1

:p7Trenger du noen Våre rådgivere er her for degå snakke med ?

2 3

3 REDAKTØRENS HILSEN4 STYRELEDERS SPALTE5 GENERALSEKRETÆRENS SPALTE6 - 9 ALTFOR SVAK PÅRØRENDEINVOLVERING10 - 14 O`JUL MED DIN ENSOMHET16 - 21 VERDENS OVERDOSEDAG20 - 23 PÅRØRENDE OG OVERDOSER24 - 27 MØTE MED EN BRUKERMEDVIRKER28 - 34 BRUK NÆRMILJØET35 - 39 OPPTRAPPINGSPLANEN 2016 - 202040 - 41 SEKRETARIATET 42 - 43 LOKALLAGSOVERSIKT

1 2015|utga

ve

Det er ikke vanskelig å tenke seg at det er 7 nærstående som blir berørt av en persons rusavhengighet. Dette gjelder familiemed-lemmer som mor, far, søsken, beste-foreldre, ektefeller og barn, samt venner, kjærester og andre nærstående.

Magasinet er ment å belyse ulike tema og utfordringer innenfor rusfeltet, og som angår pårørende. LMS’ nye magasin er rettet både mot pårørende, samt andre som jobber på rusfeltet. Vi håper at 7:p vil bli et godt, faglig bidrag.

God lesing!

Bettina BlakstadFaglig redaktør

Tittelen på magasinet, 7:p, illustrerer hvor mange som berøres av en persons rusavhengighet.:p7

4 5

G e n e r a l s e k r e t æ r e n s s p a l t e

Etter at vårt medlemsblad «Mot Stoff» ble lagt ned, på grunn av nødvendige økonomiske innsparinger, så er det ekstra hyggelig å få være med på oppstarten av nytt magasin. Det betyr at organisasjonen har klart utfordringen med å snu økonomien fra negativ til positiv retning. Det er fortsatt økonomisk utfordrende å drive frivillig organisasjon, men vårt sekretariat med generalse-kretærens faste ledelse har gjort en formidabel innsats med innsparinger og endringer for å få dette til. Magasinet er ment å skulle være et medlemsblad med reportasjer og innslag om det som skjer rundt omkring i lokalforeningene i hele Norge.I tillegg til at dette er et medlemsblad, så er det også et fagblad, som vi har ambisjoner om at skal bli et kvalitativt, godt, faglig bidrag til alle innen-for rusfeltet og til alle som er interessert i fagfeltet. Det er nå, som før, anledning for lokalforeninger og medlemmer til å sende inn stoff til redaksjonen som dere ønsker å få på trykk.

Jeg håper dette vil bli et fint talerør og bindeledd i organisasjonen vår. Vi har den beste kompetansen på pårørende til rusmiddelavhengige. En kompetanse som jeg mener blir altfor lite etterspurt innenfor hele kjeden i rusfeltet. Selv om det til tider er «in» å sette pårørende på dagsorde-nen, så opplever jeg at det i stor grad fortsatt er i festtaler vi blir tatt med. Jeg håper at det skal være med å gjøre oss enda mer synlige og vise samfun-net at vi er personer som har viktig og nødvendig kunnskap innenfor rusfeltet som de har bruk for, og som de må nyttiggjøre seg.

Avslutningsvis vil jeg gratulere oss alle i LMS med nytt blad!

7:p, hva betyr det, tenker kanskje mange? Navnet speiler at vi er pårørende 7 dager i uka, og at det i gjennomsnitt regnes med at det er 7 nære pårørende rundt en rusmisbruker som rammes.

Med vennlig hilsen Hanne Ljøstad, styreleder.

Det er med stor takk og glede jeg nå skriver noen ord i vårt nye magasin!

S t y r e l e d e r s s p a l t e

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) har fått nytt magasin som du nå holder i hånden. Et blad vi har ønsket oss lenge. Vår ambisjon er at ma-gasinet 7:p skal bli et fagmagasin med hovedfokus på pårørende til rusavhengige. Jeg håper at våre medlemmer, fagmiljøer og andre som er opptatt av ruspolitikk og pårørende, vil finne mye interes-sant stoff. Trender og politiske begrunnelser for å samarbei-de med frivillige organisasjoner er i endring. Det kan være vemodig å måtte endre kurs, men kan samtidig gi oss spennende utfordringer i årene fremover.

LMS skal jobbe ruspolitisk for pårørende! Det skal vi gjøre ved å formidle all den erfarings- baserte kompetansen LMS sitter på. Vi skal jobbe for å beholde likemannsperspektivet; at god selvhjelp skjer i møte med andre som har sam-menlignbare erfaringer som deg selv. Vi ser at helsebyråkrater i stadig større grad ønsker å slå sammen ulike livserfaringer i samme tiltak og veiledere. Dette begrunnes med at all pårøren-deerfaring og behov i bunn og grunn er like, uavhengig av om den nærstående er dement, rusavhengig eller kreftsyk. Dette mener vi er en svært uheldig dreining av det frivillige bidraget i utvikling og

gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. På sikt vil en slik forståelse av pårørende og bruker-medvirkning, svekke kvaliteten på likemannsar-beidet. LMS vil at pårørende til rusavhengige skal sikres bedre rettigheter enn i dag.

LMS mener at taushetsplikten må mykes opp slik at involvering av pårørende blir reell. Vi vil jobbe for at pårørende til rusavhengige skal behan-dles med respekt, på linje med den respekten og forståelsen pårørende til somatisk syke opplever i møte med helse- og omsorgstjenestene.

Jeg håper du som leser vil dele dine historier og synspunkter med oss slik at 7:p blir et levende magasin og en møteplass for erfaringsutveksling.

Jeg vet hvor vanskelig, og ofte også vemodig, julen kan være for pårørende. Allikevel håper jeg at dere alle kan få noen gode dager i disse høytidsdagene.

God jul og godt nyttår.

Kari Sundby Generalsekretær

6 7

Altfor svak pårørendeinvolvering!

Helsedirektoratet har hatt utkast til veileder om tvangstiltak ovenfor rusavhengige ute på høring i høst.

Shutterstock NOKari Sundby

:p7

Utkastet til ny veileder har en rekke svakheter og bærer preg av en svært overfladisk avveining mellom pårørendes behov kontra den rus- avhengiges.

LMS har oversendt en rekke kritiske synspunkter i høringssvaret i relasjon til helse- og omsorgstjenesteloven § 10-1 og § 10 -2, på grunn av ukastets helt overflatiske behandling av pårørende.

8 9

Det er besynderlig at loven plasserer ansvaret for å begjære tvang etter helse- og omsorgstjenestelovens § 10-1 hos pårørende uten å vektlegge nødvendigheten av pårørendeinvolvering i utredning og gjennom-føring av tvangstiltaket.

Involvering av pårørende behandles og anbefales på en særdeles svak måte og er stemoderlig behandlet. Det er store forventninger til hva pårørende skal bidra med.

Men hvordan skal du kunne være en samarbeidspart-ner hvis du ikke er involvert og informert i tilstrekke-lig grad til å kunne bidra?Riktig nok fremgår det av helse- og omsorgstjenest-

eloven §10-1 at «når saken er ferdig utredet, skal den pårørende ha tilbakemelding om dette».

Men denne retten innebærer ikke en rett til å få vite innholdet i vedtaket. Pårørende kan heller ikke klage på vedtaket. Dette står i grell kontrast til pårørendes rettigheter etter lov om psykisk helsevern. Pårøren-des manglende rettigheter kan skape ekstra store belastninger siden det er pårørende som skal begjære tvangsundersøkelse. Når pårørende ikke informeres om innholdet i vedtaket, vil det være langt vanskelig-ere å ta de vanskelige samtalene med den rusavhengige i ettertid. Derved kan relasjonen påføres unødig skade.

Her bør veilederen bevisstgjøre tjenesteyter på nød-

Helse– og omsorgstjenesteloven § 10-2:

regulerer retten til «tilbakehold i insti-tusjon uten eget samtykke». Tvangstiltak kan

benyttes ovenfor personer som» utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende

misbruk, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas at vedkommende uten eget samtykke kan tas inn

i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jfr. Spesialisthelsetjenesteloven §2-1a, fjerde

ledd, for undersøkelse og tilrette-legging av behandling, og holdes tilbake der i

inntil tre måneder».

Helse- og Omsorgstjenesteloven

§10 -1; omhandler kommunens plikt til «å vurdere

bruk av tvang etter melding fra pårørende» Når pårørende melder fra om «omfattende rusmiddelmisb-

ruk» skal kommunen undersøke hvorvidt det skal fremmes sak om tvangstiltak etter §§ 10-2 eller 10-3.» Når saken

er ferdig utredet, skal den pårørende ha tilbakemeld-ing om dette». Det fremgår av pasient – og brukerrettighetsloven § 1-3, b, hvem som

er definert som pårørende i denne sammenhengen.

Vil du vite mer? Du finner helse-og omsorgstjenesteloven:

www.lovdata.no.

Her finner du også henvisninger til andre relevante lovhjemler.

vendigheten av å jobbe systematisk og prosessuelt for å innhente samtykke fra pasienten, slik at taushetsplikten ikke blir til hinder for et godt samarbeid. Det er ikke engang understreket at foreldre til rusavhen-gige må involveres for å kunne ivareta søskens behov.

Heller ikke når politiet skal hente pasient/bruker i foreldres eller samboers hjem, skal pårørende være sikret beskjed om tidspunkt for hentingen. Det sier seg selv at pårørende har en sterk interesse av selv å kunne bestemme hvem som skal være hjemme når politiet kom-mer.

Det kan være en svært skremmende opplevelse å være vitne til at en storebror hentes med makt av politiet. Etiske perspektiver er i det hele tatt overflatisk behandlet og legger i liten grad opp til at tjenesteytere skal bli mer bevisst etiske utfordringer i utredning og gjennomføring av tvangstiltak.

Utkastet understreker at tjenesteyter må sikre at utskriv-ningen er forsvarlig. Heller ikke her er pårørendes rolle og involvering drøftet i nevneverdig grad. I forbindelse med utskrivning mener vi at pårørende må involveres, uavhengig av taushetsplikten, slik at det avklares hvor-vidt pårørende kan bidra, og tilfelle med hva.

Det kan være forhold som gjør at pårørende ikke ønsker kontakt med pasient/bruker eller tjenesteapparatet i perioder. Dette er nødvendige opplysninger dersom utskrivningen skal kunne planlegges og gjennomføres på en helhetlig måte, uten å påføre pårørende unødige belastninger.

Utkastet bærer i hele tatt preg av at pårørende i svært liten grad har vært involvert i utvikling av veilederen. Vi regner med at det endelige produktet vektlegger pårørendes involvering i utredning og gjennomføring av tvangstiltak i atskillig større grad.

ANNONSEPLASS ?ØNSKER DUTA KONTAKT MED REDAKSJONEN 7p@motstoff.no :p7

10 11

O jul med din ensomhet

Bjørn KvaalBjørn Kvaal

“Det er sårt å ikke bli invitert hjem til noen på julaften. Da føler man seg ekstra utenfor.” Det sier Dag Myhre (60). Han prøvde hasj første gang som 15-åring. Stoffet kom han i kontakt med da han vandret ute kvelds- og nattestid i Tønsberg.

Hjemme var det for vanskelig å være. Bruken av rusmidler var nokså moderat fram til han som 20-åring møtte noen ukjente unge menn på diskotekene i byen. De introduserte ham for LSD og amfetamin.

– Jeg har ingen gode juleminner. Det er bedre med hverdager, der kravet til familielykke ikke er så påtrengende, sier Dag Myhre.

“Vanskeligere tilgang på stoff, og en omverden som forteller at nå skal den glade familien kose seg.”

“Aldri var ensomheten så tung å bære som i julen.” Dag Myhre

Avbildet: Dag Myhre,

tidligere rusavhengig og selv pårørende. :p7

12 13

Stressende julBruken av narkotika tok av da han flyttet til bydelen Christiania i København. Her brukte han opiater for første gang. Da han senere kom hjem til Tønsberg, var heroin på billigsalg i Norge. Noen år senere ble Myhre far. Da han og samboeren senere skilte lag, var jenta fast hos Myhre første juledag. På selve julaften var Myhre ofte hos moren sin.

“Hun lagde alltid jul for oss. Men jeg husker vi aldri ble bedt noe sted. Kanskje fordi hun takket nei hvis vi ble bedt. Rusbruken i familien hadde satt sine spor hos henne”, sier Myhre.

Jula kunne være en problematisk tid for rusmid-delavhengige blant annet fordi mange selgere og kjøpere la om rutinene sine, husker Myhre, som har vært LAR-bruker i ti år. Møtesteder innendørs stengte, folk reiste bort. Da var det om å gjøre å kjøpe seg opp et lite lager med stoff på forhånd. “Klarte jeg ikke å skaffe nok stoff på forhånd ble jeg sjuk. De fleste narkomane kjenner til dette”, sier Myhre.

Han forteller om romjulsdager med en ”kropp som har influensa ganger ti”. Nervene sitter på utsiden av huden, alt gjør vondt. Selv det å pusse tennene eller dusje. Den personlige hygienen blir elendig. Kramper i beina, hjertebank og svettetokter.

Og omkring strålte budskapet fra handelsstanden og de tusen hjem om at nå i jula skulle alle ha det fint.

“Jeg så aldri fram til julaften. Jeg hatet jula, og gjør det fortsatt. Slike merkedager da alt skal være så hyg-gelig gjør følelsen av ikke å ha lykkes så tydelig”, sier Myhre. “Sånn sett er ”hverdager” best.”

Velger å reise bortVi møter Dag Myhre sammen med Rita Lund (58). Hun har erfaringer som pårørende til et nært fami-liemedlem som har vært i aktiv rus. Lund mener det ikke finnes kun én løsning for pårørende for hvordan de skal forholde seg til et rusavhengig familiemedlem i julen. Men det er i hvert fall ikke tidspunktet for å ta opp uoppgjorte saker hvis de møtes, mener hun.

Hun har hørt mange triste – men også en del hygelige opplevelser fra pårørende gjennom sin engasjement i LMS Tønsberg.

Vil bestemme selv“Jeg skjønner godt at en del pårørende reiser bort i jula. De blir stadig minnet på hvor trivelig julen skal være. Da kan det enkleste – og noen ganger det beste – være å reise bort”, sier hun.

Andre pårørende tør ikke dra bort i julehøytiden. De frykter at boligen deres skal være rasert når de kommer hjem, etter at den rusavhengige har lett etter verdier eller har hatt sterke reaksjoner som har ført til utagerende adferd.

Andre pårørende velger å feire jul hjemme fordi de vil forsøke å lage en hyggelig stund uten at de skal la seg styre av sorgen over å ha et rusavhengig fami-liemedlem

Stjal på bestillingFor å skaffe penger til julegaver var det mange i Myhres rusmiljø som stjal i butikker. Rohypnol tok vekk nervøsiteten. De klippet av brikkene som var festet til for eksempel en genser inne i butikken og lurte den med seg ut. Senere ble det sydd på lapper på klesplagg der alar-men hadde sittet og gitt bort i julegave.

Myhre hadde ofte dilemmaet om hva han skulle bruke penger på før jul: Narkotika eller gaver til familien? Ofte forsøkte han begge deler. Han kunne bestille gaver – som var stjålet – og samtidig ha nok rusmidler til at han kunne gå i juleselskap ruset nok til å holde uroen i kroppen i sjakk, og ikke mer enn at han kunne være sammen med de andre uten at han var for ”høy”.

Serverer ikke alkoholRita Lund forteller om mange pårørende som for egen del velger å gjøre juleselskapet alkoholfritt. Selv om et glass øl og en akevitt for mange er en del av menyen og kan være hyggelig og godt, så har de også erfart at alko-hol fort kan bidra til kommentarer som kan provosere fram negative reaksjoner.

“Det skal stilles krav til oppførsel av den rusavhengige akkurat som for andre familiemedlemmer i julen. Alle har et ansvar for å bidra til en hyggelig sammenkomst.” Rita Lund

Avbildet: Rita Lund

“Det eneste lyspunktet med julaften var når det ble litt penger i gave fra slekta. Dermed ble det ikke så mye mas med å skaffe kontanter til kjøp av stoff.” Dag Myhre

14 15

“Det finnes 364 andre dager i året hvor man kan drikke alkohol. Under juleselskapet med den rusavhengige kan det være lurt å ikke servere alkohol. Det kan også være barn til stede. Da er det ekstra viktig å gjøre det man kan for å skape en trivelig kveld”, sier Lund.

Kan være aggressivNoen pårørende har hatt dårlige opplevelser under tidligere julefeiringer og velger å ikke invitere den rusavhengige hjem til seg i julen. Han eller hun kan komme ruset og være aggressiv, eller en feil kom-mentar fra de pårørende kan være nok til at de blir provoserte og sinte. Noen pårørende har ikke hørt fra den rusavhengige på lang tid, og velger å bruke julen til en anledning til å forsøke å komme i kontakt og å møtes. Hvis de får kontakt og det blir juletreff, så er de pårørende ofte usikre på hvordan tilstand familiemed-lemmet er i.

“Men det finnes også mange familier som får en hyg-gelig jul med den rusavhengige. For også han eller hun vil jo gjerne bidra til en trivelig stund, og noen ganger kan det bli veldig bra”, sier Lund.

Fengslet i romjulaEn romjul som tok en annen retning enn Dag Myhre hadde tenkt, var da politiet kom på døren hos moren hans for å hente ham. Han var mistenkt for å kjøre ven-ner som hadde vært på tyveriraid og ble satt inn seks uker på brev- og besøksforbud. På 1990-tallet startet Myhre på den første av en serie behandlingsopphold. Vendepunktet kom da han fikk plass på Hasselakoll-ektivet på Gotland, et behandlingsopplegg som Tyri-listiftelsen videreførte i Norge. Han fikk snekkerjobb og førerkortet. Etter hvert var det han som tok imot rusavhengige til behandling.

Still krav – til alleLund mener det skal stilles krav til oppførsel av den rusavhengige akkurat som for andre familiemedlem-mer, ved at alle har et ansvar for å bidra til en hyggelig sammenkomst.

“Men de pårørende må ha i minne at det ofte er rusen som styrer adferden til den avhengige. Hadde det vært så enkelt som å si at “nå får du ta deg sammen”, så had-de mye av rusproblematikken vært løst”, sier Lund.Myhre er enig. Han mener den rusavhengige som vil delta i juleselskap, ikke bør være mer ruset enn at han eller hun kan betegnes som ”friskmeldt”, at de oppfører seg fint, at de også svelger noen ”kameler” og unngår å ta opp ting som kan skape irritasjon.

“Noen rusavhengige sliter så mye med sine tanker og fysiske helse at de ikke klarer å

sitte samen med familien en hel kveld. Da synes jeg det er greit at de trekker seg bort når for eksempel kaffen er drukket.

Er du klissvåt av svette og rastløs i kroppen, så tror jeg de andre i rommet forstår

at du må bort” Dag Myhre.

Dersom du ønsker å gi noen vårt magasin i gave, kan du enkelt gjøre dette

på våre nettsider

WWW.MOTSTOFF.NO

ØNSKER DU Å GI NOEN ETABONNEMENT I GAVE?

:p7:p7

ANNONSEPLASS ?ØNSKER DUTA KONTAKT MED REDAKSJONEN 7p@motstoff.no

16 17

Verdens

Ballonger sendt opp til minne om overdoseofre i Bergen i forbindelse med den internasjonale overdosedagen 31 august. :p7

Minnes de døde og forebygge nye dødsfalloverdosedag

Tor BlahaKari Sundby

18 19

Overdosedødsfall er et alvorlig folkehelseproblem. I årene etter 2005, har ca. 260 mennesker mistet livet i overdoser hvert år. Det plasserer Norge på Eu-ropa-toppen når det gjelder narkotikautløste døds-fall; ikke en topplassering av å være stolt av, akkurat. Antall overdosedødsfall rammer omtrent like mange som mister livet i trafikken hvert år. Allikevel har det høye antall dødsfall ikke på noe vis vært viet den samme samfunnsmessige oppmerksomheten, eller ut-løst ressurser, tilsvarende forebygging av trafikkdød. Kan manglende politisk innsats skyldes samfunnets holdninger til rusavhengighet? Overdoser er et stort samfunns-

problem som rammer langt flere enn den rusavhen-gige selv. Man regner minst 7 pårørende per dødsfall. Hvert år mottar dermed omtrent 1800 pårørende den triste beskjeden om at en nærstående har mistet livet.

Allikevel er dette dødsfall som forbigås i øredøvende stillhet. Det legges ikke ned blomster eller tennes lys på stedet der overdosedødsfallet skjedde. Kommuner tar heller ikke ansvar for å gi sørgende familier og venner et sted å samles når døden rammer. Dette står i grell kontrast til den kommunale kriseberedskapen som trer i kraft ved plutselige dødsfall i trafikken, større ulykker eller drap. Manglende åpenhet vedlike-

Helsedirektoratet er ansvarlig for en femårig overdosestrategi som løper fra 2014 – 2017. Målet er en årlig nedgang i antall overdosedødsfall, med en langsiktig nullvisjon.

Gir seg ikke. Engasjementet dør ikke selv om det er dårlig vær. Bildet er hentet fra overdosemarkeringen i Bergen.

20 21

holder tabuer og skamfølelse. Mange pårørende blir stående alene med sorgen og fortvilelsen. Pårørende til rusavhengige mangler en felles arena for å dele sorgen og minnes sine kjære.

Internasjonalt har Verdens overdosedag “Interna-tional Overdose Awareness Day” vært markert siden 2001, etter initiativ av Frelsesarmeen. I fjor ble dagen markert verden over. I 2014 og 2015 har Helsedirek-toratet, kommuner og pårørende i fellesskap job-bet for at Verdens overdosedag skal bli en nasjonal minnedag også i Norge.

Markeringen 31.august gir pårørende en dag for å minnes sine kjære. Forhåpentligvis vil dagen også bidra til større åpenhet om overdoser, samt re-dusere tabuer og skamfølelse knyttet til rusavhen-gighet. Målet må være at samfunnets holdninger til rusavhengighet endres som følge av større åpenhet og kunnskapsspredning. I tillegg gir dagen en anledning til å synliggjøre hvor mange som rammes av overdos-er, samt spre informasjon om forebyggende tiltak.

I de senere årene er overdosedødsfall viet større politisk oppmerksomhet. Økt oppmerksomhet har resultert i at Stortinget i 2013 ga Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide en femårig nasjonal overdos-estrategi; “Javisst kan du bli rusfri, men først må du overleve”. Strategien løper fra 2014 og ut 2017.

Overdosestrategien har som mål at forebyggende ar-beid skal skje ute i kommunene der folk lever sitt liv. Målet er at kommunene skal prioritere forebygging av overdoser i handlingsplaner og tiltak, samt skape større bevissthet om pårørendes situasjon og behov

for støtte lokalt. Faren for overdoser er særlig stor ved utskrivning fra behandling eller løslatelse.

Derfor er det viktig å øke bevisstheten, samt sette inn tiltak, for å redusere faren for overdoser ved disse overgangene.

I tilknytning til markeringen 31. august i år ble det holdt en internasjonal overdosekonferanse i Bergen. Forskere fra et stort antall land debatterte og utvekslet kunnskap om naloksone nesespray. Nesesprayen er en motgift ved overdoser og derfor et livreddende tiltak. Satsningen er en av flere hovedsatsninger i strategien. Også ivaretakelse av pårørende er et av satsningsom-rådene. Verdens overdosedag er ett av tiltakene som er rettet mot nærstående.

LMS har i tillegg fått i oppdrag å lage et hefte om pårørendes erfaringer ved overdoser, samt peke på gode modeller for å ivareta pårørende. Heftet blir ferdigstilt i 2016.

Overdosestrategien utløser en årlig bevilgning på 10 millioner i strategiperioden.Kanskje din kom-mune vil markere minnedagen til neste år?

Bildet er fra overdosemarkeringen i Bergen.

22 23

Pårørendes erfaringer har alltid vært grunnsteinen i LMS. Disse erfaringene gjør LMS til en sterk organis-asjon, som dessverre er like relevant i dag som for 35 år siden. Det å være pårørende betyr at man blir kjent med mye man trodde man ikke ville kjenne på og oppleve ting man ikke trodde man ville oppleve. Pårørende har kanskje blitt litt flinkere til å snakke om situasjonen og hverdagen, men det vi snakker for lite om, er overdos-er og hva det betyr for pårørende. LMS samarbeider med Helsedirektoratet i et arbeid med å lage et hefte om hvordan man som ansatt i hjelpetjenestene best kan møte pårørende som opplever akkurat dette.

ErfaringerDet finnes så altfor mange historier og erfaringer med overdoser. Til mange av disse historiene så står det familier og venner tilbake. Mennesker som har spørsmål og som bærer på en sorg som alltid vil være der. Denne sorgen har for de fleste vært en stille sorg, en sorg man ikke har snakket så mye om. Samtidig som overdoser og sorgen i etterkant skjer i stillhet, har man ved andre tragedier både minnemarkeringer og sterke kampan-jer. De etterlatte etter overdoser har fortjent en større oppmerksomhet, og kanskje aller mest, få god og riktig hjelp for det de selv har vært igjennom.

Erfaringshefte 2016LMS jobber i forbindelse med overdosestrategien og i samarbeid med Helsedirektoratet med å forfatte et erfar-ingshefte om overdoser. Heftet vil basere seg på

pårørendes erfaringer med overdoser med dødelig og ikke-dødelig utgang. Det er gjennom historiene man skal lære, og ved å lytte til de pårørende som har følt dette på kroppen, er formålet at behandlingsapparatet skal kunne styrkes gjennom erfaringene pårørende forteller om. Vi mener at de erfaringene pårørende sitter med, og den kunnskapen man har fått gjennom et levd liv med rusavhengighet tett på, skal være grunnleg-gende for ansatte som skal jobbe med dette i tjenestene. Spesielt med tanke på oppfølging av pårørende i en slik krisesituasjon.

Mange er rammetÅrlig dør rundt 260 personer av overdose. Bak disse står det mange igjen blant familie og venner. Basert på LMS` erfaringer har mange av disse manglet oppfølging i etterkant av en slik opplevelse. Nå skal det sies at det

finnes gode unntak, og mange gjør en god innsats opp mot bruker og pårørende. Like fullt er det mange som kontakter LMS etter en slik opplevelse og beskriver en tomhet og et behov for å kunne snakke med noen om dette. For noen har det gått mange år før de tar kontakt, for andre har det skjedd ganske nylig. Fellestrekket er det samme: Behovet for å kunne snakke med noen om det, og kanskje kunne møte andre som sitter tilbake med akkurat denne erfaringen. Derfor er vårt ønske at dette virkelig tas på alvor, noe det også er lov å håpe på gjennom overdosestrategien 2014-2017.

LMS ønsker at pårørende som opplever dette, får noen å kontakte, noen de kan snakke med. Vi ønsker ikke at pårørende må dra hjem til et tomt hus, uten muligheter og uten hjelp til å kunne arbeide med sorgen etter å ha mistet noen de er glad i.

Pårørende og overdoserShutterstock NOMichael Lindholm

24 25

Møte med en brukermedvirker: INGA ALICE NÆSS BLAHA

Bendik SundbyMichael Lindholm

LMS har de siste årene rettet et skarpere blikk på brukermedvirkning. Pårørendes erfaring og stemme har i lang tid vært for dårlig representert inn i brukermedvirkning. Pårørendes erfaring er svært viktig i utformingen av tjenester og tilbud til pasient og pårørende. Det skjer mye på dette området for tiden, og LMS er stadig sterkere representert, både i helse-og omsorgstjenesten og inn mot sykehus, foretak og myndigheter.

Det finnes mange i LMS som gjør en formidabel jobb med brukermedvirkning. I denne delen av magasinet skal vi møte personer som driver med nettopp dette. Håpet er at flere pårørende vil bli med å bidra til at tilbud og tjenester til pasient og pårørende blir enda bedre i fremtiden. Vårt første møte er med Inga Alice Næss Blaha fra LMS Bergen. Inga er kjent for mange gjennom sitt solide engasjement, både i LMS, Natteravnene og på rusfeltet generelt.

Avbildet: Inga Alice Næss Blaha.

“Har man tid, lyst og ressurser, så bli med og sett i gang!” Inga Alice Næss Blaha

26 27

Hvordan begynte engasjementet ditt?Jeg ble jo kjent med feltet gjennom egne erfaringer med rus i familien. Jeg kjøpte fagbøker og leste meg opp på temaer og startet som natteravn i 1996. På den måten ble jeg enda bedre kjent med feltet. I forbindelse med et foredrag jeg holdt hos LMS i 1998, ble jeg godt kjent med organisasjonen. Møtet var sterkt, og jeg følte meg virkelig hjemme. Det var på mange måter starten på mitt LMS-engasjement. Det var en god følelse av tilhørighet, rett og slett. Når det gjelder brukermedvirkning, så startet jeg det engasjementet hos Bergensklinikkene for en 10-12 år tilbake i tid. Jeg hadde først ikke mulighet, men min sønn holdt det vervet i et par år før jeg tok over. Siden har jeg vært deltaker i rådet hos Bergensklinikkene, og det har blitt flere verv og utvalg siden den tid.

Hva er brukermedvirkning for deg?Det er å bli sett og hørt for det vi holder på med. Det kan ta litt tid før man ser endringer, men jeg vet at det man bidrar med, kommer til nytte. Man må i felless-kap jobbe for forandringer. Et eksempel kan være da vi jobbet med et tilbud til de tyngste brukerne her i Bergen. Da reiste vi ned til Christiania, sammen med byråd og kommune-overlege for sammen å se på tilbud i form av hvilehjem for disse brukerne. Prosessen har tatt tid, men den er godt i gang og med stor vilje og bredde.Det er viktig å ha en god bredde i stemmene rundt bor-det, slik at så mange perspektiver som mulig blir ivaretatt, både på brukersiden og blant pårørende. Dette gjelder også med tanke på alkohol og illegale stoffer. Min erfaring er at konklusjonene man sammen lander på, blir tatt til følge, og at vi på den måten har en god tone og innflytelse på det som skjer. Det gjelder for så vidt også pårørende innen psykisk helse. At man har en mulighet til å arbeide sammen om felles mål og utfordringer som fortsatt er der. Det har blitt bedre, og det viktigste er det å bli hørt.

Hva mener du er god brukermedvirkning?Ja, det er å få med de som brenner for dette, det å kunne ha et engasjement og tørre å ta ordet. En må huske på at man er der for å representere gruppen sin, og ta med seg budskapet tilbake. Jeg tror det er viktig det å skape noe. Få en felles forståelse. Jeg har mange gode erfaringer på de stedene jeg er. Poenget er jo ikke å stille seg opp mot hverandre, enten mot andre organisasjoner eller systemet. Poenget er å få til ting og dra i samme retning, og så vil det jo være enighet og uenighet om saker, og sånn er jo det. Men som jeg var inne på i stad, turen til Christiania kan være et eksempel på fellesskap og god bredde, ikke minst et eksempel på å enes om noe for å gjøre noe for gruppene vi sitter der for.

Hvilke utfordringer ser du innen brukermed-virkning?Det kan blitt litt sånn at ikke alle som sitter i et råd, helt ser pårørenderollen. Sånn sett så får man satt seg selv og temaet på kartet, representere gruppen man er der for. Et godt samarbeid i et brukerråd er avhengig av en god ordstyrer og struktur. På den måten kan man unngå veld-ig generelle uttalelser og et veldig flytende møte. Et godt møte må ha en god agenda, og det er viktig at deltakerne har hodet over vannet i forhold til sin egen situasjon, og at man har respekt for hverandre. Det gir et godt grun-nlag for et godt møtepunkt. Det handler jo om å skape en felles forståelse, ikke minst er det viktig å anerkjenne fagfolkene som gjør jobben sin, ikke la det bli til et sted for klaging over hvor dårlig alt er.

Hvordan er det å representere pårørende inn i brukermedvirkning?Det kan innimellom føles som om det kreves litt ekstra. Sånn generelt sett har nok noen ansatte i systemet vært i mange møter med pårørende og har sine erfaringer med

det, som igjen gjør at det blir en avstand. Det skyldes nok også at pårørende selv har brukt anledninger til å gå rett på sak ved enkelte tilfeller. Det er viktig å huske på at pårørende er like forskjellige som alle andre, og det er utrolig viktig dette med å ha hodet over vannet før man går inn i dette. Jeg mener at sinne er viktig for å klare seg gjennom tøffe tider, men i et brukerutvalg så må man kunne sitte med en sunn avstand til alt man har vært igjennom. Ellers så er det jo slik at den kunnskap-en man har følt på kroppen, er av stor verdi. Den kunnskapen som man ikke kan lese seg til, den er av stor verdi inn i disse møtene.

Har brukermedvirkningen utviklet seg siden du begynte?Ja, jeg synes den har utviklet seg bra over tid. Vi er flere nå, og det kommer flere forespørsler. Det er generelt sett blitt en større bredde innen brukermed-virkning. Jeg tror også at feltet innser viktigheten av akkurat dette, og er blitt dyktigere til å sette egenerfaring i fokus. Min opplevelse er at de ser hvor viktig dette er, og føler det har stor betydning.

Hvis du skulle overbevist en leder på en institus-jon om å begynne med brukermedvirkning, hva ville du sagt?Jeg ville sagt at det er helt nødvendig. Man må snakke med dem som har hatt skoene på, og det er de som kjenner situasjonen best. Jeg mener at alle slike steder burde ha medvirkning. Det handler om å lytte og prøve å forstå, for utgangspunktet er jo å bidra til å bedre tjenestene. Jeg mener det er alfa omega å ha brukermed-virkning på et behandlingssted. Et eksempel kan jo være da vi i det ene rådet jeg sitter i, fikk besøk av to nyinn-lagte pasienter. De fortalte om hvordan de opplevde inn-leggelsen og hadde veldig forskjellige historier å komme

med. Her gikk vi igjennom prosedyrer og skjema med informa- sjon til pasientene. Dette førte til endring til det beste for pasientene. Et enklere og mer solid system for å sikre at de får den informasjonen de skal. Dette var med-virkning i praksis. Så ja, jeg ville sagt til vedkommende at de må ordne det med en gang.

Hva vil du si til pårørende og LMS´ medlemmer som tenker de har lyst til dette?Engasjer deg i lokallaget og få dem til å sette fokus på dette. Vi blir hørt! Ikke bare gjennom våre egne erfa-ringer, men også gjennom å representere LMS. Å sitte i utvalg gir også en egen styrke innen samarbeid og nettverk på feltet. Det styrker LMS og arbeidet for pårørende. Har man tid, lyst og ressurser, så bli med og sett i gang!

LMS ARBEIDER FOR AT PÅRØRENDE SKAL

INVOLVERES SOM BRUKERMEDVIRKERE PÅ SYSTEMNIVÅ, PÅ LIK LINJE MED ØVRIGE

BRUKERGRUPPERForeløpig er pårørende underrepresentert som brukermedvirkere. Dette leder til at pårørendes

erfaringer og ressurser ikke tas hensyn til i tilstrekkelig grad. LMS vil bidra til at inten-

sjonene om økt samarbeid mellom det offentlige og frivillig sektor, slik dette fremkommer i nytt

lovverk og samhandlingsreformen, lykkes.

Ønsker DU å være brukermedvirker for LMS?Ta kontakt med sekretariatet på tlf: 23 08 05 50

28 29

Bruk nærmiljøet

Bendik SundbyBettina Blakstad

Kommunene må bli flinkere til å utnytte de lokale kreftene som finnes.

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) har støttet pårørende av rusavhengige siden 1969. I dag har vi 30 lokalforeninger.

I hvert nummer skal vi få et innblikk i menneskene og livene til de som står bak engasjementet i lokalforeningene.

:p7

30 31

Viktig å bli forstått

«Pårørende trenger et fellesskap og å bli møtt med forståelse. Vi engasjerer oss fordi vi ønsker å hjelpe andre pårørende som er i samme situasjon» sier Bjørg.

I lokalene på Frivillighetens Hus i Lørenskog møter vi to av medlemmene i LMS Lørenskog. Turid Kurås er utdannet sosionom og tidligere leder for Utekontakten og Vallerud bosenter i kommunen.

Bjørg Johnsen har selv vært pårørende, og har vært en ildsjel i lokalforeningen.

Det var Utekontakten i Lørenskog, som drev oppsøkende sosialt ungdomsarbeid, som først så behovet for informasjon og rådgivning til ungdomsforeldre og andre pårørende. Turid forteller at Utekontakten startet en foreldre/pårørendegruppe i 1982. Gruppemøtene ble holdt hjemme hos foreldrene på omgang. Senere, i 1987, tok sosialsjef og utekontaktleder initiativ til å starte

lokalforening i Lørenskog. Med økonomisk støtte fra Lions Club og kommunen, ble LMS lokalforening eta-blert i Lørenskog. Utekontakten var pådriver det første året, deretter drev foreningen selvstendig. Samarbeidet mellom Utekontakten og LMS Lørenskog vedvarte inn-til Turid gikk av med pensjon i 2007.

«Da vi først startet lokalforeningen, så tenkte ikke vi at vi pårørende trengte hjelp, vi ville jo ha hjelp til å hjelpe den rusavhengige. Etter å ha gått kurs gjennom LMS

er dette endret. Det er viktig at pårørende får hjelp til å mestre egen situasjon», sier Bjørg. «Kursene gjennom LMS har gjort mye for mange pårørende. Jeg kan huske på et av de første kursene gjennom LMS, da kurslederen spurte deltakerne hva de ønsket. Alle pårørende svarte at de ønsket et bedre liv for den rusavhengige, og ingen av de pårørende ønsket noe til seg selv», fortsetter Bjørg.

32 33

«Vi mangler helhetlig hjelp til misbrukeren. Fra motivering til behandling og nær oppfølging gjennom hele behandlingen og i ettervern. Da kan vår kamp avsluttes» Bjørg Johnsen

Avbildet: Bjørg Johnsen.

«Det å ha et møtested for medlemmer og andre pårøren-de der de kan føle seg trygge, er viktig», sier Turid. Lokalforeningen er et sted der pårørende kan få råd og veiledning, hjelp til hvor og hvordan man skal henvende seg til ulike instanser, få juridisk bistand, eller bare for å snakke med noen. Det er et sted der man kan møte andre pårørende som har opplevd liknende situasjoner. På medlemsmøtene, som holdes en gang i måneden, jobber vi ut ifra likepersonsprinsippet, hvor kunnskap og forståelse for egen og andres situasjon står i fokus, sier Turid. Ved å møte andre i tilsvarende situasjon vil man også kunne lære av hverandre. «Det har betydd mye for meg å bli møtt med forståelse i lokalforeningen», sier Bjørg.

Lokal kunnskap

I tillegg til faste medlemsmøter er LMS Lørenskog også aktive pådrivere i lokalsamfunnet. «Noen av grunnene til at det er viktig å ha lokalforeninger, er nærhet. Et tilbud til pårørende i nærområdet. Kjennskap til kommunens tilbud. Da vil det også være lettere å være pådriver for endringer som er bra for målgruppa vår. Fra lokalforeningen ble startet og fram til i dag har det vært enkelt å få lokalpolitikerne i tale», sier Turid. “I dag er vi vel på mange måter en «“aktbikkje” ved at vi sørger for å si i fra når pårørendes rettigheter ikke blir ivaretatt eller inkludert”, fortsetter hun. “I år for eksempel, inviterte vi, i samarbeid med Mental Helse Lørenskog alle politiske partier i Lørenskog kom-mune til å delta i et åpent møte. Tema for debatten var de ulike partiers satsning på rus- og psykisk -helsefeltet i Lørenskog kommune, og hvordan man skal jobbe for å bedre tilbudene”, sier Turid.

«Her i LMS Lørenskog har vi også engasjert en advokat, som bistår rusavhengige og deres pårørende i vanskelige

saker. Vi vurderer hver enkelt sak og bistår med å sende saken videre til advokaten, som følger opp. Det er en hjelp til hjelp i systemet, med oppfølging, og jeg tror det er mange pårørende og rusavhengige som kunne ønske seg dette», sier Bjørg.

Kommunalt samarbeid

En lokalforening har kjennskap til rus- og pårøren-detilbudene som finnes i kommunen. Lokalforeninger, organisasjoner og frivillige fyller ofte hull i samfunnet, der tiltakene og tjenestene ikke helt strekker til. De hullene er det viktig å fremme og formidle ut til beslut-ningstakere. «Mye av arbeidet lokalt går i å opprettholde dialogen med ulike kommunale instanser, politikere og andre støttespillere på feltet», sier Turid. Det er viktig å ha støttespillere på veien, slik at man kan sette fokus på saker som angår pårørende. «Her i LMS Lørenskog var det tidligere et godt og nært samarbeid med Utekontak-ten, Rustjenesten og lensmannskontoret. I dag er det ikke like lett å få til et samarbeid, men vi prøver. Vi har god kontakt med Mental Helse, kirken, politikere og Salem for å nevne noen», sier Bjørg.

«Vår forening har i alle år satt fokus på boligproblemet for rusavhengige. Da Utekontakten startet et hospits- prosjekt, jobbet foreningen aktivt for å hjelpe brukere som var «plassert» på hospits i Oslo. Vi serverte middag en kveld i uka, og deltok i Utekontaktens lavterskeltil-bud», sier Turid. LMS Lørenskog var pådrivere i mange år for å få bygd et bosenter for vanskeligstilte personer med rusmiddelproblemer. Bosenteret ble åpnet i 2005. «LMS Lørenskog sendte inn innspill før valget i år om å evaluere Vallerud bosenter, som i år har 10 års jubileum. Vi ble veldig glade da det i partiprogrammet til Høyre sto nevnt at de ønsket en evaluering av Vallerud bosenter. Det viser jo at det nytter å engasjere seg!», sier Turid.:p7

34 35

Kontakt: Turid Kurås @: tu-kuraa@frisurf.noWeb: www.lms-lorenskog.no

BESØKSADRESSE Frivillighetens HusSolheimsveien 62 B3. etg.

POSTADRESSE LMS Lørenskog Postboks 271 1471 Lørenskog

Ønsker du å komme i kontakt med LMS Lørenskog? Krevende å nå fram

“Hva vi jobber med, har ikke endret seg mye med tiden. Vi kjemper kanskje for mange av de samme sakene, men det er mange enkeltmennesker som har fått hjelp underveis”, sier Bjørg. “Mye av det vi ønsker for pårørende av rusavhengige i dag, var også det vi ønsket for pårørende da vi startet lokalforeningsarbeidet”. sier Bjørg.

De kan fortelle at det fortsatt er vanskelig å nå ut til pårørende, og at det fortsatt gjenstår arbeid med å bryte ned tabuer og myter som pårørende opplever til daglig. «Før i tiden sto vi ofte på stand her i Lørenskog og prøvde å fortelle om arbeidet vårt. Vi tok også og la lapper i alle postkasser, men opplevde liten respons. Det har vel kanskje en sammenheng med at mange pårørende og engasjerte ikke turte, at de kanskje tenkte at de ikke kunne gå bort til vår stand, for da ville folk tro at deres familie har et rusproblem», sier Bjørg. «Det kjennes kanskje for ‘gjennomsiktig’ for mange pårøren-de i Lørenskog å komme i kontakt med oss, for vi er jo ikke et så stort lokalsamfunn. Da er det greit å vite at man kan ta kontakt med LMS´ Sekretariat, eller et annet lokallag», sier Turid.

Respekt og medmenneskelighet

«Det å bli tatt på alvor og å bli møtt med respekt, både for rusavhengige og pårørende, er noe vi ønsker. Jeg reagerer på hvordan mange rusavhengige blir behandlet i systemet. Hvis man skal hjelpe noen, så må man vise respekt og medmenneskelighet», sier Turid.

“Kampen om egnede boliger for brukere er fortsatt en fanesak for oss», sier Turid. Fra et pårørendeperspektiv vil et betydelig antall brukere og rehabiliterte brukere i dag bo hjemme i påvente av at kommunen kan tilby en egnet bolig. Dette er ikke en ideell situasjon for perso-nen som trenger bolig, og det er heller ikke ideelt for den pårørende”.

«Det å tilby gratis juridisk bistand, som vi i LMS Løren-skog har jobbet hardt for å få til, er noe vi ønsker og håper vi har økonomi til å kunne tilby framover. Gratis juridisk bistand, både for den rusavhengige og deres pårørende, et sted hvor de kan komme, bli hørt, og få hjelp til å komme videre i byråkratiet, er til stor hjelp», sier Turid.

«Vi mangler helhetlig hjelp til rusavhengige. Fra motivering til behandling og nær oppfølging gjen-nom hele behandlingen og i ettervern. Hvis dette blir løst, da kan vår kamp avsluttes», sier Bjørg.

Tips

“Samarbeid er viktig. Skaff dere bekjentskaper! Det frivillige engasjementet har ikke dødd. Har du en sak som engasjerer deg så er mye gjort”, sier Bjørg. “Ta kontakt med andre foreninger og benytt deg av de lokale kreftene. Og så er det viktig å jobbe opp mot politikere”, sier Turid.

Stor takk til ExtraStiftelsen.

LMS er innvilget midler til prosjektet «Tilbud til minoritet-setniske pårørende». Vi vet at det er et stort problem å finne fram i hjelpeapparatet når kunnskapen om de nor-ske velferdsordningene er begrenset. Manglende norsk-kunnskaper kan lett resultere i kommunikasjonshindringer. I tillegg skal vi samarbeide med A-larm om prosjektet «Kompetente pasienter i rusbehandling». som også fikk midler fra ExtraStiftelsen.

Vi takker for tillitten og gleder oss!

36 37

Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020)

Regjeringen trapper opp innsatsen på rusfeltet med 2, 4 milliarder de neste fem årene. Regjeringen ønsker en helhetlig opptrappingsplan som tar for seg de tre innsatsområdene tidlig intervensjon, behandling og rehabilitering/oppfølgingstjenester.

Bettina Blakstad

:p7Shutterstock NO

38 39

Kommunene – en nøkkelrolle

Opptrappingsplanen rettes mot kommunesektoren, der utfordringene er størst. Kommunene har et betydelig ansvar for personer med rusproblemer, og det jobbes kontinuerlig med etablering av tiltak i kommunene. I forbindelse med innlemmingen av tilskudd til kom-munalt rusarbeid i kommunerammen foretok Sintef i 2013 en kartlegging av konsekvensene av innlemmin-gen. Mange kommuner angir at mangel på ressurser og kompetanse er årsaken til at de ikke lykkes overfor personer med rusproblemer.

Gjennomføringen av mål og tiltak rettet mot kom-munene skal i hovedsak skje gjennom frie inntekter. Ifølge opptrappingsplanen er grunnen til dette at frie inntekter bidrar til «forenkling og forutsigbarhet for kommunene, og stimulerer til effektiv ressursutnyttelse i tråd med lokale behov, slik at kommunene kan se sine velferdsoppgaver i sammenheng».

LMS er uenig i at midlene i hovedsak ikke skal øremerkes, ettersom mer øremerkede midler til kom-munene ville bedre sørget for å prioritere de tre inn-satsområdene. For å få til den satsningen som er lagt i

planen, og heve kompetansen og ressursene til kom-mune slik at de bedre kan lykkes med å nå målgrup-pen, burde mer penger til kommunene vært øremerket. Øremerking av midler ville også vært et bidrag til å bedre sikre satsning i alle kommuner. Sintefs forsnings-baserte evaluering av opptrappingsplanen for psykisk helse, koordinert av Forskningsrådet siden 2001, konkluderer også med at de øremerkede tilskuddene har hatt en signifikant effekt på utviklingen i bruker-rater og dekningsgrader for flertallet av tjenestene.

Anerkjennelse av pårørende

Regjeringen vil føre en politikk som bidrar til ivare-takelsen av pårørende; som en ressurs for brukerne og for helse- og omsorgstjenestene, men også som person-er med egne behov for støtte. I tillegg vektlegges vik-tigheten av pårørendeinvolvering på et tidlig tidspunkt i behandlingsforløpet. Tiltak som anerkjenner pårøren-de og deres behov for avlastning, opplærings- og veiledningstilbud, skal også verdsettes. Ivaretakelsen av, og anerkjennelse av pårørende fra et familieperspektiv er viktig. Barn av pårørende er generelt nevnt i planen, mens søskenperspektivet er stort sett er manglende.LMS er glade for regjeringens forslag om å innføre en

egen bestemmelse om kommunens ansvar for pårøren-de. Den nye bestemmelsen vil samle og tydeliggjøre kommunens ansvar overfor dem som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunene pålegges å tilby nødvendig pårørendestøtte i form av avlastning, infor-masjon, opplæring og veiledning, og omsorgsstønad. LMS er positive til dette forslaget, da en slik bestem-melse kan sikre oppfølgingen av pårørende i kom-munene.

Pårørende utgjør en stor offentlig innsats

LMS roser anerkjennelsen av pårørendes innsats og samfunnsmessige betydning. Opptrappingsplanen anslår at innsatsen fra pårørende i helse- og omsorgs- sektoren nesten er på størrelse med den offentlige innsatsen, målt i antall årsverk i omsorgstjenesten. Omsorgsbyrden som ligger på pårørende, er stor. Derfor er det viktig å ha et godt støtteapparat for de pårørende; for å unngå konsekvensene som følger av pårørendes belastninger av å være i en slik livssituasjon over lengre tid.

Bruker- og pårørendeinnflytelse

Brukeres og pårørendes opplevelser av hva som er gode tjenester, vektlegges i stadig større grad. Samtidig oppgir opptrappingsplanen at resultater fra enkelte undersøkel-ser viser at det fortsatt er manglende brukerinnflytelse, både på system- og individnivå i utviklingen av tjenes-tene og innholdet i disse. Her kreves det nok i mange tilfeller holdningsendringer til for å lykkes i arbeidet med en bedre bruker- og pårørendeinnflytelse, i tillegg til grep som sikrer brukermedvirkning lokalt, både på individ- og systemnivå. Brukermedvirkning er en forutsetning for å etablere gode brukertilpassede tilbud. Et nært samarbeid med brukere og deres pårørende i behandling og utvikling av tjenestetilbud er viktig av hensyn til pårørende, og til brukernes situasjon.

LMS har store forventinger til opptrappingsplanen på rusfeltet.

40 41

file:///C:/Users/bendik/Downloads/shutter-stock_340206260.jpg

Michael Lindholm Ledende rådgiver ved Pårørendesenteret. Michael er utdannet sosiolog fra Universitet i Oslo. Michael har jobbet i LMS siden 2010. Han er ledende rådgiver og ansvarlig for pårørendesenteret. I tillegg representerer Michael også LMS i en rekke brukerutvalg og ressursgrupper.

Bendik Sundby Konsulent, grafisk ansvarlig

Bendik har sin faglige bakgrunn innen kunstfeltet som danser og har en bachelor i utøvende dans og pedagogikk fra Den Norske Balletthøsykole (DNBH). Bendik har jobbet i LMS siden 2011 og jobber hovedsaklig med design/layout, publikasjoner, web og medlemssystem. Bendik betjener også vårt sentralbord.

Bettina Blakstad Rådgiver og konsulent. Bettina har jobbet i LMS siden våren 2014. Bettina har en bachelor i sosiologi og psykologi kombinert fra Queen Margaret University i Skottland. Bettina jobber med utadrettet virksomhet innunder Pårøren-desenteret samtidig som hun sitter som faglig redaktør for 7:p. Bettina representerer også LMS i en rekke brukerutvalg og råd.

Mette Koch Kontorleder, regnskaps- og økonomiansvarlig Mette har bakgrunn innen markedsføring, samfunn og bedriftsøkonomi fra Wang Handelsskole og gymnas. Hun har også Controller fra Næringsakademiet. Mette har jobbet i LMS siden 2011 som kontorleder og økonomiansvarlig. Mette betjener også vårt sentralbord.

SEKRETARIATETKari Sundby Generalsekretær.

Kari har sittet som general- sekretær i LMS siden 2011. Hun har blant annet en safunnsfaglig Cand. mag, samt en master i verdibasert ledelse. Kari har tidligere jobbet i blant annet Mental Helse Norge.

42 43

AKERSHUS

LMS LØRENSKOGKontaktperson: Olav SvartveitTlf: 46 93 38 71 (åpen kl. 17:00-22:00)@: tu-kuraa@frisurf.noWeb: www.lms-lorenskog.noPostadresse:Postboks 2711471 LørenskogBesøksadresse:Frivillighetens Hus Solheimsveien 62 B. 3 etg.

LMS SKILeder: Gustav Kielland Kontaktperson: Per SaltvikKontakttelefon: 48 07 37 04@: l-saltvi@online.noBesøksadresse:LanghusetGamle Vevelstadvei 341405 Langhus Postadresse:Postboks 611401 Ski

LMS SKEDSMOLeder: Kari SyvertsenTlf: 63 87 93 90 / 99 70 90 55@: kari.sy@online.no

Postadresse: Hattemakerlia 90 -2D2019 Skedsmokorset

AUST-AGDER

LMS ARENDALKontaktpersoner:Elin SkaugTlf: 97 02 78 67@: elin.skaug@hotmail.com Hilde IsaksenTlf: 93 64 42 29@: hiisakse@online.no Lokallaget leier lokaler hos Seniorsenteret på Tyholmen.

BUSKERUD

LMS KONGSBERG OG OMEGNLeder: Gunn Hilde MederudMobil: 92 86 16 30@: gunnhildemederud@hotmail.comWeb: www.lmskongsberg.no Postadresse:Helene Sembsvei 233610 Kongsberg

LOKALLAGSOVERSIKTLMS RINGERIKE Leder: Anne-Lise MartinsenTlf: 95 10 51 98@: annelismart@live.no Postadresse:Nansenveien 383513 Hønefoss

LMS MODUM Leder: Ruth Bråthen Tlf: 48 06 19 08 @: ruth.brathen@hotmail.com Postadresse: Postboks 249 3371 Vikersund

HEDMARK

LMS SOLØRLeder: Evy WestfjeldTlf: 90 93 78 07@: evy@entrack.no Postadresse:

Plogveien 1 2264 Grinder

LMS NORD/SØR-ODALLeder: Sidsel HellebakkenTlf: 94 25 61 09@: sidhe@online.no

HORDALAND

LMS BERGENLeder: Inga Alice BlahaTlf leder: 48 28 28 50 Leder privat: 93 03 19 13 Likemannstlf: 95 29 95 64@: ingalice@online.no @: lmsbergn@online.no Besøksadresse: (kun torsdager)Nedre Korskirkeallmenningen 14, 5017 BergenSamtalegruppe kl 19:00 siste torsdag hver måned.LMS OS

Kontaktperson: June GarvikTlf: 47862562@: junegarvik@hotmail.com

MØRE OG ROMSDAL

LMS MOLDELeder: Sissel StangenesTlf: 97 16 05 57@: sistan@online.no

LMS RAUMALeder: Anne Lise Helland TrøenTlf: 94 89 29 25@: anne-lise@frydenlund25.no

LMS SUNNDAL OG OMEGNLeder: Toril Bente SundmørsvikTlf: 99 79 58 22 @: torill.s@sunndals.net Postadresse:Postboks 1016600 Sunndalsøra

LMS ÅLESUND OG OMEGNLeder: Oddgeir NilssenTlf: 90 97 17 02/ 90 98 87 12@: oddgeir.nilssen@gmail.com Postadresse: Plassane 856060 Hareid

NORDLAND

LMS BODØKontaktperson: Anne Kristin AndreassenTlf: 47 64 70 85@: ankria@online.no

LMS RANALeder: Tove Linder AspenTlf: 92 24 98 55@: davegarden@hotmail.com Postadresse : Pers Persavei 9 8614 Mo i Rana

NORD-TRØNDELAG

LMS STEINKJERLeder: Åge TelnesTlf: 41 12 79 70

LMS STJØRDAL Kontaktperson: Paula AursøTlf: 90 65 98 29@: paula.m.aurso@hist.no

LMS INNHERREDLeder: Karin RekveDøgntelefon: 91 76 42 47@: fms@fms-innherred.no

Adresse: Tangenvegen 57659 Verdal

OSLO

LMS OSLOLeder: Stein Lyberg Tlf: 93 43 22 09@oslo@motstoff.netweb: www.oslo.motstoff.net Postadresse:Postboks 15, Høybråten1005 Oslo

SØR-TRØNDELAG

LMS HEMNE OG OMEGNKontaktperson: Oddveig VorkinnslienTlf: 46 89 84 36@: oddveigv@gmail.com

LMS ØRLAND OG BJUGNLeder: Randi MartinsenTlf: 91 31 01 29 Adresse:Plassbergveien 37160 Bjugn

TELEMARK

LMS GRENLAND OG OMEGN Leder: Torun Nicander Gundersen Tlf: 90 61 46 44 Adresse: Strømdalsåsen 563718 Skien LMS MIDT-TELEMARKLeder: Tordis Elise SteinsrudTlf: 47 62 95 83 Adresse: Hovedgata 133825 Lunde

LOKALLAGSOVERSIKTLMS TROMSØLeder: Helene KofoedTlf: 90 68 07 18@: helenekofoed@gmail.com Adresse: Elvegata 4 F 9008 Tromsø

VEST-AGDER

LMS VENNESLALeder: Torunn LundenTlf: 96 04 95 45@: toa_lunden@hotmail.com

LMS KRISTIANSAND Kontaktperson: Hilde Maryon Sjusdal Tlf: 90 56 60 05 @: hmaryon@online.no Postadresse: Postboks 154 4662 Kristiansand

VESTFOLD

LMS TØNSBERG Leder: Rita Evy Lindholm Lund Tlf: 93 83 08 80Postadresse: Postboks 1251 3106 Tønsberg Medlemsmøter holdes første mandag hver måned. Sted: Stensarmen 3 A

ROGALAND

LMS SANDNESLeder: Reidunn B. Riskedal Tlf: 92 04 15 32@: gudmund.riskedal@broad-park.no Postadresse: Liljeveien 3 4316 Sandnes

LMS EIGERSUNDLeder: INgeborg HavsøTlf: 99 16 84 05 @: inhavso@online.no Postadresse: Eigersundveien 8 4370 Egersund

:p7

44

23 08 05 50|WWW.MOTSTOFF.NO

:p7