1

Folkekirken i endring – på vei mot fremtidens kirke

Rapport fra Groruddalen, fra Østre Aker prosti: Arbeidet med de strategiske satsningene 2015-2016.

I denne rapporten skal vi først kort oppsummere historikken: Hvordan ble de strategiske satsningene

i Østre Aker prosti til? Deretter tar vi frem noen relevante satsninger i Oslo bispedømmes

strategidokument 2015 – 2018 og årets Kirkemøtesak 15, om Religionsmøte og dialog. Det blir da

tydelig at vårt strategiske arbeid de siste årene står i en – med tanke på Den norske kirkes fremtid –

avgjørende og helhetlig kirkelig sammenheng. Dette dokumenteres konkret i våre ni prosjektlederes

delrapporter, som til sammen utgjør den helhetlige strategiske satsning siste året. Til slutt vil vi si

noen ord om veien videre.

Vi legger også ved våre 3 tidligere rapporter – og vårt strategidokument, slik at nye rådsmedlemmer

kan se begrunnelse for - og utvikling av - satsningene i Østre Aker prosti gjennom de siste år.

Kirken er i endring

Tradisjonell identitet og selvforståelse utfordres av at Norge er i endring, verden er i endring

(miljøkrise, flyktningkrise, krig og terror, velferd trues i økende grad osv.) Kirkens identitet og

selvforståelse utfordres i takt med endringene. Endringene skjer stadig fortere. Menighetene i

Groruddalen utfordres også til å finne sin identitet og selvforståelse, sine oppgaver her, i denne

virkeligheten som stadig endrer seg – selv om gjennomgripende forandringer allerede har «satt» seg:

Her bor folk fra hele verden. Her bor ikke de rikeste i byen, tvert om.

Endring koster. Også de kirkelige endringer. Enten de uventet rammer oss, eller vi selv ser oss nødt

til å gjøre endringer. Bekymringer, svette og sorg, og sinne. Kroner og øre. Stillinger og kirkehus kan

bli borte. Av og til også mennesker. Vi kjenner oss nesten ikke igjen – en stund. Men noen ganger kan

de dyrekjøpte erfaringene gjøre oss til entreprenører, få oss til å brette opp armene – gi oss en

anelse om hva som skal til for at det i livet vi setter aller mest pris på – ikke skal gå tapt i den

forandrede verden, men finne nye veier og livsformer. Tenne oss på nytt igjen!

Det var noe av dette som skjedde her i menighetene i Groruddalen, og som det ble satt ord på under

arbeidet med Strategidokumentet i 2010, både i form av konkrete beskrivelser og mål og visjon –

våre menigheters ambisjon. (Se vedlegg) Dette førte til Oslo bispedømmeråds vedtak i 2012, om

sammenslåinger av sokn (fra 13 til 5) og utleie av en av våre kirker, iverksatt i 2013. Samtidig fulgte

Bispedømmerådet opp Østre Aker prostis strategidokument med å stille 3 stillingshjemler til

disposisjon – for å sette menighetene i stand til å være evangelisk luthersk folkekirke i fremtiden – til

tross for at en stadig mindre andel av befolkningen er medlemmer av vår kirke. De 3 stillingshjemlene

ble fordelt på 6 prester, 50% til hver, alt etter hvilke konkrete behov for satsning menighetene

hadde. KfiO fulgte opp med to hele diakonstillinger til det samme formål. Hvordan dette har blitt

organisert, har utviklet seg, blitt forankret i menighetene, soknet og prostiet, kan man lese om i de

vedlagte rapporter fra tidligere år, samt i prosjektledernes rapporter fra i år. Der ser vi at kirkelig

identitet og selvforståelse er under utvikling både hos ansatte og i menighetene, at det strategiske

arbeidet har gitt mange faglige og spennende resultater, dypere innsikt og forståelse, samtidig som

nye utfordringer og problemer kommer til overflaten – både for prosjektledere, menigheter – og av

og til for samarbeidspartnerne.

Men: Nye ordninger har ført til at kirkens økonomi er dårligere igjen – og uroen for stillinger og

kirkehus kommer snikende. «Alle» skjønner at noe må gjøres, men hva er klok og rettferdig

prioritering? Og har vi egentlig råd til å utvikle folkekirken for framtiden, for virkeligheten her i

2

Groruddalen? Eller skulle vi heller spørre slik: Har vi råd til å la være? Vi mener vi ikke har råd til å la

være, og at den diakonale og dialogiske folkekirke vi ønsker å utvikle / å være midt i

lokalsamfunnene, bekreftes av kirkelige myndigheter:

For: Det siste året har både Oslo bispedømme og Kirkemøtet sagt og skrevet mye viktig om hvordan

de ser for seg fremtidens kirke. Det er god lesning, også for Groruddalens menigheter, som er særlig

glade og takknemlige for strategien for OB, og for KM 16/sak 15. Årets rapporter fra prosjektlederne,

bekrefter det samme. Det er godt å kjenne på at en har vært og er på riktig spor!

Fra Oslo bispedømmes strategi 2015-2018, nevner vi som eksempel ett av hovedsatsningsområdene:

«Folkekirken engasjerer seg i samfunnet». Bispedømmets begrunnelsen er: Jesu omsorg spesielt for

barn, fattige og lidende, for svake og marginaliserte grupper, for kontakt og dialog på tvers av

kulturelle og religiøse skillelinjer. Derav vårt kall til å videreføre Jesu interesse og omsorg for

mennesker som lever i - eller på kanten til - såkalt «utenforskap».

Oslo er en klassedelt by, levekårene i Groruddalen er lang dårligere enn andre deler av byen, hvilket

konkret betyr at gjennomsnittsinntekten er lav, utdannelsen er lav, bruk av velferdstjenester er høy,

andelen av uføretrygdede er svært høy, gjennomsnittlig levealder er mange år kortere, langt flere

dropper ut av videregående skole her enn i vestlige deler av byen osv. Samtidig er det en særegen

frihet, åpenhet og trygghet her. Ikke noe fasadehysteri. En får være som en er, forskjellige. Men også

dette kan generere ensomhet og «utenforskap», det mange kaller vår tids store «lidelse». Statistisk

sett, er dette svært gjenkjennelige i Groruddalen.

I praksis betyr levekårene i Groruddalen at kallet til tjeneste og omsorg, kommunikasjon og åpenhet,

fellesskap, er krevende på mange plan, og gir større utfordringer og oppgaver for menighetene her

enn mange andre steder. Utfordringer som også, ofte med fordel, kan løses i samarbeid med andre

lokale aktører. Under hele den strategiske satsningen vår – ligger kallet til nestekjærlighet og

fellesskap med den andre, en forståelse av evangeliet som diakonalt og dialogisk. I tråd med dette er

kirkens uttalte ambisjon i Groruddalen: «Vi vil være der folk er!» (strategidokumentet)

Derfor: KM 16/sak 15 om Religionsmøte og dialog treffer prostiets strategiske satsninger og

menighetenes egne erfaringer godt – bl.a. i komiteens forberedende arbeid, hvor det f.eks. skrives i

kap.6 (s.31) om Ny kirkeordning: «Hva tenker vi om vår identitet som folkekirke når en økende andel

av befolkningen ikke lenger er medlem av vår kirke? Den lokale menigheten forholder seg i større eller

mindre grad til disse gruppene i lokalsamfunnet:

Egne medlemmer

Andre kristne

Mennesker med annet livssyn (religiøst eller sekulært)

Mennesker uten noen livssynsmessig tilknytning

Hvordan andelen er mellom de ulike gruppene, vil variere svært mye fra sted til sted. Er dette

tilstrekkelig reflektert inn i hvordan vi tenker om menigheten i arbeidet med ny kirkeordning? Tenker

vi ulikt om menighetens selvforståelse og oppgaver i et sokn hvor 90% er medlemmer, og i et hvor

kanskje under 40% er det?»

Menighetene i Østre Aker prosti, i Groruddalen, er svært nær det siste forslaget, rundt 40% er

medlemmer. Men som alle prosjektene - og menighetenes øvrige arbeid - viser i økende grad, er alle

de tre over nevnte gruppene, som består av ikke – medlemmer, på en eller flere måter involvert i det

kirkelige arbeid og samarbeid i lokalsamfunnene.

3

Denne utviklingen (aktive ikke-medlemmer i menighetene) har mye å si for både dagens og

fremtidens kirke, bl.a. med gode impulser fra andre (f.eks. fra muslimer) som vekker opp vår

tradisjonelle og vanetenkende kristendomsforståelse, til det å bli mer bevisste på det som for oss er

uoppgivelig. (Kanskje det er derfor prostiet har f.eks. så høy konfirmantdeltagelse, nær 100%) Det er

betimelig å diskutere og samtale om hva en slik forandring betyr for menighetenes og kirkens

selvforståelse og videre for innretningen av den kommende kirkeordning, og dermed for fremtidens

folkekirke i de forskjellig sammensatte lokalsamfunn. Dette arbeidet vil legge føringer for oppgaver

og ressursfordeling, og få mye å si for kirkens fremtid, og for Groruddalen. For kirken lever ikke for

seg selv. Like viktig er det at kirken motarbeider «utenforskap» av alle slag, ved å være med å legge

til rette for anerkjennende, trygge og gode møteplasser for alle slags folk.

Man vil se, på særlig noen av rapportene, at nettopp ekklesiologien er i prosess og utprøving – og

ofte kan dilemmaene stå i kø. Dette er saker som må få ta sin tid og modnes, samtidig som press og

prøvelser ikke uteblir, hverken for prosjektlederne, ansatte eller menigheter. Ofte har prostiets

visjon vist seg bærekraftig, samlet og hjulpet oss videre:

«Med Jesus Kristus i sentrum, vil kirka i spre håp, kjempe for rettferdighet og fremme respekt i den

flerkulturelle og mangfoldige Groruddalen».

Under visjonen som ledestjerne, dreier prostiets strategiske satsninger seg rundt 3 hovedområder:

Fellesskapsutvikling

Religionsdialog

Samarbeid med migrasjonsmenigheter

Hvert av de 9 «prosjektene» har noe med alle 3 satsningsområdene å gjøre, nettopp fordi, slik vi har

sett over (KM 16/15 og OB’ strategi), er alle menighetene og lokalsamfunnene sammensatt. Likevel

har hvert «prosjekt» hovedvekt og mål på ett av satsningsområdene.

Styringsgruppen har i samarbeid med prosjektlederne bestemt at rapportene i år skal være korte

med gode eksempler på det arbeidet som har vært gjort – sett i lys av Oslo bispedømmes strategi og

årets Kirkemøte om Religionsmøte og dialog. Som vanlig ligger prostiets og menighetenes egne

strategier i bunn.

Rapportene fordeler seg slik:

FELLESSKAPSUTVIKLING

Eleanor Brenna: «Å utvikle menighetens fellesskap skaper frivillighet og fremmer kirkens

relevans i lokalsamfunnet»

Øyvind Remmen: «Frivillige i folkekirken»

Vibeke Bergsjø Aas: «Årsrapport for sykehjemsatsningen»

Heinke Foertsch: «Profilering av kirken mot nye bo-områder»

RELIGIONSDIALOG

Klara Vogl: «Møtesteder for tros- og livssynsdialog»

Elisabet Kjetilstad: «Dialog med fokus på kvinner og ungdom»

Espen Doksrød (Vikar under Anne Berit Evangs permisjon): «Under Grorudhimmel»

4

SAMARBEID MED MIGRANTMENIGHETER

Ole Kristian Sand: Årsrapport fra migrantsatsningen

Liv Bergh: «Fellesskap og tilhørighet»

Veien videre

«Vær ikke bekymret!» sier Skriften. Vi tar det til oss. Men likevel dukker uroen opp.

Omorganiseringer, økonomi, endringer av «lov og orden» setter fort ting i spill. Ett eksempel er

styringsgruppen for prosjektene – de som hele tiden holder opp visjonen og har ansvar for å se til

fremdrift og helhet, at forankring og overføring skjer osv. – holder på å falle fra hverandre.

Kirkeforvalter og hennes rådgiver har blitt flyttet til Akersbakken med nye oppgaver, første

prostesaksbehandler har byttet arbeid, ny er på plass, men bare i 50% stilling, prost slutter til nyttår.

Stillingen er ikke utlyst. Prostiet skal i løpet av året nedbemanne med 2 prester. Og kanskje flere

neste år. Uroen er der, for at det arbeidet som denne rapporten handler om – det målrettede

arbeidet med fremtidens folkekirke i et nytt og annerledes samfunn - skal falle bort.

Vårt håp er at dere som leser dette, kan være med å drive litt «entreprenørvirksomhet» som ser og

støtter fortsatt utvikling av det strategiske arbeidet som skjer i menighetene i Groruddalen. Vi ser det

gir resultater, både når det gjelder kristen identitet og selvforståelse og når det gjelder praksis.

Resultatene når langt utover prostiet allerede, er nyttige for den nye folkekirken. Vi håper vi har klart

å dokumentere dette.

Østre Aker prosti

22. September 2016

Anne Hilde Laland Vigdis Nielsen Bø

Prost Områdeleder

1

Å UTVIKLE MENIGHETENS FELLESSKAP SKAPER FRIVILLIGHET OG FREMMER KIRKENS

RELEVANS I LOKALSAMFUNNET

RAPPORT FRA PROSJEKTLEDER FOR DELPROSJEKT «FRIVILLIGHET OG FRIVILLIGE» I Dnks

Groruddalsatsing, 2015-16

I 2018 er frivillighet et hovedsatsningsområde i Oslo bispedømme1. I Den norske kirkes

Groruddalsatsing er vi inne i det tredje året med et særlig fokus på dette temaet gjennom

delprosjektet «Frivillighet og frivillige» under satsningsområdet «Fellesskapsbygging»2. Et

systematisk arbeid med å kartlegge frivilligheten og utvikle metoder for oppfølging av

frivillige i Østre Aker og Haugerud menighet har øket bevisstheten om hvor sentralt

frivillighetssatsing er i utmeislingen av menighetens liv og virke. Menighetens strategi for

arbeidet 2015 – 2018 og handlingsplan for 2016 gjenspeiler dette – menighetsrådet og stab

inkluderer frivillighetsfokus som en naturlig del av planarbeidet.

Konkret det siste året har dette ført til nytenking i menigheten om frivillighet i

gudstjenestearbeidet gjennom rekruttering til og opplæring av gudstjenesteteam.

Gudstjenesten er kjernen i menighetens liv, stedet hvor vi får næring til tjenesten for vår

neste. Menigheten kastet seg i 2015 ut i et nytt prosjekt – SuperXdagen – et

fellesskapsmåltid/middag åpent for alle og med ulike aktiviteter for store og små hver 14.

dag. Nye frivillige kommer til for tilbudet brer etter hvert om seg i lokalmiljøet. Et

flyktningmottak ble opprettet innen soknets grenser i 2015. Gjennom frivilligprosjektet

satset menigheten på å bidra på ulike måter – flere nye frivillige ble med i dette arbeidet.

Menighetens fellesskapstilbud ble et velkomment pusterom i en ellers monoton

flyktningtilværelse.

Frivillighetsprosjektet er blitt lagt merke til, og jeg er blitt invitert til å presentere prosjektet i

ulike fora. Bl.a. det første nasjonale sjelesorgsymposiet i Norge (samarbeid mellom MF, TF

og Diakonhjemmet i 2015) og har forelest på det internasjonale diakonistudiet

(Diakonhjemmet/MF). Menigheter fra andre prostier i bispedømmet tar kontakt for

informasjon om prosjektet.

Våren 2016 innledet jeg samarbeid med Grorud menighet (den sammenslåtte menigheten

som består av tidligere Romsås, Rødtvet, Grorud og Bredtvet menigheter). Jeg har

forventning om at dette samarbeidet vil bringe nyttig erfaring og praksismateriale som kan

komme bispedømmet til gode i den større frivillighetssatsningen.

FRA PLAN TIL VIRKELIGHET

Menighetsrådet i Østre Aker og Haugerud har utarbeidet en strategiplan for arbeidet i 2015

– 2018 etter mønster av bispedømmerådets strategiplan. De samme fire hovedmålene

reflekteres i den lokale strategiplanen – og følges opp med årlig handlingsplan, den første er

for 2016. Plandokumentene bærer preg av det systematiske arbeidet med frivilligheten i

1 Strategi for Oslo bispedømme i Dnk 2015-2018 «Mer himmel på jord» 2 «Hvordan utvikler vi en stedegen, involverende og fleksibel luthersk folkekirke i Groruddalen?», prosjektrapport for strategisk satsning i Østre Aker prosti, sommeren 2013

2

menigheten de siste årene. Dette gjelder gudstjenestesatsing, dåpssatsing, menighetens

ønske om å engasjere seg aktivt og synlig i lokalsamfunnet og i forhold til rekruttering til

arbeid i kirken.

Planarbeidet har vært viktig for å samle oss, både menighetsråd og stab om veien vi skal gå

videre. Men det har liten verdi om det ikke fører til handling, fellesskap og synlig vekst.

Treet er tegnet av Heidi S. Hansen. Treet er utfylt med tanker, "frø" som de frivillige selv har definert

og som gir næring i frivillighetsarbeidet. Fra frivillighetsgudstjeneste og fest i Haugerud kirke 2016

GUDSTJENESTETEAM

Det første konkrete resultatet av frivilligsatsingen kom som følge av etablering av

gudstjenesteteam våren 2015. En omfattende rekruttering førte til nesten en fordobling av

antall frivillige som deltar i gudstjenestearbeidet – fra 25 til 47 frivillige. De som er med er i

alderen fra 7 til nær 90 år. Det var ikke planlagt at det var gudstjenesten som skulle bli første

konkrete satsningen, men i etterkant ser vi hvor riktig det var at det nettopp var

gudstjenestefeiringen som menighetens samlingspunkt og kraftsentrum som fikk mye fokus

både i forhold til rekruttering og systematisk opplæring. Gudstjenesteutvalget har påtatt seg

hovedansvaret med dette arbeidet, med støtte fra prosjektleder. Gudstjenesteteamene ble

etablert for ett år. Nå er året gått, og gudstjenesteteamene er kommet for å bli. Erfaringen

er at teamene fungerer godt, men kontinuerlig rekruttering må til for det er lov å slutte i

gudstjenesteteamene! Det er ikke nødvendigvis tidsbesparende for prestene å forholde seg

til team av frivillige, men det oppleves som en berikelse av tjenesten.

3

FELLESSKAPSARENAER SKAPER FRIVILLIGHET

Høsten 2015 startet menigheten opp et nytt tilbud: SuperXdag. Middag serveres i Haugerud

kirke hver 14 dag og det er aktiviteter for barn (småbarnsang og Tårnagentklubb for de litt

større barna) og voksne (Quiz er populært, turgruppe, strikkegruppe og skravletid).

Ettermiddagen rundes av med en kort liturgisk avslutning i kirken. Frivillige og stab skaper

SuperXdagen sammen. Det har utviklet seg til å bli et treffsted for mange; enslige, par og

barnefamilier. Det er lett å spørre folk om å delta i forberedelse og opprydding. Det kan tyde

på at folk synes det er et godt tilbud som de ønsker å bidra til å opprettholde.

Nytt av fjoråret var julaftenmiddag i Haugerud kirke etter julegudstjenesten. Soknediakonen

inviterte til gjestebud. Det trengtes flere frivillige – Bymisjonen i Oslo som også har

julaftenarrangement hadde overskudd av frivillige til sine arrangement og sendte dem videre

til Østre Aker og Haugerud menighet. De ble tatt godt i mot, og flere av dem er blitt faste

frivillige i menigheten. Både i forhold til SuperXdagen, men også det som skulle utvikle seg til

å bli menighetens flyktningengasjement.

KIRKEN ENGASJERER SEG I LOKALSAMFUNNET

Sommeren 2015 registrerte vi utviklingen i verdens flyktningsituasjon som også førte til et

økt antall flyktninger som søke beskyttelse i Norge. Som første menighet i prostiet initierte vi

en strategisk tilnærming med vekt på frivillig innsats for flyktninger som kommer til vår

bydel.

Det ble opprettet kontakt med et akuttmottak (flyktningmottak) på Teisen som ligger i

soknet. Mottaket ble driftet av Frelsesarmeen. Samtidig tok vi kontakt med NAV

Introduksjonsprogrammet på Furuset som har ansvar for bosetting og introduksjonsprogram

de to første årene for flyktninger som har fått opphold i Norge og er blitt tildelt Alna bydel

som bosted.

Dette åpnet muligheten for frivillige fra menigheten til både å arbeide på flyktningmottaket

og frivillige fra menigheten har deltatt på turer med bosatte flyktninger i bydelen. Bokkafeen

i Østre Aker menighetshus drives av frivillige, og det har vært en språktreningsplass for

flyktninger på introduksjonsprogrammet. Asylmottaket avvikles sommeren 2016 og da vil

menighetens flyktningengasjement videreføres med vekt på dem som får opphold og

bosettes i bydelen. Diakoniutvalget har påtatt seg å følge opp dette arbeidet med støtte fra

prosjektlederen.

4

Det har vært interessant å se hvordan menighetens flyktningengasjement har skapt ny

frivillighet. Samtidig som at frivillige fra menigheten er synlige ressurser i lokalsamfunnet.

Flyktningene har satt tydelig pris på de gangene de er blitt invitert til kirkene våre på julaften

(juletregangen fikk et nytt innhold med dans med Midt-Østen preg i Haugerud kirke), på

minikonsert og suppefest i Østre Aker kirke og frivillige som har invitert flyktninger til

SuperXdagen.

Frivillige i Østre Aker og Haugerud menighet har hatt glede av å engasjere seg og bli kjent

med flyktninger på mottaket. Men det er også en side ved dette som vi må være bevisste på.

Flyktningene ble uten forvarsel sendt videre til andre mottak – i andre deler av landet. Noen

frivillige følte at de hadde investert tid og krefter, så var det brått over. Et annet dilemma har

vært at frivillige fra menigheten ble brukt til ekstern virksomhet, ikke menighetens egne

aktiviteter. Men effekten av dette – det at menigheten syntes i lokalsamfunnet og at nye

frivillige kom til menigheten gjennom flyktningesatsningen - var en gevinst og

menighetsbyggende i seg selv.

5

Flyktninger og frivillige på vei fra Teisen asylmottak til fest i Østre Aker kirke og

menighetshus

VEIEN VIDERE

Religionsdialog planlegges som høstens nysatsing i menigheten. En frivillig og en fra stab

avslutter til sommeren sitt dialogisk menighetskurs (Kirkelig dialogsenter). Det blir en flott

videreføring av det gode diapraksisarbeidet (dialog i praksis) som det frivillige

flyktningengasjementet har åpnet for i menigheten.

Prosjektlederen vil i 2016 også arbeide i Grorud menighet for å bidra i frivilligsatsningen som

nylig er vedtatt strategiplan i Grorud menighetsråd.

Eleanor Brenna, prosjektleder og diakon

FRIVILLIG I FOLKEKIRKEN, TONSEN SOKN Rapport, juli 2016 Prosjektleder Øyvind Ådnøy Remmen, kapellan Frivilligarbeidet i Tonsen er i hovedsak en kontinuerlig del av menighetsarbeidet for råd, utvalg og stab, og Tonsen opplever vekst i deler av sitt arbeid, og nedgang i andre deler. Prosjektleder er i begrenset grad direkte involvert i det mangfoldige arbeidet frivillige gjør, men besøker og oppmuntrer frivillige, og er en medspiller i stab og råd. Det er barnekorarbeidet som vokser mest, mens Tonsens Y’s Mens Club ble lagt ned i januar 2016. Det siste året har prosjektleder vært med i en vervekampanje for nye faste givere. Et gjennomsiktig plastrør med bordtennisballer for hver femte faste giver, viser menigheten hvor mange faste givere vi har (vi nærmer oss 70) og hvor langt det er igjen til målet om 250. Prosjektleder engasjerte seg for tilrettelegging av flere givermåter, og Vipps er nå i bruk. De kontantløse kan få bidra de også. Romgruppa har vært en løst organisert, men svært aktiv gruppe med flere fremtidsvisjoner og jevnlige møter. I løpet av året er det blitt en liten gruppe som i hovedsak forholder seg til her og nå. Gruppen har fått en realitetsorientering som har lært oss å heller samarbeide med organisasjoner enn enkeltmennesker. Gruppen har mistet sin initiativtaker som også var medlem i HjerteRom. Prosjektleder har hele tiden støttet det frivillige engasjementet, men ikke villet ta over det som frivillige gikk ut av. Et par negative erfaringer med mange tiggere på kirketrappen har bare bidratt til

en mer positiv relasjon til «vår» romkvinne, som er en fast del av vårt nattverdfeirende gudstjenestefellesskap. Et høydepunkt: Vår årlige festgudstjeneste for våre frivillige ble gjennomført 20. januar i samarbeid med Helga Samset. Gudstjenesten var en gave til de frivillige, men hadde en dyp relevans – med nøkkelsetningen «Det som skjer er skjult i tiden, men skal åpenbares siden».

Familiearbeidet er stort. Det kommer stadig nye familier til, samtidig som mange flytter videre. Noen flytter ut av byen, andre flytter fordi det er svært kostbart å skaffe boliger som er større enn tre rom i Tonsen. Prosjektleder deltar regelmessig i familietilbudet Superonsdag, og ønsker å bidra til langsiktige relasjoner til menigheten for deltakerne. Prosjektleder har det siste året blitt spurt om å bidra på Årvoll gård, i en del av bydelens psykisk helse-tilbud, og har vært fast med i livssynsgruppa Rasmus. Prosjektleder er også menighetens medlem i bydelens psyko-sosiale kriseteam. Formålet er å bygge nettverk, uten å ha et konkret mål for frivilligheten på dette tidspunktet. Det nye menighetsrådet (fra november 2015) og prosjektleder er i samtale om hva satsingen i Tonsen skal inneholde. Mellom annet har vi diskutert flyktningsituasjonen og prosjektleder er i kontakt med nabomenighetene Østre Aker og Haugerud og Sinsen som begge prøver tiltak for flyktninger. Kanskje kan vi gjøre noe lignende, og utløse et frivilligengasjement med det?

Groruddalssatsingen på nett

Prosjektleder har i samarbeid med

Eleanor Brenna og de andre

prosjektlederne laget en enkel

nettside, slik at arbeidet vi gjør i

satsingene er søkbart på nett med

kontaktinformasjon. Adressen blir:

www.kirken.no/groruddalsatsingen

Arbeidet med frivillige i Tonsen har det siste året hatt ett innslag med særlig relevans til Kirkemøtet 2016 sin sak om Religionsmøte og dialog. Våren 2015 tok en av menighetens mest målrettede frivillige, Kari Synnes, kontakt med prosjektleder for å skape kontakt mellom menighetens prosjektleder og Mangfoldhusets leder Ramazan Ay. Den frivillige mente to småbarnsfedre kunne finne sammen på tvers av religioner, og det gjorde vi. Vi lagde et familiearrangement. Mangfoldhuset foreslo å ta utgangspunkt i en tyrkisk tradisjon: Feiringen av Noahs landgang, med dens tradisjonelle festmat, Ashura-suppe. Prosjektleder skrev brev til menighetsrådet med spørsmål om de ville huse et dialogarrangement for familier. Menigheten skulle stå som medarrangør sammen med Mangfoldhuset. Rådet sa ja.

(Løpeseddelen for arrangementet.)

«Mangfoldhuset Oslo

er en ideell frivillig organisasjon

etablert i Oslo i 2009.

Organisasjonens formål er å

arbeide for å fremme sosial

utjevning. Vi vil skape møtesteder i

lokalsamfunnet, styrke

enkeltmenneskers medansvar og

samfunnsengasjement og

praktiserer inkludering, dialog og

fellesskap. Vi tar sikte på å bidra til

kunnskapsformidling ved å samle

mennesker til diskusjonsfora og

seminarer, arrangere konferanser

og kurs og gjennomføre aktiviteter

for barn og ungdom».

Kilde: www.oslo.mangfoldhuset.no

Mangfoldhuset drives av Hizmet-

bevegelsen, som er grunnlagt av

Fethullah Gülen. Tyrkias president

Erdogan anklager Gülen for å stå

bak det mislykkede militærkuppet i

Tyrkia i juli i år, og Hizmet-

bevegelsen er erklært som en

terrororganisasjon av tyrkiske

myndigheter. Gülen bor i USA.

Å bli kjent med hverandre var det viktigste målet for kvelden. Da de minste barna gikk hjem og de større barna lekte, satt de voksne rundt bordene og snakket med hverandre. Ved alle bord satt det folk med forskjellige religioner og livssyn. Det ble snakket om maten som ble servert, og stilt spørsmål som «hvem er du, hvor bor du og hvilken barnehage eller skole går barna dine på»? Ved bordene plukket jeg også opp samtaler om terror, koran og bibel, kvinnesyn, klesdrakt og så videre. Mangfoldhus-miljøet har trening i dette, og de som hadde meldt seg på fra dem fordelte seg på bordene, og var ikke redde for en åpen samtale. Vi var ca. 45 mennesker på arrangementet. I evalueringen på Mangfoldhuset i Karl Johans gate i januar 2016, ble vi enige om å gjøre dette igjen, og menighetsrådet har sagt ja på nytt. Datoen blir 21. oktober 2016 i Tonsen kirke.

I fortsettelsen må vi diskutere om Ashura er et godt navn for oss? Sjiamuslimene markerer Ashura på en helt annen måte enn sunnimuslimene i Tyrkia, og et google-søk gir få assosiasjoner til den tradisjonen vi spiller videre på. I første Ashura-runde i Tonsen var det muntlig avklart at vi ikke kom til å bruke kirkerommet, men det kan bli aktuelt. Menighetsrådet må da diskutere hvordan religionsdialog og kirkerom fungerer sammen. Menigheten er takknemlig for initiativet som Mangfoldhuset kom med. Prosjektleder håper vår dialog kan fortsette. (Hizmet-bevegelsen går kanskje vanskeligere tider i møte på grunn av situasjonen i opprinnelseslandet Tyrkia). En far med to barn som kom på arrangementet erklærte seg som en agnostiker som hadde meldt seg ut av kirken, men han ville gjerne være med på en dialogkveld. Han mente religionsdialog var viktig. De siste tiders internasjonale hendelser understreker hans poeng. Fra prosjektleders frivillighetsperspektiv var det interessant at flertallet av de frivillige ved arrangementet i fjor ikke var kirkemedlemmer.

Ashura-dagen

10. dag i måneden muharram, den

første måned i det islamske

måneåret. Dagen er anbefalt som

fastedag for alle muslimer, men

fasten er ikke obligatorisk. På

denne dagen feirer sjia-muslimene

imam Husains martyrdød ved

Karbala i 680 med omfattende

sørgeriter. Sunni-muslimer feirer

dagen som en gledesfest til minne

om Muhammeds ankomst til

Medina i 622. I Nord-Afrika feires

dagen bl.a. med karneval og store

opptog. Kilde: Store norske leksikon

Vi kledde oss ut som dyr og gikk om bord i arken, som ble laget av et langt tøystykke strekt ut til en båt. Mangfoldhusets leder av ungdomsarbeidet studerer på Menighetsfakultetet, og han rekrutterte to kristne amerikanere til å lage arken sammen med han. Al Sikander Lange fra Kashmir i Paktistan, venn av Mangfoldhuset, spilte Noa.

ÅRSRAPPORT FOR SYKEHJEMSSATSNINGEN 2015/2016

Den norske kirkes Groruddalssatsning, Østre Aker prosti, Grorud menighet

Bakgrunn

Retten til tros- og livssynsutfoldelse er lovfestet, og helseinstitusjonene plikter å legge til rette

for at beboere i institusjon skal kunne leve i samsvar med sitt livssyn, uavhengig av

funksjonsnivå1. Fortsatt er majoriteten av beboerne på norske sykehjem medlemmer av Den

norske kirke, og de sykehjemmene som ikke har egen sykehjemsprest betjenes av den lokale

menigheten. Erfaring viser at tilbudet er varierende, og Grorud menighetsråd har i mange år

ønsket en strategisk satsning for å få sikret kvaliteten ved kirkens tilstedeværelse på

sykehjemmene. Prosjektet startet i august 2016, med undertegnede i 50% stilling.

Hva har skjedd så langt?

Grorud menighet har fire sykehjem. På hvert av sykehjemmene har vi gudstjeneste annenhver

uke, med prest og organist fra menigheten. Antall gudstjenestedeltakere varierer mellom 20

og 35. Det har vært avholdt møter og opprettet gode relasjoner med ledelsen ved de ulike

sykehjemmene og med aktivitørene. I tillegg til gudstjenestene har jeg en del individuelle

samtaler. Det kan være beboere som er redde for døden, eller annen sjelesorg. Noen ganger

blir jeg tilkalt når et liv går mot slutten. På to av sykehjemmene har vi også «Unge møter

eldre» som beboerne har stor glede av.

Nattverd og lystenning

Annenhver gang feirer vi nattverdgudstjeneste. Dette er viktig for mange beboere. Annenhver

gang har vi gudstjeneste med lystenning, etter modell fra gudstjenestene på

Ammerudhjemmet. Jeg tenner et lys for hver enkelt. «Vi tenner et lys for Jorunn». Så holder

jeg opp lyset, får blikkontakt med Jorunn (og går bort til henne dersom det er vanskelig å få

kontakt), og sier: «Jorunn, dette lyset er tent for deg.» Vi tenner lys for alle som er til stede.

Lystenningen er nok noe av grunnen til at mennesker med annen tro eller ikke-tro også deltar

i gudstjenestene. Symbolikken i det å tenne lys er noe alle kan forstå, det er «hjertespråk» som

kommuniserer uavhengig av religion og livssyn.

Liturgi

Liturgien vi bruker er svært enkel, og nøkkelordet er gjenkjennelse. Fader vår,

trosbekjennelsen og velsignelsen har formuleringer som skaper gjenkjennelse. Vi synger alltid

«Kjærlighet fra Gud», ofte «Alltid freidig når du går», og velger gamle salmer med mulighet

for gjenkjennelse.

Organisten

Jeg er fast prest på sykehjemmene, og har alltid med organist. Med unntak av

Ammerudhjemmet har Thor Henning Isachsen vært med som organist, og han fortjener sin

del av æren for at satsningen er så vellykket. Personlig egnethet er definitivt en suksessfaktor,

og Thor Henning møter beboerne på en måte som er levende, nær og tilgjengelig. I tillegg har

han en stemme som høres, og hjelper til med å «dra» både salmene og liturgien.

1 Helse- og omsorgsdepartementet understreker denne retten i rundskriv i-6/2009. Se også NOU 2013:1, kap. 15.

En onsdag i mai

Elsa er en gammel dame som sitter i rullestol, hun har en demenssykdom, og det oppleves ofte

som vanskelig å få kontakt med henne. Under den siste salmen observerer jeg dette: Elsa

hører forspillet til salmen, og blikket hennes møter Thor Hennings. Vi begynner å synge, og

hun kan hvert eneste ord: «Kjærlighet fra Gud, springer like ut, som en kilde klar og ren…»

Hun slipper ikke blikket hans, og han slipper ikke blikket hennes, hendene hans kan salmen

utenat. Alle de tre versene synger hun, mens hun holder Thor Hennings blikk. «Bli i

kjærlighet, og du har Guds fred, thi Gud selv er kjærlighet.»

Hellig rom

Det skapes hellige øyeblikk. Det er det vi driver med på sykehjemmene når vi feirer

gudstjeneste: vi skaper hellige rom. Jeg unner alle å få oppleve dette. Det snakkes så mye i

samfunnet vårt om mindfulness, å være til stede i øyeblikket. Jeg føler meg uendelig

privilegert som får være i dette rommet sammen med disse menneskene, som ikke husker

fortiden sin og ikke har noen begreper om fremtiden, som bare har nå. Det å få være til stede

nå sammen med en av dem, det tvinger meg også til å være nå, og ikke der jeg skal etterpå.

Jeg erfarer hele tiden at livet har en verdi i seg selv, og at disse menneskene har noe helt unikt

å by på. 80% av dem som bor på sykehjem i Norge har en demenssykdom. Vi kan lære mye

av å være sammen med dem. Livet har en verdi i seg selv, og det leves i disse hellige

rommene.

Ikke alle har demens, og ikke alle er gamle

Odd er 63 år og har Parkinsons sykdom. Han er rå på quiz, kan alt om musikk og har en

enorm samling av plater og CD-er. For å få mer kunnskap tok han initiativ til en «dement-

uke» på sykehjemmet, hvor han fulgte Astrid i hennes hverdag. Odd har mange tanker om det

å bo på sykehjem, og det å ha vanskelig for å uttrykke seg. Han er ateist og sier at hvis han

tror på noe, er det Moder Jord. Allikevel kommer han på gudstjenestene, fordi han opplever

det som et godt fellesskap, og han liker lystenningen.

For alle

Gudstjenestene er åpne for alle, og målet er at det skal være en god opplevelse for alle – både

de som har demenssykdom, og de som ikke har det, og uavhengig av kristen tro, annen tro

eller ikke-tro. Jeg liker å tenke at selv om vi ikke tror, kan vi alle håpe. Jeg tilstreber å

formulere meg på en åpen og respektfull måte, og å gjøre mitt beste for at alle skal føle seg

velkommen. Dette fokuset har bidratt til at det blant de faste gudstjenestedeltakerne ikke bare

befinner seg pinsevenner, katolikker og andre fra ulike kristne kirkesamfunn, men også

ateister, hinduer og muslimer.

Andre kirkesamfunn og andre religioner

På bakgrunn av befolkningssammensetningen i Groruddalen er det grunn til å anta at andelen

beboere med annen kirkelig eller religiøs tilhørighet vil øke i årene som kommer. Alle disse

har rett til tros- og livssynsutfoldelse, og i likhet med sykehjemsprestene har jeg et ekstra

blikk på åndelige behov generelt. På et av sykehjemmene var det en dame som gråt når vi

hadde nattverd. Det viste seg at at hun var katolikk, og at hun ikke kunne ta imot nattverd når

det ikke var katolsk. Jeg kontaktet da hennes hjemmemenighet og fikk etablert kontakt med

en katolsk prest som nå besøker henne jevnlig og gir henne nattverd. På et annet sykehjem har

vi en deltaker som er muslim. Jeg snakket med ham og spurte om det var noe han trengte for å

praktisere troen sin. Det endte med at jeg via en muslimsk venn skaffet ham et bønnekjede fra

Mekka.

Navn og gjenkjennelse

Lystenningen har også ført til at jeg lærer navn på beboerne. Dette er viktig for å skape gode

relasjoner, fordi navn er knyttet til identitet. Det fører også til at de blir savnet når de ikke

kommer på gudstjenesten. «Hvor er Gudrun?» Og så får vi vite at Gudrun er hos frisøren,

eller at hun ikke føler seg bra i dag, eller at avdelingen har glemt at hun skulle på gudstjeneste

(og da venter vi på henne). Det understrekes at hver enkelt er viktig.

Behovet for mening

Beboere på sykehjem er like forskjellige som alle andre mennesker, og de er ikke passive

mottakere av aktivitetstilbud. De bestemmer selv om de vil delta eller ikke. Etter hvert som

tilbudet har utviklet seg og blitt bedre og bedre kvalitetsmessig, har også deltakerantallet på

gudstjenestene økt. Jeg tror dette sier noe om at behovet finnes, men at vi må levere kvalitet

dersom tilbudet skal oppleves som relevant. Og samtidig som beboerne vet hva de vil, må vi

også erkjenne at dette er en av de svakeste gruppene i samfunnet vårt, som ikke har sterke

stemmer å rope med for å bli hørt i samfunnet, og mange opplever å miste verdigheten når

man blir syk og hjelpetrengende. Kirken på sykehjemmet har en unik mulighet til å løfte fram

livets verdi for den enkelte, sette oss alle inn i en større sammenheng, snakke om at det er en

større mening med våre liv, at hver og en er uendelig verdifull for Gud, at vi ser i et speil, i en

gåte, at vi er på vandring mot et større mål. Sykehjemmet er siste holdeplass før døden, det

vet alle. Kanskje er det da viktigere enn noen gang å få høre at livet uansett har mening.

Hvorfor er denne satsningen viktig?

Erfaringer så langt har vist et skrikende behov for forventningsavklaring. Verken ledelsen

eller de ansatte visste hva de kunne forvente fra kirkens side, særlig når beboere ligger for

døden, og det har også vært uklart hvordan ansvaret skal håndteres blant prestene. Soknebud

hører under beredskapsordningen på papiret, men det mangler rutiner for å integrere dette i

praksis. I tiden som kommer skal det utarbeides skriftlig materiell til sykehjemmene for en

enda bedre kvalitetssikring, og jeg er også i dialog med sykehjemmene om å få komme på

avdelingsmøter og snakke om temaet åndelige behov. Vi har høstet verdifulle erfaringer, og

organisten og jeg ønsker å utvikle et kurs for kirkeansatte, for å kunne dele denne modellen

med andre menigheter. Dersom beboernes lovfestede rett til trosutfoldelse skal ivaretas, må

kirken sørge for kvalitetssikring av tilbudet. Sykehjemssatsningen i Groruddalen vil kunne

være en viktig bidragsyter i dette arbeidet.

09.06.2016

Vibeke Bergsjø Aas, prest

Prosjektrapport 2015-16 Østre Aker kirke – i hjertet av Hovinbyen

Profilering av kirken mot nye boligområder v/ prest og prosjektleder Heinke Foertsch

På en øy omkranset av motorveier står Østre Aker kirke. Kan den forvandles til et kulturelt

og åndelig sentrum for den kommende Hovinbyen? Har den en fremtid som soknekirke og

som byens kirke? Hva må til for at dens skjulte kvaliteter blir allemannseie? Dette handler

profileringsprosjektet om.

Det er søndag, gudstjenesten er over. Mange mennesker har samlet seg for å

demonstrere, med og uten hijab. De vil ha fortgang i byggingen av ny gangbro over E6 slik at

skoleveien for barna på Ulven blir tryggere. Den vil også lette tilgangen til Østre Aker kirke.

E6 er en real barriere. Lokalpolitikere er der også. Og prestens bil med åpent bagasjerom og

kirkekaffe, saft og kake. Kirkevertene deler ut til alle som vil ha. Vi er der folk er, uansett

bakgrunn, kultur og tro.

En av initiativtakerne til demonstrasjonen er en muslimsk dame, leder for

barneskolens FAU og styreleder i sitt borettslag. Hun driver en gratis og uformell søndagskafé

og tar gjerne imot kirkekaffegjester. Til gjengjeld lurer hun på om kanskje ungdomsklubben i

menighetshuset kan bli tilholdssted for lokal ungdom som kjeder seg i sommerferien? Mange

ressurssvake familier har ikke råd til ferie, og det er trangt om sommerjobber for dem under

16. Dette løser vi, menighetsrådet er positiv. Vi løser nærmiljøets oppgaver i fellesskap. Der

kirken bryr seg på tvers av tilhørighet skjer dialog i praksis.

En stor konferanse om Hovinbyen er i gang. Blant byplanleggere, arkitekter,

representanter for utbyggere og næringsliv sitter også presten. Det handler om blågrønn

struktur, familievennlig boligbygging og siktlinjer til Østre Aker kirke. Presten snakker om

mer enn siktlinjer. Påpeker at kirken og katedralparken er med på alle byplanutkast, med

forslag om meditasjonspark eller urban gardening mellom kirkegården og pilegrimsleden som

går forbi. Her er alt klart for nye beboere som søker et grønt, åndelig og kulturelt sentrum i

den nye bydelen. Dessuten er det fullt av historie. I hele 156 år har det her vært gudstjenester

og kirkelige handlinger. Da lå byen langt unna, og de lokale bøndene parkerte sine hester i

kirkestallen. Mye har skjedd siden da. Fra 2010 er «Kultur i katedralen» blitt et begrep. De

som legger til rette for byens fremtid må vite om dette. Få hadde oppdaget før konferansen at

kirkens brede engasjement og tilbud gjør oss relevant.

Sommeren er pilegrimstid. «For en vidunderlig grønn oase», skriver en av de

utenlandske vandrerne i kirkens gjestebok på sin første stopp på vei til Nidaros. Utenfor gir

150 gamle trær skygge, og det blomstrer frodig i «Sokneprest Magelssens minnebed», anlagt

av frivillige med historiske planter. Så bærer det videre, ut i trafikken og videre nordover. Om

et par år har vi forhåpentligvis mer å tilby enn en åpen kirke og et pilegrimsstempel. Når

kirkestallen huser et lite kirkemuseum og kirkekafeen er åpen. Vi har greid det før, å gjøre

drømmer til virkelighet. Dette er prosjektlederens jobb, sammen med noen ildsjeler og et av

og til undrende menighetsråd.

Nylig arrangerte OBOS en konferanse i sine lokaler vis a vis kirken, i samarbeid med

amerikanske studenter i landskapsarkitektur og Bybi. Hvor mange pollinerende insekter og

fugler finnes på Ulven? Hvordan kan trivselen økes i et område som enda er dominert av

tungtrafikk, industri- og lagerbygninger? Ulvenbyen skal bygges slik at både bevingede og

menneskebeboere trives. En av våre frivillige har meldt seg til å passe på bikubene som skal

settes på et tak rett nær kirken. Biene kommer til å få det godt i den frodige katedralparken.

Der er det et rikt fugeliv og rev og grevling fra før. Allerede nå brukes katedralparken av

mange turgåere. Den gjør området menneskevennlig og verdt å flytte til. Gravlundssjefen var

også på seminaret. Det er ikke vanskelig å involvere ham og hans medarbeidere i noe av det

praktiske arbeid med katedralparken.

Vi skal snakke med OBOS og finne ut om vi kan samarbeide om mer. Kanskje de kan

bidra til restaureringen av kirkestallen, mot at vi får et lokalt julemarked på beina. Eller

involvere oss i sin konsertsponsing mot at vi utvider kulturvirksomheten. Mulighetene er der.

Det kan bli vinn-vinn.

Vi kommer til å bli mange flere. Da vil også menigheten vokse igjen. Når vi er tett på

den lokale byutvklingen, kan vi gradvis bli kjent med de nye beboerne. Kirka i hjertet av

Hovinbyen er klar for å ta dem imot, og klar til å høre hvordan vi kan være kirke for dem.

Foreløpig har vi bokkafeen i menighetshuset. Tre frivillige er der en dag i uka. Det hender

skolebarn kommer innom og får leksehjelp. NAV og Voksenopplæringen formidler

flyktninger som kommer til kafeen og øver seg i norsk. Kunnskap om norsk hverdag og

kirkeliv byttes mot fortellinger om forfulgte Falun Gong-tilhengere eller om flykten fra Syria.

Menighetshuset er blitt et sted for hverdagsdialogarbeid. Veien dit fra det midlertidige

akuttmottaket på den andre siden av E6 er heldigvis kort.

Også konserter og utstillinger i kirken bygger broer. Musikk og kunst kjenner ingen grenser.

Dette oppleves sterkest når flyktninger fra Kina, Syria og Afghanistan lar seg invitere til

konserter og føler seg hjemme i et norsk kirkehus. Musikk er universell og berører, uavhengig

av bakgrunn og historie. Den forbinder på tvers av språk og kulturelle eller religiøse koder.

Østre Aker kirke feiret sitt 150årsjubileum med en heidundrende jubileumsuke. Teater,

til dels uvanlige konserter (for eksempel transportabelt klokkespill og orgel), foredrag,

utstilling og festmåltider trakk mye folk. Mange gjenoppdaget kirken sin.

Fra teaterstykket «And, døden og tulipanen» Østre Aker kirke 2010

Siden det slo så godt an, rullet ballen videre med månedlige arrangementer. Slik har vi

holdt på i 7 år, gjort oss noen erfaringer, lært og holdt ut. For forventningene til «Kultur i

katedralen» er voksende. Årsbudsjettet har vokst til om lag 250-300000 kroner. Norsk

Kulturråd er den største bidragsyteren sammen med Oslo kommune og Bydel Alna.

Prosjektleder er ansvarlig for økonomi og administrasjon og bruker mye prosjekttid til dette.

Menighetsrådet gir gjerne en underskuddsgaranti. Sist ble den tatt i bruk for 5 år siden.

Billettprisene er lave, for det bor ikke mange rikinger i Groruddalen. Den oppvoksende

generasjon til og med studentalder kommer gratis inn. Overskudd brukes til en trompetist eller

noe annet ekstra i gudstjenesten.

Vi gjør det enkelt. Kunst og musikk er for mange mennesker den viktigste kanalen for

livstolkning i vår tid. Derfor startet vi i 2010 «Kultur i katedralen». Nå begynner vi å se at

Østre Aker kirke er i ferd med å bli oppdaget. Publikum kommer fra hele byen fordi vi tilbyr

kvalitet. Månedlige konserter med musikk av alle mulige sjangere har gjort oss kjent.

Det tar tid. Men det er verdt det. Målet rykker nærmere: «Alle veier fører til Østre

Aker», kirken «alle ser, men ingen finner veien til» (gammelt jungelordtak fra motorveiene –

men det var før).

Møtesteder for tros- og livssynsdialog

Prosjektrapport fra Ellingsrud og Furuset

menighet høsten 2015/våren2016

– av sokneprest Klara Vogl

Gode møter mellom mennesker på tvers

av tro og kultur skjer mange steder i

nærmiljøet vårt: på butikken, på

bussholdeplassen, i garderobene i

barnehagene og i komitemøter på skoler

og i foreninger. Disse små møtene i

hverdagen kan forandre oss og er det som

binder oss sammen i lokalmiljøet,

samtidig er settingene travle. Dialogens

metode handler om å lytte til andres

fortellinger, ta imot dem med respekt og

med åpenhet for forandring hos en selv. 1

Til dette trengs andre møteplasser,

der hensikten er klar og der både rommets

plassering, utforming og atmosfære er slik

at dialog om tro og livssyn kan skje innafor

gode og trygge rammer. Der tiden står litt

stille, der en bare kan være i møtet som

skjer der og da, slik at det er mulig å lytte,

bli lyttet til, uten skjulte hensikter så

forandring kan skje.

Årets kirkemøte «oppfordrer de

lokale menighetene til å etablere og utvikle

1 «Dialogsenteret Emmaus sin dialogforståelse: «Dialog er et møte ansikt til ansikt mellom likeverdige parter uten skjulte hensikter. Jeg går inn i dialog, ikke for å forandre den andre, men for å ta del i den gjensidige forandring som kan skje

møteplasser for dialog og samhandling

mellom mennesker med ulik tro og

livssyn»2. I Ellingsrud og Furuset har kurset

«Dialogisk menighet» i regi av Kirkelig

dialogsenter bidratt til at fire frivillige

sammen med ansatte, arbeider lokalt med

religionsdialog i praksis. Bispedømmets og

prostiets satsning med 50% prestestilling

øremerket religionsdialog har gjort det

mulig å sette dette arbeidet høyere på

prioriteringslista.

Menigheten har med økonomisk

støtte fra Alna bydel utviklet åpne tiltak

som samler ulike grupper i kirken og i

lokalmiljøet, også utafor kirkens lokaler.

Det har også vært drevet jevnlig, fast

møtevirksomhet med kirkens lokaler som

base. Erfaringene bidrar til å utvikle

møteplasser for dialog og samhandling

mellom mennesker med ulike tro og livssyn

som i det følgende blir beskrevet.

Møtested: Ellingsrud kirke

Kirken som ligger sentralt plassert og er et

godt egnet sted for å samle folk. I

november arrangerte Ellingsrud

Kvinnegruppe for tro -og livssynsdialog

matfestival med tradisjonell julemesse for

andre gang i denne formen. Det var

salgsartikler fra mange land, salg av

internasjonal mat, og særlig i år et

bugnende bord av syriske matretter. Det

var til tider trangt om plassen, og mange

frivillige som stod på. Pengene som kom

inn på matsalget gikk til familier i

Damaskus, mens inntektene av loddsalget

gikk til kirken.

Ellingsrud Kvinnegruppe for tro -og

livssynsdialog har på sitt andre år møttes

gjennom et møte». I KM 15/16 Religionsmøte og dialog. Kirkemøtekomiteens merknader 2. Kulepunkt 1. 2 KM 15/16 Religionsmøte og dialog. Kirkemøtets vedtak pkt. 3

ukentlig og etter hvert annenhver uke for

en times samtale om tros- og

livssynsrelaterte tema. Metoden som noen

av medlemmene har lært på kurset

«Dialogisk menighet»3 har vært brukt, og

jevnlig blitt minnet om. Den andre timen

har vært brukt til planlegging av praktisk og

utadrettet aktivitet, som lørdagskafe,

temakveld, deltagelse på Ellingsruddagen

og matfestival.

Møtested: Frivillighetssentralens lokaler

Ellingsrud Kvinnegruppe for tro -og

livssynsdialog har i et år åpnet for

lørdagskafe første lørdag i hver måned i

Ellingsrud frivillighetssentrals sentrale

lokaler med billig, internasjonal mat laget

av kvinner. En lørdag var konfirmanter med

og hadde ansvar for matlaging. Tiltaket er

egnet som et alternativt møtested uten

alkoholservering for voksne og

barnefamilier. Erfaringene er at det er

behov for en alternativ kafe. Målet om å nå

ulike minoritetsgrupper har i liten grad

lyktes.

Møtested: Tempel og kirkerom

Ellingsrud Kvinnegruppe for tro -og

livssynsdialog dro på utflukt til

3 Kurset «Dialogisk menighet» utviklet og holdt av Kirkelig dialogsenter.

Hindutempelet på Slemmestad. En av

kvinnene i gruppa tok initiativ til å dele fra

sin tro og kultur på denne måten, og vi ble

alle vartet opp som gjester. Deltagerne fikk

erfaring fra et varmt møte der de fleste

sansene fikk sterke og gode inntrykk.

Kirkerommet har også vært tema på

møte i gruppa, der omvisning og samtale

ble ledet av prest. Alle som ønsket kunne få

tenne lys i globen.

Møtested: Furuset kirke

Strikkegruppa i Furuset er et samarbeid

mellom Rabea Kvinneforening og Ellingsrud

og Furuset menighet, men åpen for alle

kvinner som er hjemme på dagtid. Gruppa

har møttes til ukentlige samlinger med løs

ramme, prat og strikking etter en enkel

lunsj. En prest har deltatt jevnlig sammen

med en frivillig fra menigheten som har

hatt et spesielt ansvar her, i tillegg til at

andre ansatte ved anledning har tatt del i

fellesskapet.

Gruppa samarbeider også om

kulturmøte/temakveld der vi deler med

hverandre litt fra norsk og pakistansk

kultur. Både fortellinger og ulike

mattradisjoner har blitt delt. Høstens

temakveld ble et møte med politibetjent

Therese Lutnes fra Stovner politistasjon

som er minoritetskvinnekontakt der og

som fortalte om arbeidet sitt der, og hva

politiet kan bidra med særlig overfor

voldsutsatte kvinner og barn.

Møtested: Stovner politistasjon

En prest fra Ellingsrud og Furuset har

sammen med en fra en annen menighet

representert prostiet og DNK i politiets

kontaktforum for religiøse trossamfunn på

Stovner politistasjon. En annen prest har

deltatt i kvinneforumet som politiets

minoritetskvinnekontakt inviterer til.

Kontakten med henne er en inspirasjon og

en ressurs i det lokale arbeidet, og det å

samles for å gå på disse forumene gir

anledning til å snakke om det som er

forskjellig og det som samler, om hvordan

vi løser ulike dilemma en møter i

hverdagen, og er en god arena for å gjøre

nye bekjentskaper og bygge ned

fordommer.

Møtested: Gudstjenesten

Kan gudstjenesten være en møteplass der

ulik kultur og tro får rom, og ekte dialog

skjer? Her gjenstår utprøving og kanskje

mot. Erfaring, perspektiv og impulser fra

dialogarbeid, har av prester og andre

jevnlig blitt brakt inn i forkynnelsen og

særlig i rammene av gudstjenestefeiringen

4 KM 15/16 Religionsmøte og dialog. Kirkemøtets vedtak pkt. 3

i menigheten. Her utfordres vi videre av

kirkemøtet til «å bringe innsikter,

erfaringer og metode fra kulturmøter og

interreligiøs dialog inn i arbeidet med

forkynnelse og gudstjenesten.» 4 I de

mange skolegudstjenestene vi har før jul

møtes mange barn og unge med ulik kultur

og tro. Hvem som her opplever seg på

hjemmebane, om noen opplever at de er

gjester og om man lar seg forandre av den

andre er utenfor prest og menighets

kontroll. Et felles «vi» dannes ikke

nødvendigvis av en lik tro, men kan vi

oppleve å være en del av et «vi» i

gudstjenestens møtested på tross av en

ulik kulturbakgrunn?

Møtested: Kirkekaffe

Om gudstjenesten kan oppleves som en

fremmed arena, har vi ved et par

anledninger erfart at kirkekaffen har

fungert som et møtested med lavere

terskel, også for de som kommer uten å

søke gudstjenesten. En åpen festkirkekaffe

etter festgudstjenesten 17. mai ble en

arena der kvinner med både hinduistisk og

muslimsk bakgrunn kom med barna sine.

To muslimske kvinner sa i etterkant at de

opplevde å bli tatt godt imot og inkludert

rundt bordet sammen med barna sine.

Tiltaket var en videreføring av den åpne

familiefesten som ble lagt til kirkekaffen

året før, arrangert av Ellingsrud

Kvinnegruppe for tro -og livssynsdialog.

Da menigheten tok avskjed med

soknepresten, var det også et hyggelig og

velkomment besøk på kirkekaffen, av fra

ledere og imamen ved nabomoskeen, som

kom for å ta avskjed med han som de

hadde blitt litt kjent med gjennom årene

han har jobbet med religionsdialog i

menigheten.

Kirkekaffen som et åpent møtested,

og arena for å invitere gjester kan med

fordel utvikles, slik kirkemøtet oppfordrer

de lokale menighetene til å: «- å invitere

mennesker med annen tro eller

overbevisning inn i våre fellesskap som et

tegn på kristen gjestfrihet, f.eks i

forbindelse med feiringer, freds- og

solidaritetsgudstjenester eller i forbindelse

med kriser og katastrofer.» 5

Utblikk

Gudstjenesten som menighetens

hovedsamlingspunkt, og samtidig et

møtested for tro- og livssynsdialog hører

hos oss egentlig til i kapitlet som enda ikke

er skrevet, men det peker framover. I Oslo

bispedømme sin strategiplan pekes det på

det særlige ansvaret for kontakt og dialog

på tvers av kulturelle og religiøse skillelinje

som følger med det å være

majoritetskirke.6 Religionsdialog var i år et

tema som engasjerte mange på

menighetens årsmøte, og er et tegn på at

noe kan vokse seg større og viktigere med

en særlig satsning. Prosjektåret høst 2015/

vår2016 har handlet mest om

videreutvikling av eksisterende kvinne-

grupper og tiltak de har vært engasjert i. I

fortsettelsen blir det viktig å engasjere

andre grupper, og utvikle møtesteder som

appellerer til menn og ikke minst ungdom.

Møtestedene for tro- og

livssynsdialog er viktige, og det kreves både

prøving og feiling. Det må gi rom for en

åpen og inkluderende evaluering over tid.

Det å nå ut og knytte bekjentskaper er en

stadig utfordring, som vi må jobbe videre

med. Samtidig må vi vise mennesker at vi

5 KM 15/16 Religionsmøte og dialog. Kirkemøtets vedtak pkt. 3

trenger forum og arenaer der dialog er

selvet målet, og at vi som kirke vil være

med på det.

6 Strategi for Oslo bispedømme 2015-2018 MER HIMMEL PÅ JORD. pkt. 3 Kirken engasjerer seg i samfunnet

Årsrapport til Oslo Bispedømme for 2015. «Dialog med fokus på kvinner og ungdom», frå kapellan

Elisabet Kjetilstad

«Med Jesus Kristus i sentrum vil kirka spre håp, kjempe for rettferdighet og fremme respekt i den

flerkulturelle og mangfoldige Groruddalen»

Dette er visjonen for kyrkja sitt arbeid i Østre Aker prosti. Det handlar om å vera ein integrert del av

lokalsamfunnet, om å auka innsikta i tru og lære med tanke på kva det vil seia å vera kristen og å vera

kyrkje i vår tid, på vår stad. Det er store ord som som må takast ned i konkret handling. Visjonen gir

ei retning å ta val ut frå både for den enkelte i teneste og for råd med mynde, i tider kor både tid og

midlar må prioriterast. Dei strategiske satsingane i Østre Aker Prosti er gode praktiske fokusval, som

frigjer tid og ressurser til å jobba med utfordringar som synest særleg relevante i Groruddalen. Det at

kyrkja vel satsingsområdet som spring ut av den aktuelle konteksten gjer at medarbeidarane i kyrkja

får mulighet til å jobba mot å vera ein nærverande, relevant og utfordrande aktør i samfunnet, slik

målet er formulert i Oslo Bispedømmeråd sin strategiplan «Mer himmel på jord», under punkt 3.1 Eit

av satsingsområda som prostiet saman med bispedømmet har valt ut, er religionsdialog. Dette er eit

viktig og riktig val i ein del av Oslo by kor der bur 170 nasjonalitetar, med hovudsakleg ikkje-vestelege

innvandrarar og 200 språk vert tala.

«Dialog med fokus på kvinner og ungdom»

I dialogprosjektet «Dialog med fokus på kvinner og ungdom» som eg er ansvarleg for, var «fred»,

«kjærleik til nesten» og «identitet» viktige overskrifter. Det vart i 2015 gjennomført følgjande tiltak:

*Åtte møte i «Kvinnegruppa for dialog». Dette er ei dialoggruppe som Høybråten, Fossum og Stovner saman med Internasjonal KvinneKlubb på Haugenstua starta opp i 2010. Møta var i private heimar, på Verdenshuset på Haugenstua, og i Høybråten menighetshus. I tillegg var dialoggruppa på besøk hjå hindutempelet i Østre Aker vei. «Kvinnegruppa for dialog» stod også for arrangementet «Kilder til fred», som er skildra under. *8. mars 2015 var også kvinner fra kvinnegruppa aktivt med under gudstenesta. Det var apell ved muslimske Channeh Maram Joof og dialog på kyrkjekaffien i Høybråten kirke. *I 2015 vart det også gjennomført ei dialoghelg for ungdom i samarbeid med Grorud menighet,

hindutempelet på Rødtvet og Islamic Cultural Centre på Grønland. Seks ungdommar frå kvart

trussamfunn var samla laurdag og søndag, og var «på sporet av det hellige». Me tok del i bøn og

gudsteneste i hindutempelet, moskeen og i Høybråten kirke. Dialog-ungdommane inviterte også

kyrkjelyden til dialog under kyrkjekaffien etter gudstenesta på Høybråten. Mange viktige samtalar og

nye vennskap fekk veksa fram.

*Prest Elisabet Kjetilstad sat i 2015 også i «Samarbeidsforumet», eit forum for dialog oppretta av Stovner politikammer sammen med SALTO i Groruddalens bydeler, kor religiøse leiarar frå alle trussamfunn i Groruddalen møtest for å ta opp aktuelle tema. Elisabet Kjetilstad samarbeida vidare med politiet i prosessen med å skipa eit «Samarbeidsforum for kvinner» som også møtest på Stovner politistasjon.

1 Strategidokument for Oslo Bispedømmeråd vedteke 10.11 2014, pkt 3 «Folkekirken engasjerer seg i samfunnet», hovudmål: «Kirken i Oslo bispedømme er en nærværende, relevant og utfordrende aktør i samfunnet. Kirken engasjerer seg i den offentlige samtalen, og fremmer barmhjertighet, menneskeverd og respekt for skaperverket i nærmiljø og storsamfunn»

Kilder til fred

«Kvinnegruppa for dialog», som Høybråten, Fossum og Stovner menighet inviterer til saman med

Internasjonal KvinneKlubb på Haugenstua , ville samtala om «fred» og «kjærleik til nesten». Gjennom

mange møter i løpet av våren og sommaren møttest kvinner med ulik kulturell og religiøs bakgrunn

for å undersøkja kva fred betyr, både for den enkelte og inn i vår tid. Dialogane munna ut i eit større,

ope arrangement på Verdenshuset på Haugenstua kalla «Kilder til fred».

Akers Avis kom og skreiv innleiingsvis om arrangementet: «Vi lever i en urolig verden hvor mange

begrunner krig og terror ut fra religiøst standpunkt. Men religionen misbrukes i denne sammenheng.

Derfor der det viktig at mennesker med forskjellig religiøs bakgrunn og kultur kommer sammen i

dialog og løfter fram fredsbudskapet» 2 Denne kvelden løfta me fram kjelder til fred i våre ulike

religionar og livssyn, i trua på at det er mogleg å møtast i ei felles rørsle for fred trass mange

skilnadar. Det var innleiingar om fred frå representantar frå fem ulike religionar:

Naseem Chaudry snakka om dei fem søylene som kjelde til fred i islam, og om fokuset på å hjelpa

den som lid. Lynn Feinberg la fram forteljinga om Esau og Jakob som fredskjelde fra jødedommen, og

sa at kampen for fred byrgjar i eige liv. Ofte trur ein at fienden er «der ute» og er «dei andre», men

så er det egentlig eigne sår og redsler som driv ein. Arnlaug Høgås Skjæveland fra Humanetisk

forbund tok opp toleransen som et viktig omgrep for å skapa fred, og snakka om kor viktig det er å

møtast på tvers av grupper. Thilaga San løfta fram inspirasjonen fra Mahatma Ghandi som ei viktig

hinduistisk kjelde til fred, samt yoga som en viktig praksis for å finne ro og dermed bidra til fred,

medan Marianne Solbakken reflekterte rundt tanken om å tilgje i kristendommen. «Jesus Kristus

viste oss kva tilgivelse er, med måten han møtte menneske på. Eg veit at det ikkje alltid er like lett å

tilgje. Likevel trur jeg på tilgivelse som ei kjelde til fred», sa ho.

Deltakarane fekk også høyre forteljinga om korleis ein muslimsk familie har teke seg av ein sjuk nabo,

og passar på naboen dag og natt. Dette er ferdshandlingar som dei gjer med glede: Ei av kvinnene i

familien sa: «Me er muslimar. I islam er naboen å rekna som familien din. Ein kan ikkje sova

heime hjå seg sjølve og vita at naboen har det vondt. Ein kan ikkje ha mat og vita at naboen

ikkje har mat. Me må steppa inn når andre lid.»

Etter desse innleiingane heldt samtalen fram om kva fred betyr og korleis me er utfordra til å skapa

fred i vår tid. Ein av deltakarane sa: »Forteljinga om den gode naboen gjer inntrykk. Ho får meg til å

tenkja at eg ikkje gjer nok. Kven kan eg hjelpa?» Ei anna kvinne sa: «No må me visa respekt og

medkjensle med andre menneske meir enn nokon gong tidlegare. No må me være rause med

kvarandre! Vår dialogsamling i kveld kan virka som ein dråpe i havet, men eg trur me kan tenka stort

om dialogsamlingar som dette. Havet er jo laga av mange dråper. La oss gjera vårt for å skapa

verdensfreden saman!»

Frampeik

Eg var med i arbeidsgruppa som førebudde Kyrkjemøtets vedtak 15/16 om «Religionsmøte og

dialog», og såg at dei lokale dialogerfaringane som Østre Aker-Groruddalen prosti har gjort seg som

følgje av dette satsingsområdet på religionsdialog var til inspirasjon i arbeidet opp mot årets

Kyrkjemøtevedtak. Kompetansen frå Østre Aker- Groruddalen prosti generer inspirasjon og kunnskap

til det vidare dialogarbeidet i Den norske kyrkja.

2 Akers Avis Groruddalen, Rolf E. Wulff, 11. desember 2015: «Kvinnedialog om fred»

Kilder til fred. Fotograf: Rolf E. Wulff i Aker Avis

1

Strategisk satsning i Østre Aker prosti Prosjektbeskrivelse for Dialogprosjektet «Under Grorudhimmelen» Vi håper at vi ved å strekke oss etter målene over kan gi vårt bidrag som menighet til å skape gode og åpne lokalsamfunn med mer kontakt på tvers, mer toleranse og mer respekt for mangfold. I dialogarbeid er det avgjørende at eventuelle samarbeidspartnere går inn som likeverdige parter. Derfor må det som skrives som metode under ses som ideer til samarbeid. Der hvor det kommer andre samarbeidspartnere inn, må form og innhold bli til i fellesskap mellom partene. Noen av tiltakene/metoden fremgår av delmålene over. I det følgende gir vi en utdyping av noen av dem. 1. «Med føttene styrker vi røttene» – pilegrimsvandringer med 6.trinn

(eksisterende tiltak som kan utvides) Hva: En vandrende fortellerforestilling i vakre naturomgivelser hvor vi lever vi oss inn i middelalderens dramaer, hører fortellingen om Olav den Hellige og møter en «ekte» pilegrim fra middelalderen (fordypningsområde i 6. klasse). Elevene får hemmelige og strabasiøse utfordringer underveis, og det blir en spesiell dag i skogen på Stovner. (‘Det var en av de beste opplevelsene i mitt liv.’ Tilbakemelding fra muslimsk elev i 2013)

Hvem: Elever i 6. trinn fra skoler i Groruddalen/Østre Aker prosti. Hvordan: I samarbeid med Fortellerhuset, som har utviklet det kunstneriske konseptet og med god hjelp fra pensjonister («medvandrere») fra menighetene og lærere fra skolene i Østre Aker prosti. Prosjektet bruker fortellerkunst til å fremme mangfold og åpner for dialog mellom ulike religioner, kulturer og generasjoner. Produksjonen forebygger også rasisme. Vi har for eksempel sett at pensjonister ofte har blitt positivt overrasket i møter med barn med minoritetsbakgrunn. Hvor: Fra Øvre Fossum gård følger elevene Oldtidsveien opp Kongedalen, forbi varslingsbjella som regulerte Norges første enveiskjøring. Røverskrekken vekkes til live når vi møter ’Stovnerkongen’ og må svare på gåter for å komme videre. Elevene velger en stein som kan de kan benytte for å huske et hemmelig ønske mens vandringen pågår. Fra Svingele går vi videre opp til toppen/varden 324 m.o.h. Vi spiser matpakkene og tar så tilbaketuren. Utviklingspunkt: Styrke det dialogiske aspektet ved vandringene ved å tilby opplegg for etterarbeid i klassene. 2. Vandring til hellige steder i byen vår/Dialoghelgekurs Hva: Besøke hverandre helligsteder for å se, kjenne og lære om hva som er hellig for den andre. Hvem: Målgruppe er ungdommer 16 + (dette kan for så vidt gjøres i mange ulike aldersgrupper) Hvordan: Dette må det arbeides videre med. Et forslag er f.eks å besøke en moske på fredag, en synagoge på lørdag og en kirke på søndag. På de aktuelle stedene ønsker vi å møte representanter fra hvert sted til en samtale om den respektive religion. Søknad sendt sammen med Stovner/Fossum/Høybråten, som fikk innvilget deler av søknadssummen. Tiltaket ble først gang avviklet høsten 2015, og suksessen gjentas høsten 2016. Hvor: Oslo 3. Øst/Vest-dialog med konfirmanter og i samarbeid med bydelen

(eksisterende tiltak som kan utvides) Hva: Konfirmanter fra øst møter konfirmanter fra vest. Stereotypier brytes ned og kontakt skapes på tvers av en delt by.

2

Hvem: Samarbeidspartnere er menigheter på vestkanten og gatepresten i Domkirken. Hvordan: Gruppedialog om det å være ung i dag. Arbeid med bibeltekst. Felles liturgisk avslutning. 4. Pilegrimsvandring for konfirmanter med fokus på dialog.

(eksisterende tiltak med utviklingspotensialet) Hva: I konfirmasjonstiden har vi i Grorud menighet overskriften "min vei – mitt valg". Det er viktig å gi konfirmantene trygghet i forhold til egen tro og identitet i løpet av konfirmanttiden. Samtidig må vi hele tiden spørre oss hvordan vi som kirke kan bidra til å få kontakt med egen tro/identitet og samtidig bevare en respekt for mangfoldet. En ide vi har er å gjennomføre en pilegrimsvandring med fokus på hva som er felles knyttet til pilegrimstradisjoner i de store verdensreligionene. Hvem: Konfirmanter og venner som de inviterer, som tilhører en annen religion eller livssyn eller f.eks ungdomsgrupper fra muslimsk moske og/eller hindutempelet. Hvordan: Gå langs pilegrimsleden. Ha ulike stasjoner underveis med opplegg for gruppedialog. Hvor: Østleden gjennom Groruddalen. 5. Oppstart av meditasjonsgruppe/«Pusterom» (nytt tiltak) Hva: Dersom det er ønskelig fra menigheten/prostiets side, starte opp en mediatasjonsgruppe/«Pusterom» i en av kirkene. Hvem: Målgruppe: Nedre grense på 16 år. Ingen øvre grense. Prosjektleder i samarbeid med ev frivillige som ønsker å bridra. Hvordan: Livsynsåpen gruppe som ikke følger noen bestem «meditasjonspraksis», men hvor mennesker kan møtes og dele stillheten. Hvor: I en av menighetens kirker, på kveldstid. Oppstart vår 2016. 6. Bidra til etablering av lokalt STL i bydel Grorud Hvem: Starte et arbeid i samarbeid med dialogpartnere fra Norges Hindu Kultursenter og Jamaat-e Ahl-e Sunna, samt ressurspersoner fra bydelen. Hvordan: I første omgang skape en arena for å bil kejnt og for kontakt på tvers av disse tre menighetene. Etter hvert invitere andre tros- og livssynssamfunn som holder til i bydelen til å være med å danne et lokalt STL. Initiativet ligger hos Norges Hindu kultursenter, som har fått innvilget søknad fra STL nasjonalt. Hvor: Besøke hverandre på omgang.

1

Årsrapport fra Migrantsatsninga pr 1.6.16. – nærmisjon Østre Aker Groruddalen prosti – Prosjektleder migrantprest Ole Kristian Sand 92683660 os256@kirken.no

Bakgrunn, visjon, mål og tiltak

Migrantsatsningen er en del av de strategiske satsingene for Kirka i Groruddalen – og er et av flere forsøk

på å finne ut hvordan vi skal være kirke i Det nye Norge. Visjonen er Med Jesus Kristus i sentrum vil kirka

spre håp, kjempe for rettferdighet og fremme respekt i den flerkulturelle og mangfoldige Groruddalen.

Migrantsatsninga har en undervisjon: Så mitt hus kan være fullt - åpne, inkluderende og mangfoldige

kirkelige flerkulturelle fellesskap i Groruddalen. Målet er økt samarbeidet med migrantmenighetene i

Groruddalen for å bidra til økt inkludering.

Her følger satsningens tiltak: Forum for inkludering, mangfold og samarbeid - avholdt 3 forum i året som

har gått. Bønn for Groruddalen månedlig - avholdt 10 ganger. Sammen inkluderende flerkulturell

gudstjeneste månedlig - avholdt 10 ganger. Flerkulturell ungdomsklubb – forsøkt en gang, restruktureres.

Kontakt med migrantmenighetene – pinsefestivalen, 2 besøk og mange samtaler.

Det er i dag betydelig flere migrantmenigheter (over 100 i følge den siste DAWN rapporten) i Oslo enn det

er menigheter i Den norske kirke (57). Selv samarbeider jeg med 9 migrantmenigheter i Groruddalen, en av

pastorene sa på et av forumene våre: «Vi er blitt så velsignet da vi kom til Norge, nå er det vår tur til å

gjøre noe til gjengjeld» samme person så med bekymring på at Norge mister sin kristne identitet. Og det

var flere av de andre som hadde lignede uttalelser.

Misjonsbefalingen i en ny kontekst Tre av de siste Forumene har handlet om misjon, et av dem hadde vi lagt til biskopens misjonsuke i januar.

Samtlige av migrantmenighetene ser behov for en lokal misjon i Groruddalen, jf samtalelogg1 fra møtene.

Det ser ut som om migrantmenighetene legger til grunn en tradisjonell «snever» forståelse av misjon som

forkynnelse, evangelisering og tiltak som har til hensyn og omvende mennesker fra annen tro eller ingen

tro. Det er i særlig grad grupper av mennesker med ingen tro eller sekularisert livssyn/tro som er i deres

fokus. Mens KM 2016/15 legger til grunnen vid forståelse av misjon som kirkens helhetlige oppdrag.

Tradisjonelt har vi i Dnk innfridd misjonsbefalingen ved å døpe og lære opp hovedparten av alle innbyggere

i landet og sendt egne misjonærer ut i verden. Vi har således delt misjonsbefalingen i to underoppdrag. Et

om å døpe og lære som vi har gjort her hjemme i en majoritetskirke, og et om å misjoner fremmede folk -

outsorset til misjonsorganisasjonene, som har sendt spesielt utvalgte og opplærte medarbeidere ut.

Når nå alle folkeslag - 180 nasjonaliteter for Groruddalens del, har kommet til vårt nabolag og kirker,

mangler vi i Dnk en lokal misjon – eller nærmisjon og dertil hørende kompetanse.

Erfaringer fra migrantmenighetene Migrant ledere som alle er første generasjons nordmenn har erfaringer med nærmisjon hovedsakelig rettet

mot egne landsmenn i Groruddalen. De har forsøkt en rekke tilnærminger: konferanser, vekkelsesmøter

med gjestetalere, gateevangelisering, stand med utdeling av pampletter og flyers, samt vennemisjon. Med

1 Samtale loggene finnes på forumets Facebook gruppe: www.facebook.com/groups/402270543235479/

2

noe varierende resultat. De rapportere selv at de tiltak som dekker et behov hos mottakerne, er de som gir

best resultat i form av omvendelser og nye menighetslemmer. Av disse er konferanser rettet mot samliv-

og familieproblemer (den persiske menigheten og i noen grad den tamilske menigheten på Furuseth),

vennemisjon som dekker et behov for fellesskap (den filippinske og den vietnamesiske menigheten) og

konkret hjelp i vanskelige livssituasjoner (den tamilske menigheten på Furuset og i særlig grad den persiske

menigheten). Alle har de opplevd at behovet for kulturell identitet fra hjemlandet eller stammen er en

faktor som fører nye inn i menighetene.

Kristen Multikulturell Ungdom2 (KMU) opplever på sin side å nå ut til mange andre generasjons nordmenn,

som er langt «norskere» enn sine foreldre. Her er det behovet for å ha et større kristent felleskap i en

kulturell ramme som er adekvat, det som tiltrekker seg ungdom fra migrantmenighetene, noen av deres

venner som blir med i felleskapet kommer til tro, slik sett driver de en form for venne-nærmisjon.

Drøfting av forholdet mellom misjon, og dets forhold til religionsdialog Vennemisjon og andre misjonale tiltak som sikter mot å dekke noen behov for å oppnå at mennesker

kommet til tro, kan være problematisk. Dersom en blir venner med nye med en skjult hensikt om at de skal

bli kristne, eller et underliggende krav om dette, så er det uetisk. Men dersom en invitere nye inn i sine

felleskap og relasjoner og åpent tilkjennegir hva man driver med, så ser ikke jeg noen vansker med dette.

Jesus selv svarer kom og se når folk spør ham hvor han bor, med andre ord hvor han har sitt dypeste

felleskap, og invitere dermed inn folk han møter til felleskap med seg selv og det han står for.

Årets kirkemøte sak 15 setter religionsdialogen i fokus om omhandler samtidig dens forhold til misjon i et

både og3. «Begrepet «misjon» er, som tidligere nevnt, litt uklart, fordi det brukes både snevert om

tradisjonell misjon og i en utvidet forståelse av kirkens helhetlige oppdrag (engelsk: mission) i verden.

Kirkemøtet i 2012 la den utvidede forståelsen til grunn, men fortsatt vil nok mange i Norge tenke på misjon

som en aktivitet som har til hensikt å omvende folk til kristen tro, enten de fra før av har en annen eller

ingen tro.» jf KM16/15 side 14.

Og som kirkemøte saken siteres med (:15) «bør en da være varsom med å koble misjon og dialog

sammen». På den andre siden betyr det ikke at en nærmisjon i Groruddalen i dag ikke kan være dialogisk i

formen samtidig som den er åpen rundt sitt siktemål.

KM16/15 definere kirkens selvforståelse i det Nye Norge der konteksten er flerkulturell og -religiøs ut i fra

religionsdialogen, samtidig som den selv sier at misjon i «snever» forstand må en være forsiktig med å

koble til denne. Samtidig kan ikke en sak som tar religionsdialogens som utgangspunkt definere hva misjon

er og skal være, jeg registrerer at denne saken legger en videre misjonsforståelse til grunn. Og det er noe

av problemet her, fordi en videre forståelse også må kunne romme den snevre, samtidig som en må være

forsiktig med å koble en snever forståelse av misjon til religionsdialogen. Dette er ganske fiffi gjort, i

realiteten umuliggjøres en snever eller tradisjonell misjonsforståelse og praksis, i rammene av

religionsdialogen. Kirkemøte 07/20124 arbeidet med misjon til forandring, der en vid misjonens forståelse

som rommer en snevrer legges til grunn «Dialog og misjon er ikke praksiser og tilnærmingsmåter som

2 KMU er et nettverk av kristen migrant ungdom, som har til formål og hjelpe migrantmenighetene i å lykkes bedre med sitt

barne- og ungdomsarbeid, noe av deres bakgrunn springer ut av den kulturkløfta som er mellom dem og foreldregenerasjonen. For

mer informasjon om denne gruppen vises det til deres Facebook sider: www.facebook.com/groups/117234615035148/?fref=ts 3 “...kirkens oppdrag – hvor vi både forholder oss til alle som medmennesker uavhengig av tro – og samtidig innbyr til dåp og et

kristent trosfellesskap. Misjon (i betydningen «evangelisering») og dialog er begge forankret i Bibelens tekster om

mellommenneskelige relasjoner og om forholdet mellom Gud og menneskene, jf side 10 i KM 20016/15

https://kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres-

kirken/kirkemotet/2016/saksdokumentene/km_15_0_16_religionsmote_dialog.pdf 4 https://kirken.no/globalassets/kirken.no/migrering/km_7_1_12_misjon_til_forandring.pdf

3

gjensidig utelukker hverandre. Dialog er noe vi gjør som misjonerende kirke. I dialogen deler vi vår tro og

virkelighetsforståelse. Men religionsdialog er ikke arena for forkynnelse med omvendelse som sikte.» (:30).

Samme sak framholder «I dagens situasjon spiller migrasjon en stor rolle. Migranter utfordrer den lokale

og den globale kirke gjennom sine roller som endringsagenter, som trossøsken – og de utfordrer kirken til

etisk og teologisk refleksjon og moralsk handling i møte med etnisk og religiøst mangfold: Ikke minst

utfordres de historiske kirkenes nasjonalkirkelige identitet. Mangelen på kontakt/samarbeid med de

mange migrantmenighetene i Norge (særlig i Oslo og de store byene) ble også bemerket av teamet fra sør.

De så dette som et potensial til fornyelse hvis de får bidra med sin egenart inn i Den norske kirke.»

Det er dette denne saken handler om et misjonalt samarbeid med migrantmenighetene i Groruddalen må

legge til grunn en felles forståelse av misjon, og i dette samarbeidet vil nok forståelsen blir snevrere enn i

KM 15/2016 grunnet samarbeidspartene. Et reelt samarbeid kan ikke bygges på at en part definere hva og

hvordan det skal samarbeides, samarbeidets mål og metoder som skal brukes må en komme fram til

sammen. Migrantmenighetene kan bidra med sitt engasjement og kulturelleforståelse, mens vi i Dnk kan

stille med lokaler og innby til refleksjon omkring misjonsmetoder for å trygge åpenhet og respekt for

annerledes troende. I sak betyr dette nok at en slikt samarbeid ikke kan eller bør defineres inn under

religionsdialogen, men må sees i sin misjonale kontekst. Eller som KM 15/2016 formulere det:

«Kirken er ikke alene om å drive misjon, det gjør også andre tros- og livssynssamfunn. Det er helt legitimt å

fortelle andre mennesker om ens egen overbevisning så fremt dette skjer i respekt for andres tro. Misjon

må sees i sammenheng med religions- og ytringsfriheten.» (:16)

Veien videre Migrantsatsninga er på vei inn i et samarbeid med migrantmenighetene rundt nærmisjon. Det er ikke først

og fremst annerledes tro, men manglende tro som er utløsende. I den store innvandrerbefolkningen ser vi

økende grad av sekularisering og ensomhet. Vi vil innby disse til våre kristne felleskap, samtidig som vi viser

respekt for deres tros- og livssynsfrihet og er åpne rundt at det er misjon vi bedriver.

Migrantmenighetene og KMU har på en særskilt måte inngang i sine landsmenns kontekster, de har en

identitet og kulturell forståelse vi mangler. De har kompetanse på praktisk misjon i sine nærmiljøer og et

engasjement. Slik sett representere deres innvandring et potensial for oss - mangfoldet i seg selv er en

ressurs også i kirken.

Vi på våre side kan bidra med lokaler, personell, midler og bidra til å sikre at en slik nærmisjon ikke bryter

med livssyns- og religionsfriheten. Nærmisjon vil skje i våre lokalsamfunn, noe som medfører at vi i Dnk

må være villig til å ta vår del av endringene dette medfører.

Impulsene fra sør og øst kan være med og revitalisere Dnk. Den lokale globalisering vi ser i Groruddalen er

ikke et isolert tilfelle. Vi er i første rekke, med tiden vil dette gjelde store deler av Dnk. Dermed kan vi

gjennom dette samarbeidet gjøre oss viktig erfaringer som kan komme andre til gode.

Årsrapport for 2015/16 for satsningen «Felleskap og tilhørighet» i HFS

menighet.

Prosjektleder Liv Bergh

Prosjektet «Unge møter eldre».

Kirkemøtet 2016 oppfordrer menighetene: «til å synliggjøre møteplasser for dialog og

samhandling mellom mennesker med ulik tro og livssyn». 1 Grorud, Ellingsrud/Furuset og

Høybråten/Fossum/Stovner menigheter skaper gjennom «Unge Møter Eldre» en slik arena.

«Målet for tiltaket er å skape en arena for kontakt på tvers av generasjoner, religiøs og

kulturell tilhørighet, bidra til økt trivsel på sykehjem og lokale institusjoner for eldre og legge

til rette for at ungdom lar seg engasjere av andre menneskers behov i lokalmiljøet.» Dialog

og samhandling er, i følge KM15/16 «Religions møte og Dialog», redskaper som motvirker

fordommer og fremmedfrykt. Tiltaket UME er basert på samhandlig og aktivitet hvor unge

og eldre møtes.

5 sykehjem, 1 omsorgsbolig og 1 seniorsenter i 3 menigheter i Østre Aker prosti fikk i

2015/16 jevnlig besøk av 107 ungdommer fra to skoler. Det ble skapt gode relasjoner på

tvers av generasjonene og kulturelle forskjeller til gjensidig glede og nytte for unge og eldre.

Evalueringsskjemaene som ble samlet inn på de to møtene vi hadde med ungdommene,

viste at over 90 prosent av de unge sa at de trivdes og opplevde det meningsfylt å være med.

Tilbakemeldingene fra institusjonene var også positive.

Referansegruppe i menigheten.

Høybråten-Fossum-Stovner menighetsråd har nedsatt en referansegruppe som skal jobbe

med UME i menigheten. Gruppen hadde sitt første møte mai 2016 hvor deltagelse fra

Haugenstua ungdomsskole ble drøftet og bestemt igangsatt fra høsten 2016, da Tokerud

skoles engasjement i UME kommer til å gå over til Grorud menighet.

Utvikling av prosjektet.

Tiltaket har også spredd seg til andre menigheter i byen. Jeg informerte staben i

Ellingsrud/Furuset menighet om UME, og hadde et møte med ledelsen på nye Granstangen

skole i juni 2015. Med noen av ungdommene som var med å starte UME i HFS menighet og

som nå er på Videregående skole, har vi opprettet en ledergruppe. De informerte elevene

ved skolen i august 2015 og rekrutterte 36 ungdommer til UME på Furuset sykehjem som

ledes av sykehjemsprest Ellen Kolb -Schiager.

Vi har dannet et UME nettverk for diakoner som driver prosjektet. Vi er pr. i dag 5 diakoner

fra hele byen som møtes hver 3.måned til gjensidig inspirasjon og videreutvikling av

arbeidet. Vi hadde to møter i 2016. Jeg har søkt og fått tildelt 100.000kr fra «Opplysnings og

1 KM 15/16 «Religionsmøte og dialog»

Hjelpefondet» for å arbeide 2 dager i uken i 4 måneder høsten 2016 for å hjelpe i gang

tiltaket i flere prostier og menigheter. I Østre Aker prosti har tiltaket blitt tildelt 18.000kr fra

Oslo Kommune til trivselsfremmende tiltak på sykehjem. Pengene går til UME arrangement

på Furuset, Ammerudlunden, Ammerudhjemmet, Rødtvedt og Stovnerskogen sykehjem.

Informasjonsarbeid.

«Lokale menigheter oppfordres til å synliggjøre møteplasser for dialog og samhandling

mellom mennesker med ulik tro og livssyn..»2

Vi har i 2015 og 2016 drevet et utstakt informasjonsarbeid som har bidratt til å gjøre UME

kjent. I 2015 informerte jeg bydel Stovner og hadde et seminar på Diakonikonferansen

sammen med leder for UME i Grorud menighet, diakon Birgit Kinn Hanstensen.

I 2016 informerte jeg om tiltaket på «Fagdagen for diakoner i OBDR», «Røde Kors

Besøksnettverk» og «Fag og tilsynssamlingen for trosopplærere».

Mediadekning.

«Stovner Media gruppe» som drives av bydel Stovner laget en informasjonsfilm om UME i

HFS menighet. I samarbeid med skole og sykehjem innhentet vi samtykke før vi fikk lagt

filmen ut på Youtube. Deler av den ble senere vist på NRK og NRK2.

En av ildsjelene for å starte UME i Stovner Ungdomsråd, Ali Al Jabri, skrev i desember 2015

en artikkel i Aftenposten og ønsket alle velkommen til å komme på besøk til Stovner bydel.

Statsminister Erna Solberg merket seg artikkelen og inviterte ham til sitt kontor. UME ble

nevnt i hennes nyttårstale som et godt eksempel på et integrerings tiltak. I samarbeid med

kommunikasjonsrådgiver ved Kfio, Finn Folke Torp, arrangerte vi et besøk for statsministeren

på Haugenstua Omsorgsbolig. Ordfører i Oslo, Marianne Borgen, meldte et besøk samme

dag. Sammen med UME ungdommene fra Tokerud skole arrangerte vi da et møte med

henne i Fossum kirke. Kirkeverge Robert Wright stilte med lunch fra Kfio.

Besøket ble godt dekket av media, og i etterkant tok filmproduksjonsselskapet Rubicon TV

kontakt for å lage film om prosjektet. Sammen med Finn Folke Torp hadde vi et møte med

dem. Selskapet «Feel Good» ønsket i påsken å filme UME på Stovnerskogen sykehjem

sammen med Christine Koht for en episode i TV serien «Koht og Kidza». Med profesjonell og

god hjelp av Finn Folke Torp og jurist og Prosjekt og eiendomsrådgiver i Kfio, Christina A.

Ulrichsen, gjennomførte vi opptakene av et besøk med UME.

FN-dags feiring i Fossum kirke.

HFS menighet arrangerte FN-dagsfeiring i Fossum kirke i 2015 i samarbeid med Stovner

Bydel og Stovner Frivillighetssentral. Jeg satt i arrangements komiteen. Vi hadde

internasjonal kafe, konsert og Fredsgudstjeneste. 450 mennesker fra lokalmiljøet kom på

arrangementet. I samarbeid med bydel Stovner har vi denne våren planlagt et stort

2 KM 15/16 Religionsmøte og dialog»

arrangement for FN-dagen 2016, hvor vi ønsker å ta kirkerommet i Fossum aktivt i bruk som

endel av arrangementet.

Migrantsatsningen.

I samarbeid med migrantprest Ole Kristian Sand deltok jeg på «Sammen» gudstjenestene i

Fossum kirke. Involvering av mennesker med ulike språk og kulturbakgrunn er en del av

dette arbeidet. I samarbeid med de i vår menighet som representerer ulike kulturer har jeg

jobbet med forbønnen som alltid foregår både på norsk og andre, ulike språk.

Som en del av det relasjonsbyggende arbeidet inn mot migrantmenighetene i Groruddalen,

deltok jeg ukentlig på «Kristen Multikulturell Ungdoms» samlinger på Kalbakken. Ungdom

fra denne gruppen deltok også på noen av «Sammen» gudstjenestene i Fossum kirke.

(Se for øvrig årsrapporten for Migrantsatsningen.)

Liv Bergh

Prosjektleder for satsningen

«Fellesskap og Tilhørighet»

HFS menighet og Østre Aker Prosti