Arne Svingen: Verdens farligste gjeng

2

Verdens farligste gjeng_Korrig.indd 2 05.09.13 13:54

3


7

Arne Svingen

Illustrert av Ida Larmo


8


9


10

Fryktet av fiender helt til husene på andre siden av veien. Har et blikk som kan drepe, eller i hvert fall skade litt. Regner med å bli leie morder som voksen. Spiser middag klokka fem.

Født med sprettert i hånd

a. Er

fryktet av minst fem stykker som

er litt yngre. Skogens vokter.

Minner litt om Robin Hood,

bortsett fra klærne. Regner

med å bli kroppsbygger som

voksen. Eller snekker. Spiser

middag klokka fem.


11

Veldig god på å overraske motstanderen. Og seg selv. Spytter som en sjømann. Farlig med skjold. Ikke fullt så farlig med våpen. Regner med å bli diktator som voksen. Eller sykepleier. Spiser middag klokka fem.


12


13


14

Inntrengere skal kokes

Det finnes et helt spesielt rike. Omgitt av trær høye som Eiffeltårn. Med en borg som skal tåle de hardeste angrep. Ingen som holder livet sitt kjært oppsøker dette stedet.

Velkommen til Ondskapens skog.Det er nemlig her vi holder til. Verdens

farligste gjeng. Og alt dette er dypt hemme-lig. Hvis du sier det til noen, kommer vi hjem til deg og klipper av deg håret. Eller stapper nesa di full av rosiner. Det aller viktigste er at du ikke hører på folk som sier at det bare er en skog bak søppelkassene. Folk som ikke vet bedre, kaller det Kongleskogen.

Skambitte tullinger!


15

Ikke hør på sånne idioter!

Det hender noen spør om vi virkelig er ver-dens farligste gjeng. Klart vi er det! Jeg har i hvert fall ikke sett noen farligere gjeng i Ond-skapens skog. I denne skogen er våre ord lov. Folk som ikke følger våre lover, må ta konse-kvensene.

Vi skal være grusomme! Vi skal være hensynsløse!

Men klokka fem spiser vi middag.Hvem jeg er? Jeg er Bukspretten. Mamma

kaller meg Lukas, men det navnet egner seg dårlig når man skal slåss til blodet spruter og sprette buker.

Dessuten er jeg sjefen for bygging av Uhyg-gens borg. Et av verdens mest hemmelige steder. Det har kostet blod, svette og tårer å sette den opp. Egentlig mest svette, særlig på varme sommerdager. Men også litt blod og tårer, særlig da Dødser’n tråkket på en spiker.

Hvis vi skulle vært på tv, ville vi sikkert sagt noe sånt:


16

– Halla! På skolen heter jeg Frank. Men i

Ondskapens skog er jeg bare Killer, den mest fryktede krigeren som noen gang har kommet ut av Uhyggens borg.

– Hei, hei, hei. Jeg er Dødser’n, jeg. Fordi jeg er dødsfarlig! Fløtt deg! Pass deg! Ikke se sånn på meg!! Hei, jeg snakker til deg! Ja, deg, ja! Var det bra? Ble det litt mye? Kanskje litt roligere, eller?

– Ansiktet ditt blir helt rødt, det er bra!– Å nei, ser jeg flau ut? Jeg er ikke flau. Vil du

dø, eller? Skal jeg klippe håret ditt med en veldig sløv saks?

– Nå er du litt lilla.– Jeg må slå i hjel noe. Den steinen der bor-

te! Aaaargh!!

Vi har lovet hverandre at vi skal kjempe til siste gutt. Ingen skal få invadere riket vårt. Ikke engang Verdens dårligste gjeng. Selv om ryktene vil ha det til at de egentlig heter Grusomme gutters gjeng. De holder til i en trang, rusten Ford Truck uten motor og luft i


17

dekkene på en liten plen bak lekeplassen.– Snart kommer vi og tar dere, påstår de. – Vi

skal overta borgen og skogen deres. For alltid!De er ganske store i kjeften. Selv med så små

munner. Men det er liten vits i å ha en gjeng om man ikke skal kunne skryte litt. Vi har lovet at vi skal henge dem opp og flå dem over kokende vann. Vi mangler bare en stor gryte.

Forden lukter tiss og ramler nok snart sammen, så det er lett å forstå at de vil overta Uhyggens borg. Men den har vi bygget med titusen liter svette, og litt av blodet til Døds-er’n. Borgen gir vi aldri opp.

– Dette er en Killerdag, sier Killer.– Den er så dødsbra at dødsbra dager ikke er

helt dødsbra til sammenligning, sier Dødser’n.Sola skinner over tretoppene. Noe ligger i

lufta. Noe som bare den sjette sansen min merker. En slags uro. Som helt sikkert ikke har noe med de ekle fiskebollene jeg spiste i går å gjøre.

Gjengen vår er alltid på vakt. Når som helst kan det skje noe. Killer har de beste ørene. De står litt ut fra hodet hans.

– Hør, sier Killer lavt. – Hørte dere?


18

Vi står stive som sverd og lytter. Kan det være nå angrepet kommer? Så hører jeg det også. Noen har gått i snubletrådene. De som går på kryss og tvers i hele skogen og er festet til blikkbokser som lager mye lyd.

– Vi er under angrep! Til våpnene!Vi fordeler skjold, sverd og klubber. Der-

etter tar vi på hjelmer og knebeskyttere. Vi visste at denne dagen ville komme. Og nå er vi klare for det store angrepet! Ingen tar oss på senga!

– Er dere klare? hvisker Killer.– Klart jeg er klar, sier jeg. – I hvert fall litt

... klar.– Jeg er ikke redd, sier Dødser’n. – Jeg skal

kappe dem i småbiter. Ja, ikke i så veldig små, da. Det blir så mye jobb. Jeg skal kappe dem i mellomstore biter.

Til å være en gjeng, slåss vi sjelden. For å være helt ærlig, så har vi aldri slåss med noen i det hele tatt. Men ikke si det til noen.

Det viktigste er at vi ser ut som krigere. Og vi har øvd på kampbrølet.

Det er på tide å angripe. Jeg skal gå i døden


19

med mine beste venner. Det store, farlige øye-blikket har kommet.

Killer flekker tenner. Jeg holder så hardt rundt kjeppen at jeg får vondt i hånda. Døds-er’n teller ned.

Tre.To.En og en halv.En og en kvart.En og en tidel.

– Nå! sier Killer.Vi stormer ut av borgen. Måtte smerten

komme. Jeg skal kjempe så lenge det er krefter igjen i meg. Vi svikter ikke.

Brått stanser alle tre.Alle har glemt kampropet. I stedet skriker vi

et langt og forskrekket:

– UÆÆÆÆÆÆH!

– TIL ANGREP!


20


21


22

Verdens dårligste gjeng har blitt veldig få. Og er kledd i kjole.

– Få vekk trådene!Der står det et lite menneske surret inn i

snubletråder. En type menneske som jeg aldri har sett i Ondskapens skog før. Håret er langt og stemmen lys. Jeg blir ganske fort sikker på at dette er en utgave av mennesketypen jente.

Vi har stanset midt i stormangrepet og ser forvirret på hverandre.

– Skal vi ikke angripe, likevel? spør jeg lavt.– Hun roer seg kanskje når hun har hengt opp

ned en stund, sier jeg.Jeg har to eldre søstre, så jeg vet litt om

jenter.– Hvis vi hadde hatt en ostehøvel, kunne vi

flådd henne, sier Dødser’n usikkert. – Eller spist litt ost.

– Ok, vi tar henne med til Uhyggens borg, foreslår Killer.

– Herregud, for noen treiginger dere er, klager jenta da vi hjelper henne løs.


Arne Svingen: Verdens farligste gjeng

Documents

Transcript of Arne Svingen: Verdens farligste gjeng