Estimert risiko for trykkfallssykedykketabeller.no/Referanser/Risiko for TFS.pdf(USN Diving Manual...

Estimert risiko for TFS Rev 3 – 13.11.15 Side 1 av 17

13.11.2015

Estimert risiko for trykkfallssyke En sammenligning av utvalgte dekompresjonsprofiler fra USN og Norske Dykke- og

Behandlingstabeller

Jan Risberg, Rådgivende Dykkerlege ExxonMobil Exploration and Production Norway AS og

Total E&P Norge

Sammendrag NUI rapport 1-2014 har synliggjort vesentlige forskjeller i total dekompresjonstid (TDT) mellom norske (NDBT)

og flere utenlandske tabeller. USN Diving Manual Rev 6 (USN6) framstår med TDT konsistent vesentlig lengre

enn NDBT og det har vært reist spørsmål om hvilke følger dette bør få ved operasjonelt valg av tabell. Denne

rapporten drøfter hvilken risiko for trykkfallssyke (TFS) man kan forvente ved valg av hhv NDBT og USN6 i

dybdeområdet 18-60m med bunntidsgrenser som anvist i NDBT. Risikoestimatet er hentet fra NEDU rapport

09-05 og benytter risikoestimat for gamle USN tabeller (USN56) som surrogatmål for tilsvarende fra NDBT.

Dokumentet konkluderer med at i de dybdeområder/bunntider som er omfattet av standard luftabell 18-60m

så er det minimal forskjell i risiko for TFS ved sammenligning av gjeldende norske NDBT og nye amerikanske

USN6. Dokumentet drøfter usikkerhet og avgrenser konklusjonen til de dybder (18-60m) bunntider (kun dykk

uten ”stjernemerking”) og dykkemetoder (luftdekompresjon i sjø, ikke OD-O2) som har blitt diskutert.

Bakgrunn Petroleumstilsynet (PTil) har anmodet NUI om å sammenligne dekompresjonsprosedyrene I Norske Dykke- og

Behandlingstabeller (NDBT). NUI-rapport 2014-01 presenterer utvalgte kombinasjoner av dykkedybde, bunntid,

total dekompresjonstid (TDT) og dekompresjonsprofiler for NDBT, gjeldende USN dekompresjonsprosedyrer

(USN Diving Manual Rev 6, forkortet USN6), kanadiske (DCIEM), tyske (BGV C23) og franske tabeller.

Rapporten synliggjør at NDBT gjennomgående gir kortere TDT enn USN6.

Norsk olje og gass Nettverk for undervannstjenester har kalt inn til en ”Workhop” 24.11.2015 for å diskutere om

NUI-rapporten nødvendiggjør oppfølging og i så fall hvilke.

Formål Formålet med dette notatet er å drøfte hvilken risiko for trykkfallssyke (TFS) man kan forvente ved utvalgte

kombinasjoner av dybde og bunntid ved dekompresjon ihht NDBT og USN6. Arbeidet er avgrenset til drøfting

av standardiserte dykkeprofiler med en fast dybde (“firkantdykk”), dekompresjon i sjø med luft som pustegass

og bruk av tradisjonelle dykketabeller. Dykking med OD-O2, Nitrox og bruk av elektroniske

dekompresjonsplanleggingsverktøy (PC-baserte eller dykkecomputere) er holdt ute fra diskusjonen.


Interessekonflikt og ansvarsavgrensning ift arbeids- og

oppdragsgivere Undertegnede er medforfatter av Norske Dykke- og behandlingstabeller som blir drøftet i dette notatet. Jeg er

ansatt på NUI som har utarbeidet rapporten som danner grunnlag for den forestående workshop. Jeg deltar på

workshop som rådgivende dykkerlege for ExxonMobil Exploration and Production Norway AS og Total E&P

Norge. De oppfatninger jeg gir uttrykk for i dette notatet er ikke forpliktende for min arbeidsgiver eller

oppdragsgivere og skal kun oppfattes som min personlig faglige oppfatning/faglige bidrag til møtet.

Dokumentet er ikke drøftet med andre før utgivelse i Rev 1.

Metode

Innledning – begrunnelse for valg av metode Å “sammenligne” ulike dekompresjonstabeller vil i daglig tale kunne forstås ulikt. En tilnærming vil være å

sammenligne maksimal tillatt bunntid for bestemte dykkedybder uten behov for dekompresjonsstopp før

avslutning – altså å bestemme maksimal tillatt bunntid for ulike direkteoppstigningsdykk. Man kan også

sammenligne dekompresjonsprosedyre for ulike kombinasjoner av dybder og bunntid. Fordi ulike tabeller

benytter noe ulik strategi for plassering av dekompresjonsstopp er slik sammenligning vanskeligere. En

anerkjent og vanlig anvendt metode for å sammenligne dekompresjonsprosedyrene er å liste total

dekompresjonstid (TDT) og i første omgang ignorere hvilke stoppdybder/stopptider som brukes. Denne

metoden er anvendt i NUI rapport 2014-01. En prosedyre med gjennomgående kortere TDT enn alternative

tabeller er generelt forventet å gi høyere forekomst av TFS.

En alternativ måte å sammenligne dykketabeller på er å gjennomføre målinger av helseeffekter av ulike

profiler. Det tradisjonelle endepunktsmålet er å måle forekomsten av TFS. En fordel ved denne metoden er at

effektmålet er robust (vanligvis vil identifisert TFS medføre rekompresjonsbehandling), men det er

sannsynligvis lite sensitivt ift å unngå andre uønskede dekompresjonsrelaterte helseeffekter (senskader). En

vesentlig ulempe er likevel de etiske og kostnadsmessige konsekvensene av å gjennomføre kontrollerte forsøk

for å validere dekompresjonsprosedyrer med dette endepunktsmålet. Det er neppe realistisk å gjennomføre

validering/sammenligning av fremtidige dekompresjonstabeller basert alene på denne metoden.

I dag er den vanligste metoden for å sammenligne dekompresjonsprosedyrer å benytte måling av perifere og

sentrale venøse gassembolier (VGE) med ultralyd. Det er gjort et stort antall målinger (først og fremst i USA og

Canada) hvor man har sammenlignet forekomst av VGE og TFS ved ulike overflateorienterte dykk. Metoden

kan brukes på gruppenivå til å vurdere ”dekompresjonsstresset” (i realiteten risikoen for TFS). Dykk med

generelt lav forekomst av VGE har liten risiko for TFS (testen har høy negativ prediktiv verdi). Derimot er

assosiasjonen mellom høy boblegrad og høy forekomst av TFS vanskeligere å karakterisere. Det finnes

metoder for å estimere risiko for TFS basert på boblegrad, men metoden er foreløpig lite utbredt og svakt

validert.

Utgangspunktet for USN sin dekompresjonsalgoritme er en modell med ni ”compartments” (”vev”)

karakterisert ved sine halveringstider for opptak og avgivelse av gass. Modellen forutsetter at gassinnvasking

skjer eksponensielt og utvasking skjer lineært (utvasking skjer altså saktere enn innvasking). Algoritmen vil her

bli beskrevet med referanse til forfatteren som ”Thalmanns EL-modell”. Grensebetingelsene som bestemer

dekompresjonsbehovet er definert ved globale og vevspesifikke parametre De globale parametrene omfatter

forhold som berører alle vev (dykkedybde, bunntid, pustegassblanding m.fl.), mens de vevspesifikke

parametrene typisk beskriver tillatt gassovermetning i hvert vev. Settet med grenseverdier har USN benevnt


som VVAL18 og en senere modifikasjon som VVAL18M. Denne måten å utforme tabell på er den

tradisjonelle/deterministiske (hvis man overskrider en grenseverdi så får man TFS, hvis ikke grenseverdien er

ovskridet er tabellen ”trygg”). Dagens USN6 dekompresjonstabell er konstruert basert på VVAL18M

algoritmen (deterministisk). Det genuine i tilnærmingen til USN er at de ved hjelp av en avansert

matematisk/statistisk modell (NMRI98) kan predikere sannsynligheten for om TFS vil oppstå og når

symptomene inntreffer basert på den beregnede gassovermetning i de ulike vevene. I bunnen av

regnemodellen ligger en omfattende database av amerikanske, kanadiske og britiske nøye overvåkede dykk

(ulike typer pustegass, dybder, eksponeringstider og om dykket forårsaket TFS). Denne probabilistiske

modellen (NMRI98) ble brukt i rapporten til Gerth og Doolette (2009) for å estimere risikoen for TFS i USN sine

gamle (USN56) og nye (USN6) tabeller. Dette dokumentet er i all hovedsak bygget på estimatene i rapporten

til Gerth og Doolette.

En ideell tilnærming hadde vært å beregne gassovermetning ved bruk av NDBT iht Thalmanns EL-

modell/VVAL18M parametersett og deretter benytte NMRI98 for å beregne rsiko for TFS (PDCS). Jeg har ikke

tilgang til nødvendig programvare for å gjøre dette. Min tilnærming har vært å sammenligne risiko for TFS

(beregnet ut fra NMRI98) for de gamle USN Tabellene med tilsvarende risiko for nye USN tabeller. De gamle

USN tabellene (forkortet her som USN56) ble brukt fra ca 1957 til 2012 da de ble erstattet av Rev6 (forkortet

her som USN6). Det vil framgå under at USN56 har TDT som i det området som er undersøkt er

sammenlignbart med NDBT. De to tabellene framstår som forholdsvis like selv om NDBT gjennomgående er

mer konservative enn USN56.

Av hensyn til arbeidsomfanget har jeg gjort en avgrenset sammenligning av utvalgte dybde/bunntidsprofiler fra

NDBT og USN. For USN sine dykkeprosedyrer så har jeg både benyttet tabellene før 2012 (USN56) og etter 2012

(USN6). USN Diving Manual Rev 5 (2005) har vært benyttet for USN56 tabellene. Følgende prosedyre har blitt

fulgt:

Trinn 1 – Avlesning av TDT for NDBT 1. Jeg har tatt utgangspunkt i norske standardtabeller, dvs dykk med luft som pustegass og

dekompresjonsstopp i sjø. ODO2 dykk er ikke gransket.

2. Dybdeområdet er avgrenset til 18 – 60 meter

3. Jeg har avlest maksimal tillatt bunntid og tilknyttet TDT for hver tabelldybde (3m trinn). I de tilfeller

NDBT har hatt maksimal tillatt BT som ikke er anvist i USN tabellene så har jeg valg nærmeste kortere

bunntid hvor alle tabeller har anvist dekompresjonsprosedyre. Tabell 1 viser bunntidene som er valgt –

dybder markert med gult har blitt sammenlignet med en bunntid 5 min kortere enn maksimalt tillatt

iht NDBT. Eneste unntak fra denne regelen om å bruke nærmeste kortere dekompresjonstid er 18m

tabellen. Her har jeg har valgt 140 min bunntid på tross av at NDBT har maksimalt tillatt bunntid på 130

min. USN56 anviser dekompresjonsprosedyre bare for 120 og 140 min bunntid.

4. Tabelldybde, bunntid og tilknyttet TDT har blitt sammenstilt tabellarisk og presentert grafisk.

Trinn 2 – Avlesning av TDT og estimert risiko for TFS for USN56 1. Jeg har avlest TDT ved same dybder og bunntider som angitt i pkt 3 over for USN56. Disse tabellene er

publisert med dybde (egtl trykk) i fot (fsw) med inkrementell økning på 10 fsw. Dette gjør at det er

oppstår avvik på 0,4 til 1,3 m mellom de metriske NDBT og USN i det dybdeområdet som har blitt

undersøkt (Tabell 1).

2. Jeg har avlest beregnet PDCS for de utvalgte dykkeprofilene fra NEDU rapport 09-05

3. Tabelldybde, bunntid, tilknyttet TDT og PDCS har blitt sammenstilt tabellarisk og presentert grafisk


Trinn 3 – Avlesning av TDT og estimert risiko for TFS for USN6 1. Jeg har avlestTDT og PDCS for USN6 etter samme prosedyre som angitt for USN56 forklart i avsnittet

over.

2. Tabelldybde, bunntid, tiknyttet TDT og PDCS har blitt sammenstilt tabellarisk og presentert grafisk

Enheter Dekompresjonstabeller angir tillatt bunntid og pålagt dekompresjonstid på ulike vanndybder med

dybdeangivelse i meter eller fot. I realiteten gjennomføres dybdemålinger vanligvis med utstyr som avleser

trykkdifferensial mellom det omgivende vanntrykket og et referansetrykk. Det er trykkdifferensialen som

avleses på elektroniske og mekaniske dybdemålere, og dybden angis i form av «meter sjøvann» (msv, msw)

eller «fot sjøvann» (fsv, fsw). I dette arbeidet brukes forkortelsen «m» som «meter sjøvann» og fot som «fot

sjøvann». Jeg har konvertert de to enhetene med 1 fot = 0,3064 m. (Trykk-konvertering avviker dermed

marginalt fra tilsvarende lengdekonvertering hvor 1 fot = 0,3048 m.)

Resultat

Utvalg av dykkeprofiler for sammenligning Tabell 1 og Figur 1 under viser de dybde/bunntidskombinasjonene som ble valgt ut for analyse. NDBT har 5-min

trinn for økning i bunntid. USN tabeller øker bunntid i 10 min intervaller i de bunntidsintervallene som er

aktuelle for sammenligning. For å kunne sammenligne prosedyrene har jeg valgt nærmeste (kortere) bunntid

delelig med 10 slik at de tre prosedyrenes TDT kunne sammenlignes. Det er gjort et unntak for 18m/60 fot

tabell. NDBT tillater 130 min BT, men USN56 angir ikke dekompresjonsprosedyre for denne bunntiden. I dette

tilfellet er det derfor gjort et unntak fra hovedregelen og sammenligning er gjort med 140 min som valgt

bunntid. For denne ene tabelldybden er det derfor gjort sammenligning med en bunntid som er ett trinn lengre

enn maksimalt anbefalt iht NDBT.


Figur 1 Grafisk framstilling av de analyserte dybde/bunntidskombinasjonene (tilsv som Tabell 1). Merk unntak for 18m profil: For å muliggjøre sammenligning er bunntid valgt til 140 min (10 lengre enn anbefalt iht NDBT)

0

20

40

60

80

100

120

140

160

18 21 24 27 30 33 36 39 42 45 48 51 54 57 60

Bu

nn

tid

(m

in)

Dybde (m)

Nærmeste maks tillatte bunntid NDBT

Nærmeste maks tillatte bunntid NDBT

Tabelldybde (m) Dybde i fot

Valgt tabelldybde (fot) Avvik (m)

Nærmeste maks tillatte bunntid NDBT (min)

18 59 60 0,4 140*

21 69 70 0,5 90

24 78 80 0,5 70

27 88 90 0,6 60

30 98 100 0,6 50

33 108 110 0,7 40

36 117 120 0,8 40

39 127 130 0,8 30

42 137 140 0,9 30

45 147 150 1,0 20

48 157 160 1,0 20

51 166 170 1,1 20

54 176 180 1,2 20

57 186 190 1,2 20

60 196 200 1,3 10 Tabell 1 Liste over dykkeprofiler som er sammenlignet. Dybde i meter fra NDBT er sammenlignet med nærmeste dybdeangivelse i fot i USN tabell. Forskjell i tabelldybde mellom NDBT og USN er angitt i kolonne "avvik". Bunntiden som er brukt i øvrige tabeller/figurer er angitt i ytterste høyre kolonne. For en rekke dybdeområder tillater NDBT maksimale bunntider som ikke er delelige med 10 (25 min, 35 min osv). I disse tilfellene er det valgt nærmeste kortere bunntid delelig med 10. Disse profilene er markert med gult. For 18m har ikke USN56 angitt dekompresjonstid for 130 min BT. Her er det valgt 140 min BT og dette er en bunntid (10 min) lengre enn maksimalt tillatt iht NDBT.


Sammenligning av total dekompresjonstid (TDT) for utvalgte

profiler – NDBT, USN56 og USN6 Figur 2 under viser TDT for de utvalgte profilene. Som det framgår er USN6 konsekvent mer konservativ enn sin

forgjenger (USN56) og NDBT. Forskjellen er mest uttalt for de grunnere dybdeområdene. Det viktige for den

etterfølgende diskusjonen er å se likhet i TDT mellom USN56 og NDBT.

Figur 2 Sammenligning av total dekompresjonstid (TDT) mellom NDBT, "gamle" USN prosedyrer (USN56) og dagens USN tabeller (USN6). Merk likhet I TDT mellom USN56 og NDBT.

Avviket i TDT mellom NDBT vs USN56 og USN6 er presentert i Tabell 2 under. For dette utvalget avviker USN56

2 +/- 3min i TDT sammenlignet med NDBT (USN56 anviser altså marginalt kortere dekompresjonstid). USN6 er

på den annen side 20 +/- 21 min lengre i TDT for de utvalgte profilene.

0

20

40

60

80

100

120

140

18 21 24 27 30 33 36 39 42 45 48 51 54 57 60

TD

T (

min

)

Dybde (m)

Dekompresjonstid iht maks tillatt BT NDBT

TDT NDTT TDT USN56 TDT USN6


Tabelldybde (m)

Nærmeste maks tillatte bunntid

NDBT (min) Dekompresjonstid

NDBT (min) △USN56

(min) △USN6 (min)

18 140 40 1 84

21 90 30 -5 36

24 70 25 -2 31

27 60 35 -7 24

30 50 30 -1 20

33 40 25 1 17

36 40 35 -1 20

39 30 25 0 13

42 30 30 0 18

45 20 20 -6 -1

48 20 25 -6 2

51 20 25 -1 10

54 20 30 -1 13

57 20 35 -1 15

60 10 15 -4 -4 Tabell 2 Tabellarisk oversikt over TDT for NDBT, USN56 og USN6 for de profiler som er undersøkt. ∆USN56 og ∆USN6 angir forskjell i TDT mellom de respektive tabellene og NDBT. Positiv differanse angir at USN tabell har lengre TDT enn NDBT. Merk at valgt bunntid for 18m profil (140 min) overstiger maksimalt tillatt iht NDBT med 10 min.

Sammenligning av risiko for TFS – “gammel” vs “ny” USN Diving

manual (USN56 vs USN6) I figuren under presenteres beregnet risiko for TFS iht USN56 (Rev 5) og USN6. Risikoestimat er hentet fra

NEDU rapport 09-05 (Gerth og Dolette 2009). Som det framgår av figuren er forskjellen i risiko svært liten for

de bunntider og dybder som er valgt ut for sammenligning.


Figur 3 Risiko for TFS estimert etter NMRI98 modell for "gammel" USN luftdykkeprosedyrer (Rev 5) vs nye tabeller (Rev 6). Det er noe øket risiko ved de lengste/grunne dykkene inntatt i sammenligningen, forøvrig er risikoestimatet nært sammenfallende. Risikoestimat er hentet fra NEDU 09-05 (se tekst)

I Fig 4 under har jeg plottet sammenhørende risikoestimat for USN56 og USN6 sortert etter stigende risiko ut

fra USN6. Data er hentet fra NEDU TR 09-05. Hvert punkt på den blå linjen representerer en dybde-

bunntidskombinasjon. Punktet er plottet med risikoestimat for USN6 på X-aksen og for USN56 på Y-aksen.

Identitetslinjen er tegnet med grønn farge. Punkter som er over identitetslinjen representerer dykk med større

risiko i USN56 prosedyren sammenlignet med USN6. Risikoøkningen (i nominelle prosentpoeng) er presentert

som fiolett graf og er for alle kombinasjoner mindre enn 1%.

0

1

2

3

4

5

6

7

18 21 24 27 30 33 36 39 42 45 48 51 54 57 60

Ris

iko

fo

r T

FS (

%)

Dybde (m)

Risiko for TFS - gammel vs ny USN Diving manual

USN56 USN6


Figur 4 Plot av estimert risiko for de utvalgte dybde/bunntidskombinasjoner. Datapunktene er sortert i stigende risiko iht USN6. Risiko for en gitt dybde/bunntidsprofil for "ny" USN6 avleses mot X-aksen mens tilsvarende risiko for gammel USN56 prosedyre avleses mot Y-aksen. Identiteslinjen er markert med grønt (ignorer punktene på identiteslinjen). Den absolute risikoøkningen (i nominelle prosentpoeng) er plottet med fiolett graf. Risikoestimat er hentet fra NEDU TR 09-05.

Diskusjon

Sammenligning av dekompresjonstider mellom NDBT, USN56 og

USN6 Denne rapporten diskuterer på prinsipielt grunnlag fortolkning av de funn som ble avdekket i NUI Rapport

2014-01 (Segadal). USN6 har gjennomgående lengre dekompresjonstid for samme bunntid enn både USN56 og

NDBT. Forholdet er illustrert i Fig 2 i denne rapporten, men er i større detalj redegjort for i NUI Rapport 2014-01.

Formålet med denne gjennomgangen var å drøfte hvilken risikoreduksjon (om noen) man kan oppnå ved å

velge USN6 framfor NDBT på de dybder og bunntider som er mest aktuelle for operasjonell dykking. USN sin

NMRI98 modell for å beregne risiko for TFS er lagt til grunn. NEDU-rapport 09-05 har publisert risikoestimat for

alle dybde/bunntidskombinasjoner publisert i USN6. Den samme rapporten har publisert tilsvarende estimat

for forrige generasjons USN Diving Manual (USN56) og det er disses om er direkte sammenlignet i denne

rapporten. Så langt jeg vet har ingen gjort tilsvarende beregninger for NDBT.

Min fortolkning av funnene er at NDBT har risikoestimat for TFS for de undersøkte profilene som er i samme

størrelsesorden som nyeste versjon av USN6. Dette er godt illustrert i Figur 4. Jeg vil drøfte usikkerhet og

feilkilder knyttet til denne påstanden i noe senere, men jeg vil først påpeke hvilke av USN sine dykkeprofiler

som primært har blitt påvirket av endring i algoritme.

0

1

2

3

4

5

6

7

2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6

PD

CS

US

N56

(%

)

PDCS USN6 (%)

Risiko TFS USN56 vs USN6 (NMRI98)

USN56 vs USN6 Isoplot Risikoøkning


Økning i dekompresjonstid i de nye USN6 tabellene er først og fremst synlig på dykk hvor TDT var lang allerede

i USN56 tabellen. ”Lang” betyr i denne sammenheng TDT over ca 30-40 min – jfr Fig 5 under. Forholdet kan

også illustreres som anvist i Figur 6. Risikoreduksjonen ved overgang fra gamle USN56 til nye USN6 oppnås

først og fremst ved dykk som i utgangspunkt har høy sannsynlighet for TFS.

Figur 5 Sammenligning av TDT mellom gamle (USN56, X-aksen) og nye (USN6, Y-aksen) USN dekompresjonstabeller. Svarte rektangler omfatter dekompresjon i vann med O2 og er ikke diskutert i dette arbeidet. Anvisning av TDTmed luft som pustegass (hvite rektangler) avviker markant ved dekompresjonstider som overstiger ca 30 min. Fra Gerth og Doolette 2007. VVAL18M er algoritmen brukt i USN6.

Figur 6 Sammenligning av risiko for TFS ved gamle (USN56, X-akse) og nye (USN6, Y-akse) USN tabeller. Luftdekompresjon i sjø angitt med hvite rektanbler. Merk at risiko er svært lik fram til dykk som iht USN56 har svært høy (>8%) risiko for TFS. Gerth og


Doolette 2007. VVAL18M er algoritmen brukt i USN6. Svarte rektangler markerer dykk med O2 som dekompresjonsgass i sjø og er ikke diskutert i dette arbeidet.

Det bør også påpekes at valg av 6m (20 fot) som grunneste dekompresjonsstopp i USN6 (begrunnes

operasjonelt) medfører at disse tabellene får lengre dekompresjonstid enn om grunneste stopp hadde vært på

3m slik NDBT har. Forskjellen er ikke særlig uttalt for korte dekompresjonstider (<40 min), men blir mer uttalt

når TDT øker utover 100 min.

Risikoestimat for TFS ved dekompresjon etter USN56 er brukt som et surrogatmål for tilsvarende risiko for

NDBT. NDBT har TDT svært sammenlignbar med USN56 for de profiler som er vurdert i dette arbeidet (Tabell

2). USN Rev 5 (USN56 dekompresjonsmodell) benytter oppstigningshastighet 10 m/min og har siste vannstopp

på 3m – altså helt likt med NDBT. Begge tabellene er basert på en deterministisk dekompresjonsmodell og selv

om NDBT tar utgangspunkt i en diffusjonslimitert gasstransport mens USN56 baserer seg på en

perfusjonslimitert dekompresjonsmodell så er den praktiske utformingen av dekompresjonsprosedyrene svært

sammenlignbar med fravær av dype stopp og suksessivt lengre dekompresjonstid jo nærmere dykkeren

kommer overflaten. Bruk av TDT for å sammenligne dekompresjon mellom ulike dykketabeller er brukt av

andre (van Liew og Flynn 2005) for å sammenligne dekompresjonsbehov etter spesifiserte dykk. I fravær av

fysiologiske (VGE) eller patologiske (TFS, senskader) effektmål så er TDT den mest tilgjengelige og best

anerkjente metoden å evaluere grad av konservatisme i dekompresjonsmetode mellom ulike tabeller.

Figur 7 Effekt av å legge siste dekompresjonsstopp på 6m i stedet for 3m i nye USN6 tabeller. Hvite rektangler markerer dekompresjonstid i sjø med luft som pustegass. Kurven bøyer av under identitetslinjen. Ved lange dekompresjonstider blir det en betydelig økning i TDT som følge av den dypere stoppdybden. Fra Gerth og Doolette 2007. VVAL18M er algoritmen brukt i USN6. Svarte rektangler markerer dekompresjon i sjø med O2 som pustegass og er ikke diskutert i dette arbeidet.


Man kan innvende at tabelldybder i NDBT (metrisk) ikke samsvarer nøyaktig med de tilsvarende jeg har brukt

for USN (fot). Avviket er på det meste 1,3 m. Det er ingen enkel måte å omgå dette på uten tilgang til de

databaserte regnemodellene og unøyaktigheten må haes in mente. Ved de dekompresjonstider som er

analysert i dette arbeidet så vil en økning i «dybdetrinn» i USN sine tabeller (10 fot) typisk gi en økning i PDCS

på 0,3-0,4% (nominelt). Dette antyder at feilestimatet basert på trykk-konvertering skal være i størrelsesorden

0,1% - i denne sammenheng fullstendig ignorerbar. Det er en betydelig usikkerhet knyttet til risikoestimatet for

dekompresjonstabeller (NMRI98 angir typisk et 95% konfidensintervall på +/-2% ved PDCS estimat omkring 5%).

Jeg mener at usikkerhet ved risikoestimat av NDBT knyttet til bruk av USN56 som surrogat er så liten at den

ikke har noen praktisk konsekvens sett opp mot usikkerheten i modellen i seg selv.

Forbehold og avgrensning Dokumentet har drøftet utvalgte (men nær maksimalt tillatte) kombinasjoner av dybde/bunntid iht standard

norske dykke- og dekompresjonstabeller. To viktige områder er imidlertid utelatt:

Grunne (12-15m) dykk med lange bunntider

OD-O2

Man vil se at disse profilene iht NDBT tillater vesentlig lengre bunntid med kortere TDT enn det som er anbefalt

i USN6. Flere profiler ved OD-O2 tabellene og 12/15 m tabellene vil ha høye risikoestimat for TFS hvis NDBT

brukes fullt ut. Ved bruk av britiske (HSE) bunntidsbegrensninger vil man imidlertid unngå slike eksponeringer.

Det er likevel grunn til å revurdere NDBT på disse områdene.

Dette dokumentet er utarbeidet av meg som et personlig faglig bidrag til diskusjonen omkring fortolkning av

NUI rapport 01-2014. Dokumentet er ikke fagfellegransket (peer review) og er derfor ikke ment å ha status

som vitenskapelig rapport/artikkel. Det at dokumentet er forfattet av en person uten fagfellebistand øker

sannsynligheten for at det kan være unøyaktigheter og fortolkningsfeil.


Referanser Arntzen AJ, Eidsvik S, Risberg J. Norske Dykke- og behandlingstabeller. 3. Utgave. Barotech 2008

Gerth WA, Doolette DJ. VVAL-18 and VVal-18M Thalmann Altorithm Air Decompression Tables and Procedures.

NEDU TR 07-09. Navy Experimental Diving Unit 2007.

Gerth WA, Doolette DJ. Schedules in the Integrated Air Decompression Table of U.S. Navy Diving Manual,

Revision 6: Computation and Estimated Risks of Decompression Sicness. NEDU TR 09-05. Navy Experimental

Diving Unit 2009.

Naval Sea Systems Command. USN Diving Manual Rev 6. 2008

Van Liew HD, Flynn ET. Decompression tables and dive-outcome data: graphical analysis. Undersea Hyperb

Med 2005;32(4): 187-98


Vedlegg

Vedlegg 1 – Format NDBT (Rev Mai 2008)

Figur 8 Utdrag fra NDBT Rev 3 (Mai 2008)


Vedlegg 2 – Format USN Rev 5 (2005)

Figur 9 Utdrag fra USN Diving Manual Rev 5 (2006)


Vedlegg 3 – Format USN Diving Manual Rev 6

Figur 10 Utdrag av USN Diving Manual Rev 6 (2011)


Vedlegg 4 – Utdrag av risikoestimat for TFS ved sammenligning

av USN56 og USN 6 (NE DU-rapport 09-05)

Figur 11 Utdrag fra NEDU TR 09-05 (Gerth og Doolette)

Estimert risiko for trykkfallssykedykketabeller.no/Referanser/Risiko for TFS.pdf(USN Diving Manual...

Documents

Transcript of Estimert risiko for trykkfallssykedykketabeller.no/Referanser/Risiko for TFS.pdf(USN Diving Manual...