Effektivitet i planleggingen plan 2014 magnar danielsen

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Norsk mal: Startside ALTERNATIV A

Effektivitet i planleggingen– hva bør vi gjøre?

Fagdirektør Magnar Danielsen

PLAN 2014, Gardermoen 12-13. november


Utgangspunkt• Det var et siktemål å forenkle med ny plan-

og bygningslov• Er effektivitet blitt bedre ivaretatt?

Flere formål og hensyn som skal ivaretas Kommunal planstrategi – planlegge etter behovet Planprogram - større innsats tidlig i planprosessene Nytt planhierarki Gjennomgående arealformål og hensynssoner Generelle bestemmelser til kommuneplans arealdel (i stedet for vedtekt) To typer reguleringsplaner Ny dispensasjonsbestemmelse Krav til kommunalt planregister Krav til framstilling av plan (tegneregler, symbolbruk, SOSI m.v.)

2


Utgangspunkt, forts.

• Konfliktene består– konflikter knyttet til arealutnyttelse er komplekse– involverer mange ulike uaktører– berører store verdier

3


Utgangspunkt, forts.

• Loven fastsetter ingen konkrete løsninger, det er en ”prosesslov”– Ett unntak: generelt byggeforbud i strandsonen,

jf. pbl. § 1-8– Formål og hensyn bak loven er likevel styrende for

resultatet, jf. ”bærekraftig utvikling”– Politikerne gir føringer gjennom nasjonale

forventninger– Vektleggingen av hensynene vil derfor variere med

stortingsperiodene– Arealplanleggingen blir gjenstand for forhandlinger – Alle skal være med, men ikke sikkert alle innspill blir

vektlagt– Innsigelser og klageadgang

4


Et grunnleggende spørsmål• Nasjonal arealpolitikk er i dag til dels

altomfattende og uklar. • Den burde vel bli mer tydelig, med

substans og presise styringssignaler, om forutsigbarheten skal øke og konfliktnivået reduseres?

• Men ønsker kommunene, utbyggerne og andre berørte egentlig det?

5


Kritikken• Omfattende kritikk, spesielt fra

byggenæringen, bl.a.– planleggingen tar for lang tid og er for

ressurskrevende– for mange omkamper– ikke nok gjennomføringsfokus– ikke stort nok rom til praktiske tilpasninger under-

veis i utviklingen av prosjekter • krever i dag mer saksbehandling • utbyggerne mener planer bør gi forutsigbarhet på rammer og

fleksibilitet på detaljer– private må kunne fremme områdeplaner– for mange plannivåer

6


Noen relevante undersøkelser, forts. • Tidbruken i plansaker

– ”Fra planlegging til ferdigstillelse av boligprosjekt”, v/Asplan Viak 2014, for KMD

– ”Innsigelser etter plan- og bygningsloven”, NIBR 2013, for Miljøverndepartementet

– ”Ti grep for raskere planprosesser”, Vista Analyse 2012, for BNL

– ”Evaluering av planprosess ny E6 Ringebu – Otta”, NIBR 2013 for Statens vegvesen, oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland

– ”Effektivitet i planleggingen - raskere planlegging av store samferdselsprosjekter”, Samferdselsdepartementet 2012

– ”Forhandlingsbasert byutvikling”, NIBR 2009, for Oslo kommune

7


Noen relevante undersøkelser, forts. • Tidbruken i plansaker

– ”Kartlegging av planprosesser i Osloregionen”, v/Asplan Viak 2013, for Norsk Eiendom

– ”Kartlegging av private planprosesser i Bergensregionen”, v/Asplan Viak 2013, for Bergen Næringsråd

– ”Undersøkelse av planbehandlingspraksis i kommunen på Jæren”, v/Asplan Viak 2013, for Stavangerregionens næringsforening

8

Kommunal- og moderniseringsdepartementet9

Rosenhagen, Stv

Sjøkvartalet, Stv

N Humlehaugen, Trh

SIRKUS, Trh

Rådal nord, Ber

Slakterhustomta, Ber

Tiedemann, Osl

Barcode, Osl

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Plan- og byggesaksprosess - tidsbruk

VARSEL PLAN inns KOMPL plan 1.G.BEHHØRING frist VEDTATT plan FORH.KONF.B.Sak RAMMETIL.BsakIGANGTILL M.BRUKSTILL FERDIG.ATT.

År

Byggesak

Kilde: Asplan Viak

Kommunal- og moderniseringsdepartementet10

Offentlig behandlings-tid 20 – 50 %

Rosenhagen, Stv

Sjøkvartalet, Stv

N Humlehaugen, Trh

SIRKUS, Trh

Rådal nord, Ber

Slakterhustomta, Ber

Tiedemann, Osl

Barcode, Osl

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Offentlig og utbygger tidsbruk

Offentlig Utbygger Total

År

Kilde: Asplan Viak


Noen relevante undersøkelser, forts.• Plankompetanse i kommunene

– ”Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i norske kommuner”, v/NIVI, Asplan Viak og Urbanet Analyse 2014, for KS

– ”Kompetanse i kommunene”, FAFO 2013, for KRD

– ”Styrking av planforskning og planleggerutdanning i Norge”, NIBR 2011, for MD

– ”Interkommunale samarbeidsmodeller for styrket plankompetanse og kapasitet”, NIVI Analyse 2013, for KS

– Interkommunalt plansamarbeid,

11


Kompetanseundersøkelse• NIVIs oppsummering

– Et flertall av kommunene mangler nødvendig kapasitet både når det gjelder areal- og samfunnsplanlegging.

– Opplevelse av manglende kapasitet øker med fallende kommunestørrelse.

– 61 prosent av landets kommuner har 0,5 årsverk eller mindre tilgjengelig for å drive samfunnsplanlegging, mens 32 prosent av kommunene har 0,5 prosent eller mindre til arealplanlegging.

– Det er få kommuner som har et fagmiljø innen planlegging (ca 1/3).

12


Noen relevante undersøkelser, forts.• Diverse

– ”Kommunenes tilrettelegging for boligbygging”, NIBR 2014, for KMD

– ”Boligbygging i storbyene – virkemidler og handlingsrom”, NIBR 2014, for KS

– ”Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen”, NIBR/Uni Rokkansenteret 2013, for KS

– ”Boligsosial planlegging og det kommunale plansystemet”, NIBR 2012, for Husbanken

– ”Utbyggerstyrt byutvikling?”, NIBR 2011, for KS

13


Noen relevante undersøkelser, forts.• ”Kunnskapsbasert planlegging og

forvaltning av kystsonen – med fokus på «bit for bit»-utbygging og konsekvenser for marin natur, fiskeriinteresser og marine kulturminner”, NIBR 2012, for FHF, MD, DN og FKD

• Innspill til forbedret planveiledning– ”Innhenting av faglig underlag for ny veileder

for reguleringsplaner”, v/Asplan Viak 2014, for KMD

• Under utarbeidelse:– ”Evaluering av regionalt planforum” v/NIVI

Analyse , for KMD14


Strategien videre• Kartlegge forbedringsområder• Utrede regelendringer

– klargjøre regelverket– styre planleggingspraksisen i en mest mulig effektiv

retning (anvende forskrifter, instrukser, maler, sjekklisterbl.a. nye prosedyrer for innsigelse, Planforum, m.m.)

• Evaluere plandelen av loven– fireårig program Forskningsrådet har oppdraget

15


Strategien videre, forts.

• Forbedre departementets veiledningsmateriale– pågår kontinuerlig

• Bygge kompetanse i kommunene– pågår kontinuerlig

• Standardisere og tilrettelegge for digitale verktøy– 10 mill. kroner foreslått i statsbudsjettet for 2015

16


• I regi av Forskningsrådet – deloppdrag gitt• Må foregå parallelt med forenklingsarbeidet• Tre grunner til denne evalueringen:

1. Finne ut i hvilken grad plandelen fungerer etter intensjonen

2. Bidra til økt fokus på behovet for og kvaliteten på den helhetlige samfunns- og arealplanleggingen

3. Bidra til å bygge opp kompetanse. • Prosjektet avsluttes i 2018

17

Evaluering av plandelen av plan- og bygningsloven


Forenkle, fornye, forbedre• Betyr vel her: enklere, raskere, lettere,

tydeligere, greiere, smartere og bedre!– Skape forutsigbare og tydelige rammer– Fjerne dødtid, plunder og heft– Ikke forenkle vekk gode prosesser– Tilpasse planinnholdet etter behovet, gripe fatt i det

som er viktige for fellesskapet, men ikke mer– Avklarer de viktige konfliktene tidlig,

(tidlig involvering = færre konflikter)– Forsterket kommunal selvråderett og gi økt

handlingsrom– Ikke for detaljerte overordnede planer

18


Forenklingsbehov• Innsigelser og konflikthåndtering, regionalt planforum,

fylkesmannens rolle, m.m.• Konsekvensutredning og ROS-analyse• Parallell behandling av plan og byggesak• Områderegulering• Detaljeringsnivå i plan• Dokumentasjonskrav i plan• Oppstartmøtet• Tidsfrister • Dispensasjonsbestemmelsene• Transformasjon og fortetting i byer og tettsteder• Oppheving av eldre planer• Rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler• IKT, standardiserte planbestemmelser og planmaler

19


Norsk mal: Sluttside ALTERNATIV B

Takk for [email protected]

Effektivitet i planleggingen plan 2014 magnar danielsen

Presentations & Public Speaking

Transcript of Effektivitet i planleggingen plan 2014 magnar danielsen