Assister For Sykdommer Og Skader

8/8/2019 Assister For Sykdommer Og Skader

1/46

SCIENTOLOGIGjr verden til et bedre sted

Scientologi er en anvendt religis filosofi, grunnlagt og utviklet av L. Ron

Hubbard, som tilbyr en eksakt rute der enhver kan gjenvinne sannheten ogenkelheten ved sitt ndelige jeg.

Scientologi bestr av spesifikke aksiomer som definerer de underliggende

rsakene og prinsippene i tilvrelsen, og et enormt omrde av observasjoner

innenfor humaniora. Den er en filosofisk helhet som bokstavelig talt gjelder for

alt liv.

Denne omfattende kunnskapsmengden resulterte i to anvendelser av emnet:

For det frste en teknologi mennesket kan bruke til ke sin ndelige bevissthet

og oppn friheten skt innen mange store filosofier. Og for det andre et stort

antall fundamentale prinsipper mennesker kan bruke til forbedre sine liv. P

dette andre anvendelsesomrdet tilbyr faktisk Scientologi intet mindre enn

praktiske metoder for forbedre ethvert aspekt ved vr tilvrelse midler til

skape nye mter leve p. Og fra dette kommer det materialet du skal til lese.

Dataene som blir presentert her, samlet fra L. Ron Hubbards skrifter, er bare

ett av verktyene som kan finnes i Scientologi-hndboken. Den er en omfattende

veiviser, og inneholder tallrike anvendelser av Scientologi, som kan brukes til

forbedre mange andre omrder av livet.

I dette heftet har redaktrene tilfyd en kort introduksjon, praktiske velser

og eksempler p vellykket anvendelse.

Mange nye fenomener om mennesket og livet er beskrevet i Scientologi.

Derfor kan du stte p uttrykk p disse sidene som er ukjente for deg. Disse erbeskrevet frste gang du stter p dem, og i ordlisten bakerst i heftet.

Scientologi er til for brukes. Den er en praktisk filosofi, noe man gjr. Ved

bruke disse dataene, kan du forandre tilstander.

Millioner av mennesker som nsker gjre noe med tilstandene de ser rundt

seg, har anvendt denne kunnskapen. De vet at livet kan forbedres. Og de vet at

Scientologi virker.

Det vil du ogs finne ut hvis du bruker det du leser p disse sidene til hjelpedeg selv og andre.

DENINTERNASJONALE SCIENTOLOGIKIRKEN

I din nrmeste Scientologikirke eller -misjon (disse kan du finne p

www.scientology.org) kan du ta kurs for ke din forstelse og f ytterligere

materialer for utvide kunnskapen din.


2/46

Av og til skader folk seg i dagliglivet. Menneskekroppen er utsattfor sykdom, skader og forskjellige uhell av tilfeldig eller tilsiktet art.

Gjennom tidene har religioner prvd lindre menneskenes fysiskelidelser. Metodene har variert fra bnn til hndspleggelse, og mye

overtro oppstod for forklare at disse metodene n og da vareffektive. Likevel har det vrt vanlig tro at nden kan ha en

helbredende virkning p kroppen, uansett hvilken metode som har

blitt brukt.

I dag behandler legevitenskapen kroppen nr det er noe galt med

den. Men den overser nesten totalt forholdet det ndelige vesenet har

til kroppen sin, og den virkningen frstnevnte har p sistnevnte.Faktum er at etter enhver ndvendig medisinsk behandling, har

individet selv en enorm kapasitet til pvirke kroppen og dens

velvre eller mangel p samme.

L. Ron Hubbard utviklet tallrike mter anvende sine oppdagelser

p for hndtere de mentale og ndelige aspektene av en personsfysiske vanskeligheter. Og etter som det oppstod flere og flere teknikker,

kom en ny samling av teknologi i bruk, kalt assister.

De mtene assister kan anvendes p, er nesten ubegrenset. Dehjelper alltid, og har ofte mirakulse resultater. I dag finnes det

dusinvis av assister for et bredt utvalg av tilstander, og flere av de

mest grunnleggende og vanligst brukte er tatt med i dette heftet. s

2


3/46


4/46

og hndteringen av menneskenden. I Scientologi kan det demonstreres atdette noe som er personen, personligheten, kan atskilles fra kroppen og sinnetetter nske, og uten forrsake kroppens dd eller mental forstyrrelse.

I tidligere tider har det vrt betraktelig uenighet angende menneskendeneller sjelen, og forskjellige forsk p kontrollere mennesket har vrteffektive p grunn av dets nesten fullstendige uvitenhet om sin egen identitet.

P samme mte som du vet at du er der du er i dette yeblikket, ville du vitedet om du, en nd, var atskilt fra sinnet ditt og kroppen din. Mennesket haddeikke oppdaget dette fr, fordi det hadde svrt liten realitet om sin atskillelsefra sinnet og kroppen, da det ikke hadde teknologiene i Scientologi. Derforoppfattet det seg selv som i det minste delvis et sinn og en kropp. Hele denkommunistiske kulten var basert p det faktum at man bare lever ett liv, at detikke finnes noe liv etter dette, og at individet ikke har noen religis betydning.Mennesket generelt har vrt nr denne tilstanden i det minste i det siste

rhundret. Denne tilstanden er p et svrt lavt niv, fordi den utelukker allselverkjennelse.

Thetanen (nden) blir i Scientologi beskrevet som ikke ha noen masse,ingen blgelengde, ingen energi og ingen tid eller lokalisering i rom, bortsettfra ved betraktning eller postulat. (Et postulat er for si det enkelt enavgjrelse om at noe vil skje.)

nden er alts ikke en ting. Den er skaperen av ting.

Ved ndelige midler, som imidlertid er like presise som matematikk, kanman i Scientologi bte p en stor mengde ugunstige tilstander i livet. Sykdomog funksjonsforstyrrelse kan inndeles i to generelle klasser. Frst dem somskyldes ndens direkte innvirkning p kommunikasjonsnettverkene i liveteller kroppen, og dernest dem som skyldes at rent fysiske rsaker forstyrrerstrukturen.

Uttrykketpsykosomatisk betyr at sinnet gjr kroppen syk, eller sykdommersom er skapt fysisk i kroppen gjennom forstyrrelser i sinnet. Psyko henviser

til sinnet, og somatisk henviser til kroppen.

4


5/46

.

THETAN(personen selv)

personens

KROPP

er en kropp, men faktisk et ndelig vesen, noe

som i Scientologi kalles en thetan

Det kan demonstreres at en person ikke

5


6/46

Ulykkelighet, manglende evne til heles og psykosomatiske sykdommer(som omfatter cirka 70 prosent av menneskets sykdommer) hndteres bestved henvende seg direkte til thetanen. Sykdom forrsaket av gjenkjenneligebakterier og skade ved ulykke, behandles best med fysiske midler. Disse

kommer helt klart inn under feltet medisin, og er ikke Scientologis arbeidsomrde,selv om ulykker, sykdommer og bakterieinfeksjoner i nesten alle tilfeller erforutbestemt av ndelig feilfunksjon og uro. Og tilstander ved ulykker blirdefinitivt forlenget av enhver ndelig feilfunksjon.

Derfor retter feltet medisin seg mot den umiddelbare skaden. Det kan vrekirurgiske saker som fdsel og akutt infeksjon, slike ting som blmerker ogskrubbsr fra ulykker, s vel som det gi medisiner og antibiotika for hindre

at pasienten omkommer i en krisesituasjon. Dette er medisinens rolle.Der det finnes en tendens til sykdom eller skade, eller der sykdom eller

skade blir forlenget, eller der ulykkelighet og bekymring forrsaker mentaleller fysisk opprrthet, har vi med Scientologi sitt omrde gjre. For sliketing heles best, eller forebygges best, eller btes best p, ved umiddelbart ogdirekte ty til thetanen og dens pvirkning p kroppen.

Det eneste virkelig terapeutiske middelet i dette universet er nden. I

Scientologi har dette blitt demonstrert med strre grundighet og eksisterermed strre sikkerhet enn de fysiske vitenskapene eller matematikken. Enscientolog kan hjelpe til med gjre en person frisk og lykkelig ganske enkeltved henvende seg til menneskenden.

6


7/46

HJELPEETINDIVIDTILHELBREDESEGSELV

Grundige og fullstendige assister br brukes for hndtere bde skader,operasjoner, barnefdsler, alvorlige sykdommer og perioder med kraftigeemosjonelle sjokk.

En assist forstyrrer p ingen mte medisinens rolle. Medisinsk underskelseog diagnose br oppskes der det er behov for det, og medisinsk behandlingbr tilveiebringes der den rutinemessig er vellykket. En assist kan til tiderdekke over en faktisk skade eller et brukket ben, s man br ikke ta noensjanser, srlig hvis tilstanden ikke lett forbedrer seg. Med andre ord, der mantror at noe kun er en lett forstuing, br man for vre p den sikre siden ftatt et rntgenbilde, srlig dersom skaden ikke umiddelbart forbedrer seg. Enassist er ikke en erstatning for medisinsk behandling, og forsker ikke helbrede skader som krever medisinsk hjelp, men er et supplement til dette.

Det er til og med tvilsomt om en fullstendig helbredelse kan oppns avmedisinsk behandling alene, og det er sikkert at en assist fremskynderbedringen kraftig. Kort sagt br man innse at fysisk helbredelse ikke tarhensyn til vesenet og ettervirkningene p personens ndelige eksistens.

Personens ndelige tilstandpredisponererham for skade og sykdom (gjrdet mer sannsynlig at de inntreffer). Vesenet selvfremskynderdem (fr demtil inntreffe) som en manifestasjon av sin nvrende ndelige tilstand. Og de

forlenges (varer lengre enn man normalt skulle forvente) av enhver unnlatelse

av fullt ut hndtere de ndelige faktorene som er forbundet med dem.Assister tar for seg rsakene tilpredisposisjon,fremskynding ogforlengelse.

Det er klart at livet ikke er srlig akseptabelt for en person som er blittskadet eller er syk, for en kvinne som nettopp har fdt et barn, eller for enperson som nettopp har gjennomlidt et kraftig emosjonelt sjokk. Og det finnesingen grunn til at en person skulle fortsette befinne seg i en slik skrpeligtilstand, srlig ikke i uker, mneder eller r, nr vedkommende kan blibemerkelsesverdig godt assistert til komme seg igjen i lpet av timer, dager

eller uker.

7


8/46

Det er faktisk en slags grusomhet gjennom forsmmelse insistere p aten person skal fortsette vre i en slik tilstand, nr man kan lre ogpraktisere og oppn lindring for en slik person.

Man behver ikke vre lege for ta med noen til en lege. Og man behverikke vre lege for observere at medisinsk behandling kanskje ikke hjelperpasienten. Og man behver ikke vre lege for hndtere ting som vesenetselv forrsaker ndelig.

Akkurat som det finnes to sider ved helbredelse den ndelige og denstrukturelle eller fysiske finnes det ogs to tilstander som kan oppnsndelig. Den frste av disse tilstandene kan klassifiseres som menneskeligakseptabel. Assister faller inn under denne overskriften. Den andre er

ndelig forbedret.Enhver prest (og dette har vrt sant s lenge det har eksistert et emne kalt

religion) er forpliktet til lindre sine medmenneskers pine. Det finnes mangemter en prest kan gjre dette p.

En assist beskjeftiger seg ikke med helbredelse. Den beskjeftiger segabsolutt ikke med behandling. Det den gjr, er hjelpe personen til helbredeseg selv eller bli helbredet gjennom et annet middel, ved fjerne hans grunner til fremskynde og forlenge tilstanden sin, og ved minske hans predisposisjon for

skade seg selv ytterligere eller fortsette vre i en uakseptabel tilstand.

Dette ligger helt utenfor feltet helbredelse slik legen forestiller seg det,og ut fra faktiske registreringer av resultater befinner det seg meget, megetlangt hinsides det som psykologien, psykiatrien og mentalbehandlingenslik den praktiseres p disse feltene, er i stand til.

Kort sagt befinner assisten seg strengt og utelukkende p ndens felt, oger religionens tradisjonelle domene, selv om den ikke er begrenset bare til

religionen.En person som anvender assist-teknologi, br innse makten han har og

sine potensielle ferdigheter nr han er trent. Han har dette gi nr han stillesoverfor lidelse: Han kan gjre livet utholdelig. Han kan ogs forkorte enrekonvalesensperiode, og til og med gjre at noen kan komme seg der detteellers kanskje ikke hadde vrt mulig.

Nr man str overfor noen som har skadet seg eller er blitt syk, er blittoperert eller har gjennomlidt et alvorlig emosjonelt sjokk, br en eller flere av

de flgende assistene brukes til hjelpe personen.

8


9/46

KONTAKT-

ASSISTDet finnes et grunnleggende prinsipp i Scientologi som bestr i anbringe

en skadet legemsdel eksakt p og i det stedet der den ble skadet. gjre dettekan ha en terapeutisk effekt, og blir kalt en kontaktassist. Dette er denvanligste assisten for ulykker og skader.

Teori

En av livets grunnleggende reaksjoner er unng steder hvor man har blittskadet. Dette er en overlevelsesfaktor, men den er ikke analytisk (basert prasjonell tenkning). Hvis man for eksempel lp p et bord og skadet seg, villeman vre tilbyelig til unng komme nr dette stedet igjen. Man vil troat man unngr bordet, men egentlig unngr man det nyaktige stedet hvor manble skadet. Selv om bordet ble fjernet, ville man fortsette unng stedet derman ble skadet. Dette er den egentlige rsaken til at man gjr en kontaktassist.

Nr det nyaktige stedet for ulykken eller skaden er tilgjengelig, br manalltid gjre en kontaktassist. Den kan flges av andre typer assister, menkontaktassisten br alltid gjres frst hvis den fysiske gjenstanden og stedeter tilgjengelig.

Fremgangsmte

1.Husk at frstehjelp og fysiske hndteringer ofte m gjres fr en

kontaktassist kan startes. Frstehjelp kommer alltid frst. Se over situasjonenfra et synspunkt av hvor mye frstehjelp det er behov for, og gi assisten nrdu har lst den situasjonen. En assist vil ikke lukke en pumpende pulsre,men en represse vil.

2.Ta med personen til det nyaktige stedet hvor ulykken skjedde. Hvisgjenstanden var varm, la den kjle ned frst. Hvis strmmen var p, sl denav fr du utfrer assisten.

3. Si til personen: Vi skal n gjre en kontaktassist.

9


10/46

4. F personen til innta den samme posisjonen som han var i fr ulykkenskjedde. Hvis han hadde et verkty i hnden eller brukte et, br han ggjennom de samme bevegelsene med det.

5. Be personen om g sakte gjennom ulykken akkurat slik den hendte.F ham til kopiere nyaktig hva som skjedde p det tidspunktet skadeninntraff, ved f ham til berre det nyaktige stedet med den skadedekroppsdelen. F ham til rolig berre den tingen som skadet ham. Hvis hanstakk fingeren sin p en torn i rosehagen, fr du ham til forsiktig berre densamme tornen med nyaktig den samme delen av den samme fingeren som blestukket. Hvis han klemte hnden i en dr, ville du f ham til g tilbake ogberre nyaktig det samme stedet p den samme dren med den skadde hndensin kopiere de samme bevegelsene som foregikk p ulykkestidspunktet. Det

er nesten ingen kommandoer involvert i dette. Jo mindre du sier, jo bedre vildet vre.

6.Gjenta dette om og om igjen til den nyaktige somatikken starterog grover. (I Scientologi bruker vi ordet somatikk til beskrive enhver kroppsligfornemmelse, sykdom, smerte eller ubehag. Soma betyr kropp p gresk.)

I tillegg til at somatikken forsvinner, vil personen ogs gjre enoppdagelse angende noe: skaden sin eller omstendigheter i forbindelse medhvordan han ble skadet eller omgivelsene. En slik oppdagelse blir kalt en kognisjon.

Du m f ham til berre det eksakte punktet for skape det eksaktefenomenet av at en somatikk forsvinner. Nr dette skjer og han fr enkognisjon, avslutter du assisten ved si slutt p assist til personen.

Ikke tving personen

En kontaktassist m noen ganger gjres p en gradient med en gradvistilnrming. La oss si at et barn slo haken sin p gressklipperen, og n vil detikke komme nrmere enn 30 meter fra gressklipperen. Du ville f det til gjre en kontaktassist med haken og kroppen p det stedet (30 meter fra densamme gressklipperen) mens du fikk det til g gjennom bevegelsene iulykken. Gradvis, gradient for gradient, minsker du avstanden som det ervillig til nrme seg den, og til slutt vil det g bort og gjre en kontaktassistp gressklipperen.

Du m aldri dra personen bort til stedet hvor ulykken eller skaden skjeddemed makt. Hvis du forsker tvinge personen, kan du overvelde ham, noe

som kan ha en skadelig virkning p ham.

10


11/46

Nr det skjer en ulykke ellerinntreffer en skade, br mangjre en kontaktassist.

En av livets grunnleggende reaksjoner er

unng steder der man har blitt skadet.

F personen til stille seg iden samme posisjonen hanvar i fr uhellet skjedde. Fham til rolig berre den

tingen som skadet ham.Hvis han hadde et verkty ihnden eller brukte et, brhan g gjennom de sammebevegelsene med det.

Gjenta dette igjen og igjentil den samme somatikkenstarter og s forsvinnerigjen (smerten er borte)ledsaget av en kognisjon.Du m f ham til berreeksakt det samme punktet

for frembringe detteeksakte fenomenet.

SAMMEN-STT SAMMEN-

STT

SMERTE

SMER

TE

11


12/46

Hvis personen blir skadet, kan han gjre en kontaktassist p seg selv. Han kopierer forsiktig nyaktigdet som hendte p ulykkestidspunktet, og er omhyggelig med fortsette til smerten forsvinner.

Kontaktassister kan gjres solo (alene), men man m vre sikker p atman holder p til somatikken forsvinner.

Alle typer skader kan og br bli behandlet med en kontaktassist. Den eralltid den beste typen skadeassist nr det nyaktige stedet er tilgjengelig, ogbr g foran alle andre assisthandlinger. Kontaktassister har ubegrensetanvendelse. De er noen ganger mirakulse og de hjelper alltid.

SAMMENSTT

SMERTE

12


13/46

BERRINGS-

ASSISTBerringsassisten er den mest brukte og antakelig den best kjente assisten.

Den ble frst utviklet tidlig i 1950-rene, og har vrt i bruk siden da.

Bruken av berringsassister er ikke begrenset til skader.De er ikke barefor den forsltte hnden eller det forbrente hndleddet. De kan brukes til dempe ryggsmerter, en konstant reverk, en infisert byll, enurolig mage.Faktisk er det ubegrenset hva denne enkle, men effektive prosessen kan

brukes p.

Teori

Hensikten med en berringsassist er gjenopprette kommunikasjon medskadede eller syke kroppsdeler. Den bringer personens oppmerksomhet til deskadede eller berrte stedene p kroppen. Dette gjres ved berre den sykeeller skadede personens kropp gjentatte ganger, og sette ham i kommunikasjonmed skaden. Hans kommunikasjon med den vil srge for forbedring. Teknikkenbaserer seg p prinsippet at mten helbrede eller reparere noe p er settenoen i kommunikasjon med det.

Hver eneste fysiske sykdom stammer fra at individet ikke kommuniserermed den tingen eller det omrdet som er sykt. En kronisk skade forlenges ifravr av fysisk kommunikasjon med det berrte omrdet, eller nr skadestedeti det fysiske universet ikke lokaliseres.

Nr oppmerksomhet er trukket bort fra skadede eller syke kroppsdeler,

blir ogs sirkulasjon, nerveimpulser og energi det. Dette begrenser nringentil omrdet og hindrer dreneringen av avfallsstoffer. Noen helbredere i fortidentilla hndspleggelse bemerkelsesverdige strmmer og kvaliteter. Antakeliger det virksomme elementet i dette ganske enkelt den kte bevisstheten omdet berrte omrdet og gjenopprettingen av faktoren fysisk kommunikasjon.Hvis du for eksempel gjr en berringsassist p noen som har et forstuethndledd, setter du ham igjen i kommunikasjon med det hndleddet sfullstendig som mulig. I tillegg til kontrollere og styre personensoppmerksomhet, hndterer en berringsassist ogs faktorene tid og sted. Hvis

en person er blitt skadet, vil hans oppmerksomhet unng den skadede eller

13


14/46

En berrings-assist hjelpertil med hndtere fak-

torene tid ogsted nr en

person harblitt skadet.Deler av hansoppmerksom-het sitter fast iyeblikket ogstedet dersammensttet

fant sted.

Assisten bringerpersonen tilbake

til ntid, og lardermedhelbredelsenskje.

STED

OPPMERKSOMHET

SAMMENSTT

TID

OPPMERKSOMHET

14


15/46

berrte kroppsdelen, men samtidig sitter han fast i den. Han unngr ogsstedet der skaden skjedde, og personen selv og den skadede kroppsdelen sitterfast i tidspunktet da skaden skjedde. En berringsassist tillater helbredelse skje ved i en viss grad f personen til ntid og det stedet der han befinner seg.

Fremgangsmte

0.Gi den ndvendige frstehjelpenfrdu starter assisten. Hvis personenfor eksempel har et bldende sr, br det bandasjeres frst.

1. F personen til sitte eller legge seg ned alt etter hva som er mestbekvemt for ham.

2. Fortell ham at du skal gjre en berringsassist, og forklarfremgangsmten kort.

Fortell personen kommandoen du skal bruke, og forsikre deg om at hanforstr den. Kommandoen som brukes er Fl min finger.

Fortell personen at han skal la deg f vite nr han har utfrt kommandoen.

3.Gi kommandoen Fl min finger, og berr s et punkt med moderat

trykk med fingeren.

Ikke berr og gi kommandoen etterp, det ville vre baklengs.

Berr med bare n finger. Hvis du bruker to fingre, vil personen bliforvirret med hensyn til hvilken han skal fle.

4.Anerkjenn personen ved si takk eller ok eller bra, osv.

5. Fortsett gi kommandoen og berre og anerkjenne nr personen har

indikert at han har utfrt kommandoen.

Nr du gjr en berringsassist p et spesielt skadet eller et spesielt berrtomrde, nrmer du deg omrdet p en gradient, og fjerner deg fra det p engradient.

Du nrmer deg et skadet eller berrt omrde, gr bort fra det, nrmer degdet, gr bort fra det, nrmer deg det mer, gr lenger bort fra det, nrmer deg tilet punkt hvor du faktisk berrer den skadede eller berrte kroppsdelen, og gr

lenger vekk. Du prver flge nervebanene i kroppen, som inkluderer ryggraden,

15


16/46

lemmene og de forskjellige relpunktene som albuene, hndleddene, anklene,baksiden av knrne og fingertuppene. Dette er punktene du gr etter. Disse eralle punkter hvor sjokkblger kan lse seg. Det du prver gjre, er f enkommunikasjonsblge til igjen flyte gjennom kroppen, fordi sjokket etterskaden stoppet den.

Uansett hvilken del av kroppen som blir behandlet, br berringeneinkludere ekstremitetene (hender og ftter) og ryggraden.

Berringen m vre likt fordelt p hyre og venstre side av kroppen. Nrdu har berrt personens hyre stort, berrer du deretter den venstre

storten; nr du har berrt et punkt noen f tommer fra personens ryggrad,berrer du deretter et punkt like langt fra ryggraden p motsatt side. Dette erviktig, fordi hjernens og kroppens kommunikasjonssystem ersammenknyttet. Det hender at smerte i venstre hnd kjres ut (forsvinner)nr du berrer hyre hnd, fordi den er lst fast i den hyre hnden.

I tillegg til hndtere hyre og venstre side av kroppen, m ogs forsidenog baksiden behandles. Med andre ord, hvis forsiden av kroppen er blitt vietoppmerksomhet, m ogs baksiden vies oppmerksomhet.

Det samme prinsippet gjelder i hndteringen av en spesiell kroppsdel. Duhndterer for eksempel en skade p forsiden av hyre legg. Berringsassistendin ville da ta med forsiden av hyre legg, forsiden av venstre legg, baksidenav hyre legg og baksiden av venstre legg, i tillegg til den sedvanlige hndteringenav ekstremitetene og ryggraden.

6. Fortsett assisten til personen fler seg bedre. Du vil legge merke tilforbedringen hos personen ut fra hva han sier eller hvordan han ser ut. Dette

kalles indikatorer.

Indikatorerer tilstander eller omstendigheter som oppstr under en assist,og som indikerer om den gr bra eller drlig. Nr en drlig tilstand, slik somen skadet hnd, forbedres, er det en god indikator. Hvis smerten i en hndavtok, ville det vre en god indikator.

16


17/46

En berringsassist fortsettes til personen som hjelpes har gode indikatorer,med det menes at han fler seg bedre, at smerten har minsket, han er mertilfreds med det osv. Han vil ogs ha ftt en kognisjon.

7.Nr dette skjer, sier du til personen: Slutt p assist.

Du m kanskje gi berringsassister dag etter dag for oppn resultater.Nr du utfrer en berringsassist frste gang, kan det hende at du bare oppnren liten forbedring. Nr du gir en ny assist neste dag, kan du forvente litt merfremgang. Dagen etter kan du oppleve at en somatikk forsvinner helt. Det kanta mange flere dager enn dette med en assist hver dag fr du oppnr et slikt

resultat; poenget er at du kan gjre et ubegrenset antall berringsassister forden samme tingen.

Anvendelsesomrder

Bruk p skader

Gjr aldri en berringsassist som frste handling p en skadet person hvis

du kan gjre en kontaktassist. Hvis det eksakte stedet hvor skaden inntraff ertilgjengelig, gjr en kontaktassist. Kontaktassisten kan s flges opp av enberringsassist eller en annen assisthandling.

Bruk p dyr

Berringsassister kan brukes med godt resultat p dyr. Nr du gjr enberringsassist p en syk eller skadet hund eller katt, br du bruke tykke

hansker, da de kan bite og klore.

Personer p stoff

En berringsassist kan utfres p en person som har ftt smertestillendeeller andre medikamenter. Dette er ikke optimalt, men i ndstilfeller er detnoen ganger ndvendig.

17


18/46

6

4

2

5

3

1

Kommunikasjon medkroppen avtar nr maner syk eller skadet. Enberringsassist hjelpertil gjenopprette

personens evne til

kommunisere fullt utmed en syk eller skadetkroppsdel.

Si til personen:Fl min finger,og berr et punktp kroppen hans.

Anerkjenn hamnr han gjr det.

Flg kroppensnervebaner. Berringenm vre likt fordelt pbegge sider av kroppen.

En berringsassist

m omfatteekstremitetene ogryggraden. Enkorrekt utfrtberringsassist kansette fart ithetanens evne til helbrede ellerreparere en tilstand ikroppen sin.

Kommunikasjons-blge blokkert

Venstre Hyre

Venstre

Venstre Hyre

Hyre

18


19/46

THETAN

Kropp

Kommuni -kasjonsblgen strmmer


20/46

Der hvor en person har blitt skadet, br mlet vre n ham og gi hamen berringsassist fr noen gir ham et smertestillende medikament. Hviskroppen er hardt skadet, kan det vre at personen fortsatt har sterke smerteretter assisten din, men du vil ha ftt noe av sjokket bort. P dette tidspunktetkan en lege gi smertestillende og ta seg av de fysiske skadene. Hvis personentrenger yeblikkelig behandling for uutholdelige smerter, br du selvflgeligikke hindre dette, men gi berringsassisten nr personen har det bedre.

Hodepine

Du skal ikke gjre en berringsassist p en person som har hodepine.Underskelser har vist at hodepine ofte skyldes mentale fenomener som enberringsassist ville vre den feilaktige behandlingen for.

Hodeskader

Hvis en person har ftt en virkelig skade i hodet, slik som bli stukket iyet eller sltt i hodet med et balltre, kan han f en berringsassist. Det samme

gjelder skader p tennene eller smertefull tannbehandling.

Berringsassisten er lett lre og kan gi betraktelige resultater. Den harden fordelen at den er lett lre andre. S bruk den godt for hjelpe demrundt deg, og lr dem hjelpe andre igjen.

20


21/46

NERVEASSISTBlant de mange typene assister i Scientologi er det en som

kan rette opp ledd og ryggrad.Den kalles en nerveassist.Kiropraktiske ryggradsjusteringer er ofte vellykkede. Men

noen ganger sklir ryggraden ut av stilling igjen, og mjusteres gang p gang. Nerveassisten ble faktisk utviklet for hjelpe kiropraktikere, og mange av dem bruker den n.

I vr teori er det nerver som holder musklene spent, soms holder ryggraden ute av stilling.Det finnes tolv store nerver som lper nedover en persons

ryggrad og spres ut fra ryggraden over begge sider av skuldreneog ryggen. Disse tolv nervene forgrenes ut i mindre nervekanalerog nerveender. Nerver pvirker musklene og kan, hvis dekonstant er spent, dra ryggraden og andre deler avkroppsstrukturen ut av stilling.

Nerver leder sjokket fra smerteinntrykk. Et slikt sjokkbr lette, men gjr det sjelden helt. Nerver gir ordrer tilmuskler. Med et sammenstt starter en blge av energinedover nervekanalene. S reverserer energiblgen fra detynne endene av nervekanalene, og resultatet er at det hoperseg opp energi som stopper midtveis langs kanalen. Dette girdet vi kaller en stende blge. Den bare str der, og gringen steder.

Nerveassisten bestr av forsiktig frigjre den stende blgen i kroppens

nervekanaler, forbedre kommunikasjonen med kroppen og gi lindring tilpersonen.

Fremgangsmte1. F personen til ligge med ansiktet ned p en seng eller brisk. S, med

dine to pekefingre, stryk nedover nrt inntil og p hver side av ryggraden,ganske raskt, men ikke hardt. Denne handlingen gjentas to ganger.

2. Snu s den opprinnelige handlingen, idet du flger de samme banene

med dine to fingre tilbake opp langs ryggraden. Dette gjres tre ganger.

Stende blger av energi dannesnr sjokket fra et sammensttlser seg fast i en nervekanal.

Thetan

Stendeblge Kropp

Sammenstt

21


22/46

3.Med fingrene spredt i vifteform, stryk n nervebanene med beggehender samtidig. Stryk ut fra ryggraden og til kroppens sider, mens du flgernervebanene slik de er fremstilt p bildet verst p motstende side. S snartdu har dekket hele ryggen p denne mten (arbeid deg nedover fra verst til

nederst p ryggraden), gjentar du dette trinnet to ganger til.

4. Snu s retningen p strykningen s de gr tilbake mot ryggraden.

5. F personen til snu seg rundt s han ligger med ansiktet opp. Brukbegge hender og fortsett parallelt med nervebanene rundt til kroppens forside.

(Merk: Nr du flger nervebanene rundt p kroppens forside, stryk bares langt som spissene p pilene i det nederste bildet viser. De nervebanene

som hndteres, strekker seg ikke over brystet og magen, s disse omrdeneskal ikke strykes.)

6. Snu s retningen p disse samme nervebanene.

(Merk: Nr du flger nervebanene i trinn 6, start strykingen p depunktene som er markert med spissene p pilene i nederste bilde p motstendeside, og stryk i retning av ryggen.)

7. Stryk n ned langs armer og ben.

Personen legger seg igjen med ansiktet ned og ligger p magen, og dubegynner p nytt med trinn 1.

Denne fremgangsmten fortsettes til personen fr en kognisjon eller giruttrykk for lindring, og har svrt gode indikatorer. Han kan ogs oppleve aten knokkel faller p plass, ofte ledsaget av en dump kneppende lyd. P dettepunktet br nerveassisten avsluttes for denne gangen.

Nerveassisten br gjentas daglig inntil alle stende blger er frigjort.

22


23/46

Stryk langsnervebanene som

forgrener seg ut fraryggraden rundttil kroppens

forside.

Nr personenligger med ansiktetopp, stryk bare slangt som pileneviser.

23


24/46

1

4

6

2

3

5

1. Begynn en nerveassistmed stryke ned beggesider av ryggraden med tofingre.

2. Stryk s oppoverryggraden i motsatt retning.

3. Stryk utover fraryggraden med fingrenespredt i vifteform.

4. Snu igjen retningen,

og stryk tilbake motryggraden.

5. Med personen p ryggflger du nervebanenerundt til forsiden avkroppen, og snur sretningen igjen.

6. Stryk nedoverarmene og bena. Snu spersonen med ansiktetned, og start p nyttmed stryke nedoverlangs ryggraden.

24


25/46

ENERGI THETAN

THETANSTENDEBLGE

KROPP

KROPP

Ved frigjrestende blger kanen nerveassistgjenopprettekommunikasjonenmellom thetanen og

kroppen, avspennemuskler og rette utryggrad og ledd.

25


26/46

KROPPS-

KOMMUNIKASJONS-PROSESSEN

Kroppskommunikasjonsprosessen erstatter eller endrer p ingen mteberringsassister eller kontaktassister. Der en person har blitt skadet eller harspesifikke steder p kroppen hvor en assist behves, br berringsassisteneller kontaktassisten anvendes.

Denne prosessen kan bare gjres etterat det ndvendige medisinske tilsyneller andre ndvendige assister har blitt gjort. Den blir ikke gjort i stedet fordisse.

Hensikten med prosessen er gjre personen i stand til gjenetablerekommunikasjon med kroppen sin.

Fremgangsmte

1. Personen ligger p ryggen p en sofa, seng eller brisk. gjre denneassisten p en pkledt kropp, med skoene fjernet, gir tilfredsstillende resultater.Alle ting som strammer, slik som slips og stramme belter, br fjernes eller

lsnes. Det er ikke ndvendig fjerne noe ty, unntatt tunge og tykke klr.Der hvor det blir gitt mer enn n session med denne prosessen, kan

kroppsposisjonen med fordel varieres ved la personen ligge med ansiktetned annenhver gang.

2. Bruk kommandoen Fl mine hender. (Fl min hnd nr bare enhnd blir brukt.)

26

Kroppskommunikasjonsprosessen brukes nr en person har vrt ute av

kommunikasjon med kroppen sin over lang tid, slik som etter en sykdom eller

skade, eller nr personen har vrt sengeliggende i lengre tid.


27/46

3. Forklar hensikten med denne prosessen til personen, og fortell hamkort hva du skal gjre.

4. F personen til lukke ynene. Plasser s hendene dine p personensskuldre med et fast, men mildt grep, idet du bruker en fasthet som dere kanvre enige om, og gi kommandoen.

5.Nr personen svarer at han har gjort det, anerkjenn ham.

6. Plasser hendene dine i forskjellige posisjoner p kroppen, mens du girkommandoen og anerkjenner personen hver gang etter at han har svart. Berrbrystet, brystets forside, brystets sider, begge sider av magen ved midjen,deretter med n hnd rundt p magen i klokkeretningen. (Med urviserne fordi

Ved plassere hendene p forskjellige steder og f personen til fle dem, kan noensom er syk eller skadet, bli brakt i bedre kommunikasjon med kroppen.

THETAN

Kommunikasjongjenopprettet

KROPP

27


28/46

fordi dette er retningen strmmen i tykktarmen gr.) Fortsett med beggehender p nedre del av ryggen, n p hver side mens du lfter med et fasttrykk; en hnd plassert over hver hofte med litt fastere trykk over disseomrdene med ben, s nedover det ene benet til kneet med begge hender, og

nedover det andre benet til kneet med begge hender, s tilbake til det andrebenet og nedover leggen, ankelen, foten og trne, og nedover det andre benetfra knrne til trne.

Arbeid deretter oppover i en flyt i retning skuldrene, nedover beggearmene ut til fingrene, begge hendene bak nakken, n p hver side, sidene avansiktet, pannen og bakhodet, sidene av hodet, s utover mot kroppensekstremiteter.

Det er et uendelig antall steder plassere hendene, og man unngrselvflgelig kjnnsorganene og baken hos begge kjnn, og kvinnens bryster.Prosessen beveger seg oppover og nedover kroppen, og ut mot ekstremitetene.

7. Prosessen fortsettes til personen opplever en positiv endring og enkognisjon, og har svrt gode indikatorer. P dette punktet kan man avslutteassisten. Si til personen: Slutt p assist.

Assisten br ikke fortsettes forbi en kognisjon og svrt gode indikatorer.

28


29/46

LOKALISERINGS-

PROSESSING-ASSIST

En av de letteste assistene gjre er lokaliseringsprosessing. En lokaliseringgjres ved lede personens oppmerksomhet bort fra det smertefulle omrdetp kroppen hans, eller fra vanskelighetene hans og ut p omgivelsene.

La oss si at du nsket gi en assist til noen som hadde en veldigubestemmelig vanskelighet. Dette er det vanskeligste gi en assist mot.Personen har en smerte, men kan ikke si hvor. Han vet ikke hva som har hendtmed ham. Han bare kjenner seg drlig. Bruk lokaliseringsprosessing somsdan. Du vil finne at denne prosessen vil virke nr andre prosesser svikter.

Fremgangsmte

1. Fortell personen at du skal gjre en lokaliseringsassist, og forklar kort

fremgangsmten.2. Fortell ham kommandoen som skal brukes, og forsikre deg om at hanforstr den. Kommandoen er: Se p den/det _________ (gjenstand).

3. Pek p en gjenstand, og si til personen: Se p den/det ____________(gjenstand).

4. Anerkjenn personen nr han har gjort det.

5. Fortsett gi kommandoen mens du henleder personens oppmerksomhetp forskjellige gjenstander i omgivelsene. Pass p anerkjenne personen hver

gang han har utfrt kommandoen.Du sier for eksempel: Se p det treet. Takk. Se p den bygningen.

Godt. Se p den gaten. Fint. Se p den plenen. Veldig bra. Hvergang peker du p gjenstanden.

6. Fortsett med dette til personen har gode indikatorer og en kognisjon. Pdet tidspunktet kan du avslutte assisten. Si til personen: Slutt p assist.

En lokaliseringsassist er en svrt enkel assist gi. Den kan gjres pspesifikke skader eller nr en person er syk, eller hvis personen har en svrt

udefinerbar vanskelighet. gjre en lokaliseringsassist kan hjelpe ham betraktelig.

29


30/46

En assist kan brukes pen opprrthet. Kvinnensoppmerksomhet sitter

fast i en krangel hunnettopp har opplevd.

Lokaliserings-prosessing henlederpersonensoppmerksomhet p

ting i omgivelsene.

Si til personen:Se p den/det

________(gjenstand).Anerkjenn hennenr hun har gjortdet.

Fortsett henlede

personensoppmerksomhet pting i omgivelsene.

Oppmerksomhet

Oppmerksomh

et

Oppmerksom

het

Oppm

erksomh

et

30


31/46

Lokaliserings-prosessing kanfrigjreoppmerksomhet fraen opprrthet, noe

som vil gjre hennebedre i stand til lseproblemet.

31


32/46

HVORDANGJRE

ENPERSONEDRULokaliseringsprosessing kan brukes p en interessant mte for gjre enperson edru. Den kan gjre en beruset person edru i lpet av svrt fminutter. Siden samfunnet for tiden ikke har noen teknologi for hndtereden berusede som setter sin familie, sine venner og ofte seg selv i forlegenhet,har denne prosessen sosial verdi og kan vre en mte hjelpe og samarbeidemed politiet p.

Fremgangsmte

Bruk kommandoen:

Se p den/det ___________ (gjenstand i rommet).

En beruset person anses vanligvis som vanskelig konfrontere, og selvkan han sannelig ikke konfrontere. En ting han ikke kan konfrontere, er ettomt glass. Han fyller det alltid opp hvis det er tomt.

Gjenta kommandoen mens du hver gang peker ut en gjenstand i rommet,s ofte som det trengs for gjre personen edru. La deg ikke avspore til svarep den hyppige kommentaren: Hvilken gjenstand? Bare f kommandoenutfrt, anerkjenn og gi den neste kommandoen.

Kjr dette til personen ikke lenger er beruset.

Bli aldri sint p eller sl en beruset person, uansett hvor provoserende hanopptrer.

Denne prosessen har ikke til hensikt hndtere tilstanden alkoholisme.

Mer avanserte Scientologi-prosesser finnes og kan gjres for hndteretilstanden som gjr at personen er alkoholiker. Men man kan gjre mye godtfor personen og dem rundt ham ved bruke denne assisten til gjre hamedru igjen.

Vi er ikke spesielt engasjert i det hndtere fulle personer. Men vi hargjort det til vrt felt hjelpe vre medmennesker. I et samfunn hvor det enestealternativet er en natt i arresten og en bot, noe som verken politiet eller denberusede personen nsker, kan vi hjelpe begge og hndtere situasjonen i lpet

av minutter.

32


33/46

BEVISSTLS

PERSON-ASSISTEn person som er bevisstls, til og med en som har vrt i langvarig koma,kan hjelpes ved bruke en prosess kalten bevisstls person-assist. Med denneassisten kan du hjelpe til f personen i kommunikasjon med deg ogomgivelsene hans, og slik bringe ham fra bevisstlshet og tilbake til livet.Assisten er lett lre og gjre.

TeoriTeorien om hvorfor assister virker, omfatter tre faktorer. Den frste er

kontroll og styring av oppmerksomhet. Den andre er lokalisering. Den tredjeer tid. Den skadede eller syke personenforblirsyk eller skadet fordi det er noegalt med hver av disse faktorene. Hans oppmerksomhet er ikke under noenslags kontroll, tankemessig er han lokalisert et annet sted, og han er ikke intid. Han er i fortiden. Problemet for en som nsker hjelpe med en assist,

er hvordan kontrollere personens oppmerksomhet og f personen lokalisertherog i ntid. Ved f den bevisstlse personen til berre ting i nrheten,slik som en pute, gulvet og kroppen sin (uten forrsake smerter i en skadetkroppsdel), kan du bidra til f hans oppmerksomhet under kontroll, og fham til ntid. Prosessen er fjrlett, men kan n dypt ned.

Fremgangsmte

1.

Ta personens hnd varsomt i din hnd, og si til ham: Jeg skal hjelpedeg med bli bedre.

2.Gi kommandoen: Fl den/det ________ (gjenstand). Flytt personenshnd varsomt, trykk den mot en gjenstand, og gi ham et meget kort yeblikktil fle den. Bruk sengeteppet, puten, sengen osv. Du venter ikke p noenrespons, men du gir personen et yeblikk til kjenne gjenstanden. (Ikke fallfor troen p at bevisstlse mennesker er ute av stand til tenke elleroppfatte p noen mte. En thetan er sjelden bevisstls, uansett hva kroppen

gjr eller ikke gjr.)

33


34/46

3.Anerkjenn personen.

4.Gi den neste kommandoen, og flytt personens hnd s den berrer enannen gjenstand.

For eksempel:

Fl det sengeteppet.

(Personen som gir assisten plasserer den bevisstlse personens hnd p

sengeteppet.)(Pause)

Takk.

Fl den puten.

(Personen som gir assisten plasserer den bevisstlse personens hnd pputen.)

(Pause)

Takk.

Og s videre.

5. Fortsett gi kommandoer og flytte hnden hans til den neste gjenstandenog anerkjenne.

6.Nr personen har gjenvunnet bevisstheten, avslutter du med si: Sluttp assist.

Hvis du hndterer en person i koma, kan det hende at du ikke fr ham tilbevissthet i en assist-session. Det du ser etter som signal til slutte sessioneni et slikt tilfelle, er en forbedring i personens tilstand. Det er forskjelligeindikatorer som vil fortelle deg at du har ftt en forbedring. Personensndedrett kan ha blitt lettere, hudfargen hans kan ha blitt bedre, han kansimpelthen se bedre ut eller vre mer komfortabel enn da du startet sessionen.Se veldig oppmerksomt etter slike indikatorer. De viser at du har fremgang.Nr du har oppndd en forbedring p en person i koma, avslutt med si Detvar alt for i dag, og la personen f vite nr du vil komme til ham for neste

session.

34


35/46

HndsignalsystemEt signalsystemkan arrangeres med en bevisstls person for sprre ham

og f ja- og nei-svar. Signalsystemet er enkelt: Ta personens hndforsiktig i din slik at han kan klemme den. Si til ham: Du kan svare meg med klemme hnden min. Klem n gang for ja og to ganger for nei. Du kan sstille enkle sprsml for finne ut om det har vrt fremgang: Kan du hremeg? eller Vet du hvor du er? Personen vil vanligvis svare, om enn svakt,selv mens han er bevisstls. Hvis det ikke er noen respons eller en negativ

respons, fortsett med assist-sessionen.

f den bevisstlse personen til berre ting i nrheten som en pute, et laken ellerkroppen sin, kan hjelpe til med f hans oppmerksomhet under kontroll og f ham tilntid og tilbake til livet.

35


36/46

Dette systemet er spesielt nyttig nr man gir en assist til noen som er ikoma. La oss si at du legger merke til en endring hos en person under en assist,for eksempel at yelokkene hans skjelver eller pnes svidt. P det punktetkan signalsystemet brukes for sprre personen: Fler du deg noe bedre?eller Vet du hvor du er? Hvis du finner ut at han har kommet seg, avslutterdu sessionen, hvis ikke fortsetter du til det er en forbedring.

Et annet eksempel p bruk av dette systemet ville vre nr du starter enassist-session p noen i koma som du har gitt regelmessige assist-sessioner til.Ved starten av en slik session kan du opprette hndtrykksignalsystemet ogsprre personen: Har du det bedre i dag? eller Har du det bedre enn sist

jeg var her? Uansett hvilket svar du fr (unntatt om personen kommer tilbevissthet der og da), fortsetter du med bevisstls person-assisten inntil duoppnr en forbedring i den sessionen.

Kanskje m du sette inn kontroll i omgivelsene fr assisten kan startes.Hvis du for eksempel gjr assisten p et sykehus, vil du mtte forsikre deg omat det medisinske personalet ikke forstyrret deg mens du gav assisten.

Assisten er ferdig nr du fr personen tilbake til bevissthet. Dette kan skjeganske raskt, eller det kan noen ganger kreve mange sessioner fr du oppnren bedring. Din jobb er fortsette ta hver session til en forbedring forpersonen. Nr personen er ved bevissthet igjen, blir assisten avsluttet, men

dette er ikke slutten p din hndtering av ham. Det betyr at du kan n bevegedeg videre til en annen assisthandling og prosessing.

Denne enkle assisten kan gi livet tilbake til en bevisstls person. Nr detgjres korrekt, kan resultatet bli den strste magien man noensinne har sett!

36


37/46

ASSISTER

OGOMGIVELSENEEn assist brer med seg et visst ansvar. En person gr gjennom livet ogkaster sin skygge p mange mennesker. Det er ganske sannsynlig at du vilfinne deg selv i en situasjon hvor en fremmed vil ha nytte av en assist.

Din tilnrming under disse omstendighetene br vre likefrem og positiv.Vr profesjonell og bestemt. Du trenger ikke engang sprre om lov, du bare

gjr det. Hvis du har til hensikt hjelpe en person, s hjelp ham. Ikke st derog forklar for tilskuerne hva du skal gjre, eller vent p at noen skal gi degtillatelse. Hvis du er p et sted med mye oppstyr og oppfrer deg som om duhadde ledelsen, s vil du ha ledelsen. Dette er en del av kunnskapen omhvordan man gjr en assist. Hvis du gjr dette bra, vil assisten du gjr bety noe.

La oss for eksempel si at det har skjedd en alvorlig ulykke, og enfolkemengde presser p rundt stedet. Politiet forsker dytte folk tilbake. Vel,

dytt folkene tilbake, og by deg s over offeret og gi ham en assist. Hvis du ertilstrekkelig der, vil alle andre skjnne at du er den som er der. Slike ting sompanikk, bekymring, undring, opprrthet, kikke drmmende inn i det fjerne,undre seg over hva som er galt eller hva som br gjres, er ikke en del av dinvremte hvis du gir en assist. Kjlig, rolig og samlet br vre kjennetegnetfor din holdning. Innse at for ta kontroll i en hvilken som helst situasjon, erdet bare ndvendig vre mer til stede enn noen av de andre. Det er ingenmagi involvert. Bare vrder. De andre menneskene p stedet er det ikke. Og

hvis du er der tilstrekkelig, vil noen andre komme seg igjen og fortsette leve.F frst ting i omgivelsene i en ryddig tilstand der du skal gi en assist,

unntatt hvis du m gi yeblikkelig frstehjelp.

Frstehjelp gr alltid foran en assist. Du br se over situasjonen frasynspunktet av hvor mye frstehjelp det behves. Kanskje vil du finne noenmed en temperatur p 41 som trenger ligge og kjles ned fr det gjres enassist, og selv om antibiotika er svrt overvurdert, kan det hende at han har

bedre av en injeksjon av disse antibiotikaene enn av en assist p det tidspunktet.

37


38/46

Et godt eksempel ville vre en situasjon hvor noen vasker kopper ikjkkenet. Plutselig er det et fryktelig brak, og personen faller og treffergulvet, men mens hun faller griper hun en slaktekniv og skjrer seg i hnden.Noe av det frste du ville gjre, er legge en bandasje rundt hnden hennes

for stoppe bldningen. En annen del av frstehjelpen ville vre plukke opptallerkenene og sette dem tilbake i oppvaskbenken og feie bitene sammen.Dette er det frste trinnet mot gjenopprette kontroll.

S ville du gi henne en assist. flytte henne fra ulykkesstedet er ikke snskelig som gjre assisten p henne der. Kanskje er dette motsatt av hva dutror, men det er sant, og det er derfor du bringer litt orden i omgivelsene frst.For helbrede en hnd med et kutt i, fremskaffer du orden i et mye strre

omrde enn en hnd med et kutt i. Hvis du forstr at ditt ansvar alltid strekkerseg mye videre enn det umiddelbare omrdet med oppstyr, vil du lykkes istrre grad. Hvis du bringer orden til en strre del av omgivelsene, vil du ogsbringe det til den mindre delen av omgivelsene.

Hvis du vet at du skal inn i et ulykkesomrde og skal vre i nrheten aven hel del deleggelser og kaos, ville det vre veldig dumt om du ikke haddeopplring i frstehjelp. Husk at du kanskje ofte m finne en mte kontrollere,

hndtere og dirigere personellet som kommer i veien for deg fr du kan gi enassist. I omstendigheter som dette krever en assist at du om ndvendigkontrollerer hele omrdet og personellet i forbindelse med assisten.

Siden du kjenner og praktiserer Scientologis teknologi, har du all rett tilog ansvar for lindre lidelse nr du ser den. Religion er i ikke liten grad til for hndtere livets opprrtheter og kvaler. Dette innbefatter ndelige pkjenningerforrsaket av fysiske forhold.

Prester hadde lenge fr Kristusapostler som oppgave hjelpe sitt folk medderes ndelige kvaler. De har konsentrert seg om ndelig oppbyggelse ogforbedring. Men der hvor fysisk lidelse hindret dette, har de handlet. barekonsentrere seg om lindre fysiske plager er selvflgelig bekrefte at den fysiskekroppen er viktigere enn personens ndelige vesen, noe den selvflgelig ikke er.Men fysisk smerte kan distrahere en person s mye at han gir avkall p ethverthp om forbedring, og begynner lete etter en slutt p lidelsen sin. Legensspesialomrde er kurere fysiske sykdommer eller ikke-optimale fysiske

tilstander. I noen tilfeller kan han gjre det. Det invaliderer ikke hans omrde

38


39/46

Omrdet rundt enskadet person erofte kaotisk og

uryddig.

bringe orden idet kan redusere

forvirringen oggjenopprettekontroll.

En assist vil gi etbedre resultat nrman frst vier littoppmerksomhet til

omgivelsene.

39


40/46

omrde assistere pasienten til et strre potensial for helbredelse. Og sykdommer

som bare er av ndelig natur, er ikke medisinske.

Psyk-iateren og psyk-ologen hentet p den annen side sine navn frareligionen, sidenpsyke betyr sjel. Iflge statistikkene lykkes de drligere ennen prest med lindre mental smerte. Men de forsker gjre det p modernevis ved anvende medikamenter eller hypnose, eller med fysiske midler. Dedelegger mer enn de hjelper.

De med ndelig kunnskap har et ansvar overfor dem rundt seg for lindre

lidelser. Det er mange mter gjre dette p uten medikamenter, hypnose,sjokk, kirurgi eller vold.

Den primre mten lindre lidelsen p er assistene.

Da det finnes kunnskap om hvordan man bruker dem, og da ferdighetener lett tilegne seg, br vi ikke overse dem som vil dra nytte av dem.

Hvis du virkelig nsker hjelpe dine medmennesker, er denne eksakte

ferdigheten og disse resultatene vel verdt ha.s

40


41/46

PRAKTISKEVELSERHer er velser du kan gjre for trene deg i gi assister. Ved gjre disse velsene vil du blidyktig til hjelpe andre med assister.

1 Finn noen som har vrt utsatt for en skade. G med ham til detnyaktige stedet hvor skaden oppstod, og gi en kontaktassist til personeninntil akkurat den samme somatikken starter og s forsvinner igjen, og

personen har en kognisjon.

2Finn noen som trenger en berringsassist, og gi ham en til han har

gode indikatorer og en kognisjon.

3 Finn noen som trenger en nerveassist, og gi ham en til han har enkognisjon eller uttrykker noe lettelse og har svrt gode indikatorer.

4 Finn noen som trenger en kroppskommunikasjonsprosess, og gi hamen til han opplever en god endring, har en kognisjon og svrt godeindikatorer.

5 Finn noen som har en skade eller bare har det drlig, og gi ham ellerhenne en lokaliseringsprosessing-assist, til personen har gode indikatorerog en kognisjon.

6 v deg p hjelpe mennesker med assister. Lever alle assistene du harlrt til venner, slektninger, kjente og til og med fremmede. Besk foreksempel et sykehus og gi assister til mennesker som er syke eller

skadede, eller er rekonvalesenter etter operasjoner. Gi hjelp til noen i etakuttmottak. Jo flere assister du leverer, jo dyktigere vil du bli, og jo

flere folk hjelper du.

41


42/46

PSYKOSOMATISKESYKDOMMER

Sytti prosent av allesykdommer er

diagnostisert som hamentale rsaker, noe

som indikerer denenorme virkningen

sinnet har p enpersons velvre.

Nvrende medisinskpraksis forsker

behandle disseutelukkende medfysiske metoder.

70 %

psykosomatiske

RESULTATERFRAANVENDELSE

Det er umulig beregne nyaktig hvormange mennesker som har blitt hjulpet av

L. Ron Hubbards assist-teknologi. Selvom det ikke er en erstatning for medi-sinsk behandling, kommer mange men-nesker seg raskere fra strre og mindreulykker, sykdommer, opprrthet, tap og et vidt spekter av tilstander som virker pderes velbefinnende. Det er ansltt at hvisassister ble brukt overalt, kunne kostna-dene i helsevesenet reduseres med entredjedel, noe som ville vre en enorm

reduksjon av det som er blitt en stadigmer overveldende byrde.

Det er rapportert mange tilfeller hvorkostnadene for en tur til legen ellersykehuset ble spart p grunn av en assist.Og leger har blitt forblffet over hvorraske forbedringer de har vrt vitne tiletter at assisten ble gitt til pasienter i derespleie.

Det tler gjentas her at assister ikke grinn p medisinens og legens domene.

Men resultatene fra assister beviser entydighvilken forbedring hver enkelt kan oppnmed hensyn til sitt eget velvre. Deflgende historiene er ikke pstanderfremsatt av Scientologikirken, menviderebringer erfaringene til enkeltmennes-ker. Ved lese dem kan man f enforstelse av akkurat hvor effektiveassister kan vre.

I Los Angeles led en mann av enbetennelse i albuen, som var s ille at hanikke kunne bevege den. Han klarte bare holde den som om den var i fatle. Brorenhans gav ham en berringsassist, og sadette om resultatene:

Etter bare noen f minutter ble jegforblffet over se hevelsen g ned og heledet skadede omrdet bli rdbete-rdt, somom et utslett bredte seg. Broren min begynte

le og sa: Det virker allerede, armen min fles varm, og det fles som om blodetstrmmer gjennom den igjen. Vi fortsatte,og etter assisten hadde han full bevegeligheti armen, og han danset nesten. Fire timersenere ringte han meg for si takk hankom p at han hadde glemt si det i allopphisselsen.

En dataprogrammerer som bodde i LosAngeles, led av et kronisk nyreproblem.

Tilstanden forverret seg til den blelivstruende og han ble lagt inn psykehus. I sju mneder gjennomgikk hanintensiv behandling, inkludert strreoperasjoner. Mannens tilstand ble kritisk iden grad at legene var overbevist om athan bare hadde noen f timer igjen leve,og han ble lagt i respirator. Hans konelrte hvordan man gir en assist, og gav

42


43/46

ham assister kontinuerlig gjennom dennekriseperioden. Mannen beskrev senere

sine erfaringer med disse ordene:

Jeg var svrt syk i mneder. Jeg varunder intensiv behandling i ukevis med etinfisert bldende magesr og nyresvikt.Hjertet mitt stanset tre ganger, og jeg ddetre ganger. Jeg var bevisstls i over en uke,og jeg nsket egentlig ikke leve. Legenevar i ferd med gi meg opp og stoppebehandlingen. Sykepleierne ventet ikke at jeg skulle leve, men min kone kom til

sykehuset hver dag for gi meg assister.

P grunn av disse assistene begynte jegsnart bli oppmerksom p mine omgivelser,og hadde bestemt meg for overleve.Assistene fikk livet til se lyst nok ut til fortsette leve. Jeg har n kommet meg, ogville ikke ha levd hvis det ikke var for denhjelpen mange mennesker gav meg gjennom bruke de fremgangsmtene som er utvikletav L. Ron Hubbard.

En mann fra San Francisco hadde enbemerkelsesverdig tilfriskning gjennombruk av assist-teknologi etter en alvorligskade. Selv i dag gir han uttrykk for dyprespekt med hensyn til forbedringen sin:

Jeg arbeidet som skorsteinsfeier, oghadde et uhell der jeg falt tre etasjer ned,landet p bena og brakk begge hlene. Jegdro til sykehuset, hvor de skrev ut

smertestillende og nsket beholde meg derover natten. I stedet dro jeg hjem, og minkone gav meg en berringsassist somhndterte smertene jeg hadde, og som lotmeg sove den natten uten smertestillende. Jeg fikk berringsassister daglig, og pslutten av den uken klarte jeg hinke rundtp trne med krykker. S fikk jeg en annentype assist som gjorde at noe fltes

annerledes, og da jeg reiste meg opp, fantjeg at jeg med letthet kunne st p bena uten

krykkene! Dette forblffet meg, fordi frdenne assisten var bare tanken p leggehele vekten p fttene utenkelig. Jeg klartetil og med g nedover gangen! Assisteneforkortet tiden det tok bli frisk, og i lpetav kort tid kunne jeg lpe igjen og var i god form. Hastigheten og grundigheten i minforbedring var et mirakel for meg, og jeg erveldig takknemlig overfor L. Ron Hubbard for at han utviklet denne teknologien og

gjorde den tilgjengelig for oss alle.

Livet til en srafrikansk kvinne blefullstendig forandret gjennom assister hunmottok fra en venn. Kvinnen var hjelpelsog hadde kroniske smerter fra kraftigartritt. Vennen hennes fant det vanskelig tro at en s enkel fremgangsmte pnetdren til fullstendig forbedring.

Jeg lyktes med bruke berrings-assist-teknologien p en kvinne fraSr-Afrika. Hun var i syttirene, og haddeen kraftig og smertefull artritt i hendene.Hun mtte bruke minst en time hver morgenbare for kle p seg, inkludert leggehendene i blt i varmt vann, og gjre andreting for redusere smerten og gjre fingrenei det minste litt bevegelige. Alt jeg gjorde iomtrent en uke, var gi henne enberringsassist to eller tre ganger om dagen.

Gradvis ble artritten hennes bedre, og etteren uke var det en enorm forbedring i dennetilstanden. Hun var i stand til gjre tingsom knytte skoene og knappe blusen, noehun ikke kunne gjre fr assistene startet.Hun varmyemuntrere og svrt lykkelig overfremgangen og de meget reduserte smertene.Med ytterligere assister kom hun segfullstendig fra artritten.

43


44/46

ORDLISTEanerkjenne: gi en anerkjennelse til (noen). Se ogsanerkjennelse i denne ordlisten.

anerkjennelse: noe som blir sagt eller gjort for informere enannen om at hans uttalelse eller handling er lagt merke til,forsttt og mottatt.

assist: en prosess som kan gjres for lindre et ubehag intid, og hjelpe personen til komme seg raskere etter enulykke, sykdom eller opprrthet.

auditering: det samme som prosessing. Se prosessing idenne ordlisten.

auditr: en person som er trent og kvalifisert til anvende Scientologi-prosessing p individer for at de skaloppn forbedring. Uttrykket kommer fra det latinskeaudire, lytte. Se ogsprosessing i denne ordlisten.

beingness: tilstanden av vren, eksistens. Beingness henvi-ser ogs til det anta eller velge en identitetskategori.Beingness kan bli antatt av en selv, eller gitt til en selv, ellerman kan oppn den. Eksempler p beingness ville vre enseget navn, ens yrke, ens fysiske srpreg, ens rolle i et spill hver og en av eller alle disse kunne kalles ens beingness.

Dianetikk: kommer fra de greske ordene dia, som betyrgjennom, og nous, som betyr sjel. Dianetikk er enmetodologi utviklet av L. Ron Hubbard, som kan hjelpetilmed lindre slike plager som unskede fornemmelserog emosjoner, irrasjonell frykt og psykosomatiskesykdommer. Den blir mest nyaktig beskrevet som hvordansjelen innvirker p kroppen gjennom sinnet.

duplisering: handlingen reprodusere noe nyaktig.

gradient: en gradvis tilnrming til noe, gjort trinn fortrinn, niv for niv, der hvert trinn eller niv i seg selv erlett overkomme slik at kompliserte og vanskeligeaktiviteter til slutt kan gjennomfres med relativ letthet.Betegnelsen gradient brukes ogs for hvert av trinnene somtas i en slik tilnrming.

indikator: en tilstand eller omstendighet som oppstrunder en prosess, som indikerer (peker ut eller viser) omprosessen gr godt eller drlig. For eksempel, hvispersonen som mottar prosessingen ser mer vken ellermunter ut, ville det vre gode indikatorer. Se ogsprosessi denne ordlisten.

kognisjon: en ny innsikt i livet. Det er en uttalelse avtypen: Har du sett p maken, jeg ...; noe en person

plutselig forstr eller fler.

konfrontere: st ansikt til ansikt med uten vike tilbakeeller unng. Evnen til konfrontere er faktisk evnen tilkomfortabelt vre der og oppfatte med sansene.

lokaliseringsprosessing: en type prosess som hjelper tilmed orientere en person, og setter ham i kommunika-sjon med omgivelsene sine.

Ny epoke Dianetikk: teknologien som inneholderL. Ron Hubbards siste forbedringer av Dianetikk-auditering, utviklet etter oppdagelser han gjorde i 1978.Ved bruke Ny Epoke Dianetikk-teknologi kan en person

oppn mlene til Dianetikk raskere enn det noen gangtidligere var mulig. Se ogsDianetikki denne ordlisten.

ntid: den tiden som er n, og som blir fortid like rasktsom den blir observert. Det er et uttrykk som brukeslselig om omgivelsene som eksisterer n.

postulat: en konklusjon, avgjrelse eller beslutning omnoe.

prosess: en eksakt handlingsrekkeflge eller serie medinstruksjoner, gjort for oppn et nsket resultat.

prosessing: en spesiell form for personlig rdgivning,

unik for Scientologi, som hjelper et individ til se p sinegen eksistens og forbedrer dets evne til konfronterehva det er og hvor det er. Prosessing er en presis, nyesystematisert aktivitet med nyaktige prosedyrer.

realitet: det som ser ut til vre. Realitet er grunnleg-gende sett enighet; graden av enighet som folk oppnr. Detsom vi er enige om at er virkelig, er virkelig.

Scientologi: en anvendt religis filosofi utviklet avL. Ron Hubbard. Det er studiet og hndteringen av ndeni forhold til seg selv, universer og annet liv. OrdetScientologi kommer fra det latinske ordet scio, som betyr vite, og det greske ordet logos, som betyr ordet eller den

ytre formen som den indre tanken uttrykkes og gjreskjent gjennom. Flgelig betyr Scientologi vite om vite.

session: tidsperioden da prosessing finner sted. Se ogsprosessing i denne ordlisten.

somatikk: et ord brukt i Scientologi for betegne enhverkroppslig fornemmelse, sykdom, smerte eller ethvertkroppslig ubehag. Soma betyr kropp p gresk.

theta: tanke eller liv. Uttrykket kommer fra den greskebokstaven theta ( ), som de gamle grekere brukte for representere tanke eller kanskje nd. Noe som er theta,kjennetegnes av fornuft, avklarethet, stabilitet, lykke,

munter emosjon, vedvarenhet og de andre faktorene sommennesket normalt anser som nskelige.

thetan: personen selv ikke kroppen hans eller navnethans, det fysiske universet, sinnet hans eller noe som helstannet; det som er bevisst om vre bevisst; identiteten somerindividet. Uttrykket thetan ble lagd for eliminere enhvermulig sammenblanding med eldre, ugyldige begreper. Detkommer fra den greske bokstaven theta, som grekernebrukte for representere tanke eller kanskje nd. Til detteer det tilfyd en n for lage et substantiv iflge denmoderne mten som brukes for lage ord i ingenirfagene.

44


45/46

45

OM

L. RON

HUBBARD

an ble fdt i Tilden, Nebraska den13. mars 1911, og hans vei medoppdagelser og hengivenhet overfor

sine medmennesker begynte i ung alder.Innen han var 19 r gammel, hadde hanreist mer enn 400.000 km, og undersktkulturene p Java, i Japan, India og pFilippinene.

Da han vendte tilbake til De forente stateri 1929, gjenopptok Ron sin formelle utdannelseog studerte matematikk, ingenirfag og detden gang nye feltet kjernefysikk som alt

sammen ga ham viktige verkty for videreforskning. For finansiere denne forskningen,innledet Ron en litterr karriere tidlig p1930-tallet, og ble snart en av de mest lesteforfatterne av populr skjnnlitteratur.Men han mistet aldri sitt primre ml avsyne, og fortsatte sin hovedforskninggjennom omfattende reisevirksomhet ogekspedisjoner.

Da annen verdenskrig begynte, gikk haninn i De forente staters marine somlytnant, og tjenestegjorde som leder forantiubtkorvetter. Han ble diagnostisertsom permanent ufr i 1945, etter ha blittdelvis blind og lam etter skader han pdroseg i kamp. Ved anvende sine teorier omsinnet, var han imidlertid i stand til ikkebare hjelpe sine medsoldater, men ogs til gjenvinne sin egen helse.

Etter ytterligere fem r med intensivforskning ble Rons oppdagelser presentert

for verden iDianetikk: Den moderne vitenskapom mental sunnhet. Som den frste populrehndboken om menneskesinnet somuttrykkelig var skrevet for mannen i gaten,innvarslet Dianetikk en ny tidsalder av hpfor menneskeheten og en ny livsfase forbokens forfatter. Han sluttet imidlertid ikke forske, og etter hvert som gjennombruddetter gjennombrudd omhyggelig blesystematisert p slutten av 1951, ble denanvendte religise filosofien Scientologifdt.

Fordi Scientologi forklarer hele livet, finnesdet ingen side ved menneskets eksistenssom L. Ron Hubbards pflgende arbeidikke rettet seg mot. Han skiftet p bo i USAog i England, og hans fortsatte forskningfrembrakte lsninger p slike sosiale ondersom synkende utdannelsesstandarder ogstoffmisbruk av epidemiske proporsjoner.

Alt i alt bestr L. Ron Hubbards arbeiderom Scientologi og Dianetikk av frtimillioner ord, i innspilte foredrag, bker ogskrifter. Til sammen utgjr disse arven etteren livstid som endte den 24. januar 1986.Men L. Ron Hubbards bortgang representertep ingen mte noen avslutning; for med etthundre millioner av hans bker i sirkulasjon,og millioner av mennesker som dagliganvender hans teknologi for forbedring,

kan man virkelig si at verden fremdelesikke har noen bedre venn.s

H


46/46

Bridge Publications, Inc.4751 Fountain Avenue, Los Angeles, California 90029, USA

ISBN 1-4031-2759-X

2001 L. Ron Hubbard Library. Alle rettigheter forbeholdt.Enhver uautorisert kopiering, oversettelse, mangfoldiggjring,

import eller distribusjon, helt eller delvis, p noen mte,inkludert elektronisk kopiering lagring eller overfring er et

Bridge Publications, Inc. er et registrert varemerkeog servicemerke i California og er eid

av Bridge Publications, Inc.

Trykt i USA

Assister For Sykdommer Og Skader

Documents

Transcript of Assister For Sykdommer Og Skader