Fagblad - NSF · LEDER 2 Fagblad for lungesykepleiere – Nr. 3-2008 KJÆRE NSF FLU MEDLEMMER!...

TEMA: CPAP-behandling ogventilasjonsstøtte

AV INNHOLDET:Kjære NSF FLU medlemmer . . . 2Poliobarn hele livet – men idrømmene sprang hun . . . . . . . . . . . . 4Utprøving av utstyr og oppfølging avpasienter med obstruktiv søvnapné 6Sov bedre med C-PAP . . . . . . . . . . . . . 8Mestringskurs for overvektige pasientermed obstruktiv søvnapnésyndrom . 8

– Dette betyr alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10Ulik tildeling av respirator . . . . . . . . 11Undervisning for voksne somtrenger BiPAP-behandling hjemme 12Hospitering på Sørlandets sykehus . 14Tilbakemelding, mottatt kursstøtte 15Kurs og konferanser . . . . . . . . . . . . . . 15Velkommen til fagmøte i Stavanger 18

FFaaggbbllaaddfo r l u n g e s y k e p l e i e r e–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Nr. 3 – 2008

Lekre, men ikke spis dem.

LEDER

Fagblad for lungesykepleiere – Nr. 3-20082

KKJJÆÆRREE NNSSFF FFLLUU MMEEDDLLEEMMMMEERR!!

Høsten er kommet, og for de fleste av oss betyr det mer fred og ro. Vi finner

frem stearinlys, tenner på peisen og kryper oppi sofaen med en god bok.

Høsten er også tid for litt refleksjon.

Det er snart et halvt år siden mange av oss møttes under fagmøtet i Harstad

og vi her i Stavanger er i full gang med å planlegge fagmøtet 2009.

Arbeidsgruppen har fått tilsendt evalueringsrapporten fra Harstad og legger

den til grunn for planlegging av faglig program. Det er mitt største ønske at

vi skal ha en aktiv faggruppe der alle føler seg hjemme og har noe å hente.

Jeg håper at dere alle føler at veien er kort til oss i styret og tar kontakt der-

som dere har tanker og ønsker i forhold til faglig innhold i både fagbladet og

under fagmøtet.

Under årets sykepleierkongress i Trondheim har et av hovedtemaene vært samhandling mellom første- og

andrelinjetjenesten. Vi vet at det foregår ulike prosjekt rundt omkring i landet og hører gjerne fra deg dersom

du har noe å fortelle som foregår i ditt nærområde.

I Stavanger var lungeavdelingen i vår med i et pilotprosjekt som nå er blitt et fast samarbeid mellom sykehuset

og kommunene. Sykepleiere fra kommunehelsetjenesten har tilbud om å hospitere 14 dager i full stilling inne

på ønsket avdeling på sykehuset og motsatt. Sykepleiere fra de ulike avdelinger på sykehuset kan hospitere 14

dager i primærhelsetjenesten.

Evalueringen fra pilotprosjektet viste at dette var nyttig for begge parter å ” gå litt i hverandre sine sko”.

Lungeavdelingen sitt tilbud var å følge lungepasienten fra han kom inn til sykehuset i akuttmottak, se de ulike

vurderinger som ble gjort under sykehusoppholdet til han dro hjem ( og primærhelsetjenesten skulle overta

igjen). De fikk også være med på poliklinikk og arbeidsavdelingen og knytte kontakt med tuberkulosekoordina-

tor, oksygensykepleier og sykepleier med ansvar for oppfølging av pasienter med pustestøtte. En dag var satt av

til å bli med på KOLSskolen.

De ulike kommunene hadde laget flott opplegg for hospitanter fra sykehuset som fikk delta på planleggingsmø-

ter i kommunene, på bestillerkontor, på sykehjem og i hjemmetjenesten.

Målet er å lage individuelle opplegg etter ønsker og behov for den enkelte hospitant.

Til slutt vil jeg ønske dere alle en fin høst. Nyt de vakre fargene og de kjølige, stjerneklare kveldene.

Hilsen Kjersti Wathne

Kjersti Wathne – leder NSF FLU

INNHOLD

3

Utgitt av:NSFs Faggruppe av lungesykepleiere. (NSFFLU)

Internett:www.sykepleierforbundet.no/faggrupper

Styret 2007–2008 består av:

Leder: Kjersti WathneStavanger universitetssykehusTlf.: 51 51 94 43E-post: [email protected]

Nestleder: Trine OksholmRikshospitaletTlf.: 23 07 06 74E-post: [email protected]

Sekretær: Marit FredriksenGranheim Lungesykehus SIHFTlf.: 61 22 43 00E-post: [email protected]

Redaktør Fagblad for lungesykepleiere:Anny SekkingstadHaukeland universitetssykehusTlf.: 55 97 40 86E-post: [email protected]

Nettredaktør: Anita LindgrenSykehuset i TelemarkTlf.: 35 00 35 00E-post: [email protected]

Kasserer: Eli JohansenUniversitetssykehuset i Nord-Norge, NarvikTlf.: 76 96 85 02E-post: [email protected]

Lokalgruppeleder ansvarlig: Synnøve SundeSt. Olav hospital TrondheimTlf.: 73 86 85 86 E-post: [email protected]

Adresseforandringer sendes til:Marit FredriksenSletten, 2656 Follebu

Søknadsfrister for kursstøtte er den 1. mars.Søknad sendes til:Marit FredriksenSletten, 2656 Follebu – ellertil: epost: [email protected]

Repro og trykk: Østfold Trykkeri AS, Askim.Tlf.: 69 81 88 99. Fax 69 81 88 90.E-mail: [email protected]

ISSN 0807-1241

Frister for innlevering av stoff til Fagblad for lungesykepleiere:

Nr. 1.09 - 10. des. -08 Utgivelsesdato: medio januar.Nr. 2.09 - 20. april Utgivelsesdato: medio mai.Nr. 3.09 - 20. sept. Utgivelsesdato: medio oktober.

Annonsepriser:

Format 4 farger Sort/hvitt1/1 side 4.800,- +mva 2.500,- +mva1/2 side 2.500,- +mva 1.500,- +mva

Redaktøren har ordet!Har du av og til pasienter som klager over at kona har kastet dem utav soverommet, og at de sovner under middagen hver dag? Kanskjedu kjenner noen som hadde polio som barn? Les den nydelige histo-rien til Bjørg som hadde polio da hun var liten, og hvordan huntakler hverdagen.I Norge er det ca 1000 pasienter som har tilbud om langtids meka-nisk ventilasjonsstøtte. Behandlingstilbudet avhenger av hvor i landetde bor, og i noen fylker er det få som får dette tilbudet. Hva synes duom det?Les bladet og få nyttig informasjon om tema.

Neste nummer skal vi prøve å få ut i januar, og det skal handle omgenerell sykepleie til lungesyke. Har du noe du vil fortelle om (artik-kel, oppgave, prosjekt el.l), så send det til meg innen midten avdesember, før du starter julehandelen.

Anny Sekkingstad

SideLeder: Kjære NSF FLU medlemmer 2Poliobarn hele livet – men i drømmene sprang hun 4Utprøving av utstyr og oppfølging av pasienter med obstruktiv søvnapné 6Sov bedre med C-PAP 8Mestringskurs for overvektige pasienter med obstruktiv søvnapnésyndrom 8– Dette betyr alt 10Ulik tildeling av respirator 11Undervisning for voksne som trenger BiPAP-behandling hjemme 12Hospitering på Sørlandets sykehus 14Tilbakemelding, mottatt kursstøtte 15Kurs og konferanser 15Velkommen til fagmøte i Stavanger 18

Forsidebildet: Rød og hvit fluesopp (arkivbilde).


Bjørg Holm er fem år og bor påen liten gård på Langøya iVesterålen. Året er 1946 og for-eldrene har nettopp hatt influen-sa. Så får veslejenta detsamme. Tror de.

–––––––––––––––––––––––––––––––––TEKST: GRO BERNTZENFOTO: GAUTE HELLAND–––––––––––––––––––––––––––––––––

Men plutselig er hun stiv i nakken ogfølelsen forsvinner i store deler avkroppen… Det viste seg å være poli-omyelitt, barnelammelsen somangrep tusenvis av barn på 1940- og1950-tallet.

I månedsvis lå hun alene på loftet,godt stelt av mor, men med de andre ifamilien på avstand fordi de var reddfor å bli smittet.

LANGT HJEMMEFRAPå Rikshospitalet kom hun langt bortfra mor, far og resten av familien.Hun er ikke i tvil om at separasjonenfra foreldrene ga henne og mangeandre poliobarn psykiske skader.Barna følte seg sveket av sine egne. Devar alene med angsten, sprøytene ogsmertene. Lengselen etter noen sombrydde seg sitter fremdeles i minnettil mange poliorammede. Særlig blede som kom fra en annen landsdelhardt rammet. Det var praktisk umu-lig for foreldrene å være der. Kom de,måtte de stå bak en glassvegg ogvinke.

– Evnen og viljen til å ta barn påalvor manglet totalt. Det å snakkemed oss, var ikke en del av sykehus-kulturen. Natten på barneavdelingenkunne være nifs. Viste du tegn påsorgreaksjon og begynte å gråte, bledu sett på som et vanskelig barn. Detgjaldt å være lydig og snill. Men fysio-

terapeutene opplevde jeg som varmepersoner. Fremdeles er denne fag-gruppen den viktigste for oss som harhatt polio, sier hun.

PÅ UTSTILLINGNoe av det verste hun husker frasykehusoppholdene er den skrem-mende framvisningen av skavankenefor studenter og leger i store audito-rium.

– Vi kom på offentlig utstilling. Vi bleikke snakket til, men om. Resultatetble aggresjon mot og liten tillit til hel-sevesenet senere i livet. Når vi polio-skadde får seinskader nå, kommerfølelsene fra de tidlige barneopple-velsene tilbake. Og sanger og melodi-er knyttet til denne tiden kan fram-kalle melankolske følelser, som foreksempel Når lysene tennes der hjem-me. Den gir meg klumpen i halsen,mer enn femti år etterpå. I oppvek-

sten, etter sykehusoppholdene, opp-levde Bjørg Holm ofte en uforklarlig,navnløs angst for å være alene. Storjente og likevel redd. Hun skammetseg. Som voksen har hun vært tilpsykolog for plagene, som blir beteg-net som separasjonsangst knyttet tilde barneårene da hun måtte værelenge borte fra hjemmet.

FØLTE SKAMVilkår som økonomi og geografikunne være avgjørende for den polio-rammedes mulighet for hjelp. Åhavne i rullestol ble sett på som etnederlag. Det gjaldt å trene hardt ogmye. Det ubevisste budskapet var: «Jomer du trener, jo mindre funksjons-hemmet blir du!»

– Mange av oss kjørte på et ekstra«tapperhetsgir». Vi ble overytere, ogmer enn godt var slet vi på restkref-tene. Det er grunn til å tro at mye avfrustrasjonen og uroen har lagret seg imuskulaturen og er med på å utløseseinskadene i dag. Ungdomsårene varspesielt vanskelige, med mindrever-dighetsfølelse og skam over en kroppsom var langt fra idealene.

– Jeg skammet meg over tynne armerog bein. Ville ikke ta av meg når detvar sol, sier Bjørg Holm. Holdningenefra andre fikk hun tidlig merke. Enkjenning av familien ble svært forun-dret da hun som voksen fortalte athun hadde stiftet familie. «Tenk at hoblei gift!» var første kommentar.

EN NY TRUSSELBjørg Holm er av dem som ikke harlatt poliomyelitten knekke seg. Hunhar både fått en god utdannelse,mann og to barn. I mange år var huni full jobb, både i Oslo og senere iTroms.

Men på 1980-tallet merket hun at

POLIOMYELITT

POLIOBARN HELE LIVET –MEN I DRØMMENE SPRANG HUN

Vi ser skinnen tydelig på venstre fot.Men Bjørg Holm smiler tappert. Hun erglad for å få være hjemme i Vesteråleninnimellom oppholdene på sykehus.

seinskadene kom snikende. Hun bleplaget av smerter, kraftsvikt ogutmatting, såkalt fatigue. Det startetom natten. Hun kunne våkne brått,som i panikk over at hun ikke fikkluft. Helsen var i endring.

– Sårbar var jeg kanskje før, ogny helsereduksjon gjør ikke sårbarhe-ten mindre. Redselen for sterkerestigmatisering vokser i mangepolioskadde når seinskadene kom-mer. Vegringen mot å ta i bruk dehjelpemidlene som trenges blir enny og vanskelig strid. Seinskadenekan aktivere opplevelser og traumerfra fortiden. Det er en vond følelseav å få poliomyelitt på nytt, en slagskatastrofefølelse.

TOK INITIATIVI 1987 fikk hun høre om postpolio-syndromet og meldte seg på et fag-kurs i Sverige. Det ga henne ny inn-sikt og kontakt med andre polioskad-de fra hele Norden.

– Etter konferansen var mine enestetanker: Hvordan etablere god helse-hjelp for denne gruppen så fort sommulig? Jeg ville starte et poliolag iTroms.

Da kom jeg i kontakt med mangetriste skjebner, og jeg skjønte hvor

viktig det var å synliggjø-re hva de polioskadde sletmed, sier Bjørg Holm. I1989 var hun en av initia-tivtakerne til et informa-sjonsseminar om postpo-lio i Tromsø, og Tromslag for Polioskadde bledannet med henne somleder. To år etter komhun med i interimsstyretog hovedstyret tilLandsforeningen forPolioskadde (LFPS).

I 1993 flyttet hun medfamilien sin til Voss, dermannen hadde fått jobbsom lektor. Noen årsenere fikk hun et nytttilbakeslag i livet. Enmammografiundersø-kelse viste at hun haddebrystkreft. Det ene brys-

tet ble fjernet, og hun måtte væresterk, enda en gang.

– Det lyder litt rart, men i dennetiden måtte jeg prioritere hva energi-en min skulle brukes til. Å uroe megmaksimalt akkurat da hadde jeg ikkekrefter til, sier hun og er glad for de

rutinemessige brystkontrollene. Allekvinner burde benytte seg av tilbudet,oppfordrer hun.

DE GODE DAGENEI dag tapper seinskadene henne forenergi, men hun prøver å leve somvanlig og ta vare på de gode dagene.

– Jeg vil være aktivt med i livet ognyte de fine stundene, sier hun oginnrømmer at for å få det til, er hunavhengig av gode hjelpere. Da trengesdet helsearbeidere som ser helhetligpå problemene. De må skjønne at detikke dreier seg om å bli frisk, men omå hjelpe til slik at hver enkelt polio-rammet kan mestre hverdagen på bestmulig måte.

Privatiseringen og kommersialisering-en av helsestellet gjør Bjørg Holmsint, for som kronisk syk kan hunaldri bli lønnsom.

BOK OG HÅPPC-en sin er hun blitt veldig glad i.Hun kan finne ut det meste på ver-densveven og har fått et utmerketskriveredskap. I fjor inspirerte dethenne til å skrive boka I draumensprang eg – Eit liv med polio.

– Data, døren til kunnskapen og tilomverdenen gjør meg fri, sier BjørgHolm. En annen og like stor gledeer Verdens Helseorganisasjons vaksi-nasjonsprogram som nå er i ferd medå utrydde polio, i hvert fall i vår delav verden.– Det er fint å se at det går retteveien, sier Bodil Holm.

Mer info:Bjørg Holm: I draumen sprang eg –

Eit liv med polio, Forlaget Aldringog helse, 2006.

Gustav Lorentzen: Filledukke, KaggeForlag, 2002

Landsforeningen for polioskadde(LFPS), Pb. 9217 – Grønland, 0134Oslo, tlf. 2410 2400, internett-adresse: http://polionor.org

Gjengitt med tillatelse. Artikkelen ”Poliobarn – hele livet” var trykket i”Vi over 60”, februar –08.

POLIOMYELITT

Fagblad for lungesykepleiere – Nr. 3-2008 5

Poliomyelitt� Poliomyelitt er særlig smittsom og var

en av de mest fryktede sykdommenepå 1940- og 1950-tallet.

� Polioviruset kommer inn i organismengjennom munnen, enten gjennom per-sonlig kontakt eller via urent drikke-vann.

� Hos mindre enn én prosent av allesom er smittet baner viruset vei til ner-vesystemet.Hvis viruset angriper ryggmargen, blirnerveceller angrepet, slik at det opp-står lammelser i en eller flere muskel-grupper. Beina blir oftere rammet ennarmene. Den største trusselen vedpolio er lammelser i pustemuskulatu-ren.

� I 1952 døde flere barn i verden avpolio enn av noen andre infeksjonssyk-dommer. Under epidemiene i Norge på1940- og 1950-tallet døde mer enn500 barn. Antakelig ble mellom10.000 og 15.000 barn rammettotalt. Men det er store mørketall, formange barn ble svakt rammet. De harsiden levd et vanlig liv, men kan nårammes av seinskader.

� I 1956 ble det startet vaksinasjon avalle norske skolebarn. Etter 1969 erdet ikke registrert poliomyelitt i Norgesom skyldes smitte innenlands.

Bjørg Holm.

SØVNAPNÉ

–––––––––––––––––––––––––––––––––Trine OksholmUndervisningssykepleierLungemedisinsk avd. Rikshospitalet–––––––––––––––––––––––––––––––––

Sykepleiere har flere viktige oppgavernår pasienter med obstruktiv søvnapné syndrom (OSAS) skal behandlesmed overtrykksbehandling medCPAP eller BiPAP. De to viktigsteoppgavene er riktig tilpassing avutstyr og god pasientopplæring.

Når pasienten kommer inn til utprø-ving bør det først kartlegge hvor myekunnskap pasienten har om OSAS.En del pasienter tror at årsaken til atde skal behandles er at de snorker, ogmangler både kunnskap om at de harapnéer og om hvilke konsekvenser dethar for kroppen. Ubehandlet obstruk-tiv søvnapné kan gi alvorlig hjerne-skade og gir en økt belastning påhjertet (Wyller, 2005). Det er en over-dødelighet blant ubehandlede pasien-ter. Når pasienten får informasjonom sykdommen vil det øke motiva-sjonen for å bruke utstyret.

Patologi og symptomerSøvnapnesyndrom er en tilstand derpasienten har apné under søvn. Enapné er en pustestopp på minst 10sekunder. Det finnes to typer apné,sentrale og obstruktive. Obstruktiveapnéer er mest vanlig, de oppstår vedat det skjer en sammenklapping av deøvre luftveiene som hindrer respira-sjonen. Sentrale apnéer er mer sjel-den, de oppstår pga en svikt i respira-sjonssenteret . Pasienter med obstruk-tiv søvnapnesyndrom (OSAS) har entilstand med obstruktive apnéer,hypopnéer (nedsatt luftstrøm) ogsterk snorking under søvn. For å fådiagnosen OSAS må pasienten haminst fem apnéer i timen. Pasienter

med alvorlig sykdom kan ha over 30apneer i timen (Gulsvik, 2004;Skartveit, 2002). Vanlige symptomerer morgenhodepine, nedsatt hukom-melse, manglende konsentrasjon,redusert søvnkvalitet og tretthet pådagtid.

Diagnostisering og behand-ling2-4 % av befolkningen har OSAS,men mange som har sykdommen erudiagnostisert. For å stille diagnosengjøres det en søvnregistrering av pasi-enten i et søvnlaboratorium.Behandlingen av OSAS er avhengig avalvorlighetsgrad, mulig behandling ervektreduksjon, røykeslutt, biteskinner,overtrykksbehandling med CPAP ogoperasjon. Effekten av operasjon eromdiskutert, nyere forskning viser atoperasjon har liten effekt (Lehmannet al 2005).

Pasienter med moderat og alvorligOSAS behandles vanligvis med CPAPeller BiPAP. Indikasjonene for dennebehandlingen er at pasienten har merenn 15 – 20 apnéer/ hypopnéer itimen, eller at de har 5 – 15 apnéer/hypopnéer og samtidig hjerte- karsykdom, høyt BT eller tretthet pådagtid (Skartveit mfl, 2002; Gulsvik,2004). Målet for behandling er atpasienten unngår apnéer ved behand-ling på et så lavt trykk som mulig.

Overtrykksbehandling medCPAP eller BiPAPVed overtrykksbehandling sender etapparatet en høy luftstrøm inn i pasi-enten via maske. Dette gir et et konti-nuerlig positivt overtrykk i luftveiene,noe som gjør at luftveiene holdesåpne og pasienten unngår apnéer.

Vanligvis bruker OSAS pasienten en

maske som kun dekker nesen, kaltnesemaske. Pasienter, som kun pustermed munnen eller har problemermed tett nese trenger en maske somdekker både nese og munn, kalt nesemunn maske. Maskene festes til pasi-enten hode med hodestropper. Detutvikles stadig nye masker og hodes-tropper og avdelingene bør ha etutvalg av masker.

Overtrykksventilering kan gis i ulikemåter (ulike modus), enten somCPAP (continius positive airewaypressure), Auto CPAP og BiPAP (bile-vel positive aireway pressure).

Ved CPAP modus gir apparatetsamme lufttrykk ved inspirasjon somved ekspirasjon. CPAP har en tryk-kinnstilling fra 3 – 20 H2O, men bru-kes vanligvis opp til et trykk 12 - 14.

Ved Auto CPAP modus gir apparatetsamme trykk ved inspirasjon som vedekspirasjon (slik som CPAP). I tileggregistrer apparatet når pasientenbegynner å få apné og øker da luft-trykket. Apparatet øker gradvis luft-trykket til den styrken som trengesfor å unngå apné. Etter en stund reduserer apparatettrykket langsomt tilbake til utgangs-trykket. Fra Auto CPAP apparatet kanen få utskrift av hvilket trykk pasien-ten har hatt i løp av natten. Tidligerehadde de fleste pasientene CPAP medfasttrykk, men i dag bruker de flesteAutoCPAP.

Ved BiPAP modus gis et høyere trykkved inspirasjon (IPAP) enn ved ekspi-rasjon (EPAP). Pasientene kan opple-ve BiPAP som mer behagelig ogBiPAP modus prøves ut dersom pasi-enter har problemer med å tolerereCPAP behandling.

UTPRØVING AV UTSTYR OG OPPFØLGING AV PASIENTER MED OBSTRUKTIV SØVNAPNÉ SYNDROM

(OSAS)



UtprøvingUtprøvingen skjer vanligvis polikli-nisk. Etter at utstyret er tilpasset fårpasienten det med hjem og kobler detpå før han legger seg. Det er viktig atpasienten får god informasjon førhjemreise, fordi korrekt utprøvingenkrever at utstyret brukes riktig. Nårpasienten informeres er det viktig å tahensyn til at vanlige symptomer påOSAS er konsentrasjonsvansker ognedsatt hukommelse. Pasienten treng-er både skriftlig og muntlig informa-sjon og informasjonen bør gjentas.Før pasienten reiser hjem bør syke-pleier få pasienten til å demonstrerehvordan utstyret tas på.

Vanligvis ligger pasienten med appa-ratet innstilt i Auto CPAP modus oget pulsoksymeter. Neste dag tas detutskrift fra Auto CPAP apparat ogpulsoksymeter. Utskriften fra AutoCPAP gir informasjon om hvilketrykk pasienten har hatt i løp av nat-ten. Pulsoksymeter gir informasjonom pasienten har hatt apné som hargitt fall i oksygenmetning. Dersompasienten har problemer underutprøvingen iverksettes tiltak førpasienten evt. sover med utstyret ennatt til.

Problemer og bivirkningerUnder utprøvingen er det viktig åoppdage eventuelle problemer ellerbivirkninger. Det som hyppigst girproblemer er masken, enten pga luft-lekkasje eller trykksår. Ofte må pasi-enten prøve flere forskjellige maskerfør de finner en som passer. God til-passing av maske der luftlekkasjeunngås er svært viktig for bruk avutstyret (Kakkar, 2007). Noen pasi-enter blir plaget av tørre luftveier ogda kan de ha nytte av saltvannsneses-pray eller en fukter koblet til appara-tet. Dersom pasienten bruker fukterer opplæring i rengjøring av denneviktig for å unngå infeksjoner (Ibid).

Før hjemreiseFør hjemreise må pasienten få infor-masjon om bruk av utstyret. For atpasientene skal bruke utstyret er detviktig med tidlig og hyppig oppføl-

ging (Kakkar, 2007). Telefonkontaktmed pasienten kan være med og økebruken (Ibid). Pasienten trengerinformasjon om hvem de skal kon-takte ved problemer, og om rengjø-ring og vedlikehold av utstyret.

Det er viktig å sjekke pasientensmotivasjon for å bruke utstyret førdet bestilles, Studier viser at compli-ance (hvor mange som bruker utsty-ret jevnlig) varier mellom 40 – 80 %(Kakkar, 2007). Den største andelpasienter bruker utstyret når det skjersystematisk opplæring og det er etgodt oppfølgingsprogram. Noenpasienter svarer på direkte spørsmålat de aldri kommer til å bruke utsty-ret, og da bør det ikke bestilles føreventuelle problemer er løst. Effektenav overtrykksbehandling ved OSAS erveldokumentert (Loube et al, 1998;Skatveit et al, 2002). En pasient for-talte at kona hadde fått spørsmål omhun hadde giftet seg på nytt. Førhadde mannen hennes alltid sittet ien krok og sovet på fester, mens hanetter CPAP behandling både dansethan og pratet med de andre gjestene.Review oppsummerer behandlingenseffekt slik: 1. Den reduserer sympto-mer som trøtthet på dagtid og bedrerlivskvaliteten 2. Den reduserer pro-blemene for den som bor på sammerom og deres livskvalitet bedres. 3.Risikoen for dødsfall pga cardio vas-

kulære plager, nevro kognitive dege-nerasjon og søvn apné reduseres. 4.Risikoen for ulykke med motorkjøret-øy reduseres (Kakkar, 2007)

Behandlingen er vanligvis livslang ogpasienten bruker apparatet om nat-ten. Godt tilpasset utstyr, systematiskopplæring og hyppig oppfølging erimidlertidig en forutsetning for etvellykket resultat.

Referanser:Gulsvik A, Bakke PS. Lungesykdommer. En

basal innføring. Bergen: Fagbokforlaget,2004

Kakkar RS, Berry B. (Review) Positive AirwayPressure Treatment for Obstruktive SleepApnea. CHEST 2007; 132: 1057 –1072.

Lehmann S, Grebstad J, Fondenes O,Andreassen AH, Bakke P, Gulsvik A.Behandling av obstruktiv søvnapné.Tidsskrift for Den norske lægeforening2005; 125: 199.

Loube DI, Gay PC, Strohl KP, Pack AI, WhiteDP, Collop NA. Indications for PositiveAirway Pressure Treatment of AdultObstructive Sleep Apnoea Patients. Chest1999; (115): 863 – 866.

Riis S. Maskebehandling som alternativ tilendotrakeal intubasjon ved akutt respira-sjonssvikt. Tidsskr Nor Lægeforening1995; 115(11): 1346 – 1348.

Skatvedt O, Riis S, Bjovatn B, Heier MS,Wilson J, Tvinnereim M. Utredning og ogbehandling av søvnrelatert respirasjons-besvær for voksne og barn. Skriftserie forleger: Utdanning og kvalitetsutvikling,2002.

Wyller VB. Det friske og det syke mennesket.Bind II. DFM, kap. 8. Oslo: Akribe, 2005.

SØVNAPNÉ

Ny faglitteraturRespiratory NursingForfattere: Michele Geiger-Bronsky og

Donna J. WilsonForlag: Springer Publishing Company

2008

Kapitler:1. The spesiality of respiratory nursing2. Basic knowledge3. Nursing concepts: Human response to

respiratory dysfunction4. Common respiratory diseases and

disorders5. Pediatric spesific disorders6. Therapeutic modalities7. Legal and ethical issues


–––––––––––––––––––––––––––––––––Hanne Rosseland KvåleAker universitetssykehus, OsloE-post:[email protected]–––––––––––––––––––––––––––––––––

SammendragFor to år siden var det oppstart avlungepoliklinikk ved Aker universi-tetssykehus, Ski. Det skal nå settes igang utredning og behandling av søv-napnèsyndrom.Pasienter som lider av søvnapnèsynd-rom har god nytte av behandling medtanke på økt søvnkvalitet, mindre pla-ger med tretthet på dagtid, men også iet forebyggende perspektiv. De vilkunne yte mer i hverdagen, reduseretrafikkuhell og kanskje ha behov formindre helsetjenester. Behandlingen

kan også forebygge høyt blodtrykk,arytmier og cerebralt insult (slag).Pasientene kan være så plaget medsøvnighet på dagtid at de ofte sovner,spesielt når de setter seg for å slappeav. Dette påvirker ofte funksjonalite-ten i dagliglivet og reduserer livskva-liteten for mange. C-PAP-behandlinger den best tilgjengelig behandling enhar i dag.

Målet er å starte opp et faglig forsvar-lig behandlingsopplegg hvor pasien-ten opplever å være mindre trett pådagtid. Pasienten skal være tilfredsmed behandlingsopplegget. For atpasienten skal nå målet med mindresøvnighet om dagen er det en forut-setning at de har en god compliance.

For å gjennomføre prosjektet har ensatt ned en prosjektgruppe med enprosjektleder og 4 medlemmer, bestå-ende av lege, sykepleiere og brukerre-presentant. Ved bruk av internundervisning, hospitering og etsertifiseringsprogram vil sykepleiernebli skolert til å yte faglig forsvarligbehandling. I evalueringen brukesEpworth søvnighetsskjema og etspørreskjema for å kartlegge pasient-tilfredshet og compliance.

Formidlingen av prosjektet blir via enprosjektrapport. Det skrives også enartikkel som utgis i ”Fagblad forLungesykepleiere”, og prosjektet blir itillegg presentert på et seminar forsykepleiere.

PROSJEKTOPPGAVER

SOV BEDRE MED C-PAPPROSJEKTPLAN FOR IMPLEMENTERING AV UTREDNING OG

BEHANDLING AV SØVNAPNÉSYNDROM

–––––––––––––––––––––––––––Vibeke Østerfeldt HenriksenHaukeland universitetssykehusE-post : [email protected]–––––––––––––––––––––––––––––

SammendragBakgrunn: Overvektige pasientermed obstruktiv søvnapnésyndrom(OSAS) blir oppfordret til å gå ned ivekt som en del av deres behandling.Varig vektreduksjon er imidlertidvanskelig å oppnå på egenhånd. Deter derfor ønskelig å opprette et mes-

tringskurs for pasienter og pårørendesom vil fokusere på kosthold, fysiskaktivitet, motivasjon og mestring.

Metode: Ta i bruk arbeidsmetodersom gruppeundervisning, erfarings-utveksling og refleksjon, aktiv delta-kelse i endringsarbeidet og fysisk akti-vitet.

Resultat: Pasienter og pårørende viletter kursets 8 samlinger få utlevert etevalueringsskjema. Deres synspunktervil bestemme om det er et tilfredsstil-

lende tilbud som bør bli en del avbehandlingen til overvektige OSASpasienter.

Konklusjon: Mestringskurs for over-vektige OSAS pasienter er et tilbudfor å få fokus på livsstilsendringer hosdenne økende pasientgruppen.

Konsekvenser for praksis: Det erønskelig at mestringskurset skal bli endel av behandlingstilbudet til over-vektige OSAS pasienter.

MESTRINGSKURS FOR OVERVEKTIGE PASIENTERMED OBSTRUKTIV SØVNAPNÉSYNDROM


Allmennlege Knut Julius Moskvilpå Nøtterøy, har sykdommenALS og vært avhengig av hjem-merespirator siden 2000. Hanog ektefellen Anne Grethe sierdet er avgjørende for deres livs-kvalitet at han får bo hjemme.

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––TEKST: Tine DommerudFOTO: Anne-Ma Olsson–––––––––––––––––––––––––––––––––––––

– Han ville leve, og han ville ikke påsykehjem. Julius er avhengig av respi-ratoren hele døgnet. Han er fullsten-dig lammet, men kommuniserer medøyene via en datamaskin, fortellerAnne Grethe Mosvkil.

Hun presiserer likevel at det ikke eruproblematisk å ha forskjellige men-nesker til stede i hjemmet hele døg-net.

Vaktteam – og vaktromNøtterøy kommune har akseptert atAnne Grethe Moskvil selv er en del avteamet som arbeider med mannen, oghun blir ofte tilkalt som vikar. Dettesatt litt langt inne for kommunen,men hun er ikke i tvil om at dette påsikt gjør det lettere for alle parter. – Slik er det lettere å få vaktkabalentil å gå rundt når det oppstår sykdomblant personalet. Jeg er tilgjengeligvikar.

Rent praktisk har Knut Julius Moskvilet soverom som også benyttes somvaktrom for de ansatte.Han har bodd hjemme siden han fikkALS-diagnosen i 1999. Allerede åretetter var han lammet og måtte koblestil respirator.

RESPIRATOR

– DETTE BETYR ALT

Julius Moskvil har vært avhengig av hjemmerespirator i seks år. Han og hans konesier det er helt avgjørende for deres livskvalitet at han får dette tilbudet.

Rådets drøftinger:Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering ihelsetjenesten vil drøfte flere problemstil-linger knyttet til langtids mekanisk ventil-asjonsstøtte:■Hvilke pasientgrupper skal gis tilbud

om mekanisk ventilasjonsstøtte?■Hvilke pasientgrupper skal gis tilbud

om invasiv ventilasjonsstøtte?■Hvilken samhandling mellom sykehus,

kommune og pasient kreves før tilbudetableres?

■Hvordan bidra til likt tilbud uavhengigav bosted?

■Hvilken faglig og formell kompetansebør personellet ha for å pleie den sommottar tilbudet?

Har kjempet– For oss har det betydd alt atJulius fikk hjemmerespirator.For ham var det ikke aktuelt åkomme på sykehjem.Også for meg er det best at vifår bo sammen.– Andre som tar samme valg,må imidlertid tenke over at detil enhver tid vil ha fremmedemennesker i huset, sier AnneGrethe Moskvil.

Gjengitt med tillatelse. Artikkelen ”Dette betyr alt” var trykket i”Dagens Medisin” nr. 15 –08.


Det er store forskjeller kommu-nene imellom om hvorvidt enpasient får tilbud om hjemme-respirator eller ikke.Respiratorbehandling er kost-bart og personellkrevende, mennå vil Prioriteringsrådet ryddeopp.

Selv om ingen bestrider at respirator-behandling kan forlenge livet tilmange pasienter, finnes det kommu-ner som ikke tilbyr slik livsforleng-ende behandling hjemme. Detteskyldes blant annet at en hjemmebo-ende respiratorpasient trenger inntilseks årsverk for å få nødvendig pleie.Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, somleder Nasjonalt råd for kvalitet og pri-oritering i helsetjenesten, menerimidlertid at behandlingsmiljøet ihvert enkelt helseforetaksområde eravgjørende for om pasientene får til-bud om hjemmerespirator eller ikke.

1000 pasienter– I dag har cirka 1000 pasienter til-

bud om hjemmerespirator, eller langtids mekanisk ventilasjonsstøtte, somvi anbefaler som terminologi. 100 avdem behøver så mye pleie at kostna-den kommer opp i tre millioner kro-ner årlig pr. pasient, sier Larsen tilDagens Medisin.Både kommuner i Nordland ogVestfold har sørget for hjemmerespi-rator til flere av sine beboere, menskommuner i nabofylkene Nord-Trøndelag, Buskerud og Telemark iliten grad tilbyr dette.

– Vi kan risikere en kraftig vekst idenne svært dyre behandlingsformen.Det skal ikke være fylket du bor i somskal være avgjørende, sier Larsen, somlegger til at dette er en svært utfor-drende sak for Nasjonalt råd for kva-litet og prioritering i helsetjenesten.

Effekt av hjemmebehandlingNår Rådet tar saken opp på sitt møtei slutten av mai, skal det blant annetdrøfte om flere pasientgrupper, blantannet sterkt overvektige og pasienter

med kronisk obstruktiv lungesykdom(kols), skal få tilbud om hjemmeres-pirator.Et utkast til retningslinjer for hjem-merespiratorbehandling blir nå utar-beidet, og man har sett på hvilke pasi-entgrupper som har størst dokumen-tert effekt tilbudet.Effekten av behandlingen synes åvære best dokumentert for gruppennevrologiske sykdommer, mens effek-ten er mer usikker når det gjelderkols. Behandlingen gis ut ifra et motivom å forbedre pasientens livskvalitet.Samtidig er det gode holdepunkterfor at alle pasientgruppene har enlivsforlengende effekt, med unntak avkols.

Etisk umulig å forskeI dokumentene som er forelagt Rådet,går det frem at det etisk ikke er muliglenger å drive forskning på randomi-serte grupper med og uten behand-ling – fordi kvaliteten på levetiden erså mye bedre med behandlingen.Når pasientene har nådd et stadiummed alvorlig respirasjonssvikt meddøgnkontinuerlig avhengighet avrespirator, må behandlingen betraktessom livsopprettholdende.Bjørn-Inge Larsen opplyser at pasi-entgruppene som kan ha nytte avhjemmerespiratorbehandling, omfat-ter personer med en rekke ulike diag-noser. De kan alle få kronisk respira-toravhengighet (pasienter som eravhengig av respirator minst firetimer i døgnet og hvor tilstanden harvedvart mer enn seks uker.)Pasientgruppen er heterogen i forholdtil grunnsykdommer, og de har sværtulik prognose og hjelpebehov.Cirka 50 prosent er pasienter mednevrologiske sykdommer.Kols og Pickwick2-pasienter utgjør envoksende gruppe. Det er ulik grad av

RESPIRATOR

ULIK TILDELING AV RESPIRATOR

HjemmerespiratorBehandling med hjemmerespiratorbehandling er behandling av tilstandersom gir respirasjonssvikt ved hjelp av en portabel maskin som mekanisk ven-tilerer pasienten.■ Respiratoren er så robust og driftssikker at behandlingen kan ytes utenforsykehus og finnes i ulike typer. Den rimeligste kalles en BiPAP-maskin og kos-ter cirka 35.000 kroner. De dyrere maskinene koster fra 70.000 og opptil200.000 kroner. De har mer avansert regulerings- og alarmfunksjoner samtintern batterikapasitet.■ De største kostnadene er tilknyttet bemanning og dreier seg om opptil seksårsverk eller tre millioner kroner pr. pasient ved behov for døgnkontinuerlig1:1 støtte.■ Pasienten knyttes til maskinen ved hjelp av maske eller en tube. I den kro-niske situasjonen, hvor pasienten trenger pustehjelp 24 timer i døgnet ellerikke har stabile øvre luftveier, går tuben rett inn i luftrøret (tracheostomi).Slik behandling kalles også invasiv behandling.■ Ventilering via tube, eller tracheostomi, gir mer effektiv og trygg ventileringenn via maske for en 24-timersbruker, men krever også langt mer stell ogoppfølging.


–––––––––––––––––––––––––––––––––June SteneNordlandssykehuset, BodøE-post: [email protected]–––––––––––––––––––––––––––––––––

SammendragI Norge er det pr. januar 2008 regis-trert 21,3 / 100.000 som har hjemme-respirator. Dette er en tredobling barefra 2001. I følge lungespesialist OveFondenes, ved Nasjonalt kompetanse-senter for hjemmerespiratorbehand-ling, er ni av ti i denne gruppenbehandlet med bi level c-pap(BiPAP). Dette er en stor og voksendegruppe pasienter som vil ha behov for

undervisning for å få etablertbehandlingen i hjemmet.

Dette er en litteratur oppgave som sernærmere på hvordan undervisningenbør legges opp for voksne med respi-rasjonssvikt type II som trengerBiPAP behandling hjemme.

Respirasjonssvikt opptrer i forskjelligegrader. Derfor vil det trolig være etbehov for individuelle tilrettelegging-er i forhold til undervisningen.Lovverket er rammeverket mensdidaktikken brukes som pedagogiskhjelpemiddel i denne prosessen.

For oppstart av BiPAP behandling vilman trenge et minimum av opplys-ninger og kunnskap for å kunne mes-tre dette. Målet vil trolig i førsteomgang være å bruke maskinen. Merdyptgående undervisning vil ikkepasientene, i følge litteraturen, nyttig-gjøre seg av før respirasjonssvikten erbehandlet. Pasientene vil ha minimaltlæringsutbytte før symptomene somsomnolens, dyspnoe og kognitiv dys-funksjon er reversert ved hjelp avventilasjonsstøtten.

HVORDAN UNDERVISNINGEN BØR LEGGES OPP FOR VOKSNEMED RESPIRASJONSSVIKT TYPE II SOM TRENGER BiPAP-

BEHANDLING HJEMME

alvorlighet av sykdom hos pasientene,og kun en liten andel.

Utfordring i små kommunerUtredning av pasientene og iverkset-telse av behandling foregår i spesialis-thelsetjenesten, men pleie- ogomsorgsoppgavene for de mest res-surskrevende pasientene er kommu-nehelsetjenestens ansvar.Rutinene for samhandling mellomsykehusene og kommunene varierersterkt. Noen steder tar sykehusenealene beslutningen om at pasienterskal tilbys mekanisk ventilasjonsstøt-te, andre steder forutsetter tilbudetenighet mellom kommunen og syke-huset.Over 30 ulike sykehusavdelingerigangsetter denne typen behandling,det vil si at sykehusene behandler fåpasienter årlig.I små og mellomstore kommunerrepresenterer pasientgruppen enutfordring, både kostnadsmessig ogbemanningsmessig.De fleste kommuner er så små at deter sjelden mellom hver gang de måfølge opp en pasient med hjemmeres-

pirator, mens noen få store kommu-ner til enhver tid har flere hjemme-respiratorpasienter.

Vanskelig å rekruttereBemanningsmessig viser det seg van-skelig å etablere stabile arbeidsmiljø-er, særlig der tjenesten skal ytes i pasi-entens hjem. Flere kommuner harerfart store vanskeligheter med årekruttere og beholde personell tildenne type arbeid.Flere kommuner gjennomførerbehandling i institusjon eller servicebolig. Antall pasienter iKompetansesenterets register har øktkraftig de siste årene. Dette er en for-ventet utvikling, som en følge av atteknologien og mulighetene har blittbedre kjent i fagmiljøene og blantpasienter. Flere av dem som får hjem-merespiratorbehandling, lever lengreenn før ettersom kompetansen ogkvaliteten på tjenesten forbedres.

Flere kols-pasienter?En vesentlig problemstilling er hvor-vidt en kan forvente en ytterligereøkning i behovet for hjemmerespira-

torbehandling – som en følge avøkning i antall mennesker med livs-stilssykdommer, som kols og over-vekt.

Utfordringer på vent?For pasientgruppene som kan knyttestil en økning i livsstilssykdommer, erdet usikkerhet. Det foregår fortsatt,og det har vært utført mye forskningfor å avklare mulige effekter av hjem-merespiratorbehandling for kols-pasi-enter.

– Dersom det viser seg at også kols ogPickwick2-pasienter har stor nytte avtilbudet, vil det stille helsetjenestenoverfor nye utfordringer.Disse gruppene er så store at helsetje-nesten, verken bemanningsmessigeller økonomisk, vil være i stand å gitilbud om avansert mekanisk ventila-sjonsstøtte til alle. Tilbudet måavgrenses, sier Larsen.

[email protected]

Gjengitt med tillatelse. Artikkelen ”Ulik tilde-ling av respirator” var trykket i Dagens Medisinnr 15 – 08.

RESPIRATOR


–––––––––––––––––––––––––––––––––May Britt KnapperholenBehandlingshjelpemidler, SBHF–––––––––––––––––––––––––––––––––

Sol og sommer møtte oss da viankom Kristiansand for å hospitereved Lungemedisinsk Dagsenter i 2dager. Målet med hospiteringen var åfå et innblikk i organiseringen rundtoppfølging av hjemmeboende bru-kere med oksygenbehandling.Hospiteringen ble finansiert medmidler vi hadde fått gjennom LindeGas Therapeutics-stipendiet. MayBritt Knapperholen og Anne RøedHøiback fra Sykehuset Buskerud HFmottok stipend i 2007 og Ole-PetterSchumann Olsen fra Ålesund Sykehusi 2008. May Britt og Anne jobber medbehandlingshjelpemidler og Ole-Petter på sengepost/poliklinikk. MayBritt og Ole-Petter har beggegjennomført en klinisk videreutdan-ning i lungesykepleie ved Høgskolen i

Bergen, og skrevet hovedoppgave omoppfølging av hjemmeboende oksy-genbrukere. Felles for alle tre er etønske om en trygg hverdag for oksy-genbrukere.

Den første dagen startet med lunsj ogen orientering om arbeidet og deulike aktivitetene ved dagsenteret vedMarit Moland og Margaret FletenJacobsen. Vi ble vist rundt i lokalenede disponerer, samt poliklinikken ogenhet for behandlingshjelpemidler.

Det viser seg at det kan være penger åspare for helseforetakene ved å ha godoppfølging av denne pasientgruppen.Det viktigste momentet for initiativ-takerne er imidlertid god oppfølgingav pasientene. Med Anny Sekkingstadog Jostein Rostrup i spissen ble det i1996 satt i gang et prosjekt for å opp-rette såkalte oksygenkontakter i allekommunene i Aust- og Vest Agder.Dette arbeidet har vært vellykket og

deler av pasientoppfølgingen er nåoverlatt til hjemmesykepleien.Oppfølgingen foregår ved at hjemme-sykepleien foretar to årlige besøkhjemme hos pasienten. Her blir ensjekkliste benyttet for å få et bilde avhvordan brukeren etterlever behand-lingen og håndterer oksygenutstyret.Oppfølgingen tar også for seg andreforhold i pasientens liv og hverdag.Etter besøkene blir det gitt tilbake-melding til LungemedisinskDagsenter som følger opp eventuelleavvik.

Etter en lang dag med mye info oginntrykk, inntok vi Kristiansand. Detble god mat og vin ute i et fantastiskvær. Litt shopping og sightseeing bledet også tid til før Ole Lukkeøye kom.Å si at vi slo ut håret ville være å tahardt i.

Dag to deltok vi på et kurs som bleholdt for oksygenkontaktene i kom-

HOSPITERING VED LUNGEMEDISINSK DAGSENTER,SØRLANDET SYKEHUS HF, 26.–27. MAI 2008

Margaret Fleten Jacobsen og Jostein Rostrup. Marit Moland og Sven Peter.

munene. Kurset startet med et godtforedrag om KOLS ved lungespesialistJostein Rostrup. Overlege VegardNilsen, som har ernæring som spesi-alfelt, var neste mann ut. Han holdtet meget sterkt innlegg som ble entankevekker. Mange eldre menneskersom legges inn på sykehus dør avunderernæring. Undersøkelser viserogså at mange påføres ytterligerevekttap ved sykehusinnleggelser.

Ernæringsfysiolog Hilde Gras haddeet innlegg med forholdsvis enkle tipsom hvordan det kan sikres at pasien-ter får i seg tilstrekkelig næring.

Kurset ble avsluttet med at ulike typeroksygenutstyr ble demonstrert, og detvar mulighet til å ta det i nærmereøyesyn. Tekniker Bjørn Bakke vedSeksjon for behandlingshjelpemidlerholdt et innlegg om kostnader og

driftssikkerhet vedrørende ulike løs-ninger for oksygenbrukere.

Dag to var både interessant og lærerikog det ble 2 nyttige og inspirerendedager i Kristiansand.

Vel hjemme igjen ønsker vi alle 3 åarbeide for at flere oksygenbrukereskal få god oppfølging og økt tryggheti hverdagen.

–––––––––––––––––––––––––––––––––Ole-Petter Schumann OlsenSpesialsykepleier i LungesykepleieArbeidssted : Lungemedisinsk polikli-nikk/ lungeseksjon, Ålesund SykehusUtdanning: Videreutdanning 2007/08ved Høgskolen i Bergen–––––––––––––––––––––––––––––––––

Jeg har brukt støtten jeg fikk av NSFFLU til videreutdanning i klinisklungesykepleie ved Høgskolen iBergen, til innkjøp av litteratur ilungesykepleie.Sammen med 27 andre startet jeg ifebruar 2007 på en 1 ½ år langvidereutdannelse. Vi startet med 45 studiepoeng, men iløpet av året fikk vi økt dette til 60studiepoeng, og dermed kunne vikalle oss for spesialsykepleier.I dag er det ett økende behov forkunnskap innefor sykepleien, og detteer et behov som ikke minst gjelder fordem som jobber på sengepost.Pasientene stiller også økte krav til atsykepleieren har gode kunnskaper.Til daglig jobber jeg påLungepoliklinikken og på sengepostved sykehuset i Ålesund. Grunnen til at jeg valgte å ta videre-utdannelse i lungesykepleie, er at jegså behovet for å skaffe meg mer kom-petanse som sykepleier i forhold tilpasienter med lungesykdommer. Derfor sa jeg ja da jeg ble spurt om

jeg ville begynne, og det er noe jegikke har angret på.Selv om jeg i løpet av de 5 årene jeghar jobber som sykepleier, først påsengepost og så deltid på poliklinikkhar lært mye, er det likevel viktig å fåbekreftet den teoretiske biten også.Samtidig var det nyttig på den måtenat man kan få impulser fra andre som

jobber ved andre sykehus og hvordande gjør de samme tingene.Men er det noe jeg savner så er det enskikkelig norsk lærebok i lungesyke-pleie. Det finnes en mengde litteraturpå engelsk som er god og relevant,men jeg savner det norske. Kanskjenoen burde skrive en slik bok?


TILBAKEMELDING PÅ BRUK AV KURSSTØTTE FRANSF FLU

Kurs og konferanserFagmøtet 2009Tid: 26. – 28. marsSted: Clarion Hotel Stavanger

ERCAStresa, ItaliaTid: 2. – 4. april 2009www.stresacongress.it

ATS San Diego, California15. – 20. mai 2009Informasjon og registrering:[email protected]

9th International Family Nursing ConferenceReykjavik, Island2. – 5. juni 2009www.congress.is

Rettelse:I artikkelen ”Første spesialsjukepleiarar ilungesjukepleie” som sto på trykk i nr 2-08, var det en feil i det siste avsnittet. Detstår at Karin Bell var fagansvarlig forvidereutdanningen fra Høgskolen iBergen, men det var hun ikke.

Les den reviderte artikkelen på nettsidentil Haukeland Universitetssyke-hus:www.helse-bergen.no/avd/lunge/nyheter

Lungerehabiliterings-konferansen 2009Tid: ikke bestemt ennå, men det blirantagelig i mai eller august. Følg med på våre nettsider, vi setterinn datoen der så snart vi får vite det.


Nasjonalt Kompe-tansesenter forHjemmerespirator-behandling (NKH)er en selvstendig enhet, men admi-nistrativt underlagt lungeavdeling-en ved HaukelandUniversitetssykehus.

Les mer på deres nettside:www.helse-bergen.no/avd/

hjemmerespirator

RespiraRespira er en interessegruppe i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke(LHL), for respiratorbrukere. Prosjektleder heter Fred Henry Bergman,e-post: [email protected]

Respira har som mål blant annet å kartlegge brukergruppen, danne nett-verk av brukere og kontaktpersoner, bedre kompetansen hos helseperso-nell, personlige assistenter og pårørende og arbeide for at alle skal få etlikt tilbud uansett hvor i landet de bor.

Du kan lese mer i den nye brosjyren de har laget.Brosjyren heter: ”Respira – for deg som bruker hjemmerespirator” og kan bestilles hos LHL, tlf 22 79 03 00 eller e-post: [email protected]

Velkommentil fagmøtei Stavanger!

NSF FLUs fagmøte for 2009 blir arrangerti Stavanger 26. – 28. mars

Endelig har vi fått fagmøtet til Stavanger igjen! Vi hadde noen fantastiske dager her i april 1998, og vi i arbeidsgruppa gleder oss veldig til å være vertskap igjen!

I arbeidsgruppa er vi allerede godt i gang med forberedelsene til neste års fagmøte. Vi har valgt Clarion Hotel Stavanger som konferansehotell. Det ligger midt i hjertet av Stavanger, med kort veitil det meste. For tiden jobber arbeidsgruppa for fullt med å klargjøre det faglige programmet og få ei god sosial ramme rundtfagmøtet.Flere utstillere har allerede meldt sin ankomst.

Sett av datoen allerede nå, mer info kommer på nett og i neste Fagblad for lungesykepleiere!

Vi i arbeidsgruppen gleder oss til å møte deg i Stavanger!

Hilsen arbeidsgruppen i Stavangerv/ leder Marianne B. Lund

Fagblad - NSF · LEDER 2 Fagblad for lungesykepleiere – Nr. 3-2008 KJÆRE NSF FLU MEDLEMMER!...

Documents

Transcript of Fagblad - NSF · LEDER 2 Fagblad for lungesykepleiere – Nr. 3-2008 KJÆRE NSF FLU MEDLEMMER!...