produktet var solgt. I dag er det nesten ingen selskaper

som ikke lenger har outsorcet deler av forretningen. De største amerikanske selskaper de siste 30 år som

Dell, Cisco, Apple og Qualcomm har stort sett ingen produksjon igjen in-house. En av de viktigste drivkreftene

for å splitte opp selskaper og reorganisere dem kom fra finansmarkedet. Selskaper som var «asset-light» og

som hadde en klar profil ble mer verdsatte i aksjemarkedet. Det første som ble populært å flytte ut var

produksjonen, siden en da kunne kvitte seg med ansatte og kapitalkostnader. Teknologi har muliggjort å

splitte opp verdikjeden og flytte forskning, salgsavdelinger, regnskap, IT eller produksjon til andre land.

Ser en på bedriftene i S&P 500 indeksen, så har levetiden for selskaper gått kraftig ned de siste tiårene. Fra i

gjennomsnitt å anta at et selskap skulle leve i over 50 år på 1960-tallet, så er antatt levetid i dag nede i

Under 20 år. Den korte tidshorisonter får betydning for investeringsbeslutninger og lokalisering.

USA: antatt levetid for selskaper i S&P 500, antall år USA: største selskaper, markedsverdi

Kilde: Third Way Think Tank og SpareBank1

Side 6 av 12 ● 5.desember 2016

Mangel på tålmodig kapital et stort problem!

Rapporten peker på at eierskap av selskaper har hatt en stor betydning for utviklingen av hvordan bedrifter

har utviklet seg siden 1980-tallet. Suzanne Berger, lederen av forskningsrapporten, beskriver denne

utviklingen med å bruke et selskap i Ohio som eksempel. Timken Company, en stor produsent av tekniske

maskindeler, kraftledninger, tannhjul og spesielle stålprodukter (verdi rundt USD 5 000 milliarder). I 2013

besluttet aksjeeierene å dele opp selskapet i 2 deler, med formål å øke aksjeverdien. Forslaget om å splitte

opp selskapet kom ikke fra et aggressivt oppkjøpsfond, men fra pensjonsfondet til lærere i delstaten California,

som er det nest største offentlige pensjonsfondet i USA, og et annet aksjefond. De to fondene ønsket å

rendyrke aktivitetene i selskapet i to «pure-play» selskaper, som fokuserte på hver sine industrigrener.

Tanken var at investorer lettere kunne kjøpe seg inn i selskaper som var rene bransjer. Timken var i

utgangspunktet rundt 1/3 stålselskap og 2/3 produsent av ulike maskindeler. Dermed ville de to fondene

oppnå bedre avkastning på sine investerte penger enn om selskapet ikke ble splittet opp.

Ledelsen i Timken argumenterte med at ved å både produsere stål og maskindeler, så ville de lettere kunne

utvikle nye og bedre produkter. Som eksempel viste de til utviklingen av ultra-store maskindeler til vindmøller,

opp til 2 meter i diameter og med vekt opp mot 4 tonn, som må tåle ekstreme påkjenninger med hensyn til

vind og varme. Ved å kontrollere hele verdikjeden internt i selskapet ville det gjøre dem i stand til å finjustere

kvaliteten på stålet som ble brukt i produksjonen av maskindelene. Hensynet til avkastning til de to fondene

vant frem og selskapet ble splittet opp. Dette er et typisk eksempel på hvordan selskaper gradvis har blitt

presset til å outsource produksjon, og splitte opp selskaper som drev med flere ulike produkter. Ikke fordi

ledelsen ønsker det, eller de private eierne, men presset fra krav til avkastning til profesjonelle institusjonelle

eiere krever det. Jo lenger avstand eierne har til bedriften, jo mindre hensyn trenger de å ta til de langsiktige

bivirkningene av beslutningen.

Rapporten peker på de følgende kritiske svakhetene ved dagens industri:

Vertikalt integrerte selskaper pleide å betale for utdanning og utvikling av medarbeidere. De hadde

ressurser til å gjøre det, og i og med at ansatte var lojale ansatte så tjente bedriften på det i det

lange løp. Dette er fortsatt tilfelle i Tyskland og Sveits, og i små lokalsamfunn i Norge, der arbeiderne

er lojale mot hjørnesteinsbedrifter. I dag er amerikanske selskaper typisk mindre i størrelse, og har

mindre ressurser til å utdanne egen ansatte. De planlegger heller ikke at de ansatte skal være ansatt

så lenge heller. Når forventet levealder på selskapet er på vei nedover så reduserer det behovet for

å videreutdanne ansatte.

Vertikalt integrerte selskaper som AT&T pleide å støtte langsiktig forskning via forskningssenter som

Bell Labs, Xerox PARC og Alcoa Researh Lab, som alle hadde tusenvis av forskere og ingeniører ansatt.

Med nedjustert industribase, så har muligheten for bedrifter til å finansiere slike forskingssentre blitt

redusert. Bedriftenes forskning og utvikling er typisk blitt mer kortsiktig orientert og rettet mot

konkrete problemer i enkelte forretningsområder. Hvis det i dag er på universitetene forskningen

foregår, hvordan sikre at de gode ideene kommer ut i markedet slik at de kan skape arbeidsplasser i

USA?

Når innovasjon springer ut av et større etablert selskap så har de økonomi til å kommersialisere

produktet. I dag kommer mange av de nye ideene fra universitetslaber eller små spinn-off bedrifter.

Da blir det vanskeligere å få kommersialisert ideene.

Store amerikanske selskaper pleide å bidra til at samfunnet fikk glede av ringvirkningene fra aktivitet

i selskapet, som grunnforskning, finansiering av forskningssentre, å spre ny teknologi til

underleverandører, og presse myndigheter til å bedre infrastrukturen i området. Når ringvirkningene

til lokalsamfunnet blir mindre, svekkes grobunnen for ny innovasjon.

Hovedproblem: hull i det industrielle økosystemet

Rapporten peker på at det største og viktigste problemet er de mange hull i det industrielle økosystemet.

Hullene gjorde at nye ideer ikke blir kommersialisert i USA, og det svekker hele økonomien, og fikk som vi så

Side 7 av 12 ● 5.desember 2016

i valget, til slutt politiske konsekvenser. Andre ord for det de i rapporten kaller «Hullene» er markedssvikt,

eller fravær av komplementære kompetanser som bedrifter kan trekke på i tillegg til egne ressurser når de

skal kommersialisere de gode ideene. Utviklingen av hull har gått gradvis, i takt med en gradvis outsoursing

og splittelse av bedrifter. Bankstrukturen spiller og inn, der det har vært en tendens til at nasjonale banker

har kjøpt opp lokale banker, og dermed mister lokalsamfunn en viktig kilde til finansiering. Rapporten

beskriver følelsen mange bedrifter sitter med når de skal kommersialisere innovative ideer som at de er «home

alone». Dette står i skarp kontrast til hvordan slike prosesser støttes av samfunnet i Tyskland.

Anbefalinger fra rapporten

Gruppen av forskere som laget rapporten mener at det som er aller viktigst er å reparere og bygge opp igjen

det industrielle økosystemet, slik at bedrifter som ønsker å drive med innovasjon har tilgang til kompetanse,

faglig fellesskap, forskning og ikke minst produksjonskapasitet i nærmiljøet. Rapporten peker på at det er

forsøkt å etablere ulike «clusters» i fremvoksende industrier innenfor eksempel biotech og medisin. Det har

fungert i noen få tilfelle men feilet i de aller fleste. Forskningen viser at det er samlokalisering av

gjensidig avhengige og komplementære industrier, og ikke smale spesialiserte «clusters», som

produserer høyest vekst og størst sysselsetning. Dette resultatet er det samme for en lang rekke ulike

typer industrier. Av de tiltak som kan bidra til å tette huller i det industrielle økosystemet er å etablere felles

institusjoner som kan hjelpe å avlaste risikoen ved innovasjon, så som forskningsparker, koordinering og

etablere møteplasser for investorer, forskere, produsenter og innovatører og kapital.

Trinn 1: etabler felles møteplasser for å skape positive ringvirkninger

Et eksempel på et slikt initiativ kom fra Timken Company, som donerte hele sin forskningslaboratorium og

sine forskere til universitetet i Akron. Med ressurser fra Timken kunne universitetet tilby flere studieplasser

og flere lovende forskningsprosjekt som ikke har blitt kommersialisert til nå vil kunne bli tatt opp igjen.

Etablering av slike møteplasser der universitet, bedrifters forskere, produsenter og leverandører kan møtes

vil være det viktigste tiltaket for å fylle igjen noen av de hull som har utviklet seg over tidens løp. Obama

administrasjonen har begynt ved å etablere ulike sentre som kan fungere som møteplass og fasilitere forskning

og erfaringsutveksling. Et eksempel er et kompetansesenter for 3D printere i Ohio. Massachusetts Clean

Energy Center fungerer som koordinator innen fornybar energi, og er møteplass mellom universiteter,

turbinprodusenter, batteriprodusenter, Massachusetts Maritime Academy og andre lokale aktører. Ingen av

disse aktørene hadde tidligere samarbeidet.

Trinn 2: Risiko-reduksjon og forsikring

Dette er den tradisjonelle motivasjon for å etablere bransjeforeninger. At det er felles regler og standarder,

gjør at risikoen for enkeltbedrifter reduseres. Fordelene ved bransjeforeninger blir nå tatt i bruk for å lette

innovasjon blant ulike bedrifter. Et slikt initiativ er the National Additive Manufacturing Innovation Institute

(NAMII) i Ohio. De tilbyr bedrifter, universitet og offentlige organ en måte å distribuere risikoen ved å investere

i ny teknologi, samtidig som potensiale ved investeringen er tilstede. Dilemmaet er at når gevinsten fra

innovasjon er positiv, men fordelt så tynt utover mange firmaer, så er det lite trolig at ett enkeltfirma vil ta

kostnaden med å utvikle teknologien. NAMII skal forsøke å løse nettopp dette dilemmaet.

Trinn 3: samlokalisering rundt eksisterende industri-cluster

Rapporten fremhever viktigheten av å samlokalisere produksjon og forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

Hvorfor vant egentlig Trump?

Det er fristende å bruke slagordet fra Bill Clintons valgkamp, “It’s the economy stupid”, eller mer presist «it’s

lack of jobs stupid». Rapporten fra MiT viser at Trump hadde rett når han pekte på at USA har store problemer

som må fikses. Han sa høyt og tydelig det mange vanlige folk opplever i sine lokalsamfunn, og som gjør at

mange amerikanske foreldre er dypt bekymret for barnas fremtid. Det står i skarp kontrast til hvordan Obama

og Hillary uttrykte seg. Obama, som hadde lovet «Change» endte opp med å bruke oppturen i aksjemarkedet

som eksempel på hva han hadde oppnådd som president. På den måten antydet han at aksjemarkedet sa noe

om utviklingen i realøkonomien, noe rapporten fra MiT nettopp viser ikke er tilfelle, og som de som ble hardest

rammet av krisen i 2008 følte på kroppen. Mange hadde måtte gå fra huset, mange mistet jobben, og få eide

Side 8 av 12 ● 5.desember 2016

aksjer. At Obama ikke innrømmet dette offentlig gjorde trolig at mange mente at han – og dermed indirekte

også Hillary – var blitt en del av eliten og hadde distansert seg fra vanlige amerikanere. Hillary ville jo fortsette

Obamas politikk. Når Obamas politikk ikke hadde skapt nok gode jobber det var mulig å leve av, ble skuffelsen

stor for mange vanlige amerikanere.

The Forgotten Man

Det Trump gjentatte ganger har lovet er å "massively cut taxes for the middle class, the forgotten people,

the forgotten men and women of this country, who built our country." Begrepet The Forgotten Man har

en spesiell posisjon i amerikansk politikk, og kan beskrive de som har tapt på globaliseringen og føler seg

desillusjonert og glemt av eliten. Begrepet kan passe godt til de som stemte på Brexit og andre protestpartier

rundt om i Europa. Forfatteren av boken «The Forgotten Man», Amity Shlaes, forklarte i en kronikk i Financial

Times at første gang begrepet ble brukt var av en berømt sosiolog fra Yale på slutten av 1800-tallet, kalt

William Sumner. Han bekymret seg for at offentlige støttetiltak for de fattige ville ødelegge den amerikanske

entreprenørånden og svekke den økonomiske veksten. Han forklarte hvorfor det kunne ende slik ved å vise

til et eksempel (ja, det er algebra – men heng på ): «A», en av de på toppen av samfunnet, ønsker å hjelpe

«X», en på bunnen, altså en fattig. A får med seg en annen velstående venn, B, slik at de kan jobbe sammen

for å hjelpe A. Problemet oppstår når A og B presser C, en uskyldig tredjepart, til å bli med å finansiere

hjelpeprosjektet til X. C blir her den «Forgotten Man», den anonyme som ikke faller inn i en bestemt sosial

klasse eller interessegruppe. Det er disse C-ene som Sumner kalte “The Forgotten Man”, «the man who

pays, the man who prays, the man who is not thought of».

President Roosevelt endret meningen av hvem «The Forgotten Man» var når han i 1932 lovet å hjelpe “the

forgotten man at the bottom of the economic pyramid”. Roosevelt ville altså hjelpe de fattige, altså X, men

kalte dem for det Sumner kalte C. Roosevelt hjalp etter hvert mange forskjellige fattige, først de arbeidsledige,

så de gamle med statlig pensjon og helsehjelp, så industriarbeidere via en lang rekke rettigheter. Begrepet

The Forgotten Man ble til slutt avskiltet av Roosevelt i en tale før valget i 1936, da han annonserte at: «there

are no forgotten men and no forgotten races». Siden strategien førte til en solid valgseier har det blitt noe av

en suksessoppskrift i amerikansk politikk å love å hjelpe «The Forgotten Man». Men, de langsiktige

konsekvensene av Roosevelt generøse politikk var at de omfattende rettighetene til arbeidere og økte

lønninger gjorde at bedrifter ble mindre villige til å ansette. For å finansiere all hjelpen til de på bunnen av

stigen, så økte skattleggingen av bedrifter så mye at de ble enda mindre i stand til å ansette. Dermed rammet

Roosevelt en gruppe mennesker som kunne ha blitt ansatt, men som bedriftene vegret seg for å ansette, og

det er disse som Sumner opprinnelig kalte «The Forgotten Man».

Utfordringen for Trump er nå å velge hvilke «Forgotten Man» han skal hjelpe. Er det de på bunnen, altså X,

eller er det de som Sumner kalte C? Trump har uttalt at frihandel har gått ut over amerikanske arbeidere. Det

er grunn til å anta at han da tenker mest på «The Forgotten Man» i betydningen C. Hans trussel om straffetoll

på bedrifter som outsourcer produksjon tyder på at det er de mange C han vil hjelpe. Det forsterkes av at han

har lovet å hindre ulovlig innvandring, og intensivere uttransportering av ulovlige innvandrere. Ulovlig

innvandrere har bidratt sterkt til å presse ned lønninger for de nederst på stigen. Reduseres innvandring, vil

et strammere arbeidsmarked i det nedre segmentet førte til at lønningene for disse jobbene kan stige.

Som jeg har skrevet om i flere tidligere rapporter, så har levestandarden for vanlige amerikanere forverret

seg betraktelig det siste tiåret. I en analyse fra McKinsey kalt «Poorer than their Parents», viser de til at hele

81% av husholdningene i USA har opplevd en flat eller fallende inntekt i tiåret fra 2004-2014. En annen

undersøkelse foretatt av sentralbanken i USA, viser at nesten halvparten av amerikanere ikke kan dekke

en uforutsett utgift av typen bilreparasjon eller medisinsk utgift på USD 400. Sysselsetningsgraden

er på det lavest nivå siden 1970-tallet. Særlig bekymringsfullt er det at mange menn i sin beste alder sliter

med å få jobb. 1 av 9 menn i arbeidsfør alder er uten arbeid, mot kun 1 av 50 i 1954, ifølge en rapport

fra Bureau of Labor. Studiegjelden har økt dramatisk i USA, og det er ekstra bekymringsfullt med tanke på

den svake lønnsveksten. Gjennomsnittlig studiegjeld i USA har økt fra USD 10 000 på begynnelsen av 1990-

tallet til USD 35 000. Hovedgrunnen er at universitetene får mindre bevilgninger og må øke studieavgiften.

Side 9 av 12 ● 5.desember 2016

Dermed er kostnaden ved å studere blitt gradvis overført fra staten til familiene. Siden inntektene i USA har

vært omtrent uendret siden 2000, betyr det at studentene må låne mer!

Hva vil og kan Trump gjøre?

Vi tror og håper Trump kommer til å jobbe målrettet med å tette de hull i det industrielle økosystemet som

rapporten «Making in America - Production in the innovation economy» peker på. I tillegg vil han måtte

intensivere arbeidet med å begrense og sende ut ulovlige innvandrere, og bedre lov og orden. Trump er en

stor tilhenger av den tidligere ordføreren i New York, Rudy Giuliani som bidro til at New York ble en trygg og

hyggelig by. Det gjorde han ved praktiske tiltak som å fjerne busker og vegetasjon, bedre belysning, mer

politi og en nulltoleranse for all form for ulovlighet, kjent som «broken windows theory», en teori om at om

en ser gjennom fingrene med små forseelser, og ikke reparerer knuste vinduer etc, så skapes et inntrykk av

at det ikke er så farlig, og det kan utvikle seg til mer likegyldighet og mer vold. Som del at det strenge regimet

i New York ble det brukt det som kalles «stop, question, and frisk», altså at politiet kan stoppe og undersøke

folk og biler uten at de har noen spesiell grunn. Denne metoden har blitt kritisert fordi politiet har stoppet

fargede, noe som har skapt mistenksomhet mellom mange fargede og politiet.

Og hva er problemet?

Et hovedproblem er at de løfter han har kommet med, og de oppgaver som må løses, krever mye penger. Det

vil innebære at budsjettunderskuddet vil øke de neste årene. Forventning om økt budsjettunderskudd har

drevet opp renten på amerikansk statsgjeld, og jo større underskudd, jo raskere vil gjelden øke, og risikoen

for enda høyere lånerenter.

Den største risikoen for den globale økonomien er om Trump setter i gang proteksjonistiske tiltak som kan

utvikle seg til handelskrig. Det er etter vår vurdering lite sannsynlig, og vil være å skyte seg i foten. Å forhandle

nye handelsavtaler vil ta tid. Trump får støtte fra IMFs sjef Christine Lagarde i både behovet for økte

infrastrukturinvesteringer, og behovet for å endre de globale spilleregler. I et intervju med Bloomberg i helgen

sa hun: “Supporters of globalization need to develop a new way to promote open markets that

relies on smaller trade deals and helps people who are feeling left out”

Endret økonomisk politick-mix

Etter 2008 har den amerikanske økonomi blitt stimulert ved hjelp av lave renter. Fremover vil renten stige

noe, mens økonomien vil bli stimulert mer over statsbudsjettet. Dette er og noe IMF sjefen applauderer. I

samme intervju sa hun at hun så veldig positivt på økte infrastrukturinvesteringer. IMF har oppjustert sine

anslag for BNP vekst i USA i etterkant av valget.

USA: anslag på budsjettunderskudd USA: utestående statsgjeld, i tusen milliarder dollar

Kilde: The Wall Street Journal og SpareBank1

Side 10 av 12 ● 5.desember 2016

Hva skjer fremover?

Trump vil ikke bli innsatt som President før i januar. Det første han må gjøre er å etablere et godt forhold til

kongressen, for kun gjennom samarbeid med kongressen kan reformer og lovendringer bli til.

Det er helt avgjørende for Trump er å stimulere til økonomisk vekst, både gjennom skattekutt og ved å øke

investeringer i infrastruktur. De følgende tiltak vil trolig bli gjennomført:

1. Skattekutt for både bedrifter, skatteamnesti for bedrifter som vil hente hjem kapital, og lavere skatt

for vanlige folk. Ved å kutte skattene vil USA kunne bli et svært attraktivt sted å investere. Siden

skattekutt fører til større budsjettunderskudd i starten, og forhåpentligvis økte skatteinntekter i

fremtiden, så vil budsjettunderskuddet og dermed statsgjelden fortsette å vokse kraftig de neste par

årene, slik figuren over til venstre illustrerer.

2. Fjerne reguleringer for å gjøre det enklere for bedrifter og vanlige folk.

3. Pensjonsutgifter i stat og kommuner bør legges om, og Obamacare vil justeres for å redusere

kostnader.

4. Det bør vurderes å innføre en form for konsumskatt ala moms som kan øremerkes til å dekke

helseutgifter. Noen skatter må økes for å kunne gjennomføre de store skattekuttene for bedrifter og

personer, og da er det minst skadelige for økonomien å innføre konsumskatter.

5. Det bør lages en strategi for å fylle de hull i det industrielle økosystem som MiT har pekt på, og særlig

bør det etableres mange nye møteplasser og offentlig støttede forskningsparker i tilknytning til

allerede sterke industriområder. Dette arbeidet er påbegynt av Obama, og bør derfor få bred politisk

støtte. Det er svært sannsynlig at det vil bli brukt mer penger på forsvar, forskning og skole de neste

årene. Brukes de strategisk, kan det skape store positive ringvirkninger.

6. Infrastrukturprosjekt kan finansieres ved å etablere SPV selskaper, altså et offentlig eid foretak som

kan låne for å bygge et spesifikt prosjekt. Dette ble gjort i stort omfang i Kina etter 2008, og gjelden

vil dermed ikke være synlig som statsgjeld. SPV foretakene kan få en form for statlig garanti, som

sikrer at de kan låne til en lav rente.

Som jeg skrev i rapporten som ble publisert før valget, så tror jeg vi står foran er periode i amerikansk

økonomi som vil bli preget av noe bedre vekstutsikter, en mulig renessanse for amerikansk industri, med noe

høyere lønnsvekst, noe høyere inflasjon og dermed noe høyere renter og sterkere USD. Flere politiske sjokk i

Europa kan føre til en forsterket kapitalflukt til USA, og spenninger i forholdet til Kina kan gi samme resultat.

En renteheving fra sentralbanken i desember vil kunne forsterke inntrykket av at økonomien er på rett vei,

og dermed bidra til et enda mer kapital flyttes til USA, og med det en enda sterkere USD.

Side 11 av 12 ● 5.desember 2016

«MADE IN NORWAY» - HVA SKJER HER HJEMME?

Med fall i både oljepris og oljeaktivitet har det blitt mer synlig at vi i Norge har blitt gradvis mindre

konkurransedyktige. Selv om norsk økonomi er på vei ut av den akutte krisen, er det en lang vei å gå for å

lykkes med å omstille norsk økonomi og næringsliv til et liv med lavere oljeaktivitet. I likhet med USA har

veldig mye av den tradisjonelle industrien blitt lagt ned, arbeidsplasser er flyttet og mange ledd i bedrifters

verdikjede er outsourcet. Mange private bedrifter er blitt solgt til utlandet, eller blitt fusjonert til store – og i

noen tilfelle – statlige eide selskaper. Særlig bekymringsfullt er det at IT avdelinger i mange selskaper er

flyttet til lavkostland. IT kompetanse er avgjørende for å hevde seg i konkurransen fremover. I likhet med

USA står Norge i fare for å gradvis å svekke muligheten for innovasjon og kommersialisering av de gode ideer.

Å få de gode ideene kommersialisert, og solgt, er nøkkelen til at bedrifter og arbeidsplasser skapes i fremtiden.

Varsku om den norske modellen

En undersøkelse foretatt av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), viser at stadig færre arbeidstagere føler at de

har innflytelse på egen arbeidssituasjon. Undersøkelsen viser at i 2009 svarte 89% at de hadde mye og ganske

mye innflytelse på egen arbeidssituasjon, mens de i år kun var 77%. Det er store forskjeller fra sektor til

sektor på hvorvidt arbeidstakerne opplever å ha vesentlig innflytelse på arbeidstid. Aller dårligst ut kommer

statlig sektor og utenlandske selskaper. Best ut kommer kommunal sektor og privateide norske selskaper.

Det logiske burde derfor vært at fagforeninger burde jobbe aktivt for å bevare norsk eierskap. Å tviholde på

formuesskatt på arbeidende kapital er i denne sammenheng helt uforståelig. Formuesskatten bidrar over tid

til å svekke norsk privat eierskap, og til å svekke det industrielle økosystemet, i og med at norske eiere av

industribedrifter må trekke penger ut av bedrifter for å betale formuesskatt. Det eneste fornuftige er å kutte

ut formuesskatt på arbeidende kapital! Selv om formuesskatt bidrar til fordeling på kort sikt, så sager vi

samtidig sakte over den gren vi sitter på. Men, det er ingen sterk lobby for å sikre enkeltarbeidsplasser på

norske eiere. Enkeltbedrifter rundt om i Norge selges og arbeidsplasser flyttes en etter en, uten mye

oppmerksomhet fra rikspressen eller politikerne på stortinget.

Det kan bli mange «The Forgotten Men» også i Norge når oljepengene blir mindre

Faren er at en ved å stadig utarme industrien svekker muligheten til å innovere, og for at de gode ideene skal

bli omsatt til norske arbeidsplasser. Forliket om statsbudsjettet viser med all tydelighet hvor vanskelig det er

å sikre langsiktighet. På ny brukes det enormt med oljepenger på gode tiltak til verdig trengende. Fattige i

andre land, asylsøkere, fattige i Norge, de med psykiske problemer, de som gjør det dårlig på skolen,

minstepensjonister, de som trenger ny elbil, de som kjører T-bane og buss, de som vil være hjemme med

små barn og så videre. Retorikken er som i USA at vi må hjelpe de som har det dårligere enn gjennomsnittet.

Dermed risikerer en – igjen på samme måte som i USA – å ramme «The Forgotten Man». Jo flere som må

hjelpes, jo større blir byrden for «The Forgotten Man», i form av skatter eller økt gjeld som jo må finansieres

ved fremtidige skatter. Men, over tid vil de som skattes hardest tilpasse seg og privateide bedrifter selges.

Over tid undergraves skattegrunnlaget. De som rammes er de som før hadde gode jobber og stor innflytelse

på egen arbeidssituasjon i norskeide private bedrifter. Enn så lenge så kan en bruke av oljefondet for å gi til

de som faller ut av arbeidslivet, eller de med sterke lobbykrefter. Men, når oljeinntektene blir mindre i årene

fremover, og utgiftene til eldrebølgen og de som faller utenfor arbeidslivet øker, vil den reelle

arbeidsledigheten bli mer synlig. Det som kan motvirke utviklingen av en stor gruppe misfornøyde i fremtiden,

er at det blir nok godt betalte jobber i privat sektor. De siste årene har det dessverre stort sett blitt skapt nye

jobber innen offentlig sektor, og i privat sektor dominerer bygg og anlegg. Det er ikke bærekraftig på sikt. I

tillegg velger mange å studere videre når de ikke får jobb. Hva skjer om et par år når de kommer ut i

arbeidslivet med høyere utdanning og stort studielån? Vil det bli en ny misfornøyd gruppe, slik vi har sett i

USA? Fortsetter den høye ikke-vestlige innvandringen, vil det øke behovet for enda større skatteøkninger eller

velferdskutt i fremtiden. Det kan skape store gnissinger også i Norge, med fremvekst av nye protestpartier

slik vi har sett i andre land. Min oppfordring er at det lages en «Made in Norway» strategi. Det er i

Norge mange verdensledende industrimiljø som en kan bygge videre på. Vi bør lære av MiT rapporten, og

bygge opp under de industristeder som allerede finnes, og legge forskningssenter og bransjeforeninger

dit, og ikke sentralisere dem i byer.

Side 12 av 12 ● 5.desember 2016

Utviklingen i ulike markeder

Norge – Oslo børs siden 2006

Norge – Oslo børs siden årsskiftet

10 års statsrente – Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte

3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte

Oljeprisen siden 2005 Oljeprisen siden årsskifte

Kilde: SpareBank 1, Macrobonds