Buerflata barnehageÅRSPLAN 2016–2017

2

INNHOLD

INNLEDNING ..................................................................................................................... 3

DEL 1:

BUERFLATA BARNEHAGE – VI GJØR EN FORSKJELL! ............................................ 4

VERDIKART BUERFLATA BARNEHAGE ....................................................................... 5

BARNEHAGENS GRUPPER ............................................................................................ 6

TRYGGHETSSIRKELEN ................................................................................................... 8

BARNESAMTALER ........................................................................................................... 9

TEMAARBEID ...................................................................................................................10

HØYTIDER OG MERKEDAGER I BUERFLATA BARNEHAGE .....................................11

BURSDAGSFEIRING .......................................................................................................12

ÅPNINGSTIDER, DAGEN VÅR OG UKA VÅR................................................................13

KOSTHOLD I BUERFLATA BARNEHAGE .....................................................................14

BARN SOM SKAL SOVE .................................................................................................15

KLÆR..................................................................................................................................15

LEKER I BARNEHAGEN ..................................................................................................16

BARN SOM HENTES FOR SENT ...................................................................................16

DEL 2:

LEK, VENNSKAP OG RELASJONSKOMPETANSE ..................................................... 17

BARNS MEDVIRKNING ...................................................................................................19

RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER ..............................................................................20

BARNEHAGENES ARBEID MED SPRÅKMILJØET .....................................................21

BARNEHAGENES ARBEID MED DET MATEMATISKE LÆRINGSMILJØET ............21

OVERGANG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE .......................................................22

PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING ............................................ 23

KOMPETANSE UTVIKLING I KOMMUNENS BARNEHAGER .................................... 24

SAMARBEID MED FORELDRE OG FORESATTE ....................................................... 24

SAMARBEID MED ANDRE ............................................................................................. 27

3

Innledning Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Alle barnehager er pålagt å utarbeide en årsplan tilpasset lokale forhold. Årsplanen er personalets arbeidsredskap og gir samtidig informasjon til foresatte og andre om barnehagens virksomhet. Rammeplan for barnehager gir retningslinjer for hvordan personalet skal arbeide med ulike områder.

Rammeplanen gir retningslinjer for verdigrunnlaget, innholdet og oppgavene til barne­hagen. Planen legger vekt på barns medvirkning, og at omsorgs – og læringsmiljøet skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Sosial og språk­lig kompetanse samt sju fagområder er viktige deler av barnehagens lærings miljø. Målsettingene i planen er knyttet opp til hvordan personalet må arbeide for at barne­hagen skal bidra til at barna opplever, lærer og utvikler seg. Det er ikke barnehagens oppgave å utforme læringsmål for enkeltbarn. Gjennomføring av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning.

Skien kommune eier og driver 16 barnehager, lokalisert i 21 bygg. Kommunen er en aktiv barnehageeier med felles Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 som gir føringer for barnehagenes pedagogiske drift. Barnehagene har innenfor disse rammene sine ulike visjoner og profiler. Årsplanen presenter først den enkelte barnehage, deretter finner man overordna sentrale og lokale føringer og henvisninger til disse.

4

DEL 1

Buerflata barnehage – vi gjør en forskjell!

Vi er en personalgruppe som forstår at det viktigste vi kan gi barn er: Muligheter for lek og vennskap, tro på seg selv, sosial kompetanse, erfaringer og gode opplevelser i et forutsigbart og trygt miljø!

Vi har stor bevissthet om vår egen rolle som omsorgspersoner, rollemodeller og opp­dragere!

Vi tar barn på alvor, er lyttende, omsorgsfulle og tilgjengelige!

Det er klart vår jobb har betydning for barn – det er klart vi setter spor – det er klart vi gjør en forskjell!

5

Verdikart Buerflata barnehage

VERDIKART BUERFLATA BARNEHAGE

TRYGGHET; Voksne skal se hvert enkelt barn

og deres foreldre. Voksne skal lytte til barns signaler om hvordan de har det og ta det på alvor. Voksne skal være tilstede i lek slik at de

kan være støttende og veilede barn som har behov for det. Voksne skal ha like regler, miljøet skal

være forutsigbart og dagsrytmen kjent.

TID; til å være sammen!

Tid til lek, glede og humor!Tid til fundering og

filosofering! Tid til å bli sett for den jeg er!

MEDVIRKNING; Barn skal få mulighet til å uttrykke seg, bli

hørt og handle sammen med andre. De skal

ha innflytelse på egen hverdag.

VENNSKAP; Forskning viser at

vennskap gir trygghet, styrker selvfølelsen og øker

sosial kompetanse. I Buerflata barnehage

jobber vi for at alle barn skal oppleve gleden av

vennskap og lek.

LIKEVERD;vi skal ha respekt for hverandres likheter

og ulikheter. Alle skal bli sett og hørt for

den de er.

HUMOR OG GLEDE; skal prege barnehage

hverdagen! Barn skal oppleve voksne som kan le sammen

med dem, og som kan slippe seg løs i lek. Voksne skal

gi barn innsikt i litteraturens humor!

6

Barnehagens grupper

Buerflata barnehage har 4 grupper fordelt på to fløyer.

Småbarnsfløy:

RishauenPå Rishauen er det i år 14 barn i alderen 0 – 3 år.En plass på Rishauen er forbeholdt barn fra Borgestadklinikken.De voksne på Rishauen er: • Anne Gro M.Doksrød, pedagogisk leder • Anna Bialoszycka – Szajek, barnehagelærer • Anne Line Lindskog, fagarbeider • Linn L. Danielsen, fagarbeider • Renata Fraga Dos Passos, assistent

LillebuerPå Lillebuer vil det også være 14 barn i alderen 0 – 3 år. Her er det også en plass forbeholdt barn fra Borgestadklinikken.De voksne på Lillebuer er:• Tonje Eckholdt, pedagogisk leder • Tonje Dørhellen, barnehagelærer • Heidi Næss Larsen, barnehagelærer • Monica Tørre, fagarbeider • Kjersti Kristiansen, fagarbeider

7

Storbarnsfløy:

BorgestuaDet er 23 barn på Borgestua i alderen 3 – 6 år. De voksne på Borgestua er:• Wenche Gulseth, pedagogisk leder • Linn Eva Høgli, barnehagelærer• Heidi Næss Larsen, ped.leder/barnehagelærer • Kristine B. Kortner, fagarbeider • Elisabeth Sølverød, fagarbeider

BuerhottenPå Buerhotten er det 23 barn i alderen 3 – 6 år.De voksne på Buerhotten er:• Lise Kristin Godtland, pedagogisk leder • Kristin Lillås, barnehagelærer • Else Gulbrandsen, fagarbeider • Unni Gatevold, assistent • Renata Fraga dos Passos, assistent

SkolestarterneHver onsdag og torsdag det siste året før barnet skal begynne på skolen, sam­les de eldste barna til Skolestartergruppe. De har en dag sammen i barneha­gen til skolefor beredende aktiviteter og en turdag sammen. De holder eget foreldremøte og lager egne planer. Se ellers brosjyre om overgang Barnehage og skole. De voksne som er ansvarlige for gruppa er: • Kristin Lillås, barnehagelærer Buerhotten • Linn Eva Høgli, barnehagelærer på Borgestua

8

Trygghetssirkelen

Trygghetssirkelen er en metode småbarnsfløyen i Buerflata barnehage bruker for å se og møte barnas følelsesmessige behov. Illustrasjonen viser hvordan vi jobber med dette:

Personalet skal være den trygge basen som barnet kan få trøst og beskyttelse hos. Men de skal også la barnet utforske sine omgivelser når de er klare for det. De voksne skal være store, sterke, kloke og gode for barna. De skal følge barnas behov når det er mulig. Men de skal også ta tak og sette tydelige grenser når det er nødvendig.

9

Barnesamtaler

Arbeidet med barnesamtaler ser vi på som en videreføring av arbeidet med Trygghets­sirkelen. Prinsippene rundt arbeidet med barnesamtaler er like prinsippene i Trygg­hetssirkelen. Når barna kommer over på stor fløy har de aller fleste barn et verbalspråk. De har mulighet til å ha samtaler om det de opplever. Vi vet at barn lever i en kompleks verden full av inntrykk. De har behov for å sortere ut alle inntrykkene. De trenger hjelp til å forstå verden omkring seg.

Gjennom barnesamtaler kan vi hjelpe barn til å forstå sin egen verden og sine følelser rundt det. Vi hjelper dem til å sette ord på det de opplever. Til det bruker vi bilder om musa Marius.

Han opplever mange situasjoner som barna kan kjenne seg igjen i. Mange av disse situa sjonene handler om å være barn i barnehage. På den måten har vi fått et innblikk i hvordan barna opplever sin hverdag i barnehagen. Vi ser også at barn som i perioder kan ha det vanskelig har hatt stor nytte av å snakke med en voksen alene. For oss har barnesamtaler blitt et godt verktøy for å snakke med barn i ulike situasjoner. Hvis dere som foreldre ser at det er spesielle hendelser som dere vil at vi skal snakke med deres barn om, for eksempel skilsmisse, dødsfall, sykdom o.l, ta kontakt med oss.

På liten fløy vil noen av bildene om Musa Marius henge oppe, slik at barna kan se på dem og bli kjent med dem.

10

Temaarbeid

For barnehageåret 2016/2017 kommer vi til å ha to temaperioder i barnehagen.

Det blir en temaperiode på høsten og en på våren.

Vi vil bruke tida fra oppstart av barnehageåret og frem til planleggingsdagene på å se på hva barn er opptatt av og hva de leker. Dette vil bli tatt hensyn til i valg av innhold i første temaperiode. Alt vi gjør i barnehagen i temaperiodene skal handle om temaets innhold. Det vil bli lagt til rette for lek, turer, forming og forskning. Vi vil bruke litteratur og sanger knyttet til temaet.

Det vil komme egne planer for temaperiodene og dokumentasjon på det vi gjør vil kom­me i månedsbrev og med bilder.

11

Høytider og merkedager i Buerflata barnehage

Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Den etiske veiledningen barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. ( Rammeplanen, 3.5 Etikk, religion og filosofi)

Vi skal: • Møte barns tro, spørsmål og undring med respekt.• Skape interesse for og bidra til forståelse og toleranse for forskjellige kulturer og

ulike måter å leve på.• La den kristne kulturarven komme til uttrykk blant annet gjennom

høytidsmarkeringer og markere andre religiøse, livssynsmessige og kulturelle tradisjoner som er presentert i barnehagen.

Dette er viktige målsettinger hentet fra Rammeplan for barnehager som vi skal jobbe for i vår barnehage.

Vi skal markere de store kristne høytidene jul og påske, samt de store høytidene i andre religioner representert i barnehagen.

12

Bursdagsfeiring

Bursdager er merkedager!

Vi markerer barnas bursdag ved at det henges ut flagg ved inngangen til barnets grup­pe. Det henger en plakat med barnets navn og alder på.

Barnet får velge å ha på seg en krone og en kappe som henger på fløyen. I samling får barnet en spisebrikke med sitt bilde, navn og alder. Barnet får ta med seg brikka hjem.Siste dag i hver måned feirer vi alle månedens bursdager med felles bursdagsfest! Da spiser vi et varmt måltid og har is til dessert.

13

Åpningstider, dagen vår og uka vår

Barnehagens åpningstid er fra 07.15 – 16.45

Dagen vår:For å skape forutsigbarhet, oversikt og trygghet har vi en fast dagsrytme i barnehagen:

07.15: Barnehagen åpner.07.30: Frokost for de som ikke har spist hjemme, de andre er på fløyen og leker.08.30: Frokost avsluttes, barn velger hvor de vil være på de rommene som er

åpnet.09.30: Fokustid – alle rom er åpne, vi bruker også uteområdet.10.30: Rommene ryddes, vi samles i gruppene våre og det gjøres klart til

formiddagsmat.11.00: Formiddagsmat.12.00: Utetid. Alle skal ut etter mat. De minste legger seg. 14.00: Frukt og grønnsaksmåltid.14.30: De aller fleste rom er åpne inne og det er muligheter for å være ute,

barna velger hvor de vil være. 16.15: Rydding ute og inne.16.45: Barnehagen stenger.

Uka vår:Vi har faste aktiviteter lagt på ulike dager i uka.For dette barnehageåret vil dagene se slik ut:

Mandag: Lek på ulike baser.Tirsdag: Møtedag.Onsdag: Turdag – skolestarteren har gruppe.Torsdag: Lek på baser – skolestarterne på tur .Fredag: Lek på ulike baser.

14

Kosthold i Buerflata barnehage

Buerflata barnehage følger Veiledende feller rutiner for mat og måltider i barnehager i Skien kommune.

I veilederen står det: «Et måltid betyr samhandling og fellesskap. Måltidet handler om mye mer enn å spise. Det er en del av dannelsen vår og bidrar til utvikling av barns sosiale kompetanse. Ved å bruke måltidene bevisst som en pedagogisk arena, vil mål­tidenes helhetlige verdi i barnehagehverdagen bli bedre ivaretatt.»

I Buerflata tilbyr vi dette:

Frokost 07.15 – 08.30:De som skal spise frokost i barnehagen, må ha med niste. De får melk eller vann å drikke i barnehagen.

Lunsj kl. 11.00:Barnehagen serverer lunsj. Lunsj er brødmat og pålegg. Dette måltidet skal gi barn gode og sunne matvaner. De skal få smake på variert pålegg, grønnsaker og vi skal tilby sunne bakevarer.

Frukt – og grønnsaksmåltid kl. 14.00:Barnehagen serverer variert frukt og grønnsaker til alle kl. 14.00. De barna som har behov for mer å spise må ha med seg en brødskive. Youghurt og desserter er det ikke anledning til å ha med i barnehagen.

Vi sitter ved fruktmåltidet og spiser druer. En gutt på to år teller druene sine. «4 druer», sier han. «Hvor mange er det hvis du spiser 1 da?» spør den voksne. Gutten spiser en drue og teller på nytt. «3» sier han. «Se her» sier den voksne, «her er det 2 druer til. Hvor mange er det nå?» Gutten ser lenge på druene og så teller han «1,2,3,4,5» sier han og smiler. «Bra! Det er litt rart, er det ikke?» sier den voksne. Gutten ser på henne og på druene som er igjen. Han sier ingenting, spiser druene sine og mattetimen er over.

15

Barn som skal soveAlle barn som skal sove i barnehagen må ha med sin egen vogn med dyner/ poser etc. Barna sover ute i vognene sine. Vi har oppvarmet bod til vognene, så de kan stå i barnehagen, også om vinteren.

KlærI barnehagen trenger barna klær til å være i lek, ute og inne.

Klærne som er i barnehagen, må kunne brukes her. Hvis du har klær som er til pent eller du er redd skal bli skittent/ ødelagt – ikke ta det med til barnehagen.

Barnet har egen garderobeplass og der må det ha skift.

Klærne som barna har i barnehagen må være hensiktsmessig for årstiden. Hvis du lurer på hva ditt barn har behov for, rådfør deg med de voksne på gruppa, så hjelper de til med å vurdere hva behovet er.

I barnehagen er det mange barn og garderobeplassen begrenset. Det er dere foreldre som har ansvar for å se til at barnet har det nødvendige tøyet i hylla si og også holde hylla ryddig.

NB! HUSK Å MERKE BARNETS TØY MED NAVN!

16

Leker i barnehagenBarnehagens leker og utstyr skal brukes i barnehagen. Leker barna har hjemme, kan være hjemme. Grunnen til det er først og fremst at barnehagens leker og utstyr brukes i det pedagogiske arbeidet og er en del av tilbudet vi gir.

Vi har sett at barn har med leker og småutstyr hjemmefra, det fører til en konkur­ranse barna imellom som de skal slippe å møte i barnehagen. Det oppstår kon­flikter og det er vanskelig å passe på det barna har med hjemmefra.

Derfor skal ikke barn ha med egne leker til barnehagen. Dere foreldre må ta ansvar for at lekene blir igjen hjemme.

For noen barn er det viktig å ha med seg en bamse o.l for trygghet – det er selv­følgelig helt i orden. Gi beskjed til personalet om det.

Barn som hentes for sentHvis et barn hentes etter barnehagens stengetid, må dere som foreldre skrive under på et skjema for for sent henting. Ved tre slike hendelser vil dere bli inn­kalt til en samtale med styrer om misligholdelse av plass. Misligholdelse av plass kan føre til tap av plass.

17

DEL 2

Lek, vennskap og relasjonskompetanse

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og men ings fylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgiv elser. (Bhg.loven, §2 Barnehagens innhold)

Skien kommune har hatt lek, vennskap og relasjonskompetanse som et satsnings­område over flere år. I denne perioden hadde alle barnehagene et utviklingsarbeid knyttet opp mot lek.

• Leken er barnas hovedprosjekt, den er viktig og nødvendig. • Å delta i lek og få gode venner er avgjørende for barns trivsel. • Samspill med andre barn legger grunnlaget for sosial kompetanse og læring,

ettersom barnet i samspill lærer å ta hensyn til og tilpasse seg de andre barna. • Barnehagens ansatte har et felles ansvar for å starte, verne og videreutvikle lek. • Leken står sterkt i barnehagehverdagen og leken som verdi for barns trivsel og

utvikling ligger til grunn for alle fokusområder. • Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av

alder, kjønn, språklig og kulturell ulikhet. • Lek fremmer barnets utvikling, både emosjonelt, språklig, motorisk og kognitivt. • Lek bidrar til bearbeiding av følelser.• Lek gir glede!

18

Når barna leker, trener de på disse

ferdighetene

Opt

imis

tisk

Påga

ngsm

ot

Ansv

arlig

O

mso

rgsf

ull

Kommunikasjon Holder fokus

Problemløsning

Innordner seg

Opp

mer

ksom

het

Kons

entr

asjo

n

Tåler å streve Tåler motstand

19

Dette er lek sola – utarbeidet av Wenche Gulseth og Heidi Halvorsen i Buerflata barnehage. Sola illustrerer noe av det barna lærer i lek. Forskning viser at disse ferdighetene har betydning for å lykkes senere i livet.

Barns medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Bhg.loven § 3. Barns rett til medvirkning)

Hvordan jobber personalet med barns medvirkning:• Personalet må være lydhøre og sensitive overfor barnas språklige, kroppslige og

følelsesmessige uttrykk. • Personalet i barnehagen har ansvar for å bygge en god relasjon med barna. Dette

krever også god kommunikasjon mellom personalet og foreldrene. • Å medvirke er ikke det samme som å bestemme over egen hverdag. Derfor

krever dette også tydelige voksne som må hjelpe barna til å sette seg inn i andres situasjon og lære seg å ta hensyn til andre i barnegruppa.

• Å medvirke betyr at det skal spille en rolle at du er der, du skal få «ha en finger med i spillet», og din mening skal ha betydning. Begrepet trer inn når vi er i et sosialt fellesskap og det handler både om å kreve og å gi.

• Barnas synspunkter skal tillegges vekt, men barna skal også lære at valg har konsekvenser.

• Barnehagenes fokus på lek, vennskap og relasjoner samt bruk av barnesamtaler, handler også om sensitivitet og lydhørhet overfor barn.

20

Rammeplanens fagområder

I tillegg til systematisk og godt arbeid med lek, vennskap og relasjonskompetanse, gir rammeplanen føringer om at barnehagene skal arbeide med sju ulike fagområder.

Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. (R.plan s. 33)

Antall, rom og form

Kunst, kul-tur og kreati-

vitet

Kommuni-kasjon,

språk og tekst

Etikk, religion og

filisofi

Nærmiljø og samfunn

Natur, miljø og teknikk

Kropp og bevegelse

• Arbeidet med fagområdene foregår i barnehagens daglige aktiviteter og lek. • Barns nysgjerrighet og interesser bør danne grunnlaget for læringsprosesser og

temaer i barnehagen. • I barnehagen er det ikke selve læringen og resultatet som er viktig, men

prosessene i arbeidet, erfaringene barna gjør og opplevelsene det gir.

21

Barnehagenes arbeid med språkmiljøetRammeplanen sier om barnehagens innhold at småbarnsalderen er den grunnlegg­ende perioden for språkutvikling og at personalet er viktige språkmodeller. I kommunens barnehager har arbeidet med å sikre et likeverdig og godt språkmiljø vært et satsingsområde siden 2010, da Tiltaksplan for kvalitet i barnehagens språkmiljø ble ferdig stilt. Tiltaksplanen følges opp av jevnlig kompetanseheving til personalet i tråd med planens 4 hovedmålsettinger: 1. Styrke begrep og ordforråd2. Styrke fortellerevne3. Styrke språklig bevissthet4. Styrke foreldremedvirkning

Barnehagenes arbeid med det matematiske læringsmiljøetSkien kommune har utarbeidet en Tiltaksplan for kvalitet i det matematiske lærings­miljøet i Skiens barnehager. I planen understrekes betydningen av å jobbe med fag­området i barnehagens hverdagsaktiviteter og lek. Det krever bevisste voksne som kan bidra og støtte opp om barns nysgjerrighet, undring og utforsking. Planen er delt inn i 5 ulike områder som barnehagene skal jobbe med: 1. Tallrekken2. Matematiske begrep3. Geometriske former4. Sortering, sammenligning5. Plassering, orientering

22

Overgang mellom barnehage og skole

• Det siste året barnet går i barnehagen er et spennende år for barnet. Barnehagene har egne, individuelle opplegg for sine skolestartere, noe som skaper forventning og nysgjerrighet før skolestart.

• Skien kommune har utarbeidet overgangsrutiner mellom barnehage og skole. Rutinene sikrer at barnehager og skoler/ SFO blir kjent med hverandres arbeidsmåter ved felles møter. Barna blir kjent med skolemiljøet, lærere og medelever.

• Det er utarbeidet en egen brosjyre som deles ut til foreldre i alle barnehager siste året før skolestart. Brosjyren gir god informasjon om overgangsrutinene.

23

Planlegging, dokumentasjon og vurdering

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.• Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt

og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre.

• Barnehagens dokumentasjon skal gi informasjon til foreldre, barnehagemyndighet og andre om det barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til arbeid med enkeltbarn brukes ved behov for kontakt med hjelpeinstanser uten­for barnehagen. Dette skjer i nært samarbeid og forståelse med barnas foresatte. I tillegg bruker barnehagen dokumentasjon av virksomheten som grunnlag for

refleksjon og vurdering. Vurderingsarbeid må være knyttet til mål og planer for arbeidet.

• Gjennom samtaler med barn får personalet i barnehagen en forståelse av hvordan barn opplever sin hverdag i barne­hagen. Dette hensyntas i eva­lueringsarbeidet.Puls er et di­gitalt vurderingsverktøy som brukes til å evaluere mål og tiltak knyttet til arbeidet med strategisk plan. Hvert annet år gjennomføres det bruker­ og medarbeiderundersøkelser i alle kommunens barnehager. Disse undersøkelsene brukes systematisk i vurderingsarbei­det.

24

Kompetanseutvikling i kommunenes barnehager

Å være voksen i barnehagen krever kompetanse om barn. De ansatte er barnehagens viktigste ressurs. For å gi et godt barnehagetilbud til alle barn må de voksne vite og forstå den viktige rollen de har i barns liv. Barnehagene er lærende organisasjoner som kontinuerlig reflekterer over mål og veivalg. Alle som jobber i barnehagen har et ansvar og en forpliktelse til å jobbe mot felles må. • Barnehagene har jevnlige, interne møter hvor de reflekterer over og diskuterer sin

praksis. I tillegg er det avsatt 5 planleggingsdager årlig til intern planlegging, kurs og kompetanseutvikling. Barnehagevandring er en metode som brukes av styrerne for å se, gi tilbakemelding og veilede sine ansatte i jobben de gjør.

• Nytilsatte assistenter og fagarbeidere får opplæring og innføring i barnehagens arbeid på arbeidsplassen. Nytilsatte barnehagelærere og pedagogiske ledere får tilbud om veiledning av eksterne veiledere.

• Oppvekstavdelingen tilbyr barnehagene kurs og kompetanseheving innenfor satsings områdene i Strategisk plan.

25

Samarbeid med foreldre og foresatte

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings­ og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. (Bhg.loven, §1 Formål)

Foreldre og foresatte er de viktigste i barnas liv, og har god kunnskap om sine barn. Det er barnehagens ansvar å etablere gode samarbeidsarenaer med klare målsettinger for involvering og medvirkning av foreldre/ foresatte.• I det daglige møtet når barna leveres og hentes har vi mulighet til å bli kjent og

skape tillit.• Barnehagen forventer at alle foresatte

deler informasjon som er vesentlig for barnets ve og vel.

• Barnehagen forventer at alle foresatte leser informasjon fra barnehagen, forbereder seg til samtaler og tar opp ting man er opptatt av som barnehagen skal/ kan følge opp.

• Dersom det er noe spesielt vi trenger å snakke om som gjelder barnet, ønsker vi at det gjøres utenom barnets påhør.

• Barnehagene bruker et elektronisk verktøy kalt Hypernett til registrering av daglige aktiviteter, fremmøte og til kommunikasjon med foresatte.

• Barnehagene har minst to foreldresamtaler årlig

26

• Barnehagene har ulike tradisjoner vedrørende foreldrearrangement, men alle inviterer til ett eller flere arrangement i løpet av året.

• Barnehagene i Skien tilbyr temarettede foreldremøter tilpasset de ulike utviklings­nivåene hos barn. I løpet av barnehageperioden vil man som foresatt få tilbud om å delta på foreldremøte som omhandler ”språkutvikling”, ”selvstendighet/ trass”, ”lek og vennskap”, ”matematikk” og ” førskolebarnet”. Man vil også bli invitert til foreldremøter der man kan få informasjon og gi innspill om barnehagens konkrete arbeid.

• Barnehagens foreldreråd består av alle foresatte/ foreldre. Disse velger represen­tanter til foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Det velges to representanter fra hver avdeling/ gruppe. Foreldrene har videre to representanter i barnehagens Samarbeidsutvalg, som er et kontaktskapende og rådgivende organ. Her sitter det også to representanter fra personalet samt to politikere som representerer barnehagens eier. Styrer møter med talerett, skriver innkalling og referat.

27

Samarbeid med andre

Alle enheter i Oppvekst samarbeider om barn og unge gjennom en modell kalt BTI (bedre tverrfaglig innsats). De barna som barnehagen blir bekymret for vil følges opp gjennom BTI – modellen. Barnehagen vil trekke barnets foresatte tidlig med i bekymringen.

Barnehagene har fast samarbeid med ulike fag­personer tilknyttet enkeltbarn. For barn som trenger ekstra oppfølging er dette de instansene vi samarbei­der hyppigst med:• PPT (Pedagogisk, psykologisk tjeneste.) PP ­

rådgiver utreder og skriver sakkyndig vurdering som konkluderer med hvilke tiltak som bør iverksettes rundt barnet. Veileder ansatte og foresatte. I tillegg er det logoped ansatt i PPT.

• Fagenhet for spesialpedagogisk hjelp og støttetiltak. Her arbeider det spesialpedagoger og støttepedagoger som etter enkeltvedtak vil komme ut å arbeide direkte med barn, individuelt eller i gruppe.

• Barnevernstjenesten. Barnehagen er pliktig til å melde bekymring til barneverns­tjenesten. Etter mottatt bekymring vil barnevernstjenesten vurdere om det er grunnlag for å opprette undersøkelse. Etter en undersøkelse vil barnevernet ha ulike hjelpetiltak, det kan for eksempel være veiledning av foresatte.

• Helsestasjon for barn, unge og gravide. Barnehagene har en fast kontaktperson på Helsestasjonen. Man kan kontakte helsesøster/ kontaktperson for å få generelle råd om barns helse, og det kan være et fast samarbeid om enkeltbarn.

Flere barnehager har inngått avtale med barnehagelærerutdanninga ved Høyskolen i Sørøstnorge om å være praksisbarnehage for studenter som tar barnehagelærerut­danning.

Buerflata barnehageBuerløkka 2, 3711 Skien

Telefon: 35 50 65 50

– den gode og inkluderende møteplass