Digitale fortellinger i fag

Ved Rolf K. Baltzersen, Høgskolen i Østfold

Bakgrunn

• Center for digital storytelling. Livsfortellinger som personlig terapi. Identitetsutviklende.

• Vise til BBC – telling lives Livsfortellinger som å få frem ”andre stemmer” i offentligheten.

Hva kjennetegner digitale fortellinger?

• Stillbilder (ikke video). • Ulike bevegelseseffekter (panorering, tilting, zooming).• Korte fortellinger (3 min).• Personlig og følelsesladet.• Narrativ struktur.• Fortellerstemmen.• Noe mer enn bare et nytt digitalt verktøy?

Personlige dimensjon

• Bruk av egen stemme. Styrker autensitet.• Bruke eget bildemateriale (fotoalbum,

arkivmateriale, bilder av ulike gjenstander osv)

• Eksempel: ”Bestefar forteller”

Narrativ struktur

• Innledning, hoveddel, avslutning. Eksempel I: Han som kjeder seg og bor i England. Samme start og slutt: Vender tilbake til busstasjonen.

• En sentral utfordring: spørsmål, problem, hindring, mulighet, konflikt. Skaper spenning i historien.

• Kieran Egan. Teaching as story telling.• Eksempel II: Napoleon. Hele historien tar en

original vending.

Hvorfor bruke i skolen?

• Krav til bruk av digitale verktøy som basisferdighet.• Motiverende for alle elever. Særlig for lese- og skrivesvake?• Stort potensiale i mange ulike fag?• Stimulere utviklingen av en personlig uttrykksform i forhold til

fag.• Spennende måte å sette fortellingen i fokus.• Vesentlig mer tidseffektivt å lage sammenlignet med

videoredigering og animasjon.• Finnes enkel og brukervennlig programvare.• Stimulerer studentaktive arbeidsformer.• Alternativ måte å dokumentere ekskursjoner osv.

Styrking av alle de grunnleggende ferdighetene?

• Muntlige ferdigheter: Bruk av egen fortellerstemme.• Leseferdigheter: Må lese tekst fra ulike kilder når man skal finne stoff til

manus. Må også trene høytlesning når man leser inn teksten i programmet.

• Skriftlige ferdigheter: Skrive manus.• Digital bearbeidingskompetanse: Å kunne kombinere tekst, bilder og lyd

på en god måte. Eksempel Alf Prøysen.• Kunnskap om opphavsrett: Bruk av riktige bilder og musikk.• Samarbeidskompetanse: Elever kan lage fortellinger sammen.• Digital dannelse: Publisering av arbeid på internett (YouTube).

Utdrag hentet fra den nye læreplanen i samfunnsfag – historie

Etter 4. årssteget skal elevene:•skape forteljingar om menneske i fortida og snakke om skilnader og likskapar før og no•kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke

Etter 7. årssteget skal elevene:•skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske tenkjer og handlar ut frå samfunnet dei lever i•utforske ulike kjelder, illustrere korleis dei kan gje ulik informasjon om fortida, og forklare korleis historikarar bruker dei til å lage historiske framstillingar

Etter 10. årssteget skal elevene:•skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar•søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt

•Eksempel : Faren min.

Bruk av bevegelseseffekter

• Se Stalineksempelet som ligger inne i Moodle• Se min analyse av multimodale virkemidler i

faren min

Nettbasert studium i digitale fortellinger (vår 09)

• 3 skoler fra LN i Østfold (Råde kommune) deltok.• Pilotstudium tilpasset lærere ute på arbeidsplassen.• Flere fra lærerutdanningen var nettveiledere.• Fikk også økonomisk støtte fra Norgesuniversitet.• Pågikk fra februar – mai 2009.

• Rettet inn mot fag: ukjent terreng?

Eksempel på elevfortellinger

Elevfortellinger:• Hitler• ”The worst day of my life”• Louisiana

Har vi endelig funnet et IKT-basert konsept som kan gi en klar merverdi

for undervisningen?

”Digitale fortellinger innfrir så mange mål i K-06 og i så mange ulike fag, at vi simpelthen må benytte oss av denne arbeidsformen i fremtiden.” (Kursdeltaker)

Hva med de lesesvake?

• ”En av elevene har ekstra ressurser i engelsk og en har dysleksi. Det er imponerende å høre hvor flinke de var muntlig. De hørtes selvsikre og trygge ut, og de var veldig stolte over egen innsats.” (Kursdeltaker 09)

• ”En av disse jentene har lese-og skrivevansker og har spesialundervisning i norsk. Det positive med denne arbeidsmåten, er at den viser at slike elever deltok med like stor iver og motivasjon som de andre elevene.” (Kursdeltaker 09)

Hva med opphavsrett?

• ”Det er ingen tvil om at kravet vedrørende opphavsrett ødela mye av motivasjonen til elevene. Å benytte digitale verktøy er noe elevene i denne aldersgruppen er utgangspunktet svært positivt innstilt til, men dessverre på sine egne premisser. De syntes nok at det ble svært vanskelig og ”kjedelig” uten å kunne bruke akkurat den musikken og bildene de selv ønsket.” (Kursdeltaker 09)

Hva gjør man med rammefaktorene?

• ”Ettersom jeg endte opp med få elever, gikk det bra å gjennomføre med tanke på utstyr og tilgang til datarom, men jeg ser det som lite sannsynlig at det lar seg gjennomføre med hele, store klasser.” (kursdeltaker 09)

Hva med den tekniske opplæringen?

• ”Absolutt alle elevene tok både den tekniske og produksjonsmessige delen av Photostory lett.” (Kursdeltaker 09)

En lærer som tør å kaste seg ut i noe nytt?

• Men jeg spilte med åpne kort i forhold til klassen, og informerte om at dette var nytt og ukjent for meg også. Vi ble enige om at vi delvis måtte jobbe etter prinsippet ”veien blir til mens vi går”. Et problem, også knyttet opp mot dette, var at ”gangen” i min undervisning dermed ble litt tilfeldig ved enkelte anledninger. Ved flere tilfeller oppdaget jeg underveis at her var det ting vi måtte ta opp i plenum. Jeg måtte derfor bryte av elevene i arbeidsprosessen og samle de på klasserommet for å gå gjennom ting som strengt tatt burde vært gjennomgått på forhånd. Men elevene var fleksible og tok til seg ny informasjon og beskjeder uproblematisk. (kursdeltaker 09)

Sentrale spørsmål i arbeidet

• Utvikle gode vurderingskriterier• Kompetanse i bildeanalyse. Så det ikke bare

blir pynt.• Hvor mye skal man vektlegge å få frem den

personlige dimensjon. Eksempel: Å lage reklamefilm for et land.

• Ken Burns: dokumentarisk sjanger.

Meget bra (A-B) Godt (C) Nokså godt (D-E)

Struktur Fortellingen er meget bra strukturert og det er en klar progresjon og indre sammenheng.

Fortellingen er godt strukturert og det er en klar progresjon og indre sammenheng.

Fortellingen er nokså godt strukturert og det er en klar progresjon og indre sammenheng.

Innlevelse Fortellingen bidrar i stor grad til å skape engasjement og innlevelse hos mottakeren

Fortellingen bidrar i tilfredstillende grad til å skape engasjement og innlevelse hos mottakeren

Fortellingen bidrar i noen grad til å skape engasjement og innlevelse hos mottakeren

Faglig relevans Fortellingen berører faglig relevante problemstillinger i stor grad.

Fortellingen berører faglig relevante problemstillinger i tilfredstillende grad

Fortellingen berører faglig relevante problemstillinger i noen grad

Opphavsrett Fortellingen følger alle krav til opphavsrettslige regler

Fortellingen innfrir de fleste kravene til opphavsrettslige regler

Fortellingen følger kun i liten grad opphavsrettslige regler.

Multimodale fremstillingsformen

Det er meget god sammenheng mellom bruk av bilde, musikk og tale i fortellingen

Det er en tilfredsstillende sammenheng mellom bruk av bilde, musikk og tale i fortellingen

Det er bare i noen grad sammenheng mellom bruk av bilde, musikk og tale i fortellingen

Arbeidet med kilder Arbeidet med utvalg av kildemateriale er gjort på en grundig måte.

Arbeidet med utvalg av kildemateriale er gjort på en tilfredstillende måte.

Arbeidet med utvalg av kildemateriale er overfladisk.

Rammekrav (for eksempel maks. lengde)

Alle rammekrav er innfridd De fleste rammekrav er innfridd

Rammekravene er bare i noen grad innfridd

Lengdekrav til den digitale fortellingen

• 2-6 minutter. NB! Lenger fortelling gir ikke bedre karakter.

• Gruppeoppgave.• Vi må gå veien om læringsplattformen

Mappeoppgave 2: Digitale fortellinger som læringsressurs i fag.

1. Refleksjon rundt egen arbeidsprosess. Beskrivelse av arbeidsprosessen. Hvordan man fant bilder til fortellingen? Fant man bilder eller lagde man manus først? (200 ord). (Først publisere i læringsplattformen. Oppfordrer til publisering på Ning og YouTube etter publisering – vil telle som ett innlegg i arbeidskravet)

2. Produksjon av en digitale fortelling. (Denne lastes opp i læringsplattformen først. Rolf klarerer opphavsrett – deretter blir den lagt ut på YouTube.)

3. Alle studentgrupper skriver en kommentar til en av de andre digitale fortellingene (200 ord) (Først publisere i læringsplattformen. Kan inngå som en del av fem innlegg i arbeidskravet . Legge ut på Ning (egen gruppe for digitale fortellinger) og Youtube

Gruppearbeid nå: analysere en digital fortelling

• Ta utgangspunkt i vurderingskriterier som ligger på klassebloggen vår.

• Ressurssider knyttet til digitale fortellinger finner dere i wikiboka vår.

• Eksempler finner man også i klassebloggen vår under gamle studentarbeid i venstre kolonne.