Asbjørn Wahl

Asbjørn WahlDaglig leder

Kampen om skolen og barnehagen

10. november 2011 1Utdanningsforbundet Halden - kurs

Kampen om skolen

• Skolens innhold – ideologi og verdier

• Skolen som oppdrager – menneskesyn

• Skolen som produsent av arbeidskraft

• Skolen som redskap for næringslivets konkurranseevne (Lisboa-strategien)

• Skolen som arena for privatøkonomisk avkastning – utdanning som vare


Utdanning som marked

«Utdanning er en av de raskest voksende

av alle markeder. Privatskoler og voksenopplæring er forventet å oppnå tosifret vekst gjennom det neste tiår.»

(Glenn R. Jones, adm.dir. i Jones International og leder av Global Alliance for Transnational Education)


Storselskapene tar over

«Ansvaret for opplæring må overtas av det private næringsliv en gang for alle (…) utdanning må ses på som en faktor som skal støtte opp om økonomien.»

Peter Sutherland, styreleder i BP-Amoco og leder av ERTs arbeidsgruppe for eksterne relasjoner/WTO


Det offentliges rolle

«Offentlig sektors eneste rolle vil være å sikre adgang til utdanning for dem som aldri vil kunne bli et profitabelt marked, og som vil bli enda mer ekskludert fra samfunnet etter hvert som de andre fortsetter å gjøre framgang.»

(OECD-rapport)


Paradigmeskifte i skolen

• De grunnleggende verdiene endres

• Insitamentene endres (hva belønnes?)

• En markedslogikk sniker seg inn

• Lærerprofesjonen marginaliseres

• Fra fagpedagogisk til administrativ ledelse

• Byråkratisering og ledelsesorientering

• Testene spiller rollen som katalysator


Cambridge Primary Review

De nasjonale prøvene:

• Legger utålelig press på barn og lærere

• Innsnevrer og fordreier pensum

• Er stressende og undergraver barns selvfølelse

• Står i motstrid til skolens målsetting

• Går ut over barna til ressurssvake foreldre

• Uten validitet, demoraliserende og ødeleggende


«Setter alt det andre til side..»

«PISA kommer utenfra, overkjører vedtatte prosesser – og vi legger oss flate. Det mest alvorlige er at undersøkelsen oppfattes som en slags objektiv dom over norsk skole, selv om den allerede som utgangspunkt setter til side politisk vedtatte formål, retningslinjer og læreplaner. Den er ikke forankret i norsk skole, men kommer inn med andre mål og setter alt det andre til side. Det er dette som gjør norske skolefolk fortvilet.»

(Svein Sjøberg, intervju i Dagsavisen 03.03.09)


Det som telles, teller

«Ikke alt som betyr noe kan kvantifiseres. Det som testes kan når alt kommer til stykket være mindre viktig enn det som ikke testes. Slik som en students evne til å søke alternative forklaringer, å stille spørsmål, å oppsøke kunnskap på egen hånd og tenke annerledes.»

(Ravitch, Diane (2010). The Death and Life of the Great American School System – How testing and Choice Are Undermining Education. New York: Basic Books: 226)


Omdanning av lærerrollen

• Utgangspunkt: Det nyliberale mennesket

• Basert på mistillit og kontroll ovenfra

• Et instrumentelt forhold til utdanning

• Målstyring: Fra kvalitet til kvantitet

• Fra profesjon til samlebåndsarbeider

• Konkurranse som disiplineringsfaktor

• Tester og resultatlønn viktigste redskaper


Lærerens egeninteresser

«[Lærerne] har sterke, klart definerte interesser, som høyere lønn, et kort skoleår, fravær av konkurranse, og ingen å stå til ansvar for – ikke akkurat identisk med fellesskapets eller elevens interesser… Lærernes fagforeninger og skolens administratorer kan utnytte kunder som står uten valgfrihet til sine egne formål, som er å minimere arbeidsbyrden og maksimere lønn og andre goder.»

(Artikkel av Herbert J. Walberg, ledende nyliberal amerikansk forsker og skolepolitiker)


’Scientific management’

• Taylorismen på veg tilbake igjen

• Fokus på økt effektivitet og resultatmåling

• Økt ledelseskontroll over arbeidsprosessen

• Standardisering av arbeidsoppgavene

• Profesjonen stykkes opp i enkeltoppgaver

• Dekvalifisering av arbeidskrafta

• Sentralisering av makt, desentralisering av ansvar


Lønn som styringsredskap

«Instruksen fra ledelsen var at det skulle etableres skarpe lønnsskiller blant de ansatte. 25 prosent skulle ha tillegg. Resten skulle få null.»Rektor Geir Wiik (nå pensjonert) i Oslo-skolen fulgte ikke denne instruksen, men fordelte lønnstilleggene jevnt blant lærerne. Det førte til at han selv fikk null lønnstrinn i tillegg.

(M. Marsdal: Kunnskapsbløffen)


Kommersielle barnehager

• De nye private aktørene er av en annen karakter enn de tidligere private innslagene

• Formålet profitt, framfor alternativ/supplement

• Konkurrerer særlig på lavere personalkostnader

• Omfattende strategisk selskapsstrukturering

• Utviklingen har skutt fart de siste årene

• Det finnes lite statistikk og forskning på området


Hvem er «de private»?

• Multinasjonale selskaper som ISS og Adecco (ikke skole/barnehage, men helse/omsorg)

• Nordiske velferdskonsern eid av internasjonal finanskapital fra skatteparadis – Espira AS

• Norske holdingselskaper, eid av omsorgs-millionærer, som Trygge barnehager AS

• Privateide småkonsern som utnytter smutthull og gråsoner, som Askeladden barnehage AS

• Bemanningsbyråer/kontraktører, som videreformidler midlertidig arbeidskraft


Holbekk Barnehagetun ASBarnehageselskap

Emmek ASEiendomsselskap

MKE Holding ASMorselskap

Askeladdens SjarmtrollBarnehageselskap og arbeidsformidling

(enkeltmannsforetak)

Askeladden Barnehage ASBarnehageselskap

Mereo ASInkassoselskap

Bare en barnehage?

Kjøper arbeidskraft fra

Leier eiendom av....

Offentlig driftstilskudd Offentlig investeringstilskudd

100%

100%50%

100% 100%

Forvalter investeringstilskudd..

Foreldrebetaling


Eli Sævareid247 roller i næringslivet

Inntekt 3.4mill, formue 46mill

Vanadis ASSkattebetinget

investeringsselskap Eiendeler 12 mill (09)

Trygge barnehager AS

Bifrost og Draupne Skattebetingete

investeringsselskap Eiendeler 27 mill (09)

Sigurd Steen Aase36 roller i næringslivet

Inntekt 1.8mill, formue 52mill (09)Eystein Sævareid Aase (f 1984) 10 roller (styrer), formue 36mill

Vista holdingInvestering

1.3 mrd driftsinnt (09)1.2 mrd fast eiendom

Foreldrebetaling Offentlige investeringstilskudd Offentlige

driftstilskudd

Sekstipluss Boliger AS

Tb Grønne bygg AS

Foretaksutvikling AS

FUS ASKontortjenester

Draupne AS Trygge barnehager AS

Driftsinnt 430 mill (09)Anleggsmidler 82 mill (09)

X barnehage BAX barnehage AS X barnehage BAX barnehage AS

Lundgaardsløkka Bollerød FUS Hovsveien FUS Engesvea FUS

1810. november 2011 Utdanningsforbundet Halden - kurs

Espira Gruppen AS

Hå 1Klepp 1 Time 1Sandnes 4

Strand 2 Haugesund 3 Tysvær 1 Karmøy 7

Foreldrebetaling Offentlige investeringstilskudd Offentlige driftstilskudd

EspiraGruppen AS

Barnebygg ASEspira

Barnehager AS

Espira Eiendom AS

Espira Utemiljlø AS

49,38% Capman Buyout Viii Fund Alp.

16,68% Venadis AS

10,97% Capman Buyout Viii Fund B.K.B

7,03% Fotveien Invest AS

5,25% Maneq 2007 AB

CapMan - 65,60%(Channel Island)

Einar JansenFormue: 264 mill

Johnny Jansen Formue 64 mill


De største barnehagekjeder

• Fire store dominerer

• Trygge Barnehager AS – 125 barnehager

• Espira Gruppen AS – 64 barnehager

• Kanvas (ideell stiftelse) – 36 barnehager

• ACEA AS – 30 barnehager

• En rekke mellomstore og enkeltstående


Utvikling fra 2005 til 2009

• Andelen private barnehager drevet av idelle og foreldre redusert fra 50 til 37%

• Andelen foreldredrevne redusert fra 36 til 26%

• Andelen private barnehager drevet av aksjeselskaper har økt fra 12 til 20%

• Antallet barnehageplasser som drives av aksjeselskaper har økt fra 25 til 55 tusen


Hvorfor er dette et problem?

• Kampen mot privatisering dreier seg om hvordan velferdsstaten skal bygges opp

• Det er selvfølgelig ingen kritikk av dem som jobber i de privat(isert)e virksomhetene

• Det er heller ikke de private enkeltaktørene vi er ute etter, det er systemet som er viktig

• Kort sagt: Det dreier seg om makt og styring, om å hindre en todeling av velferdsstaten


«Privat mer effektivt» - Tja?!

«Våre analyser viser at størstedelen av forskjellen skyldes forskjeller i bemanningsgrad og lønnsnivå. Det viktigste man oppnår ved å privatisere sektoren, er altså å redusere den gjennomsnittlige bemanningsgraden og lønnsnivået i sektoren.»

(Telemarksforsking, TF-rapport 243/08.)


Ulike pensjonskostnader

«I kommunale barnehager utgjorde pensjonskostnadene i 2008 gjennomsnittlig 50.700 kroner per årsverk, mens opplysninger fra ikke-kommunale barnehager tyder på pensjonskostnader på 14.500 og fra private familiebarnehager 2.900 per årsverk.»

(Kunnskapsdepartementets analyse, 2008.)


Regjeringen måtte gi opp

• I fjor foreslo regjeringen å sette et tak for hvor mye utbytte man kunne ta ut fra barnehagene

• De private barnehagekonsernene mobiliserte og brukte store ressurser på å stanse det

• Private Barnehages Landsforbund førte en aggressiv kampanje overfor politikerne

• Resultat: Regjeringens forslag ble trukket


Regjeringens kapitulasjon

• Nylig kom regjeringens nye forslag til «bruk av offentlege tilskot i ikkje-kommunale barnehagar»

• Forslaget representerer regjeringens kapitulasjon overfor kommersialiseringen

• Legitimerer fortsatt uttak av profitt m.m.

• Godtar ikke «vesentlig lavere lønn» enn i de kommunale barnehagene, altså bare «lavere»

• For øvrig mest uforpliktende omtrentligheter


Regjeringa i Soria Moria I og II

«Regjeringa er imot konkurranseutsetting og privatisering innenfor viktige velferdsområder som helse, utdanning og omsorg.»


Fra barnehager til omsorg

• Barnehagemodellen inviterer til strategisk selskapsstrukturering og konsentrasjon

• Forslaget om utbyttebegrensning viste oss hvilken makt de nye aktørene har fått

• Myten om avhengigheten av de private

• Nå vil regjeringa åpne for fullt for de private også innen satsingen på eldreomsorgen

• Etter valget i 2013 – også for skolen ???


Privat forbruk øker mest

11. oktober 2011

29

Fagforbundet Møre og Romsdal

0

1

2

3

4

5

6

91/01 2003 2005 2007 2009 2011

Privat

Offentlig

Tre hovedutfordringer

• Forsvar lærerprofesjonen

• Forvalter av samfunnsmandatet

• Grunnlag for alliansebygging

• Kontroll over lønnsdannelsen

• Resultatlønn, knyttet til tester

• En trussel mot enhet og kollektiv handling

• Mot kommersialiseringen av tjenestene


Et nytt verdigrunnlag

• Mennesket er sosialt og solidarisk

• Menneskene er avhengige av hverandre

• Når folkelige bevegelser vinner makt, organiserer de samfunn solidarisk

• Styrk innbyggernes, brukernes og de ansattes demokratiske styring/kontroll


Delta i samfunnskampen

• Lærere, elever, skole og samfunn rammes av nyliberalisme og krise

• Et nytt verdigrunnlag i skolen forutsetter et nytt verdigrunnlag i samfunnet

• Slutt på de gode intensjoners periode – det dreier seg om samfunnsmakt

• Vi trenger en mer politisk fagbevegelse


Alliansepolitikk

• Lærernes samfunnsmandat en gullgruve

• Felles sak med andre velferdsarbeidere

• Foreldrene, særlig til dem som sliter mest

• Øvrige deler av fagbevegelsen

• Student- og elevorganisasjonene

• Fastholde enheten mellom de som jobber i den offentlige og i den private velferden


Postboks 7003 St. Olavsplass, 0130 Oslo

Tlf.: +47 91611312

Hjemmeside: www.velferdsstaten.no

Abonner på elektronisk nyhetsbrev:[email protected]

For velferdsstaten


Faglig strategi

Diskuter:

Skolen og barnehagene, lærerne og før-skolelærerne angripes på mange fronter: Kommersialisering, endring av skolens innhold, prestasjonslønn, ny lærerrolle.

Hvordan kan Utdanningsforbundet møte denne offensiven?

10. november 2011 Utdanningsforbundet Halden - kurs

Asbjørn Wahl

Documents

Transcript of Asbjørn Wahl