8/9/2019 Flyktn-Regnsk2010 Hjelpen Skal Frem

1/4

Internt fordrevne i det nordlige

Sri Lanka bak piggtrdgjerde og

voktet av soldater i april 2009 -

rett fr borgerkrigen ble avsluttet.

F

oto:Reuters

30

8/9/2019 Flyktn-Regnsk2010 Hjelpen Skal Frem

2/4

31

P Sri Lanka ble omlag 280 000 mennesker ordrevet av kampene

som i mai 2009 endte med regjeringens seier over Tamil tigreneetter 25 rs borgerkrig.

I Pakistan strandet minst 300 000 ordrevne i regionene D.I. Khanog Tank etter myndighetenes ofensiv mot Taliban i Sr-Waziristan.I Somalia rte en intensivering av kamphandlingene til at et ukjentantall mennesker orlot sine hjem i hovedstaden Mogadishu og ereandre omrder i srlige og sentrale deler av landet.

Felles or alle disse koniktomrdene var at det internasjonalehjelpeapparatet, av ulike rsaker, slet med tilgang til gi sivil-beolkningen assistanse og beskyttelse.

P Sri Lanka ble de ordrevne til begynne med plassert bakpiggtrdgjerder i militrt kontrollerte yktningleirer, uten beve-

gelsesrihet og i strid med internasjonalrett. I praksis var de interneringsleire,og hjelpeorganisasjonene haddebegrenset adgang. FN og andre hjelpe-organisasjoner besluttet begrense sinassistanse til livsviktig hjelp da arbeids-orholdene var uholdbare. I Pakistankk ikke internasjonalt personell rahjelpeorganisasjoner slippe inn i omr-det der de ordrevne ra Sr-Waziristanoppholdt seg. I Somalia har sikkerhets-situasjonen vrt s uholdbar at de es-te hjelpeorganisasjoner, bortsett ra Flyktninghjelpen og noen andre,

har mttet trekke sine olk ut av landet. I et land der den humani-tre krisen stadig blir omtalt som en av verdens verste, er det altsbare de rreste som r hjelp.

komPlekst rsaksbilde Hjelpeorganisasjonene beskriver otesituasjonen som at det humanitre rommet deres operasjonellevirkeomrde har krympet. At den humanitre tilgangen til oreor kriger og konikter begrenses i stadig strre grad.

At ordrevne blir overlatt til seg selv, uten hjelp til det mestgrunnleggende som tak over hodet, mat og vann eller helsehjelp er ikke en ny utordring. Hjelpearbeid drives per denisjon i kom-pliserte og til dels arlige omrder som det kan vre vanskelig

operere i. Siden 1990-tallet har hjelpeorganisasjoner dessuten kt

sine aktiviteter i krigssoner, noe som naturlig nok har rt til at

utordringene med n rem har kt. Det nye er en markant og til-tagende orverring, srlig det siste tiret.

rsakene til den manglende tilgangen er mange og komplekse.Tidligere var or eksempel konikter i strre grad mellomstatlige,mens de i dag som otest er interne. Fr mtte hjelpeorganisasjo-nene orhandle med statlige myndigheter or slippe til. I de internekoniktene er det ote en broket gruppe aktrer, der mange er ikke-statlige grupper, som det er mer komplisert orholde seg til. Krig-ens olkerett, de internasjonale reglene som regulerer staters krig-ring og krever at partene sikrer et humanitrt rom, blir i mindregrad tatt hensyn til av ikke-statlige grupper og utordres ogs avmange stater. I mange land nekter myndighetene det internasjo-

nale samunnet adgang til sivilbeolk-ningen i visse omrder, benekter beho-vene eller legger byrkratiske hindre iveien som stoppe ndhjelpssendin-ger i tollen eller orsinke pengeover-ringer.

Den nye krigringen, med mangeaktrer og ronter, skaper ogs et meruoversiktlig koniktbilde der sikker-hetssituasjonen raskt og uorutsigbartkan bli endret til det uholdbare.

Sist, men ikke minst, begrenses dethumanitre rommet av at hjelpeorganisasjoner i mindre grad enn

r oppattes som nytrale, upartiske og uavhengige.

uavhengigheten utfordres Hjelpeorganisasjonene har det sistetiret i kjlvannet av krigen mot terror i stadig strre grad blittoppattet som en del av et vestlig politisk prosjekt. Srlig i muslim-ske land som Aghanistan, Sudan, Somalia og Irak, men ogs i etland som Sri Lanka.

Selv om organisasjonene arbeider ut ra de humanitre prinsip-pene om ikke ta stilling i en konikt, yte hjelp til alle uavhengig avderes opprinnelse, kjnn, politiske eller religise tilhrighet og athjelpearbeidet skal vre tydelig adskilt ra politiske og militre inter-esser, er det ikke ndvendigvis slik de oppattes av myndighetene

i et land. Eller av deler av beolkningen selv, or den saks skyld.

hjelPen skal fremMange p flukt er overlatt til seg selv. rsakene til dette er mange ogkomplekse og representerer en av de strste utfordringene internasjonale huma-nitre organisasjoner str overfor i dag.

R R R

P Sri Lanka ble de ordrevnetil begynne med plassert bakpiggtrdgjerder i militrt kon-trollerte fyktningleire, utenbevegelsesrihet og i strid medinternasjonal rett.

tema:

R R R

8/9/2019 Flyktn-Regnsk2010 Hjelpen Skal Frem

3/4

32

I Afghanistan og flere andre land er det et dilemma at sikkerhetstiltakene bidrar til innsnevre det humanitrerommet de er ment ke.

Det er lett identisere rsaker til at tvilen om bakenorliggendeagendaer oppstr. En rekke land remstiller bevisst humanitreorganisasjoner som andre lands orlengede utenrikspolitiske arm.Samtidig er det or eksempel i et land som Aghanistan ikke lett orolk se at det er orskjell p det mange oppatter som vestlige okku-pasjonsstyrker og de vestlige hjelpearbeiderne. Dette stiller huma-nitre organisasjoner og deres evne til operere i trd med de huma-nitre prinsippene under betydelig press.

Hjelpeorganisasjonene opererer ikke alene i det humanitre

rommet. For USA og deres allierte, deriblant Norge, er det en uttaltmilitr strategi vinne hjerter oghjerner i Aghanistan. Det sker de oppn gjennom la militre ofen-siver og ndhjelpstiltak g hnd ihnd. De bringer alts militr stra-tegi inn i det humanitre rommet,og leverer humanitr bistand derdet nnes humanitre aktrer til gjre det. De militre uttrykker ogsote nske om at humanitre aktrer skal underlegges militr koor-dinering. Det har rt til knallhard kritikk ra hjelpeorganisasjonene.Foruten vanne ut prinsippet om at humanitr assistanse skal gis

p grunnlag av behov alene, og ikke styres av hvor man yner enmulighet til oppn politiske eller militre ml, mener hjelpeorga-nisasjonene at sammenblandingen gjr jobben bde arligere ogvanskeligere or dem. Og enda viktigere, den setter mottakerne avhjelp i are ordi det ta i mot hjelp kan oppattes som sttteenden.

FNs mange hatter bidrar ogs til viske ut linjene. FN som orga-nisasjon har ote, i henhold til sitt mandat, bde politiske, militreog humanitre oppgaver i ett og samme land. Trippelrollen FN hari Somalia har or eksempel gtt ut over organisasjonens humani-tre spillerom, srlig ordi de militre og politiske operasjonenehar vrt eilsltte og nytt liten olkelig sttte. Andre humanitre orga-

nisasjoner trekkes med i dragsuget og oppleves som st sammen

med FN bak en skjult, vestlig, politisk agenda. Hele det humanitresystemet opplever en troverdighetskrise i ere land.

skaPe rom I arbeidet med utvide det humanitre rommet harsrlig sikkerhetsutordringene hatt hy prioritet de siste rene. Dethar aldri vrt trygt vre hjelpearbeider. Men der hjelpearbei-dere tidligere i strre grad ble tileldige ore or krig og konikt, erde i dag blitt et direkte angrepsml. I 2008 ble 260 hjelpearbeideredrept, kidnappet eller skadet i mlrettede angrep. Sudans Darur-

region, Aghanistan og Somalia stod or 60 % av angrepene og er blant de arligste landene i verden drive hjelpearbeid i. Hjelpeorganisasjo-nene har tatt mange grep, og til delslykkes, med ke sikkerheten og der-med kunnet yte ortsatt hjelp til men-nesker i nd, selv i land der sikkerhets-utordringene er store.

Sikkerhetsutordringene represen-terer n av de mange ytre aktorene som

pvirker den humanitre tilgangen, og som hjelpeorganisasjonenehar liten makt til endre p. N mener stadig ere i det humani-tre miljet at organisasjonene m rette blikket mot seg selv, mot

de indre aktorene.Det humanitre rommet er ikke noe som er der, lagt til rette or

dem som skal hjelpe. Det er noe som i stor grad skapes, ogs av hjelpe-organisasjonene. Noen mener sgar at hjelpeorganisasjonene selvsitter med en av de viktigste nklene til en vesentlig utvidelse av dethumanitre rommet i mange land. Nkkelen heter aksept.

selvinnsikt og aksePt Hvordan hjelpeorganisasjonene oppattesp bakken, er ikke utelukkende styrt av ytre orhold. Det har mye si hvordan organisasjonene opererer i elt. Mten man jobber ogter seg p, holdninger og tilnrming er viktige aktorer. Det er entf, men ndvendig velse ta tak i selve den humanitre organis-

men. En velse som inngr i den strre og pgende diskusjonen om

temaR hjelPen skal frem

... der hjelpearbeidere tidligerei strre grad ble tileldige oreor krig og konfikt, er de i dagblitt et direkte angrepsml.

F o t o : R e u t e r s / N i b o l a S o l i c

8/9/2019 Flyktn-Regnsk2010 Hjelpen Skal Frem

4/4

33

behovet or reormere det internasjonale humanitre systemet.Hvordan oppnr man s aksept p bakken? Frst og remst m

hjelpen som tilbys vre relevant, av god kvalitet og til rett tid ogselvsagt tilbudt p rent humanitrt grunnlag. Det er grunnellet.Bedre behovsanalyser kan deror bidra til kt tilgang.

Forvrig kan organisasjonene jobbe langs en rekke mulige spor.Det er or eksempel et dilemma at sikkerhetstiltakene bidrar til innsnevre det humanitre rommet de er ment ke. Sikkerhetstil-tak er selvsagt tvingende ndvendige i mange situasjoner, men til-

takene m gjennomres p bakgrunn av en grunnleggende orst-else av mulig negativ efekt. Nr hjelpearbeidere kjrer rundt medvpnet eskorte i pansrede biler og omgir seg med hye murer ogovervkningskameraer, ker avstanden til samunnene man jobber i.

Hvite, vestlige hjelpearbeidere, som bor i ne hus, kjrer dyrebiler og bidrar til en dollarkonomi, stiller i utgangspunktet med ethandicap. Flyktninghjelpen har en bevisst strategi om bruke lokaltansatte i s stor grad som mulig, ogs i lederposisjoner, or kelokal aksept og organisasjonens evne til orst konteksten.

For organisasjoner med mange internasjonalt ansatte, som blirtrukket ut av sikkerhetsgrunner, kan det imidlertid bli problematisk la lokalt ansatte steppe inn. Det kan oppattes som utilbrlig over-ring av risiko og orringe aksepten. Fjernstyring av hjelpeopera-

sjoner slik som i Somalia, der brorparten av hjelpeinnsatsen koordi-neres ra Kenyas hovedstad Nairobi, kan vre remmedgjrende.

nye allianser? En rsak til at hjelpearbeidet oppleves som del avet vestlig prosjekt, kan vre at donorene i stor grad ogs er vestlige og ote statlige. Det nnes en rekke mulige samarbeidspartnere uten-or det etablerte humanitre systemet, i blant annet Gul-statene ogSrst-Asia, som kan pne nye drer og skape humanitre allianserp tvers av kontinenter.

Dialog er en annen, viktig akseptstrategi. Flyktninghjelpen varor eksempel tidligere orhindret ra bist urbeolkningen i Colom-bia, ordi gruppens ledere ikke lte seg sikre p organisasjonens moti-

ver og plass i det srdeles kompliserte koniktbildet. Etter hvert,

gjennom dialog og tillitsbygging, kunne organisasjonen innlede sam-arbeid med et utvalg urolkorganisasjoner og bidra med rdgivningog sttte til utdannings- og ri rettshjelpsprosjekter rettet mot den-ne gruppen internt ordrevne.

g i partnerskap med lokale organisasjoner, som nyter olkeligrespekt og aksept, er ogs en mulig akseptstrategi i enkelte land.Dilemmaet blir da at man som operasjonell humanitr organisa-sjon blir redusert til en pengedonor med en begrenset nytteverdi.P sikt kan man utspille sin operasjonelle rolle ullstendig.

For slippe til i omrder utenor myndighetenes kontroll, kanytterligere en strategi vre g i dialog med ikke-statlige grupper.Men denne remgangsmten er bde kontroversiell og problematiski mange land, og m i s all skje i ull orstelse av risikoen. Slikdialog kan nemlig bidra til kt tilgang, men kan ogs oppleves somanerkjennelse av disse gruppene. I et land som Somalia kjempernettopp de ulike opprrsraksjonene om vre dem som kan ska-pe sikkerhet og livsgrunnlag or olket. Gjennom det orsker ogsde vinne olkets aksept.

Dette er bare noen smakebiter p mulige strategier or oppnkt aksept og dilemmaene de skaper. Selve begrepet humanitrtrom er i seg selv problematisk nr det deneres som organisasjo-nenes manvreringsrom. Stadig ere tar til orde or angripe pro-

blematikken ra motsatt kant som de ndstiltes manglende mulig-het til hjelp. Nyansen er viktig nr utordringene skal mtes ogsrlig nr man streber etter aksept.

Av Marianne Alfsen

n frem med humanitr assistanse til internt fordrevne i den krigsherjede somaliske hovedstaden Mogadishu,er en krevende oppgave.

R R R

Kildeliste: UNHCR: Creating Humanitarian space: a case study of Somalia(2009), av Erik Abild, Safeguarding humanitarian space: a review of key challen-ges for UNHCR (Februar 2010), Providing aid in insecure enfironments: 2009Update (Humanitarian Policy Group, April 2009), An Unlikely Securitising Actor?UNHCR, the securitisation of forced migration and its impact on the internationalrefugee regime, Anne Hammerstad, i Gil Loescher og Alex Betts, red., Refugeesin International Relations (Oxford University Press, 2010), diverse interne doku-

menter i Flyktninghjelpen, samtaler med Eric Sevrin (Flyktninghjelpen).

Foto:Reuters/FeiselOmar