Bruk av nettbrett i undervisningssammenheng -...

Høgskolen i Telemark Fakultet for teknologiske fag

Bachelor i ingeniørfag

Fakultet for teknologiske fag

Adresse: Kjølnes ring 56, 3918 Porsgrunn, telefon 35 02 62 00, www.hit.no

Bachelorutdanning - Masterutdanning – PH. D. utdanning

RAPPORT FRA 1. SEMESTERS PROSJEKT HØSTEN 2011

PRG106 - F1-prosjekt: Prosjektmetodikk

F1-1-11

Bruk av nettbrett i undervisningssammenheng

Høgskolen i Telemark Avdeling for teknologiske fag

Bachelor i ingeniørfag

Høgskolen tar ikke ansvar for denne studentrapportens resultater og konklusjoner

Fakultet for teknologiske fag

RAPPORT FRA 1. SEMESTERS PROSJEKT HØSTEN 2011

Emne: PRG106 - F1-prosjekt: Prosjektmetodikk

Tittel: Bruk av nettbrett i undervisningssammenheng.

Rapporten utgjør en del av vurderingsgrunnlaget i emnet.

Prosjektgruppe: F1-1-11 Tilgjengelighet: Åpen

Gruppedeltakere:

Joakim Fjeldstad

Lilly Eikehaug

Stian Andresen

Kim Morgan Brekka

Hovedveileder: Hans-P. Halvorsen Biveileder: Kjell Bunes

Godkjent for arkivering:

Sammendrag:

Prosjektet er gitt som en del av undervisningen i prosjektmetodikk ved Høgskolen i Telemark.

Hensikten med dette prosjektet er å gi en god oversikt over bruk av nettbrett i

undervisningssammenheng.

Vi har sett nærmere på bruken av nettbrett i diverse skoler, samt hva de eventuelt brukes til. Det finnes

utvalgte skoler som er initiativtakere for bruk av nettbrett på skolen, både i Norge og i andre land.

For å få en oversikt har gruppen også valgt å ta for seg litt om historien til nettbrett, samt en antakelse

av hvor nettbrett er på vei i fremtiden. Denne er basert på hvordan historien har utviklet seg frem til i

dag

Nettbrettenes operativsystem er en del av opplevelsen med å bruke ett nettbrett, samt kompatibiliteten

med diverse programvare. Vi har sett nærmere på forskjellen mellom de mest brukte

operativsystemene.

Produsentene har egne virtuelle kjøpesteder, gruppen har sett nærmere på applikasjonene man kan få

tak i på Apple iPad.

Det er også blitt gitt en spørreundersøkelse til læreinstanser rundt om i Norge hvor vi kartlegger faktisk

bruk av nettbrett. Her går vi inn på hva nettbrett brukes til i de forskjellige studieretningene, samt hvor

hensiktsmessig det er for brukeren.

Nettbrettet viser seg å være et godt supplement i skolen i dag, men trenger videre utvikling for å

fungere som eneste verktøy i undervisningen.

Det mest praktiske bruksområdet i nærmeste fremtid er muligheten for virtuelle lærebøker. Fordelene er

mange, lærebøkene vil oftere bli oppdatert, sekkene blir lettere og miljøforurensingene mindre.

Høgskolen i Telemark Forord

F1-1-11 2

FORORD

Vi er en gruppe på 4 studenter ved Høgskolen i Telemark. Denne rapporten er et resultat av en

prosjektoppgave vi fikk utdelt første termin 2011, og den utgjør hoveddelen av faget

prosjektmetodikk. Emnet rapporten omhandler ble valgt på bakgrunn av studiet informatikk og

automatisering som alle gruppedeltakerne har påbegynt. Vi har fått tildelt oppgaven: “Bruk av

nettbrett i undervisningssammenheng”

Et av gruppemedlemmene er eier av et nettbrett, ellers hadde noen av oss ved prosjektets start

lite kjennskap til emnet denne rapporten omhandler. Vi har derfor tilegnet oss mye kunnskap

gjennom perioden prosjektet har pågått

Vi startet med 7 medlemmer på gruppen, men har over de 2 første månedene mistet 3 av våre

medlemmer. Dette har blitt en stor utfordring, men med intenst arbeid og flere sene kvelder føler

vi at vi har kommet i mål. Og at vi leverer en god rapport.

Det stilles ingen krav til forkunnskaper til leseren, men noe forkunnskap/kjennskap til nettbrett

og data er en fordel.

Vi har brukt Microsoft Word, Microsoft Excel, Microsoft Visio, Microsoft Project, Microsoft

Expression Web 4, Microsoft One Note, Microsoft Power Point og Paint.net til utforming av

denne rapporten.

Rapporten har et vedlegshefte.

Forside bilde: [1]

__________________________

Joakim Fjeldstad

__________________________

Lilly Eikehaug

__________________________

Stian Andresen

__________________________

Kim Morgan Brekka

Høgskolen i Telemark Nomenklaturliste

F1-1-11 3

NOMENKLATURLISTE

3G er en betegnelse for tredje generasjons mobiltelefoni. Man bruker denne betegnelsen

for å beskrive produktets kapasitet til å sende og motta data.

ARM: Er prosessor arkitekturen som man i dag bruker i de fleste mobiltelefoner og

nettbrett, grunnen til dette er hovedsaklig dens lave strømforbruk.

Bluetooth (blåtann på norsk): Benyttes for å sende og motta data trådløst.

Empirisk - eller empiri (fra gresk empeirikós = «erfaringsmessig», avledet av empeiría =

«erfaring»)

Epost klient: Er programmet man bruker for å lese epost, for eksempel Microsoft

Outlook.

HDMI (High-Definition Multimedia Interface): Er en kompakt lyd/bilde kabel for

overføring av ukomprimert data.

Html5: Er den nyeste standarden for programmering av forskjellig Web innhold.

Kvalitativ metode - er en metode for generering av kunnskap hvor man undersøker

hvilken mening hendelser og erfaringer har for de som opplever dem, og hvordan de kan

fortolkes eller forstås også av andre

Kvantitative metoder - er forskningsmetoder som befatter seg med tall og det som er

målbart (kvantifiserbart)

LCD(engelsk: Liquid Crystal Display) er en tynn flat skjerm bestående av en tynn plate

oppstilt foran en lyskilde. Lav effekt og egner seg derfor godt i batteridrevne enheter.

Netbook: Er betegnelsen man bruker om de minste bærbare datamaskinene vi har i dag,

Netbooks har ofte skjerm som er mellom syv og ti tommer.

Nettbrett - (engelsk: Tablet og Tablet computer)

ppi:(engelsk: pixel per inch) pixel per tomme.

Touch screen: (norsk: berøringsskjerm, pekeskjerm eller trykkskjerm) er en bildeskjerm

som lokaliserer hvor og hvordan man berører den, for så å gi denne informasjonen til

operativsystemet.

Widget: Er en betegnelse man bruker om små miniprogrammer til nettbrett, datamaskiner

med mer. Et lite vindu med værmelding eller en kalkulator er noen eksempler.

Windows Live: Er en samling av web baserte tjenester, for eksempel Hotmail for epost.

x86: Er prosessor arkitekturen man i dag bruker i de fleste stasjonære og bærbare

datamaskinene vi har i dag. Det er Selskapet Intel som først tok i bruk denne arkitekturen.

Åpen kildekode: betyr at kildekoden til et dataprogram er gjort tilgjengelig for alle, ofte

på internett.

Høgskolen i Telemark Innholdsfortegnelse

F1-1-11 4

INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORD ................................................................................................................................................................ 2

NOMENKLATURLISTE ............................................................................................................................................. 3

INNHOLDSFORTEGNELSE ....................................................................................................................................... 4

1 INNLEDNING ................................................................................................................................................. 6

2 EN KORT HISTORIE OM NETTBRETTET .......................................................................................................... 7

2.1 STARTEN ............................................................................................................................................................ 7 2.2 GJENOPPSTANDELSEN ........................................................................................................................................... 7 2.3 NETTBRETTET ...................................................................................................................................................... 7 2.4 FREMTIDEN ......................................................................................................................................................... 8

3 OS OG NETTBRETT ........................................................................................................................................ 9

3.1 IOS ................................................................................................................................................................... 9 3.2 ANDROID OS .................................................................................................................................................... 10 3.3 MEEGO ............................................................................................................................................................ 10 3.4 IPAD ................................................................................................................................................................ 11 3.5 SAMSUNG GALAXY TAB 10.1 ............................................................................................................................... 12 3.6 BLACKBERRY OG QNX......................................................................................................................................... 13 3.7 TEST AV WINDOWS 8 DEVELOPER PREVIEW ............................................................................................................ 14 3.8 NETTBRETT I MORGEN. ........................................................................................................................................ 15

4 APPS TIL BRUK I SKOLEN ............................................................................................................................. 16

4.1.1 Pages......................................................................................................................................................... 16 4.1.2 Keynote ..................................................................................................................................................... 17 4.1.3 Numbers.................................................................................................................................................... 17 4.1.4 iHomework ................................................................................................................................................ 18 4.1.5 Wolfram Alpha .......................................................................................................................................... 18 4.1.6 Dropbox .................................................................................................................................................... 19 4.1.7 Formelsamlingen ...................................................................................................................................... 19 4.1.8 iBooks ........................................................................................................................................................ 20 4.1.9 Fronter HD ................................................................................................................................................ 20 4.1.10 Evernote .................................................................................................................................................. 21 4.1.11 SciCal ....................................................................................................................................................... 21

5 NETTBRETT I SKOLEN .................................................................................................................................. 22

5.1 SKOLER I NORGE ................................................................................................................................................ 22 5.1.1 Svarholt skole i Lofoten ............................................................................................................................. 23 5.1.2 St. Eystein skole ......................................................................................................................................... 23 5.1.3 Den norske skolen i Malaga ...................................................................................................................... 23 5.1.4 Aschehoug prosjekt ................................................................................................................................... 23

5.2 UNIVERSITETS BIBLIOTEKER .................................................................................................................................. 24 5.2.1 Universitetet i Oslo .................................................................................................................................... 24 5.2.2 Forelesninger på Nettbrett ....................................................................................................................... 24

5.3 NETTBRETT UTENFOR NORGES GRENSER ................................................................................................................. 25 5.3.1 USA ........................................................................................................................................................... 25 5.3.2 Korea ......................................................................................................................................................... 25 5.3.3 Skottland ................................................................................................................................................... 25 5.3.4 Storbritannia ............................................................................................................................................. 26

5.4 TILPASSET OPPLÆRING ........................................................................................................................................ 26

6 KUNNSKAPSNIVÅET TIL STUDENTER OG LÆRERE I.H.T. NETTBRETT............................................................ 27

6.1 FORARBEIDET .................................................................................................................................................... 27 6.2 RESULTATER AV SPØRREUNDERSØKELSEN ................................................................................................................ 29

6.2.1 Kjønn: ........................................................................................................................................................ 29


F1-1-11 5

6.2.2 Alder .......................................................................................................................................................... 29 6.2.3 Er du student eller lærer ved en utdanningsinstitusjon?........................................................................... 30 6.2.4 Er du kjent med begrepet nettbrett? ........................................................................................................ 30 6.2.5 Hvilke nettbrett har du hørt om? .............................................................................................................. 31 6.2.6 Har du nettbrett? ...................................................................................................................................... 32 6.2.7 Hvis ja, hva slags nettbrett har du? Hvis nei, kunne du tenke og annskaffe deg et, i så fall hvilket? ....... 32 6.2.8 Hva tror du et nettbrett koster? ................................................................................................................ 33 6.2.9 Hvor lenge har du brukt nettbrett? ........................................................................................................... 34 6.2.10 Er du fornøyd med nettbrettet ditt, kunne du tenke deg å bytte til et annet nettbrett? ........................ 34 6.2.11 Bruker du nettbrett i undervisningssammenheng?................................................................................. 35 6.2.12 Hvis du bruker nettbrett i undervisningssammenheng, nevn noen eksempler på hva? ......................... 35 6.2.13 Hva mener du er ulempen med nettbrett i undervisning? ...................................................................... 36 6.2.14 Hva er fordelen med nettbrett i undervisningen? ................................................................................... 36 6.2.15 Hvilke "apper" (om noen) bruker du i undervisningssammenheng? ....................................................... 37 6.2.16 Kunne det vært interessant å få lærebøker på nettbrett? Med tanke på praktiske årsaker og miljøet? 37 6.2.17 Er du kjent med Apples App Store, Android Market, Microsoft Marketplace evt andre virtuelle kjøpesteder? Ville du ha brukt 400,- på en virtuell lærebok kontra en vanlig papirutgave til 5-600? ............... 38 6.2.18 Hva savner du ved nettbrettet, som du kunne hatt bruk for i undervisningssammenheng?? ................ 39 6.2.19 Hvis du kunne spart penger ved å benytte et nettbrett, ville du da vurdert å skaffe deg et? ................. 39 6.2.20 Kunne du ha tenkt deg og bruke et nettbrett som erstatning til en bærbar pc? .................................... 40 6.2.21 Hvilke teknologiske hjelpemidler bruker du regelmessig til skolearbeid? ............................................... 40 6.2.22 Bør skolene (Ungdomsskole/Videregående/Universitet/Høgskole) satse på en fremtid der nettbrett er en sentral del av undervisningen? ..................................................................................................................... 41 6.2.23 Hvis nettbrett blir tatt i bruk i skolen, når synes du den burde introduseres for elevene? ..................... 42 6.2.24 Hvilke studie tror du har best utbytte av nettbrett i undervisning? ........................................................ 42 6.2.25 Tror du lærerne klarer å sette seg inn i nettbrett? .................................................................................. 43 6.2.26 Hvordan tror du et nettbrett vil se ut om 3-5 år? ................................................................................... 43 6.2.27 Tror du at nettbrett i fremtiden kommer til å ta over datamaskinen sin plass i skolen? ........................ 44

7 KONKLUSJON.............................................................................................................................................. 45

8 REFERANSER ............................................................................................................................................... 46

9 VEDLEGG .................................................................................................................................................... 51

Høgskolen i Telemark 1 Innledning

F1-1-11 6

1 INNLEDNING

Prosjektet er gitt som en del av undervisningen i prosjektmetodikk ved Høgskolen i Telemark.

Hensikten med dette prosjektet er å gi en god oversikt over bruk av nettbrett i


For å samle fakta har vi tatt i bruk internett, hovedsakelig prosjekter som finnes. Blant annet

Aschehougs prosjekt som er satt i gang på 6 videregående skoler. (se kapittel 5.1.4) Det har også

blitt brukt diverse forum for førstehåndserfaringer med de forskjellige nettbrettene. Som for

eksempel lydogbilde.no, amobil.no, gartner.com og flere.

Vi har sett nærmere på bruken av nettbrett i diverse skoler, samt hva de eventuelt brukes til. Det

finnes utvalgte skoler som er initiativtakere for bruk av nettbrett på skolen, både i Norge og i

andre land. Vi har valgt og spesielt på Svarholt skole i Lofoten, St. Eystein skole i Bodø og den

norske skolen i Malaga.

For å få en oversikt har gruppen også valgt å ta for seg litt om historien til nettbrett, samt en

antakelse av hvor nettbrett er på vei i fremtiden. Denne er basert på hvordan historien har

utviklet seg frem til i dag.

Det finnes mange applikasjoner man kan bruke til undervisning, det gis en oversikt over dette i

kapittel 4. Det har vært en begrensing at det bare har finnes ett nettbrett i gruppen, dette er en

første generasjons iPad. Derfor har det kun blitt fokusert på applikasjoner som er tilgjengelig i

Apple sin appstore.

De forskjellige nettbrettene har forskjellige operativsystemer, dette har stor påvirkning på

brukervennlighet. Noe som har mye å si for brukeren, om det er student eller lærer.

Det er også blitt gitt en spørreundersøkelse til læreinstanser rundt om i Norge hvor vi kartlegger

faktisk bruk av nettbrett. Her går vi inn på hva nettbrett brukes til i de forskjellige

studieretningene, samt hvor hensiktsmessig det er for brukeren.

Fordi nettbrett er ett relativt nytt fenomen er det vanskelig å samle gyldig informasjon. Gruppen

har derfor måtte løse problemstillinger ved og utforske i sine egne produkter, siden det kun har

involvert Apple enheter blir mye av informasjonen basert på deres teknikk.

Høgskolen i Telemark 2 En kort historie om nettbrettet

F1-1-11 7

2 EN KORT HISTORIE OM NETTBRETTET

2.1 Starten

Mot slutten av 1980-tallet kom de første pennbaserte enhetene, og ble sett på som en viktig

fremtidsvisjon. Datamaskinen hadde enda ikke kommet ut til alle hjem, og generell oppfatning

var at man måtte være over gjennomsnittlig smart for å bruke maskinen. Konseptet den gang var

at alle vet hvordan man bruker en penn, og penner er mindre skremmende enn tastatur. Det ble

derfor utviklet mange forskjellige programmer som gjenkjente skrevet tekst, slik at hvem som

helst kunne benytte datamaskinen.

I 1991 var "hypen" rundt pennsystemene på sitt største, alle var sikre på at dette var fremtiden.

Pennen ble sett på som en reel utfordret til en mus, og pennsystemene ble sett på som en

utfordrer til ordinære operativsystem. Microsoft var kjapt ute for å kapre markedet tidlig, de så

også bærbare pennenheter som fremtiden. De lanserte penndrevene tillegg til Windows 3.1, og

kalte disse “Windows for pen computing”. Microsoft forklarte også at man ville se suksessen

rundt pennsystemet om en 10 års periode.

Noen år senere var pressen veldig positiv til denne trenden, men systemene solgte ikke og

pressen ble stadig mer kritiske. Deres hovedpunkt var at gjenkjenningen av håndskriften på

pennenhetene slett ikke fungerte slik den var ment til, de var også veldig vanskelig i bruk. Med

pressen stadig mer kritisk og manglende salg, var det bare ett tidsspørsmål før trenden ville dø.

I 1995 var pen tablet markedet så godt som dødt hos forbrukere. Selv om Microsoft gjorde ett

halvhjertet forsøk på å inkorporere pennfunksjonalitet i Windows 95, hjalp det ikke. Pen

tabletene var borte og forbrukerne var ikke lenger interessert. [2]

2.2 Gjenoppstandelsen

Microsoft med Bill Gates i spissen hadde fortsatt troen på små bærbare PCer, de hadde opp

gjennom årene mange utkast til forskjellige brett i sine visninger. I 2002 introduserte Microsoft

“The tablet PC”, som var en moderat suksess. En av hovedgrunnene til at det fungerte denne

gangen var at maskinvaren hadde utviklet seg enormt siden 90 tallet. Brukergrensesnitt og

brukervennlighet var også mye bedre.

Datamaskinen var nå ett produkt som omtrent alle hadde i hjemmet, de bærbare maskinene var

også blitt vanlig. Ettersom alle hadde ett forhold til data var nyvinning ikke så skremmende og

fremmed som det var før. Dermed var nettbrettkonseptet slik vi kjenner det i dag født.[2]

2.3 Nettbrettet

I 2003 var ett lite selskap ved navn "Fingerworks" i ferd med å gjøre store fremskritt innenfor

touchsystemer. Dette var starten på touchbasert nettbrett, slik vi kjenner det. Muligheten til å ha

ett interaktivt brukergrensesnitt som er intuitivt i bruk var nå en realitet.

Smart telefoner ble mer og mer utbredt, folk ville ikke lenger ha telefoner som man “bare” kunne

ringe med. Med ny teknologi og nye muligheter innenfor touchfunksjonalitet, åpnet det seg en

helt ny verden. Man kunne surfe på nettet, lese e-post, spille og mye annet som før var begrenset

til datamaskiner.

En del var kjent med begrepet nettbrett fra før, men forbrukere verden over ble for alvor gjort

oppmerksomme på det når Apple lanserte sin iPad. iPad gjorde sitt inntog i markedet rundt

slutten av januar 2010. Med dette var grunnlaget lagt for vår oppfatning av hva ett nettbrett er og

hva det skal gjøre.

Høgskolen i Telemark 2 En kort historie om nettbrettet

F1-1-11 8

I nettbrettene i dag har man ett hav av muligheter. I jobbsammenheng kan man for eksempel

lese/skrive e-poster, man kan gjøre research, samt bruke den som ett verktøy i

foredragssammenheng. Privatpersoner kan laste ned applikasjoner til ett hvilket som helst

formål, samt sjekke Facebook profilen, chatte, spille osv.[2]

2.4 Fremtiden

Som historien viser med pennenhetene fra tidlig 90 tallet er det ikke alltid like enkelt å spå hva

som vil skje, døgnfluer finnes det mange av opp igjennom i historien. At nettbrettene er kommet

for å bli er meget sannsynlig.

Hvis man ser innenfor hjemmedataen sitt liv har bærbare datamaskiner i stor grad tatt over for de

stasjonære. Forbrukerne har i stor grad behov for bærbare løsninger, spesielt innenfor pc

teknologi. Man har også ett stort behov for å knytte seg opp mot internett, enten det gjelder

kommunikasjon med familie og venner eller i jobbsammenheng.

Derfor ser det ut til at nettbrettene er det naturlige neste steg. Tablets er på ingen måte ferdig

utviklet, de er fortsatt i sin barndom. Men hvis man ser på mobiliteten til disse enhetene, og

deres evne til å fylle de behov som ett stadig økende antall mennesker får. Er det sannsynlig at

nettbrettløsningen er kommet for å bli.

Nettbrettene er størrelsesmessig en god miks av tilgjengelighet og bærbarhet. Skjermene er store

nok til enkel manøvrering, samtidig som de gir en større oversikt enn smarttelefoner. Nettbrett

per i dag er selvsagt solide objekter som ikke lar seg brette eller vri. En ting som kommer er

tablets man kan brette sammen, eller på annen måte gjøres mindre. Dette vil øke bærbarheten

ytterligere, selv om slik teknologi i en viss grad eksisterer, er det foreløpig ikke

kostnadseffektivt.

Frem til vi får fullt fungerende interaktive hologramløsninger, virker det som den fysiske

størrelsen er der den må være. Hvis man går ned på smarttelefon størrelse blir det for lite og

trangt for en produktiv tilnærming. I den nærmeste fremtiden vil vi nok kunne se forbedringer i

ytelse samt brukergrensesnitt.[2]

Høgskolen i Telemark 3 OS og nettbrett

F1-1-11 9

3 OS OG NETTBRETT

Nettbrett er fortsatt et nytt begrep for mange. I dette kapittelet vil vi undersøke noen av de

ledende nettbrettene som finnes på markedet i dag, samt operativsystemene(heretter OS) som

medfølger. Dessuten vil vi undersøke hvilken plattform som egner seg best i


Siden Apple sin iPad kom på markedet i 2010 har brettene utviklet seg med stor fart. På slutten

av 2010 hadde iPad en markedsandel på 84 % av nettbrettmarkedet, god touchscreen teknologi

og markedsføring skal ha mye av æren for dette.[3]

Men etter en treg start kommer hovedutfordrer Google på banen med sitt Android OS, Android

var i utgangspunktet et operativsystem utviklet for mobiltelefoner og overgangen til nettbrett var

problematisk. Men tidlig i 2011 ble nettbrett med Android 3.0 sluppet løs på markedet. Ifølge det

anerkjente analyseselskapet Gartner så vil dette OS ha 20 % markedsandel ved utgangen av

2011.

Også Blackberry med sitt QNX operativsystem forventes å ta små deler av markedet fremover.

Tungvekteren Microsoft har enda ikke kommet ordentlig på banen, en betaversjon av Windows 8

er nå tilgjengelig og dette kommer gruppen til å undersøke.[4]

3.1 iOS

iOS er operativsystemet Apple bruker på sine mobile enheter, systemet er avledet av Mac OS X

som Apple bruker på sine bærbare og stasjonære datamaskiner. Grensesnittet er bygd opp rundt

en applikasjons liste på et gitt antall sider, man har også tilgang til en søkeskjerm hvor du kan

finne frem til informasjon lagret på brettet eller på internett. Du kan også bruke den såkalte

«docken» nederst på skjermen, her kan du gjøre de mest brukte applikasjonene raskt tilgjengelig.

Applikasjonene som følger med iOS dekker de fleste behov. Nettleseren Safari mener mange er

den beste leseren for nettbrett i dag, du kan også lese epost eller se film og mye annet. Har man

behov for tilleggsfunksjoner kan man bruke Apple sin App Store, denne butikken har stort

utvalg, med Apple sine egne verktøy samt tredjeparts applikasjoner.[5]

Figur 3-1[6]


F1-1-11 10

3.2 Android OS

I 2008 kom den første Android baserte mobiltelefonen på markedet, samtidig kom

grunnleggelsen av Open Handset Alliance. Open Handset Alliance er et samarbeid mellom 79

ulike teknologi selskaper med Google som initiativtager. Målet for denne alliansen er å

samarbeide om å utvikle frie standarder til mobile enheter, Android er kronjuvelen til denne

alliansen. Siden Android ble lansert har programvare lisensene vært gratis.[7]

Største forskjellen mellom Android og iOS er bruken av hjemme Denne skjermen bygger du selv

ved hjelp av såkalte widgets, widgets er små vinduer som representerer større applikasjoner som

f.eks. epost. Her har man også mulighet til å plassere snarveier til apps man bruker ofte.[5]

Android 4.0 ICS (Ice Cream Sandwich) ble sluppet løs på markedet i slutten av 2011, dette er et

OS utviklet for både nettbrett og smarttelefoner. I november 2011 ble den første enheten med

dette operativsystemet sluppet løs på det norske markedet, dette var henholdsvis en smarttelefon

fra Samsung.[5]

3.3 Meego

Meego er et produkt av samarbeidet mellom Intel og Nokia. Operativsystemet er utviklet av

Linux Foundation og er åpen kildekode. Meego er utviklet for å brukes i smarttelefoner, nettbrett

og bærbar pc. I dag kommer noen av Nokias smarttelefoner med dette operativsystemet, men det

er vanskelig å se for seg at dette systemet vil klare seg i det lange løp. Fra første kvartal 2012

kommer oppfølgeren som heter Tizen, her planlegger man å bygge systemet rundt den nyeste

Htmlkoden Html 5. På Meego sin hjemme skjerm ligger alle applikasjoner åpne, og man kan

panorere seg innom hver enkelt applikasjon.[8]

Figur 3-2[9]


F1-1-11 11

3.4 iPad

Da Apple lanserte sin første iPad i begynnelsen av 2010 satte de en standard for hva et godt

nettbrett skulle inneholde. Med en thouchscreen teknologi som gjorde det mulig å klare seg helt

uten mus og tastatur. Med den presise thouchscreenen kan man enkelt zoome vende og dreie alt

ved hjelp av bestemte berørings kombinasjoner. Også kalt “Gestures”

De nyeste iPadene i dag er også utstyrt med gyroskop og akselerasjons måler, dette vil si at

brettet vil rotere skjermbildet ettersom du fysisk roterer brettet, dette åpner for mange spennende

løsninger i de forskjellige applikasjonene.

Selve brettet er 8,8 mm tykt og veier knappe 613 g. En annen teknisk detalj verdt og legge merke

til er batteriets levetid på opptil 10 timer ved normal bruk. Brettet kan kjøpes med inntil 64 Gb

lagringsplass og har selvfølgelig støtte for trådløst nettverk samt 3G.[5]

Figur 3-3[10]


F1-1-11 12

3.5 Samsung Galaxy Tab 10.1

Ifølge kritikerne skal dette være det eneste nettbrettet som kan måle seg med andre generasjons

iPad, sett fra fremsiden ser de to brettene nesten identiske ut.[5]

Galaxy Tab er 0,2 mm tynnere en iPad. Skjermen er som navnet antyder 10.1 tommer

widescreen LCD. Verdt å nevne er oppløsningen på 1280x800 med 149 piksel per tomme(PPI).

Dette er en vesentlig forbedring mot iPad 2 sine 1024x768 med 132 piksler per tomme(PPI).[5]

Alt ved dette nettbrettet er justert for å overgå iPad 2 sine mål. Eneste er batteri levetid som

Samsung estimerer rundt 9 timer med videoavspilling.

Figur 3-4[11]


F1-1-11 13

3.6 Blackberry og QNX

Blackberry Playbook heter nettbrettet fra det kanadiske selskapet Research In Motion (heretter

RIM). Brettet selges med syv tommer skjerm og sitt eget operativsystem QNX, også kalt

Blackberry OS. Blackberry er mest kjent for sine høye krav til sikkerhet og dette gjør at

produktene deres blir brukt av mange store bedrifter spesielt i USA og Asia. For å nevne noe er

Blackberry sine mobiltelefoner de eneste som er sikkerhetsgodkjent av Nato.

Playbook kommer uten støtte for 3G og har ingen egen epost klient eller kalender, for å få

tilgang til disse er du avhengig av en Blackberry mobiltelefon ved siden av. RIM argumenterte

med at denne løsningen var valgt av sikkerhetshensyn, men dette har de i dag gått bort i fra og

lover at disse funksjonene er med i neste store oppdatering februar 2012.

Brettet skal ha et av markedets beste høyttalere samt kamera, den er også utstyrt med en kraftig

prosessor på 1 GHz. Analyseselskapet Gartner mener at Blackberry har fokusert for mye på

maskinvare på bekostning av operativsystem.

QNX Blackberry OS er blant de mest brukervennlige av operativsystemene vi har i dag, samtidig

er det uten tvil best på multitasking. Baksiden er kompatibiliteten, flere testere melder om

mareritt når de skal koble til ekstern maskinvare.

Playbook har også sin egen nettbutikk for applikasjoner, denne heter App World og tilbyr det

meste man måtte trenge. Den er ikke like omfattende som nettbutikkene til Apple og Google.[5]

Figur 3-5[12]


F1-1-11 14

3.7 Test av Windows 8 Developer Preview

Microsoft har vært forbausende stille i nettbrettets startfase, men nå slippes første prøveversjon

av operativsystemet Windows 8 ut til publikum. Windows 8 er utviklet for samspill med alle

input enheter vi har i dag, spesielt thouchscreen teknologien. Operativsystemet skal også fungere

med de mest brukte prosessorarkitekturene vi har i dag, men denne prøveversjonen støtter kun

x86 arkitekturen.[13]

Operativsystemet starter raskt, så man er klar for pålogging etter omtrent ti sekunder. For å logge

deg på Windows 8 er du avhengig av en Windows Live konto.

Metro grensesnittet er planlagt å implementeres i både Windows Phone, Xbox 360 og som nevnt

forøvrig Windows 8. Men om du foretrekker det gamle Windows utseende så er den bare et klikk

unna. Siden dette er en prøveversjon laget for thouchscreen er det mange funksjoner som ikke

fungerer optimalt. For eksempel kan det ved flere anledninger oppstå vansker med å avslutte

programmer man har startet. Ellers virker navigasjonen oversiktlig samt lett forståelig.

Microsoft sier selv at Windows 8 skal kreve mindre maskinvare en Windows 7, og vi kan ikke se

noe som skulle avkrefte denne påstanden. Under testen startet vi en film leste samtidig VG med

nettleseren, skifte mellom programmene går raskt og sømløst. Metro systemet har adoptert flere

av de beste løsningene som finnes for nettbrett i dag. Samtidig krever det veldig lite av

maskinvaren. Her har vi en seriøs konkurrent til de ledende operativsystemene som finnes i dag.

Figur 3-6[13]


F1-1-11 15

3.8 Nettbrett i morgen.

Alt tyder på at nettbrett er kommet for å bli, det blir i dag solgt flere nettbrett en såkalte

Netbooks. Men vi er fortsatt i en tidlig fase av utviklingen og det er vanskelig å forutsi hvilken

standard som vil regjere på lengre sikt.

I dag er det liten tvil hvem som tiltrekker seg de fleste av kundene, to av tre nettbrett som blir

solgt er iPad. (Selv om Samsung sakte men sikkert erobrer sin del av markedet). Som en naturlig

følge av dette har mange av de seriøse programutviklerne satset på Apple sin iOS plattform.

I 2012 kommer Microsoft med sitt Windows 8, hvis dette operativsystemet lever opp til

kundenes forventninger kan iOS og Android få seg en real konkurrent. Microsoft har i mange

tiår regjert med sin Windows løsning og har derfor stor tillit blant kundene. Om dette produktet

kommer for seint vil tiden vise.

Høgskolen i Telemark 4 Apps til bruk i skolen

F1-1-11 16

4 APPS TIL BRUK I SKOLEN

4.1.1 Pages

Pages er Apple sin ekvivalent av Microsoft (Heretter MS) Word. Programmet gir deg

tekstbehandlingsmuligheter som igjen kan overføres og bearbeides på din pc eller Mac hvis dette

er ønskelig. Pages gir deg mulighet til å lagre i alle de mest brukte formatene som f.eks. .doc,

.docx eller .PDF. Filene man produserer på sitt nettbrett kan sendes til en pc via e-post, bluetooth

eller via iTunes.

De aller fleste har MS Office evt OpenOffice installert på sin pc. Det er derfor viktig at pages på

en iPad kan kommunisere med andre operativsystem, den er testet med Windows, linux og iOS

uten store vanskeligheter med overføring hvis man har grunnleggende dataferdigheter.

Dette er ett av de programmene som vil bli mest brukt av en student, da behovet for å ta

forelesningsnotater er stort. Det finnes mulighet for enkelt oppsett av figurer og grafer, som kan

brukes i en float modus. Float gjør at grafen/figuren ikke blir låst til teksten, men kan flyttes

rundt på arket hvor av teksten da reagerer på figurens plassering.

Det er dessverre vanskelig og laste opp dine verk direkte til en serverfunksjon, som f.eks. fronter.

Dette gjør at man foreløpig må ha en pc for opplasting av hjemmelekser/oppgaver. Men til

notatbruk er dette programmet veldig intuitivt og lettbrukt.

Figur 4-1[14]


F1-1-11 17

4.1.2 Keynote

Keynote er som Pages Apple sin MS Powerpoint. I likhet med powerpoint gir Keynote

muligheten til produksjon av profesjonelt utseende presentasjoner. Med en enkel kabel kan man

vise presentasjonen via HDMI til en prosjektor, som igjen kan brukes i møte/foredrag-

sammenheng. Keynote fungerer utmerket sammen med Apple sin iCloud funksjon, som lagrer

ditt arbeid til en ekstern server. På denne måten vil man alltid kunne få tak i sin presentasjon.

Keynote kan lagres som f.eks. PowerPoint eller PDF slik at hvem som helst kan lese av

presentasjonen. Filene kan sendes som e-post, printes direkte via en trådløs printer, eller lagres

på en pc.

Etter personlige erfaringen fungerer Keynote minst like godt som MS PowerPoint. En vil faktisk

gå så langt som å si at Keynote gjør det enklere å produsere presentasjon av profesjonell kvalitet.

Så langt har man ikke funnet noen negative sider ved student bruk.

Figur 4-2[15]

4.1.3 Numbers

Numbers som de foregående to applikasjonene er en variant av ett MS Office program, nemlig

Excel. Numbers er en regneark applikasjon, man kan sette opp regnskap og liknende. Numbers

fungerer på en veldig lik måte som MS Excel, alle som har brukt Excel vil være komfortable

med Excel på kort tid.

Denne applikasjonen er relativt vanskelig i bruk på ett nettbrett, da tall og nummer blir veldig

smått. Alle funksjonene man bruker i Excel er der, men en relativt liten skjerm gjør det vanskelig

og oppnå gode resultater over en kort tidsperiode.

Figur 4-3[16]


F1-1-11 18

4.1.4 iHomework

iHomework er ett utmerket verktøy for en organisert person. Applikasjon virker som en type

almanakk, der man kan lagre alt fra innleveringsfrister til lærerens kommentarer og karakterer.

Man kan koble programmet opp mot e-post adresser slik at man kan sende e-poster til mottakere

i gitte grupper.

Man kan lagre alle fagene i egne fargekoder, samt oppgi all informasjon am lærerkontakt,

klasserom og vise kart til klasserommet via GPS(for kartfunksjonalitet må man fysisk definer

hvor klasserommene er først).

Figur 4-4[17]

4.1.5 Wolfram Alpha

Wolfram Alpha(heretter WA) er det mange studenter som bruker, dette er ett nettbasert program

som har eksistert i mange år. Programmet kan fås som en egen applikasjon til iPad, dermed har

du svar på omtrent det man måtte ønske.

WA kan brukes til svært kompliserte matematiske stykker, samt finne ut av hvilken by i Europa

som har sjette mest innbyggere.

Programmet kan være litt vanskelig i bruk hvis man ikke behersker engelsk godt, det kreves en

del begreper for at man skal kunne begrense sitt søk til det man er ute etter.

Når man bruker WA til matematiske problemstillinger kan man velge å se alle trinnene til den

endelige utregningen. Stegene er tydelig forklart og er utrolig bra hvis man sitter fast på ett

matematisk problem.

Figur 4-5[18]


F1-1-11 19

4.1.6 Dropbox

Dropbox er en fjernlagringsapplikasjon, som også finnes på pc/Mac. Det fjerner nødvendigheten

til minnepinnene som har en lei tendens til å forsvinne eller gå i stykker når de trengs. Filene

man velger å lagre eller hente opp finnes på en nettbasert server, som er organisert i

mappestrukturen man er kjent med fra OS X/Windows.

Dette er noe enhver student bør ha på sin iPad i sammenfall med en datamaskin. Det er alltid

viktig med sikkerhetskopiering av sine notater/lekser, fordi filene finnes på server kan man alltid

nå dem så lenge man har tilgang på nett. Det er også mulig med mappedeling, slik at andre på

gruppen/prosjektet har tilgang til filene.

Figur 4-6[19]

4.1.7 Formelsamlingen

Som tittelen antyder er dette en grunnleggende formelsamling for matematiske fag som fysikk,

kjemi og matematikk. Enkel i bruk og har de mest brukte grunnleggende formler for

videregående, man kan også favorittmerke sine mest brukte formler for lettere tilgjengelighet.

Man får også figurer som viser bruksområdene til formlene.

Applikasjonen finnes kun på svensk språk, men det er utgjør ingen større problemer.

Figur 4-7[20]


F1-1-11 20

4.1.8 iBooks

iBooks er en leseapplikasjon som kan lese og lagre PDF filer. Alle PDF filene man lagrer havner

i en virtuell bokhylle som gjør det lett å finne frem til filen man vil ha. Med iBooks kan man

lagre PDF filer direkte fra nett, for litteratur studenter kan denne erstatte nødvendigheten for

tradisjonelle bøker(sett at man finner/lager PDF filen man trenger).

Man kan kjøpe bøker fra forskjellige bokhandlere på nettet. Det er foreløpig få norske verk å få

tak i, men også de norske forlagene jobber hardt for å få ut elektroniske utgaver av norske verk.

Figur 4-8[21]

4.1.9 Fronter HD

Fronter HD er en fronter applikasjon spesialdesignet for iPad. Hvis man bruker den innebygde

nettleseren Safari, vil ofte fronter fungere lite optimalt. Med fronter applikasjonen kan man lett

lese meldinger se nyheter og sjekke kalenderen. Den er tilgjengelig med norsk språk.

Figur 4-9[22]


F1-1-11 21

4.1.10 Evernote

Evernote er en applikasjon som lar deg synkronisere arbeid du gjør over flere datamaskiner,

smarttelefoner og nettbrett. Den har muligheter for å lagre tekst, bilder, filer, nettsteder,

reiseruter samt mye mer. Dette er et uunnværlig program for studenter som jobber med flere

teknologiske hjelpemidler.

Figur 4-10[23]

4.1.11 SciCal

SciCal (Scientific Calculator) er en app som på mange måter fungerer på samme måte som

ClassPaden. Men grunnet at nettbrett som regel ikke er tillat ved prøver og eksamener så er har

den foreløpig få bruksområder siden man allikevel er nødt til å gå til innkjøpt av en “vanlig”

avansert kalkulator uansett.

Figur 4-11/4-12[24]

Høgskolen i Telemark 5 Nettbrett i skolen

F1-1-11 22

5 NETTBRETT I SKOLEN

For å få en bedre forståelse av hvordan nettbrettet kan tas i bruk i skolen har vi valgt å se

nærmere på skoler både innenlands og utenlands som allerede har begynt å ta i bruk nettbrettet

som et viktig hjelpemiddel i undervisningen. Hovedsakelig er fokuset på norske skoler og deres

prosjekter, men vi skal også få et innblikk på hvordan utviklingen ligger an i skoler også utenfor

landets grenser.

Vi har via internett undersøkt hvordan nettbrettet har blitt tatt i bruk i ulike aldersgrupper i

skolen. Prosjekter med nettbrett i grunnskolen, videregående og høyere utdanning. Samt har vi

sett på hvordan nettbrettene har blitt tatt i bruk som læreverktøy for barn med lærevansker og

andre hemninger.

5.1 Skoler i Norge

I Norge er forskningen på nettbrett i skolen på et tidlig stadium. I Sør-Trøndelag er iPaden er en

del av prosjektet “Framtidens klasserom” som går ut på å bruke ny teknologi for å øke

motivasjonen hos elevene. Bakgrunnen er et samfunn i stadig endring hvor det er viktig at skolen

følger med.

Det første eksperimentet med Nettbrett i skolen i Norge ble satt i gang på Thora Storm

videregåendeskole i Trondheim. Våren 2011 fikk 3.klasse helsesekretær med studiekompetanse

teste ut nettbrettet som et pedagogisk verktøy. Verktøyet ble satt i bruk i fagene kommunikasjon

og samhandling, yrkesutøvelse, norsk og historie. 15 elver og 5 lærerene fikk muligheten til å

være starten på dette viktige prosjektet i norge. [25]

Gjennestad videregående skole er den første skolen i landet som har kjøpt inn iPader til alle på

skolen. Etter en lang prosses valgte de å invistere i nettbrett av disse grunnene: [26]

Gutter leser mer på skjerm enn i bok.

Håper yrkesfagelevene vil bli inspirert.

Arbeidslivet er teknologisk. Skolen må henge med.

iPad har videokamera og stillkamera.

Hendig format.

Batteritiden er ti timer, slipper styr med lading


F1-1-11 23

5.1.1 Svarholt skole i Lofoten

På denne skolen er det syvende klasse som har fått ta ibruk iPad i skoleundervisningen. Skolen

har en egen løsning for fillagring som gir elevene muligheten til å få tilgang på lagret filer på

datamaskinene både på skolen og hjemme. Skyløsningen gir også muligheten for at elvene kan

dele dokumenter med hverandre.[27]

5.1.2 St. Eystein skole

Den katolske barne-og ungdomskolen i Bodø har også tatt ibruk iPad i undervisningen. Elvene

mottok iPader klargjorte med gode og tilpassa apper. Det første prosjektet de satt i gang var film.

Her kunne elvene bruke brettene til å skrive manus og lage filmklipp. Brettene effektiviserte

elevene og gjorde arbeidet mer spennende. Brettene var tilrettelagt med skriveprogrammer,

redigerinsprogrammer m.m.[28]

5.1.3 Den norske skolen i Malaga

En grunnskole med mulighet for førsteår på vgs har også kastet seg med på iPadbølgen.

Ungdomskolen er den første som tilbyr nettbrett til alle elevene. Skolen tok i bruk iPad2 i skolen

høsten 2011 med mål å ligge i de første rekkene med ny teknologi i skolen. Skolen ser på

brettene som en meget god invistering, på grunn av de gode pedagogiske applikasjonene og de

mange nye mulighetene nettbrettene gir. Elevene mottar brettene med fullt utstyr, deksel, stativ,

tastatur og en trykkfølsom penn til skriving og tegning. Kostnaden vil komme på 4000,- per elev.

De har med mål å få mer engasjerte elever og gjøre undervisningen enklere i fag som

matematikk, norsk, musikk og mediekunnskap. De nye spennende “lærebøkene” med lyd,

filmklipp og andre godsaker ble uten tvil tatt godt imot av elevene som gjerne ønsker å bruke

nymotes teknologi også i skolen. For å unngå spilling og annet distraherende verktøy på brettene

skal skolen ha full kontroll over hvilke programmer elevene har tilgang til via en felles konto for

distbusjon av Apps. [29]

5.1.4 Aschehoug prosjekt

Prosjektet er satt i gang på 6 videregående skoler. Prosjektet handler hovedsakelig om å bytte ut

papirbøkene med ebøker. Forlaget aschehoug har foreløpig 20 ebøker. Bøker som blant annet i

naturfag tar i bruk filmsnutter og digitale quiz løsninger som gjør læringen mer effektiv og

spennende.

16-åringene er fornøyde med læringen på iPad, og er glad for å slippe å drasse med de tunge

papibøkene til skolen. Lærerne synes omstilligen er en liten utfordring, men er fornøyde med alle

de nye mulighetene nettbrettene åpner for. Prøveprosjektet skal vare ut 2011.

De andre skolene som er med på prosjektet er Sunndal Videregående skole, Gjennestad

Videregående skole, Elvebakken Videregående skole og Vest-Telemark Videregående skole og

Sandefjord Videregående skole.[30]


F1-1-11 24

5.2 Universitets Biblioteker

Universitetsbibliotekene rundt om i landet begynner å se fremtiden i nettbrettene. Hovedgrunnen

til dette er; Bedre, lettere, billigere. Universitetene sparer mange penger på elektronisk pensum

samtidig som det er miljøvennlig og ekstremt brukervennlig.

I tillegg til bruk av nettbrett i lesesaler og på bibliotek er det mulig å få låne brettene av

biblioteket til ulike prosjekter. Universitetsbiblioteket i Trondheim bruker en stor part av

innkjøpsbudsjettet sitt på digital litteratur.

UIA ønsker å være så forberedt som mulig på at nettbrett kan komme til å bli et viktig verktøy i

skolen og har derfor satt i gang undersøkelser om bruk av nettbrett.[31]

“There´s an app for this there´s an app for that” - Arthur N. Olsen1

Universitetet tok først i bruk lesebrettet Kindle Amazon men har nå byttet den ut med Apples

iPad. Skoleåret 2011/2012 skal 20 studenter få prøve ut brettene for å kunne kartlegge fordeler

og ulemper. Bibliotekarene har satt seg inn i prosjektet så de er forberedte på å hjelpe studentene

med stoff som finnes på brettene og hvor de får tak i disse.

De 20 utvalgte studentene ved Master i samfunnskommunikasjon fikk iPadene ferdig utstyrt med

standard programvarer som internettleser og e-post, og relevante applikasjoner som passer deres

studie. Om studentene skulle ønske andre programmer må de betale for disse selv. En av

tilbakemeldingene fra fjorårets undersøkelse med Kindle Amazon lesebrett var at skjermene var

gode å lese på, men var upraktisk til tanke på eksamenslesinga siden man brukte mye tid på å bla

fram og tilbake. Etter fjorårets undersøkelse foretrekker fortsatt 50 % av studentene papirbøker.

Men når det er snakk om mindre artikler faller papirtilhengere til 27 %.[32]

5.2.1 Universitetet i Oslo

Høst 2011 ble det delt ut 40 iPader til Masterstudenter i geologi som et testprosjekt. Her skal det

forskes på hvordan geologistudentene tar i bruk nettbrettene sine, og på hvilke områder det

lønner seg. Studentene får gavekort for å kunne kjøpe seg nødvendige applikasjoner til fagene.

Til tanke på miljøet skal “grønt UIO” undersøke om utskriftene vil gå betydelig ned nå som all

pensum er på skjermen til enhver tid. Universitetets bibliotek bruker nå 75 % av

innkjøpsbudsjettet på digital litteratur. Bibliotekene håper at studentene vil bruke tilbudet mer

effektivt.[33]

5.2.2 Forelesninger på Nettbrett

iTunes U ble opprettet i 2007, og er et lærested hvor det deles kunnskap fra hele verden. I Norge

er det kun universitetet i stavanger og NTNU som benytter seg av ITunes U. NTNU har hittil

delt 300 videopptak med forelesninger. "NTNU Open CourseWare" har hatt stor oppslutning, og

i løpet av et halvannet år er nedlastning av forelesninger nådd 100.000.

Mange som tar høyere utdanning har alt jobb ved siden av skolen, og flere bor kanskje for langt

unna til å pendle hver dag. Andre har kanskje syke barn hjemme, eller er syk selv. For disse er

forelesninger på nett en suveren løsning for å yte mest mulig ut av studiene. I tillegg er tilbudet

godt for dem som ikke fikk med seg alt under forelesningen, og ønsker å se forelesningene på

nytt. Områder som ITunes U åpner for helt nye muligheter.[34]

1 Sitat fra rektoren ved UIA


F1-1-11 25

5.3 Nettbrett utenfor Norges grenser

Like utenfor Norges grenser har Danmark satt i gang et iPad prosjekt hvor det skal kjøpes inn

oppimot 2580 iPader til elevene i Odder kommune. Danmarks iPad prosjekt skal det brukes 9

millioner danske kroner på, og er hittil europas største nettbrettinvestering. Prosjektet forbyr

elevene å bruke andre datamaskiner enn nettbrettet iPad. Prosjektet går hovedsakelig ut på å

undersøke om nettbrett i undervisningen vil øke motivasjonen og bedre læringen.

Før dette hovedprosjektet ble satt i gang var det flere førprosjekter. Disse var nødvendige for å

finne ut hvordan man kunne gjøre undervisningen mest nettbrettvennlig. En av grunnene til

Odder sin begeistring for brettene var nettbrettets tilgjengelighet. Nettbrettet er lett å ta med seg,

alltid koblet opp mot nett, og at brettet slår seg på i løpet av få sekunder øker elevenes lyst til å

lære når de kan ta med skolearbeidet overalt og ikke er festet til en skrivepult.[35]

5.3.1 USA

USA er foreløpig det ledende landet innenfor bruk av nettbrett i skolen. I følge Apples talsmenn

skal 600 skoledistrikter i USA ha dratt i gang prosjekter med iPad.

”Textbooks are pretty much outdated the minute they’re printed and certainly by the time they’re

delivered.” 2

Prosjektene med nettbrett i undervisningen har blitt godt mottatt av elevene. Samme med

forlagene, selv om man betaler mindre for e-bøkene kan man over nett få lastet ned nye

oppdateringer mot betaling. Dette viser seg i det store bildet å være mer lønnsomt enn å trykke

opp eksemplarene i papirform. Prosjektet vil vise hvilke fag nettbrett kan være lønnsomme i, og

om den har potensialet til å bli et fast verktøy i skolen.[36]

5.3.2 Korea

Ifølge Kunnskapsdepartementet i Korea, skal alle papirskolebøker i Sør-Korea byttes ut med

digitale lærebøker innen 2015. De vil ikke ta i bruk nettbrett som iPad og liknende, men

produsere eget brett tilrettelagt for optimal undervisning. Departementet vil investere 2

milliarder dollar til å få dette gjennomført. Disse pengene skal brukes på og blant annet

digitalisere lærebøker, etablere servere og WiFi-nettverk i skolene. Nettbrettene skal også gis ut

gratis til studenter som har lav familieinntekt.[37][38]

5.3.3 Skottland

Den første iPad-skolen heter “Cedars School of Excellence” og er en privatskole i Skottland. Her

fikk alle elevene nettbrett alt høsten 2010. Skolen har ca. 100 elever i aldersgruppen 5-17 år.

Skolen har planlagt prosjektet er nøye med godt tilrettelegging og med sterkt pedagogisk fokus.

Det har blitt oppdaget at elevene blir mer selvsikre av nettbrettene som videre fører til god

motivasjon blant elevene og bedre resultater.

2 Rektor på en av skolene i USA


F1-1-11 26

Noe av det skolen også setter stor pris på er at iPadens utforming falt godt i smak på skolen.

Hovedgrunnene var muligheten for samarbeid på et og samme brett, ved hjelp av innstillinger

kan barna sitte og arbeide på hver sin side av brettet. I tillegg er brettet raskt å låne bort samt og

vise resultater til lærere og andre elever. Noe som kommer godt med i gruppeprosjekter. I tillegg

kan iPadene lett kobles opp mot prosjektoren. [39]

5.3.4 Storbritannia

Studenter som starter på Longfield Academy i Kent får denne høsten også ta i bruk iPad. Som

mange andre skoler i landet skal nettbrettet testes i undervisningen. Longfield kommer også til å

ta i bruk Apples nettbrett iPad. Skolen annonserte for foreldre i skoleoppstarten at elever ønsker

og lærer best av å ta i bruk ny teknologi. Foreldre må betale en sum for at elevene skal må

muligheten til å bruke brettene i skoletiden og hjemme. En liknende avtale fant sted i Irland på

Wallace High School hvor barna ble rustet med nettbrett imot en sum på £170 i året. [40]

5.4 Tilpasset opplæring

iPaden har vært til stor hjelp i tilpasset undervisning for barn med forskjellige hemninger. Ved

hjelp av forskjellige type applikasjoner kan elevene får betydelig hjelp med å holde seg på

samme nivå eller et tilnærmet likt nivå med de andre i klassen på het helt ny måte. Innenlands og

utenlands har lærere tatt iPader i bruk som et verktøy for å nå ut til barn med autisme eller

aspergers syndrom. Resultatene er vist seg å være meget gode.

Den enkle og morsomme læringen med iPad minker på stresset til disse menneskene og gir gode

utfall. En applikasjon som heter “Autism Xpress” som viser et bilde med forskjellig type

smilefjes hjelper dem å gjenkjenne og utrykke hvordan de føler seg. “Barne-apps.no” er et norsk

selskap som har dannet et spesialprogram for barn med lærevansker. [41][42]

Høgskolen i Telemark 6 Kunnskapsnivået til studenter og lærere i.h.t. nettbrett

F1-1-11 27

6 KUNNSKAPSNIVÅET TIL STUDENTER OG LÆRERE I.H.T. NETTBRETT

Som tittelen tilsier har vi i dette kapittelet valgt å se på kunnskapsnivået til studenter og lærere

i.h.t. nettbrett. Begrepet nettbrett er relativt nytt. Ikke bare er begrepet og ordet nytt, men selve

konseptet og produktene er veldig nye. Frem til Apple lanserte sin iPad i 2010 var nettbrett et

ukjent begrep for de fleste. Selv om en tar i betraktning hvor fort teknologien utvikler seg i

dagens samfunn, så har ikke samfunnet tilpasset seg helt til alt hva nettbrettet er i stand til.

Kompetansen og forståelsen har heller ikke nådd de høyder som den ligger på når det gjelder pc.

Det falt seg derfor naturlig å starte med å lage en spørreundersøkelse. Vi ønsket å kartlegge

interesse, kunnskap, fordeler/ulemper og hvorvidt studenter/lærere som bruker nettbrett i

undervisningssammenheng er fornøyde eller ikke.

6.1 Forarbeidet

Vi startet med å innhente informasjon om spørreundersøkelser og hvordan vi burde gå frem for å

utarbeide et godt spørreskjema. Spørreskjemaer brukes når man ønsker å samle inn empirisk

data, altså bruker vi en kvantitativ metode. Men vi har også valgt å utfylle spørreundersøkelsen

med en kvalitativ undersøkelse. Grunnen til at vi har valgt å fravike litt fra den tradisjonelle

metoden, er at vi ønsker et litt dypere innblikk i hvordan den individuelle person ser på nettbrett.

Vi har forsøkt å holde spørreundersøkelsen kort slik at de som tar den ikke mister interessen før

de er ferdige med undersøkelsen. Vi har brukt en veiledning fra riksrevisjonen (hovedsakelig §

4-4-4) som kilde, som hovedsakelig fokuserer på lengden av en spørreundersøkelse. Selv om

kilden ikke er direkte relatert til oppgaven vår, er forskningen og erfaringen veldig relevant.[43]

I begynnelsen av spørreundersøkelsen er datainnsamlingen basert på rene kvantitative metoder

for å samle inn demografisk data som:

Kjønn

Alder

Hvorvidt personen er student eller lærer (eller ingen av delene)

Om personen er kjent med selve begrepet nettbrett

Hvilke nettbrett personen er kjent med

Om personen faktisk eier et nettbrett

Hva slags nettbrett personen eier (hvis noen)

Videre blir spørreundersøkelsen og datainnsamlingen rettet inn på mere individuelle variabler

som:

Interesse

Hvor lenge personen eventuelt har eid et nettbrett

Hvorvidt personen er fornøyd med nettbrettet

Om personen bruker nettbrettet i undervisningssammenheng.


F1-1-11 28

Etter dette går datainnsamlingen over på mere kvalitative metoder som spør personen om å svare

individuelt på gitte spørsmål. Grunnen til at vi har valgt og gjøre det på denne måten er for å

undersøke hvilke meninger og erfaringer de som tar spørreundersøkelsen har. Dette gjør vi

hovedsakelig av to grunner. Først og fremst fordi at det foreligger få undersøkelser om hvordan

“folk flest” både liker og bruker sine nettbrett (spesielt innenfor utdanning). Men også for vi

ønsker å kartlegge hvilke visjoner og tanker de som tar testen har om utviklingen til nettbrett i

fremtiden og dens rolle i undervisning (på alle skole trinn). Det vi spesifikt prøver og kartlegge

er:

Hvordan nettbrettet blir brukt i undervisningssammenheng

Eventuelle ulemper med nettbrettet i undervisningssammenheng

Eventuelle fordeler med nettbrettet i undervisningssammenheng

Hvilke “apper” som blir brukt

Hva som mangler ved nettbrettet i undervisningssammenheng

Vi går så tilbake til kvantitative metoder for å kartlegge hvorvidt de som tar testen kunne tenke

seg å gå til anskaffelse av et nettbrett hvis de kunne spart penger på dette, for eksempel som en

erstatning for faglitteratur i papir utgave. Vi undersøker også om hvorvidt det kunne ha vært

aktuelt for de som tar testen og byttet ut den tradisjonelle bærbare pc „en med et nettbrett. Videre

vil vi har kartlagt hvilke teknologiske hjelpemidler som blir brukt til skolearbeid.

Etterfulgt av flere kvantitative undersøkelser om de som tar testen mener at nettbrett burde blitt

tatt i bruk i skolen, og evt når. Hvilke høyere studier som ville hatt best utbytte av nettbrett i

undervisning. Hvorvidt de tror lærerne kan sette seg inn i nettbrett. Og om de tror at nettbrett i

fremtiden kommer til å ta over datamaskinen sin plass i skolen?

Vi har også bedt de som tar testen om å være litt innovative og fremsynte, og ber de spekulere i

hvordan de tror nettbrettet vil se ut om 3-5 år

Vi føler at spørreundersøkelsen er godt balansert og vil gi oss et godt innblikk i både

kunnskapsnivået til studenter\lærere (samt andre som måtte ønske å ta den) og interessen de har

for nettbrett. Og muligens vise oss nye bruksområder til nettbrettet som vi ikke var klar over.


F1-1-11 29

6.2 Resultater av spørreundersøkelsen[44]

Vi fikk dessverre ikke så mange svar på spørreundersøkelsen som vi ønsket. Så resultatene vil

derfor ikke gi en nøyaktig beskrivelse. Men de vil gi oss en hentydning til trenden. Følgende

resultater og konklusjoner kan derfor gi et noe misvisende bilde på hva den egentlige trenden og

oppfatningen til målgruppen vår er. Vi fikk 63 svar, men skulle optimalt sett hatt mellom 500 og

1000.

6.2.1 Kjønn:

Figur 6-1

Det er et litt høyere antall kvinner som har besvart spørreundersøkelsen. Men jevnt nok til å få en

god representasjon av begge kjønn.

6.2.2 Alder

Figur 6-2

Det er hovedsakelig to aldersgrupper som har besvart spørreundersøkelsen. 18-25 og >40. Dette

tyder på at vi har nådd våre to hovedgrupper, høgskolestudenter og lærere.

0

10

20

30

40

Mann Kvinne

Kjønn

Kjønn

0

10

20

30

Hvor gammel er du?

Hvor gammel er du?


F1-1-11 30

6.2.3 Er du student eller lærer ved en utdanningsinstitusjon?

Figur 6-3

Som nevnt i 6.2.2 så har vi fått en god representasjon av studenter og lærere.

6.2.4 Er du kjent med begrepet nettbrett?

Figur 6-4

Som nevnt i starten av dette kapittelet så er begrepet nettbrettet relativt nytt og dette får vi bevist

her. Men det kan også tyde på at selve ordet nettbrett ikke godt kjent enda. Men selve konseptet

med et nettbrett kan være godt kjent.

0

10

20

30

40

Student Lærer Ingen avdelene

Er du student eller lærer ved en utdanningsinstitusjon?

Er du student eller lærerved enutdanningsinstitusjon?

Er du kjent med begrepet nettbrett?

Ja

Nei


F1-1-11 31

6.2.5 Hvilke nettbrett har du hørt om?

Figur 6-5

Man ser her at det er Apple og Samsung sine produkter som er mest kjent. Utenom disse så er

det Asus, HtC, ViewSonic og LG. De resterende nettbrettene er lite kjent. Dette stemmer godt

overens med de oppfatninger vi har fått av nettbrettene. Man kan også se dette igjen i profilering

fra store elektronikk kjeder som Elkjøp, Expert, Komplett.no osv.

0 10 20 30 40 50 60 70

Other (ingen)

Multicom - M-Pad

ViewSonic ViewPad

Toshiba - AT200

Acer W500

Motorola Zoom

HP - Thouchpad

LG Optimus Pad

Sony - Table-S

Samsung Galaxy

iPad I

Hvilke nettbrett har du hørt om?


F1-1-11 32

6.2.6 Har du nettbrett?

Figur 6-6

Det er en svært lav andel av respondentene som eier nettbrett, ca. 1/6 eller 17,46 %. Dette kan

tyde på at nettbrettene ikke er godt nok tilrettelagt undervisning.

6.2.7 Hvis ja, hva slags nettbrett har du? Hvis nei, kunne du tenke og annskaffe deg et, i så fall hvilket?

Figur 6-7

Har du nettbrett

Ja

Nei

0

5

10

15

20

25

30

Hvis Ja, hva slags nettbrett har du? Hvis nei, kunne du tenke og annskaffe deg et, i så fall

hvilket?

Hvis Ja, hva slags nettbrett har du?Hvis nei, kunne du tenke ogannskaffe deg et, i så fall hvilket?


F1-1-11 33

Hvilket nettbrett som personene som har tatt spørreundersøkelsen enten har eller ønsker seg:

Figur 6-8

Man ser igjen at det er Apple og Samsung sine produkter som er mest populære. Flertallet av de

som enten har eller ønsker seg nettbrett ønsker seg iPad I/II eller Samsung Galaxy.

6.2.8 Hva tror du et nettbrett koster?

Figur 6-9

Hovedoppfatningen stemmer godt overens med de observasjoner vi har gjort. Og faktiske priser

på nettbrett.

Hvilke nettbrett respondenten ønsker

iPad

iPad II

iPad III

Samsung Galaxy

Ideos - Huawei

Irrelevant/Tatt bort

0

10

20

30

40

50

60

Hva tror du et nettbrett koster?

Hva tror du et nettbrettkoster?


F1-1-11 34

6.2.9 Hvor lenge har du brukt nettbrett?

Figur 6-10

Det virker som om de fleste respondentene, som har nettbrett, har hatt dette i 6 mnd eller mer.

Dette kan tyde på at de fleste som har nettbrett i denne spørreundersøkelsen har kjøpt det mer

eller mindre umiddelbart etter at de kom på markedet.

6.2.10 Er du fornøyd med nettbrettet ditt, kunne du tenke deg å bytte til et annet nettbrett?

Figur 6-11

Det virker som om de fleste brukerne av nettbrett er fornøyde med selve nettbrettet, men noen

kunne tenke seg og bytte til en nyere modell eller annet merke.

Hvor lenge har du brukt nettbrett?

>1 mnd

1-3 mnd

3-6 mnd

6-12 mnd

<12 mnd

Er du fornøyd med nettbrettet ditt, kunne du tenke deg å bytte til et

annet nettbrett?

Ja

Nei

Ja men kunne tenkt meget annet (evt nyeremodel)


F1-1-11 35

6.2.11 Bruker du nettbrett i undervisningssammenheng?

Figur 6-12

Av de 11 som har nettbrett er det kun 6,35 % som bruker det aktivt i undervisningen. Dette

forsterker oppfatningen vår om at nettbrett slik som de er i dag er for lite tilpasset til utdanning

og undervisning.

6.2.12 Hvis du bruker nettbrett i undervisningssammenheng, nevn noen eksempler på hva?

Diktatøvelser med elevene (barneskole)

iTunes U

Læringsapper

Bruker det ikke direkte i undervisning, men orienterer studentene om aktuelle app-er.

info søk

samarbeid(via nett)

Notering

Powerpoint slides i PDF format

Her er noen eksempler som respondentene bruker nettbrettet til.

0

2

4

6

8

Ja

Nei

Bruker du nettbrett i undervisningssammenheng?

Bruker du nettbrett iundervisningssammenheng?


F1-1-11 36

6.2.13 Hva mener du er ulempen med nettbrett i undervisning?

Figur 6-13

Igjen ser man de samme tendensene og oppfatningene som gjenspeiler seg i hele prosjektet.

6.2.14 Hva er fordelen med nettbrett i undervisningen?

Figur 6-14

Men man ser jo de klare fordelene med nettbrett kontra PC/MAC.

02468

101214

Alt forliten

skjerm ogvanskelig å

bruke

iPadmangler

flash

Ikke så lettå skrive på

Ikke likestor

kapasitetsom pc

Lett for ågjøre

andre ting

Hva mener du er ulempen med nettbrett i undervisning?

Hva mener du er ulempen mednettbrett i undervisning?

02468

101214

Lett å bæremed seg

Morsommerefor elevene å

lære, girnyttige

ITkunnskaperfor fremtiden

Lett å tanotater med

Kunne ha allepensumbøkerog notater på

en plass

Hva er fordelen med nettbrett i undervisningen?

Hva er fordelen med nettbrett iundervisningen?


F1-1-11 37

6.2.15 Hvilke "apper" (om noen) bruker du i undervisningssammenheng?

Figur 6-15

Her virker det som om det er flest Apple-apps som blir brukt av respondentene.

6.2.16 Kunne det vært interessant å få lærebøker på nettbrett? Med tanke på praktiske årsaker og miljøet?

Figur 6-16

Her ser man at det er klar helning mot elektroniske lærebøker. Med tanke på hvor mye de store

lærebøkene veier så er det ikke vanskelig og forstå hvorfor.

Hvilke "apper" (om noen) bruker du i undervisningssammenheng?

Pages

Numbers

iBook

Keynote

Name it

Sketchbook

Counting

Legemiddelregnig

0

5

10

15

20

Ja, må alltidtenke påmailjøet

Ja, jo merepraktiskt jo

bedre

Nei Vet ikke

Kunne det vært interessant å få lærebøker på nettbrett? Med tanke på praktiske årsaker og

miljøet

Kunne det vært interessant å fålærebøker på nettbrett? Medtanke på praktiske årsaker ogmiljøet


F1-1-11 38

6.2.17 Er du kjent med Apples App Store, Android Market, Microsoft Marketplace evt andre virtuelle kjøpesteder? Ville du ha brukt 400,- på en virtuell lærebok kontra en vanlig papirutgave til 5-600?

Figur 6-17

Man ser igjen samme tendensen her som i spørsmålet over.

0

5

10

15

20

25

30

Ja, er kjentmed virtuellekjøpestederog jeg ville

ha kjøptlærebøker

der hvismulig.

Ja, er kjentmed virtuellekjøpesteder,

men villeikke kjøptvirtuelle

lærebøker

Nei er ikkekjent medvirtuelle

kjøpesteder

Other (irrelevante)

Er du kjent med Apples App Store, Android Market, Microsoft Marketplace evt andre

virtuelle kjøpesteder? Ville du ha brukt 400,- på en virtuel lærebok kontra en vanlig papirutgave

til 5-600,-

Er du kjent med Apples App Store,Android Market, MicrosoftMarketplace evt andre virtuellekjøpesteder? Ville du ha brukt400,- på en virtuel lærebok kontraen vanlig papirutgave til 5-600,-


F1-1-11 39

6.2.18 Hva savner du ved nettbrettet, som du kunne hatt bruk for i undervisningssammenheng??

Skolekalender

Lettere tastatur

Flere norske apper med tanke på undervisning av barn

Mulighet for å vise flash applikasjoner

Kunne dele applikasjoner med andre

Kombinasjonen tekst - lyd - bilde – nettkobling

USB tilkobling, evt tilkobling til projektor

Flash Player

Word skriveprogram

Kompatibilitet med diverse lagringsservere og liknende

At flash applikasjoner mangler fra Apple kommer ofte opp, og tyder på at dette er til stor

irritasjon for respondentene. Bedre tilrettelegging til utdanning ser vi at respondentene også

savner.

6.2.19 Hvis du kunne spart penger ved å benytte et nettbrett, ville du da vurdert å skaffe deg et?

Figur 6-18

Som man ville forvente så velger hoveddelen av respondentene den mest økonomiske løsningen.

0

20

40

60

JaNei

Hvis du kunne spart penger ved å benytte et nettbrett, ville du da

vurdert å skaffe deg et

Hvis du kunne spartpenger ved å benytte etnettbrett, ville du davurdert å skaffe deg et


F1-1-11 40

6.2.20 Kunne du ha tenkt deg og bruke et nettbrett som erstatning til en bærbar pc?

Figur 6-19

Her blir det igjen gjenspeilt at et nettbrett (slik som det er i dag) ikke klarer å nå opp til samme

nivå som en bærbar pc.

6.2.21 Hvilke teknologiske hjelpemidler bruker du regelmessig til skolearbeid?

Figur 6-20

Her får vi en god oversikt over hvilke hjelpemidler som blir brukt i undervisningssammenheng.

0

10

20

30

40

50

Ja Nei

Kunne du ha tenkt deg og bruke et nettbrett som erstatning til en

bærbar pc?

Kunne du ha tenkt deg ogbruke et nettbrett somerstatning til en bærbarpc?

0 20 40 60 80

PC / Mac (Bærbar)

PC (stasjonær)

SmartPhone

Nettbrett

Kamera

Hvilke teknologiske hjelpemidler bruker du regelmessig til skolearbeid?

Hvilke teknologiskehjelpemidler bruker duregelmessig tilskolearbeid?


F1-1-11 41

6.2.22 Bør skolene (Ungdomsskole/Videregående/Universitet/Høgskole) satse på en fremtid der nettbrett er en sentral del av undervisningen?

Figur 6-21

Her er meningene veldig delte, det er likt mellom ja og nei.

Bør skolene (Ungdomskole/Videregående/Universitet/Hø

gskole) satse på en fremtid der nettbrett er en sentral del av undervisningen?

Ja

Nei

Vet ikke


F1-1-11 42

6.2.23 Hvis nettbrett blir tatt i bruk i skolen, når synes du den burde introduseres for elevene?

Figur 6-22

Det fremkommer her at respondentene ønsker å ta nettbrett i bruk ved et tidlig stadium hvis det

skal bli tatt i bruk i skolen.

6.2.24 Hvilke studie tror du har best utbytte av nettbrett i undervisning?

Figur 6-23

05

1015

20

Barneskolen

Ungdomskolen

Videregående

Høgskole / Universitet

Synes ikke at det burde…

Vet ikke

Hvis nettbrett blir tatt i bruk i skolen, når synes du den burte introduseres for

elevene?

Hvis nettbrett blir tatt i bruki skolen, når synes du denburte introduseres forelevene?

05

10152025303540

Hvilke studie tror du har best utbytte av nettbrett i undervisning?

Hvilke studie tror du har bestutbytte av nettbrett iundervisning?


F1-1-11 43

6.2.25 Tror du lærerne klarer å sette seg inn i nettbrett?

Figur 6-24

6.2.26 Hvordan tror du et nettbrett vil se ut om 3-5 år?

Figur 6-25

Her var det mange kreative forslag. Vi måtte forkorte ned noen og samle de i kategorier.

Flertallet tror at nettbrettet vill få en bedre ytelse og få mange flere rent “praktiske” forbedringer.

Tror du lærerene klarer å sette seg inn i nettbrett?

Ja

Nei

Vet ikke

Hvordan tror du et nettbrett vil se ut om 3-5 år?

Bedre ytelse

Bøyelig/Brettbar/Sammenleggbart

Tynnere/Lettere

Mindre

Interface med kroppen

HD/3D

Vet ikke


F1-1-11 44

6.2.27 Tror du at nettbrett i fremtiden kommer til å ta over datamaskinen sin plass i skolen?

Figur 6-26

Her var meningene delte. Dette vil nok kunne forandre seg etter hvert som nettbrettet utvikler

seg og skolene tilpasser sin undervisning mot elektroniske hjelpemidler.

Tror du at nettbrett i fremtiden kommer til å ta over datamaskinen

sin plass i skolen?

Ja

Nei

Vet ikke

Høgskolen i Telemark 7 Konklusjon

F1-1-11 45

7 KONKLUSJON

I dag er nettbrett ett bra supplement for studenter, et verktøy man med fordel kan ha ved siden av

tradisjonelle hjelpemidler. Selve infrastrukturen i dagens skoler er lagt opp for bruk av pc/Mac,

lagring og programvare er ofte kun tilgjengelig på disse plattformene. Man kan ut ifra

undersøkelsen bruke nettbrett i skoler for yngre, dette vil bidra til at læringen blir langt mer

underholdende. Hva det gjelder videregående og høyere utdanning vil nettbrettet som sagt

fungere fint som ett tilleggsverktøy.

Kravet for en fult funksjonell nettbrett modell i undervisningen ligger i stor grad hos skolene, det

krever en del av tilrettelegging for å utnytte nettbrettene. Det ligger litt frem i tid at man kun kan

benytte nettbrett som eneste verktøy i undervisningen, programvaren som brukes må bli gjort

kompatibel med iOS, Android og Windows 8.

Det mest praktiske bruksområdet nærmeste fremtid er muligheten for virtuelle lærebøker, Dette

vil spare mye plass og vekt i sekken til studentene, samt spare miljøet med tanke på bruk av

papir. Det vil også gjøre det mer strømlinjeformet å hente informasjon fra lærebøker, man kan

simpelthen bare søke opp emne man er ute etter. Dette er en stor fordel da tradisjonelle bøker

ofte kommer opp imot en 600-1000 sider fagstoff. Vi ser i undersøkelsen at de fleste var villige

til å kjøpe lærebøker virtuelt.

De aller fleste studenter i dag bruker PC/Mac i undervisningen, disse ser som gruppen at det er

mest praktisk med data i undervisningen. Det er også stor tro på at lærere kan sette seg inn i

nettbrett relativt hurtig, slik at de da kan bruke den i undervisningen.


F1-1-11 46

8 REFERANSER

[1]. Nard Schreurs. (09.06.2010). Ett fett hvilket nettbrett?. Sted: ComputerWorld.

Lokalisert [15.10.2011] på Verdensveven:

http://www.idg.no/computerworld/article169446.ece

[2]. WebProNews (20.12.2011) A Brief History of Tablet PCs.

Lokalisert 10.10.2011 på Verdensveven:

http://www.webpronews.com/a-brief-history-of-tablet-pcs-2005-12

[3]. Lasse Svendsen (23.09.2011) Ingen truer Apple. Norge.

Lokalisert 16.10.2011 på verdensveven:

http://www.lydogbilde.no/nyheter/nettbrett-markedet

[4]. Gartner (11.04.2011) Gartner markedsprognose. U.S.A.


http://www.gartner.com/DisplayDocument?ref=clientFriendlyUrl&id=1624614

[5]. Espen Irwing Swang (30.07.2011) Nettbrett tester. Norge.


http://www.amobil.no/tester/?catId=63&n=0&s=rating&sd=d

[6]. iOS – Bilde


http://www.amobil.no/artikler/apple_ipad_2/93283

[7]. Open Handset Alliance, Flere forfattere (03.09.2011) Open Handset Alliance.


http://no.wikipedia.org/wiki/Open_Handset_Alliance

[8]. Ny Imad SouSou (27.09.2011) Whats next for Meego


www.meego.com

[9]. Meego – Bilde


http://www.blogcdn.com/www.engadget.com/media/2011/02/new-meego-mwc-rm-eng-

600-1297668060.jpg

http://www.idg.no/computerworld/article169446.ece

http://www.webpronews.com/a-brief-history-of-tablet-pcs-2005-12

http://www.lydogbilde.no/nyheter/nettbrett-markedet

http://www.gartner.com/DisplayDocument?ref=clientFriendlyUrl&id=1624614

http://www.amobil.no/tester/?catId=63&n=0&s=rating&sd=d

http://www.amobil.no/artikler/apple_ipad_2/93283

http://no.wikipedia.org/wiki/Open_Handset_Alliance

http://www.meego.com/

http://www.blogcdn.com/www.engadget.com/media/2011/02/new-meego-mwc-rm-eng-600-1297668060.jpg

http://www.blogcdn.com/www.engadget.com/media/2011/02/new-meego-mwc-rm-eng-600-1297668060.jpg


F1-1-11 47

[10]. iPad2 – Bilde


http://roundedoff.com/wp-content/uploads/2011/03/ipad2.jpg

[11]. Samsung Galaxy – Bilde


http://www.blogcdn.com/www.engadget.com/media/2011/03/touchwizux1-

1300804380.jpg

[12]. BlackBerry PlayBook – Bilde


http://crenk.com/wp-content/uploads/2010/09/blackberry-playbook-577x433.jpg

[13]. Windows8 - Bilde

Dette bildet har vi selv tatt ved hjelp av print screen. Windows8

[14]. Pages – Bilde


http://images.apple.com/apps/pages/images/easy_start_20110531.jpg

[15]. Keynote – Bilde


http://images.apple.com/apps/keynote/images/hero.jpg

[16]. Numbers – Bilde


http://images.apple.com/apps/numbers/images/hero_20110531.png

[17]. iHomeWork – Bilde


http://a4.mzstatic.com/us/r1000/117/Purple/d0/e5/76/mzl.xpcsbhnc.320x480-75.jpg

[18]. WolframAlpha – Bilde


http://products.wolframalpha.com/images/mobile/mobile-ipad.png

http://roundedoff.com/wp-content/uploads/2011/03/ipad2.jpg

http://www.blogcdn.com/www.engadget.com/media/2011/03/touchwizux1-1300804380.jpg

http://www.blogcdn.com/www.engadget.com/media/2011/03/touchwizux1-1300804380.jpg

http://crenk.com/wp-content/uploads/2010/09/blackberry-playbook-577x433.jpg

http://images.apple.com/apps/pages/images/easy_start_20110531.jpg

http://images.apple.com/apps/keynote/images/hero.jpg

http://images.apple.com/apps/numbers/images/hero_20110531.png

http://a4.mzstatic.com/us/r1000/117/Purple/d0/e5/76/mzl.xpcsbhnc.320x480-75.jpg

http://products.wolframalpha.com/images/mobile/mobile-ipad.png


F1-1-11 48

[19]. Dropbox – Bilde


http://a2.mzstatic.com/us/r1000/085/Purple/e7/d3/54/mzl.bswncwfi.480x480-75.jpg

[20]. Formelsamlingen - Bilde


http://a4.mzstatic.com/us/r1000/021/Purple/69/a9/30/mzl.hvjxgzfl.320x480-75.jpg

[21]. iBooks – Bilde


http://a5.mzstatic.com/us/r1000/097/Purple/2d/0e/9b/mzl.sgvkvxen.320x480-75.jpg

[22]. FronterHD – Bilde


http://a3.mzstatic.com/us/r1000/104/Purple/c7/48/8e/mzl.dzfjwmtm.480x480-75.jpg

[23]. Evernote – Bilde


http://www.evernote.com/about/media/img/devices/ipad_notes.png

[24]. SciCalc – Bilde 1 og 2


http://a4.mzstatic.com/us/r1000/092/Purple/0a/44/cc/mzl.ohdtvvmn.480x480-75.jpg

http://a1.mzstatic.com/us/r1000/080/Purple/da/3f/52/mzl.txpcuoca.480x480-75.jpg

[25]. Snøfugl, E. (1.9.2011). Nettbrett skaper hodebry i skolene. Trondheim: Thora Storm

videregående skole.


http://m.nrk.no/m/distrikt/artikkel.jsp?art_id=17769013

[26]. Winding-Stavseth, S. (25.5.2011) De gir alle elevene IPad. Gjennestad: Gjennestad

videregående skole.


http://tb.no/nyheter/de-gir-alle-elevene-ipad-1.6259669

[27]. ”Erling”. (4.9.2011) Svarholdt skole i Stamsund, verdens første? Stamsund: Svarholt

skole. Lokalisert 25.10.2011 på Verdensveven:

http://blog.rikt.net/2011/09/svarholt-skole-i-stamsund-verdens-forste/

http://a2.mzstatic.com/us/r1000/085/Purple/e7/d3/54/mzl.bswncwfi.480x480-75.jpg

http://a4.mzstatic.com/us/r1000/021/Purple/69/a9/30/mzl.hvjxgzfl.320x480-75.jpg

http://a5.mzstatic.com/us/r1000/097/Purple/2d/0e/9b/mzl.sgvkvxen.320x480-75.jpg

http://a3.mzstatic.com/us/r1000/104/Purple/c7/48/8e/mzl.dzfjwmtm.480x480-75.jpg

http://a4.mzstatic.com/us/r1000/092/Purple/0a/44/cc/mzl.ohdtvvmn.480x480-75.jpg

http://a1.mzstatic.com/us/r1000/080/Purple/da/3f/52/mzl.txpcuoca.480x480-75.jpg

http://m.nrk.no/m/distrikt/artikkel.jsp?art_id=17769013

http://tb.no/nyheter/de-gir-alle-elevene-ipad-1.6259669

http://blog.rikt.net/2011/09/svarholt-skole-i-stamsund-verdens-forste/


F1-1-11 49

[28]. ”Erling”. (3.9.2011) IPad inntar skoler i Nordland. Bodø: St Eystein skole.


http://blog.rikt.net/2011/09/ipad-inntar-skoler-i-nordland/

[29]. Gamre, J. (31.8.2011) 1:1 ved norsk ungdomsskole på Malaga. Malaga: Norske skolen

i Malaga. Lokalisert 25.10.2011 på verdensveven:

https://jangamre.wordpress.com/2011/08/31/11-pa-liten-norsk-ungdomsskole-i-malaga/

[30]. Gamre, J (11.9.2011) Aschehoug prosjekt på 6 VGS skoler. Færna.


http://jangamre.wordpress.com/2011/09/11/aschehoug-prosjekt-pa-6-vgs-skoler/

[31]. Monsen, T.(3.11.2010) Heftig og iPad-begeistret. Trondheim: NTN.


http://www.universitetsavisa.no/campus/article6959.ece

[32]. Skaran, A. (1.3.2011). IPad som studievenn. Universitetet i Agder.


http://www.uia.no/no/portaler/aktuelt/nyhetsarkivet/ipad_som_studievenn

[33]. Nipen, K. (14.9.2010). Hele pensum på en plate. Oslo: Universitetet i Oslo.


http://www.aftenposten.no/kultur/article3810657.ece

[34]. NTNU – hjemmeside. Populært med forelesninger på iTunes U. Trondheim: NTNU.


http://www.ntnu.no/aktuelt/pressemeldinger/11/itunesu

[35]. Gamre, J (8.9.2011) Gigantisk iPad prosjekt i Danmark. Danmark.


http://jangamre.wordpress.com/2011/09/08/gigantisk-ipad-prosjekt-i-danmark/

[36]. Admin i iPad apps (25.10.2011) Elever ved 600 skoler i USA bruker iPad! Norge.


http://ipadappsnorge.com/2740/elever-ved-skoler-i-usa-bruker-ipad/

http://blog.rikt.net/2011/09/ipad-inntar-skoler-i-nordland/

https://jangamre.wordpress.com/2011/08/31/11-pa-liten-norsk-ungdomsskole-i-malaga/

http://jangamre.wordpress.com/2011/09/11/aschehoug-prosjekt-pa-6-vgs-skoler/

http://www.universitetsavisa.no/campus/article6959.ece

http://www.uia.no/no/portaler/aktuelt/nyhetsarkivet/ipad_som_studievenn

http://www.aftenposten.no/kultur/article3810657.ece

http://www.ntnu.no/aktuelt/pressemeldinger/11/itunesu

http://jangamre.wordpress.com/2011/09/08/gigantisk-ipad-prosjekt-i-danmark/

http://ipadappsnorge.com/2740/elever-ved-skoler-i-usa-bruker-ipad/


F1-1-11 50

[37]. Tan. F(4.07.2011) South Korean Schools to Replace All Textbooks with Tablets. Korea.

Lokalisert 25.10.2011 på verdensveven: http://thenextweb.com/asia/2011/07/04/south-

korean-schools-to-replace-all-textbooks-with-tablets/

[38]. Gamre, J (5.9.2011) iPad øker i skole – press på læremiddelindustrien.


http://jangamre.wordpress.com/2011/09/05/ipad-oker-i-skole-press-pa-

laeremiddelindustrien/

[39]. Gamre, J (31.3.2011) 1:1 med iPad siden august 2010 Cedars i Skottland. Norge.


http://jangamre.wordpress.com/2011/03/31/11-med-ipad-siden-august-2010-cedars-i-

skottland/

[40]. Richmond, S. (29.8.2011) Apple iPad moves into the classroom. Storbritannia.


http://www.telegraph.co.uk/technology/apple/8725941/Apple-iPad-moves-into-the-

classroom.html

[41]. Jeffry (15.8.2011) 10 Revolutionary iPad Apps to Help Autistic Children. USA.


http://www.gadgetsdna.com/10-revolutionary-ipad-apps-to-help-autistic-children/5522/

[42]. Gamre, J (19.9.2011) iPad styrker spes ped og tilpasset undervisning. Norge. Lokalisert

25.10.2011 på verdensveven:

http://jangamre.wordpress.com/2011/09/19/ipad-styrker-spes-ped-og-tilpasset-

undervisning/

[43]. Spørreundersøkelse(2010) Riksrevisjonen.


http://www.riksrevisjonen.no/SiteCollectionDocuments/Vedlegg/Revisjonsmetodikk/Veil

eder_i_utarbeiding_og_bruk_av_sporreskjema.pdf

[44]. Freeonlinesurveys

Spørreundersøkelse (18.10.2010) Laget av F1-1-11

http://freeonlinesurveys.com/rendersurvey.asp?sid=3e8fxh9nlsnpxl6958959

http://thenextweb.com/asia/2011/07/04/south-korean-schools-to-replace-all-textbooks-with-

http://thenextweb.com/asia/2011/07/04/south-korean-schools-to-replace-all-textbooks-with-

http://thenextweb.com/asia/2011/07/04/south-korean-schools-to-replace-all-textbooks-with-tablets/

http://jangamre.wordpress.com/2011/09/05/ipad-oker-i-skole-press-pa-laeremiddelindustrien/

http://jangamre.wordpress.com/2011/09/05/ipad-oker-i-skole-press-pa-laeremiddelindustrien/



http://jangamre.wordpress.com/2011/03/31/11-med-ipad-siden-august-2010-cedars-i-skottland/

http://www.telegraph.co.uk/technology/apple/8725941/Apple-iPad-moves-into-the-classroom.html

http://www.telegraph.co.uk/technology/apple/8725941/Apple-iPad-moves-into-the-classroom.html

http://www.gadgetsdna.com/10-revolutionary-ipad-apps-to-help-autistic-children/5522/

http://jangamre.wordpress.com/2011/09/19/ipad-styrker-spes-ped-og-tilpasset-undervisning/

http://jangamre.wordpress.com/2011/09/19/ipad-styrker-spes-ped-og-tilpasset-undervisning/

http://www.riksrevisjonen.no/SiteCollectionDocuments/Vedlegg/Revisjonsmetodikk/Veileder_i_utarbeiding_og_bruk_av_sporreskjema.pdf

http://www.riksrevisjonen.no/SiteCollectionDocuments/Vedlegg/Revisjonsmetodikk/Veileder_i_utarbeiding_og_bruk_av_sporreskjema.pdf

http://freeonlinesurveys.com/rendersurvey.asp?sid=3e8fxh9nlsnpxl6958959


F1-1-11 51

9 VEDLEGG

Vedlegg A Oppgavetekst

Vedlegg B Fremdriftsplan

Vedlegg C Spørreundersøkelsen

Bruk av nettbrett i undervisningssammenheng -...

Documents

Transcript of Bruk av nettbrett i undervisningssammenheng -...