Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips
-
Upload
marita-aksnes -
Category
Education
-
view
2.015 -
download
0
Transcript of Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips
![Page 1: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/1.jpg)
1
Du
Sens
or
Ivar Aasen
![Page 2: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/2.jpg)
www.stavanger-kulturhus.no
10 tips for å skrive betre nynorsk
Tips til eksamen i norsk.
Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015
![Page 3: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/3.jpg)
www.stavanger-kulturhus.no
«Eg skriv betre på eit språk som ligg så tett på talemålet mitt.»Jan Zahl, journalist i Stavanger Aftenblad
![Page 4: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/4.jpg)
1IKKJE BRUK FANTASIEN. BRUK ORDBOKA.
![Page 5: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/5.jpg)
10 ordklasserSubstantiv (s.) elev (m), jente (f), hus (n)
Verb (v.) gå, vere, skrive, lese
Adjektiv (a.) sint, glad, raud, gul
Pronomen (pron.) eg, du, han, ho
Determinativ (det.) min, vår, denne, ingen, alle
Adverb (adv.) gjerne, veldig, ikkje
Preposisjon (prep.) i, på, over, under
Konjunksjon (konj.) og, men, eller, for, så
Subjunksjon (sub.) at, om, viss, derfor
Interjeksjon (interj.) hurra, ja, nei
![Page 6: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/6.jpg)
2UNNGÅ HYPERNYNORSK
![Page 7: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/7.jpg)
7
Sensor blir litt oppgitt når……du legg til bokstavar som i eller a der du føler dei passar inn fordi du føler det blir meir nynorsk…
Desse orda finst IKKJE i nynorsk:
kvisleis, kvaleis, meist, fleist, beitre, detta, denna, dessa, honom, hu, kvem, noken, meinar
![Page 8: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/8.jpg)
3SUBSTANTIV:TRE KJØNNTRE BØYINGSMØNSTER
![Page 9: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/9.jpg)
9
EintalUbunden form
EintalBunden form
FleirtalUbunden form (mange)
FleirtalBunden form (alle)
Hankjønn ein gutein romanNB! ein politikarNB! ein son
gutenromanenpolitikarensonen
gutarromanarpolitikararsøner
gutaneromananepolitikaranesønene
Hokjønn ei jenteei novelleNB! ei setning
jentanovellasetninga
jenternovellersetningar
jentenenovellenesetningane
Inkjekjønn
eit eple eit verkemiddeleit menneske
epletverkemiddeletmennesket
epleverkemiddelmenneske
eplaverkemidlamenneska
Sei høgt i kor: ADLRI -r i fleirtal i inkjekjønnsord
![Page 10: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/10.jpg)
4 VERB:STOR OG VIKTIG ORDKLASSE.DU MÅ BRUKE ORDBOKA.
![Page 11: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/11.jpg)
11
I infinitiv kan du bruke endinga -a eller -e: å lese å lesa
Vel éi form og ver konsekvent i ein og same tekst!
Ikkje bland saman endinga du vel i infinitiv, med det neste punktet: e-verb og a-verb.
![Page 12: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/12.jpg)
12
Svake verb
a-verb: å kalle – kallar – kalla – har kalla
e-verb: å meine – meiner – meinte – har meint
a-verb og e-verb:
å bruke – bruker – brukte – har brukt
å bruke – brukar – bruka – har bruka
![Page 13: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/13.jpg)
13
Hugs å velje riktig ordklasse
e-verb:
å tenke – tenker – tenkte – har tenkt
substantiv:
ein tenkar = ein person som tenker,
ein filosof
Ein tenkar som tenker.
![Page 14: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/14.jpg)
14
Pass på at du bruker riktig verb
e-verb:
å føle – føler – følte – har følt
Eg føler at dette er riktig.
a-verb:
å føle – følar – føla – har føla
Merra har føla.
![Page 15: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/15.jpg)
15
Sterke verb Mange endrar vokal Ikkje ending i presens og preteritum
INFINITIV PRESENS PRETERITUM PRESENS PERFEKTUM
å vere er var har vore
å skrive skriv skreiv har skrive
å lese les las har lese
å bli blir blei har blitt
å verte vert vart har vorte
![Page 16: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/16.jpg)
16
st-verb Verb som sluttar på -st i infinitiv:
å finnast – finst – fanst – har funnest
å synast – synest – syntest – har synst
Ofte har ein bruk for presens- eller preteritumsforma av -st-verb:
Eg synest is er godt, men det finst dei som ikkje liker is.
![Page 17: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/17.jpg)
5SAMSVARSBØYING: ADJEKTIV OG PARTISIPP GRADBØYING: ADJEKTIV
![Page 18: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/18.jpg)
18
Samsvarsbøying av adjektiv Adjektiv står gjerne til eit substantiv. Du må bøye adjektivet i samsvar med
kjønn og tal hos substantivet:
ein raud strek ein god roman
ei raud lue ei god novelle
eit raudt hus eit godt dikt
mange raude hus mange gode tekstar
![Page 19: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/19.jpg)
19
Samsvarsbøying av partisipp Partisippforma av verbet (forma etter har
– har skrive) er som eit adjektiv, og må bøyast etter substantivet det står til:
Romanen er skriven av Knut Hamsun.
Novella er skriven av Knut Hamsun.
Diktet er skrive av Knut Hamsun.
Romanane er skrivne av Knut Hamsun. NB! Etter ha alltid inkjekjønnsform:
Hamsun har skrive dette diktet.
![Page 20: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/20.jpg)
20
Gradbøying av adjektiv Skal du gradbøye, bruker du i hovudsak
endingane -are og -ast:
Eksamen i sidemål er lettare enn eksamen i hovudmål.
Mitt hus er raudare enn naboen sitt hus.
Dette er den lettaste oppgåva eg har skrive.
![Page 21: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/21.jpg)
6PRONOMEN OG DETERMINATIV
![Page 22: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/22.jpg)
22
Personleg pronomen
Eintal Subjektsform Objektsform
1. person eg meg2. person du deg3. person han
hodet
hanhenne/hodet
NB! Hugs at den ikkje er pronomen i nynorsk:Eg har kjøpt ny bil. Han er blå.
![Page 23: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/23.jpg)
23
Fleirtal Subjektsform Objektsform
1. person vi/me oss2. person de/dokker dykk/dokker3. person dei dei
BM: Dere må lære dere pronomen!NN: De må lære dykk pronomen!NN: Dokker må lære dokker pronomen!
Vanskeleg? Test med 1. person eintal:Eg må lære meg pronomen.
![Page 24: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/24.jpg)
24
Ubunden pronomen - ein
Hugs at det heiter ein, ikkje man.
Ein kan meine at dette er viktig.
Det ein kan tolke ut frå dette,
er at novella handlar om kjærleik.
![Page 25: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/25.jpg)
25
Lær deg spørjepronomen
Kva: Kva heiter du? Kven: Kven er du? Kvar/kor: Kvar bor du? Kor bor du? (stad) Kor: Kor gammal er du? (grad) Korleis: Korleis veit du det? Kvifor/korfor: Kvifor/korfor veit du det? Kva for ein/kva slags/kven av:
Kva for ein is vil du ha?
![Page 26: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/26.jpg)
26
Determinativ – nokon viktige ord å lære seg
Sjølv kan du bruke i eintal og fleirtal:
Du må sjølv ta ansvar for å pugge dette.
De må sjølv/sjølve ta ansvar for å pugge dette.
![Page 27: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/27.jpg)
27
annan, ingen, nokonHankjønn Hokjønn Inkjekjønn Fleirtal
ein annan tekst
ei anna novelle
eit anna dikt
andre verkemiddel
ingen forfattar
inga novelle ikkje noko dikt
ingen verkemiddel
nokon tekst noka novelle
noko dikt nokon/nokre verkemiddel
![Page 28: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/28.jpg)
28
Nokon eller nokre i fleirtal? Enkelt: Bruk alltid nokon.
Eg kjenner nokon elevar som kan hjelpe deg.
Det er ikkje nokon som kan hjelpe meg.
Vanskeleg: Du kan forskjellen på nokon og nokre.
Nokre i forteljande setningar.
Eg kjenner nokre elevar som kan hjelpe deg.
Nokon i nektande og spørjande setningar.
Det er ikkje nokon som kan hjelpe meg.
![Page 29: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/29.jpg)
7 AKTIV OG PASSIV
![Page 30: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/30.jpg)
30
Aktive setningar gir betre språk Aktiv: Eg leverte boka. Eg skal levere
boka. Passiv: Boka blir levert i morgon.
PassivHjelpeverbet
bli/verte:Boka blir levert i morgon.
Gi verbstammen endinga -ast
etter dei modale hjelpeverba:
Boka må leverast i dag.
![Page 31: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/31.jpg)
31
Ikkje bland st-verb med passiv på -ast:
Han synest at huset kan seljast i morgon.
å synast – synest – syntest – har synst
å selje – sel – selde – har selt
![Page 32: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/32.jpg)
8FIRE GREP FOR GODE SETNINGAR
![Page 33: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/33.jpg)
33
Etterstilt eigedomspronomenMor mi har bedt meg om å vaske opp.
I analysen min har eg fokusert på tre moment.
I oppgåva mi vil eg sjå nærmare på novella «Karen» av Alexander Kielland.
Men:
Mi mor, ikkje di mor, har bedt meg om å vaske opp.
![Page 34: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/34.jpg)
34
Dobbel bestemming Bunden artikkel + bunden form av
substantivet:
Nasjonaldagen er viktig for det norske folket.
Den norske regjeringa drog frå hovudstaden då andre verdskrig braut ut.
Ikkje: det norske folk, den norske regjering
![Page 35: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/35.jpg)
35
Genitiv Genitiv-s kun ved særnamn og tid:
Noregs land, Ibsens skodespel, ei vekes tid Skriv om med preposisjon eller
pronomen:
fars bil bilen til far/far sin bil
novellens tema temaet i novella
forfatterens språk forfattaren sitt språk
språket til forfattarenforfattaren
skriv/bruker…
![Page 36: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/36.jpg)
36
Unngå substantivsjuke – skriv om med verb Dårleg setning:
For mange menneske er det knytta store vanskelegheitar til ei gjennomføring av dette. God setning:
For mange menneske vil det vere vanskeleg å gjennomføre dette.
ei forklaring – å forklare
ei gjennomføring – å gjennomføre
gjere ei vurdering – å vurdere
![Page 37: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/37.jpg)
9VEL NYNORSKE ORD
![Page 38: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/38.jpg)
38
Vel nynorske ord
Ord som byrjar med an-, be, hen- og sluttar på -het og -else er mindre vanleg i nynorsk.
BM: NN:
antall talet på
begrep omgrep
budskap bodskap
gjentakelse gjentaking
opplevelse oppleving
virkelighet verkelegheit
![Page 39: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/39.jpg)
10 VER KONSEKVENT
![Page 40: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/40.jpg)
40
To viktige prinsipp når du skriv
Valfridom: Du kan velje ei form av ordet som ligg nært talemålet ditt.
Ver konsekvent: Hald deg til éi form.
vi me
da då
nå no
skoleskule
først fyrst
for eksempel til dømes
![Page 41: Eksamenskurs Sølvberget 2015 - 10 nynorsktips](https://reader034.fdocuments.net/reader034/viewer/2022042819/55cf8104bb61eb5e208b47c2/html5/thumbnails/41.jpg)
41
Kjelder
Fridtun, Kristin (2013): Nynorsk for dumskallar, Samlaget
Språkrådet.no: «Minigrammatikk» http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk
Wikipedia: «Hest»
https://no.wikipedia.org/wiki/Hest