Roald Lysø Espen Carlsson

Ingrid Lehn

Evaluering av Programmet skole-arbeidsliv

i Sør-Trøndelag

Resultatnotat

NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer

2003

Tittel : EVALUERING AV PROGRAMMET SKOLE-ARBEIDSLIV I SØR-TRØNDELAG Resultatnotat

Forfatter : Roald Lysø Espen Carlsson Ingrid Lehn

NTF-arbeidsnotat : 2003:13

Prosjektnummer : 1534

ISSN : 1502-0762

Prosjektnavn : SKOLE/ARBEIDSLIV

Oppdragsgiver : Sør-Trøndelag fylkeskommune

Prosjektleder : Roald Lysø

Medarbeider : Niels Arvid Sletterød

Layout/redigering : Solrun F. Spjøtvold

Referat : Dette notatet er en rapportering fra NTFs følgeevaluering av skole- og arbeidslivsprogrammet i Sør-Trøndelag. Notatet omfater to hovedinnsatser 1) resultater fra intervju med prosjektlederne og 2) resultater fra en spørreskjemaundersøkelse der ungdomsskoler og videregående skoler i Sør-Trøndelag inngikk.

Emneord : Skole og arbeidsliv, Følgeevaluering, Entreprenørskap, Sør-Trøndelag

Dato : Desember 2003

Antall sider : 81

Pris : 100,–

Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon 74 13 46 60 telefaks 74 13 46 61

i

FORORD Dette notatet er en rapportering i forhold til evalueringen av prosjektet skole – arbeidsliv i Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelagsforskning har fulgt prosjektet, vært disku-sjonspart underveis og kommet med innspill. Notatet omfatter to hovedinnsatser 1) resultater fra intervju med prosjektlederne gjennomført av forsker Espen Carlsson Nord-Trøndelagsforskning og 2) resultater fra en spørreskjemaundersøkelse til alle ungdomsskoler og videregående skoler i Sør-Trøndelag. Denne undersøkelsen er gjennomført av prosjektkoordinator Ingrid Lehn. I tillegg har vi presentert synspunkter fra prosjektkoordinator og NTFs vurderinger av prosjekt og prosjektgjennomføring.

Innenfor de ressursrammer vi har hatt i programmet har det vært liten mulighet til å følge prosjekter og konkrete innsatser. I den grad vi kan si noe om konkret måloppnåelse er det i forhold til de møter, prosesser og intervjuer/samtaler som er gjennomført. Grad av måloppnåelse gjennom de enkelte prosjekter må komme til ut-trykk i de enkelte prosjektrapporter og gjennom programkoordinators egen prosjekt-rapport.

I bearbeidings- og tolkningsprosessen har det vært et nært samarbeid mellom Carlsson, Lehn og forsker Roald Lysø ved Nord-Trøndelagsforskning.

Steinkjer, desember 2003

Roald Lysø prosjektleder

iii

INNHOLD

side

FORORD i INNHOLD iii FIGURLISTE v TABELLER v SAMMENDRAG vii

1. OM OPPDRAGET 1

2. PROGRAMMETS VISJONER OG MÅLSETTINGER 3 2.1 Visjon 3

Del 1 Følgeevalueringen 7

3. INTERVJU AV PROSJEKTLEDERNE 9 3.1 Prosjektnivået 9

3.1.1 Resultater 9 3.1.2 Viktig lærdom fra prosjektene 11 3.1.3 Viktige forutsetninger for økt samarbeid mellom skole og

næringsliv 12 3.1.4 Opplevde barrierer for økt samarbeid mellom skole og

næringsliv 14 3.1.5 Vil den utviklede arbeidsformen fortsette etter at prosjektene

er avsluttet? 15 3.1.6 Prosjektledernes samarbeidspartnere og

samarbeidsprosjektenes innhold 17 3.2 Programnivået 19

3.2.1 Har programmet fungert som koordinerende instans mellom prosjekter og etater på regionalt nivå? 19

3.2.2 I hvilken grad har de regionale etatene bidratt til kontakter og samarbeidsrelasjoner opp imot viktige aktører? 19

3.2.3 Programmets bidrag til samarbeid 20 3.2.4 Har programmet bidratt til bedre prosjektresultater? 22 3.2.5 Koordinering og utnytting av ressurser 23 3.2.6 Har prosjektlederne hatt nytte av det regionale

samordningstiltaket (programmet)? 24 3.2.7 Forhold som har begrenset regional involvering og

samhandling 26 3.2.8 Hvordan kan de regionale etatene bidra til styrking av

samarbeid mellom skole og næringsliv? 27 3.3 Oppsummerende kommentarer fra prosjektlederne 28

3.3.1 Viktigste resultater fra deltagelsen i programmet 28 3.3.2 Oppleves programmet som vellykket? 29

4. PROSJEKTKOORDINATORS ERFARINGER OG VURDERINGER 31

5. NTFs SAMARBEID MED PROSJEKTKOORDINATOR OG STYRINGSGRUPPE 35 5.1 Vurderinger 35

iv

Del 2 Undersøkelse i ungdomsskoler og videregående skoler i Sør-Trøndelag 37

6. RESULTATER GRUNN- OG VIDEREGÅENDE SKOLER I SØR-TRØNDELAG 39 6.1 Videregående skoler 39

6.1.1 Aktiviteter 39 6.1.2 Har aktiviteten økt i løpet av siste år? 40 6.1.3 Er dette et satsingsområde i skolen og nedfelt i skolens

planer? 41 6.1.4 Suksess- og hindringsfaktorer for entreprenørskap og

samarbeid skole-arbeidsliv 41 6.1.5 Skolenes nytte av prosjektene i programmet 42

6.2 Ungdomsskoler 42 6.2.1 Aktiviteter 42 6.2.2 Er aktiviteten økt i løpet av det siste året? 44 6.2.3 Er samarbeid mellom skole og næringsliv et satsingsområde

i skolene og nedfelt i planer? 44 6.2.4 Suksess- og hindringsfaktorer for entreprenørskap og skole-

arbeidslivs-samarbeid 45 6.2.5 Ungdomsskolenes nytte av prosjektet 46

Del 3 Oppsummerende merknader: konklusjoner og suksesskriterier 47

7. KONKLUSJONER 49 7.1 Viktige forhold i gjennomføring av program og prosjekter 51

Vedlegg 1: Intervjuguide: Telefonintervju av prosjektledere i skole-arbeidslivsprogrammet

Vedlegg 2: Informanter(prosjektledere for delprosjekt i skole-arbeidslivsprogrammet

Vedlegg 3: Spørreskjema utsendt til ungdoms- og videregående skoler vedrørende aktivitet i samarbeid med arbeidslivet og elev-/ungdomsbedrifter

v

FIGURLISTE

Figur side

7.1: Forløpet til en typisk mobiliseringsprosess 53

TABELLER

Tabell side

6.1: Aktiviteter i de videregående skolene 40 6.2: Suksess- og hindringsfaktorer for samarbeid mellom skole og

næringsliv i VGS 41 6.3: De videregående skolenes nytte av programrelaterte prosjekter 42 6.4: Aktiviteter i ungdomsskolene 43 6.5: Suksess- og hindringsfaktorer for samarbeid mellom ungdomsskole og

næringsliv 45 6.6: Ungdomsskolenes nytte av prosjektene i Programmet 46

vii

SAMMENDRAG Skole- og arbeidslivsprogrammet i Sør-Trøndelag har under prosjektperioden blitt fulgt av Nord-Trøndelagsforskning (NTF). NTF har deltatt med ambisjon om å være en kritisk, men konstruktiv observatør, deltaker og innspiller i forhold til prosjekt-ledelsen og styringsgruppa. Gjennom prosjektperioden kan en derfor si at NTFs tje-nester er blitt gitt fortløpende, og at tjenestene "er brukt opp" idet de er blitt gitt. NTF har dokumentert innspill og prosesser kontinuerlig.

Som en tilleggstjeneste ønsket Styringsgruppen en evaluering av program og pro-gramaktiviteter slik at gruppen, på bakgrunn av erfaringene i programmet, kan vur-dere, prioritere, følge opp og videreutvikle samarbeidet etter at programperioden er over.

Med utgangspunkt i dette mandatet ble det gjennomført intervjuer med prosjektlederne som har vært involvert i Programmet og utsendt et spørreskjema til ungdomsskoler og videregående skoler i Sør-Trøndelag. Resultatene av disse to undersøkelsene presente-res i dette evalueringsnotatet. Våre råd og konklusjoner baserer seg på disse under-søkelsene, erfaringer fra vår deltakelse i ulike møter, diskusjoner av problemstilling-ene i styringsgruppa for programmet og intervju med programkoordinator.

Vår vurdering av innsatser og resultater i programmet, så langt vi har hatt mulighet til å vurdere dem, er at:

• Programmet har vært ledet på en god måte. • Planlagte tiltak er i all hovedsak gjennomført. • Innsatsene i forhold til prosjektene og prosjektlederne har vært

behovsorienterte, målrettede og nyttige. • Det har vært arbeidet godt i retning av å nå programmets vedtatte

målsettinger, men prosjektperioden har vært for kort til at en kan si noe om grad av måloppnåelse innenfor de områder der måloppnåelsen ligger langt fram i tid.

• Programmets ressurser ser ut til å ha vært benyttet på en god måte. • Prosjektlederne mener at prosjektene har oppnådd mange resultater, men

samtidig at en "ikke er i mål". • De samarbeidende aktørene på regionalt nivå har samarbeidet bra, men det er

enda "et stykke å gå" før at en kan si at en har klart å samordne innsatsen godt nok.

• Programmet, eller en målrettet innsats for å styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv, må videreføres.

I notatet pekes det på at følgende forhold er viktig å ta i betraktning i det videre arbei-det med skole- og arbeidslivsrelaterte problemstillinger i Sør-Trøndelag:

Følgende betingelser bør være på plass.

viii

• Økonomi i så vel bedrift som skole. • Kompetanse blant aktørene. • Forankring i skolene (skoleledelse og lærere), bedrifter og næringsforeninger,

samt i kommunene.

• Det bør for øvrig være et helhetlig samfunnsperspektiv knyttet til arbeidet.

De ovennevnte faktorene kan også forstås som klare barrierer for samarbeid mellom skole og arbeidsliv hvis de ikke innfris. Øvrige barrierer som er verd å nevne er:

• Å nå ut med god informasjon til de det angår. • Arbeidstidsordningen og den timeplanfokuserte arbeidsformen i skolen.

• Kulturforskjeller mellom skole og bedrift.

Ifølge respondentene er forankringen i den enkelte skole i dag ikke tilstrekkelig, arbeidsformen er altså ikke tilfredsstillende institusjonalisert, for å videreføre arbeidet på en god måte når prosjektet er avsluttet og prosjektlederne har avsluttet sitt arbeid.

14 av de 15 videregående skolene sier at samarbeid mellom skole og arbeidsliv, samt entreprenørskap er et satsingsområde for skolen. Når det gjelder ungdomsskolene svarte 17 av de 26 ungdomsskolene som besvarte skjemaet at samarbeid mellom skole og arbeidsliv er nedfelt i skolens planer.

Sør-Trøndelag fylkeskommune, spesielt representert med koordinator (den fylkes-kommunale programledelsen), skoleledelse og lærere i grunn- og videregående skoler, samt bedrifter og næringsforeninger er viktige samarbeidsparter for prosjektlederne. Disse grupperingene er viktige i forhold til finansiering, for å sikre gjennomføring av opplegget og som bidrag i form av engasjement som er av betydning for gjennom-føring av de enkelte prosjektene.

Innsatser som prosjektlederne mener kan styrke samarbeidet mellom skole og nær-ingsliv er:

• Videreføring av samarbeidet på lokalt og regionalt nivå, eksempelvis ved å ta tak i det som har fungert og bringe dette videre i forhold til skoler, bedrifter, organisasjoner og etater.

• Skolene må interagere med omgivelsene, eksempelvis ved å oppsøke næringslivet, gjøre seg kjent med og kartlegge behov.

• Entreprenørskap som del av virksomhetsplanene i skolene, eksempelvis i form av en person på ledernivå som har denne tankegangen forankret i sin stilling.

• Fylkeskommunen bør vise at de er skoleeier og prioritere - og implisere - prosjekt ovenifra.

• Involvering i kommunene og – deltagelse.

Resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen som ble gjennomført blant de videregå-ende skolene og ungdomsskolene i Sør-Trøndelag underbygger dette.

ix

Prosjektene i programmet anses som nyttige for skolene, og det er en klar sammen-heng mellom prosjekter og/eller kommunale/regionale satsinger og den faktiske akti-viteten. Fem av de seks prosjektlederne som ble intervjuet fastslo at skole-arbeidslivs-programmet i stor grad må anses som vellykket.

Viktige forhold å fokusere på i en videreføring av arbeidet Med utgangspunkt i data og våre erfaringer fra prosjektet trekker vi i kapittel 8 fram noen områder vi mener det er viktig å fokusere på i en eventuell videreføring av arbei-det for å lykkes med å etablere gode og varige samarbeidsrelasjoner og samhandlings-former:

• Føranalyser for å sikre felles forståelse av utfordringer, problemstillinger og muligheter

• Reell forankring på alle nivå • Kontinuitet i arbeidet • Reell medvirkning og deltagelse i prosjektene og mellom aktørene på alle nivå • Praktisk og teoretisk kompetanse hos de som skal lede satsing og konkrete

prosjekter • Konkret og målrettet samhandling • Fokus på overføring til ordinær virksomhet – implementering • God, åpen og målrettet informasjon og kommunikasjon

• Tema- og nettverkssamlinger som motivasjons- og arenabygger.

1

1. OM OPPDRAGET Nord-Trøndelagsforskning (NTF) har fulgt Skole- og arbeidslivsprogrammet i Sør-Trøndelag gjennom hele prosjektperioden. NTF har deltatt med ambisjon om å være en kritisk, men konstruktiv observatør, deltaker og innspiller i forhold til prosjekt-ledelsen og styringsgruppa. Gjennom prosjektperioden kan en derfor si at NTFs tje-nester er blitt gitt fortløpende, og at tjenestene "er brukt opp" idet de er blitt gitt. NTF har dokumentert innspill og prosesser kontinuerlig.

Som en tilleggstjeneste ønsket Styringsgruppen en evaluering av program og pro-gramaktiviteter slik at gruppen, på bakgrunn av erfaringene i programmet, kan vur-dere, prioritere, følge opp og videreutvikle samarbeidet etter at programperioden er over.

NTF oppfattet at styringsgruppen ønsket en evaluering som kunne gi kunnskap om:

• effekt av tiltak som er gjennomført i programmets regi • i hvilken grad programmet har nådd sine målsettinger • i hvilken grad samarbeid skole-arbeidsliv er blitt institusjonalisert i skolen

• i hvilken grad utviklingskoalisjonen (partene som sammen står som eiere av programmet) har lyktes med samordning og samarbeid (både internt og eksternt)

Med utgangspunkt i denne forståelsen foreslo NTF et opplegg som inneholdt evalu-eringsaktiviteter der NTF, sammen med prosjektleder og partene i utviklingskoali-sjonen tok ansvar for å bidra til både datainnsamling (hos egne medarbeidere) og kunnskapsutvikling gjennom prosesser i styringsgruppa. På den måten ønsket vi å sikre at programmets eiere og utøvere kommer til orde, deltar i fortolkningen av data, utvikler kunnskap og skaper et grunnlag for gode beslutninger om hvordan en kan sikre et videre samarbeid.

Rent aktivitetsmessig ble det avtalt at NTF skulle gjennomføre en intervjuunder-søkelse blant prosjektlederne. Prosjektkoordinator skulle foreta en spørreskjemaunder-søkelse til skoleverket. Resultatene skulle tas opp til diskusjon i styringsgruppa for analyse og "sensemaking". Deretter skulle det lages en kort oppsummering.

I det følgende presenterer vi resultater, kommentarer og konklusjoner fra dette arbei-det. Denne oppsummeringen er mer omfattende enn det en så for seg i utgangspunktet, men vi har funnet det formålstjenlig å presentere data så vidt grundig for at oppdrags-giver skal kunne få så brei innsikt i prosjektlederes og prosjektkoordinators erfaringer og vurderinger som mulig.

Innenfor de ressursrammer vi har hatt i programmet har det vært liten mulighet til å følge prosjekter og konkrete innsatser. I den grad vi kan si noe om konkret målopp-nåelse er det i forhold til de møter, prosesser og intervjuer/samtaler som er gjennom-ført. En grundigere analyse av grad av måloppnåelse gjennom de enkelte prosjekter

2

må komme til uttrykk i de enkelte prosjektrapporter og gjennom programkoordinators egen sluttrapport.

3

2. PROGRAMMETS VISJONER OG MÅLSETTINGER

Det ble utarbeidet følgende visjon og målsettinger for programmet skole-arbeidsliv. Visjoner og målsettinger blir her presentert uten kommentarer. Følgeevalueringen har først og fremst fokusert på prosesser og betingelser for gjennomføring av programmet. I målutviklingsprosessen har NTF deltatt for å kvalitetssikre arbeidet.

2.1 Visjon Sør-Trøndelag fylke skal bli det beste fylket i landet på samhandling og ressursutnyt-telse som styrker samarbeidet mellom skolen og arbeidslivet, for å sikre levedyktige lokalsamfunn og bosetting i fylket.

Effektmål 1: Mer effektiv og samordnet innsats fra regionale og kommunale aktører som styrker samarbeidet mellom skole-arbeidsliv i Sør-Trøndelag .

Resultatmål 1.1: Programkoordinator og styringsgruppa skal gjennomføre programmet og bidra til en generell styrking og samordning av innsatsen på skole/arbeidslivssamarbeid i Sør-Trøndelag fylke. De skal ha spesielt fokus på styrking av innsatsen i innlandet.

Resultatmål 1.2: Etablere møteplasser for informasjonsutveksling/kompetansedeling, koordinering av tiltak og spredning av informasjon om ulike tiltak/prosjekter i ulike geografiske områder.

Resultatmål 1.3: Koordinering av eksisterende tiltak og integrering/sammenslåing av flest mulig til-tak som retter seg mot de samme skoler/bedrifter/kommuner.

Resultatmål 1.4: Evaluering, dokumentering og spredning av informasjon om minst fem av de mest aktuelle gode eksempler/kloke grep på feltet.

Resultatmål 1.5. Stimulere til etablering/videreutvikling av minst to arenaer for samhandling mellom skole og arbeidsliv.

Effektmål 2: Styrke entreprenørskapsopplæringen i skolen for å bidra til at flere i framtida etablerer egen virksomhet.

Resultatmål 2.1. Fremme entreprenørskapsopplæring i alle skoler i fylket. Med entreprenørskap menes evne til å se muligheter og det innebærer andre måter å jobbe på i skolen.

Alle ungdomsskoler og videregående skoler skal ha en partnerskapsavtale eller, en elevbedrift (eller lignende) eller fagtilbudet etablererkunnskap.

4

Resultatmål 2.2. Bidra til at lærere/skolen får kompetanse til å jobbe med entreprenørskap.

Delmål 1: Stimulere til at studium Arbeidslivskunnskap/entreprenørskap)gjennomføres i en region med HIST eller NTNU som faglig ansvarlig. Stimulere lærere til å delta.

Delmål 2: Regionene innland, Orkdal/øy og Fosen samt Ungt entreprenørskap arrangerer årlige lærerkurs i entreprenørskap i 2002 og 2003.

Delmål 3: Stimulere til at skole-arbeidslivssamarbeid blir tema for lærernes studiedager.

Resultatmål 2.3. START-NTNU samarbeider med Ungt entreprenørskap.

Effektmål 3: Sikre rekruttering til lokalt arbeidsliv og utvikle en kvalitativt bedre utdannings- og yrkesveiledning.

Resultatmål 3.1. SANN-prosjektet i Rissa v.g.skole videreutvikles og informasjon om måten å jobbe på spres til hele fylket.

Resultatmål 3.2. Stimulere til en generell styrking av yrkesveiledningen for elever i Sør-Trøndelag.

Delmål 1: Gjennomføring av tiltaket "Yrkesvalg og praktisk prosjektarbeid (fellesprosjekt for delmål 1 og 2 i den opprinnelige prosjektplanen).

Delmål 2: Gjennomføre fagopplæringsdagene 2001/2002.

Delmål 3: Planlegge og gjennomføre endringer i utdannings- og yrkesveiledningen i fylket (erstatter resultatmål 3.4., delmål 1).

Resultatmål 3.3. Stimulere til generell styrking av kompetanse på yrkesveiledning og rådgiving.

Nytt delmål 1: SU arrangerer årlige rådgiversamlinger (faglig fokus!).

5

Delmål 2: 10-vektallskurs i yrkesveiledning settes i gang ved HiST høsten 2001. Minst 25 råd-givere/lærere tar studiet hvert år i programperioden.

Resultatmål 3.4. Gjennomføring av tiltaket "Dualistisk grunnopplæring på yrkesfaglige grunnkurs".

Resultatmål 3.5. Hospitering for lærere gjennomføres i ti ungdomsskoler og fem videregående skoler. Hospiteringserfaringene skal dokumenteres som grunnlag for å spre den beste praksis til andre skoler.

Delmål 1: Orkdal og Meldal kommune videreutvikler sitt skole/arbeidslivsprosjekt.

Delmål 2: 15 lærere hospiterer i fiskeri/havbruk hvert år i programperioden (Fiskerinæringens kompetansesenter). Delmål 3: Stimulere skoler (lærere) til hospitering i arbeidslivet.

Resultatmål 3.6. 15 % av BU-midlene hos Fylkesmannens landbruksavdeling skal gå til praktikant-ordning i landbruk for ungdom .

Resultatmål 3.7. Sluttføre vurdering av naturbruksutdanningen i løpet av 2001.

Del 1

Følgeevalueringen

9

3. INTERVJU AV PROSJEKTLEDERNE Styringsgruppen ga på sensommeren 2003 NTF i oppdrag å gjennomføre en intervju-undersøkelse blant prosjektlederne i programmet. Det ble utarbeidet spørsmål som var knyttet til både prosjekt- og programnivået. Intervjuene ble gjennomført per telefon og hadde et tidsomfang på rundt en time. Notatene vi gjorde under intervjuene ble umid-delbart bearbeidet og samlet i en intervjuprotokoll der svarene ble kategorisert tema-tisk. Intervjuguiden som ble benyttet finnes i vedlegg 1. Nærmere informasjon om respondentene finnes i vedlegg 2.

Vi understreker at vi i det følgende ikke har ambisjoner om å gi en utfyllende dekning av de enkelte prosjekter og prosjektlederes innsatser, erfaringer, resultater og vurde-ringer. Vi forsøker snarere, med utgangspunkt i hva prosjektlederne fortalte i intervju-ene å gi "et øyeblikksbilde" eller et "snapshot" av deres virkelighet, slik de så den da. Vi har ikke hatt anledning til å drøfte framstillingen med den enkelte prosjektleder, så vi tar forbehold om at vi har oppfattet dem korrekt og at vi har forstått deres meninger og intensjoner fullt ut.

Vi har bare data fra 6 respondenter (prosjektledere). Alle er prosjektledere i unike prosjekt – dvs. at det de sier i stor grad vil være kontekstavhengig – og bygge på erfa-ringer fra deres egen virkelighet. I noen sammenhenger ser vi at det er mulig å gene-ralisere og presentere data sammenfattet og ikke kontekstavhengig. I andre sammen-henger er det sterkere knyttet til det respektive prosjekt, men data er like viktige bi-drag for/som deling av erfaring, vurdering av viktige forhold og som innspill til for-bedringer.

Det er en utfordring å gjengi denne type data på en meningsfull måte (med så få og entydig prosjektrelaterte respondenter) og samtidig ivareta intervjuobjektenes behov for anonymitet.

Presentasjonen av materialet vil være av deskriptiv art og vil i stor grad presenteres i form av strekpunkter, men også ved hjelp av sitater.

3.1 Prosjektnivået

3.1.1 Resultater I intervjurunden nevnte respondentene (prosjektlederne) følgende typer av erfaringer og resultater fra prosjektarbeidet:

Tiltak Den primære erfaringen fra prosjektarbeidet var at det har foregått læring mht "etable-ring og gjennomføring av konkrete tiltak innen skole og arbeidsliv". Utfordringen videre blir å få til en god spredning av erfaringer og resultater og en videreføring av det prosjektarbeidet som er utført eller satt i gang. Nedenfor følger noen eksempler:

10

• "500 ungdommer som jobber med entreprenørskap". Altså en stor mengde mennesker som jobber med entreprenørskapsproblematikk på det konkrete plan.

• Fosenmessa har utviklet seg til å bli landskjent og kan vise til gode resultater. • "Føler at vi har greid å gjøre skolehverdagen mer interessant". • Har tilført elevene mer kunnskap om valgmuligheter etter VKI. • Har fått mer varierte valg, eksempelvis i forhold til bedre rekruttering til

enkelte bransjer. • Bedriftene får kontakt med elever som de kan rekruttere i et fremtidig

perspektiv. • Bedriftene må skjerpe seg i forhold til inngripen mot forskjellige

aldersgrupper, i denne sammenhengen ungdom, i forhold til hva disse representerer av behov og ønsker.

• Struktur: Ungdommen som går ut av grunnskolen tilbys muligheten for å ta videregående utdannelse på hjemstedet. I dag dekkes samtlige grunnkursnivå, med unntak av 2-3 studieretninger.

• Innhold: Grunnkurselevene har fått inntil 6 uker praksis, unntatt allmennfaglige studieretning. Elevene får komme ut og se hvilket innhold yrket har på de studieretningene de har valgt: "Vi har over 100 samarbeidsavtaler med bedrifter (som tar imot elever). Lærerne som har opplæringsansvar er ute i bedriftene slik at de ser hvordan virkeligheten er" (mht. utstyr, metoder og teknikker): "Får høre hvordan aktiviteten er i de forskjellige bransjer".

Større mulighetsfokus/ holdningsendring I intervjurunden ble det fra flere hold konstatert at det har blitt et større mulighets-fokus som følge av prosjektarbeidet. En fortalte: "Vi har fått skolene til å se mulig-hetene". Dette ble satt i sammenheng med at det er blitt utviklet en metode for elev- og ungdomsbedrifter som kan integreres i alle fag. Denne metoden er nemlig i større grad "elevstyrt", noe skolen må åpnes for. Det ble av den grunn sagt at det en åpenbar ut-fordring å få skoleledelsen og lærerne til å forstå dette slik at man får arbeidsformen inn i virksomhetsplanen. "I dag er det et fåtall lærere som har oppdaget dette og fått det inn i skolen". Men meget avhengig av lærerne (personavhengighet). Følgende ble ytret: "Flytter vedkommende (les: læreren) må vi begynne på nytt".

Et relatert resultat ble sagt å være at det har funnet sted en holdningsendring: Skole-nivået og de som har med skolearbeid å gjøre har fått økt kunnskap om entreprenør-skap, innovasjon og tilhørende prosesser. Dette har med barrierer å gjøre; prinsipielle forhold; mange ønsker ikke at markedstekning skal styre arbeidet i skolen, og det å se på skolen som en del av næringsutviklingen. Men: Har fått skolesjefer/rektorer, ord-førere og andre med på en tankegang der et fokus på entreprenørskap impliserer en "mulighetskultur". Flere respondentene mente nemlig at mange kan ha problemer med

11

å få tak i hva som ligger i begrepene entreprenør og entreprenørskap, derfor kan det nevnte begrepet lettere gi en forståelse for hva det egentlig jobbes med.

Nettverksbygging Nettverksbygging ble av flere nevnt som et viktig resultat. Det ble erkjent at det er store variasjoner på de enkelte skolene, men nettverk bidrar i det store og hele til at man holder entusiasmen oppe, eksempelvis gjennom tilbakemeldinger om arbeid som er gjort, ble det sagt. Kontaktmåten er uformell og foregår så vel gjennom telefon som ved hjelp av konkrete fysiske møter. Flere hadde gode erfaringer med etablerte nett-verk: "Har fått til nettverk i kommunen; har blitt selvdrivende gjennom forum for entreprenørskap". Den vanskeligste biten blir sagt å være at næringslivet er opptatt: "Det er i dette prosjektet undertegnet partnerskapsavtaler, men dette er glansbilder". Det ble sagt at man ser tendenser til god næringslivsinnlemmelse.

Øvrige resultater For øvrig ble det hevdet av flere at man har fått et større mangfold, blant annet i form av at det er blitt flere ambassadører for entreprenørskap gjennom prosjektet. Disse kommer ikke nødvendigvis fra skolen, men for eksempel fra næringsliv og kommune, samt foreldrerepresentanter, som er med og støtter arbeidet på forskjellige måter. Andre kunne fortelle at prosjektet har bidratt til at det er blitt sådd et frø for entrepre-nørskap i skolen, samt at det har blitt et bedre samarbeid mellom grunnskole, vgs. og lokalt næringsliv.

3.1.2 Viktig lærdom fra prosjektene Prosjektlederne ble spurt om hva slags lærdom fra prosjektet de mente det var viktig å videreformidle til andre som skal jobbe med slik problematikk og relaterte prosjekter.

Prosjektlederen for yrkesvalg og praktisk prosjektarbeid, har et "eget lite prosjekt"; bygg i skole; som hun gjerne vil formidle til andre. Tanken og ideen bak dette pro-sjektet er at man "lukter" på studieretningsfag allerede på ungdomsskoletrinnet. Blant annet har bygningsbransjen blitt brukt som arena for deltagelse og samarbeid mellom skole og bedrifter. Erkjennelsen av at det er bedriftene som vet best når det er et behov og mulighet for elevinvolvering, er et viktig utgangspunkt her. De behov som bedrif-tene formidler, har skolen ansvar for å følge opp i forhold til elevene. Prosjektlederen mente at det ligger en mulighet i en tilsvarende utprøving i flere bransjer, og det er derfor etablert kontakt med en bedrift i næringsmiddelbransjen. En gjensidig "mistro" eller "mistillit mellom skole og næringsliv kan skape barrierer for bransjemessig involvering og det kan være "en oppfatning av at "det bare er snakk", og for lite hand-lingsrettet aktivitet.

Lederen for prosjektet SANN, mente at det er viktig med oppslutning ute i skolen, blant annet i form av skikkelig forankring i ledelsen i de forskjellige skolene.

12

Prosjektlederen fra "Dualistisk grunnopplæring" kunne fortelle at en av de antagelsene de hadde før prosjektet startet hadde slått til; nemlig at ungdom som i utgangspunktet har problemer med å innrette seg, for eksempel i forhold seg til tid, så som å stille tidsnok om morgenen, klarer nettopp dette. Årsaken til dette er at elevene tas ut av klassesituasjonen, enkeltindividet blir ansvarliggjort; de får oppleve at det er viktig at de er med og at det er bruk for dem. Respondenten mente at slik ansvarliggjøring kan være vanskelig i en skolesituasjon der den enkelte elev er en av mange som forholder seg til en lærer.

Representanten fra prosjektet skole-næringsliv i Orkdal og Meldal mente at den vik-tigste lærdommen fra hvordan man starter elevbedrifter (lokale) er blitt overført til andre i regionen, gjennom både kurs og interaksjonsbasert læring. Fosenmessa ble trukket frem som nyttig i så henseende. Vedkommende mente at dette definitivt har bedret motiveringen til å starte opp elevbedrifter.

Viktige forhold: • Viktig at aktørene i Trøndelagsregionen lærer av hverandre, da man har

forskjellige vinklinger i arbeidet med for eksempel entreprenørskap.

• Erfaringsutveksling i nettverk er viktig

Øvrig lærdom som respondentene mente burde bli videreført:

• Kreativitetsøving: "Dette trenger vi mer av". Norge må skaffe tilveie flere bedrifter i årene som kommer, og vi må få elevene til å se mulighetene.

• "Få virkeligheten inn i skolen og skolen inn i virkelighetene": Ser nytten av at man får representanter fra næringslivet, som kan fungere som rådgivere, inn i systemet.

• Integrering i flere/alle fag, og få elevene til å forstå at dette (å starte ungdomsbedrift) kan være "gøy". Lære seg å se viktigheten av punktlighet og at man er del av en større helhet (bedriften). I ordinær skolesammenheng er det kun eleven som er "skadelidende" hvis vedkommende ikke stiller til en time, mens det er bedriften/kollektivet som det går utover hvis man ikke stiller til en "økt". Følger bedriftenes utvikling gjennom et skoleår: "Eleven er del av en totalitet i ungdomsbedrifter".

• Kultur og ungdomsbedrifter kan knyttes sammen; det er mulig å jobbe med det de kaller "mangfold i entreprenørskap". "Kultur er skaping det også (jf. revyoppsetting; trekker mange inn i arbeidet). Altså hevdes det at kulturell skaping og entreprenørskap ligger nært opp til hverandre.

3.1.3 Viktige forutsetninger for økt samarbeid mellom skole og næringsliv

Vi spurte prosjektlederne om hva de mener er de viktigste suksesskriteri-ene/forutsetningene for å få økt samarbeid mellom skole og næringsliv. Svarene har vi sammenfattet slik:

13

• Det er en viktig forutsetning at skolene får gitt informasjon til næringslivet. Skolen har hatt en tradisjon for å gå ut i bedriften, men man må spesielt vektlegge og synliggjøre slik at bedriften ser nytten av et samarbeid.

• Det er viktig med en personlig kontakt som fungerer utad oppimot næringslivet: Denne kontakten må være basert på at man er ute og snakker med næringslivsrepresentanter, at en har personlige relasjoner og møter involverte aktører. Her er lokalkunnskap en fordel; og et viktig grunnlag for dialog.

• Man må ha en konkret målsetting med samarbeidet. Arbeidet skal ikke være noe man gjør for skolen sin skyld, men for samfunnet i sin helhet; for individ, familie, bedrift(er), lokalsamfunn, region. Argumentasjonen kan eksempelvis knyttes til at ungdommene kan få bo et år ekstra hjemme, og som en av respondenten sa: "For å få med bedriftene er det viktig å fokusere på samfunnsnivået".

• Kunnskap om økonomi er en viktig forutsetning; det er derfor blitt brukt representanter fra bank som rådgivere.

• Seminarer der man inviterer inn aktører som bank, og næringslivsrepresentanter samt Næringsforeninger, er sett på som et viktig grep.

• Inkludering av næringslivet vurderes som en utfordring og det innebærer en langvarig og langsiktig prosess.

• Det ble sagt at "(det er) viktig å inkludere kompetente folk som kan gjøre rede for viktigheten av å arbeide aktivt med entreprenørskap i kombinasjonen mellom skole og næringsliv".

• Et viktig kriterium for å få økt samarbeid mellom skole og næringsliv ble i denne sammenhengen sagt å være at man (skole og næring) har sammenfallende behov til samme tid. Det har vist seg opptil flere ganger at det først skjer noe konkret når skolene og bedriftene ikke får rekruttering (krisemaksimering). Det er viktig at det er en forståelse for at samarbeid mellom skole og arbeidsliv er nyttig for begge parter.

• Det ble ansett som en viktig forutsetning at det er god kjemi mellom folk som skal samarbeide.

• Det er en viktig forutsetning at næringslivet ser/får forståelse for at det er ungdommen som er "såkornet". Rekruttering må bygges nedenfra og man må derfor ha en forståelse av at en trenger folk til å fylle funksjoner, ta over og bringe virksomheten videre. Næringslivet må ha tro på at ungdom og skoleverk er noe å satse på, og dessuten arbeide for å finne de rette rutinene for slikt samarbeid. Selv om det er slik at næringslivet har det travelt, mente en at økt forståelse av betydningen av slikt samarbeid vil føre til at arbeidet blir prioritert.

14

• Det er et reelt samarbeidet mellom næringsliv og de videregående skolene, men da med utgangspunkt i at en har forstått at "skolene ikke må slite ut næringslivet". Det ble derfor sagt at en må ta nøye hensyn til at det her er en balansegang, og at det er nødvendig å ha jevnlig dialog.

• Det er nødvendig at skolen har nødvendig respekt for det som foregår i bedriftene. De har vidt forskjellige primæroppgaver. Bedriftene har også andre tidsperspektiver enn det skolen har i den daglige driften, noe som ikke trenger å passe inn ovenfor skolens strikte tidsskjema og timeplanorienterte hverdag.

• Det er viktig at næringslivet ser nytten av koblingen mellom bedrift og skole. • Man må ha en form på utplasseringen som gir nytte til begge parter. • Ressurser (økonomi) har lettet arbeidet. Får tilgang men har solgt inn ideen på

forhånd (jf. opplæringskontoret): Premissene er lagt slik at aktørene vet hva arbeidet går ut på.

• Viktig at samarbeidet i forkant er klarert i kommunens ledelse (politisk og administrativt), i ledelsen av næringsforening og i bedriften.

3.1.4 Opplevde barrierer for økt samarbeid mellom skole og næringsliv

I dette kapitlet fokuserer vi på prosjektledernes opplevelse av barrierer for å oppnå økt samarbeid mellom skole og næringsliv. Fordi slike barrierer som oftest er kontekst-avhengige velger vi her en prosjektvis oppsummering.

Ungt entreprenørskap Vanskelig å nå ut med god informasjon til de det angår. Som det ble sagt: "Det er gjennomgående mye informasjon ute og går (…) budskapet vårt kan drukne". Proble-met ligger i at målgruppene ikke får god nok informasjon. I første omgang er det av den grunn viktig å bidra til en forståelse av entreprenørskapsarbeid, deretter må man fokusere på nytteverdien, for å i siste omgang bidra med støtte til driften av program-met (les: privat finansiering). Men dette krever et nitidig og målbevisst arbeid.

Yrkesvalg og praktisk prosjektarbeid Arbeidstidsordningen og den timeplanorienterte måten å tenke på i skolen var en bar-riere. Vedkommende sa: "Det må skje noe i strukturen, det blir ellers for hakkete". Når aktiviteter blir igangsatt skjer til gjengjeld "tusen ting samtidig". For øvrig ble kultur-forskjellene mellom skoler og bedrifter trukket frem som en barriere.

SANN Bedriftene er gjennomgående positive, det er forståelsen/forankringen i skolen som kan være en barriere. Skolene må se på mulighetene for å implementere forståelse for/kunnskap om næring og næringsliv i samtlige fag.

15

Ei framtid i bygda Også her oppleves skolekulturen som en vesentlig barriere: "Det meste ligger i skole-kulturen (…) i dag dominerer basisfagene (…) (man) skal ikke hefte bort for mye tid på nye ting". Det er manglende koordinering mellom det som skjer i skolene og i næringslivet. Initiativet må komme fra skolen, og i den anledning ble det påpekt at skolekulturen må bli mer åpen. Et viktig tiltak i så måte er å skape arenaer for læring i lokalsamfunnet.

Dualistisk grunnopplæring Også representanten fra dette prosjektet mente at den største hindringen ligger i skolene. De små skolene har bra kontakt med skoler og næringsliv rundt seg mens de større skolene oppfattes som å være mer lukket. For øvrig ble det sagt at det må skapes en kultur for slike arbeidsformer, så vel i skole som i bedrift. Elevene må på den ene siden føle at de blir respektert i bedriftene, men også bedriftene må føle at de blir respektert av skolene. Kompetanse ble nevnt som en mulig hindring for mer sam-arbeid, og vedkommende fortalte følgende: "Jeg bistår med opplegg ute i skolene; og må supplere bedriftene med ting det verken er tid eller kompetanse på".

Skole-næringsliv i Orkdal og Meldal Den vesentligste hindringen ligger i grad av forankring i skole og næringsliv, og hvor-dan forankringen vedlikeholdes. For å få til en god forankring av samarbeidet ble arbeidet med en videreføring av det igangsatte arbeidet vurdert som et viktig steg.

Stikkordsmessig oppsummering kapittel 2.4 Opplevde barrierer for samarbeid mellom skole og næringsliv:

• Å nå ut med god informasjon til de det angår (jf. kommunikasjon til målgrupper: Elever, lærere/skoleadministrasjon, foresatte, bedrifter etc.).

• Arbeidstidsordningen og "den timeplanorienterte måten å tenke på i skolen": Kulturforskjeller mellom skole og bedrift.

• Forståelse og forankring i skolen (skoleledelse og lærere): Manglende prioritering av livet utenfor skolen; skolestrukturen.

• Tilstrekkelig bedriftsmessig forankring.

• Tid og ressurser for oppfølging av både skoler og bedrifter: "Slakk" er en forutsetning for involvering.

3.1.5 Vil den utviklede arbeidsformen fortsette etter at prosjektene er avsluttet?

I dette kapitlet vil vi presentere samtalematerialet med utgangspunkt i temaet som omhandlet prosjektledernes synspunkter om hvorvidt samarbeidet mellom skole og næringsliv er institusjonalisert i skolene på en slik måte at arbeidsformen vil videre-føres i skolene etter at de respektive prosjektene er avsluttet.

16

Ungt entreprenørskap Respondenten fra dette prosjektet trodde ikke at arbeidsformen ville fortsette på skolenivået etter prosjektperiodens slutt: "Tror ikke dette vil fortsette (…) vil dø ut (…) må pleies og motiveres hele tiden". Det har vist seg at skolene som har stått litt for seg selv har falt fra. Vedkommende mente derfor at det er for lite med en person til å arbeide med denne problematikken, det skulle helst vært tre personer, henholdsvis en som jobber opp mot de videregående skolene, en som jobber opp imot grunnskolen, samt en som har et administrativt ansvar. Det er videre et problem at det leves/forutsettes tilførsel av for mye offentlige midler, og at en glemmer at dette er midler som kun er beregnet for å komme i gang. Det er nødvendig med mer innsats fra næringslivet for å tilby et godt opplegg som treffer alle skoler.

Yrkesvalg og praktisk prosjektarbeid Prosjektlederen trodde at deler av prosjektet/arbeidet vil fortsette i skolen etter at pro-sjektet er avsluttet. Dette begrunnes med at det er arbeidet mye med etablering og vedlikehold av ulike former for nettverk. Det vil være avgjørende med videre dele-gering av ansvar og roller i disse nettverkene for å få til en god og vellykket videre-føring.

SANN En eventuell videreføring vil være avhengig av engasjementet i skole- og bedrifter. Representanter fra skolene må holde god kontakt med bedriftene for å være oppdatert og for å danne seg et bilde av forholdene. Der bedriften(e) ikke har arbeid til elevene, må skolen bidra til å tilpasse/stimulere. "Man må ligge foran og se hva som rører seg; være forbredt og se andre muligheter".

Ei framtid i bygda For å få til en videreføring av det igangsatte arbeidet er det nødvendig med en utvidet forståelsen av så vel samarbeidsformer som samarbeidsmuligheter. "Samarbeid er ikke noe som er selvgående. Vi har utviklet rutiner for samarbeid men har ikke kommet spesielt langt". Prosjektet har påvirket de ulike aktørene, dessuten har Fosemessa og en del ungdomsbedrifter kommet på plass, noe som har bidratt til ideer som er for-midlet til lokalt næringsliv.

Dualistisk grunnopplæring Det er et definitivt ønske om videreføring både fra skole- og bedriftshold, men dette forutsetter at det finnes en ressurs som kan videreføre det som allerede er oppnådd, eksempelvis gjennom en innsats fra opplæringskontoret. Samtidig ble det understreket at "Vi har funnet en form som gjør det relativt lite ressurskrevende med videreføring".

Skole-næringsliv i Orkdal og Meldal Det var forhåpninger om at arbeidsformen var institusjonalisert, men det er veldig kamp om oppmerksomheten i skolen. Det er mange som vil ha lærernes oppmerksom-

17

het. Det er uansett slik at basisfagene blir klarest prioritert. Utfordringen blir å få til økt prioritering av entreprenørskap også i skoleverket.

Stikkordsmessig oppsummering kapittel 2.5 Prosjektlederne er ambivalente mht. om arbeidet er institusjonalisert godt nok i skolene til at arbeidsformen vil fortsette etter at prosjektet er avsluttet.

På den ene siden finner vi respondenter som argumenterer for at i hvert fall deler av arbeidet vil videreføres, men at dette til dels vil være avhengig av pleiing og oppføl-ging av etablerte kontakter og arbeidsformer, motivering, delegering av ansvar og roller i nettverkene. Hvis disse elementene følges opp vil det med andre ord være muligheter for en "fruktbar" videreføring.

På den andre siden finner vi respondenter som fastslår at en videreføring vil forutsette at det finnes en permanent gruppering av personal som prioriterer for eksempel entre-prenørskapsproblematikken og de tilhørende arbeidsformene som er iverksatt.

Det virker derfor som om den forankringen som finnes i skolene i dag på langt nær er tilstrekkelig, eller er institusjonalisert på en tilfredsstilende måte, for å videreføre arbeidet på en god måte når prosjektlederne forsvinner.

3.1.6 Prosjektledernes samarbeidspartnere og samarbeidsprosjektenes innhold

I denne delen av kapitlet vil vi fokusere på prosjektledernes vurdering av viktige sam-arbeidspartnere, og hva samarbeidet består av.

Ungt entreprenørskap Sør-Trøndelag fylkeskommune blir trukket frem som en solid og viktig partner. Ellers ble ulike næringsforeninger og ulike former for nettverk vurdert som sentrale parter, da de "trekker i samme enden av tauet". Også SND vurderes som en motivert og moti-verende samarbeidspartner som blant annet er representert med en person på styre-møter etc., noe som bidrar til en god samlet kompetanse i prosjektet. Også privat næringsliv, blant annet representert ved Sparebank 1 Midt-Norge (hovedsponsor), ble nevnt. "de har skjønt nytten av arbeidet".

Yrkesvalg og praktisk prosjektarbeid Det har vært forskjellige samarbeidspartnere i prosjektperioden, men spesielt trekkes fylkeskommunens prosjektleder fram som viktig for dette prosjektet. "Den eneste som jeg har spilt ball med, faglig sett". Ellers har samarbeidet med grunnskolene og rekto-rene har vært avgjørende. Her var det slik at rektorene måtte underskrive en avtale med prosjektet. Også nettverk knyttet til de videregående skolene har vært viktige. En har bidratt til videreutvikling av innlandsprosjektet; "ungdom, utdanning og boset-ting", samt drøftet ulike problemstillinger med andre prosjektledere ved behov.

18

SANN Bedriftene som deltar i arbeidet samt prosjektledelsen i fylket ble vurdert som de viktigste og mest givende samarbeidspartnerne.

Ei framtid i bygda Det har vært aktiv kontakt med enkeltpersoner i styringsgruppen; denne gruppen er bredt sammensatt. For øvrig har det vært kontakter med representanter fra Fylkes-kommunen og fylkesmannen, 4H (driver selv med bedrifter) og med rektorer. Som eksempel på det siste nevnes Ørland videregående skole, der 40 elever har tatt entre-prenørskap som valgfag. Ellers ble kontakt med grupper av oppvekstsjefer, ordførere og rådmenn trukket frem. Her har det imidlertid vært store forskjeller med tanke på engasjement, og man har heller basert seg på sentrale ildsjeler innen de respektive gruppene.

Dualistisk grunnopplæring Det er skolene, representert ved faglærerne, som har vært de viktigste samarbeidspart-nerne, men det er også viktige kontaktpersoner ute i bedriftene. Kontakten opp imot fylkeskommunen er relativt løs, men det skrives rapporter og man får tilbakerapporte-ring. For øvrig blir kontakten med rektorer trukket frem, da i forhold til sikring av opplegg i forhold til lærerplanen, spesielt i initieringsfasen. Det at dette har gått greit har gjort det enklere å nå faglærernivået.

Skole-næringsliv i Orkdal og Meldal Også denne prosjektlederen påpeker at kontakten med fylkeskommunen er viktig, spesielt i form av tildeling av økonomiske midler (44 % ). Fylkeskommunen har dess-uten bidratt med kursledere, og det ble understreket at i særdeleshet fylkeskommunens prosjektleder har vært en sentral og viktig støtespiller. Ellers ble de to kommunene (Orkdal og Meldal), de videregående skolene i disse kommunene, samt næringsliv og næringsforening nevnt i denne sammenhengen.

Stikkordsmessig oppsummering kapittel 2.6 Sentrale samarbeidspartnere og nettverksaktører:

• Sør-Trøndelag fylkeskommune, spesielt representert med koordinator Ingrid Lehn (den fylkeskommunale programledelsen).

• Skoleledelsen i grunn- og videregående skoler, samt lærere.

• Bedrifter (næringsliv) og næringsforeninger.

Disse har vært viktig i forhold til finansiering, kvalitetssikring av opplegg og har bi-dratt med engasjement av betydning for gjennomføring av de respektive prosjektene.

19

3.2 Programnivået

3.2.1 Har programmet fungert som koordinerende instans mellom prosjekter og etater på regionalt nivå?

Vi stilte spørsmål om i hvilken grad programmet har fungert som koordinerende instans mellom prosjekter og etater på regionalt nivå (jf. en av hensiktene med pro-grammet) og i hvilken grad de regionale etatene har opptrådt mer koordinert som følge av programmet?

Her er det gjennomgående konsensus – fem av de seks prosjektlederne vurderer det slik at de regionale etatene har opptrådt mer koordinert som følge av programdelta-gelsen.

• "Er vilje og hjelp å få (…) Mange av kommunene er i en ugunstig økonomisk situasjon (…) vi skulle hatt flere kommuner som kunne bidratt med kontingenten på 5000 (…) dette sitter langt inne, (men) vi gjør ingen forskjell uansett (…) de får bidra de som ser seg råd til det".

• "Har deltatt på samlinger og har på den måten brukt min eller andres kompetanse i andres prosjekter alt etter behov".

• "(…) Men muligheter videre; skulle vært samlinger, eks med Aetat og andre regionale etater".

• "Har kommet etter hvert, har fått dannet et nettverk". Det ble videre fortalt: "Det var ingen forankring før programmet ble etablert".

• "(Jeg) har ikke oversikten over de regionale etatene og deres koordinering. Dette er et grasrotprosjekt, der det er mindre tanke på de høyere nivåene (…) Men det er mottatt noen midler som har overføringsverdi til andre". Målet med prosjektet har vært å gjøre noe konkret ovenfor elevene, og de har derfor spilt ballen tilbake til fylkeskommunen, men man har ikke sett noen resultater andre plasser. Dette ble forklart med følgende resonnement: "Kan ha noe med kulturen andre steder; det eksisterer forskjellige virkelighetsoppfatninger på de ulike nivåene".

• "Ja absolutt (…) vanskelig å svare (noe mer konkret), jeg har møtt programstyret, men har personlig forholdt meg mest til programkoordinatoren i fylkeskommunen".

3.2.2 I hvilken grad har de regionale etatene bidratt til kontakter og samarbeidsrelasjoner opp imot viktige aktører?

Det er varierte oppfatninger når det gjelder programnivåets og de regionale aktørenes bidrag til kontakt og samarbeid med andre aktører av betydning for de respektive pro-

20

sjektene. Spekteret spenner fra en og helt opp til syv på den skalaen (1=svært lav grad, 7= svært høy grad) vi ba prosjektlederne vurdere i forhold til.

• "Er veldig godt fornøyd med måten fylkeskommunen har bidratt (…) (Jeg) er imidlertid ikke like fornøyd med de andre deltagerne" (les: de regionale etatene).

• Mente at det har blitt slik at de regionale etatene/bidragene har gått internt seg imellom. "Det har blitt et nettverk der vi vet om hverandre og bruker hverandre".

• "Har vært ute og presentert prosjektet (vedkommende har gjennomført 50 foredrag)". Respondenten trodde at den interessen han har møtt har sammenheng med programdeltagelsen, da det har gjort prosjektet kjent. Prosjektet fikk blant annet mange gode avisoppslag første året, noe som ifølge prosjektlederen har bidratt til informasjonsspredning.

• "Det er i alle fall laget fellesarrangement for systemet, og det er bidratt til Fosenmessa". Fylkeskommunen skulle ha vært mer pågående for å få entreprenørskap som del av lærerutdanningen. "I dag er dette en stor hindringsfaktor (…) Lærerne er givere av kunnskap, men vi har fått et tomrom, fagsementeringen er fullkommen på lærerskolene", og; "vi har slitt med fagekspertisen". Av den grunn ble det poengtert at man må få et større driv for slike fagområder. Det ble imidlertid påpekt at det har kommet signaler i retning av at Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag må stå sammen om å påvirke lærerutdanningen med tanke på å innlemme entreprenørskapstankegangen i større grad enn det som er tilfelle i dag.

• "Har bidratt veldig lite (…) Prosjektet var ferdig beskrevet i forkant (…) Planleggingen var gjort unna, og denne var tilstrekkelig for å oppnå en god gjennomføring".

• "Blir betraktet som viktigst (..) De har oversikt (…) Spesielt har Ingrid Lehn kommet med mange gode forslag som har vært nyttige i en større sammenheng".

3.2.3 Programmets bidrag til samarbeid

I hvilken grad har programmet bidratt til økt fokus på samarbeid mellom skole og næringsliv? Prosjektlederne er stort sett enige om at programmet har bidratt til økt fokus på skole- og næringslivssamarbeid. Følgende argumenter ble fremført:

• "Prosjektet har fått god oppbakking (men) totalt er det for dårlig enda". • "Har etter hvert blitt et mer konkret fokus der vi har jobbet konkret på

prosjektet (…) tar tid men ballen begynner å rulle (i innlandet) (…) aktørene ser etter hvert nytten av slike koblinger". Men samtidig ble det sagt at det finnes mange skoler og regioner der man kanskje ikke vet så mye om slike prioriteringer og satsninger.

21

• "Mye snakk og diskusjoner (men) det viser seg i ettertid at det vi har satset på blir prioritert fremover". (jf. fra sentralt/departementalt hold, eks læringssenteret, noe som har vist seg i stortingsmeldinger; kvalitetsreformen etc.).

• "Det er gjort et bra arbeid (…) blitt etablert kompetansegivende kurs gjennom lærerutdanningen, og vi har lært opp lærere (gjennom høgskolekurs)".

• "Innen vårt område har programmet absolutt vært en bidragsyter".

• "Har fått et veldig fokus (…) (blant annet har) lokalavisen vist stor interesse (…) har innformert i utvalg og nå avslutter vi i kommunestyrene".

I hvilken grad har programmet vært en pådriver for å styrke samarbeid mellom skole og næringsliv? I likhet med foregående spørsmål er det også her en relativt høy skåre på spørsmålet om i hvilken grad programmet har vært en pådriver for å styrke samarbeidet mellom skole og næringsliv.

• "En motivasjon absolutt". • "(Har vært en) pådriver i forhold til prosjektene, men vet ikke hvordan det er

mer generelt, det er vanskeligere (…) (Jeg) tror at det fører til nye fokus etter hvert".

• "Ja absolutt (…) (Vi) har fått et fokus, og det viser seg at dette er noe som skolemyndighetene satser på (…)" "det har blitt en aksept (…) vi har fått en bekreftelse på at det vi har gjort er rett. Legitimerer satsningen og setter den på dagsorden".

• "Intensjonen har vært gode, med hospiteringssystem, yrkesveiledning osv". • "Har vært et praktisk eksempel som har vist seg å fungere godt (…) har åpnet

noen dører".

• "Penger har vært viktig, men også stimulansen for øvrig".

I hvilken grad har programmet styrket samarbeidet mellom skole og næringsliv? Når det gjelder programmets bidrag til å styrke samarbeidet er det også her en rimelig høy skåre, altså høy grad av styrking.

• "Har skjedd (…) men problemet er et mer fokus generelt på bedrifter og skoler". For å møte denne utfordringen har man forsøkt å koble til seg rådgivere. Dette er bedriftsrepresentanter som kommer fra næringslivet og som har inngående kjennskap til så vel produkter som prosesser. Disse utnyttes av ungdommene. Skolene kan på denne måten henvende seg til bedrifter og se på mulighetene for mer inngående partnerskap. Messer, seminarer og lignende bidrar til en positiv informasjonsstrøm som er viktig for prosjektet.

22

• "Har ikke erfart at det har bidratt til noe negativt. Er usikker på hvor kjent programmet er, så bedømmelsen blir veldig prosjektspesifikk".

• "Har hatt slikt samarbeid før også, men dette har styrket oss ytterligere". Dette har eksempelvis blitt gjort gjennom kontakten med NHO: "(Har) bidratt til arenabygging (…), bedriftene hadde ikke mange slike før".

• "Har vært et sentralt felt (…) (De) har virkelig stått på, men dette blir synsing (…) synes at de har stått bra på og at programmet har virket (…) men de har kommet lite i gang i innlandet".

• "Vi har beskrevet et prosjekt som vi har gjennomført (…) Dette har vist seg å fungere. Har bidratt til en bedre dialog mellom så vel skole og bedrift, som bedrifts- og elevnivået".

• "Vi mener at vi har nådd målsettingen, men jeg vet ikke hvordan det er totalt, prater for meg selv".

3.2.4 Har programmet bidratt til bedre prosjektresultater?

Prosjektlederne ble også spurt om programmet har bidratt til at de har oppnådd bedre resultater i eget prosjekt. Følgende ble uttalt:

• "Vi benytter oss av hverandres materiale og "verktøy". Dessuten ble det sagt at representanter fra de forskjellige prosjektene drar ut sammen til skoler, kommuner med mer: "Vi er en av aktørene som ser på mulighetene i egen kommune".

• "Ja det har det helt sikkert (…) Har vært en viktig diskusjonspartner, spesielt når det har vært usikkerhet i eget prosjekt". Dessuten ble koordinering i forhold til timing og tilnærming ansett som et viktig bidrag.

• "Ja helt klart (…) Har man skulle kjørt prosjektet uten noen form for overbestemmelse hadde det ikke vært like enkelt (…) Må ha et visst hold fra det overordnede nivå for å få prosjektet salgbart og akseptert".

• En annen respondent mente at et viktig bidrag var knyttet til eksempelvis markedsføringen av det som skjer i Fosen. Dessuten har man blitt invitert på konferanser, seminarer og fellesarrangementer. Det ble ytret: "Gjort det kjent og bidratt med kompetanse, noe som har styrket samarbeidet i forhold til hvordan det var tidligere".

• "Har fått noen ressurser i form av penger; vi har dermed fått anledning til å bruke mer tid på prosjektet (…) Dessuten forutsettes det at man er mer strukturert når man lager rapporter, noe som også bidrar positivt".

• Bidraget har vært tosidig. Før det første knyttet til økonomi; "vi har mottatt 44,4 % ; dette har vært meget viktig". For det andre ble kontakten og stimulansen som har skjedd gjennom programmet ansett som et viktig bidrag: "Ingrid Lehn har sittet i styringsgruppen og har bidratt på en god måte". Dette forklares på bakgrunn av personlige egenskaper og "kjemi".

23

3.2.5 Koordinering og utnytting av ressurser

I hvilken grad er prosjektledernes arbeid og innsats koordinert med de andre deltagerne? Prosjektledernes vurdering av grad av koordinering med de andre deltagerne (1= i svært liten grad, 7= i svært høy grad), hadde et vidt spenn – fra en til seks, men med en konsentrasjon rundt midtpunktet. Vurderingene forklares på denne måten:

• "Har felles mål og det er god vilje til samarbeid, (vi) samkjører opplegg" (jf. ovenfor).

• "Mitt arbeid er godt koordinert i programnivået (…) har brukt og blitt brukt". Det sies samtidig at man i mindre grad er koordinert opp imot de andre delprosjektene, noe som ble satt i sammenheng med at "vi driver med forskjellige prosjekter (mitt prosjekt er litt snevert)". En respondent kunne fortelle om kontakt med Asker/Bærum og Hedmark som kjører tilsvarende prosjekter som er finansiert gjennom NHO.

• "(Jeg) har vært med i prosjektledelsen til prosjektet "ei framtid i bygda" (og har hatt) kontakter med Irene Tamnes (Yrkesvalg og praktisk prosjektarbeid) og Arne Grønset (Skole og næringsliv i Orkdal og Meldal)".

• "For lite (…) har ikke vært god nok selv". Dette knyttes både til tilgjengelig tid men også avstander til de andre deltagerne, samt måten man arbeider på. Det ble i den anledning poengtert: "Burde vært mye bedre". Det ble for øvrig hevdet at det i startfasen var et motsetningsforhold mellom konseptene ungt entreprenørskap og distriktsaktiv skole: "Kunne kommet lenger hvis dette ikke var tilfelle".

• "Har få prosjekter som ligner på det som vi holder på med, har ikke hatt noe behov for samordning".

• Har ikke vært i direkte kontakt med for eksempel Fosenmiljøet men dette miljøet ble likevel betraktet som en viktig inspirator over lengre tid. Enkelpersoner er blitt brukt som innledere i møter. Det er også etablert kontakt med miljø i Møre og Romsdal som driver tilsvarende prosjekter.

I hvilken grad har prosjektlederne utnyttet tilgjengelige ressurser på en effektiv måte? Svarene indikerer at det jevnt over er en oppfatning om at de tilgjengelige ressursene er utnyttet i ganske stor grad.

• "Økonomi er aktivitet (…) er for dårlig (…) skulle hatt 1,5 person til (…) har arbeidet og tigget og mast om dette, men tidkrevende". Respondenten mener følgelig at mer penger kunne bidratt til mer kjøp av tjenester etc., noe som har følger for det arbeidet som gjennomføres.

• "Har fått slått sammen en del ting/gjort en del felles innsats mot skolen".

24

• "Har fått det jeg har bedt om, men har kanskje vært litt forsiktig (…) kunne utnyttet dem bedre".

• "Prosjektmidlene har blitt brukt bra og har gitt gode resultater (…) det er forankringen vi sliter med". "Hvis prosjektperioden min slutter, hvordan går det da?

• "Lite penger men (vi har møtt) stor velvilje fra skole og bedrift. Disse har bidratt med sin arbeidsinnsats".

• "(Prosjektet) har blitt gjennomført på en god måte (…) Totalbudsjettet er på 250,-: og vi har fortsatt 20,- i rest". Vedkommende mente derfor at ressursene som finnes i systemet er brukt på en fornuftig måte, og dette gjelder både penger og mennesker (kompetanse).

3.2.6 Har prosjektlederne hatt nytte av det regionale samordningstiltaket (programmet)?

Her ba vi respondentene vurdere om de i arbeidet med sine prosjekter har hatt nytte av det regionale samordningstiltaket (programmet) som har pågått de siste to årene. Her tok vi utgangspunkt i nettverksamlinger, prosjektstyringskurs, kontakt og hjelp fra programkoordinator/etater, økonomi, og den felles internettsiden til prosjektet? Dess-uten ønsket vi å vite om det regionale samordningstiltaket har bidratt til faglig opp-datering, større motivasjon i arbeidet, og større nettverk av samarbeidspartnere?

Svarene vi fikk oppsummeres for den enkelte prosjektleder slik:

Prosjektleder A "Ja absolutt. Ser nytten av arbeidet vårt"

• Nettverkssamlinger: "Har deltatt, men har også gjennomført egne samlinger, (…) ikke vært med på mange, men ser nytten, både i form av hjelp og midler (…) Men en person strekker ikke til for å nå over det vi ønsker".

• Prosjektstyringskurs: "Har deltatt to ganger (og dette) har vært nyttig". • Kontakt og hjelp fra programkoordinator (etater): "(Har vært) kjempebra (…)

Ingrid er en ildsjel – hjelper til og har et nettverk". • Økonomi: "Ja, men for lite, skulle hatt mer for eksempel fra kommune og

næringsliv". • Faglig oppdatering: "ja absolutt, (har deltatt på) kurs, foredrag etc. (noe som)

gir oss input". • Større motivasjon i arbeidet: "horisonten har blitt bredere; ser sammenhengen

(…) man er viktig for mange (…) har utviklet seg". • Større nettverk av samarbeidspartnere: "Ja absolutt, totalt".

• Internettsiden: "Nei (denne er) ikke (benyttet) i stor grad (men) sjekker siden med jevne mellomrom, når det er passende og behov".

25

Prosjektleder B Respondenten kunne fortelle at de både har hatt nytte av og bidratt i det regionale samordningstiltaket. "Uten programmet tror jeg det har blitt tungt å drive mitt prosjekt, kunne blitt ensom i arbeidet". Vedkommende uttrykte positive erfaringer både knyttet til:

• Deltagelse i nettverkssamlinger: "Ja". • Prosjektstyringskurs: "Ja, men dette hadde vært i regi av andre". • Kontakt med programkoordinator: "Har hver vår styrke". • Faglig oppdatering: "Har blitt en slags ekspert".

• Større nettverk av samarbeidspartnere, samt bruk av internettsiden.

Prosjektleder C Respondentene fortalte at utbyttet primært har vært størst gjennom samlinger koordi-nert av Ingrid Lehn og uformelle samtaler for øvrig. Øvrig nytte av det regionale sam-ordningstiltaket:

• Nettverksamlinger: "Ja, gjennom slike møter du folk som har de samme tankene som deg selv og som ser mulighetene. Dette er uhyre viktig".

• Prosjektstyringskurs: nei. • Kontakt og hjelp fra programkoordinator/etater? "Ja, viktig som støtte". • Økonomi: "Greit, må forholde seg til de økonomiske rammene, og tilpasse

aktiviteten etter denne". • Faglig oppdatering: "Har fått et kjempegodt innblikk i forskjellige ting (jf.

likesinnede) (noe som) har bidratt til økt tro og håp i forhold til eks entreprenørskap og regionale utvikling".

• Større motivasjon i arbeidet? "Ja". • Større nettverk av samarbeidspartnere: "Ja".

• Internettside: "Ikke brukt mye (…) kunne absolutt blitt brukt mer fra min side (Det er en) link til vår skole, men vår side kunne absolutt vært bedre. Handler om ressurser; skulle hatt en egen person som kunne tatt seg av dette".

Prosjektleder D Denne personen mente at det regionale samordningstiltaket har bidratt til en felles forståelse av hindringsfaktorer og suksesser, og at man har lært av hverandre. Dette er gjort på følgende måte:

• Nettverkssamlinger: "Har møttes i Trondheim to ganger (…) presentasjon av prosjektet. Ingrid Lehn (har) formidlet informasjon, preget av gjensidighet og fin dialog".

• Prosjektstyringskurs: "Har fått tilbud, men hadde ikke mulighet til å delta (…) Har meldt meg på kurs på eget initiativ i regi av HIST".

26

• Kontakt og hjelp fra programkoordinator: "(Fungerer som) påvirker og pådriver; har koblet fagpersoner og kontakt med andre prosjektledere".

• Økonomi: "Helt greit, det økonomiske har vært på plass". • Faglig oppdatering: "Kunne vært bedre, men det vil alltid være en tanke om

det; den kunnskapen du har behov for må du rote deg til selv". • Større motivasjon i arbeidet: "Ja!". • Større nettverk av samarbeidspartnere: "Har blitt mer fast, vi kjenner

hverandre og vet hva vi står for; det er et ensomt kjør (…) trenger noen å diskutere med".

• Internettsiden: "Har ikke brukt den spesielt mye (…) skylder på meg selv".

Prosjektleder E "Ingen ting grunnet manglende behov".

Prosjektleder F Respondenten hadde absolutt hatt nytte av det regionale samordningstiltaket.

• Nettverkssamlinger: Har hatt nytte av slike (…) bidrag fra foredragholdere m.m. (…) godt utbytte".

• Prosjektstyringskurs: "Kom litt sent (et år ut i prosjektperioden) men veldig lærerikt; så hvordan vi egentlig skulle startet opp; kan bli litt ensom i denne jobben".

• Kontakt og hjelp fra programkoordinator: "Veldig bra, er åpen og stiller opp". • Økonomisk: "ja". • Faglig oppdatering: "Ja, både meg og andre, (så som) lærere, skoleledelse

etc.". • Større motivasjon i arbeidet: "Ja, absolutt". • Større nettverk av samarbeidspartnere: "ja".

• Internettsiden: "Ja, men ikke i stor grad; har benyttet den i spesielle sammenhenger".

Nedenfor vil vi se om prosjektlederne mener at det har vært noen barrierer som har begrenset regional involvering og samhandling, og i så fall hvilke dette er.

3.2.7 Forhold som har begrenset regional involvering og samhandling

• "Synes ikke det er noen barrierer, det eneste går på tid (…) Vi skulle hatt flere ressurser og mer arbeidskapasitet. Skolene må ha tid til å ta tak i dette (…) Må komme inn på normal måte uten at de føler at de blir overkjørt".

• "Nei, men tror at det kan ligge i (å få flest mulig til å se) at dette kan være en god måte å drive opplæring på". Respondenten erkjente at det ikke trenger

27

være enkelt å involvere andre lærere. De som kjenner prosjektet og den tilhørende arbeidsformen har tro på det, men variabelt kjennskap i lærerkollegiet.

• "Nei egentlig ikke, men har følt at det har vært barrierer mellom den "Landrådske (jf. distriktsaktiv skole) og Ungt entreprenørskap - tilnærmingen, men ellers ikke".

• Manglende tid er en barriere (har også et annet prosjekt).

• En barriere å få til godt regionalt samarbeid: "Alltid en utfordring; f.eks. i forhold til tillit i nabokommunene (…) det finnes alltid noen bremseklosser, uansett".

3.2.8 Hvordan kan de regionale etatene bidra til styrking av samarbeid mellom skole og næringsliv?

Prosjektledernes synspunkter på hvordan fylkeskommunen og de regionale etatene i framtida kan bidra til en styrking av samarbeidet mellom skole og næringsliv.

• "Ungt entreprenørskap er etablert i landsdelen, og de må benytte seg av dette verktøyet". En videreføring og sponsing av dette arbeidet ble derfor betraktet som viktig. "Entreprenørskap i skolen krever et nitidig arbeid (…) må presenteres på skolene og komme inn i virksomhetsplanen, (og) kommunedeltagelse er viktig". Og: "Departementet gir 8,3 millioner fordelt på fylkene, noe som er nyttig, men slikt arbeid krever sin tid og sine midler".

• "Noe fastsettes i innlandsprogrammet (…) Mange fine ord i plandokumentene, men disse har ikke nødvendigvis en like naturlig del/betydning i skolene (…) Må fortsettes på samme måte (…) men kanskje forsøke noen nye vrier, f.eks. sette som krav at skolene forholder seg til verden rundt". Respondenten hadde erfart at skolene har oppfatninger om at slike prioriteringer vil gå på bekostning av noe, men som det ble fortalt: "(Dette) trenger ikke være tilfelle så lenge man gjør ting på rette måten".

• "Hver enkelt skole bør ha en person på ledernivå som har dette forankret i sin stilling. Det blir alt for tilfeldig hvis denne problematikken skal være opp til hver enkelt faglærer og klasseforstander". Det ble videre poengtert: "Man må være ute og snuse og gjøre seg kjent i bedrift og næringsliv, slik at man kartlegger behov", "må være opptatt av skoleutvikling og nytenkning", "bygge på erfaring". Dessuten: "Må ha forståelse for at skolen kan få et nei (fra bedrifter)".

• "Burde blitt videreført (men må) satse sterkere på å få de større aktørene på plass (les: lærerkompetanse) (…) Nedtur hvis det blir lagt ned". Respondenten mente derfor at ung etablering og gründertenkning bør bli tatt tak i på de videregående skolene. Det ble videre sagt at man kunne hatt stor nytte av et felles nettverk også i et fremtidig perspektiv.

• "Må ta tak i det som har fungert og bringe dette videre i forhold til skolene (…) Sør-Trøndelag fylkeskommune må vise at de er skoleeier og bidra til at

28

prosjekt impliseres ovenifra". Og: "(Man må) lære på grunnlag av den bestående lærdommen som er opparbeidet gjennom programmet og de ulike prosjektene".

• "Håper at en eller annen får et ansvar videre. Arbeidet skulle blitt videreført (jf. fylkeskommunens prosjektlederstilling)". Respondenten begrunnet synspunktet på denne måten: "Fylkeskommunen har fått en rolle som regional utvikler; dette er regional utvikling; må derfor prioriteres videre".

Stikkordsmessig oppsummering av kapittel 3.5.2 Bidrag som kan styrke samarbeidet mellom skole og næringsliv:

• Videreføring av det igangsatte arbeidet for eksempel gjennom sponsing/ ta tak i det som har fungert og bringe dette videre i forhold til skolene.

• Entreprenørskap som del av virksomhetsplanene i skolene: Ha en person på ledernivå som har denne tankegangen forankret i sin stilling. Fylkeskommunen må vise at de er skoleeier og implisere prosjekt ovenifra.

• Kommuneinvolvering og – deltagelse. • Fortsette på samme måte, men sette som krav at skolene forholder seg til

"verdenen rundt": Oppsøke næringslivet og gjøre seg kjent for dermed å kartlegge behov.

• Arbeidet må prioriteres fra fylkeshold: Fylkeskommunen har fått i oppgava å være regional utvikler: "Dette er regional utvikling".

3.3 Oppsummerende kommentarer fra prosjektlederne

Som en oppsummering på intervjuene spurte vi prosjektlederne om hva de mente var de viktigste resultatene av programdeltagelsen, og i hvilken grad de opplever Pro-grammet skole-arbeidsliv som vellykket.

3.3.1 Viktigste resultater fra deltagelsen i programmet Programmet har i følge respondentene bidratt til:

• Arbeidet er blitt synlig gjennom markedsføring. "Flere aktører som nevner oss i positiv omtale".

• "Vanskelig å få frem informasjonen (til skole og næringsliv), men problematikken har kommet mer frem i lyset".

• Har fylkeskommunen i ryggen, noe som bidrar til legitimitet for prosjektet og arbeidet som er prioritert og gjort: "Dette har kommet for å bli".

• "Fokus på entreprenørskap som bredt fenomen blir betraktet som det viktigste resultatet".

• "Etablert flere regionale nettverk som ellers ikke ville oppstått naturlig".

29

• "Ungdommen i Rissa får gå på VGS på hjemplassen". • "Sparer lånekassen for penger"; jf. synliggjøring av et samfunnsøkonomisk

perspektiv. • "Blir kjent i lokalt næringsliv"; jf. oppsøkende virksomhet. • "Får en stabil elevgruppe og kan derfor planlegge mer og bedre". • Holdningsendringen; blitt en forståelse for at skolen kan bli et ledd/en

plattform for nærings- og samfunnsutvikling. • "Påvirkning av lærerplanverket; Trøndelag kan bli den ledende her". • "Har gjort skolehverdagen mer innholdsrik og spennende". • "Det er tilført kunnskap og kompetanse omkring valgmuligheter, noe som

bidrar til at elevene foretar "riktigere" valg".

• "Har fått sådd noen frø i forhold til samarbeidet mellom skole og næringsliv. Dette er kraftig forbedret i forhold til hvordan det var tidligere: Men, man må ha myndighet og spille på lag med næringslivet".

3.3.2 Oppleves programmet som vellykket? Fem av de seks respondentene mener at programmet i stor grad må vurderes som vel-lykket. Prosjektlederne ga følgende begrunnelser:

Prosjektleder A Mente at programmet absolutt har levd opp til forventningene og vært vellykket. Ved-kommende ga imidlertid uttrykk for at han syntes det var vanskelig å komme med konkrete begrunnelser.

Prosjektleder B "Programmet har i høyeste grad bidratt til at vi har fått dette prosjektet og de til-hørende satsningene mer akseptert".

Prosjektleder C Respondentene var jevnt over fornøyd med programmet, men det ble samtidig påpekt at det fortsatt er mange hindringer/barrierer: "Entreprenørskap er et kontroversielt felt og det er ikke enkelt å få gjennomslag for slike ideer". Vedkommende hevdet at det er spesielt stor motstand fra allmennfaglærerhold.

Prosjektleder D "Vi kunne vært mer nytenkende men prosjektbeskrivelsen er kanskje for rigid noen ganger (…) er redd for at sentrale myndigheter tror at arbeidet er ferdig, men entrepre-nørskap går på holdninger og verdigrunnlag i tillegg til ren etablering". Ellers ble det ytret ønske om at det i større grad kan bli læring mellom by og land-skoler, da distriktstankegangen har preget arbeidet for mye til nå. Personen mente derfor at

30

entreprenørskap bør blir en del av skoleprogrammet uavhengig av om skolene er loka-lisert i by eller land.

Prosjektleder E "For oss har det betydd relativt lite bortsett fra at vi har fått overført noen økonomiske midler (…). Har hatt begrenset deltagelse, men har fått anerkjennelse og ført ideer videre. Hvis det blir tatt tak i disse ideene kan programmet totalt sett bli vellykket".

Prosjektleder F "For min del, ubetinget ja". Personen har møtt programstyret et par ganger i året, noe som ble betraktet som spesielt givende og viktig.

31

4. PROSJEKTKOORDINATORS ERFARINGER OG VURDERINGER

I forbindelse med at programmet er i en avslutningsfase har vi hatt samtaler med prosjektkoordinator, og dessuten fått skriftlige innspill på problemstillinger vi ønsket svar på. Nedenfor gjengir vi noen hovedpunkter fra dette datamaterialet.

Om forankring i de respektive instanser, om arbeidet i og med styringsgruppa og styringsgruppas rolle Koordinator opplever at prosjektets mål ikke er tilstrekkelig forankret hos styrings-gruppa – i den forstand at de er klar over målene og spør om status på dem. Hun mener videre at det blant annet skyldes at det ikke har vært tilstrekkelig anledning i møtene til å gjennomgå mål og status. Hun mener videre at hun også "ikke har vært tilstrekkelig pågående overfor de enkelte når det gjelder å følge opp det som er deres ansvar. Jeg har heller ikke dratt dem skikkelig med i planlegging og gjennomføring av tiltak.".

Hun oppfatter det heller ikke slik at arbeidet i programmet er særlig godt forankret inn i de enkeltes instanser. Et unntak er opplæringsavdelingen i fylkeskommunen hvor styringsgruppeleder er avdelingsleder, her har de vært flinke til å involvere koordina-tor. Styringsgruppas leder har vært en viktig støttespiller for koordinator.

Noen enkeltsaker og tema som prosjektet har arbeidet med har åpenbart vært gjen-stand for diskusjoner inn i enkelte av instansene. For eksempel nevnes det at arbeidet med forsøk innenfor yrkesveiledning virker å være forankret i NHO og Aetat. Arbei-det mot lærerutdanningene er et eksempel på tema der NHO er aktive.

Det har vært god oppmøte på møtene i styringsgruppa, men LO har ofte uteblitt. Koordinator mener at arbeidet i programmet har vært en bidragsyter til å gjøre samar-beidet mellom instansene bedre på noen områder.

Koordinator opplever nå manglende forankring internt i fylkeskommunen. Dette skyl-des bl.a. omorganiseringer de siste to årene. Da arbeidet startet var det sterkt forankret i nærings- og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen og i hovedutvalgene NSK og Utdanning. Leder og en medarbeider i næringsavdelingen var aktivt med i utforming av prosjektet, men nå har begge sluttet i fylkeskommunen. Tiltaket er, slik koordinator ser det, ikke tilstrekkelig forankret hos toppledelsen og de andre avdelingene i fylkes-kommunen.

Politisk har prosjektet vært forankret. Dette viste seg blant annet ved at Fylkesutvalget deltok i Fosenmessa 2003 der Programmet var medarrangør. Deltakelsen var også positiv for forankring av tema det ble jobbet med i programmet. Etter valget er det nye politikere som ikke har det samme forholdet til prosjektet, det blir derfor viktig at en klarer å forankre arbeidet hos dem også.

32

Programkoordinator har en forståelse av at hun selv ikke har vært pågående nok selv til å gjøre prosjektet nok synlig, både internt og utad.

Det forhold at koordinator har sin tiknytting til næringsavdelingen mens styringsgrup-pas leder er i opplæring, har bidratt til bedre samarbeid og kontakt på tvers av avde-lingene i fylkeskommunen. Dette har gitt tilgang til et større nettverk og faglig bredde i arbeidet, men samtidig vært litt vanskelig i forhold til oppfølging og myndighets-roller.

Hva har de samarbeidende instansene bidratt med Styringsgruppa er et nettverk av folk som jobber med samarbeid mellom skole og arbeidsliv. For koordinator har de vært kontaktpersoner i etatene og hun har henvist til dem når folk har tatt kontakt om spørsmål som ligger innen deres ansvarsområde.

De enkelte instansene har bidratt med engasjement og kunnskap i styringsgruppa – men også i andre sammenhenger. De fleste har vært gode ambassadører for samarbeid mellom skole og arbeidsliv.

De instansene som har økonomiske virkemidler har vært positivt innstilt og har finan-siert en rekke tiltak innenfor feltet. Dette har ofte skjedd i en dialog mellom etatene og ført til at en har deltatt i et spleiselag. Statens utdanningskontor, nå fylkesmannens utdanningsavdeling, har ikke prioritert skole-arbeidsliv og entreprenørskap i perioden. Dette har vært litt uheldig.

Samarbeidet med prosjektlederne Samarbeidet med prosjektlederne oppleves av koordinator som "utrolig fint". De har vært hennes viktigste målgruppe og viktigste samarbeidspartnere. I arbeidet har koor-dinator hatt fokus på å informere, koordinere og følge opp prosjektlederne, og prosjektlederne har deltatt i planleggingen av aktiviteter. Samarbeidet har gitt tilgang til et stort nettverk og kontaktflate ut i mange miljø og det har dessuten ført til at prosjektlederne har benyttet seg av råd og bistand fra koordinator. I mange av prosjektene har koordinator dessuten deltatt i møter i styringsgrupper.

Oppfatning av egen arbeidssituasjon/rolle og handlingsrom som koordinator Koordinator sier at hun ikke hadde erfaring som prosjektleder før dette prosjektet og at hun har vært veldig opptatt av å gjøre det "riktige" i henhold til planen.

Etter hvert har hun følt en større frihet og handlingsrom, noe hun først og fremst mener skyldes at hun har følt seg sikrere på sin egen rolle. Det har vært mye å gjøre gjennom hele prosjektperioden og hun har vært mye etterspurt på møter ute i regio-nene. Det å skulle være en representant fra fylkesnivået og en ressursperson inn mot regionen er en rolle som koordinator sier hun opplevde i starten som ganske utford-rende, men etter hvert som både spennende og inspirerende.

33

Koordinator mener at prosjektarbeidet har gitt et personlig læringsutbytte, og at hun er blitt mer oppmerksom på egne sterke sider. Hun sier også at det i et så stort program er "en konflikt mellom å ha alt det administrative på stell og å være en faglig dyktig per-son, en foreleser og inspirator for andre."

Hvordan bør dette arbeidet videreføres På spørsmål om hvordan arbeidet bør videreføres trekker koordinator fram følgende punkter:

• Det er viktig at fylkeskommunen som organisasjon etterspør resultater fra prosjekt som settes i gang og at alle prosjekt har tydelig forankring og tydelige prosjekteiere som følger opp.

• Samarbeid mellom skole og arbeidsliv og innsatser for entreprenørskap må forankres, fokuseres og kommuniseres både i planer og i ledelse på alle nivå i fylkeskommunen, i andre etater, kommuner, skoler og arbeidsliv.

• Aktørene i programmet må fortsette å jobbe for at entreprenørskap integreres i lærerutdanningen, samt at lærere (og alle andre aktører) får mulighet til økt kompetanse gjennom kurs/temadager og/eller studier i entreprenørskap.

• Det bør fortsatt legges til rette for at det kan skje erfaringsoverføring mellom skoler/kommuner og regioner slik at god praksis og eksempel spres.

35

5. NTFs SAMARBEID MED PROSJEKTKOORDINATOR OG STYRINGSGRUPPE

I prosjektperioden har NTF hatt møter med prosjektkoordinator, med prosjektkoordi-nator og leder i styringsgruppa, samt med hele styringsgruppa for prosjektet.

Temaer i disse møtene har bl.a. vært:

• Prosjektplan, målsettinger og operasjonalisering av mål. • Prosessarbeid • Prosjektledelse • Prosjektaktiviteter • Planlegging av møter og tiltak • Erfaringsutveksling • Drøftinger av aktuelle temaer

• Framdrift

I tillegg har det vært drøftinger per telefon, dokumentutveksling og samarbeid per e-post.

Resultatet av møter, drøftinger og samtaler er blitt tatt i bruk i prosjektleders og styringsgruppas arbeid. Etter avtale har NTF utarbeidet dokumenter eller innspill og drøftinger i møtene f.eks.

• Utviklingskoalisjonsperspektivet og kritiske betingelser for suksessrik funksjon, hva forankring innebærer, hva som skiller organisatoriske nettverk og personlige relasjoner og sammenhengen mellom dem. (Herunder også noe om ledelse, tid og handlingsrom for å drive nyskapingsarbeid og pleie nettverksrelasjoner).

• Hva følgeevaluering innebærer, hva som skiller den fra andre former for evaluering, hvilke krav denne formen for evaluering stiller til; (1) utøvelsen av rollen som evaluator, (2) dialog og læring internt blant deltakerne i prosjektet (egenevalueringsaktiviteter) og (3) dialog og læring mellom evaluator og deltakerne.

• Skillet mellom; (1) program- og prosjekt, (2) tiltaksmål, prosessmål og resultatmål på disse to nivåene. Videre fremheves begrepene interessenter og reelle eiere av mål, samt eksempel på måloppfyllingsanalyse.

5.1 Vurderinger I utviklingen av prosjektet var det, slik vi har fått det fortalt, et godt samarbeid med og god forankring hos de aktørene som deltok i planleggingen. Under veis i prosjektperi-oden har det skjedd endringer i noen av disse organisasjonene som kan ha påvirket

36

eierforhold til prosjektet, dvs. grad av reell forankring og engasjement. Dette er for-hold vi har observert, men ikke gått dypere inn i ut fra de begrensede ressurser vi har hatt i prosjektet.

Tidlig i prosjektet fokuserte vi på roller og rolleforventninger i forhold til styrings-gruppas medlemmer. Her ønsket vi å bidra til å bevisstgjøre og avklare om og i hvil-ken grad styringsgruppas medlemmer opplever at de som individer har et selvstendig ansvar for oppfølging mellom møtene, eller om det er slik at jobben utføres som samlet styringsgruppe i møte og at det videre arbeidet skal utføres av andre. Under utarbeidelse av målsettinger og tiltak ble det fordelt ansvar og oppgaver internt i gruppa.

Mot slutten av prosjektet opplever vi at deltakelsen har vært noe ulik. Noen av med-lemmene i styringsgruppa er uklare mht. hvordan de opplever sin rolle, men vi har ingen klar oppfatning av om i hvilken grad alle styringsgruppas medlemmer opplever seg som eller fungerer som agenter for prosjektet. Dette gjelder både i deres daglige virke i egen organisasjon eller i sine nettverk.

Beslutningsprosessene i styringsgruppa har vært åpne, det har vært både frisk og konstruktiv dialog – og planer og tiltak er blitt handlingsorienterte. Styringsgruppa oppfattes ikke som byråkratisk eller styrende.

Styringsgruppa må ha en sentral rolle i forhold til å beslutte, og forankre beslutningen i egne organisasjoner, når det gjelder videreføring av arbeidet med å videreutvikle og forbedre arbeid og samarbeid mellom skole og arbeidsliv.

Samarbeidet mellom styringsgruppas leder og prosjektkoordinator har vi opplevd som godt. Styringsgruppas leder har vært aktiv, vist stor interesse for arbeidet, har fulgt opp tiltak og problemstillinger, har støttet opp om prosjektkoordinators arbeid og del-tatt aktivt i de felles møtene NTF har hatt med prosjektkoordinator og styreleder.

Prosjektkoordinator har i prinsippet hatt stort handlingsrom. Utfordringen for pro-sjektkoordinatorer/prosjektledere i slike settinger er å utnytte, skape og utvikle dette handlingsrommet. Vi har i vårt samarbeid med prosjektkoordinator opplevd det slik at hun tidvis har opplevd vedtakene i styringsgruppa som upresise eller ikke tilstrekkelig avklarende i forhold til gjennomføring av og ansvar for ulike tiltak. Dette har skapt noe usikkerhet og henger nok sammen med det vi tidligere har omtalt som uklarhet i roller og forankring. Prosjektkoordinator ser ut til å ikke ha følt trygghet nok til å ut-nytte handlingsrommet – i hvert fall ikke i den tidligste fasen av prosjektet.

Om prosjektkoordinators rolle i forhold til de konkrete prosjektene og i forhold til det å bygge broer, koordinere innsatser etc. viser vi til våre intervjuer. Vår konklusjonen er at prosjektkoordinator har hatt en viktig rolle, at hun har vært viktig og dyktig i forhold til å støtte, etterspørre og følge opp prosjektlederne. Hun har lagt ned et bety-delig arbeid både i forhold til styringsgruppe og for å etablere kontakter og nettverks-relasjoner til nytte for program og prosjekt.

Del 2

Undersøkelse i ungdomsskoler og

videregående skoler i Sør-Trøndelag

39

6. RESULTATER GRUNN- OG VIDEREGÅENDE SKOLER I SØR-TRØNDELAG

I denne delen av notatet presenteres resultatene av en undersøkelse prosjektleder Ingrid Lehn gjorde i forhold til grunnskolens ungdomstrinn og til videregående skoler i Sør-Trøndelag i perioden juni – september 2003. Vi har valgt å gjengi resultatene for de videregående skolene og ungdomsskolene separat.

6.1 Videregående skoler 20 av de 25 videregående skolene besvarte det utsendte skjemaet, noe som bidro til en svarprosent på 80.

6.1.1 Aktiviteter Skolene ble bedt om å krysse av for hvilke aktiviteter de har på området i dag (se de ulike kategoriene i kolonne 1), og samtidig si noe om sine planer for neste skoleår. Alle 20 skoler besvarte denne delen av undersøkelsen.

40

Tabell 6.1: Aktiviteter i de videregående skolene

Aktiviteter i skoleåret 2002/2003

Resultat (N=20)

Kommentarer/planer neste skoleår

Elev/ungdomsbedrift eller etablererkunnskap som fag

16 skoler Skolene svarer at aktiviteten opprettholdes eller utvides neste skoleår. Ingen skoler har etablererkunnskap som fag – men i Åfjord er det etablert "Gründerklekkeri" valgfag.

Formelle partnerskapsavtaler med arbeidsliv/næringsliv

13 skoler Avtaler videreføres. Noen skoler vil utvide aktiviteten.

Bruk av bedrifter/arbeidsliv som læringsarena eller i undervisningen på skolen

19 skoler Skolen som ikke har noen aktivitet på dette området er en allmennfaglig byskole. Skolene sier at aktiviteten fortsetter neste år.

Bruk av bedrifter/arbeidsliv i yrkes- og utdanningsveiledningen

19 skoler En byskole sier de ikke bruker bedrifter i You. Aktivitet ser ut til å bli videreført på de andre skolene.

Hospitering for lærere i arbeidsliv/næringsliv 8 skoler To skoler planlegger hospitering for lærere

Temadager/kurs/etterutdanning i entreprenørskap for lærere

12 skoler I regi av Ungt entreprenørskap, Fosen regionråd (Sverre Simonsen) og Skole-arbeidsliv i Orkdal/Meldal samt Øymodell (Hitra)

Yrkesmesse 19 skoler

Elevbedriftsmesse 14 skoler Fosenmessa og Fylkesmessa for Ungt entreprenørskap

Det er stor grad av samarbeid mellom skolene og arbeidslivet og det er også utstrakt bruk av ungdomsbedrifter som pedagogisk metode. Samarbeidet med arbeidslivet er ikke nødvendigvis formalisert i partnerskapsavtaler.

Til tross for omfattende aktivitet er det noen få skoler som har liten aktivitet, det gjel-der spesielt allmennfagdominerte byskoler. Det rapporteres om størst aktivitet ved Meldal, Rissa, Hitra, Frøya, Oppdal, Åfjord og Fosen videregående skoler.

6.1.2 Har aktiviteten økt i løpet av siste år? Kun 15 skoler svarte på dette spørsmålet, av disse skolene var det 8 skoler som hadde hatt en økning i aktiviteten siste skoleår.

Skolene oppgir følgende årsaker til at aktiviteten har økt siste år: Elevbedrift er blitt valgfag for første gang, større bevissthet og kunnskap om at det er et verdifullt supplement til skolen ordinære undervisning, skolen har fått studieretning SA, samar-beid med arbeidsliv og entreprenørskap styrker elevenes handlingskompetanse, skolen har fått flere studieretninger, aktivitet er økt for å imøtekomme elevers utdannings-behov og lokale bedrifters rekrutteringsbehov.

41

Årsaker til at aktiviteten ikke har økt på 7 skoler: 4 skoler sier at det skyldes at det allerede er et høyt eller passende nivå på aktiviteten.

6.1.3 Er dette et satsingsområde i skolen og nedfelt i skolens planer?

14 av 15 skoler sier at skole-arbeidslivssamarbeid og entreprenørskap er et sat-singsområde for skolen. Skolene gir følgende kommentarer til dette: Det er nedfelt i skolens styringskort, det er en viktig del av regionalt utviklingsarbeid, et bredt fagtil-bud krever godt samarbeid med lokalt næringsliv.

6.1.4 Suksess- og hindringsfaktorer for entreprenørskap og samarbeid skole-arbeidsliv

Skolene nevner følgende suksess- og hindringsfaktorer i arbeidet med å få til et økt samarbeid med arbeidsliv og entreprenørskap i skolen:

Tabell 6.2: Suksess- og hindringsfaktorer for samarbeid mellom skole og næringsliv i VGS

Suksessfaktorer Hindringsfaktorer

• Næringslivets og kommunens bistand

• Mange elever og lærere som viser stor interesse og engasjement og vilje til å endre praksis

• Stor kontaktflate mot arbeidslivet

• Systematiske og personuavhengige rutiner

• Etablering av gode relasjoner mellom aktørene i skolen og i bedriftene, både på ledelsesnivå og mellom lærere og arbeidsledere

• Skape forståelse for hverandres aktiviteter og øke kunnskapen om hverandre

• Vilje og evne til å se utenfor seg selv og sin organisasjoner, løfte blikket og ha langsiktig fokus

• Klare vinn-vinn situasjoner i samarbeidet

• Økonomi suksessfaktor i en overgangsfase

• Det må skrives individuelle avtaler med den enkelte bedrift, avtaler som er mest mulig konkret slik at parter ved hva som forventes

• Oppfølging på arbeidsplassene er svært viktig for lærerne, slik at deres kunnskaper om de forskjellige bransjene kan blir oppdatert

• Smalt næringsliv i regionen.

• Opplæringsloven begrenser mulighet for alternative opplæringsarenaer.

• Arbeidslivet ikke interessert i allmennfaglige skoler, og helse/sosialfag

• Økonomi – mulighet for lærere til å hospitere, transport av elever, kostnader med ungdomsbedrift etc.

• Skolen og kanskje særlig arbeidslivet lever med et stort tidspress

• Skolen er konservativ på opplæringsmetodikk

• Eksamensformen

• Arbeidslivet er opptatt av kortsiktige løsninger, samarbeid kan strande fordi bedriften har kortsiktige økonomiske mål og må ha det for å kunne overleve

• (etter egne utsagn)

• Liten motivasjon og kunnskap om ungdomsbedrift/entreprenørskap i personalet

• Holdninger – både hos lærere, elever og bedrifter

• Lærernes arbeidstidsavtale

• Økt omfang av praksis/utplassering er vanskelig pga av arbeidet med faglige mål i læreplaner

• Vi svikter i tilretteleggingen overfor bedrifter

42

Suksessfaktorer Hindringsfaktorer

og institusjoner

• Skolen sender ut elever som ikke er motivert for faget og ikke er modne nok til å innrette seg etter de kravene som bedriftene stiller

• Noen bransjer mener at deres arbeidsplasser ikke passer for elever, at det koster for mye osv.

De hindrings- og suksessfaktorer som ble nevnt av flest skoler var: Lærernes hold-ninger og kunnskaper, behovet for en god kontaktflate mot arbeidsliv og at både skole og arbeidsliv ser at de har noe å vinne på samarbeidet. Hindringsfaktorer er økonomi og tid i skole og bedrift, usikkerhet omkring hvorvidt en følger læreplaner og begrens-ninger som ligger i lærernes arbeidstidsordning.

6.1.5 Skolenes nytte av prosjektene i programmet Skolene ble spurt om de kjente til noen prosjekter som skal fremme entreprenørskap og om de hadde hatt bistand fra noen av disse i arbeidet med å innføre entreprenørskap og samarbeid mellom skole og arbeidsliv i opplæringen. Følgende svar ble gitt fra de videregående skolene.

Tabell 6.3: De videregående skolenes nytte av programrelaterte prosjekter Nytte av prosjekter? Hvilken nytte?

• Sverre Simonsen, Åfjord næringsforening, kommunen (Åfjord) • NHO partnerskapstilbud (Gerhard Schønnings skole) • Tverrfaglig gruppe ved skolen, har skapt større bevissthet hos personalet (Brundalen) • Halgeir Bøgeberg, Ungt entreprenørskap – stor nytte (Frøya). • IKOM, Skole-arbeidsliv, innlandsprogram, Ungt entreprenørskap –

kursdager, oppfølging, får markedsført oss som kompetansebedrift, bedriftene setter større fokus på opplæring (Meldal).

• Sverre Simonsen (Fosen) • Ungt entreprenørskap og partnerskap • Karriereveiledning i samarbeid med ungdomsskoler (Tiller)

Flere av prosjektene i programmet har altså vært nyttige for skolene.

6.2 Ungdomsskoler Av de 62 ungdomsskolene som fikk tilsendt spørreskjema svarte 33 skoler, noe som innebærer en svarprosent på 53.

6.2.1 Aktiviteter Ungdomsskolene rapporterte om følgende aktivitetsnivå innenfor de nevnte kategorier for samarbeid skole-arbeidsliv og entreprenørskap:

43

Tabell 6.4: Aktiviteter i ungdomsskolene

Aktiviteter i skoleåret 2002/2003 Resultat (n=33)

Kommentarer/planer neste skoleår

Elev/ungdomsbedrift eller etablererkunnskap som fag

24 skoler

Formelle partnerskapsavtaler med arbeidsliv/næringsliv

18 skoler

Bruk av bedrifter/arbeidsliv som læringsarena eller i undervisningen på skolen

31 skoler I stor grad knyttet til praktisk prosjektarbeid, PRYO og utplassering for enkeltelever. Skoler som er knyttet til prosjekter har mer omfattende virksomhet.

Bruk av bedrifter/arbeidsliv i yrkes- og utdanningsveiledningen

26 skoler

Bruk av videregående skoler i yrkes- og utdanningsveiledningen

33 skoler

Hospitering for lærere i arbeidsliv/næringsliv 8 skoler Dette er skoler som har deltatt i "Ungdom og ledelse (1999-2002), "Entreprenørskap i Trondheim" og "Skole-arbeidsliv i Orkdal/Meldal". Dette er prosjekter som har lagt vekt på hospitering

Temadager/kurs/etterutdanning i entreprenørskap for lærere

21 skoler Skoler som har vært del i prosjekter får kursing

Yrkesmesse 25 skoler Skoler på Fosen deltar i mindre grad i yrkesmesser. Fagopplæringsdagene den dominerende messa, i de regioner der det arrangeres regionale messer ser det ut til at disse prioriteres.

Elevbedriftsmesse 17 skoler Alle skolene på Fosen deltar på Fosenmessa.

Aktivitetsnivået er generelt lavere i ungdomsskolene enn i de videregående skolene. Unntaket er at det er en større prosent av ungdomsskolene som har hatt deltakelse på temadager/kurs for lærere enn de videregående skolene.

Skolene på Fosen har alle elevbedrifter og deltar i elevbedriftsmesse, men de har i mindre grad samarbeid med arbeidsliv og næringsliv enn skoler i andre regioner. Dette henger sammen med fokus på elevbedrifter og entreprenørskap i prosjekt i denne regi-onen. Det er en klar sammenheng mellom aktiviteten i ungdomsskolene og regionale prosjekter, det er klart størst aktivitet der det har vært arbeidet bevisst med tanke på å øke aktiviteten på området. Særlig ser vi at skoler som har vært prosjektskoler i større grad har hatt kompetansehevingstiltak for lærere.

Alle ungdomsskolene benytter de videregående skolene i sin yrkes- og utdannings-veiledning.

44

6.2.2 Er aktiviteten økt i løpet av det siste året? Dette spørsmålet er besvart av 26 skoler – av disse har 14 skoler hatt økt aktivitet siste år.

Skolene som sa at aktiviteten er økt, begrunnet det følgende måte: Kommunal satsing (2 skoler), bevisst satsing i prosjekt eller kommunal/regional satsing (2 skoler), fordi det er en del av vår skoleutvikling, behov for tilpasset opplæring som kobler teori og praksis, tilgang på midler til deltakelse i prosjekt, skolen har fått BU-midler, etter oppfordring fra rektor (2 skoler), ser at elevene har mer behov for praktiske aktiviteter og "lære ved å gjøre".

Skolene hvor aktiviteten ikke har økt forklarer seg på følgende måte: Skolen hadde et høyt nivå på aktiviteten fra før (dette gjelder Fosen skolene). En annen forklaring som gis er dårligere økonomi og dermed nedprioritering av dette.

Det er en klar sammenheng mellom graden av aktivitet og prosjekter/kommunale og regionale satsinger.

6.2.3 Er samarbeid mellom skole og næringsliv et satsingsområde i skolene og nedfelt i planer?

17 av 26 skoler sier at dette er et satsingsområde i skolen og nedfelt i skolens planer. Følgende kommentarer ble gitt: Det er en kommunal satsing (2 skoler), elevbedrifter er kommet med i planene og at skolene må ta i bruket mangfold av undervisnings-metoder for å møte elevenes ulike forutsetninger.

45

6.2.4 Suksess- og hindringsfaktorer for entreprenørskap og skole-arbeidslivs-samarbeid

Tabell 6.5: Suksess- og hindringsfaktorer for samarbeid mellom ungdomsskole og næringsliv

Suksessfaktorer Hindringsfaktorer

• At det er nedfelt i skolens handlingsplan • Systematisk samarbeid med arbeidslivet • Elever og lærere som gløder for ideen (3) • Lærere som har overskudd og mot til å gå

utradisjonelt • Genuin interesse fra ledelsen og ned til den enkelte

lærer • Kjennskap til lokalt næringsliv, samarbeide i mange

saker som kommer skolen praktisk til nytte • Viktig med overbygning, en styringsgruppe

bestående av representanter fra kommune, næringsliv og skoler

• Arena for samarbeid med arbeidslivet • Støtte i kommunal ledelse • Prosjektleder som kan arbeide prosjektrettet • Tilgang på faglige nettverk og kompetanse • Tid til å gjøre avtaler med arbeidslivet • Begge ser nytte av samarbeidet • Tid til samarbeid mellom lærere og til

gjennomføring av prosjekt • Elevene og foredrene synes det er meningsfylt • Opplysning og informasjon – ut for å se hva andre

gjør, "gode eksempler" • Stor velvilje fra bedriftene • Skolen avsetter tid til organisering • Ressurser • Rom for egne, lokale løsninger • Hjelp og motivasjon fra andre instanser • Rådgivers interesserer og vektlegging i arbeidet sitt • Elevene får stor medbestemmelse og praktiske

arbeidsoppgaver • Bevisstgjøring, utvikling av positive holdninger til

egen kommune som et sted med muligheter og ut-gangspunkt for egen aktivitet gjennom å satse på blant annet elevbedrifter og bedriftsbesøk som del av skolens hverdag.

• Begge parter må ha eierforhold til prosjektet og være med å utvikle det

• Må fylle eksisterende behov hos begge parter

• Tradisjonstenking blant lærere • Økonomi (5) • Tid (3) • Koordinering • Ikke satt av nok tid til samarbeid mellom de ulike

instanser • Følelsen av merarbeid for lærerne • Få kontakter med bedrifter i skolen nærmiljø –

begrenset antall bedrifter (3) • Avstander og reiseutgifter(3) • Travle bedrifter • Begrensede timeressurser • Ikke lange nok økter

(ofte bare et valgfag) • Lærerholdninger og frykten for å miste timer i fag

(2) • Lærernes kompetanse • Timeplan og lokaliteter • Skolene er for lite fleksible • Arbeid med entreprenørskap har ikke slått rot hos

den enkelte lærer • Knappe ressurser for veiledning/

deltakelse av lærere

46

6.2.5 Ungdomsskolenes nytte av prosjektet Ungdomsskolene rapporterer at de har hatt bistand av følgende prosjekt og personer i arbeidet med å innføre entreprenørskap og samarbeid med arbeidslivet som arbeids-metode i skolens opplæring.

Tabell 6.6: Ungdomsskolenes nytte av prosjektene i Programmet

Nytte av prosjekter? Hvilken nytte?

• Ungt entreprenørskap – fått råd • Prosjekt skole-arbeidsliv i Orkdal og Meldal – økt bevissthet om entreprenørskap (2) • Yrkesveiledning og praktisk prosjektarbeid – kompetanse/nettverk (2) • Innlandsprogrammet • Jenter og ledelse – i oppstart • NHO elevbedrifter • Sverre Simonsen – skapt motivasjon/nytenking • NHO partnerskap • Entreprenørskap som samfunnsstrategi, Rindal – gitt kompetanse/bevissthet • Innlandsprogrammet – inspirasjon og hjelp angående ideer og info ved oppstart, dessuten penger • Arne Grønset • Anleggsmaskinførerlinja Åfjord – elevene viser interesse • NHO og næringskontoret i kommunen

Mange av prosjektene i programmet har altså hatt en nytteverdi for skolene og det er ingen tvil om at det er en klar sammenheng mellom prosjekter og kommu-nale/regionale satsinger og den faktiske aktiviteten.

Del 3

Oppsummerende merknader: konklusjoner og suksesskriterier

49

7. KONKLUSJONER Med utgangspunkt i intervjuundersøkelsen blant prosjektledere og spørreskjemaunder-søkelsen blant videregående skoler og ungdomsskoler i Sør-Trøndelag, anser vi føl-gende forhold som viktig å ta i betraktning i det videre arbeidet med skole- og arbeidslivsrelaterte problemstillinger i fylket.

For det første bør en rekke betingelser være på plass. Eksempler her kan være:

Økonomi i så vel bedrift som skole. Dette er viktig for å prioritere samhandling og avsette tid og personalressurser til arbeidet.

Kompetanse blant aktørene. Det er avgjørende med personer som kan redegjøre for viktigheten av samarbeid mellom skole og næringsliv, samt lærere som innehar kom-petanse på det feltet som det arbeides innenfor.

Forankring:

Forankring i skolen (skoleledelse og lærere). Skolene må ha nødvendig respekt for det som foregår i bedriftene. Man må erkjenne at det eksisterer forskjellige primæropp-gaver og tidsperspektiv. Det bør derfor være en nøye balansegang mht til skolens inn-gripen med bedrifter, av den grunn er det viktig med jevn dialog mellom de involverte parter, slik at man på best mulig måte oppnår at skole og næringsliv har sammen-fallende behov til samme tid. Eksempelvis må en ha en form på utplasseringen (av elever/lærere (hospitering)) som er nyttig for begge parter, og klare å legge premissene på forhånd slik at aktørene vet hva (sam-)arbeidet går/skal gå ut på.

Bedrifts- og næringsforeningsmessig forankring. Næringslivet må se nytten av kob-lingen mellom bedrift og skole. Informasjon til næringslivet der man fokuserer på den reelle og potensielle nytteverdien av samhandling med skolenivået er viktig i så hen-seende.

Forankring i kommunen (politiske og administrativt) for prioriteringer av skole og arbeidsliv i sammenheng, samt gi legitimitet til satsningene og arbeidsformene som benyttes

Det bør for øvrig være et helhetlig samfunnsperspektiv knyttet til arbeidet, det vil si en forståelse av at individ, familie, skole, bedrift, lokalsamfunn og region er nivåer som henger sammen.

De ovennevnte faktorene kan også forstås som klare barrierer for samarbeid mellom skole og arbeidsliv hvis de ikke innfris. Øvrige barrierer som er verd å nevne er

1. Å nå ut med god informasjon til de det angår.

2. Arbeidstidsordningen og den timeplanfokuserte arbeidsformen i skolen (jf. skolestruktur).

3. Kulturforskjeller mellom skole og bedrift.

50

Prosjektlederne hadde delte synspunkter om hvorvidt arbeidet er institusjonalisert godt nok i skolene slik at arbeidsformen vil fortsette etter avslutningen av prosjektene. Enkelte respondenter argumenterer for at i hvert fall deler av arbeidet vil videreføres, men dette vil til dels avhenge av pleiing og oppfølging av etablerte kontakter og arbeidsformer, tilstrekkelig motivering, samt delegering av ansvar og roller i de etab-lerte nettverkene. Andre fastslår imidlertid at en videreføring vil forutsette at det fin-nes en permanent gruppering som prioriterer entreprenørskapsproblematikken og de tilhørende arbeidsformene som er iverksatt. Skoleforankringen i dag er ikke tilstrek-kelig, arbeidsformen er altså ikke tilfredsstillende institusjonalisert, for å videreføre arbeidet på en god måte når prosjektlederne forsvinner. 14 av de 15 videregående skolene sier imidlertid at samarbeid mellom skole og arbeidsliv, samt entreprenørskap er et satsingsområde for skolen. Når det gjelder ungdomsskolene svarte 17 av de 26 ungdomsskolene som besvarte skjemaet at dette er et satsingsområde i skolen, samt nedfelt i skolens planer.

Følgende samarbeidspartnere og nettverksaktører blir ansett som viktige for pro-sjektlederne. Sør-Trøndelag fylkeskommune, spesielt representert med koordinator (den fylkeskommunale programledelsen), skoleledelse og lærere i grunn- og videre-gående skoler, samt bedrifter og næringsforeninger. Disse grupperingene er viktige både i forhold til finansiering men også med utgangspunkt i sikring av det foreskrevne opplegget og bidrag til det ønskede engasjementet som er av betydning for gjennom-føring av de respektive prosjektene.

Følgende innsatser og prioriteringer kan styrke samarbeidet mellom skole og nær-ingsliv.

• Videreføring av samarbeidet på lokalt og regionalt nivå, eksempelvis ved å ta tak i det som har fungert og bringe dette videre i forhold til skoler, bedrifter, organisasjoner og etater.

• Skolene må interagere med omgivelsene, eksempelvis ved å oppsøke næringslivet, gjøre seg kjent, for derigjennom å kartlegge behov.

• Entreprenørskap som del av virksomhetsplanene i skolene, eksempelvis i form av en person på ledernivå som har denne tankegangen forankret i sin stilling.

• Fylkeskommunen bør vise at de er skoleeier og prioritere - og implisere - prosjekt ovenifra.

• Kommuneinvolvering og – deltagelse.

Resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen som ble gjennomført blant de videre-gående skolene og ungdomsskolene i Sør-Trøndelag underbygger mange av de oven-nevnte elementene og poengene.

Vi har påpekt at mange av prosjektene i programmet hatt en nytteverdi for skolene, og det er derfor en klar sammenheng mellom prosjekter og/eller kommunale/regionale satsinger og den faktiske aktiviteten. Det er også verd å nevne at fem av de seks pro-

51

sjektlederne som ble intervjuet fastslo at skole-arbeidslivsprogrammet i stor grad må anses som vellykket (jf. kapittel 3.3.2).

7.1 Viktige forhold i gjennomføring av program og prosjekter

Vi vil i det følgende trekke fram noen områder det er viktig å fokusere på for å lykkes med å etablere gode og varige samarbeidsrelasjoner og samhandlingsformer. Dette er en punktvis fremstilling, mer for å bidra til refleksjon enn som utdypende bidrag fra vår side. Bidraget har linjer til teori, erfaringer fra dette prosjektet (omtalt både i undersøkelsene og i våre vurderinger), samt andre tilsvarende prosjekt vi har deltatt i.

Føranalyser Før en setter i gang et program eller et prosjekt er det nødvendig med føranalyser med perspektiv på samarbeidet skole – arbeidsliv. Dette bør gjennomføres for å kvalitets-sikre programmets innretning, målsettinger og organisering.

Før-analyse er et viktig utgangspunkt for strategisk tenkning omkring:

• nødvendig prosjektforankring • arbeidsmetodikk og medvirkning

• organisering

Etter det vi kan se ble det foretatt en analyse før prosjektet ble startet og at prosjektet er koblet tett opp til fylkesplan. Før en bestemmer seg for en videreføring av denne innsatsen bør det foretas en ny gjennomgang av status for å sikre felles forståelse, medvirkning og forankring.

Forankring Reell forankring, det vil si at beslutningstakere, ledere, ansatte som skal gjennomføre innsatser og premissleverandører har et eierforhold til saken og at det er samsvar mellom ord og handling ser ut til å være en viktig forutsetning for å få gjennomført tiltak. Der ledelsen legitimerer, synliggjør, støtter, følger opp og deltar i samarbeidet er sjansene for å lykkes store. I motsatt fall ser det ut til at samarbeidet har lett for å forvitre og at tiltakene blir kortvarige. Dette gjelder både hos offentlige etater, i skole-verk og i bedrifter.

I dette prosjektet synes det som om forankringen varierer sterkt. Arbeidet med å sikre og opprettholde en reell forankring hos deltakere og samarbeidsparter må derfor prio-riteres høyt både når arbeidet skal videreføres og underveis i arbeidet.

Kontinuitet Kontinuitet i arbeidet, både mht deltakelse/medvirkning og i forhold til konkrete handlinger/tiltak og handlingsrekke synes å være en forutsetning for å lykkes. Å skape

52

god medvirkning må være en kontinuerlig prosess under hele prosjektforløpet – enten en snakker om det enkelte prosjektet eller om deltakelse i styringsgruppen. Hyppige utskiftninger av aktører eller løse koblinger mellom de ulike aktørene er med på å bryte kontinuiteten. Det er dessuten viktig at det ikke blir for lang tid mellom planleg-ging, gjennomføring og tilbakemelding i forhold til konkrete tiltak og aksjoner.

I en videreføring av innsatser bør en prioritere overføring av erfaringer, kloke grep og legge vekt på å sikre kontinuitet både hos de som deltar i den praktiske gjennom-føringen og hos de aktører som deltar i "støtteapparatet".

Medvirkning I alt prosjektarbeid er det viktig at involverte aktører som deltar, og at deltakerne opplever at de har likeverdig og reell medvirkning fra begynnelse til slutt i prosessen, samt at det ikke skapes unødige brudd i medvirkningsprosessen. Dette er en forut-setning for å skape engasjement, motivasjon, forpliktelse, "commitment" og vilje til oppfølging. Ikke minst er dette viktig i forhold til medlemmene i ulike grupper i pro-sjekt/program.

I en videreføring av, eller ved en etablering av nye konsepter, er det viktig å se til at alle som skal bidra til eller delta i en realisering av en idé får delta i både konseptut-vikling, planlegging, gjennomføring av prosjektet.

Erfarne prosjektdeltakere I programmet/prosjektene er det solid representasjon av erfarne og faglig dyk-tige/kunnskapsrike aktører, både fra det offentlige virkemiddelapparatet, skoleverket, næringslivet og andre. I program/prosjekt ser det ut til at en har lagt vekt på at kom-petanse innen de områder det skal samarbeides om er nødvendig, og at det er viktig med et bredt spekter av kompetanse (praktisk og teoretisk).

Resultatene en har oppnådd i prosjekter kan forklares gjennom samhandling (arena-aktiviteten) som er utviklet på grunnlag av egenskaper ved deltakerne, den kompe-tanse de besitter, oppgavene som skulle løses og den struktur samhandlingen har skjedd i.

I forhold til en videreføring mener vi det er viktig at en, så langt råd er, foretar be-visste valg av deltakere. Egenskaper ved deltakerne som rekrutteres må ses i sammen-heng med de oppgaver og den kompetanse som hver deltaker skal bidra med for ut-vikle og gjennomføre strategier og tiltak.

Fokus på overføring til ordinær virksomhet – implementering I programmet har en hatt ambisjoner om å få til en varig bedring av samarbeidet mel-lom skoleverk og næringsliv, men også å få til et godt samarbeid mellom aktørene som deltar i styringsgruppa. Målet har med andre ord vært å endre atferd hos sam-arbeidspartene, og at en i ettertid skal se at samhandlingsmønstrene er befestet og lever videre.

53

En viktig lærdom er at en i en videreføring, gjennom hele program-/prosjektperioden, er seg bevisst hvilke kritiske faser slike prosjekter som regel må gjennomleve slik at en forhindrer demobilisering og sikrer videreføring. Figuren nedenfor viser de fem kritiske fasene:

Tid0

Remobilisering

Demobilisering

Mobilisering

Mobilisering starter

Bevisstgjøring/initiering/motivering

RutiniseringFormaliseringInstitusjonalisering

Figur 7.1: Forløpet til en typisk mobiliseringsprosess

• Bevisstgjøring og motiveringsfase, der behov, verdier settes i fokus. • Startfasen, dvs. valg og anvendelse av ulike arbeidsmetoder. • Organiserings- og prosessutformingsfase som går på systematisk og

planmessig arenabygging, rekruttering av deltakere, medvirkning, dialog og samarbeid.

• Resignasjonsfase – demobilisering. Erfaringer tilsier at fasen før eller senere vil inntreffe. Tidspunkt og varighet vil variere.

• Remobilisering, dvs. formalisering av nødvendig samarbeid, instituering av funksjonell arbeidsdeling og rutinisering av systematisk dialog som er nødvendig for "å blåse liv" i prosessen og gjøre den selvbærende.

Vi kan ikke understreke sterkt nok betydningen av å starte arbeidet med remobili-sering til rett tid. Dersom en ønsker å bidra til at erfaringer og innsatser fra program og prosjekter skal videreføres og bli en del av den daglige arbeidsmåten i skole og arbeidsliv, må denne prosessen startes i god tid før prosjektslutt. Styringsgruppa har allerede gjort noen grep mht. å utrede muligheter for videreføring, men det er like viktig å "holde saken varm", både hos de opprinnelige eierne og i hos de virksomheter som til nå har deltatt i det praktiske arbeidet.

Prosjektperioden har vært kort – svært kort – i forhold til å kunne etablere varige sam-arbeids- og samhandlingsformer. Derfor bør arbeidet videreføres.

54

Informasjon og kommunikasjon God, åpen og målrettet informasjon er nødvendig, både i forhold til beslutningstakere, ledere, ansatte, andre premissleverandører og til alle aktører som deltar i samarbeidet. I prosjekter der det er en ambisjon om å etablere andre eller forbedrede samhandlings-/samarbeidsrutiner mellom offentlige og private aktører innebærer dette at endringene vil omfatte mange grupper og individer. God informasjon vil derfor være nødvendig for at aktører som blir berørt, men som ikke direkte er med i prosessen skal oppleve at de likevel er oppfattet som viktige og fortjener informasjon.

Ved en videreføring eller videreutvikling vil det være en utfordring å finne den riktige balansen mellom mengde informasjon og hva som er god nok informasjon. Videre må en være seg bevisst at informasjon ikke kan erstatte kommunikasjon mellom de som skal samarbeide og utvikle noe i fellesskap.

Tema- og nettverkssamlinger som motivasjons- og arenabygger Godt planlagte – målrettede – tema- og nettverksseminar med aktuelle og poengterte bidrag og tid til idéutvikling, drøftinger og meningsbryting ser ut til å god effekt både i forhold til å skape motivasjon for videre arbeid, samhandling mellom deltakerne og som nettverks-/arenabygger.

Programmet ser ut til å ha benyttet tema- og nettverkssamlinger på en god måte. Slike samlinger bør være sentrale i arbeidet med å utvikle/videreutvikle konsept, dele erfa-ringer og formidle til andre aktører.

Ekstra midler utløser ny aktivitet Det kommer klart til uttrykk i prosjektene at tildelte midler har skapt grunnlag for aktivitet og bidratt til at samarbeid mellom skole og arbeidsliv er satt på dagsordenen blant både næringslivsaktører, i kommunene, det offentlige virkemiddelapparatet og i skolene. Det ser ut til at deltakelse i programmet og tildeling av friske midler har gitt temaet høyere legitimitet og status enn uten slik fokusering. Det virker også som mid-lene har dessuten utløst tilleggsressurser, både med tanke på økonomi og arbeidsinn-sats.

Ved en videreføring av denne type innsatser er det nødvendig og viktig å kunne dispo-nere såmidler/stimuleringsmidler.

VEDLEGG 1: INTERVJUGUIDE: TELEFONINTERVJU AV PROSJEKTLEDERE I SKOLE- ARBEIDSLIVSPROGRAMMET

A. Spørsmål knyttet til prosjektnivået: 1. Hva mener du er de viktigste resultatene fra prosjektarbeidet? 2. Er det lærdom fra prosjektet som du gjerne vil videreformidle til andre som skal jobbe innen slike områder? 3. Hva mener du er de viktigste suksesskriteriene/forutsetningene for å få økt samarbeid mellom skole og næringsliv? 4. Hva opplever du som de største hindringene/barrierene for å få til mer samarbeid mellom skole og næringsliv? 5. Vil du hevde at samarbeidet mellom skole og næringsliv er institusjonalisert i skolene på en slik måte at arbeidsformen vil fortsette i skolen etter at ditt prosjekt er avsluttet? (Vil arbeidsformen videreføres i skolen(e) etter at ditt prosjekt er avsluttet?) 6. Hvem er de viktigste samarbeidspartnerne i prosjektet, og hva samarbeides det om? B. Spørsmål knyttet til programnivået: 7. Her har vi i første omgang noen spørsmål som dreier seg om programmet har fungert som koordinerende instans mellom prosjekter og etater på regionalt nivå? (jf. en av hensiktene med programmet)

I forlengelsen av dette:

a. På en skala fra en til syv, der 1 betyr i svært liten grad, mens 7 betyr i svært høy grad, i hvilken grad mener du at de regionale etatene har opptrådt mer koordinert (samlet) som følge av programmet?

1 2 3 4 5 6 7

På hvilken måte?

b. På en skala fra en til syv. I hvilken grad mener du at de regionale etatene har bidratt til kontakter og samarbeidsrelasjoner opp imot andre som jobber med det samme som deg?

1 2 3 4 5 6 7

På hvilken måte?

8.a. På en skala fra en til syv. I hvilken grad mener du at programmet har bidratt til økt fokus på samarbeid mellom skole og næringsliv?

1 2 3 4 5 6 7

På hvilken måte?

b. På en skala fra en til syv. I hvilken grad mener du at programmet har vært en pådriver for å styrke samarbeid mellom skole og næringsliv?

1 2 3 4 5 6 7

På hvilken måte?

c. På en skala fra en til syv. I hvilken grad mener du at programmet faktisk har styrket samarbeid mellom skole og næringsliv?

1 2 3 4 5 6 7

På hvilken måte?

9.a. Har programmet bidratt til at du har oppnådd bedre resultater i eget prosjekt?

Hvis ja: Hvilke bidrag og hvilke resultat?

Hvis nei: Hvorfor ikke?

b. På en skala fra en til syv. I hvilken grad har du som prosjektleder koordinert ditt arbeid og din innstas med andre deltagere i programmet? (jf. visjon og effektmål 1)

1 2 3 4 5 6 7

Hvordan har dette foregått/blitt gjennomført? Evt. hvorfor ikke?

c. På en skala fra en stil syv. I hvilken grad har du som prosjektleder fått utnyttet tilgjengelige ressurser på en effektiv måte? (jf. visjon og effektmål 1)

1 2 3 4 5 6 7

Hvorfor/ hvorfor ikke?

10.a. Har du i arbeidet med ditt prosjekt hatt nytte av det regionale samordningstiltaket (programmet) som har pågått de siste to årene?

Hvis ja: På hvilken måte? Stikkord:

- Nettverksamlinger? - Prosjektstyringskurs? - Kontakt og hjelp fra programkoordinator/etater? - Økonomi? - Faglig oppdatering? - Større motivasjon i arbeidet? - Større nettverk av samarbeidspartnere? - Internettside?

Hvis nei: Hvorfor har du ikke hatt nytte av det regionale samordningstiltaket/ Hvilke barrierer mener du har begrenset regional involvering og samhandling? b. Programmet avsluttes i desember 2003, men hvordan mener du at fylkeskommunen og de regionale etatene i framtida best kan bidra til en styrking av samarbeidet mellom skole og næringsliv (jf. organisering og tiltak)

C. OPPSUMMERING

11. a. Hva vil du si er de viktigste resultatene som har fremkommet gjennom deltagelsen i programmet?

b. På en skala fra en stil syv. I hvilken grad opplever du programmet som vellykket/ har programmet levd opp til forventningene?

1 2 3 4 5 6 7

VEDLEGG 2: INFORMANTER (PROSJEKTLEDERE FOR DELPROSJEKT I SKOLE- ARBEIDSLIVSPROGRAMMET)

• Halgeir Bøgeberg, daglig leder "Ungt entreprenørskap". Tema: Elev og ungdomsbedrifter. Målgruppe: Alle videregående skoler og ungdomsskoler.

• Irene Tamnes, prosjektleder for "Yrkesvalg og praktisk prosjektarbeid". Tema: innhold i faget praktisk prosjektarbeid, yrkesveiledning integrert i fag Målgruppe: Ungdomsskoler: Sistranda, Hov, Sverresborg, Markaplassen, Rosenborg, Rennebu, Røros, Brekken, Tydal. Byggbransjen og videregående skoler

• Magnar Alseth, prosjektleder "SANN", Rissa videregående skole. Tema. Bedriftsbasert opplæring på grunnkurs og VK1. Målgruppe: Elever ved Rissa videregående skole, næringsliv i regionen

• Sverre Simonsen, prosjektleder for "Ei framtid i bygda", kontor Rissa kommune, Tema: entreprenørskap og nyskaping, elevbedrifter i skolen. Målgruppe: alle skoler i Fosen (næringsliv i noen grad)

• Øystein Moa, prosjektleder for "Dualistisk grunnopplæring", kontor ved Opplæringskontor for kobber og Blikk, NHO. Tema: Bedriftsbasert opplæring på grunnkurs. Målgruppe: Tekniske byggfag og hotell og næringsmiddelfag ved Tiller og Melhus videregående skole, næringsliv i disse bransjene.

• Arne Grønset, prosjektleder for "Skole-næringsliv i Orkdal og Meldal", kontor i kommunesenteret Orkanger. Tema: Elevbedrifter, partnerskapsavtaler med næringsliv, yrkes- og elevbedriftsmesse. Målgruppe: Alle skoler og næringsliv i Orkdal og Meldal kommuner.

VEDLEGG 3: SPØRRESKJEMA UTSENDT TIL UNGDOMS- OG VIDEREGÅENDE SKOLER VEDRØRENDE AKTIVITET I SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET OG ELEV-/UNGDOMSBEDRIFTER

Skole: ……………………………………………………………

Besvart av ……………………………………………………….

Dato: …….………… 1. Vår skole har siste skoleår (2002/2003) hatt følgende samarbeid og aktivitet knyttet til arbeidsliv og/eller brukt følgende læringsmetoder for entreprenørskap:

Aktivitet Ja/nei Antall eller hvilken type aktivitet?

Planer for skoleåret 2003/2004

Elevbedrift/ungdomsbedrift eller etablererkunnskap som fag

Formelle partnerskapsavtaler med arbeidsliv/næringsliv

Bruk av bedrifter/arbeidsliv som læringsarena eller i undervisningen på skolen

Bruk av bedrifter/arbeidsliv i yrkes- og utdanningsveiledningen

Bruk av videregående skoler i yrkes- og utdanningsveiledningen (gjelder u.skoler)

Hospitering for lærere i arbeidsliv/næringsliv

Temadager/kurs/etterutdanning i entreprenørskap for lærere

Yrkesmesse

Elevbedriftsmesse

Annet

2. Har det vært økende aktivitet på disse områdene siste skoleår sammenlignet med de(t) foregående skoleår?

Ja

Nei

Kommentar (årsak): ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………

3. Er entreprenørskap og samarbeid mellom skolen og arbeidslivet et satsingsområde i skolen og nedfelt i skolens handlingsplaner?

Ja

Nei

Kommentar………………………………………………………………………….………………………………………………………………………………..

4. Har dere fått bistand fra noen i arbeidet med å få til samarbeid skole-arbeidsliv og entreprenørskap i skolen?

Ja

Nei

Hvis ja, hvem og hvilken bistand? …………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………

Har deres skole nytte av denne bistanden? ………………………………………………………………………………………….……….………………………………………………………………………..……………………………………………………………………………………………………..

5. Hva er etter din mening de viktigste suksessfaktorer og hindringer for mer samarbeid mellom skolen og arbeidslivet/entreprenørskap ved din skole?

……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………

Tusen takk for hjelpa!

Returneres til e-post : ingrid.lehn@stfk.no