Fagbladet 2016 04 - HEL
description
Transcript of Fagbladet 2016 04 - HEL
Forsi
defo
to: W
erne
r Juv
ik
< S
EKSJ
ON
HEL
SE O
G S
OSI
AL
Skaper gode dager med
ønsketurnusSIDE 36
KATRINE VIL TJENE LIKE MYE SOM GUTTA
SIDE 10–15
TARIFF 2016
www.fagbladet.no Nr. 4 - 2016 < For medlemmer i Fagforbundet
hel_01.indd 1 06.04.16 11.33
2 < Fagbladet 4/2016
10
50
32
36
40
Tariff 2016
Problemfi kserenRattiya Maklai ble sendt fra Thailand til Norge for nesten 30 år siden. Moren ville hun skulle få ei bedre framtid. Nå er sonelederen i Rygge kommune kåret til årets renholder.
Fikk nei til større stillingHjelpepleier Monica Valstad (t.v.) er en av fl ere hundre som har fått avslag på kravet om større stilling. I nabokommunen fi kk datteren Annette ja til sitt krav.
Lei av kjønns-forskjellene
30 4 Stange satser på egne ansatte 10 TARIFF: Vil tjene like mye som gutta 16 En dag for solidaritet 20 PORTRETTET: Rattiya Maklai 27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Kretsløp Mjøsa 50 Datter fi kk større stilling, ikke moren 54 Skolehåp for gatebarn
FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Miljøterapi i endring 42 Seksjonslederen 57 Debatt 60 GJESTESKRIBENT: Kjære Obama 62 Oss 64 Kryssord 66 ETTER JOBB: Storpusleren
Forebygger stressGjennom faste samlinger fi kk May Iren Lund lære om hvordan vi bedre kan få kontroll over kroppen og stresset når vi er i vanskelige situasjoner.
Ofte på turTorleif Oa tar ofte med beboerne ved Biskophavn bosenter på turer. Det er enkelt å få til når de ansatte går medleverturnus.
Gratis dataverktøyPå et øyeblikk kan lederne se hvordan en endring i stillingsbrøk slår ut, om brukeren møter 15 eller 25 hjelpere og om det er faglig kompetanse på vakt. En ny regnemodell gir god oversikt over ressursbruken i Drammen.
Mangfoldig miljøterapiTre miljøterapeuter i Front-teamet ved Barneseksjonen for psykisk helseved Oslo universitetssykehus gir oss noen betraktninger om yrket sitt i fokusartikkelen.
20
INNHOLD
ISSN
080
9-92
51
Foto
: Wer
ner
Juvi
k
Foto
: Erik
M. S
undt
Foto
: Erik
M. S
undt
Hjelpepleier Katrine Jacobsen syns det er urettferdig at hun tjener mindre enn menn med tilsvarende utdanning i industrien.
Foto
: Eiv
ind
Senn
eset
Helse_02.indd 2 06.04.16 11.33
Ansvarlig redaktør
Fagbladet 4/2016 < 3
KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2015: 342.687
Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for
god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40
Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00
BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo
www.fagbladet.no
Send tips til [email protected]
ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]
Medlemsblad for Fagforbundet
Hvis du har en ungdom i huset som ber deg om råd i det vanskelige valget av utdanning og yrkesvei, bør du kanskje tenke deg om før du svarer helsefagarbeider. I alle fall hvis lønna er viktig.
Fagbevegelsen har kjempet i mange år for likelønn, men kvinner tjente i 2015 fortsatt bare 88 prosent av menns lønn. En av grunnene er at majoriteten av kvinner og menn velger ulik sektor når de skal ut i arbeidslivet. Ni av ti industriarbeidere er menn, mens kvinnene er i stort fl ertall i pleie- og omsorgssektoren, der lønningene er lavere.
Så kan vi jo undres over hvorfor det har blitt sånn. Hvorfor verdsettes ikke kvinners arbeidsinnsats like mye som menns, i alle fall ikke i kroner og øre? Henger det sammen med at mannen tradisjonelt har vært familieforsørgeren og at kvinnenes lønn har gått til å spe på husholdningens inntekter? Eller er det fordi kvinner alltid har tatt seg av barn, syke og eldre – riktig-
nok uten å få lønn for det? Hvis det er en gjengs oppfatning at yrket ditt kan utøves av alle, kvalifi serer det kanskje heller ikke til noe særlig i lønn?
Nå har jo verden gått videre siden mannen var hovedforsørgeren i familien,
men fremdeles er det altså slik at en industriarbeider med fagbrev tjener rundt 40.000 kroner i måneden i gjennomsnitt, mens en helsefagarbei-der med sitt fagbrev tjener nesten 5000 kroner mindre.
Forskerne har pekt på at denne urettferdigheten også kan bunne i at kvinnene ikke er så konkurranse-innstilt som mannlige arbeids-
takere, og heller ikke har så lett for å framheve seg selv og kreve mer i lønnings-posen. Det er derfor bra at et av Fagforbun-dets hovedkrav i årets lønnsoppgjør er at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn må reduseres.
Når de store barnekullene fra femtitallet blir modne for sykehjemmet, vil vi trenge tusenvis av nye helsefagarbeidere. Yrket må bli attraktivt for både kvinner og menn. En måte å gjøre det på, er å gi de uunnværlige
arbeidstakerne i pleie og omsorg den lønna de fortjener.
Tegn
ing:
Vid
ar E
rikse
n
Hva skal jeg bli når jeg blir stor?
«Hvorfor verdsettes ikke kvinners arbeidsinnsats like mye som menns?»
REDAKSJONEN AVSLUTTET: 6. april 2016
fag164fels3.indd 3 06.04.16 14.16
4 < Fagbladet 4/2016
STANGE SATSERpå egne ansatte
Ufaglærte ansatte i Stange får et tilrette-lagt opplegg der de kan ta fagbrev som helsefagarbeidere mens de er i full jobb.Tekst og foto: PER FLAKSTAD
T il sammen 45 ansatte i Stange får nå undervisning og praksis i regi av Senter for voksnes læring i Hamar-regionen. Når de er klare, kan de gå opp til fagprøven.
– Dette er en fantastisk mulighet for oss til å få papirer på kunnskapen vår, sier Yngve Lille-Mæhlum, Tonje Stensby og Jørgen Helland. De jobber alle i boliger med tilrettelagte tjenester, men har praksis hver mandag på Stange helse- og omsorgssenter.
I tillegg til å få en formell utdanning og fagarbeiderlønn, gleder de seg også over at undervisningen og praksisen har hjulpet dem til å systematisere kunnskapen de allerede hadde, og at de samtidig har lært mye nytt.
Ser fram til å få fagbrevYngve Lille-Mæhlum har jobbet i hel-sesektoren siden han ble overtalt av en kompis til å ta en opplæringsvakt i 1997.
– Han mente dette ville være midt i blinken for meg, forteller Ynge, som har en uferdig tømrerutdanning bak seg. Han oppdaget at kameraten hadde rett, og stortrives som nattevakt i en bolig.
Jørgen Helland skulle egentlig ta fagbrev som trearbei-der. For å få penger til husleia, begynte han å ta omsorgs-vakter ved siden av. Siden ble det sommervikariater, nye vakter, før det ble omsorgssektoren på fulltid.
– Nå ser jeg også fram til å få papirer på at jeg kan noe, smiler han.
Tonje Stensby siktet seg inn på helse og omsorg på vi-deregående. Etter å ha tatt grunnfaget, begynte hun på fagutdanningen som ambulansearbeider, men hun fant ut at det ikke var noe for henne. Derfor hoppet over på barn
og ungdom, men fikk aldri fullført utdanningen fordi det ikke fantes nok læreplasser.
– Jeg trivdes som omsorgsarbeider. Nå ser jeg veldig fram til at jeg ikke lenger skal være den som aldri fikk fullført en utdanning, men en som har tatt et fagbrev, sier hun.
En spennende arbeidsgiver– Fagutdanning borger for kvalitet i tjenesten, og vi er opptatt av å gi våre innbyggere best mulig tilbud, sier kommunalsjef Tove Nordli Selnes.
– I tillegg håper vi tiltak som dette kan bidra til å gi Stange et godt ryk-te som en spennende kommune å jobbe i, fortsetter hun.
Kommunalsjefen har stor respekt for den realkompetansen de ansatte har, men tror at en formell fagutdan-ning gjør noe med yrkesstoltheten og den faglige tryggheten. Derfor er hun glad for at så mange av de an-satte ønsker å gjøre en ekstra innsats
for å skaffe seg formell kompetanse.– Alle strekker seg litt ekstra for å legge forholdene til
rette med vaktplaner og liknende slik at alle som er under utdanning kan være med på både teoriundervisning og praksis, sier hun.
Yrkesstolthet og breddekunnskap– Vi syns det er flott at medlemmene med god realkom-petanse kan få bekreftet kunnskapen sin gjennom et fag-brev. Og vi er veldig fornøyd med at kommunen som arbeidsgiver viser at den ønsker å satse på sine egne ansatte på denne måten, sier hovedtillitsvalgt Jørn Stens-bak i Stange.
UNDER UTDANNING: I Stange blir forholdene lagt til rette for at ansatte kan utdanne seg og ta fagbrev mens de er i jobb. Foran fra v: Yngve Lille-Mæhlum, Tonje Stensby og Jørgen Helland. Bak fra v: Charlotta Karlsson, Wenche Sveen, Espen Solum, Jane E. E. Pedersen, Martin Skåret og Jon Olav Austad.
«Nå ser jeg veldig fram til at jeg ikke lenger skal være den som aldri fikk fullført en utdanning.»
TONJE STENSBY.
fag164fels4-5.indd 4 06.04.16 14.16
Fagbladet 4/2016 < 5
– Vi hjelper også medlemmene våre med å søke utdan-ningsstipend fra Fagforbundet, sier han.
De ansatte i Stange går ikke opp til fagprøven som pri-vatister, men som elever på videregående skole i regi av voksenopplæringen. De får fagbrev etter en realkompe-tansevurdering, etter at de har vært gjennom teoriunder-visning og praksis.
– Også de som arbeider ute i bolig får sin praksis her på sykehjemmet. Vi ønsker at de som tar fagbrev skal ha breddekompetanse og erfaring fra flere steder enn sin vante arbeidsplass, sier fagleder og faglærer ved senteret, Anette Lund Follestad.
Hun følger de voksne elevene i Stange tett, og er til stede som veileder når de har teoriundervisning og prak-
sis. Praksisen er lagt opp slik at sykehjemmets ansatte har et kollektivt ansvar for å veilede elevene, samtidig som en faglærer alltid er til stede.
Krever innsatsSelv om de har fått et godt tilrettelagt opplegg, forteller Tonje, Jørgen og Yngve at et fagbrev ikke er noe som kommer av seg selv.
– Vi skal gjennom en god del teori, så det blir mye lesing på fritida for å komme i mål. Samtidig er det lagt til rette for at vi skal klare dette uten å måtte søke om ekstra fri eller ta permisjon, og nettopp derfor tror vi såpass mange er villig til å gjøre en ekstra innsats.
– For det mener vi et fagbrev er verdt, sier de.
fag164fels4-5.indd 5 06.04.16 14.16
6 < Fagbladet 4/2016
AKTUELT
Big businessAleris, Attendo, Espira og Norlandia tjente i fjor 1,5 milliarder kroner på å selge velferdstje-nester i Skandinavia, skriver Klassekampen.
Espira driver barnehager, de tre andre har virksom-heter i pleie- og omsorgssektoren .
Attendo hadde i fjor et driftsresultat på 887 millioner kroner, Aleris 323 millioner, Norlandia 130 millioner og Espira 123 millioner kroner.
LO-forbund samarbeider om verving i Midt-NorgeI Sør-Trøndelag vil LO-forbundene samarbeide i stedet for å rivalisere om medlemmene.
LO i Sør-Trøndelag begynte å tape oppslutning på enkelte Nav-konto-rer i Trondheim, og skjønte de måtte gjøre noe med saken.
– Vi satte oss ned på tvers av ulike LO-forbund og drøftet hva vi kunne gjøre. En av de viktigste innsiktene var at LO-forbundene måtte begynne å jobbe sammen rundt vervingen, i stedet for å konkurrere, sier LO-sekretær Kristian Tangen i Sør-Trøndelag.
Med felles LO-materiell oppsøkte medlemmer fra forbundene Fagforbundet, Norsk Tjeneste-mannslag og Fellesorganisasjonen
ulike Nav-kontorer i fylket. Videre arrangerte LO i Sør-Trøndelag yrkesfaglige kurs for LO-medlem-mer. I første omgang en fagdag for Nav-ansatte, med 90 deltakere fra de tre LO-forbundene.
Samarbeidet har fått navnet LOs utvalg for rekruttering og med-lemsoppfølging. Så langt har medlemmer fra ulike forbund oppsøkt fi re Nav-kontorer for å verve nye medlemmer.
Neste satsingsområde blir fi skeri- og havbruksnæringen. Også her tenker Tangen det er et stort potensial for medlemsvekst, med
mange uorganiserte og arbeidsinn-vandrere å nå ut til. Fellesforbun-det, NNN, Handel og Kontor, Fagforbundet og Forbundet for ledelse og teknikk samarbeider. Tekst: VEGARD VELLE
April og mai er tariffoppgjørenes måned-er. Både arbeidstakere og arbeidsgivere kvesser knivene for å stille best mulig forberedt til kampen. Det er ikke bare kroner et hovedoppgjør handler om, men rettigheter knyttet til blant annet kom-petanse, arbeidstid og pensjon. For første gang på mange år går partene til forhan-dlingene i økonomiske nedgangstider og stigende arbeidsledighet. Situasjonen stiller oss overfor mange utfordringer. Fagforbundet skal sjølsagt ta an-svar, men vi skal kjempe for at medlemmene får sin rettmes-sige andel av de pengene som er til fordeling.
Samtidig som vi forbereder oss til forhandlinger, kommer det avsløringer om hvordan verdens rikeste men-nesker har opprettet selskaper i skatte-paradiser, for å unndra seg skatt.
Og ikke nok med det, de har fått hjelp av velrenommerte banker, økonomer og advokater. Avsløringene viser oss den uanstendige grådigheten som er med på å øke ulik-heten og skape et uendelig antall fattige. Det må være en besk smak av rikdom som er skaffet ved å stjele fra fellesskapet.
Det er fl ere som bruker økonomisk vanskelige tider til å argumentere for at det er de sentrale tariffavtalene som er problemet. De er gam-meldagse og en trussel mot
det organiserte arbeidslivet, påstår direktøren i NHO ser-
vice. Direktøren vil kvitte seg med ulem-petilleggene. Folk skal ikke få ekstra for å jobbe kveld, natt og helg. Det er så mye
plunder og heft å drive på med disse lønnsut-regningene at det blir en konkurranseulempe for bedriften. Og her er vi vel ved sakens kjerne: Det er eiernes over-skudd som skal sikres,
på bekostning av lønna og rettighetene til arbeidsfolk.
NHO og andre arbeidsgivere oppfor-dres til å ta sitt ansvar i trepartssamarbei-det og lønnsdannelsen. Det er de sentrale oppgjørene som har bidratt til den øko-nomiske veksten, og som har sikret en god fordeling av verdiskapingen i Norge. Tariffavtalene er en stabiliserende faktor i arbeidslivet, og slik skal vi sørge for at det fortsetter å være. Årets oppgjør er intet unntak, samme hvor lite arbeidsgi-verne mener at arbeidstakerne fortjener.
Tariffoppgjør i tøffe tider
Mette Nord, forbundsleder
«Eiernes overskudd skal sikres på bekostning av lønna og rettighetene til arbeidsfolk.»
Illus
tras
jons
foto
: Håv
ard
Sæbø
VERVING: Tre LO-forbund sam-arbeider om å verve medlemmer ved Nav-kontorer i stedet for å konkurrere om dem.
fag164fels6.indd 6 06.04.16 14.15
Fagbladet 4/2015 < 7
El-ferger mot arbeidsløshetArbeidsplasser kan skapes umiddel-bart hvis landets dieselferger byttes med el-ferger, mener l eder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen
– Dessuten kan klimautslippene gå ned og fergefl åten blir bedre. Tre fl uer i én smekk, sier Andersen til Avisenes Nyhetsbyrå.
RettelseI forrige nummer omtalte Fagbladet tankesmien Civita som «Høyres tenketank». Det er ikke riktig. De er en partipolitisk uavhengig tankesmie med et liberalt grunnsyn.
Vi beklager.
var medlemmer
i Fagforbundet 1. april.
Det er 6207 fl ere enn på
samme tid i fjor.
350.100
Helseforetakene sier opp avtale med Orange HelseTre regionale helseforetak vil si opp rammeavtalen med bemannings-byrået Orange Helse. Grunnlaget for oppsigelsen er alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Siden 1. oktober i fjor har Orange Helse hatt en rammeavtale med Helse Midt-Norge, Helse Nord og Helse Sør-Øst.
Ifølge en revisjonsrapport fra Deloitte har det i perioden fra 1. oktober og fram til 31. desember vært alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser.
I oppsigelsesbrevet heter det at bruddene samlet er av en slik karakter at det er uforenlig med kravene som stilles for å være en kompe-tent og kvalifi sert leverandør av helsepersonell-vikarer.
Jobbet 19 dager på radEtter revisjonens vurdering har ikke Orange Helse tilfredsstillende kontroll for å følge opp spesielt vikarer som arbeider på fl ere ulike avtaler ved ulike virksomheter. Dette har blant annet ført til at en av vikarene har jobbet 19 dager på rad.
– Vi erkjenner at enkelte brudd på arbeidstids-bestemmelsene har forekommet. Våre egne
interne retningslinjer har ikke vært fulgt. Vi har nå innført ytterligere kontrolltiltak for å hindre tilsvarende brudd, sier Nils Paulsen, daglig leder i Orange Helse AS.
Revisjonsselskapet påpeker også at vikarer ikke har fått tariffl ønn. Dette gjelder både timelønn og beregning av kvelds- og nattillegg.
Ifølge Paulsen har utleide vikarer fått mer enn minstelønn. Han innrømmer at det er gjort feil med kveldstillegget fordi Orange Helse brukte KS-avtalen i stedet for Spekteravtalen.
– Dette er nå rettet opp, og dem det gjelder har fått etterbetalt, sier han.
Ikke overrasket– Jeg er ikke overrasket, sier Sara Bell, som er leder i Fagforbundet Bergen.
– Samtidig er vi veldig glad for at det reageres når det oppdages slike avvik som rapporten avdekker, sier hun. Tekst og foto: PER FLAKSTAD
LOVBRUDD: Tre helseforetak sier opp rammeavtalen med Orange Helse etter en revisjonsrapport der det er avdekket alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og lønnsbestemmelser.
Økte lønnsforskjellerLønna til dem med høyest inntekt har de siste ti årene økt med 46 prosent. Det er nesten dobbelt så mye som for dem som tjener minst, som bare har hatt 24 prosents inntektsøkning, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
fag164fels7.indd 7 06.04.16 14.15
8 < Fagbladet 4/2016
AKTUELT
Regjeringen vil at maks ti regioner skal erstatte dagens 19 fylkeskommuner. Fylkeskommunene har frist til 1. desember til å fi nne sammen. Hvis ikke, er kommunalminister Jan Tore Sanner åpen for statlig styrt sammenslåing.
SITATER FRA NETT
I løpet av sommeren arrangerer Fagforbundet både ungdomskonfe-ranse og familieleir i nord og øst.
Er du mellom 18 og 30 år, kan du melde deg på Fagforbundet Ungs sommerkonferanse. Den fore-går 17.–19. juni på Sundvolden hotell ved Tyrifjor-den i Buskerud.
Programmet på ungdomskonferansen inkluderer debatter om Tisa, Vest-Sahara, pensjon og arbeids-miljøloven. Representanter fra Norske Samers Riks-forbunds ungdomsutvalg og Forandringsfabrikken kommer, og det blir volleyball og kostymefest med country som tema. Søndag går båten til Utøya, hvor det blir debatt med de politiske ungdoms-partiene.
Konferansen er gratis, og Fagforbundet betaler mat og opphold. Kontakt din lokalforening eller fyl-kesorganisasjon for å få dekket reisen. Påmelding innen 2. mai på fagforbundet.no
På Ringsaker og i Målselv og arrangerer forbun-det familieleir, henholdsvis 27. juni–1. juli og 8.–12. august.
Glede og mestring er stikkord på begge leirene, som arrangeres i samarbeid med Framfylkingen. Deltakeravgiften er 100 kroner per person, maks 300 kroner per familie. Fagforbundet dekker også rimeligste transport. Påmelding fra 27. april kl. 10 på fagforbundet.no.
Maks ti regioner
«Jeg håper ingen tviler på at DnB er en institu-sjon som betaler skatt, og som er stolt av å betale skatt.»
DnB-sjef Rune Bjerke
«Vi ønsker å oppnå en mer prestasjonsrettet kul-tur i vår virksomhet, og det vil gi oss mer fornøyde kunder.»
Personalleder Morten Hovland i Expert
Foto
: Wer
ner
Juvi
kIll
ustr
asjo
nsfo
to: V
ase
Petr
ovsk
i
Advarer mot kaos Det kan bli kaos etter folke avstemninger med mange sammenslåingsalter-nativer, mener professor Tor Bjørklund. Han utfordrer sentrale myndigheter til å gi klarere retningslinjer.
Ifølge Kommunal Rapport mener Bjørklund at innbyg-gerundersøkelser kan brukes til å klarlegge oppslutningen om ulike alternativer, men så bør kommunestyret ha mot til å velge ett sammen-slåingsalternativ.
Samarbeider tett i Bodø«Det er uaktuelt å konkurranseutsette kommunens tjenester. De ansattes medvirkning i kommunen skal styrkes». Ordlyden i Bodøs politiske samarbeidsavtale er tydelig, og byens hovedtillitsvalgte er fornøyd.
Foto
: reg
jerin
gen.
no
Bli med på samling i sommer
fag164fels8.indd 8 06.04.16 14.15
Fagbladet 4/2016 < 9
Pålegg mot ISS
Jobb eller utdanning
Kundene raser mot ExpertFagforbundet støtter Handel og Kontor (HK) i kampen for å beholde tariffavtaler for ansatte i Expert-kjeden.
Kritikken har tatt av på sosiale medier etter at det ble kjent at Expert har meldt seg ut av arbeidsgiverforeningen Virke og dermed sa opp tariffavtalen. Det betyr blant annet at ansatte som har jobbet der i en årrekke, over natta mister retten til avtalefestet pensjon.
HK har ikke gitt opp kravet om at tariffavtalen fortsatt skal gjelde, og truer nå med streik.
Tre av fi re enslige mindre-årige fl yktninger i alderen 18–29 år var i arbeid eller utdanning i 2014. Andelen er 90 prosent blant unge fra Afghanistan som ble bosatt i 2009 og 2010. Etter fi re år ligger disse på samme nivå som andre jevnaldrende.
Alle ventet at Madserud syke-hjem i Oslo igjen skulle bli kom-munalt. Men nå diskuterer byrå-det om driften skal tilbys ideelle aktører.
Politikerne må rydde opp, mener leder Siri Fol-lerås og nestleder Fredrik Olstad i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo.
– Våre medlemmer vil tilbake til kommunen slik vi ble forespeilet i valg-kampen, sier de to.
Kontrakten med Nor-landia Care går ut i sep-tember, men nylig ble de ansatte orientert om at Norlandia er bedt om å drifte Madserud ut 2016. Samtidig fi kk de vite at byrådet diskuterer om driften skal tilbys ideelle aktører. – Vi er rystet over at det skapes usikkerhet. Våre med-
lemmer er utålmodige og skuffet, sier Olstad og Fol-lerås.
Ettersom Madserud er første mulighet byrådet har til å innfri valgløftet om rekommunalisering, har de to vanskelig for å forstå hvorfor byrådet tar en ekstra runde nå.
– Vi drev jo valgkamp for å få virksomheten tilbake i kommunal regi. Det er best for våre medlemmer både faglig og lønnsmessig. Dessuten går pengene til det de skal og ikke til skatteparadiser. En årsak til at byrådet diskuterer anbudsrunde for
ideelle aktører, er at Madserud kan være eneste mulig-het. Et nytt EU-direktiv som trer i kraft 1. juli, forbyr nemlig anbudsrunder kun for ideelle aktører.
Byrådssekretær Benjamin Endre Larsen forklarer for-lengelsen av Norlandias driftsperiode med at de tren-ger mer tid til å håndtere dette best mulig.
– Avgjørelsen om vi skal la kommunen ha driften eller åpne for en ideell aktør, vil bli tatt i nærmeste framtid, sier han.
Imens venter de tillitsvalgte og medlemmene i spenning.
– Vi forventer at kommunen rydder opp og at kom-munen selv overtar driften av Madserud, sier Follerås og Olstad.
Tekst og foto: KATHRINE GEARD
USIKKERHET: Vi er forundret over at byrådet sår tvil om rekommunalisering av Madserud sykehjem, sier Siri Follerås og Fredrik Olstad i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo.
Foto
: Ole
Pal
mst
røm
Arbeid til alleÅrets slagord 1. mai er «Arbeid til alle». Fagforbundets Mette Nord skal til Stavanger denne dagen, mens Ap-leder Jonas Gahr Støre skal
Serviceselskapet ISS betalte for lite lønn og manglet oversikt over hvor mye de ansatte jobbet, viser en ny rapport fra Arbeidstilsynet.
Arbeidstilsynet har gitt totalt åtte varsel om pålegg. I rapporten avdekkes det at ISS-ansatte har fått for lite lønn, mellomledere har «ikke nødvendig kunnskap og kompetanse til å ivareta ansvaret» og det er manglende registrering over hvor mye de ansatte jobber. Ansatte forteller også om økt arbeidspress og at det forventes at de jobber mer på samme arbeidstid.
Madserud må bli kommunalt
colo
urbo
x.co
m
fag164fels9.indd 9 06.04.16 14.15
VIL TJENE DET SAMME SOM GUTTA: Hjelpepleier Katrine Jacobsen er på toppen av lønnsstigen som hjelpepleier og får utbetalt 24.000 kroner i måneden. Det syns hun er for lite.
fag164fels10-15.indd 10 06.04.16 14.13
Fagbladet 4/2016 < 11
H un bøyer seg ned og tar brettet med rene glass og kopper ut av oppvaskmaskinen. I bakgrunnen venter et tjuetalls beboere ved dagsenteret på Økernhjemmet i Oslo på det neste tallet fra bingoverten. Mestepar-ten av arbeidsdagen holder hjelpepleier
Katrine Jacobsen til her; i kjøkkenkroken i allrommet.– Jeg har en viktig jobb som jeg trives godt i, men det har
blitt mer hektisk med årene. De eldre er blitt sykere, vi har fl ere oppgaver og arbeidspresset er blitt større. Jeg har tenkt på hvor lenge jeg kommer til å orke dette. Jeg har 25 år igjen i arbeidslivet, men lønna er ikke verdt å slite seg ut for, sier Katrine Jacobsen og setter brettet fra seg på benken.
24.000 kroner utbetalt i månedenDet er 21 år siden hun tok fagbrev som hjelpepleier. De siste årene har Jacobsen jobbet på dagsenteret. I tillegg er hun frikjøpt 50 prosent som hovedtillitsvalgt i sykehjems-etaten i Oslo.
Jacobsen jobber kun dagvakter, og med topp ansiennitet har hun en månedslønn på 34.900 kroner før skatt. Det betyr at det tikker inn 24.000 kroner på konto hver måned.
– Som alenemor er ikke det all verden å leve av. Dattera mi har begynt å studere hotell og ledelse i England. Hun sa at hun ikke ville velge samme yrke som meg, fordi hun syns vi har vært fattige, sier Jacobsen.
Vil tjene det samme som industriarbeidereFagforbundet har i fl ere tiår kjempet for likelønn, men fort-satt tjener kvinner bare 88 prosent av menns lønn. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå tjener en industriarbeider med fagbrev i gjennomsnitt 39.500 kroner i måneden. Da er ikke skifttillegg eller tillegg for helgearbeid tatt med i beregnin-gen. Det er 4600 kroner mer enn Jacobsens månedslønn, til tross for at hun har topp ansiennitet i Oslo kommune.
Etter 21 år som hjelpepleier i Oslo kommune, er Katrine Jacobsen på topp av lønnsstigen. Likevel tjener hun mindre enn gjennomsnitts-lønna til industriarbeidere med tilsvarende utdanning.
LEI AV AT GUTTATJENER MEST Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD
Foto: WERNER JUVIK
TARIFFOPPGJØRET 2016
<
fag164fels10-15.indd 11 06.04.16 14.13
12 < Fagbladet 4/2016
– Burde tjene det samme– Vi har samme utdanningsnivå som mange industriarbei-dere, og da syns jeg også lønna bør være lik, sier Jacobsen.
Grunnen til at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn fortsatt er store, er blant annet at kvinner og menn jobber i ulike sektorer. Mens ni av ti industriarbeidere er menn, dominerer kvinnene fullstendig i pleie- og omsorgssektoren hvor lønna er langt lavere. Forsker Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning sier at dette imidlertid bare forklarer halve lønnsgapet på 12 prosent.
– Resten av lønnsforskjellen kan skyldes ting som er van-skelig å måle. Noen hevder at kvinner i større grad enn menn skyr konkurranse. Hvis det stemmer, vil effekten på lønnsforskjellene være vanskelig for oss å måle. Det samme gjelder hvis kvinner i større grad enn menn utsettes for direkte eller indirekte diskriminering, sier Misje Østbakken.
Vurderer å skifte beiteDet var egentlig tilfeldigheter som førte Katrine Jacobsen til pleie- og omsorgssektoren. Egentlig ville hun bli glass-mester, et mannsdominert yrke.
– Jeg hadde til og med fått lærlingplass, men takket nei. Skal tro hvordan livet ville vært hvis jeg valgte annerledes? Jeg ville i hvert fall tjent mer, tror hun.
Selv vet ikke hjelpepleieren hvor lenge hun holder ut i en hverdag preget av stadig større arbeidspress.
– Jeg liker å jobbe med eldre, men vet ikke hvor lenge jeg orker det, sier hun.
– Menn tenker mer på lønnMed en varslet eldrebølge på vei, vil norske kommuner trenge tusenvis av nye helsefagarbeidere om noen år.
De viktigste rammekravene:• Sikre medlemmenes kjøpekraft.• Sikre lønnsutviklingen ved en kombinasjon av generelle
tillegg og å heve minstelønnssatsene.• Forsterke retten til hele stillinger og faste ansettelser.• Verdsette kompetanse og gi økonomisk uttelling for den.• Sikre gode, brede og kollektive pensjonsordninger.
MEKLING: Riksmekler Nils Dalseide er riksmekler og sjef for meklerne som skal prøve å hjelpe partene i et tariffoppgjør til å bli enige om et resultat de kan leve med.
Vi trenger flere fagfolk,
og for å lokke dem vi trenger, må vi heve lønna.
Katrine Jacobsen, hjelpepleier og tillitsvalgt
TARIFFOPPGJØRET 2016
Foto
: Håv
ard
Sæbø
fag164fels10-15.indd 12 06.04.16 14.13
Fagbladet 4/2016 < 13
FØR FORHANDLINGENE:
SOMMER: Prosessen starter tidlig året før med at Fagforbundet før sommerferien sender ut et debatthefte til alle foreningene, et hefte som medlemmene kan bruke når de diskuterer hvilke krav som bør være de viktigste.
HØST: Foreningene sender sine forslag til krav inn til fylkeslagene, som gjennomfører en tariffkonferanse der foreningenes krav blir samlet og prioritert. De prioriterte kravene, ofte fem, blir sendt inn til forbundet sentralt.
VINTER: Forhandlingsenheten i forbundet summerer opp innspillene fra tariffkonferansene i et notat som danner grunnlaget for hvilke krav som skal reises i alle tariffområder.
Notatet fra tariffkonferansene behandles i forbundets politiske organer, og landsstyret vedtar forbun-dets overordnede rammekrav.
LOs representantskap vedtar en tariffpolitisk uttalelse som gir rammene for årets oppgjør.
FORHANDLINGER/ MEKLING:
VÅR: Tarifforhandlingene starter. Ut over året skal det forhandles i en rekke store og små områder der Fagforbundet er part i avtaler og/eller har medlemmer.
Hvis partene blir enig om et anbefalt forhandlingsresultat, sendes resultatet ut til uravstemning blant medlemmene. Hvis de sier ja, er resultatet gyldig.
Hvis medlemmene sier nei til et anbefalt forhandlingsresultat, går oppgjøret til
Jacobsen tror det blir vanskelig å rekruttere unge, spesielt menn, til pleie- og omsorgs-sektoren hvis det ikke gjøres noe radikalt med lønnsnivået.
– Jeg tror menn er mer opptatt av lønn, og at de er flinkere til å forhandle. Vi damer er rett og slett ikke tøffe nok. Det tror jeg er grunnen til at lønna er lav i de såkalte kvin-neyrkene, sier hjelpepleier Kathrine Jacob-sen ved Økern Sykehjem.
– Begynner å haste LO vil i årets tariffoppgjør prioritere å løf-te kvinnedominerte lavlønnsgrupper.
Oslo er et eget tariffområde, og forhand-lingene der startet 14. april med overleve-ring av krav.
Katrine Jacobsen på Økernhjemmet me-ner det begynner å haste: – Vi trenger flere fagfolk, og for å lokke dem vi trenger, må vi heve lønna, fastslår hun.
Tariffoppgjør foregår ikke bare noen hektiske vårdager.
TARIFFOPPGJØR ER EN LANG PROSESS
<
fag164fels10-15.indd 13 06.04.16 14.13
14 < Fagbladet 4/2016
Fagforbundet krever at medlemmenes kjøpekraft skal sikres, økt minstelønn, og at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn må reduseres.
Tekst: PER FLAKSTAD
Partene i arbeidslivet har lenge vært enig om at årets oppgjør blir moderat. Men LO har vært tydelig på at medlemmenes kjøpekraft ikke skal reduseres. Fagforbundets landsstyre mener dette best kan sikres i gjennom et generelt kronetillegg, samtidig som minste-lønnssatsene heves.
I landsstyrets tariffpolitiske uttalelse heter det også at forbundet er godt fornøyd med at LO i sine retningslinjer har slått fast at det skal stilles særskilte krav for lavlønte som ikke har lokale forhandlinger, eller som tradisjo-nelt får lite ut av dem.
Ny stillingsgruppeI kommuneoppgjøret krever forbundet en ny stillingsgruppe for fagarbeidere med tilleggsutdanning. Bakgrunnen er at det ikke fins noen sentral avtale om å belønne tilleggsutdanning med økt lønn. Men dette kan forhandles lokalt, noe som ofte blir gjort. Forbundets tillitsvalgte opplever imidlertid ofte at det er lettere å få gjennomslag for lønnskompensasjon for videreutdanning for stillinger som krever høgskoleutdanning enn for fagarbeiderstillinger. Dette har vært et gjennomgående krav fra fylkenes tariffkonfe-ranser i flere år.
Vil tariffeste «gammel arbeidsmiljølov»Et annet krav fra tariffkonferansene er at de rettighetene som ble svekket i den nye arbeidsmiljøloven, må tariffestes i dette oppgjøret. Dette har også fått støtte fra landsstyret og er et krav dette i oppgjøret.
Forbundet vil også kreve at den såkalte «mertidsparagrafen» i den nye arbeidsmiljø-
loven – det vil si at du har krav på å få en stillingsprosent i tråd med hvor mye du faktisk har arbeidet de siste tolv månedene – tariffestes.
PensjonDet er knyttet spenning til hva som kommer til å skje med pensjonsordningene. Fagfor-bundet krever at den tjenestepensjonen som skal videreføres i offentlig sektor, skal være mest mulig forutsigbar og lik for kvinner og menn, og at den skal være livsvarig.
– Hvis vi greier å bli enig med arbeidsgiver-siden om disse prinsippene, er vi kommet et godt stykke, selv om det vil stå igjen mange spørsmål som fortsatt må løses, sier Fagfor-bundets spesialrådgiver Steinar Fuglevaag.
Mange avtalerDet største oppgjøret for Fagforbundet er i kommunesektoren. Det startet 12. april. I Oslo kommune, som er et eget tariffområde, startet oppgjøret 14. april.
Forbundet er eller skal i gang med hoved-oppgjør for rundt 30 avtaler i år, og forhand-lingene kommer til å foregå til langt over sommeren.
mekling. Hvis det der oppnås et meklingsresultat, blir det gjort gjeldende. Hvis det ikke oppnås enighet, ender oppgjøret i konflikt, det vil si streik.
Hvis partene ikke blir enig gjennom forhandlinger, vil en av partene – som oftest arbeidstakerorganisasjonene – bryte. Da blir oppgjøret sendt til Riksmekleren.
Riksmekleren vil da nedlegge forbud mot arbeidsstans, og partene har ti dager på seg til å bli enige. Dersom det ikke skjer, har mekleren fire dager på seg til å mekle fram et resultat som partene kan anbefale.
ETTER FORHANDLINGER/MEKLING:
SOMMER: Hvis partene anbefaler en meklingsløsning, blir dette sendt til uravstemning blant medlemmene.
Hvis partene ikke klarer å bli enig om et anbefalt resultat innen tidsfristen, eller ved mekling på overtid, blir det konflikt, som oftest streik.
(Fagforbundet er part i mange ulike tariffavtaler, og derfor forhandles det ikke bare om våren. Noen av avtalene forhandles på andre tidspunkter.)
Mekling: Hvis partene ikke blir enige om en forhandlingsløsning, går oppgjøret til mekling.
Mekling: Hvis partene ikke blir enige om en forhandlingsløsning, går oppgjøret til mekling.
Konkrete krav skal sikre likelønn og kjøpekraft
Frontfagene i havnEtter mekling på overtid kom partene i de såkalte frontfagene i industrien fram til et anbefalt resultat søndag 3. april.
Rammen for oppgjøret er anslått til 2,4 prosent.
Pensjon ble ikke tariffestet, men regjer-ingen er ifølge riksmekler Nils Dalseide innstilt på å utrede behovet for å endre lov- og regelverk for tjenestepensjoner.
– Løsningen hadde ikke vært mulig uten det trepartssamarbeidet som er i landet vårt, sa riksmekleren da han presenterte løsningen.
Foto
: Per
Fla
ksta
dFo
to: P
er F
laks
tad
fag164fels10-15.indd 14 06.04.16 14.13
Fagbladet 4/2016 < 15
Tekst og foto: PER FLAKSTAD
T idligere har medlemmene fått et brev og en stemmeseddel i posten der de kunne stem-me ja eller nei til det anbe-
falte resultatet i tariffoppgjørene.Nå blir dette mye enklere. Når re-
sultatet av oppgjøret går til uravstem-ning, får medlemmene en SMS på mobilen. Der kan de enten svare di-rekte, eller de kan klikke på en lenke som tar dem til en nettside med mer informasjon, og svare via den.
Elektronisk uravstemning skal her-etter brukes i alle tariffoppgjør.
Vellykkede prøveprosjekterSystemet for elektronisk uravstemning er utviklet av forbundet, og det er
prøvd ut både i Fredrikstad og Oslo.Svarprosenten ble høyere. Rundt to
tredeler av dem som skal stemme, klikker seg inn på en nettside med mer informasjon før de stemmer, mens en tredel klikker direkte på ja eller nei når de får en SMS, sier sys-temutvikler Leo Valen.
Oppdatert infoForutsetningen for å få en SMS med muligheten til å si ja eller nei til ta-riffresultatet, er at med-lemmene er registrert med riktig mobilnum-mer.
Derfor er det veldig viktig at foreningene nå sjekker at medlemmene deres er registrert riktig.
I Fredrikstad gjorde de dette som en dugnad blant de tillits-valgte. De gikk gjennom alle lister og sjekket opp mot telefonkataloger på nett. Der de fant mange med samme navn, ringte de opp for å sjekke.
Også plasstillitsvalgte og de enkelte foreningene måtte involveres. Noen brukte facebook-sidene sine, mens an-dre oppsøkte medlemmene på arbeids-plassen.
Enklere for tillitsvalgteGevinsten etter å ha gjort forhåndsarbeidet er at selve uravstemningen er
enklere for de tillitsvalgte: − Før har vi holdt på med stemmesedler som skulle
samles inn og telles opp. Nå trenger vi ikke å tenke på an-
net enn å oppfordre medlem-mene til å stemme, sier
plasstillitsvalgt Magne Daniel-sen ved servicetorget i Fredrik-
stad kommune.Fortsatt vil forbundet sende ut
brev med stemmeseddel for å være helt sikker på å nå alle med-
lemmer. Erfaringen fra de to prøve-prosjektene er at noen få benytter stem-meseddelen, men at de aller fleste bruker telefonen.
ELEKTRONISK URAVSTEMNING: Erfaringene fra prøveprosjektene i Fredrikstad er gode. Mette Hansen (foran) var en av dem som stemte, og vant en iPad. Bak fra venstre: Leo Valen, Anita Erlandsen, Lisbeth Kristiansen, Trude Bang, Grete Kværnå og Grethe Sørensen.
I år kan du si din mening om tariff-resultatet via mobiltelefonen.
URAVSTEMNING PÅ TELEFONEN
TARIFFOPPGJØRET 2016
Hold deg oppdatert om hva som skjer i tariff- forhandlingene på Fagforbundets grønne linje
HOLD DEG OPPDATERT PÅ GRØNN LINJE
for KS- oppgjøretfor Spekter-oppgjøret
for Oslo-oppgjøretfor andre oppgjør
TAST ...
23
4
1
800 33 410
fag164fels10-15.indd 15 06.04.16 14.13
16 < Fagbladet 4/2016
INTERNASJONAL DEMONSTRASJONSDAG• I 1888 besluttet den amerikanske landsorganisa-sjonen å gjennomføre generalstreik 1. mai 1890 som ledd i kampen for åtte timers arbeidsdag. • Stiftelseskongressen for den annen internasjonale i Paris 1889 gjorde 1. mai til en internasjonal demonstra-sjonsdag fra 1890. • Fram til første verdenskrig sto kravet om åttetimersdagen i forgrunnen ved demonstrasjonene. • Etter den russiske revolusjon 1917 ble 1. mai sovjetmaktens store festdag ved siden av revolusjonsdagen 7. november. • Nazistene i Tyskland gjorde i 1933 1. mai til en nasjonal festdag, «arbeidets dag», samtidig som den frie fagbevegelsen ble oppløst. • I Norge er 1. mai offentlig høytidsdag og lovfestet fridag siden 1947.
Kilde: Store norske leksikon
Fra Framfylkingens seksjon i Oslo, 1936.
Feiring på Meråker, ca. 1900.
Skisse til 1. mai-plakat, laget av Herolden reklamebyrå på bestilling fra Nasjonal Samling i årene 1940–1945.
Redaktør og Ap-mann GunnarOusland taler i Stavanger.1929.
fag164fels16-18.indd 16 06.04.16 14.12
Fagbladet 4/2016 < 17
SOLIDARITETEN DAG FOR1. mai marsjeres det i gatene over store deler av verden for å markere solidaritet. Samtidig er fagbevegelsen svekket over store deler av verden.
S olidariteten mellom arbei-derne er samtidig solida-ritet mellom land.
Det sier Harald Bernt-sen, historiker, forfatter av en rekke bøker om arbeiderbevegel-sens historie og en populær foredrags holder.
Det var nettopp solidariteten som skapte 1. mai som interna-sjonal kampdag. Den første store seieren kom med åttetimersdagen i 1919 – i store deler av verden og nesten hele Europa. Dette hadde vært et krav i 30 år.
– Åttetimersdagen kom som et resultat av at alle arbeidere i alle land kjempet sammen. Samtidig ville arbeidsgiverne overbevise en økende revolusjonær arbeiderbe-folkning om at de ikke behøvde å styrte kapitalismen for å få til-fredsstilt sine elementære behov, sier Berntsen.
Solidarisk bærebjelkeBerntsen mener at solidariteten fremdeles er bærebjelken i arbei-derklassens kamp for felles inter-esser, og dermed også hele grunn-laget for arbeiderbevegelsen.
– De første tiåra var bevegelsen dominert av håndverkerne i de store byene. Fra 1905 overtok de ufaglærte industri- og anleggsar-beiderne, som vokste kraftig i antall i takt med den nye, kraft-baserte tungindustrialiseringen.
Mens arbeidsgiverne fremdeles hadde monopol på produksjons-midlene, fi kk fagbevegelsen et slags monopol på arbeidskraft.
– Tidligere hadde arbeidsgi-verne bukta og begge endene. Da arbeiderne gikk sammen i fagfo-reninger, kunne de selge arbeids-krafta til kapitalistene på bestem-te lønns- og arbeidsvilkår, sier historikeren.
SammenbruddEt stykke inn i det tjuende århun-dre så verden noe som kan ka-rakteriseres som et sivilisasjons-sammenbrudd. At det gikk så langt som til verdenskrig, skyld-tes – ifølge Harald Berntsen – først og fremst at solidariteten mellom verdens arbeidere brøt sammen.
– Avtalen var at alle arbeidere skulle stå sammen, og ved et <
Tekst: KNUT A. NYGAARDFoto: ARBEIDERBEVEGELSENS
ARKIV og BIBLIOTEK
Møte i Folldal Folkets hus. Antakeligvis fra innvielsen eller 1. mai 1909.
fag164fels16-18.indd 17 06.04.16 14.12
18 < Fagbladet 4/2016
Lokalt solidaritets-arbeid – Jeg har vokst opp med ulike former for kriger, en av dem er Palestinakonflikten, sier Palestinaambassadør i Fagforbundet, Ragnar Steinstad, fra Telemark.
Han har jobbet med solidaritet i arbeiderbevegelsen siden slutten av 1960tallet. Han var læregutt på Norsk Hydro under Francoregimet i Spania. Der hadde Herøya arbeiderforening vedtatt at de nektet å losse spanske båter.
– Og jeg opplevde Vietnamkrigen som ungdom. Alt dette har vært med på å forme livsanskuelse min, sier Steinstad.
Fagbevegelsen i Norge har alltid engasjert seg i internasjo-nalt solidaritetsarbeid. Fagforbundet i Telemark er intet unntak.
– Engasjementet vårt bygger på ånden fra 1. mai, som er en solidaritetsdag uavhengig av grenser. Vi ønsker å knytte situa-sjonen i dag opp mot historien. Vi engasjerer oss for de undertrykte, også fordi det vil gagne oss; alle vil få bedre liv med en bedre verden, sier Ragnar Steinstad.
eventuelt krigsutbrudd skulle alle gå til generalstreik.
I stedet slaktet arbeidere fra forskjellige land hverandre ned i skyttergravene. Arbeiderbevegel-sen var sågar en av de virkelig ivrige mobiliseringspådriverne. Hadde arbeiderne stått ved sine avtaler om gjensidig solidaritet, kunne historien ha vært en an-nen, sier Berntsen.
Skummet fløtenIfølge Harald Berntsen er vi nå midt i et nytt solidaritetssammen-brudd, som ironisk nok fikk nav-net solidaritetsalternativet i Nor-ge i 1992.
– Det innebar at fagbevegelsen ble enig med arbeidsgiverne om at alle skulle moderere seg. Slik skulle Norge skaffe seg en kon-kurransefordel overfor andre
land. Da snakker vi ikke lenger om klassesolidaritet over lande-grensene, men solidaritet med arbeidsgiverne. Dette har svekket fagbevegelsen alvorlig over hele verden, og ligger til grunn for en stadig økende ulikhet. Kapitalis-tene har jo ikke moderert seg; de skummer bare fløten av arbeider-nes moderasjon, sier historike-ren.
Foto
: Jul
ie S
tran
d O
ffer
dal
1978 i Oslo
Barnetoget på Sagene 1915. Parole: Vi feirer 1ste mai som arbeidernes og fremtidens dag.
Sagene 1915. Parole: Vi feirer 1ste mai som arbeidernes og fremtidens dag.Framlaget i Folldal 1935–1936.
fag164fels16-18.indd 18 06.04.16 14.13
FOLK FORANDRERVERDEN
STØTT 1. MAI-AKSJONEN
NFH-annonse_230x280.indd 1 30.03.2016 15.07fag164fels19.indd 19 06.04.16 14.12
20 < Fagbladet 4/2016
Å reise fra Thailand til Oslo var langt fra hva den unge jenta ønsket. Mor ga reise ordren. Rattiya som er den sjuende i en søskenflokk på åtte, skulle reddes fra et destruktivt miljø hun hadde rotet seg inn i på hjemplassen. En storesøster i Drammen i det fjerne Norge ble redningen.
Slik gikk det til at den rampete jenta Rattiya steg ut av flyet − 8700 kilometer fra hjemstedet Kirimat utenfor Sukhothai, den gamle thaihovedstaden noen mil nord for Bangkok.
Kultursjokket traff henne hardt og brutalt i gråværet på Oslo lufthavn, Fornebu.
– Sterkest inntrykk gjorde de folketomme gatene. Det var knapt et menneske å se. Så øde. Jeg husker at jeg tenkte hva i all verden jeg hadde gjort som fortjente dette, ler Rattiya.
Det skulle ta fire år før hun fikk se hjem-plassen igjen. Da var hun selv blitt mor, 21 år gammel og på ferie med mann og barn.
Vi sitter på en kafé i Rygge i Østfold, noen steinkast fra Øreåshallen der hun møter kol-legaene hver morgen. Her begynte hun som soneleder i 2011, og har satt tydelige spor et-ter seg. Da Årets renholder 2015 ble annon-sert på Renholdernes dag i desember, var det holdt hemmelig i flere dager hvem som var kåret. Få visste det, heller ikke Rattiya. Hun var på besøk hos moren i Thailand. Over-raskelsen ble servert over videolinje med jublende kollegaer i bakgrunnen.
I nominasjonen fortelles det om engasje-ment, inkludering, teambygging og genuin interesse for faget. Hun inviterer jevnlig kollegaer hjem på kveldene til fagbrevstudi-er. Loser dem fram til eksamen.
– Min egen bakgrunn gjør at jeg lettere for-står hva som er vanskelig for fremmedspråk-lige, forklarer Rattiya. Med henne på laget har snart alle renholderne i Rygge fått status som fagarbeidere.
Tilbake til 1987, året da hun ble innvan-drer mot sin vilje. Bølgene fra kultursjokket varte i tre måneder. Da hadde ungjenta fra Thailand gått ned til Drammen sentrum hver eneste dag. Hun skrev dagbok. Hun kjedet seg. Livet stod stille.
– Jeg skjønte at jeg måtte ta meg sammen. Jeg var kommet til dette landet for å bli, had-de ikke noe valg, sier Rattiya. Dagboka har hun fortsatt. Den er et sterkt minne fra dagene da livet ble snudd på hodet. I dag er hun enig med sin mors beslutning. Den gangen var det tøft.
Rattiya begynte på norskkurs, men sluttet kjapt. Kurset var kjedelig, og ble dumpet til fordel for jobb i kafé, etterfulgt av servitør-jobb på hotell i Oslo og deretter i en matbu-tikk. Den som kjenner Rattiya hever ikke et øyebryn over at reisen fortsatte til et verk-sted i Ski, med å overhale topplokk og styre stansemaskin. Jenta hadde tekniske evner, sjefen var storfornøyd, og da bedriften gikk dårlig, skaffet han henne jobb i et annet
PortrettetTekst: OLA TØMMERÅS Foto: ERIK M. SUNDT
En høstdag 1987 lander 17-åringen Rattiya Maklai i Oslo. Det er starten på hennes livs store reise. Nylig ble hun kåret til årets renholder i Norge.
Ballast fra livets skoleRattiya Maklai Carlson
Alder: 45 årStilling: Soneleder i
Rygge kommuneAktuell: Kåret til årets
renholder 2015
fag164fels20-22.indd 20 06.04.16 14.11
Fagbladet 4/2016 < 21
fag164fels20-22.indd 21 06.04.16 14.11
22 < Fagbladet 4/2016
verksted, der hun bygde styreskap for lufttrykksystemer.
Første møte med renhold, faget alle har en mening om, men de færreste vet noe om, kom noen år senere – på Nor-ges miljø- og biovi-tenskapelige univer-sitet i Ås. Rattiya visste heller ikke særlig mye om faget den gangen. Hun trengte først og fremst en jobb.
– Jeg ble overrasket. Renhold kombinerer kjemi, helse, teknikk og utstyr. Det er langt mer utfordrende enn hva folk flest tror, fast-slår hun.
For Rattiya var det en perfekt kombina-sjon. Hun ville vite mer, og mens fagbrev i renhold fortsatt var relativt nytt, ble hun fag-utdannet renholdsoperatør i 2004. Senere sendte fysiske plager henne til sentralbordet, der hun igjen ble innhentet av kjedsomhet.
Så annonserte Rygge kommune etter ren-holder til koordinatorstilling. Det skulle bli en perfekt match for både Rygge og Rattiya.
– Jeg slet virkelig før Rattiya kom, forteller sjefen hennes, renholdsleder Per Jørgensen. Han kom til Rygge med mange gode ideer om moderne renhold.
– Men jeg fikk det ikke helt til. Da vi an-satte Rattiya, falt endelig brikkene på plass, sier han.
Rattiya tok i bruk sin egen erfaring – ikke
fra studier, men fra livets skole. Med unntak av noen ukers norskkurs, er hun selvlært. Erfaringene deler hun villig. Men spør du henne om det er noe hun angrer på, så er svaret: – At jeg aldri tok utdanning.
Moren forsørget åtte unger alene. Faren døde da hun var tre. Morens høyeste ønske var at vi skulle ta utdanning, men som hun sa: – Dere må selv gjennomføre den.
– Jeg var ikke av de smarteste. Jeg valgte andre veier, sier Rattiya ettertenksomt.
Hun var fortsatt tenåring da hun selv ble mor, og nå er det bare uker til sønnen Kenneth blir pappa. Han var den første i familien som fikk vite at Rattiya var kåret til årets renholder i Norge. Beskjeden fikk han mens mor var på ferie i Thailand, og hadde vanskelig for å holde tårene tilbake.
– Mor er en sånn person som vil hjelpe alle, som vil at alle skal ha det bra, som fikser alt!
Kenneth forteller om oppveksten med en
mor som tok ekstrajobb for at de skulle få det bedre, kjøpte bil, men hadde ikke penger til reparasjoner. Så hun fikset det selv. Blant minne-ne fra oppveksten er en mamma som skifter olje, dekk og bremser.
Rattiyas oppdragelse i Thailand var preget av beinhard disiplin. Selv har hun ønsket å gi sin sønn selv-stendighet og selvtillit.
– Vi lever i en annen tid et annet sted, men noe har jeg tatt med meg
fra min mor: Å hjelpe andre. Mor lærte meg at hjelper du andre, så gjør det deg selv godt. Det er en lærdom jeg har forsøkt å bringe videre, forteller Rattiya.
Lærdommen har kommet mange til nytte. En dag for et par år siden banket en budd-histmunk på døra til leiligheten på Øre-jordet. Han var underveis fra Bohuslän i Sverige der det er et stort buddhistmiljø, til Oslo, og fortalte om mye reising mellom de to miljøene. Et møtested midt i mellom hadde vært perfekt, i Rygge eller der om-kring.
De som kjenner Rattiya er ikke særlig overrasket over at hun fikset problemet for munken. Med pant i egen bolig fikk hun lån til å kjøpe hus som munkene fikk leie mot å betale låneutgiftene, inntil menigheten var godt etablert og de selv overtok eierskapet i fjor.
Slik gikk det til at Rygge kommune i dag har et buddhisttempel. Rattiya ordner opp for alle.
Portrettet
«Mor lærte meg at hjelper du andre, så gjør det deg selv godt.»
fag164fels20-22.indd 22 06.04.16 14.11
Fagbladet 4/2016 < 23
Vi er stolte av at LOfavør har valgt oss som sin samarbeidspartner.
Gjennom vårt samarbeid kan vi tilby gode strømavtaler til deg som er medlem.
Les mer om avtalen på fjordkraft.no/lofavor eller ring 06103.
Ønsker du å bli oppringt for et godt tilbud send sms JA til 06103.
Spesialtilbud på strømNyhet!
Fagforbundet ønsker velkommen til familieleir Vi følger opp fjorårets suksess med to leirer fylt av aktiviteter for barn og voksne. I år blir det en leir i nord (Haraldvollen leirskole i Målselv kommune) og en leir i sør (Arbeiderbevegelsens folkehøgskole Ringsaker i Ringsaker kommune). Her får Fagforbundets medlemmer tilbud om et rimelig og variert ferietilbud, hvor glede og mestring står i sentrum. Familieleiren er et samarbeid med Framfylkingen og et tilbud til barnefamilier.
• 27. juni – 1. juli 2016: Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Ringsaker • 8. august – 12. august 2016: Haraldvollen leirskole i Målselv
Deltakeravgiften er kroner 100,- per pers, maks kroner 300,- per familie. Fagforbundet dekker rimeligste transport, kost/losji og aktiviteter for alle deltakere. Det settes opp fellesbuss der det er hensiktsmessig, fra Tromsø og Oslo.
• Påmelding og mer informasjon på www.fagforbundet.no/familieleir • Påmeldingen åpner 27. april 2016 kl 10.00
Ved stor pågang vil deltakere som har deltatt to år på rad måtte stå på venteliste.
Kontakt: [email protected]
Foto
: Kar
i-Sofi
e Je
nsse
n.
fag164fels23.indd 23 06.04.16 14.11
24 < Fagbladet 4/2016
Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.
BARE SPØR
Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivs-saker og -lover, videreutdan-ning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:
Arne Bernhardsen ArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.
Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.
Valg av hovedverneombudSPØRSMÅL: Vi diskuterer heftig hvordan valget av hovedverneombud (HVO) skal gjennomføres i kommunen. Jeg syns det er udemokratisk at noen få utvalgte, tillitsvalgte peker ut HVO uten at de ansatte, og for den saks skyld medlemmene, er involvert og utfordret.
Burde ikke verneom-budene velge sitt hoved-verneombud? Undrende
SVAR: Interessant diskusjon. Det letteste er å trekke veksler på teksten i arbeidsmiljøloven (§ 6-1) og forskrift om organise-ring, ledelse og medvirk-ning (3-5). Der er reglene ganske klare. Men over tid har mange virksomheter/kommuner og fagforeninger utviklet valgtradisjoner som ikke nødvendigvis er tydelige for alle.
Et hovedverneombud er gitt et ærefullt og sentralt verv i en kommune. Vedkommende må ha tilstrekkelig tyngde og gjennomslagskraft overfor arbeidsgiveren. Det kan opparbeides gjennom systema-tisk og strategisk arbeid. Men hovedverneombudet må ha legitimitet både blant arbeids-takerne og hos arbeidsgiveren. Det får man lettere om valget er
forutsigbart, åpent, foretatt på demokratisk vis og i tråd med kjente prosedyrer.
Loven og forskriften angir noen hovedtyper av valg til hovedverneombud:
• Den største fagforeningen (som organiserer mer enn 50 prosent av de ansatte) peker ut HVO.
• Samarbeidende fagforenin-ger (fortsatt med over 50 prosent av de ansatte) fordeler vervene og peker ut HVO. Blir
de ikke enige, skal verneom-budene velge HVO.
• Verneombudene samles til møte og velger HVO. Det trenger ikke være et av verne-ombudene, det kan også være en tidligere tillitsvalgt. Ved
stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrek-ning.
Den største fagfore-ningen velger hovedver-neombud på fagforenin-gens årsmøte etter at valgkomiteen har lagt fram sin innstilling. Når samarbeidende fagforeninger peker
ut, skjer det i praksis ved at en samling av hovedtillits-
valgte foretar valget. Oppfor-dring til å fremme kandidater gjelder i alle tilfeller.
Det er i tråd med gode fagforeningstradisjoner at den største fagforeningen peker ut hovedverneombud i kommunen eller bedriften. Samtidig må den som er stor og sterk også være snill (fritt etter Pippi Lang-strømpe). Brukes kjøttvekta til å utpeke folk til et verv de ikke mestrer eller hvor det skapes unødig støy, vil legitimiteten og gjennomslagsevnen reduseres. Da er vinningen gått opp i spinningen.
Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv
Tapt arbeidstid på grunn av fl yforsinkelseSPØRSMÅL: Flyet vårt hjem fra Thailand ble nesten ett døgn forsinket. Vi mistet en arbeids-dag, og både kona og jeg ble trukket i lønn. Dekker reiseforsikringen dette? O. M.
SVAR: Reiseforsikringen gir ikke erstatning for tapt arbeidsfortjeneste. Det gjelder uansett årsak og omfang. Jeg anbefaler deg å sjekke med fl yselskapet hvis
de gir erstatning eller kompensasjon for forsin-kelsen.
På Forbrukerrådets nettsider kan du lese mer om rettighetene dine ved fl yforsinkelser. Du kan ha krav på kompensasjon fra fl yselskapet om forsinkelsen ikke skyldes ekstraordinære om-stendigheter, som værforhold, streik, uforutsette sikkerhetstiltak eller lignende.
Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1
fag164fels24-25.indd 24 06.04.16 14.10
Fagbladet 4/2016 < 25
Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]
SPØRSMÅL: Lovteksten om arbeidsmiljø-utvalg (AMU) krever at det må være tiltak for vern av arbeidstakers liv og helse før utvalget kan få beslutningsmyndighet. Hvor går egentlig grensen for «vern av liv og helse»? P.H.
SVAR: Du refererer til arbeidsmiljølovens § 7-2 femte ledd. Det er en viktig avgrensning mot alle andre saker AMU behandler, der behandlingen ofte vil ende i et råd til arbeidsgiver. Det forventes at arbeidsgiver følger de rådene AMU har gitt, men det er opp til arbeidsgiver å velge de praktiske løsningene og tid for når de skal gjennom-føres.
For at dere skal bruke grunnlaget «for å verne arbeidstakers liv eller helse», må det for eksempel ha framkommet en eller flere av følgende situasjoner:
• Et stabilt høyt sykefravær.• Flere registrerte tilfeller av konflikter på
arbeidsplassen.
• Flere like nestenulykker eller uønskede hendelser.
• Rapporter om arbeidsrelatert sykdom eller skade.
Loven skiller ikke på fysiske eller psykiske arbeidsmiljøforhold. Større og gjentatte samarbeidsproblemer på en avdeling kan være utgangspunkt for AMUs beslutning. Vedtaket må i så fall gå i retning av opplæring i konfliktdempende aktivite-ter, tydelige instrukser eller atferdsregler, eller kurs i samhandling og toleranse. AMU tar ikke nødvendigvis stilling i en spesiell sak, men bruker sin behandling på å diskutere virksomhetens egne rutiner og regelverk, kultur og ledelse.
Når det gjelder fysiske forhold som har vært medvirkende årsaker til nestenulykker, bør AMU først og fremst kreve at de avdelingene som er involvert, gransker situasjonene bedre og fremmer forslag til konkrete løsninger. At de lokale enhetene selv gjør undersøkelser og finner fram til
tiltak, vil styrke læringen i hele organisa-sjonen. Noen ganger er det styringssyste-mer, tempokrav i arbeidsutførelse eller andre strukturelle forhold som er med-virkende årsaker. En grundig gjennomgang vil vise mønstre som AMU i neste omgang kan treffe tiltak mot.
Det trenger ikke være en umiddelbar fare for liv eller helse. AMUs beslutnings-grunnlag er langt videre enn verneombudets stansingsrett. Det holder at risikoen for upåregnelig og unødvendig sykdom eller skade er erkjent og for høy.
Og til slutt: Det er ikke arbeidsgivers styringsrett som ligger til grunn for hva som skal behandles i AMU og hva AMU kan beslutte.
Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv
SPØRSMÅL: Dekker hjemfor-sikringen skade eller tyveri på for eksempel mobil, kamera eller pc hvis jeg bruker det på et annet sted enn der jeg bor? M. F.
SVAR: Det er en god uhellsdek-ning i LOfavør kollektiv hjemfor-sikring som omfatter tilfeldig og plutselig fysisk skade på tingene dine. Det betyr at hvis du er uheldig og gjenstander blir revet ned, velter eller lignende, så er du dekket.
Forsikringen gjelder også utenfor boligen, men ikke utenfor Norden. For skader som oppstår utenfor boligen, er erstatningen
begrenset til 30.000 kroner. Tyveri i Norden fra annen
bygning enn din bolig er dekket med inntil 75.000 kroner. Det gjelder fra hotellrom, boligene til venner og familie osv. Det er viktig at bygningen er låst og sikret for uvedkommende på lik linje med egen bolig.
Ran og overfall er også omfattet i Norden, slik at gjenstander som blir stjålet i forbindelse med ran eller overfall også er omfattet av hjemforsikringen. Normalt er egenandelen ved tyveri og uhell på 3000 kroner.
Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1
Hjemforsikring utenfor hjemmet
Vern av arbeidstakers liv og helse
fag164fels24-25.indd 25 06.04.16 14.10
26 < Fagbladet 4/2016
Modell 95631Damejakke, Lett formsydd, S - 3XLFås også til herrer - modell 95630
kr. 549,-
Modell 95635Damejakke m/hette, formsyddS - 3XLFås også til herrer - modell 95634
kr. 599,-
Tee Jays jakker Vatterte jakker til bruk hele året.Lett formsydd passform i flott design. Isolert med håndfylt polyester, som føles som dun.
Se flere nyheter og hele kolleksjonen på
praxis.no
Smarte modeller med perfekt passform i super kvalitet!
Modell 25340 LuccaDame-sneakersKvalitet: StoffFarge: SortStørrelse: 36 - 42
kr. 369,-
Modell 25330 PaviaDame-sneakersKvalitet: Imitert skinnFarge: HvitStørrelse: 36 - 42
kr. 369,-
Modell 25320 AnconaDame-sneakersKvalitet: Imitert skinnFarge: Hvit/grønn – Hvit/rosaStørrelse: 36 - 42
kr. 369,-
Praxis • Sjøtun Næringspark • 6899 Balestrand • Telefon: 57 69 46 00
Kjeholmen
Osa Feriehjem åpner 1. april døren for bestilling av idylliske hytter ved vann og sjø til alle Fagforbundets medlemmer.
Nyt natur og sjø på Kjeholmen, Sagakollen og Herøya. Mange av dem er vinterisolerte og kan brukes året rundt. Aktiviteter som solbading , strandliv, grilling, fiske, krabbefiske, krepsing, båtliv eller bare nyte stillheten og naturen med en bok.
rundt. Aktiviteter som solbading , strandliv, grilling, fiske, krabbefiske, krepsing, båtliv eller bare nyte stillheten og naturen med en bok.
40% rabatt til ALLE Fagforbundets medlemmer ved å legge inn bookingkode 1620.
Herøya
Sagakollen
Kjeholmen
Osa Feriehjem åpner 1. april døren for bestilling av idylliske hytter ved vann og sjø til alle Fagforbundets medlemmer.
Nyt natur og sjø på Kjeholmen, Sagakollen og Herøya. Mange av dem er vinterisolerte og kan brukes året rundt. Aktiviteter som solbading , strandliv, grilling, fiske, krabbefiske, krepsing, båtliv eller bare nyte stillheten og naturen med en bok.
Mer informasjon eller bestilling finner du på www.osaferie.no
40% rabatt til ALLE Fagforbundets medlemmer ved å legge inn bookingkode 1620.
fag164fels26.indd 26 06.04.16 14.10
Helse og sosial
«God matlukt, sosialt fellesskap og tid og ro rundt måltidene,
er verdt å kjempe for.»Seksjonsleder Raymond Turøy
Fagbladet 4/2016 < 27
� Tar kontroll over stressetPsykomotorisk fysioterapi har hjulpet ansatte til å avverge stress og til å få en hverdag uten stive nakker og skuldre. Side 30
Ønsketurnus i DrammenHelsefagarbeider Veronica Cortes Amdam tar seg en dans med Birger Trond Peder-sen (96). En ny regnemodell gjør at hun kan komme med turnusønsker og skape gode dager både for seg selv og beboerne. Side 36
Foto
: Wer
ner
Juvi
k
� Ønsker kontinuitetPersonalet på Biskophavn bosenter i Bergen mener med-leverturnus er best både for ansatte og beboerne. De etter-l yser godkjenning av turnus for mer enn ett år av gangen. Side 32
� Tittel med utfordringerFOKUS: Vi er stolt av å være miljøterapeuter; vi er en unik gruppe på grunn av vår flerfaglig-het og ulike perspektiver. Men dette innebærer også utfordrin-ger, skriver tre ansatte i Front-teamet ved OUS. Side 40
fag164hels27.indd 27 05.04.16 12.51
28 < Fagbladet 4/2016
HELSE OG SOSIAL
Går hele læretida i sykehus– Alle sykehus avdelinger trenger helsefagarbeidere, mener Agno Vabo Ødegaard. Hun fikk nylig Fagforbundets pris som Årets arbeidsgiver.Agno Vabo Ødegaard ser alle fagarbeidere og bidrar til trivsel blant alle ansatte uav-hengig av profesjon. Derfor ble hun tildelt Fagforbundets arbeidsgiverpris på årets sykehuskonferanse.
– Alle sengeposter bør ha helsefagarbeidere som en del av sin bemanning, sier Agno Vabo Ødegaard, enhetsleder på Nevrologisk avdeling ved sykehuset i Kristiansand.
Mange lærlingerFor Fagforbundet veier det tungt at Agno Vabo Øde-gaard har arbeidet for at lærlinger i helsearbeiderfaget skal få gå hele læretida i sykehus. Sørlandet sykehus har per i dag åtte andre-årslærlinger i Kristiansand og fem i Arendal. I tillegg kommer tre lærlinger som
nå tar sitt første læreår ved Sørlandet sykehus.
Enhetslederen, som selv begynte sin karriere som hjelpepleier, har siden tatt sykepleierutdanning og er
nå enhetsleder for 56 ansatte fordelt på 31 årsverk.
Viktige ansattePrisvinneren mener helse-fagarbeiderne er de rette til å utføre stell og pleie på sengepostene.
– Det er jo også slik at oppfølging av rehabilite-ringstiltak i stor grad faller
på helsefagarbeidere og sykepleiere, sier Agno Vabo Ødegaard.
Hun mener helsefagarbei-derne kan sertifisere seg til mange vesentlige oppgaver
i tillegg til det de er kvalifisert til i kraft av sin utdanning.
– De kan blant annet forebygge
komplikasjoner, trykksår og fall. De kan også utføre kate-tirisering, legge inn veneflon og administrere forstøve-rapparat. Dessuten spiller helsefagarbeiderne ofte en viktig rolle i pleien ved livets slutt, sier prisvinneren.
Tekst og foto:
KARIN E. SVENDSEN
ENIGE: Eldrid Rosvold Mathisen (f.v.) og Merethe Krogstad Hoel (t.h.) er stolt over at deres kandidat Agno Vabo Ødegaard fikk prisen som årets arbeidsgiver.
En vanlig sykehjemsplass er det tilbu-det som oftest gis til personer med demens, men det er ikke nødven-digvis det beste, mener et tverrfag-lig forskerteam som står bak en ny rapport fra Sintef Byggforsk, Er smått alltid godt i demensosorgen? Om bo- og tjenestetilbud for personer med demens.
Rapporten trekker fram eksempler på boformer og tjenester som legger til rette for mindre grupper og mulig-heter til å bevege seg fritt.
– Disse tiltakene reduserer aggre-sjon og stress blant beboerne. Den største økonomiske gevinsten er å kunne utsette sykehjemsinnleggelse så lenge som mulig, ifølge en pres-semelding Sintef Byggforsk.
I rapporten går det fram at ett av de viktigste tiltakene for å oppnå en mer personsentrert omsorg, er å organisere tilbudet i små, oversiktlige bogrupper, der det er tilknyttet få og faste ansatte som lærer beboerne å kjenne. KES
Yrkesfaglige tilbud gjennomgåsNi faglige råd holder i disse dager på å sluttføre en gjennomgang av de yrkesfaglige utdanningstilbudene. Dette er et ledd i arbeidet med å styrke kvaliteten på yrkesutdannin-gen og gjøre tilbudet mer relevant i forhold til arbeidslivets behov.
Deretter vil Utdanningsdirektoratet gjennomgå alle forslagene, og sende en anbefaling til Kunnskapsdepar-tementet innen 30. september, og etter behandling i departementet vil for slagene bli sendt ut på høring. PF
«Alle sengeposter bør ha helsefagarbeidere som en del av sin bemanning.»
AGNO VABO ØDEGAARD
colo
urbo
x.co
m
colo
urbo
x.co
m
Smått er godt
fag164hels28-29.indd 28 05.04.16 12.50
Fagbladet 4/2016 < 29
Utdanningen passer ikke deltidsansatte– Dagens modell for fagopplæringen passer ikke for voksne. Samtidig er vi helt avhengig av dem for å dekke samfunnets behov for kvalifisert ar-beidskraft i framtida, sier Jan Grund til Kommunal Rapports nettavis. Grund er professor i helseøkonomi ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har ledet et utvalg som har vurdert kvaliteten på fagopplæringen i helse- og sosialfag på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.
Mens den tidligere hjelpepleier-utdanningen i hovedsak rekrutterte voksne kvinner inn i helsevesenet, er det nesten bare ungdom på dagens helsefagutdanning. Omleggingen med Reform 94 hadde til formål å rekruttere flere unge inn i yrket. Men samtidig ble døra stengt for mange voksne.
Halvparten av dem som tar fagbrev i helsearbeiderfag, gjør det som praksiskandidater. Praksiskandi-
datordningen gir ufaglærte ansatte en mulighet til å ta fagbrev for å dokumentere kompetansen de har tilegnet seg i yrket. Men de mange deltidsansatte i helsevesenet stenges ute fra denne ordningen fordi det stilles krav om minst fem år i fulltids-stilling.
Utvalget foreslår at ordningen mykes opp ved å tillate store deltids-stillinger og gjøre bruk av realkom-petansevurderinger. KES
Trenger jobb etter læretidaI løpet av få år er antall lærlinger i helsearbeiderfaget tre-doblet i Helse Nord. Sykehusene i Nord-Norge tok inn 30 lærlinger i 2015.
Helse Nord tar nå ansvar for å rekruttere og utdanne helse-fagarbeidere. I 2013 bestemte de seg for å øke antall lær-linger med 40 prosent i løpet av fire år. Dette målet kan bli overoppfylt fra ti lærlinger som tok fagbrev i 2010 til et inntak på 30 i 2015.
– Ingen av dem skal slutte før de har tatt fagbrev, lover Veronica Jacobsen i lærlingpro-sjektet i Helse Nord. Sammen med Anita Mentzoni-Einarsen fortalte hun deltakerne på Fag-forbundets sykehuskonferanse om resultatene av prosjektet så langt. De to er henholdsvis fagansvarlig for helsefagarbei-derne og HR-rådgiver.
Får jobb etterpåDe to mener at samfunns-ansvaret ikke stopper ved å utdanne lærlinger.
– Det er også spørsmål om hvor mange som fullfører, og hvor mange vi ansetter, sier Mentzoni-Einarsen.
Hun opplyser at helseforeta-kene foreløpig bare har ansatt 20 prosent av helsefagarbei-derne som har tatt fagbrev i sykehus, og at de kun har fått små stillinger.
– Hvis vi ikke gir dem jobb når de er ferdige, utdanner vi folk til arbeidsløshet, og det vil vi ikke.
Tillegg til veiledereGrethe Ernø Johansen, prosjektansvarlig i Finnmarks-sykehuset, sier de gode resul-tatene kommer av målrettet og systematisk arbeid – blant annet for å motivere og skolere veiledere. Hun mener det kan være klokt å innføre et funk-sjonstillegg for veiledere som skaffer seg formell kompetanse eller som får formalisert sin realkompetanse.
Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN
VIL MER: Helse Nord har økt rekrutteringen av lærlinger. Nå vil Veronica Jacobsen, Grethe Ernø Johansen og Anita Mentzoni-Einarsen også skaffe dem jobb i sykehusene.
Fagbrev uten å miste inntekt20 prosent av voksne mellom 25 og 66 år har bare fullført grunnskoleut-danning. Kunnskapsdepartementets rapport Utdanning og arbeidsmarke-det viser at det vil bli lavere etterspør-sel etter arbeidskraft som bare har gjennomført grunnskole. Samtidig vil behovet for arbeidskraft med yrkes-faglig utdanning øke.
– Behovet for faglært arbeidskraft kan ikke dekkes bare gjennom å rekruttere ungdom til yrkesfag. Det er derfor en god investering å gi ufag-lærte som allerede er i jobb, mulighet til å skolere seg, sier Xeni Dimakos, fungerende direktør i Vox.
Han har stor tro på at flere voksne vil ta fagbrev hvis de kan ta opp-læring uten å miste inntekt. KES
Sprøyterom i BergenBergen har de siste årene hatt mel-lom 30 og 40 overdosedødsfall hvert år. Det er i Europatoppen etter folketall. Byråd Erlend Horn forteller til rusfeltet.no at Bergen kommune har besluttet å etablere et sprøte-rom som trolig vil være i drift fra september 2016. Bakgrunnen er et ønske om skadereduksjon, trygghet og verdighet for dem som lever et liv med rusavhengighet. KES
colo
urbo
x.co
m
fag164hels28-29.indd 29 05.04.16 12.50
30 < Fagbladet 4/2016
colourbox.com
LYTT TIL KROPPEN
Da ansatte i Nav fikk økt kunnskap om hvordan kroppen reagerer på stress, fikk
de en bedre jobbhverdag. Tekst: KRISTINE ASKVIK Foto: CHRISTIAN BLOM
– FOREBYGG STRESS
M ange av de ansatte ved et Nav-kontor på Vestlandet hadde stressymptomer som
stive skuldre og nakke før de gjen-nom et forskningsprosjekt lærte om psykomotorisk fysioterapi. En av deltakerne i studien var May Iren Lund.
– Tidligere kunne jeg sitte og ta imot kjeft fra brukere. Etterpå ble jeg veldig sliten, sint og lei meg. Nå tar jeg ikke lenger imot kjeft på den må-ten, men sier i stedet imot eller går ut av situasjonen dersom det er helt fastlåst. Innimellom husker jeg å puste rolig for å ta kontrollen over meg selv, sier Lund.
Hun mener at ingen skal finne seg i å bli kjeftet på eller trakassert.
– Det er viktig å vite at du har et valg, og at det er mulig å ta kontroll over stresset når det oppstår, sier Lund.
Krise og adrenalinBåde i Nav og nå i sin nye jobb som barnevernskonsulent, møter Lund
ofte mennesker og familier som er i krise.
– Å orke å stå i den brytningen og den krisa som mange mennesker opplever, er ikke alltid like enkelt. Når du er midt oppi en situasjon, så bare handler du for å trygge dem du skal hjelpe. Men etterpå er det mye adrenalin og følelser. Før ble jeg stressett, nå er jeg bevisst på å roe meg ned både under og etter slike saker. Når jeg ser kollegaer med høye skuldre, er det nok å si ett ord: Pust!
Anspent eller avslappetAud Marie Øien og Inger Johanne Solheim ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) ledet studien og veiledet de ansatte i Nav. Øien er spesialist i psykomotorisk fysiote-rapi, og Solheim er klinisk sosio-nom. Begge jobber med forskning og undervisning ved HiSF. I et halvt år veiledet de Nav-ansatte.
– Når deltakerne lærte seg å legge merke til hvordan de ble anspent og stresset, klarte de i større grad å slappe av. Når de var avslappet, var det lettere å lytte til brukerne. Det bidro til at de kunne gjøre en bedre jobb, sier Øien.
Kroppslig tilnærmingHensikten med studien Supervision of professionals: Interdependency between embodied experiences and professional knowledge var å gi vei-ledning som omfattet en kroppslig tilnærming, basert på psykomotorisk fysioterapi og kritisk refleksjon over profesjonsutøvelse.
– Vi la vekt på å gi deltakerne hjelp
OBSERVERTE ENDRINGER: Gjennom forskningsprosjektet lærte May Iren Lund å kjenne etter på kroppen når hun ble stresset.
fag164hels30-31.indd 30 05.04.16 12.53
Fagbladet 4/2016 < 31
til å lytte til kroppens signaler i utfor-drende møter med klienter eller kol-legaer. Det å bli kjent med egne kropps-lige reaksjoner som for eksempel muskulære spenninger og bremset pust, kan gi muligheter til et mer variert handlingsmønster i vanskelige møter. Det kan bidra til at du lettere kan fore-bygge og håndtere stress, forklarer Øien.
Etterlyser mer brukForskerne peker på at det å gi opp-merksomhet til kroppslige reaksjoner kan være til hjelp for å refl ektere over hvordan vi utøver yrket vårt.
– Dette kan være viktig både for den enkelte medarbeideren og for kvalite-ten på tilbudet de gir, sier Øien.
Lund håper fl ere kan få anledning til å få veiledning i stressmestring.
– Jeg håper at de som legger premis-sene for arbeidshverdagen vår, vil lese denne studien. Arbeidsgivere bør investere i folks helse gjennom slik vei-ledning. Det er gull verdt, sier Lund, som mener at alle som jobber med mennesker i krise, bør få veiledning.
Diskuterte caserMay Iren Lund berømmer arbeidsgive-ren sin som har tatt dette arbeidet alvorlig.
– Det var fantastisk at ledelsen prio-riterte at så mange kunne være med på prosjektet over fl ere måneder. Det var veldig lærerikt med systematisk vei-ledning over så lang tid, sier hun.
Samlingene startet med fysisk aktivi-tet der forskerne viste øvelser konsen-trert om holdning og pust, og hvordan kroppen skal brukes på riktig måte.
Etterpå satte medarbeiderne seg i ring og la fram eksempler de kunne diskutere. Forskerne stilte faglige spørsmål for å belyse de ulike situa-sjonene og spørsmål om hvordan de påvirket medarbeiderne fysisk og psykisk.
Det er særlig der det blir steile fronter at stresset oppstår. Gjennom prosjektet lærte Lund og kollegaene seg teknikker for hvordan de kunne takle dette.
– Vi fi kk tid til å refl ektere over hvor-dan de ulike jobbsituasjonene virker inn på sinnsstemning og kropp, sier Lund.
UT TIL FLERE: Aud Marie Øien mener fl ere arbeidstakere og arbeidsplasser bør få kunnskap om hvordan stress påvirker kroppen og hvordan det kan forebygges.
KJENNE ETTER: Inger Johanne Solheim gjennomgikk eksempler på vanskelige situasjoner med deltakerne i forskningsprosjektet og ba dem fortelle om hvordan de påvirket dem.
PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI• Utviklet av fysioterapeut Aadel Bülow-Hansen og psykiater Tryge Braatøy. • Utgangspunktet var erkjennelsen av sammenheng mellom muskelspenninger, pust og følelser. • Traumatiske hendelser, sykdom eller langvarige belastnin-ger påvirker kroppen. Dette kan gi utslag i økt anspenthet og over tid gi symptomer som hodepine, svimmelhet, smerter i muskulatur og tretthetsfølelse. • Psykomotorisk fysioterapi retter seg mot bevisstgjøring og endring av spenningstilstandene i kroppen, og skal gi økt fortrolighet og kontakt med egen kropp, og har som mål å være en hjelp til selvhjelp.
Kilde: Norsk Helseinformatikk
fag164hels30-31.indd 31 05.04.16 12.53
32 < Fagbladet 4/2016
LEVER AV LØNNA – IKKE AV TIMENEEn faglig begrunnelse må til for at Conny Lamberg, hovedtillitsvalgt i Bergen kommune og leder i Fagforbundet Bergenhus, kan anbefale alternative arbeidstidsordninger. Slike turnuser må være til det beste for beboerne.
– Vi ber også om en fri villighetserklæring fra hver enkelt. I tillegg skal verne-ombud gå god for at helse, miljø og sikkerhet er ivaretatt, sier Lambert.
Hun mener det er viktig at dispensasjonen ikke kan fornyes uten fagforeningens årlige evaluering av turnusen.
Lamberg syns dessuten det er problematisk at turnusarbeidere, som skal arbeide 35,5 timer uka, er på jobb 40 timer uka for å få full lønn.
– Vi lever av lønna og ikke av timene vi er på jobb, sier hun.
I utgangspunktet skal
ingen arbeide mer enn 100 prosent.
– Arbeidstid er all den tida vi står til disposisjon for arbeidsgiver, for vi skal jo kunne tilkalles dersom noe skjer. Og det er en trygghet for beboerne at de ansatte er til stede.
Fagforeningene har sørget for at de ansatte har fått kompenserende hvile -perioder, gode rom for hvile samt et tillegg på 571 kroner døgnet på jobb.
DEN STORE GEVINSTEN: – Her slapper vi av, småprater eller ser på fjernsyn hvis ikke Hege plutselig starter en putekrig, forteller Torleif Oa.
fag164hels32-34.indd 32 05.04.16 12.53
Fagbladet 4/2016 < 33
med lange vakteret hjem
Torleif Oa mener lange vakter gjør det mulig for pleiere og beboere å leve nesten som en familie. Men hver høst er ansatte og beboere på bosenteret i Bergen redd for at turnusen ikke blir godkjent. De ønsker en godkjenning som varer mer enn ett år.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET
B likket er intenst. Hendene knyttet. Kroppshold-ningen bestemt. Kvinnen i 30-årene har et bud-skap om noe som betyr mye for henne; ro og trygghet i bofellesskapet hennes.
– De må ikke forandre noe. Vi har det så godt her. Det er mer rolig når det ikke kommer nye pleiere på jobb hele tida, sier hun.
Kvinnen, som vil være anonym, forteller at de ti som bor på Biskophavn bosenter i Bergen, er enige om at de har det best når de samme pleierne er på jobb hele døgnet. Og hun er redd for at denne ordningen skal opphøre.
På jobb hele døgnetHjelpepleier Torleif Oa er ikke mindre bekymret.
– Dette er mer hjem og mindre institusjon fordi vi bor her mens vi jobber. Personalgruppa er liten, beboerne er få, og vi kjenner hverandre veldig godt, sier han.
Bosenteret for mennesker med psykiske lidelser ble åpnet i 2007. Fra første stund har de ansatte hatt med-leverturnus; pleierne lever sammen med beboerne og følger deres døgnrytme. I løpet av uka har de bare tre vaktskifter; på formiddagen mandag, onsdag og fredag, i motsetning til vanlig turnus med 21 vaktskifter i uka.
Her er alltid en pleier med fagbrev og en med høg-skoleutdanning på vakt. Åtte pleiere skal til for å fylle turnusen. De arbeider to eller tre døgn og har sju døgn fri. I løpet av fi re uker arbeider de til sammen sju døgn.
Oa sier de lever et normalt familieliv i bofellesskapet. Dagen begynner med en kopp kaffe i åtte-tida.
– Da diskuterer vi dagens gjøremål, for eksempel om noen trenger hjelp i leiligheten eller følge til tannlege. Her kommer beboerne også med ønsker om hva de har lyst til å gjøre, forteller Oa.
Utover dagen spiser beboere og pleiere sammen, er på tur eller hjemme, og på kvelden sitter de gjerne sammen foran fjernsynet.
Beboerne har hver sin leilighet og vandrer mellom privatsfæren og fellesrommene. Pleierne har også sine leiligheter hvor de kan være når de har en to timers pause på dagen pluss hele natta.
– Medleverturnus krever gode fasiliteter. Det har vi her, mener hjelpepleieren og viser gjerne fram leiligheten med eget bad og balkong i tillegg til et stort soverom.
Rolige netterTorleif Oa hevder han bare er blitt vekket noen få ganger i løpet av de ni årene bosenteret har eksistert.
– Det skal være noe virkelig alvorlig før de vekker oss, sier han.
Beboerne på Biskophavn har tidligere vært på andre institusjoner, eller de har vært innlagt på Sandviken psykiatriske sykehus. Hjelpepleieren kan fortelle at kollegaer som har arbeidet med de samme beboerne tid-ligere, har vært på besøk og blitt overveldet over den positive utviklingen beboerne har hatt.
– De kom hit fra tunge avdelinger delvis med bemanning på to-til-en. I løpet av første året ble det fjernet eller redusert en mengde b-preparater. Tryggheten med at de
SKAPER
EGEN LEILIGHET: Torleif Oa har eget soverom, bad og balkong når han er på jobb døgnet rundt i bofelles-skapet.
<
fag164hels32-34.indd 33 05.04.16 12.53
34 < Fagbladet 4/2016
hadde så få ansatte å forholde seg til, og få vaktskif-ter, gjorde at behovet gikk drastisk ned, sier Oa.
Årlig bekymringSkal vi tro Torleif Oa og kollegene hans, er med-leverturnusen avgjørende for den gode kvaliteten de leverer.
– Men turnusen må godkjennes av fagforenin-gene våre hvert år. Derfor frykter både beboere og ansatte hver høst at vi neste år må over på tradisjo-nell turnus, sier sykepleier Erlend Lilletvedt, som ble ansatt sist høst.
De ansatte ønsker en endring i lovverket som innebærer at en godkjenning av medleverturnusen skal gjelde for flere år.
– Det er absurd at vi hvert år må fortelle hvor bra dette er, mens de som skal kjempe vår sak, må over-tales hvert år, mener Kari Melberg.
Tallenes taleKari Melberg og Erlend Lilletvedt stiller seg bak Oa når han presenterer sin holdning til å innføre ordi-nær turnus for pleierne på bosenteret.
De tre syns tallenes tale burde overbevise enhver om at medleverturnus er en optimal løsning for et bosenter; ingen ansatte har sluttet uten å gå av med pensjon siden oppstarten for ni år siden. Og inter-essen for å jobbe der er stor.
Ifølge Melberg er det en vanvittig søkning til le-dige stillinger ved bosenteret; mellom 70 og 80 kva-lifiserte. Hun sier det knapt går ei uke uten av noen ringer for å høre om det er mulig å få en jobb der.
– I høst hadde vi en ledig stilling og opplyste i
annonsen at det for tida var usikkert om vi kunne fortsette med den alternative arbeidstidsordningen. Antall søkere ble halvert i forhold til tidligere, sier hun.
Tar det på sparket– Medleverturnusen gjør at vi kan snu oss rundt hvis det dukker opp et ønske. Vi kan ta en spontan badetur eller gå på konsert når vi har lyst.
Ni-seteren er populær. Den har gjort det mulig med to–tre årlige langturer, sier Oa.
Hver uke drar både ansatte og beboerne til et kjøpesenter, eller som i dag til en landbruksskole, for å handle.
– INGEN GRUNN TIL URORoger Heimli i Fagforbundets arbeidsutvalg, mener de ansatte på Biskophavn ikke har hatt grunn til å uroe seg for arbeids-tida.
Fagforbundet og KS er uenige om den delen av tariffavtalen som gjelder avlønning av vakt på vaktrom. Partene venter på en prinsipiell avgjørelse i Arbeids-retten (se egen boks).
Inntil videre har Fagforbundet ifølge Heimli gitt fornyet dispen-sasjon til alle så sant premissene ikke er endret.
Heimli advarer mot å gi dis pen- sasjon fra arbeidsmiljøloven for mer enn ett år av gangen.
– Alle turnuser, også ordinære, godkjennes av tillitsvalgte med jevne mellomrom. Vi må ha en kontrollfunksjon også for dispensasjoner, sier han.
Grunnlaget for at Fagforbundet har tillatt langvakter på et arbeidssted, kan endres i løpet av et år. For eksempel kan antall beboere gå opp eller ned.
En grunn til at Fagforbundet er skeptisk til langvakter, er at ansatte ikke får betalt for alle timene de er på jobb.
– For oss er det et problem at ansatte i noen tilfeller arbeider 120 prosent for å få 100 prosent lønn. Eller de arbeider 100 prosent for å få 80 prosent lønn. For selv om de sover, er de etter vår oppfatning på jobb. Men hver time på vaktrom gir bare 20 minutters lønn, sier Heimli.
Arbeidsretten kan avklareBestemmelsen i hovedtariffavtalen for KS-området sier at en time på vaktrom skal telle som en time, men passiv tid skal bare betales med en tredels time. Arbeidsmiljøloven slår fast at det ukentlige timetallet på 35,5 kan utvides ved passiv tid. Fagforbundet aksepterer det, men ifølge Unni Rasmussen, leder av forbundets forhandlingsenhet, kan ikke Fagforbundet akseptere at arbeidstida i snitt overstiger 35,5 timer per uke.
Rasmussen opplyser at LOs juridiske kontor vurderer å føre saken for Arbeidsretten.
– I påvente av en avklaring vil ikke Fagforbundet gi nye dispensasjoner fra arbeidsmiljøloven der timetallet går utover tariffavtalens bestemmelser om 35,5 timer per uke i gjennomsnitt, sier Rasmussen.
HJEMLIG: Maten blir servert fra fat. Beboere og ansatte opplever det mer hjemlig enn om måltidene skulle bli servert i luka.
fag164hels32-34.indd 34 05.04.16 12.53
Fagskole helse og miljøStudiestart høsten 2016
• Psykisk helsearbeid• Kreftomsorg og lindrende pleie• Miljøarbeid innen rus• Rehabilitering
Undervisningen er gratis.
Studiesteder:Drammen, Gol, Hønefoss, Tønsberg, Larvik og Skien
For nærmere informasjon:www.folkeuniversitetet.no/helsefagskole
DELTIDS-
STUDIER
Jeg er glad i musikk og
danser gjerne litt, hvis rytmene er gode og
volumet er høyt.RIDWAN, 35
Dans med meg!
Mestring. Trygghet. Verdighet.
Mestring. Trygghet. Verdighet.
Enhet for bo- og dagtilbud i Bydel Ullern søker nye vernepleiere. Vi yter tjenester til Ridwan og 62 andre personer med ulike funksjons-nedsettelser. Du vil være tjenesteansvarlig med faglig ansvar for den enkelte. Som ansatt i enheten blir du sett for jobben du gjør og utfordret til å utvikle deg.
Er du vår nye vernepleier og «dansepartner»?
Se utlysningstekst på: www.jobbiullern.no/bodKontakt enhetsleder Åse Marit Lid: [email protected]
Jeg erglad i musikk
danser gjerne litt, hvis er gode og
er høytRIDWAN, 35
med meg!
søker nye vernepleiere. Vi yter tjenester til Ridwan og 62 andre personer med ulike funksjons-nedsettelser. Du vil være tjenesteansvarlig med faglig ansvar for
med meg!r
glad i musikk og danser gjerne litt, hvis
er gode og høyt.
RIDWAN, 35
med meg!
søker nye vernepleiere. Vi yter tjenester til Ridwan og 62 andre personer med ulike funksjons-
[email protected] for bo-og dagtilbud
Oslo kommune
Bydel Ullern
fag164hels35.indd 35 05.04.16 12.52
36 < Fagbladet 4/2016
– Jeg får jobbe som det passer i min hverdag. Med sjefens godkjenning, sier Veronica Cortes Amdam. En ny regne-modell får deler av æren for god oversikt over ressurs-bruken og fleksibiliteten for ansatte i Drammen. Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK
H elsefagarbeider Veronica Cortes Amdam og Birger Trond Pedersen (96), og kan-skje hunden Ariel, har fått det bedre. Veronicas hverdag, både på jobb og
hjemme, er blitt lettere etter at Hamborgstrøm bo- og servicesenter innførte samarbeidsturnus. I bunn ligger fortsatt en fast turnus, men på justerings-møtene hver sjette uke kan hun komme med øn-sker om forandring.
– Det er blitt mye lettere å be om å få bytte vakt, nå er det helt lov å komme med ønsker.
Gratis regnemodellFor å finne starten på Veronicas lettere hverdag, må vi nøste oss bakover i tid og oppover på leder- og politisk nivå. Drammen kommune var med i prosjektet «Sammen om en bedre kommune», et samarbeid mellom politikere, administrasjon og tillitsvalgte. Ett mål var å øke andelen heltids-ansatte, og å løse turnustrøbbel i helger.
Drammen ble i 2013 testkommune for en ny digital regnemodell «Kostnader og gevinster ved redusert deltid». Den er et verktøy for å gi ledere grunnlag for å utnyttelse av ressursene i helse- og sosialtjenesten best mulig. Ved å flytte tyngde-punktet eller skyve på vakter, eller endre stillings-
brøker, viser regnemodellen umiddelbart hvordan utslaget blir for bruker, økonomi og fagkompe-tanse. I tillegg tar den hensyn til arbeidsmiljøloven.
Verktøy for ledelsen– Det fins ikke maken til denne modellen. Den har med alle variablene: brukerne og ansatte, øko-
nomi og fagkvalitet, sier Lisbeth Bakken, som leder utviklingsenheten i helse- og sosialsektoren i Dram-men kommune. Hun har bakgrunn som hjelpepleier, sykepleier og har en master i helseledelse og økonomi.
– Et praktisk verktøy som gir oversikt over res-sursbruken, ikke bare den økonomiske. På et øye-
blikk kan vi se hvordan en endring i stillingsbrøk slår ut, om brukeren møter 15 eller 25 hjelpere, og om det er faglig kompetanse på vakt.
HeltidshjuletUtgangspunktet for hele regnemodellen er å vise gevinster ved en heltidskultur. Bakken er ikke i
Lisbeth Bakken, som leder utviklingsen-heten i helse- og sosialsektoren.
ledelsen girOversikt
for
HUND ETTER SMULER: Ariel får kos av Birger Trond Pedersen (96) og helsefagarbeider Veronica Cortes Amdam.
<
fag164hels36-39.indd 36 05.04.16 12.52
Fagbladet 4/2016 < 37
GRATIS REGNEMODELLModellen er utarbeidet av konsulentselskapet Agenda Kaupang og fi nansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den kan lastes ned gratis fra departementets sider.
Viser konsekvenser av endringer:• Gjennomsnittlig stillingsstørrelse.• Årsverk fordelt på bemanningsplanen, over-
booking, innleie av vikarer og overtid.• Andelen ansatte i ulike stillingsprosenter som
fyller faglige kvalifi kasjonskrav.• Gjennomsnittlig stillingsstørrelse, med vakt
hver tredje helg, fordi det er vanligst.• Antall ansatte som møter beboerne jevnlig,
fordelt på ulike stillingsprosenter. • Lønnsutgifter fordelt på ulike lønnsarter.• Utgifter til innleie av vikarer og personalarbeid.
fag164hels36-39.indd 37 05.04.16 12.52
38 < Fagbladet 4/2016
– Jeg hjelper med å fylle inn riktige opplysninger fra kommunens felles regnskapsprogram. Det er spennende å forklare ledere og tillitsvalgte hva de ser. Hvilke mulig-heter som skapes når de endrer noe ett sted.
Blå felt er morsomstFørste trinn er å fylle ut fjorårets tall for virksomhetens bruk av ressurser; stillingsstørrelser, faglig kompetanse,
turnus, type brukere, vikarbruk og overtid.
– Trinn to er det morsomme. Da kan vi leke med tall og løsninger og teste kabaler. Og vips justerer tallene seg selv, forklarer Løvaas.
– Trinn tre gir mulighet for å ta ut grafer og visualisere konse-kvensene. Plutselig er alt mer forståelig for alle enten det er ansatte, politikerne, tillitsvalgte eller mellomledere som skal se
sammenhenger i endringer, legger utviklingsleder Lisbeth Bakken til.
Hun anbefaler å sette sammen en gruppe av tillitsvalg-te, verneombud, økonomikunnskap og ledelse i oppstar-ten. Og at virksomhetslederne i begynnelsen får tilbud om støtte til å fylle ut og tolke resultatene.
tvil om at heltid gir bedre arbeidsmiljø, bedre kvalitet på tjenesten og en arbeidsplass som utnytter ressursene bedre. Drammen ligger godt an i forhold til høye stil-lingsbrøker.
– Men det sier mer om hvor dårlig det er andre steder, mener Bakken.
Hun peker på at regnemodellen raskt viser utslag av endringer i heltidshjulet (se illustrasjon).
– Blir det mye sykefravær eller vikarbruk, så går det utover brukerne og økonomien. Endringene påvirker alle bitene i hjulet.
Støttekontakt: ØkonomiRundt om i kommuneadministrasjonene legger økono-mikonsulenter det viktige faktagrunnlaget for god utnyt-telse av ressursene. I Drammen har økonomikonsulent Lise Løvaas spesialisert seg på regnemodellen. Hun be-gynte som sekretær på sykehjem, grep alle sjanser til kurs og spennende oppgaver, og har opparbeidet seg stor realkompetanse. Nå er hun godt i gang med en bachelor i regnskap og revisjon.
Løvaas veileder ledere i å bruke regnemodellen. – Noen steiler når de ser excel-regnearket første gang.
Men det er ikke så komplisert, særlig ikke når du har fylt det ut første året. Det er bare de blå feltene som skal fylles ut, resten justerer seg av seg selv, trøster Løvaas.
Økonomikonsulent Lise Løvaas.
EXCEL-KURS: Ledere i helse- og omsorgs-sektoren lærer seg å bruke regne-modellen.
fag164hels36-39.indd 38 05.04.16 12.52
Fagbladet 4/2016 < 39
TIDSBRUK VIKARERRegnearket beregner tidsbruk og utgifter på innleie av vikarer og på personal-ledelse. Inklusive gjennomsnittlig grunnlønn for ansatte som utfører dette arbeidet. Det anslår tidsbruk på å:• leie inn vakter, og skiller mellom langtids- og korttidsfravær. • følge opp en ansatt, og ved nyansettelser.
For eksempel blir det brukt en time til å leie inn en vakt ved korttidsfravær og 0,2 timer ved langtidsfravær. I løpet av ett år går det med 40 timer til personal-ledelse for hver ansatt, og en nytilsetting krever i alt 100 timers arbeid.
Regnemodellen viser kostnadene ved å øke den faste bemanning, framfor å bruke pengene på overtid og vikarer.
ARBEIDSMILJØ ANSATTE Modellen tar hensyn til arbeids -tidsbestemmelsene.
Kild
e: L
eif
E. M
olan
d. F
afo
Ryddegutten ArielPå Hamborgstrøm bo- og servicesenter treffer vi igjen beboer Pedersen. Han klør Ariel bak øret. Hunden trives på fanget, og om ikke lenge kan den kose seg med smu-lene som ender under middagsbordet.
– Vi kaller ham bare ryddegutten Ariel, ler Pedersen.Veronica er på vei inn til justeringsmøtet. – Det tar ikke lange tida. Her jobber nesten alle 100
prosent, og vi er rutinerte i å få kabalen til å gå opp. Det er utrolig nok sjelden at det ikke ordner seg, sier hun med et smil.
HELTIDSHJULETEFFEKTIVITET ORGANISASJON/ØKONOMIRegner ut og viser alle kostnader ved alternative endringer
KVALITET BRUKERNESer konsekvenser for brukerne ved vaktendring.Ser konsekvenser for bruker ved redusert deltid.Viser sammensetningen av fagkompetansen.
Fagbladet 4/2016
Regnemodellen viser hva kombinasjonen av lengden og hyppigheten av vakter
innebærer. Modellen håndterer ansatte med ulike ordninger.Ansatte som trengs for å ha en person på vakt hele lørdag og hele søndag:
• «KORTE» VAKTER krever tre personer som kommer igjen hver tredje helg.
• LANGE VAKTER krever to personer som kommer igjen hver tredje, fjerde, femte eller sjette helg.
LANGVAKTER
Det er mye liv i lokalene til «Skap gode dager», som er utviklingsen-heten for helse- og sosialsektoren i Drammen kommune. I ett naborom holdes det kurs i regnemodellen for ledere i helse- og omsorgssektoren. I et annet underviser elever fra videregående skole pensjonister i bruk av ipad.
POLITISKE BESLUTNINGER • Ikke lyse ut stillinger under
50 prosent.• Alle skal ha mål og tiltak for
heltidskultur.• Kvalifi serte lærlinger, med
læretid i Drammen kommune tilbys minst 80 prosent stilling ved bestått fagprøve.
• Alle virksomheter som kan få det til, skal tilby samarbeidsturnus.
fag164hels36-39.indd 39 05.04.16 12.52
40 < Fagbladet 4/2016
Miljøterapi i stadig endring
FOKUS
Det er mange utdanningsløp som fører til stillingen som miljø-terapeut. Hvorfor bruker vi et samlebegrep som få pasienter, pårørende og samarbeidspartnere forstår?
Front-teamet ved Barneseksjonen for psykisk helse ved Oslo universi-tetssykehus ble opprettet i 2014 for å gi et nytt behandlingstilbud til barn under 14 år. Prosjektet er treårig og har som mål å tilby riktig hjelp til riktig tid, på rett sted og rett nivå, til barn med tilstander som krever rask respons og med behov for et mer omfattende tilbud enn det poliklinikkene kan gi.
Behandlingsteamet består av en spesialist i barne- og ungdomspsy-kiatri, en psykologspesialist og tre miljøterapeuter med ulik spesial-utdanning. Front-teamet tar imot henvisninger fra barne- og ung-domspsykiatriske poliklinikker i Oslo, og har en responstid på 24 timer.
Systemarbeid er avgjørende for å gi et helhetlig tilbud til barn og familier. Målgruppa er barn og unge i alderen 4–14 år, i alvorlige kriser og/eller med mulig alvorlig psyko-patologi med en akutt forverring som for eksempel psykoser, traumereaksjoner, suicidalitet og alvorlige atferdsvansker.
Miljøterapi framstår som et todelt begrep, der miljødelen dreier seg om organisering av hverdagen og læring av praktiske og sosiale ferdigheter. Det terapeutiske omhandler endring og utvikling.
Miljøterapeutene skal ta utgangs-punkt i klientens ståsted og ressur-ser og bruke disse i samspillet mellom klient, seg selv som terapeut
og de elementene i praksis som ved hvert tilfelle fi nnes tilgjengelig, ifølge en artikkel av Brita Utne i Tidsskrift for psykisk helsearbeid.
Det er ikke selve defi nisjonen av miljøterapi som framstår som viktig i en klinisk hverdag, men hvordan vi velger å utøve den. Vi opplever en infl asjon i bruken av begrepet på grunn av dens stadige endringer av form, som for eksempel kognitiv- og mentaliseringsbasert miljøterapi.
På 1700-tallet kom tenkningen om at et godt miljø rundt pasienten var viktig for å oppnå bedring. Behand-lingen besto av oppmuntring, bebreidelse, belønning og mild straff. Institusjonenes oppgave var å rehabilitere syke, samt være et forbilde for et større samfunn.
Den holistiske tilnærmingen avtok rundt 1860, og sosialdarwi-
nismen med klassesamfunnet ble framtredende. Nic Waals Institutt opprettet de første miljøterapeutiske institusjonene på 1950-tallet. Sykepleierne utførte miljøterapi, og legen hadde overordnet ansvar. Årsaken til nedleggelser av institu-sjonene på 1980-tallet var indivi-dualterapiens økende popularitet
og at den skulle foregå inne på behandlernes kontoret.
Vi er stolte av å være det man refe-rerer til som miljøterapeuter, og tilhøre en gruppe som anses som unik på grunn av sin fl erfaglighet og ulike perspektiver. Men dette innebærer også utfordringer. Vi undrer oss for eksempel på om det å drive terapi i miljøet der barnet er, gjør oss til miljøterapeuter?
En miljøterapeut kan være utdannet på videregående nivå, 3-årig høgskole, master- og spesia-listutdanninger, oftest innenfor helse- og sosialfag, pedagogikk og samfunnsvitenskap. Hvorfor bruke et samlebegrep som mange pasien-ter, pårørende og samarbeidspart-nere – i tillegg til oss selv – ikke forstår?
Psykiatrisk sykepleier Per Jørgen Langø Kristiansen viser for eksempel til at miljøterapi kan kamufl ere inkompe-tanse og at sykeplei-ere fjerner seg fra sin opprinnelige profe-sjon. Er ulike fag-
grupper slått sammen for å gjøre det enklere for dem vi hjelper? Blir ulike profesjoner kamufl ert for at alle skal være like, sett i et historisk eller administrativt perspektiv?
Som miljøterapeuter represente-rer vi en fl erfaglighet som dekker fl ere områder innenfor psykisk
Isabel Muhlei-sen Ojo
Christian Smestad TorpAlle tre er miljøtera-peuter ved Oslo universitetssykehus, avdeling psykisk helse og avhengig-het.
Anett Jørgensen
Isabel Muhlei-
Anett
«Som miljøterapeuter represen-terer vi en fl erfaglighet som dekker fl ere områder innenfor psykisk helse.»
fag164hels40-41.indd 40 05.04.16 12.52
Fagbladet 4/2016 < 41
helse. Et viktig perspektiv er distinksjonen mellom tverrfaglighet og flerfaglighet. Tanken bak tverrfaglighet er å oppnå et optimalt behandlingsutfall gjennom å gi et bredt tilbud til brukeren som belyser ulike aspekter og ivaretar faglige behov. I enkelte tilfeller kan dette føre til at teamet blir mer konsentrert om konsensus – å inkludere alle teammedlemmenes mening – noe som kan utfordre en optimal beslutning.
I spesialisthelsetjenesten er det ofte miljøterapeutene som utfører delegerte arbeidsoppgaver i en behandlingsplan, underlagt pasientansvarlig lege eller psykolog. I Front-team arbeider vi på ulike arenaer som krever at beslutninger tas fortløpende.
Vi tenker at miljøterapi kan gi mulige begrensninger med tanke på behandling og ansvar. Du kan som høyskoleutdannet være
ansatt som pasientansvarlig et sted og miljøterapeut et annet sted. Interessant nok kan også ansvaret avhenge av når på døgnet du jobber. En nattvakt kan for eksempel ha større beslutningsmyndighet enn dagvakt.
Det er fra vårt ståsted uklart hvilken retning miljøterapien tar. Nye terapiformer og metoder vil utvikles, med påfølgende muligheter og utfordringer. Det fins videreutdanninger i miljøterapi; kanskje burde det vært en egen grunnutdanning? Og utdanningsløpet bør gjenspeiles i en klinisk hverdag inkludert stillingskatego-rier.
I et brukerperspektiv bør det i betydelig grad tydeliggjøres hvilke forventninger pasienter og pårørende kan ha til den kliniske utførelsen. For leger og psykologer er dette tydelig, og det bør det også være for
de andre enkeltstående profesjonene. Kan vi som miljøterapeuter erstattes med hvem som helst?
LitteraturKringlen, E. (2001). Psykiatriens samtidshistorie. Oslo: UniversitetsforlagetSkårderud, F. Sommerfeldt, B. (2014). Miljøterapi-boken, mentalisering som holdning og handling. Oslo: Gyldendal akademisk 1. utg., 2. opplagUtne, B. (2005). Miljøterapeutisk behandling, mangfold og muligheter. Tidsskrift for psykisk helsearbeid; 2(4)441-3Vatne, S. (2006). Korrigere og anerkjenne: relasjo-nens betydning i miljøterapi. Oslo: Gyldendal akademisk.NettartiklerLangø Kristiansen, P. (2015). Miljøterapi kamuflerer inkompetanse. Tidsskriftet Sykepleien, VOL 103, lest 05.01.2016
colo
urbo
x.co
m
fag164hels40-41.indd 41 05.04.16 12.52
Raymond Turøy
SEKSJONSLEDER
Påsken er over, og vi er vel fl ere som har forsynt oss av rekord-billig smågodt. Det ble sagt at det er kundene som tjener på denne priskrigen, men det er jo folkehelsa som lider under for stort sukkerinntak.
Verdens helseorganisasjons (WHO) melder at overvekt og fedme øker over hele verden. Det tjener sukkerindustrien fett på. Det er en klar forbindelse mellom økt sukkerinntak og fedme, selv om det har vært fl ere forsøk på å motbevise det.
Sveriges radio kunne nylig avsløre at såkalte ekspertanbefa-linger til EU (2010) bygde på rapporter fra sukkerindustrien. I stedet for å arbeide for det opplagte – å redusere sukkerinntaket i befolkningen – brukes det altså store ressurser for å forsøke å overbevise oss om at sukker ikke påvirker helsa vår negativt.
Det er på sin plass å rette et kritisk blikk på ulike ernæringsråd som springer ut fra kapital-interesser og andre
useriøse aktører. Feilernæring bidrar til utvikling av livsstils-sykdommer, og de øker i befolkningen. Vi trenger en felles innsats, med matvareindustrien med på laget, for å forebygge slike sykdommer. En ny nasjonal handlingsplan for kosthold er i støpeskjeen. Planen skal inneholde konkrete tiltak for å fremme et sunt og variert kosthold. Barn, unge og eldre er de viktigste målgruppene.
I Seksjon helse og sosial i Fagforbundet har vi tusenvis av kompetente medlem-mer i ernæringsfag. De gjør hver dag sitt ytterste for at pasienter og brukere får sunn og god mat, tilpasset den enkeltes behov og tilstand. God matlukt, sosialt fellesskap og tid og ro rundt måltidene, er verdt å kjempe for. Dette kan du lese mer om i et eget yrkesfaglig temanummer som følger som vedlegg til neste utgave av Fagbladet.
Følg med!
En milepæl i SHS-administrasjonenErna Hansen, sekretær og krumtapp i Seksjon helse og sosial (SHS) er på vei inn i pensjonist-tilværelsen etter 44 år. Hun kom rett fra handels-skolen til Hjelpepleiernes landsforening i 1972. Den gang var de fi re ansatte som tok seg av 4200 medlemmer fra lokalene til en nedlagt melkebutikk.
Nå overtar Lizeth Hansen (bak) sekretærstolen i SHS. Hun er en av 360 ansatte i forbundet som nylig passerte 350.000 medlemmer.
Erna vet ikke hva hun begir
seg ut på; bare at hun og mannen skal kjøpe seg el-sykler, og at de skal kose seg med familie og venner på den nye hytta si på fjellet. KES
«God matlukt, sosialt felles-skap og tid og ro rundt
måltidene, er verdt å kjempe for.»
42 < Fagbladet 4/2016
Påske, ski og sukker
Støtte til solidaritetsarbeidFagforbundet har et solidaritetsfond, og den årlige avkastningen disponeres til internasjonalt solidaritetsarbeid. Det kan søkes om støtte til prosjektutgifter, reise- og oppholdsutgifter til prosjekter som er i gang, og reise- og oppholdsutgifter for representanter som kommer til Norge og der Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap.
Prosjektene må ha som mål å gi hjelp til selvhjelp i form av faglige tiltak, opplæring og faglig organisering.
I utgangspunktet skal tildeling fra fondet ikke være større enn egne avsatte midler til prosjektet.
Søknadsfristen er 1. mai. PF
Merkedag for prehospitale tjenesterFagforbundet har etablert en merkedag som omfatter alle som inngår i de prehospitale tjenestene. Dette omfatter bil, båt, fl y og de akuttmedisinske kommunikasjonssentralene. «Alle disse utgjør deler av en helhet innenfor tjenesteområ-det,» heter det i begrunnelsen for å innlemme fl ere yrkes-
grupper og roller. Dagen som er valgt, er 21. september fordi det denne dagen ble vedtatt å nedsette et utvalg for å etablere en utdanning for ambulansepersonell. Utvalget foreslo den første formelle utdanningen for ambulanse-personell i NOU 1976:2. KES
Luther og PasientsikkerhetIren Luther, nestleder i Fagforbundet SHS, overtar plassen i styringsgruppa til Pasientsikkerhetsprogrammet etter Kjellfrid T. Blakstad. Den tidligere SHS-lederen har represen-tert Fagforbundet i over to år, og stilte nylig sin plass til disposisjon. Programperioden varer ut 2017. KES
Foto
: Kar
in E
. Sve
ndse
n
fag164hels42.indd 2 05.04.16 12.51
Fagbladet 4/2016 < 43
tel: 926 97 497
Design din egen PenHygienic i vår nye nettbutikk, www.vt-medical.comDesign din egen PenHygienic i vår nyenettbutikk, www.vt-medical.com
Vi lager også andre typer navnskilt. Ta kontakt for tilbud.
Besøk oss på facebook og instagram og vær med i morsomme trekninger og konkurranser!
Design din egen PenHygienic i vår nye
Untitled-1 1 15/03/16 20:33
Når du vil lære!Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr kurs, bestillingsoppdrag, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.
Har du lang og allsidig praksis og ønske om å skaffe deg fagbrev? Nå kan du ta teorien til disse fagprøvene via nettkurs
• Byggdrifterfaget• Helsefagarbeiderfaget• Barne- og ungdomsarbeiderfaget
Start når du vil og studer i ditt eget tempo
– se mer på fagakademiet.no
fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200
Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive som har værtmedlem i minst seks måneder. Det gis ikke støtte til utgifter som dekkes av andre, f.eks. arbeidsgiver eller Nav.
Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.
Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data
Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.
Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.
Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.
Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.
Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)
Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat
Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.
Søkere må ha vært yrkesaktivt medlem i minst seks månederfor å kunne søke om stipend. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.
Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbun-det.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.
utd_stipend_2016_2_Fagbladet 29.01.16 11.56 Side 27
fag164fels43.indd 39 06.04.16 15.19
40 < Fagbladet 4/2016
VANNFAKTA• Teoretisk har Norge nok vann til å forsyne hele verden, forut-
satt infrastruktur og tetting av lekkasjer.• 40 til 50 prosent av alt vann som pumpes til husstandene,
forsvinner på grunn av dårlige rør.• Rent vann som renner ut, belaster avløpsrensingen.• Det siste vannrøret av tre ble byttet ut i Hamar på 1980-tallet.
fag164fels44-49.indd 40 06.04.16 15.18
Fagbladet 4/2016 < 41
Vannet bruker fem og et halvt år gjennom Mjøsa. På den tida har det gått gjennom opplendinger og hedmarkinger, gjennom slakte industri og landbruk. Likevel er det fortsatt i verdensklasse når eidsvollinger forsyner seg av drikkekilden.
KRETSLØP MJØSA
Fotoreportasje
fag164fels44-49.indd 41 06.04.16 15.18
46 < Fagbladet 4/2016
OVERSIKTEN over Mjøsas vandring til abonnentene og ut igjen, har driftskoor-dinator Roy Rindal på disse kontrolltavlene.
VANNKVALITETEN på utløps-vannet blir testet regelmessig. Her skal jobben være gjort.
Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: WERNER JUVIK
fag164fels44-49.indd 42 06.04.16 15.18
Fagbladet 4/2016 < 47
80.000 innbyggere får sitt daglige vann fra Mjøsa, 50.000 fra anleggene til Hias som ligger ved Mjøsas utløp. I likhet med nordmenn fl est, får de skyhøy vannkvalitet servert rett fra krana med den største selvfølgelighet. Slik har det ikke alltid vært.
Mjøsaksjonen på 70-tallet står fortsatt i friskt minne i kommunene rundt landets største innsjø, som var døende. Et folkekrav om å rense avløpsvan-net fra omkring-liggende byer og bygder endte med fl ere renseanlegg, blant annet Hias.
Dagens drifts-koordinator på Hias, Roy Rindal, var bare en gutt-unge den gangen, men han husker godt historiene.
– Skulle du ut og bade, måtte du først skyve vekk algene. Det lukta humus av drikkevannet, forteller han, tydelig stolt over dagens virkelighet.
Anlegget får varme fra energien i hedmarkingenes kloakk via varmepumper. Det gjør også kunstgressbanen til HamKam like utenfor rensestasjonen. Den er snøfri året rundt.
Noen steinkast unna gjør kollega Tore Thomassen i behandlingsanlegget for drikkevann seg klar til å ta prøver. Han er i andre enden av Mjøsvannets vandring. Prøvene skal dokumentere topp kvalitet på vannet til inn byggerne, i hvert fall når det forlater «hans anlegg».
IKKE NOE GÅR AV SEG SELV, heller ikke avløpsrensing. Med en av landets største slakteindustrier koblet på ledningsnettet, merkes slaktetida. Mengden or-ganisk innhold i kloakken dobles. Da er fullt trykk og mer oksygen til organisk rensing det eneste som hjelper, for slakteavfall vil ingen ha i Mjøsa.
Hias• Etablert i 1974 under navnet
Hedemarken Interkommunale avløpssamband.
• Utvidet til å omfatte renova-sjon i 1987.
• Omdannet til Hias IKS i 2002.• Eies av kommunene Hamar,
Stange, Ringsaker og Løten kommuner.
VANNET ER PÅ VEI tilbake der det kom fra. Odd Ivar Olsen og lærling Tor Kristian Skjellet i Hias IKS har akkurat tatt prøver av utslippsvan-net. Utløpet er på 16 meters dyp, 250 meter fra land.
Fotoreportasje
fag164fels44-49.indd 43 06.04.16 15.19
48 < Fagbladet 4/2016
REINT SKAL DET VÆRE. Tore Thommassen varmer kranene før testing. Når vannet forlater stasjonen, skal det være krystallklart.
NOEN STEINKAST fra avløpsanlegget går
Tore Thommassen ned i pumperommet.
Dette er Mjøsvannets første stasjon.
DET SER UT som en feilplassert låve, men her styres pumpestasjoner og
vann reservoar, drikkevann renses og sendes fra
første stasjon og ut til abonnentene.
fag164fels44-49.indd 44 06.04.16 15.19
Fagbladet 4/2016 < 49
SISTE STOPP for Mjøsvannet før det renner tilbake dit det kom fra. Odd Ivar Olsen inspiserer. Nå er det tørrvær og rolig. Slik er det ikke alltid. Det er ikke uvanlig med 800 til 900 ekstra liter vann i sekundet når snøsmeltinga står på – grunnet lekkasjer i rørene.
ENDESTASJON. Fra stranda kan du se hvor sirkelen ender. Der er vannet noen grader varmere, og sjøfuglene samler seg der.
Fotoreportasje
fag164fels44-49.indd 45 06.04.16 15.19
50 < Fagbladet 4/2016
Anette Valstad har fått fast stilling i Modum kommune tilsvarende de timene hun faktisk har jobbet. Moren Monica har fått nei fra nabo-kommunen Ringerike til akkurat det samme. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: MONICA LARSEN
M onica fi kk nei fra kommunen til kravet om større stilling. Hun fi kk beskjed om at behovet for ekstraarbeid ikke lenger var til stede. Etter avslaget for ett år siden og ut januar
i år, hadde Monica jobbet 800 timer mer enn avtalt arbeidstid.
– Jeg må bare riste på hodet. Jeg kan ikke skjønne hvorfor kommunen avslo. Behovet har jo vært der hele tida. Det er bare å se på timelistene mine. Dette er urettferdig, sier Monica.
– Den nye loven gir oss rett til å kreve større stilling, og da trodde jeg kommunen måtte følge opp, sier hjel-pepleieren, som nå håper at det vil løse seg og at kom-munen endelig vil tilby henne større stilling.
Da Fagbladet gikk i trykken, var det klart at Monica skulle ha et møte med kommunen om sin situasjon.
– Jeg ønsker meg tilnærmet 100 prosent fast stilling, så jeg kan vite når jeg skal på jobb. Å sitte og vente på en telefon og kaste seg rundt for å ta ekstra-vakter, tar på psykisk. Det blir vanskelig å planlegge hverdagen og når jeg kan være sammen med barnebarna, forteller hjel-pepleieren.
Datteren fi kk større stillingBegge døtrene har gått i mammas
fotspor, og er utdannet helsefagarbei-dere. Eldstedatteren Anette jobber på et sykehjem i nabokommunen Mo-dum. Etter at hun fi kk barn i 2009, har hun kun hatt en fast helgestilling. Derfor har hun tatt det hun har kunnet av ekstra-vakter.
kommune tilsvarende de timene hun faktisk har
onica fi kk nei fra kommunen til kravet om større stilling. Hun fi kk beskjed om at behovet for ekstraarbeid ikke lenger var til stede. Etter avslaget for ett år siden og ut januar
i år, hadde Monica jobbet 800 timer mer enn avtalt
Da Fagbladet gikk i trykken, var det klart at Monica
– Jeg ønsker meg tilnærmet 100 prosent fast stilling, så
BEGGE KREVDE S TØRRE STILLING
1530 FIKK STØRRE STILLINGFagbladet har bedt fagforeninger om å sende inn en oversikt over hvor mange deltidsansatte som har fått gjennom sitt krav om større stilling etter §14-4 a i arbeidsmiljøloven.
I de 150 kommunene som har svart, har til sammen 1530 ansatte fått større stilling.
Se oversikt på fagbladet.no.
FIKKJA
fag164fels50-51.indd 46 06.04.16 15.18
Fagbladet 4/2016 < 51
– Jeg har tenkt på om jeg må få meg en tilleggsjobb på en bensinstasjon. Når jeg ser på mamma som fortsatt jobber deltid, lurer jeg på hvordan framtida mi i dette yrket blir, sier Anette.
Hun krevde større stilling på samme tidspunkt som moren, og fi kk økt den faste helgestillingen til en fast 51 prosent stilling, tilsvarende det hun reelt hadde jobbet.
Alle fi kk avslag i RingerikeMonica er ikke alene om ikke å få gjennomslag for
kravet om større stilling. En endring i arbeidsmiljøloven har åpnet for at deltidsansatte som jevnlig har jobbet ekstravakter de 12 siste månedene, kan kreve større fast stilling – tilsvarende det de faktisk har jobbet. I Ringerike fi kk samtlige 11 som krevde større stilling nei.
Mange har jobbet mye ekstra også etter avslaget, sier hovedtillitsvalgt Magnus Langstrand.
– Vi kommer til å be om møte med kommunen for å få til en løsning, sier han.
Omsorgsarbeider vant ankesakenPå landsbasis har 252 deltidsansatte
som har fått avslag fra arbeidsgiver, anket saken til tvisteløsningsnemnda. Der har sakene ligget nesten ett år. Den enorme pågangen har tatt nemnda på senga.
I mars kom det første vedtaket. Der vant en deltidsansatt omsorgsarbeider fram og får økt stillingsprosenten sin. Det store stridsspørsmålet innad i nemnda har vært hvordan begrepet «jevnlig» skal tolkes. Nå har fl ertallet i nemda fattet det første ved-taket som gir retningslinjer for defi nisjonen.
FIKK NEI
BEGGE KREVDE S TØRRE STILLING
SLIK KREVER DU STØRRE STILLING
1) Ta kontakt med tillitsvalgt.
2) Finn ut hvor mye du har jobbet ekstra ut over din faste stilling. Regn ut den gjennom-
snittlige stillingen du har gått i det siste året.
3) Du må fremme skriftlig krav for arbeidsgiver og henvise til arbeidsmiljøloven §14-4 a.
4) Hvis arbeidsgiver ikke er enig, kan du klage til tvisteløsningsnemnda.
fag164fels50-51.indd 47 06.04.16 15.18
ANNONSEANNONSE
lofavor.noRing Medlemstelefonen 815 32 600 - tast 3 så 2
LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo @ [email protected] facebook.com/lofavor.no
Uansett om du planlegger storbyferie for en weekend, sommerferie, restplass eller en lengre eksotisk reise bør du sjekke ut medlemsfordelene dine hos Ving.
Dine fordeler:■ Eksklusive medlemstilbud. Du kan bestille reisen på internett, via telefon, e-post eller i Vings butikk i Oslo.■ Gode betingelser og vilkår inkludert ved alle bestillinger. Blant annet kan du endre reisen din uten ekstra kostnader inntil 42 dager før avreise. (Gjelder charterreiser.)
Ofte forbereder vi ferie lang tid i forveien fordi det som regel lønner seg å være tidlig ute med bestilling av reise og opphold. Ulempen kan være om du må endre på detaljer som antall reisende eller dato for tilbakekomst, og må ut med dyre gebyrer.
Det er også fort gjort å taste feil under bestillingen og da er det dumt at du skal føle deg straff et for en feil du gjorde uten at du var klar over det. I noen tilfeller har noen hatt så ufl aks at de har måttet betale dobbelt så mye som fl ybillettene i utgangspunktet kostet for å få endret på de.
Derfor har vi forhandlet frem en gunstig avtale for deg. Som medlem får du nemlig muligheten til å endre på charterreisen din én gang etter bestilling, inntil 42 dager før avreise.
Endringer kan for eksempel være navneendring og korrigering, bytte av reisemål eller bytte av hotell og romtype. Du kan også endre på detaljer som antall reisende, dato for reisen og feriens varighet. Medlemsfordelen har en verdi på 500 kroner per person.
Vær obs på at det ikke gjelder avbestilling av ferien i sin helhet.
Fordelene ved å være mange er mange!
Noen fordeler å ta med deg når du planlegger sommerferien
Nå kan du endre reisen din uten ekstra kostnad
mange er mange!Sjekk ut fi lmene våre som viser nettopp hvorfor fordelene ved å være mange er mange.
Det er ikke alltid det går som planlagt under fi lminnspilling. Det fi kk vi erfare da vi spilte inn fi lmer om LOfavør i fjor høst.
Nå kan du se tabbene fra innspillingen på lofavør.no
Har du lastet ned appen vår? Der får du oversikt over fordelene dine.
Fagbladet_230x280_2sidige_april.indd 2-3 29/02/16 18:22fag164fels53-53.indd 48 06.04.16 15.17
ANNONSEANNONSE
lofavor.noRing Medlemstelefonen 815 32 600 - tast 3 så 2
LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo @ [email protected] facebook.com/lofavor.no
Uansett om du planlegger storbyferie for en weekend, sommerferie, restplass eller en lengre eksotisk reise bør du sjekke ut medlemsfordelene dine hos Ving.
Dine fordeler:■ Eksklusive medlemstilbud. Du kan bestille reisen på internett, via telefon, e-post eller i Vings butikk i Oslo.■ Gode betingelser og vilkår inkludert ved alle bestillinger. Blant annet kan du endre reisen din uten ekstra kostnader inntil 42 dager før avreise. (Gjelder charterreiser.)
Ofte forbereder vi ferie lang tid i forveien fordi det som regel lønner seg å være tidlig ute med bestilling av reise og opphold. Ulempen kan være om du må endre på detaljer som antall reisende eller dato for tilbakekomst, og må ut med dyre gebyrer.
Det er også fort gjort å taste feil under bestillingen og da er det dumt at du skal føle deg straff et for en feil du gjorde uten at du var klar over det. I noen tilfeller har noen hatt så ufl aks at de har måttet betale dobbelt så mye som fl ybillettene i utgangspunktet kostet for å få endret på de.
Derfor har vi forhandlet frem en gunstig avtale for deg. Som medlem får du nemlig muligheten til å endre på charterreisen din én gang etter bestilling, inntil 42 dager før avreise.
Endringer kan for eksempel være navneendring og korrigering, bytte av reisemål eller bytte av hotell og romtype. Du kan også endre på detaljer som antall reisende, dato for reisen og feriens varighet. Medlemsfordelen har en verdi på 500 kroner per person.
Vær obs på at det ikke gjelder avbestilling av ferien i sin helhet.
Fordelene ved å være mange er mange!
Noen fordeler å ta med deg når du planlegger sommerferien
Nå kan du endre reisen din uten ekstra kostnad
mange er mange!Sjekk ut fi lmene våre som viser nettopp hvorfor fordelene ved å være mange er mange.
Det er ikke alltid det går som planlagt under fi lminnspilling. Det fi kk vi erfare da vi spilte inn fi lmer om LOfavør i fjor høst.
Nå kan du se tabbene fra innspillingen på lofavør.no
Har du lastet ned appen vår? Der får du oversikt over fordelene dine.
Fagbladet_230x280_2sidige_april.indd 2-3 29/02/16 18:22fag164fels53-53.indd 49 06.04.16 15.17
54 < Fagbladet 4/2016
Den overfylte Ilya-skolen underviser gatebarn i Teheran i Iran både morgen og kveld for å ta unna pågangen. Mange av elevene er illegale flyktninger fra Afghanistan.Tekst og foto: OLE DAG KVAMME
M obinah (8) har lyst til å bli lege. Den skarlagensrøde skoleuniform har matchende knapper. Myke, brune øyne stråler over hvite melketenner
i et åpent smil. Ved siden av står bestevenninnen Sakinah (7).
De vagger litt fra side til side når de skal fortelle hva de liker best på skolen. Sakinah folder hendene, Mobinah legger armene i kors.
– Jeg liker best å være i klassen, i skoletimene, sier Mobinah, og ser bort på venninnen.
Så springer de tilbake til klasserommet.
20.000 gatebarnSnart skal de to storme ut portene sammen med 233 andre barn. Der venter skolebussen som skal frakte dem hjem til illegale innvandrerfamilier, nar-komane foreldre, besteforeldre eller andre som tar seg av dem.
Iran sliter voldsomt med narkotika, fordi landet er en hovedfartsåre for opium og heroin fra Afgha-nistan. Iran bruker åtte milliarder kroner årlig i kampen mot smugling og effektene av rusmisbruk. Rundt 200.000 barn tjener til livets opphold på ga-ten, og forskning viser at minst 20.000 barn lever på gaten i hovedstaden Teheran.
– Vi kunne undervist mange flere hvis vi bare hatt mer plass, sier rektor Monireh Arezoomandi (50).
Hun byr på te og store sukkerbiter på sitt kontor. Veggene er tapetsert med bilder av barn, diplomer og bevis på skolens kompetanse. Arezoomandi dri-ver en av tre skoler til den private organisasjonen Ilya (Iranian life quality improvement association) i Teheran.
Arbeid for vanskeligstilte i Iran er i stor grad dre-vet av privat velferd. 1200 private, iranske frivillige organisasjoner er involvert i arbeidet mot narkotika.
Henter barna selvIlya har holdt på siden 2006. Skolen får pengene fra private og gjennom FNs humanitære arbeid mot narkotika i Iran. Slik kan Arezoomandi tilby mat, helsetiltak, trygghet og undervisning.
– Noen barn kommer selv, andre henter vi. En 17-åring har akkurat begynt her. Han jobbet for å brødfø sine hiv-smittede, narkomane foreldre. Han var utslitt og nedfor. Kontoret til FNs høykommis-sær sendte ham til oss. Vi har tatt ham inn, og høy-kommissæren hjelper familien.
Kjønnsdelte klasserVi går fra klasserom til klasserom. Klassene er kjønnsdelt. Jentene har skoleuniform. Guttene har kort hår og caps, mens alderen tydeligvis varierer kraftig i klassene.
I en klasse sitter elevene og teller, i en annen har
for gatebarn
FRAMTIDSDRØM: – Jeg har lyst å bli doktor, sier Mobinah (8). Hun går på Ilyas skole for gatebarn og flyktningbarn uten rettigheter i Teheran.
IKKE REGISTRERT: – Jeg går egentlig på en vanlig skole.
Men vi rakk ikke å fornye oppholdstillatelsen vår, så
jeg mistet plassen, sier Mohammad Ghaniyzadeh
(15). Han er tredje generasjons flyktning.<
AFGHANSKE FLYKTNINGER
fag164fels54-56.indd 50 06.04.16 15.17
Fagbladet 4/2016 < 55
Flyktningeri IranSnaut en million registrerte afghanske flyktninger lever i Iran. Dessuten er det nesten tre millioner uten lovlig opphold. I hovedsta-den Teheran får noen av disse flyktningbarna likevel skolegang.
I N N E R M O N G O L I A
T I B E TWest Bank
S I N K I A N G
K I R I B A T IPAPUA NEW GUINEA
SOLOMON ISLANDS
M A R S H A L L I S L A N D S
NAURU
F E D E R A T E D S T A T E S O F M I C R O N E S I A
PALAU
T U V A L U
GREECE
Tyrkia
CAMBODIA
Kypros
PHILIPPINES
Georgia
AzebadjanArmenia
FINLAND
NORWAY
COMOROS
BURUNDI
RWANDA
EGYPT
SUDAN
ETHIOPIA
KENYA
TANZANIAD.R. OF
CONGO
UGANDA
DJIBOUTI
Eritrea
MOLD.
ROM.
BULGARIA
Afghanistan
Pakistan
IRAN
SaudiArabia
IrakSyria
KAZAKHSTAN
THAILAND
MYANMAR(BURMA)
SRI LANKA
MALDIVES
C H I N A
MONGOLIA
BHUTAN
BANGLADESH
Kuwait
BRUNEI
NORTH KOREA
TAIWAN
JAPANSOUTHKOREA
M A L A Y S I
I N D O N E S I A
ESTONIA
LATVIA
LIT.
BELARUS
UKRAINE
R U S S I A N F E D E R A T I O N
EAST TIMOR
SINGAPORE
Jemen
Oman
VIETNAM
LAOS
NEPAL
ZAMBIAMALAWI MOZAMBIQUE
SOMALIA
INDIAEmiratene
S E Y C H E L L E S
Turkmenistan
Uzbekistan
QatarBahrain
AUSTRALIA
Teheran
fag164fels54-56.indd 51 06.04.16 15.17
56 < Fagbladet 4/2016
Yeganehs knuste drømmerEtter tre og et halvt år i Norge ble Yeganeh Gul Ahmed (14) tvangssendt ut av landet. Nå lever hun som illegal flyktning i Teheran. Drømmen om å bli tannlege er knust.
– Jeg har ingen drømmer om skole eller utdanning lenger. Jeg hjelper mamma hjemme, sier Yeganeh Gul Ahmed.
Familien på fem bodde i Teheran etter at foreldrene hennes flyktet fra Afghanistan til Iran i 1994. Der fikk Sharifa og Jawad Gul Ahmed tre barn. Men så ble Jawad fratatt flyktningkortet i 2011, og familien brukte alle sparepengene på å flykte til Norge.
Den norske staten mente familien ikke
trengte beskyttelse, og sa nei til asylsøknaden deres. 26. januar i fjor ble familien med makt sendt til Afghanistan. Etter noen måneder hos fjerne slektninger, dro familien ulovlig tilbake til Teheran.
Mens de tre barna tidligere gikk på skole her, lever de nå som illegale flyktninger. Yeganehs brødre arbeider svart.
– Hvorfor registrerte dere ikke Yeganeh som skoleelev da det ble mulig i fjor sommer?
– Vi hørte om det, men da var det for sent. Nå er alle dører stengt for hennes utdannelse, sier moren.
de hermelek; klassekameratene skal gjette hvilket dyr som blir etterliknet. Latteren runger gjennom rommet. Elev-ene kapper om å være neste ut. I en annen jenteklasse sitter elever mellom 10 og 16 år og fargelegger i en bok.
I biblioteket leser ti større gutter i hver sine bok. Afghanske Mohammad Ghaniyzadeh (15) vil bli ingeniør, som flere andre.
– Jeg går egentlig på en vanlig skole. Men vi rakk ikke å fornye oppholdstil-latelsen vår, så jeg mistet plassen, sier Ghaniyzadeh.
Illegale afghanereHans historie viser et annet stort sosialt problem i Iran.
Sovjets invasjon av Afghanistan i 1979 og senere Talibans herjinger, førte til 20 år med afghansk flukt over til na-bolandet Iran. Etter at Vesten satte inn Hamid Karzai som leder i 2001, anså myndighetene i Teheran Afghanistan som trygt. Etter det har ikke afghanere fått flyktningstatus.
Iran har dermed snaut én million re-gistrerte afghanske flyktninger i Iran. Disse har stort sett tilgang til skole. Men utover dem befinner det seg nær-mere tre millioner uten lovlig opphold. Disse har ikke hatt rett til verken jobb eller utdannelse.
Iran er styrt av religiøse lover, og øverst sitter ayatolla Ali Khamenei, valgt på livstid i 1989. I fjor bestemte han at illegale barn i løpet av én uke kunne registrere seg og få plass i offent-lige skoler.
– Vi ble veldig glade. Vi klarte å få registrert 135 barn som nå går på vanlige skoler. Dermed kunne vi ta inn nye elever. Dessverre var en god del illegale innvandrere redde for å melde seg, og andre med narkomane foreldre, ble heller ikke registrert, sier Arezoo-mandi.
Blir aldri iransk borgerMohammad Ghaniyzadeh er tredje generasjons afghansk flyktning i Iran. Han har liten afghansk tilknytning, men vil trolig aldri få iransk pass. For-eldrene hans sørget for å beholde flykt-ningstatusen, inntil de fikk problemer i fjor sommer. Mohammad er derfor illegal flyktning, og måtte over i Ilya-skolen.
Han ønsker å ta høyere utdanning – drømmen er å bli ingeniør. Men da må papirene være i orden først.
– Vårt tilbud er for barn fram til de fyller 18 år. Vi prøver å gi dem eksa-menspapirer, og vi prøver å skaffe plass til i høyere utdanning. Men det klarer vi ikke med illegale flyktninger, sier Arezoomandi.
Klokken er snart 14. Elevene stormer ut av porten. De ler, hoier. Mange løper mot skolebussen. Skoledagen er over.
MISTET DRØMMENE: – Jeg har ingen drømmer om skole lenger, sier Yeganeh Gul Ahmed (14).
BESTEVENNER: Mobinah (8) og Sakinah (7) deler pult i en av jenteklassene.
«Dessverre var en god del illegale innvandrere redde for å melde seg.»
Rektor Monireh Arezoomandi
AFGHANSKE FLYKTNINGER
fag164fels54-56.indd 52 06.04.16 15.17
Fagbladet 4/2016 < 57
INNFLYTELSE
Smaker sin egen medisinVåre fremste tillitsvalgte i fylket føler seg overkjørt, og er, ifølge en lederartikkel i Adresseavi-sen, satt sjakk matt av det nye statlige veiselskapet Nye veier AS. Jo takk, jeg kjenner den følelsen, og har ingen proble-mer med å føle stor sympati med fylkespolitikerne i denne saken. Det er ikke bra når lokaldemokratiet settes ut av spill på denne måten. Når noen andre tar viktige avgjørelser som angår vår hverdag, uten at vi får innsyn i grunnlaget for vedtaket, eller kan påvirke det annet enn å be om et møte for å diskutere saken.
Velkommen i klubben, kan jeg vel si. Det er akkurat slik vi tillitsvalgte i kollektivtrafikken følte det når AtB AS ble opprettet. Vårt lokaldemokrati, bedriftsdemo-kratiet, ble effektivt satt ut av spill fordi vi ikke hadde/har noen rettighe-ter overfor AS AtB, som faktisk bestemmer alt som er viktig for vår hverdag. Våre demokratiske rettigheter er knyttet opp mot busselskapet vi jobber i, som nesten ikke bestemmer noe lenger.
Alle viktige avgjørelser fattes av AtB. Alt vi kan gjøre, er å be om et møte eller to for å legge fram problemene. Og dette skyldes ikke vond vilje fra AtB. Vi har en grei dialog med dem, men systemet er nå laget slik at våre rettigheter til å forhandle og drøfte arbeidsmiljøspørsmål og andre viktige saker, kun gjelder busselskapene vi er ansatt i. Og fordi AtB er et
aksjeselskap, får vi heller ikke innsyn i grunnlagene og bak- grunnen for vedtakene som fattes.
Noen ganger kan det være greit at de som skriver ut en
medisin, får smake den selv, og kanskje finne ut at den ikke var så god. Kanskje kan dette bidra til en reell debatt om det virkelig er så lurt å lage aksje-
selskaper som skal håndtere og bestemme viktige samfunns-spørsmål.
Ole R. Berg, Fagforbundet Buss- og Sporveisarbeidernes Forening
PRIVATISIERING
Trøblete øyeblikksomsorgBlå Kors rehabiliteringssenter Østråt er en rusfri døgninsti-tusjon som står i fare for å bli nedlagt etter at Blå Kors tapte anbudet om videre drift. Nå vil bystyreflertallet i Oslo redde institusjonen.
Når politikere redder ideelle rusinstitusjoner som har tapt anbud, får det betydning for de kommunale institusjonene. Når det inngås kontrakt av lengre varighet med private, må kommunen tilpasse seg dette, og det kommunale tilbudet blir et supplement til det private.
Konsekvensen av et eventuelt overskudd av rehabiliteringsplasser for kommunens institusjoner, vil bety at kommunen blir nødt til å legge ned egne tiltak.
Vi mener at utgangspunktet må være at det offentlige har et godt utbygd tjenestetilbud til rusmisbrukere, og at private, ikke-kommersielle aktører supplerer det offent-lige. Nå blir situasjonen motsatt, der private aktører har lange kontrakter.
Belegg styrer diskusjonen om hva som er nødvendig å drifte. Har institusjonen lavt belegg, er den ikke nødven-dig, og kan legges ned. Da vil kontrakter som allerede inngått med private, føre til at kommunale institusjoner må legges ned. Slik blir de
borgerlige, med Rødt på laget, en garantist for privatisering.
Skal kostnaden for videre drift av Østråt dekkes av Velferdsetatens egne budsjet-ter, er dette trippelt katastro-falt. Trolig må kommunale institusjoner legges ned for å sikre videre drift av en utenbys institusjon i regi av Blå Kors. De vant ikke fram i anbudskonkurransen, og behovet som ligger til grunn for konkurransen, blir i denne situasjonen overstyrt av politisk ledelse. Fagetatens vurderinger settes til side, og kommunen må tilpasse seg det private tilbudet.
Det er innført anskaffelser som system i den private delen av rusomsorgen. Vi mener det bedre kan løses
ved å inngå langtidsavtaler med leverandører. Men vi er kjent med at saken er utredet. Vi anerkjenner med andre ord behovet både ansatte og brukere har for forutsigbarhet og kontinuitet.
Hva skjedde med lovnaden om rekommunalisering og tjenester i offentlig regi, som Rødt løftet fram i valgkam-pen? Om ikke flertallet snur, vil fortsatt privatisering av rusfeltet bli resultatet. Hvis ikke kommunen selv etable-rer institusjon utenbys, nær kollektivforbindelser, med mulighet for lengre botid, og der barn og pårørende kan komme på besøk?
Stine Westrum, Fagforbundet og Thomas Johnsen, Fellesorganisasjonen,
hovedtillitsvalgte i Velferdsetaten, Oslo
DEBATT
Foto
: Øst
råt
Blå
Kors
«Noen gan-ger kan det være greit at de som skriver ut en medisin, får smake den selv»
TAPTE: Blå Kors tapte anbudsrunden om drift av rehabliliterings-senteret Østråt. Det kan føre til at kommunale institusjoner må legges ned.
fag164fels57.indd 53 06.04.16 15.17
risskov.no 32 82 90 00 Oppgi kode:
Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.
vi forhandler frem det beste Lave priser for degGjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,- Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG
RISSKOV BILFERIE - alltid et godt reisetilbud!
VÅRTILBUDSå billig, at du ikke har råd til å bli hjemme
MER
ENN 700HOTELLER PÅ
WWW.RISSKOV.NO
Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.
Nordjylland | Dronninglund
Tilbud til NordjyllandDronninglund HotelBo nær naturen og flotte slott på et hyggelig hotellpå Jylland
2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x 2-retters meny/buffé2 x kaffe og småkaker2 x aperitif
Ank. 20/04 - 21/12-16 | Sesongtillegg fra 50 NOK | Andre pakker + ankomster se hjemmeside
SPAR OPPTIL 590,-
Fra kun
Miljøtillegg 59 DKK pr døgn
Nordjylland | Skagen
Fantastiske SkagenFoldens Hotel
2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x dagens rettGratis internettSentralt i Skagen
Ank. 18/04 - 27/02-17 | Sesongtillegg fra 60 NOK | Andre pakker + ankomster se hjemmeside
SPAR OPPTIL 272,-
Fra kun
Sjælland | Næstved
Tilbud til NæstvedHotel Vinhuset2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x 3-retters meny1 x velkomstdrinkSentralt i Næstved
Ank. 18/04 - 14/08-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside
SPAR OPPTIL 1.156,-
Fra bare
Miljøtillegg 59 DKK pr døgn
Nordjylland | Aabybro
Tilbud til Nord-JyllandHotel SøparkenMiniferie på et herlig moderne hotell i grønneomgivelser, perfekt for hvile og avkopling.
2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x 3-retters meny / buffé1 x ettermiddagskaffe og kake1 x velkomstdrink
Ank. 18/04 - 16/12-16 | Sesongtillegg 80 NOK
SPAR OPPTIL 1.091,-
Fra kun
Miljøtillegg 59 DKK pr døgn
Hallingdal | Noresund
Special offerNorefjell Ski & SpaKåret til Norges beste SPA hotell 2 år i rad!Kun 1,5 timer fra Oslo.
2 x overnattinger2 x frokostbuffet2 x middagsbuffetEntré til Bøeseter Bad &TreningGratis internett
Ank. 01/05 - 29/08-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside
SPAR OPPTIL 850,-
Fra bare
Bohuslän | Uddevalla
SPA-luksus BohusgårdenOpplev vestkysten av Sverige, skalldyrsmat,skjærgård, natur og rolige utfluktsmål.
2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x SPA-entréGratis internettGratis parkering
Ank. 18/04 - 30/05-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside
SPAR OPPTIL 463,-
Fra bare
Østlandet med Oslo | Kongsberg
Kultur i KongsbergQuality Hotel Grand Kongsberg
2 x overnattinger2 x frokostbuffé1 x 2-retters menyKaffe etter middagenGratis internett
Ank. 22/04 - 29/04-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside
SPAR OPPTIL 590,-
Fra bare
Gøteborg | Göteborg
Standardrom i GøteborgClarion Collection Hotel Odin
2 x overnattinger m. morgenbuffé2 x ettermiddagskaffe og kake2 x lett kveldsbufféShoppinghefteGratis internett
Ank. 01/06 - 30/12-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside
SPAR OPPTIL 307,-
Fra bare
risskov.no 32 82 90 00 Oppgi kode:
Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.
vi forhandler frem det beste Lave priser for degGjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,- Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG
RISSKOV BILFERIE - alltid et godt reisetilbud!
VÅRTILBUDSå billig, at du ikke har råd til å bli hjemme
MER
ENN 700HOTELLER PÅ
WWW.RISSKOV.NO
Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17. FAGBLADET
Vakkertnaturområde
Book 3 netter fra 669 ,-
Sjekkprisen!
Hotell iSkagen
Hvite sandstrenderog storslått natur
2 x 3-rettersmeny inkludert Kroferie 1 time fra København
Miniferieved Aalborg
Tilgang tilpool
4★★★★ luksuspå Norefjell
Halvpensjon & SPA
Spa-entréinkludert
Opplev Sveriges vestkyst
Supertilbud!
Fantastisk jacuzzi1 x 2-rettersmeny inkludert
Sentralti Gøteborg
2 x kveldsbuffé inkludert
Untitled-11 1 30/03/16 17:04fag164fels58-59.indd 54 06.04.16 15.15
risskov.no 32 82 90 00 Oppgi kode:
Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.
vi forhandler frem det beste Lave priser for degGjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,- Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG
RISSKOV BILFERIE - alltid et godt reisetilbud!
VÅRTILBUDSå billig, at du ikke har råd til å bli hjemme
MER
ENN 700HOTELLER PÅ
WWW.RISSKOV.NO
Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.
Nordjylland | Dronninglund
Tilbud til NordjyllandDronninglund HotelBo nær naturen og flotte slott på et hyggelig hotellpå Jylland
2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x 2-retters meny/buffé2 x kaffe og småkaker2 x aperitif
Ank. 20/04 - 21/12-16 | Sesongtillegg fra 50 NOK | Andre pakker + ankomster se hjemmeside
SPAR OPPTIL 590,-
Fra kun
Miljøtillegg 59 DKK pr døgn
Nordjylland | Skagen
Fantastiske SkagenFoldens Hotel
2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x dagens rettGratis internettSentralt i Skagen
Ank. 18/04 - 27/02-17 | Sesongtillegg fra 60 NOK | Andre pakker + ankomster se hjemmeside
SPAR OPPTIL 272,-
Fra kun
Sjælland | Næstved
Tilbud til NæstvedHotel Vinhuset2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x 3-retters meny1 x velkomstdrinkSentralt i Næstved
Ank. 18/04 - 14/08-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside
SPAR OPPTIL 1.156,-
Fra bare
Miljøtillegg 59 DKK pr døgn
Nordjylland | Aabybro
Tilbud til Nord-JyllandHotel SøparkenMiniferie på et herlig moderne hotell i grønneomgivelser, perfekt for hvile og avkopling.
2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x 3-retters meny / buffé1 x ettermiddagskaffe og kake1 x velkomstdrink
Ank. 18/04 - 16/12-16 | Sesongtillegg 80 NOK
SPAR OPPTIL 1.091,-
Fra kun
Miljøtillegg 59 DKK pr døgn
Hallingdal | Noresund
Special offerNorefjell Ski & SpaKåret til Norges beste SPA hotell 2 år i rad!Kun 1,5 timer fra Oslo.
2 x overnattinger2 x frokostbuffet2 x middagsbuffetEntré til Bøeseter Bad &TreningGratis internett
Ank. 01/05 - 29/08-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside
SPAR OPPTIL 850,-
Fra bare
Bohuslän | Uddevalla
SPA-luksus BohusgårdenOpplev vestkysten av Sverige, skalldyrsmat,skjærgård, natur og rolige utfluktsmål.
2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x SPA-entréGratis internettGratis parkering
Ank. 18/04 - 30/05-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside
SPAR OPPTIL 463,-
Fra bare
Østlandet med Oslo | Kongsberg
Kultur i KongsbergQuality Hotel Grand Kongsberg
2 x overnattinger2 x frokostbuffé1 x 2-retters menyKaffe etter middagenGratis internett
Ank. 22/04 - 29/04-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside
SPAR OPPTIL 590,-
Fra bare
Gøteborg | Göteborg
Standardrom i GøteborgClarion Collection Hotel Odin
2 x overnattinger m. morgenbuffé2 x ettermiddagskaffe og kake2 x lett kveldsbufféShoppinghefteGratis internett
Ank. 01/06 - 30/12-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside
SPAR OPPTIL 307,-
Fra bare
risskov.no 32 82 90 00 Oppgi kode:
Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.
vi forhandler frem det beste Lave priser for degGjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,- Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG
RISSKOV BILFERIE - alltid et godt reisetilbud!
VÅRTILBUDSå billig, at du ikke har råd til å bli hjemme
MER
ENN 700HOTELLER PÅ
WWW.RISSKOV.NO
Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17. FAGBLADET
Vakkertnaturområde
Book 3 netter fra 669 ,-
Sjekkprisen!
Hotell iSkagen
Hvite sandstrenderog storslått natur
2 x 3-rettersmeny inkludert Kroferie 1 time fra København
Miniferieved Aalborg
Tilgang tilpool
4★★★★ luksuspå Norefjell
Halvpensjon & SPA
Spa-entréinkludert
Opplev Sveriges vestkyst
Supertilbud!
Fantastisk jacuzzi1 x 2-rettersmeny inkludert
Sentralti Gøteborg
2 x kveldsbuffé inkludert
Untitled-11 1 30/03/16 17:04fag164fels58-59.indd 55 06.04.16 15.15
60 < Fagbladet 4/2016
Kjære president Obama
GJESTESKRIBENT
< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:
Ingeborg GjærumMiljøverner og student.
Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommen-tator og debattant.
HannahWozene KvamKultur- og nærmiljø-leder, artist, skribent og slam-poet.
Jeg skriver til deg som øverste leder for et av verdens mektigste land, som kjærlig og beskyttende far til to barn, og som en mann som er klar over de menneskelige prøvelsene folk som lever under vanskelige kår, må hanskes med.
Jeg befant meg i Nederland første gang du ble valgt til president. I likhet med mange millioner mennesker rundt om i verden, jublet jeg høyt for deg. Jeg trodde at du ville bli et friskt pust inn i ameri-kansk politikks trange korridorer. Jeg våget å håpe på at du skulle lette den smerte og urettferdighet som mange mennesker – mitt eget folk i Pale stina inkludert – opplever.
Kanskje jeg håpet på for mye. I dagens Gaza, hvor jeg bor sammen med min kone og unge sønn, ser jeg stadig mer blodsutgytelse, smerte, sorg og ødeleggelse, mens ordene «Yes, we can» virvles opp med støvet, fanges av fortvilelsens vind og forsvinner.
Fortvilelsen, ja. Den har vi levd med konstant de siste ti årene. Den er et resultat av Israels harde kollektive avstraffelse av de 1,9 millioner menneskene som kjemper en daglig kamp for å overleve i Gaza. Halvparten av dem er barn som er yngre enn dine egne; Sasha og Malia.
Ettersom du befi nner deg så langt unna, er det kanskje vanskelig å forestille seg hva kollektiv avstraf-felse kan gjøre med folk. Men siden du har studert juss og jobbet tett med ulike samfunnsprosjekter, har
du likevel sikkert en viss intellektu-ell og historisk forståelse.
USAs grunnlov gir amerikanere rett til å uttrykke seg fritt, og frihet til å forsvare rettighetene sine. Den amerikanske revolusjonen var et opprør mot undertrykkelse. I Gaza kjemper vi for å oppnå den samme friheten og det samme menneske-verdet dine forløpere kjempet for.
Ahmed Al Kafarneh er en stolt, gammel mann som bor sammen med kona, sønnen, svigerdatteren og de tre barnebarna. Før Gaza-krigen i 2014 hadde han, i likhet med 100.000 andre palestinere, bygd et vakkert hjem etter 20 års arbeid i Israel – i seg selv ingen enkel oppgave. Nå er alt borte, og han bor
sammen med sin utvidede familie i en rusten konteiner.
Kjære president. I Gaza er krig, fortrengning, tap, traumer og smerte det eneste den yngste generasjonen kjenner til. Sperret inne bak murer, som kveg, og spionert på av væp-nede droner. Israelske snikskyttere
som patruljerer langs piggtrådgjer-dene. Er ikke dette ekstremisme? Ville ikke du gjort motstand?
For noen dager siden møtte jeg 13 amerikanske leger som har kommet hit for å hjelpe til på lokale sykehus. En ung, palestinsk kunst-student stoppet opp et lite øyeblikk da hun fi kk høre om delegasjonen, og spurte: «Liker amerikanerne oss? Liker Obama oss?»
Dette er grunnen til at jeg skriver dette åpne brevet til deg, kjære president. Menneskene som bor her, unge som gamle, venter på svar på disse spørsmålene.
Gaza er på størrelse med Man-hattan. Vi er mennesker på lik linje med deg og alle andre amerikanere.
Men vi er fanget bak murer vi ikke ønsker å våkne opp bak hver morgen. Egypt har sperret av grensene i sør. I vest trues strendene våre – som ofte besøkes av barn, familier og fi skere – av israelske marinefartøyer bevæpnet med raketter og vannkanoner. De lar oss
Mohammed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.
«Jeg trodde at du ville bli et friskt pust inn i amerikansk politikks trange korridorer.»
fag164fels60-61.indd 56 06.04.16 15.15
Fagbladet 4/2016 < 61
ikke få dra lenger ut i båt fra kysten enn seks nautiske mil, selv om vi har fått tildelt et område som strekker seg 20 nautiske mil ut fra den samme kysten.
Kanskje er du ikke klar over at 73 palestinske fiskere ble beskutt og arrestert i 2015? Eller at 55 prosent av Gazas innbyg-gere lider av klinisk depresjon? At 43 prosent er arbeidsledige? At 40 prosent lever under fattigdomsgrensa, og at 60 prosent ikke vet hvordan de skal få tak i nok mat? At tilgangen på elektrisk strøm er begrenset til 12–16 timer i døgnet? At det er mangel på vann, gass til matlaging og mange andre grunnleggende nødvendig-heter?
Når du spiser middag i kveld, kan du
tenke på at vi har en halv million gass-flasker som må fylles før vi kan få laget mat eller kokt vann til å vaske oss med eller drikke.
Hvis du noen gang skulle komme på den tanken å sette humanitære hensyn foran de politiske, vil du når som helst være velkom-men til å besøke oss, kjære president. Det ville gi barn og unge i Gaza håp. Du kan gjøre det før du går av som president. Du kan styrke ditt ettermæle ved å fremme fred før du forlater det ovale kontor, og gi oss tilbake den entusiasmen vi opplevde da du først gikk opp på podiet og talte til verden.
Du er ett av svært få mennesker på denne jorda som kan påvirke Israel og Egypt til å åpne grensene. Er ikke en tiårig kollektiv
blokade nok? De som lider mest under beleiringen, er vanlige mennesker – ikke politiske grupper som Hamas. Hvis målet er å holde disse menneskene unna Hamas, må de gis muligheter for framtida.
Gazas befolkning venter på en løsning. Vi verken ønsker eller trenger ekstremisme i noen form. Vi ønsker stabilitet, fred og å leve et normalt liv i våre egne hjem – uten droner og stridsvogner som truer oss dag og natt. Vi ønsker å bygge broer basert på forståelse mellom folk. Vi har mange dyktige arbeidere og velutdannede unge mennesker. Det eneste vi trenger, er en mulighet til å vokse, utvikle oss og bidra med verdighet og likeverd.
Kan vi få til dette? Yes, we can!
Illus
tras
jons
foto
: sca
npix
fag164fels60-61.indd 57 06.04.16 15.15
62 < Fagbladet 4/2016
OSS
Trofaste telemarkingerFagforbundet Helseforetak, Nedre Telemark avd. 201 hedret våre 25-årsjubilanter som var på vårt årsmøte. De mottok diplom og nål for trofast medlemskap.
Fra venstre: Wenche Farstad, Astrid Nilsen, Wenche H. Ellegård og Ragnhild Strøm. Foran: leder Lise Larsen. Tekst: Hilde Fjellbu
I slutten av januar hadde Fagforbundet Dønna utdeling av diplom og nål til våre to jubilanter. Karl Aaker fikk hedersmerke for 40 års medlemskap i LO.
Solveig Farstadberg Olsen fikk levert diplom og nål for 25 års medlemskap i Fagforbundet hjemme hos seg selv, fordi hun ikke kunne delta på møtet. Gratulerer til begge to. Tekst: Marita T. Johansen
Gratulasjoner i Dønna
Fagforbundet Austevoll hadde årsmøte i slutten av januar. Det var 16 medlemmer som fekk sølvnål for 25 år i Fagforbundet og tre medlemmer som fekk gullnål for 40 år i LO.
Sju 25-årsjubilantar var ikkje til stades på årsmøtet: Martha Sætre, Margareth Veivåg, Marit Klinge, Babben Vass-nes, Mona Nøttingnes, Kristi Solbakken og Beate Christin Haukanes. Tekst: Else Haukanes
40-årsjubilantar: Else Bussesund, Magnus Fagerbakke og Magnhild Lygre.
Gull og sølv i Austevoll
25-årsjubilantar: Anne Kathrine Drønen (fremst frå venstre), Bente Haugland, Aud Henny Bjånesøy, Annlaug Hole, Ingebjørg Haukanes, Margot Nesse og Sølvi Haus-berg. Bak: Irene Dale og Else Marie Teigen
På årsmøtet i Fagforbundet Råde ble Kai Vidar Hansen hedret med 40-årsmerke fra LO. Svein Erik Dalseth fikk 25-årsmerke fra Fagforbundet. Tekst: Oddbjørg Strømme
Stor stas i Råde
fag164fels62-63.indd 58 06.04.16 15.14
Fagbladet 4/2016 < 63
Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo
Jubilanter i SandnesUnder årsmøtet i Fagforbundet Sandnes markerte vi våre medlem-mer som har vært medlem i forbundet i 25 år og i LO i 40 år.
Alle jubilantene hadde ikke anledning til å komme. De får tilsendt diplom og nål. Det gjelder 25-årsjubilantene Jane Austrå, Målfrid Bjørnsen, Øystein B. Brekke, Gro Ellingsen, Gunnbjørg Hauge, Magnus Hauge, Mary Herikstad, Kirsten Heian Hetland, Hilde Riska Husveg, Vibecke Iden, Reidun Kommedal, Mary Ann Larsen, Randi Lunde Løining, Ingvild Meyer, Liv Margun Moen, Ann Liv Mossige, Etta Naumann, Birgit Nielsen, Oddrun Sonja
Pettersen, Jorunn Meltveit Ruud, Anne Lise Soma, Venke Karin Stangeland, Bente Svinseth, Tone Sørheim, Solveig Stangeland og Inger Handeland Widding.
40-årsjubilantene Mette Monsen, Aslaug Mork, Ovar Ravndal, Inger Sandvik, Asbjørn Skjørestad, Toralf M. Sørheim, Haldis Tjelhovd, Turi Tjessem, Kristi
Vagle og Rasmus Olaus Vatne får også tilsendt sine utmerkelser.
Fagforbundet Sandnes avd. 281 gratulerer alle våre jubilanter.
Tekst: Torstein Fjelde
25-ÅRSJUBILANTER: Gislaug Aase, Liv Karin Asbjørnsen, Inger Johanne Bjelland, Bernt Oddbjørn Bjerga, Geir Bore, Irene Bredesen, Solfrid Hølland, Margareth Høyvik, Linda Søbstad Iversen, Bergit Mærland, Reidun Oddny Simonsen, Anne Kristine Sæland og Kåre Tunheim.
40-ÅRSJUBILANTER: Ellen Dalen, Ragnhild Vigre og Torvald Homstøl.
Mange av våre jubilanter møtte opp på årsmøtet til Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo i januar. Til sammen har fagforenin-gen 15 medlemmer som har vært 40 år i LO og 125 medlemmer som kan se tilbake på 25 år i Fagforbundet. Det var ikke alle av disse som møtte opp på arrangementet. Tekst: Siri Follerås
Merkedryss i pleie og omsorg
40-årsjubilanter: Signy B. Haugen (t.v.) og Eli Lillevik.
I slutten av januar avholdt Fagforbundet Meldal avd. 313 årsmøte. Vi hadde mange jubileums-medlemmer; fire med 40 års medlemskap i LO og 18 som fikk sølvnål for 25 års medlemskap i Fagforbundet. Stemningen var som alltid god, med et aldersspenn fra 18 til 77 år.
Vi hadde også fått med oss vår lokale helt Erik Hoel, som spilte opp så vi fikk tatt oss en svingom. Tekst: Bente Fagerli
Jubilerende trøndere
25-årsjubilanter: Ester Alstad, Kari Henriksen, Vibeke S. Dalen, Bente Thørn, Lorna V. Reyes, Hanne D. Bruknapp, Sverre Drægni, Jorun M. Andersen, Mathiny Sriragulan, Ardeshir Damavandi, Grethe Hansen, Lorna A. Bjørtomt, Manoharan Thiyagarajah, Line Jacobsen, Anne Karin Nilsen og Sivapalan Veluppillai.
Fra venstre: Eva Helen Kulbrandstad, Solveig Gangås, Anne Helen Moldjord, Rune Hilstad, Bente Bjørndal, Bodil Reklev, Randi Gunnes, Anne Kristin Krogstad, Bjørg Syrstadeng og nest-leder i Fagforbundet Sør-Trøndelag Gunn Elin Flakne. Alle damene fikk 25-årsnål, mens eneste hane i kurven fikk 40-årsnål.
fag164fels62-63.indd 59 06.04.16 15.15
64 < Fagbladet 4/2016
Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 9. mai!Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo
OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.
NAVN
ADRESSE
POSTNR./STED
NÅR MOTTOK DU BLADET?
Vinnere av kryssord nr. 1
Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:
Laila B. Tverbekkemo 8643 Bjerka
Wenche Steensrud 0671 Oslo
Reidun Rognstad 2034 Holter
F UN Y T T Å R K R YR Ø V E R M O R O
S I R I E V E R E S TV G L B A D N E IH A E Y N K L
S V E R M S T R E S SO P P S K R E M T U M A K L A TR O A R I L O S J I I ÅE L L E V E A V I S Ø I G L ES E N Y R I K G E I T T O L
F I N S K H K H S T R A B A SD P E K E U M E Å E L A E
L E G A L R R E T T E S I N TN R S Y R I A E T S P A K E
S T U D E R E T Æ R E P Å E L F
Flau Mild
Lære- anstalt
Kalve Svensk by
Av- slutte
Lidelse
Blad
Under- stell
Avlang
Hast
Avtrykk
Lyst
Tegn- tyder
Mot Buss
Likevel
For- større
Trist Pike navn
Likt
Insekt Bure
Føle
Pike navn
Mark
Lik
Manke
Fugl
Mør Tigget
Mester-skap
Tall
Eiend. pron.
Tall fork.
Bakke Bringe Øster- rike
Flei- pete
Poten- siell
Pike navn
Agent
Hoved- stad
Mutt
Skred Skrem- me
Gjet- ning
Foto- grafere
Bagasje
Pike navn
Tids- måler Åre
Er- kjenne
Åk
Kraft
Lys- kilde
Enorm
Ess
Tid- ligere
Brygge
Tall Halloi Makelig
Donerte
Måne- fase
Polit.- parti Ikke
Lever
Ital. elv
Slag- sted
Avl
Skjul Opp- drett
Hes Artik- kel
Hermod© 54110-2015
KRYSSORD
fag164fels64.indd 60 06.04.16 15.14
Fagbladet 4/2016 < 65
ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen [email protected] Telefon 908 95 206
REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg [email protected] Telefon 905 49 278
NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard [email protected] Telefon 911 58 222
JOURNALISTER Titti Brun [email protected] Telefon 906 92 750
Per Flakstad [email protected] Telefon 907 78 397
Kathrine Geard [email protected] Telefon 906 17 786
Simen Aker Grimsrud [email protected] Telefon 926 89 168
Sidsel Hjelme [email protected] Telefon 951 09 839
Ingeborg Vigerust Rangul [email protected] Telefon 977 87 474
Karin E. Svendsen [email protected] Telefon 991 54 314
Ola Tømmerås [email protected] Telefon 909 20 302
Vegard Velle [email protected] Telefon 932 56 832
TYPOGRAFER Vidar Eriksen [email protected] Telefon 476 83 258
Knut Erik Hermansen [email protected] Telefon 476 83 122
ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 Materiell sendes: [email protected]
MILJØMERKET
241Trykksak
652
TRYKKERIKONTAKT Aktietrykkeriet AS
Det islandske ordet for museum er noe som setter tankene i sving.
Tillitsvalgte i Fagforbundet blir rett som det er konfrontert med at ideene deres og holdningene deres hører hjemme på museum. Muse-umsvoktere kalles de av sine meningsmotstandere som mener at dette med å stå sammen som et fellesskap, der alle bidrar etter evne og tar ut etter behov, er noe som tilhører en svunnen tid.
Fortidas idealer skal stues vekk, og bare tas fram når vi feirer oss selv og hvordan vi sammen har bygget dette
landet til å bli et av verdens rikeste.
Da kan vi hente fram gamle eksempler fra jernbaneutbyg-ging, fra den gang Bergensba-nen var et fellesløft som kostet nesten et statsbudsjett. Eller kraftutbyggingen, som var en av forutsetningene for den industrien som var med på å løfte landet ut av fattigdom.
Kanskje vi også kan vise fram kampen for et organisert arbeidsliv og kollektive tariffavtaler, og hvordan forutsigbare betingelser for både arbeidsgivere og arbeids-takere har vært et konkurran-sefortrinn.
Men noen vil ha alt dette på museum, og bare vise det fram når vi skal sole oss i glansen av det gamle.
Jernbanen skal leies ut til utenlandske spekulanter, kraftverkene skal selges – hvis de ikke allerede er solgt. Nå skal vi skal klare oss selv, ordne våre egne avtaler. Arbeidslivet skal bli en evig konkurranse, en slags alles kamp mot alle, mener de visst.
Derfor setter det islandske ordet for museum tankene i sving:
Museum på islandsk heter safn.
Per Flakstad
Museumsvoktere
NYBERG
fag164fels65.indd 61 06.04.16 15.14
66 < Fagbladet 4/2016
– Jeg bruker puslespill som terapi, ler Hanne Cecilie Østerbø.
Spisebordet hennes er dekket med et pus-lespill på 1500 brikker. Hun er ikke så nøye på hvilket motiv hun velger, men kvaliteten derimot, den er hun nøye på.
– Det er forskjellige produsenter av pusle-spill. Jeg har puslet noen der bildet på brik-ken plutselig blir dratt av. Det gidder jeg ikke, sier puslespillkjenneren.
Det verste er å mangle brikker, og Hanne forteller om den gangen hun nærmet seg å ha puslet 3000 brikker.
– Nesten ferdig ser jeg at det mangler ti brikker for å få det ferdig, men jeg har bare åtte. Den følelsen! Det var så bortkastet tid. Jeg kastet hele puslespillet.
Når et spill er ferdig puslet, pakker hun det sammen og rydder det vekk. Hun har det ikke liggende framme. Hun limer dem heller ikke og lager bilder. Hanne styrer helst unna blomstermotiv, men pusler gjerne tegne seriemotiv. Med en far som jobbet i Hjemmet Mortensen, har hun vokst opp med Donald, men aldri lest det. Hun var mer opptatt av katalogene faren kom hjem med. Bakerst i dem var det nemlig reklame for puslespill.
Hanne tror at hun har puslet 400–500 puslespill, men bortsett fra et blomstereng-puslespill hun kan utenat, har hun aldri puslet noen flere ganger. Tross iherdige for-søk har hun ikke lykkes med å omvende døtrene til å bli like lidenskapelige puslere som henne selv.
Å pusle er sosialt, insisterer Hanne. Ven-ninner pusler når de kommer på besøk, og på julebordet på jobben delte hun ut pusle-spill.
– Det var så artig med de store, kraftige karene som fikk vekket konkurranseinstink-tet sitt over de små puslespillbrikkene.
Men å bruke puslespill som sjekketriks, er ikke aktuelt, fleiper Hanne:
– Det er heller slik at jeg ikke kan være med ut fordi jeg må hjem og pusle.
Etter jobb
Helt siden Hanne kom til Norge 19 måne-der gammel, har hun satt seg ned med et puslespill når livet blir vanskelig.
StorpuslerenHanne Cecilie Østerbø
Alder: 39 årFamilie: Tvillingdøtre på 17 år og
blandingshunden Maja.Stilling: Konsulent i vann-
og avløpsetaten i Oslo.Hobby: Puslespill
Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: WERNER JUVIK
fag164fels66.indd 62 06.04.16 15.13
Fagbladet 4/2016 < 63
Foto
: Wer
ner J
uvik
fag164fels63.indd 63 06.04.16 10.46
68 <Fagbladet 4/2016
Fagforbundet har over
350.000 medlemmer.
De representerer mer
enn 100 yrker, som
alle trengs for å holde
hjulene i gang i store
og små virksomheter
over hele landet.
B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo
Parker er gøyLandskapsarkitekt Ole Sven Breland har vært parksjef i
Kristiansand i 22 år. Han har vært med på å planlegge strand-
promenaden, Nupenparken og husker godt da de satte ut de første palmene på bystranda.
– Vi samarbeider på tvers. Politikerne har tenkt langsiktig og
sikret friareal til Skjærgårds-parken. Vi har kreative og dyktige medarbeidere som kommer med innspill. Og et eget gartneri som
gir oss fleksibilitet. Dette har vært gøy, sier avtroppende. Breland, som er en av 1289 parkansatte
i Fagforbundet.
Foto
: Hen
rik H
anse
lman
n
fag164fels64.indd 2 06.04.16 10.47