AVDELING FOR KLINISK FARMAKOLOGI St. Olavs Hospital HF

Visjon «Avdelingen skal bidra til å bedre bruk av legemidler

redusere bruk av og øke kunnskap om rusmidler»

Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi

• Klinisk farmakologisk undervisning til allmennpraktikere og medarbeidere i samarbeid med RELIS-Midt-Norge

• Tillegg til informasjon fra industrien

• I tråd med avdelingens visjon

Utadrettet informasjonsvirksomhet

Startet i 2006

Dagens situasjon

• En rekke publikasjoner viser at feil bruk av legemidler og legemiddelbivirkninger kan tilbakeføres til så mye som 5-10% av alle sykehusinnleggelser på indremedisinske avdelinger i Norge og Sverige – forekomsten av legemiddelrelaterte innleggelser trolig enda høyere hos eldre

• 2012 brukte Norge over 19 milliarder kroner på legemidler

UTFORDRINGEN !

Fastlegene drukner i veiledere og retningslinjer ! Med tillatelse: Bjarne Alstad

Kliniske retningslinjer: Kommer ca. 100 sider

Vanedannende

Kliniske retningslinjer: ca. 6 stk 20-40 sider

Reumatologisk

Kliniske retningslinjer: 30 sider

Obestias

Kliniske retningslinjer på Helsebiblioteket

Psykiatri

Ekspertgrupper og «task forces» Pasient- organisasjoner Industri- sponsorer Kliniske retningslinjer: 16 stk 20-150 sider

Diabetes

Ekspertgrupper og «task forces» Pasient- organisasjoner Industri- sponsorer Kliniske retningslinjer: 124 sider

Hypertensjon

Ekspertgrupper og «task forces» Pasient- organisasjoner Industri- sponsorer Kliniske retningslinjer: «utallige»

Muskel- og skjelettsmerter

Ekspertgrupper og «task forces» Pasient- organisasjoner Industri- sponsorer Kliniske retningslinjer: ca. 20 stk 20-100 sider

Osteoporose KOLS Lungelidelser Ekspertgrupper og «task forces» Pasient- organisasjoner Industri- sponsorer Kliniske retningslinjer: 12 stk 20-190 sider

Hjerte- og kar

Ekspertgrupper og «task forces» Pasient- organisasjoner Industri- sponsorer Kliniske retningslinjer: 6 stk 18-400 sider

SÆRDELES UTFORDRENDE FOR FASTLEGENE Å VÆRE OPPDATERT PÅ ALT DETTE!

Med tillatelse fra Linn Getz

Hvordan vil vi endre på i dagens situasjon?

• Etablere et system for – å vedlikeholde og øke legemiddelkompetansen

til forskrivende leger og annet helsepersonell

– å arbeide for at nasjonale faglige retningslinjer og anbefalinger blir implementert i den enkelte leges daglige arbeid

• Det var Jerry Avorn ved Harvard-universitetet (http://www.narcad.org) som først

lanserte begrepet og metoden da han sammen med kollega Soumerai publiserte en kontrollert randomisert studie om metoden i New England Journal of Medicine (NEJM) i 1983. Hans grunnleggende ide var; fritt oversatt:

• ”Tenk om vi kunne ta i bruk legemiddelindustriens kommunikasjonsferdigheter og markedsføringsferdigheter til å bedre legers forskrivningspraksis ved å presentere dem for de nyeste og beste behandlingsregimer både produsentuavhengig, kunnskaps- og non-profitt-basert.”

AUSTRALIA

Independent Not-for-Profit Evidence Based

Our programs are funded by the Australian Government, Department of Health and our members

”Academic Detailing” = kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP)

• Man tar for seg et terapiområde og danner en fokusgruppe bestående av en eller flere anerkjente spesialister innen det aktuelle terapiområdet samt kliniske farmakologer, farmasøyter og representanter for fastlegene/klinikerne.

• Man diskuterer seg deretter fram til et ”destillat” av det som foreligger av kunnskapsbasert viten på området.

• Det produseres informasjonsmateriell basert på konsensus i fokusgruppen, som oftest en ca 4 A4 siders brosjyre (ikke ulikt det legemiddelindustrien lager).

• De som skal besøke legene med ”destillerte budskapet” drilles i hvordan det skal presenteres. Kvalitetssikrer at alle får samme budskap presentert.

• Man inngår avtaler med legene om en utdanningsvisitt av ca. 20 minutters varighet i legens kontortid.

• Man gjennomgår konsensus for behandlingsstrategi på det aktuelle terapiområdet med legen.

• Legen kan stille spørsmål som kan besvares der og da eller man kommer tilbake med dokumentasjon og svar.

Ref: Hege Salvesen Blix, FHI

KUPP – 2 – november, desember og januar 2015/16

NORM NORM-VET Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway 2014

0

2

4

6

8

10

12

14

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

5

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

High-level resistance / Salg av erytromycin

NORM 2014

Fra "Legemidler og bruken av dem" med tillatelse fra Gyldendal forlag.

ANTIBIOTIKA MOT AKUTT BRONKITT HOS PPASIENTER UTEN KOLS?

PENICILLIN TIL BARN

165 mg=11x5 mm 330 mg= 9x6,5 mm

Foreløpig rapport fra KUPP- kampanjen Riktigere bruk av antibiotika vinter 2015/2016

• Målgruppe på ca. 450 leger. Vi besøkte 455 fastleger. • Svarprosent på evalueringsskjema 73,9% (336 fastleger)

• 96 % mente det var satt av passe tid til oppdateringsvisitten (20 minutter) • 94 % mente de fikk svar på det de lurte på om emnet • 100 % mente temaet var relevant • 67 % svarte at oppdateringsvisitten til en viss grad eller i stor grad vil føre til

endring i deres forskrivning av antibiotika • 99 % mente at riktig valg av antibiotika kan være med på å redusere

antibiotikaresistens • 97 % vurderte kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter som en godt egnet

metode for faglig oppdatering • 98,5 % sa at de ville si ja til tilbud om kunnskapsbasert

oppdateringsvisitt innen et annet terapiområde.

Foreløpig rapport fra KUPP- kampanjen Riktigere bruk av antibiotika vinter 2015/2016

At hele 67 % av fastlegene sier at oppdateringsvisitten til en viss eller i stor grad vil påvirke deres antibiotikaforskrivning var overraskende høyt med tanke på at helsemyndighetene har hatt fokus på riktigere bruk av antibiotika med nasjonale retningslinjer siden 2008.

Ved disse tilstandene bør du være skeptisk om du får antibiotika • Infeksjoner i øvre luftveier vil i utgangspunktet gå over

av seg selv uten bruk av antibiotika.

• Halsbetennelse trenger normalt ikke antibiotika.

• Ørebetennelse – det er solid kunnskap om at vanlig ørebetennelse ikke trenger antibiotika. Barnet blir ikke fortere frisk og andre medikamenter kan gi smertelindring.

• Bihulebetennelse trenger ikke antibiotika, skyll med saltvann og bruk nesespray tidlig.

• Akutt bronkitt skyldes som oftest virus og antibiotika virker ikke

• En del urinveisinfeksjoner bør få en “vent og se”-resept. Som bare brukes ved langvarige plager.

Her kan antibiotika være rett valg • Alvorlige infeksjoner

• Bakteriell lungebetennelse

• Bakteriell hudinfeksjon

• Infeksjoner som påvirker hele kroppen, som bakteriell

infeksjon I blodet

Kilder: Jon-Arne Røttingen og Morten Lindbæk

https://www.youtube.com/watch?v=YDxQy-UTZEU