Kunnskapsstøtte til møtet med pasienten Avdeling for kunnskapsstøtte, Sykehuset Innlandet

I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T :

Per juni 2012

iStock

photo

2

Kjære deg som arbeider i SI og er engasjert ipasienter og i faget ditt

� Er du av og til i tvil om god behandling og pleie for enpasient?

� Har du et faglig spørsmål du trenger svar på?

� Har du lyst til å rette opp faglige mangler?

� Ser du noe du vil forbedre, i oppfølging, koordineringog rehabilitering?

� Skulle du gjerne gjort pasientens vei i SI mer smidig?

� Vil du være sikker på at du gjør det som er best forpasienten?

� Har du fått et oppdrag du er usikker på hvordan duskal løse?

Denne brosjyren viser hva Avdeling for kunnskapsstøttekan bidra med når du har behov for pålitelig og relevantkunnskap til møtet med pasienten.

Vi skal bidra til at:

� Alle ansatte i SI har grunnleggende ferdigheter i kunnskapsbasert praksis

� Faglig praksis i divisjonene er kunnskapsbasert og fellesså langt mulig

� Alle pasienter kan delta i beslutninger om egen helseog sykdom etter eget ønske

Vi vet at hverdagen er svært travel – kanskje kan vi gjørenoe av den litt enklere for deg.

Vennlig hilsenØystein EiringSpesialist i psykiatriAvd. sjef, Avd. for kunnskapsstøtteStab helse, Sykehuset Innlandet

Hva byr vi på?

I denne brosjyren kan du lese om:

Side 4: Avdeling for kunnskapsstøtteHvem, hva, hvor og hvorfor

Side 5: BibliotektjenestenFinn kunnskap på sekundet eller fordyp deg ien ledig stund

Side 6: PasientdokumentasjonSlik gjør du observasjonene dine til gull

Side 7: Prosjekt sykepleiefaglige prosedyrerFra prosedyrekaos til orden i SI-sakene

Side 8: FUNN-prosjektetPraksis som tåler nettets lys

Side 9: BehandlingslinjerLivslinjer fra hjem og tilbake til hjem

Side 10: Fagressurser og retningslinjerLete internasjonalt – bruke lokalt

Side 11: EviCarePasientjournal med nogo attåt

Side 12: KunnskapseggetNår toppen teller

Side 13: Kunnskapsbasert praksis i SIMøt utfordringene med en trekløver

Side 15: Månedens kunnskapsblomstDirektørenes honnør

3

Gi meg noen eksempler!

I SI kan vi være stolte over hvordan vi i nasjonal sam men -heng har gått først i å utvikle kunnskapsbasert praksis. Vihar mange gode eksempler å vise til! Her er noen få:

«Ved et litteratursøk knyttet til undervisning i kunnskaps-basert praksis fant vi at ved akutt pankreatitt er parenteralernæring det vi ofte bruker i praksis, mens kvalitetsvurdertforskning viser at enteral ernæring og ernæringssonde erbedre. Nå innfører vi ny og bedre praksis!»

«I SIs divisjoner har den vanlige oppfatningen vært at barnsom har operert mandlene skal ha kalde drikker postope-rativt. Som følge av kravene om at de veiledende behand-lingsplanene skal være kunnskapsbaserte innhentetbibliotektjenesten forskning til oss. Det vi fant ut var atkalde drikker ikke var nødvendig. Den nyeste behand-lingsplanen anbefaler derfor romtemperert drikke post-operativt. Planen sørger for at den nye praksisen settes uti livet i hele SI».

«Behandlingslinjen for sped- og småbarn av gravide medrusproblemer har ført til at alle kommunene i Nord-Gud-brandsdal, tre kommuner i Vest-Oppland, og BUP Lille -hammer nå går gjennom hvilke typer kompetanse de hartil sammen, og hvilke de ikke har, slik at de målrettet kanskaffe seg kunnskapene de trenger for å gi pasienteneriktig behandling».

«Vi skulle lage en prosedyre for mottak av nyfødtepremature barn, og barn med abstinens. I stedet for ålage en ren sykepleieprosedyre ble det naturlig å lage entverrfaglig prosedyre. Prose dyren blir støttet med godeverktøy for observasjoner og vil bli delt med alle nyfødt-intensiv-avdelinger i Norge».

z

4

Om Avdeling for kunnskapsstøtte

Hvorfor en egen avdeling?

Avdelingen ble opprettet i august 2010 da bibliotek -tjenesten, EDS og andre tiltak presentert i denne brosjyrenble slått sammen i én avdeling. Utgangspunktet var at alledivisjoner skulle styrke kunnskapsbasert praksis, et fokus-område for SI siden 2005. Arbeidet er fortsatt i start-gropa! Avdelingen skal støtte de ansatte ved å bidra tilkvalitetsarbeid som kommer alle divisjoner til gode.

Hva er rollen i SI?

Avdelingens ansatte skal bidra til at faglig praksis i SI ersamordnet og holder høy faglig kvalitet. Forskjellig praksiskan være godt begrunnet, men ofte er ulikheten et signalom at kvaliteten kunne vært bedre. De ansatte i avdelin -gen koordinerer ulike faglige initiativer i divisjonene for atde skal komme alle ansatte til gode. Vi har erfart at fag -miljøene i SIs divisjoner både vil og kan bygge gode faglige fellesskap. Vi har også erfart at det er mulig bådeå sette i gang og fremskynde slike fellesskap gjennomsamarbeid om konkrete fagprosjekter. I divisjonene haransatte initiativ og gode ideer til arbeid som kan kommealle divisjoner til gode. Slike initiativer vil vi gjerne støtte.

Hvem arbeider i avdelingen?

5 av de 20 ansatte har hele stillinger. De resterende 15har mellom 20 og 70 prosents stillinger. Avdelingen tellerseks bibliotekarer, en vernepleier, elleve sykepleiere, toleger og én brukerrepresentant. Mange arbeider kliniskeller har andre arbeidsoppgaver ute i divisjonene. Halv-parten av de ansatte har eller er i ferd med å ta master-grad eller PhD. Samtlige er grundig skolert i verktøyinnenfor kunnskapsbasert praksis. I gjennomsnitt harhvert sykehus i SI 1,5 årsverk fra Avdeling for kunnskaps-støtte. Bidrar vi der vi bør i din divisjon?

Hva med de SI samarbeider med?

Avdelingen skal bidra til at alle 8000 ansatte i divisjonenearbeider kunnskapsbasert i pasientmøtet. Vi er pådriverefor større åpenhet om egen praksis både i SI og nasjonalt.Vi er for mer deling av kunnskapsverktøy mellom fore -takene, med befolkning og kommuner, og har sammenmed OUS opprettet et nasjonalt nettverk for å dele mer.

Hva er målet?

Arbeidet til avdelingen er forankret i hva som er etterspurtblant de ansatte, i SI og Helse Sør-Øst sine styringsdoku -menter, i SIs ledergruppe, i lovverk og i nasjonale føringer.Vi er alle divisjoners og alle ansattes avdeling. Målet erfelles: Enda bedre faglig praksis.

Hva kommer?

Bibliotektjenesten, EDS og Prosjekt sykepleiefaglige prose -dyrer vil være robuste satsninger også i 2013. Vi byggertrolig ned tidsskriftstilbudet fra 2013.

Vi ønsker å styrke samarbeidet med høgskolene. Høsten2012 skal SIs divisjoner utvikle en felles Strategi- og hand-lingsplan for å styrke kunnskapsbasert praksis.

Hva trenger du mest?

Skal vi gjøre noe med informasjonen vi deler ut tilpasientene, anskaffe tilgang til flere kunnskapskilder, ellerstyrke det vi allerede har? Har du en gode ideer forhvordan vi kan komme videre?

Avdelingssjef Øystein Eiring hører gjerne dine tanker oginnspill: oystein.eiring@sykehuset-innlandet.no

Ønsker du mer informasjon?

� Gå inn på www.sykehuset-innlandet.no og klikk på«Fagressursportalen» i venstremargen!

Foto: iStoc

kPho

to

5

Hva er SIs bibliotektjeneste?

Bibliotektjenesten er for alle ansatte i SI. Bibliotekarenetilbyr deg sin kompetanse, og SIs samlinger av bøker, tidsskrifter og data baser. Kanskje trenger du kunnskap åbruke i pasientarbeidet, eller hjelp til å finne artikler duskal bruke i forskning, etter- og videreutdanning?

På nettsidene våre finner du tidsskrifter og andre kunn-skapsressurser vi har kjøpt til gang til – fra forlageneElsevier, Springer, Wiley og Sage. Mer informasjon omressur sene finner du på bibliotektjenestens sider på intra- og internett.

Du kan be oss om undervisning – vi kommer gjerne til din avdeling for å presentere bibliotektjenesten og visehvor dan du finner tidsskrifter og andre ressurser i full-tekst. Spør oss om hvilke kurs vi tilbyr! Vi forsøker å til-passe kursene slik at du som deltar lærer nettopp det dutrenger. SIs bibliotektjeneste er kjent for sin kompetanse ikunnskapsbasert praksis.

Bibliotekarene i SI bemanner følgende sykehus minst todager i uken: Elverum, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Reins-voll og Sanderud. Ansatte på enheter uten bibliotekar erlike velkomne. Du kan kontakte oss på telefon og e-post,eller bruk kontaktskjemaet på internettsidene våre.

Hva kan du få hjelp til?

� Få et skreddersydd kunnskapsgrunnlag

� Bestille artikler

� Søke etter artikler, bøker og annen litteratur

� Referansehåndtering

� Kurs og opplæring til fagfolk og ledere• Kunnskapsbasert praksis• Kunnskapsegget • Litteratursøk • Elektroniske tidsskrifter • Skreddersydde opplegg etter ønske

� Systematiske søk til bruk i• kunnskapsbaserte fagprosedyrer• behandlingslinjer• veiledende behandlingsplaner

Bibliotektjenesten Finn kunnskap på sekundeteller fordyp deg i en ledig stund

Hvem kan jeg henvende meg til?

Hovedbibliotekar (Sanderud): � Elin Opheim, telefon 48 26 96 13� bibliotek.sanderud@

sykehuset-innlandet.no

Gjøvik: � Elin Undeli, telefon 611 57246 � gjovik.bibliotek@sykehuset-innlandet.no

Hamar: � Liv-Elin Hansen, telefon 625 37012 � bibliotek_eh@sykehuset-innlandet.no

Lillehammer: � Telefon 612 72837 � biblioteket.lillehammer@

sykehuset-innlandet.no

Elverum: � Endre Aas, telefon 624 38012 � bibliotek_eh@sykehuset-innlandet.no

Alle divisjoner: � Monica Stolt Pedersen, tlf. 625 81 799� monica.stolt.pedersen@

sykehuset-innlandet.no

Reinsvoll: � Tone Haugom, telefon 611 47651 � tone.haugom@sykehuset-innlandet.no

Kunnskap er makt – men stadig mer av den

blir elektronisk (Foto:iStockphoto)

6

Hva er EDS?

Vil du bruke pasientdokumentasjon til å forbedre kvali -teten på behandling og pleie? Pasientdokumentasjon er å registrere observasjoner og funn når vi behandler ogpleier pasienter. EDS står for elektronisk dokumentasjonav sykepleien og angår alle sykepleiere, hjelpepleiere ogmiljøarbeidere. EDS er integrert i elektronisk pasientjour-nal, DIPS.

Sykepleiere i SI lager generelle, veiledende behandlings-planer av høy kvalitet, som er felles for alle divi sjoner. Degenerelle planene skal gjøre det enklere å lage skredder -sydde planer for enkeltpasienter, og gi dem indi vi duellsykepleie som er målrettet, forutsigbar og kon tinuer lig.Det er hovedsakelig sykepleiere lokalt i divisjonene somutvikler planene, veiledet av lokale råd givere. Andre fag-grupper deltar også når det er hen sikts messig. De ferdigeplanene gjelder alle SIs divi sjoner. På sikt er målet mertverrfaglig dokumentasjon! Vi plan legger en pilot forfelles lege- og sykepleiedokumen tasjon høsten 2012. IHelse Sør-Øst er SIs EDS-arbeid kjent for å prioritere høykvalitet på de veiledende behandlingsplanene.

Hvorfor?

Da ledergruppa i SI i 2007 vedtok å starte opp EDS, vardet for å sikre forutsigbar og høy kvalitet på sykepleien.Men det er flere formål:

� Forenkle arbeidet med pasientdokumentasjon

� Få til sikker og trygg informasjonsflyt mellom ulikeyrkesgrupper

� Bidra til at alle som bistår pasienten jobber for sammemål

� Sørge for at sykepleien er i tråd med beste kunnskap

� Sørge for at sykepleien følger faglige, etiske og juridiskekrav

� Sørge for at pleien pasienten får er skreddersydd ogsammenhengende

Hva kan jeg få hjelp til?

� Hjelp til å vurdere om faglige mangler og forbedringerkan møtes med veiledende behandlingsplaner

� Veiledning til alle som lager og oppdaterer veiledendebehandlingsplaner slik at de holder høy kvalitet

� Hjelp til å vurdere kvaliteten på eksisterendepasientdokumentasjon

� Opplæring i kunnskapsbasert praksis gjennom praktiskarbeid med de veiledende behandlingsplanene

� Undervisning og støtte i bruk av EDS, behandlingsplanerog kodeverk. Workshops og repetisjonskurs for fagsyke-pleiere.

� Hjelp til å bruke EDS-prosedyrer og dokumenter

� Opplæring i hvordan du kan bruke EDS og behandlings-planer i lokalt kvalitetsarbeid

� Oppdatering og fagdiskusjoner gjennom faste EDS-forum og e-læringskurs

Pasientdokumentasjon (EDS) Slik gjør du observasjonene dine til gull

Hvem kan jeg henvende meg til?

Alle sykehusene har en ansatt i halv stilling:

Konstituert fagleder for EDS:� Helene Sundmoen Bjerkestrand � helene.bjerkestrand@

sykehuset-innlandet.no

Elverum og Hamar: � Eivind Stormo, telefon 414 70 624� eivind.stormo@sykehuset-innlandet.no

Gjøvik:� Jan Lorentzen, telefon 974 10 380� jan.lorentzen@sykehuset-innlandet.no

Kongsvinger:� Anne Marit Hagen, telefon 908 53 110� anne.marit.hagen@sykehuset-innlandet.no

Lillehammer (til 17. september):� Hilde Skøien, telefon 911 53 441� hilde.skoien@sykehuset-innlandet.no

Sanderud: � Anite Ovre Dobloug, telefon 911 28 889� anita.ovre.dobloug@

sykehuset-innlandet.no

Tynset: � Hilde Brandsnes, telefon 959 65 195� hilde.brandsnes@sykehuset-innlandet.no

Reinsvoll: � En stilling står for øyeblikket ubesatt.

7

Hva er PSP?

Har du ønsket deg enkel tilgang til fagprosedyrer du kanstole på? Ledergruppa i SI har vedtatt at sykepleie prose -dyrer i SI skal være felles og opprettet Prosjekt sykepleie -faglige prosedyrer. Prosjektet begynner høsten 2012 ogskal gå over to år. Målet er en felles, bruker vennlig sam-ling av sykepleiefaglige prosedyrer med høy kvalitet.Arbeidet skal forbedre teknologi, arbeidsflyt og kvalitets-sikring og på sikt gi forbedringer for alle fagprosedyrer iSI.

Hvorfor et prosjekt?

I dag har divisjonene flere tusen faglige prosedyrer som eruoversiktlige, ofte vanskelige å finne, og av varierendekvalitet. Mange er ikke oppdatert på flere år. PSP-prosjek -tet skal bistå divisjonene i å rydde i sakene, og sørge forat prosedyrene er tilgjengelige i Kunnskapsegget, på alledatamaskiner og i DIPS. I fremtiden kan prosedyrene ogsåvære tilgjengelige for kommunehelsetjenesten, og forpasienter og pårørende.

Ved å ha felles, oppdaterte sykepleiefaglige prosedyrerkan vi sammen:

� Sikre at pasientene får behandling og pleie som holderhøy kvalitet

� Legge bedre til rette for samhandling

� Gjøre det lettere for sykehusene å samarbeide

� Være åpne om vår praksis

Hva gjør dere for meg?

En liten prosjektgruppe skal bistå divisjonene i arbeidet.Gruppa har ansvar for å:

� Planlegge og organisere ryddeprosessen for fagprose -dyrene

� Utrede om SI skal kjøpe et nettbasert oppslagsverk for åstøtte ryddeprosessen

� Bistå divisjonene i å utvikle felles sykepleieprosedyrersom holder høy kvalitet

� Bistå ansatte i å oppdatere kunnskapsbaserte fag-prosedyrer etter at prosjektet er over

� Bidra til og hente inn fritt tilgjengelige kunnskapsbaser -te fagprosedyrer fra det nasjonale prosedyrenettverket –du finner de i høyremargen på helsebiblio teket.no.

� Utvikle og innføre ny elektronisk løsning for fagprose -dyrer i SI, sammen med Avd. e-helse og IKT, og andregode krefter.

� Etablere en nettside for ansatte i alle divisjoner med informasjon om prosjektet

Prosjekt sykepleiefaglige prosedyrer (PSP) Fra prosedyrekaos til orden i SI-sakene

Hvem kan jeg henvende meg til?

Konst. prosjektleder � Jette Elsborg Foss, telefon 41 42 57 42� jette.foss@sykehuset-innlandet.no

Prosjektmedarbeider � Birgit Hovde, telefon 93 64 22 75� birgit.hovde@sykehuset-innlandet.no

Prosjektmedarbeider � Tone Haugom, telefon 98 07 93 06 � tone.haugom@sykehuset-innlandet.no

Det ble mye oppmerksomhet da prosedyre-kaoset ble kjent

8

FUNN-prosjektet Praksis som tåler nettets lys

Hva er FUNN?

FUNN står for felles, kunnskapsbaserte fagprosedyrer påinternett. I FUNN-prosjektet lager engasjerte fagmiljøer idivisjonene kunnskapsbaserte, faglige prosedyrer som erfelles for alle divisjoner. Til forskjell fra PSP-prosjektet, somkun gjelder sykepleiefaget, omhandler FUNN fagprose -dyrer fra alle fagområder, også tverrfaglige. Gruppene fårstøtte fra prosjektleder i 40 prosent stilling i Avdeling forkunnskapsstøtte. En av bibliotekarene henter inn kunn-skapen som trengs.

Prosedyrene ansatte i SI lager i FUNN deler vi med helelandet, i et forpliktende nasjonalt nettverk som SI sammenmed OUS tok initiativ til. Andre foretak har sluttet seg til irekordtempo! I nettverket SI er med i får vi nå prosedyrerav høy kvalitet fra en rekke andre foretak. Rundt 35prose dyrer er utviklet innenfor nettverket og mange flerekommer! Når prosedyrene ligger på internett gir vi fast -leger, kommunehelsetjenesten, pasienter og pårørendeinnsyn.

SI-prosedyrene finner du her:http://demo.datakvalitet.no/egg/

Alle prosedyrene i nettverket finner du her:http://www.helsebiblioteket.no/microsite/Fagprosedyrer/Fagprosedyrer

Hva kan FUNN bidra med?

� Du får oppdaterte fagprosedyrer som beskriver god behandling og pleie i tråd med pålitelig kunnskap

� Likeverdige tjenester på tvers av divisjonene

� Økt pasientsikkerhet

� Enklere å dokumentere at du har gitt god behandling

Hva kan du få hjelp til?

� Innføring i hvordan du kan lage kunnskapsbaserteprosedyrer

� Bestilling og gjennomgang av litteratursøk

� Veiledning i kritisk granskning av forskning

� Veiledning underveis i arbeidsprosessen

� Hjelp til å lage pasientinformasjon som skal ledsageprosedyren

Ç SI og OUS tok initiativet til deling av fagprosedyrer nasjonalt og opprettet et

nettverk. Helsebiblioteket publiserer kvalitetssikrede prosedyrer utviklet innenfor

nettverket.

Hvem kan jeg henvende meg til?

Prosjektleder � Jette Elsborg Foss, telefon 41 42 57 42� jette.foss@sykehuset-innlandet.no

Prosjektbibliotekar alle satsninger � Hanne Elise Rustlie� hanne.rustlie@sykehuset-innlandet.no

9

Hva er behandlingslinjer?

Har du opplevd at pasientens reise gjennom helse -tjenesten ble lite effektiv? Behandlingslinjer er nettbaserteverktøy du kan bruke når du vil sørge for bedre pasientflytog samhandling. Linjene beskriver hva som er god praksis,og hva divisjonene forventer av de som er involvert ipasienten. Behandlingslinjer (BHL) er en stor satsning sominvolverer alle foretak i hele Helse Sør-Øst. Høgskoler,kommuner og fylkesmenn er involvert. SI-linjene finner duunder en egen knapp på sykehuset-innlandet.no. I HelseSør-Øst er SI kjent for å lage kunnskapsbaserte behand-lingslinjer og for at vi prioriterer å involvere kommunene.

Hvilke linjer fins?

SIs divisjoner har nå felles linjer for

� kols

� ADHD hos barn og unge

� strabisme (skjeling) hos barn og unge

� ECT

� akutt delirium hos eldre

� demens

� sped- og småbarn av foreldre med rusproblemer ellerpsykiske vansker, og gravide med rusproblemer ellerpsykiske vansker

� helse- og sosialtjenestelovens kapittel 9 (bruk av tvangoverfor psykisk utviklingshemmede).

Flere fagmiljøer utvikler nye behandlingslinjer.

Hvorfor behandlingslinjer?

� Tydeliggjør roller og oppgaver for alle involverte i helepasientforløpet

� Gjør det enklere å samhandle og være koordinerte påtvers av yrker og helsenivåer

� Kvalitetssikrer arbeidet

� Gir mer effektiv bruk av ressurser

� Forbedrer rutinene for henvisning

� Reduserer tiden fra henvisning til undersøkelse

� Gir færre strykninger fra operasjonsprogram

� Kan bidra til dedikerte operasjonsdager

� Utgangspunkt for å kartlegge, planlegge og heve kompetanse

Hva slags nytte kan jeg ha av behandlingslinjer?

� Være trygg på at jeg følger beste praksis som er bestemt for alle divisjoner

� Linjene gir rask tilgang til pålitelig og dokumentert informasjon

� Linjene inkluderer prosedyrer og behandlingsplaner slikat alt henger godt sammen

Hva kan jeg få hjelp til?

� Støtte i hele prosessen fra idé til ferdig linje

� Litteratursøk fra bibliotektjenesten

� Bistand til å utvikle prosedyrer og veiledende behand-lingsplaner inkludert i linja

� Hjelp til å få med brukerrepresentanter og kommuner

� Støtte til implementering og evaluering

Divisjonene deler i dag på 0,9 årsverk satt av til å bistågrupper som utvikler og oppdaterer behandlingslinjer. Takontakt med det relevante fagrådet dersom du ønsker åbidra til en behandlingslinje.

Behandlingslinjer Livslinjer fra hjem og tilbake til hjem

Hvem kan jeg henvende meg til?

Prosessleder� Grethe Hvithammer, telefon 958 50 099� grethe.hvithammer@

sykehuset-innlandet.no

Prosessveileder� Ingeborg Granlund Klundby,

telefon 995 24 679� ingeborg.klundby@

sykehuset-innlandet.no

Du kan laste ned behandlingslinjer som app på mobilen eller iPaden.

10

Fagressurser og retningslinjer Lete internasjonalt – bruke lokalt

Hva er Fagressursportalen?

I venstremargen på www.sykehuset-innlandet.no liggerFagressursportalen, som er Sykehuset Innlandets fagligenettside for helsepersonell i Hedmark og Oppland.

Hva får jeg?

På nettsiden får du råd og veiledning i å finne og brukeoppdatert kunnskap. Nettsidene viser hva SI gjør påfokusområdet kunnskapsbasert praksis, og hvordan dukan få hjelp.

Retningslinjer

Hva er en retningslinje?

Har du vært usikker på hva som er den beste behand-lingen for en pasient? Retningslinjer er systematisk ut-viklede anbefalinger. De skal støtte både helsepersonellog pasienter i behandling og pleie av den enkelte. Det erHelsedirektoratet som har ansvaret for nasjonale retnings-linjer.

Hvorfor bruke nasjonale retningslinjer?

Av og til varierer praksis på et område mye, andre gangerer det store mangler i tilbudet på tross av at vi har kunn-skap om bedre praksis. Pasienter som har sjeldne tilstan -der eller som ikke har vært prioritert kan få bedre hjelp,når vi tar i bruk gode anbefalinger. Helse Sør-Øst har bedtSI og andre foretak om å ta i bruk de nasjonale retnings-linjene.

Hvordan kan du og dine få hjelp til å bruke retningslinjene?

� Du kan be oss finne ut om det fins retningslinjer somsvarer på et faglig spørsmål

� Du kan få hjelp til å finne nasjonale, skandinaviske ellerengelskspråklige retningslinjer

� Fagressursportalen på SIs internettsider inneholder enenkel håndbok i implementering

Mini-HTA

Hva er mini-HTA?

Har du vært i tvil om en ny behandlingsform er verdtprisen, eller om den passer lokalt? Mini-HTA er en forkort-else for health technology assessment, en metode somskal gjøre det lettere å ta gode beslutninger når vi lurer påom en ny behandlingsmetode skal innføres. Verktøyetgjør det mulig systematisk å vurdere effekten, sikkerhetenog kostnadene – før divisjonene innfører tiltaket.

Mini-HTA innføres etter planen i Helse Sør-Øst høsten2012.

Hvem kan jeg henvende meg til?

Bibliotekar � Hanne Elise Rustlie� hanne.rustlie@sykehuset-innlandet.no

Hvem kan jeg henvende meg til?

� Tone Haugom, telefon 98 07 93 06� tone.haugom@sykehuset-innlandet.no

Meld aktuelle temaer for mini-HTA til:

� Tone Haugom, telefon 98 07 93 06� tone.haugom@sykehuset-innlandet.no

Retningslinjer og mini-HTA gjør det lettere å ta gode valg. (Foto:iStockphoto)

11

Hva er EviCare?

Har du noen gang ønsket deg kunnskapsstøtte direkte ipasientjournalen? EviCare er et forsknings- og innova-sjonsprosjekt som skal gi kunnskapsbaserte anbefalingersom hjelper deg som tar beslutninger, i pasientmøtet.

Forkortelsen står for «Evidence-based guidelines as deci -sion support at the point of care». SI ved administrerendedirektør eier programmet. Det skal gi nyttige, elek troniskeverktøy, fem doktorgrader og en bunke viten skapeligepublikasjoner. De praktiske verktøyene er viktigst!

I tillegg til SI deltar NTNU, DIPS og Nasjonalt kunnskaps-senter. Prosjektet får økonomisk støtte fra Norges forsk ningsråd og er et av landets største forsknings pro -gram mer innenfor klinisk beslutningsstøtte.

Hvorfor?

For å ta gode beslutninger sammen med pasienten, må vi ha pålitelig kunnskap. Men det er ikke nok at den erpålitelig, i tillegg må kunnskapen være der når vi trengerden, der hvor vi trenger den, og slik at den passer medenkeltpasienten. Det betyr at kunnskapen må finnes ipasientjournalen, og i en enklere fasong enn vitenskape -lige artikler eller retningslinjer.

Hva gjør dere for meg?

SI deltar i EviCare med doktorgradsstipendiat og veileder.De skal finne ut hvordan vi best mulig kan presenterekunnskapsbaserte, faglige anbefalinger, sammen med informasjon om den enkelte pasient, inne i pasientjour-nalen. Målet er å sette helsepersonell i stand til å ta kunn-skapsbaserte beslutninger i pasientmøtet. Våren 2013 skalprosjektet etter planen sørge for at den nye beslutnings-støtten er tilgjengelig i norske sykehus og kan testes ut.

Hva kan jeg få?

� Nye hjelpemidler for å hjelpe enkeltpasienter, når prosjektet er ferdig

� Ny kunnskap om beslutningsstøtte

� Mulighet til å delta i utprøving av dette og andre verktøy som SI utvikler

EviCare Pasientjournal med nogo attåt

Hvem kan jeg henvende meg til?

Gjøvik / alle divisjoner � Per Olav Vandvik� per.olav.vandvik@sykehuset-innlandet.no

PhD-stipendiat er Linn Brandt på Gjøvik.

Målet for EviCare-prosjektet er å bringe frisk kunnskap helt frem til pasientmøtet

(Foto: iStockphoto)

12

Hva er Kunnskapsegget?

Vil du slippe å lete på mange ulike nettsider etter kunn-skap? Kunnskapsegget er en søkemotor som samlermange kunnskapskilder på ett sted. På øverste nivå iEgget ligger fagprose dyrer og behandlingslinjer som erfelles for alle divi sjoner i SI. Foreløpig er det et beskjedentantall, men flere kommer. På neste nivå i Egget finner dukunnskapsbaserte oppslagsverk. På hylle tre og fire liggeroppsummeringer av forskning, vei ledere og retningslinjer.Nederst i Egget ligger vitenskapelige artikler som ikke erkvalitetsvurdert. Jo høyere opp i Egget – desto mer lett-lest, pålitelig og relevant!

Hvorfor et Egg?

Kunnskapen du trenger for å gjøre en god jobb ligger istadig større grad på nettet. På sykehusets intranett,Helsebiblioteket, eller på SIs nettsider. Ideen bak Egget erå samle alt, og sørge for at det mest relevante, pålite ligeog lettleste ligger øverst. Finner du ikke svar på øverstenivå, prøver du nivået under.

Egget er populært og har fått innovasjonsmidler fra HelseSør-Øst. Målet er å ta Egget i bruk i hele regionen. Utviklerne lager nå fjerde versjon av Kunnskapsegget.

Hva får jeg?

� Mulighet til å finne svar på spørsmål

� Du kan bruke Kunnskapsegget.no når du vil, hvor duvil, på hvilken måte du vil!

� Mulighet til å gi respons om hva vi bør forbedre

� Du kan tipse oss om andre kunnskapskilder du vil hamed i Egget

� Du kan melde deg som utprøver

Kunnskapsegget Når toppen teller

Hvem kan jeg henvende meg til?

Nettredaktør i SI, Kommunikasjonsavdelingen� Geir Kristian Lund� geir.kristian.lund@sykehuset-innlandet.no

Bibliotekar på Elverum� Endre Aas� endre.aas@sykehuset-innlandet.no

Kunnskapsegget bygger på den såkalte 6S-modellen (Haynes RB, 2009 – norsk

oversettelse Eiring Ø, 2009)

Nyeste versjon av Egget finner du på www.kunnskapsegget.no.

13

Kunnskapsbasert praksis starter med faglig tvil, fagligemangler og faglige spørsmål. Du kan melde tvil, manglerog spørsmål direkte til de ansatte som er nevnt i dennebrosjyren.

Kunnskapsbasert praksis er ulike former for kvalitetsarbeidsom alle benytter den samme grunnleggende modellen.Trekløveret har vært et mål for pasientarbeidet i divi sjon -ene siden 2005 og er godt kjent av mange:

Å jobbe kunnskapsbasert er å bruke kunnskap fra trelikeverdige kilder: Pasienten du har foran deg, din egenerfaring og internasjonal forskningskunnskap. Målet erbedre faglig praksis!

Å jobbe kunnskapsbasert er å velge de beste blantmillioner av forskningsartikler fra hele verden som sittkunnskapsgrunnlag. Det er å være lydhør overfor pasien -tens kunnskaper og preferanser, og ta gode beslutninger

sammen med pasienten. Og det er å benytte sine egne erfaringer, evne til å skape en god relasjon, og sinmenneskekunnskap.

De aller fleste er enige i at kunnskap fra de tre kildene erviktige, men hva betyr det konkret? I alle divisjoner viserildsjeler hva kunnskapsbasert praksis kan være. Flere avtilnærmingene de bruker er internasjonale, andre har vi iSI utviklet selv. Mange ansatte har lært seg å bruke“sirkelen”.

Sirkel-metoden kan være krevende, dersom hver enkeltskal finne og evaluere all kunnskapen selv. Ansatte i Avdeling for kunnskapsstøtte har derfor utviklet ulike«snarveier». Du slipper både å lete og kritisk vurdere nårdu benytter SIs

� Kunnskapsbaserte fagprosedyrer

� Kunnskapsbaserte, veiledende behandlingsplaner

� Kunnskapsbaserte behandlingslinjer

� Kunnskapsegget, som presenterer de «raskeste» kunnskapskildene øverst

� Raske litteratursøk fra bibliotektjenesten

Men å reflektere er fortsatt nødvendig! For å bruke snar -veiene på en god måte trengs grunnleggende kunnskaperom kunnskapsbasert praksis.

Internasjonalt fins det nyttige virkemidler som ingen i SIsdivisjoner har tatt i bruk enda. Et eksempel er beslut-ningsverktøy for pasienter. Slike verktøy hjelper helse-personell og pasienter til å ta gode valg sammen, vedsystematisk å sammenligne alle alternativer etter sammekriterier. De kriteriene som er viktigst for pasienten, tellermest. Hva blir resultatet? En praksis som ikke bare handlerom kunnskap, men i like stor grad pasientens preferanser.

Avdeling for kunnskapsstøtte kan gi tips til ansatte somønsker å prøve ut nye tilnærminger for å forbedre praksis.

Om kunnskapsbasert praksis i SIs divisjoner

Sirkel-modellen er viktig å kjenne til.

14

Spørsmål og svar

Er kunnskapsbasert praksis vanskelig?

Noe er lett, og noe er mer utfordrende. Nesten ingen av oss lærte ferdighetene i utdanningen, men den godenyheten er at alt kan læres. Har du et faglig spørsmål, tvileller en mangel du vil gripe fatt i, så kan vi hjelpe degmed fortsettelsen.

Verktøy for kunnskapsbasert praksis, hva er det?

De viktigste praktiske verktøyene for ansatte er kunn-skapsbaserte prosedyrer, behandlingsplaner og behand-lingslinjer. «Sirkelen» er en metode helsepersonell kanbenytte for å jobbe kunnskapsbasert. Du kan også be-nytte hjelpemidler for implementering. Et sentralt hjelpe-middel for ansatte i Avdeling for kunnskapsstøtte erAGREE-verktøyet, som er en internasjonal metode for ålage gode faglige anbefalinger. Vi benytter 6S-modellenfor å finne kortfattet, relevant og pålitelig kunnskap.GRADE hjelper oss å vurdere forskning og lage anbefal-inger.

Hva er sammenhengen mellom Avdeling for kunnskapsstøtte og Stab helse?

Avdeling for kunnskapsstøtte er en av fire avdelinger iStab helse, som ledes av fagdirektør. Vi ønsker et tettereog bedre samarbeid i staben og inviterer nå systematiskandre for å samordne. Fra tidligere har vi et godt ogproduktivt samarbeid med Avdeling for eHelse og IKT ogandre i stabene. Avdelingen har ikke hovedansvar for om-råder som samhandling og pasientsikkerhet i divisjonene,men bidrar også her.

Hvordan henger kunnskapsbasert praksis sammenmed andre tiltak som skal gi bedre kvalitet?

Nasjonal helse- og omsorgsplan oppsummerer virkemidlerfor en mer kunnskapsbasert praksis: «Utdanning, kompe -tanseutvikling, forskning, innovasjon, kunnskapsopp-summeringer, bruk av teknologi, kvalitetssystemer ogledelse er sentrale virkemidler for en kunnskapsbaserthelse- og omsorgstjeneste». Helse Sør-Øst har også klareforventninger: kunnskapsbasert praksis, samhandling,kvalitetsforbedringsarbeid, pasientsikkerhet, tilgang tilkunnskapskilder, måling av kliniske resultater og behand-lingslinjer må henge godt sammen, og ha samme mål:Reell forbedring av klinisk praksis.

Hva er forskjellen på kunnskapsbasert praksis ogforskning?

Både mål og midler er forskjellige. Mens kunnskapsbasertpraksis har bedre helsehjelp til pasientene som mål, harforskning som mål å finne ny kunnskap. Mens kunnskaps-basert praksis benytter ulike rammeverk for å finne ogbruke kunnskap, bruker forskning vitenskapelig metode.Kunnskapsbasert praksis er et eget fagfelt.

Er forskning særlig viktig i kunnskapsbasert praksis?

Tidligere mente noen at forskning skulle dominere i kunn-skapsbasert praksis. Modellen vi jobber etter i SIs divi sjon -er er ikke slik! Her er pasientens kunnskap likeverdig, ogdet er pasientens preferanser som bør være avgjørende ivalgsituasjoner.

Hvilken plass har faglig erfaring?

SI har kloke og varme fagfolk med erfaring og kompe -tanse vi har stor respekt for. Mange ansatte i Avdeling forkunnskapsstøtte har direkte pasientarbeid og kjennertravelheten i sengeposter og poliklinikker jevnlig på krop -pen. Vi vet at ingenting kan erstatte erfaring og vår rolleer å støtte opp under det gode arbeidet du gjør.

Hvilken plass har pasientene?

Pasientene er årsaken til at avdelingen eksisterer. Vi skalbidra til bedre faglig praksis gjennom å legge til rette forog støtte de ansatte i divisjonene. Avdelingen har godkontakt med Lærings- og mestringssenteret i SI, og medbrukerrepresentanter i ulike sammenhenger. Vi tok initia -tiv til og bidrar i prosjektet Helseinfo via folkebibliotek.Høsten 2012 vil vi gjøre divisjonenes satsning på kunn-skapsbasert praksis kjent i brukerorganisasjonene.

15

Månedens kunnskapsblomst Direktørenes honnør

Månedens kunnskapsblomst på Tynset. Lokalpressen sikrer seg et blinkskudd.

Månedens kunnskapsblomst i Divisjon hab/rehab. Tar kunnskap på alvor: Fra et vaktrom på Tynset.

Noen divisjoner markerer med egen kunnskapskake. Månedens kunnskapsblomst på Kongsvinger.

Hver måned deles Månedens kunnskapsblomst ut i en av SIs divisjoner. Blomsten går til ansatte som har utmerket seg innenfor kunnskapsbasert praksis. Prisen er innstiftet av adm. dir. Morten Lang-Ree. Det er divisjonsdirektørene som velger mellom gode kandidater og som deler ut prisen.

Pb. 104, 2381 BrumunddalTelefon 06200 • www.sykehuset-innlandet.no

Sykehuset Innlandet – vi er der når du trenger oss.

Sykehuset Innlandet HF har ansvar for å tilby

spesialist helsetjenester til befolkningen i Hedmark

og Oppland med ca. 390.000 innbyggere i 48

kommuner. Foretaket har også ansvar for Nes

kommune i Akershus og delvis for området Røros/

Holtålen i Sør-Trøndelag. SI har om lag 600.000

pasientkontakter pr år og er daglig i kontakt med

primærhelsetjenesten i de 48 kommunene i

Hedmark og Oppland.

Føtryk

k: Syk

ehus

et In

nlan

det. Trykk

: Wittus

en &

Jen

sen