Den nye bygda –det multifunksjonelle landbruket

Foredrag Susendal, 03.11. 2008Professor Reidar AlmåsNorsk senter for bygdeforskningNTNU, Trondheim

Norsk senter for bygdeforskning Personale og kompetanse

•Direktør Egil Petter Stræte•27 tilsette (23 vitskapelege), 60% kvinner •Arbeider på oppdrag, omsetning 20 mill kr pr år •Alle samfunnsfag, frå sosiologi til fiskerifag•Lokalisert i Trondheim, nær NTNU på Dragvoll•Samarbeid med forvaltning, landbruk og bygdenæringar

Bygdeforskning

Norsk senter for bygdeforskning skal gjennom samfunnsvitskapleg forsking

gje fakta, analysar, idear og ny kunnskap som kan løyse problem og skape

ei sosial, økonomisk og økologisk berekraftig utvikling i bygde-Noreg.

FoU skal ha eit praktisk formål

Problemstillingar

Viktige endringsprosessar og milepælar i norskdistriktslandbruk dei siste 20-20 åra.Muligheter og utfordringar dei næraste 20-30 åra.Kva grep må takast dei næraste åra:

av næringsutøvarane sjølve?av politiske myndigheter?av aktørane rundt næringa?

Kven er den mangfoldige bonden?

Materiale: Trendar i norsk landbruk

Forskar Jostein Vik: 6 typar

ProffbondenDen ekspansive samvirkebonden

Yrkesstoltlandbruksutdanning, høg arbeidsinnsatsStort areal, høg landbruksinntektOfte en mjølkeprodusent, sjelden kornprodusentSamvirkeorientertBur ruralt, i eit godt landbruksmiljø

© Bjarne Stenberg

BygdepatriotenDen fornøgde bonden

Trivest i bygda, råder barna til å ta over bruketLitt eldre enn gjennomsnittet, litt lågareutdanning enn gjennomsnittetLitt mindre bruk enn gjennomsnittetSamvirkeorientertBur gjerne i skogs og fjellbygdene, godt landbruksfagleg miljø

© Bjarne Stenberg

GründerenDen kreative bonden

Svært innstilt på å starte med tilleggsnæringar Noe høgare utdanningProduksjonsauke lite sannsynlig, Nedlegging ikkjesannsynlegLite samvirkeorientertJobbar mindre på bruket

© Bjarne Stenberg

ØkologenDen miljøorienterte bonden

Positiv til økologisk driftsformTrivest noe dårleg i bygda, noe låg ”profesjonalitet”Meir urbant orientert (synest byfolk er meirtolerante enn bygdefolk)Ofte SV/RV veljar

© Bjarne Stenberg

KverulantenDen gretne bonden

Negativ til landbrukspolitikken og til samvirkeLåg utdanning Jobber noe mindre på bruketLegg kanskje ned (fråråder barna å ta over), Men trivest på bygdaEr heimesittar eller stemmer FrP (evt. H)

© Bjarne Stenberg

ExitbondenDen slitne bonden

Stort kapitalslit, fråråder etterkomarane å ta over bruket Eldre, noe låg profesjonalitetLåg andel av inntekt frå gardsdrifta, låg tilfredshet med inntekta, noe mindre arealDårleg landbruksfagleg miljø,Einsam (ikke einslig)

© Bjarne Stenberg

Exitbondens arvtakarDen nye bonden

Yngre eller middelaldrandeGjerne kvinne, eller par Høg profesjonalitet, gjerne utanom landbrukLåg andel av inntekt frå gårdsdriftaKapitalbehovUalminneleg, utolmodig, ubøyeleg Engasjert, energisk, eigenrådig

© Bjarne Stenberg

Ei skjønsmessig fordeling:

Korleis blir bonden påverka av politikken?

Kva vart Sponheims testamente (2001-2005)?Kva for raud-grøne politiske vindar vil sette spor etter 4 år?Kva skjer med Siv Jensen i styrehuset?

Lars Sponheims testamente

bidrog til å snu pessimismen i landbruket

viste at landbruket både må satse på volum og småskala

liberaliserte eigedomsmarknaden

utvida konsesjonsgrensene

kommunaliserte landbrukspolitikken

Sponheims flause: sette bremsar på skogavverkinga

Raudgrøn landbrukspolitikkStort trykk på WTOFokus på økonomi Tilbakevending til tradisjonell LP: ”…vekt på familiebruket”Prioritering av dei som dett imellom småskala og volum?”Brekk med største ballar sidan Øyangen” (Handelsbladet)Budsjettvinnarane 2008- Bioenergi- Forsking- Klima

Siv Jensens landbrukspolitikk (eller kva sa Per Sandberg 19.12.06?)

”Slepp bonden fri”Bu- og driveplikt fell 6 mrd reduserte overføringarIngen JordbruksavtaleNorge bør alliere seg med Brasil og Australia i WTORedusert skattGaranti mot EU-søknad så lenge Frp er i RegjeringFarlegare for rovdyra

Realitetsorientering

Versmarknadsprisane på mat og fiber vil falle noe tilbake, men halde seg på eit langt høgare nivå enn før 2006Høgkonjunkturen i Norge er slutt, men kva har den har gjort med bonden?Kva gjer finanskrisa med bygdenæringane?Det blir stor konkurranse om arbeidskraft, kapital og jordArbeidsinnvandringa er komen for å bliNy WTO-avtale kjem kanskje ikkje før etter 2009, men kan bli tøffEU-medlemskap er langt i det blå, men EU pressar på for å utvide dei tollfrie kvotene (artikkel 19 i EØS-avtalen)

Stormsvalene flyg,…Prisane på mat og fiber steig raskt på verdsmarknaden frå 2006

7 drivkrefter:

Mismatch mellom verdas befolkning og produktivt arealEnergi og mat frå same fat; subsidiert bioetanol og biodieselInnsatsfaktorane blir dyrare (olje, kunstgjødsel, kjemiske middel)Klima (tørke i Australia, flom i Europa)Biologiske faktorar: husdyrsjukdomar, samanbrot i bifolktalet, Auka etterspørsel etter kjøtt i den nye middelklassen (Kina, India, Barsil,…)Spekulasjon

Wall Street anbefalte landbruksrelaterte investeringar!

Kva skjer no?

KlimaendringaneVarmare, villare, våtare, …

Meir ustabilt og problematisk vêrMeir ras, flom, dårlege haustarTrongt om plassen ved kystane i verda Det blir kamp om vatnet i andre landMen fleire fortrinn for nordleg landbruk,…

Sei det høgt: Klimaetilpassing!

Landbruket vil ”flytte” nordoverAktuelt med korndyrking lenger nord og høgare o.h.Større avlingar i planteproduksjon (gras, potet, grønsaker)Skogen spreier seg, større tilvekstBioenergi: vi har berre sett starten,…Meir produksjon ”under tak” og i kontrollerte formerNordlege nordmenn vil klare seg godt: kan kunsten å leva med røft vêrMen kva med det multifunksjonelle landbruket?

Definisjon av multifunksjonelt landbruk

Basisproduksjon av mat og fiber Nasjonal matvaresikkerhetTrygg og helsesam mat Sosial og økonomisk berekraft for bygdeneMiljøfunksjon I: biologisk mangfaldMiljøfunksjon II: kulturlandskap Etisk forsvarleg produksjon og dyrevelferdHelse og sikkerhet for dei som arbeider i landbruketBevare kulturarven

Målretta støttesystem for multifunksjonelt landbruk

Ni kriteria med ein fast støttesum pr kriterium + golv og tak:

Garden er busettDet er aktiv næringsverksemd på gardenJorda på garden er i hevd og i drift ........................................................................golv:XXXXX krProduksjonen fyller visse krav til dyrehelse, dyrevelferd og etikkProduksjonen fyller visse kvalitetskrav (f.eks KSL)Landbruksproduksjonen fyller visse miljøkravKulturlandskapet på garden blir tatt vare påGarden bidrar til eit minimum av biologisk mangfaldGarden er lokalisert i eit område med nedgang I folketalet...............................................................................tak: YYYYYY kr

Kva kan gjerast i landbrukspolitikken for dei som dett imellom?

Sponheims landbrukspolitikk: to grupper fekk marsjordre:

VolumlandbruketNisjeprodusentane (lokal foredling, gardsmat, Bondens

marked, økologisk landbruk,…)Kva med alle dei som dett imellom desse to

hovudsatsingane?

Dei mellomstore kan koma til å forsvinne viss vi ikkje satsar meir på den kreative bonden!

Næringsverksemd med utgangspunkt i brukets ressursar

Type næring Prosent Tal bruk Leiekjøring, slått, brøyting, strøing 26.1 14300 Vedproduksjon, biobrensel o.l. 20,5 11200 Gardssag 4,7 2600 Utleie av lokale, lagerhald o.l. 8,5 4600 Bygningsarbeid 4,5 2400 Husdyravløsing 2,3 1300 Fiskeri 1,3 700 Havbruk og/eller oppdrett 0,3 160 Gardsmat (foredling og/eller sal) 3,1 1700 Utleie av jakt- og/eller fiske 15,9 8700 Overnatting på eller ved garden 6,2 3400 Servering på eller ved garden 1,4 760 Opplevingstilbod, guiding (reiseliv) 3,3 1800 Organisert bygdeservice 1,3 710 Helse- og omsorg, avlasting 3,4 1900 Kurs/barnehage/skolerelaterte t. 2,3 1300 Rådgjeving, rekneskap, konsulent-t. 3,8 2100 Anna 8,4 4600

Utrekna på grunnlag av talet på landbruksforetak i produsentreg. 19.05. 2006, (54628 bruk).

Tenesteytande næringar på bygdene:fem suksess-historier og ei til?

FjellgardsturismeCampingturisme og utleiehytterAvløysarordningaBygdeserviceGrøn omsorgKolonihagar/ Sommarlandsby?

Kan grøne tenester bli større enn kjøtt, mjølk og korn tilsaman i 2020?

Kva må i så fall til?

35-40 000 årsverk i tenesteyting, inklusive bondevarmeUtvikle nye forretningsområdeEin kulturrevolusjon?Ein kompetanserevolusjon?

Kva kan ein bruke handlefridomen til?

Gå på tre bein: både standardprodukt, nisjemat og mangesysleriSlepp laus ”tigrane” (samdrift, økologisk, lokal foredling, bioenergi, mikrokraft, inn på tunet,...)Det kan bli meir forteneste av den nye agflasjonen, men knapt fleire arbeidsplassar Familiebruket er ei bevegeleg mål

Kva grep må takast dei næraste åra?

av næringsutøvarane sjølve?av politiske styresmakter?av dei andre aktørane rundt næringa

Kva grep må næringsutøvarane ta?

Gjer jobben dykkar og samhandle på ein stadig betre måte:

“Fred og ro kan lede til stagnasjon i utviklinga og tilfredshet erdødens første kyss”

Snakk med mange, ofte og klokt, om realistiske problemstillingar:Kva har næringa gjort for å redusere energibruk og CO2 utslepp

Kva grep må politiske styresmakter ta?

Starte omstillinga av landbrukspolitikk og støtteordningar umiddelbart.Grønvaske statsstøtte: Gahr Støre og Brekk: hvad F… nøler I efter?Gje omstillingsstøtte til dei som blir utsatt ved ei WTO-løysing.Slåss som løver for eit betydeleg grensevern (ikkje tak, mange sensitive produkt).

Kva av grep må aktørane rundt næringa ta

Bankane må ta risiko og tørre satseRådgjevinga må følgje med tidaNæringsorganisasjonane må sette seg inn i kor skoen trykkerOrganisasjonane må stå opp tidleg om morgonen og snakke fort og godt!Kommunane må forsvare bygdenæringane!

Landbrukspolitiske grep på kort sikt (til 2009)

Stimuler mangfoldet!Utnytte produksjonskapasiteten betreUtvikle ”grøne” støtteformer som kan levere multifunksjonelt landbrukEksempel: skjøtselstilskott for å ta vare på det ”herrelause kulturlandskapet”Må slutte å leike ”løva og lammet” i husdyrområdaKompenser inntektstap for dei som må slutte med husdyr i rovdyrområda

Landbrukspolitiske grep pålang sikt (fram mot 2020)

Råvareprisane i volumproduksjonen må tendensielt følgje prisnivået i våre næraste nabolandGrøn støtte til multifunksjonelt landbruk Set av eit investeringsfond på 10 mrd til driftsbygningar Tenesteytande næringsverksemd med basis i landbrukets ressursar må utviklast til omtrent same omfang som matproduksjonen (35.000- 40.000 årsverk)

Kva meiner utlendingar at norske bygder har,

som andre lands bygder ikkje har?

Det sunneDet tryggeDet likeverdigeFlott natur med matproduksjon og folkeliv

Alle må tenke når dei vaknar om morgonen:

Kvinnene er like viktige for norske bygder som Golfstraumen