Bruk av engelsk i forsking og høgare utdanning Presentasjon av ei undersøking
description
Transcript of Bruk av engelsk i forsking og høgare utdanning Presentasjon av ei undersøking
www.nifustep.noNIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning
Bruk av engelsk i forsking og høgare utdanning
Presentasjon av ei undersøking
Vera Schwach
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning
Språkvalg i høyere utdanning, dypdykk i én sjanger, hoved-/masteroppgaven
Frittstående fortsettelse av to pilotstudier om språkbruk i akademia
Her ble det etablert en forståelseshorisont, kategorier og termer som jeg har bygd videre på.
Kartlegging av faktisk språkbruk og endringer i språkvalg mellom norsk og engelsk
Tre forståelseshorisonter Språk som kommunikasjon
Nødvendigheten av et lingua academia/lingua franca
Språk og tenkeevne (språkets kognitive funksjon)
Språkets sosiale, kulturelle og politiske symbolverdi
Språk markerer identitet, kulturell mestring og grenser
Fremmedspråkbrukeren inngår i en språkkultur uten å full oversikt over den
Språkvalg og -bruk inngår i en politisk sammenheng, en demokratisk offentlighet
På hvilke språk kan lekfolk vinne innsikt i forskningsresultater og stille seg kritisk til dem?
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning
Øker innslaget av engelsk i høyere utdanning?
Analyse over perioden 1986 til 2006 med vekt på å kartlegge faktisk språkbruk endringer over en tjueårsperiode, 1986—2006 forholdet mellom norsk og engelsk men også forholdet bokmål og nynorsk bruk av øvrige skandinaviske- og fremmede språk.
Hoved-/masteroppgaver på engelsk Hvem skriver på engelsk?
kandidater med norsk som morsmål? kandidater med annet morsmål (utenlandske studenter i Norge)
Hvor skrives det hyppig engelsk? Betydningen av disiplinære tradisjoner
Særskilte masterprogrammer på engelsk
Kilder til studien: www.bibsys.no; www.dbh.nsd.no (database for høyere utdanning); www.duo.uio.no (elektronisk base ved Universitetet i Oslo); Historisk tidsskrift; www.siu.no; NIFU STEP, akademikerregister; Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) og Universitetet i Oslo.
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning
Analysens hovedresultater
Bildet er mer broket i 2006 sammenlignet med 1986
En sterk økning, 3339 avla høyere grads eksamen i 1986, mot 9138 i 2006
flere institusjoner tildeler høyere grad i 2006 enn i 1986
høyere grads eksamen tilbys i flere studieløp
”globalisering” og ”internasjonalisering” påvirker høyere utdanning i Norge
Hoved-/masteroppgaven er en viktig sjanger i domenet utdanning og forskning
Rundt 70—75 prosent av studieløpene i 2006 ble avsluttet med en hoved-/masteroppgave.
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning
Antall innleverte hoved-/masteroppgaver ved norske universiteter og høyskoler, etter språk, utvalgte år
1986 1991 1996 2001 2006
norsk 1081 1522 2850 2732 4403
herav bokmål 1038 1428 2689 2588 4195
herav nynorsk 37 94 161 144 208
dansk/svensk 0 12 15 11 32
engelsk 115 249 752 1137 2238
tysk 13 10 38 28 27
fransk 3 9 25 23 27
andre/ikke oppgitt 80 148 143 83 141
Totalt 1292 1950 3823 4014 6868
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning
1986 1991 1996 2001 2006 Gjennomsn.
norsk 83 78 75 68 64 74
herav bokmål 80 73 70 64 61 70
herav nynorsk 3 5 4 4 3 4
dansk/svensk 0 1 0 0 0 0
engelsk 9 13 20 28 33 21
tysk 1 1 1 1 0 0
fransk 0 0 1 1 0 0
andre/ikke oppgitt 6 8 4 2 2 4
Totalt 100 100 100 100 100 100
Prosentandel innleverte hoved-/masteroppgaver ved norske universiteter og høyskoler, etter språk, utvalgte år
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning
Oppsummering av foregående tabeller
De viser store endringer i valget mellom norsk og engelsk
i 1986 var nær én av ti oppgaver på engelsk
i 2006 var nær én av tre på engelsk
Forholdet mellom bokmål og nynorsk
Relativt stabilit, men svært lav andel oppgaver på nynorsk Bokmålsandelen har falt betydelig, mens nynorskandelen er
tilnærmet uendret
Nynorskbrukerne fordeler seg jevnt over fagdisiplinene
Universitetet i Bergen har relativt sett flest nynorskbrukere
Fravær av andre språk
Andre skandinaviske språk er nesten fraværende
De aller fleste som velger å skrive fransk eller tysk, skriver om et språkvitenskapelig tema eller et (skjønn)litterært tema.
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning
Hoved- og masteroppgaver på engelsk
Hvem skrev og skriver på engelsk?
1986 — tall basert på opptelling
115 oppgaver, knappe 10 prosent
”utenlandske navn”, 19 prosent (22 personer) hovedoppgaver i disiplinen engelsk, 20 kandidater (17%)
sosialantropologi, 12 (10%)
geologi, 12 (10%)
fagfelter innenfor biologi, herunder zoologi, 16 (10%)
andre naturvitenskaper og teknologi, 29 (25%)
for øvrig 26 kandidater
2006— tall basert på anslag, ca. 20—25 prosent av oppgavene
2238 oppgaver, cirka 34 prosent
”utenlandske navn”, anslagsvis 23% En stikkprøve av fordeling mellom oppgaver på engelsk og norsk ble gjort
for fem fagdisipliner ved Universitetet i Oslo,
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning
Prosentandel hoved-/masteroppgaver på norsk
0
20
40
60
80
100
Informatikk Fysikk Sykepleievitenskap Sosial-/samfunnsøkonomi
Historie
1986
1996
2006
Bruk av norsk og engelsk i hoved-/masteroppgaver, for fem fagdisipliner ved Universitetet i Oslo, utvalgte år 1986—2006
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning
Særskilte masterprogrammer på engelsk – konkurranse eller supplement?
Sentralt spørsmål: omfatter engelske masterprogrammer (brede) emneområder der det ikke finnes tilsvarende på norsk?
Typer programmer parallelle programmer til norske mastergrader særskilte emner gjerne knyttet til områder der Norge har spesielle
faglige og/eller forskningsmessige tyngdepunkter: for eksempel sjørett, energi, byplanlegging, internasjonal helse.
andre (forskningsmessige) spesialiseringer: eks. ”M. Phil. In Nordic Viking and Medieval Culture”; ”M.Phil in Higher Education”; ”M.Phil. In Ibsen Studies”
Omfanget av engelskspråklige programmer cirka 190 programmer, av disse ble det avlagt eksamen i omkring 57
av dem, altså i 30 prosent av programmene uteksaminerte kandidater var rundt 500 kandidater, det utgjorde fem—
seks prosent av det totale antallet kandidater (ca 9100 i 2006).
Utenlandske studenter (totalt for høyere og lavere grad) utgjorde fire til seks prosent av det totale antallet registrerte studenter i 2003 og 2006.
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning
Konkluderende punkter
Innslaget av engelsk i hoved-/masteroppgaver har økt betraktelig
Mot en språklig todeling mellom bokmål og engelsk?
Ligger nynorsken på sotteseng?
Andre fremmedspråk enn engelsk er nesten fraværende
Trolig har de fleste som skriver på engelsk, norsk som morsmål. Antallet utenlandske studenter alene kan ikke forklare den høye andelen med oppgaver på engelsk.
Kandidater i naturvitenskapelige og teknologiske fag skriver hyppigere engelsk enn i 1986.
Kandidater i andre disipliner/fagfelter velger hyppigere engelsk enn i 1986.
Når fant skiftet mellom norsk og engelsk sted?
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning
Konklusjon, fortsettelse
Kvalitetsreformen kan ha hatt innflytelse på endringer i språk, men er ingen hovedårsak
viktige mekanismer for forskyvninger i språkbruk og -valg skjedde før, under og uavhengig av kvalitetsreformen
fagdisiplinære beveggrunner
masterprogrammene på engelsk er delvis en nyskapning, men av begrenset innflytelse på engelskbruk så langt
Ordinære norsk-språklige masterprogrammer der kandidater velger å forfatte oppgaven på engelsk er av stor betydning.
Språkbevissthet og andre faktorer Ressurser brukt på ”internasjonalisering” i høyere utdanning er
betydelige. Hvor store ressurser er brukt på å sikre godt språk
for norsk? for engelsk?
Parallellspråklighet, trussel og rikdom