Fagbladet 2011 06 - HEL

Fors

idef

oto:

Ole

Mor

ten

Mel

gård

<SE

KSJ

ON

HEL

SE O

G S

OSI

AL

Nr. 6/7 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

for FagforbundetSIDE 18 og 20–22

TEMAØkt bemanninggir gevinstSide 8–13

www.fagbladet.no

hel_01_Layout 1 08.06.11 11.26 Side 1

Bryr seg Åge Aleksandersen har aldri lagtskjul på sitt politiske engasjementog støtte til fellesskapet. I høstreiser han og Sambandet ut påvalgkamp-turné i samarbeid medFagforbundet.

Sparer tidKontakten mellom hjemmetjenesten og fastlegene i Alta går nå elektronisk. Brukerne får medisinene raskere. Ogsykepleier Bente Opgård sparer massetid.

Hjem eller institusjon Interiøret i et sykehjem setter sitt preg på atmosfæren. Møblene av-gjør i stor grad hvor sterkt institusjons-preget blir.

Romslig og åpentDet er ikke lett å være alene og ung flyktning. Heldigvis fins en god tjeneste, medhjertevarme medarbeidere, som hjelper til medlekser og fritidstilbud for dem som trenger det.

8 TEMA: Flere ansatte ga kostnadskutt14 Humor i Nav16 Mot alle odds18 Medvind i valgkampen20 PORTRETTET: Brennende engasjert27–42 HELSE OG SOSIAL44 FOTOREPORTASJEN: Middelhavets

mørke sider50 Velger bort jentebarn58 – Vold har ingen aldersgrense

FASTE SPALTER4 Nytt4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Aktuelt40 FOKUS: Ingen skilnad med ny avtale42 Seksjonslederen53 Debatt56 Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum60 Oss62 Kryssord63 Sudoku og Quiz65 Tilbakeblikk og Petit66 ETTER JOBB: Go’ dag mann økseskaft68 EN AV OSS: Sommerdrømmen

Helse og sosial Innhold

2 < Fagbladet 6-7/2011

ISSN

080

9-92

51

Foto

: Kar

in E

. Sve

ndse

n

Foto

: Ole M

orte

n M

elgå

rd

30 20

16

8

32

Kritisk til foster-heimsavtalenDen rettslege stillinga for fosterforeldrei kommunale oppdrag er ikkje endra iden nye fosterheimsavtalen. Difor er detframleis eit risikoprosjekt å ta på segfosterheimsoppdrag frå kommunen,tykkjer forfattarane av fokusartikkelen.

40

Foto

: Erik

M. S

undt

Ansatte flere – sparte penger− Når jeg går hjem, vet jeg at jeg har gjort en god jobb, sier Dobrena Heggelund.Bergan sykehjem i Kristiansund har økt grunnbemanningen og gir 103-årige BjarneSlettestøl et bedre treningstilbud. Samtidig sparer sykehjemmet over en million kroner.

Nyttige erfaringerVernepleierstudenter har snudd opp ned på noen av rutinene ved Råde sykehjem, og både beboerne og deansatte har fått det bedre og triveligere.

36

Foto

: Ole M

orte

n M

elgå

rd

hel_02_Layout 1 08.06.11 11.34 Side 2

Fagbladet 6-7/2011 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Medlemsblad for Fagforbundet

Når det blir trangere økonomiske tider i kommunenorge, er det ofte det forholdsvisbillige forebyggende arbeidet som blirskadelidende. Legg ned ungdomsklubben,så sparer vi 500.000. Om noen år kan dethende at vi må ut med noen millioner for ålappe sammen skakkjørte unge, men det erså lenge til. Dessuten er det et annet budsjett.Et sykehus i Oslo manglet i 2009 penger

til å reparere den ene av to maskiner sombrukes til angiografi, for å påvise ogdermed forebygge mulige hjerteinfarkt. Detsykehuset sparte i utgifter til reparasjon, blesnart spist opp av behandlingen avhjertepasienter, med infarkt som kanskjekunne vært unngått. Og da snakker vi bareom de direkte helseutgiftene, ikke omsamfunnskostnadene forbundet med mang-lende arbeidsevne og uføretrygd. Eller omdet enkelte menneskets tap i form av dår-ligere livskvalitet. I Kristiansund har de gått nye veier

i eldreomsorgen og blitt et eksempel tiletterfølgelse. Tanken på kortsiktig gevinst

ble forlatt til fordel for en helhetligvurdering. Bergan sykehjem hadde slitt med høyt

sykefravær, høy vikarbruk, mangel påfagfolk og mye overtidsarbeid. Gjennom et

sykefraværsprosjekt ble grunnbeman -ningen ved alle avdelingene økt i seksmåneder. Til manges overraskelse bleikke driften dyrere av den grunn. Detvar penger å spare på mange områder,viste det seg. Mer enn det det kostet åoppbemanne. Sykefraværet ble hal -vert, vikarbruken ble kraftig redusert;det samme ble utgiftene til medisinsk utstyr. Fordi staben fikk tid til åtenke lurt.

Nå er det færre ansatte på Bergan somjobber ufrivillig deltid. Underskuddet ersnudd til balanse. Og alle er vinnere - kom-munen, beboerne og de ansatte, som for-teller om bedre kontroll, bedre samvittighetog større arbeidsglede. Alle finere maskinerier må tas godt vare

på. Det er opplagt når det gjelder fly og bilerog elektriske anlegg. Den norske velferds-staten er intet unntak. Det hjelper ikke åkutte i ett budsjett dersom utgiftenemangedobles i et annet. Kanskje blir ut-giftene redusert i noen år, men så kommer

som regel regningen til slutt. Og dablir det dyrt. Det har mange somslurver med vedlikeholdet fåtterfare.

«Det hjelper ikke å kuttei ett budsjett dersom utgiftene mangedobles i et annet.»

Sparer på skillingen og lar daleren gå

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 08.06.11 14.26 Side 3


Siden sist

Likestilling er et vidt begrep. Førstog fremst tenker vi på likestillingmellom kjønnene i forhold tilarbeid og lønn, helse og utdanning.I Fagforbundets prinsipprogramstår det at likestilling er et gjen-nomgående prinsipp og at målset -tingen er å sikre alle like mulighetertil et godt arbeidsliv. Detteinnebærer lik rett til fast og hel stil-ling, en jobb å leve med, ei lønn åleve av og en verdig pensjonstilvær-else. I dette ligger en omtanke foralle menneskers rett til et anstendigliv. De som av ulike årsaker ikkekan delta i det etablerte arbeids-livet, har sine rettig heter. I dagenssamfunn er det lett å falle utenfor,og det er lett for omgivelsene ålegge skylda på den enkelte.

I forbindelse med avsløringene ibemanningsbransjen, har politiskepartier som Høyre og Frp tatt tilorde for at vi trenger en svakere

arbeidsmiljølov som gir arbeids-takerne mindre vern. Da forslagettil ny uføretrygd ble lagt fram forkort tid siden, uttrykte NHO be-kymring for at den la opp til ord-ninger som kunne bli for dyre forsamfunnet, og at det ikke lå nokinsentiver til å få uføre ut i arbeid.Sakene henger sammen, og argu -

mentene gir den motsatte effektenav det vi bør være opptatt av; etarbeidsliv med plass til alle.

Det sies at det i dag fins ca.70.000 uføre som kan og vil jobbelitt, men som arbeidslivet ikke vilha. Arbeidsgiverne må være på tilbudssiden for å utnytte dennearbeidskraftressursen. Fagforbundet

krever at virksomhetene i privat ogoffentlig sektor legger til rette foralle som ønsker arbeid, slik at visammen kan skape det arbeids-markedet som kan ta imot de uføre.Vi tenker for eksempel på seks-timersdagen eller andre arbeidstids-ordninger tilpasset den enkeltesarbeidsevne. Vi tenker også påtilpasning av oppgavene, blantannet for alle dem som har fått enyrkesskade, er funksjonshemmeteller av andre grunner ikke kanjobbe hundre prosent.

Det trengs høy bevissthet omdisse sidene av arbeidslivet hvis viskal klare å skape et likestiltsamfunn.

Et arbeidsliv med plass til alle

Jan Davidsen, forbundsleder

Fagforbundet krever at virksomhetene i privat og

offentlig sektor legger til rette foralle som ønsker arbeid.

Minst 7500 kroner i tillegg til alle,og nesten 20.000 til fagarbeidararmed lang ansiennitet. Dette er re-sultatet frå lønsoppgjeret i privatebarnehagar.

Forhandlingsleiar for Fagforbundet,Mette Henriksen Aas, meiner dei harfått eit akseptabelt resultat med eirame på linje med lønsoppgjera i offentleg sektor.

Motiverer dei tilsetteAlle medlemer i PBL-området fårminst 7500 i lønstillegg. Ogvinnarane blant dei tilsette er fag-arbeidarar med 16 års ansiennitet.Desse får 19.200 kroner i lønstilleggfrå 1. mai i år. – Våre medlemer med lang

ansiennitet treng ei løn som gjer atdei ynskjer å fortsette i jobben. Detmeiner vi partane har fått til i detteoppgjeret, seier forhandlingsleiaren.

AFPForutan lønstillegg, var også spørs-mål knytt til AFP eit viktig tema i for-handlingane. Partane er no einige omå vidareføre AFP-ordninga for tilsettei private barne hagar. – Dette sikrar at våre medlemer har

rett til å gå av ved 62 år utan at deimå ete av framtidig alderspensjon.Slik får våre medlemer same mog-legheit for tidlegpensjonering somtilsette i offentleg sektor har, slår forhandlingsleiar Mette HenriksenAas fast.

Tekst: SIDSEL HJELME

Illustrasjonsfoto: colourbox.com Fagarbeidarane fekk mest

i private barnehagar

fel_04-05_Layout 1 08.06.11 15.05 Side 4

Arbeidsministeren har ingenplaner om å frata de store for-bundene vetoretten i forholdtil alternative turnuser.

– Jeg er veldig opptatt avbrukerne som har behov for andreturnusordninger for å få et bedreliv. Dette gjelder blant annet endel barnevernsbarn og brukereved ulike institusjoner. Men detopplever jeg at vi får til gjennomde dispensasjonsordningene vihar, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm til Avisenes Nyhetsbyrå(ANB). Høyresida vil frata fagfor-

eningene vetoretten de har motforsøksordninger med alternativeturnuser som i dag er i strid medarbeidsmiljøloven. Godt over 90prosent av alle søknader god-kjennes. – Fordi det av og til kommer et

nei, så hevdes det at systemet ikkefungerer, men det er vel heller etbevis på at det fungerer. Man må

luke ut tilfellene som ville under-gravd denne typen ordninger, sierBjurstrøm. Arbeidsministeren forsvarer

dagens ordning, men hun loverogså å følge med på hvordan dis-pensasjonspraksisen håndteres. – Jeg er uansett imot at man på

generell basis skal overføre disseunntaksordningene til resten avarbeidslivet. At vi har en deltids-problematikk her i landet, somnoen bruker som argument, må løses på andre måter enn å la kvinner jobbe seg i hjel, sier Bjurstrøm. PF


Fotopris tilFagbladetLars Åke Andersen og Fag-bladet fikk Fagpressens foto prisfor fotoreportasjen «Vaskeri idet fri» fra Mumbai i India somble trykket i nummer 10 i fjor.Fagbladet fikk også hederlig

omtale for reportasjen «TilNorge på kontrakt», om utnyt -telse av midlertidig ansattesom ble laget av journalist Ola Tømmerås. Prisene ble delt ut under Fag-

pressens årlige festarrange -ment i slutten av mai. PF

VINNERBILDE: Lars Åke Andersenfikk årets fotopris for dette og flereandre bilder fra Mumbai i India.

Ansatte i Oslo kommune fårminimum 12.700 kroner i mellom-oppgjøret. – Vi er veldig godt for-nøyd, sier leder for FagforbundetOslo, Mari Sanden. Mellomoppgjøret i Oslo skal

følge samme ramme som opp-gjøret i KS. I tillegg har Fagfor-bundet Oslo fått gjennomslag forat tillegget skal være på minimum12.700 kroner. Det gir en bedreuttelling enn prosenten for alle tilog med lønnstrinn 30. – Nå får vi samme ramme som

i KS-området. I tillegg skal lønns-økningen være på minimum12.700 kroner. Det gir et an-stendig kronebeløp til de lavestlønte i kommunen, sier MariSanden. Hun beskriver resultatet av

meklingen som et godt resultatfor Fagforbundets medlemmer.Oppgjøret har virkning fra og med1. mai i år.

Tekst: OLA TØMMERÅS

Foto: Lars Åke Andersen

Minimum 12.700til alle i Oslo

FUNGERER: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm mener at dagens ordning, derforbundene sentralt godkjenner alternative turnuser, fungerer godt.

Foto: Arbeidsdepartementet

Beholder makta over turnusen

fel_04-05_Layout 1 08.06.11 15.05 Side 5


Siden sist

Aktiv sykmelding blir historieFra 1. juli blir ordningen medaktiv sykmelding avskaffet.

– Problemet med den gamle ord-ningen var at arbeidsgivernespekulerte i den. De satte arbeids-takerne til å gjøre sin gamle jobb,men på statlig lønn, fortellerMette Nord, nestleder i Fagfor-bundet.

Arbeidsgiveren kan få botAktiv sykmelding ga densykmeldte muligheten til å opp-rettholde kontakten med arbeids-plassen på tross av sykdom. Enforutsetning var at arbeidsgiverenfant andre arbeidsoppgaver, gaopplæring i nye oppgaver ellersørget for arbeidstrening.Etter enighet mellom myndig -

hetene, arbeidsgivernes organisa-sjoner og fagbevegelsen blirordningen avskaffet fra 1. juli. Istedet kommer en ny avtale. Ogsånå skal arbeidsgiveren følge oppden sykmeldte, og kan til og medbli bøtelagt for å unnlate å gjøredette.I den nye ordningen blir arbeids -

takeren delvis sykmeldt, og jobber

deltid på tross av sykdommen, utfra egen arbeidsevne.

Ikke bare begeistretFagforbundet er ikke bare be-geistret for den nye ordningen.

Hos oss er det mange somjobber deltid fra før. Og da vil enslik ordning ha begrenset effekt,forteller Mette Nord.Et ekspertutvalg som vurderte

IA-ordningen, mente at delvis

sykmelding ville ha en bedre ef-fekt for å få folk tilbake i arbeid.LO var likevel ikke blant pådrivernefor å avskaffe aktiv sykmelding.

Tekst: VEGARD VELLE

Foto: Fredrik Bjerknes, Sam

foto

– Vi er fornøyd med at over-gangen til alderspensjon førstskjer ved 67 år, at barnetil-legget beholdes, og atuføreytelsene blir varigeytelser.

Det sier nestleder Mette Nord iFagforbundet om forslaget til nyuføretrygd som ble lagt fram islutten av mai.– Vi vil vurdere nærmere de

enkelte forhold som for eksempelskattekompensasjonen, løsningen

med fribeløp og skjermingsfor-slaget ved levealdersjustering, sierMette Nord.

66 prosent av tid inntektIfølge forslaget skal uføretrygdenfor nye uføre ligge på 66 prosent

Fornøyd med uførereformen

Rett til sykelønnetter permisjonArbeidstakere som blir sykeunder permisjon, har rett tilfull sykelønn fra det tids-punktet de skulle ha vært til-bake på jobb.Dette er konklusjonen i en

fersk dom i Arbeidsretten. Fagforbundet vant saken for etmedlem som ble syk under utdanningspermisjon. Kom-munen mente hun ikke hadderett til sykepenger fordi hunikke hadde møtt opp etterpermisjonen, men Arbeids-retten var ikke enig. VeV

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

POSITIV: Fagforbundeter stort sett positiv tilregjeringens forslag tilny uføretrygd.

DELTIDSSYK: I stedet for aktiv syk -melding vil arbeidstakere bli delvissykmeldt fra 1. juli, og jobbe deltid ut fra hvor syke de er.

fel_06-07_Layout 1 08.06.11 15.17 Side 6


GOD ELDREOMSORGFå land har en så god eldre-omsorg som i Norge. Vi erogså bedre rustet enn defleste andre land for den kom-mende eldrebølgen, viser enfersk OECD-rapport.

MISFORNØYD MED VIKARBYRÅHelseforetakenes Innkjøps-service og de regionale helse-foretakene reagerer på lov- ogavtalebrudd i flere vikarbyråer.Rammeavtalen med KonstaliHelsenor er sagt opp. Flerebyråer har fått skarpeadvarsler.

ØKT FRADRAG FOR FAGORGANISERTE– Vi er innstilt på å fortsetteopptrappingen av skattefra-draget for fagforeningskon-tingent, sier statsminister JensStoltenberg.– Skattefradrag for fagfor-

eningskontingent bidrar til ågjøre det norske arbeids-markedet mer velorganisert,sier statsministeren.

NYE SYKEHJEM BLIR DYREREFøringer fra Helse- og om-sorgsdepartementet krever atnye sykehjem må tilpassespasienter med demens. Nyesykehjem kan derfor ikkelenger bygges i flere etasjer.Dermed er det behov forstørre tomter, noe som gjør at prisen blir høyere.

MEDLEMSØKNINGFagforbundet har nå totalt320.300 medlemmer. Sistemåned er det en netto økningpå 364 medlemmer, ogfjorten av nitten fylkeskretserøkte medlemstallet sistemåned. Hittil i år er medlems -tallet økt med 2560.

Både pasienter og ansatte kanbli skadelidende hvis Oslo uni-versitetssykehus opprettholdersitt krav om budsjettkutt,mener styremedlem og tillits-valgt Bjørn Wølstad-Knudsen.

Sykehusdirektør Siri Hatlen fikkikke støtte fra verken sitt egetstyre, fra Helse Sør-Øst eller frahelseministeren da hun insistertepå at det var uforsvarlig å kutte500 millioner i budsjettet for Oslouniversitetssykehus (OUS). Styretkrevde at budsjettet måtte holdes,og Siri Hatlen valgte å ta sin hattog gå.Fagforbundets tillitsvalgte og

styrerepresentant ved OUS, BjørnWølstad-Knudsen, ble ikke over-rasket over Siri Hatlens plutseligeavgang.

Risikoen ikke utredet– Verken risikoen eller konse -kvensene av kutt på 500 millioner

kroner er utredet godt nok. Vårvurdering er at de kan rammebåde pasienter og ansatte på ensvært uheldig måte. Vi må brukepenger nå for å kunne sparesenere, sier Wølstad-Knudsen. – De store endringene i driften

som vi holder på med, koster myepenger, men det er ikke lagt innomstillingsmidler eller tilstrekkeliginvesteringsmidler i budsjettet.Dermed har vi så langt bruktdriftsmidler på å flytte funksjonerfra Aker til Ullevål og fra Ullevål tilRikshospitalet. Sånt koster enormesummer, og vi drar med oss dette

videre som store driftsunder-skudd.

Sparer oss til fant– Bare ved å bruke de pengenesom en god omstilling krever, kanvi håpe på å få en drift som går i økonomisk balanse om noen år.Hvis prosessen stopper opp, er jegredd vi kommer til å slite medunødig dyr drift og underskuddsom blir vanskelig å håndtere i lang tid framover. – Da sparer vi oss til fant. sier

Bjørn Wølstad-Knudsen.Tekst: PER FLAKSTAD

TRENGER PENGER: Bjørn Wølstad-Knudsen mener Oslo universitetssykehusmå skaffe penger til omstilling for å kunne spare senere.

Foto: G

reg Rødland Buick

Kutt kanrammepasientene

av tidligere inntekt. Samtidig skaltrygden beskattes som lønn, slikat netto utbetaling blir litt høyereenn i dag. For de som alleredemottar uføretrygd, blir nivået detsamme som i dag.Uføres alderspensjon skal

skjermes for halvparten av leve-aldersjusteringen fra 2011. Detteer en midlertidig ordning som vilgjelde for uføre født i årene 1944–1951 og som blir alderspensjon-ister fram til 2018. Da skalskjermingen vurderes på ny.

Lav inntektsmulighet– Forslaget inneholder mye for-nuftig, men jeg reagerer på at det

ikke skal være lov å tjene mer enn30.000 kroner i året før uføre-trygden avkortes, sier Kari Sol-berg. Hun er uførerepresentant i Fagforbundets pensjonistutvalg.

Hun mener dette vil bidra til å iso-lere mange uføre som kunne hagjort en liten innsats i arbeidslivet.

Tekst: PER FLAKSTAD

Ragn-Sells bryter lovenArbeidstilsynet påpeker flerelovbrudd hos renovasjons-giganten Ragn-Sells. Dette blekjent bare dager etter at Ragn-Sells i en pressemelding erklærteat Arbeidstilsynet kun haddenoen mindre forhold å påpeke.I tilsynsrapporten skriver

Arbeidstilsynet at de har funnet

flere forhold som de vurderersom brudd på arbeidsmiljølovenog kontrollforskriften. De menerat Ragn-Sells har benyttet ulov-lig overtid, og det var ikke inn-gått skriftlig avtale med enunderleverandør om innleie avfem arbeidstakere.

Tekst: OLA TØMMERÅS

j

fel_06-07_Layout 1 08.06.11 15.17 Side 7

KOM I FORM: Bjarne Slettestøl er snart 103 år, og takket være økt bemanning påsykehjemmet får han også hjelp til opptrening. Hjelpepleier Dobrena Heggelundkan gå hjem fra jobben uten dårlig samvittighet for det hun ikke fikk gjort.

fel_08-13_Layout 1 08.06.11 12.49 Side 8


En desperat situasjon som førte til en desperathandling. Slik beskriver enhetsleder AnniJensen hverdagen på Bergan sykehjem for toår siden.

Sykefraværet var skyhøyt, avviksmeldingene tårnet segopp, og Anni Jensen tilbrakte store deler av arbeidsdageni telefonen, i en konstant jakt på folk som kunne steppeinn og ta ekstravakter.

- Presset var enormt. På den ene siden kravet om atdu ikke skal ha merutgifter og overtid. På den andresiden ansvaret for pasientene og for at de skulle få dekketsine behov.- Pleierne løp gjennom hele vakta, og gikk hjem med

dårlig samvittighet for at de ikke rakk å gjøre jobbenskikkelig.Enhetslederen selv vurderte å slutte i jobben, og også

ellers på huset var stemningen laber.

Søvnløs i sengaHjelpepleier Siv Hoem hadde stressende og slitsommearbeidsdager på avdelingen, og tankene var ofte påjobben også etter at hun kom hjem.- Husket jeg å gi den tabletten? Satte jeg på senge-

hesten? Ga jeg beskjed til nattevakten? Særlig etter atjeg hadde lagt meg om kvelden, begynte tankene å surrei hodet.Kollega Åshild Rosvoll Åsmul nikker, arbeidsdagene

var slitsomme.- Det var spesielt ille på lørdager og søndager. Du

hadde ikke kontroll på noe, du bare løp og løp.

Spare seg til fantBunnlinja på Bergan sykehjem viste at det er dyrt å drivemed marginal bemanning over tid. Ikke minst når re-krutteringen stopper opp.- Vi måtte ha vikarer, koste hva det koste ville. Løs-

ningen var overtid eller forskjøvet arbeidstid, noe sominnebærer lønnsutbetalinger som er to eller tre gangerhøyere enn normallønna.At bemanningen var for lav, var det liten tvil om – og

spesielt var dagvaktene på hverdager og kveldsvaktene ihelgene tøffe.- Økt bemanning skal være svaret på alt, men det er

Ansatte flere –sparte pengerDet høres ut som et eventyr, men tallenes tale levner ingen tvil.På Bergan sykehjem i Kristiansund har de spart over en millionpå å øke bemanningen.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

DESPERAT VIKARJAKT: – Vi måtte ha vikarer, koste hva detkoste ville, sier enhetsleder Anni Jensen. Sykehjemmet sparteover en million på å øke bemanningen.

>

Foto: Anders Tøsse

TEMA: Bedre kvalitet i eldreomsorgen

fel_08-13_Layout 1 08.06.11 12.49 Side 9

10 < Fagbladet 6-7/2011

ikke så enkelt, sier Anni Jensen. Det viktigste for ålykkes, er å øremerke midlene og sette inn ressursene derdet kniper mest, mener hun.

Økte grunnbemanningenTakket være et systemrettet tilretteleggingstilskudd fraNav, startet Anni Jensen i 2009 et sykefraværsprosjektsom imøtekom de ansattes ønsker om avlastning på demest slitsomme vaktene. Hun styrket korttidsavdelingenmed 1,3 årsverk, i praksis en ekstra person på dag -vaktene på hverdager, og en ekstra person på kveld ihelgene.Personale kunne hun hente fra egne rekker, fra deltids-

ansatte som lenge hadde ønsket å jobbe mer.- Det var et takknemlig prosjekt å selge inn til de an-

satte; både økt grunnbemanning og økte stillingsandeler.Vi fikk en pangstart og så effekten umiddelbart. Syke-fraværet ble halvert, og dermed også pengene som gikk iovertidssluket. Totalt sett var innsparingen større enn utgiftene til økt

grunnbemanning.

Tallenes taleDe gode resultatene vakte oppmerksomhet også i kom-muneadministrasjonen. Selv om det i prinsippet ikkefantes et rødt øre i den hardt prøvede Robek-kommunenKristiansund, klarte de å lete fram 800.000 kroner for å prøve ut økt grunnbemanning på alle avdelingene i seks måneder. Tiltaket var så lønnsomt at det frem-

deles løper, uten at det koster en krone ekstra. Det varutvilsomt en god investering.- Første halvår sparte vi så mye at vi ikke hadde trengt

de ekstra pengene. Vi sparte inn mye mer enn det kostetå bemanne opp.

FULL FART: Med økt bemanning blir det også tid til en friskspasertur i hagen utenfor Bergan sykehjem for hjelpepleierAud-Randi Ørbog og beboer Reidun Larsen.

MIDDAGSTID: Hjelpe-pleier Aud-RandiØrbog skjenker vanntil Eivind Kjærvik,mens kollega DobrenaHeggelund hjelperMarie Sjøvang å deleopp maten.

fel_08-13_Layout 1 08.06.11 12.49 Side 10

Fagbladet 6-7/2011 < 11

Gå − ikke løpeMen dette handler ikke bare om penger. Aud-RandiØrbog har 35 års erfaring som hjelpepleier, og har fått enny jobbhverdag.- Jeg har fått et skikkelig løft, og har fått en ny glød og

en motivasjon for jobben. Nå behøver vi ikke lenger åløpe mellom arbeidsoppgavene og pasientene. Nå kan vigå.Arbeidet på avdelingene er mer planlagt enn før. Ikke

bare hvem som har ansvar for hvilke pasienter, men ogsåde konkrete oppgavene som skal utføres. Klokka 12 erdet midtrapport og gjennomgang. Hva du har gjort oghva ikke? Det man eventuelt ikke rekker, blir fanget opp. - Tidligere var det slike ting vi gjerne tenkte på når

vi kom hjem. Nå oppdager vi det hvis vi har glemt noe,og kan gjøre noe med det. Når jeg går hjem, vet jeg at jeg har gjort det jeg skulle med pasientene, sier hjelpe-pleier Dobrena Heggelund, som håper at kolleger andresteder også får oppleve fordelene med økt grunnbe -manning.

Sparer utstyrMer ressurser når det kniper har også økt de ansattes be-vissthet om hvordan de selv kan bidra til å få budsjettenei pluss. Hittil har det spart kommunen for 200.000kroner i medisinsk utstyr og forbruksartikler, fortellerAnni Jensen.- Når du har marginalt med tid, gjør du det du må, så

tenker du ikke på alternative løsninger. Det er uøko-

nomisk å ha tidsnød, men nå har vi også fått økt fokuspå å finne bedre og mer økonomiske løsninger. Dyre avlastningsbandasjer er erstattet av atskillig

billigere, men like gode varianter. Forbruket av engangs-hansker er redusert, og bruk av riktige bleier til enhvertid har kuttet kostnadene ytterligere. Og dette går ikkeut over pasientene, understreker enhetsleder AnniJensen. - Vi snakker alternative løsninger som er like gode

eller bedre.Pleierne er også entusiastiske: - Det er artig å være en av dem som bidrar til at noe

blir bedre, sier Aud-Randi Ørbog.

Uavklart framtidNylig ble det avklart at et annet av Kristiansunds syke-hjem vil starte opp et prosjekt med økt grunnbemanningetter modell fra Bergan.Foreløpig er Bergan sikret økt grunnbemanning ut

2011. Fem−seks ansatte har fått økt stillingsprosent gjen-nom prosjektet. Om de får fortsette slik, er fortsatt uav-klart.- I samarbeid med Fagforbundet og Sykepleierfor-

bundet jobber vi nå med en sak til bystyret for å få fastestillinger til de som har fått økt stillingsandel. Vi håperpå en avgjørelse før sommeren. − Vi har møtt både politisk og administrativ velvilje i

kommunen, men det gjenstår å se om de vil satse på ossvidere, sier Anni Jensen.

SLIK SPARTE SYKEHJEMMET PENGER:

• Oppstart 2009 som sykefraværsprosjekt finansiertav Nav. Videreført i 2010 og 2011.

• Økt grunnbemanning med 1,3 årsverk ved kortids-avdelingen i 2009.

• Økt grunnbemanning med 3,2 årsverk på hele sykehjemmet i 2010 (unntatt natt).

• Bemanningsøkningen er satt inn på de mest belastende vaktene.

• Styrte ressurser og fokus på faglighet.• Tett oppfølging og registrering av arbeidsoppgaver.

Resultater:• Sykefraværet redusert med 50 prosent ved kort -tidsavdelingen i 2009, og med 26 prosent på helehuset i 2010.

• Redusert vikarbruk kuttet lønnsutgiftene med ca. en million kroner i 2010 (til tross for lønns -oppgjøret som ga ca. 500.000 i lønnstillegg).

• Kuttet kostnader til medisinsk utstyr med ca. 200.000 kroner.

• Færre ansatte jobber ufrivillig deltid.• Tiltaket er videreført og gir fortsatt svært gode resultater i 2011.

OPPDATERT: Dagens utgave av Tidens Krav leses grundig på Bergan syke-hjem. Her hjelpepleier Siv Houm sammen med beboer Anna Pettersen.

>

UFRIVILLIGDELTID• I statistikken kallesde undersysselsatt;en som går i del-tidsstilling, menønsker seg størrestillingsandel.

• 1. kvartal i år var68.000 arbeids-takereundersyssel satt.Det er 5000 flereenn ved sammetid i fjor.

• Kjønnsmessig er fordelingen52.000 kvinner og16.000 menn.

• Det totale antallettimer som deundersysselsatteønsker, utgjør25.000 årsverk.

Kilde: SSBs arbeids-kraftundersøkelse 2011

Foto: Anders Tøsse

fel_08-13_Layout 1 08.06.11 12.49 Side 11

12 < Fagbladet 6-7/2011

Hjelpepleier Tove Hasfjord harjobbet deltid i 14 år. Hun erimponert over resultatet i pro-sjektet til Gerete Kvernå og

virksomhetsleder Leif Nybøle ved Fjeldbergsykehjem i Fredrikstad. Kvernå og Nybøle dukket ned i stillings-

brøker og timer ved en av Fjeldberg syke-hjems avdelinger, Avdeling 3. De ble selvover rasket over hva som er mulig medminimal bemanningsøkning og ny turnus.Avdeling 3 har 25 hjelpepleiere. Samtlige

jobber deltid. De minste stillingene er påknappe 13 prosent. De største på 75 prosent.Daglig jakter ansatte på vakter for å få eilønn til å leve av. Samtidig bruker ledelsenmye energi på å fylle huller i turnusen.Eneste heltidsstillinger er tre sykeplei-

erhjemler, inkludert avdelingssyke pleier.

Mye for liteKværnå og Nybøle dukket ned i stillings-brøker, tall og turnuser. De fant plass til seksnye heltidsstillinger. De fikk overlapping

mellom alle vakter, og de økte antall pleiereper seng fra 0,75 til 0,85.Kostnad: 1,8 årsverk, fortsatt inklusiv

avdelingssykepleier.– Det er overraskende lite. Vi får veldig

mye igjen for en total bemanningsøkning på1,8 årsverk. Dessuten måtte vi uansett økepleiefaktoren på grunn av stadig mer pleie -trengende beboere, sier virksomhetslederLeif Nybøle.

Vinn, vinn, vinnProsjekt heltid/deltid på Fjeldberg sykehjemkom i gang etter initiativ fra Fagforbundet.Nå håper Nybøle og Kværnå at de får politisk aksept for å gjennomføre prosjektet.Selv ser de ikke annet enn fordeler.Bestyreren tviler på at bemannings-

økningen vil koste noe som helst.– Vi må uansett styrke pleiefaktoren. Dess -

uten er det er mange skjulte utgifter ved

Jo visst er det mulig. Turnusen går opp, selv med hele stil-linger. Hovedtillitsvalgt Grete Kvernå i Fredrikstad harskjemaene som beviser det. Det er som musikk for hjelpe-pleier Tove Hasfjord.Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Bemanningsbyråene inntar kommunene,men på Voss går de motsatt vei. Her harkommunen opprettet sitt eget vikar -kontor.

Skal jeg prøve å skaffe folk, eller skal jeg be-gynne å jobbe? Dilemmaet er velkjent i Helse-Norge. Å skaffe vikarer stjeler både tid ogkrefter, og for mange har det vært en lykkeligløsning å sette hele jobben ut til et bemann-ingsbyrå.I Voss kommune har de gått mot strømmen

og opprettet sitt eget vikarkontor. En praktiskløsning som aldri har vært oppe til politisk behandling, ifølge ordfører Gunn Berit LundeAarvik (Ap).

− En gruppe men neskersatte seg sammen for ådrøfte problemet med åskaffe vikarer. Vikarkon-toret var en utmerket løs-ning, og kunne opprettesinnenfor rammene av eks-isterende budsjetter, sierVoss-ordføreren.

Variasjon for de ansatteKontoret startet opp medto faste vikarer, i dag eråtte vikarer fast ansatt påVikarkontoret. Disse gårvakter og turnus somandre fast ansatte; forskjellen er at de jobberpå mange ulike arbeidsplasser.Sykepleier Åshild Steyn er en av dem.− Som vikar har jeg en veldig variert jobb-

hverdag. Om jeg hadde arbeidet på sammested hver dag, er jeg redd jeg ville vært ut-brent og ikke vært ansatt i eldreomsorgen idag.

Voss har løstvikarfloken

TEMA: Bedre kvalitet i eldreomsorgen

VIKARGLEDE: Hver måned sørger de ansatte på Vikarkontoret for åfylle opp 1600 vakter. Vikarene er storfornøyd med å ha fast jobb uten fast arbeidsplass. Fra venstre Guri Østerdal, Åshild Steyn, IngvillEvensen, Åse-Shirin Kaldestad, Hage Kristine Aardal, Eldbjørg LieJørgensen og Gunn Irene Brunborg.

Kabalen går opp med ny t

fel_08-13_Layout 1 08.06.11 12.50 Side 12

administrering, lønningskontor og liknendenår alle går i små stillingsbrøker og tar ekstravakter, påpeker han.– Vi vil også få redusert belastning og syke-

fravær. Og ikke minst vil det bedre rekrut -teringen, påpeker Grete Kværnå. Hun harvært i Fredrikstad kommune i 34 år. Det eruhyre sjelden hun har sett utlyst en full tidshjelpepleierstilling.– Vi ønsker at de ansatte skal ha mulighet

til å forsørge seg på lønna si, uten å måttejakte på ekstravakter. Heltidsstillinger vilvære mer attraktivt for faglig kompetentpersonell, sier hun.

Felles vikarpottNeste trinn er å tilby alle i deltidsstillingerøkte stillingsbrøker ved å ta fra budsjettet forvikarer ved sykdom, ferie og ekstrahjelp.– Planen er en felles vikarpott for hele

huset. Da kan vi bruke våre fast ansatte til

å steppe inn i andre avdelinger ved behov.De får økt stillingsandel, vi får vikarer somkjenner huset, og vi sikrer fagkompetansen,sier Nybøle.Totalt brukte de tre avdelingene ved Fjeld-

berg sykehjem 5.195.000 kroner til vikarerog ekstrahjelp i fjor. Til overtid gikk det med366.000 kroner. Nybøle og Kværnå mener dekan bruke en stor del av disse pengene til å

øke sysselsettingen for de med deltidsstil-linger som ønsker større stillinger.Nå gjelder det å få politikerne til å se

tallene.

Fagbladet 6-7/2011 < 13

SLIK: Hjelpepleier Tove Hasfjord følger interessertmed forklaringene fra hovedtillitsvalgt GreteKværnå. Selv har hun jobbet deltid i 14 år, og vilgjerne øke stillingsandelen.

− Hvis en jobb er veldig tung, kan det væredeilig å tenke på at jeg heldigvis ikke skal til-bake dagen etter. Andre ganger tenker jegstikk motsatt; at hit skal det bli kjekt å kommeigjen.

Lettelse for lederneVikarkontoret innebærer en stor arbeids-besparelse for enhetslederne som tidligeremåtte gjennom en telefonmaraton for åskaffe vikarer. Nå er jobben unnagjort med entelefon til Vikarkontoret.− De ringer hit om morgenen og melder

inn sine behov, så kan de gå ut på avdelingenog jobbe, sier leder Eldbjørg Lie Jørgensen.Og lederne vet at de får kvalitet når

vikarene dukker opp.− Utgangspunktet er at alle vakter skal

bemannes med fagfolk. − Vaktlistene for ledige stillinger og annet

planlagt fravær settes opp en gang i

måneden, og alle vikarer må selv melde innsine ønsker.

Skreddersydd turnusFlere av de faste vikarene har reduserte stillinger, og noen har i tillegg spesielle behovnår det gjelder turnus og vakter. Vikarkon-toret tar hensyn til dette når de fordelervaktene.En av hjelpepleierne jobber for eksempel to

helger på råd, og har så fire helger fri; enannen jobber fire uker og har så tre uker fri.Hjelpepleier Gunn Irene Brunborg jobber 50

prosent samtidig som hun tar desentralisertsykepleierutdanning. Derfor får Gunn sinturnus skreddersydd et halvt år fram i tid sådet passer med samlingene hun har på høgskolen. − Ved å være fleksible får vi også inn folk

som normalt ikke kunne hatt fast jobb, sierEldbjørg.

Økt bemanningEn gang i mellom kan det skje at de har for få ledige vakter. Det kan gi en hardt tiltrengt ekstraressurs et sted i kommunen. − Hvis vikarene ikke er satt opp på vakt,

skal de møte hos meg. Da settes de inn somekstra ressurs der det er ekstra trøkk, fortellerEldbjørg. Hun er ikke i tvil om at de fast ansatte vikarene trives:− Det kan være stressende å ikke vite hvor

man skal jobbe til enhver tid, men til gjen-gjeld får man mye igjen i fleksibilitet. De somjobber her, får gått på foreldremøter og settpå barnas fotballkamper selv om de jobberturnus.− Det er ingen som har sluttet fordi de

ikke har likt å jobbe på denne måten. Faktisker det ingen som har sluttet i det hele tatt,sier en svært fornøyd leder ved Vikarkontoreti Voss.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

y turnus

fel_08-13_Layout 1 08.06.11 12.50 Side 13

14 < Fagbladet 6-7/2011

Er du best eller rarest i noe?

spurte NAV alle ansatte viaintranettet. I løpet av førstedag kom 41 rekordsvar. Alt fra

eldste svigermor, høyeste fjelltopp – tilhun som har plukket og spist verdensdyreste sopp.

– Jeg var litt reddfor at folk skullesyns det var teit,men responsen harvært overveldende.Dette er tydeligvisblitt en snakkis påjobb, sier initiativ -taker Geir Haugen i NAVs kommunika-

sjonsavdeling. Og rekorder av alle slaghar fortsatt å strømme inn.

Uhøytidlig Med 20.000 ansatte kan man ikke ar-rangere firmafest for å bygge fellesskap.

– Vi er en sammensatt gruppe spredtover hele landet. Vi ønsket å finne pånoe som kunne sveise oss litt sammenpå en annen måte enn arbeidsinstrukserog rundskriv. Vi blir jo litt kjent medhverandre når vi vet at Anette har hilstpå bandmedlemmene i Coldplay, Siv bor40 meter fra den russiske grensa og Hegehar ridd 260 ulike hester.

MoroTil og med NAV-sjef Joakim Lystad er re-gistrert med rekorden: Korteste eierskapav en spark, under det mer uhøytidligerekordkapitlet «Kuriosa og andrespesialiteter».

Geir Haugens egen rekord er plassertunder «Ikke fullt så ærerikt».

– Jeg spilte fotball i laveste divisjon i Akershus i 1991. Tapte alle kampenemed målforskjell 10–136. Men vi ga ossikke før i 1998. Klubben ble lagt ned i pausen fordi bare sju av elleve spilleremøtte opp. Overmakten ble for stor.

Humor iNAV spurte de ansatte om deres beste rekorder – og fikk rekordstor respons. Humor er med på ålime sammen 20.000 ansatte i 430 kommuner.Tekst: TITTI BRUN Foto: REKORDHOLDERNES PRIVATE

Har vært på 39 greske øyer.Kjersti Sæterdal,

NAV Forvaltning Bergen

På den offisielle listen overGroundhoppere på britiske fot-ballbaner. Har passert 25 for-skjellige fotballbaner.

Trond Andersson, NAV Øygarden

Har ein blyant med følgande fabrikk-produserte inskripsjon: «Tilhører staten».Denne skriv eit veldig utilgjengelig oghøgbyråkratisk språk. Kan nyttast sommotvekt til slike kampanjar som dette.

Hans Ole Færestrand, NAV Sogn og Fjordane

Høyeste fjelltopp medNAV-musematte(Kilimanjaro 5895 moh.).Paal Nupen, NAV Arbeidslivs-

senter Hordaland.

Har gjennomført Nijmegen-marsjen – enmilitær marsj over fire dager. Totalt 170 km,med ti kg på ryggen og militært antrekk.Gikk frivillig i egen ferie – fikk 27 vann-blemmer på en fot.

Thor Kenneth Feyling, NAV Kundesenter Rogaland

Har vært på 15 konsertermed The Rolling Stones.

Ole M.Sæle, NAV Laksevåg

Har ca. 5000 ulikeserviettar. Nokonsom vil bytte?Oddhild Perny Gåsland,

NAV Klepp

Geir Haugen

fel_14-15_Layout 1 08.06.11 12.52 Side 14

Fagbladet 6-7/2011 < 15

Har syklet fra Oslo tilAndøya fem ganger.John Helmersen, NAV Forvalt-ning Nordland, avd. Sortland

Fikk ti kakespader i bryllups-gave da jeg og mannen mingiftet oss for ca. ti år siden.

Anne Nordkil, NAV Kontaktsenter Nordland

Holder på å strikkebabysett nr. 102.

Kari Vollevik Knudsen, NAVKontaktsenter Hordaland

147 tappinger i blodbanken.

Øivind Gundersen,NAV Forvaltning

Skedsmo

Fast lunsj siden april 2004: en boks hermetisk tunfisk ogto stykker frukt. Jeg vil anslå 1439 bokser, give or take.

Eystein Ringlund, NAV Forvaltning Tromsø

Hoppet fallskjerm i Tromsø, og landet midt i luftegården til Tromsø Kretsfengsel. Satt inne-sperret i to timer før fallskjermklubben fikk over-bevist vakthavende at de hadde en mann for mye«innsatt». Geir Johannessen, NAV forvaltning Tromsø

Trikset i overkant av1100 sjongleringer(berøringer) med ball.Rayner Hoaas Nilsen, NAV Alta

Er stolt eier av NAVseldste sau. «Josefine»fylte 15 år 3. februar.

Ann Oddveig Solvang,NAV Innkreving

NAVs mest tatoverte. Begge armene og brystet/magen er heltdekket, store deler av ryggen. Tatoveringer på begge lår og legger.

Carl Bergsvik, NAV Hamar

Fikk audiens hos Dalai Lamaunder besøk i Dharamsala,India sommeren 1999.Marianne Bredesen, NAV Kongsvinger

Har løpt 107 helmaraton oger totalvinner i dameklasseni cirka 32 av disse.Åse Sandberg Hovden, NAV Gjøvik

Tok OL-gull med kvinne-landslaget i fotball,Sydney 2000.Brit Sandaune, NAV Midtbyen

Høyeste fjelltopp med NAV-flagg (Kilimanjaro 5895 moh.).

Ola Turmo, NAV Kontaktsenter Hedmark.

Nærmast samlivspartner i alder. Hun erfødt 9. november 1979 kl. 08.30 ogundertegnede er født 9. november1979 kl. 11.45. Aldersforskjellen er 3timer og 15 minutter.

Frode Nitter Joranger, NAV Ålesund

Foto: E

rik Tha

llaug

Flest like navn: 4 av 40 heter Arve. Av de 4, erdet 3 med etternavn som begynner på S ogjobber i samme avdeling.

NAV Hjelpemiddesentral, Nord-Trøndelag

Flest usolgte egenproduserte cd-er: Av fire utgivelser som tilsammen er trykket i 2600 eksemplarer, er det anslagsvis 1200som ikke er solgt. I tillegg har jeg anslagsvis 40 egenprodusertefullengdes vinylplater av et opplag på 200 som ikke er solgt.

Erlend B. Havdal, NAV Forvaltning Nord-Trøndelag

fel_14-15_Layout 1 08.06.11 12.52 Side 15

16 < Fagbladet 6-7/2011

Enslige, mindreårige flyktninger

Byomfattende senter for enslige

mindreårige flyktninger (Bymif)er romslig, åpent og lyst. Pågulvene står høye planter i runde

potter. Det gjør også myke stoler og sofaer,hvor de unge kan plukke opp et av de mangeferske magasinene fra de lave bordene vedsiden av. Rommene er utstyrt med fotball-spill, bordtennisbord og datamaskiner. Påveggene henger kunst og kart.

Her møter de trygge voksne som harskolefaglig kompetanse og som beherskerulike morsmål. Her får de mat, hjelp medleksene og tilbud om overnattingsturer iferiene. Mange flyktningbarn tilbringerhverdagen her fra klokka to til halv åtte. Hitkan de komme tre dager i uka.

– Dette er et billig, forebyggende tilbud. Al-ternativet, ikke å få barnet gjennom skolen,er dyrt for samfunnet, mener fagkonsulentMarit Braastad.

Respekt– Behandler du ungdommene med respekt,får du respekt tilbake. Vi opplever så å sialdri hærverk eller skribling på doene. Hellerikke bråker ungdommene med hverandre,selv om de har vært gjennom mye, fortellerMarit Braastad.

Hun har jobbet med mindreårige flykt-ningbarn i en årrekke.

– Jeg har vært her i evigheter, men lærerstadig noe nytt. Blant annet at det er utalligemåter å være menneske på.

Traumatiske historierUngdommene som oppsøker Bymif harhøyst forskjellig bakgrunn, men alle har opp-holdstillatelse. For tida er de fleste fra Afghanistan, Eritrea, Somalia og Sri Lanka.

Felles for barna er at de ikke har noen for-eldre i Norge. Flere har reist fra land i krigog konflikt. De kan ha opplevd entraumatiserende atskillelse fra familien og enlang, fæl flukt. Derfor lever de ofte med savn.

Mange av barna bor hos en onkel, tanteeller eldre søsken, som forbarmer seg overslektningen fra hjemlandet.

Ikke lett å forstå NorgeIkke sjelden er flyktningbarna forvirret imøte med et helt nytt samfunn, og de sliterofte på skolen. Noen er gode i norsk, andreer på nybegynnerstadiet. Enkelte har ikkeskolegang fra før.

– Jeg spør: Har du lest i skolebøkene? Dasvarer de gjerne ja, men at de ikke forstårnoen ting. Bøkene er tunge og fylt medukjente ord, forteller Braastad.

Enkle begreper, som fiende eller gjeld, ernye. Leksehjelperen setter seg ned med ung-dommen, tegner, forklarer, slår opp og pekerpå globusen.

– Hvis jeg spør om de forstår det nå, etterat vi har gått gjennom leksen, svarer de

De kom til Norge alene og som mindreårige. I hovedstadenfår mange hjelp og trygghet i sitt andre hjem, Bymif.Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

BYMIF

• Byomfattende senter for enslige mindreårigeflyktninger (Bymif) ligger i Oslo og har eksi -stert siden tidlig på åttitallet.

• Senteret samarbeider med bydeler, skoler ogandre. Halvparten av medarbeiderne harflerkulturell bakgrunn.

• Har seks leiligheter til bo- og omsorgstiltak,fire gruppefosterhjem med til sammen tolvplasser, et ordinært fosterhjem med to plasserog et bokollektiv med tre plasser.

Mot alle odds

TOSPRÅKLIG: LeksehjelperFarhiya Ommer hjelpergjerne flyktningbarna påarabisk.

fel_16-17_Layout 1 08.06.11 12.56 Side 16

Fagbladet 6-7/2011 < 17

gjerne ja. For de ønsker å være høflige. Der-for må jeg stille kontrollspørsmål for å se ominformasjonen har trengt inn.

Klarer seg braOfte er de unge mistenksomme overforvoksne, og de vil ikke ha hjelp. Det tar langtid å bygge opp gode relasjoner.

De som står på, får resultater og gjør detgodt på skoleprøvene. Og knytter seg ikkesjelden til noen av de voksne på Bymif –noen de vil vise karakterene til og dele his-toriene sine med.

– De fleste får en yrkesutdannelse, ogmange går videre til høgskoler og universitet.De fleste klarer seg bra, forteller teamlederGro Elisabeth Helgerud.

Ikke sjelden kommer tidligere brukere påbesøk og forteller hvor viktig Bymif var fordem. Kanskje har de også et problem detrenger å snakke om eller be om råd til.

TILBUD VED BYMIF

• Leksehjelp til og medvideregående skole, medtospråklige leksehjelpere.

• Ferieturer, utflukter og aktiviteter, også i ferier.

• Utplassering i arbeids-praksis og hjelp til jobb -søking.

• Formidling av kunnskap ogerfaring i arbeid med enslige,mindreårige flyktninger.

• Veiledning i familier og god-kjenning av fosterhjem.

• Deltakelse på samarbeids-møter, skolemøter, ansvars-gruppemøter med mer.

• Opplæring og veiledning avfosterforeldre og slekt.

I feriene får flyktningbarna tilbud om åreise ut av byen og oppleve friluftsliv.

Om sommeren og vinteren arrangererByomfattende senter for ensligemindreårige flyktninger turer slik at deunge kan komme seg ut av byen og seandre deler av landet. Dermed enderikke ferien opp som en passiv økt forandatamaskinen.

Ungdommene kan returnere til byenog skolen og fortelle at også de har opp-levd noe spennende på fridagene.

– Turene fører til at vi blir bedre kjentmed hverandre. De unge, som kanskjeikke en gang har vært på vestkanten av

Oslo, får se at Norge er større ennhovedstaden, forteller fagkonsulentMarit Braastad.

I vinter reiste ungdommene på enfemdagerstur til Lillehammer. Der måttede ut i snøen og gå på ski, noe som varpopulært. Om sommeren går turengjerne til sjøen, for eksempel Tromøyautenfor Arendal.

– Mange som kommer fra sydligerestrøk, er ikke vant til friluftsliv. De er vanttil at naturen er full av giftige kryp ogslanger. Her får de se naturen fra en nyside, sier Braastad.

Baser i snøen, bader i sjøen

HJELP Å FÅ: Sahal Ahmed får hjelp med leksene av fag konsulent Hege Iversen.

fel_16-17_Layout 1 08.06.11 12.56 Side 17

kjente artisten om en valgkamp-turne som skal mobilisere folk tilå bruke stemmeretten sin, og

som en liten «belønning» til medlemmer ogtillitsvalgte for den innsatsen de gjør forkommune- og fylkestingsvalget i september.

Glad for å bidra– Jeg er veldig glad for å kunne være med pådette. Jan Davidsen og jeg har snakket om et

liknende opplegg tidligere, og nå klaffet detslik at vi kan samarbeide, sier ÅgeAleksandersen til Fagbladet.– Jeg identifiserer meg med de grunn-

leggende holdningene i fagbevegelsen ogFagforbundet. Jeg gir gjerne mitt bidrag tilkampen for et likestilt samfunn der alle fården samme behandlingen enten du er rikeller fattig, og der ingen skal tjene seg rike påfellesskapets bekostning, fortsetter han.

MedvindHoveddelen av turneen er lagt til august ogseptember, men den første åpningskonsertenfinner sted allerede 24. juni på kulturhuset iArendal. Så er det sommerferie, før detbraker løs igjen 2. august i Vest-Agder. Der -etter går det slag i slag før turneen avsluttesmed et åpent arrangement i Spikersuppa i

Oslo torsdag 8. september og konsert i Hamar lørdagen etter.Konsertene er også en del av turneen i for-

bindelse med utgivelsen av cd-en «Furetværbitt» som har fått gode kritikker og solgtgodt etter at den kom ut i vår. Åpningskuttetpå plata heter «Medvind», og både ÅgeAleksandersen og Fagforbundet håper atkonsertene skal bidra til å gi fagbevegelsennettopp medvind foran valget.

Siste turnéHøstens turné kan bli den siste sammen medSambandet.– Legen min har minnet meg på at jeg

faktisk fylte 60 for et par år siden. Men deter ikke først og fremst helsa som gjør at dettekan bli den siste turneen med Sambandet.Jeg har også lyst til å gjøre andre ting, blantannet et akustisk konsept som passer ikulturhus og mindre formater. Jeg har noensvært travle år bak meg, og kan tenke megen litt mindre fastlåst tidsplan framover, sierhan.

Se også portrett på side 20.

18 < Fagbladet 6-7/2011

SKAL ROCKE VALGKAMPEN: Åge Aleksandersen og Sambandeter i full gang med å øve inn høstens konsertprogram.

agforbundet samarbeider med den

Åge Aleksandersen ogSambandet skal innom allelandets fylker i forbindelsemed høstens valgkamp.Tekst: PER FLAKSTAD Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

fel_18_Layout 1 08.06.11 12.57 Side 18

WEB SANDAL

1.115000,- inkl.frakt

Art 213 lilla. Str. 36-42.Finnes også i blå, rød og sort (36-46).

SANDAL

7779999,---- inkl.frakt

Art 401 Turkis. Str. 36-41.Lett og luftig modell med meget

god passform. Finnes også i beige og fl ower.

SANDAL

6999999,---- inkl.frakt

Art 102 Flower. Str. 36-41.Finnes også i sort (art 101).

Str. 36-46.

Bestill nå!www.footcare.no

Tlf. 67 97 80 40

[email protected]

Foot Care asPb 75 | 1471 Lørenskog

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende nyheter!

Den buede Waitz Energy Balance”sålen gir en rullende bevegelse, som setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

Art 626 Art 211 Art 316 Art 405

Alle priser nå med

FRI FRAKT!

NYHET!

NYHET!

NYHET! NYHET! NYHET!

OBS! Fri retur.

899,- 1.150,- 1.250,- 799,-

Den ekstremt støt dempende GRETE WAITZ SÅLEN i

alle modeller!

895 FC 230 280 05 11 i dd 1 03-06-11 09:44:12

fel_19_Layout 1 07.06.11 09.48 Side 19

20 < Fagbladet 6-7/2011

Brennende engasjert

– Jeg er en glødende motstander av åprivatisere de offentlige tjenestene. Fåmed det: glødende motstander!

PortrettetTekst: PER FLAKSTAD Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

Åge Aleksandersen sluttet i skolekorpsetfordi dirigenten sa han var umusikalsk.I stedet kjøpte den unge poden seg en gitar

og begynte å etterlikne rockeriffene hanhørte på Radio Lux.Resten er kjent for de fleste. Åge har holdt

det gående i over 40 år som artist, med overhalvannen million solgte plater bak seg. Etterhvert som karrieren tok av, kan det tenkes atdet satt en gammel korpsdirigent i Namsosmed noen ord i hukommelsen som hangjerne skulle ha bitt i seg...

Klassereisen har vært lang, fra mobbe-offer av taterslekt på 50-tallet, til hele NorgesÅge etter sangen «Lys og varme» i 1984. Men han glemmer ikke hvor han kommer

fra. Når Åge Aleksandersen snakker politikk,er det med ståsted hos fagbevegelsen og demsom gjennom flere generasjoner har kjempetfram de rettighetene som vanlige arbeidsfolkhar i dag.Han kan få «mord i blikket» når Frps

kulturpolitikk eller Høyres og NHOs privati -seringskampanje er tema.– Jeg blir sjokkert når Frp-ere påstår at vi

som jobber med kultur får støtte til langtopp over ørene. Det er en virkelighet jeg over-hodet ikke kjenner meg igjen i, sier artistensom lenge busset land og strand rundt medPrudence og spilte for knapper og glans-bilder, mens plateselskap og bakmenn sattigjen med pengene.– Vi jobbet på «Ola-saga» i Namsos mel-

lom turneene, for vi måtte jo ha noe å leve

av. En av gutta i bandet kuttet av seg enfinger – tidene var annerledes den gangen.Dette var jo noen år før arbeidsmiljøloven ogHMS og sånt som har gjort arbeidslivettryggere og bedre, sier han.

For omtrent et år siden ble han syk oghavnet på sykehus. Hva som feilte ham, fårvi ikke vite, det er en privatsak mellom Åge,familien hans og legen. Men han fortellergjerne om hvordan han opplevde det offentlige, norske helsevesenet:– Pleierne, de som i hovedsak hadde den

menneskelige kontakten med pasientene, varut til fingerspissene profesjonelle og dyktige.Samtidig hadde de en menneskelighet og enomsorg for hver enkelt som du bare må blirørt av.– Og slik var de mot alle!– Jeg vil gjerne bidra, både som samfunns-

borger og som artist, til at vi skal fortsette åha et slikt helsevesen i Norge. Det er så lett åglemme at den velferden vi har felles, kansmuldre bort og forsvinne hvis vi ikke passerpå den, sier han.

– Derfor er jeg intenst imot å privatiserede offentlige tjenestene som sørger for at vialle blir behandlet likt uansett hvem vi er oghvor mye penger vi har.Og derfor har det vært lett for Åge å stå for

det politiske innholdet når han i høst reiserrundt på Fagforbundets arrangementer i for-bindelse med valgkampen.På høstens turné kommer han til å ha med

Åge AleksandersenAlder: 62

Sivilstatus: Gift, barn og barnebarnAktuell: Ga ut cd-en «Furet værbitt» i

vår, og skal ha en valgkampturné i samarbeid med Fagforbundet

i august og september.

fel_20-22_Layout 1 08.06.11 13.00 Side 20

Fagbladet 6-7/2011 < 21

fel_20-22_Layout 1 08.06.11 13.00 Side 21

22 < Fagbladet 6-7/2011

Portrettet: Åge Aleksandersen

seg mange gode hjelpere som har reist rundtmed bandet i flere år. Turnéarbeidet er tøft ogintenst, og med mange lange dager. Men deholder trofast ut fordi de blir veldig skikkeligbehandlet.– Når jeg sier at jeg er et fellesskaps-

menneske, så må jeg jo leve som jeg lærer. Vihar en klar policy om at alle på turneen skalbehandles likt. Når musikerne tar fly, så gjørresten av crewet det også. Alle spiser densamme maten, og vi bor på de sammehotellene. Når vi er ute på turné, blir vi somet lite minisamfunn som må takle alt som kanskje, fra fødsler til samlivsbrudd og dødsfall inær familie. Vi er etter hvert blitt en fin gjengder folk tar godt vare på hverandre, sier han.

Gitaren han kommer til å bruke mest påscenen i høst, en trehvit Telecaster fra 1963,har en egen liten historie som starter på enturné tilbake i 1985. Ifølge Åge spilte de 39konserter i strekk, 36 av dem i storm!– Vi hadde med en ung gutt i crewet som

hadde ansvar for gitarene mine. Han var ene-stående flink og ansvarsfull, og jeg var så for-nøyd med jobben at han fikk den ene gitarenmin etter siste konsert, forteller Åge.I vinter, mens Åge og bandet jobbet med

den siste plata «Furet værbitt», dukket detopp en kar i studio: «Jeg har tatt vare pågitaren din i 25 år, og nå skal du få denigjen,» sa han.

– Den hadde hengt på veggen i et studio iOslo og ble brukt av ulike musikere. Mangeville kjøpe den, men de fikk beskjed om atden ikke var til salgs fordi den skulle «hjem»igjen.

Sangen «Lys og varme» gjorde Åge til alle-mannseie og et slags nasjonalt ikon. Sangenlever på en måte sitt eget liv, og blir brukt tilalt fra barnedåp til begravelser.– Populariteten førte til at jeg mistet grepet

en liten stund, og fant meg selv på premiére -fester og annet som jeg ikke føler meg be-kvem med. Det ble rett og slett for mye, menjeg klarte etter en stund å sette foten ned ogkarre meg ned på et nivå som liknet etnormalt liv igjen, forteller han.– Jeg ble flink til å si nei! – Jeg er i den heldige posisjonen at jeg kan

si det. Veldig mange artister og kultur-arbeidere har ikke den muligheten. Frp-ereog andre som påstår at kultur er gjennom-sponset av det offentlige, skulle bare ha vissthva enkelte må si ja til for å ha til strømregn-inger og pålegg på maten, freser han.

Når han snakker om seg selv, er han roligog litt tilbakelent. Når han snakker politikk,kvesses blikket, han lener seg forover og ges-tikulerer engasjert. Når han snakker om«Maria Magdalena», en av sangene på sinsiste plate, gnir han hånda ofte mot kinnet og

en liten antydning til rødfarge brer seg ut fraøyekrokene.Nå er det følelsesmennesket, faren og

beste faren som forteller den triste historienom to unge prostituerte han traff en vinter-kveld i Oslo.– Det er helt forferdelig når dette blir den

eneste måten å forsørge seg selv og familienpå. Når du hører slike historier, forstår dufullt ut hvor kolossalt rike det store flertalletav nordmenn er, og hvor fattige mange erandre steder, sier han stille.Åge er ikke bare opptatt av forholdene i

Norge, men også ute i verden. Han sam-arbeider med Fagforbundet om transport avpalestinske barn til og fra kulturskolen iRamallah på Vestbredden, og da han fikkLOs hederspris i 2009, valgte han å brukealle pengene på et kulturstipend til talentfulleunge musikere i Nicaragua der han tidligerehar vært involvert i store solidaritetspro-sjekter.

Både mennesket og artisten er avhengigav å skjerme privatlivet.– Jeg lever i to ulike verdener. Den ene er

en slags «Åge-verden», der alt er optimalisertfor at turneen og de enkelte konsertene skalgå som planlagt. Tidsskjemaet skal holdes,gitarene stå i stativet sitt, lydsjekken er timet,og det er satt en tid til intervjuer før jeg skalpå scenen.– Det andre livet handler om å vaske

terrassen, handle på butikken, dra på hyttaeller på fisketur, leke med barnebarn... Kortsagt et liv slik som de fleste nordmenn leverdet.– Alt jeg skriver handler jo nettopp om det:

Den fantastiske, jævlige, enkle, spennende,triste og kompliserte norske hverdagen. – Hvis jeg distanserte meg fra den, ville jeg

ikke ha noe å skrive om. Så enkelt er det, sierÅge.

fel_20-22_Layout 1 08.06.11 13.00 Side 22

Fagbladet 6-7/2011 < 23

Vi er LOfavørs forsikringsselskap.Hva betyr det for deg?Vi er L

etyr det fHva bemrt og fsFør

de vilked gomd bask og gor1 ForeBankSpar

ors fvøraOfVi er Lor deg?etyr det fer på å fe sikkæran du vt ksem

øle deg tran også f. Du kårde vilkellet er ute, fvis uhdling hehan

esges msikring har Nor1 For

oror deg?

orå fer på å fygg på å føle deg tr

or ellet er ute, ft es

å sikrin

sikring

Sparunornøyde kf

ges msikring har Norade.der etter sk

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

fel_23_Layout 1 08.06.11 13.04 Side 23

SPØRSMÅL: Etter å ha lest«Bare spør» i Fagbladet nr.8/2011 undrer jeg meg litt. Derer det noen som lurer på dek-ning etter at fryseboks bleødelagt. Svaret som blir gitt, erat ødelagt mat blir dekket. Deter ikke skrevet noe om egen -andel. Jeg har kollektiv hjem-forsikring, og var utsatt for detsamme for en tid tilbake. Dafikk jeg beskjed om at egen-andelen var på 3000 kroner.Før den ødelagte maten blekastet, regnet jeg sammen hvadet ville ha kostet å kjøpe ny,og tok bilder. Verdien var ca.3000 kroner. Så jeg endte mednull i forsikringsoppgjør. Er detblitt noen endring på dette?

Kari

SVAR: Det er alltid egenandelerved skader på innbo og løsøresom dekkes av kollektiv hjem-

forsikring, og på alle andreskadeforsikringer.Eneste unntak er nårto i husstanden harkollektiv hjem. Da erdet ingen egenandel. I dette tilfellet er detaltså slik at denkollektive hjemforsik-

ringen dekker ødelagtmat, men ikke en fryser

som slutter å virke. Til fra-drag kommer alltid egen-andelen. Når skaden til

medlemmet i sum utgjorde3000 kroner, betyr det athan/hun ikke vil få noen erstatning når egenandelentrekkes fra.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

SPØRSMÅL: Jeg tok yrkesrettetutdanning da jeg ikke lengerkunne være i mitt daværendeyrke. Jeg tok en del skoler/kursrettet inn mot å finne enarbeidsplass som kontormed-arbeider. Og i 2004 fikk jegjobb som saksbehandler ved enskole. I 2008–2010 tok jegvidereutdanning – saksbe -handler i offentlig forvaltningved Høgskolen i Hønefoss.Dette ble jeg oppmuntret til avarbeidsgiver. Fagforbundet harjo også gått ut og ment detskulle lønne seg å ta videreut-danning. Jeg har fått uttellinglønnsmessig på 20.000 kronerper år for disse 60 studie -poengene. Til siste lønnsoppgjør sendte

jeg inn alle papirene på mineskoler/kurs for å få dette real-kompetansevurdert. Jeg fikk dafire år godkjent i kompetanse -

vurderingen. Etter protokollenskal jo alle som har godkjentekurs/skoler over tre måneder,få uttelling. Jeg lurer nå på omkurs/skoler som jeg hadde frafør, vil gi meg noe uttellinglønnsmessig? Eller er det barestudiepoengene som gir uttel-ling? I.N. Nord- Norge

SVAR: Slik du beskriver det, serdet ut som om du har fått riktiguttelling for videreutdanningensom saksbehandler. 20.000kroner for ett års videreutdan -ning er i samsvar med Fagfor-bundets syn. Det er riktig somdu påpeker at det skal lønneseg å ta utdanning.Jeg antar at realkompetanse -

vurderingen er gjort lokalt, ogat denne inneholder de kurs ogskoler du har gjennomført førdu fikk stilling som saksbe -handler. Spørsmålet om lønns-

messig uttelling for realkompe-tanse er ikke uten videre lett åbesvare. Prinsipielt mener Fag-forbundet at dokumentert real-kompetanse skal kompen seres.I ditt tilfelle er det noe usikkertom noe av det er regnet inn idin lønn som saksbehandler, ev. dekker samme periode somdu har tatt videre utdanning.Det gis ikke kompensasjon forkurs eller videreutdanning forsamme periode. Som duskjønner blir svaret på spørs-målet om realkompetanse mergenerelt enn konkret i forholdtil din situa sjon.Jeg råder deg til å ta kontakt

med Fagforbundets tillitsvalgtepå arbeidsplassen eller i fagfor-eningen for å diskutere saken,og for å få vurdert om det kanvære grunnlag for krav i senerelokale forhandlinger.

Hilde Løkholm, rådgiver

24 < Fagbladet 6-7/2011

Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Arvid TønnesenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank1.

Hilde LøkholmTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

Egenandel på ødelagt mat

Høyere lønn for utdanning

fel_24-25_Layout 1 06.06.11 13.58 Side 24

Fagbladet 6-7/2011 < 25

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: I Fagbladet nr.3/2011 leste jeg om pensjon.Hva vil det si at pensjonensamordnes? Jeg har i over 40 årbetalt inn pensjonspenger tilden kommunale pensjons-kassen og til staten. Jeg for-venter derfor at jeg får fullpensjonsutbetaling fra beggeparter. Tar jeg feil? F.T.

SVAR: Samordning av folke-trygd og tjenestepensjon skalsikre mot dobbelpensjonering.Dersom f.eks. en arbeidstaker,som har full opptjening i folke-trygden (40 poengår med jevninntekt) og full opptjening i tjenestepensjonsordningen (30år i hel stilling), skulle ha kravpå uavkortet pensjon fra beggeordninger, vil pensjonen over-stige pensjonsgivende inntektpå fratredelsestidspunktet. Høyesterett tok stilling til

spørsmålet allerede etter atalderstrygden ble innført i

1959. Landslaget for statspen-sjonister mente samordningenvar i strid med Grunnlovens § 97 om forbud mot å gi lovertilbakevirk ende kraft. OgsåGrunnlovens §105 om eks -propriasjon ble påberopt.Pensjonistene fikk ikke

med hold. Høyesterett la bl.a.vekt på at den enkelte pen -sjonist var garantert minst denytelse som var fastsatt i Lov omStatens pensjonskasse. Detspiller ingen rolle om pensjons-beløpene dekkes gjennomfolketrygd eller tjenestepen-sjonsordningen, så lenge pen sjonisten får det beløp ved-kommende har krav på etterregelverket for tjeneste -pensjonen. Dette punktet idommen er den såkalte brutto -garantien som sikrer mini mum66 prosent av pensjonsgivendeinntekt ved full opptjening i helstilling.

Arvid Tønnesen, rådgiver

Samordnet pensjon

Ytringer og konsekvenserSosiale medier er en fellesbetegnelse på nettsteder vi kanbruke og hvor vi selv skaper innholdet. De mest kjente erFacebook og Twitter, videonettstedet YouTube, samtblogger. Bruken av disse mediene er forskjellig, men jegtenkte å komme med en liten påminnelse: Et særtrekk er at det er lettvint, og man kan kommuni -

sere ofte og impulsivt. Den som skriver har følelsen av åytre seg i det private rom, mens realiteten er at man ikkehar kontroll på hvor mange eller hvem som er mottakere.En annen ting er at det du legger ut kan spores, og flerehar opplevd at ytringer får konsekvenser for jobben fordiarbeidsgiver har blitt gjort kjent med innlegg.Arbeidstakere har samme ytringsfrihet som enhver

borger, men samtidig bør man være oppmerksom på at dusom arbeidstaker har en lojalitetsplikt som går ut på at dumå opptre i samsvar med arbeidsgivers interesser og lojaltfremme disse. Det er ikke greit å omtale arbeidsgiver ellervirksomheten på en negativ måte. Med ytringsfrihet påden ene siden og lojalitetsplikt på den andre, blir det etskjæringspunkt mellom privatliv og arbeidsliv i de sosialemediene. Vi ser at mange ikke tenker på at det de skrivereller legger ut av bilder på Facebook, kan få konsekvenseri forhold til arbeidsforholdet. Det gjelder ikke bare uttal-elser og meninger knyttet til arbeidsplassen din, men ogsåbilder. Vi vet også at Nav har brukt bilder som dokumen -tasjon på at en person ikke er ufør. En som søkte omuførepensjon pga. ryggskade, hadde lagt ut alpinbildersom viste det motsatte.Nå er det jo ikke slik at det du skriver på Facebook er

allment tilgjengelig nødvendigvis, men må sjekke sikker-hetsinnstillinger og se hvem som er mottakere. Selv omdu har stengt sidene dine for andre enn venner, så kanvenners venner kanskje lese det, og hvilken kontroll hardu på at dine venner ikke sprer sensitivt innhold? Enannen ting er at mange applikasjoner man svarer ja til,innebærer at man også sier ja til fullt innsyn i all personliginformasjon, herunder «veggen» og album. Så tenk over hvilke uttalelser du gir om arbeidsgiveren

din, og tenk igjennom hva slags informasjon og bilder dulegger ut. Sosiale medier gir mange muligheter, men kanogså gi deg store problemer dersom det brukes uten «nett-vett». Får du problemer i arbeidsforholdet, kan negativevurderinger bli brukt mot deg.

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga, leder av Fagforbundets

juridiske avdeling

SPØRSMÅL: Jeg har LOfavørreiseforsikring og har nettoppmottatt to forsikringsbevis. Pådet ene kortet er mitt navn forhåndsutfylt, og på det andreer navnefeltet blankt. Er detmin ektefelle somskal skrive inn sittnavn på dette?Maria

SVAR: LOfavørreiseforsikringdekker ekte -feller/samboere, samt barnunder 20 år. Derfor får du toforsikringsbevis – ett er ferdig-utfylt til deg som betaler av for-sikringen og ett til en valgfri

person i husstanden. Det mestnaturlige er vel at en voksen fårdette beviset, men det er heltopp til deg. Uansett er alle i husstanden

dekket av reiseforsikringen –

hele året. På forsikringsbevisetfinner du kontaktinformasjon,slik at det er enkelt å meldeskade og få hjelp.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

To reiseforsikringer

fel_24-25_Layout 1 06.06.11 13.58 Side 25

Juleshopping i BeijingKultur og shopping i Kinas hovedstad- med Albatros-reiseleder, 8 dager

Drømmer du også om å reise til Beijing? Her får du kulturel-� �� 52/'� �& -2'1.-1021& �� 21�5( , 2#2�1251%2( $ (#-1� (5�2& (-1, '202'1 +1gjøre julehandelen! Oppfyll drømmen om å gå på Den kine-, (, �213/5�1, '+1�+16 2#1�( 332& , �21 520, 1�& �, , 1.-1�2, 4�216 2#1 .5�/0'21�� 1� -1-+1�+1.��0�-2& , 21�+10213�#-213�5�20 2#21, .31�25& 23�5�202'�1�( & �23�5�202'12& & 251( 1021�� 253.025# 21, �.��( #-, 2#'52#2�1�( #�1251�.#'5�, '2#2, 1( #��5#�, $ .#1.-1

.-1�.'2#, (�& 2'1'( & 1+1�& (1� 2502#, 1#2, '21, '.521, /�253��'� 1! 2 51��#10/1-+1#20.� 251021�52021�/& 2� �502#21.-1, 21�� .50�#1, '.521, �� , �5��2521#�532, '1, �� '251.��1�� 1$ .50��1 .510252'' 251� �� små gater hvor de tradisjonelle små husene nærmest lener , 2-1( ##'( & 1�� 25�#052�16 21 �#'�, '( , �213�5�202#21�.3�( #25 '1320102#1�#'( ��21�5�( '2�'/52#1.-102'1�& & '( 01� (�5252#021-� '2�� deg selv en uforglemmelig ferie!

Dag 1 Oslo og BeijingDag 2 %2( $ (#-�1 #�.3, '1%2( $ (#-1.-1� �3�1'23�& 2'Dag 3 %2( $ (#-�16 2#1�( 332& , �21 520, 1�& �, , �1� �., 13�/, .�

& 2/3�16 2#1 .5�/0'21�� 1�/& & �4� 02#1.-1'2�/,Dag 4 %2( $ (#-�1�( � �( �1! (332& 2#, 1'23�2& �1! .#-�( �.�3�5�

�201��25& 23�5�202'�1.-1�/'.#-��2, 4�Dag 5 �� 1 ��

-5�� 2#2�12#1& .��& 1& �#0, �� 1.-16 2#1�( #2, (, �213/51Dag 6

'( & 1�& ��1�.3325��& �, , 2'1.-1%2( $ (#-1�..1Dag 7 %2( $ (#-�1�+12-2#1�+#01.-1�2�( #-�#0�3( 00�-Dag 8 ��

ankomst til Norge

� Skandinavisktalende reiseleder � ��

�

�

BEIJING

KINA

NYHET!

Reis med hjerte, hjerne og holdning

fel_26_Layout 1 07.06.11 10.01 Side 26

Fagbladet 6-7/2011 < 27

Når sykehjem skal kjøpe inn interiør, må innkjøper balansere mellom hensyn tiltrivsel, arbeidsmiljø og økonomi. På Stovnerskogen i Oslo har de erfart atbalansegangen er krevende. Side 30

Balansegang

� Enklere arbeidsdagElektronisk kontakt har erstattettelefon, post og personligframmøte. Hjemmetjenesten i Altaslipper å kaste bort tid på åkontakte legene. Og de slipperstress og avvik når de ikke fårkontakt. Side 32

� Annerledes og betreRutinene ved Råde sykehjem bleendret etter at vernepleier -studenter påpekte at beboerne erlangt mer selvhjulpne enn det deansatte ga dem anledning til åvære. Side 36

� Fosterforeldre i kommunaneKommunale fosterforeldre harmange av dei same utfordringanesom statlege familieheimar. Mendei har ikkje same trygge vilkår, ogmykje lågare godtgjersle, skrivfokusforfattarane Monika HaanesWaagan og Harald Berre. Side 40

Helse ogsosial

«Det er viktig at også frivillige fåropplæring i hvordan man på bestmulig måte kan gjøre en god jobb

overfor sårbare gamle.» Side 42

Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto

: Erik

M. S

undt

hel_27_Layout 1 07.06.11 10.06 Side 27

28 < Fagbladet 6-7/2011

Flere søker helseog sosialUtdanningsetaten i Oslo har re-gistrert en økning i søkertallet tilVg1 helseog sosialfag fra 382 ifjor til 421 i år. Ett av kommunensrekrutteringstiltak er filmen Jobb

på sykehjem – noe for deg?

Sofus Urke, kommunikasjonssjefi Sykehjemsetaten i Oslo kom-mune, mener rekrutteringsfilmenhar vært en stor suksess. Filmen,som hovedsakelig er distribuert ogmarkedsført via sosiale medier,topper nå lista på YouTube overfilmer i sin sjanger. Over 6000personer har til nå brukt åtte minutter for å få med seg rekrut -teringsfilmen. KES

Første helse -fagarbeidar påStord sjukehusLisa Marie Hamn er tilsett i fullstilling på Stord sjukehus, ogarbeider ved kirurgisk avdeling.– Det er heilt fantastisk å jobbe

her, seier ho til Sunnhordland avis.Hamn fortel at ho er innom detmeste av det ho har lært på sku-len, og at ho får brukt seg sjølv påein god måte på sjukehuset. Hohar arbeidd deltid i heimesjuke-pleien sidan ho vart ferdig ut-danna i fjor haust.Sigrun Bøe Perez, som er leiar i

Hordaland Seksjon helse og sosial,meiner tilsetjinga er eit viktig stegi rett lei, og at dei tillitsvalde påStord har gjort ein kjempegodjobb. KES

Helse og sosial

Nå skal frivillighets-koordinatorer få fagligpåfyll. Verdighetssenteret iBergen har utviklet et egetopplæringsprogram for ild-sjelene.

Personer som ønsker å lede ogkoordinere frivillighetsarbeidinnen eldreomsorgen, vil ifølgeprosjektleder Eirin Hillestadkunne hente inspirasjon,motivasjon og kompetanse iløpet av tre samlinger på tilsammen sju dager.

Mulighet til vekst– Refleksjon, dialog og rollespillfår stor plass på samlingene,sier Hillestad. Hun tror kurs-deltakerne vil komme medsvært varierende erfaringer, ogat de derfor vil vokse på å ut-veksle erfaringer.Noen av dem som til nå har

meldt seg på kurset, har er-faring fra arbeid som frivillig,andre har allerede erfaring somleder av frivillighetsarbeid.– De har også ulik yrkesbak-

grunn, og derfor så mye åhente på å komme sammen,mener hun.Hillestad har selv erfaring

som leder på et frivillighets-senter, og sier det fins mangemåter å organisere arbeidet på.– Uansett hvor deltakerne

kommer fra, vil de få verktøysom kan være til hjelp i re-

krutteringen av frivillige, og devil få tips om hvordan de bestmulig kan ta vare på dem.

Først i landetOpplæringstilbudet ved Verdig-hetssenteret er det første na-sjonale tilbudet for ledere innenledelse og koordinering av frivil-lighetsarbeid.– Nøkkelen til å skape en

velfungerende frivillighets -

tjeneste er en kompetent ogmotivert koordinator. De frivil-lige kommer ikke av seg selv. De må rekrutteres, og de må fåmulighet til å utvikle seg ogføle seg verdsatt, sier Eirin Hille-stad.Første samling for deltakerne

blir i høst. Et foreløpig tak ersatt ved 15 deltakere.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Tilbud til ildsjeler

IKKE GRATIS: – Hvis vi skal oppnå godt frivillighetsarbeid, må vi inve -stere i kompetanse hos dem som skal lede frivillighetsarbeidet, menerEirin Hillestad.

Foto: Stein Husebø

Byrådet i Oslo har inngått avtalemed fem private leverandører omlevering av hjemmesykepleie ibrukervalgsordningen. IvarJohansen, bystyremedlem fra SV,understreker at tilbyderne ikkekonkurrerer på like vilkår.

– Mens den kommunalehjemmesykepleietjenesten erpålagt å ha en døgntjeneste, meden kostbar natt-tjeneste, kan deprivate velge å levere der det erstørst volum og høyest fortje-neste, nemlig dag og kveld.

Johansen blir ikke overrasketom vi nok en gang får medieopp-slag som hevder at de private girden mest effektive hjelpen.– Det skulle bare mangle når de

får skumme fløten, sier Johansen.KES

Private skummer fløten

POPULÆR: Rekrutteringsfilmen ersvært populær på YouTube.

hel_28-29_Layout 1 07.06.11 10.09 Side 28

Fagbladet 6-7/2011 < 29

Gamle minner dukker opp nårdemensrammede tas med påmuseum. Omvisningerskreddersydd for dennegruppa, fins på flere museer.

På Norsk Teknisk museum tar deimot grupper på rundt ti personerinkludert ledsagere hver mandag.Da er museet stengt for øvrige besøkende.Når gruppa kommer, møtes de

av omviseren ved bussen. – Jeg håndhilser på alle og

hilser med navn. Deretter fortellerjeg hvor de er og viser medkroppsspråket mitt at jeg er gladfor å se dem, sier Kjersti Lind fraTeknisk museum.Vel inne på museets trygge

stoler, er det trikk, kongelig auto-mobil og sykkelhistorie som stårpå programmet. Lydkulisser frasykkelbjelle, trikkefløyte ogbilhorn sammen med bilder oghistorier er med på vekke minner. – Når jeg viser fram en Cadillac

fra 1912 som enkedronning Alex-andra ga til kronprins Olav da hanvar liten, kan det komme historierfra noen som har servert Kongeneller sett ham i andre sammen -

henger, forteller Lind.Etter omvisningen er det kaffe,

og da kommer det også historier.

Økende antall rammesI Norge er det nå 70.000 menne -sker med demens. Hvert årkommer 10.000 nye tilfeller. Detteer økende, og om 30 år anslås detat 140.000 vil ha utviklet demens. – Museumsbesøk er gylne øye-

blikk. Personer med demens fårtilgang til minner. De kan hentefram og snakke om hendelser, sier

Solfrid R. Lyngroth, leder i Geria,Oslo kommunes ressurssenter fordemens/alderspsykiatri. Geria harsamarbeidet med Botanisk hage iOslo siden 2003. For demensrammede blir tilvær-

elsen utrygg, ord blir uforståelig.Sanser er sterke minnevekkere, ogmuseene er med på å vekke dissefra tider i livet da de fungerte.

New York og SkottlandPå Møte Med Minner-konferanseni Oslo i slutten av mai, samlet over

150 mennesker fra museer oghelsevesenet seg for å se og læremer om museumstilbud forpersoner med demens. Hit komblant annet representanter fraMoMA, Museum of Modern Art i New York. Det kan demens-rammede se på kunst eller lagekunst, de kan komme en gangeller flere ganger. Personellet somtar i mot er utdannet innenforområdet, og alt er gratis.

Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Foto: Stein Husebø

Overraskelsen var stor blant fos-terforeldrene i Fagforbundet dadet ble kjent at Barne- og likestil-lingsdepartementet (BLD) haddenedsatt ei arbeidsgruppe somskulle finne tiltak som kunnestyrke de kommunale foster-hjemmene uten at Fagforbundetvar invitert. – Fagforbundet har en selv-

følgelig plass i ei slik arbeids-gruppe, mener Raymond Turøy,nestleder i Fagforbundet Seksjon

helse og sosial. Han skjønner der-for godt skuffelsen blant foster-foreldrene over at Fagforbundetikke ble invitert til å delta. Arbeidsgruppa består av repre -

sentanter fra Barne- og Familie -direktoratet (BUFdir), KS og NorskFosterhjemsforening. Fosterforeldreorganisert i Fagforbundet harlenge etterlyst tiltak som kanbedre vilkårene for gode kom-munale fosterhjem, men ble ikketildelt plass i arbeidsgruppa.

Nylig ble derimot Fagforbundetinvitert til et møte med arbeids-gruppa. Raymond Turøy møttesammen med fosterforeldrenes re-presentant i forbundets faggruppefor barnevern, Harald Berre. Turøy og Berre mener fremdeles

at Fagforbundet burde ha vært representert, men de vil foreløpigavvente forslagene som arbeids-gruppa skal legge fram i begyn -nelsen av september.


Foto: Per Flakstad

ØNSKER DELTAKELSE: Harald Berrei Fagforbundets faggruppe forbarnevern.

Nyttig kontakt for fosterforeldre

Møte med minner

OMVISNING: Kjersti Lind fraTeknisk museum viser frambilde av Kong Haakonsførste bil fra 1913 medsommerkarosseri. I bak-grunnen med vinterhabitt.

hel_28-29_Layout 1 07.06.11 10.09 Side 29

30 < Fagbladet 6-7/2011

FOR HJEM OG ARBEIDSPLASSMøblerHjemlig interiør kan minske preget av institusjon og øke følelsen av å bo i ethjem. Funksjonelle møbler, belysning ogdekketøy kan også bidra til økt mestring.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

MER BEHAGELIG: – Det er lettereå trille enn å skyve beboerne inntilbordet, syns Kristine Torgersen.Hun tror også Reidun Hognerødog de andre beboerne syns det ergodt når pleieren slipper å slite.

Det er mulig å innrede i tråd med nykunnskap om både trivsel ogarbeidsbelastninger. En ergo -terapeut var involvert under hele

planleggingen av Stovnerskogen sykehjem iOslo.

Balansegang– I planleggingen måtte vi balansere mellomfunksjonalitet, estetikk og økonomi, sierergoterapeut Tine Andersen.Institusjonsleder Holger Olsen under-

streker at funksjonelle og holdbare møbler erviktig både i forhold til brukervennlighet ogarbeidsmiljø.– Men ofte fins ingen løsning som forener

ulike hensyn fullt ut. Hjemlige møbler kanfor eksempel iblant også være så store ogtunge at det går ut over arbeidsmiljøet tilrenholderne.

Stoler med hjulTine Andersen og Holger Olsen var beggemed i planleggingsprosessen da Stovner-skogen sykehjem skulle bygges for å erstatteStovnerhjemmet. Andersen var med i pro-sjektgruppa fra oppstart i 2004, mens Olsenble med da han begynte som institusjonssjefi 2007.

hel_30-31_Layout 1 30.05.11 13.56 Side 30

Da det nye sykehjemmet ble åpnet i august2008, valgte prosjektgruppa å kjøpe halv-parten av stolene med hjul på de to fremstestolbeina. – Etter å ha sett hvor godt disse stolene

fungerte, valgte vi å kjøpe hjul til alle stolene,forteller Olsen.Spisestoler med hjul ble ifølge institusjons-

sjefen nærmest et krav fra pleierne. Det varså mye lettere å trille beboerne inntil bordetenn å skyve dem.Olsen mener etterbestillingen kan for-

svares både ut fra hensyn til arbeidsmiljø,den enkelte ansattes helse og behagelig for-flytting for pasienten.– Vi sparer både rygger, stoler og golv-

belegg for slitasje, sier han.Stovnerskogen valgte også litt høyere

spise bord enn det som er vanlig. Rullestol-brukere sitter nærmere bordet når lårenekommer under. Men fremdeles er avstandentil maten større enn normalt for de aller flestesom er avhengig av rullestol. Armlenene pårullestolene kommer ikke innunder bord -plata.

Samarbeid og erfaringSykehjemmets representanter i prosjekt-gruppa måtte renonsere på en del ønsker,både på grunn av økonomi og manglendeinnsikt hos utenforstående leverandører.– Vi var sta og fikk det stort sett som vi

ville, sier Tine Andersen og Holger Olsen.De råder andre i en liknende situasjon til

å være veldig klar på bestillingen og følgegodt med hele veien. For det kan fort skje at interiørarkitekten er kommet lenger i prosessen enn prosjektgruppa aner.

Normalt ble forslag presentert og vedtatt iprosjektgruppa før farger og utstyr var valgt.Men sykehjemmets representanter følte segiblant litt overrumplet. Plutselig var en bestilling sendt av gårde.– Interiørarkitekten bør ha erfaring fra

institusjon, sier Tine Andersen. Hun trormange utenforstående konsulenter ogleverandører beveger seg i en annen verdenav private kunder med langt mer romsligøkonomi enn en kommunal virksomhet.Ett eksempel på at noe som er pent å se på,

ikke nødvendigvis er det mest brukervenn-lige, er lampene som er montert oversengene på Stovnerskogen. For de aller flestepasientene er disse vanskelig å nå når deligger i senga.

Ønsket farger på badFor å øke muligheten til mestring blant be-boere med svakt syn og med demens, ønsketprosjektgruppa sterke kontraster mellom

klosett og veggen bak. Men kontrastfarge påflisene bak toalettet ville ha ført til en fordob-ling av kostnadene.– Vi måtte derfor vurdere hvordan vi

kunne bruke pengene best mulig. Dersom vihadde insistert på kontrastfarge, ville det hagått ut over andre innkjøp, sier ergo -terapeuten.

Renholdernes arbeidsplassHolger Olsen er også opptatt av at arbeidettil renholderne ikke skal være tyngre ennabsolutt nødvendig. Han ser i ettertid at deskulle ha valgt taklys, eller downlights, over-alt i stedet for lamper som henger i pendelfra taket og samler støv.I fellesarealene, som kantina og kapellet,

har de stort sett valgt møbler som er lette åflytte på. Stolene i disse rommene er heltlike, slik at de kan brukes samlet ved storearrangementer.– Men vi har myket opp med sofagrupper

i hovedinngangen. Dette har vært et bevisstvalg for å dempe institusjonspreget. Hos ossser det mer ut som en hotellresepsjon, sierinstitusjonssjefen.De enkelte værelsene er romslige, og de

fleste beboerne har tatt med seg møbler noktil å gjenskape hjemmehyggen selv om deikke har anledning til å ta med tepper ogtyngre møbler.– Av hensyn til beboernes sikkerhet og

renholdernes arbeidssituasjon, skal det myetil før noen får ta med seg tepper inn pårommet. Møblene skal heller ikke være såmassive at det blir vanskelig å gjøre skikkeligrent under dem, sier Holger Olsen.

Fagbladet 6-7/2011 < 31

Gode råd for innredning• Skap hjemlig atmosfære ved valg av møbler og bilder.• La sykehjemsutstyr være minst mulig synlig.• Sørg for oversiktlige fysiske omgivelser blant annet ved

å fjerne overflødige gjenstander.• Bruk enkel og tydelig merking og skilting.• Sørg for godt lys, sterkest der man leser eller spiser.

Kilde: Demensvennlige omgivelser (Geria, Oslo kommunes ressurssenter for demens og alderspsykiatri)

NYE HØYDER: Med høyere spisebord kommerrullestolbrukere nærmere maten.

KLAR BESTILLING: Tina Andersen og Holger Olsen var med i pro-sjektgruppa da Stovnerskogen sykehjem ble bygd. – Vi lærte at vimåtte følge godt med hele veien, sier ergoterapeuten og dagligleder ved sykehjemmet.

hel_30-31_Layout 1 30.05.11 13.56 Side 31

32 < Fagbladet 6-7/2011

Alfred Iversen (75) har nettopp kommet hjem fra syke-

huset i Hammerfest. Derfra har han fått med segutskrivningsnotater som forteller at kreft pasientennå skal få smertepumpe og -plaster.

– Det skal bli godt, sier Iversen. Han og kona Karla Kris-tiansen tar imot sykepleier Bente Opgård fra hjemmesyke-pleien. Husbonden har de siste månedene fått stadig sterkeresmerter. De føler nå begge en stor lettelse over utsiktene tilkontinuerlig smertelindring.

Noterer underveisSykepleieren kan love Alfred Iversen at alt skal være på plassi løpet av morgendagen. Mens hun snakker med ekteparet ogleser gjennom papirene han har fått med seg fra sykehuset, gjørhun notater på sin medbrakte PDA, en håndholdt datamaskin.

– Det er mindre risiko for feilregistrering når jeg kan gjøre defaglige notatene i møte med pasienten, mener Bente Opgård.

Siden 2008 har ansatte i hjemmesykepleien i Alta hatt medseg en PDA med tilgang til oppdatert pasientinformasjon nårde har vært på hjemmebesøk.

Elektronisk kontaktPleie- og omsorgsetaten i Alta prøvde ut et system for elek -tronisk overføring av meldinger mellom fastleger og hjemme-tjenesten i fjor sommer. Fire fastleger og like mange syke -pleiere, deriblant Bente Opgård, deltok i pilotprosjektet. Iaugust innførte de systemet i alle tre soner og ved to av trelegesentre. Etter nyttår har de arbeidet med å involvere dettredje legesenteret og sykehjemmene.

Bente Opgård har vært med fra begynnelsen, og hun har barepositive erfaringer.

– Informasjonen når fram raskere, og alltid til rett person. Jegser ingen ulemper med det nye systemet, sier hun.

Det viktigste for sykepleieren er at pasienten får de rettemedisinene til rett tid.

– Pasientene merker også at alt skjer raskere nå, sier hun. Ogfor en kreftpasient med sterke smerter, er det bare fordeler vedat kommunikasjonen mellom hjemmetjenensten og fastlegener effektiv. Alfred Iversen er glad for hver dag han slipper åvente på de nye medisinene.

Frigjør tidDen store gevinsten for ansatte i hjemmetjenesten er tids-besparelsen som følger med det nye systemet.

Bente Opgård forteller at hun tidligere kunne bruke lang tidpå å ringe for å få kontakt med legen – uten å lykkes. Hun ogkollegene har også sittet på venteværelser i opptil en halv timebare for å gripe tak i en lege mellom to pasienter. Og de harlagt igjen beskjeder som aldri har nådd fram til legen.

Mye tid gikk med, og frustrasjonen kunne bli stor både ihjemmetjenesten og på legekontorene når en av partene ikkeoppnådde kontakt.

– Særlig stressende var det hvis en bruker trengte ny medisineller kanskje til og med en innleggelse så fort som mulig, sierOpgård.

Det kunne bli mange telefoner, mye bortkastet tid og høytstressnivå.

– Vi vil jo gjerne ha en avklaring før vi går av vakt, sier Opgård.

Kontakten mellom hjemmetjenesten og fastlegene i Alta er blittraskere og sikrere. Telefon, post og personlig frammøte er erstattet

av elektronisk overføring av meldinger. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

MEDELEKTRONISKEMELDINGER

hel_32-34_Layout 1 07.06.11 10.12 Side 32

Fagbladet 6-7/2011 < 33

«Leger og helse-foretak har kom-munisert elek -tronisk i mangeår. Nå stårhjemmetjenestenog sykehjemmenefor tur.»

Prosjektleder HEGE STENBAKK

>

LETTELSE: – Jeg gleder meg til en tilværelse medmindre smerter, sier Alfred Iversen. Allerede dagenetter at Bente Opgård fra hjemmetjenesten har settpasientnotatene fra sykehuset, kan han regne med åta i bruk smertepumpe og -plaster.

hel_32-34_Layout 1 07.06.11 10.12 Side 33

34 < Fagbladet 6-7/2011

Nå sender de beskjeder og spørsmål elektroniskdirekte til pasientens fastlege. Legene sjekker somregel for innkomne meldinger mellom pasientenesine. Dette gjør at hjemmetjenesten raskere kanmotta både resepter og rekvisisjoner, i tillegg til atdet følger en legesignatur med prøvesvar og medi -kamentforandringer når det kommer som en elek -tronisk melding.

Rask tilbakemeldingHvis hjemmetjenesten ikke får svar på en fore -spørsel innen fem døgn, skal det føres avvik.

– Før ringte vi og purret etter ei uke dersom viikke hadde fått svar. Nå skjer ikke det lenger, sierBente Opgård.

Etter at de innførte det nye systemet med elek -tronisk overføring av meldinger, har hjemme -tjenesten bare hatt ett avvik. Det var en meldingsom ble sendt til en legevikar samme dag som hansluttet i jobben.

– Dette er et helt genialt system, og det glir veldiggreit, sier sykepleieren. Hun sier at alle i hjemme-tjenesten er fornøyd.

– Det er også legene. Også for dem har det værtfrustrerende når de ikke har fått kontakt med oss.

Legene i Alta har kommunisert elektronisk medhelseforetakene i snart ti år, så overgangen forlegesentrene har ikke vært stor. Ifølge Opgård hardet heller ikke vært noen krevende overgang forhjemmetjenestens folk.

– Alle som kjenner fagsystemet Profil, som vi benytter, vil kun ha behov for en kort opplæring.

Sikker leveringNår Bente Opgård etter en halv time forlater AlfredIversen, kan han være trygg på at ting skjer fort.

Opplysningene hun har ført inn på PDAen underhjemmebesøket, er overført til databasen, så hunslipper å skrive ny rapport når hun kommer tilbakepå hjemmesykepleiekontoret. Hun trenger bare åopprette en elektronisk melding med spørsmål omsmertestillende medisiner til Iversens fastlege. Førdagen er omme, har hun resept med underskrift,og neste dag kan hjemmetjenesten levere utmedisinene til Iversen.

FUNNKeRegionalt kompetanseløftinnen elektronisk samhand-ling.

FUNNKe region nord harsom mål å innføre elektroniskmeldingsutveksling mellomalle aktører innen pleie- ogomsorgstjenesten, helse -stasjoner, fastleger og helse-foretak i region Nord-Norge.

FUNNKe skal bistå kom-munene med en samordnettilknytning til Norsk Helsenett,oppsett og drift av kom-munikasjonsløsninger og brukav elektronisk meldingsutveks-ling. FUNNKe er tilpasset detNasjonale meldingsløftet ikommunene (MIK).

Alta kommune har værtmed i FUNNKe siden 2010,og er eneste samarbeidskom-mune i Finnmark. Hovedsam-arbeidskommuner i prosjekteter Tromsø, Lenvik og Harstad.I løpet av 2011 vil også Nord-reisa, Dyrøy, Narvik, Bodø ogVågan få rolle som sam-arbeidskommuner.

Samarbeidskommunene har blant annet ansvar for åinvitere omliggende kom-muner med i kompetanse -nettverk.

Effektiv samhandlingElektronisk utveksling av meldinger skal erstattetelefon og post. I snart ti år har helseforetak ogleger kommunisert elektronisk. Nå står kommune -helsetjenesten for tur.– Om tre år skal elektronisk meldingsutveksling

være den naturlige kommunikasjonsformen også forden kommunale helsetjenesten, sier Hege Stenbakk,prosjektleder for FUNNKe i Alta kommune.Alta er samarbeidskommune i FUNNKe som ledes

av Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin.Kommunen har rolle som rådgiver og veileder for de andre kommunene i Finnmark i forbindelse med innføring av elektronisk utveksling av meldinger.Kommunen har tidligere deltatt i ELIN-k prosjektet

(elektronisk meldingsutveksling i kommunene 2009–2010).Stenbakk er selv utdannet sykepleier og har

arbeidet 19 år i hjemmetjenesten. Hun mener atmeldingsutvekslingen som er tilpasset helse-sektoren, både er effektivt og sikkert.All informasjon sendes som standardiserte mel -

dinger i et lukket system – Norsk Helsenett.– Ingen utenforstående har tilgang, men alle

aktører får den informasjonen de trenger til rett tid.Og avsender får bekreftelse når informasjonen ermottatt.Prosjektlederen mener elektronisk utveksling av

meldinger langt på vei er en forutsetning for bedresamhandling.

KVALITET: – Målet er bedre samhandling og bedre pasient-behandling, sier Hege Stenbakk.

EFFEKTIVT MELDINGSSYSTEM: – Vi sparer masse tid,og vi kan være sikre på at informasjonen kommer fram,sier Bente Opgård om det elektroniske meldings -systemet.

hel_32-34_Layout 1 07.06.11 10.12 Side 34

Fagbladet 6-7/2011 < 35

Bli etterspurt av helsevesenet. Øk din kompetanse som hjelpepleier/helsefagarbeider med en gratis fagskoleutdanning innen:

Psykisk helsearbeid Eldreomsorg Rehabilitering

Gratis fagskoleutdanning for hjelpepleiere/helsefagarbeidere

www.nks.no/helseSøknadsfrist: 1. oktober

Til pleiepasienter SQP-safe (tidl. HK-safe)

SQP-safe brukes til pleiepasienter som kler av seg SQP-safe åpnes i ryggen med glidelås, som er plassert slik at den kan åpnes helt ned på leggen

Forandringer og justeringer kan gjøres etter avtale

Produseres i 100 % bomull

Farger: Hvit, blå og rød

Leveres i alle størrelser, også til barn

Kontakt Snartemo Quality Products AS 4590 Snartemo Tlf.: 38 34 86 55

Hjemmeside for brosjyrer og bestilling: www.snartemoquality.no

E-post: [email protected] Kontaktperson: Ingrid Liland Refsnes

:� �� ;�$"/%*$��&2(&/��*47��<��0,40#&2��&((&�%"(&2�'2"��4*-��

�2*3�'02�)&-&�,523&4��30.�%&,,&2< �523"6(*'4�< �5/3+�#&((&�%"(&2< �2*3�'02�345%&/4&2��

�1923.8-�6&%292&/%&�18.&-%*/(��06&2/"44*/(�.&%�.&2�2&44&3�4*-�&44&2��0/(6&%��

�02�.&-%*/(�(8�4*-��)441��#*4�-7�4&2"1*,523

!��.&%��

Kurs

hel_35_Layout 1 07.06.11 10.13 Side 35

36 < Fagbladet 6-7/2011

Skal det være en liten bestikkelse?spøker vernepleierstudent TuridMargrethe Strand, og setter rulle -kaka foran Helga Mork.

Det er tid for ettermiddagskaffe, og pratengår løst rundt bordet. Mork har bodd påRåde sykehjem ett års tid og syns hun hardet veldig bra.- Her er det ingen tvang; jeg føler meg fri.

Og så er det deilig å kunne ordne med matenselv, smiler hun og strekker seg etter et kake-stykke. Hun får støtte fra Kari Jensen, somer på korttidsopphold. - Jeg har bare vært her en uke, men jeg

syns det er helt fantastisk. Å komme hit nårman blir gammel, er veldig bra. Kanskje vises om noen år? sier den spreke dama og lergodt.

Nyttig erfaringI 2009 kom de første vernepleierstudentenetil Råde sykehjem. Den gang var hjelpepleierMarianne Hansen veileder for studentene.Hun merket fort at ting ble forandret.- Matserveringen ble endret, det samme

skjedde i forhold til hvor matvarene sto ikjøleskapet. Vi fant ut at beboerne selvkunne velge hva slags mat de ville ha. I stedetfor at de fikk ferdigsmurte smørbrød, kunnede nå ordne maten selv. Vi oppdaget at devar mer selvhjulpne enn det vi hadde trodd,og vi så også hvordan de hjalp hverandremed å smøre skivene.- Enkelte beboere syntes at det var litt rart

i begynnelsen; de hadde vært vant til å fåhjelp til alt. Men etter hvert så vi hvordan deforetrakk å gjøre ting selv. Det har helt klart

vært en nyttig erfaring å få inn dissestudentene, fastslår Hansen.

Bryter mønstreSammen med Britt Thorvaldsen og AudDrab løs tilbringer Turid Margrethe Strandstore deler av de to siste semestrene i sin bachelorutdanning ved sykehjemmet i Råde.

Bakgrunnen er et samarbeidsprosjekt mel-lom sykehjemmet og Høgskolen i Østfoldsom går på atferdsanalyse.- Tidligere vernepleierstudenter fant ut at

beboerne klarer langt mer enn det vi tidligeretrodde. Nå skal vi se om vi kommer fram til

de samme resultatene. Og hvis vi gjør det, eroppgaven vår å foreslå tiltak som skal hjelpepersonalet, forteller Strand. - Vi ser blant annet at det blir gitt for mye

hjelp ved måltidene. Da gjør vi beboerne enbjørnetjeneste. Vi ser også at personaletønsker å være effektive. Det skaper støy, ogbeboerne blir lett stresset. Når vi påpeker atdenne måten å jobbe på forringer beboernesferdigheter, kan vi kanskje få til ny bevissthetog fokus i arbeidet. Jo lenger de eldre klarerå beholde ferdighetene, desto lenger klarerde seg selv, sier Strand.

PassiviseringMange av rutinene ved sykehjemmet pas-siviserer beboerne, viser observasjonenevernepleierstudentene har gjort. - De som ikke tar en ettermiddagslur har

rett og slett ikke noe tilbud. Mellom klokkato og halv fem er det null aktivitet her. Detsamme er tilfelle etter kveldsmaten. Somvernepleiere tenker vi mer på aktiviseringenn det sykepleierne gjør, for eksempel å gåturer. Og så ser vi at hvis én beboer blirhjulpet, så får det ringvirkninger. De be-gynner å hjelpe hverandre, sier Drabløs. Detre studentene er for tiden på Avdeling hvit,hvor det er fire faste plasser og firerehabiliteringsplasser. -Vi får andre utfordringer på denne avdel-

ingen enn på demensavdelingen, fordi herdreier det seg om å tenke atferdsanalyse påen annen måte. Det blir lettere å målehvordan det var før sammenliknet med i dag,og vi ser konkrete resultater av det vi gjør,forteller Thorvaldsen. Alle tre er godt fornøyd med oppfølgingen

og veiledningen de får ved sykehjemmet, ogde blir inspirert til å jobbe ved et sykehjem.

Flinkere til å lytteFagansvarlig ved Råde sykehjem, Jørn Voldmener at de ansatte som en følge av observa-

Studenter inspirerer til nye og bedre rutinerBeboerne ved Råde sykehjem i Østfold er mer selvhjulpneenn det personalet trodde. Det har vernepleierstudenteravdekket, og nå endrer de rutinene ved sykehjemmet.Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

Det har vært veldigverdifullt å ha verne-

pleierstudentene hos oss. JØRN VOLD, FAGANSVARLIG

VED RÅDE SYKEHJEM.

hel_36-37_Layout 1 07.06.11 10.14 Side 36

Fagbladet 6-7/2011 < 37

sjonene til studentene har blitt flinkere til ålytte til beboerne.- Prosjektet startet etter at jeg hadde tatt

kontakt med Høgskolen i Østfold for å søkeom midler. Vi ønsket å se nærmere påatferdsanalyse, en gren av psykologien sombeskriver hvordan miljøet virker inn på denenkelte, og som det er forsket lite på når detgjelder eldre og personer med demens.Allerede det første kullet med studenteravdekket at beboerne klarte mye på egenhånd. Vi kjørte også en runde på demens ogvandring, og det viste seg at når beboernefikk mer oppmerksomhet i stedet formedisin, ble det også mindre vandring. -Ofte er det slik at beboerne vil noe annet

enn det personalet tror. Det er ikkenødvendigvis slik at alle vil delta på gudstje-

neste hver onsdag. Eller at alle liker makrelli tomat. Eller at mennesker som har værtvant til å leve alene, ønsker å være i et rommed mange andre. Som gammel på sykehjemblir man lett presset inn i roller. Vi ansattehar fått en del vekkere, og vi skjønner nålettere hva beboerne vil, sier Vold.

Studentene strømmer tilVold er tydelig på at vernepleierstudentenegjør en forskningsmessig god jobb, og at detblir enn vinn-vinn situasjon. Sykehjemmetlærer mye, det samme gjør studentene. Plussat de får hevet statusen til vernepleierne somen viktig gruppe innenfor eldre- og demens-omsorg. De får også vist at atferdsanalyse kanbrukes som et supplement til, eventuelt er-statte bruken av medisiner, i enkelte tilfeller.

-Vernepleiere tenker: Hva kan vi gjør medmiljøet? Hvorfor gjør vi det slik og slik? Deter veldig positivt for sykehjemmet, og vi fårtil et verdifullt samspill mellom sykepleiereog vernepleiere.Prosjektet ved Råde sykehjem begynner å

bli kjent, og tiltrekker seg langveisfarende,blant annet fra Houston i USA. Ogvernepleier studentene strømmer til Råde. Såmange at de har måttet si stopp. - Vi har ikke kapasitet til å ta imot alle

som vil hit. De fleste studentene forbindersykehjem med pleie, tungt stell og dårlig tid.Derfor er det svært gledelig at våre studenteropplever sykehjemmet annerledes enn detde ventet. Og at mange av vernepleier -studentene kunne tenke seg å jobbe på syke-hjem, avslutter Vold.

KLARER MYE SELV: Kaffe og rullekake er ikke å forakte, syns beboerne Kari Jensen og Helga Mork. Og de forsyner seg gjerne selv. VernepleierstudenteneTurid Margrethe Strand og Aud Drabløs ser heller ikke noen grunn til at de ikke skulle klare det.

hel_36-37_Layout 1 07.06.11 10.14 Side 37

Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskeligeforhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skallykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med inn spill tilhvordan vi kan motvirke sykehus infek sjoner og hindre utbrudd avantibio tika resistente mi krober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan ren hold, helse,miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at helesamfunnet kan dra nytte av renholds kompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva harden andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikkeså mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle somarbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til,men noen må gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter aktiveskjema, inter nettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune styremøterdirektesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeidermed utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klima gasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minstkjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplassersom har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- ogomsorgs sektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerteyrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er denviktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips omhvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy forbest mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan manlykkes.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommune -programmet kan vise til mange gode resultater siden starten i

2006. Her finner du noen av de gode historiene.

Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltak kommuneneog de ansatte kan gå i gang med, som et ledd i den interna-sjonale klimadugnaden. Nyttige tips i arbeidet med energi-og kl imaplaner.

Nr 17 KONTORFAGET I UTVIKLING Her kan du lese omdigitalisering og superbrukere, om utviklingsmulig -heter for kontoransatte, om kaffekoking, skjult kunn-

skap og møteplasser for sekretærer.

Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspirerende eksem-pler, gode etter utdanninger og tanker om morgen dagens eldreomsorg girfaglig påfyll til morgen dagens pleiepersonell.

Nr 19 HELHETLIG SKOLEDAG Det foregår en heftig debatt om hvordangrunnskolen skal se ut. Og ganske sikkert vil skolen endre seg. En sannsynlig utvikling avtegner seg i Prosjekt helhetlig skoledag.

Nr 20 HELSEFARE Mange arbeidstakere jobber i tilsynelatende tryggeyrker uten å være klar over farene fra helsefarlige stoffer. Disse kan giplager og sykdommer, og sette deg ut av yrkeslivet.

NR 21 BARNEHAGEN I ENDRING Barnehagene har opplevd en rask utvik-ling de siste årene – både i antall og form – noe basebarnehager og gigant-barnehager vitner om. Her tar vi opp hva barnehagen kan inneholde.

Temahefte nr. 15 For medlemmer i F

KVALITETSKOMMUNE

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall, og om det gjelder klassesett (25 eks.). Heftene er gratis.

NYTTTEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

hel_38_Layout 1 07.06.11 10.14 Side 38

Helse- og omsorgs-ledere i kommunenefår nå tilbud om nyopplæring i ledelseforan den store sam-handlingsreformen.Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Fagakademiet tilbyr ak-

tuell lederopplærings-pakke til landetskommuner. Sammen

med Høgskolen i Hedmark ogRessurssenter for omstilling ikommunene (RO) har Fagaka-demiet vunnet Helsedirektora-tets anbud på Praktisklederopplæringspakke for dekommunale omsorgstjenes-tene.

– Det er moro, utfordrende ogen tillitserklæring at vi har fåttdette oppdraget, sier admini -strasjonssjef Hilde Klæboe i

Fagakademiet. Avtalen går overtre år med mulighet til forleng-else i to år til.

– Fagakademiet ble valgt forsin kvalitet i innhold og gjen-nomføring. Det er vi stolte av,sier styreleder Gerd EvaVolden.

MilliontilskuddØkonomien er sikret med firemillioner i årlig tilskudd fraHelsedirektoratet.

Kommunene, eller flere kom-muner i samarbeid, kan bestilleopplæringspakken helt ellerdelvis og betale for gjennom-føring lokalt. Det kommer fo-relesere fra Høgskolen, RO ogFagakademiet i tillegg til lokaleveiledere.

– Samhandlingsreformen vilnaturlig nok prege det meste avutdanningen. En rød tråd vilvære faglig refleksjon og veiled-ning, sier kompetanserådgiverOdd Mandal.

Fire modulerLederopplæringen er samlings-basert med oppgaver i mellom-perioden. Fullført studium gir30 studiepoeng.

De fire modulene som hverutgjør 7,5 studiepoeng er:• Ledelse av myndiggjorte med-

arbeidere og utvikling avpersonlig lederferdighet.

• Strategisk kompetanse-planlegging – styring og ut-vikling.

• Virksomhetens økonomi -styring og kvalitetsutvikling.

• Samhandling, kommunika-sjon og forhandlingskom-petanse.Lederopplæringspakken kan

gjennomføres fra 1. januar2012. Interesserte kanhenvende seg til alle tre parterfra nå av. Kontaktperson [email protected],tlf. 416 77 510.

Fagbladet 6-7/2011 < 39

www.nks.no/helsefagarbeider

Lyst til å bli helsefagarbeider?

Studer til helsefagarbeider på nett.Start når du vil, hver dag hele året!

Opplæring for omsorgsledere

STOLTE: Gerd Eva Volden, Hilde Klæboe og Odd Mandal erglad for at Fagakademiet blir leverandør av Helsedirektoratetsnye lederopplæring for kommunale helseog omsorgsledere.

hel_39_Layout 1 07.06.11 10.15 Side 39

40 < Fagbladet 6-7/2011

Fokus

Ingen skilnad medny fosterheimsavtale

Å ta på seg eit kommunalt fosterheimsoppdrag er framleis ein øko-nomisk og menneskeleg risikosport. Dessverre er den nye foster-heimsavtalen berre ei redigering av den gamle. Den inneber inga en-dring i den rettslege stillinga for fosterforeldre i kommunale oppdrag.

Det er umogleg for oss, somkommunale fosterforeldre, å rådeandre til å ta på seg kommunale fosterheimsoppdrag. Først må vil-kåra bli like trygge for kommunalesom for statlege fosterforeldre.

Å ta på seg eit fosterheimsopp-drag frå kommunen, er eit risiko-prosjekt der ein spelar høgt, medsin eigen familie som innsats. Tryggleiken for eiga helse, nove-rande og framtidig familieøkonomi,framtidig pensjonsinntekt og even-tuelle uføre ytingar heng i ein tynntråd. Om ulukka skulle vere ute, om opp draget brått skulle bli avsluttaeller endra, om sjukdom eller ar-beidsløyse råkar, risikerer ein å ståpå bar bakke, økonomisk, sosialt ogmenneskeleg.

Etter å ha gått igjennom den nye,kommunale fosterheimsavtalen,innser vi at kommunale foster-heimar framleis tilhøyrer ein norskpariakaste, der dei viktigaste loveneog reglane, som er sjølvsagte elles iarbeidslivet, ikkje gjeld. Berre om-grep som sosial dumping er dek -k jande for forholda i store delar av den kommunale fosterheims -omsorga.

Dersom ein i dag skal få i standein kommunal kontrakt som heldmål, og som gir trygge nok rammerfor fosterheimsoppdraget, må einvere knallhard i forhandlingane

med kommunen. Og det er det slettikkje alle blivande fosterforeldresom er. Dei er tvert om idealistiskeog ansvarsfulle menneske, medtiltru til at barnevernet held lovna-dene sine og sørgjer for gode vilkårog nødvendig støtte for fosterbarnetog fosterfamilien.

Dette er gode menneskelegeeigen skapar, som ofte vert utnyttapå det grovaste av norske kommu-nar, som kan gøyme seg bak lovverkog forskrifter som ikkje gjev rettartil fosterheimane.

Målet med den nye avtalenskulle ifølgje departementet vere «ågjøre det enklere å være fosterforel-dre». Dessverre er den nye avtalaikkje meir enn ein reproduksjon og

ei viss redigering av den gamle.Dessutan er skilnadene mellom

statlege og kommunale foster-heimar ikkje blitt mindre med dennye avtalen. Arbeidsgodtgjering forein kommunal fosterheim er 76.440kroner per år. Om oppdraget erkrevjande, kan oppdragsgivar avgjere om godtgjeringa til foster-heimen skal aukast (forsterking).

Statlege familieheimar er sikra arbeidsgodtgjering på minimum285.000 kroner i året. Men godt-gjersle ut over dette kan avtalast.

Utgiftsdekning i ein kommunalfosterheim er mellom 4478 og 6611kroner per månad. Naudsynte dokumenterte ekstrautgifter kan dekkast av oppdragsgivar. Statlegefamilieheimar får dekt utgiftenemed 7200 i månaden. Dersom heimen har høgare faktiske utgifter,skal beløpet justerast.

Fosterforeldre på kommunaltoppdrag har ikkje rett på teneste-pensjon, yrkesskadeforsikring,sjuke pengar frå første dag, stillings-vern, dagpengar, kurs/ rettleiing, friog feriestøtte eller feriepengar.

Staten sikrar familieheimane sine tenestepensjon, refusjon til fri-villig yrkesskadeforsikring, sjuke-pengar frå første dag, stillingsvernog langsiktige avtalar. Statlege kontraktar sikrar retten til grunn -opp læring samt kurs, opplæring ogrettleiing på linje med tilsette ibarne-, ungdoms- og familieetaten.Statlege familieheimar er sikra rett

«Berre omgrep som sosial dumping er dekkjande for forholda i store delar av denkommunale fosterheimsomsorga.»

Monika HaanesWaagan Fostermor og barne -vernspedagog, organi -sert i Fagforbundet,Møre og Romsdal.

Harald BerreFosterfar, med i Fag -forbundets Faggruppebarnevern i Seksjonhelse og sosial, leder iforeningen Fosfor.

hel_40-41_Layout 1 30.05.11 13.58 Side 40

Fagbladet 6-7/2011 < 41

til fri helgar og betalte friperiodar,ferie pengar og dagpengar utan vilkår.

Er det meir krevjande å vere statleg fosterheim? «De statlige fosterhjemmene tar imot barn medkrevende tilleggsutfordringer.» I utgreiinga barneminister AudunLysbakken heldt for Stortinget 19. november 2010 har dette bråttvorte ei slags forklaring på kvifordei statlege har andre vilkår enn deikommunale fosterheimane.

Vi kjenner mange statlege bered-skaps- og fosterforeldre og veit atutfordringane dei møter er store ogat tilleggsvanskane til barna er krevjande. Vi kjenner likevel nokkommunale fosterforeldre til å viteat ein stor del slit med akkurat deisame utfordringane.

Skilnadane mellom statlege ogkommunale plasseringar har

mindre og mindre å gjere med korstore vanskar barna slit med. Skil-nadane kjem i staden til syne i deienormt ulike vilkåra fosterheimanefår for å utføre oppdraga sine.

Dagens fosterbarn har i stor graddet statsråden kallar «tilleggsutfor -dringar». Dagens fosterbarn harofte teke skade, dei treng ekstra -ordinær oppfølging, dei treng hjelpog dei treng behandling. Det erikkje slik at barn med krevjandetilleggsutfor dringar automatiskkjem til statlege familieheimar. Tildet har vi for få familieheimar.

Difor kjem det store fleirtalet avdesse hardast råka barna truleg tilheilt ordinære kommunale foster-heimar. Statsråden veit dette. Detkommunale barnevernet rundt om ilandet veit det, Bufetat veit det. Deiveit samstundes at dette er økono-misk gunstige barneverntiltak.

Ein må slutte å utnytte idealis-men og ansvarskjensla til dei kom-munale fosterforeldra. Ein må slutteå utnytte den kjenslemessige til -knytinga desse foreldra får til foster-barna. Det er denne kjensla somhindrar dei i å avslutte oppdragetmed dei elendige vilkåra.

Det er uhaldbart at private heimarskal tape økonomi, trygderettar ogsosiale rettar for å utføre ei oppgåvekommunane har teke på seg. Nåralt dette blir retta opp, skal vi medglede oppmode andre å ta på segfosterheimsoppdrag. Fosterheims-oppdraget er givande! Men dendagen ulukka eller sjukdomenråkar, den dagen arbeidsløya slår til,eller den dagen fosterbarnet avdek-ker «krevjande tilleggsutfordrin-gar», er «løn i himmelen» litt forlangt opp - og altfor langt fram. Deter no fosterforeldre i kommunanetreng å behandlast skikkeleg.


hel_40-41_Layout 1 30.05.11 13.58 Side 41

42 < Fagbladet 6-7/2011

Den gjennomsnittlige forventede levealderen i Norge øker.Frivilligheten er et nødvendig supplement til den offentligeeldreomsorgen. Verdighetssenteret i Bergen, som blant annetstøttes av Fagforbundet, har etablert en Nasjonal kompetanse-enhet for opplæring av frivillighetskoordinatorer, med styrkingav frivillighetstjenester innenfor eldre-omsorg som et mål.Første kull starter i august i år, og

16. til 17. mars i 2012 arrangeres ennasjonal konferanse i Bergen om og for frivillighetstjenester inneneldreomsorg. Det er viktig at også

frivillige får opplæring ihvordan man på bestmulig måte kan gjøre engod jobb overfor sårbaregamle. Med økt satsing pågod rekruttering, organiseringog oppfølging, blir frivillige

bedre rusta til å møte framtidas utfordringer. Det er nødvendig medfrivillighetsprosjekter ledet av fri -villighetskoordinatorer i alle landetskommuner.Det må trekkes opp klare skillelinjer

mellom hva de frivillige skal gjøre,og hva som må gjøres av de ansatte innenfor de offentligetjenestene. Når de som trengereldreomsorgen blir spurt omhva som er viktigst for dem, såer hovedsvarene å bli sett, atnoen bryr seg, at det skjer noe og at noen kommer på besøk.Frivillige kan bidra i forhold til denne delen av omsorgen, foreksempel ved å slå av en prat, eller ta de eldre med på gåturerog kinobesøk. Aktivitet og sosial stimulans er en viktig del avverdigheten for de gamle.Gjennom frivilligheten kan mange friske eldre bruke fritida

på noe som de syns er meningsfullt. Frivilligheten kan dessutenvære det første møtet med eldreomsorgen for ungdom, og kanderfor også fungere rekrutterende til helseog omsorgsyrkene.

Frivilligheten styrker tjenestene

Det er viktig at også frivillige får opplæring i

hvordan man på best mulig måtekan gjøre en god jobb overforsårbare gamle.

Møtet var for han eit høgde -punkt i livet. Det var i alle falldet han sa. Det seier hansjølvsagt til alle publikum. Mendenne gongen meinte han det.Sa han.– Det er verkeleg stort for

meg å stå framfor ein sal full av sjukepleiarar. Ein sal full av omsorg.Han nytta høve til å takke

sjukepleiarane for alt dei gjer,og for alt dei kjem til å gjereden dagen han sjølv treng atdei tek hand om han og fiksarpå han.

Kalvø avslutta med å seie atden dagen ein byrjar følgjemed på innslag om helse iDagsrevyen, då er ein blittvaksen. Og då er den kjedelegedelen av livet i gang.

Faglege løftDenne dagen var nok alt annaenn kjedeleg for dei 250 sjuke pleiarane og studentane i Fagforbundet. Mellom andreBettina Husebø engasjertetruleg alle dei frammøtte medsitt foredrag om smerte -vur dering hos personar med

demens. Kanskje var ikkje alleklar over kor vanskeleg det kanvere å vite kva som gjer vondtnår ein person har mist språket.Husebø streka under at eitmenneske med demens ikkjelenger kan late som. Difor måein ta på alvor alle lydar og uttrykk som tyder på smerte.

Frå mikro- til makronivåErik Fosse, leiar på Innovasjons-senteret ved Universitetssjuke-huset i Oslo (UiO), var einannan innleiar på sjukepleiar -konferansen. Ved å vise korleisden medisinske utviklingainvolverer investeringar i utstyrog kompetanse, viser han ogsåkvifor helsesektoren blir om-organisert og sentralisert utanpolitiske vedtak. Utviklingainnan nano- og mikrokirurgienpåverkar såleis strukturend-ringar på makronivå.Deltaking på konferansen

teller i forbundets kliniske fag -stige for sjukepleiarar, spesial-sjukepleiarar og sjukepleiar-leiarar.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Eit høgdepunkt i livet

Seksjonsleder

KJELLFRID T. BLAKSTAD

HØGDEPUNKT: Are Kalvø ga mykje ros til dei 250 deltakarane påsjuke pleiarkonferansen til Fagforbundet.

– Eg opplever no ein augneblink som gjer livet mitt komplett.Slik møtte Are Kalvø om lag 250 sjukepleiarar og sjukepleiar -studentar då han gjesta Sjukepleiarkonferansen til Fag -forbundet.

hel_42_Layout 1 07.06.11 10.16 Side 42

Dig

iDes

ign

asMer informasjon og bestilling: www.powermaxx.no eller ring 38 26 45 52

Alle våre produkter har 2 års garanti i henhold til kjøpsloven!

PRODUKT

som vist på TV

Nå 599,-før 1.199,-

POWERTREK IIEffektivkaloriforbrenning gir vektreduksjon og god kondis!

Nå 1.499,-før 1.999,-

MAGE-/RYGGTRENERFlat mage til sommeren!

JADAAvtagbar sykkelkurv

Elektrisk muskelstimulering (EMS)

STRAM OPP KROPPEN

Kun 599,-

Kun 499,-

SWINGSykkel-/ handlekurv

JADASykkel-/ skulderveske

� � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �

� � � � �� FITNESSKO

Aktiverer (+ 30%) og strammer muskulaturen i legger, lår, rumpe.Fysiologisk bueformede såler reduserer belastning på ledd og rygg.

Inkl. monitorog trinnløsmotstandsreg.

Plassbesparendesammenleggbar

Leveres også i marmor-grå!

Basic sort

Sandal hvit Sandal sort

Basic hvit Sport hvit/rød Sport hvit/blå

handlekurv

Nå 599,-før 999,-

Kun 999,-Komplett

Nå 399,-før 599,-

Kampanjepris!

fel_HEL-KIR_43_Layout 1 08.06.11 15.53 Side 43

fel_HEL-KIR_44-49_Layout 1 08.06.11 15.51 Side 44

FotoreportasjenFoto: GIORGOS MOUTAFIS Tekst: SIDSEL HJELME


46 < Fagbladet 6-7/2011


Fagbladet 6-7/2011 < 47


48 < Fagbladet 6-7/2011


Fagbladet 6-7/2011 < 49


50 < Fagbladet 6-7/2011

Indiske jenter uønsket

Tradisjonelle kjønnsrollemønstre ogden inngrodde tradisjonen medmedgift fører til at jenter ofte blirsett på som en økonomisk byrde

for familien. Indiske myndigheter har for-budt aborter basert på kjønn, men har ikkeklart å få bukt med problemet.

Politiet mottar daglig barn som er utstøttfra familien eller som foreldrene ikke kan tavare på. De tar dem med til domstolene somgir et barnehjem myndighet og ansvar forbarnet.

Utstøtt av familienI en av Mumbais forsteder ligger barne-hjemmet som drives av Hindu Women’s

Welfare Society. Her får uønskede jentebarnen ny sjanse til å vokse opp.

Barnehjemmet ble grunnlagt i 1928, og detbærer preg av mange tiår med intens bruk.Rommene er enkle og sparsomt møblert.Men kjøkken og sanitærforhold fungerersom de skal, og barnehjemmet har egen lege.

Ujevala Ramjese, sosialarbeider ved barne-hjemmet, forteller at det er stor etterspørseletter barnehjemsplasser i India, og spesielt erdet mange jentebarn som trenger et sted åbo. - Barna er alt fra nyfødte til voksne i 18–

19-årsalderen. De blir boende hos oss til dehar fullført 13 års skolegang og har skaffetseg egen jobb og/eller gifter seg.

– Kan jentene fritt velge hvem de vil gifteseg med?- Ønsker en av jentene å gifte seg, må hun

få den hun vil gifte seg med til å fylle ut ensøknad. Her på barnehjemmet har vi en komité som vurderer om gutten er skikket tilå gifte seg med en av våre jenter. Å gifte seger en viktig avgjørelse, og den skal ikkegjøres forhastet. Heller ikke skal jentapresses til å gifte seg.

Kjønnsbaserte aborterDet britiske medisinske tidsskriftet TheLancet gjorde i 2006 en undersøkelse somviste at det hvert år aborteres nærmere500.000 jentefostre i India. Myndighetenehar appellert til folk om at de heller bør over-late de uønskede jentebarna til det offentlige.Det anslås at det fødes 600.000 for få jenterhvert år.

De kjønnsbaserte abortene har fått navnet«Gendercide» av aktivister som arbeider forå snu situasjonen. De kjønnsbaserte abor-tene viser en skyggeside av det indiskesamfunnet, som for tida nyter stor øko-

Velger bort jentebarnEn ny folketelling i India viser at landets befolkning er oppe i 1,21 milliarder mennesker.Analfabetismen er på retur. Men den økende arbeidsløsheten blant unge og det stadigstørre underskuddet av jenter, kaster mørke skygger over Indias framtid. Tekst: ÅSMUND AUSTENÅ LØVDAL Foto: MELISA FAJKOVIC

INDIA

Innbyggertall: Ca. 1,210 milliarderForventet levealder:65,77 år for menn og 67,95 år for kvinnerAndel lese- og skrivedyktige: 74 prosentNyfødte jenter pr 1000 nyfødte gutter: 914

SPARTANSK: De få lekene på barne-hjemmet Hinduwoman’s welfaresociety henger på veggene.


Fagbladet 6-7/2011 < 51

nomisk vekst, økt levestandard og verdens-mestertittelen i nasjonalsporten cricket.

Rikdom gir flest aborterEn undersøkelse utført av organisasjonenActionAid India viser at det er familier fra deøvre kastene og fra de mest velståendedelene av landet som mangler flest jenter.

Kjønnsbaserte aborter er mest utbredt i deurbane områdene. De rike familiene har rådtil å foreta ultralydundersøkelser som for-teller fosterets kjønn. Rike og høyere ut-dannede familier ønsker som regel færrebarn og har råd til å ta ultralyd.

Den teknologiske og økonomiske ut-viklingen i landet fører til at stadig færrejentebarn blir født. Mobile ultralydklinikker

kjører fra nabolag til nabolag og tilbyr sinetjenester. Aktivister ønsker et forbud mot åbruke ultralyd til å fastslå fosterets kjønn ogmot mobile ultralydklinikker.

Spår uroArbeidsløsheten blant unge indere er på veioppover. Ifølge statistikken er den nå på 13,7prosent for unge menn i urbane strøk. Dår-lige utsikter på arbeidsmarkedet og økendeseksuell frustrasjon blant unge menn, er iferd med å bli en tikkende bombe.

Flere kvinnerettighetsaktivister frykter atden økende mangelen på jenter vil gjøre indiske kvinner mer utsatt for vold, misbrukog menneskehandel. Det anerkjente, britisketidsskriftet The Economist advarer mot at

kvinneunderskuddet vil føre til stor sosialuro.

I dag er det åtte prosent færre kvinner ennmenn i India, og stadig flere menn finneringen kvinne å gifte seg med. I et samfunnhvor ekteskapet står så sterkt, er dette sværtproblematisk.

Lover tiltakTallene fra den nye folketellingen har fåttoppmerksomhet langt utenfor Indias lande-

USIKKER FRAMTID: I slummen Dharavi er detmange jenter med ei usikker framtid. Utdanninger dyrt, og familien må også betale bryllupsavgiftfor jentene. Til tross for at det er forbudt å taabort basert på kjønn, er det store mørketall.

<


52 < Fagbladet 6-7/2011

grenser, og internasjonale medier har dekketsaken. Internt har myndighetene høstet myekritikk for ikke å ha håndhevet lovene motkjønnsbasert abort godt nok og for mang-lende prioritering av saken.

Indias innenriksminister Gopal Pillai harvarslet full gjennomgang av myndig hetenespolitikk for å rette opp mangelen påjentebarn. Indias statsminister Dr. Manmo hanSingh har ifølge nyhetstjenesten PTI uttalt atde kjønnsbaserte abortene er en nasjonalskam for India.

Singh tar til orde for en nasjonal kampanjefor å få bukt med problemet, og oppfordrerde offentlig ansatte til å spille en hovedrollei det som omtales som et korstog motkjønnsbestemt abort. Han har også uttalt atden sosiale diskrimineringen av kvinner måbekjempes med alle fysiske og moralske res-surser. Men mange stiller seg tvilende til ompolitikerne har vilje til å gjennomføre til -strekkelige tiltak og reformer.

Etterlyser mer handlingTushar Dakhne, sosialarbeider hos organisa-sjonen Childrens Future India (CFI), for-teller at ulovlige aborter basert på kjønn

fortsatt er et stort problem, til tross formyndighetens tiltak. - Det har dessverre blitt enda verre de siste

årene. Til tross for fire tiår med kampanjerfra myndighetene, har situasjonen bare blittverre. Vi trenger mer holdningsskapendearbeid i India, men vi står overfor enormekulturelle og historiske utfordringer. Myn -dighetene må promotere og opplyse omjenters rettigheter; de tidligere kampanjenehar ikke vært helhetlige og har ikke nådd uttil mange.

Tushar Dakhne mener at myndighetene måsette behandlingen av jentefostre og jentebarninn i en samfunnsmessig sammen heng. - Kampanjene må følges opp av konkret

politisk handling, og ses i sammenheng medkvinners stilling ellers i India. Kvinners dår-lige tilgang på jord og egen inntekt, og voldmot kvinner, er viktige faktorer. Det er enlang prosess å endre noe som sitter så dypt ivår kultur som kvinnesynet, men jeg ersikker på at vi kan klare det, sier TusharDakhne.

Journalist og fotograf er elever ved Arbeider -bevegelsens Folkehøgskole Ringsaker

Indiske jenter uønsket

FRAMTIDSHÅP: Tushar Dakhne fra Children’s future India (t.h.) hjelper barn og ungdom i slummen med å få utdanning.


Fagbladet 6-7/2011 < 53

MIDTØSTEN

Med eller utenskylapperJeg ble imponert av JorunPaulsens svar til Øyvind Svar-stad i Fagbladet nr. 3/2011.Svaret ditt var midt i blinken.

Jeg og mange med meg står 100prosent bak deg. Endelig vardet en som ikke hadde sky -lapper for øynene. Det var somjeg skulle skrevet det selv. Du erså oppdatert som noen kan bli.De fleste er så opptatt med

arabisk propaganda at de trorblindt på alt som de hører iblad og tv etc. Skulle ønske atnordmenn kunne slutte med alldenne rasismen mot jødene.Denne stakkars lille jordlappensom de har, blir misunt. Men visom kan deres historie, vet ogsåhvorfor det er sånn. Hatet motjødenes Gud er også hat motvår Gud. Men vi vet også at deskal seire til slutt. Det skal blihardt å kjempe mot den all-mektige. Stå på Jorun. Ikke firpå sannheten. Du er en godtalsmann (kvinne).

ÅMT

MIDTØSTEN

SammensatthistorieJorunn Paulsen svarer ØyvindSvarstad i Fagbladet nr. 3/2011.Hun skriver at det aldri hareksistert et palestinsk folk, ogat det var Arafat som diktet oppden betegnelsen. Hun skrivervidere at Øyvind Svarstad ikkekjenner historien.

Når jeg leser det JorunnPaulsen skriver, viser det meg at hun slett ikke kjenner histo -rien. Historien er lang, og his-torien er komplisert. Jeg skalher forsøke å gi et lite bilde avden.Navnet Israel kommer fra

bibelens Jacob som var far til 12sønner, som senere ble stam -fedre til Israels 12 stammer.Etter noen hundre år i Egyptflyttet disse stammene omkring1200 f.k.� til det området som idag er Palestina/Israel. Underet opprør mot romerne i år 70e.k. ble det jødiske tempeletødelagt. Et annet mislykketopprør mellom 132 og 135 e.k.utløste den totale ødeleggelsenav det jødiske sam funnet iPalestina, og den jødiske befolkningen ble fordrevet.Navnet på provinsen ble

endret fra Judea til syrisk Pale -stina. Palestina var underromersk herredømme fra 63 f.k.til 636 e.k. Etter Romerriketsfall, kom Palestina under ara-bisk styre, som varte til kors-farernes herredømme fra 1099til 1299, så egyptisk styre1299–�1517, osmanerne fra1517–1917, og fra 1917 varPalestina engelsk koloni. I alledisse årene har palestinernevært palestinere.Etter ødeleggelsen av det

jødiske samfunnet i Palestinarundt 132/123 e.k., ble jødeneforvist til plasser vertslandenefant for godt. Der bygget desine egne samfunn. De ble ikkefullverdige borgere, men levde iinnestengte områder (som pale -stinere gjør i dag). De jødiske

gettoene ble som små stater istaten. Da verdens første generelle

menneskerettserklæring sådagens lys i Frankrike i 1789,ble denne tilhørighetstrygg-heten revet bor. Nå skullejødene ha samme menneske -rettigheter som alle andre, ogde kunne gå og reise hvor deville. Etter mer enn 1000 år adskilt, hvor hørte de nå til?Med Theodor Herzels bok

«Jødestaten» ble ideen om enegen stat for jøder kastet frem. I sin dagbok skriver han: «Detlovede land, der vi kan ha krumnese, bære svart eller rødtskjegg, være hjulbente uten åbli foraktet for det. Der skjells-ordet «jøde» blir en likehedrende benevnelse som

tysker, engelskmann ellerfranskmann.»Han ønsket seg et «Mekka»

for det jødiske folk – et sted derjødene kunne bli et folk somalle andre, en stat som kunnevære en valfartstat for alleverdens jøder. Det skulle ikkevære en stat for bare jøder. Der skulle være religionsfrihet,og det skulle være en stat medlike rettigheter for hele befolk-ningen.Etter Herzels død i 1904, tok

sionismens hovedstrøm enradikal annen retning. Nå blemålet et land bare for jøder. Påden sionistiske kongressen iBasel i 1905 forsøkte IsraelZangwill med stor kraft å føreHertzels politikk videre. Detklarte han ikke, og Israel i dag

Veteranen Åge Fjelds Dokumentarbiografi:«DU MÅ IKKE SOVE!» tar opp dagens historieforfalskning og arbeiderrørslas avpolitisering etter de harde trettiåra, om overvåkinga, tysk fangenskap, reiser i øst, visjoner om rettferd og med et kritisk marxistisk syn.Red. Solheim i Demokraten (A): «Jeg er glad fordi Fjeld sa ja til å skrive denne boka.» – og flere kjente historikere har rost den.

MARXISME-KOMMUNISMEEtter finanskrisa søker mange økonomer tilbake til Marx’ ideer.

Verktøyogfy-ord

Hygg deg med boka i ferien. Bruk den mot høyrepopulismen.Selges hos Tronsmo. Tilbud direkte fra utgiver Kr 150,– portofrittVed e-post: [email protected] og tlf. 69 271172 – 905 24 315

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Debatt

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

<


54 < Fagbladet 6-7/2011

er stikk i strid med det landetHerzel ønsket seg.Fra 1882–1914 innvandret

omkring 80.000 jøder til Pale -stina. Fra 1914 til 1939 økte antallet med 500.000.Arthur Ruppin, en vel-

utdannet tysk jødisk jurist ogøkonom sa på den sionistiskeverdenskongressen i 1929 at vimå komme bort fra den feil-aktige oppfatningen somhersket i Europa i over etårhundre og som førte til enkatastrofal verdenskrig – denoppfatningen at bare én nasjo -nalitet kan være suveren i enstat. Under folkeforbundetsoveroppsyn må Palestina bli enpolitisk enhet der jøder og ara-bere lever side om side som todistinkte nasjonaliteter, med desamme rettigheter og privilegier.Ingen skal herske.Ingen skal herskes over. Jødenes rett til å komme til

Palestina er like stor som ara-bernes rett til å bli der.Vi må selv bekjempe den

sjåvinismen som vi avskyr hosandre.14. mai 1948 ble staten Israel

opprettet. 15. mai 1948 gikk detut muntlig ordre fra Israel om åjage ut palestinerne. Bare denengelske kommandanten iNasaret nektet å følge muntligordre. 800.000 palestinere blejaget på flukt.Like før jul uttalte den pale -

stinske forfatteren SusanAbulhawa i Aftenposten: «Israel har slettet Palestina frakartet, fordrevet oss og stjåletalt vi eide. Alt vi sitter igjenmed er 11 prosent av vårt historiske hjemland. Nå i formav isolerte bantustaner omgittav truende murer, snikskyttere,kontrollposter, veier forbeholdtjøder og de evig voksende jødiske bosettinger bygget påkonfiskert palestinsk eiendom...»

Else Sofie Olsen

INTEGRERING

Det indre tellermest!Hvor hen man blir sett, om deter på jobben, hjemme eller påbesøk, så legger de fleste merketil hvordan vi kler oss. Det for-teller faktisk ganske mye om enperson. Det har jeg merket. Dethele begynte da jeg begynte åbruke hijab. Akkurat da det varflest debatter om det i mediene.Nesten litt på trass. Det ga engod indre følelse. Etter hvertbegynte jeg med abayah/ -jubbah. Det er en drakt som serut som en stor kjole med langeermer. Mens hijab dekkerhodet, dekker abayahen altbortsett fra ansikt og hender. Jeg har skjønt at påkledning

egentlig betyr ganske mye forhvordan en annen person for-holder seg til deg. Det er heltutrolig hvor mange fordommer

vi mennesker har i oss, og ihvilke situasjoner de kommertil orde. Etter at jeg begynte åbruke både abayah og hijab,har jeg opplevd å bli sett nedpå, ikke komme inn i samtaler,plutselig bli usynlig, bli ledd av.Dette kommer utrolig nok ikkebare fra nordmenn. Selv ikke-praktiserende muslimer synsdet er rart når noen prøver åfølge islam, og de prøver åydmyke oss. Presset kommerfra mange kanter; fordi jeg erjente, blir jeg undertrykt avmenn, siden jeg bruker hijab,blir jeg undertrykt av dem sommisliker at kvinner dekker segtil. Dessuten er jeg flerkulturell;til tross for at jeg er født ogvokst opp her i landet, blir jegikke behandlet som mine med -borgere som ser vestlige ut. Folk tror at undertrykkelsen

kommer fra hjemmet, men denstørste undertrykkelsenkommer faktisk fra samfunns-

medlemmene jeg møter der ute.Undertrykkelsen starter med engang jeg går ut av huset ogmøter verden via jobben. Jegvalgte denne bekledningen avegen vilje. Den får meg til å følemeg fri, mens samfunnet jegmøter presser meg til å gi slipppå noe som gir meg en positivenergi − nemlig å dekke meg til. Jeg deler kontor med flere

kollegaer. Jeg sitter nærmestdøra, og med ansiktet vendtmot døra. En kollega sitter medryggen mot døra og lengerunna. Da det kom inn enperson for å spørre om hjelp,henvendte han seg likevel tilmin kollega i stedet for til meg,selv om det er jeg som egentligkunne hjelpe ham. Jeg blesannsynligvis usynligjort pågrunn av påkledningen. Har jegingen autoritet siden jeg dekkermeg til? Eller blir muslimskekvinner framstilt feil, for eksem -pel når media viser et bilde avoss som undertrykte uten egenvilje, og dermed ingen auto-ritet? Dette er galt! Et annet tilfelle på jobb var

da jeg ga en annen konsulentopplæring. En person kom innog spurte min kollega om hjelpog usynligjorde meg. Jeg haddepå meg hijab og abayah, menshun hadde på seg vanlige klær.Det morsomme er at vedkom-mende ble overrasket over atdet var jeg som kunne hjelpeham, og over at jeg snakketflytende norsk.Jeg har fått mange positive

reaksjoner også. De fleste harjeg fått fra somaliske kvinner.Det er kanskje ikke så van -skelig å forstå siden de går medabayah og hijab selv. Jeg har påfølelsen at somaliske kvinnerikke er så undertrykte hjemmesom de er i møte med sam -funnet. Jeg skjønner at desikkert støter på mange hind-ringer på grunn av sin identitet.

Osloborger

for

Su

per

tan

ker

LO



Nå har alle råd til å ikke finne seg i detEr du medlem i et LO-forbund kan du få din egen advokat, også privat. Advokatforsikring koster 110 kroner i måneden og gir deg hjelp hvis du trenger juridisk bistand. Les mer på lofavor.no, send sms ADVOKAT til 2440 eller ring 15 32 600.

for

Su

per

tan

ker

LOfavør 230x135 Parkering indd 1 30.05.11 14.15

POLITIKK

Generalisering av Frp-ereHenviser til Marit Liv Faafengsinnlegg i nr. 4 av Fagbladetunder overnevnte tittel. Inn-legget var en kommentar tilmitt innlegg i nr. 2 ang. damenepå Grønland.Jeg valgte å bruke formuler -

ingen «nyttig idiot for Frp» forå sette ting på spissen. Selv-følgelig er ikke LOs nestlederen idiot. Hun er det stikkmotsatte, ellers hadde hun ikkevært der hun er i dag. Det jegfrykter, er at Frp skulle høstenoen billige politiske poengerpå nestlederens støtte til dissedamene på Grønland i Oslo.Frp-ere er heller ikke noen

idioter, selv om jeg er sterktuenig i den politikken de stårfor og fører her i Oslo. Det eren ærlig sak å være uenig.

Faafeng har ikke forstått mittbudskap. Det er ikke mittproblem, men hennes. Hunskriver videre: «Jeg synes atdette kom helt ut av kontekstda dette ble projisert i en biset-ning og generaliserte en storgruppe både i LO og i Frp somvitterlig arbeider i helsevesenet.Det er meget godt kjent at Frp-ere brenner vel så mye forhelsesektoren som de rød-grønne har vist at de ikke gjør.»Med all respekt å melde – jeg

kan ikke med min beste vilje seat jeg har nevnt helsevesenetmed ett eneste ord i mitt inn-legg. Påstanden du kommermed, vil på skytterspråket ibeste fall blitt kalt forskivebom.Som mangeårig tillitsvalgt/ -

fagforeningsleder i Sporveien,er jeg selvfølgelig opptatt av politikk, det er jo hverdagenvår det gjelder. Spesielt viktigblir det for oss kommunalt

ansatte under et kommunevalg,som nå til høsten. Da velger vihvem som skal være vårarbeidsgiver de neste fire årene.Høyre og Frp (blårussen) har

i altfor mange år styrt Oslo. Detmå vi sette en stopper for. Faa-feng sier i sitt innlegg at Frp-erebrenner for helsesektoren. Jegvil be henne om å kaste et blikkpå eldreomsorgen i landetshovedstad. Det er et områdesom Frp-byråden har hatt ansvaret for i mange år.Etter min mening skinner det

ikke akkurat av eldreomsorgeni Oslo. Bruk av stoppeklokkeog bestemor ut på anbud, erikke noe å rope hurra for. Kan iforbifarten også nevne Adecco-avsløringene. Etableringen avSykehjemsetaten i Oslo i 2007tror jeg ikke var noe lurt grep.Etter min mening ble det ingenflere hender i eldreomsorgen i Oslo. I Oslo vil vi ha en verdig

eldreomsorg. Vi skal gi syke-hjemsplasser til alle som harbehov for det. Vi skal avviklestoppeklokke-omsorgen, og gieldre større mulighet til selv åvelge innholdet i den omsorgende får.Den beste garantisten for

dette er de rødgrønne. Derformå vi ha nytt mannskap i byrådskontorene etter kom-munevalget.I mitt innlegg så langt har jeg

nevnt to kvinner. Må ogsåtrekke fram en tredje kvinne,varaordføreren fra KrF. Dethadde ikke vært mulig for H ogFrp å styre Oslo uten støtte fraKrF. En stemme til KrF i kom-munevalget, er derfor enstemme på det sittende byrådet.Kjære leser/velger. Dette er et

stort tankekors. Eller er det slikat taburetten er det viktigste forkristenfolket?Godt valg folkens!

Arnt Olsen, tidl. bussreparatør


56 < Fagbladet 6-7/2011

Dama bak disken på bakeriet ser på oss med et oppgitt blikk. Hvis viskulle ha tre store marsipankaker, burde vi ha bestilt dem på for-hånd. Vi kan ikke bare komme busende inn en tidlig fredag morgenog kjøpe opp hele beholdningen deres.

Vi sier som sant er, at vi kunneikke vite at det skulle bli akkurat idag at regjeringen bestemte seg forå si nei til å åpne områdene uten-for Lofoten, Vesterålen og Senjafor oljeboring. Da får vi kakene.

Vi kjøper glasur og skriverLofoten på den ene, Vesterålen ogSenja på de to andre. Og menshavområdene er blitt stengt,sprettes kakene.

Samhold. Kampen mot Norgesrikeste og mektigste næring var vidømt til å tape. Historien om Statoiler historien om en bortskjemt ungei en lekebutikk; de har fått det dehar pekt på. Og fingeren har desiste årene pekt på den smalesokkelen utenfor Nordlandskysten. Mot reklamekampanjer i million-

klassen, mektige allierte i nærings-livet og på Stortinget har det ståttmiljøvernere, fiskere og lokalbefolk-ning. Og vi har stått han av. Olje -lobbyens millionkampanjer er blittmøtt med folk som har skrevet i avi-sene, stått på stand, laget konserterog samlet underskrifter. Da regje-ringen valgte miljø foran olje i dissefantastiske havområdene, var det etbevis på at engasjement nytter.

På melodien til ABBAs MammaMia synger vi: «Oljeboring, vi vilikke ha det. Stopp opp, fisken måfå leve. Oljeboring, vi skal kjempeslaget. Hør her, dette’r det vikrever. Jens, du må sett’ ned foten.

Oljefritt er på moten. Vern omLofoten og Vesterålen. Hør vårtbudskap (å-å-å) runge her fratorget: Ap, sats på et fornybartNorge.»

Sangen ble første gang sungetutenfor Arbeiderpartiets lands-møte. Nå synges den på seiers-festen, og jeg tenker at først ogfremst har dette vært et fantastiskmorsomt arbeid å være en del av.Da regjeringen i 2006 stengte dissehavområdene, var det ingen somtrodde at vi kunne få til detsamme igjen. Meg selv inkludert.Så har trua økt i takt med godemeningsmålinger for vår sak, økende støtte og engasjement fraKirkenes i nord til Lindesnes i sør,og veldig mye moro underveis.

Solidaritet. Å være opptatt av åløse miljøproblemene, handler omsolidaritet. Klimaproblemet ergrunnleggende urettferdig. Vår delav verden står for de store klima-gassutslippene, og mens vi i Norgehar bygd vår rikdom på å pumpeopp olje og gass fra havbunnen, erdet verdens fattigste som betalerprisen. De er de som rammeshardest av et endret klima.

Det er hos dem matproduksjonenvil falle, det er der vannmangelenblir størst, og det er de som er dårligst rustet for å takle hyppigerenaturkatastrofer. Hver dag tar rikeland avgjørelser som vi vet vil økeutslippene, mens de som må bærekonsekvensene sjelden blir hørteller husket på.

Bare en utsettelse. Oljeindustrienkommenterer vedtaket og sier detbare er snakk om noen få år. Vihar hørt det før. I 2006 var detogså bare en utsettelse, og vi blefortalt at om fire år var det tut ogkjør. Fem år er gått, og det er utsattigjen. Lofottorsken får svømme ifred en stund til, og verden er fore -løpig spart for store klimagass-

utslipp fra havbunnen utenforLofoten, Vesterålen og Senja.

Omtanke. Miljøvern er ikke baresolidaritet med dem som lever i defattigste landene, det er ogsåomtanke for dem som kommer etteross. Hva slags klima er det de skalleve i? Hva slags natur skal stå igjentil dem? En kjent hytteregel er at duskal forlate hytta i den stand du

Gjesteskribent

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Hanna WozeneKvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

Omtanke, solidaritet, samhold

«Å være opptatt av å løse miljøproblemene,handler om solidaritet. Klimaproblemet ergrunnleggende urettferdig.»


Fagbladet 6-7/2011 < 57

ønsker å finne den. Jeg tviler på atde som i dag står på for å få byggetned norske naturområder, sombidrar til giftutslipp i norsk fjorderog havner eller som bidrar til økteklimagassutslipp i Norge, gjør detav hensyn til barna sine. Det er herog nå som teller, så får framtidarydde opp.

Mens Lofoten, Vesterålen og Senjable spart for oljeborene, ble andreområder åpnet for boring. Olje- ogenergiministeren har etter avgjør-elsen brukt andre anledninger til åkaste nye områder etter oljeindu -strien andre steder langs sokkelen.Det gjenstår med andre ord mye.Skal vi vinne flere saker, må vi

også bli større og sterkere. Og deter her du kommer inn i bildet. Nårdu nå holder dette bladet i hånda,er det antakelig fordi du er med lemi Fagforbundet. Ordene omtanke,solidaritet og samarbeid er valgtsom verdier som løftes fram av organisasjonen.

Omtanke, solidaritet og samarbeid er det miljøvernhandler om. Sterke krefter jobberfor å få bore mer etter olje, etter å få bygget ut nye naturområder – ogklimafornekterne, som mener for -skerne jukser når de forteller oss at kloden vår stadig blir varmere,vokser på meningsmålingene. Deter bare å brette opp ermene, og for

å si det i klartekst: Det er bare åmelde seg inn. Miljøorganisasjo -nene trenger den støtten de kan få.

Det er godt med kake. Særligseierskake. Små og store seire formiljøet vinnes stadig rundt om -kring, men samtidig tas det hverdag avgjørelser som går i feil ret-ning. Skal det bli mer kake og fleremiljøseire, må det også bli fleremiljøvernere. Enten du har mye,lite eller ingen tid (utover å betalekontingenten) kan du være medpå å gjøre en innsats. Beviset pådet ligger i havområdene utenforLofoten, Vesterålen og Senja. Somman sier i Natur og Ungdom: Hvisikke du, hvem? Hvis ikke nå, når?

Foto: Berit Roald/Scanpix

11. MARS 2011: Naturog Ungdom feirer atregjeringen har be-stemt seg for å droppekonsekvensutredningom oljeboring utenforLofoten, Vesterålen ogSenja.


Eldre mennesker kan trenge hjelpmot mange ulike typer overgrep.Det kan være fra en voldelig sønneller datter, eller fra en utager-

ende og aggressiv ektefelle. Vi snakker ikkenødvendigvis om fysisk vold, nesten like oftedreier det seg om psykisk trakassering ellerrett og slett manglende oppfølging fra om-sorgsmyndigheter.

Mange er rammet– Oftest er det de eldre selv eller pårørendesom kontakter oss, sier seksjonssjef SynøveMinde og fagkonsulent Gyri Scheie ved res-surssenteret «Vern for eldre» i Oslo.I fjor fikk senteret inn 445 meldinger, en

økning på 70 fra året før.– Det betyr ikke nødvendigvis at vi har en

økning i antall overgrep mot eldre, men etterti års drift er vi blitt mer synlig, og detresulterer i at vi får flere henvendelser.– Dette er et tabubelagt emne som mange

av de eldre forbinder med stor skam, derforer mørketallene store. Det fins lite forskningpå området i Norge, og vi har har ingenundersøkelse som med sikkerhet kan si hvormange eldre som utsettes for overgrep.– Ut fra utenlandske undersøkelser og

klinisk erfaring i Norge, kan vi likevel anslåat mellom fire og seks prosent av befolk-ningen over 67 år har vært utsatt for voldeller trakassering, sier Minde og Scheie.På landsbasis snakker vi da om ca. 24.000

mennesker.

Gir rådBegge berømmer Oslo kommune som samletkunnskapen om overgrep mot eldre i et pro-sjekt allerede i 1991. Fra 1994 ble prosjektetgjort om til et permanent tilbud. Fra 2008har senteret også fungert som en nasjonalkontakttelefon for eldre som er utsatt forvold og overgrep.– Vi fungerer dessuten som rådgivere for

det øvrige hjelpeapparatet, forteller Scheieog Minde.– Dette er et problemområde som kan

være vanskelig å håndtere. Mange eldreprøver å skjule overgrepene fordi dette er etskambelagt tema, og selv om de ikke direktedekker over det som skjer, syns de det ervanskelig å snakke om, sier de.

Tegn å se etterDet fins flere kjennetegn som kan tyde på ateldre blir utsatt for overgrep. Her er noen

stikkord for hva ansatte i hjemmetjenestenkan se etter:• Stadige blåmerker eller brudd.• Vekttap eller andre tegn på depresjon.• Den eldre skvetter lett og virker mer eng -stelig enn vanlig.

• Den eldre kan sove dårlig.• Den eldre trekker seg tilbake og vil ikke hasosial kontakt.

• Det kan være misforhold mellom skader oghva den eldre forteller om det som harskjedd.

• Pårørende nekter den eldre å ta imot hjelp

eller sørger for at den eldre aldri får værealene med helsepersonell.

• Nære pårørende eller omsorgspersonervirker å ha stort alkoholforbruk ellerproblemer med medikamenter eller narko -tika.

• Demens hos en av ektefellene, samtidigsom familien mottar lite hjelp fra det of-fentlige.

Må bruke tid– Det trengs ofte litt tid for å se om noe ergalt. Dessuten er det viktig å bygge tillit for å

58 < Fagbladet 6-7/2011

Overgrep mot eldre mennesker er tabu-belagt, og mørketallene er sannsynligvisstore. «Vern for eldre» er et ressurssentersom skal hjelpe eldre og deres pårørendemot vold og trakassering.Tekst: PER FLAKSTAD

Overgrep har ingen aldersgrense


kunne snakke med den eldre om den van -skelige situa sjonen, sier Minde og Scheie.– Finn et godt øyeblikk og ta opp mis-

tanken om at noe er galt. Det er viktig å tørreå gå inn i situasjonen, men samtidig må ikkeen slik samtale få preg av konfrontasjon. Daforsvinner tilliten.De understreker også at det er viktig å ikke

gå alene med mistanke eller visshet om ateldre utsettes for overgrep. Dette må tas oppmed nærmeste overordnede så raskt sommulig, slik at det eventuelt kan settes i verktiltak.

Landsdekkende kontakttelefonDe siste tre årene har Vern for eldre hatt an-svaret for en landsdekkende kontakttelefon. – Vi håper en slik kontakttelefon blir opp-

rettet på permanent basis når prosjektet erslutt. Vi mener den er et viktig tilbud til eldreover hele landet som er i en fortviletsituasjon og ikke vet hvor de skal henvendeseg.– Det er viktig å huske at vold og andre

overgrep ikke har noen aldersgrense, sierSynøve Minde og Gyri Scheie.

Fagbladet 6-7/2011 < 59


Et overgrep kan være mye mer enn fysisk voldsom slag og spark. Her er en liste med defini-sjoner som Vern for eldre bruker i sitt arbeid:Fysiske: Overgrep som medfører smerte ellerskade. Fysisk tvang eller bruk av medisinermot de eldres vitende og vilje.Psykiske: Trusler, utskjelling, truende adferd,ydmykelser og isolering.Seksuelle: Enhver form for uønsket seksuellkontakt.Økonomiske: Ulovlig eller urettmessig brukav eldres penger, eiendeler eller ressurser.Strukturelle: Organisering av tiltak ellermangel på tiltak som fører til at den eldres liv,helse og sikkerhet ikke bli ivaretatt, enten detskjer i privat eller offentlig regi. Et eksempelkan være manglende rutiner for bruk av tvangpå en institusjon.

Ulike typer overgrep:

Vern for eldre:• Tverrfaglig kompetanse er samlet i ett

ressurssenter med sju ansatte.• Viktigste oppgave er å drive helse-

fremmende arbeid for å styrke eldre i envanskelig situasjon. Skal også drive rådgiv-ning for andre som er i kontakt med over-grepsutsatte eldre, samt avdekke vold ogovergrep og synliggjøre omfanget avproblemet.

• Hjemmeside: www.vern-for-eldre.no

KONTAKT: Stadig flere henvender seg til «Vernfor eldre» i Oslo, som også har vært med på åbygge opp en nasjonal kontakttelefon.

Foto

: Per

Fla

ksta

d


60 < Fagbladet 6-7/2011

Oss

Fagforbundet Saltdal avd. 430 haddemerkeutdeling før jul til 25- og 40-årsjubilantene. Det var en koselig til-stelning hvor seks av ni jubilanterkom. To av dem fikk LOs 40-årsnål.

På bildet: Bjørn Strøm, Liv Stor -sletten, Jorunn Oseng, Wenche Erikstad, Bjørg Nordås og Vidar Jakobsen. Tekst: Lindis Pettersen

Utdeling av nåler

Fagforbundet Alta, avd. 319 vilgratulere alle våre jubilanter, ogsåde som var forhindret fra å delta påårsmøtet og merkeutdelingen.På årsmøtet vervet vi også ti nye

faddere til Fagforbundets barneby iAngola. Tekst: Grete J Thomassen

ARBEIDSGLEDE:

Mariann LindiHjelpepleier ved Polmak eldresenter, Tana kommune

En vakker sommerdaginviterer Mariann Lindi medseg en av pasientene ut.Etter en liten spasertursetter de seg på en benkutenfor lokalmuseet. Desitter ved siden avhverandre og bare nytervarmen og den gode angenav jord og grønt.Det er en riktig gammel

dame Mariann har fått medseg. En av dem som sjeldensier noe. Hun har ikkelenger så mange ord.Kanskje hun heller ikke harså mange minner. Men idag er det noe som vekkerminnene. Kanskje er det enduft, en farge eller museetde sitter utenfor. Og at dehar så god tid. Hun be-gynner å fortelle om dengangen hun gikk på skolen.Hun husker hva lærerenhet, og hun forteller omsmå episoder fra skolestua.Den historia dukker opp i

minnet til Mariann når hunskal si noe om hva hunsetter størst pris på vedjobben som hjelpepleier pået hjem for personer med

langtkommen demens ellerdemens kombinert medpsykiatriske lidelser.– Det beste med jobben

er de små øyeblikkene nårpasientene gjenfinner iden-titeten sin, sier Mariann. Ognår vi klarer å gi pasientenefølelsen av mestring, og enmeningsfylt hverdag. At viklarer å styrke deres selv -følelse. Da kjenner jeg atjeg bidrar til at pasientenefår det godt.– Men vi får ikke jobbet

på den måten vi ønsker, sierhun da vi påpeker at noenmåtte låse opp for foto -grafen og meg da vi kom.Mange av pleierne på

eldresenteret har videre -utdanning, personalet erstabilt og sykefraværet lavt.Mariann sitter selv i kom-munens demensteam.– Vi vil gi mer, men det

er et sprik mellom vår ogpolitikernes oppfatning omhva som er godt nok forpasientene, sier hun.Mariann forteller at

personalet ikke lenger baresnakker i gangene, men erblitt flinkere til å ta direktekontakt med politikerne forå påvirke dem.


Vil så gjerne gi mer

ET HJEM: – Vi prøver å tenke ut ifra pasientens behov, og vigår ikke etter klokka, sier Mariann.

Foto

: Bja

rne

Ries

to

25-ÅRSJUBILANTER: Olaug Andersen,Bjørg S. Riise, Ruth Lillian Rishaug ogOddveig Pedersen.

40 ÅR I LO: Vainø Nilssen, Odd Lampe,Gunvald Jonas og Malene Jansen.

Sykepleier Anna Gyda Mauseth er en avde ti nye bidragsyterne til barnebyen.

25-årsjubilanterFagforbundet avd. 460 Jevnaker haddeinvitert sju medlemmer med 25 års medlem-skap i forbundet, og to av dem møtte opp tilmerkeutdelingen. Fra venstre: leder BjørnAndreassen, 25-årsjubilantene Inger LiseHval og Grethe Lund, og Dagny Christin Stenfra Kompetansesenteret for Østlandet.

Tekst: Bjørn Andreassen

Jubilanter i Alta


Fagbladet 6-7/2011 < 61

Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

EtterlysningNå er det 30 år siden vi gikk utfra Ullevål hjelpepleierskole(1980). Alle som kjenner segigjen på bildet og som har lysttil å treffes igjen, må ta kontakt

med Tove Eidså Rike, tlf. 900 38929, e-post [email protected] ellerAnne Amdal, tlf. 901 13 405, e-post [email protected]

Tekst: Tove E. Rike

På Fagforbundet Molde avd. 269sitt årsmøte hadde vi utdeling av40-årsmerke i LO og 25-årsmerkei forbundet. I år var det fem styk-

ker som skulle ha 40-årsmerketog 25 medlemmer som skulle ha25-årsmerket. 11 av jubilantenevar til stede. Tekst: Linda Moen

Her er noen av de som fikk 25-års-merke under jubileumstilstelningen på Vega. Fra venstre Steinar Hauan, Wenche Mathisen, Aslaug Johansenog Jorun Skjevling. Tekst: Aud Janne Breivik

Stor stas i Vega

På årsmøtet til Fagfor-bundet Gloppen feiret vito medlemmer med 40 årsmedlemskap i LO og fire avde tolv medlemmenemed 25 års medlemskap iFagforbundet.

Tekst: Bjørg Skarstad

FRA VENSTRE: 40-årsjubilantene Harald Kvam og Borghild Wulvik, og 25-årsjubilantene Odd Egil Berg, Anne Kristin Bolme, Inger Hjelvik, KåreTrevor Gjendem, Ruth Ødegård Junge, Anne Karin Romuld, Svein MartinOvesen, May Bente Romuld og Eli Irene Svensli.

I slutten av mars inviterte FagforbundetSki sine jubilanter til middag. 19jubilanter med ledsager var invitert. Tremedlemmer har vært med i 40 år i LO,og 16 har vært 25 år i forbundet. Dess-verre var det ikke alle som kunnekomme.God mat og to unge jenter som

underholdt med sang og musikk, sørgetfor en hyggelig kveld. Tekst: Gunn Korsbøen

Fest for jubilanter i Ski

FRA VENSTRE: leder Gunn Korsbøen i Fagforbundet Ski,Mona Larsen, Else Grethe Kristiansen (40), Renee Fugle -sang, Lilly Hammervold Myrvang (40), Kirsti NybergKarlsen, Torstein Heimveg.

Heder og ærei Gloppen

FRA VENSTRE: leiar Bjørg Skarstad, 40-årsjubilantane Kirsten Olga Sundt og Odd-bjørg Sande. Arne Spilde, hovudtillitsvaldog leiar i Fagforbundet Stryn (t.h.).

FRA VENSTRE: leiar Bjørg Skarstad, 25-årsjubilantane Gunnvor RisholmJakobsen, Tordis Sande, Ann-Margrethe Eide og Kirsten Mykland. Tilhøgre Arne Spilde, hovudtillitsvald og leiar i Fagforbundet Stryn.

Merkemedlemmer i Molde

FORAN (F.V.): Sissel Andersen, Evelyn Helle (40 år i LO), Eli Kate Sandvik,Elin Urø og Else Daae. BAK: leder av Fagforbundet Årstad, AnnelineMjeldheim, Unni Cathrin Strønstad og Kari Solberg.

Merkefest i ÅrstadI mars hadde Fagforbundet Årstad sin årlige merkefest. En 40-årsjubi-lant og sju 25-årsjubilanter møtte fram, og vi hadde en koselig kveld.

Tekst: Anne-Grete Hop


62 < Fagbladet 6-7/2011

LITENROSIN

EKSEM

GRØNT-AREAL

LUFT-FARTS-ORG.

REKKE-FØLGE,FORK.

LIKEKONS.

ENS-ARTET SKRIKE ULL-

STOFFFOR-

GUDER

ER DETGJORTVEDTAK

OM

MØBEL-GRUP-

PE

ENPAUL

PREP.

GAV-MILD

VISE-VERT

FISK

MINNE-AR-

TIKKEL

RASE-SKILLE-

POLITIKK

FRO-KOST

FOR-MOSA

NÅ

OKKU-PERT ARENA

LYKKE-ØNSK-NING

LEIE-FORM

DEBREDE

LAG

TYSKPOLI-TISK

PARTI

SYNK

SKOG-RE

STIFT-ET

1899

ESKE

FINSKM.NAVN

IN-STINKT-

IVE

TIDL.MILJØ-VERN-

MINISTER

LITEMOROÅ STÅ

PÅ

HUND

KARAK-TER

STAM-FAREN TRÆL

SIKREMÅNE

TIDS-ROM

FOR-LATT

ENFAW-KES

ØRKEN-VIND SYNGE

PÅ-LEGG

FLÅTE

SKILS-MISSE-

BYID ANNUS

MEDFYND

OGKLEM

K.-NAVN

DERPÅ

POST-STED

KNY GRUVE-DEL

MAS-SERE

M.-NAVN

FYR

NARKO-TIKUM

EIDSV.-MANN

FREM-DELES

LØFTE

SILI-SIUM

FISK-ENE KNAPT

BYGD IHED-MARK

OPP-STEMT

JOKER

KNATT

VERN

UTSØKT

SØT-STOFF

FILI-ALEN

MARK

GÅ IVANN ELV UTROP HÅLKE

YRKES-ORG.

FØR 12

NABO-ER

SOL-GUD

NY-HETS-BYRÅ

NATO-LAND

NEKT-ELSE

UKE-BLAD,FORK.

IDET

BE-VEGE

VIKTIGPÅ

JOB-BEN

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Signe Dommersnes5516 Haugesund

Bergljot Edvardsen9300 Finnsnes

Anne-Marie Teigen0679 Oslo

Løsningen på kryssord nr. 6-7 må være hos oss innen 1. august!Merk konvolutten med «kryssord nr. 6-7» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

A O U S L A A OK O M P L E T T Y S P R A S PS K R Å L R Ø I S E L A N D T A

B E Å E T E B N A T E S PE D E N K E I S E R I N N E P

G R I E G I N N S A T S A N I T AA L L E D I G L E E B E L Ø P

D J E V E L E N N E O N V EE R A T O G R E V E R

T L K U K U S L E O R MA P S I V U U N N G Å E L I G I

R U R E T T F E R D I G S N O SB A R N E B Y K E N N Y K A J

G A L T O R S O G I B O S OO U Å R R Ø E Ø R N Å R I N

D E T R O I T S K A U G E T S

VINNERE av kryssord nr. 3

Kryssord


Fagbladet 6-7/2011 < 63

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

� Kjente personer – oppnavn1. Hvem ble kalt landsfaderen?2. Hvilket kallenavn fikk tidligere LO-leder

Tor Aspengren? 3. Hvilket navn er Vladimir Iljitsj Uljanov bedre

kjent som?

� Kjente personer – politikk og samfunn3 poeng: Han satt i sentralstyret i ArbeidernesUngdomsfylking (AUF) fra1979 og ble valgt somleder i 1985.

2 poeng: Han var leder avOslo Arbeiderparti 1990–92. En av hjertesakene ervaksine til alle verdens barn.Han var nærings- og energi-minister og finansminister på 1990-tallet.

3 poeng: Ble statsministerførste gang i 2000 for enmindretallsregjering utgått fra Arbeiderpartiet.

� Arbeidsliv – offentlig sektor1. I 2009 var det ca. 29.000 studenter ved Uni-

versitet i Oslo. Hvor mange ansatte var det?2. Nav er en sammenslåing av to tidligere stat-

lige etater og en kommunal tjeneste. Hvilke?3. Hvilken brukergruppe er vernepleiere spesielt

utdannet for å arbeide med?

� LO og forbundene1. Hvilket forbund er LOs største?2. Hvilket LO-forbund har et kadett-

utvalg?3. Hvilket LO-forbund er størst innen-

for statsforvaltningen?

� Arbeiderlitteratur1. Hva heter forfatteren bak Sauda!Streik!?2. Hva slags tidsskrift/blad varHvepsen?

3. Han skrev om «Manda’ morrablues», hva het han?

Svar:� Kjente personer – oppnavn1. Einar Gerhardsen2. Tor med Hammeren3. Lenin

� Kjente personer – politikk ogsamfunnJens Stoltenberg

� Arbeidsliv – offentlig sektor1. Ca. 46002. Trygdeetaten, aetat (arbeids-

markedsetaten) og sosialtje-nesten i kommunene.

3. Mennesker med psykisk ut-viklingshemning

� LO og forbundene1. Fagforbundet2. Norges Offisersforbund3. Norsk Tjenestemannslag

� Arbeiderlitteratur1. Tor Obrestad2. Et humor- og satireblad som

ble utgitt i perioden 1905–27.3. Stein Ove Berg?Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet,

utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz

Hjernetrim

9 2 67 5 1

8 2 1 3 9 52 3 5 7 95 1 6 34 7 6 8 25 1 7 2 4 8

7 4 89 1 2

4 1 9 27 9 85 88 7 3 6

2 91 7 4 5

4 78 3 99 7 1 5

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksenemed 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger på neste side.

LETT MIDDELS

colo

urbo

x.co

m


64 < Fagbladet 6-7/2011

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir Larsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloPostboks 8714, Youngstorget 0028 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 8 9. AUG 26. AUG

NR. 9 6. SEPT 23. SEPT

NR. 10 4. OKT 21. OKT

NR. 11 25. OKT 11. NOV

1 9 5 2 6 8 7 3 43 6 4 9 7 5 2 8 18 2 7 1 4 3 9 5 62 8 3 6 1 4 5 7 95 1 9 8 2 7 4 6 34 7 6 3 5 9 8 1 29 5 1 7 3 2 6 4 87 3 2 4 8 6 1 9 56 4 8 5 9 1 3 2 7

6 8 4 1 9 2 7 5 37 9 1 3 5 4 8 6 25 2 3 7 8 6 4 9 18 4 9 5 2 7 3 1 63 5 2 6 1 8 9 7 41 6 7 4 3 9 2 8 59 1 5 8 4 3 6 2 74 7 8 2 6 5 1 3 92 3 6 9 7 1 5 4 8

Lett

Middels

LØSNINGER SUDOKU


Fagbladet 6-7/2011 < 65

At han ikke sto innskrevet som medlemav Norsk Kommunearbeiderfor-bund fra dag én etter stiftelsen i

1920, er det en enkel forklaring på:Arbeiderne ville i utgangspunktet verkenha med «hvitsnipper» eller andre kom-munale funksjonærer i sitt forbund. Til desistnevnte ble faktisk sporvognsbetjeningeni de store byene regnet, inntilNorsk Sporveisforbund veduravstemning ble slåttsammen med kommune-arbeidernes forbund åretetter.Allerede på landsmøtet i

1922 ble Furuskjeg valgt inn idet nye forbundets hoved-styre. Da var han allerede enerfaren fagorganisert medbred yrkesbakgrunn. Som 14-åring reiste han til sjøs, og bleførst organisert i Den danskesømandsunion, der han sto til1917. Mot slutten av verdens-krigen ble han i hjembyen an-satt i Bergen Sporvei, førstsom konduktør og seneresom vognfører. I flere peri odervar han foreningens formann, leder avBergen og fylkenes faglige samorganisasjon,og var fra 1929 valgt til bystyre og formann-skap.Hans lange periode som Norsk Kom-

muneforbunds hovedkasserer ble riktignokavbrutt da han etter illegalt arbeid underokkupasjonen var blitt arrestert, og senereflyktet via Sverige til England. Der meldtehan seg som menig soldat til de norske styr-kene i Skottland. At en 47-åring velger åfriste soldatens felttilværelse, sier mye omhans ansvarsfølelse for sitt land i en krigs-situasjon.

Det skulle snart bli andre oppgaver ennde rent militære som forbindes med KarlFuruskjegs krigsinnsats i eksil. Som Kom-muneforbundets representant ble hantrukket inn i LOs London-sekretariat,under ledelse av bysbarnet KonradNordahl. LO-sekretariatet ble nærmest be-traktet som et eget norsk myndighetsorgan,

og det var bestemt at alle LO-medlemmer i eksil midlertidigskulle stå tilmeldt Sjømanns-forbundet, som sto utenfornazistenes kontroll. På et avde få kjente bildene frasekretariatsmøtene sees Furu-skjeg som den eneste imilitæruniform, med ser-sjantvinkler på ermet. I det okkuperte Norge

høsten 1944 brukte tyskeWehrmacht den brente jordstaktikk under tilbaketoget forden sovjetiske Røde armé, ogstordelen av Finnmark ogNord-Troms var forvandlet tilen rykende ruinhaug da denstrenge nordnorske vinterensto for døra. Situasjonen var

alvorlig for de tusener som hadde rømtunna tvangsevakueringen. For å bistå be-folkningen og starte gjenreisningen av en frifagbevegelse, sendte sekretariatet i januar1945 Karl Furuskjeg med fullmakter somsin første representant til den frigjorte delenav landet. Ingen liten tillit å bli til del, som han til

gjengjeld viste seg verdig tross små midlertil rådighet. «Skjeggen» var blant dem detgikk mest gjetord om blant de gamle kom-munearbeiderne, og han var viden kjentsom både stri og sta når det trengtes. Og detgjorde det rett som det var.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

«Skjeggen»Blant kjente gikk han bare under navnet «Skjeggen», og han varmildt sagt langt fra noe petimeter. Likevel bestyrte bergenserenKarl Furuskjeg Kommuneforbundets økonomi med fast hånd i 23 år, til han pensjonerte seg i 1958.

«SKJEGGEN»: Karl Furu-skjeg (1895-1962) var i 23år Norsk Kommunefor-bunds hovedkasserer. Hanble også kjent for sin storeinnsats under andreverdenskrig.

FellesskapJeg vokste opp som akterutseilt land-krabbe på Hedmarken. Som guttunge var det derfor både

eksotisk og spennende da jeg fikkhøre at det fantes en eksklusiv for-eningen i byen med navnet «HamarHavfrueforening».Jeg var ikke gamle karen, og husker

ikke helt hva jeg hadde sett for meg.Men at glansen forsvant da jeg opp-daget at disse damene verken haddenakne bryster eller en smekker fiske -hale.De var rett og slett en gjeng kvinner

som var gift med sjømenn.Når mannen din er på vakt et sted

på den andre siden av kloden, og erventet hjem om tre måneder, er detgodt å ha et fellesskap av folk i sammesituasjon.Vi mennesker er et sosialt flokkdyr.

Vi søker sammen i fellesskap medandre – enten vi skal dele sammeskjebne eller har felles interesser. Viskal enten hjelpe og støtte hverandreeller dyrke samme lidenskap.Det er nesten ingen grenser for hva

som fins av lag og foreninger. På detårlige vårtreffet i Botanisk hage i Oslo,kunne du for eksempel møtemedlemmer i Norsk Hoyaforening,med sin interesse for porselensplanter.De sto side om side med pelargonia-foreningen, fuksiaforeningen og fore -ningen Treets venner. Med andre orden hel flora av foreninger for hage- ogplanteinteresserte.Har du en interesse, kan du være

helt sikker på at det fins et lag eller enforening der du kan møte likesinnedesom du kan dele både hygge og nyttemed.Fagforeninger er også en viktig del

av dette bildet. Her har vi anstendiglønn og gode arbeidsvilkår som enviktig felles interesse.En god tariffavtale er jo for eksem -

pel et fellesgode som det er fint å delemed andre. Per Flakstad

Ark

ivfo

to


66 < Fagbladet 6-7/2011

Go’dag mann økseskaft

Det begynte med svigerfar, nå har Trond 100 økser hengende over hodet – og lever godt med det.

Etter jobbTekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Trond Halvorsen (64) er født nysgjerrig oghar ikke vokst det av seg. Han har detsamme trettenårige gutteblå blikket somoverbeviste bygdas drosjesjåfør om at Trondvar den riktige hjelpegutten.

– Sånn fikk jeg kjøre i en av bygdas fåbiler.

Gleden over det ungdommelige hell lyserfortsatt. Taxiturene med varelevering blehans første møte med økser. Ikke hvilkesom helst, men ekte Brødrene Bodin-økser.

– Svigerfar sa at skogeierne i Østerdalenforetrakk skogsarbeidere med skikkeligeBodin-økser.

Svigerfars arbeidsøkser ble de første iTronds samling, siden har det bare kløyvapå seg. 100 økser, 60 hammere, åtte merke -

økser, 11 buesager, 20 motorsager og etkomplett lafteutstyr, er noen av godsakenesom henger oljet og bruksklare i kjelleren.Folk bringer økser med historier til Trond.Dessuten kryper han selv med det hofte -vonde beinet oppi konteinere som stårlagelig til for hogg.

– Noen ganger tar jeg varebilen ut på raid.Kona syns jo dette er noe ræl. Men tors-dagene har hun langdag, da sniker jeg detned hit. Og hvis hun peker og spør når denøksa kom dit, så svarer jeg at «åh, den harvørri her lenge».

Kanskje er det formildende at svigerfar eropphav til samlingen. Hun aner nok at dethadde blitt noe uansett. For det er mangerariteter her i kjelleren som ikke på noenmåte kan kalles en øksevariant. Gamlegodsaker som er umulig å la være å bringe ihus: En slipestein som drives med fotmakt,en to-bluss parafinbrenner, en elektrisk klebersteinsovn (som virker!) og en fire -kantet kasteslukstang i stål. For å nevnenoe.

– Nå som jeg er pensjonist, kan jeg gjørehva jeg vil – når jeg vil. Det nyter jeg etter åha jobba i 47 år, sier Trond. Han kan ogsåvise til 50 års medlemskap i fagforening.

– Den gang sa folk klart ifra: De jobbaikke sammen med folk som var uor-ganiserte, sier Trond mens vi forlaterkjelleren med de hengende øksehodene.Der møter vi kona som skiller sylskarptmellom viktig – og uvesentlig.

– Nei, mannen er full av pågangsmot ogser alt som en utfordring. Når vi har værtgift så lenge som oss, så trenger man ikkehenge seg opp i smådetaljer som 100 økser.

Trond HalvorsenAlder: 64 år

Sivilstand: Gift, to døtre og fire barnebarn

Bosted: MinnesundNåværende stilling: Pensjonist

Tidligere arbeidssted: E-verk og ingeniørvesenet

Hobby: Samler på økser (+ litt til)


Fagbladet 6-7/2011 < 67

hel_67_Layout 1 07.06.11 12.42 Side 67

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Erik

M. S

undt

Fagforbundet har

320.300 medlemmer.

De representerer over

100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

SOMMERDRØMMEN: De fleste 22-åringer kan bare drømme om å gå i Frognerbadethver dag hele sommeren. For Daniel Haugen er dette hverdagen. – Å være badevakt er en drømmejobb,men det er også mer slit enn folk flest tror, sier Daniel. Han er en av 300 badeansatte i Fagforbundet.

hel_68_Layout 1 07.06.11 12.43 Side 68

Fagbladet 2011 06 - HEL

Documents

Transcript of Fagbladet 2011 06 - HEL